magasinet NYE MATKRISER I 2012: En milliard mennesker får ikke nok mat Kampen mot i Trondheim fra panteflasker

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "magasinet NYE MATKRISER I 2012: En milliard mennesker får ikke nok mat Kampen mot i Trondheim fra panteflasker"

Transkript

1 TEMA: Oppsporing i Norge magasinet Kampen mot atomvåpen Supermammaen i Trondheim Mer omsorg fra panteflasker NYE MATKRISER I 2012: En milliard mennesker får ikke nok mat FINN TIPS OM MENINGSFULLE JULEGAVER PÅ

2 innhold H * K REKLAMEBYRÅ Kjøp symbolske kort som julegave Ernæringskjeks 200 kr n Innspill Hindre en ny katastrofe 5 n Aktuelt: Tilgang til mat og vann Gir ikke opp underernærte 10 Flere land risikerer matkrise 12 Haiti på vei tilbake til hverdagen 14 Nord-Korea i matkrise 16 n Tema: Oppsporing Flaks førte til gjenforening 18 n Panto Tomflasker gir økt livskvalitet 22 n Portrettet Møt Åsne Havnelid RØDE KORS-MAGASINET ÅRGANG Når du betaler med kredittkort, hvorfor ikke bruke et som støtter Røde Kors?... uten at det koster deg noe ekstra! Røde Kors MasterCard er et helt vanlig kredittkort, med en viktig forskjell: DnB NOR gir 1 % av all omsetning på kortet til Røde Kors humanitære arbeid! Røde Kors MasterCard har alle fordeler du forventer av et kredittkort: Inntil 45 dager rentefri betalingsutsettelse. Gebyrfrie varekjøp over hele verden. Gratis reiseforsikring. Drivstoffrabatt hos Statoil: 32 øre rabatt pr liter. Røde Kors MasterCard har ingen årsavgift. For mer informasjon og søknadsskjema, se eller ring Nominell kredittrente: 21,60 % årlig. Effektiv rente: kr /25.000/ ,87 % Røde Kors MasterCard et produkt fra DnB NOR Bank ASA 1% går til Røde Kors n Besøkstjenesten Internerte får besøk av Røde Kors 29 n Omsorgsorganisasjonen Landsråd i Røde Kors Omsorg, Morten Størdal 30 n Atomvåpen Doktoren av Nagasaki, Masao Tomoga 32 n Ildsjelen Supermammaen fra Trondheim 36 n Klima Engasjer deg for klimaet syng for pingvinene 40 n Leksehjelp Fra null til hundre 38 n Reportasjen: Gatemegling Med megling som våpen Utgiver: Røde Kors i Norge President: Sven Mollekleiv Generalsekretær: Åsne Havnelid Ansvarlig redaktør: Øistein Mjærum Redaktør: Jon Martin Larsen I redaksjonen: Mari Aftret Mørtvedt, Olav A. Saltbones, Vivian Paulsen, Astrid Arnslett, Rebecca Shirin Jafari, Thomas André Syvertsen, Lene Franco-Steimler, Marianne Wellén Forsidefoto: Olav A. Saltbones Redaksjonens adresse: Postboks 1 Grønland, 0133 Oslo Tlf Faks E-post: Annonser: Conecta AS, tlf Design og layout: Millimeterpress as, Korrektur: Slett og rett, Trykk: Artko as. ISSN ENDRET ADRESSE? Røde Kors-magasinet går til medlemmer i Røde Kors i Norge. Dersom din husstand mottar flere eksemplarer enn ønsket eller har forandret adresse, meld fra til medlemsservice på tlf eller send en e-post til Besøk oss gjerne på RØDE KORS-MAGASINET

3 Bildet Tilbake til utøya: 90 ledsagere fra Røde Kors fulgte i høst flere hundre pårørende og overlevende tilbake til Utøya etter terrorangrepet mot AUFs sommerleir 22. juli i år. Det første av disse besøkene skjedde fire uker etter hendelsene. Familiene fikk hver sin ledsager fra Røde Kors som fulgte dem med omsorg og som hjalp dem med praktiske gjøremål, samtidig som en representant fra politiet viste stedet hvor deres kjære ble funnet, forteller Sven Mollekleiv, president i Røde Kors i Norge. Foto: Ståle Wig

4 Sven Mollekleiv President i Røde Kors innspill Røde Kors Leverandører Besøksadresse: Haakon VII s gate 10 Postadresse: postboks 1234 Vika, 0110 Oslo Tlf: Tlf: Hindre en ny katastrofe Hvordan kan et fenomen som tørke ødelegge livet til millioner av mennesker? Hva har vi lært og hvordan kan vi forhindre at en tilsvarende katastrofe skjer når tørken igjen rammer om to til tre år? Hva gir du til den som har alt ingenting? Det er mange som trenger hjelp denne julen. Og i månedene som kommer. Kanskje kjenner du noen som vil bli mer glad for en julegave som hjelper andre enn å få enda en ting de ikke helt vet om de trenger. I så fall er det å gi symbolske gaver fra Røde Kors en god idé. Da blir både du som gir og den som mottar en del av en god sirkel som bidrar til å gi mennesker i nød livsviktig hjelp. Gi en gave som flere får glede av kjøp gaver på rodekors.no Tørken på Afrikas Horn har gitt oss en av de mest alvorlige og humanitære utfordringene på flere tiår. Mye lidelse kunne vært unngått, og i en region plaget av tilbakevendende tørke er den største oppgaven i dag å hindre en tilsvarende katastrofe neste gang. Et av svarene ligger ikke i å øke nødhjelpen, men å investere i forebygging og forbedre tilgangen til mat. Røde Kors- og Røde Halvmåne-foreninger har over hele verden vært med på å hindre og lindre konsekvensene av tørke i flere tiår, og nettverket av frivillige og deres umiddelbare handlinger har reddet livet til tusenvis av mennesker. Men, for å komme de alvorligste konsekvensene i forkjøpet, er utfordringene for Røde Kors- og Røde Halvmåne-bevegelsen å bygge opp og styrke samfunn i tørkerammede områder slik at de ikke bukker under for de klimafenomenene vi vet kommer igjen. Det viktigste vi nå kan gjøre er å investere i forebyggende, bærekraftig og lokalt basert matproduksjon og utvikle sterke lokale nettverk. Røde Kors og Røde Halvmåne er viktige redskaper i arbeidet med å forebygge og utvikle lokal handlekraft og kompetanse. Samtidig må vi forberede oss på nye nødhjelpssituasjoner der vi kan handle tidlig, effektivt og samordnet. I noen områder i Kenya har Røde Kors tatt tak i problemene og økt satsingen på lokalt landbruk, og dermed fjernet den grunnleggende avhengigheten av matvarehjelp i fremtiden. Det som vi i dag ser som et katastrofeområde, kan bli dyrket mark om vi handler riktig. Godt hjulpet med vann og såkorn fra Kenya Røde Kors, kan bønder nå i enkelte distrikter høste ris og grønnsaker der det før var tørre og døde busker, og dyr beiter på stilkene de etterlater seg. Dette arbeidet haster det med å utvide både med kunnskap og i omfang hvis vi skal unngå at en tilsvarende katastrofe som vi har sett denne høsten skal gjenta seg. Takket være bidrag fra faste givere har vi håp om å lykkes. Humanitær bistand og utvikling må arbeide hånd i hånd. 13,3 millioner mennesker er nå rammet av tørken på Afrikas Horn det trenger ikke skje igjen! 6 RØDE KORS-MAGASINET RØDE KORS-MAGASINET

5 Aktuelt: TILGANG TIL MAT OG VANN Den desperate kampen for vann og mat Mat: Han er heldig, den lille gutten i flyktningleiren Dadaab, nordøst i Kenya som har fått spesielt ernæringsrik kjeks fra Norge. Flere hundre tusen mennesker bor i leirene i dette området. Hver dag kommer det nye mennesker hit. Familier som har mistet alt. Katastrofen på Afrikas Horn pågår fortsatt. Og den var varslet. For ett år siden, lenge før hungersnøden tok tak i mange millioner mennesker, advarte Røde Kors om at Kenya, Somalia, Etiopia og Djibouti manglet mat. Siden den gang har tusenvis av frivillige forsøkt å redde liv. Nå varsler Røde Kors nye matkriser i flere land. 8 RØDE KORS-MAGASINET RØDE KORS-MAGASINET

6 Aktuelt: TILGANG TIL MAT OG VANN Gir ikke opp underernærte ØYNER HÅP: Riktig ernæring over tid er i ferd med å redde livet til åtte måneder gamle Nashad. I to måneder kjempet leger og frivillig helsepersonell for åtte måneder gamle Nashads liv. Sammen med moren øyner de nå håp for den lille jenta. Tekst: Jon Martin Larsen Foto: Olav A. Saltbones SOMALIA: Jeg har vært så redd for henne, forteller moren Halimo Abdirisak (30). Hun er en av de som kom med barnet sitt til Røde Halvmånes helseklinikk for mødre og barn nord i Somalia. Da veide Nashad bare 4 kilo og var alvorlig underernært. Men etter to måneders kamp og jevnlig mating med en svært næringsrik peanøttblanding, medisiner og oppfølging, veier hun nå 5,5 kilo, men burde veid 7 kilo. Jeg håper hun kan ta til seg enda mer mat, sier moren håpefullt der hun holder godt rundt datteren på helseklinikken i byen Badwein nær Galkayo der hun bor. Jeg ble syk og spiste for lite da Nashad var tre måneder, og kunne derfor ikke gi henne brystmelk. Da ville ikke Nashad spise noe som helst, og vi hadde heller ikke noe mat, forteller hun. Det gikk imidlertid flere måneder før hun tok datteren til legen. Jeg dro til det lokale sykehuset der legene fortalte meg om denne klinikken til Somalia Røde Halvmåne, og her får jeg hjelp, sier moren. Hun forteller at de sju andre barna hennes også er svake og ofte syke. De frivillige ved Røde Halvmåne-klinikken har bedt henne komme til helsekontroll med dem også. Klinikken er ellers fylt av både lokale innbyggere og mennesker på flukt som trenger næringsrik mat og medisiner. Det er flest fordrevne, men de lokale bekymrer legene veldig. Dette er barn vi har forløst og fulgt hele livet, og nå ser vi at de lider, sier en helsekoordinator ved klinikken. Flere får hjelp Det er fortsatt en desperat kamp mot underernæring hos barn og voksne i Somalia. I tillegg må de takle den økte flyktningstrømmen i landet, særlig fordrevne fra det konfliktfylte sørlige Somalia, forteller president Sven Mollekleiv som besøkte landet i august i år. Men også han øyner håp: Jeg fikk bekreftet at matutdelingen og hjelpearbeidet er godt i gang, at hjelpen kommer frem og at mange får hjelp. De siste tre månedene har vi blant annet nådd ut med mat til over en million mennesker i de hardest rammede områdene i sør, hvor Røde Kors- og Røde Halvmåne-bevegelsen har en helt unik tilgang, sier han. Blant maten som er delt ut, er den største matforsendelsen fra Røde Kors i Norge noensinne hele 160 tonn med spesielt ernæringsrik mat i form av norske BP5-kjeks. Våre trofaste nødhjelpsgivere gjorde oss i stand til å love denne maten før vi hadde startet en større innsamling i Norge. Når denne Hjelp: Somalia Røde halvmåne driver mange mobile helseklinikker rundt om i landet. kjeksen blir vannet ut med rent vann ved våre helsestasjoner, er det dét som redder livet til alvorlig underernærte barn, sier Mollekleiv. Samtidig er det medisinske tilbudet styrket i landet, med en rekke mobile helseklinikker som Somalia Røde Halvmåne driver i Somaliland og Puntland. De mobile klinikkene er et viktig supplement til de lokale helseklinikkene, som har sprengt kapasiteten og er en viktig kanal for distribusjon av livsnødvendig mat, vann og vitaminer. Mange tusen mennesker får nå behandling via de mobile helseklinikkene, sier Mollekleiv. Ved de mobile helseklinikkene behandles personer for sult, vanlige infeksjonssykdommer og diaré, samtidig som man har et særskilt fokus på behandling av barnesykdommer. Klinikkene er også viktige i Røde Halvmånes arbeid med å passe på barns vekst- og ernæringssituasjon, og kan på den måten sørge for at behandlingen av underernærte og dehydrerte barn skjer så raskt som mulig, sier Røde Kors-presidenten. Ikke bare nødhjelp Hittil er over 30 millioner kroner blitt samlet inn til tørke- og sultkatastrofen på Afrikas Horn. Dette finansierer både umiddelbar nødhjelp og langsiktig støtte til de rammede områdene. En stor del av pengene blir brukt til en kombinasjon av umiddelbar nødhjelp til mat, vann og helsehjelp, men også til langsiktige tiltak for å forebygge tilsvarende situasjoner i fremtiden, forklarer Mollekleiv. I tillegg til utdeling av spesielt ernæringsrik mat og helsearbeid, handler det også om matutdeling på skoler i Kenya og Somalia, rehabilitering og bygging av enkle vann- og sanitæranlegg, utdeling av jordbruksutstyr og såkorn, fiskeutstyr og støtte til husdyrhold samt styrking og støtte til nasjonale og lokale Røde Kors-foreninger. Flere steder i Kenya har fått hjelp til å klare seg gjennom tørkeperioder, og nå utvides prosjektene. I Rhamu i Kenya er det med støtte fra Røde Kors i Norge satt i gang flom- og tørkeforebyggende aktiviteter og opplæring i jordbruk. Resultatet av dette arbeidet er at bøndene i Rhamu nå kan høste inn grønnsaker og frukt, midt i de hardest rammede tørkeområdene. Dette kommer vi til å se mer av, sier Sven Mollekleiv. De mobile klinikkene er et viktig supplement til de lokale helseklinikkene, som har sprengt kapasitet. Sven Mollekleiv Store bidrag Katastrofen har engasjert både privatpersoner og firmaer som ønsker å støtte Røde Kors sitt arbeid for de rammede på Afrikas Horn. Blant disse er BAMA, som har samlet inn over én million kroner internt i forbindelse med deres 125-årsjubileum. På under en måned klarte også firebarnsfaren Erlend Schei å samle inn over én million kroner til Røde Kors sitt arbeid på Afrikas Horn gjennom sin digitale bøsseaksjon NerdAid. 10 RØDE KORS-MAGASINET RØDE KORS-MAGASINET

