Andr. Bibel udie. SØK HERREN OG LEV! Lærdommer fra småprofetene

Transkript

1 Andr Bibel udie SØK HERREN OG LEV! Lærdommer fra småprofetene

2 Bibel udie or sabbatsskole 2. vartal, 2013 SØK HERREN OG LEV! Lærdommer fra småprofetene AV ZDRAVKO STEFANOVIC UTGITT AV SYVENDEDAGS ADVENTISTSAMFUNNETS SABBATSSKOLEAVDELING Norsk Bokforlag, Røyse

3 UTARBEIDELSE Utarbeidelsen av bibelstudiene ledes av en komité med medlemmer fra verdensfeltet. Komiteens medlemmer er rådgivende redaktører, og de studiene som utgis hvert kvartal, gjenspeiler komiteens synspunkter og representerer ikke bare eller nødvendigvis forfatterens hensikter. HENVISNINGER Der forfatternavn ikke er oppgitt, men bare tittelen på en bok eller en artikkel, er henvisningen til en av Ellen G. Whites skrifter. Der en norsk oversettelse foreligger, er henvisningen til denne, men i parentes står også henvisningen til den engelske originalen, med standard forkortelse for tittelen, for eksempel: AA står for Acts of the Apostles. BIBELOVERSETTELSER Det norske bibelselskaps oversettelse av 2011 er brukt der ikke annet er nevnt. NTR henviser til bibelselskapets revisjon av 2003 og senere. Der det har vært ønskelig med en annen oversettelse, har vi brukt Bibelen Den hellige skrift, utgitt av Norsk Bibel A/S (forkortet NB). Originalens tittel: Major Lessons from Minor Prophets Studieforfatter dette kvartal: Zdravko Stefanovic Redaktør: Clifford R. Goldstein (goldsteinc@gc.adventist.org) Oversettelse: Egil Fredheim (egilfredheim@gmail.com) Illustrasjoner: Lars Justinen Sats: Kari Kittilsland, Norsk Bokforlag Grafisk, Røyse 2013 Trykk: AS United Press, Riga, Latvia Copyright Norsk Bokforlag AS BIBELSTUDIER utgis kvartalsvis, og kan abonneres på ved å ta kontakt med Norsk Bokforlag. ordre@norskbokforlag.no

4 Åtte faste Anne-Siri Gustafsson Foto: ADAMS/Tor Tjeransen 1) Hva vil du at folk skal vite om deg? Dame i 40-årene, lærer, aktiv i menigheten som forstander og lærer i barne- og voksensabbatsskole. Fra en liten menighet i Nord-Norge som setter evangelisme i fokus. 2) Hvilket forhold har du til bibelstudiegrupper? De er veldig verdifulle både teologisk og mellommenneskelig. De knytter oss sammen på flere plan og er på sitt beste et sted hvor man sammen kan hente kraft til livet som kristen. Sabbatsskolen kan også foregå i en smågruppe. (Og ofte er det jo slik, de fleste menighetene våre er ikke store.) 3) På hvilken måte deltar du i studiegrupper: stiller du flest spørsmål eller gir du svar? Jeg har nok tendensen til å bidra mer med mine løsninger enn med mine spørsmål, med mindre jeg leder studiet, da. 4) Hvis vi ser bort fra Jesus, hvilken person i bibelhistorien er du mest betatt av? Daniel er en spesielt fin fyr. Han svikter aldri, selv ikke når han kjenner den ramme lukten av innestengte løver. Han er villig til å ofre alt for sin Gud. Det er liksom dette som først og fremst gjelder, Gud og han. Alt annet er sekundært. Daniel er en helt! Det er ingen tilfeldighet at vi synger: «Våg å stå som Daniel!» 5) Hva er etter din mening den viktigste boken i Bibelen? Det blir som å be meg velge mellom hjernen eller alle andre vitale organer. Men måtte jeg velge, ville jeg beholde 1. Mosebok og kanskje Matteus eller Johannes evangelium. De gir oss det viktigste om hvor vi kommer fra, hvor vi skal og hvordan vi kommer dit. 6) Identifiserer du deg med den bortkomne sønnen eller broren hans? Den bortkomne sønn, uten tvil. Historien har en lykkelig slutt for hans del. Ikke fordi han er så god, men fordi han er så elsket av en nådig far. 7) Hva er det beste du har opplevd i en bibelstudiegruppe? Det er noe med de stundene man kommer nær hverandre med Jesus i fokus, når man åpner livet sitt for hverandre. 8) Er det mulig å lese Bibelen uten å bli politisk engasjert? Det er umulig å lese Bibelen med et søkende hjerte og ikke finne retningslinjer for rett og galt. Bibelen løfter opp de små, de svake, det sanne og det gode. Hva er et politisk engasjement? Å stemme for eller mot EU basert på dine tanker om tolkningen av Nebukadnesars drøm? Å argumentere mot selvvalgt abort med rot i Bibelens menneskesyn? Å stå opp for religionsfrihet fordi Gud ga oss den frie viljen? Er vi kanskje til og med politisk engasjert når vi går i hjelpeaksjon?

5 REDAKTØRENS FORORD Unaturlig handling Noen har sagt at menneskesinnet aldri blir tilfreds. Det står nemlig overfor et grusomt paradoks: Vårt sinn kan betrakte det evige, men vi er laget av stoff som ikke er evig og sinnet vet det. Vi skal dø slik høner og østers dør. Men mens høner og østers ikke vet noe om sin skjebne, vet vi det. Og erkjennelsen fører til angst og lidelse. Hvordan er det blitt slik? Svaret er ett ord: synd. Synd fører til død. Mennesket synder, og så dør det. Kort og godt. «Synden kom inn i verden på grunn av ett menneske, og med synden kom døden. Og slik rammet døden alle mennesker fordi alle syndet» (Rom 5,12). Ja, mennesket dør. Og haken er: Det skulle ikke vært slik. Vi ble skapt til evig liv. Døden er en inntrenger, en unaturlig hendelse. Men vi vet så mye om døden at vi tar den for gitt. Den er en «del av livet». Er døden en del av livet? Synes du det er et meningsløst utsagn? Det er riktig: Døden er fornektelsen av livet, ikke en del av det. Dermed er vi ved emnet dette kvartalet. Ellen White sa det slik: «Guds verk legger menneskets storhet i støvet. Gud gjør det mennesket er ute av stand til å gjøre selv.» The Faith I Live By, side 109. Og hva er det Gud gjør som vi ikke kan gjøre? Frelse oss fra døden: Den evige død ville innhentet oss om det ikke hadde vært for Guds nåde slik den er forklart i frelsesplanen. Den er Guds kall til oss om å «søke Herren og leve», både enkeltvis og som en menighet. Det er temaet for bibelstudiene dette kvartalet: At Gud kan gjøre det vi ikke kan. Han kan gi oss livets gave og evig liv i Jesus. Men vi skal lodde disse dybdene et sted vi sjelden beveger oss, hos «småprofetene», de tolv korte bøkene som står sist i Det gamle testamentet. De er ikke «småprofeter» fordi de er mindre viktige enn de «store», men fordi bøkene er kortere. Småprofetenes bøker inneholder et stort budskap om Guds ufortjente nåde mot syndere for eksempel i Hoseas ekteskap med en utro kone, Jonas flukt fra profetkallet og Sakarjas syn om Josva og engelen. Budskapet er at Gud ønsker å frelse oss fra synden og alle følgene av opprør og ulydighet. I disse bøkene taler Gud inntrengende til sitt folk: Vend om, legg av synden, kom tilbake til ham, ta imot livet, ikke døden, frelse, ikke fortapelse, håp, ikke håpløshet. Det er ingen liten ting. Det er sannheten for vår tid, Guds budskap til oss i dag som det var den gang. Profetene er for lengst døde, men de taler ennå. Vil vi høre etter? Ja visst, det er jo et spørsmål om liv eller død. Zdravko Stefanovi underviser i Biblical Studies ved Adventist University of Health Sciences i Orlando i Florida, USA. Han er gift med Bozana, som er matematikklærer, og har to sønner. Familien er glad for de tolv årene de var misjonærer i Øst-Asia og de tolv årene ved Walla Walla University.

6 Innhold LEKSE 1 6. APRIL Åndelig utroskap (Hosea) LEKSE APRIL Kjærlighet og dom: Guds dilemma (Hosea) LEKSE APRIL En hellig og rettferdig Gud (Joel) LEKSE APRIL Herre over folkeslagene (Amos) LEKSE 5 4. MAI Søk Herren og lev! (Amos) LEKSE MAI Iver etter å tilgi (Jona) LEKSE MAI Guds eget folk (Mika) LEKSE MAI Tillit til Guds godhet (Habakkuk) LEKSE 9 1. JUNI Herrens dag (Sefanja) LEKSE JUNI Det viktigste først! (Haggai) LEKSE JUNI Syner om håp (Sakarja) LEKSE JUNI Himmelens største gave (Sakarja) LEKSE JUNI Så vi ikke glemmer! (Malaki) Solnedgangstabell

7 Er du redd for Det gamle testamentes Gud? av Alden Thompson BOKTIPS Det gamle testamentets Gud har et frynsete rykte, selv i mange kristnes tanker. Men kanskje de har fått en feil oppfatning og trenger hjelp til å lese den første delen av Bibelen på en litt annen måte. På en svært åpenhjertig måte tar denne boka opp tema som ofte har forårsaket kvaler hos den oppriktige og sannhetssøkende bibelleser, deriblant syndefallet, Satan, moralske dilemma og underlige lover og regler. Forfatteren, Alden Thompson, gjorde et studium av Det gamle testamentet og ble tvunget til å revurdere sin forståelse av Gud. Han ble også ledet til en ny og bedre forståelse av alt Gud har gjort og fremdeles gjør for oss. Kapitteloversikt: 176 sider i pocketutgave Varenummer: 3370 Pris: kr. 168 kr. 130 for medlemmer i Norsk Bokforlag sin bokklubb BESTILLES DIREKTE FRA NORSK BOKFORLAG: Tlf / Faks: / E-post: ordre@norskbokforlag.no Norsk Bokforlag AS, Postboks 103, 3529 RØYSE

8 Ønsker du å lære mer om temaet dette kvartalet har vi følgende tilleggsmateriale som du kan få kjøpt på engelsk: Adult Teachers Quarterly Dette er den tradisjonelle engelske leksehjelpen for bibelstudier, med mye ekstra informasjon, flere henvisninger og utfyllende spørsmål som du kan bruke i gjennomgåelsen. Bible Study Guide Det engelske bibelstudieheftet.1. og 2. kvartal er i et hefte og 3. og 4. kvartal i et hefte. Det er forlaget i England som deler inn materialet slik. E. G. White Notes Dette heftet kommer også ut kvartalsvis og er en samling med Ellen G. White-sitater og henvisninger som er av betydning for temaet. Companion Book Hvert kvartal kommer det ut en bok som består av 13 kapitler (1 for hver uke) med mange gode tanker rundt de samme temaene som bibelstudiet tar opp. Boken er uavhengig av studieheftet, men kan også være et fint tillegg til det. Collegiate Quarterly Dette er en ungdomsversjon med kommentarer og henvisninger som passer til tenåringer/ungdommer/studenter. Det er mye brukt på universitetene, hvor studentene forstår og kan snakke engelsk. Andre interessante internettadresser: Den raskeste måten å bestille heftene på er via internett: Du kan også bestille hos Norsk Bokforlag, Postboks 103, 3529 RØYSE Tlf , faks eller epost: ordre@norskbokforlag.no

9 Lekse 1 6. april Åndelig utroskap (Hosea) Bakgrunnsstoff Hos 1,1 3; Esek 4,1 6; Hos 2,12-18; 4,1 3; Jak 5,1 7, Åp 14,6 12. Minnevers «Jeg vil så henne ut i landet mitt og vise barmhjertighet mot Lo Ruhamá. Til Lo Ammí vil jeg si: Du er mitt folk. Og han skal svare: Min Gud!» (Hos 2,23). Hovedtanke Guds kjærlighet til sitt folk er urokkelig, også midt i åndelig utroskap og himmelens dom. Profeten Hosea virket på slutten av en stor blomstringstid i Israels historie, like også kanaanitterguden Baal. Hoseas bok er den første av småprofetenes bøker og tar opp et sentralt spørsmål i denne frafallstiden: Er Gud fremdeles glad i Israel, på tross av folkets åndelige utroskap? Har han fremdeles en hensikt med dem, på tross av deres synder og den kommende dom? Hoseas profeti er uløselig sammenfiltret med hans liv. Hosea tilga sin utro kone og var villig til å ta henne tilbake. Gud er villig til å gjøre det samme for sitt folk. Hva kan man lære av Hoseas liv og Guds handlemåte med et trassig folk? 8 Bibelstudier april juni 2013

10 Lekse 1 / 6. april Søndag EN BESYNDERLIG BEFALING «Herrens første ord gjennom Hosea. Herren sa til Hosea: Gå og få deg en horkvinne og horebarn! For landet horer seg bort fra Herren. Og han gikk og tok Gomer, Diblajims datter, til kone. Hun ble med barn og fødte ham en sønn» (Hos 1,2.3). Bibellesere har fundert over denne befalingen i århundrer: Var Gomer prostituert eller bare utro? Var hun umoralsk før hun giftet seg med Hosea, eller ble hun det senere? Det er ikke godt å si. Men én ting er sikkert: Da Gud talte til Hosea og gjennom ham, ville han ikke at folk skulle være så opptatt av Hoseas historie som av Guds kjærlighet til Israel. Gomer var israelitt, og historien om hennes ekteskap flyter over i historien om Guds pakt med Israel. Det er viktige fellesstrekk mellom Hoseas beretning og det Gud opplevde med Israel. Gomer var utro mot Hosea. Israel viste åndelig utroskap mot Gud. Gomers umoral såret Hosea. Israels avgudsdyrking såret Gud. Hoseas kall var å holde ut med hjertesorg og et ødelagt ekteskap. Han ble sikkert offer for folks forargelse og spott. Men jo mer han opplevde av Gomers utroskap, desto bedre forsto han Guds smerte og sorg over Israel. Profetene skulle gjøre mer enn bare å snakke. Les tekstene nedenfor og forklar hvordan deres handlinger er et symbol på Guds omgang med sitt folk (Jes 20,1 6; Jer 27,1 7; Esek 4,1 6). Hvordan vitner dine handlinger, ikke bare dine ord, om Gud? Hva er det ved deg som viser at du ikke bare er et godt menneske, men også Jesu disippel? Bibelstudier april juni

11 Mandag Lekse 1 / 6. april ÅNDELIG UTROSKAP Da Gomer var utro mot Hosea, fikk han erfare hvor vondt det gjør å bli forrådt, ydmyket og gjort til spott og spe for alle. Hosea hadde et budskap i ord og gjerning til sine naboer og venner som så hans smerte. Israel var Guds ektefelle, og opptrådte akkurat som Gomer. Guds folk bedrev åndelig utroskap. Jeremia sammenlignet det utro Israel med en prostituert som levde sammen med mange elskere til tross for alt Gud hadde gjort for dem (Jer 3,1). Og Esekiel kaller det avgudsdyrkende Israel «en kvinne som bryter ekteskapet» (Esek 16,32). Derfor betrakter Bibelen avgudsdyrkelse som åndelig utroskap. Les Hos 2,8 13. Hva går advarselen ut på? Hvordan kan vi komme til å gjøre noe som egentlig er det samme? Der er det Israels viktigste avlinger som de nøt i overflod på grunn av Guds løfter ved Moses. Men på Hoseas tid var de så opphengt i omverdenen at de ofret Guds gaver til avguder. Det er en advarsel for oss også: De gavene Gud har gitt oss, skal brukes til hans ære, ikke på måter som det aldri var Guds mening (Matt 6,24). «Hva mener Gud om vår utakknemlighet, at vi ikke verdsetter hans velsignelser? Når vi ser at noen ikke bryr seg om eller misbruker det vi gir dem, kvier vi oss for å gi dem mer. Men de som får Guds gaver dag for dag og år for år, misbruker hans velsignelser og overser dem Jesus ga sitt liv for. Han har gitt dem midler som burde anvendes i hans sak og bygge hans rike. I stedet blir de brukt på hus og jordeiendommer og ødslet på egen stolthet og nytelsessyke. De glemte giveren.» Advent Review and Sabbath Herald, 7. desember Tenk over hvor lett det er ta imot Guds gaver og bruke dem på seg selv, eller til ren avgudsdyrkelse. Hvilke praktiske tiltak kan forhindre denne synden i vårt liv? 10 Bibelstudier april juni 2013

12 Lekse 1 / 6. april Tirsdag LØFTE OM GJENREISNING Les Hos 2. Hva er hovedtanken i dette kapitlet? Hvor ser vi evangeliet i det Gud sier? Hoseas budskap er at Gud er urokkelig i sin kjærlighet til et folk som ikke fortjener det. I det andre kapitlet er det en lang tale om Israels frafall. Frafallet står i kontrast til Guds trofasthet mot folket. Etter straffen skal mannen føre kvinnen ut i ørkenen, der de skal fornye ektepakten. Kapitlet ender altså med en beskrivelse av en fremtid etter dommen da Gud skal prøve å få Israel til å elske ham som før (Hos 2,12 15). Markens ville dyr skal ikke lenger fortære kvinnens vinstokker og fikentrær. De skal innlemmes i den nye pakt (Hos 2,18). Dessuten skal alle barna få nytt navn. Dette viser at Gud er villig til å tilgi folkets overtredelser. Gud tilbyr oss uforbeholden tilgivelse. Hva koster det ham å tilgi slik? Hva kostet denne leksen Hosea? Hos 3,1.2. Som ung mann i Israel kunne Hosea se frem til en privilegert stilling i et patriarkalsk samfunn. Men med privilegiet fulgte et stort ansvar. I det gamle Israel ville det kreve mye av en mann å tilgi og ta tilbake en utro kone, for ikke å snakke om å ta til seg noen som kanskje var en annens barn. Det må ha vært noe av det vanskeligste i livet å skulle vedstå seg en slik kone og hennes barn og utholde den sosiale stigmatiseringen. Men Hosea «kjøpte» henne tilbake. Det var egentlig det samme Gud gjorde for menneskeheten. Prisen var Jesu død på korset. Det gir oss en klarere forestilling om hva det kostet Gud å kjøpe oss fri fra synd og undergang. Bibelstudier april juni

13 Onsdag Lekse 1 / 6. april ANKLAGEN MOT ISRAEL (hebraisk rîb) mot Israel. Det utvalgte folk var skyldig, for de hadde ikke levd etter paktens betingelser. Sannhet, barmhjertighet og kjennskap til Gud skulle gir sitt folk når pakten fornyes. Men på grunn av synden var Israels liv blottet for disse nådegavene. Folket var på randen av anarki på grunn av de forbrytelsene Hosea nevner. De religiøse lederne, både prester og profeter, var skyld i forfallet i samfunnslivet og ble stilt til ansvar. Ansvaret var stort. Om de ikke tok opp kampen mot mislighetene og fordømte uretten, ville også de komme under Guds forbannelse. I Det gamle testamentet ble avgudsdyrkelse betraktet som den verste synden, for den avsverget Guds rolle i folkets og den enkeltes liv. Israel er et tørt land, så regn var et spørsmål om liv eller død. Israelittene kom etter hvert til å tro at det livgivende regnet og de velsignelser det førte med seg, kom fra Baal. Derfor bygget de offersteder for fremmede guder og blandet gudsdyrkelsen med umoral. Samtidig florerte uretten i samfunnet. De rike drev rovdrift på småbøndene for å kunne betale skatt til Assyria. Mange grep til juks og svindel (Hos 12,7.8). Slik gikk den fredelige blomstringstiden over i politisk og sosial uro. Landet var på randen av fullt kaos. «Stakkars rike, som sier at de tjener Gud, men er noen sørgelige mennesker. De sier de kjenner Gud, men deres gjerninger fornekter ham. De er innhyllet i et stort mørke. De bekjenner seg til sannheten, men deres handlinger svarer ikke til bekjennelsen. Begjæret etter rikdom gjør folk selvopptatte, kravstore og hovmodige. Velstand er makt. Når man trakter etter den, lammes og forsimples alt det som er fint og minner oss om Gud.» Ellen G. White, Testimonies for the Church Les Jak 5,1 7. Hvordan stemmer denne teksten med de tre englebudskapene i Åp 14,6 12? Hva kan vi gjøre for å sikre oss mot de farene penger alltid fører med seg? 12 Bibelstudier april juni 2013

14 Lekse 1 / 6. april Torsdag VEND OM «Og dette er det evige liv, at de kjenner deg, den eneste sanne Gud, og ham du har sendt, Jesus Kristus» (Joh 17,3). Navnet Hosea betyr «Herren frelser» og er i slekt med Josva, Jesaja og Jesus. Profeten ber folket ta avstand fra synden og søke tilflukt hos Herren deres Gud, som er deres skaper og frelser. Guds dom skulle minne synderne om at det er Gud som gir liv og kraft. Midt i alle dommedagsprofetiene legger Hoseas bok vekt på omvendelse og Guds tilgivelse. Profeten oppfordrer folket, som holdt på å gå til grunne «av mangel på kunnskap» (Hos 4,6), om å lære Gud å kjenne fullt ut og leve i harmoni med hans evige prinsipper. Det var deres mangel på gudskunnskap som førte til opprøret og endte i dom. Men tro og lydighet kunne gi dem kunnskap om Gud, en kunnskap som kan gi nærhet og fortrolighet. Derfor brukes ekteskapet ofte som symbol på det forholdet Gud vil ha til oss. Dette er også grunnen til at kristenlivet først og fremst består i et forhold til den levende Gud. Det er derfor Herren oppfordrer folket om å lære ham å kjenne og følge hans vilje for livet. Synden skapte avstand mellom Gud og mennesket. Men ved Jesu død på korset er veien åpnet så hver og en kan ha et nært forhold til Herren. Vi kan lære ham å kjenne. Hvordan kan man ha kunnskap om Gud uten å kjenne ham? Hvordan ser man forskjellen i hverdagen? Hva ville du sagt til noen som spurte hvordan man kan lære Gud å kjenne? Hva sier disse tekstene om betydningen av å «kjenne Herren»? 2 Mos 33,12.13 Jer 9,23.24 Dan 11,32 1 Joh 2,4 Bibelstudier april juni

15 Fredag Lekse 1 / 6. april VIDERE STUDIUM «Etter som tiden gikk, gikk det opp for Hosea at hans egen skjebne var et bilde på Guds patos, at hans sorg var et ekko av Guds sorg. Denne lidelsen var et uttrykk for sympati med Guds patos. Her fant nok profeten meningen med ekteskapet Gud hadde bedt ham om å inngå.... Det var bare ved selv å oppleve det Israels guddommelige ektefelle opplevde at profeten virkelig kunne forstå Gud. Ekteskapet var mer en lekse, en illustrasjon, enn et symbol eller et sakrament.» Abraham J. Heschel: The Prophets «I symbolspråk gav Hosea de ti stammene en skildring av hvordan Gud ville gi hvert eneste botferdig menneske som ville slutte seg til hans menighet på jorden, de samme velsignelser som Israel hadde fått da de bodde i løftets land og var tro mot ham. Idet Herren lengtet etter å gi Israel del i sin nåde, uttalte han: Se, jeg vil lokke henne, føre henne ut i ørkenen og tale vennlig til henne. Når hun kommer derfra, vil jeg gi henne vingårdene tilbake, og Akor-dalen skal bli til en håpets port. Der skal hun svare meg som i ungdommens dager, som den gang hun drog opp fra Egypt.» Alfa og Omega Spørsmål til drøftelse 1. Vi har lett for å oppfatte avgudsdyrking som knefall for statuer. Hvordan kan den foregå på en mer raffinert og lumsk måte enn det? 2. Samtal om hva det vil si å «kjenne Gud». Hvordan får man slik kunnskap? 3. Enkelte av oldtidens teologer mente at Gud er ufølsom, at han ikke kjenner smerte og glede av det andre gjør. Hvorfor har man en slik oppfatning? Og hvorfor avviser vi den? 4. Hva kostet frelsen? Hva sier det om vår verdi i Guds øyne? 14 Bibelstudier april juni 2013

16 M ISJONSFORTELLING 6. april HVORDAN KAN DE HØRE? Kenya H fikk livet snudd opp ned. Han begynte på en skole for hørselshemmede og lærte tegnspråket, men hadde vokst opp som hørende, så han kunne mye andre hørselshemmede ikke kjente til. Henry ville ha en utdannelse, men på videregående skole kunne ingen oversette for ham. Han skrev av fra tavla og fikk se vennenes notater. Henry fullførte skolegangen og fant en gruppe hørselshemmede adventister i byen. Høylandet i vest har gode landbruks områder. Men landet rammes ofte av tørke og flom. i tillegg til hundrevis av lokale språk. landet, og de fattige rammes hardest. De møttes hos Henry på sabbatene. Gruppen vokste, men det var først på nettet han fant noen som kunne hjelpe dem. En kanadisk pastor for hørselshemmede sendte ham stoff og DVD-er han kunne bruke. De fant en adventistkirke der de var velkommen, og noen skrev av prekennotater så Henry kunne oversette for de døve. Så traff de en kvinne som var spespedlærer og kunne tolke for dem. Nå vokste gruppen. Formannen for Øst-Afrika-unionen fikk høre om de hørselshemmede troende og støtter dem. I flere deler av Kenya arbeider vi nå blant hørselshemmede. Unionen har funnet fram til steder med mange døve, og flere menigheter arbeider blant slike som ikke har hørt Guds ord på meningsfullt vis. Henry studerer til predikant ved adventistenes universitet i Kenya, sammen med fem andre ungdommer som vil arbeide blant hørselshemmede. Gruppen har to tolker. Monica studerte til lærer da hun traff noen hørselshemmede adventister. Hun tok timer i døvespråk for å hjelpe dem. Etter endt skolegang begynte hun som frivillig misjonsarbeider blant døve, og gruppen har vokst. Hun underviste andre i tegnspråket, og to har lært nok til å tolke på studere teologi og tolker for hørselshemmede elever. I Afrika finnes det lite materiell for å lære hørselshemmede om Guds kjærlighet, og få hørselshemmede tar høyere utdannelse. Adventistenes universitet i Øst-Afrika forbereder de unge til Bibelstudier april juni

17 Lekse april Kjærlighet og dom: Guds dilemma (Hosea) Bakgrunnsstoff Hos 7,11.12; 10,11 13; Matt 11,28 30; Rom 5,8; 1 Pet 2,24; Hos 14. Minnevers «Og du skal vende tilbake ved din Guds hjelp. Hold fast på kjærlighet og rett, ha alltid håp til din Gud!» (Hos 12,7). Hovedtanke Hosea avdekker mer av Guds kjærlighet til sitt villfarne folk. Det er vanlig for Bibelens forfattere å bruke metaforer når de beskriver Guds kjærlighet til sitt folk. Metaforer er ordbilder som benytter en kjent situasjon til å si noe om et mindre kjent emne. Metaforer sier noe om noe annet enn seg selv. De to vanligste bibelske metaforene om Guds forhold til sitt folk er mannkone og foreldre-barn. Sist uke så vi på mann-kone-metaforen. Denne uken skal vi ta for oss noen flere av Hoseas metaforer. Den viktigste er altså foreldrebarn-metaforen. Hosea brukte ordbilder av samme grunn som Jesus talte i lignelser: Først og fremst for å forklare sannheter om Gud ved hjelp av ting fra hverdagen. Men også for å formidle viktige åndelige prinsipper til bruk i dagliglivet. 16 Bibelstudier april juni 2013

