Il. «Quisling-myten» gjorde «uoverskuelig skade» SNO

Transkript

1 Minne Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 OG NR ÅRGANG LØRDAG 2. SEPTEMBER 1972 LØSSALG KR. 2,- NOK EN QUISLINGBOK! Il. «Quisling-myten» gjorde «uoverskuelig skade» For FOLK OG LAND av Ralph H e w i n s en ny dimensjon. Littlejohn stort sett mislykket affære: er overveldende, men en fiskriver: fra den tyske seksjon av ende man ikke ser er uslåe- «Tidlig i morgengryet 10. NSB.. lig. Myten om «femtekolonmai 1940 invaderte tyske «Men tiltross for den gru- nem> oppnådde mere enn styrker Holland - Angrepet somste skjebnens ironi, eller: noen gruppe av sabotører var ikke helt uventet. Hva til og med fordi den ikke I kunne håpe på. Men nå «vissom kunne hende praktisk eksisterte, kom «fem teko-i ste» enhver i Europa om talt forsvarsløse nøytrale var lonnen» til å utøve en øde- I «femtekolonnens» djevelske allerede blitt rikelig demon- leggende virkning på slagets I verk i Norge, hvorledes den strert bare en måned tidlig- gang», fortsetter Littlejohn hadde satt seg i besiddeise ere i Danmark og Norge - (side 90): ay flyplasser, drev~t s~bota Den 19. april ble det erklært i «En fiende man ser kan sje mot kommumkasjoner, unntagelstilstand og 21 med- takles selv om hans styrke (f<om. SIde 6) lemmer av NSB*) ble arre-i stert. Invasjonsdagen ble det D L'lb" L d -kk -l beordret a~resta~j~m ~v alle a ee- un gl ti personer 1 politiregisteret Bortsett fra dette å fremkallindivider inklusive 0n:kring. a sjon mo ors u o or un over mistenkelige (ca k - t NkL d F h 'd l t ft rkrigso pgjør av tyskere bosatt 1 HOI-I «~v~rv:rd~nde st~enghet» i l~nd). Sålede~ var alle P?ten- I fra liebu som har fått ny aktualitet Norge, så gjorde «Quisling- sleile sympatisører av n;lva-1.. myten» «uoverskuelig ska- dererne allerede bak gitt~- I en osloavis leser VI dette: d»utenlands sier David Lit- ret før angrepet var vel 1- tlej'ohn' gang (bortsett fra Mussert «Et nytt forbund vil se dagens e. selv som klarte å unngå ar- lys i høst. Det er Norsk Ludoforbund, som pknkgges stiftet Nygaardsvoldregjeringens rest ved å gå i dekning).» oppfinnelse av myten, gjen- Som i Norge planla ikke av ivrige -utøvere av' denne torm tagelsen av den overfor ver- tyskerne å bruke mistenkeden ved Leland Stowe og til- lige som en «femtekolonne». ledning henvendt seg til Justis for tidtrøyte. De har i sakens an slutningen til den av Chur- Det var bare ett eksempel på departementet for å få greie på chill bidro direkte til Hol- bruk av forrædere, og det hvordan man skal gå fram for å lands og Belgias nederlag, var en temmelig liten og få beskyttet et navn på sin forening og om det eventuelt skul sannsynligvis til Frankrikes fall. ' le eksistere en lignende forening Dette aspekt av det norske ") Den nasjonalsosialistiske bevekaos var nytt for meg inntil gelse stiftet av A. A. Mussert Vi er en del Ludo-fana fra før. jeg leste det i «The Patriotic. desember 1931, tretten måneder for tikere som har til hensikt å komme inn i mer faste former, og Traitors» og det gir dramaet I Hitler kom til makten. har tenkt å danne Norsk Ludoforbund på generalforsamling i september, heter det i brevet.» Franske frivillige gjorde en stor innsats på tysk side på ostfronten. Ralph Hewins beretter som man vil huske i sin bok «Profet uten ære)) om et intervju han hadde med eksil kong Haakon under den annen verdenskrig. Kongen kom herunder med blodtørstige uttalelser om Quisling og skildret hvorledes han skulle klynges opp en rekke ganger før det Gi~~g ble al."a~. o.. t er ikke dette bildet skildrer, men tvertimot Haakon selv som dingler efter halsen - d.v.s. den nye bautaen over Haa-, kon. Bildet er hentet fra dagspressen. På side 5 har Siegfried noen bemerkninger å gjøre til feiringen av Haakon VII. Det representerer Et noe annet syn}). SENSASJONELL AVSLØRING OM EF På samme side 5 bringer vi en sensasjonell ny opplysning om Norge i Romaunionen. Det viser seg at vi ved tilslutning nok ikke engang vil få lov til å kontrollere Nå har det seg slik at vi selv sammen med en del av våre lesere vel faller i tanker om fordums dager - på Ile- elektrisk materiell som utenbu, og' vi kommer på at nav- landske firmaer prakker på net Norsk Ludoforbund nok Lars L'Abee-Lund for stormen på oss. er opptatt fra dengang. Det Ilebu. hadde seg nemlig slik at noen av ilebufangene i 1945 vi ikke, men resultatet var forsøkte å få tiden til å gå at L'Abee-Lundmed sine med å spille ludo og spøke- menn gikk fullstendig amok. fullt lot de seg lage et slags De hadde visstnok fått for LEDEREN beskjeftiger seg ellers med et nytt aspekt i propagandaen for norsk tilslutning til Romaunionen, dette at man emblem for ludo spillerne seg at N.L.F. betød «Norsk må mobilisere alle slags med bokstavene N.L.F., som Landssviker Forbund» og at toppjøssinger og motstandshelter til i store annonser å stod for Norsk Ludo For- fangene holdt på å rotte seg bund. sammen for å gå løs på sine forsikre om hvor patriotisk Det skulle de imidlertid plageånder og deres oppnok helst ikke ha gjort i hi- dragsgivere! Man hadde ty- det er å si Ja}). ne dage da nervøsiteten hos deligvis fått innbildt EGYPTS NYE KURS fangevokterne og politi var L'Abee-Lund at dette farlige er emnet for «I brennpunkstor og farlig og redselen for I forbundet også hadde klart te1», og ellers finner man litt hva «landssvikerne» kunne å skaffe seg våpen der de av hvert som burde interesfinne på under den politiske: satt innenfor piggtråden, de sere, bl.a. på Ungdomssiden forføl!5els~ de. var utsatt for i el~ktriske sp~rretråder ~g en artikkel av Hallgeir Horde fylte JøssmghJertene. En ge- mmene. Og sa rykket L A- om «Rikssamlingen som ble nial hjerne - enten det nå bee-lund personlig ut i SPis-I vekk)) og litt om da Goran var fangevokterne eller det sen for sine menn, iført stål- Oredsson opptrådte i svensk var en provokatør som var- hjelmer og tungt bevæpnet. TV. slet Landssvikavdelingen vet I (Forts. side 8)