7 Aktuelt: TILGANG TIL MAT OG VANN Flere land risikerer matkrise Samtidig som sultkatastrofen på Afrikas Horn stadig forverres, varsler en ny rapport fra Røde Kors om kritisk matmangel i flere land. Tekst: Mari Aftret Mørtvedt MATMANGEL: Vi må følge føre var-prinsippet og handle nå, sier generalsekretær i Røde Kors i Norge, Åsne Havnelid. Verdens matvarepriser er tilbake på det rekordhøye nivået fra kriseåret Dette får dramatiske konsekvenser for verdens fattige. Det kommer frem i World Disaster Report 2011, som i år fokuserer på sult og feilernæring. Den dramatiske situasjonen på Afrikas Horn var lenge varslet. Mer skulle vært gjort for å unngå det som har utviklet seg til å bli den verste hungersnøden verden har sett på flere tiår. Nå ser vi at det bygger seg opp nye matkriser i flere sårbare land og områder, og vi må handle raskt for å forhindre nye humanitære katastrofer, sier Havnelid. Flere land i faresonen World Disaster Report trekker frem en rekke tall og eksempler som understreker alvoret i den globale matkrisen. Ni millioner barn dør årlig før fylte fem år. En tredjedel av disse barna dør direkte eller indirekte på grunn av underernæring. Den kroniske sulten øker sannsynligheten for at situasjonen forverres ytterligere og utvikler seg til omfattende humanitære katastrofer. På Afrikas Horn er mellom 13 og 14 millioner mennesker rammet, og Røde Kors advarer nå mot at vi kan få svært alvorlige situasjoner også i flere andre land. Politisk uro, naturkatastrofer og sviktende avlinger gjør matusikkerheten kritisk mange steder. Land som Nord-Korea, Afghanistan og Pakistan kan bli hardt rammet når matvareprisene nå stiger, advarer Havnelid. I Pakistan risikerer nå rundt halvparten av befolkningen alvorlig matmangel. Dette utgjør nesten 90 millioner mennesker. Hvis vi klarer å gjøre noe nå, kan vi unngå en større humanitær krise. Deler ut såkorn Pakistan ble hardt rammet av fjorårets hundreårsflom. Igjen er de samme områdene rammet. Røde MATUTDELING: Flommen har ødelagt store deler av avlingene i Sindh-provinsen i Pakistan. Mange er helt avhengig av mat som deles ut (Foto: Olaf Røsset) Kors i Norge jobber sammen med Pakistan Røde Halvmåne og det internasjonale Røde Kors for å sikre varig tilgang til mat. Familier i de verst rammede områdene har fått jordbruksutstyr og tilgang til veterinærtjenester. Vi deler ut såkorn og kunstgjødsel for å sikre avlinger og ernæringsriktig mat til familiene. I tillegg har enker i Buner-distriktet fått kveg som vil generere sårt tiltrengte inntekter, forteller Havnelid. Underkommunisert matkrise I Afghanistan er befolkningen hardt rammet av tørke, væpnet konflikt og politisk uro, samtidig som matutdeling stedvis har bidratt til at lokalbefolkningen ikke i samme grad anvender de tradisjonelle metodene for å håndtere tørke. Røde Kors i Norge mener matkrisen i Afghanistan er underkommunisert, og jobber nå med lokale Røde Kors-foreninger og Den internasjonale Røde Kors-komiteen (ICRC) for å støtte lokalbefolkningen. Gjennom Afghansk Røde Halvmåne jobber vi tett på befolkningen i Afghanistan. Som nøytral aktør kan vi gjennomføre prosjekter i områder hvor få andre har tilgang. Blant annet støtter vi prosjekter for reparasjon og vedlikehold av vanningsanlegg, sier Havnelid. Ti milliarder mennesker Verden produserer i dag nok mat til å mette ti milliarder mennesker ifølge World Disaster Report 2011, men mislykkes i å få den ut til de som trenger den mest. Dette er et av hovedproblemene i Nord- Korea, der også begrenset tilgang til internasjonale markeder forverrer situasjonen når lokalbefolkningen rammes av sviktende avlinger. Ekstremt store nedbørsmengder og en gjennomsnittstemperatur som har vært fem grader kaldere enn normalt, har svekket kvaliteten på avlingene i Nord-Korea, sier hun. I store deler av Nord-Korea er Røde Kors en av få humanitære organisasjoner som har tilgang. I en undersøkelse fra mars i år, blir matmangelen i Nord-Korea beskrevet som kritisk. Seks millioner mennesker lever ifølge FN (WFP og FAO) daglig med usikker tilgang til mat. I Nord-Korea bidrar vi med flomforebyggende arbeid, treplanting som beskytter avlingene, økt tilgang til rent drikkevann og distribusjon av medisiner, forteller Havnelid. Politisk ansvar Gjennom langsiktige prosjekter arbeider Røde Kors for varig bedring av matsikkerheten i sårbare lokalsamfunn. Utfordringen er at de samme områdene rammes igjen og igjen før samfunnet har opparbeidet nok motstandskraft til å forebygge nye kriser. Situasjonen har heller blitt verre enn bedre mange steder, og årets utgave av World Disaster Report poengterer at statene må ta ansvar for å sikre grunnleggende endring. Røde Kors har et humanitært ansvar for å hjelpe mennesker i nød, men nødhjelpsinnsatsen må ikke erstatte politisk ansvar. Det er viktig at også den norske regjeringen bruker sine kanaler gjennom FN og andre aktører for å øve innflytelse på de statene hvor den humanitære situasjonen knyttet til matmangel er verst. Politisk vilje er en forutsetning for at humanitære organisasjoner skal lykkes i sitt forebyggende arbeid, avslutter Åsne Havnelid. Les også delegatbrevet fra Pakistan side 39 Vi deler ut såkorn og kunstgjødsel for å sikre avlinger og ernæringsriktig mat til familiene. Åsne Havnelid 12 RØDE KORS-MAGASINET 04.11

8 Aktuelt: TILGANG TIL MAT OG VANN Fakta fra World Disaster Report 2011: Snart to år etter det dramatiske jordskjelvet på Haiti, jobber innbyggerne med å komme seg tilbake til livet de hadde før alt forandret seg. Teltleire: Fremdeles bor rundt mennesker i teltleire. Haiti strever med å komme seg tilbake til hverdagen og folk i leirene forteller at de har få muligheter til å få seg jobb og et annet sted å bo. (Foto: Vivian Paulsen) Hygieneopplysning: Barna fortalte meg at jeg må ta av meg ringene for å få vasket hendene skikkelig. De er nøyere enn jeg pleier å være, sier Åsne Havnelid når hun møter barn som er med på koleraforebygging i Haiti. Røde Kors har trent starter igjen: Roger Desbouquete (67) og hans barnebarn Chekina Augustin (5) bor sammen med seks andre familiemedlemmer i huset Røde Kors har hjulpet han med å bygge opp igjen. Jeg selger vann til naboer og folk rundt her, men det er ikke alle som klarer å betale fordi folk har lite penger, forteller han. opp flere tusen haitianske frivillige som jobber med å forebygge nye kolerautbrudd. (Foto: Vivian Paulsen) Haiti på vei tilbake til hver dagen 1 milliard mennesker får ikke nok mat. Fattige mennesker som bruker opp mot 80 prosent av inntekten sin på mat rammes hardest. Mat og jordbruksorganisasjonen (FAO) melder at matvareprisene steg med 30 prosent i siste halvdel av prosent av barna i det sørlige Afrika er blodfattige som følge av underernæring. 68 milliarder dollar, som tilsvarer 374 milliarder kroner, ble brukt på matkuponger til 40 millioner sultne amerikanere i Samtidig som 1 milliard mennesker sliter med sult og underernæring er rundt 1.5 milliarder mennesker overvektige. Dette medfører alvorlige helseproblemer som hjerte- og karsykdommer, diabetes og andre livsstilsykdommer. Flere mennesker dør i dag som følge av overvekt enn av undervekt og dette er et stort problem i utviklingsland. 10 millioner hektar (1 hektar = kvm) fruktbar jord forsvinner hvert år pga tørke eller mangel på vann. 30 prosent av alle råvarer kastes årlig. 9 millioner barn dør hvert år før fylte fem år. En tredjedel av disse kommer som følge av eller som en del av underernæring. Majoriteten pga kronisk sult, ikke pga plutselige matkriser. Hvert år blir rundt 13 millioner spedbarn født med lav fødselsvekt. Høye og varierende matvarepriser skaper uro verden over. I Mozambique ble 13 mennesker drept i sammenstøt grunnet økte matvare- og drivstoffpriser. Dette var en av årsakene til «the Arab Spring» (revolusjonene i Midt-Østen). FNs første Tusenårsmål, som har som mål å utrydde ekstrem fattigdom og sult, vil trolig ikke bli møtt i mange land. Tekst og foto: Mari Aftret Mørtvedt To år etter: Roger Desbouquete (67) er en av 1,5 millioner haitianere som måtte forlate hjemmet sitt etter jordskjelvet 12. januar Det var store sprekker i veggene, og derfor var vi redde for at etterskjelvene kunne føre til at hele huset raste, forteller han, og legger til at han og familien på åtte personer måtte bo i teltleir i ett år etter jordskjelvet. Livet er forandret Roger har drevet butikk fra hjemmet sitt hele livet. Før jordskjelvet hadde han og familien en liten buss, et trygt hjem og de hadde det bra. Nå er livet vanskeligere. Jeg har fått hjelp fra Røde Kors til å bygge opp igjen hjemmet mitt. Det er jeg glad for, men vi hadde et butikklager med varer som vi skulle selge. Noe av det er blitt ødelagt og matlageret har vi spist selv fordi vi ikke hadde noe annet. I tiden etter jordskjelvet har Røde Kors gitt et tryggere sted å bo til over familier. Målet er , og støtte gis gjennom husleie, bygging av små hus og rekonstruering av ødelagte boliger. Haiti har vært i en nødhjelpsfase i lang tid etter jordskjelvet. Nå er Røde Kors sitt hovedfokus å hjelpe folk tilbake til deres daglige liv. Vi jobber nå med å få flest mulig til å flytte fra leirene og ut i nabolagene hvor de bodde før jordskjelvet, sier generalsekretær i Norges Røde Kors, Åsne Havnelid. Fra nødhjelp til forebygging Etter jordskjelvet bidro Røde Kors med hele 40 prosent av det akutte nødhjelpsarbeidet, som var det raskeste i historien. Over 1,2 millioner mennesker fikk nødly i løpet av de tre første månedene etter skjelvet, og Røde Kors delte ut vann til mennesker daglig i denne perioden. Røde Kors tenker nå først og fremst på hvordan vi kan bidra til varige forbedringer i samfunnet. Vi har for eksempel trappet ned arbeidet med vannutdeling i leirene og overført mye av vår kompetanse og utstyr til det haitianske vannverket og til lokale vannselgere, sier Havnelid. Roger er en av de som lever av å selge vann, og han er glad for at flere organisasjoner nå slutter å dele ut gratis vann. Det er fint for meg at jeg kan selge vann for å få litt inntekt, men fremdeles er det vanskelig fordi folk har lite penger. Jeg gleder meg til jeg får flere varer å selge, sier Roger. Så langt har han og familien fått støtte til å kjøpe sement for å restaurere huset, men han vil også få støtte på rundt 3000 kroner til å gjenoppstarte forretningen sin. Etterlyser en handlingsplan Haiti er et av verdens aller fattigste land, og de står fremdeles overfor store utfordringer. Nesten mennesker bor i teltleire og det er svært få arbeidsplasser og muligheter i landet. Fremgang i gjenoppbyggingsarbeidet krever en handelkraftig og pålitelig regjering, slik at landets befolkning kan få en sjanse til å et bedre liv, sier Havnelid. Roger er en av de heldige. Han har et sted å bo og litt inntekt, men han synes det er vanskelig å si noe om fremtiden. Alle mistet noe under jordskjelvet, og jeg vet ikke hva som kommer til å skje i fremtiden. Nå må vi først forsøke å få tilbake det vi hadde før jordskjelvet, avslutter han. Se video av Roger Desbouquete på Røde Kors sine hjemmesider: video.rodekors.no/ Sult og krig: 1 milliard mennesker får ikke nok mat, og mange barn lever i krigssituasjoner 14 RØDE KORS-MAGASINET RØDE KORS-MAGASINET