18 Lekse 2 / 13. april Søndag GODTROENDE OG UTEN FORSTAND «Efraim er blitt som en due, godtroende og uten forstand. De kaller på Egypt, de drar til Assur. Når de drar, kaster jeg nettet mitt over dem, jeg drar dem ned som himmelens fugler, jeg fanger dem når jeg hører flokken deres» (Hos 7,11.12). Les versene i sin sammenheng. Hva advares det mot? Hva kan vi lære av disse versene? Efraim var yngstegutten til Josef. Efraim var også navnet på den største stammen i nordriket Israel. Derfor benyttes navnet om hele riket, slik man kalte sør-riket Juda. I disse versene sammenlignes Israel med en fugl uten forstand (se også Jer 5,21), som bare lar seg fange i fuglefangerens nett. Når landet søkte hjelp hos andre folk, var det opprør mot Gud. Hvordan? Fordi en allianse med Assyria eller Egypt forutsatte at Israel aksepterte at supermaktenes guder sto over Herren (se også Jes 52,4; Klag 5,1 6). De skjøv Herren bort for å vende seg til dem. Derfor måtte de vende tilbake til Herren, følge hans bud og kaste ut avgudene. Det var deres eneste håp, ikke politiske allianser med andre nasjoner. «Palestina var utsatt for invasjoner fra disse to oldtidsrikene fordi landet lå der det lå.... Stormaktene sloss om den ettertraktede ferdselsåren som forbandt nedslagsfeltene til Nilen og Eufrat. Israel og Juda lå inneklemt mellom de to rivalene og ble ofte brikker i stormaktsspillet. I ren fortvilelse og uten å sette sin lit til Gud, henvendte det enfoldige Israel seg først til den ene og så til den andre med bønn om hjelp. Denne handlemåten måtte bli en snare for landets ve og vel.» SDA Bible Commentary Det er lett gjort å gå til mennesker med problemene i stedet for å gå til Herren, ikke sant? Mennesker kan iblant være Guds svar på bønn. Hvordan kan vi unngå at vi gjør den samme feilen som Israel når alt ser fortvilet ut og vi har bruk for hjelp? Hvordan kan vi ta imot menneskers hjelp uten å vende oss bort fra Herren? Bibelstudier april juni

19 Mandag Lekse 2 / 13. april EN TEMMET KVIGE Les Hos 10, Hva er budskapet til Guds folk? Hvordan skal vi forstå uttrykket «inntil han kommer og lar rettferd regne over dere»? I Hos 10 blir Guds barn, Efraim, sammenlignet med en temmet kvige som liker å treske gress, for den kan spise mens den tresker. I stedet for å være produktiv var Israel blitt selvopptatt. Når Gud spenner for og Israel arbeider på markene slik folket skal, vil rettferd og kjærlighet vokse. I bibelsk tid var åket et redskap i tjenesten. Unge trekkdyr lærte å være føyelige ved først å arbeide på treskegulvet (Jer 50,11, NBK). Med åket over skuldrene tresket de kornet med beina. Det neste var at de dro en treskeslede over kornet (2 Sam 24,22). Slikt arbeid var forberedelse for mer krevende pløying (1 Kong 19,19; Jer 4,3). Gud hadde en lignende plan med opplæringen av Israel. Han ville legge et åk om Efraims nakke så han ble flink til å pløye og vende jorden. Rettferd og kjærlighet er de gavene Gud lover sin hustru da pakten ble fornyet (Hos 2,19). Sår man rettferd, skal man høste godhet til gjengjeld. Den eneste veien utenom den kommende dom er å søke Herren og hans vilje. Barmhjertighetens dør står fremdeles åpen så Guds utvalgte folk kan vende om. Oppfordringen om å så rettferd gjelder mellommenneskelige forhold. Å søke Gud gjelder forholdet mellom Gud og hans folk. Å bryte nybrott står for åndelige og sosiale reformer og fornyelse. Gud og hans folk skal samarbeide så landet igjen kan bli velsignet. Resultatet blir en oppblomstring som skal fylle hele jorden (Hos 14,5 7). Les Jesu oppfordring om å ta hans åk på seg (Matt 11,28 30). Jesus kan lære oss å bli «milde og ydmyke av hjertet». Men hvordan kan det hjelpe oss å finne hvile for sjelen? 18 Bibelstudier april juni 2013

20 Lekse 2 / 13. april Tirsdag EN SMÅROLLING «Da Israel var ung, fikk jeg ham kjær, fra Egypt kalte jeg min sønn.... Det var jeg som lærte Efraim å gå og tok dem på armen. Men de skjønte ikke at jeg helbredet dem» (Hos 11,1.3). Her sier Hosea at Herren viser omsorg som en nybakt far. Foreldre holder barnet i hånden så det ikke skal falle når de lærer det å gå. Slik hadde Gud vist omsorg for Israel. Den Gud som elsker og tilgir, er den røde tråd i Hoseas budskap. Han viser alltid den største medfølelse, også når han tukter oss. Vreden kan være skremmende, men hans barmhjertighet er ufattelig. Les 5 Mos 8,5; Ordsp 13,24; Hebr 12,6 og Åp 3,19. Hva har alle disse tekstene felles? Hvordan kan vi finne trøst i dem? Gud talte til egypterkongen gjennom Moses og sa at han hadde en særlig omsorg for Israel (2 Mos 4,22.23). Alle jordens folk, også egypterne, var Guds sønner og døtre. Men hebreerne var utvalgt til å være hans førstefødte og ha spesielle privilegier. Men dette medførte også ansvar. I ødemarken bar Herren sitt folk slik «en mann bærer sitt barn» (5 Mos 1,31). Iblant tuktet han dem slik «en mann oppdrar sin sønn» (5 Mos 8,5). «Alle de som fullt og helt tjener Gud eller andre mennesker, får sin grunnopplæring i sorgens skole. Jo tyngre ansvaret er og jo større tjenesten, jo grundigere er prøven og jo strengere skolen.» Utdanning for livet, side 80 (Ed 151). Foreldre som elsker sine barn, oppdrar dem i beste mening. Dette er noe ufullkomne og falne mennesker gjør. Skal vi ikke da ha tillit til Guds kjærlighet til oss, også i tunge tider? For mange er ikke problemet om vi skal ha tillit til Guds oppdragelse. Det kan være verre å forstå de prøvelsene vi møter. Hvordan vet vi om det er Gud som lærer oss noe i «sorgens skole», eller noe annet? Ta med svaret til gruppa på sabbaten. Bibelstudier april juni

21 Onsdag Lekse 2 / 13. april MEDFØLELSE ER STERKERE ENN SINNE «Hvordan kan jeg oppgi deg, Efraim, overgi deg, Israel? Hvordan kan jeg oppgi deg som Adma, gjøre med deg som med Sebojim? Hjertet vender seg i meg, all min medlidenhet våkner. Jeg vil ikke følge min brennende vrede, ikke ødelegge Efraim en gang til. For jeg er Gud og ikke et menneske, hellig midt iblant dere. Jeg vil ikke komme med redsel» (Hos 11,8.9). Dette avsnittet gir oss innsikt i Guds hjerte: Lar Gud sin opprørske sønn steine etter loven (5 Mos 21,18 21; se også 1 Mos 19,17 23)? Vi får et fantastisk innblikk, både i Guds lidelse på grunn av menneskets synd og hans lengsel etter å frelse. Israel hadde syndet og fortjente total utslettelse. Likevel elsker Herren folket med en evig kjærlighet og prøver å få dem til å vende om. På Abrahams tid lå det fem byer på Jordan-sletten sørøst for Dødehavet (1 Mos 14,8): Sodoma, Gomorra, Adma, Sebojim og Soar. Av dem ble bare Soar spart. De fire andre ble kjent for den totale utslettelsen som rammet dem fordi de ikke ville vende om fra sin onde vei (5 Mos 29,23). Hosea hadde noen av dem i tanke i versene ovenfor. Hos 11 lærer at Guds veier er høyere enn syndige menneskers veier. Bitterhet får ikke styre hans beslutninger. Guds godhet prøver å gi folket helbredelse, sunnhet og oppreisning. Formålet med Guds disiplin er å korrigere, reparere og skape fred, ikke å rive ned og hevne. Det er mange, også kristne, som ikke forstår denne siden ved Gud. I stedet tror de han er hevngjerrig, vred og på evig jakt etter feil å straffe. Noen tror også at han brenner de fortapte evig i helvete. Det er ikke dette bildet av Gud Hosea tegner. Les Rom 5,8; 1 Pet 2,24 og Gal 3,13. Hva sier disse tekstene om Guds kjærlighet til menneskeheten? 20 Bibelstudier april juni 2013

22 Lekse 2 / 13. april Torsdag HELBREDET, ELSKET OG MATET Noen av oldtidens lærde mente Det gamle testamentets Gud var hard og uforsonlig, i motsetning til Jesus. Hva er galt med denne oppfatningen? Hvordan motbevises den av Hos 14? Hva forteller kapitlet om Guds karakter og kjærlighet til sitt folk? Det siste kapitlet er høydepunktet i profetens budskap. Det lar løftet om Guds frelse få siste ordet. Kapitlet innledes med en ny oppfordring om å vende seg fra all urett. Profeten forteller folket hva de skal si. De skal be Gud ta bort skylden som fikk dem til å snuble. De skal også avstå fra å be andre nasjoner om hjelp og forkaste alle avguder. I bibelsk tid skulle man ikke komme tomhendt frem for Herren (2 Mos 23,15). Ved siden av dyreofringer skulle de komme med takkeoffer: ord som viser sann anger. Etter deres anger og bekjennelse svarer Gud med en rekke løfter. Det viktigste av dem er at den store legen skal helbrede folkets sykdommer. Når Gud tar Israel tilbake, sammenlignes det med duggen som er plantenes og trærnes eneste tilgang på fuktighet gjennom Palestinas lange, tørre somrer. Det knyttes også til oliventreet, som er særlig verdifullt, det fremste av alle frukttrær. Løvet gir skygge, og oljen gir mat, hudkrem og lampeolje. Libanons store sedertrær var de nyttigste av de store trærne i Bibelens land. Det verdifulle tømmeret ble brukt til bygging av templer og palasser (1 Kong 6,9.10). De røttene Gud planter vil gi slik overflod av friske planter at Israel blir en hage til velsignelse for hele verden. Les det siste verset i kapitlet. Hva skal til for at alle disse løftene skal gå i oppfyllelse? Hvorfor er det slik også for oss syvendedags-adventister? Bibelstudier april juni

23 Fredag Lekse 2 / 13. april VIDERE STUDIUM Sammenlign disse to sitatene med budskapene i Hos «Gud hadde talt til verden gjennom naturen, gjennom forbilder og symboler og gjennom patriarker og profeter. Han måtte undervise menneskene på deres eget språk.... Guds rikes natur og frelsesplanen måtte forklares tydelig, og lærdommene fra Det gamle testamente måtte fremholdes i full utstrekning.» Alfa og Omega «I de lange, mørke årene da den ene kongen etter den andre trosset himmelen og førte Israel dypere og dypere i avgudsdyrkelse, sendte Gud det ene budskapet etter det andre til sitt frafalne folk. Gjennom sine profeter gav ham dem alle muligheter til å stå imot frafallet og vende om til ham.... Aldri skulle Israels-riket mangle trofaste vitner om at Gud er mektig til å frelse fra synd. Selv i det tetteste mørke fortsatte noen å være tro mot Gud. På tross av den utbredte avgudsdyrkelsen var de ulastelige i sin ferd. Disse trofaste tilhørte den gudfryktige rest som alltid har eksistert. Gjennom disse skulle Herren til slutt virkeliggjøre sin evige hensikt. Alfa og Omega Spørsmål til drøftelse 1. Noen har sagt at Guds ord til Israel på et vis «ble menneske» gjennom Hoseas liv og virksomhet. Hvordan er denne tanken bare et svakt gjenskinn av den store sannheten om Jesu menneskelige natur? Se Joh 1, Det gamle Israel forlot ikke Gud fra den ene dagen til den neste. Frafallet var en langsom prosess. Snakk sammen om hvordan vi kan være tro mot Guds evige prinsipper i en stadig mer skiftende verden. 3. Enkelte mener evangeliets budskap om Guds store kjærlighet og frelse bare kommer klart til uttrykk i Det nye testamentet, ikke i Det gamle. Hva er galt med en slik tankegang? 4. Snakk om det dere svarte på tirsdagens siste spørsmål. 5. Det gamle testamentet var Bibelen som Jesus og apostlene leste. Se på NT-sitatene fra Hosea i Matt 9,13 og Rom 9, Hvordan brukte Jesus og Paulus evangeliebudskapet i Hosea i sin forkynnelse? 22 Bibelstudier april juni 2013

24 M ISJONSFORTELLING 13. april HÅP OG FRAMTID Kenya Felix var 15 år og hadde 11 søsken. Han hadde prøvd å hogge trær ulovlig for å tjene til skolegang, men ble tatt på fersk gjerning og flyktet. Nå kunne han si farvel til alt håp om en utdanning. Men en fetter fikk ham med til adventis- gikk. Felix sto igjen, nølende. Så hørte han sangen og gikk etter lyden. Det var et møte, og Felix ble fylt av fred der han sto. Noen elever ba ham inn. Etter møtet fortalte de om sin tro, og da de fant ut at han likte å synge, ba de ham bli med i koret og ta bibelstudier. Men millioner har ennå ikke hørt om Jesu snare komme. menigheter der det er få adventister. Og skoler og sykehus sprer evangeliet til mange flere. utvide universitetet i Kenya med hus være for gifte elever og tilsatte og en undervisningsfløy til barneskolen. Felix fikk forskjellige småjobber på universitetet og leide et rom uten oppvarming og et blikktak som lekket. Det var billig, men sparepengene økte bare langsomt. Likevel levde drømmen. Han var med i koret og speiderlaget, og flere måneder senere ble han døpt. Felix kjøpte brukte lærebøker av gymnaselevene og leste på egen hånd. Han stilte seg selv spørsmål og ba vennene rette oppgavene. Han tok eksamen og sto. Felix gledet seg til å begynne på universitetet, men siden han ikke hadde penger, begynte han på et opplegg der han arbeider et år for deretter å studere et halvår, før han arbeider et år til. Veien utdannelse. Og jeg har en ny tro, nye venner og et nytt håp. hjelper. Bibelstudier april juni

25 Lekse april En hellig og rettferdig Gud (Joel) Bakgrunnsstoff Joel 1; 2,28.29; Apg 2,1 21; Joel 2,31.32; Rom 10,13; Matt 10, Minnevers «Herren hever stemmen foran sin hær, for veldig er hæren hans, og mektige er de som lyder hans ord. Ja, stor og skremmende er Herrens dag, hvem kan holde den ut?» (Joel 2,11). Hovedtanke Gud kan benytte kriser til å gjøre sitt folk klar over at de trenger ham og har behov for åndelig fornyelse og reformasjon. Sør-riket Juda ble hjemsøkt av en veldig gresshoppeplage og stor tørke. Profeten Joel som levde samtidig med Amos og Hosea ser det som et tegn på «den store og skremmende» dommens dag (Joel 3,4). Overfor en slik krise oppfordrer han folket i Juda til å avstå fra synd og vende tilbake til Gud. Han skildrer gresshoppene som Herrens hær. Deres komme er Guds straffedom over et utro folk. Joel sier at gresshoppeplagen er bare for blåbær å regne mot Guds kommende dom. Men de som er tro mot Herren og hans lære, mottar makeløse velsignelser i den samme dommen. Om dommen er aldri så hard, kan den føre til frelse for dem som er mottakelige for Guds ledelse. 24 Bibelstudier april juni 2013

26 Lekse 3 / 20. april Søndag EN NASJONAL KATASTROFE Les Joel 1,1 12. Hva er i ferd med å skje med Juda? Profeten levde i et jordbrukssamfunn og sier at bøndene bør være fortvilte over at korn- og frukthøsten går tapt. En slik økologisk katastrofe kunne kvele landets økonomi for år fremover. I tillegg til tap av mat, skygge og trær vaskes raserte ofte landbruket og skogen for å straffe dem de beseiret. Denne taktikken ødela alle muligheter for gjenreisning på kort sikt. Les 5 Mos 28,38. Hvordan gjør en slik situasjon det lettere å skjønne hva som skjer med Juda? Joel benytter fire forskjellige ord for gresshoppene (Joel 1,4). Dette understreker hvor intens og omfattende plagen er. Gresshoppenes ødeleggelser ble enda verre med tørken. Avlingen bøndene hadde sett frem til, visnet. De fortviler fordi de hverken har til mat eller salg. De har ikke engang til såkorn. Slike katastrofer var uhørte i forfedrenes tid. Ulykken ville bli fortalt videre til nye slektledd. Det faktum at en slik katastrofe ikke hadde hendt før, understreket alvoret i situasjonen. Profeten kunngjør også at noen av næringsmidlene, som druer, korn og olje, vil bli ødelagt (5 Mos 14,23; 18,4). Hvete og bygg er de viktigste kornsortene i Palestina. I Bibelen er vinstokker og fikentrær symboler på et fredfullt liv med velstand og Guds velsignelser (1 Kong 4,25; Mi 4,4; Sak 3,10). Det idylliske bildet på fred og velstand er å kunne sitte under sin egen vinstokk og fikentre. Guds dom over deres synder har nå satt alt dette i fare. Høstetiden var en tid for glede (Sal 4,8; Jes 9,3). Jorden var en gave fra Gud, men den var fremdeles hans. Israel skulle vise seg som en god forvalter. Fremfor alt skulle de tilbe Gud og lyde ham. Det var nemlig han som hadde gitt dem landet. Bibelstudier april juni

27 Mandag Lekse 3 / 20. april STØT I BASUNEN! Naturkatastrofer reiser mange spørsmål, så som: Hvorfor har Gud tillatt dette? Hvorfor overlevde noen mens andre døde? Kan vi lære noe av dette? Joel var ikke i tvil om at gresshoppeplagen kunne gi dypere innsikt i Guds plan for verden. I det første kapitlet setter profeten den nasjonale krisen i samband med den åndelige situasjonen. Gresshoppene har ikke etterlatt noe som kan ofres til Herren. Grødeofferet og drikkofferet var en del den daglige tjenesten i tem- hardt, men det skulle ha vært en advarsel om alvoret i situasjonen, et symbol på at pakten mellom Gud og Israel var brutt. Men til forskjell fra mange av de andre profetene, ofret ikke Joel mye tid på å analysere folkets feil. Han var mye mer interessert i hvordan Israels lege ville helbrede dem. Les Joel 1, Hva sier Joel til folket? Hvordan kan denne appellen sies å være en gjenganger i Bibelen? Profeten oppfordrer landets ledere til å holde en nasjonal bønne- og fastedag så folk kan gå i seg selv, ta avstand fra sin synd og vende tilbake til Gud. Slik kan de få fornyet tillit til Guds kjærlighet og rettferd. Når det kommer til stykket, kan katastrofen gi de troende et dypere gudsforhold. Hele Bibelen skildrer Gud som naturens Herre. Han har skapt den, opprettholder den og bruker den til sitt eget formål. Denne naturkatastrofen burde ikke få folk til å rive sine klær i stykker, men åpne hjertet for Guds nåde og barmhjertighet. Mange slags katastrofer kan ramme oss. Når de kommer, er det ikke alltid vi forstår dem og det som ligger bak. Men hvilke bibelløfter kan gi oss håp og styrke til å holde ut? Hvilke løfter setter du særlig pris på? 26 Bibelstudier april juni 2013

28 Lekse 3 / 20. april Tirsdag GUDS ÅNDS GAVE Les Joel 3,1.2 og Apg 2,1 21. Hvordan tolker Peter Joels profeti? På pinsedagen kunngjorde Peter at Herren hadde oppfylt løftet om å øse ut Den hellige ånd. Sammen med utgytelsen av Ånden, og som et synlig tegn på Guds overnaturlige inngripen i menneskehetens historie vil Gud la det skje ekstraordinære naturfenomener, både på jorden og på himmelhvelvingen. «Ved profeten Joel lovte Herren å gi sin Ånd i en særlig fylde i umiddelbar delvis oppfylt da Guds Ånd ble gitt på pinsefestens dag. Men den vil bli fullstendig oppfylt når Gud utøser sin nåde i forbindelse med at evangeliets verk skal avsluttes.» Alfa og Omega Ifølge Joel skal omvendelsen følges av en stor utøsning av Guds Ånd. Det fører til en herlig fornyelse. Guds velsignelser skal følge, ikke ødeleggelser. Gud lover at skaperverket skal gjenopprettes og folket settes fri fra undertrykkerne. Ånden utøses over Guds folk slik salvingsoljen ble utøst over hodet på dem Gud kalte til en særlig oppgave. Ånden gir også mottakerne kraft til å utføre et særlig arbeid for Gud (2 Mos 31,2 5; Dom 6,34). Men denne gangen antar åndsutgytelsen store dimensjoner. På dette tidspunktet i historien skal alle som søker Gud, bli frelst. Guds Ånd vil komme over alle trofaste uansett alder, kjønn og sosial stilling. Dette er en oppfyllelse av Moses ønske om at hele Guds folk skulle bli profeter og at Herren ville gi dem sin Ånd (4 Mos 11,29). Hvordan kan du innrette ditt liv så du blir mer mottakelig for Den hellige ånds gave? Bibelstudier april juni

29 Onsdag Lekse 3 / 20. april FORKYNNE GUDS NAVN «Solen forvandles til mørke og månen til blod før Herrens dag kommer, den store og skremmende. Da skal hver den som påkaller Herrens navn, bli berget. For på Sion-fjellet og i Jerusalem skal det finnes redning, som Herren har sagt. Og blant de overlevende er de som Herren kaller» ( Joel 3,4.5). Formørkelsen av solen og månens blodfarge skulle ikke forstås som naturkatastrofer, men som overnaturlige tegn på at Herrens dag var nær. I bibelsk tid var det mange folkeslag som tilba himmellegemene som guder, noe israelittene ikke skulle gjøre (5 Mos 4,19). Ifølge Joels profeti skal folkeslagenes avguder miste sin glans fordi stråleglansen fra Herrens herlighet er så mye større. Kristi komme vil skremme de ubotferdige, men hvordan vil de rettferdige motta sin Herre? Hva er den avgjørende forskjellen? Se Jes 25,9; Joel 3: 5; Apg 2,21; Rom 10,13. I Bibelen er ikke det å «påkalle Herrens navn» bare å kalle seg en tilhenger av Herren og gjøre krav på hans løfter. Det kan også bety å forkynne Guds navn, å vitne om Herren og det han har gjort for verden. Abraham bygde altere og forkynte Guds navn i Kanaan (1 Mos 12,8). Gud kunngjorde sin godhet for Moses på Sinai-fjellet (2 Mos 33,19; 34,5). Salmisten oppfordrer de troende til å takke Gud og påkalle hans navn ved å fortelle folkeslagene hva han har gjort (Sal 105,1). De samme ordene er brukt i en sang om frelsen som profeten Jesaja Å forkynne Herrens navn er altså både å kunngjøre det gode budskapet om at Gud fremdeles styrer verden og å oppfordre alle verdens folkeslag til å se alt i lys av Guds gjerning og karakter. Det innebærer også at man forteller alle om Guds store gave: Han ønsker at alle skal bli frelst. Hva betyr det for deg å «påkalle Herrens navn»? Hvordan gjør du det, og hva fører det til? 28 Bibelstudier april juni 2013

30 Lekse 3 / 20. april Torsdag TILFLUKT I PRØVELSENS TIME (JOEL 3) Bibelens profeter sammenligner Guds kommende dom med løvens brøl, som får alle til å skjelve (Joel 3,16; Am 1,2; 3,8). I Bibelen er Sion betegnelsen på Guds jordiske trone i Jerusalem. Herfra vil Gud straffe fienden, men han vil samtidig gi sitt folk som venter tålmodig på ham, sin rett. De skal få del i hans seier når han fornyer skaperverket. Noen har vondt for å forstå Bibelens beskrivelser av den endelige dom. Man bør huske at synd og ondskap er en realitet. Sterke krefter setter seg opp mot Gud og vil rasere alt liv. Gud er ondskapens fiende. Det er derfor Joel ber oss gå i oss selv og forsikre oss om at vi står på Guds side. Da vil han skjule oss på dommens dag. Les Matt 10, Hvordan kan disse versene hjelpe oss å forstå hva Jesus har utrettet for oss, selv i katastrofale tider? Herren opprettholder dem som holder ut i tro. Han kan føre ødeleggelser over jorden (Joel 3,6 20), men hans folk trenger ikke frykte hans domshandlinger, for han har lovt å beskytte dem (vers 21). Han har gitt dem sitt ord på det. Guds handlinger viser at han er trofast mot pakten. Han lar ikke sitt folk bli til skamme (Joel 2,27). Joels bok ender med et syn om en forvandlet verden hvor det renner en elv tvers gjennom det nye Jerusalem: Det er den evige Guds nærvær hos et folk som er tilgitt (Joel 3,23 26). Dette profetiske budskapet er en utfordring til å vandre i Ånden, føre et helhjertet kristenliv og rekke ut hånden til alle som ennå ikke har påkalt Kristi navn. Når vi handler slik, kan vi gjøre krav på løftet om at Kristus vil bo blant oss ved Den hellige ånd. «Vi må kjenne vår egentlige stilling. Ellers vil vi ikke føle vårt behov for hjelp fra Kristus. Vi må forstå vår fare. Ellers vil vi ikke fly til et sikkert tilfluktssted. Vi må kjenne smerten av våre sår. Ellers vil vi ikke lengte etter helbredelse.» Ord som lever (2006), side 106 [COL 158]. Hva tror du din egen stilling er? Hvilke smerter har du? Hvordan har du opplevd det «tilfluktsstedet» vi er lovt i Kristus? Bibelstudier april juni

31 Fredag Lekse 3 / 20. april VIDERE STUDIUM Det var mange som het Joel i bibelsk tid. Det betyr «Herren er Gud». Dette navnet er i tråd med bokens tema: Bare Gud er fullstendig hellig og rettferdig. Han har hånd om både sitt folk og de andre nasjonene. Og hver enkelt av oss. «De alvorsfulle spørsmål som gjelder evigheten, krever noe mer av oss enn en innbilt religion som består av ord og seremonier, mens sannheten blir holdt utenfor. Gud vil ha vekkelse og reformasjon. Bibelens ord og det alene skulle lyde fra prekestolene. Men Bibelen er blitt berøvet sin kraft, og resultatet kan man se i et svekket åndelig liv. Mye av den forkynnelsen man hører i dag, har ikke det guddommelige preg som vekker samvittigheten og gir sjelen liv. Tilhørerne kan ikke si: «Brant ikke hjertet i oss da han talte til oss på veien og åpnet skriftene for oss?» Mange roper etter den levende Gud og lengter etter hans nærhet. Guds eget ord må få tale til hjertet. De som ikke har hørt annet enn tradisjoner og menneskelige teorier, må få høre røsten til ham som kan fornye sjelen og gi evig liv.» Alfa og Omega Spørsmål til drøftelse 1. Hvordan kan Joels budskap sies å være særlig viktig for oss i endetiden? 2. Les hele Joels bok i ett og svar på spørsmålet: I hvilken utstrekning gjaldt Joels budskap hans tid, og i hvilken grad gjaldt det fremtiden? 3. Joel beskriver ulike velsignelser som Gud utøser over sitt folk. Skiller han mellom materielle og åndelige velsignelser? Hvis ja, hvordan? 4. Verden står overfor fryktelige prøvelser og katastrofer. Hvordan gjør vår forståelse av den store konflikten det lettere å begripe dette? 5. Sitatet fra Ellen G. White i fredagsavsnittet omtaler en «innbilt religion». Hva kan det bety? Hvordan kan vi vite om vår tro er virkelig eller innbilt. 30 Bibelstudier april juni 2013

