1. møte i Referansegruppen

Transkript

1 1. møte i Referansegruppen Forvaltningsplanen for Barentshavet Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten Tromsø 11. juni 2007 RAPPORT

2 Forord Norsk Polarinstitutt er teknisk arrangør av møtene i Referansegruppen. Møtet 11. juni 2007 i Tromsø ble ledet av avdelingsdirektør Bjørn Fossli Johansen, sekretær for rapporten er rådgiver Stein Ø. Nilsen. Innledning Formålet med forvaltningsplanen er å legge til rette for verdiskapning gjennom bærekraftig bruk av ressurser og goder i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten og samtidig opprettholde økosystemenes struktur, virkemåte og produktivitet Regjeringen har etablert en referansegruppe for arbeidet med økosystembasert forvaltning av Barentshavet som skal bestå av berørte interessegrupper, herunder næringslivsinteresser, frivillige organisasjoner og samiske interesser. I tillegg er det nedsatt tre tverrfaglige arbeidsgrupper henholdsvis styrt av Havforskningsinstituttet, Kystverket og Norsk Polarinstitutt som hver skal legge fram årlig rapport fram til Figur 1: Struktur for organisering av videre arbeidet med forvaltningsplanen 2

3 Møtet ble innledet av seniorrådgiver Geir Klaveness, Miljøverndepartementet. Han vektla at møtet var en milepæl i arbeidet med forvaltningen av Barentshavet. Selv om planen allerede bygger på omfattende kunnskap, er det fremdeles store kunnskapshull. Referansegruppen vil være et bindeledd mellom organisasjonene og Styringsgruppen, og Klaveness håpet sterkt på mange konstruktive forslag og synspunkter til det videre arbeid med planen. Totalt 47 deltakere tok del i de innledende foredrag og i arbeidsgrupper. Det var utformet en del aktuelle problemstillinger som Faglig forum ønsket besvart av deltakerne. I tillegg var det åpent for deltakerne å ta opp mangler og forslag til temaer som manglet eller var lite fremhevet i forvaltningsplanen. Lederne i de tre arbeidsgruppene holdt innlegg om de nylig framlagte rapportene; Bjørn Fossli Johansen, Norsk Polarinstitutt, Faglig forum Knut Sunnanå, Havforskningsinstituttet, Overvåkingsgruppen Arve Dimmen, Kystverket, Forum for Risiko Etter innleggene ble det gjennomført gruppearbeid, hvor det i tillegg til en presisering av gruppenes arbeid ble diskutert spørsmål og synspunkter fra deltakerne. Teknisk arrangør og sekretariat ved Norsk Polarinstitutt. Oppsummering av gruppearbeidet Overvåkningsgruppen, ledet av Knut Sunnanå, Havforskningsinstituttet Geografi Særlig sårbare områder må identifiseres, viktig at geografisk god informasjon identifiseres. En mulighet for presentasjon kan være å lage kart med lag på lag. Formidlingsarbeidet Det er konkrete planer om å lage en felles nettportal, men det understrekes at skriftlige rapporter også vil være viktig. Det blir viktig å kunne vise til referanser og kilder. Det vil i tillegg til vitenskapelig presentasjonsform være nødvendig med populærvitenskaplige framstillinger. Forurensning Det må utvikles indikatorer, og presiseres hva forurensning egentlig er. Det er viktig at prosessen med forvaltningsplanen blir gjennomført demokratisk, dette kan gjøres gjennom studieringer eller folkemøter. 3