9 Aktuelt: TILGANG TIL MAT OG VANN HJEMLØSE: I byen Kumahk, i sørlige Wanghae-provinsen førte tyfoner og 60 dagers sammenhengende regn til at hus og åkre druknet i vann. Husene som er bygd av leire kollapset og familier ble hjemløse. Tekst og foto: Karin Tengsby/Røde Kors i Sverige regn: Røde Kors i Sverige besøkte nylig området som ble rammet av regnet og fikk innblikk i hvor alvorlig matsituasjonen er. Hwanghae-provinsen er et landbruksområde som ikke bare normalt produserer mat til egen befolkning, men også leverer mat til store deler av Nord- Korea. Ødelagte avlinger der kan få store konsekvenser for hele landet. Jeg ligger søvnløs om natten. Dette kommer til å bli en vanskelig vinter med lite mat. Akkurat nå under innhøstingen får vi daglig 700 gram mel å leve av, men når den perioden er over får vi kun 200 gram. Det gjør meg urolig, sier Pak Su Dong, som er leder for et jordbrukskollektiv i byen Soksa. Han forteller at han siden slutten av juni ikke så solen på over seksti dager på grunn av regnet som har ødelagt hus og jordbruk. Han tror at så mye som 75 prosent av maisen i området har blitt ødelagt av regnet. I tillegg er risen så dårlig at den ikke engang kan brukes til dyrefôr. Hus knakk sammen familier i området har gjennom juni og juli blitt husløse etter det kraftige regnværet. De dårligste husene i området knakk sammen av det kraftige regnet. Frykten for at husene skulle kollapse fikk Nord-Korea i matkrise I sommer ble den sørlige delen av Hwangae-provinsen i Nord-Korea rammet av sammenhengende regn som gjorde familier hjemløse. Hele Nord-Korea står nå overfor en eskalerende matkrise på grunn av ødelagte avlinger i området. også folk til å bygge opp midlertidige hus av presenninger ved siden av husene sine. Røde Kors rykket umiddelbart ut for å hjelpe de som ble rammet, og delte ut nødhjelp i området. Nå, tre måneder senere, er de fleste tilbake i husene sine, men i dårligere utgaver enn det de hadde. Mangel på murstein og byggematerialer gjør at dette er hus som vil bli ødelagt av neste regnskur. Om kort tid kommer vinteren, og uten varme hus vil det bli vanskelig for mange familier. I tillegg til mangel på mat, har de for lite brensel til å klare seg gjennom vinteren. Det viktigste for oss er barna, som er underernærte og sultne. Vi må hjelpe dem før vi kan ta fatt på de andre problemene, sier generalsekretæren i Røde Kors i Nord-Korea. De er trøtte og har behov for mat umiddelbart, fortsetter han. UNICEF har tidligere rapportert om en alarmerende utvikling av barn som er underernærte i Nord- Korea. De konkluderte med at hele 45 prosent av barn under fem år er underernærte. De sterkeste inntrykkene fra reisen i Nord-Korea var barna, sier Karin Tengsby fra Røde Kors i Sverige. De var apatiske og tomme i blikket. Det var lite håp å spore i øynene deres, men samtidig var det viktig å få se dette på nært hold for å skjønne hvor viktig arbeidet vi gjør i Nord-Korea er, sier hun. Langvarig krise Kronisk underernæring og matmangel er ikke et nytt problem i Nord-Korea. Krisen har vokst seg større og større siden begynnelsen av 1990-tallet, og folket har ingen forutsetning for å klare seg over kriser som langvarig regn. De lever helt på grensen av det forsvarlige, og en ødelagt avling kan bety liv eller død for mange. Røde Kors spiller en viktig rolle i manges liv. Over mennesker har fått rent vann og nye avløpssystemer av Røde Kors. I tillegg bistår Røde Kors over 8 millioner mennesker gjennom 2000 ulike helsestasjoner over hele Nord-Korea. Her deles det ut det som er tilgjengelig av medisiner i landet. Røde Kors jobber først og fremst med å forbedre hygienen og de sanitære forholdene i landsbyene for å forhindre spredning av sykdommer. Gjennom forebygging klarer de å minske risikoen for sykdommer rundt særlig fødsler. På den måten redder de mange mødre og barn. I tillegg forhindrer de at sykdommer sprer seg og krisesituasjonene som følger av dette. Rent vann er en forutsetning for at barn ikke skal rammes av diarélignende sykdommer som kan føre til at de dør. Tror du på hybrider? Av en eller annen grunn verserer det et utall myter rundt våre hybrider. Myte #2: Hybrider skal løse all utslippsproblematikk Nei, men det er et stort steg mot vår visjon om nullutslipp. I motsetning til hva mange tror, er det NOx- og ikke CO2-utslipp som forringer luftkvaliteten i byene. Våre hybrider har minimale utslipp av både CO2 og NOx. Finn ut mer om Toyotas miljøtiltak på outslipp.no. Så la det være klart: Toyotas Hybrider handler overhodet ikke om kompromiss. Det handler om fullverdige biler som tåler konkurranse av hvem som helst. Våre hybrider er velutstyrte, innovative og komfortable biler med automatgir, lave utslipp, lavt forbruk og god samvittighet som standard. Tror du fortsatt ikke på Hybrider? Kom og prøvekjør en hos Toyota. Du kommer til å ville ha den med hjem. 16 RØDE KORS-MAGASINET Veil. pris lev. Oslo inkl. frakt/lev. og reg. omk. kr ,- Prius Executive fra ,- Forbruk blandet kjøring, utslipp CO2 og NOx: fra 0,39 l/mil, fra 89 g/km, fra 0,005 g/km. Avbildet modell kan ha ekstrautstyr. Med forbehold om trykkfeil.

10 tema: OPPSPORING i norge Familie: Joseph har fulltids jobb som matteog fransk lærer på Leknes skole, og Maddy vil gjerne ta sykepleierutdanning. Eldstesønnen, Ken Philipe, spiller horn i skolemusikken, piano og fotball, mens Sam Joseph elsker barnehagen. Flaks førte til gjenforening Et ungt ektepar på flukt ble gjenforent i Norge ved hjelp av Røde Kors sin oppsporingstjeneste. Tilgang til norske myndigheters registre over utlendinger i Norge hadde kunnet gjenforene flere familier. Tekst og foto: Vivian Paulsen LEKNES: Det er helt forferdelig at det bare var flaks som gjorde at jeg møtte igjen mannen min, sier 33 år gamle Maddy Sondey fra Den demokratiske republikken Kongo. Hun synes et land som Norge bør fungere bedre. Maddy og mannen Joseph M. Tete (44 år) har fått oppholdstillatelse og bor i Leknes i Lofoten. De har lært seg norsk, er i gang med utdanning og har jobb. Men da de flyktet fra hjemlandet, var det ikke sikkert at deres historie skulle få en lykkelig utgang. Hjalp kvinner De er opprinnelig fra Kinshasa, men flyttet til den urolige østlige delen av landet for å hjelpe andre. Jeg ønsket å hjelpe kvinner og barn på krisesenteret som hadde opplevd voldtekter og andre overgrep med å sette ord på opplevelsene sine. Det var dessverre noen elementer i lokalsamfunnet som ikke likte at vi hjalp kvinnene, forteller Maddy. Joseph forklarer mer: Ytringsfrihet er et problem i Afrika. Du utfordrer på en måte makten hvis du gjør noe som kan tolkes feil. Vi vet enda ikke helt hvorfor det ble så vanskelig for oss at vi måtte flykte. Flykter Først mottok hun trusler, deretter ble hun fengslet. Hun orker ikke snakke om tiden i fengsel, men sliter enda med psykiske arr etter den tiden. Hun fikk hjelp av en venn til å flykte sammen med femårige Ken Philipe, uten at de fikk advart mannen. Joseph kom hjem til et ødelagt hus. Da jeg spurte etter Maddy, fikk jeg råd om at det ikke var lurt å bli på stedet, at det ikke var trygt for meg. Jeg visste jo ikke hva som hadde skjedd med dem. Jeg ble holdt innestengt en stund, men fikk også hjelp av en venn til å flykte. Psykiske arr Ken Philipe og gravide Maddy havnet til slutt i Norge i februar På Borkenes asylmottak slet hun med minnene, frykten og usikkerheten, uten å vite hvor mannen hennes var. Hun fikk psykiatrisk hjelp på mottaket, men følte seg gradvis mer og mer desperat og ute av kontroll. Det var en vanskelig tid. Ken Philipe spurte stadig etter Joseph, så det var veldig tungt for ham. Fødselen var også hard. Barnet fikk pustevansker og vi ble sendt til sykehuset i Tromsø med helikopter i all hast, forteller hun. Var faren død? Hva skulle jeg si til Ken Philipe, at faren hans var død? Vi hadde jo ikke hørt noe fra han og vi visste jo ikke hva som hadde skjedd med ham. Jeg var veldig langt nede og så ikke noe vei ut. To tre måneder før jeg fikk vite at han var i Norge, hadde jeg begynt på prosessen med å godta at han ikke var mer. Men jeg visste ikke hva jeg skulle si til sønnen vår, sier hun. Fortvilelsen er fortsatt i stemmen hennes, selv tre år senere. Uventet telefon Joseph betyr alt for Maddy. Han er alt jeg har, hele familien min, ikke bare min mann. Siden jeg vokste opp uten foreldre, var det veldig viktig at Ken Philipe og Sam Joseph hadde begge. At det plutselig skulle være annerledes det var vanskelig. Alt jeg hadde igjen var håpet, sier hun. Så ringte de fra Røde Kors og spurte meg om jeg hadde en mann som het Joseph og om jeg 18 RØDE KORS-MAGASINET RØDE KORS-MAGASINET

11 tema: OPPSPORING i norge lette etter ham. Han er i Oslo! Jeg utbrøt: Du lyver! Det er ikke sant! Jeg måtte bare sette meg ned. Jeg er veldig takknemlig for det Røde Kors har gjort for oss. Joseph hadde kommet til Norge bare et par måneder før dette. Han kontaktet Røde Kors sin oppsporingstjeneste da han var på Torshov asylmottak i Oslo. Han fikk den gledelige telefonen da han steg av bussen i Sogndal, på vei til et nytt mottak. Over telefon fikk han beskjed: «Vi vet hvor kona og sønnen din er!» Flaks Tilfeldigheter førte til at lederen for oppsporingstjenesten, Brita Liholm Johannessen, kjente igjen navnene i de to henvendelsene. Derved kunne familien gjenforenes. Røde Kors har bedt om en lovendring for å få tilgang til Utlendingsdirektoratets registre over utlendinger i Norge, noe myndighetene ennå ikke har villet gjøre. Den største økningen av henvendelser til oppsporingstjenesten i 2011 er nettopp om mennesker som antas å være i Norge. Ved ikke å gi denne tilgangen, fratar myndighetene mennesker retten til å bli funnet. Hvis enten Maddy eller Joseph ikke hadde søkt om hjelp til å finne den andre, hadde vi ikke hatt mulighet til å gjenforene dette ekteparet. Med tilgang til UDIs registre, hvor det er full oversikt over alle asylsøkere, kan vi gjenforene flere, forklarer Johannessen. Håp Maddy synes det er utenkelig at et land som Norge ikke har et slikt system. Det er jo helt forferdelig at det bare var flaks at Røde Kors fant oss og vi kunne møtes igjen. Han var her en hel måned uten at jeg visste det! Bare det å vite at det finnes håp, at noe kan gjøres for å finne familien, kan jo redde liv, sier hun. Joseph håper myndighetene innser at de ikke kan gjøre alt. Å spore folk er ikke UDIs jobb; det de gjør er veldig krevende. De må kunne konsentrere seg om det de gjør, og la organisasjoner som Røde Kors hjelpe til med det de gjør. Det er én ting å vite hvor familien din er; en annen om du får oppholdstillatelse. Røde Kors kan gi håp mens man venter på svar. Oppsporingstjenesten har nå også funnet Josephs bror, etter fire år uten kontakt. Oppsporing Det er innkommet 509 nye oppsporingssaker. Det er å anta at totaltallet for 2011 kan bli noe høyere enn i 2010 (575). Selv om det totale antall asylsøkere er blitt redusert 2011 har ikke dette hatt noen innvirkning på antall saker vi mottar. 57% av sakene er knyttet til personer som antas å være i Norge. Stort sett er disse sakene mottatt via andre nasjonalforeninger der mennesker har henvendt seg for å be om hjelp, men vi mottar også anmodning om oppsporing fra personer som tror at deres slektninger også befinner seg i Norge. 12% er knyttet til savnede personer i Afghanistan. 2% til Eritrea. 3% til Somalia. 6% er knyttet til savnede i forbindelse med Andre verdenskrig. (Mennesker som leter etter dokumentasjon på straffearbeid, krigsgraver, biologiske foreldre/besteforeldre/søsken etc.) I 8% av sakene er det enslige mindreårige som leter etter sin familie. UNIKT FERIETILBUD TIL MEDLEMMENE I RØDE KORS PR. PERS. I DBL.ROM KUN NETTER FLY/HOTELL Din karibiske drøm? 2 uker på Resort Fort Royal på Guadalope inkl. fly, pensjon og fine utflukter Savnede må ikke glemmes Tusen takk, så hyggelig skal jeg få både kaffe og muffins! Reisende med Flytoget hastet forbi standen til Røde Kors og Flytoget i morgenrushet i dag. Noen hadde det for travelt, men mange stoppet opp og slo av en prat. Tekst: Marianne Wellén, Foto: Nevruz Ebru Aksu INKLUDERT I PRISEN Fly Oslo (Gardermoen) t/r via Stockholm Alle flyskatter og avgifter 13 overnattinger på Resort Fort Royal 13 frokoster 13 middager med aperitif, tre-retters buffé inkl. drikke Skandinavisk reiseleder Utflukter: Fottur i regnskogen, Bytur i Pointe-a Pitre, Buss- og båttur til øygruppa Les Saintes, Omvisning på kaffe-, sukker- og romplantasje Både generalsekretær i Røde Kors i Norge Åsne Havnelid og administrerende direktør i Flytoget Linda Bernander Silseth stilte opp i morgentimene i dag for å spre budskapet «Forglem meg ei» på Flytogets perrong på Oslo S. De reisende ble tilbudt kaffe, muffins, avis og en pose med forglemmegei-frø i anledning den internasjonale dagen for savnede mennesker. Formålet er å gi oppmerksomhet og informere våre passasjerer, samarbeidspartnere og medarbeidere om det viktige arbeidet som Røde Kors gjør for å finne savnede personer både i Norge og i utlandet, sier Linda Bernander Silseth Røde Kors er helt avhengige av støtte fra blant annet vår næringslivspartner, Flytoget, for å drive Oppsporingstjenesten. Deres støtte er avgjørende for at vi kan følge opp de mange sakene vi har nå, men det kan gå måneder og år før de som savner får svar, sier Åsne Havnelid. For Flytoget er det viktig å ta samfunnsansvar på alvor. Gjennom vårt tre års partnerskap med Røde Kors, har vi valgt å bidra både med frivillige og med økonomisk bistand til Oppsporingstjenesten. Å bidra til å skaffe hjelp til mennesker som er kommet bort fra hverandre i krig, konflikt eller ved naturkatastrofer er både givende og viktig, understreker Silseth. 20 RØDE KORS-MAGASINET savnede: Både Havnelid og Silseth synes det er viktig å markere denne dagen for savnede over hele verden og sette fokus på Røde Kors sitt oppsporingsarbeid og den viktige støtten fra Flytoget. Les hele programmet på Hemera Technologies For mer info og bestilling Opplys annonsekoden ved bestilling: RK Avreise: 22. mars 2012 Enkeltromstillegg kr 1800,-. Avbestillingsforsikring: per voksen kr 1150,-. Ekspedisjonsgebyr ved forsendelse på e-post kr 89,-. Ekspedisjonsgebyr ved forsendelse med brev kr 119,-. Med forbehold om utsolgte datoer og trykkfeil. Medlem av Danmarks Rejsegarantifond nr Teknisk arrangør: Best Travel i Danmark. Best Travel er et danskeid reisebyrå, og er en del av DTF konsernet. De fleste av oss har vel en eller flere ganger drømt om å finne vårt karibiske paradis. Noen av oss nøyer oss med å drømme, mens noen av oss gjør virkelighet av det. Nå har du sjansen til nettopp det. En enestående drøm av en sommerfugløy venter på deg. Guadeloupe ser i fugleperspektiv ser ut som en sommerfugl - derfor Le Papillon. Øygruppen har vært under fransk styre siden 1674, med korte avbrudd. Her finner dere et klima og en øy som ikke står tilbake for noen, heller ikke i Karibia. Fantastiske strender, perfekt klima og et gjestfritt og avslappet folkeferd. Øya er enkel å utforske på egenhånd, men det blir også arrangert fine turer. Dette er en luksus opplevelse i Karibia som koster lite sammenlignet med nabo øyer som f.eks. Martinique.