2 h Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 SIDE 2 FOLK OG LAND LØRDAG 2. SEPTEMBER 1972 I Olaf Holm: To ulike nekrologerloen store strateg-i Jeg leser i FARMAND nr. < 24 for 1972: «HERTUGEN AV WINDSOR 'Han var ingen stor mann, enda mindre en stor konge - men og EF - det kommer jo delvis an på hva en legger hovedvekten Naturligvis er det delte meninger også blant v åre lesere om Norge I brennpunktet det var en viss poesi i hans skjebne som vil sikre hans navn en som bestemmer i Europa. Kaptein Olaf Holm, legger vekten på den på og hva en mener om de~ fremtidige utvikling i de store makter Det kanskje mest forbausen-,sers gamle venn,. ~g redakde som har skjedd i den se-' tør av det halvoffisielle blad store strategi og den sikkerhet et EF kan gi Norge like overfor Sovjet- nisje i historien.' (Sunday Telegraph) nere tid er vel utvisningen I AI-Ahram. Det ser nå ut til samveldet. av de sovjetberatere at det er den mektige redak- 'Da han levet ble Edward fra Egypt og at Sovjet så seg tør som har trukket det leng- Windsor dolket og hans kone ble I III tvunget til å akseptere dette ste strå i striden. Derfor er fo~dømt av H~ff~t, den etablerte '. I Som man v~t fulgte en uten videre og dermed sette < det også av interess~ å mer- Klrke og RegJermgen. Nu, med I. Det.er den. engelske krigs- enstemmig regjering og et hele sin strategiske posisjon! ke seg hva han skriver om kvalmende hykleri faller de over < historiker LIdelI Hart som enstemmig Storting på i Middelhavet på spill. I bruddet i sin faste ukent- hverandre for å vise liket den har l~nsert denne betegnelse Elverum April 1940 Dan- Sjefredaktør F.:ed LUC~- lige spa.lte. Riktigno.k må og- barmhjertighet som de nektet å for tiltak som statene for~- marks linje å ville avsinger i «Neuen Zurcher zeij litt vars'omt og understreke sick joke. Det er lkke slvlhserte: 1 mellom~r~gstiden~ og som pasjon fremfor å forsøke s.å han 1 0< vergangstiden fare vise mennesket ---: - I?e~.er en i ~ok under. de:r;t kalde krig -finne seg med en okkutung» skriver om dette bl.a.: Bokstavelig talt natten ov- at det nå gjelder å bygge opp men barbariske folkeslags vane a begynte Igjen umldd~lba~t seg med en krig, som nøder ser en verdensmakt seg igjen det gode forhold mel- vise ærefrykt i døde~. for.h~a d~ etter annen verdenskrig, Ja vendigvis måtte tapes. Det foranlediget til å rømme po-llom Egypt og Sovjetsamvel- har fqraktet og neghsjert 1 hvet. I endog før <;ten:r:e tok slutt. gikk ikke slik, angivelig forsisjoner som den gjennom det, men det han ellers opp- (Ian Mikardo, ledende Labour- I mel.lomkrigstiden var det di kongen og hans hus ikke mer enn 15 år har bygget < lyser er temmelig ondskaps- politiker).» de allierte mot Tyskland, nu kunne regjere uten parlaoppsuksesivt og utbygget til' fullt... er det Vest mot øst, og om- mentarismen. Quisling fulgte et brohode som betydelig ut-i Da Sadat SISt bad SovJet- De to helt ulike livsattes- vendt. <... samme linje, først bak den videt den politiske innflytel- samveldet om bedre våpe~ ter må oppfordre til kritis~ So.m almmn~l1g 1 England tyske front og senere frem se og som strategisk veiet til motvekt mot de ameri- vurdering. Men: hva vet VI, er Llde~l Hart Ikke redd for til Senere fulgte også stadig tyngre både for den kanske leveranser.til Israe~, hva tror vi, hva kan være å an~rkjenne en motstanders Sveriges konge Danmarks selv Od l' motspillernes be- opphisset den russiske parti- sannsynlig? I d~ktighet, og han bet~gner linj'e overfor tyske krav om l:> å HItler som en mester 1 den.. kymrede kalkulasjoner. In- sjefen Bresjnev Sadat med Vi lærte først å kjenne tore strategi gjennommarsj aven hæravgen ekstrem maktprøve slik understreke at det s<?m ~å ham som den særdeles folke- s. 1< deling. som Cubakrisen, intet mas- trengtes var en VIrkelIg kjære «Prince Charming». sivt trykk fra dens.store kampånd på linje med. den i Han ble konge fra , IL. IV.. motpart tvinger den til det russerne la fo~ dagen 1 an-i men abdiserte samme år den I Det kan være grunn til å Russerne < er mgenlu~de 'Og heller ikke synes det å nen verdenskrig desember, og efter den se litt på hva L.H. forment- borte de heller, når?et gjelforeligge noen diplomatis~e Om d~tte skriver Helkal tid ble han, som medlem av lig sikter til, og videre hva der den ~tore strategi. Igrunavtaler. Tilbaketoget blir nå: «SovJet glem~er at også kongehuset, Hertug av Wind- der for tiden foregår av stor- nen gemale. For det første faktisk utløst efter oppfor- de led nederlag til å ~egyn- sor. i strategiske tiltak. -I sikret de seg et «retts»oppdring fra en liten klient som ne med i 2. verdenskrig. Na- <... Østerrike ønsket etter den gjør i Norge gående. utpå ikke vil være det lenger fordi zitroppene stod utenfor Mos- Denne abdikasjo~ er :rt~ I første verdenskrig å slutte å slette ut all antikommubetenkelighetene i forbindel- kva og Hitler klarte å rekrut- sø~t forklar.t som ara e.r seg til Das Reich. Det ble nisme i Norge og fremfor se med dette atter å bli of-i tere ~n hær av russiske bor-i bnst og avvlke~de personlig forhindret av Vestmaktene.' alt sin intelligenteste og derfer for imperialistiske til- i gere, over en million men-i opptreden. Men. I Et storstrategisk tiltak fra med farligste motstander i bøyeligheter - denne gang nesker, som kjempet und~r Det var gått 17 år siden deres side. Hitler løste sen- I den kalde krig. Det skjedde fra den såkalte anti-imperia- hakekorset mot den sovje- sammenbruddet ved 1. ver- ere på overraskende vis sa-i endog ved avtale med deres listiske stormakt - øket. Og tiske hær under hammeren denskrig. Tyskland hadde ken, men han hadde 'Også det < norske lakeier før krigen var på Davids vink vek GOliath.! og sigden. Man glemmer at ordnet seg i øst, med Polen av Moskva dirigerte Bøhmen I' slutt. - Imidlertid lar tilbake- Stalin falt helt sammen P~ og hadde militarisert Rh~n- inn i riket som en kile. Dette Ved freden mot Finland slaget seg ikke diskutere i gru~n av dette. Je~ hørte.hi-lland. Samtidig var det bh~t spørsmål løste han også: Det sikret de seg felles grense bort og dimensjonene av I storien av KrustsJov da Jeg en vekkelse med omsyn til er ikke her nødvendig å med Norge ved Petsjenga. det har globalt mål. Det kan besøkte ham i seks dager - ansvar for Europafreden, og komme nærmere inn på Da NATO senere fremsatte enndog virke inn på den Stalin. lå~te seg inn :på rom- 'I bl. a. hadde engelsk~ og an- fremgan.gsmåten. Det er ~il-i ønsker om baser i Nordkommende Europa-konfe- met SItt 1 Kreml, og 1 tre da- dre lands statsmenn mnledet strekkehg med faktum. Vld-, Norge forhindret Mol'Otov ranse på hvis sak1i:ste Nær- ger var han helt bedøvet av I politisk vekkelse ved i tale. ere styrket han sin sydflanke l! dette ved en truende henøstspørsmålet er dukket alkoh~l.. og. skrift å minne o~ Chur- I ved samarb~ide med u:n- visning til den felles gren 'Opp. Sovjetsamveldet, som Så Innkalte han politby- ChilIs tanke og VIlje ved garn, Romama og Bulgaria. se og hva dette innebar. Senødtvungent har.mått~t le- rået. -.