4 Risikogruppen, ledet av Arve Dimmen, Kystverket Definisjon av risiko, er det for snevert definert i dag? Akutt forurensning er det rein naturvitenskaplig kunnskap eller samfunnsmessig kunnskap? Hva er kostnytteeffekten av de tiltak vi setter inn? Hvem er ekspertene på risikoanalysene? Det er konsulenter. Det ble diskutert hva som regnes som akseptabel risiko. Det ble også diskutert miljørisikoaktiviteten, det kan være et problem at ny lov trer inn når oljen blir lastet om. Konflikt og terrorrisiko Skal dette tas med i forvaltningsplanen? Synspunktene var et dette var en sak for politimyndighetene, men konsekvensene av slike handlinger var en sak for forurensningsmyndighetene. Tilsyn Er det offentlige tilsyn redusert på grunn av internkontroller? Gruppen for kunnskapsbehov, ledet av Cecilie von Quillfeldt, Norsk Polarinstitutt Hvilke kunnskapsbehov er nyttig for forvaltningen? Geografisk avgrensning Virkeområdet for forvaltningsplanen 1nm fra grunnlinja ble diskutert. Sjøfugl som omfattes av planen hekker innenfor grunnlinja, men beiter eller overvintrer utenfor. Samme problemstilling gjelder en rekke fiskeslag som gyter langs kysten, men oppholder seg i Barentshavet store deler av året. Det samme gjelder kongekrabbe. Sårbare og verdifulle områder Disse bør få større oppmerksomhet, vi må ha et bedre datagrunnlag for våre avgjørelser. Behov for samfunnsmessige konsekvenser Dette punktet må forbedres og presiseres. Dette gjelder ikke bare olje, men også fiskeri, klima, næring, og turisme m.m. Introduserte arter Hva er truslene i fremtiden? Hvilke metoder er utviklet for å redusere skadene av disse. Det bør gjøres sterkere innsats på vurderingen av de samfunnsmessige konsekvenser av fiskeri, oljevirksomhet og annen aktivitet i Barentshavet, men naturvitenskap må være bakteppe for dette. Det ble til slutt foreslått at en fremtidig nettportal også kunne bestå av nettbaserte studieringer og/eller diskusjonsgrupper. 4

5 Synspunkter/spørsmål som ble presentert på møtet. Da vi mener alle synspunkter er relevante i prosessen lister vi opp fortløpende spørsmål og synspunkter som ble fremlagt i gruppene. Gruppen for kunnskapsbehov - Flerbestandsmodeller, er det vanskelig å få bedre modeller og blir det bedre modeller ved å putte mer penger inn i prosessen? Det blir brukt flerbruksmodeller i Australia som fungerer, de ser på arter og fysiske parametere. - Hvor langt er vi kommet i koordinering og samkjøring av data fra fiskenæringen? Fiskesedler inneholder mye informasjon, og i tillegg kan en innhente data om svamp, fiskevandringer m.m. - Hva med bredden på planen og utvidelsen? Hva er miljøforvaltningens behov? Angående samfunn (lokal/kyst) er det kun nevnt oljeutslipp i planen. I politisk sammenheng er alt sårbart så lenge det er kaldt i havet, i mange tilfeller tynt grunnlag for å definere et område sårbart eller verdifullt. Hvem skal følge opp overvåkning og ansvaret for forvaltningsplanen? - Vi trenger flere samfunnsøkonomiske analyser, det er reell frykt for forurensning og markedsføringen av rein mat. Det samme gjelder for turisme, vi markedsfører reint og fint og vi ønsker ikke å ødelegge for oss selv. - Er andre næringer som energi, turisme og bioprospektering planlagt tatt med i planen? - Vil det som Norge tar opp internasjonalt bli tatt alvorlig? - MAREANO vil bidra vesentlig og de har startet med de mest sårbare områdene. Nye og ødelagte korallrev blir kartlagt, men programmet mangler finansiering for full dekning av undersøkelsesområdet, mye ny data har kommet fram så langt. - Når har en nok kunnskap? Det er framkommet bekymring om finansieringen av virkemidlene i planen, er tidsrammen uansett 2010? 2010 er satt som frist, da det er mer forpliktende når en har en frist. - Kan vi kutte ut Lofoten/Vesterålsområdet fra planen? Dette kan ikke gjøres uten at området eventuelt innbefattes i en annen plan- - Samarbeides det med Russland om felles plan for Barentshavet? I dag er planen avgrenset til norsk sektor. Forskjellige forvaltningsregimer Norge/Russland vanskeliggjør felles plan, men det er allerede mye samarbeid på tvers. Det ble nevnt felles fiskerirapport og felles statusrapport Norge/Russland. Russland har nå satt av egne midler til dette arbeidet. 5