12 PANTO Tomflasker gir økt livskvalitet I Sande Røde Kors brukes overskuddet fra Pantelotteriet Panto til å gjøre hverdagen litt bedre for brukerne av deres lokale omsorgstilbud. Tekst og foto: Mari Afret Mørtvedt Ut PÅ TUR: Det er ubeskrivelig deilig å være ute i sola, sier Reidun Waage (89). Hver uke får hun besøk av Gunnvor Jakobsen (84). sande: I 2010 fikk Sande Røde Kors Pan- toprisen i Vestfold fordi deres innbyggere er flinkest i klassen til å bruke Pantelotteriet Panto. Dette har gitt flere tusenlapper ekstra til lokalforeningen. Pantopengene betyr enormt mye for oss, fordi de kommer inn automatisk og gjør at vi slipper å tenke økonomi hele tiden. Vi bruker dem til å arrangere turer og lage tilbud rundt høytidene, noe som blant annet styrker besøkstjenesten, forteller lokalforeningsleder Inger Myrseth. Gode venner En av de som nyter godt av dette, er 89 år gamle Reidun Waage. Hun er beboer ved Sandetun sykehjem, og hver uke får hun besøk av Gunnvor Jakobsen (84). Det er blitt så stille her i det siste, synes jeg. Det er ikke så mange som snakker sammen, og da er det veldig hyggelig når Gunnvor kommer. Vi to snakker om alt mulig, og hun er helt fantastisk, forteller Reidun. Gunnvor har vært fast besøksvenn for Reidun de siste fem årene, og hun synes selv det er svært hyggelig å besøke henne. Reidun er mye syk og har vondt i hele kroppen, men likevel er hun alltid positiv. Jeg har lært mye av henne og det gjør meg godt å komme hit, sier hun. Hun synes det er givende å være besøksvenn i Røde Kors. På sykehjemmene ser jeg at mange sitter i hver sin stol og ofte er for syke til å snakke med hverandre. De får det de trenger av stell og mat, men mange har også lyst til å være sosiale. Jeg er veldig glad for at jeg kan bruke min fritid til å være til nytte for andre. Panto i Kiwi-butikker Siden 2008 har Røde Kors tjent over 23,4 millioner kroner på Panto. Overskuddet fra Pantelotteriet deles mellom lokale Røde Kors-foreninger og Norges Røde Kors. Dette gir en god mulighet for direkte støtte til lokale aktiviteter. Disse pengene kan vi bruke til hva vi 22 RØDE KORS-MAGASINET vil, og slik får flere mulighet til å ta del i våre aktiviteter. Vi kan for eksempel hente folk som sitter i rullestol til ulike arrangementer og sponse disse turene for de av våre brukere som har dårlig råd, forklarer Inger Myrseth. Pantelotteriet Panto ble lansert i april 2008, og har siden oppstarten vært plassert i utvalgte Rema 1000-, ICA- og Rimibutikker. I høst har også Kiwi meldt seg på, og Pantoautomater i alle deres butikker vil kunne øke støtten til Røde Kors med 10 millioner kroner årlig. Rema 1000 sin Pantoautomat er på den ene siden av Sande sentrum, mens Kiwi ligger på den andre. Det er veldig fint at også Kiwi blir med på dette, for det er jo ulike folk som handler i de to butikkene, sier Myrseth. Jeg er veldig glad for at jeg kan bruke min fritid til å være til nytte for andre. Gunnvor Jakobsen PANTOPRIS: Inger Myrseth, lokalforeningsleder Sande Røde Kors. Nytt spill til humanitære formål Den 26. september lanserte Norsk Tipping i samarbeid med Røde Kors og ni andre store humanitære organisasjoner et nytt skrapelodd som heter VinnVinn. Norsk Tip Tekst: Per Christopher Prebensen ping Vinn Vinn #281 comp cs 4.ai Friday, Ju ly 8, :15:36 AM VinnVinn er et skrapelodd i Flax-familien, der overskuddet skal gå direkte til humanitært arbeid i regi av Røde Kors og de andre involverte organisasjonene. Akkurat som Pantelotteriet Panto er dette en morsom, enkel Skrap frem og spennende måte å og vinn tilh symbolet Skrap frem ørende beløp. og du DOBL støtte vårt arbeid på ER premien! i hverdagen, forteller Pollard Ba generalsekretær Åsne nknote Lim ited Havnelid i Norges Røde Size: 4" x 4" SUBJECT TO TECH Kors. NICAL RE VIEW Våren 2011 inngikk ti av de store humanitære organisasjonene (10H) en avtale med Norsk Tipping om samarbeid på spillemarkedet. Partnerskapet med Norsk Tipping skal gi organisasjonene forutsigbare inntekter fra nye pengespill. Vi synes det er flott at samarbeidet med Norsk Tipping har gått så raskt frem at vi allerede nå kan lansere et flunkende nytt skrapelodd på markedet, fortsetter hun. Base Colou rs 4-colour Pro Pantone 483 cess C Overprin t Co lours NOTICE: Wh 4-colour Our final en viewing this Process document contract proof is a as Kodak App either a paper Pantone prin roval inc 483 C luding ink t or PDF, please note colour swa White tches, tha that the colours are not a t will mo re closely true repres match the ent printed tick ation of the fini shed prin et. ted Første skritt Første steg i det ferske samarbeidet er altså VinnVinn, men det er likevel bare en appetittvekker foran hovedretten som kommer neste år et stort, nytt nasjonalt lotteri. Norsk Tipping planlegger å ha alt klart til lansering i løpet av første halvår Vi er meget spente på hva samarbeidet vil bringe i fremtiden, fortsetter Havnelid. Norsk Tipping har ansvaret for produktutvikling, drift og markedsføring av spillene. Vi er veldig glade for å kunne spille på samme lag som Røde Kors. Frivillig sektor spiller en svært betydningsfull rolle og representerer det beste av våre samfunnsverdier. At vi nå kan bidra med vår kunnskap om pengespill for å løfte denne sektoren ytterligere, er noe vi går til med stor glede og entusiasme, sier Torbjørn Almlid, administrerende direktør i Norsk Tipping AS. RØDE KORS-MAGASINET product. AF RE

13 portrettet Med sans for frivillige Dette er en dame som er interessert i meg og hvordan jeg har det, tenkte Anne Meklenborg da hun møtte Åsne Havnelid for første gang på Sundvollen etter 22. juli. Det ble et varmt møte. Tekst: Marianne Wellén Foto: Olav A. Saltbones GODT HUMØR: Åsne Havnelid karakteriserer seg selv som en dame som er glad i mennesker, inkluderende, har høyt tempo, aldri sur og har masse omsorg. Åsne Havnelid Alder: 50 år Gift med Terje Rønning Datteren Vaar (23) fra et tidligere ekteskap Bor i Vollen, Asker CV 1985 Diplomøkonom Rektor Norges Toppidrettsgymnas Daglig leder Toppidrettssenteret, Olympiatoppen Ass. toppidrettssjef Olympiatoppen HR-direktør i SAS Braathens, og leder for 1800 SAS-kabinansatte Adm. direktør Ski-VM Generalsekretær Røde Kors Norge Tett på: Beundrer: Alle frivillige, fordi de gjør en forskjell Forbilde: Foreldrene mine Spiser: Gjerne fisk Drikker: Mye Cola Light, litt rødvin, ikke kaffe Redd for: At noe skal skje med mine nærmeste Ikke så glad i: Small talks Slapper av: Hjemme med familien Leser: Alt mulig Brenner for: Inkludering og frivillighet Om 10 år: Forhåpentligvis fortsatt i Røde Kors Sundvollen: Anne Meklenborg fra Vestfold Røde Kors var leder for Røde Kors kriseomsorg ved Sundvollen da terroranslaget rammet 22. juli. Hun møtte den nye generalsekretæren i en vond og vanskelig situasjon. Det var veldig spesielt, men positivt, forteller hun. Åsne fremsto rolig og behagelig og jeg fikk tillit til henne med en gang. Ofte har jeg opplevd at når ledere og «høye herrer» kommer på slike besøk, har de fokus på helt andre ting, men Åsne hadde fokus på oss frivillige med en gang, og viste omsorg for oss, forteller Anne. Hun var en av de mange hundre frivillige fra Røde Kors som slapp alt de hadde i hendene for å gi støtte og omsorg til pårørende og overlevende fra Utøya. Tøff start Åsne Havnelid (50) skulle tiltre som generalsekretær i Røde Kors i Norge 15. august. Gjøre ferdig etterarbeidet etter jobben som direktør for det vellykkede ski-vm i Oslo og ta noen etterlengtede feriedager før hun tok fatt på oppgaven som generalsekretær i Røde Kors etter Børge Brende. 22. juli var jeg hjemme i Vollen i Asker og så faktisk da det smalt i regjeringskvartalet inne i Oslo. Da det også ble klart hva som skjedde på Utøya og at frivillige fra Røde Kors rykket ut, var det naturlig for meg å dra til Sundvollen og Storøya sammen med presidenten for å støtte alle de frivillige som gjorde en kjempeinnsats både innen omsorgsfeltet og i redningsarbeidet, sier Åsne Havnelid. Det ble en sommer som ingen kunne ha forestilt seg, og en ufattelig tragedie som har rammet så mange i hele landet vårt. Alle ble vi berørt i en eller annen form.. Frivillighet fikk en ny mening, og så mange stilte opp gjennom ulike organisasjoner og i sitt lokalmiljø. Det å se vår organisasjon mobilisere så raskt når noe skjer, samtidig som Røde Kors er til stede i alle lokalsamfunn over hele landet og kunne gi støtte og omsorg da pårørende og overlevende kom hjem til hjemstedene sine det viser styrken i organisasjonen, sier hun. Det var en bratt læringskurve, men jeg ble stolt og føler meg enda mer privilegert som får lede Røde Kors, sier Åsne. Høyt tempo Åsne Havnelid bor i Vollen i Asker, omtrent på samme sted hun vokste opp med mor, far og en storebror. Foreldrene har lærer- og forlagsbakgrunn, så bøker og lesing ble en viktig del av oppveksten, ved siden av alpint og fotball. Jeg var en ganske habil alpinist på nasjonalt nivå, men brakk benet et par ganger som åring. Så ble det trener- og lederroller, og etter diplomøkonom-utdannelsen var jeg lærer, trener og rektor på Toppidrettsgymnaset i Bærum. Familien bodde mange år i generasjonsbolig, nå bor Åsne sammen ektemannen Terje i et eldre hus med eplehage i nærheten av foreldrene. Datteren Vaar (23), fra et tidligere ekteskap, studerer jus og har flyttet hjemmefra. Jeg er veldig stolt av henne, og andre vil sikkert kalle meg en hønemor, sier Åsne som har beholdt pikenavnet. Mannen min har to voksne barn, og jeg er så heldig å være bonusbestemor til tre, smiler Åsne. Terje har også bakgrunn fra idretten og var i flere år president i Motorsportforbundet. Hun innrømmer at hun er glad i fart, men er ikke så hard på gassen lenger. Jordnær og pliktoppfyllende Jeg liker å grave i jorda, å se at det spirer og gror, fortsetter Åsne, og forteller at hun liker å samle venner på middag med fersk selvfisket fisk på menyen. Vel og merke tatt med garn i sjøen ved Asker. RØDE KORS-MAGASINET