- og sa at den sta-i hjelp av «The British Lion's I Derimot var nordflanken' nere har Moskva som. et vere et avspennmgsbldrag I ten Lenm b~gde opp, er falt claws». En motstand.. eller svak. Han måtte, ut fra sitt trekk i den store strategi foved Nilen, er ikke lenge~ h~lt sar,nmen. Tm/? so~ dette i frykt for.en ny tragedie med syn, regne med nødvendig- I retatt forberedels~r ti~ nest~ den samme makt som. tid~ig- skjedde ~ltså 1 SovJet, som I uunngåelige ofre og svekke!-! heten aven Okkupasjon av I skritt ved rekogmsermger 1 ere. Det har også på sm SIde I er et utviklet land --:- --:- -» I se for England, Great BrI-: Norge for å sikre seg mot norske fjorder, åpenbart for måttet ta til efte~r~tning at. Så spørs. det da Imld.ler-,I tain, Commonwealth, eller: angrep fra Vestmaktene der-i der å anvende vundne erfade stores patt-stillmg, eller, tid om SovJet~amveldet like- hva en nå. kaller det, så v~r i fra. Til det øyemed sikret ringer ved landgangsøv~lser deres stilltiende forståelse vel h~r noe 1 bakhån~ når det kans~je. dette som a~vls- 'han seg ved en avtale med på Kolahalvøen. ytterligere åpner et spillerum for de' det gjelder forholdet ~Il Sa- te den tidlig~re folkekjære Danmark fri gjennomgang har man forsøkt seg med å små, iallfall for noen av.dem dat og ~gypt. ~ashmgton Prince Cha~mI~g, fra ansvar gjennom Jylland. Danmarks få baser på Island. eftersom forholdene ligger Post skriver bl.a.... I eller medvlrkmng. ~edtrap- statsminster, Stauning, gjor-' Krustsjovs forsøk på å få an, som de ustraffet og enn-i «En betrodd Jou~nalIs~ pingen av «verdensrik:et» er de under sin tale i Lund < en base på Kuba ble endelig dog på bekostning av v~r-! fra: Pravd~ er for tiden 11 uhyggelig, både materielt og lang tid i forveien i dipio-,' møtt med bestemt ~vvisning, densmaktinteresser kan gjø-l< BeIrut, MIdt-Østens prop~- moralsk.. Noen små res~er av matiske vendinger oppmerk- I men ser ikke ut til å v~re re bruk av.» gandasentrum, øyensynlig I verdensnket, f. eks. Glbral- < som på forholdet. Det synes gravlagt. Etter Castros SIste I tilknytning til dette for å snakke med lokale ny- tar og Hongkong kan også å ha gått Victoria Terrasse besøk i Moskva kom der bruddet med Sovjetsamvel- hetsreportere om hvorledes skaffe noe ubekvemt ved til- forbi hvis det ikke er nett- krav om at USA skulle rømdet har man så fått sam- S:0vjet ser på sake:r:. De r~s- bakelevering, kanskje især opp denne Staunings advar- l me sin marinebase der. Det menslutningen mello~ det siske ledere er smte, s!er Hongkong. sel som er foranledningen til bur d e være uten interesfolkerike Egypt og oljelan- han,.og m~d tank~ på sm~ Oslo 12 juni 1972 samarbeidet mellom den en-' se for Moskva. det Libya. Først og fremst massive mve~termger 1,. '. gelske og den norske geneskaffer dette Egypt den nød- Egypt akter de Ikke å la seg Duro DrugIs ralstab i rokognosering på V. vendige strategiske dybde rokke av det de regner for I Vestlandet før Norge ble ok- Det ser forøvrig ut til at og dernest sikrer det også utakknemlighet fra Sa~ats.. kupert.' å d økonomien side. Selv om russerne Ikke man - antydet JournalIsten I. ~sse tiltak etterh n. en er Det er kj~nt at Sovjetsam- er tilhengere av et CIA-kup 1- «andre metoder» til dis- Den store ~trategl er. ~ene- gjenno.msku~t her tillands. eldet lenge har vært ute ef- for å styrte ledere som er i posisjon.».,ralstabsarbelde for POlItIker-, Men VI har JO en såk.alt folv. 1 < ter Mohammed Heikal, Nas- kommet på VII spor, ar I p o I e t' leu S ne. (Forls. SIde 3)

3 LØRDAG 2. SEPTEMBER 1972 FOLK OG LAND SIDE 3 FOLK OG LAND «Frå skanse til skanse» I JUUUUUUUUUU{ UAVHENGIG POLITISK PUBLIKASJON \ I Høsten 1960 kom jeg tilbake til Norge efter å ha le- Redaktører: ODD MELSOM, ansvarlig vet 35 år i utlandet. En trang til å orientere seg om det ALEXANDER LANGE som passerte i gamlelandet., under krigen, meldte seg som en naturlig ting. Halvdan Kohts bok «Frå Skanse til Skanse», som ble utgitt i Usmakelig EF-propaganda 1947, syntes å være en velegnet introduksjon til em- Allerede i denne måned skal avstemningen om Norges net.!?å ~niversite.tsbibliote~. ~.,. ket fikk Jeg uten videre tak l eventuelle deltagelse l Romaumonen fmne sted og VI skal, boken _ men ble temmelig ikke si nevneverdig mere om sakens realitet eftersom vi perpleks: den var ikke en. tydelig nok har gitt vår mening tilkjenne tidligere. Det vi gang skåret opp! Jeg fikk vil komme nærmere inn på her er de mere og mere gro låne en papirkniv hos leseteske for ikke å si hysteriske former som propagandaen salsinspektøren og måtte b~-, '. o sørge dette selv. - Det VII efterhvert har antatt fra begge SIder. Man rna da vern trolig trenges en erfaren mes over slikt hvilket standpunkt man nå måtte innta. I dybdepsykolog for å blott Det var vel kanskje visse grupperinger innen «nei ' legge de fortrengninger og bevegelsen» som først trakk Norges forhold under den komplekser som gj.orde at tyske okkupasjon inn i diskusjonen og som hevdet at Kohts bok ~ar forblitt abso lutt urørt gjennom hele tretde som na sa «Ja» til Romaumonen stod l klasse med ten år. det man kalte landssvikerne fra okkupasjonstiden. Dette I Alf Astrup Herr redaktør! Fallen er gjeveste høvding i nord -- I anledning den 18. juli sender jeg redaksjonen et dikt som min far, Hakon Warendorph skrev da Quisling ble skutt i oktober Han satt da i Trarabu feng-, sel i Lillehammer. Fallen er gjeveste høvding i nord, din manndige saga er ute. Vi følte oss trygge med deg ombord i Norge vår prektige