6 - Hvilke områder er mest belastet? Også sårbare områder kan være svært belastet. Vi trenger nøyere overvåkning på effekter av aktivitet i de sårbare områdene. Forskjellige tidsrammer for sårbarhet for fiskeri, oljevirksomhet, transport etc. - Marine kulturminner trenger betydelige midler til å få dekket kunnskapsbehov. Det lille vi vet om er informasjon fra sportsdykkere, litt fra fiskeri og oljevirksomhet. Konkrete funn fra Barentshavet er lik null. - Hvor realistisk er det at en tar innover seg kunnskap? Det ble anbefalt oljeboring sørvest av Røst selv om Lofoten-Vesterålen var svært sårbar. Dette er en av grunnene til at planen ble jobbet fram, nye vurderinger tas i 2010 når ny kunnskap er lagt på bordet. - Hva er rammene for arbeidet? Vil det være samme avgrensninger for f.eks. næringspolitikk, hvitfisk og laks Overvåkingsgruppen Det var lagt opp til diskusjon rundt to hovedtema: Den geografiske dimensjonen av overvåkingen Formidling av resultater fra overvåkingen Når det gjaldt formidling, var det fokus på følgende: - Det er viktig at allmennheten har tilgang til samme informasjon som forvaltningen - På samme måte som allmennheten vil motta informasjon, kan kystens befolkning også være en kilde til informasjon (for eksempel om bifangst av sjøfugl). - Det er ønskelig med både oppdatert informasjon og informasjonsarkiv (slik at man gå tilbake og se tidligere informasjon) - Det er ønskelig med samarbeid mellom en barentshavsportal og andre nettløsninger, for eksempel portalen knyttet til Vannrammedirektivet. - Det er viktig å ha styring på utviklingen av formidling fra barentshavsarbeidet. I motsatt fall kan en risikere at enkeltinitiativ utenfor sentral styring får sette dagsorden. - Det må tilrettelegges for ulik type formidling for ulike målgrupper. For eksempel bør ikke formidling til allmennheten gjøres på samme måte som mot forvaltningen/forskere. 6

7 Når det gjaldt selve overvåkingen, dreide drøftelsene seg i stor grad om forurensing. Følgende momenter kom frem: - Det kom spørsmål om det vil bli overvåking av miljøgifter i spekkhogger, som er det sjøpattedyret som har høyest konsentrasjon av miljøgifter. Prøver er tatt, men er enda ikke analysert. - Det er kostbart å analysere prøver for miljøgifter. Det finnes mye innsamlet materiale som ikke er analysert på grunn av manglende ressurser. - Det er viktig å ta vare på innsamlet materiale for å kunne utføre analyser senere, ikke minst fordi analysemetodene er i stadig utvikling. Det er under oppbygging ev prøvebank for dette formålet (Marbank) - Hva regnes som forurensning? Enkelte forbindelser kan ha komme opp i høye konsentrasjoner som resultat av både naturlige prosesser og tilførsel fra menneskelige aktiviteter. Et eksempel er kvikksølv. Det er viktig å ha slike forhold klart for seg når forurensning skal vurderes. - Enkelte land krever sertifisering av fisk hvor det går frem hvilke miljøgifter som finnes. Vil det komme rutiner for dette? - Det er viktig å få data på som kan si noe om kilden for forurensning, fordi dette kan være svært effektivt for å få til tiltak. Arbeidsgruppe Risiko Verdiskaping/samfunnsforhold Oppfatning av at prosessen har definert risiko på en meget snever måte. Man mangler spesielt samfunnsmessige og geopolitiske forhold. For ofte telling av sjøfugl? Mangler vurdering konsekvenser for samfunnsliv helt i prosessen som leder fram til forvaltningsplanen? Gjør det store fokuset på potensialet for verdiskaping i området at risikoen for konflikter av geopolitisk karakter dras til områder øker (problemet bør belyses)? Stor risiko for verdiskaping i Barentshavet hvis negative forhold blir fokusert (eks. sjømat, hendelser i Barentshavet kan slå ut store deler av norsk eksport). Risikoanalyser Risikoanalyser konsulentene er kunnskapsprodusenter i en miljørisikoanalyse. Burde disse sitte i forumet? Sluttproduktet er ikke målet, men også en synliggjøring av mekanismene, slik at man kan sette inn tiltak på forskjellige nivå for å redusere risiko Tradisjoner innenfor risikoanalyser: Fokus på det negative eller på både positive og negative ting med et mer nøytralt utgangspunkt 7