14 Åsne er positiv, målrettet, inkluderende og har godt humør. At hun tok valget og ble generalsekretær i Røde Kors, og ikke en toppjobb i næringslivet, mener jeg er helt riktig for henne og for Røde Kors. Svein Aaser, som var styreleder i ski-vm I FELT: I oktober besøkte Åsne Havnelid Røde Kors-prosjekter i Haiti, Panama og Colombia. (Foto: Mari Mørtvedt) VARMT MØTE: Noe av det første Åsne ønsket som ny generalsekretær var å bli kjent med aktivitetene til Røde Kors. Hele gjengen her på SAFIR (Senter For Frivillig Innsats i Rusfeltet) syntes besøket var stas. Å stå med stang har jeg ikke tålmodighet til, avslører hun. Som tidligere alpinist og idrettsutøver liker Åsne å holde seg i form ved å jogge, sykle, padle og selvfølgelig er hun glad i ski. Hun er en rå alpinist, forteller tidligere toppidrettssjef Bjørge Stensbøl, og husker hun imponerte hele Olympiatoppen med sine ferdigheter i alpinløypene i Mellom-Europa. Langrenn er hovedaktiviteten når hun er på hytta på Hallingskarvet. Der unngår vi kø, sier hun. Det gjør hun også når hun hver morgen klokken seks setter seg i bilen i Asker for å unngå morgenrushet inn til Oslo. Morgenfugl? Nei, egentlig ikke, sier hun. Fra idretten til Røde Kors Jeg har ingen bakgrunn fra Røde Kors, men visste jo at det er en stor nødhjelpsaktør og aktivt hjelpekorps. Det jeg nå hver eneste dag har fått mer innsikt i, er det unike omsorgsarbeidet som gjøres av frivillige for sårbare grupper. Det er ikke mange organisasjoner som har hele dette spekteret, sier Åsne og er tydelig på at dette blir et av hennes prioriterte områder å løfte fram som generalsekretær sammen med mangfold og inkludering. Hvorfor ble det Røde Kors? Idretten og Røde Kors er ganske like, det handler om å se enkeltmennesket, utfylle hverandre, dra i samme retning, ta vare på erfaringer og kompetanse. Kort sagt: Organisering og frivillighet, sier Åsne og gleder seg til å ta en runde rundt i alle distriktene og samtidig også møte så mange som mulig fra lokalforeningene. Et godt valg Vi valgte Åsne fordi hennes personlige egenskaper og faglige kompetanse passer Røde Kors og de vi er til for nå, sier Sven Mollekleiv, president i Røde Kors i Norge. VM på ski var en organisatorisk og sportslig suksess. Det gikk økonomisk i pluss og over elleve prosent av de 2600 frivillige var innvandrere, fremhever han. Hun har i praksis vist at hun er god på ledelse. Åsne henter det beste ut av hver enkelt i et godt samspill mot felles mål. Hun er fast i klypa og krevende med et smil. Det skaper trygghet og motivasjon, sier Mollekleiv. Svein Aaser, som var styreleder i ski-vm og ansatte henne som administrerende direktør i 2007, er enig i at det er et klokt valg. Åsne er positiv, målrettet, inkluderende og har godt humør. At hun tok valget og ble generalsekretær i Røde Kors, og ikke en toppjobb i næringslivet, mener jeg er helt riktig for henne og for Røde Kors, sier han. Toppidrettssjef Bjørge Stensbøl, som var sjefen hennes i nesten 10 år, er også raus med superlativene. Hun er strukturert, veldig lojal, tar grep og er ikke redd for å ta en konflikt. Hun går heller inn og rydder opp med en gang, forteller han. Åsne er veldig omsorgsfull, så det eneste jeg er bittelite grann bekymret for er hvordan omsorgen hennes slår ut når hun møter sultende barn og mennesker som er rammet av nød og katastrofer, sier Stensbøl. Idretten og Røde Kors er ganske like, det handler om å se enkeltmennesket Åsne Havnelid Inkluderer alle Røde Kors første kvinnelige generalsekretær svarer fort og villig på spørsmål om jobb og karriere, privat er hun litt mer reservert. Jeg snakker mer enn gjerne om jobb og Røde Kors i media, også hvis det skulle være noe negativt, det er jeg trent og rustet til, sier hun. Men jeg trår gjerne til side for å la andre komme fram også, legger hun til. Tilbake på Sundvollen snakket de frivillige seg i mellom etter besøket. Hun ga alle et godt førsteinntrykk, forteller Anne Meklenborg. Så nå håper vi at vi har fått en generalsekretær som blir en stund, var omkvedet fra oss. TAKKET FRIVILLIGE: Sammen med helseminister Anne-Grethe Strøm-Erichsen og president i Røde Kors Sven Mollekleiv takket generalsekretær Åsne Havnelid alle de frivillige på Sundvollen etter terroranslaget 22. juli, blant annet Tommy Ødegård (i midten) og Anne Meklenborg (t.h). (Foto: Ståle Wig) 26 RØDE KORS-MAGASINET RØDE KORS-MAGASINET

15 Besøkstjeneste Internerte får besøk av Røde Kors Frivillige fra Røde Kors har sterke møter med internerte mennesker på Trandum utlendingsinternat. Engasjerte: De frivillige besøksvennene Toril Parelius og Ingvild Marie Hauge har vært med siden starten for halvannet år siden. Tekst og foto: Vivian Paulsen TRANDUM: Jeg tror jeg blir sendt på et fly i morgen. Jeg er redd. Jeg har ingenting i Iran, forteller 44 år gamle Manouchehr Seyed Salehi til frivillige Røde Kors-besøksvenner en ettermiddag. Humanitære behov Salehi er én av rundt 60 som til enhver tid er internert på Trandum utlendingsinternat. Det er en lukket institusjon for de som er pågrepet eller fengslet etter utlendingsloven, fått endelig avslag på asylsøknaden sin eller nekter å oppgi sin identitet til utlendingsmyndighetene. Røde Kors tar ikke stilling til hvem som får oppholdstillatelse i Norge, men er opptatt av at myndighetene ivaretar de internertes humanitære behov så lenge de faktisk er internert, forklarer leder av folkerettseksjonen i Røde Kors, Mads Harlem. Frivillige besøk Siden våren 2010 har frivillige besøksvenner regelmessig besøkt de internerte på Trandum. De tilbyr medmenneskelig og sosial kontakt utover det de får fra politiet, offentlige myndigheter og ansatte på Trandum. Det er jo mennesker som trenger noen som bryr seg litt om dem. De blir sett, de skjønner at noen bryr seg om dem og at de ikke er helt forlatt, sier Toril Parelius, frivillig Røde Kors-besøksvenn. Når de skjønner hvorfor vi er der, så kommer de til oss, slapper av, snakker og spøker. En annen frivillig som også har vært med fra starten, Ingvild Marie Hauge, legger til at det er vanskelig å møte mennesker som har en usikker fremtid, men det er absolutt givende. Det gir mer enn det tar. Selv om det er veldig lite man egentlig gjør; noen ganger er veldig lite faktisk noe stort. Det er vanskelig å møte så mange skjebner som man ikke får gjort noe med. Men vi frivillige støtter hverandre under og etter besøkene, og det hjelper å vise at vi setter pris på hverandre. Bra samarbeid Besøkene er tilrettelagt og ønsket velkommen av Politiets utlendingsenhet, som driver stedet. Jeg synes det er kjempebra det de gjør. Jeg tror ikke det gjør noe å få et innslag fra Røde Kors, sier avdelingsleder Ragnar Mauseth. Jeg tror de setter pris på det; på en måte får de vite at de ikke er glemt. Det har en signaleffekt på dem. De er ved veis ende, det er siste stopp før de skal ut. Jeg skjønner at de har det vanskelig. Verdighet Politiet henter de som skal tvangsreturneres uanmeldt for å unngå at folk går under jorden. 44 år gamle Salehi ble hentet av politiet midt på natten. Vi fikk ikke ta på oss sko, bare bukser og en lett genser. Skal jeg etter fem år vende tilbake til Iran i dette? Det er ikke verdig, sier Salehi og peker på det han har på seg: noen lånte crocs og det han fikk ta på seg i farten. Jeg har noen penger, mobilen min, klær og andre eiendeler jeg gjerne vil ha hentet i leiligheten før de sender meg ut i morgen tidlig. Røde Kors påpeker at politiet har et ansvar. Det bør og skal legges til rette for at de internerte får sine personlige eiendeler, forklarer Harlem. Foruten å være medmennesker og sosial kontakt, tar de frivillige også opp med ledelsen bekymringer som opptar de internerte. Ved dette besøket tok Ingvild opp de manglende eiendelene til iranske Salehi og vennene hans. Nøkler ble til slutt sendt til Oslo med en politienhet for å hente eiendelene deres til reisen de alle var forespeilet å skulle gjøre dagen etter. Den internasjonale Røde Kors- og Røde Halvmåne-bevegelsen har lang erfaring i å besøke personer som holdes internert både i og utenfor væpnet konflikt. I væpnet konflikt utføres disse besøkene av Den internasjonale Røde Kors-komiteen (ICRC). Utenfor væpnet konflikt har også stadig flere nasjonale Røde Kors-foreninger tatt på seg en rolle i å gjennomføre besøk av migranter som holdes internert som en del av asylprosessen. 28 RØDE KORS-MAGASINET RØDE KORS-MAGASINET

16 Det finnes mange der ute som ønsker å bidra, sier den nyvalgte lederen i Landsråd Røde Kors Omsorg, Morten Støldal entusiastisk. Sven Mollekleiv held fram som Røde Kors-president Under Røde Kors sitt landsmøte på Gardermoen, ble Sven Mollekleiv attvald som president i Røde Kors. Han hadde ingen motkandidat og vart vald ved akklamasjon. Det var ingen tvil på landsmøtet om at Mollekleiv skulle leie organisasjonen vidare. Det er ein svært omtykt og respektert president som kunne ta imot applausen. Det er eit privilegium å kunne få lov til å arbeide i ein organisasjon saman med tusenvis av frivillige kvar dag, sa Sven Mollekleiv etter valet. Det same er å få tillit til å kunne representere i verdas største humanitære nettverk, det gjer meg audmjuk og glad. Med seg i det nye landsstyret har han visepresidentane Hanne-Marie Heggdal frå Sogn og Fjordane og Svein Erik Aasen frå Nordland. Aasen vart attvald som visepresident, medan Hanne-Marie Heggdal går frå å vere landsstyremedlem til visepresident. Landsstyret i Røde Kors : Svein Mollekleiv, president Hanne-Marie Heggdal, visepresident Svein Erik Aasen, visepresident Berit Olsen, medlem Audun Tron, medlem Ronald Rindestu, medlem Karin Landhjem Christiansen, medlem Eva Brennvik, medlem Gøran Simonsen, medlem Frå det Sentrale Råd: Snorre Gundersen, leiar Bitten Linge, nestleiar Svein Jacobsen Tone Sissel Kise Frå Landsråda: Røde Kors Hjelpekorps, Ole Gladsø Røde Kors Omsorg, Morten Støldal Røde Kors Ungdom, Knut Sverre Frå dei tilsette: Erling Kvernevik Vara til styret: Gerd Louise Molvig Ivar Elshaug Omsorgsorganisasjonen Tekst Thomas A. Syvertsen, Foto: Olav Saltbones oslo: Den 36 år gamle pedagogen fra Horten i Vestfold er stolt av organisasjonen han nå skal være med på å lede. Mest av alt er han opptatt av å legge til rette for alle mulighetene Røde Kors gir folk som ønsker å bidra med noe. Folk kjenner oss som «organisasjonen som trygger påskefjellet» og «organisasjonen som redder barn og voksne ut av ruiner». Dette skal vi være stolte av! Men i fremtiden skal folk også kjenne oss som «omsorgsorganisasjonen» organisasjonen som gjør hverdagen litt lettere å bære når det røyner på, selv om det kanskje ikke synes på utsiden. Vi skal også være den organisasjonen som trår til og viser omsorg i akutte situasjoner der behovet for trygghet, en varm hånd og en lytter er ekstra stort. 22. juli kommer for alltid til å bli stående som et eksempel på hva omsorg betyr i praksis, sier Støldal. Mange vil bidra I september i år gjennomførte Synovate en undersøkelse av frivillig, humanitært arbeid i Norge som viser at det er et stort og ubrukt potensial for frivillighet i Norge. Det som gleder meg mest med denne undersøkelsen, er at den viser veldig tydelig at vi ikke trenger å være redde for å spørre om folk vil bli frivillige. Det finnes mange der ute som ønsker å bidra, sier Støldal. Folk ønsker å gjøre noe for andre og har behov for arenaer hvor de kan bidra med sitt engasjement. Vi kan trekke frem erfaringer fra våre egne frivillige. Dette er folk som har lyst til å gjøre dette av seg selv for å være med å opprettholde et godt lokalmiljø, for å hjelpe andre og for å verne om noen som har et ekstra behov. Frivillighet viser at folk er opptatt av noe mer enn seg og sitt, sier han. Frivillighet er en verdi i seg selv Han ble valgt til leder under landsmøtet i september, men har allerede sittet i Landsrådet i tre år og tar over etter Ellen Mørch Haaland. Ellen har fått gjennomslag for mye i løpet av de tre årene jeg har sittet i Landsrådet. Vi har blant annet fått 3000 nye frivillige på omsorgsfeltet, slik at vi nå har Det å se at arbeidet nytter, gjør at min motivasjon stiger ytterligere, sier han. Vervet er frivillig, og er en del av Røde Kors sitt apparat som engasjerer rundt frivillige på landsbasis. Frivillighet handler nettopp om omsorg og opprettholder en del viktige verdier mellom mennesker. De som deltar i frivillige aktiviteter eller mottar hjelp fra et frivillig medmenneske, setter ikke bare pris på det som gjøres, men også på frivilligheten i seg selv. Det gir en ekstra verdi, avslutter Stølstad. Viktigheten av frivillighet: Morten Støldal ønsker å satse enda mer på å vise all den viktige frivilligheten som gjøres på omsorgsfeltet i Røde Kors. Vi skal også være den organisasjonen som trår til og viser omsorg i akutte situasjoner der behovet for trygghet, en varm hånd og en lytter er ekstra stort. Morten Støldal Statsministeren på landsmøtet Fred er så mykje meir enn fråvær av krig. Slik sett får Røde Kors ein fredspris kvar dag, sa statsministar Jens Stoltenberg til Røde Kors sitt landsmøte på Gardermoen. Rett frå statsråd og på dagen da Nobels fredspris er blitt delt ut minna statsministaren oss om at Røde Kors var den første mottakaren av fredsprisen. I statsministaren sitt arbeid har han møtt Røde Kors både nasjonalt og internasjonalt. Få nasjonalforeiningar er sterkare enn Norges Røde Kors. Den styrken kjem frå grasrota, sa Stoltenberg og peika på den lokale forankringa og innsatsen som unik i verdsmålestokk. Dette har gitt Røde Kors evne til å handle lokalt, der behova er og der ulykka har skjedd. Det er grunnen til at Norges Røde Kors blir lagt merkje til ute i verda, sa Stoltenberg. 30 RØDE KORS-MAGASINET RØDE KORS-MAGASINET