32 M ISJONSFORTELLING 20. april ET SØKENDE SINN Kenya Stephen hadde vært opptatt av Gud siden barnsben av. Gud hvilte på den sjuende dag, lærte han, men hvordan kan søndag være både den første og den sjuende dag? Det fikk han ikke svar på. På videregående skole kom han over flere menigheter, men han fikk ikke svar på spørsmålet om sabbat og søndag. Og han ble advart mot slike som hadde møter på lørdag. Noen sa sabbatsholderne tilba djevelen, spiste menneskekjøtt og drakk blod. Da han kom hjem den sommeren, hadde broren kjøpt noen bøker, deriblant Mot historiens klimaks. Stephen leste den med stor (UEAB) er et av divisjonens tre univer siteter. ter, og flere vil studere, men det er ikke plass til dem. En del av offeret 13. sab bat går til å bygge boliger til studenter og tilsatte. interesse og ble så sikker på at den inneholdt sannhet at han fortalte vennene sine om det. En av dem ville vite mer om sabbaten. Stephen spurte seg for og fant en adventist som kunne svare på spørsmålene hans. Mannen inviterte ham i kirken, og tidlig sabbats morgen gikk de to de tre timene det tok å nå fram. Stephen lot vennen gå inn først for å se om folk gikk baklengs eller tok av seg klærne. Men alt var normalt. Etter gudstjenesten fikk han spise sammen med dem. Ikke noe menneskekjøtt der, ja, ikke kjøtt i det hele tatt. På hjemveien bestemte han seg for å komme tilbake. Stephen ble døpt, men foreldrene var imot det, og omsider flyttet han hjemmefra. I en annen by ble han med i en menighetsfamilie. Flere ble kristne på grunn av ham. Stephen tok landbruksskolen og besto eksamen selv om han hadde sabbatsproblemer. Han fikk høre om adventistenes universitet og dro til Baraton uten sponsor eller stipend, så han måtte arbeide lange dager mens han studerte. Han vil tilbake til hjemstedet og forkynne, for det finnes nesten ikke adventister der. og tilsatte og en undervisningsfløy til barneskolen, så enda flere unge i Øst-Afrika kan lære å tjene Gud. Bibelstudier april juni

33 Lekse april Herre over folkeslagene (Amos) Bakgrunnsstoff Am 1 2; Jes 58; Luk 12,47.48; 1 Kong 8,37 40; Am 4,12.13; Ob. Minnevers «Løven brøler hvem blir ikke redd? Herren Gud taler hvem blir ikke profet?» (Am 3,8). Hovedtanke Umenneskelige handlinger er synd mot Gud og står under hans dom. I Bibelen står en løve ofte for dyrenes konge. Løvens fremtoning vitner om uimotståelig styrke og majestet, men også villskap og ødeleggelsesevne. Løvens brøl kan høres flere kilometer borte, også når den ikke jakter. Gjeteren Amos ble sendt til israelittene for å si at han hadde hørt en løve som brølte, og det var ingen annen enn Gud! Drevet av Den hellige ånd sammenlignet Amos Guds tale til folkeslagene, og til hans eget folk, med en brølende løve (se Am 1,2). Amos skulle profetere til nasjoner som begikk forbrytelser mot menneskeheten. Han ble også sendt til et samfunn hvor et privilegert og religiøst folk levde i fred og velstand. Men folket undertrykte de fattige og tillot uærlighet i forretningslivet og bestikkelser i rettssalen. Denne uken skal vi se på hva Gud har å si om dette. 32 Bibelstudier april juni 2013

34 Lekse 4 / 27. april Søndag FORBRYTELSER MOT MENNESKEHETEN Les Am 1 og 2. Hvorfor advarer Gud om at straffen kommer? I de to første kapitlene i Amos bok er det sju profetier mot nabofolkene, etterfulgt av en profeti mot Israel. De fremmede folkeslagene dømmes ikke fordi de er Israels fiender, men fordi de har brutt universelle menneskelige prinsipper. To ting dominerer: De viser ikke troskap, og de mangler medlidenhet. Et av folkene var innbyggerne i Tyros, som var en handelsby på Middelhavskysten nord for Israel. Øya var nesten uinntakelig, og byen skrøt av hvor trygg den var. Dessuten hadde man sikret seg fredsavtaler med omliggende nasjoner, så som filisterne. På Davids og Salomos tid var de Israels allierte i kraft av en «pakt» (1 Kong 5,1.12), og det var også tilfelle under kong Akab (1 Kong 16,30.31). Det er ingen overraskelse at kong Hiram i Tyros kalte Salomo «min Men Tyros hadde brutt «pakten». Byen ble ikke fordømt for å ha ført fangene bort, men for å ha overlatt dem til Israels fiender, edomittene. Altså var Tyros ansvarlig for grusomhetene disse fangene ble utsatt for. Gud holder den som støtter og bidrar til forbrytelser like ansvarlig som den som utfører udåden. Gud er allmektig og holder hele verdens skjebne i sin hånd. Han er opptatt av det som skjer langt utenfor Israels grenser. Israels Gud er Herre over alle folkeslag og opptatt av hele menneskehetens historie. Han er Skaperen og gir liv til alle, og alle er ansvarlige overfor ham. Hvem av oss blir ikke berørt av all den uretten vi er vitne til? Hvordan skulle rettferdigheten noen gang seire om det ikke fantes en Gud? Hva betyr Bibelens løfter om Guds rettferd og dom for deg? Hvordan kan vi lære å klamre oss til løftet midt i all elendigheten? Bibelstudier april juni

35 Mandag Lekse 4 / 27. april RETTFERD FOR UNDERTRYKTE Guds dom over verden står sentralt hos Amos. I begynnelsen av boken kunngjør profeten dommen over en rekke av Israels naboland for deres forbrytelser mot menneskeheten. Men så slår Amos om og sier at Gud også skal dømme Israel. Herrens vrede rettet seg mot det utvalgte folk, ikke bare mot andre folkeslag. Folket i Juda hadde forkastet Guds ord og overtrådt hans bud. Men Amos angrep på Israel er mer omfattende. Israels velstand og politiske stabilitet førte til åndelig forfall. Det åndelige forfallet ga seg utslag i sosial urett. De rike i landet drev rovdrift på de fattige, og de mektige undertrykte de svake. De rike var bare opptatt av egen vinning, selv om det gikk ut over de fattige. Intet nytt under solen, altså. Amos lærte at den levende Gud er opptatt av hvordan vi behandler andre. Rettferd er mer enn tomme ord. Det er Guds vilje. Profeten sa at det skulle bli slutt på de flotte steinhusene, ibenholtmøblene, gourmetmaten og de utsøkte salvene. Les Jes 58. Hvordan gir kapitlet uttrykk for sannheten for vår tid? Og hvordan kan vårt budskap sies å favne mye videre enn dette? Bibelen lærer at sosial rettferdighet skal følge naturlig av evangeliet. Når vi vandrer mer med Jesus, lærer vi å tenke som Gud. Mosebøkene krever rettferd for fremmede, enker og foreldreløse (2 Mos 22,21 24). Profetene sier at Gud forventer medfølelse og rettferdighet for de underprivilegerte (Jes 58,6.7). Salmisten sier at Gud som bor i sin hellige bolig, er «farløses far og enkers forsvarer» (Sal 68,6). Jesus viste omsorg for samfunnets utstøtte (Mark 7,24 30; Joh 4,7 26). Jakob, Herrens bror, ber oss om å leve vår tro og hjelpe dem som har det vondt (Jak 2,14 26). Vi kan ikke unndra oss vår plikt og fortsette å kalle oss kristne. 34 Bibelstudier april juni 2013

36 Lekse 4 / 27. april Tirsdag DE PRIVILEGERTES FARE Amos budskap gjaldt ikke bare en enkelt historisk situasjon i Israel. Det har anvendelse også utenfor landets grenser. I Det gamle testamentet hadde Israel en særstilling, men ingen enerett på Gud. yada, «å kjenne», uttrykker en særlig fortrolighet. I en annen tekst sier Gud for eksempel at han «kjente» profeten og valgte ham til profet før han ble født (Jer 1,5). Slik hadde det seg også med Israel. De var ikke et hvilket som helst folk. Gud hadde en egen hensikt med dem. De sto i et særskilt forhold til ham. Gud hadde utvalgt Israel og ført dem ut av slaveriet. Utvandringen fra Egypt var den viktigste hendelsen da Israel ble et folk. Den la grunnlaget for Guds frelseshandlinger og erobringen av Kanaan. Men da Israel ble sterkt og velstanden økte, ble de stolte og tok sin særstilling for gitt. Les Jesu ord sier i Luk 12, Hvordan skal det forstås? Vil misbruk av ens særstilling føre til streng straff? Profetens advarsel er tydelig: Israelittene er Guds utvalgte, og de vil bli stilt til ansvar for det de har gjort. Israels stilling overfor Gud forplikter, og folket blir straffet om det ikke oppfyller sine forpliktelser. Som Guds utvalgte folk er Israel utsatt for hans domshandlinger, for privilegiene forplikter. Israel skulle ikke bare nyte privilegier. De skulle vitne om Gud og hans velsignelser. «Bekjennende kristne i vårt slektledd er blitt beæret med de høyeste privilegier. Herren er blitt åpenbart for oss i et stadig klarere lys. Våre fortrinn er langt større enn noen fortrinn blant Guds folk før i tiden.» Ord som lever (2006), side 228, 229 [COL 317]. Tenk på alle at vi har mottatt som syvendedags-adventister. Burde ikke det ansvaret som følger med privilegiene, få oss til å ransake oss selv? Gjør vi det, eller har vi rett og slett vent oss til dem? Har det vi har mottatt, gjort oss selvtilfredse? Hva kan vi i så fall gjøre med det? Bibelstudier april juni

37 Onsdag Lekse 4 / 27. april ISRAELS STEVNEMØTE MED GUD «Gjør deg klar til å møte din Gud, Israel» (Am 4,12). regnskapets dag. Gud stiller folket til ansvar for sin livsførsel og behandling av andre. Amos har ramset opp en rekke naturkatastrofer. Bare én av dem skulle vært nok til å få folket til å søke Gud. Listen består av sju katastrofer, det fulle om- Noen av ulykkene minner om plagene som rammet Egypt, mens skildringen av den siste katastrofen uttrykkelig nevner den totale ødeleggelsen av Sodoma og Gomorra. Hvordan ville folk normalt reagere på katastrofer, ifølge Salomos bønn ved innvielsen av templet? 1 Kong 8, Israelittene oppførte seg ikke lenger som folk flest, og Gud klarte ikke å fange deres oppmerksomhet. Ja, hans straffedommer hadde forherdet dem. Folket hadde ikke vendt tilbake til Gud, så Amos ga dem en siste sjanse. Dommens dag er faretruende nær, men Amos sier ikke hva slags dom det ville bli. Trusselens uhyggelige ubestemmelighet gjør den desto mer illevarslende. Israel har ikke søkt Gud, så Gud går for å møte Israel. Vil møtet med Gud redde dem om straffen ikke fører frem? av den tradisjonelle edsavleggelsen. Den alvorstunge uttalelsen forventer et svar, nemlig at de er rede til å møte sin Gud som da han åpenbarte seg ved Sinai. (2 Mos 19,11.15). Les Am 4,12.13 nøye. Hva ville du gjort om du hadde hørt ordene «Gjør deg klar til å møte din Gud,... [navnet ditt]? Hva er din eneste sjanse? Se Rom 3, Bibelstudier april juni 2013

38 Lekse 4 / 27. april Torsdag STOLTHET OG FALL Les Obadjas bok. Hvilke viktige moralske og åndelige sannheter kan vi ta med oss fra denne boken? Obadja er den korteste boken i Det gamle testamentet og gjengir profetens syn om Guds dom over edomittene. Bokens budskap retter oppmerksomheten mot tre forhold: Edomittenes arroganse (vers 1 4), deres kommende fornedrelse (vers 5 9) og landets grusomheter mot Juda (vers 10 14). Edomittene var etterkommere av Esau. Fiendskapet mellom israelittene og edomittene startet med arvestriden mellom tvillingene Jakob og Esau, som Derfor sa Gud at «edomitten skal du ikke holde for avskyelig, for han er din bror» (5 Mos 23,7). Likevel besto ufreden mellom de to folkene i århundrer. Da babylonerne knuste Jerusalem og førte folket i fangenskap, var det ikke nok med at edomittene frydet seg. De plyndret flyktende israelitter og deltok i plyndringen av Jerusalem (Sal 137,7). Derfor sa profeten Obadja at Edom ville bli dømt etter sin egen standard: «Slik du har gjort, skal det gjøres mot deg» (Ob 15). Edomittene behandlet ikke folket i Juda som brødre da ulykken rammet dem. I stedet gjorde de felles sak med fiendestyrkene (Klag 4,21.22). Edom lå sørøst for Dødehavet. Det er et fjelland med høye fjelltopper, skarpe klippeskrenter, huler og kløfter hvor soldatene kunne gjemme seg. Flere av edomittenes byer lå i disse nesten utilgjengelige strøkene. Sela (Petra) var hovedstaden i Edom. Folkets arroganse og selvtillit gjenspeiles i spørsmålet «Hvem kan styrte meg til jorden?» (Ob 3). Den som utnytter andres nød til egen vinning, skal stå til rette for Gud. Obadja advarte de stolte edomittene om at Gud ville sørge for å sette dem på plass. Man kan ikke skjule seg for Gud (Amos 9,2.3). Herrens dag kommer med både dom og frelse. Edom skal rammes av Guds vrede, men Guds folk skal bli gjenreist. Bibelstudier april juni

39 Fredag Lekse 4 / 27. april VIDERE STUDIUM Les sitatene nedenfor. Hvordan gjør de det lettere å forstå budskapene i Am 1 4 og Obadja? «Helt fra første stund har israelittenes tro på at Gud hadde valgt nettopp dette folket til å utføre hans gjerning, vært både en hjørnestein i deres tro og en tilflukt i tunge tider. Likevel følte profetene at denne hjørnesteinen var en snublestein for mange av deres samtidige. Redningen var en flukt. De måtte minne folket om at utvelgelsen ikke skulle forveksles med favorisering eller fritak for straff. Tvert imot, den betydde at de var mer utsatt for Guds dom og straff.... Innebærer utvelgelsen at Gud bare befatter seg med Israel? Betyr utvandringen fra Egypt at Gud bare engasjerer seg i Israels historie og slett ikke bryr seg om hvordan det går med andre nasjoner?» Abraham J. Heschel, The Prophets, «Da sjelens forsvar var brutt ned, hadde de villfarne avgudsdyrkerne ikke lenger noe vern mot synden og gav seg de onde lidenskaper i vold. Profetene hevet sin røst mot tidens åpenbare maktmisbruk, den skrikende urett, den uvante luksus og overdådighet, den skamløse festing og drukkenskap og den løsslupne livsførsel. Men det var forgjeves at de protesterte og fordømte synden. «De hater rettens talsmenn på tinget og avskyr dem som taler sant,» forkynte Amos, «dere som forfølger uskyldige folk, tar imot bestikkelser og driver fattigfolk bort fra retten.» Alfa og Omega Spørsmål til drøftelse 1. Det er lett å være venner med en som kan tilby deg noe. Hva med dem som er fortvilet og ikke kan tilby noe som helst, men tvert imot trenger din hjelp? Hvordan skal vi være mot dem? Hvordan er du mot dem? 2. Tenk på det vi syvendedags-adventister har fått del i. De fleste kristne har ingen kjennskap til sabbatens velsignelser, eller dens betydning i den siste tid. De fleste tror at når vi dør, farer vi umiddelbart til himmelen eller pines i helvete. Mange har ingen tro på Jesu fysiske oppstandelse eller hans annet komme. Hvilke andre store sannheter har vi fått del i som de fleste ikke kjenner til? Sannheten forplikter. Hvordan? 38 Bibelstudier april juni 2013

40 M ISJONSFORTELLING 27. april ET STORT BEHOV Tanzania Klinikken i Mwanza har betjent en stor del kom til klinikken sterkt angrepet av malaria. Behandlingen varte flere dager, og imens talte pleierne med ham om Gud. Det satte han pris adventist, men han taler varmt om klinikken og omsorgen der. En sykepleier som ikke er adventist, merket at de ansatte ba for pasientene, og at det hersket en fred og tjenende ånd på sabbatene. 15 sengeplasser og en stab på pasienter behandles hver dag. Dette er den eneste klinikken i regionen som har døgnåpent. befolkning på Hun begynte å stille spørsmål og vil lære mer om adventistenes tro og lære. Omary er en leder i lokalsamfunnet. Hans familie var blant de første til å bruke klinikken, enda han tilhører en annen tro, og de har brukt den siden. Søsteren hans har hjerte- og leverproblemer, og da hun fikk et alvorlig leggsår, ba klinikklegen henne få behandling på det lokale sykehuset, men hun nektet, så de behandlet henne på klinikken. som vi ser det nye sykehuset ta form, håper vi at vi skal slippe å dra andre steder for behandling. Daniel er forretningsmann. Da hans kone var gravid, ba hun legen på klinikken om å ta seg av fødselsforløpet. Legen var redd hun kunne få komplikasjoner under fødselen og fikk henne adventistenes sykehus blir ferdig. I mellomtiden tar klinikken seg av oss. Vi er imponert over behandlingen vi får her. Jeg vet at sykehuset blir til stor glede lokalt, for her har de virkelig omsorg bat går til å fullføre prosjektet. Bibelstudier april juni

41 Lekse 5 4. mai Søk Herren og lev! (Amos) Bakgrunnsstoff Am 5,1 15; Hebr 5,14; Jes 5,20; Am 7,10 17; 9,11 15; Apg 15, Minnevers «Søk det gode og ikke det onde, så dere får leve! Da skal Herren, hærskarenes Gud, være med dere, slik dere sier» (Am 5,14). Hovedtanke Amos minner om at livet bare er å finne når man søker Herren. «Hadde Israel vært tro mot Gud, kunne han ha oppnådd sine mål ved at de ble opphøyet. Hadde de vært lydige, ville han satt dem «høyt over alle folkeslag han har skapt, til pris og ære og pryd.» «Da skal alle folk på jorden få se at Herrens navn er ropt ut over deg, og de skal frykte deg.» «For da vil de andre folkene se deres klokskap og forstand. Når de hører om alle disse forskriftene, fortsatt motgang og ydmykelse.» Alfa og Omega Denne uken fortsetter vi studiet av Amos bok og skal lese mer om hvordan Gud bønnfalt sitt folk om å avstå fra synd og komme tilbake til ham som kunne gi dem sant liv. Når alt kommer til alt, er det bare to alternativer: livet eller døden. Det finnes ingen mellomting. Amos utdyper forskjellen på de to alternativene. 40 Bibelstudier april juni 2013

42 Lekse 5 / 4. mai Søndag HAT ONDSKAP OG ELSK DET GODE Israel var grepet av korrupsjon, undertrykkelse og synd. Det var blitt så ille at nasjonens eksistens var i fare. Derfor forfattet Amos en klagesang over Israels kommende død (Am 5,1 15). I profetbøkene skilles det ikke alltid mellom profetens ord og Herrens ord. Derfor er Amos klagesang også Guds klagesang over Israel. Sørgesangen i Am 5,1 15 skulle skremme folket til å se sannheten i øynene. Hvis de holdt ved i synd, ville det bety slutten. Men hvis de vendte om fra det onde og kom tilbake til Gud, skulle de få leve. Herren forventer at man følger Guds vilje. Les Amos 5, Hvordan lærer man å «hate det onde og elske det gode?» Se også Hebr 5,14; Rom 12,9; Ordsp 8,36. Amos sier ikke bare at folk skal slutte å søke det onde de skal hate det onde og elske det gode. Påbudene i dette avsnittet blir gradvis strengere. I Bibelen brukes verbene å elske (hebr. ahav) og å hate ( ane ) ofte om beslutninger og handlinger, ikke bare følelser og holdninger. En endring i folks innstilling skal altså føre til andre handlinger. Hva sier Jesaja i denne anledning (Jes 5,20)? «Alle som fryktløst og etter sin samvittighets overbevisning tjener Gud i denne vanskelige tiden, trenger mot, karakterstyrke og kjennskap til Gud og hans ord, for de som er tro mot Gud, vil bli forfulgt og få sine motiver trukket i tvil. Deres beste hensikter vil bli misforstått. De vil bli foraktet. Med all sin forførende makt vil Satan påvirke hjerter og synkverve folk så det onde synes godt og det gode ondt.» Alfa og Omega Hvordan kan vi lære å elske det gode og hate det onde hvis man kan få oss til å kalle det gode ondt og det onde godt? Hva er den eneste beskyttelsen mot dette bedraget? Bibelstudier april juni

43 Mandag Lekse 5 / 4. mai RELIGION SOM FØR Les Am 5,23.24; Hos 6,6; Matt 9,13; Sal 51,19. Hva vil disse tekstene ha sagt? Og hvordan kan dette prinsippet anvendes i vårt trosliv i dag? Eller rettere sagt, hvordan kan vi være skyldige i nettopp den synd som det advares mot? Husk også at selvbedragets makt er stor på dette området. Amos er mer opptatt av urett, hjerteløshet og umenneskelighet enn de fleste av Bibelens bøker. Den viser også hvordan Gud ser på slike forhold. Amos beskrev Guds avsky for tomme ritualer og ba dem ta skjeen i en annen hånd. Herren hadde ingen glede av ytre former for gudsdyrkelse av folk som undertrykte andre for egen vinning. Livet deres viste at de ikke forsto hva det ville si å følge Herren. De hadde også misforstått lovens dypere mening. Gud avviste deres religiøse ritualer fordi de ikke avspeilte troens liv. Amos å søke Herren står i kontrast til pilegrimsreiser til Betel, Gilgal og Beer-Sjeba (Am 5,5), tre byer med helligdommer som skulle rammes av undergangen. Det Gud virkelig var ute etter, var rett og rettskaffenhet. Budet om å «søke Herren» er en parallell til å «søke Gud». Herren ba sitt folk om å ta avstand fra onde handlinger og religiøst formvesen og i stedet la rett velle frem som vann og rettferd lik bekker som alltid strømmer. Retten skal hevde det som er rett i Guds øyne, og rettferd er livskvalitet i møte med Gud og andre. I Amos bok møter vi et religiøst folk med en religion som bare er former og riter uten den indre fornyelsen som følger med sann tro (se 5 Mos 10,16). Det gjelder å være på vakt. 42 Bibelstudier april juni 2013

44 Lekse 5 / 4. mai Tirsdag KALT TIL PROFET Amos var fra Tekoa i Juda, men Gud sendte ham Israel for å profetere. Han hadde tatt veien til nordriket og forkynte med slik kraft at landet ikke kunne «tåle alle ordene hans» (Am 7,10). Mange israelitter var skeptiske til Amos og trodde ikke han kom fra Gud. Likevel var han tro mot sin profetiske gjerning. Les Am 7, Hvilket mønster gjenkjenner vi her? Hvilke andre eksempler gir Bibelen på slikt? Hva kan vi lære av disse eksemplene? En av dem som ikke likte Amos forkynnelse, var presten i Betel, Amasja. Han hevdet at Amos sto bak en sammensvergelse mot kongen i Israel. Betel var et av kongemaktens to helligdommer og sentrum for frafallet. Amos hadde offentlig sagt at dersom Israel ikke vendte om, ville kongen dø ved sverdet og folket bli ført i fangenskap. Amasja sa at Amos skulle dra hjem til Juda, der budskapene hans mot Israel ville få større gehør. I sitt svar til presten bekreftet Amos at Gud hadde kalt ham til profet. Han slo fast at han ikke var en av de profetene man kunne leie for penger, og tok avstand fra dem som profeterte for ussel vinnings skyld. Å tale sannheten er ingen garanti for å bli hørt, for sannheten er ikke alltid velkommen. Og når den irriterer makthaverne, kan den vekke stor motstand. Guds kall tvang Amos til å tale så åpent og frimodig mot kongen og storfolkenes synder i nordriket at han ble anklaget for forræderi. Hvordan reagerer vi når vi får høre at våre handlinger og/eller vår livsstil er syndig og vil føre straff over oss? Hva kan svaret lære oss om oss selv og behovet for en annen innstilling? Bibelstudier april juni

45 Onsdag Lekse 5 / 4. mai DEN VERSTE FORM FOR HUNGERSNØD «Se, dager skal komme, sier Herren Gud, da jeg sender sult i landet, ikke sult etter brød og ikke tørst etter vann, men etter å høre Herrens ord. De skal flakke om fra hav til hav, streife omkring fra nord til øst og søke etter Herrens ord, men de skal ikke finne det» (Am 8,11.12). Hvordan skal disse versene forstås? I Am 8 skildrer profeten de forferdelige resultatene av Guds dom over det ubotferdige Israel. Herren vil straffe folkets synd med hungersnød. Men i vers tragedier blir Guds taushet. Ingen hungersnød kan være verre. Israelittene har ofte kunne vendt seg til Herren for å få håp og veiledning fra profetene når ulykken rammet. Denne gangen skal Gud svare med taushet. En del av Guds dom over folket vil være at han trekker tilbake sitt ord gjennom profetene. Hvis Guds folk holder ved i sin ulydighet, vil det komme en tid, sier profeten, da de skal hige etter å høre budskapet. Men da er det for sent å komme til Gud og håpe at straffen kan avverges. Dette skjer fordi Israel konsekvent har nektet å høre på Guds budskap gjennom Amos. En dag vil de se sitt behov av Guds ord, som Saul før sitt siste slag (1 Sam 28,6). Et helt folk skal fortvilet søke etter Guds ord det ordet de avviste da profeten var blant dem. De unge blir verst rammet. Tidligere slektledd hadde hørt Guds ord og avvist det, men de unge skal ikke få høre profetordet. Hva sier disse tekstene om de forferdelige følgene av Guds taushet? 1 Sam 14,37; Sal 74,9; Ordsp 1,28; Klag 2,9; Hos 5,6; Mi 3,5 7. Hvordan kan vi bringe Guds røst til taushet i vårt liv? Det er en skremmende tanke, men tenk over ringvirkningene. Hvordan kan vi sørge for at det ikke skjer med oss? 44 Bibelstudier april juni 2013