8 Kost/nytte ved risikoreduserende tiltak Akseptkriterier kost/nytte-vurderinger viktig, da det er en grense for hvor mye det kan koste å redusere risiko ut over et bestemt nivå Kost/nytte-vurderinger av risikoreduserende tiltak er viktig ift. ansvarliggjøring av de næringer som representerer mest risiko Skipsfart/beredskap For få virkemidler til å styre skipsfarten langs kysten, som reelt sett utgjør den største risikoen Problematisk at Petroleumsloven ikke gjelder i det oljen er ombord i skipet - maritime reguleringer tar over ( poenget med helhetlig forvaltning). Det bør være mer fokus på kommunikasjonen mellom etater og forvaltningsnivåer i en beredskapssituasjon. Forumet må fokusere på risiko på alle nivåer (fra strender til skip og oljeinstallasjoner). Annet relevant for risiko Blir risiko fra atominstallasjoner i NV-Russland tilstrekkelig belyst? Hvordan utøver det offentlige sin kontroll av oljeindustrien? Positivt at forumet jobber med dette på en helhetlig måte. Avslutning Referansegruppen skal avholde årlige møter fram til I forkant av hovedrevisjonen av forvaltningsplanen i 2010 er det behov for at delegatene kan få møte politisk ledelse for å diskutere det videre arbeidet med planen. Norsk Polarinstitutt som teknisk arrangør av møtet har mottatt en rekke positive kommentarer fra deltakerne, og at de ser fram til å jobbe videre med dette viktige arbeidet. Det er gitt anledning til deltakerne om kontinuerlig å komme med innspill, disse vil bli behandlet i Faglig forum. Det er gitt signaler fra flere av deltakerne at skriftlige innspill vil bli sendt sekretariatet for Referansegruppen. Vedlegg - Kommentarer fra Landsdelsutvalget for Nord-Norge og Nord-Trøndelag - Landsdelsutvalgets brev til Utenriksdepartementet av Referanser All relevant informasjon i arbeidet med forvaltningsplanen kan lastes ned fra: 8

9 Skriftlige innspill i etterkant av møtet VEDLEGG 1: Landsdelsutvalget (LU) Forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten Innspill etter møtet i referansegruppen, Tromsø 11. Juni Bakgrunn. Det vises til innkalling og agenda for møtet i Tromsø 11. Juni. Undertegnede representerte sekretariatet for Landsdelsutvalget og deltok i gruppen Faglig forum. Innspillene nedenfor er først og fremst knyttet til denne gruppen. Innspillene er utformet på bakgrunn av tidligere uttalelser fra LU (politisk behandlet) og ulike bidrag i utarbeidelsen av forvaltningsplanen som ble fremlagt i mars 2006, samt noen synspunkter for sekretariatets regning. Dette notatet er ikke politisk behandlet, men er et bidrag fra sekretariatet i arbeidet med en revisjon av planen i Etter vårt syn er nåværende forvaltningsplan først og fremst en plan for miljømessige rammebetingelser. En helhetlig plan må også inneholde vurderinger av konsekvenser av de valg som gjøres. Innvirkning på hele spekteret av eksisterende næringsliv (ulike bransjer, tilgang på kompetanse og arbeidskraft, behov for infrastruktur m.m.) og betydningen for utviklingen av lokalsamfunnene må være med dersom det skal bli en helhetlig vurdering av fordeler og ulemper. I den reviderte planen må det derfor tas inn strategier for næringsutvikling og verdiskaping som knyttes til de natruvitenskapelige vurderingene av økosystemene og potensialene for ressursutnyttelse. Planen bør også inneholde en modell for beslutningsmyndighet og nivå. Gjennomføringen av forvaltningsplanen er like viktig som selve planen. LU påpeker at forvaltningen må ha en betydelig sterkere regional og lokal forankring enn det som er tilfelle til nå. Forvaltningsplanen er sterkt preget av forbehold og begrensninger. En revidert plan må ha mye sterkere fokus på muligheter og de positive sidene ved å utnytte ressursene optimalt. Dette gjelder i særlig grad petroleumsvirksomheten. Det bør legges stor vekt på at leting og utbygging/produksjon forutsetter helt ulike rammebetingelser. Argumentet med at eventuelle funn nødvendigvis fører til en snarlig utbygging er ikke relevant. Det er stor enighet om at forutsigbarhet basert på kunnskap er det beste grunnlaget for fornuftige beslutninger. LU er helt enig i at det skal legges til grunn meget strenge miljøkrav, men disse må være basert på kunnskap og ikke bli et vikarierende argument for å begrense aktivitet og næringsutvikling. Det må etterstrebes like vilkår for næringsutvikling som for andre områder med tilsvarende forutsetninger (Barentshavet er ikke spesielt på alle områder). Merknader til prioriteringer av kunnskapsbehov pr LU er meget tilfreds med at forvaltningen av disse havområdene skal bygge på kunnskap. Innledningsvis vil vi påpeke at det er svært viktig at denne kunnskapen i størst mulig grad bidrar til å utvikle kompteansemiljøene i nord. Kompetanse- og forvaltningsmiljøer i nord 9