17 RØDE KORS OG ATOMVÅPEN Masao Tomonga (69) Røde Kors i Norge jobber sammen med stadig flere nasjonalforeninger om å få et forbud mot atomvåpen. Dr. Masao Tomonga deltok i mai på Røde Kors sin atomkonferanse. Han fortalte om sine opplevelser både som overlevende og som lege, professor og aktivist. Tomonga er direktør på Røde Kors sitt atomsykehus i Nagasaki. Det er to sykehus i Nagasaki som begge behandler ofre samt etterfølgende generasjoner etter bombingen i I tillegg til å være lege og forsker på blodsykdommer, er Masao Tomonga leder av en organisasjon som jobber for en verden uten atomvåpen. Foto: Ó Photothèque CICR (DR)/YAMAHATA, Yosuke Doktoren av Nagasaki FLYKTER: Vi matte flytte fra Nagasaki. Det var umulig å så noe som helst, vi hadde ingenting å leve av. Hjembyen vår ble revet bort fra oss, sier dr. Tomonga. LIVSOPPGAVE: Dr. Masao Tomonga har hele sitt liv arbeidet for de overlevende etter Nagasaki som lege, forsker og aktivist. Han er også direktør på Røde Kors sitt atomsykehus i Nagasaki. Han overlevde atombomben i Nagasaki i Siden har dr. Masao Tomonga viet sitt liv til ofrene etter katastrofen. Tekst og foto: Rebecca Shirin Jafari ATOMKRIG: Doktor. Atombomben har levd inni meg i over 60 år. Nå dør jeg. Kvinnen hvisker ordene. Hun snakker så lavt at doktoren må sitte helt inntil sykesengen for å høre. Dette var det siste doktoren hørte henne si. Vi er i Japan i 2005, og kvinnen ble 76 år gammel. Det er klart jobben min har satt sine spor. Jeg har møtt så mange skjebner. Fulgt så mange pasienter. De fleste av dem er døde nå, sier dr. Masao Tomonga. Kvinnen fra 2005 var i tenårene da bomben falt, men befant seg i en betongbygning som reddet henne fra den verste strålingen. Hun var en av de tapreste pasientene mine. Alltid blid, aldri bitter. Hun brukte livet sitt til å kjempe for en atomfri verden og var en kjent aktivist, forteller Tomonga. Overlevde atombomben Selv har dr. Masao Tomonga også viet livet sitt til kampen mot atomvåpen. Røde Kors Magasinet møter doktoren i Oslo en vårdag i mai. Han er i Norge for å delta på en konferanse om atomvåpen i regi av Norges Røde Kors. Doktoren sitter rett i ryggen og snakker sakte på engelsk med japansk aksent. Som om han blar i et fotoalbum med bilder fra en annen tid, tar han for seg hver del av historien fra begynnelse til slutt. Han var bare tre år da bomben falt. Jeg var hjemme med moren min da det skjedde. Vi bodde bare noen kilometer fra der bomben ble sluppet, begynner han. Stødighet i blikket. Mannen er fortsatt rak i ryggen. Mamma var gravid på den tiden. Faren min var i Luftforsvaret og var sikker på at hele familien hadde omkommet. Da han fant oss igjen, hadde mamma født søsteren min. Han visste verken at han fortsatt hadde en familie eller at han var blitt far igjen. 66 år senere har den lille gutten blitt en voksen mann. Han heter Masao Tomonga og har nettopp holdt et innlegg for fullsatt sal i Norges Røde Kors sine lokaler. President i Norges Røde Kors, Sven Mollekleiv, omtaler dr. Tomonga som æresgjest og en drivkraft i arbeidet mot en atomfri verden. Ikke uten grunn. Dr. Tomonga har rukket å bli direktør ved Japan Røde Kors sitt atomsykehus i Nagasaki og lege og professor i leukemi og blodsykdommer. Og leder av en japansk organisasjon som jobber for en verden fri for atomvåpen. Bomben forandret livene våre samtidig som den bestemte retningen i livet mitt. Jeg var livredd for å få kreft. Jeg så folk rundt meg dø. Jeg bestemte meg for å lære det jeg kunne om konsekvensene og prøvde å hjelpe de overlevende. Psykiske plager «Survivors» kaller han dem. De overlevende. Det er denne gruppen Røde Kors-sykehuset i Nagasaki har Bomben forandret livene våre samtidig som den bestemte retningen i livet mitt. Dr. Tomonga behandlet i over 60 år. De fleste er nå gamle mennesker og lider ofte av flere kreftdiagnoser samtidig. Men det er likevel ikke kreften som plager dem mest, til tross for at de fleste har levd et liv i behandling. Psyken deres er tynnslitt. En stor del av denne gruppen lider av posttraumatisk stress-syndrom. Dette i tillegg til at de føler seg deprimerte. De glemmer ikke, minnene er der fremdeles: Tap av foreldre og søsken, folk som ble syke og døde 32 RØDE KORS-MAGASINET RØDE KORS-MAGASINET

18 RØDE KORS OG ATOMVÅPEN Foto: Ó Photothèque CICR (DR)/YAMAHATA, Yosuke RØDE KORS OG ATOMVÅPEN: Røde Kors driver sykehus i Hiroshima og Nagasaki hvor de behandler overlevende og deres etterfølgere etter bombingen i Atomkonferansen som ble arrangert i mai, der dr. Tomonga deltok, var en forberedelse til møtet i november. Nasjonalforeningene diskuterte hvordan Røde Kors-bevegelsen kan samles om en felles plattform i arbeidet mot atomvåpen (se sidesak). rundt dem, flukten fra hjembyen. Hele barndommen deres ble rasert. Doktoren tar en lang pause. Som om han trenger tid til å bla bakover i fotoalbumet for å ende opp på de første sidene i tiden rett etter at bomben ble sluppet. Alt var forandret. Alt! Nagasaki var et månelandskap. Alt vi kjente forsvant. I årene frem til 1950 sultet folk i området. Hele familier måtte flytte fordi landområdene rundt Nagasaki var totalt ødelagt. De fleste hadde mistet all familie, barn var foreldreløse Til tross for at det er over 60 år siden, setter en opplevelse som Nagasaki-bomben preg på psyken resten av livet, skal man tro doktoren. Men det er ikke bare de overlevende som må bære arven etter bomben. Også andregenerasjons overlevende har merket konsekvensene. De ble født inn i en slags sorg, forklarer Tomonga. De ble født inn i familier hvor mange var døde eller syke av kreft. De overlevende har levd et helt liv i redsel for å dø, og de har gjemt på minnene etter en av verdens verste katastrofer. Jeg vil beskrive dem som sterke og modige. Dessverre har de ofte gitt arven videre til sine barn, sier han. Snakker med pasientene På Røde Kors-sykehuset gir leger og psykologer terapi og behandling. Mye av jobben til dr. Tomonga som direktør for atomsykehuset, lege og forsker har gått ut på å diagnostisere pasientene. Ta prøver. Forlenge liv ved hjelp av transplantasjoner og den nyeste kreftmedisinen. Forske og finne ut av konsekvensene. Men mest av alt bruker doktoren tid på å snakke med pasientene sine. Om opplevelsene, sykdomsforløpet, historien som var og om fremtiden. Han viser meg et bilde av en blind kvinne. Hun heter mrs. Sakue Shimohira. Kvinnen på bildet var ni år da bomben traff, sier han og peker. Han møtte henne rett før han kom til Oslo. Det var sterkt å snakke med henne. Hun har hatt flere ondartede kreftsvulster hele livet, og nå har hun fått en øyesykdom som gjør henne delvis blind. Søsteren hennes begikk selvmord rett etter bomben. Hun ble utsatt for sterk radioaktiv stråling, mistet håret og led noe forferdelig. Hun hoppet foran toget, forteller han. Er det ikke tøft å jobbe så tett på sykdom og død hver dag? Ja. Men det var verre før. De jeg snakker med nå har jo levd lenge. Det var verre for år siden. I den perioden diagnostiserte jeg pasienter og måtte fortelle mange mennesker at de kom til å dø innen et år. Og det var hundre prosent sikkert. Den gang var ikke behandlingen like bra som i dag, så sjansen for å overleve var liten. 100 år med konsekvenser Doktoren blir avbrutt av en gruppe mennesker som kommer inn i kantinen fra hovedsalen hvor atomkonferansen holdes. Flere går bort til Tomonga, hilser, nikker, slår av en prat. Når pausen er over, fortsetter han å snakke. Like rakrygget som før. Men en smule mer engasjert. Han lener seg nesten umerkelig noen centimeter nærmere. Tiden vi nå går inn i er spennende. Andregenerasjons overlevende er for unge til at forskere kan slå fast at krefttilfellene er en konsekvens av atombomben og strålingen deres foreldre ble utsatt for. De neste ti årene blir viktige for forskningen, og derfor også for den politiske kampen mot atomvåpen, sier han. Pasientene til Tomonga tilhører også i stor grad denne gruppen: barn av de overlevende. For første gang viser den japanske doktoren sterke følelser. Sinne. Vi snakker om hundre år med konsekvenser! Andregenerasjonen må også leve med det psykiske stresset om at de muligens vil få kreft om de ikke allerede har det. Og de var ikke engang født da bomben falt! Vi er et bevis på hvorfor et slikt våpen bør være ulovlig. Vi må eliminere denne muligheten til å ødelegge et samfunn igjen, sier han. Røde Kors spiller en avgjørende rolle Og det er nettopp dette dr. Tomonga har kommet hele veien til Norge for. For å dele sine erfaringer med Røde Kors- og Røde Halvmåne-foreninger verden over. De var samlet på atomkonferansen i mai, der de diskuterte hvordan Røde Kors-bevegelsen kan styrke sitt arbeid i atomkampen. På sine eldre dager har dr. Tomonga reist mye Vi snakker om hundre år med konsekvenser! Andregenerasjonen må også leve med det psykiske stresset om at de muligens vil få kreft om de ikke allerede har det. Og de var ikke engang født da bomben falt! Foto: Japanese Red Cross Nagasaki Atomic Bomb Hospital. rundt i verden for å informere om skadene etter en atombombe. Han engasjerer seg sterkt i debatten om atomvåpen som lege, forsker og aktivist. Verden kan ikke fortsette å være gisler. I dag finnes det atomvåpen, noe som i seg selv er en trussel mot menneskeheten. Jeg har sett hvor katastrofale følger en atombombe kan få. Det er umulig for meg ikke å jobbe målrettet for en atomfri verden, sier han. Dr. Tomonga mener at Røde Kors spiller en avgjørende rolle i arbeidet for en atomfri verden. Som aktør for å presse på myndighetene, men også som en viktig helseinstans. Røde Korssykehuset er og har vært viktig for enormt mange mennesker. Det faktum at vi fremdeles må drive to sykehus 66 år senere for å gi hjelp til de overlevende og etterfølgende generasjoner, tilsier at verden må sikre at det aldri skjer igjen. Røde Kors har behandlet atomofre i over 60 år, og det vil sykehuset fortsette å gjøre helt til siste pasient. Siste pasient. Det kan, ifølge dr. Tomonga, være om ti år, i verste fall om femti år. Eller mer. Selv er han ikke redd for kreft. Som lege kan jeg svare at jeg ikke er redd. Nei, jeg er ikke redd for at strålingen har bodd i meg i alle disse årene. Men som menneske er det klart jeg er redd. Livredd for å skulle bli syk. Hvem er ikke det? Dr. Tomonga Foto: Ó Photothèque CICR (DR)/YAMAHATA, Yosuke En verden fri for atomvåpen Søndag 9. oktober vedtok Landsmøtet i Norges Røde Kors en tydelig resolusjon om hvilken holdning Røde Kors i Norge skal ha til atomvåpen. Tekst: Marianne Wellén MOT ATOMVÅPEN: Resolusjonen legger grunnlaget for en bred nasjonal Røde Kors-innsats for å sikre en nasjonal og internasjonal politisk vilje til å oppnå en atomfri verden. Atomvåpen utgjør en trussel mot menneskeheten. Bruk av atomvåpen vil umiddelbart føre til uakseptable humanitære konsekvenser. I tillegg vil de langsiktige virkningene være svært negative for naturmiljøet, spesielt med hensyn til menneskers mulighet til å opprettholde matvareproduksjonen. Disse konsekvensene er dermed i klar strid med internasjonal humanitær rett, sier president i Røde Kors i Norge, Sven Mollekleiv. Til tross for dette har verdenssamfunnet i 2011 ennå ikke klart å komme til enighet om å forby dette våpenet. Det internasjonale samfunnet har de senere årene arbeidet frem forbud mot antipersonellminer og klasevåpen, med utgangspunkt i internasjonal humanitær rett og de overflødige lidelsene disse våpnene medfører. Ut fra tilsvarende argumentasjon ønsker nå Røde Kors-bevegelsen å arbeide for lignende forbud mot atomvåpen, sier Mollekleiv. Resolusjonen som Landsmøtet vedtok 9. oktober støtter opp om Røde Kors-bevegelsens arbeid, og «henstiller derfor lokalforeninger og distriktsforeninger i Røde Kors å engasjere seg i Bevegelsens arbeid mot atomvåpen gjennom å spre kunnskap om de katastrofale humanitære konsekvensene» bruk av atomvåpen medfører. I tråd med Landsmøtets vedtak, utvikles nå strategier for å skape et omfattende engasjement som vil berøre alle nivåer i Røde Kors for å oppnå den nødvendige politiske viljen til en atomfri verden, sier Sven Mollekleiv. SENSKADER: Kvinne som ammer barnet sitt rett etter at atombomben er sluppet. Ble Blind: Mrs. Sakue Shimohira i samtale med dr. Tomonga på Japan Røde Kors sitt atomsykehus i Nagasaki. Shimohira har hele sitt liv slitt med kreftsvulster som en konsekvens av strålingen hun ble utsatt for som barn. ØDELAGT: 24 timer etter at bomben ble sluppet. Alt var borte. Nagasaki var som et månelandskap, sier dr. Tomonga. 34 RØDE KORS-MAGASINET RØDE KORS-MAGASINET