46 Lekse 5 / 4. mai Torsdag JUDAS RUINER GJENREIST Profeten vender blikket fra de dystre scenene med folkets synd og domshandlingene til løftet om fremtidig gjenreisning (Am 9,11 15). Herrens dag, som før ble skildret som en straffens dag (Am 5,18), er nå en frelsens dag. For frelse, ikke straff, er Guds siste ord. Men frelsen kommer etter straffen, ikke i stedet for den. Midt i all undergangsstemningen setter Amos sluttstrek med et håpets budskap. Eksilet står for døren, og Davids ætt har sunket så dypt at den ikke kan kalles et hus mer, men en hytte. Davids kongedømme skal imidlertid gjenoppstå og stå samlet under én konge. Utenfor Israels grenser vil andre folkeslag påkalle Guds navn og glede seg over hans velsignelser sammen med Israel. Boken ender med dette lyse håpet. Bibelens profeter lærte ikke at Gud straffer for å straffe. Advarslene rommer et kall om frelse. Landflyktigheten sto for døren, men Herren oppmuntret den lille resten med løftet om at de skulle få komme tilbake. Den lille rest skulle få en fornyet pakt. De som opplevde dommen, skulle få se at Gud ville frelse. Hvordan skal Amos løfter om gjenopprettelsen av Guds folk få sin endelige oppfyllelse? Se Luk 1,32.33; Apg 15, Mange jødiske lærde oppfattet Am 9,11 som et messiansk løfte, først gitt til Abram, bekreftet overfor David og så kunngjort gjennom hele Det gamle testamentet. Den nye kongen av Davids ætt skal herske over mange folkeslag og oppfylle Guds løfte til Abram (1 Mos 12,1 3). Messias skal også herske over slike fiender som Edom. Guds gjenreiste folk skal aldri mer gå til grunne. Gud oppfylte sitt løfte da Davids store sønn kom: Jesus Kristus. Han siterte dette verset fra Amos og viste at frelsens dør er åpnet for folkeslagene så de kan få del i menighetens paktsløfter. Gjennom den lovede Messias, som skulle være både Abrams og Davids etterkommer, skulle frelsens velsignelser nå ut til både jøder og ikke-jøder. Ved Jesu gjenkomst skal disse løftene vil få sin endelige oppfyllelse for alle som tar imot dem. Hvordan kan dette håpet og løftet forbli en levende realitet for oss og ikke falme i livets stress og mas? Bibelstudier april juni

47 Fredag Lekse 5 / 4. mai VIDERE STUDIUM «Vår stilling overfor Gud avhenger ikke av hvor mye lys vi har fått, men av måten vi bruker det på. Selv hedninger som velger det rette så langt de ser det, er i en gunstigere situasjon enn de som har fått stort lys og som bekjenner seg til å tjene Gud, men ringeakter lyset og lever i strid med sin bekjennelse» Alfa og Omega Spørsmål til drøftelse 1. Se over svarene deres på søndagens spørsmål sammen: Om å lære å hate det onde og elske det gode, og faren for å kalle det onde godt og det gode ondt. Hvorfor er denne faren særlig stor når samfunnets verdinormer endrer seg så folk godtar det Bibelen fordømmer av oppførsel, livsstil og holdninger? For vi er vel heller ikke immune mot den kulturelle utviklingen i samfunnet? Tenk over de endringene ditt samfunn har gjennomlevd de siste tiårene. Hva ble en gang sett på som skammelig, men som nå åpenlyst blir forsvart og praktisert, ja, betraktet som godt, eller iallfall ikke galt? Hvordan har disse endringene påvirket menighetens holdninger? Hvordan kan vi unngå at vi og menigheten går i den farlige fellen det er å kalle det onde godt? Og hvilke kulturelle endringer har påvirket menigheten i positiv retning, slik at den gir et bedre bilde av Jesu kjærlighet? 2. Tenk mer på hva «hunger» etter Guds ord betyr. Hvordan kan slik hunger oppstå? Holder Gud med overlegg sannhet skjult for folk, eller er det folks innstilling som gjør at de avviser Herrens ord? Eller kan det være begge deler? Eller noe helt annet? 3. Som syvendedags-adventister har vi fått mye lys og har mange grunner til å tro på sannhetene vi har mottatt. Men er det ikke en fare for at vi skal tro at kunnskap om disse store sannhetene er alt vi behøver? Hvordan bør de sannhetene vi er blitt velsignet med, få påvirke vårt levesett, ikke bare i menigheten, men også i lokalsamfunnet? Med andre ord: Hvordan kan vi leve de sannhetene vi har fått? Hvorfor er dette viktig? 46 Bibelstudier april juni 2013

48 M ISJONSFORTELLING 4. mai TROSKAP LØNNER SEG Tanzania Jeg er student, jeg arbeider hardt og får gode karakterer. I grunnskolen var det ikke noe problem at jeg ikke møtte opp på lørdager, men da eksamen nærmet seg, fikk pipen en annen lyd. Med gode resultater kunne vi komme inn på en av de beste videregående skoler, og skolen vår får høyere status når resultatene er gode, så det gis ekstraundervisning på lørdagene, for at elevene skal gjøre det godt. Særlig adventistene merker presset. Det elever, og enkelte stilte opp på lørdagene. har en befolkning på 46 millioner, derav adventister. ferdigstille et sykehus så enda flere kan nås med evangeliet. Adventist Mission. Inspektøren var adventist, og hun gikk i bresjen for dem av oss som ikke kom på lørdager, men en dag sa rektor at ingen fikk be seg fri. Så det nyttet ikke å gå til inspektøren. nene mine spurte, sa jeg at jeg skulle i kirken. Den kvelden minnet far meg om at Gud aldri hadde tapt og at han ville ordne det til det beste. Så ba han Gud om å hjelpe meg å bevare troen. Det gjorde godt. tok hun imot Jesus og ble døpt. Misjonsgavene hjelper unge mennesker til å være tro mot sin overbevisning. Adventistskoler sykehuset i Mwanza i Tanzania. Dette er en stor by på sørsiden av Victoriasjøen. Takk for gavene. Bibelstudier april juni

49 Lekse mai Iver etter å tilgi (Jona) Bakgrunnsstoff Jona 1 4; Sal 139,1 12; Jes 42,5, Åp 10,6; Matt 12,39 41; 2 Krøn 36, Minnevers «Men jeg vil ofre til deg med takkesang. Det jeg har lovet, vil jeg holde. Frelsen kommer fra Herren» (Jona 2,9). Hovedtanke Jonas bok viser at Gud ofte er mer villig til å tilgi andre enn vi er. Jona var en ganske uvanlig profet, og historien om ham er velkjent. Gud hadde sendt ham for å advare Ninive om dets undergang. Profeten hadde en mistanke om at disse hedningene ville omvende seg og at Gud ville tilgi dem. Jona var en ekte profet og visste at Gud ønsket å frelse Ninive, ikke utslette folket. Kanskje var det derfor han stakk av. Men til slutt ombestemte han seg og gjorde som Gud hadde sagt. Jonas forkynnelse fikk hele byen til å omvende seg, noe Israel og Juda dessverre ikke gjorde. Jona hadde imidlertid mye å lære. Fortellingen viser hvor tålmodig Gud var da han underviste den trangsynte og halsstarrige profeten om sin nåde, barmhjertighet og tilgivelse. 48 Bibelstudier april juni 2013

50 Lekse 6 / 11. mai Søndag DEN ULYDIGE PROFETEN (JONA 1) levde i den nordlige delen av Israel og hadde sitt virke på 700-tallet f.kr. Den samme teksten sier at Jona forkynte en utvidelse av Israels landegrenser. Ninive var en av de tre store byene i Assyria, et stort rike ved elva Tigris. Gud er Herre over alle nasjoner og folk, og de er ansvarlige overfor ham (Am 1-2), så han sendte Jona for å advare Ninives innbyggere om en forestående undergang. Guds beskjed om å rope «ut over» byen, kan også oversettes «forkynn for den». Assyrerne var notoriske for sine grusomheter. Hundre år senere kalte profeten Nahum Ninive den «blodige byen, full av svik og plyndring» (Nah 3,1). Det var slike folk Jona skulle formidle Guds budskap til. Jonas holdning kan også komme av frykt for de forhatte assyrerne. Da Gud sa at profeten skulle dra østover til Ninive, blånektet han og prøvde å stikke av vestover til Tarsis. I førstningen hadde Jona hellet med seg, men så sendte Herren en stor storm for å lære sin tjener at man ikke kan gjemme seg for Gud. Jona hadde stukket av fordi han ikke ville gjøre Guds vilje. Den dag i dag har folk de forskjelligste grunner for å ville stikke av fra Gud. Enkelte gjør det fordi de egentlig ikke kjenner ham. Andre vil ikke vite av hverken tanken om en Gud eller hans ord. Grunnene er forskjellige, men ofte er det fordi folk føler skyld for sin livsførsel. For man kan da vel gjøre som man vil hvis det ikke finnes noen høyere makt? Også enkelte troende mennesker holder seg borte fra Gud når han ber dem gjøre noe de ikke vil. Les Sal 139,1 12. Hva er hovedtanken her? Hvilke følelser vekkes av denne grunnleggende sannheten? Vi tror at Gud ser alt vi gjør og at han til og med vet hva vi tenker. Lever vi i denne erkjennelsen, eller prøver vi å glemme den? Eller er vi så vante med tanken at vi ikke bryr oss om den? Uansett: Hva ville du gjort annerledes om du hele tiden hadde det klart for deg at Gud vet alt du tenker? Bibelstudier april juni

51 Mandag Lekse 6 / 11. mai MOTSTREBENDE VITNE Gud forpurrer Jonas flukt ved å sende en storm så de nesten går under. Sjøfolkene roper på gudene sine. Men uværet er så ille at de fatter mistanke om at noen må ha tirret gudene. De kaster lodd for få finne den første som skal fortelle om seg selv og kanskje avsløre noe. Alle må komme med en stein eller trebit som kan gjenkjennes. De legges i en beholder som ristes til en av gjenstandene kommer ut. Loddet faller på Jona, som innrømmer sin synd og ber dem kaste ham over bord. Historien er bemerkelsesverdig fordi sjøfolkene stilles i et positivt lys mens Jona gir et ufordelaktig inntrykk. Sjøfolkene tilba mange guder, men de viser stor respekt for Herren og ber til ham. De viser også omsorg for Guds tjener Jona. Derfor prøver de å nå land med båten. Men til slutt går de med på å kaste Jona i havet. Da gir uværet seg, og sjøfolkene ofrer til Gud og tilber hans navn. Hvordan omtaler Jona Gud i vers 9? Hva er betegnende for hans beskrivelse av Herren? Se også Åp 14,7; Jes 42,5, Åp 10,6. Jonas bekjennelse at han tror Gud har skapt havet og landjorden understreker hvor tåpelig det var å ville stikke av fra Gud. Da uværet ga seg straks de hadde kastet Jona over bord, skjønte sjøfolkene at Herren hadde makt over havet. Dermed viser de enda mer iver i sin tilbedelse av Herren. Det er uvisst hvor lenge denne nyvunne gudsfrykten holdt seg. Men opplevelsen lærte dem utvilsomt noe om ham. Vi forstår knapt naturen undere som vi ser rundt oss, for ikke å snakke om det våre sanser og vår forestillingsevne ikke oppfanger. Hvordan taler Skaperen til deg gjennom det skapte? 50 Bibelstudier april juni 2013

52 Lekse 6 / 11. mai Tirsdag JONAS SALME Da Jona ble kastet i havet, sendte Gud en stor fisk som slukte ham. Profeten må ha forestilt seg at døden var eneste utvei om han skulle slippe unna oppdraget i Ninive. Men den store fisken (den kalles ikke hval i boken) ble Guds redskap for å redde profeten. I motsetning til Jona, rettet den seg straks etter Guds befaling (Jona 1,17; 2,10). Her er vi vitne til en bemerkelsesverdig tilskikkelse, en historie Jesus bekrefter, enda mange blåser av den (Matt 12,40). Han brukte den også når han talte om sin egen død og oppstandelse. Les Jona 2. Kapitlet kalles ofte Jonas salme. Hva sier han i den? Hva har han lært? Hvilke åndelige lærdommer kan vi hente i dette kapitlet? Jonas salme feirer at Gud befridde ham fra det farefylte havdypet. Det er den eneste poetiske delen av boken. I salmen minnes Jona at han ba da han sank ned i dypet og den visse død. Da det gikk opp for ham at han var reddet, takket han Gud. Salmen viser at Jona var kjent med andre bibelske lovsanger. Hans løfte til Gud innebar sikkert et takkoffer. Han var glad for at Gud hadde vært så forbløffende barmhjertig mot ham, enda han fortjente døden. Selv om han hadde vært ulydig, betraktet Jona seg selv som tro mot Gud siden han ikke hadde tilbedt avguder. Han hadde nok mange svakheter, men han var fast bestemt på å prøve å være tro mot kallet. Det hender det skal en fryktelig opplevelse til før vi åpner opp for Gud og skjønner at han er vårt eneste håp. Tenk over en gang da du helt tydelig så Herrens hånd i ditt liv. Hvorfor er det så lett å glemme hvordan Herren har ledet deg når nye prøvelser dukker opp? Bibelstudier april juni

53 Onsdag Lekse 6 / 11. mai ET VELLYKKET OPPDRAG Etter den mirakuløse utfrielsen gikk Jona uten å protestere da Gud for annen gang befalte ham å gå til Ninive og forkynne. I forkynnelsen benyttet han (3,1 4) ord og vendinger som minner om ødeleggelsen av Sodoma og Gomorra. (1 Mos 19). Men på grunntekstens hebraisk kan ordet for «ødelagt» (se 1 Mos 19,21.29; Jona 3,4) i Jonas forkynnelse også bety «vendt om» eller «forvandlet» (2 Mos 7,17.20; 1 Sam 10,6). Jona hadde ikke talt forgjeves. Byens omvendelse ble den største suksessen i Jonas løpebane som profet. Innbyggerne i Ninive ble den andre gruppen ikke-hebreere i boken som vendte om til Gud, og det fant sted på grunn av møtet med Guds ufullkomne tjener. Resultatet var forbløffende. Folk i Ninive trakk i strieplagg og ydmyket seg for Gud. De tok aske på hodet og fastet: ytre tegn på sorg og omvendelse. Les Matt 12,39 41 og 2 Krøn 36, Hva kan disse versene lære oss om omvendelsens betydning? Dette bemerkelsesverdige bildet av en mektig assyrisk konge som ydmyker seg for Gud i sekk og aske, er en skarp irettesettelse av mange stolte israelitter og herskere, iallfall de som bestandig avviste profetenes kall til omvendelse. Siden Jonas bok understreker Guds nåde og tilgivelse, blir den lest hvert år på den store soningsdagen, når jødene feirer Guds tilgivelse for syndene. «Vår Gud er en barmhjertig Gud. Han er langmodig og nådig mot dem som bryter hans lov. Men i vår tid, da folk så lett kan bli kjent med Guds lov, har ikke universets store hersker noen glede av å betrakte byene hvor vold og kriminalitet hører til dagens orden. Hvis menneskene i disse byene bare ville omvende seg, slik folket i Ninive gjorde, ville mange flere Jona-budskaper blitt forkynt.» Advent Review and Sabbath Herald, 18. okt Les Jona 3,5 10. Hva sier disse versene om hva sann anger er? Hvordan kan vi anvende de samme prinsippene på oss selv? 52 Bibelstudier april juni 2013

54 Lekse 6 / 11. mai Torsdag TILGITT UTEN Å TILGI Les Jona 4. Hva måtte Jona lære? Hvordan avsløres hykleriet hans? Det fjerde kapitlet overrasker med sine avsløringer om profeten. Han vil heller dø enn å bli vitne til Guds nåde og tilgivelse. Fra før har Jona frydet seg over å bli reddet fra døden (Jona 2,7 9), men når Ninive får leve, vil han helst dø (Jona 4,2.3). I motsetning til Jona sier Bibelen at Gud ikke vil «at den urettferdige skal dø» (Esek 33,11). Som mange av sine landsmenn gledet Jona seg over Guds særlige velgjerninger mot Israel, men ønsket bare vrede over fienden. Boken er en irettesettelse av slik hjerteløshet. Nevn noen lærdommer vi kan høste av Jonas feil? Hvordan ødelegger våre fordommer for vårt vitnesbyrd? Noen har med rette sagt at Jonas bok er en håndbok i hvordan man ikke skal være profet. Jona var en opprørsk profet med feilaktige prioriteringer. Han kunne ikke styre sin egen hevntørst og var smålig og oppfarende. Jonas egoisme og stolthet gjorde ham bitter når han kunne ha gledet seg over Guds nåde mot folket i Ninive. Jonas siste ord er et dødsønske (Jona 4,8.9), men Guds siste ord er en stadfestelse av hans livsbejaende nåde. Avslutningen av Jonas bok er åpen. De siste versene stiller leserne et spørsmål forfatteren ikke besvarer: Fører omvendelsen i Ninive til at også Jona endrer innstilling? Det er mye i historien om Jona som er vanskelig å forstå, særlig det som gjelder profeten selv. Den viktigste lærdommen er kanskje likevel at Guds nåde og tilgivelse er langt mer vidtfavnende enn vår. Hvordan kan vi lære å vise mer nåde og tilgivelse mot dem som ikke fortjener det, slik Gud gjør mot Jona og folket i Ninive? Bibelstudier april juni

55 Fredag Lekse 6 / 11. mai VIDERE STUDIUM Les sitatene nedenfor og snakk om hvordan de hjelper oss å forstå budskapet i Jonas bok. «Når nøden rammer, kan Guds barn be ham om hjelp. Det er det samme hvor upassende stedet er. Gud hører dem likevel i sin barmhjertighet. Om det er aldri så ødslig og mørkt der, kan Guds barns bønn forvandle det til det reneste tempel.» SDA Bible Commentary «Jona var forvirret, ydmyket og ute av stand til å forstå hvorfor Gud sparte Ninive. Likevel hadde han utført oppdraget han hadde fått: å advare den store byen. Selv om det ikke gikk som forutsagt, kom advarselsbudskapet fra Gud. Det hadde også den virkning som Gud hadde tenkt. Hans nåde ble åpenbart blant hedningene.» Alfa og Omega Spørsmål til drøftelse 1. Jonas bok lærer at Gud har det hele og fulle herredømme over naturen. Tenk deg at en av vennene dine har mistet et familiemedlem i en naturkatastrofe. Hvordan vil du forklare at Gud har styring med tingene selv om naturkatastrofer raserer deler av vår verden og koster mange mennesker livet? 2. Les det siste verset i Jonas bok. Hva kan det lære oss om vårt ansvar for å nå alle deler av verden med Guds budskap? 3. I lignelsen om den ubarmhjertige tjeneren (Matt 18,21 35) sammenligner Jesus Gud med en konge som i sin vrede omstøter sin tilgivelse og kaster tjeneren i fengsel, selv om han hadde tilgitt ham. Trekker Gud virkelig tilbake sin tilgivelse? Enkelte kristne er overbevist om at han ikke gjør det. Hva mener vi som en menighet, og hvorfor? 4. Mange sekulære mennesker nekter å ta på alvor en historie om en mann som svelges levende og overlever inni en «stor fisk». Men vi har allerede sett at Jesus mente den var sann. Hvordan kan historien om Jona få oss til å innse hvor sneversynt og avgrenset det er å avvise det overnaturlige? 54 Bibelstudier april juni 2013

56 M ISJONSFORTELLING 11. mai IKKE BARE EN JOBB Tanzania Jeg er laborant ved Mwanza Adventist Clinic. Jeg liker jobben min og vet at den er viktig, men det er menneskene som gir den mening. Folk som kommer hit, trenger ofte mer enn legehjelp. Noen trenger mat og husrom. Søker de mening med livet, forteller jeg dem hva Gud har gjort for meg. Mange vil at jeg skal be sammen med dem. Menighetsmedlemmer og andre bidrar med ikke-medisinsk hjelp. En dag kom en mann som hadde vært plaget med væskende sår i ti år. Andre hadde gitt ham kremer for sårene, men uten at de hjalp. En venn sa han burde prøve adventistenes klinikk. stue som base. I dag har klinikken 15 sengeplasser og har døgnåpent. lysning, tannpleie, laboranthjelp og tjenester for mødre og barn. på tomten. En del av offeret 13. sabbat skal gå til å ferdigstille sykehuset og utvidede helsetilbudet for de 8 millio ner som bor i regionen. Blodprøven viste tegn til en parasitt som lever i ferskvann og trenger inn gjennom offerets hud og lever i indre organer. Vi behandlet ham med en medisin som dreper parasitten. Snart har kroppen kvittet seg med den og huden blir bedre. Mannen var overlykkelig. Jeg fortalte ham at før jeg ser på en blodprøve, ber jeg Gud åpne mine øyne så jeg kan se det han vil jeg skal se. Marta* er en kvinne som kom for å ta blodprøver. Hun begynte å snakke om Gud, så jeg fortalte henne hva Gud gjør i mitt liv. Hun hadde behov for regelmessige prøver, så vi snakket ofte sammen. Omsider foreslo jeg bibelstudier, og hun takket ja. Men da hun ikke kunne lese, begynte jeg å lære henne det. Vi tok noen få vers om gangen. Et halvt år senere var hun blitt mye flinkere og gledet seg over å kunne lese Bibelen. Ikke lenge etter ba hun om dåp. Da jeg ble bedre kjent med Marta, viste det seg at mannen hadde forlatt henne fordi hun ikke kunne få barn. Hun trengte arbeid, så jeg spurte meg for og oppdaget at vi trengte vaskehjelp på klinikken. Marta gjør en god jobb og forsørger seg selv. Når folk viser interesse, gir jeg dem blader eller bøker. Jeg ber alltid Gud om hjelp til å velge rett lesestoff til dem, for han vet hva de trenger. De som kan, betaler litt, og da kan jeg kjøpe flere bøker å gi bort. Og folk kommer tilbake og forteller hvor glade de er for bøkene. Vi på Mwanza gir medisinsk hjelp, men vi prøver også å hjelpe på andre måter. Når det nye sykehuset står ferdig, kan vi utrette mye mer. * ikke hennes egentlige navn Bibelstudier april juni

57 Lekse mai Guds eget folk (Mika) Bakgrunnsstoff Mi 1,1 9; 2 Kor 11,23 27; Mi 2,1 11; 5,2; 6,1 8; 7, Minnevers «Han har kunngjort for deg, menneske, hva godt er. Og hva krever Herren av deg? Bare at du gjør rett, viser trofast kjærlighet og vandrer ydmykt med din Gud» (Mi 6,8). Hovedtanke Selv når frafallet var som størst, var Gud villig til å tilgi og helbrede sitt folk. Profeten Mika var aktiv i en av de mørkeste periodene i Israels historie. Det var lenge siden landet var blitt delt i to riker. Omsider gjorde Assyria slutt på nordriket, og Mika var vitne til hvordan ondskap og vold bredte seg til sør-riket Juda. Han talte mot uhederlighet, urett, bestikkelser og mistroiskhet. Mika var den første av Bibelens profeter som forutså Jerusalems ødeleggelse (Mi 3,12). Midt i mørket så profeten også lys. Han så lenger enn til den kommende straffen. Mika sa at Herrens salvede skulle komme fra Betlehem. Messias skulle frelse Israel og tale fred til folkene og lære dem å «smi sverdene om til plogskjær» (Mi 4,3). Med Guds irettesettelse skulle velsignelsene vende tilbake. 56 Bibelstudier april juni 2013

58 Lekse 7 / 18. mai Søndag SMERTEN I PROFETENS HJERTE Profeten sier at hele jorden vil være vitne til Guds dom over syndige mennesker (Mi 1,1 9). Han peker ut hovedstedene Samaria og Jerusalem fordi lederne der ikke har vært helhjertet i tjenesten for Gud. De to byene skulle bli de første som ble ødelagt. Tanken på en ødeleggende dom skapte et spenningsfelt i Mikas liv. Profetkallet gjorde ham til ett med Guds hensikt, så han hadde ikke noe valg. Han måtte kunngjøre hva som skulle skje i nær fremtid. Men profeten var også glad i folket sitt, og tanken på fangenskapet utløste en personlig klagesang. Dårlige nyheter virket ofte verst inn på profeten, både på kropp og sjel. Hva sier disse tekstene om hvor hardt det var å være profet? 4 Mos 11,10 15; 1 Kong 19,14; Jer 8,21 9,2; Esek 24,15 18; 2 Kor 11, Guds profeter ble sterkt berørt av det de forkynte. De hadde ingen glede av å bekjentgjøre det grusomme som skulle skje. Deres klagesanger ga uttrykk for hvordan de kommende ulykkene berørte dem. Smerten var reell. For tilhørerne kom budskapet både i form av profetens ord og ytre tegn som ofte avslørte en dyp indre smerte. Mikas reaksjon på Guds dom minner om Jesaja som i tre år gikk omkring halvnaken og barføtt som et synlig tegn på den skammen fangenskapet ville føre med seg. Har du kildene, kan du også lese om alt det Ellen White led under sin tjeneste. Slik lesning gjør det lettere å forstå hva Guds tjenere gjennomgikk. Les 1 Pet 4,14 16 og se på deg selv og de prøvelsene du måtte gjennomgå. Hva har din trofasthet mot Gud kostet deg? Hvor mye skyldes din utroskap? Bibelstudier april juni

59 Mandag Lekse 7 / 18. mai DE SOM KLEKKER UT ONDSKAP Les Mi 2,1 11 og Mi 3. Hvilke synder truer med å føre dom over disse menneskene? «Da Akas var blitt konge, stod Jesaja og de som var med ham, overfor de frykteligste forhold som noen gang hadde eksistert i Juda-riket. Mange som før hadde stått imot den forførende innflytelsen fra avgudsdyrkelsen, ble nå overtalt til å ta del i tilbedelsen av hedenske guder. Fyrstene i Israel sviktet. Falske profeter stod frem og førte folket vill. Selv noen av prestene underviste mot betaling. De som ledet an i frafallet, opprettholdt likevel gudstjenestens former og gjorde krav på å tilhøre Guds folk. Mika, som profeterte i disse vanskelige tider, sa at synderne i Sion fortsatte med å bygge «Sion med blod og Jerusalem med urett», samtidig med at de støttet seg til Herren og spottet Gud ved å si: «Er ikke Herren midt iblant oss?» Mi Alfa og Omega Et av hebreernes evige problemer var bedraget om at deres særstilling som Guds folk, deres kjennskap til den sanne Gud i motsetning til avgudsdyrkingens dårskap (se Sal 115,4 9), gjorde dem immune mot Guds straffedom. Det fryktelige var at det var nettopp deres særstilling overfor Gud som gjorde deres synd så ille. Gang på gang fortalte Gud (som i 5 Mos) om velsignelsene og velstanden som ville bli dem til del om de fulgte hans bud: «Ta deg i vare og vokt deg vel så du ikke glemmer det du har sett med egne øyne. Så lenge du lever, skal det aldri forlate ditt hjerte. Du skal fortelle om det til dine barn og barnebarn» (5 Mos 4,9). Hvordan kan vi, som har fått mye lys, komme til å gjøre den samme feilen? 58 Bibelstudier april juni 2013

60 Lekse 7 / 18. mai Tirsdag EN NY HERSKER FRA BETLEHEM I Mikas bok veksler det ofte mellom mørke og det klareste håp. Dette håpet ser vi i en av de mest kjente messianske profetiene. Les Mi 5,1. Hvem er det tale om her, og hva lærer vi om ham? Se også Joh 1,1 3; 8,58; Kol 1, Fra en småby i Judea skulle en hersker komme til Israel, En som var fra evighet av. Mi 5,1 er et av de versene som har gjort mest for å gi folket håp mens de ventet på den store lederen profetene hadde varslet. Hans herredømme skulle bære preg av kraft, rettferd og fred (Mi 5,3 5). David var fra Betlehem, som også ble kalt Efrat (1 Mos 35,19). Navnet understreker at både David og hans fremtidige etterfølger, som skulle gjete folket (Mi 5,4), kom fra små kår. Det var i småbyen Betlehem at profeten Samuel salvet Isais yngste sønn, David, til konge i Israel (1 Sam 16,1 13; 17,12). Da vismennene kom og spurte etter den nyfødte «jødenes konge», rådførte kong Herodes seg med de bibellærde om hvor de skulle lete (Matt 2,4 6). De henviste til dette avsnittet, som sa at Messias skulle komme fra Betlehem. Og ufattelig som det er for vår forstand: Barnet som ble født, var den evige Gud, himmelens og jordens skaper. «Fra evighet av var Jesus Kristus ett med Far.» Alfa og Omega grunnleggende sannheter: Skaperen ble menneske og ga sitt liv for våre synder. Når det går opp for oss hva dette sier om hva vi betyr for Gud, forandrer det vårt liv. Mange mennesker strever med å finne mening med livet. I korset har vi et grunnlag som gir livet mening. I tillegg gir det oss håp om noe større enn alt verden kan tilby. Bibelstudier april juni