skute. Og derfor så står vi med sorg i sinn og vet ingen havn å gjeste, for der hvor du aktet å lose oss inn er farvannet ikke det beste. var som enhver forstår blankt vrøvl. Vi går ut fra at Du synte oss sagaen frisk og ny det var NS folkene man siktet til med «landssvikerne» lister og vi synes nok inn og var våre drømmers tolk -. og den som ikke forstår at valget dengang var et helt satsen imellom er nokså mi et våknende Norge med rang og' ry - kroskopisk. For noe særlig annet enn det folkeavstemningen. nå tar sikte på, de et land for et lykkelig folk. patriotisk og/eller heltemo mangler noe vesentlig oppe i hodet. Da NS folkene den dig er det vel igrunnen ikke Du sto som den sterke ensom og stor, gang traff sitt valg om å gjøre det best mulige ut aven dette å bli arrestert. I så og det gir forargelse nok. situasjon som allerede forelå, nemlig at landet var blitt fall må det være mange hel I Du ofret ditt liv, men ved offeret gror okkupert, takket være politikernes utrolige udugelighet ter blant tidligere NS folk. kraft til en utstøtt flokk. Noen liste over slike «ak og svikt, så var Norge allerede «solgb for å bruke «nei tive» som sier «nei» til Ro Det er sagt at nordmenn kun enig var folkenes» egen karakteristikk. Å si «ja» til Romaunionen maunionen foreligger det ik i den ting å styrte den store _ idag gjør man imidlertid på helt fritt grunnlag. ke, men vi skulle tro at det slik er det enn, og der har du svar Nå var det vel heller ikke ansvarlige kretser blant ville ~li li~e1ett å lage-tstand-i pa bvoi}orae dette gjorde~- - «neifolkene» som serverte denslags, men representanter en slik liste eftersom me ningsmålingene jo viser at for alt det ufyselige venstreradikale pakket som til skade det fremdeles er et solid fler.. for en virkelig nasjonal avgjørelse av det viktige spørs tall for «nei». Men de har mål har skjøvet seg frem i forreste linje og gjør sitt beste I tilsynelatende såpass vett at for å skandalisere hele Folkebevegelsen og jage skikkelige de tier stille og ikke skrem'l Du hadde så ofte tendt baunens ild, men hatet alt broderkiv. Mot svikere var du aldri mild _ kanskje derfor de tok ditt liv. folk over i det vi mener er de antinasjonales rekker. Og mer.ns.folkene fra ~eg. I Du følte ditt kall og din strenge plikt, o' I VI er ellers emg med I f d h d f l det fa man vel SIer noe av et paradoks at mternasjona' l oberst TerJ'e Rollem man.' or et ar u o ret at.. SFt '11. l l'k t d. k l' I lister av U ypen SPI er nasjona e, s la ' e Vlr e Ig nen som ble avbildet 'I da han Målet og veien ble uten svikt fulgt til tilslutt du fallt. nasjonale i dette land i panikk over det slette selskap «overtok» Akershus fra tys holder på å bli en slags internasjonalister. kerne. Han sier idagbla Ditt fall ble din største seier, Men om «neifolkenes» langhårede avantgarde trakk DET,at.«det er usmakelig vår vilje skal gro av den..... å trekke mn kampen mot ok mn «landssviket» under okkupasjonen og dermed gjorde kupasjonsmakten i Norge Når saga gjerningen veier, sitt beste for å skyve NS folkene og deres stemmer fra II under krigen i da~ens debått da kommer du styrket igjen. seg, så får en vel si at «jafolkene» gjorde det enda grundi. om norsk medlemskap i gere. I helsides annonser i pressen rykket hele kostebin'l EF.» O~ han fortsetter: «Det deriet av toppjøssinger ut og erklærer at alle gode jøssin. man g.lør er å trek~e fram å.. t'l R. H' d d'l spøkelser som man l denne ~er m ~I ~(Ja» l omaumonen. VIS e. a VI være I sammenheng burde ha latt like patriotiske som de var dengang. Det mnledes med ligl?'e der de var.» et hovedopprop undertegnet av selveste jøssinggeneral Det er også grunn til å Min far døde for halvan net år siden, men jeg tror han ville satt pris på at dette diktet ble tatt inn for å hedre Førerens minne på hans 85-årsdag. Med vennlig hilsen Sonja Skrepstad H. Warendorph, sen. Trarabu 1945 staben, bl.a. av Sven Arntzen, Tore Gjelsvik, Jens Chr. peke på at oherst Rollem Den store strategi- Hauge Alex Johnsen John Lyng Sverre Løberg Max som militær sier at han er,, o '.' uenig i at et EF medlemskap, Manus, Odd Nansen, Kare Norum, Annæus Schjødt, Gt:tl' I e:ir oss beilre sikkerhet enn nar Sønsteby, for bare å nevne noen. Vi skulle tro at, NATO.met11emskapet. Vi (Forts. fra side 2),forbereder seg på et opp denne forsamlingen ikke virker mere tillitsvekkende på: bye:l?'er sikkerheten på en kebevegelse som «samarbei.! gjør om Atlanterh~vet og de tidligere NS folkenn de langhårede på den annen sterk s.iømakt, nemli~ USA, I d~r» m~d Mosk~a.. Pr?fes~or I ø~er I?ed st?rmskn~t både 'd ' o~ ikke nå kontinentalmak.,gjeldsvlk kalte l sm tid slike sm kngsmarme og sm han- Sl e... tene. «Militært ligger vi i ut. I «folkebevegelser» for masse- delsmarine. I tillegg til dette hovedoppropet har. man så sa~et sa~'1 kanten av EF's interesser, toskeskap. men navnene på en lang rekke «aktive under SIste kng I men i sentrum for USA's,» (som) støttet oppropeb, og slik som trangen til å spille sier han. helterollen har grepet om seg i Norges land, skulle vi tro at folk melder seg i flokkevis for å komme med på ROM OG KJØKKEN en så seleber liste. Det blir jo nesten som å få navnet på ledig i koselig hjem for snild en bauta. Og i klok erkjennelse av dette sier annonsørene dame som kan stelle for far at folk som gjerne vil være med blant heltene kan fylle (frontkjemper, 53 år), som er ut en kupong med navn slik at de kan komme med i alene med 2 skolebarn. Sen ",'tralt på Østlandet. neste annonse. Opplysninger hos Brit Sem Vi har kikket sånn løselig gjennom de offentliggjorte Overen, tlf ' VII. VI. Det mest betydningsfulle Den stormakt, som beher- skritt i den store strategi er sker havene, behersker også Vesteuropas forsøk på å danlandene. Dengang England ne Europas samling gjen «ruled the waves» klulile nom EF. Det burde hete ES. det også opprettholde sin For dermed å få orden i «splendid isolation». Den tic;l det uføre, som Franklin er forbi, dessverre. Landet Roosevelt etterlot seg sine hadde en stor evne til å sette forsøk på å spille statsmann. sin vilje igjennom uten å Det er nødvendig for i det etterlate seg sår. Russland hele tatt å overleve.