19 Familie: Ågot Bergh Røkke (67) fra Trondheim og Taghi Gorbani (24) fra Afghanistan har i dag et mor/sønn forhold. Navn: Ågot Bergh Røkke (67) sted: Trondheim Aktuell med: Ågot startet som flyktningeguide for Taghi Gorbani (24) i I dag er Taghi som en sønn for Ågot og en naturlig del av familien. ildsjelen Supermammaen Hun startet som flyktningguide, og endte opp som mor. I dag har Ågot Bergh Røkke (67) fra Trondheim og Taghi Gorbani (24) fra Afghanistan et mor/sønn-forhold. Tekst og foto: Rebecca Shirin Jafari Dere møttes for første gang for syv år siden. Hvordan var det første møtet? Ågot: Jeg husker godt dagen jeg møtte Taghi. Han var en sjenert gutt som ikke snakket så mye norsk. Men det tok ikke lang tid før vi ble trygge på hverandre. Taghi: Jeg syntes Ågot var hyggelig, men alt var vanskelig fordi Norge var så annerledes. Og så savnet jeg familien min i Afghanistan. Ågot: Tenk at det er sju år siden vi møttes, Taghi! Du har blitt så stor. Tida går så fort. Få se på håret ditt, har du klipt deg igjen nå? Det virker som dere har et nært forhold. Fortell om den første tiden. Hva gjorde dere sammen? Taghi: Vi snakket, gikk turer, spiste middag hos Ågot Ågot: Men du husker vel at du også inviterte meg på middag, Taghi? Åh, guri, det var god mat! Du lager jo verdens beste ris. Men det var nytt for meg å skulle sitte på gulvet. Jeg var nylig hofteoperert, så jeg måtte sitte på en stol. Dere kommer fra to ulike kulturer. Hva har dere lært av hverandre? Taghi: Jeg har lært mye om norsk kultur. Ågot hjalp meg mye med språk i starten, forklarte meg ting, viste meg rundt i byen. Ågot: Men man lærer også mye om seg selv og om hvor store forskjeller det er mellom to kulturer. Jeg var jo klar over det, men plutselig hadde jeg den «forskjellen» ved mitt eget kjøkkenbord. Det er så viktig å forstå at det tar tid å lære en annen kultur å kjenne og at man må respektere hverandre og være tålmodig. Dere karakteriserer forholdet deres som et mor/sønnforhold. Hvordan har forholdet utviklet seg? Ågot: Det var helt naturlig å fortsette å møtes etter at året som Røde Kors flyktningguide var over. Du vet, man kan jo liksom ikke bare slippe en ungdom man blir kjent med. Hva slags forhold har dere i dag? Ågot: Taghi er som en sønn for meg. Han har god kontakt med de to andre barna mine og er en naturlig del av familien. Men denne vinteren har vi sett hverandre mindre. Jeg bare reiser og reiser om dagen, jeg. Taghi: He he Jo da, men jeg har jo vært mye opptatt med skole også i det siste. Det viktigste er at jeg alltid føler meg velkommen. Hva er deres beste minne? Ågot: Det må være påsken for noen år tilbake da hele familien dro på påsketur på fjellet. Taghi fikk låne skisko av sønnen min og ski fra Røde Kors, og staver ga jeg ham til bursdagen. Det var første gang han sto på ski. Taghi: Jeg husker at jeg syntes det var så veldig spennende. Det var den beste påsken jeg kunne få! Jeg har også gode minner fra da vi feiret bursdagen min. Vi gikk på restaurant og spiste tapas. Husker du det? Ågot: Eller båtracet her nede i Trondheim den sommeren. Det var også et fint minne. Ågot, du har vært flyktningguide for tre familier tidligere, samtidig som du er frivillig i en rekke andre organisasjoner. Hva er det som driver deg? Ågot: Jeg har vært uføretrygdet i åtte år, og fant ut at jeg måtte fylle livet mitt med noe positivt og viktig. Å være frivillig gir meg masse energi. Jeg blir et mer tolerant, snillere ja, rett og slett et bedre menneske. 36 RØDE KORS-MAGASINET RØDE KORS-MAGASINET

20 FRIVILLIG: Lotte Lindbjør Nilsen fra Røde Kors har vært fast leksehjelper én gang i uken for «Hani». Olaf Røsset Delegat i Pakistan delegatbrev Etter et liv i fangenskap har «Hani» (21) endelig valgt sin egen vei. Med seg har hun gode hjelpere fra Røde Kors. Fra null til hundre Tekst og foto: Ida Håvik Tvangsgiftet: Hani trekker pusten dypt og fikler fraværende med skjerfet sitt. Ved siden av henne sitter Røde Kors-frivillig Lotte Lindbjør Nilsen, en god støtte å ha akkurat i dag. Hani snakker nemlig ikke så ofte om fortiden sin. Det er sterkt å gjenoppleve hendelsene som har gjort hennes liv til en øvelse i ensomhet og frykt. Et grusomt valg Røde Kors registrerer en stadig økning i antall henvendelser fra barn og unge som er redde for å bli, eller har blitt tvangsgiftet. Hanis historie er tragisk, men dessverre ikke unik. Da hun og familien kom til Norge, fikk den da 14 år gamle jenta langt fra den nye starten hun drømte om. Jeg fikk aldri være fri. I frykt for at jeg skulle være ulydig, kontrollerte familien min alt. Da jeg forelsket meg i en gutt fra skolen, ble de helt gale. De slo meg og løy til legen for at han skulle nekte meg å gå på skolen. Jeg fikk et valg; enten måtte jeg slutte på skolen, og miste kontakten med vennene mine der, eller reise tilbake til hjemlandet mitt for å gifte meg med min fetter, forteller hun. Tvangsgiftet I sin fortvilelse så ikke Hani en annen utvei enn å adlyde faren og gå med på ekteskapet. Men etter et halvt år i hjemlandet forstod hun at heller ikke dette var en tilværelse hun kunne holde ut. Drømmen om å få gå skolen og være en normal tenåring så ut til å være tapt for alltid. De slo meg og kalte meg stygge ting, og jeg fikk aldri lov til å gå ut av leiligheten. Alt ble bestemt av min mann og hans familie. Til slutt forstod jeg at mine eneste alternativer var skilsmisse eller å ta livet av meg. Jeg valgte det første, og med hjelp fra Røde Kors klarte jeg å komme meg hjem til Norge, forteller hun. De slo meg og kalte meg stygge ting, og jeg fikk aldri lov til å gå ut av leiligheten. Alt ble bestemt av min mann og hans familie. «Hani» En ny begynnelse Som så mange ganger før har Hani måttet begynne på nytt, denne gangen i frihet og helt på egen hånd. Hjemme i Norge er hun tilbake på skolebenken, og Lotte Lindbjør Nilsen fra Røde Kors har vært fast leksehjelper én gang i uken siden februar. Hun kan fortelle at resultatene ikke har latt vente på seg. Da jeg først møtte Hani hadde hun veldig dårlig selvtillit. Det hadde dessuten gått lang tid siden hun hadde gått på skole, og hun var i ferd med å droppe ut igjen fordi hun fikk laveste score på alle prøvene. Men etter bare én kveld med leksehjelp, gikk hun fra null til 98 poeng av hundre på prøven, og slik ser hun ut til å fortsette, stråler Lotte. Hani kikker forlegent ned på hendene sine, og smiler bredt. Hun er tydelig stolt av fremgangen, men har også fått mer igjen enn bare gode resultater. Jeg er veldig glad for å ha blitt kjent med Lotte. Hun er en god person, hun kommer og henter meg før leksehjelpen, og vi har blitt gode venner. Nå kjenner jeg meg heldig, smiler Hani. Mangler alt nå kommer vinteren PAKISTAN: I Pakistan heter det at her lever vi mellom to katastrofer: Den som har vært og den som kommer. For andre år på rad har flommen herjet i deler av Pakistan. Jeg har etter flommen i fjor jobbet i Sindhprovinsen, hvor flommen på nytt rammet i år. Når du kjører på de veiene som er åpne, de som ligger høyt i landskapet. Det er nettopp på disse veiene folk søker tilflukt. Under tepper og presenninger langs veiene. Sammen med husdyrene som har overlevd. Når vi kjører der. Må jeg nesten stålsette meg. Overalt er det mennesker som ber om hjelp. De gir tegn på at de er sultne, at de ikke har penger eller at de mangler ting. Det å vite at vi har et tilbud til dem, som kommer. Men de ønsker at jeg skal gjøre noe for dem der og da. Det å kjøre gjennom disse områdene, og ikke kunne gjøre noe, er en fortvila situasjon. Uansett hvor vi kjører i flomområdene, opplever vi dette. Nå blir situasjonen verre for mange. Nattetemperaturen synker nå på vinteren ned til under 10 grader mange steder. Det er kaldt når du ikke har noen ting, eller ett eneste sted å gå for å varme kroppen. Vinteren er her, og flere hundre tusen trenger helsehjelp, tepper og telt. 6 millioner mennesker er i akutt nød i Sindh-provinsen. Som et eksempel, i Sanghar-distriktet bor det 1,8 millioner mennesker. 1, 2 millioner av disse har blitt tvunget til å flytte fra sine hjem. Den siste store naturkatastrofen var flommen for et år siden. Monsunregnet var kraftigere enn normalt og det traff Pakistan på et tidspunkt da elvene allerede var breddfulle etter snøsmeltingen i Himalaya. Det hadde snødd mer enn på mange år, og sommertemperaturene kom tidligere enn normalt. Til sammen førte dette til at elvene og kanalsystemene ikke klarte å ta unna de enorme vannmassene og den verste flommen i historien var et faktum. Rundt 2 millioner bolighus ble ødelagte. I tillegg tusenvis av skolebygg, helseinstitusjoner, offentlige bygg og ikke minst veier og annen infrastruktur. 20 millioner mennesker måtte flykte fra sine hjem, og nesten halvparten av disse hadde ingen hus å flytte tilbake til når vannmassene hadde trukket seg tilbake. Utrolig nok var ikke dødstallene mer enn i underkant av Pakistan Røde Halvmåne driver nå 25 mobile helseklinikker og 11 mer permanente. Sju av de mobile klinikkene drives med støtte fra Norge, men bemannes av frivillige fra Pakistan Røde Halvmåne. Hver av disse behandler mennesker hver eneste dag.i tillegg til helsetjenester deles det ut mat for to uker til over mennesker. I en katastrofe av slike dimensjoner må det et kolossalt hjelpeapparat til for å sikre befolkningen et trygt sted å være, rent vann, nok mat og ikke minst medisinsk hjelp. Epidemier og sykdommer kommer ofte som en katastrofe nummer to hvis ingenting gjøres. Norges Røde Kors har gjort en stor innsats for nettopp å hindre en slik andre-katastrofe. Olaf Røsset Delegat i Pakistan 38 RØDE KORS-MAGASINET RØDE KORS-MAGASINET

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen.