61 Onsdag Lekse 7 / 18. mai DET SOM ER GODT I innledningen til Mi 6 minner Gud folket om alt han har gjort for dem. Tilbederne i templet spør så hva de kan gjøre for Gud. Hva slags offer er på sin plass: årsgamle kalver, tusenvis av værer, oljebekker eller den førstefødte sønn? Både størrelsen og verdien av det som kan ofres, er stigende. Les Mi 6,1 8. Hvilken viktig sannhet finner vi her? Hvorfor er dette så viktig for oss? Hva kan det lære oss om sannheten? Er den mer enn rettroenhet og inngående kjennskap til profetiene? Se Matt 23,23. Profeten sier at Gud allerede har sagt hva han vil ha. Gjennom Moses hadde folket fått kjennskap til hva Gud i sin nåde hadde gjort for dem (5 Mos 10,12.13). Mikas svar var ikke at Gud nå krevde noe annet. Ofringer og prestetjenester hadde ikke første prioritet hos vår Far i himmelen. Mer enn noe annet vil Gud ha et folk som behandler sin neste rett med en kjærlighet og hengivenhet som også blir Herren til del. Lydighet er det mest overdådige offer Gud kan få. Mi 6,8 er den mest konsise formuleringen av Guds vilje for sitt folk. Den sammenfatter alle profetenes lære om sann tro: et liv der man gjør rett, viser kjærlighet og vandrer med sin Gud. Rettferd er noe man viser når Guds Ånd taler til en. Det krever rettskaffenhet og likhet for alle, især de svake og maktesløse som andre utnytter. Kjærligheten må være åpen, raus og trofast. Den som vandrer med Gud, setter ham høyest og lever etter hans vilje. Hvorfor er det lettere å vise nidkjærhet overfor sabbaten enn å gjøre rett, vise kjærlighet og vandre ydmykt med Gud? 60 Bibelstudier april juni 2013

62 Lekse 7 / 18. mai Torsdag NED I HAVDYPET Mikas bok begynner med domsord, men ender med ord om håp. Det er noen som vil bortforklare Guds dom. Da går man i den samme fellen som Mikas samtidige, de som trodde at Gud ikke ville sende straffedommer over sitt utvalgte folk. Guds rettferdighet er en annen side av hans kjærlighet og omsorg. Mikas gode budskap er at straff aldri er Guds siste ord. I Bibelen ser vi hvordan hans handling alltid beveger seg fra dom til tilgivelse, fra straff til nåde og fra lidelse til håp. Les Mi 7, Hvordan åpenbares evangeliet i disse versene? Hvilket håp gjelder oss alle? Hvorfor trenger vi det? De siste versene i Mikas bok er lovprisning fylt av håp. Spørsmålet: «Hvem er en Gud som du?» står godt til Mikas navn, som betyr «Hvem er som Herren?» Det minner oss om at Gud er helt annerledes og bekrefter sannheten om at det finnes ingen som ham. Hvem skulle det i så fall være? Bare han har skapt altet. Alt annet er skapt. Dessuten er Skaperen en nådens Gud, han tilgir og har gått en helt ufattelig vei for å redde oss fra den undergangen vi har gjort oss fortjent til. Han skulle gjøre det for hebreerne, og han gjør det også for oss. Noen ganger kan vanskeligheter og tunge opplevelser få oss til å lure på hvordan Gud kan tillate at det skjer. Det kan være vanskelig å se noen mening i ulykken. Da er Gud vår eneste tilflukt. Han lover å kaste våre synder i havets dyp. Husker vi hva Gud har gjort før, gir det fremtidshåp. Rett blikket mot deg selv. Hvorfor er det ditt eneste håp at Gud vil kaste dine synder «i havets dyp»? Bibelstudier april juni

63 Fredag Lekse 7 / 18. mai VIDERE STUDIUM «Hvis Jerusalem hadde visst det som folket der kunne ha visst, og hadde aktet på det lyset som himmelen hadde sendt, kunne byen stått frem i sin prakt og velstand som rikenes dronning og fri i kraft av sin gudgitte styrke. Ingen soldater ville stått ved dens porter.... Den lykkelige skjebne som Jerusalem ville vært velsignet med, om byen hadde tatt imot sin frelser, steg opp for Guds Sønn. Han så at den kunne ha blitt helbredet for sin sykdom, utfridd fra trelldom og grunnfestet som verdens mektige hovedstad. Fra dens murer ville fredens duer ha fart ut til alle nasjoner. Den ville ha blitt verdens strålende diadem.» Alfa og Omega Spørsmål til drøftelse 1. Hvis du ønsker å se profetenes lidelser i en mer moderne sammenheng, kan du lese Life Sketches av Ellen White. Hva kan denne boken fortelle om plager og prøvelser Guds trofaste tjenere kan møte? 2. Det er lett å bli revet med av religiøse formaliteter, tradisjoner og ritualer. Det behøver ikke være noe galt i dette, men hva skjer når formene og ritene blir et mål i seg selv i stedet for å vise hva det vil si å tilbe den Gud disse formene skal peke mot? 3. Gå nærmere inn på hva inkarnasjonen betyr. Skaperen ble menneske. En middelalderteolog sa det slik: «Kristus beholdt alt det han var og iførte seg det han ikke var» menneskelig skikkelse. Tenk over hva denne fantastiske sannheten forteller oss om Guds kjærlighet til oss. Hvorfor bør den fylle oss med håp, takknemlighet og lovsang, uansett hvordan vi har det? 62 Bibelstudier april juni 2013

64 M ISJONSFORTELLING 18. mai VEIEN TIL GUD Tanzania Som liten trodde jeg som far og ba som ham, uten å forstå hva jeg sa. I barneskolen hadde vi religion en gang i uken. Siden de fleste var kristne, ble det mest snakk om kristendom. Jeg lærte å be til Gud på en ny måte, som om Gud var en venn. Det likte jeg, så jeg begynte å be enkle bønner selv også. Etter som jeg fikk svar, vokste troen. Men jeg våget ikke å si det til noen. Etter barneskolen fulgte far en av lærernes råd og sendte meg til adventistenes videregående skole Det var langt til skolen, så jeg bodde i internatet og trivdes godt. Adventistene la mer vekt på troen enn barneskolen hadde gjort. Det gjorde inntrykk på meg at de unge talte til store grupper, selv om jeg ikke alltid var enig med dem. over 50 prosent av innbyggerne er kristne. Ca 40 prosent er muslimer eller tilhører afrikanske religioner. rer over 100 etniske grupper. Jeg ble fascinert av hvor viktig Bibelen var for dem. I min religion var det sjelden at noen hadde den hellige boken. Jeg husket fars advarsel, men etter hvert kom jeg til at kristendommen kanskje var sannheten. Det andre året på skolen visste jeg at jeg ville bli adventist, men jeg var redd. De hjemme kom til å bli sinte. Men til slutt ba jeg om dåp. Jeg sa ikke noe til mor og far, men da jeg kom hjem i ferien, spurte mor meg rett ut. Jeg inn- Rett før eksamen ble jeg lagt inn for malaria. Jeg kom meg til eksamen, men var uforberedt. Jeg ba til Gud og følte hans nærvær under eksamen. Det gikk meget godt. Det er ikke lett å vitne for familien, men jeg ber Gud om å åpne dører. Jeg er glad for lærerne og elevene på skolen. De hjalp meg å finne Jesus, og jeg vil fortelle andre om ham. Bibelstudier april juni

65 Lekse mai Tillit til Guds godhet (Habakkuk) Bakgrunnsstoff Hab 1,1 17; 2,2 4; Gal 3,11; Hebr 11,1 13; Hab 3; Fil 4,11. Minnevers «Jorden skal fylles med kunnskap om Herrens herlighet slik vannet dekker havbunnen» (Hab 2,14). Hovedtanke Vi begriper ikke alltid hvorfor tragedien rammer, men vi kan like fullt ha tillit til Gud. Etter å ha talt om Guds nærhet når livet går oss imot, ble en pastor oppsøkt av en kvinne som spurte ham med tårer i øynene: «Du pastor, hvor var Gud den dagen min eneste sønn døde?» Sorgen i kvinnens ansikt fikk pastoren til å tenke seg om før han svarte: «Gud var på det samme stedet hvor han var den dagen hans eneste Sønn døde for å frelse oss fra den evige død.» Også Habakkuk ble vitne til urett, vold og ondskap. Hva verre var: Gud lot til å forholde seg taus, men likevel ba han Habakkuk om å stole på løftene. Profeten fikk ikke leve til løftene gikk i oppfyllelse, men han lærte å stole på dem. Boken hans begynner med en klage til Gud, men ender med en av de vakreste sangene i Bibelen. Som Habakkuk må også vi vente i tro til den dagen da verden «skal fylles med kunnskap om Herrens herlighet slik vannet dekker havbunnen.» 64 Bibelstudier april juni 2013

66 Lekse 8 / 25. mai Søndag EN FORVIRRET PROFET Les Hab 1. Hvilke spørsmål stiller profeten Gud? Hans livssituasjon var en annen enn vår, men stiller ikke vi også ofte slike spørsmål? Habakkuk skiller seg ut fra andre profeter fordi han ikke taler til folket på Guds vegne, men taler til Gud om folket. Profeten innleder sin kamp for å forstå Guds hensikter med et bestyrtet rop: «Hvor lenge, Herre?» I Bibelen er dette spørsmålet typisk for en klagesang (Sal 13,2; Jer 12,4). Det forutsetter en krise som taleren ber om å bli reddet fra. Den krisen Habakkuk ber om hjelp mot, er volden som gjennomsyrer samfunnet. Det opprinnelige hebraiske ordet for «vold» er hamas, og det er brukt seks ganger i Habakkuks bok. Ordet står for handlinger hvor andre påføres skade, både fysisk og moralsk (1 Mos 6,11). Som profet vet Habakkuk inderlig godt at Gud elsker rettferd og hater undertrykkelse. Derfor vil han vite hvorfor Gud lar uretten fortsette. Overalt ser han vold og lovbrudd, og det virker som om de gudløse triumferer over de rettferdige. De mektige fordreier retten som på Amos tid (Am 2,6 8), og så ofte i vår tid. Guds svar viser hvilke fremtidsplaner han har. Herren vil la Babylons hærer straffe folket. Denne bekjentgjørelsen forbløffer profeten. Han hadde ikke regnet med at Gud skulle bruke så hensynsløse folk til å straffe Juda. I vers 8 sammenlignes det babylonske kavaleriet med en leopard, en ulv og en ørn, tre voldsomme rovdyr som dreper byttet raskt og effektivt. Med sin skånselsløse arroganse tar ikke babylonerne ansvar for sine handlinger, de venter ingen anger og gir ingen erstatning. De bryter livets mest grunnleggende bud. Habakkuk får vite at Babylons hærer vil bli brukt som «min vredes ris» (Jes 10,5). Straffen skal ramme dem i Habakkuks levetid (Hab 1,5). Alt dette reiser enda vanskeligere spørsmål om Guds rettferdighet. Hvordan kan man stole på at Gud er god og rettferdig når verden er så full av ondskap og urett? Hva er den eneste løsningen? Bibelstudier april juni

67 Mandag Lekse 8 / 25. mai LEVE VED TRO Guds svar på Habakkuks spørsmål reiser et enda mer besværlig spørsmål: Kan en rettferdig Gud bruke de gudløse til å straffe folk som er mer rettferdige enn dem selv? Habakkuks spørsmål i vers 17 gjaldt Guds rettferdighet. Habakkuk stusset, ikke bare over sitt eget folks forfall, men også over vissheten om at landet hans skulle dømmes av et annet og verre land. Profeten var vel vitende om Juda-rikets synder. Men hvordan man enn så på det, så var ikke folket hans så onde som babylonerne. Spesielt ikke de rettferdige i landet. Les Hab 2,2 4. Hvilket håp gis det uttrykk for? tradisjon er det mest konsentrerte uttrykk for rettferdigheten ifølge loven, setter ord på kjernen i evangeliet. Det er utgangspunktet for det verset som skal ha startet reformasjonen (Rom 1,17). Ved tro på Jesus Kristus får vi del i Guds rettferdighet. Vi tilregnes Guds egen rettferdighet. Hans rettferdighet blir vår. Vi kaller det rettferdiggjørelse ved tro. Vers 4 er en oppsummering av frelsens vei og Bibelens lære om rettferdiggjørelse ved tro. Hvordan ble dette verset brukt av Det nye testamentets forfattere? Rom 1,17; Gal 3,11; Hebr 10,38. en skarp kontrast mellom de troende og de overmodige. Gruppenes skjebne bestemmes av deres fremferd: Stolthet står for fall, men de rettferdige skal leve ved tro. Det hebraiske ordet for tro kan best oversettes med «trofasthet» og «pålitelighet». De som lever ved tro, blir ikke frelst ved egne gjerninger, men deres gjerninger viser at de lever ved tro. Troen viser seg i gjerninger. Derfor har de løfte om evig liv. 66 Bibelstudier april juni 2013

68 Lekse 8 / 25. mai Tirsdag JORDEN SKAL FYLLES (HAB 2) Guds svar på Habakkuks spørsmål fortsetter i form av en sang som spotter den hovne undertrykkeren. Hele fem ve-rop (Hab 2, ) understreker at Babylons skjebne er beseglet. Fienden skal straffes etter «like for like»-prinsippet. Det de gudløse gjør mot sine ofre, skal hjemsøkes på dem selv. De skal få høste det de har sådd, for Gud lar seg ikke spotte av overlegne mennesker (Gal 6,7). Undertrykkeren skal dømmes av Gud, men de rettferdige har løftet om evig liv i Kristus, uansett hvordan det går her i livet. Når Åpenbaringen skildrer Guds trofaste lille flokk i endetiden, hører vi om «de helliges tålmodighet» (Åp 14,12, NBK). Ja, de rettferdige holder ut mens de venter på at Gud skal gripe inn, om de så må vente til Jesu gjenkomst. Les Hebr 11,1 13. Hvordan kan disse versene være til hjelp i vår kamp med de samme spørsmålene som Habakkuk kjempet med? Guds svar på Habakkuks spørsmål var forsikringen om at han alltid er nær. Tillit til Guds nærvær og at han vil dømme selv om det ikke ser slik ut: Dette er budskapet i Habakkuks bok. Og i den bibelske åpenbaring for øvrig. Profetisk tro er tillit til Herren og hans natur, som alltid er den samme. «Guds folk i dag blir holdt oppe av den samme tro som styrket Habakkuk og alle de hellige og rettferdige menneskene som ble utsatt for de store påkjenninger på den tiden. Selv i de mørkeste stunder og under de mest fortvilte forhold kan den troende ha ubetinget tillit til ham som er kilden til alt lys og all makt. Ved tro på Gud kan hans håp og mot bli fornyet dag for dag.» Alfa og Omega, Bibelstudier april juni

69 Onsdag Lekse 8 / 25. mai HUSK GUDS STORHET Les Hab 3. Hva er det Habakkuk gjør, og hvorfor er det så viktig i lys av de store problemene han står overfor? Habakkuk gir uttrykk for at han godtar Guds veier med en bønn som er tonesatt (Hab 3,19). Han er helt på det rene med Guds makt og ber Herren huske sin barmhjertighet når dommen stunder til. I ærefrykt for Gud minnes profeten Guds store gjerninger i historien og ber om hans frelse. Det er som han står mellom tidsepoker. Han skuer tilbake til utvandringen fra Egypt, men også fremover til Herrens dag. Han lengter etter at Gud skal vise sin makt i dagens situasjon. Salmen er en poetisk skildring av hvordan Gud redder Israel fra fangenskapet i Egypt. Det som skjedde den gang, foregriper den store dommens dag. De troende bør ikke bekymre seg for Herrens dag. De skal bare vente og ikke gi opp, men glede seg over håpet. Salmen feirer også Guds makt, herlighet og seier. Gud fremstår som hele jordens Herre. Åpenbaringen av hans herlighet kan sammenlignes med soloppgangen (Hab 3,4). Gud dømmer nasjoner som undertrykker andre. Samtidig frelser han sitt folk i sine «seierrike vogner» (Hab 3,8, NBK). Guds kraft er ikke alltid klart til stede, men den som tror, vet at Gud er der uansett. Habakkuk ber oss se frem til Herrens frelse med forventning, for da skal hans rettferdighet gjennomføres på jorden, og verden skal bli full av hans herlighet. Guds folk oppmuntrer hverandre med lovsang (Ef 5,19.20; Kol 3,16) som er en refleksjon over det Gud har gjort før i tiden, og de finner fremtidshåp. Habakkuks eget eksempel viser hvordan det å leve med en visjon kan gi utholdenhet. Tenk på hvordan Gud har ledet deg. Hvordan kan dette gjøre det lettere å sette sin lit til ham og hans godhet, samme hvordan det ser ut her og nå? Hvorfor er det viktig å ha blikket festet på evigheten? 68 Bibelstudier april juni 2013

70 Lekse 8 / 25. mai Torsdag GUD ER VÅR STYRKE «For fikentreet blomstrer ikke, vinstokken bærer ikke frukt, olivenhøsten slår feil, åkeren gir ikke mat.... Men jeg vil fryde meg i Herren, juble i Gud, min frelser. Gud Herren er min styrke. Han gir meg føtter som en hind og lar meg ferdes på høydene» (Hab 3,17 19). Hva er det ved profetens innstilling som er så godt? Hvordan kan vi utvikle den samme innstillingen? Se også Fil 4,11. Sluttordene i Habakkuks bok (Hab 3,16 19) er profetens reaksjon på åpenbaringen av Guds kraft og godhet. En ny titt på Guds frelsesgjerninger gir Habakkuk nytt mot mens han venter på fiendens angrep. Han gripes av frykt mens han venter på at Guds dom skal ramme folket. Invasjonen kan føre til at de dyrebare fikentrærne og oliventrærne raseres sammen med vinrankene, kornet og feet. Men profetens tro er urokket, for han har fått en åpenbaring av den levende Gud. Ut fra det han har opplevd før, vet Habakkuk at Gud er trofastheten selv. Derfor har han overgitt seg til Guds vilje (Hab 3,16 19). Enda så mørkt det ser ut, er profeten fast bestemt på å sette sin lit til Herren og hans godhet. Habakkuk venter i tillitsfull fortrøstning enda det ikke finnes tegn til redning. Dette er en profet som med sin dialog, sin spott og lovsang har vist de troende i alle tidsaldre hvordan de kan få dypere tillit til Frelseren. Med sitt eget eksempel oppmuntrer han de troende til å samtale med Gud, å utprøve sin troskap mot ham i harde tider, vokse i håpet og lovsynge ham. Habakkuk avslutter boken sin med en tillit som er flott skildret: Uansett hvor tungt livet blir, kan man finne glede og kraft i Gud. Bokens grunnleggende budskap er at vi må være utholdende mens vi venter på Guds frelse i en tid da undertrykkelsen tilsynelatende ingen ende har. Tanken om å vente på Herren gjennomsyrer Habakkuks bok. Dette temaet burde da også være spesielt relevant for oss vi som uttrykker vår tro på Jesu komme med navnet syvendedags-adventister. Bibelstudier april juni

71 Fredag Lekse 8 / 25. mai VIDERE STUDIUM Les disse kommentarene og drøft hvordan de kan åpne Habakkuks budskap for oss. «Habakkuks spørsmål har et svar. Svaret består ikke av tanker, men hendelser. Guds svar vil skje, men det kan ikke uttrykkes i ord. Svaret kommer, om det drøyer, så bare vent. Ventetiden er nok tung, og den rettferdige forferdes over det han ser. Det gis et stort svar: Den rettferdige skal leve ved sin tro. Det er et svar, ikke som tanke, men som eksistens. Profetisk tro er tillit til ham i hvis nærhet taushet er en form for forståelse.» Abraham J. Heschel, The Prophets, «Vi må oppelske den troen som både profetene og apostlene har vitnet om, den tro som griper fatt i Guds løfter og venter på utfrielse slik han vil og når hans tid er inne. Det sikre profetiske ord vil bli endelig oppfylt når vår Herre og frelser Jesus Kristus kommer tilbake i herlighet som kongers konge og herrers herre. Ventetiden kan synes lang, vi blir kanskje nedbøyd på grunn av vanskeligheter, og mange av dem vi har stolt på, gir kanskje opp på veien. I likhet med profeten som forsøkte å sette mot i Juda under et frafall som ikke har noe for ham, all jorden!» Alfa og Omega Spørsmål til drøftelse 1. Gi en oppsummering av Habakkuks samtale med Gud. Hva var det egentlig han klaget over? Hvordan tok han det svaret Gud ga? 2. Kan det tenkes at Gud har mer til overs for oppriktige spørsmål, ja også tvil, enn overfladisk tro? Begrunn svaret. 3. Alle tidligere slektledd av syvendedags-adventister har trodd at Jesus ville kommet før vår tid, og at de hadde sett oppfyllelsen av alle de store løftene. Hvordan kan et nytt slektledd lære å bevare troen mens vi venter på at han skal komme? 70 Bibelstudier april juni 2013

72 M ISJONSFORTELLING 25. mai Å FINNE GUD Kongo Jeg vokste opp i et hjem hvor vi var kristne i navnet, men ble muslim da jeg giftet meg. Da mannen min døde, drømte jeg at noen ga meg en bibel. Noen av versene kjente jeg. Så drømte jeg at jeg skulle besøke min søster i Kinshasa. Hun var gift med en pastor. Drømmene plaget meg, og jeg fortalte dem til en Jeg nikket. Før jeg dro til Kinshasa, ga jeg bort bønneteppet, koranene og mine muslimske klær. Jeg forklarte vennene mine om drømmene, at noen kalte på meg og jeg måtte gå. En av kvinnene sa det til imamen, som kom og ville overtale meg til å bli. Da jeg sa at jeg måtte gå, jaget han meg ut av huset. Afrika. Det ligger midt i kontinentet. Kongoelven danner grensen i nord og vest og løper ut i Atlanteren. der koloniveldet og så under diktatur. Det er et land med store naturrikdom mer, men folket er fattig. I øst er det iblant kamper. ved Kongoelven. Nå hadde jeg ikke noe sted å være, så jeg tok med meg sønnen min og noen klær og gikk. Gutten klaget ikke, for han sa han lenge hadde ønsket å bli kristen. Sent på kveld kom vi fram til min onkel i Kinshasa. Han sa han hadde bedt for meg og ga meg et sted å bo. Han fortalte det han visste om Jesus. Noen uker senere dro jeg tilbake og besøkte imamen. Jeg sa jeg var lei for at beslutningen om å bli kristen hadde gjort oss til uvenner. Jeg forklarte at jeg måtte følge Gud og ba ham ikke Søsteren min ble syk, og jeg reiste og bodde hos dem. Mannen hennes var adventistpastor, og de inviterte meg til kirken. Jeg ble med til evangeliske møter. Etter møtet en kveld fikk jeg en drøm der jeg så adventister som klatret opp et stort fjell til en kirke. Da jeg våknet, skjønte jeg at det var Gud som viste meg veien, så jeg begynte å forberede meg på dåp. Da jeg ble døpt, tok jeg navnet Esther, og sønnen min valgte Joseph, for han tok også dåp. For ikke lenge siden fikk jeg vite at en gruppe muslimske kvinner jeg kjenner, vil jeg skal undervise dem så også de kan bli kristne. Jeg ber om Guds ledelse og vet at han vil lede meg. Jeg har fått et nytt liv. Og misjonsgavene har gjort det mulig for meg å finne sannheten. Tusen takk. Bibelstudier april juni

73 Lekse 9 1. juni Herrens dag (Sefanja) Bakgrunnsstoff Sef 1,14 18; Joel 2,1 11; Sef 2,1 3; Jes 11,4; Sef 3,1 5; Jes 62,5; Nah 1 3. Minnevers «Herren vekker frykt hos dem når han utrydder alle jordens guder. Alle folkeslag fra fjerne kyster skal komme og tilbe ham, hvert fra sitt sted» (Sef 2,11). Hovedtanke Dommedag kommer, men de som virkelig ønsker det, kan fremdeles finne nåde og barmhjertighet. Hvis vi ordner profetbøkene i kronologisk rekkefølge, finner vi Sefanja mellom Jesaja og Jeremia. I sin forkynnelse fordømte Sefanja den forferdelige korrupsjonen i samfunnet. Han pekte på behovet for omvendelse ut fra at Gud i sin kjærlighet fremdeles kalte folket til ydmykhet og trofasthet. Budskapet hans var todelt: Det inneholder trusselen om en nær og altomfattende dom fra Gud som også skal ramme Guds eget folk. Men det lover også at de frelste av alle folkeslag skal slutte seg til Israels rest og tjene Gud og ha del i hans velsignelser. Studiet denne uken skal vise at Sefanjas budskap fremdeles er viktig for dem som forkynner Guds budskap om håp til en fallen verden. 72 Bibelstudier april juni 2013

74 Lekse 9 / 1. juni Søndag EN MØRK DAG Hovedsaken i Sefanjas budskap er «Herrens dag» (Sef. 1,7). Hos Bibelens profeter er Herrens dag en bestemt tidsperiode da Gud griper inn i menneskelige anliggender, både for å frelse og dømme. De fleste i oldtidens Israel trodde at når denne dagen kom, ville Herren frelse og opphøye Israel, mens fiendene deres ville bli knust for alltid. Til tilhørernes store overraskelse sa profeten at Herrens dag ville bli en dommens dag, også for Guds folk (se Sef 1,1 5) fordi de hadde syndet mot ham (Sef 1,17). Sammenlign Sef 1,14 18 med Joel 2,1 11 og Am 5, Hva er deres samlede bilde av «Herrens dag»? Sefanja sammenligner den kommende dom med den måten alt liv ble vasket vekk i syndfloden (1 Mos 6 8). Dødslisten motsatt rekkefølge sammenlignet med skapelsen: mennesket, landdyr, fuglene i luften og fiskene i havet (sammenlign med 1 Mos 1,20 27). Profeten truet folket med at det ikke skulle bli mulig å kjøpe seg fri for dommen (Sef 1,18). Hverken sølv eller gull kan beskytte mot Guds vrede. De selvtilfredse i Jerusalem mente at Gud hverken ville gjøre godt eller ondt. De regnet ganske enkelt ikke med at Gud ville gjøre noe (Sef 1,12). Men Guds straffedommer viser hvor oppsatt Gud er på at hans trofaste folk skal ha en fremtid. Sefanja forklarer at Guds dom ikke bare straffer, den skal også rettlede. Herren lover å verne om dem som søker ham (Sef 2,3). Herrens dag er ikke bare verdens ende. Den er opptakten til Guds fremtidsrike, som skal bestå til evig tid. Les Sef 1,18. Hvordan kan vi allerede nå oppleve sannheten i prinsippet som er nevnt her? Altså: Hva har vi erfart i livet hvor all verdens penger ikke kunne redde oss? Bibelstudier april juni