4 SIDE 4 FOLK OG LAND LØRDAG 2. SEPTEMBER 1972 FOR UNGDOMMEN Red.: Erik Rune Hansen Men nye slekter 'jødesl der korp og daude gol og nye heimar reiser seg av gruset, og borni spring pj lun all og tindrar i sol og nye bjørker syng sin song kring huset. Hallgeir Horde: Rikssamlingen som ble vekk Når får vi en ny Harald Hårfagre? fagre, denne vikingekongen første 434 årene måtte nordtive og negative trekk. Et på et biologisk og historisk; De vet, om hvem vi ellers læ- mennene leve som danske Siden sist alltid like aktuelt tema er falsum, og treet kan bare stå rer at han bare var en av undersåtter. Dernest ble de enkeltindividets plass i sam- i stille. NUF må sørge for alle dissefascistoide, ubehøv- nærmest foræret bort til Det ser ut til at de sam- funnsstrukturen, hva de to den nødvendige storm, som lede saltvannspiratene, som svenskene av mektige utlenfunnsforskere,som for noen parter gjensidig kan kan velte denne morkne for i viking rundt omkring dinger, for i de påfølgende år siden spådde rasekamper vente og fordre av stammen. NUF må godta de I og svidde av klostrene, vold- 91 år å være vasaller under i de britiske byer innen 10 hverandre. De forskjelli- biopolitiske kjennsgjernin- tok kristenfolk og røvet de-., Svearikets trone. år, er iferd med å få rett. ge ideologier har alltid banet ger med de følgende konse- res sølv, gull og edelstener. Dernest ~r vi fremme. v~d Det ser også ut til at myn- sin vei med grunnlag i det kvenser som dette vil med- Litt underlig føles det jo 1905, da VI. «efter tradlsjodighetene i de fleste land har menneskesyn de har forfek- føre, men de biologiske når det offisielle Norge til en n~n» atter fikk vår selvstenen ting felles - den mang- tet, kort sagt hvor de har kjennsgjerninger, bl.a. vern I avveksling trekker pers pek- dlghet og en egen konge. lende evne til å trekke lær- plasert fenomenet mennes- og ansvar for våre etter- tivene over tusen år tilbake Men det aktuelle kongsem~e dom og realistiske konklu- ket i det biologiske spekt- kommere, kan ikke i dagens i tiden. Normalt er vi vant ble også denne ga.ngen pasjoner fra en blodig historie. rum. Mens enkelte har for- samfunn stille enkeltindivi- til at våre «tradisjoner» ikke d~ttet oss av mektige utlen En historie som har stridig- kastet de menneskelige drif- det fritt på alle områder. går lenger bakover enn til dmge~, og tunger --=- som heter og hat som en sørge- ter og behov som (mmennes- Friheten må gjelde innen en perioden Da for I slett Ikke. behøver ~ være lig fellesnevner for områder kelige», har andre ideologier viss ramme. Dette har uhel- man som bekjent også i vi- onde - VII med en VISS rett bosatt med folk med for- tatt konsekvensen av dette. digvis den vesteuropeiske li- king, særlig i vesterled. Det kunne hevde at vedkommenskjellig bakgrunnsmiljø og Slik «umenneskelige» behov! beralisme aldri fått forståel- som finnes av historiske de.~onge~ åpen?are angelav forskjellige raser. En hi- har vært vern av eget livs-i sen av, noe som har stilt oss opptegnelser om folk og land saksls~e til~nytnmger neppe storie, som viser at slike miljø, forkasting alle frem-: overfor en enorm trussel for før dette tidspunkt er. som berettiger ~Il IIl:er enn tittehendelser, som nettopp har medelementer og naturens. vårt livsmiljø. Demokratise- alle vet, bare undertrvkkelse, len «kommissarisk monark». rystet britene, ikke er til å egen regulator; nemlig den: ring for demokratiseringens klassekamp og sveltihjel. unngå hvis den liberale inn- sterkestes rett. Vi kjenner! skyld har virket i samme ret- NUTIDENS NORSKE vandringspolitikken får lov igjen det kommunistiske ning, med (maboer» som skal FRA VH!"RDH!NRHTKli! TIL SMÅKONGER til å fortsette. Og dette gjel- samfunn med dets dialek- bestemme litt over hverand- KOMMISARISK MONARK I Med andre ord: samlingsder ikke bare Storbritannia. tiske materialisme, hvor det re. Dette ligner på folkemø- I virkeligheten er dette! verket og kongstanken fra I Nederland har befolknin-. livskraftige forkastes som et ter a la Rousseau, er ypper- mrd 1100 å~ en liten tilsnik-! Hafrsfjord er pr. idag bare gen tørnet sammen me? tyr-' middel i «menneskehetens» lige på papiret, som en av- el;e og man feirer da haller I et blekt skinn av sin egentkiske fr~mmedarbeid~~e.. tjeneste. Marx fant etter eget att filosofi - utopia -, og ikk~ kongerikets IlOO-årige lige intensjon. Og betrakter Tyrkerne kjøper opp leilig.: skjønn Hegel stående på ho- i like stor grad dødfødt i da- beståen. men markerer hvor man et øyeblikk det politiske heter og kaster ut nederlen- I det, hvorpå han selv snudde gens verden. mange år som er gått siden landskapet i dagens samderne. Til gjengjeld har. ne- treet den riktige vei. Men I NUF må ta konsekvensen noen for første gang tenkte funn, blir man fort klar over d~r!enderne rasert ty:a:kiske disse røttene kan umulig. få av dette! på Norge som beg'rf.'d. som at alle småkongene og~å er It;.IlIg~eter o~ latt all mnbo feste, hvilende som de gjør I SF. nohtisk ide. Det (iallfall her på plass igjen. Forskjellen ga vmdusveien. Også ha~ h iemme) maget sap'nomc;;u<:;- fra Harald Hårfagres dager gatekampene begynt. Sk~l v l te Noregsveldet gikk nemlig' er bare at de denne gangen fortsatt la vår innvandri~gs- G. A. Oredsson 1 TV'..~ ikke er geografisk fordelt. politikk domineres av libe- Sannsynligvis er det sågar rai virkelighetsflukt? lykkes: ({-Vi får be Gud be- enda flere av dem idag enn * man forsto ganske snart at vare oss fra den» (ideolo- for 1100 år siden, hvis man Det er tid for Olympia-sir- hensikten var å forsøke få, gien). Denne avslutningen teller med alle partih'"lc;;sene, kus. I den anledning t il It a er O re ds son latterliggjort. Det! fra programlederen Hagge. grunnesj'efene, opinionsdan- vi oss å komme med noen kom bl. a. spørsmål som: l' Geigerts, førte til flere irri- nerne og meningskverulanttall _ til ettertanke. Bare «Blir De glad om jeg kaller terte telefonoppringninger ene, som hver Og en står i selve Olympia-anlegget har Dem Flihrer?» Hvorpå' til Sveriges Radio; snissen for sin lille menigkostet 1,35 milliarder DM. I Altså nesten 3 milliarder: Oredsson spurte: «Hvorfor skulle jeg bli glad for det?» Politibevoktning og mordhet og forfekter et mer eller minrlre originalt «svn» nå alt kroner. Av de impliserte i TV: «De har jo Hitler som trusler Og' alle. Men et realt forsl7\k Olympia-prosjektet kan nev- forbilde og han var jo Flih- Tre menn fra det svenske nå å likvidere et nesten 600 nes: 550 arkitekter og in- rer.» Oredsson: «Flihrer er sikkerhetspolitiet og flere år gammelt vassailskap, kan geniører, ca. 400 bygnings- et tysk uttrykk. Jeg er svensk politifoll,{ i sivil overvåket ingen av dem prestere. firmaer og mer enn 5000 ar- og klarer meg lenge med programmet. Man hadde beidere. Tallet på arbeidere partileder.» fryktet bråk, men sendingen EN NY 17. MAI? har vært oppe i 8000 og 30 I forløp uten problemer. Deri-I Hva om man lot 1J no-årspst. av disse er spesialim- - «Gud bevare oss» mot ble det i løpet av send- jubileet være onntakten til porterte fremmedarbeidere! I