10 må tildeles et betydelig ansvar både i fremskaffelsen av kunnskap og i forvaltningen av ressursene i landsdelen. For feltene Nordland VI, Nordland VII, Troms II og Eggakanten (kanten av Tromsøflaket og nordover) er det besluttet at det ikke skal igangsettes petroleumsvirksomhet før forvaltningsplanen er revidert i Det var forutsatt at kunnskapsgrunnlaget for å utvikle disse områdene skulle økes gjennom konkrete forsknings/ kartleggingsprosjekter som skulle gjennomføres i perioden frem til revisjonen. LU har tidligere påpekt at disse undersøkelsene må gjennomføres på en slik måte at de kan inngå i en fremtidig konsekvensutredning så snart det eventuelt foreligger en beslutning om å gjennomføre dette for ett eller flere av de nevnte områdene. Programmene MAREANO og SEAPOP er svært viktige i denne sammenheng. LU har gitt innspill til Statsbudsjett for 2008 og bedt Miljøverndepartementet sørge for at disse programmene blir fullfinansiert slik at informasjonen dekker behovene for revisjonen av forvaltningsplanen. Vi tar gjerne imot innspill på en videre oppfølging av denne saken slik at programmene ikke forsinkes på grunn av manglende bevilgninger. LU støtter også at det legges stor vekt på økt kunnskap om sårbare og verdifulle områder. For å kunne definere slike områder er effektstudier svært viktig og må få høy prioritet. Det er ikke slik at alle deler av økosystemet er like sårbart selv om vi opererer i et kaldt klima langt mot nord. I noen tilfeller er de biologiske systemene tvert imot svært robuste og tilpasningsdyktige. Tema som bør inn i revisjonen av forvaltningsplanen. Som nevnt innledningsvis er kunnskapsbehovene i all hovedsak beskrevet innenfor naturvitenskapelige tema med særlig vekt på biologi og miljø. Dette er viktige områder, men blir for dominerende i en plan hvor også menneskene og samfunnet er viktige komponenter. LU vil understreke viktigheten av at det blir fokusert på tiltak/tilrettelegging for næringsutvikling generelt, satsing på økt kunnskap innenfor et bredt spekter av fagfelt knyttet til samfunnsutvikling, kontroll/overvåking og beredskap mot ulykker, samt urfolksspørsmål i arbeidet med revisjon av forvaltningsplanen. Samfunnsmessige konsekvenser må ikke begrenses bare til akutte forurensingssituasjoner. Nåværende plan beskriver en rekke betingelser for utviklingen av petroleumsvirksomheten, men disse er i hovedsak knyttet til miljø/forurensing og hensyn til fiskeriene. Planen må også inneholde krav/forventninger som bør stilles for å utvikle regionen og lokalsamfunnene. Krav til samfunnsmessige konsekvensanalyser og tilrettelegging for lokal næringsvikrksomhet må inngå som en sentral del av planen. Samfunnsfaglige institusjoner, primært i nord, må trekkes inn arbeidet med å definere kunnskapsbehov som er relevant for forvaltningsplanen. Regional utvikling må bli en sentral del av den reviderte planen. 10