75 Mandag Lekse 9 / 1. juni DE YDMYKE I LANDET men det er ennå tid til å finne vern mot katastrofen. Men bare hvis folket vender om. De gudløse som ikke vil omvende seg, skal fyke bort som agner på grunne. Med ordene «søk Herren!» ber han dem som ydmyker seg for Gud, om å holde fast ved troen. Profeten lærer at det å søke Herren, er det samme som å søke rettferd og ydmykhet. Denne angrende holdningen er nødvendig om man skal unngå den kommende dom. Sefanja kaller dem som omvender seg de «ydmyke i landet» (Sef 2,3). Hvordan belyser disse tekstene uttrykket som også kan oversettes de «fattige i landet»? Matt 5,3; Sal 76,9; Jes 11,4; Am 8,4. De ydmyke er de som har bevart troskapen mot Gud og lar seg lede og undervise av ham. Salmisten sier: «Herren er god og rettskaffen, derfor viser han syndere veien. Han lar de hjelpeløse ferdes rett og lærer dem sin vei» (Sal 25: 8.9). De ydmyke bes om å forberede seg på den kommende dom ved å søke Gud, rettferdighet og ydmykhet. Muligheten for at de trofaste ydmyke kan overleve er uttrykt ved ordet kanskje. Overlevelse er helt og holdent opp til Guds nåde, og nåden er noe som aldri må tas for gitt. Gud er barmhjertig og kan gi fremtidshåp når vi står overfor en truende fare. Herren har lovt å gi ly til alle som setter sin lit til ham (Joel 3,16; Nah 1,7). Slik tillit sier nei til selvtillit, falskhet og juks og fanteri. «Ingen er tilsynelatende mer hjelpeløs og allikevel i virkeligheten mer uovervinnelig enn det menneske som føler at det i seg selv er uverdig, men stoler fullt og helt på Frelserens fortjeneste. Ved bønn, ved studium av Guds ord og ved å tro at han hele tiden er til stede, kan det svakeste menneske leve i samfunn med den levende Kristus, som vil holde det oppe med en hånd som aldri slipper taket.» Helse og livsglede, side [MH 182]. Hva er din erfaring med disse løftene? Hvordan kan man vandre så nært med Gud? 74 Bibelstudier april juni 2013

76 Lekse 9 / 1. juni Tirsdag EN KORRUPT BY Et kinesisk ordspråk sier at det mørkeste stedet i rommet er rett under stearinlyset. Dette ordspråket kunne vært brukt om Israels moralske tilstand på Sefanjas tid. Profeten har nettopp fullført sin domsprofeti over Judas nabofolk (se Sef 2), så som Filistia i vest, Moab og Ammon i øst, Kusj i sør og Assyria i øst. Men han gir seg ikke med det. Nå avdekker han syndene til dem som bor i Guds egen by, Jerusalem. Les Sef 3,1 5. Hvem er det som fordømmes, og hvorfor? Still deg spørsmålet: Hvordan kunne Guds folk, som hadde fått så mye lys og sannhet, bli så fordervet? Hvordan kan vi unngå at det samme skjer med oss? Sefanja er spesielt opptatt av hovedstaden i Juda. Han gir lederne skylden for det moralske forfallet i byen. Korrupsjonen er et direkte resultat av at lederne ikke har levd opp til sin oppgave og ansvar (sammenlign med Jer 18,18; Esek 22,23 30). Det korrupte hoffet sammenlignes med «brølende løver», og dommerne er som «ulver om natten». Det er ikke bedre i templet, for prestene underviser ikke Guds ord, og prestene taler ikke sant. «Under Josjias regjering kom Herrens ord til Sefanja. Det gav klart uttrykk for hva følgene ville bli hvis frafallet fortsatte. Samtidig gjorde det menigheten oppmerksom på de herlige fremtidsutsikter bakom alt i denne verden. Hans profetier om den dommen som ventet Juda, passer like meget på den straffedom som vil ramme en ubotferdig verden i tiden før Kristi gjenkomst.» Alfa og Omega Se deg om. Enda så innbydende verden er, er den dømt til undergang. Man behøver ikke tro på Bibelen for å se hvor lett undergangen kan komme. Hvorfor er Herren vårt eneste håp, og hvordan kan vi lære å sette vår lit mer og mer til ham og ikke stole på denne verdens tomhet og forfengelighet? Bibelstudier april juni

77 Onsdag Lekse 9 / 1. juni GUDS FRYD «Herren din Gud er hos deg, en helt som frelser. Han fryder og gleder seg over deg og viser deg på ny sin kjærlighet. Han jubler over deg med fryd» (Sef 3,17). I den siste delen av boken (Sef 3,9 20) går Sefanja bort fra temaet «vrede» og legger vekt på gjenreisning. Etter dommen kommer Guds endelige mål. Når folkeslagene er satt på plass, vil også de påkalle Herren og tjene ham. Folkets lepper vil bli renset så alle kan tilbe og prise Herren ved å tjene ham. En liten, men ydmyk og trofast rest skal overleve i Juda og ta de stolte ledernes plass. Gud skal bo hos sitt folk, og han skal rette opp gammel urett. De skal ikke lenger leve i frykt, for Gud skal være med sitt folk og bo blant dem. Han skal være deres redningsmann og frelser. «Når de går på beite, kan de hvile trygt, ingen skremmer dem» (Sef 3,13). Slike velsignelser ville normalt gjøre at Guds folk fryder seg over ham, men profeten sier ettertrykkelig at Gud skal fryde seg over dem. Hans kjærlighet og glede i sitt folk skal være så stor at han vil rope av glede over dem. Hvordan skildret profeten Jesaja Guds glede over sitt frikjøpte folk? Jes 62,5; 65,19. Gud, den store kongen og krigeren, skal verne sitt folk og gi dem deres rett. De skal få full del i hans seier, den seieren han vant på korset. Han skal opphøye de ydmyke og erstatte vanære, lidelse og fremmedgjøring med ære, velsignelser og sitt eget nærvær. De vanføre og utstøtte skal opphøyes. Dette er noe som er viktig i Jesu budskap. Midt i dystre advarsler ga Gud folket håp. Hvordan kan vi, som setter vår lit til løftet om Jesu gjenkomst, lære å leve med dette håpet i hverdagen? Hvordan kan vi lære å holde liv i håpet, spesielt i vonde tider når alt vi møter er sorg og elendighet? 76 Bibelstudier april juni 2013

78 Lekse 9 / 1. juni Torsdag GUDS SVAR PÅ URETT Les Nah 1 3. Hvilke vers sier oss mest om Guds vesen? Hvordan kan vi anvende dette på vår forståelse av det som skal skje i den siste tid? Nahums profeti er Guds ord mot denne verdens riker, slike som Ninive. Da profeten betraktet sin verden, så han Guds hånd utstrakt mot Assyria. Han kunngjorde at hovedstaden, Ninive, snart skulle gå under og aldri gjenoppstå. Nahum var sikker i sin sak: Han kjente Gud, og ved profetiens gave (Nah 1,1) hadde han fått se det som skulle skje. Herren vil ikke la de skyldige unnslippe straff (Nah 1,3; 2 Mos 34,6.7). Assyrerne hadde plyndret mange folkeslag, og deres maktbegjær var umettelig. Råskapen deres var notorisk. Som Guds «barberkniv» (Jes 7,20), hadde de ribbet sine naboer. Nå skulle kniven knekkes. De som utfører Guds dom, er ikke fritatt for dom. Ninive finnes ikke mer, men profetens ord lever den dag i dag. For selv om Guds rettferdighet kan la vente på seg, kan den ikke stoppes. Før har vi sett at folket i Ninive omvendte seg da Jona talte til dem, lenge før Nahums tid. Den gangen ble byen spart. Men omvendelsen ble ikke varig. Folket gjenopptok sitt gamle liv. Mange land hadde lidd under deres undertrykkelse, så nyheten om Ninives undergang ville bli møtt med rungende applaus. Et sendebud skal komme med nyheten (Jes 52,7) om at Assyria og landets guder er knust. Guds folk skal igjen få tilbe i fred (Nah 1,15). Guds barmhjertighet er ømmere enn hans vrede er stor. Han verner dem som venter på hans godhet. Nahum lærer at Gud har omsorg for dem som har tillit til ham, men at han knuser sine fiender som en voldsom flodbølge (Nah 1,8). Gud sto bak, for han hadde bestemt at dommens dag var inne for Ninive. Profeten viser at Gud har en veldig makt. Hele skaperverket skjelver for ham. Han lar ikke synden vare evig. Samtidig frelser han dem som setter sin lit til ham. Det gis ingen mellomting. Vi er på den ene eller andre siden. «Den som ikke er med meg, er mot meg,» sa Jesus (Matt 12,30). Bibelstudier april juni

79 Fredag Lekse 9 / 1. juni VIDERE STUDIUM «Den Allmektige følger hele tiden nøye med i hva nasjonene foretar seg. Han avslutter ikke regnskapet så lenge han tilbyr menneskene sin nåde og oppfordrer dem til å angre. Men når den fastsatte grensen er nådd, begynner han å utøse sin vrede. Så blir regnskapet avsluttet, Guds tålmod opphører, og nåden er ikke lenger tilgjengelig for mennesker.» Alfa og Omega «Mens kloder som ikke har falt i synd, hele universet, ser på, må verden avlegge regnskap for jordens dommer, ham de fordømte og korsfestet. Det blir noe til oppgjør! Det er Herrens store dag, da han tar hevn. Nå er det ikke Kristus som står for Pilatus. Herodes og Pilatus, og alle som spottet, forkastet og korsfestet ham, skal de få sanne hva Lammets vrede innebærer. De får se hva de egentlig gjorde.» Testimonies to Ministers Spørsmål til drøftelse 1. Noen av Sefanjas samtidige gjorde fryktelige ting mot både Herren og sine landsmenn, mens andre bare så på. Hva tror du er verst i Guds øyne? Begrunn svaret. 2. Se over det siste spørsmålet i mandagens lekse, der dette sitatet står: «Ingen er tilsynelatende mer hjelpeløs og allikevel i virkeligheten mer uovervinnelig enn det menneske som føler at det i seg selv er uverdig, men stoler fullt og helt på Frelserens fortjeneste.» Hva vil det si å stole «fullt og helt på Frelserens fortjeneste»? Hva sier dette oss om den store sannheten om frelse ved tro på Kristus alene, og hvorfor er dette så viktig for alt det vi tror på? Hva stoler vi på om vi ikke stoler på hans fortjeneste? 3. Hvorfor er det så lett for den som er rik og har det godt å glemme at vi er helt avhengige av Gud? Hva kan vi gjøre for å unngå dette skjebnesvangre bedraget? 4. Tenk mer på beskrivelsen av hvordan Herren skal synge og fryde seg over sitt folk. Vi har lett for å tenke at vi synger og gleder oss over Gud og det han har gjort for oss. Hva vil det si at han synger og fryder seg over oss? Hvordan er det mulig, med tanke på den ynkelige tilstanden vi befinner oss i? 78 Bibelstudier april juni 2013

80 M ISJONSFORTELLING 1. juni OPPLÆRING TIL SEIER Kongo 500 adventister studerer ved det statlige universitetet i Kinshasa i Kongo, men med som aldri hadde hørt om adventistene. Adventistene organiserte seg og valgte ledere som la fram gruppens ønske om sabbatsfri, og de snakket med klassekameratene sine om troen. Men med studenter i Kinshasa, hovedstaden i Kongo. så medlemmene kan nå innbyggerne i denne store byen. studentlandsbyen, var det mange å kontakte, så de bestemte seg for å holde evangeliske møter. De fikk en pastor til å hjelpe dem og satte opp plakater overalt. Da møtene begynte, var det nesten 7000 studenter og lærere i den fullpakkede salen. Adventiststudentene dannet et kor og sang på møtene. Møtene tok blant annet opp det okkulte, som er et meget relevant emne her. Etter møtene kom fire av professorene og overleverte sine okkulte redskaper og bøker til pas- I dag er adventistene godt kjent på universitetet, og de fleste lærerne venter ikke at de skal møte opp på sabbaten. Nå ønsker studentene seg en kapellan som kan lære dem mer om å dele sin tro. De ønsker også midler til materialer de kan dele ut til andre. Charlotte er lærer og leder for Kvinneforum i Vest-Kongo. Hun har en byrde for kvinner som ikke kan lese og skrive sitt eget språk. Det er ikke mindre enn 70 prosent av dem som bor i landsbyer. Når kvinner lærer å lese og skrive, betyr det et bedre liv både for dem selv og barna deres. Og de kan lese Bibelen og føre familien nærmere Gud. Charlotte startet lesegrupper for kvinnene. Femti kvinner og tre menn, de fleste ikke-adventister, meldte seg til det første kurset. Undervisningen foregikk på adventistenes skole, og Charlotte brukte skolens lesesaker. En av deltakerne, Elsie, sa at den gode undervisningen de fikk gratis, viste at adventistene virkelig er opptatt av lokalmiljøet. Hun fullførte leseopplæringen og begynte på franskkurs. I denne tiden tok hun også imot Jesus og ble adventist. Mannen hennes var glad for at hun lærte å lese og skrive og ble også adventist. få opplæring så de kan tjene Gud og lokalsamfunnet sitt. Takk for at dere hjelper dem. Bibelstudier april juni

81 Lekse juni Det viktigste først! (Haggai) Bakgrunnsstoff Hag 1; Joh 2,19; Esra 3,1 6; Matt 1,23; 12,6; Hag 2; Luk 24, Minnevers «Mitt er sølvet, mitt er gullet, sier Herren over hærskarene» (Hag 2,8). Hovedtanke Haggai hadde et enkelt budskap: Hva prioriterer vi, og hvorfor er det så viktig å prioritere riktig? Haggais bok er blant Bibelens korteste og er skrevet på en avgjørende tid i og det virker som de har glemt hvorfor de kom tilbake. De lar Guds tempel ligge i grus mens de bruker kreftene på sine egne hus. Profeten ber dem tenke seg om. Budskapet er såre enkelt og logisk. De hadde arbeidet hardt, men med dårlig resultat. For de hadde prioritert feil. De skulle latt Gud komme først i alt. Jesus sa: «Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg» (Matt 6,33). Det er lett å bli så revet med av kampen for tilværelsen at vi glemmer hva som er viktigst: å gjøre Guds vilje. 80 Bibelstudier april juni 2013

82 Lekse 10 / 8. juni Søndag PLANTE MYE, HØSTE LITE Les Hag 1,1 11. Hva skjedde, og hvorfor skjedde det? Hvordan kan det samme være tilfelle i vår tid? Hvordan kan vi gjøre det samme? «Arbeidet var innstilt i over et år, og i denne tiden var templet nesten helt forlatt. Folk bodde i sine hjem og arbeidet for å øke sin materielle velstand, men situasjonen var til å gråte over. Selv om de strevde, ble det ikke til noe. Det var som om selve naturkreftene motarbeidet dem. Fordi de lot templet ligge øde, sendte Herren tørke i landet. Som tegn på sin gunst hadde Gud latt det vokse korn, druer og oliven i åker og i hage. Men da de brukte hans rike gaver på en selvisk måte, tok han sine goder fra dem.» Alfa og Omega Haggai viste til tingenes tilstand. Feilslått slit var en av forbannelsene for brudd på Guds pakt (3 Mos 26,16.20). Folket ville ikke få fremgang før de konsentrerte seg om denne oppgaven. Haggai ivret sterkt for Herrens tempel og ville at folket straks skulle sette det i stand. Hans iver sto i grell kontrast til den selvtilfredshet som preget dem som var mer opptatt av egen bekvemmelighet og sine egne hus. Herren gjorde bruk av Haggai for at folket skulle bli opptatt av Guds sak. De kunne ikke ære Gud slik de burde lå lenge hans hus lå i grus. Templet i Jerusalem symboliserte Guds nærvær blant syndige mennesker. Det skulle minne hele verden om at Den allmektige er Gud over himmel og jord. Hvordan skulle israelittene kunne vitne om den sanne Gud når selve symbolet på Gud (se Joh 2,19; Matt 26,61) og frelsesplanen lå i grus? Holdningen til templet avslørte et dypere problem: at de hadde mistet forståelsen av at de hadde en oppgave som Guds siste folk. Gjelder dette også oss? Bibelstudier april juni

83 Mandag Lekse 10 / 8. juni GUDS STØRSTE LØFTE Les Hag 1, Legg merke til hvor enige de var. Hvorfor var det så viktig for å kunne fullføre oppgaven? Denne gangen retter både lederne og folket seg straks etter budskapet. Forberedelsene iverksettes, materialene samles inn, og tre uker senere er arbeidet i gang igjen. En uke senere er alteret på plass, og ofringene gjenopptas (Esra 3,1 6). Templet står ferdig på under fem år. Man kan jo ikke sette likhetstegn mellom Guds rike og en bygning, men Haggais bok minner oss om at Gud iblant bruker fysiske ting for å nå et åndelig mål. Om det å vinne umiddelbart gehør for budskapet skal betraktes som tegn på suksess, må Haggai ha vært en av de mest framgangsrike profetene. Forkynnelsen hans fikk folk til å gjøre noe. Arbeidet på templet ble gjenopptatt på under en måned. Gud ville fordi de skjønte at han hadde sendt Haggai. De «fryktet Herren» (vers 12). Dette viste de ved å tilbe ham og høre på ham. Dermed kunne de få et nytt ord fra Herren: «Jeg er med dere» (vers 13). Da folket besluttet å følge Herren, ble irettesettelsen erstattet med oppmuntring. Vissheten om Guds nærvær førte alle andre løfter og velsignelser med seg. Ordene «Jeg er med dere» minner om Guds paktsløfter til patriarkene og Moses (1 Mos 26,3; 2 Mos 3,12.4;Mos 14,9). Men det beste eksemplet på at Gud er «med oss», er Jesus (se Jes 7,14; Matt 1,23; 28,20). Tenk over dette at Jesus, universets skaper og opprettholder, har levd blant oss. Hva sier dette om vår betydning i et univers som er så stort at det er lett å betrakte seg selv som et ubetydelig null? Del dine tanker med gruppa på sabbaten. 82 Bibelstudier april juni 2013

84 Lekse 10 / 8. juni Tirsdag VÆR IKKE REDD! folk. En måneds tid etter at de hadde begynt, sendte Gud et oppmuntrende budskap gjennom Haggai til dem som uten all verdens ressurser, hadde bestemt seg for gjenreise Gud hus. Haggai ba de eldste si hvordan templet tok seg ut sammenlignet med før bortføringen. Det kunne ikke måle seg med det som hadde vært. Folk ble nok skuffet, da de ikke hadde mulighet til å lage noe så flott som Salomos tempel. Profeten ba dem fortsette arbeidet fordi Guds Ånd var med dem. Han ba samtlige være sterke og arbeide mye fordi Gud var midt iblant dem. Haggais ord til lederne: «Vær sterke! Vær ikke redde!» minner om Herrens ord til Josva da Moses var død (Jos 1,5 9). Jo mindre deres ressurser var, desto mer trengte de å tro på Gud. Profeten sa at dette templets herlighet skulle bli større enn det gamle. Dette gikk i oppfyllelse da en som var større enn templet, kom (se Matt 12,6). Åndens tilstedeværelse var en bekreftelse på at Guds rike levde videre i Israel. Guds Ånd, som hadde ledet Moses og de eldste, og som hadde sendt profetene, var midt blant de gjenværende. Folkets respons vitnet om den åndelige reformasjonen som hadde funnet sted. Ånden var virksom idet den fornyet dem og førte dem nærmere Gud. Åndens nærvær garanterte også rike velsignelser. Profeten ba menigheten leve løftene så de gikk i oppfyllelse. Haggai forkynte Guds ord for mennesker som kjente livets strabaser og skuffede håp. Han vendte oppmerksomheten deres mot Gud, han som er trofast og forventer at det nye fellesskapet skal vise ansvar som medlemmer av hans rike. De må holde ved i gode gjerninger, som gir mål og mening med livet. En 35-åring hadde oppgitt troen på Gud og skrev en 1900 sider lang selvmordsbeskjed før han tok sitt liv. Der skrev han: «Alle ord, tanker og følelser ender ved ett problem: Livet er intetsigende.» Hvordan kan troen på Gud og viljen til å gjøre hans vilje gi mening til livet? Bibelstudier april juni

85 Onsdag Lekse 10 / 8. juni SLEKTENES HÅP Les Hag 2,6 9. Hvordan skal dette løftet forstås? Gjennom Haggai kunngjorde Gud en stor rystelse av folkeslagene på Herrens dag, når templet skulle fylles med Guds nærvær. Profeten oppfordret sine samtidige til å se lenger enn til dagens strabaser og fattigdom og feste blikket på Guds rikes fremtidige storhet, som templet pekte mot. Templet i Jerusalem skulle være flott for å være verdig til å huse Gud. Men her sies det at Gud var villig til å bo i et mindre hus, for siden å gi det storhet. Folk trengte ikke bekymre seg for mye om hvordan de skulle finansiere gjenreisningen. Gud, som hadde lovt å bo i det nye templet, eier alle verdens skatter. Herren skal selv stå for templets herlighet. «Idet folket anstrengte seg for å gjøre sin del og lengtet etter en fornyelse av Guds nåde i hjerte og liv, fikk de det ene budskapet etter det andre gjennom Haggai og Sakarja. De fikk forsikring om rik lønn for troskap, og at det Gud hadde sagt om den fremtidige herligheten av templet de holdt på å bygge, ikke ville utebli. I tidens fylde ville han som var alle slekters håp, stå frem i denne bygningen som menneskenes lærer og frelser.» Alfa og Omega Gud lovte at dette templet skulle bli herligere enn det gamle. Det ville bli en annen slags herlighet fordi dette templet ville bli beæret med Jesu nærvær. Ja, hans nærvær gjorde det nye templet større enn Salomos tempel. Les Hebr 8,1 5. Templet var nok flott, men vi skal ikke glemme at det bare var en skygge, et symbol på frelsesplanen. Tenk på hva det vil si at Jesus gjør tjeneste for oss «i det sanne tabernakel» som Gud har reist, og ikke mennesker. Hvordan kan vi lære å sette større pris på betydningen av budskapet om helligdommen i frelsesplanen? 84 Bibelstudier april juni 2013

86 Lekse 10 / 8. juni Torsdag HERRENS SIGNETRING «Den dagen, sier Herren over hærskarene, tar jeg deg, Serubabel, Sjealtiels sønn, min tjener sier Herren og gjør deg til en signetring. For deg har jeg utvalgt, sier Herren over hærskarene» (Hag 2,23). Det siste budskapet Haggai mottok fra Herren, ble gitt samme dag som det forrige og utfyller det (se Hag 2,22.23). Herren advarte om at riker og nasjoner ville bli knust på Guds doms dag. Men den dagen skal også Herrens tjener utføre Guds frelsesgjerning. Dette kan best forstås som noe som fullt ut oppfylles ved Jesu gjenkomst og etterdønningene av det. Landets politiske leder forbindes her med kong Davids ærerike regjeringstid. Han er jo Davids etterkommer. Serubabel var barnebarn av Jojakin og rettmessig arving til Davids trone etter det babylonske fangenskapet. Han var guvernør i Juda under perserkongen Dareios den store, og var en ledende kraft bak gjenreisningen av templet i Jerusalem. Josva var øverstepresten som også hjalp til med gjenreisningen av templet. Profeten sa at Serubabel skulle være Herrens signetring en gjenstand som er bevis for kongens autoritet og eierskap. Slik kongen besegler dokumenter med en ring, slik vil Herren sette sitt preg på hele verden med det hans tjener skulle gjøre. Man skal ikke undervurdere Serubabels rolle ved gjenreisningen av templet, men han oppfylte ikke alle de løftene Gud ga ham gjennom Haggai. Evangelistene sier at Jesus Kristus, sønn av både David og Serubabel, var den endelige oppfyllelsen av alle Bibelens messianske løfter. Les Luk 24,13 27, og legg særlig merke til Jesu ord til de to mennene. Hvilken viktig melding gir han dem, og hvordan avslører ordene hans betydningen av å forstå gammeltestamentlige profetier. Hvorfor er dette så relevant for kristne i vår tid? Bibelstudier april juni

87 Fredag Lekse 10 / 8. juni VIDERE STUDIUM «Men selv i denne krisetimen var ikke alt håp ute for dem som satte sin lit til Gud. Herren sendte profetene Haggai og Sakarja for at de skulle møte krisen. Gripende utsagn fra disse utvalgte sendebud gav beskjed om årsaken til vanskelighetene. De sa at mangelen på materiell fremgang skyldtes at folket hadde unnlatt å sette Guds interesser først. Hvis de hadde tjent Gud og vist ham den aktelse og ærbødighet han hadde krav på, ved å prioritere byggingen av hans hus, ville han vært med dem og velsignet dem.» Alfa og Omega «Det nye templet ble ikke hedret med herlighetsskyen fra Herren, men ved at han som hadde hele Guddommens fylde i seg, var personlig til stede han som var Gud åpenbart i menneskelig skikkelse. Alle slekters håp hadde kommet til sitt tempel da Jesus fra Nasaret underviste og helbredet i tempelgården. Det var fordi Kristus selv var til stede, og ikke av noen annen grunn, at dette templet var så mye herligere enn det første.» Alfa og Omega, bind 7, side 16 Spørsmål til drøftelse 1. Snakk sammen om det dere svarte på mandagens spørsmål om Jesu tilstedeværelse på jorden. Tenk over hva det vil si, ikke bare at han var der, men hans offer for verdens synd. Tenk over hva dette sier om vår verdi. Tenk også på hvor forskjellig dette synet er fra utviklingslærens ateisme som står så sterkt mange steder. 2. Jesaja taler om Babylons stolte konge som «fikk jorden til å riste og kongerikene til å skjelve» da han var som mektigst (Jes 14,16.17). Hvor stor forskjell er det på denne ristingen og Herrens inngripen slik Haggai beskriver det i 2. kapittel? 3. Det gamle Israel var ofte ulydige mot profetenes budskaper. Snakk med gruppen om hvordan Guds folk iblant motsetter seg Herrens budskaper i vår tid? 4. Bibelen er ikke til å ta feil av: Templet og offersystemet mistet sin verdi da Jesus døde. Hva sier Hebr 8 og 9 om hva Kristus har gjort og gjør for oss som helligdommen på jorden ikke kunne utrette? 86 Bibelstudier april juni 2013