Både Oredsson og hans ingen pr. telefon mottatt en en nvtenkning nå dette om- Det er med andakt og følelse. Tirs~ag 25.. Juli ble Nord- kone taklet det hele utmer- trusel som gikk ut på å myr- rmet? En årlig juniohp'svi vil følge de brave «arna Iska Rlks~artIet~ før.er G. A. ket til tross for stadige av- de Oredsson. Politiet i andl'l,kt ville ka,nc;:kie tørers» prestasjoner. Oredsson mtervjuet I svensk bryteiser og provoserende Kungsbacka ble alarmert, endog være en hpnre TV 2. Sammen med Oreds-I spørsmål. Oredsson måtte men de nasjonalsosialistiske og 'riktigere nac;:i onaidag son var hans kone Vera og forklare at Hitler var død og leir deltakerne tok det hele enn 17. mai. Hva om Noen generelle deres sønn.rommel. O~så at nasjonalsosialismen har med stor ro. mhn benyttet nopn av de propagan.dasjefen, Hemz, utviklet seg i tråd med tiden.. manp:e oninionsdannenrle hetraktnlnger om Burgemelster, og en rep~e-. De som så intervjuet opp-, Propagandas~efens konklu-' medier til å forme et enig sentant.fra ungdomsseksjo- levde også trolig for første I sjon folk innenfor riksgrenc;:enp? stat/individ Il:en, KrIster Wahlbom, var I gang i et ~edium som TV, Etter programmet sa pro-l Idl'l;g' finnes det. vitterlig I tilstede. Kongeriket har nettopp be- dukken efter bare litt over gått sitt IlOO-års jubileum. I 500 år, og siden har man den anledning har man til ikke greid å reetablere hverog med spandert en heder- ken «veldet» eller den virke- lig omtale av Harald Hår- lige rikssuvereniteten. De l at programlederen avsluttet pagandasjefen, Heinz Burge- i snhttgrm:mer som I ramme Når NUF skal gå i gang' I ca. et kvarter haglet det det hele med å si: «Ja, nå meister: «Dette var vårt alvor forkynner at klasserned utformingen av et eget med intrikate spørsmål fra I har De vært med i TV, Det gjennombrudd i TV. Vi er, kamnen (les bonrerkrip'en) program, må man selvsagt tre åpenbart fiendtlig inn-! er vel kanskje den eneste glad for at vi fikk være med. I er deres innenriksnoliuc;;ke ha blikket rettet framover stilte intervjuere. Det var' måten å stoppe dere på,. Partiet ble nevnt ved navn! mål. mens de på den a,nnen men man må også dra lær- den internasjonale leiren i nemlig ved å henge dere ut.» flere ganger. Våre plakater I sine nrediker solida,rltet for dom a,: forti~en med den~ N.R.P.'s regi,. som. var bak-i Han fortsatte, ty.delig Skuf-I var ~ppklistret. Vår pa~tile-i enhver pris med vilt fremmange IdeolOgier, dens POSI- grunnen for mtervjuet. Men I fet over at dette Ikke hadde der fikk fortalt om partiet.» (Forts. side 8)

5 LØRDAG 2. SEPTEMBER 1972 FOLK OG LAND SIDE 5 Siegfried: Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 Et noe annet syn på lionger og slikt Asiater på utsalg! Nå vil britene prakke dem på Sverige Vi vet at det nok ikke er så tysk hjelp - å bekjempe, I interesser føler trang til å Den svarte diktator i populært, men vi kan like- ikke den tyske militærmakt skjule seg bak de store fra- Uganda «general» Amin har vel ikke holde oss fra å an- som holdt landet besatt, men ser er naturlig nok. bragt forvirring i rekkene tyde et noe annet syn enn de politiske motstandere i Nå skal vi vokte oss vel hos alle elskere av fremmeddet gjengse, d.v.s. det parti- Nasjonal Samling først og for å skjære alle over en artede folkeslag og U-hjelp politikere av alle avskygnin- fremst, og dernest de tyske kam. Egeninteressens rid- for å gjøre folk av dem. Rikger og deres trofaste og ens- nasjonalsosialister og deres dere har alltid vært flinke til tignok bekjemper han samrettede presse presterer når lære. å få en mere idealistisk inn- men med diktatur kollegene det gjelder dette at det er I Patriotisme er som kjent stilt ungdom til å bite på i Afrika «rasismen» i Sørhundre år siden kong Haa- så mangt og meget i denne svadaen om den strålende Afrika, men likevel er han kon VII ble født som dansk, underlige verden og i dette patrioisme som demonstre- ikke snauere enn å praktiprins Carl. Og når alt kom-i som i så mange andre tilfel- res nettopp ved å forsvare sere noe som vel må ligge mer til alt kan det vel kan- ler forveksles den lett med' de priviligertes interesser. i samme gate i sitt eget land. skje være sunt med visse I egeninteressen og ønsket om! De klarte også å få mange Han har kort og godt erreservasjone~ efter all hyl- å forsvare egne interesser. I slike unge til å ofre liv og klært at asiater, de desten som VI har voktet oss At denne kampen for de egne (Ports. side 7) fleste med britisk pass som...-" vel for å forstyrre så lenge et minne om Imperiet som den var fersk. gikk under, skal settes på Det er ellers rart med F Ik L dl d porten innen 90 daget. all slik offisiell hyldest i Nor- O og an avs ører ny SI e Så grep den store panikges land. Man hylder egent- ken England, som på forlig seg selv og de egne bedrif- ved EF-medlemskapet hånd har stor arbeidsløshet ter gjennom slike symbolske og raseproblem av alvorligfigurer sorp. Haakon VII, den ste art. For nå vil de engelske svigersønn på Nor- Utdrag av SJOKKERENDE EF-RAPPORT! dra til England med sine briges trone. Alle som hadde I tiske pass. Den britiske markrafset t~l seg le~ende stplin-, Norges Elektriske Materiell- troll innenfor det utvidete ~ed~minister (l.) Rippon dro g~r e!ler la!lfall.s~kreutslkter kontroll er et sikkerhetskon- fellesskap. Dokumentet for- l hul og h~st til Ug~nd~ for...,:... t~l slike uti politikken,.stat~- trollerende organ. Her blir, teller også en god del om å forsøke a tale An:m t~lret- 7~;t~k~~_'j1f ~. tjenesten eller forretmngsli- en mengde forskjellige elek- I hvilken likegyldighet og ar- te, men han måtte sitte l forvet ska~te seg et motsta~ds- I triske artikler prøvd med. roganse Norge og Danmark værel.set og vente. en uke før Utviklingshjelpen. symbol l Haakon Adelstems- hensyn til sikkerheten. Det-I blir møtt med av sine frem- svartmg~n tok Imot ham. fostre. som var deres håp og te har,gjennom de ca. 40 år. tidige partnere. Og det til tross for at Ugan- da er helt avhengig av bri- ~røst l den.nød. som best~d NEMKO har eksistert, spart I tisk hjelp - og annen u- l.faren for a bli skubbet tii- I den norske forbruker for' Underhånden fra møtelederens navn (Ventia- hjelp. Han oppnådde heller side og erstattet n;ed ~ndre.1 middelmådig og direkte far- Nederland. no?) og hans funksjon i.det I ikke noe, Amin fastholdt sin For,?ånden pa hjertet: li elektrisk materiell fra ut-.. I utvalg som hadde utarbeidet' beslutning. var det Ikke det. «motstands- la~det Nå ser det ut til at Foranle;dmp.