11 Vi forutsetter at tema knyttet til overvåking og beredskap blir tilstrekkelig ivaretatt av disse gruppene. Forvaltningsplanens anvendelsesområde. Nåværende forvaltningsplan er kun knyttet til havområdene. En revidert plan må omhandle alle ressurser helt inn til strandlinjen. Det er betydelige ressurser i de nære kystområdene som er en del av det samlede økosystemet og som må behandles deretter. Det er nevnt mulige konfliktområder i forhold til EUs vanndirektiv (ferskvann), men dette må man avklare når dette i tilfelle oppstår. VEDLEGG 2: Brev fra Landsdelsutvalget for Nord-Norge og Nord-Trøndelag til Utenriksdepartementet Landsdelsutvalget for Nord-Norge og Nord-Trøndelag har i møte 31. mai 1. juni 2006 vedtatt følgende uttalelse til forvaltningsplanen: Forvaltningsplanen gir et godt grunnlag for en videre utvikling av petroleums-virksomheten i nord basert på strenge miljøkrav. LU ser det som svært positivt at Regjeringen har funnet grunnlag for å videreutvikle virksomheten i Barentshavet, inkludert feltene Snøhvit, Goliat og tildelingene i 19. konsesjonsrunde. For feltene Nordland VI, Nordland VII, Troms II og Eggakanten (kanten av Tromsøflaket og nordover) er det besluttet at det ikke skal igangsettes petroleumsvirksomhet før forvaltningsplanen er revidert i Kunnskapsgrunn-laget for å utvikle disse områdene skal økes gjennom konkrete forsknings/ kartleggingsprosjekter som igangsettes nå. Eggakanten skal prioriteres i dette kartleggingsarbeidet. Det er presisert at det ikke skal igangsettes konsekvensutredning om åpning av Nordland VII og Troms II, og det skal ikke igangsettes petroleumsvirksomhet i Nordland VI og Eggakanten, i denne stortingsperioden. LU vil påpeke at de undersøkelser som nå settes i gang må gjennomføres på en slik måte at de kan inngå i en fremtidig konsekvensutredning så snart det eventuelt foreligger en beslutning om å gjennomføre dette for ett eller flere av de nevnte områdene. LU er også meget tilfreds med at Regjeringen legger opp til en omfattende kunnskaps-utvikling for og i nord. Det må legges til rette for at ny kunnskap skal kunne utvikles innenfor kompetansemiljøer i nord som er på, eller har potensiale til å utvikle seg til, et konkurransedyktig, internasjonalt nivå. Kompetanse- og forvaltningsmiljøer i nord må tildeles et betydelig ansvar i forvaltningen av ressursene i og utenfor landsdelen. Flere temaer og politikkområder som næringspolitikk, sikkerhetspolitikk, urfolksspørsmål og folkerettslige spørsmål behandles ikke i planen. Heller ikke utvikling av ny kunnskap innenfor andre områder enn petroleum og miljø er omtalt. 11

12 LU vil understreke viktigheten av at det blir fokusert på tiltak/tilrettelegging for næringsutvikling generelt, satsing på økt kunnskap innenfor et bredt spekter av fagfelt knyttet til samfunnsutvikling, kontroll/overvåking og beredskap mot ulykker, samt urfolksspørsmål i det videre arbeidet med oppfølgingen av forvaltningsplanen. Det er naturlig at hovedfokuset er på utvikling av de norske områdene i nord, men det er svært viktig at Norge tar et hovedansvar med å samordne internasjonale interesser i området, særlig i forhold til Russland og EU. Samtidig er det viktig å tenke sirkumpolart, blant annet knyttet til teknologi i arktiske strøk, miljøsikkerhet og urfolk. Dersom dette arbeidet skal lykkes må kunnskapsmiljøer og det regionale nivå involveres i langt sterkere grad enn til nå. LU er vel kjent med Ekspertutvalgets" arbeid. Det bør i tillegg etableres egne arbeidsgrupper med flertall av representanter fra de nordligste fylkene for å gi innspill om de temaer som er nevnt ovenfor for særlig oppfølging. LU vil gjerne bidra aktivt i dette arbeidet. Utenriksministeren har definert de tre nordligste fylkene som kjerneområde i nordområdene sett fra norsk side. LU vil gjøre oppmerksom på at vårt virksomhetsområde også inkluderer Nord- Trøndelag og at det er naturlig at dette fylket regnes som en del av nord-områdene. Det er mange forhold som knytter de fire nordligste fylkene sammen, særlig de nære relasjoner mellom sørlige deler av Nordland og Nord-Trøndelag. Landsdelsutvalget foreslår at det settes i gang et arbeid med å utrede muligheten for et eget nordområdefond i nord, som ivaretar ansvar for videre verdiskaping, kompetansebygging og bosetting i nord. Uttalelsens 1., 4. og 9. avsnitt er vedtatt enstemmig. 2., 3., 5., 6., 7. og 8. avsnitt er vedtatt mot 3 stemmer avgitt for annet forslag. Siste avsnitt vedtatt mot 2 stemmer. Med vennlig hilsen Eirik Fiva Direktør Solveig Bernhoft Førstekonsulent 12