88 M ISJONSFORTELLING 8. juni UANSETT Kongo Vi hadde religion en time i uken på skolen, men fortellingene forvirret meg iblant. Så fikk jeg et nytestamente av en venn. Guds ord ble dyrebart for meg. En dag da jeg var tolv, oppdaget jeg Matt trodd at søndag var Herrens dag, men her sto det at den sjuende dagen var Guds dag. Jeg viste vennene mine verset, og de var enige, så vi bestemte oss for å besøke adventkirken. kanga Adventist University, som vokser fort. Det er det eneste fransktalende ger flere klasserom. En del av offeret 13. sabbat går til en ny undervisnings fløy på skolen. På lørdag sa vi til læreren at foreldrene våre trengte oss og løp til adventkirken. Møtet hadde begynt, så vi satte oss og hørte på talen. En mann hjalp meg å finne versene i nytestamentet mitt. Vi bestemte oss for å komme tidligere neste gang, så vi kunne få med bibelstudiet også. Jeg var så glad for det jeg hadde oppdaget at jeg fortalte det til mor. Hun sa ikke stort, men glad ble hun ikke. Neste lørdag gikk vi igjen i kirken, og i barneklassen lærte vi om de ti bud. Vi bestemte oss for å holde sabbaten hellig. På mandag kom straffen. Læreren sa at vi kunne befatte oss med religion når skolegangen var slutt, og far sa jeg ikke fikk gå i adventkirken mer. Men det var der jeg hadde funnet Gud, og han ville nok ta vare på meg. Så jeg gikk. Jeg fikk juling, men gikk likevel. En sabbat prøvde far å drepe meg med langkniven, men en nabo stoppet ham, og jeg gikk i kirken. Til slutt ville ikke far ha noe med meg å gjøre, og jeg flyttet inn hos menighetsmedlemmer. Jeg klarte meg likevel godt på skolen, men så ble adventistbarna utvist fra de to skolene i byen. Presset på vennene mine førte til at de sluttet å gå i kirken. Jeg arbeidet for å betale for meg mens jeg bodde hos andre. Da jeg fylte 16, ba jeg om dåp. Jeg fikk mye hjelp i menigheten, og distriktspastoren betalte de to første årene av videregående skole for meg. Jeg bestemte meg for å bli pastor. Nå holder jeg på med en pastorutdannelse ved Lukanga Adventist University i Øst-Kongo. Jeg takker Gud for at flere av slektningene mine er blitt adventister og ber om at foreldrene mine også må finne troen. Be for Lukanga Adventist University. Bibelstudier april juni

89 Lekse juni Syner om håp (Sakarja) Bakgrunnsstoff Sak 1.2; Rom 15,9 18; Ef 3,1 8; Sak 3.4; 2 Mos 25,31 40; Sak 7. Minnevers «Den dagen, sier Herren over hærskarene, skal dere be hverandre inn under vinstokk og fikentre» (Sak 3,10). Hovedtanke Israel var blitt straffet for sine synder, nå var tiden inne til å leve sammen med Gud etter hans løfter. På veggen i et gammelt slott i Mellom-Europa står det: Dum spiro, spero Det betyr: «Så sant jeg puster, har jeg håp!» Dette kan stå som en sammenfatning av Sakarjas budskap til Guds folk. Nesten tjue år etter hjemkomsten fra fangenskapet i Babylon hadde motløsheten fortrengt begeistringen, og folk lurte på om Gud fremdeles var blant dem. Sakarja (navnet betyr «Herren husker»), innledet sin profetiske gjerning noen måneder etter Haggai (Hag 1,1; Sak 1,1). Gjennom en rekke profetiske syner fikk Sakarja innsikt i Guds planer for tid og evighet. Guds evighetsrike var på vei, men profeten oppfordret sine samtidige til å tjene Herren her og nå. En god del av boken tar opp hvordan det skal gjøres. I denne og neste uke skal vi se på hva Herren åpenbarte gjennom ham. 88 Bibelstudier april juni 2013

90 Lekse 11 / 15. juni Søndag LIVETS ORD TIL TRØST Les Sak 1. Hva er det sentrale her? Se på Sak 1,3. Hva sier Herren? De som kom tilbake fra fangenskapet i Babylon, frydet seg over å være hjemme. Men de var også engstelige. Var det trygt der, eller ville fiender komme og trakassere dem? Hadde Gud tilgitt deres utroskap? Hva rommet fremtiden? I synet så Sakarja Herrens engel gå i forbønn for Juda. Han begynte med spørsmålet: «Hvor lenge?» I Bibelen er dette spørsmålet ofte et uttrykk for folks fortvilelse og bønn om hjelp (Sal 74,10; Jes 6,11; Dan 8,13). Svaret på spørsmålet kom gjennom engelen. Det inneholdt et løfte om Guds godhet og trøst. Sakarja skulle kunngjøre at Herren var full av lidenskap for Jerusalem (Sak 1,14). I Bibelen kan lidenskap være et uttrykk for Guds kjærlighet. Gud elsket folket sitt og regnet med at de skulle være trofaste. I motsetning til kjærligheten til Jerusalem, var Herren opprørt over folkeslagene som hadde behandlet hans folk så hardt. Anklagen var at de hadde gått ut over Guds tukt i sin harde behandling av fangene. Ifølge profeten vedkjente Gud seg at han hadde vært harm, men han lovte å vise barmhjertighet. Han ville vende tilbake til Jerusalem i barmhjertighet. Herren ville trøste Sion (se Jes 40,1) men hans fiender ville bli offer for hans harme. Jerusalem skulle gjenreises, og Herren skulle igjen bo der. Se på Sak 1,3 igjen. Hvordan «vender» man tilbake til Herren? I hvilken forstand er dette en oppfordring om å gjenopprette forholdet mellom Gud og hans folk? Hvordan «vender» vi tilbake til Herren hver dag (eller gjør vi det?) Bibelstudier april juni

91 Mandag Lekse 11 / 15. juni HERREN KOMMER så fullt av folk at det ikke er plass til alle innenfor murene. Hedningene skal et gledesrop, etterfulgt av begrunnelsen: Herren skal selv bo blant dem. Herrens dramatiske tilbakekomst for å bo i det restaurerte templet gir grunn til lovsang. Sion, hvor den store kongen bor, kalles «datter Sion», et profetisk kjælenavn. Sion bør glede seg med tanke på sin store fremtid, for Herren skal selv ta vare på dens innbyggere. Den som rører ved Guds folk, rører ved hans øyensten (vers 8). Profeten sa at mange fremmede folkeslag ville slutte seg til Guds pakt på Herrens dag. Alt fra først av var det Guds plan at nabofolkene skulle få se at Israels liv med Gud førte til velsignelser og fremgang. Slik skulle de få lyst til å tilhøre Herren. Sammen med israelittene skulle de bli ett folk, og Gud skulle bo blant dem. Slik skulle Guds løfte til Abram og Sara oppfylles, at alle folkeslag skulle velsignes gjennom deres avkom (1 Mos 12,1 3). Hvordan ble profetien oppfylt? (Rom 15,9 18; Ef 3,1 8). Sakarjas profeti gikk ikke ut på at folkeslagene skulle utslettes, men innlemmes i Guds paktsfolk. Guds ga sitt fremtidsløfte av eget initiativ, og det var et håp profetene så frem til. Jesus Kristus ga menigheten oppdraget med å forkynne det gode budskapet om frelse for alle som tror på Jesus. Apostelen Paulus kalte denne planen «det mysterium som har vært skjult fra evige tider» (Rom 16,25). Hva bør det ha å si for vårt liv at evangeliet gjelder alle mennesker. Hvor mye av vårt liv, vår tid og våre tanker går ut på å nå verden med de store sannhetene vi har mottatt? 90 Bibelstudier april juni 2013

92 Lekse 11 / 15. juni Tirsdag GUDS VILJE TIL Å TILGI Les Sak 3. Hvordan er evangeliet fremstilt her? av Satan. Anklagen mot øverstepresten gjelder også folket. Navnet Josva (som også staves Jeshua) betyr «Herren frelser» (se Matt 1,21), og kan også staves Jesus. I Bibelen står forsvareren og beskytteren på høyre side. Salmisten sier: «Alltid har jeg Herren framfor meg. Han er ved min høyre side, jeg skal aldri vakle» (Sal 16,8; se også Sal 44,4). I dette tilfellet gjør anklageren det stikk motsatte (Sal 109,6). Mens Josva går i forbønn for folket, reiser Satan anklager mot dem på grunn av deres synd. Herren avviser anklagene og minner anklageren om at han i sin nåde alt har utvalgt Josva. Dessuten har hans folk allerede lidd nok under Guds straff. Josva og restene av Guds folk ble raket ut av den ødeleggende ilden som et utbrent vedtre (Am 4,11) etter det lange fangenskapet i Babylon. På engelens bud tas de skitne klærne (som står for folkets synd) av Josva, og han iføres festklær som symbol på frelse og rettferdighet. Til slutt settes han til å gjøre Guds vilje og gå på hans veier, noe som vil føre store velsignelser med seg. «Øverstepresten kan hverken forsvare seg selv eller folket mot Satans anklager. Han påstår ikke at Israel er uten skyld. Med skitne klær står han foran engelen. De symboliserer folkets synder som han bærer som deres representant. Han bekjenner deres skyld, men henviser samtidig til deres anger og ydmykhet og stoler på en syndstilgivende frelsers nåde. I tro gjør han krav på Guds løfter.» Alfa og Omega også Kristi rettferdighet som dekker oss. Tenk om du skulle stått for Guds åsyn i dine «skitne klær». Hva for et håp finner vi her, et håp du kan gjøre krav på og legge for dagen i et hellig liv? Bibelstudier april juni

93 Onsdag Lekse 11 / 15. juni IKKE VED MENNESKERS KRAFT Les Sak 4. Hvilket håp får folket innsikt i? I dette synet ser Sakarja en lysestake som får olje fra to oliventrær. Dette viser til lysestaken i Det hellige i møteteltet i ødemarken (2 Mos 25,31 40). De sju lampene er plassert rundt en stor skål hvor oljen samles opp. Skålen og dens store forråd av olje er et symbol på Guds Ånds store makt. De sju lampene gir rikelig med lys, slik Guds nærvær fjerner alt mørke. Slik olivenoljen ledes direkte fra trærne til skåla øverst i lysestaken uten berøring av mennesker, slik er kraften fra Gud stadig og tilstrekkelig, og den trenger ingen hjelp av mennesker. Budskapet i synet er at templet i Jerusalem snart skal gjenreises. Guds Ånd, ikke bare menneskelig innsats, borger for fullførelsen. Budskapet kommer enda bygningsfolkenes problemer fortoner seg store som «fjell» (vers 7). Profeten får ikke beskjed om hvem lysestaken står for, men vi kan være trygge på at de to oliventrærne står for Judas to ledere, Josva og Serubabel. I verdens øyne ville Serubabel aldri kunne måle seg med den makt og myndighet som kjennetegnet forfedrene hans, David og Salomo. Menneskelig sett var bygningsmennenes ressurser mangelfulle. Men Guds ord lover at det ikke er hærens størrelse som redder kongen, og heller ikke mannens store kraft som berger krigeren (Sal 33,16). Slik får lederne beskjed om at det er når Ånden leder at alt i tjenesten kan være til Guds ære. Dette avsnittet viser oss et viktig prinsipp: Gud kan komme til å gi oss en vanskelig oppgave, men ved Åndens verk kan han fullføre sin plan (se Fil 2,13; 4,13). Ved Ånden gir Gud kraften til innsats nå som da. Ikke ved menneskelig kraft og styrke, men ved at Herren arbeider gjennom dem som er villige til å bli brukt. Les Sak 4,6. Hvorfor er det så viktig at vi alltid har vår avhengighet av Gud for øye? Hva kan skje når man glemmer at det man har og kan, er noe man har fått fra Herren? 92 Bibelstudier april juni 2013

94 Lekse 11 / 15. juni Torsdag MER ENN FASTING I Sakarjas tredje tjenesteår kom en delegasjon fra Betel for å stille prestene og profetene et spørsmål (se Sak 7,1 3). Mens de var i Babylon, hadde folket fastet i den femte måned, i sorg over templets ødeleggelse (2 Kong 25,8.9). Dette var i tillegg til fastene i den fjerde, sjuende og tiende måned (Sak 8,19). I den fjerde måned mintes man at Jerusalems bymur ble sprengt (Jer 39,2). Fasten i den sjuende måned, den store soningsdagen, var den eneste fastedagen Gud hadde gitt beskjed om gjennom Moses (se 3 Mos 16). Og i den tiende måned sørget man over beleiringen av Jerusalem (Jer 39,1). Folket lurte på om de fremdeles skulle faste i den femte måned nå som fangenskapet var slutt og templet nesten var gjenoppbygd. Les Herrens svar (Sak 7,8 14). Hvordan kan vi anvende det som sies her? Gud svar er todelt: For det første skal hans folk minnes fortiden så de ikke gjentar den. Herren hadde sagt til forfedrene at han ville de skulle leve i tro og lydighet. Fangenskapet var straffen for innbitt opprør. Så folket må lære av sine gamle feil. For det andre har Gud ingen glede av at folk sulter. Når de faster og ydmyker seg for Gud, må omvendelsen og ydmykheten gi seg utslag i handling. Det er sløsing med tid og krefter om man bare faster for å synes synd på seg selv. Fasten skal hjelpe oss å sette selvet til side og tjene andre. «Sann faste og bønn består i å overgi sinn, hjerte og vilje til Gud.» Ellen G. White, Counsels on Diet and Foods, side 189. Hvordan kan vi forvandle ellers gode religiøse øvelser, som faste og bønn, til en erstatning for sann kristentro? Del dine tanker med gruppa på sabbaten. Bibelstudier april juni

95 Fredag Lekse 11 / 15. juni VIDERE STUDIUM «Satan er fullstendig klar over at de som ber Gud om tilgivelse og nåde, blir bønnhørt. Han viser dem deres synder for å gjøre dem motløse, og han benytter enhver anledning til å anklage dem som gjerne vil lyde Gud. Selv deres beste handlinger får han til å se onde ut, og han benytter utallige av sine slueste og mest grusomme metoder for å få dem dømt. I sin egen kraft kan mennesker ikke møte fiendens anklager. I klær som er flekket av synd, står de foran Gud og bekjenner sin skyld. Men Jesus, vår forsvarer, fremfører et virkningsfullt argument på vegne av alle som i anger og tro har overgitt seg til ham. Han fører deres sak og tilbakeviser anklagene ved hjelp av Golgatas mektige bevis. Fordi han var fullkommen lydig mot Guds lov, har han fått all makt i himmel og på jord, og han ber sin Far om nåde og tilgivelse for det skyldige menneske. Han sier til ham som anklager hans folk: Måtte Herren vise deg til rette, Satan! Ja, måtte Herren som har utvalgt Jerusalem, vise deg til rette! Er ikke denne mann en brann, revet ut av ilden? Deretter kommer han med denne forsikring til dem som setter sin lit til ham: Alfa og Omega Spørsmål til drøftelse 1. Les sitatet fra Ellen G. White ovenfor. Hvordan gjør hennes ord det lettere å forstå sannheten om frelse av nåde? Hvordan kan vi finne trøst i disse ordene når vi er nedtrykt over egne feil og mangler. Hvordan kan vi gjøre denne sannheten til en kraftkilde så vi ikke går bort fra Herren i fortvilelse over egen uverdighet? Og hvordan kan denne sannheten gi oss mot til å bevare kjærligheten til Gud og holde alle hans bud? 2. Se over det siste spørsmålet i torsdagens avsnitt. Hvorfor er det så lett å gå i denne fellen? Og hva kan være faren når vi lar vår kristendom utarte til en slags samfunnstjeneste? Hvordan finner vi den riktige balansen? 3. Deler av Sakarjas bok er vanskelige, men hva kan den lære oss om kristenlivet, rent praktisk? 94 Bibelstudier april juni 2013

96 M ISJONSFORTELLING 15. juni FAST BESTEMT PÅ Å FLY Kongo Fireåringen Katungu sto og så på at mors kiste ble senket ned i graven. Død og atskillelse var en del av livet der hun bodde. familie og naboer tok dem hjem til seg. Da Katungu var ti år, fikk hun tilbud om å bo hos en adventistfamilie i landsbyen. De hadde ikke stort selv, men de ville ta seg av henne og sende henne på skolen. Hennes eldre brødre visste at de ikke kunne skaffe henne utdannelse, så de takket ja. Katungu passet barna i den nye familien. sporadiske småkriger de siste 20 år, også under kampene som spredte seg små åkerlapper. men mange kjenner ikke Jesus. Dessuten hentet hun ved og vann. Til gjengjeld fikk hun gå på skolen. De nye foreldrene hennes tok henne med i kirken og lærte henne å be. Hun ble glad i Jesus. Da den nye familien fikk det trangt økonomisk, arbeidet Katungu enda mer for å betale skolepengene. Hun hogg ved og solgte på torget, og når det ikke ga nok, tok hun et år fri fra skolen for å arbeide og betale skolepenger. Det var tøft å se vennene gå til skolen, men hun ba Gud om kraft Katungu hadde en drøm, hun ville bli lærer. Adoptivmoren støttet henne, og Gud ville nok hjelpe henne. En dag fikk de besøk. En kvinne fortalte Katungu om Lukanga Adventist University. Katungu ville dit, og fikk tilbud om å studere mot at hun arbeidet for utgiftene. Hun arbeidet sent og tidlig, og etter flere måneders arbeid hadde hun nok til å begynne studiene. Hun arbeider ved siden av studiene så hun kan bli fortere ferdig. har hun bedt for sine søsken, som hun bare treffer en gang i blant og vitner for. Noen vil høre, andre ikke, men hun ber for alle. framtiden. Jeg er glad for familien som lærte meg om Jesus, for min utdannelse og for Lukanga, flere kan få tjene Gud. Takk for at dere gir de unge i Kongo sjansen til å oppfylle Guds plan for dem. Bibelstudier april juni

97 Lekse juni Himmelens største gave (Sakarja) Bakgrunnsstoff Sak 8; Sak 9,9; 12,1 10; 13,7 9.14; Matt 21,9; Joh 19,37. Minnevers «Herren deres Gud skal berge dem den dagen, hans folk skal være som en saueflokk. Som kronjuveler skal de funkle over hans land» (Sak 9,16). Hovedtanke I Sakarja finner vi store messianske profetier som peker frem mot Jesus og stadfester vår tro på ham. Bibelens sentrale budskap er historien om at Gud Sønnen forlot himmelens herlighet for å redde menneskeheten fra synd og død. I andre halvdel av Sakarjas bok finner vi en rekke messianske profetier, gammeltestamentlige profetier om Jesus. Disse løftene ble gitt til folk på Sakarjas urolige tid, så de skulle ha blikket festet på løftene om frelse. Vi må ikke glemme profetienes opprinnelige sammenheng, men samtidig har de en betydning ut over dette. Vi skal se hvordan de ble oppfylt i Jesus, en oppfyllelse som er universell, siden den berører hele verdens skjebne, ikke bare oldtidens Israel og Juda. 96 Bibelstudier april juni 2013

98 Lekse 12 / 22. juni Søndag «KAPPEFLIKEN TIL ÉN JUDEISK MANN» Fra kapittel 8 av tar Sakarjas bok en radikal vending. En rekke budskaper fra Herren omtaler verdens fremtid og Guds folks rolle i den. Enkelte av avsnittene i disse kapitlene er heller vanskelige, men fremtiden er i alle fall positiv. Les Sak 8. Hvilke prinsipper i kapitlet er relevante for oss og vårt kall? Guds plan var at Jerusalem igjen skulle bli et trygt sted hvor de gamle kunne lød som en drøm for folk i byer som var blitt invadert av fremmede styrker. Etter å ha vært en liten vasallstat skulle Guds folk bli rene magneten for folk som ville tilbe Herren, hele jordens konge (Sak 14,9). Ordene «alle språk» i Sak I likhet med Jesaja (Jes 2; Jes 2; Mi 4), fikk Sakarja se at det skulle komme en tid da mange mennesker fra mange land og folk skulle dra opp til Jerusalem for å be og søke Herren. Folk ville være innforstått med at Gud var i Sion og velsignet dem som tilba ham. Evangeliene forteller at disse messianske løftene begynte å gå i oppfyllelse da Jesus kom. En gang sa Jesus at når han blir løftet opp fra jorden, skal han «dra alle» til seg (Joh 12,32). Kristi kirke, som også kalles «Guds Israel» (Gal 6,16), har del i denne oppgaven. Vi skal bringe frelsens lys til verdens ende. Slik kan Guds folk være til velsignelse for verden. Les Sak 8, Hvordan kan vi unngå det som Gud sier han hater, i en tid da menigheten arbeider for vekkelse og reformasjon? Bibelstudier april juni

99 Mandag Lekse 12 / 22. juni FREDSKONGEN Les Sak 9,9. Hvordan anvendes dette på Jesus i Det nye testamentet? Se Matt 21,9; Mark 11,9.10; Luk 19,38; Joh 12, Jesu triumftog inn i Jerusalem skjedde da den fremtidige kongen kom ridende på et esel. I Bibelen er glede og gledesrop særlig knyttet til feiringen av Gud frelse og varig fred, og hans herredømme skal strekke seg til jordens ender. Mange jublet over Jesu komme da han red på et esel inn i Jerusalem bare dager før sin død. Noen jublet i håp om at han ville kaste ut romerne og opprette Guds rike i Jerusalem. Men i stedet for å la seg krone til Israels konge, døde Jesus på korset og sto opp fra graven. Han skuffet nok mange av sine tilhengere, som hadde ønsket en mer militaristisk leder. Men lite visste de at det de ønsket seg, var som ingenting i forhold til hva de skulle få gjennom Jesu død. «Jesus fulgte det som var skikk og bruk hos jødene ved kongelige inntog. Dyret han red på, var det som Israels konger benyttet. Profetien hadde forutsagt at slik skulle Messias komme til sitt rike. Ikke før hadde han satt seg på folen, så gjenlød luften av høye jubelrop. Folkemengden hyllet ham som Messias, deres konge. Nå mottok Jesus den hyllest som han aldri før hadde tillatt. Disiplene tok dette som et bevis på at deres glade forhåpninger skulle bli til virkelighet når de så ham ta plass på tronen. Folkemengden var overbevist om at frigjørelsens time var kommet.» Alfa og Omega Mye er skrevet om hvor begeistret folkemengden var for Jesus mens alt så bra ut. Men når det ikke gikk så godt, vendte mange seg bort fra ham (noen tok endog åpent stilling mot ham). Hva kan denne hendelsen lære oss om faren ved falske forventninger? Du gjør for eksempel krav på et løfte om helbredelse eller seier over synd, men det går ikke som du forventet. Hvordan kan vi få en tro som ikke svikter, selv når det ikke går som vi håpet, forventet, eller ba om? 98 Bibelstudier april juni 2013

100 Lekse 12 / 22. juni Tirsdag HAN SOM BLE GJENNOMBORET Gud. Først ville Herren ha gitt full seier over det ondes krefter og de fiendtlige folkeslagene som hadde motsatt seg frelsesplanen (Sak 12,1-9). Jerusalem skulle være Guds redskap til å gjennomføre triumfen, men selve seieren ville kommet fra Herren. Til slutt ville fienden blitt overvunnet og ødelagt. Guds trofaste folk. Etter seieren ville de ta imot sin Herre. Guds Ånd ville ha falt over lederne og folket. Åndens verk ville resultert i omvendelse og åndelig vekkelse, noe også vår menighet søker. Når Gud øser ut sin Ånd, ser hans folk på ham de har gjennomboret og sørger over ham som en sørger over å ha mistet sin eneste sønn. Det hebraiske ordet for «gjennomboret» beskriver alltid fysisk vold og ender vanligvis i døden (4 Mos 25,8; 1 Sam 31,4). Folkets sorg blir desto dypere av erkjennelsen av at deres egne synder forårsaket Jesu Kristi død. Les Sak 12: 10. Hvordan forbinder Johannes dette avsnittet med Jesu korsfestelse og gjenkomst? Se Joh 19,37, Åp 1,7. Det er interessant at en jødisk fortolkning av verset peker på Messias erfaring. De har selvfølgelig rett: Det tales om Jesus og hans død på korset (sammenlign med Jes 53). «Begivenhetene på Golgata taler til de dypeste følelser. Når det gjelder dette emnet, har du lov til å være begeistret. At Kristus, som var så opphøyet, så uskyldig, skulle lide en så smertefull død og bære vekten av verdens synder, vil våre tanker og vår fantasi aldri fullt ut kunne fatte.» Testimonies for the Church, bind 2, side 213. Hvordan kan du få større innsikt i hva hans død betyr for deg? Bibelstudier april juni

101 Onsdag Lekse 12 / 22. juni DEN GODE GJETEREN I århundrer har både jødiske og kristne bibellesere funnet mange referanser til Messias og hans tid i Sakarjas bok. Kristne har selvfølgelig forstått at disse tekstene gjelder Jesu Kristi liv og virke: den triumferende, men fredelig kongen (Sak 13,7). den gode gjeteren. Ved en tidligere anledning så profeten sverdet bli løftet mot «dårlige gjetere» (Sak 11,17). Men i dette avsnittet blir den gode hyrde slått, og sauene blir spredt. Hans død resulterer i en stor prøvelse for Guds folk. Noen går til grunne, men alle de trofaste blir finslipt. Les Matt 26, 31 og Mark 14,27. Hvordan anvendte Jesus denne profetien på det som skulle skje den natten? Og hva kan hele hendelsen, som det at disiplene flyktet i motgangens stund (se Matt 26,56 og Mark 14,50), lære oss om Guds trofasthet i motsetning til menneskers utroskap? Bildet av Gud som en gjeter går igjen mange steder i Bibelen. Første gang er i 1 Mosebok (1 Mos 48,15) og det blir avsluttet med Åpenbaringen (Åp 7,17). Gjennom Esekiel irettesatte Gud de uansvarlige gjeterne over sitt folk og lovet å lete etter de tapte sauene og ta seg av dem. Jesus anvendte dette på seg selv og erklærte at han er den gode gjeteren som gir sitt liv for sauene (Joh 10,11). Tenk på ganger da du har vært utro mot Herren. Hvordan fortsetter han å vise deg nåde og barmhjertighet likevel? Hvordan må du besvare slik barmhjertighet og nåde? 100 Bibelstudier april juni 2013

102 Lekse 12 / 22. juni Torsdag HELE VERDENS KONGE Les Sak 14. Hvordan skal man forstå denne teksten? I siste kapittel beskriver Sakarja en dag da alle uomvendte nasjoner samler seg mot Jerusalem. I siste øyeblikk griper Herren inn og redder sitt folk og oppretter sitt evighetsrike på jorden. Når alle som er imot ham, er utslettet, skal alle tilbe den ene sanne Gud. Herren blir konge over hele verden. Han skal være Herre og hans navn skal opphøyes over alle navn. Den store Jeg er uttrykker alt Gud er og alltid vil være. Dette ville blitt oppfylt om Israel hadde vært trofast, men det skal likevel gå i oppfyllelse, og i større skala, under den endelige utfrielsen av Guds folk overalt. Da Sakarja så Messias komme, skilte han ikke mellom hans første og andre komme. Som de andre profetene var det kommende Messias-riket en strålende fremtid for ham. Bare i lys av Kristi første komme kan vi skille mellom de to begivenheter. Vi kan også være takknemlige for alt han gjorde for vår frelse på Golgata. Så kan vi med glede se frem til Guds evige rike (Se Dan 7,14). Den siste delen av denne profetiske boken beskriver Jerusalem i sin herlighet, opphøyet, fylt med folk, og trygt. De frelste fra alle nasjoner skal være med og tilbe den evige konge. Hele Jerusalem skal bli fylt med templets hellighet. Når vi ser disse store løftene i sammenheng med Bibelens alminnelige undervisning, forstår vi at den endelige oppfyllelsen av disse profetiene skal skje i det nye Jerusalem, hvor Guds folk fra hele verden skal komme sammen og tilbe ham for alltid. Alt dette skjer først etter Jesu annet komme. Temaet for deres evige lovsang er Guds frelse, godhet og makt, akkurat som den berømte sangen ved Rødehavet konkluderer: «Herren er konge til evig tid» (2 Mos 15,18). Både oldtidens profeter og trofaste mennesker fra den gang så frem til dette høydepunktet i spent forventning. Tenk på den endelige løsningen vi er lovt en ny himmel og en ny jord uten synd, død, lidelse eller tap. Hvilke grunner har du til å tro dette, og hvordan kan du holde dem klart for deg hver dag, spesielt når livet byr på problemer, frykt og smerte? Bibelstudier april juni