~en til møtet det_framlagte forslag til di- Så gjelder det for Storbrikampen» egentlig gikk ut på d. b t l f d var et direktiv på fransk, rektiv. Han var «visstnok tannia å få avsatt de nye farfor praktisk talt alle politi- endn~ bl.e.lrlygge.se k efr Ilker som direktør Rolf Moe i NE- formann». Ellers møtte bl.a. gede snarest mulig. Man har kerne? Og var det ikke fryk- me a Il y~ons.. «o og, MKO mottok underhånden to personer «som antakelig ikke engang tid til å vente på ten for å miste markeder, ~:;g~rr~~f:as~~~sl~:~ee~ I fr.a Nederland 9. januar i år. var sekretærer». Den engel- at medlemskapet i Romahandelsskib, andre materiel- k TIlsvarende dokument var ske delegasjonens leder var unionen er iorden, slik at le fordeler og attpå til bli. ~mmls\onenll. m~rs t sendt til Danmark. På et «antakelig jurist» - o.s.v. - man kunne få prakket dem satt under virkelig kontroll ~ rjsse ~e ~m f e s~~~. er EMKO-møte i Saltsjøba- Flere av dokumentene det på for eksempel Norge eller av staten, som var det store ra dl e e~en ~e e krem l. l.ge den i februar, hadde dansk- ble henvist til var enten bare Danmark. Ingen av Ugandas spøkelse i redernes og for- me emks an t og omfmlsljo- ene en uoffisiell oversettelse tt tt fo t svarte nabostater og bekj emt.. nens e sper er om ors ag kl I k d t Id. mo a av noen a av mø e- re nmgsfolkenes hjerter det t l d kt l kt. k ar. mars om e me mg deltakerne eller ikke mottatt pere av «rasismen» vil ta i- som drev dem til. motstands-/ ' l t Ire Il IVer t l b om k e e ns f fid ra n ustn d epartementet i det hele tatt. Møtet var for- mot de gule, og alt dette er kampen? Den «motstand ~a ene l ~u mnen or om at det var berailli'1et et met som en spørretime, hvor da bakgrunnen for at den som betegnende nok først og VIsse kl tsp~nnmgtsgren~ekrk»' møte om saken i Bryssel 23. søkerlandene skulle være konservative Londonavis fremst O h d k l kk I som ar VIser a man l e mars Ol t ll d D 1' E l d l g ove sa e I~ gl er interessert i tvungen kon-. spørsma ss I ere. Un er mø- ai Y xpress pa e erp ass ut pa - ofte med direkte tets forløp kom det tydelig foreslår at det land som har Kommisjonen kan ikke fram at representantene fra skreket høyest om andres svare. kommisjonen hadde store «rasisme» og mangel på sant Det virker som selve ram- l problemer med å svare på venstrevridd «demokrati», men om møtet var preget, en rekke av spørsmålene, nemlig Palmes Sverige, nå av usikkerhet og likegyldig- og at en rekke av de kon se- omsetter ordene i gjerning het. På møtet som ble holdt kvensene innføring av di rek- og tar imot iallfall en del i Barlaymont:bygningen, var tivet ville forårsake ik~e var av d~ 50 OO~ asis8:ter som I det ikke framlag.t noen dags-j forutsett eller overveiet. svartmgene Ikke VI~ ha. orden. En liste over deltak-. «Dette er en glimrende erne ble omhyggelig utfylt,' Ingen forståelse for sjans.e - for ~lle. de land men ikke senere utlevert del-i Norges syn. som l FN har gatt til angrep takerne. Man var usikker på Danmark åpnet diskusjo- på rasismen (Deriblant også nen med spørsmål om hen-i Norge. Vår bemerkning). De sikten med forslaget var å bør komme med tilbud om forby tvungen godkienning å gi plass for noen av de av elektrisk utstyr. Det ble som blir utvist fra påuekt at Danmark fortsatt Uganda. ønsker tvungen godkjenning «Svenskene har gått i førog Norge støttet Danmark i ste rekke som talsmenn for dette. Fra kommisjonens re- «liberale retningslinjer. Nå presentanter ble det klart har de sjansen til å være lisvart, at det absolutt var me- berale.» ningen med dokumentet å I «Sverige har bare 1/7 av forby tvungen godkjenning.' vår befolkning. Landet kun Kommis.ionens representan- ne lett gi plass for et stort ter hevdet at fabrikantene antall ugandiske asiater. - ville sørge for å få sitt ut- Svenskene har snakket om styr forhåndsgodkjent, og at likhet. La dem nå vise at Er det noe symbolsk i kongebautaens lange hals? spør Siegfried? Speider kongen over hav mot England? I det ikke ville b(pli leve.rdt U)til- I det ik~e bare er prat,» skri-. orts. St e 8 ver avisen.

6 SIDE I FOLK OG LAND I LØRDAG 2. SEPTEMBER 1972 Nok en Qusling-bok ganisasjon Todt, vakter og. myten» spøkte fortsatt i Belden tyske Arbeidstjeneste. I gia. «Regjeringen gjorde sa I Av disse var om-, ken enda verre», fortsetter I kring hustruene til. Littlejohn, «ved å bekjentde dømte, som efter neder- i gjøre at «femtekolonnister» (forts. fra side 1) ner gjorde i Norge, inklu- tober To eller tre hun- landsk lov automatisk mis- forkledt som arbeidere, presutstedt falske ordrer, for- sive pressen. I dre andre lot seg innruller~ tet deres borgerskap sam-i ter og belgiske soldater operådt, sett gjennom fingrene Den 15. juni 1940 ble den ikontrollkommandoen, stif- men med mennene. Men om- rerte bak de allierte hærer. med svikt og korrupsjon. ~eder~andske G~ennoppbyg- i tet i juni 1941! og de opp~ kring mindre bet yde- Det va~ liten realitet i denne «Det var åpenbart at det gmgstjeneste stiftet - se- i trådte som hjelpevakter l lige unnslapp rettsforfølgel- erklærmg og det bare øket samme hendte i Holland. Ne- nere ( omdøpt til, straffearbeidsleire - under se for militær kollaborasjon, den alminnelige følelse av derienderne, som man over- Nederlands. Arbeidstjeneste I ed til Hitler oj? å kje.m:pe noe som bringer det samlede forutanelse. Noen agenter alt holdt for å være et solid - og den VIrket uten tvang' som «gode nasjonalsoslalis-, tall opp i ca menn.*) I fra det tyske Abwehr forog flegmatisk folk, ble gre- fra Okkupasjonsmaktens si- I ter» for «det germanske ide-i Rundt regnet var i I kledt som sivilister dro forpet av panikk. Intet var for de inntil Da den stod l al». Under lignende ed meld- Waffen-SS, 8000 i NSKK' an hæren i et forsøk på å fantastisk til å bli trodd, på høydepunktet var I te 1047 amsterdamere seg «Transportactie», 1800 i den I hindre ødeleggelsen av straspioner og hemmelige menn og 6000 kvinner un-i som Frivillige hjelpepoliti, tyske marine, 800 i den tyske I tegiske broer etc. (dette misagenter.v~r over alt, selv in- der trening og ~t:yr~en møn~ o~ de del~ok ofte i antijø- hær og i de tyske poli-lykke~es de stort se~t med), nen politiet og de væpnede stret frivillige alt 11 diske aksjoner. ti- og sikkerhetsenheter. «Av men mgen steder hjalp belstyrker, tyske fallskjerms- alt. «For et tidsrum minst Tidlig i 1943 var det 2500 blandet innhold» svarer for,! giske borgere dem eller soldater steg ned forkledt så lenge som den forble fri- loverlevende fra den Neder- regnskapet. skapte vanskeligheter for desom nonner og prester (hvor villig må NAD (Arbeidstje- landske Legion. De ble truk- * res egne styrker.» mange ulykkelige klerker og nesten) betraktes som kolla- ket tilbake til Thtiringen og I Belgia som i Nederland nonner ble angrepet eller boratører, selv om det bare der øket med ytterligere hadde enhver allerede hørt Den 28. mai - 18 dager enndog skutt på grunn av,' var et grensetilfelle således nederlendere for å dan- beretninger om de forferde- el ftetr inbvals~onensl'k kkapitutdenne latterlige historie?) Det som startet som, ne 4. SS Frivillige Panser- er eegla. l reve To nederlandske soldater,. et midlertidig middel til å' grenaderbrigade Nederland. lige ødeleggelser voldt av «Quisling-myten» sitt annet mistenkt uten ringeste grunn avhjelpe arbeidsløsheten I Først ble de trenet i Kroa- «femtekolonnen». D 'd L'ttl. i h Norge», offer. for å være «femtekolonnis-! endte som et permanent tia, hvor de ble anvendt i sie~ ~VI d t l 11 ejo d n. l'k I Likevel var det bare et ter», ble uten videre skutt I hjelpemiddel for naziindok- antipartisanvirksomhet, og he:n~~l~g e fi:n~~e fn~~:r~r mindre tilfelle av «femteav sine kamerater. trinering» (side 97). så tilbakeført til deres tid- deres e ne orter? D t ble kolonne»-virksomhet i Ne- 1 «Hæren grep inn for å for- Fra begynnelsen av okku- ligere kampområde i nær- l' 1 p t tt. t ~ deriandene og intet i Norge! søke å gjennopprette disi- pasjonen forsøkte tyskerne heten av Leningrad. ~.