103 Fredag Lekse 12 / 22. juni VIDERE STUDIUM «I den mørkeste perioden av menighetens langvarige konflikt med ondskapens makter gav Gud den innblikk i sine evige planer. Gud har latt sitt folk få se fremover og forbi trengslene her i tiden til den endelige seier når striden er slutt og de frelste tar løftets land i eie. Disse syner om fremtidig herlighet, scener som Gud selv har malt, burde være dyrebare for hans menighet i dag da tidsaldrenes kamp går mot slutten, og velsignelsene som vi har fått løfte om, skal bli til virkelighet.... De frelste vil ikke kjenne noen annen lov enn himmelens lov. De utgjør én stor, lykkelig familie som holder sammen og er fylt av lovprisning og takk. Når denne herlighet opprinner, vil alle morgenstjerner juble og alle Guds sønner rope av fryd mens Gud og Kristus sammen kunngjør: Synden skal ikke være mer, og heller ingen død» Alfa og Omega Spørsmål til drøftelse 1. Mange har forsøkt å forbedre verden, men den blir stadig verre. Ifølge Bibelen blir ikke jorden det paradis vi lengter etter før Jesus kommer tilbake og gjør alt nytt. Vi vet dette, men hvorfor skal vi likevel formidle så mye trøst og legedom vi kan i denne verden? 2. Torsdagens lekse pekte på at mange gammeltestamentlige profetier om Jesu første og andre komme talte om dem på måter som synes å vise til én hendelse, ikke to. Hva kan dette si oss om hvor nær sammenhengen mellom Jesu første og andre komme er så vidt frelsesplanen angår? Hvorfor er det slik? Hvorfor kan det ikke være noe annet komme uten det første, og hvorfor ville Jesu første komme vært til ingen nytte uten det andre? 3. Hva kan studiet av Sakarja hjelpe oss med, både individuelt og som en menighet, så vi kan bli forberedt på utgytelsen av Den hellige ånd, som er helt avgjørende for den vekkelse og reformasjon vi så inderlig trenger? 102 Bibelstudier april juni 2013

104 M ISJONSFORTELLING 22. juni DUM FOR JESUS Kongo Emmanuel lå med hodet innhyllet i bandasjer. Han husket ikke ulykken. Hva har jeg gjort, undret han seg. Emmanuel gikk i siste klasse på videregående skole, men måtte ligge her mens klassekameratene pugget til eksamen. Han slapp ut i til eksamen, men strøk. Nå måtte han gå om igjen, men loven forlangte at det skjedde på en annen skole. Emmanuel traff Clement, en ung adventist som også så seg om etter en skole hvor han kunne ta det siste året. De gikk sammen til adventistenes videregående skole og snakket det nordøstre Kongo. Skolen er i sterk vekst. en verdifull misjonsmark for framtidige ledere i det nest største landet i Afrika. gå til ny undervisningsfløy, så flere kan få studere ved denne viktige skolen. med rektor. Han sa det var fullt, men lovte å gi beskjed hvis det ble noe ledig. En dag ringte mobilen mens de var ute i byen. Det var rektor. Han hadde to plasser. Ville de ha dem? Clement hadde lang vei til skolen, så han fikk bo hos Emmanuel i leiligheten menigheten hadde stilt til disposisjon da Emmanuel skulle studere. Skoleåret begynte, og Clement hjalp Emmanuel med bibelstudiene og ba ham med i adventkirken. En dag kom en adventistpastor og tilbød dem bibelstudier. Emmanuel takket ja, og det året overga han seg til Jesus og ble døpt. Da det ble kjent at Emmanuel skulle døpes, fikk han vite at han måtte flytte ut av leiligheten. Bestefaren skaffet ham et sted å bo resten av året. Da skoleåret var slutt, flyttet han hjem. Brø- Emmanuel snakket med adventistpastoren, som oppmuntret ham til å dra til Lukanga, der han kunne arbeide mens han studerte. Til hans forundring sa faren seg enig i beslutningen hans og betalte reisen. Han hadde tenkt å studere økonomi, men fant snart ut at Gud hadde andre planer. Han skulle bli pastor. En del av offeret dette kvartalet skal gå til ny undervisningsfløy ved Lukanga Adventist University så flere kan få studere i et kristelig miljø og finne Frelseren, slik Emmanuel gjorde. Bibelstudier april juni

105 Lekse juni Så vi ikke glemmer! (Malaki) Bakgrunnsstoff Mal 1; 3 Mos 1,1 3; Mal 2; Ef 5,21 33; Mal 3; 2 Mos 32,32; Mal 4. Minnevers «Fra der sol går opp til der sol går ned, er mitt navn stort blant folkeslagene. Overalt blir det tent offerild og båret fram rene offer i mitt navn. For mitt navn er stort blant folkeslagene, sier Herren over hærskarene» (Mal 1,11). Hovedtanke Malaki peker både på Guds engasjement for sitt folk og deres forpliktelser overfor ham. Malakis navn betyr mitt sendebud. Vi vet ikke annet om ham enn det som vi kan lese oss til fra boken hans, den siste i den delen av Det gamle testamentet vi kaller småprofetene. Den er også den siste boken i Det gamle testamentet. Kjernen i Malakis budskap er at selv om Gud hadde vist sin kjærlighet til sitt folk gjennom historien, var det en kjærlighet som forpliktet. Herren forventet at folket og deres ledere skulle holde hans bud. Det later til at det var slutt på åpenlys avgudsdyrking. Han skriver jo til dem som har vendt tilbake fra fangenskapet i Babylon. Men folket oppfylte ikke forventningene i pakten. Rent formelt levde de som religiøse mennesker, men de hadde ingen indre overbevisning. Det gjør vi klokt i å vokte oss for! 104 Bibelstudier april juni 2013

106 Lekse 13 / 29. juni Søndag HERREN ER STOR Les Mal 1. Hvilket problem tar profeten opp? Hvordan kan vi komme til å vise den holdningen som de ble irettesatt for? Malaki sammenligner Guds kjærlighet til sitt folk med holdningen til prestene, som viste forakt for Guds hellige navn. De godtok halte, blinde og syke dyr under ofringene på tempelplassen. Slik førte de folket på avveier, så de trodde offerhandlingene var uvesentlige. Men Gud hadde lært Aron og sønnene hans at offerdyrene skulle være lyteløse, uten fysiske skavanker (se 3 Mos 1,1 3; 22,19). Profeten peker på tre grunner til at israelittene skulle ære og respektere Gud. For det første er Gud deres Far. Folket må respektere sin Far i himmelen slik barn skal ære foreldrene sine. For det andre er Gud deres Herre og mester. Guds folk må behandle Gud slik tjenerne behandler sine herrer. For det tredje er Herren en stor konge, og ingen konge godtar skrøpelige dyr som gave. Så hvorfor skal folket komme frem for kongenes Konge med slike dyr? Det som gjør dette dobbelt ille i Guds øyne, er at alle disse ofringene pekte frem mot Jesus, Guds fullkomne Sønn (Joh 1,29; 1 Pet 1,18.19). Dyrene skulle være uten lyte fordi Jesus måtte være fullkommen om han skulle være vårt fullkomne offer. «Guds elskede Sønn, han som går god for oss, ble overgitt til gravens fengsel. Den nye graven lukket seg om ham. Hadde en eneste synd svertet hans karakter, ville steinen ikke blitt fjernet, og verden ville gått til grunne i sin syndeskyld.» Manuscript Releases at bare fullkomne offerdyr kunne peke frem mot Jesus. Bibelstudier april juni

107 Mandag Lekse 13 / 29. juni KJÆRLIGHET OG RESPEKT Guds røst lyder gjennom Malakis bok, som røsten av en far som elsker dem han går i rette med. Når folket klager, samtaler han med dem. Det meste av samtalen mellom Gud og hans folk dreier seg om underliggende holdninger. Les Mal 2. Flere ting tas opp, men hva er det Gud fordømmer mer enn noe annet? Se Mal 2, Alle jøder så på Gud som Far og skaper, men ikke alle levde som om Gud var Herre over deres liv. Malaki bruker ekteskapet som illustrasjon på manglende troskap. Ifølge Bibelen innstiftet Gud ekteskapet som en hellig forordning. Israelittene ble advart mot å gifte seg med ikke-troende, for det ville svekke engasjementet for Gud og føre til avgudsdyrking. (se Jos 23,12.13.) Det var Guds plan at ekteskapet skulle være en livslang forpliktelse. Men på Malakis tid var det mange som brøt løftet «mellom deg og din ungdoms kvinne». Menn skilte seg fra sine koner etter som de ble eldre og giftet seg med yngre, vakrere kvinner. Derfor kan ikke Gud fordra skilsmisser (Mal 2,16). Denne uttalelsen viser hvor viktig ekteskapsløftet er for Gud. Bibelens strenge regler for skilsmisse viser hvor hellig ekteskapet er. Siden det var lov å skille seg i Israel (5 Mos 24,1 4), var det noen som ikke nølte med å bryte ekteskapsløftet. Mot slutten av gammeltestamentlig tid later det til at skilsmisse ble mer vanlig, slik det er mange steder i vår tid. Men Bibelen betrakter alltid ekteskapet som en hellig pakt (1 Mos 2,24; Ef 5,21 33). Les Mal 2,17. Hvilken advarsel inneholder disse ordene i lys av dagens avsnitt? Eller i alminnelighet? Hvordan kan vi komme til å tenke likedan, rent ubevisst? 106 Bibelstudier april juni 2013

108 Lekse 13 / 29. juni Tirsdag TIENDE I FORRÅDSHUSET Les Mal 3,1 10. Hva sier Gud? Hva er de forskjellige poengene i disse versene, og hva er sammenhengen mellom dem? I disse versene gjentar Gud det som er hovedtanken i småprofetene: Hans kjærlighet er urokkelig. Han kaller dem enda en gang: «Vend tilbake til meg, så skal jeg vende meg mot dere». Så spør folket: «Hvordan skal vi vende tilbake?» Spørsmålet minner om Mi 6,6: Hva vil det si å ofre til Gud? Men i Malakis tilfelle kommer det et konkret svar, og det har med tienden å gjøre. De anklages for å stjele det som hører Gud til. De har ikke vist troskap når det gjaldt tiende og gaver. Skikken med å gi ti prosent av inntekten er en påminnelse om at alt tilhører Gud og at alt man har, kommer fra ham. Tienden skulle gå til levittene, som arbeidet i templet. Den som ikke kommer med sin tiende, stjeler fra Gud, sier Malaki. ham på prøve. Ved Meriba i ødemarken satte israelittene gjentatte ganger Gud på prøve, noe han ikke likte (Sal 95,8 11). Men her ber han Israel sette ham på prøve. Han vil at de skal forstå at de kan ha tillit til ham i denne saken, som er av stor åndelig betydning. Hvordan blir du åndelig styrket av å gi tiende og gaver? Hvorfor er juks med tienden det samme som å bedra seg selv, ikke bare Gud? Bibelstudier april juni

109 Onsdag Lekse 13 / 29. juni EN MINNEBOK gjorde urett, slapp tilsynelatende unna, så mange spurte seg hvorfor de skulle tjene Gud og leve rettskaffent når ondskapen slapp så billig. Les Mal 3, Hvorfor er det lett å forstå dem som klager? Hva er svaret fra Gud? (Mal 3,16 18) Her i verden, hvor det er så mye urett, er det lett å lure på om rettferdigheten kommer til å seire. Men budskapet er at Gud kjenner til alt dette, og han vil lønne dem som er tro. Dette er det eneste stedet i Skriften hvor uttrykket «en minnebok» forekommer. Hva sier disse tekstene om Guds bøker hvor folks navn og handlinger er nedtegnet? 2 Mos 32,32; Sal 139,16; Jes 4,3; 65,6, Åp 20, Saken er at Gud vet alt. Han vet hvem som er hans (2 Tim 2,19) og de som ikke er det. Vi er syndere og kan bare gjøre krav på hans rettferdighet, hans løfter om tilgivelse og kraft. På grunn av det Jesus har gjort, kan vi dø bort fra vår onde natur og leve for ham og andre i vissheten om at hans nåde er vårt eneste håp. Setter vi vår lit til oss selv, blir vi skuffet. 108 Bibelstudier april juni 2013

110 Lekse 13 / 29. juni Torsdag RETTFERDS SOL Folket har stilt spørsmålet: «Hvor er rettens Gud?» (Mal 2,17). I begynnelsen de stolte og de som gjør urett, bli til intet, slik halm brennes opp. Halmen kan ikke brukes til noe og brenner bare noen sekunder når den kastes i ovnen. På Herrens dag skal ild fortære og ødelegge slik vann gjorde det i Noahs dager. Les Mal 4. Hva består kontrasten mellom de frelste og de fortapte i? Se også 5 Mos 30,19; Joh 3,16. velsignelser i fokus. Spørsmålet: «Hvor er rettens Gud?» besvares nok en gang, men denne gangen får de forsikringen om at dagen kommer da Rettferds sol skal gå opp med legedom under sine vinger. Det at «Rettferds sol» skal gå opp, er et bilde på en ny dag. En ny tidsalder blir innledet i frelseshistorien. Denne gangen skal all ondskap bli tilintetgjort én gang for alle, de frelste skal få nyte frukten av det Kristus har gjort for dem, og universets fremtid er sikret. Malaki avslutter boken med to formaninger som kjennetegner bibelsk tro. Den første er en oppfordring om å minnes Guds åpenbaring gjennom Moses, Bibelens fem første bøker og grunnlaget for Det gamle testamentet. Den neste oppfordringen handler om Elias profetiske rolle. Denne profeten, som var fylt av Den hellige ånd, oppfordret folk til å vende om til Gud. Jesus betraktet døperen Johannes som en oppfyllelse av denne profetien (Matt 11,13.14), men vi tror også at den skal oppfylles ved tidens ende, når Gud har et folk som fryktløst forkynner hans budskap for verden. «De som skal rydde vei for Jesu annet komme, fremstilles som den trofaste Elia, slik Johannes kom i Elias ånd og ryddet veien for Jesu først komme.» Counsels on Health, side Hvordan skal vi utføre denne hellige oppgaven? Hvordan går det med oppgaven? Bibelstudier april juni

111 Fredag Lekse 13 / 29. juni VIDERE STUDIUM «Gud velsigner menneskenes arbeid for at de skal kunne gi ham tilbake det som tilhører ham. Han gir dem solskinn og regn og får grøden til å gro. Han gir helse og mulighet til å skaffe midler til livets opphold. Alle velsignelser kommer fra hans gavmilde hånd. Han vil at de skal vise sin takknemlighet ved å gi tilbake til ham det han skal ha i form av tiende og gaver, takkofre, frivillige ofre og skyldofre. De skal vie sine midler til hans tjeneste, så hans vingård ikke skal ligge brakk og øde. De skal tenke på hva Herren ville gjøre hvis han var i deres sted. De skal legge alle sine vanskeligheter frem for ham i bønn. De skal vise uselvisk interesse for å fremme hans sak overalt i verden.» Alfa og Omega Spørsmål til drøftelse 1. Se nærmere på Bibelen og ekteskapet. Ekteskapet er hellig fordi Gud selv har innstiftet det, og det er derfor gitt strenge retningslinjer for hva som kan oppløse det. For hvor hellig ville ekteskapet vært om det var så enkelt å gjøre slutt på det? Hvis man kan bryte det ved det minste påskudd, blir ekteskapet noe nokså trivielt. Hvordan blir ekteskapets betydning understreket av de strenge reglene for oppløsning av det? 2. Se på Mal 2,17 sammen. Som adventister har vi en spesiell forståelse av dommen før Jesu annet komme. Hva kan vi si til dem som gir uttrykk for den samme tanken som vi finner i dette verset? 3. Mal 4 handler om de fortaptes endelige skjebne. Alt blir borte. Hva er forskjellen på denne læren og forestillingen om et evig brennende helvete? Hvordan kan kontrasten mellom disse to synspunktene være et godt eksempel på hvordan falsk lære kan føre til en feilaktig forståelse av Guds karakter? 4. I den klassiske legenden «Storinkvisitoren» beskriver Dostojevskij en kirke som har så god kontroll på alt at den ikke lenger har bruk for Jesus. Opplever vi den samme faren i dag? Hvordan? Hvordan kan denne faren være mer finurlig enn vi er fullt klar over? 110 Bibelstudier april juni 2013

112 29. juni TRETTENDE SABBAT M ISJONSFORTELLING 1. taler: Dette kvartalet har vi vært i Øst-Afrika-divisjonen og besøkt Kenya, Tanzania og Kongo. 2. taler: De første adventistmisjonærene kom til Kenya i 1906 og arbeidet ved Victoriasjøen i Vest-Kenya. Skolearbeidet har alltid vært viktig, og i 1978 ble University of Eastern Africa studenter som studerer teologi, pedagogikk, økonomi, realfag, medisin og mange andre fag. Det kommer studenter fra hele Afrika, Asia og Amerika, og den raske veksten har gitt vekstsmerter. Det er behov for husvære til gifte studenter og ansatte, om standarden skal opprettholdes. Men et av de store behovene er å få nye klasserom til barneskolen. Både lærere og studenter nøler med å sende barna sine til skolen fordi den ikke oppfyller HMS-kravene. Men en del av offeret i dag skal gå til ny undervisningsfløy på barneskolen. 3. taler: Tanzania ligger sør for Kenya og Uganda. Arabiske handelsfolk slo seg ned langs kysten. klinikk i stuen til en misjonær i Mwanza i Nord-Tanzania, på sørbredden av Victoriasjøen. Klinikken har vokst og har 15 sengeplasser og laboratorium. Den har tilbud til mødre og barn, akuttmottak og driver opplysningsvirksomhet. Klinikkens oppland har over en million innbyggere. 100 pasienter kommer dit hver dag i tillit til at adventistene har omsorg for dem. Når de opplever dette, lytter de også til Guds ord. Myndighetene har lenge ønsket at adventistene skulle bygge et sykehus her. Arbeidet går framover, men de trenger hjelp til å bli ferdige. Offeret i dag skal hjelpe dem å ferdigstille sykehuset. 4. taler: Kongo er det nest største landet i Afrika og ligger midt i kontinentet. Her finner man dampende jungel, men også svale skoger i høylandet. Kongo har store rikdommer, men folket er lutfattig etter mange års vanstyre. Likevel har Adventistsamfunnet framgang i landet. Hver 118. innbygger er adventist. Lukanga Adventist University er et lite universitet i sterk vekst og ligger i høylandet i Nordøst-Kongo. Snart står det nye internatet klart til å ta imot det voksende studenttallet, men skolen trenger også nye klasserom. En del av offeret i dag går til å bygge ny undervisningsfløy med auditorium. 5. taler: Kinshasa er hovedstaden i Kongo. Der er det bare 5000 adventister av en befolkning på ti millioner. Global Missions pionerer arbeider i noen av bydelene og på steder utenfor byen hvor det nesten ikke bor adventister. Uroen i landet har gjort det meget vanskelig for mange å utdanne seg til pastor. Det finnes ikke midler til etterutdanning. Behovet for utdanning er stort, både blant pastorer og lekarbeidere. Offeret i dag skal bidra til et treningssenter i Kinshasa. Barna i Kinshasa forteller gjerne andre om Gud, men få av kirkene har rom hvor de kan møtes sabbats morgen. De fleste holder til under et tre eller i en entré. Offeret i dag skal gå til oppholdsrom for to av de største menighetene, hvor barna kan lære å bli Jesu disipler. 6. taler: Dagens offer skal utrette en hel del. [Offeret] Rapport: For tre år siden gikk en del av offeret 13. sab bat til å bygge flerbruksbygning ved Adventist University of Central Africa. Medlemmene arbeidet hardt for å drøye midlene og takker for hjelpen med å bygge senteret. Bibelstudier april juni

113 EAST-CENTRAL AFRICA DIVISJONEN Øst-Afrika Øst-Kongo Etiopia Rwanda Tanzania Uganda Vest-Kongo Andre felter Sum Per des Prosjekter: University of Eastern Africa, Baraton, Kenya School, Kenya University i Kongo Kinshasa, Kongo i Kinshasa kan tilbe

114 SOLENEDGANG FREDAG KVELD I 2013 DATO OSLO KRISTIANSAND BERGEN TRONDHEIM TROMSØ Januar Februar Mars April * 20.19* 20.34* 20.21* 20.08* Mai Juni Juli August September Oktober November * 16.40* 16.41* 16.05* 14.43* Desember Solnedgangstabellen er basert på følgende nettside: *Tabellen tar hensyn til sommertid mellom 31. mars og 27. oktober.

115 Vi minner om at det er mye fint bibelstudiemateriell tilgjengelig for barn og tenåringer. Siden vi nå har oversatt alt materiell til norsk vil vi fra år 2013 bruke samme årgang som den engelske versjonen. Flere har etterlyst muligheten for å kunne bruke norsk og engelsk om hverandre, og nå er dette mulig. I 2013 brukes årgang B for alle aldersgrupper. GraceLink-materialet finnes i følgende aldersgrupper på norsk, både som elevhefte og lærerhefte: (Lærerheftet for Real Time Faith er på engelsk.) Ta kontakt med Norsk Bokforlag for bestilling på ordre@norskbokforlag.no eller til ordrekontoret på tlf

116 BIBELSTUDIER FREMOVER 3. KVARTAL 2013: Vekkelse og reformasjon Forfatteren av bibelstudieheftet for dette kvartalet er den internasjonalt kjente evangelisten Mark Finley. Han forteller at i hver generasjon ønsker Guds Ånd å bringe vekkelse til sitt folk. Gjennom dette bibelstudiet får man anledning til å undersøke forskjellige aspekter ved den fornyelsen Gud ønsker å gi oss. Lekse 1: Vekkelse, vårt store behov Lekse 2: Bønn, vekkelsens hjerterytme Minnevers: Matt 7,11 4. kvartal 2013: Helligdommen 1. kvartal 2014: Disippelskap 2. kvartal 2014: Kristus og loven 3. kvartal 2014: Jesu undervisning

117 TIPS OG RESSURSER TIL BIBELSTUDIELEDEREN Takk for at du har påtatt deg den viktige oppgaven som gruppeleder/tilrettelegger for bibelstudier i din menighet! Det er mange ressurser som kan være til hjelp i forberedelsen. Hver uke skriver Terje Bjerka en bibelstudieguide og Nina Myrdal gir tips til bibelstudiene. Hvis dette er interessant for deg, kan du abonnere på begge deler ved å sende en forespørsel til berit.soreide@adventist.no. Ellers kan vi nevne at de norske bibelstudieheftene kan lastes ned gratis på: Fordi de samme bibelstudiene brukes i mange land, vil du kunne finne mange nyttige tips og ideer til hvert enkelt studium ved å gjøre et søk på internett. Det er mange kreative gruppeledere/sabbatsskolelærere som deler sine ideer. Du kan også få bibelstudiene på andre språk som en app til telefon eller nettbrett. Se listen under. SABBATH SCHOOL SHARING SCRIPTURE SABBATH SCHOOL UNIVERSITY ADULT BIBLE STUDYGUIDE AUDIO (produsert i Australia) ANDROID APP IPHONE AND IPAD APP Deltakelse Det kan være utfordrende å få alle til å delta i en bibelstudiegruppe/sabbatsskoleklasse, for det er noen som har større frimodighet og gir inntrykk av å ha større rett og evne til å lese og tolke. Pastoren, den rutinerte bibelgruppelederen eller en velformulert person, kan ha lavere terskel for å åpne munnen og bidra. Derfor er det spesielt viktig å planlegge at flest mulig skal få komme til orde. Det er kanskje også viktig å tenke over at det for de fleste er tryggere å delta dersom man har en kultur for å lytte og dele, heller enn å diskutere. Som gruppeleder kan man bidra til en slik kultur ved å komme med slike kommentarer:

118 Det var spennende. Takk, for at du delte ditt synspunkt. Er det flere som vil si noe? Interessant at vi ser forskjellig på dette. Takk for ditt innspill. Er det flere måter å se dette på? I en liten bibelstudiegruppe kan man invitere alle til å delta ved å stille et spørsmål som alle svarer på. For eksempel ved at man tar runden rundt i gruppa til alle har fått anledning til å gi sitt svar eller dele sitt synspunkt. Dersom man leder en stor gruppe, kan folk få anledning til å svare på spørsmål to og to, før man eventuelt ber frivillige om å dele svaret med hele forsamlingen. Ved å lese teksten først uten å legge for mange føringer, kan man også åpne opp kan brukes som et eksempel. Først leser man bibelteksten. Deretter snakker man sammen om hva som ble lest. For eksempel: Her står det at Herren er min hyrde. Hva er en hyrde? Hva betyr det for en sau å ha en hyrde. Før man skal tolke eller anvende teksten, er det viktig å forstå sammenhengen den ble skrevet i. Hva sier bibelteksten til oss i dag? er kanskje ikke det beste spørsmålet å begynne med. Først kan det være nyttig å finne ut hva teksten sa til dem den ble skrevet eller gitt til? Hva forsøkte David å formidle med denne salmen? Det er først når vi har svart på dette spørsmålet at vi er klare til å tolke og anvende for oss selv og vår egen situasjon. Møblering og plassering er viktig når man skal legge til rette for gode samtaler. Det å sitte i sirkel kan bidra til å sende et signal om at vi snakker sammen, og da trenger ikke gruppelederen å være så mye mer enn en tilrettelegger. Dersom man står foran en forsamling hvor deltakerne sitter i rader, forventer de som regel at gruppelederen skal være den som bidrar mest. Da får man en mer krevende jobb og må planlegge mer dersom man ønsker deltakelse fra flest mulig. Modeller for bibelstudium Det finnes mange modeller for bibelstudium. En mulighet er å lese Bibelen på tre forskjellige måter: Med mikroskop, teleskop og stetoskop. Først ser man på detaljene og de små bitene, deretter setter man dem inn i en større sammenheng. Til slutt lytter man til hjertet. Det er da man stiller spørsmålet: Hva sier teksten til meg? Hvordan rører dette ved mitt hjerte? Lykke til med bibelstudiene og ta gjerne kontakt med meg på e-post eller telefon. Hilsen fra Nina Myrdal E-post: nina.myrdal@adventist.no

119 Notater

120 Notater

121 Notater

122 Norsk Bokforlag AS Postboks Røyse Innhold 1. Åndelig utroskap (Hosea) (6. april) Kjærlighet og dom: Guds dilemma (Hosea) (13. april) En hellig og rettferdig Gud (Joel) (20. april) Herre over folkeslagene (Amos) (27. april) Søk Herren og lev! (Amos) (4. mai) Iver etter å tilgi (Jona) (11. mai) Guds eget folk (Mika) (18. mai) Tillit til Guds godhet (Habakkuk) (25. mai) Herrens dag (Sefanja) (1. juni) Det viktigste først! (Haggai) (8. juni) Syner om håp (Sakarja) (15. juni) Himmelens største gave (Sakarja) (22. juni) Så vi ikke glemmer! (Malaki) (29. juni) Solnedgangstabell