{F~r:ne ~g ~n ~ a ts k v.ar I Myten spredte seg som plinen (og sunn fornuft), å lokke nederlandske arbei- I juni 1944 hadde briga- lene s:~ns:;j~~n~~~e.?*) ~- pesten fra land til land, men den ble også offer for dere inn i tysk krigsindustri den en styrke på 6713 sotn ~ovedleder~e i ~ex ble tat1 hjemsøkte millioner, efterdenne gjennomtrenge.nde og sene~e ble det anvendt kjempet.ved Narva. Der ble i forvaring _ Størsteparten lot. se~ et.spor av ø.deleg~elgalskap. Da han ble II?-for- økonomisk press mot de.~. halve brigaden - De Ruy- av de intergrerte ble skysset s~ l SItt kjølvann, VIrket mn mert. om at tyskerne skj.ulte Før. mars 1942, ~a maktdlri- ter-regimentet - praktisk av årde til Frankrike for pa samfundsstrukturen for seg l nederlandske umfor- I germg av arbeidskraft ble talt utslettet. Men i septem- si:kerhets sk Id _ Da fien- kommende år og skapte mer (usa;nt bortsett fra en anvendt, tok n:de~-, ber var styrken ~ragt?pp i den rykket ~r~ere ble det frykt h?s generasjon efter en.k.elt ep~sod~), beordret. en :landsk~ arbelde~e beskj~fti De ble omrmge~ l ~at- foretatt ytterligere panikk- generasjon. ~llitær ~Jef s~ne menn til å gelse IDas RelCh og lal.~ I VIa o~ ble ~vakue~t s.jøveien arrestasjoner. I Brtigge ble I Denne sykdom på sinnet fjerne sme kjennetegn nederl~~ke.arbel I fra Llbau til Stettm l feb ru- 15. mai dusinvis av mistenk-' var mystisk i sin opprinnel- «Akk, andre nederlan~ske ~ere va;r beskjefti.get l tysk ar 1945, bare for å bli kas- te «femtekolonnere» (de se som Svartedauen. Den soldater, som ~ar ub~kjent mdustri under krigen :- et, tet ill? i kampen n?k.. en- innbefattet kanadiere, dans- kom langt borte fra _ fra m~<;i denne ma~lfe~tasjon av tall som k~n sammenlignes I gang l Pommern og l. Ftirs- ker og franskmenn) drevet de øde skoger i Norge _ militær skarpsmdighet, ~ok, med omkrmg nord-i tenwaldområdet.! mai oyer- sammen og i hui og hast krysset hav og grenser, skilderes landsil!enn uten kjen- menn.som ar~e~d~t mere el- gav restene seg til amerika- sendt sørover med en flåte te nabo fra nabo, splittet ~etegn for. a være t:yskere ler mmdre frivillig for tys- nerne. av rekvirerte busser I Abbe-' familier og styrtet hele stal ufullstendig forkledmng og kerne... :. åpnet ild mot dem. Forvir-I Som i Norge samarbeidet Man hadde også Land- VIlle I Nord-Fran~rIke stop~ ter ut I sammenbruddet. ring rådet uten at noen grep det nederlandske politi med storm Nederland og Land- pet den ulyk~salige konvoi Tredve år senere holder inn i ca. tre dage. Kampan- tyskerne i meget stor ut- wacht Nederland. Førs~nevn- opp. Det var Ik~e plass for virusen seg som byllepest, i i fire dage *) I I' l' 1942 _ ren fra 17 til 50 ar. Den ble fengsel. I jen i Nederland varte bare strekning. te ble danne~ av Il!e!ID I alde- de nyankomne l det lokale, menneskehetens åndehuller, idet den besmitter sinnet og. JU l mai er- opprettet 11. mars 1943 og. '". Slik korruperte løgnene klærte 800 nederlendere seg ble kontrollert av SS Plik- Grepet av p~mkk ved ny- alltid e~ ~llbøyelig til a blusoppfunnet av Nygaards- villige til å slå seg ned i de t tth Id l' hetene hver time om den se opp Igjen. Denne «norske- : ene var oppre o e se av r dtr f k' k'øt k 'k ddt voldregjeri~gen og dens. so- 'erobred~ østlige områder. ;lov og orden i Nederland og /en k 1ge remry fmg, ~d J 'S~ :.~» v~rd sm b~!l et ~d er sialistiske gjeng, spredt til et I Omkrmg 1000 nederlende- ta seg av motstandsbevegel- 2~ans r:;ennene u en VI ere I p DIe a f en d II u fy e å annet nordisk land, det~es re mello~ 17 og 40 ble re- sen og frigjorde således SS av em.».'. ~ ~om rem e es ror p moral og sikret dets hurtige krutert til en nederlandsk. h Id kt' k t Men arrestasjonene gjor- «quislmg»busemenn burde sammenbrudd I legion fra sist i J'uni til midt l. a '. sjons eirene. e va L an I d s t nsen ormen. ra- de lite til å fjerne den.. of- få sine hoder undersøkt. Resultatet ay. denne an~ l august! Januar fikk sin første blodtapping fentlige engstelse. «QUIslmgnenhånds «QUIslmgmyte» l kom de l aksjon på Lemn- under den skjebnesvangre (fortsettes) Nederland var stort sett det gradfronten og tjente uav- britiske luftlanding nær Arn- --- ~amme sc;>m i den opp~i:~me- brutt til ~ai 1943, da de ble heim i september ") I tillegg mistet unge nelige versjon. Den politiske trukket tilbake for å danne Landwacht Nederland var derlendere livet under tjenestegjø ; situasjon ble polarisert og kjernen i Pansergrenaderbri- dannet av menn over 55 år ring i Waften-55, og er ikke med :llleo::~o:~~~:ressert i nederlender ble vendt mot gaden «Nederland». eller for uskikket for Land- regnet i denne oppgave over kollanederlender. ytterligere 8000 nederlen- stormen. Det var en nøds- borasjon. Flere ridderkors ble VUf:- nøktern historieskrivning til å sende inn aviser, Først «var nederlenderne dere meldte seg til tyske styrke og forble under Mus- net av det nederlandske Waften-55 klipp, bøker, dokumenter rede til å berolige seg selv hjelpetjenester - for det, serts kontroll.. Den totale enn av noen andre ikke-tyskere med m.v. som kan belyse tiden med nederlagets og okkupa- meste transport. De tjente i styrke var omkring De unntagelse av latviere. I fra 1930 og senere til sjonens faktum» (side 92) Nederland og Tyskland og. bar normalt bare armbind slik som Administrasjonsrå- noen kom i aksjon som en under tjenestegjøring og INSTITUTT det, Høyesterett, Oslo Uni- del ~v den tyske 6. arme ved I måtte ikke avlegge lojalitets- **) Leon Degrelle stiftet sin Chris- FOR SAMTIDSHISTORIE versitet (Seip), den luther- Stalmgrad. ed til Hitler. tus Rex national movement i mai iff~t~'t~8gj Oslo 2 ske kirke (B~rggr~v).og ~e. Omk~ing 800 frivillige I Alt ialt ble perso fleste offentlige mstitusjo- tjente I den tyske hær og ner berøvet sitt nederlandomkring 1700 i den tyske ske statsborgerskap og fikk AP.J'IJ'.J'IJ'.J'IJ'.J'IJ'.J'IJ'..AP..AP..AP..AP..AP..AP..AP..AP.JU1...JU1...JU1...JU1...JU1...JU1...JU1...1UI.A marine. Omkring var sin eiendom konfiskert av med i Organisasjon Todt og staten efter krigen «for å *) Dronning Wilhelmina dro av- senere i Schutzkommando- ha gått inn i utenlandsk misted til En!!,land 13. mai og dagen ene (væpnet vakt). Tre hun- litærtjeneste». Denne betegefter beordret den øverstkomman- dre arbeidet frivillig i Tysk neise inkluderte den tyske derende, general Winkelman kapi- Arbeidstjeneste og de gjor- hær, marine og luftvåpen, tulasjon av alle styrker i Neder-! de tjeneste bak linjene på Waffen-SS, tyske politi- eller land. den russiske front inntil ok- sikkerhetsformasjoner, Or- Vi mener, at den beste presang man kan gi mor NORGE på 1100 års dagen, er et NEI TIL EF! NASJONAL UNGDOMSFYLKING BOKS MAJORSTUA, OSLO 3