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen. M I D L A N D S C H I L D R E N H O P E P R O J E C T Midlands-fadder Skap en bedre verden et barn av gangen Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? - 100% av ditt donerte beløp vil gå direkte

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Hva gjorde du i hjemlandet ditt? Gikk du på skole? Jeg var liten da jeg måtte forlate Bhutan. Jeg var ikke gammel nok til å begynne på skole.

Hva gjorde du i hjemlandet ditt? Gikk du på skole? Jeg var liten da jeg måtte forlate Bhutan. Jeg var ikke gammel nok til å begynne på skole. Intervju med Devi Charan Chamlagai Presentasjon Hvordan introduserer du deg? Navnet mitt er Devi Charan Chamlagai, og jeg er 24 år. Dette er mitt fullstendige navn. Jeg bruker dette navnet overalt. Jeg

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

Filmen EN DAG MED HATI

Filmen EN DAG MED HATI Filmen EN DAG MED HATI Filmen er laget med støtte fra: 1 Relevante kompetansemål Samfunnsfag Samfunnskunnskap: Samtale om variasjoner i familieformer og om relasjoner og oppgaver i familien. Forklare hvilke

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.

Detaljer

Utviklingsfondet sår håp

Utviklingsfondet sår håp Utviklingsfondet sår håp Hvert år produseres det nok mat for å dekke ernæringsbehovet til alle som lever på jorda. Likevel sulter 850 millioner av de 6,3 milliarder menneskene som bor her. Til tross for

Detaljer

Enslige mindreårige asylsøkere - først og fremst barn

Enslige mindreårige asylsøkere - først og fremst barn Enslige mindreårige asylsøkere - først og fremst barn Redd Barna Disposisjon Barn som flykter alene Møtet med Norge Livet på mottak hva sier barna selv? Bosetting i kommune Hvordan kan vi best ta i mot

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

Dette er Tigergjengen

Dette er Tigergjengen 1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Heisann alle sammen! Nå har det gått noen mnd siden sist nyhetsbrev, så nå er det på tide med noen oppdateringer fra oss her i Nytt Liv. Her i Bolivia startet nytt skoleår i februar, og vi fikk også i

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

Informasjon til alle delegasjonene

Informasjon til alle delegasjonene Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i Den demokratiske republikk Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om vern av Epulu regnskogen i Orientalprovinsen. De siste årene

Detaljer

Sjømannskirkens ARBEID

Sjømannskirkens ARBEID Med hjertet på rett sted Nr.1 2013 ARBEID videre! I fjor mottok vi 2-3 henvendelser hver uke på vår Beredskapstelefon + 47 951 19 181 2 Når nordmenn rammes i utlandet Takket være din og andre giveres gode

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

Frivillighet og velferd roller og samspill. Regional KS-konferanse, Buskerud, 28. januar 2013 Åsne Havnelid

Frivillighet og velferd roller og samspill. Regional KS-konferanse, Buskerud, 28. januar 2013 Åsne Havnelid Frivillighet og velferd roller og samspill Regional KS-konferanse, Buskerud, 28. januar 2013 Åsne Havnelid Agenda Kort om Røde Kors Hvorfor er frivilligheten avgjørende Hva kan Buskerud Røde Kors bidra

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Preken 17. Februar 2013 1. søndag i fastetiden Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Så kom Jesus sammen med disiplene til et sted som heter Getsemane,

Detaljer

mystiske med ørkenen og det som finner sted der.

mystiske med ørkenen og det som finner sted der. DEN STORE FAMILIEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Gud er med sitt folk (1. Mos. 12 15,24) Hellig historie Kjernepresentasjon Om materiellet Plassering: hyllene med hellig historie Elementer: ørkenboks

Detaljer

Informasjon til asylsøkere i Norge

Informasjon til asylsøkere i Norge Informasjon til asylsøkere i Norge Denne brosjyren er laget av Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS). NOAS er en ikke-statlig menneskerettighetsorganisasjon som gir informasjon og juridisk bistand til

Detaljer

June,Natalie og Freja

June,Natalie og Freja June,Natalie og Freja Forord: Vi har skrevet om fattigdom og vannmangel. Dette er et stort problem for mange milliarder mennesker nå til dags. Mennesker kjemper og dør for vannet. Folk lider på grunn av

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer:

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer: EKSAMENSOPPGAVE NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS Kandidatnummer: Faglig kontakt under eksamen: Tlf instituttkontoret: 73 59 65 47 Eksamensdato: 1. desember 2011 Eksamenstid: 3 timer Studiepoeng: 7,5 Tillatte

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria

Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria Lørdag den 21. februar reiste vi sammen med fire andre fra helsefagarbeider klassen til Malta. Der skulle vi være i tre uker gjennom utvekslingsprogrammet Erasmus+.

Detaljer

Kapittel 12 Sammenheng i tekst

Kapittel 12 Sammenheng i tekst Kapittel 12 Sammenheng i tekst 12.1 vi har har vi har vi har vi 12.2 Anna har både god utdannelse og arbeidserfaring. Anna har verken hus eller bil. Både Jim og Anna har god utdannelse. Verken Jim eller

Detaljer

Frivillig og veldig verdifull. Fylkeskonferansen kultur og idrett, 21. november 2012 Åsne Havnelid

Frivillig og veldig verdifull. Fylkeskonferansen kultur og idrett, 21. november 2012 Åsne Havnelid Frivillig og veldig verdifull Fylkeskonferansen kultur og idrett, 21. november 2012 Åsne Havnelid Agenda Kort om Røde Kors og min bakgrunn Hvorfor frivilligheten er avgjørende for å møte fremtidens helseutfordringer

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer

Sjømannskirkens ARBEID

Sjømannskirkens ARBEID Nr.3 2013 Sjømannskirkens ARBEID Barn i vansker Sjømannskirken er tilstede for barn og unge som opplever vanskelige familieliv Titusenvis av nordmenn lever det gode liv i Spania. De fleste klarer seg veldig

Detaljer

Kjære alle Nytt Liv faddere og støttespillere!

Kjære alle Nytt Liv faddere og støttespillere! Kjære alle Nytt Liv faddere og støttespillere! November var en hektisk, men veldig fin, spennende og opplevelsesrik måned. Personlig var nok November den beste måned i dette året for meg - takket være

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer:

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer: EKSAMENSOPPGAVE NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS Kandidatnummer: Faglig kontakt under eksamen: Tlf instituttkontoret: 73 59 65 47 Eksamensdato: 1. desember 2011 Eksamenstid: 3 timer Studiepoeng: 7,5 Tillatte

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

HVA MÅ GJØRES MED KLIMAUTFORDRINGENE?

HVA MÅ GJØRES MED KLIMAUTFORDRINGENE? HVA MÅ GJØRES MED KLIMAUTFORDRINGENE? En rapport fra norske barn laget av Barnas Klimapanel 2015 BARNAS KLIMAPANEL HOVEDKONKLUSJONER Basert på alle innspillene som har kommet inn, så er kravet fra Barnas

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Sult på timeplanen ta del i Mollys verden

Sult på timeplanen ta del i Mollys verden Sult på timeplanen ta del i Mollys verden Fokus: Sult og ernæring Anledning: Verdens matdag, 16. oktober Trinn: 7-9 klasse Nødvendige hjelpemidler Internett Prosjektor/skjerm Penn og papir Introduksjon

Detaljer

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med?

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? Helse sjekk SINN Bli god Å SNAKKE Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? med TEKST OG FOTO: TORGEIR W. SKANCKE På bordet er

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Bjørn Ingvaldsen. Far din

Bjørn Ingvaldsen. Far din Bjørn Ingvaldsen Far din Far din, sa han. Det sto en svart bil i veien. En helt vanlig bil. Stasjonsvogn. Men den sto midt i veien og sperret all trafikk. Jeg var på vei hjem fra skolen, var sein, hadde

Detaljer

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE 1 Endelig skulle jeg få lov til å være med som fotograf på en fødsel, forteller denne kvinnen. Med fotoapparat og en egenopplevd traumatisk fødsel i håndbagasjen møter hun

Detaljer

De kjenner ikke hverandre fra før,

De kjenner ikke hverandre fra før, EN SAMTALE OM UTLENDIGHET Hvordan er det egentlig å bo i utlandet i voksen alder? Er det slik at borte er bra, men hjemme er best? Ole Westerby har jobbet og bodd i Brussel i 15 år og kjenner landet godt,

Detaljer

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman Scene for mann og kvinne. Manus ligger på NSKI sine hjemmesider. Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket

Detaljer

Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret.

Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret. Berg-Hansen har testet Power Plate Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret. Vi ble invitert på presselansering

Detaljer

ASYLSØKERS HVERDAG I FREDRIKSTAD TRO HÅP & KJÆRLIGHET. En fortelling om asylsøkerens hverdag i tekst og bilder. Foto: Christin Olsen - DMpro - 09

ASYLSØKERS HVERDAG I FREDRIKSTAD TRO HÅP & KJÆRLIGHET. En fortelling om asylsøkerens hverdag i tekst og bilder. Foto: Christin Olsen - DMpro - 09 ASYLSØKERS HVERDAG I FREDRIKSTAD TRO HÅP & K KJÆRLIGHET En fortelling om asylsøkerens hverdag i tekst og bilder Veumallen - Norsk Folkehjelp Veumallen - Norsk Folkehjelp Foto: Trond Thorvaldsen Foto: Erik

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

Moldova besøk september 2015

Moldova besøk september 2015 Moldova besøk september 2015 Lørdag 3. september var åpningsdatoen for vårt etterlengtede hjem for barna våre i Belt. Vi ankom Moldova sent torsdag kveld og ble kjørt fra flyplassen av Pedro fra Bethany

Detaljer

Innledning: Elsket. Dette er en hemmelighet fordi veldig få av oss er klar over det, og enda færre klarer å tro at det er sant.

Innledning: Elsket. Dette er en hemmelighet fordi veldig få av oss er klar over det, og enda færre klarer å tro at det er sant. Forord Å lese Elsket er som å prate med en morsom og veldig klok bestevenn. En som sier det som det er, som heier på deg, som peker på Gud for deg, og som kan le godt i løpet av praten. Ønsker du å forstå

Detaljer

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52 3. søndag i åpenbaringstiden (19. januar) Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31 Evangelietekst: Joh 2,1-11 NT tekst: Åp 21,1-6 Barnas tekst: Luk 2,40-52 I dansen også 14 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N

Detaljer

En adopsjonshistorie. Skrevet 15.06.08. av Elin Johannessen

En adopsjonshistorie. Skrevet 15.06.08. av Elin Johannessen En adopsjonshistorie Skrevet 15.06.08. av Elin Johannessen Mitt navn er Elin Johannessen, og jeg er en Turner kvinne på 33 år. Jeg har vært gift med min kjære Kenneth i 12 år den 6 juli - 08 og jeg skal

Detaljer

Å VÆRE BARN I AFGHANISTAN. Å vokse opp i fattigdom

Å VÆRE BARN I AFGHANISTAN. Å vokse opp i fattigdom Å VÆRE BARN I AFGHANISTAN Å vokse opp i fattigdom Å være fattig Afghanistan er et av verdens fattigste land, men hva innebærer det egentlig å være fattig? - Ikke ha ordentlige sko, ikke engang om vinteren.

Detaljer

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Til bruk i f.eks. refleksjonsgrupper på tjenestestedene og/eller som inspirasjon til refleksjon på etikkcaféer eller dialogmøter hvor brukere

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

Takkeemner i forbindelse med Takkegudstjeneste i IMI Kirken, 21.11.2010

Takkeemner i forbindelse med Takkegudstjeneste i IMI Kirken, 21.11.2010 Takkeemner i forbindelse med Takkegudstjeneste i IMI Kirken, 21.11.2010 Fra Puls 1 ungdom: Takk for at du har vært med meg hele året. Takk for mat og drikke. Takk for at jeg bor i et rikt land, og takk

Detaljer

Glenn Ringtved Dreamteam 1

Glenn Ringtved Dreamteam 1 Glenn Ringtved Dreamteam 1 Mot nye mål Oversatt av Nina Aspen Forfatteromtale: Glenn Ringtved er dansk og har skrevet mer enn 30 bøker for barn og unge. For Mot nye mål den første boken i Dreamteam-serien

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

Sjømannskirkens ARBEID

Sjømannskirkens ARBEID nr. 2 2012 Sjømannskirkens ARBEID DIAKONI = nestekjærlighet i praksis DIAKONI = Omsorg sykebesøk Vaffelen åpner hjerter Vaffelen er så mye mer enn bare en vaffel for Sjømannskirken. Den åpner til den gode

Detaljer

Glenn Ringtved Dreamteam 3

Glenn Ringtved Dreamteam 3 Glenn Ringtved Dreamteam 3 Hola Manolo Oversatt av Nina Aspen Forfatteromtale: Glenn Ringtved er dansk og har skrevet mer enn 30 bøker for barn og unge. For Mot nye mål den første boken i Dreamteam-serien

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

LANDET BAK DØRA. 1. Treet som ikke ville gå. Vi bor på grensa mellom fantasi og virkelighet. I et hus så midt på som det er mulig å

LANDET BAK DØRA. 1. Treet som ikke ville gå. Vi bor på grensa mellom fantasi og virkelighet. I et hus så midt på som det er mulig å LANDET BAK DØRA 1. Treet som ikke ville gå Vi bor på grensa mellom fantasi og virkelighet. I et hus så midt på som det er mulig å komme. Går du ut gjennom inngangsdøra, er folk folk, biler er biler og

Detaljer

Nok mat til alle og rent vann.

Nok mat til alle og rent vann. Nok mat til alle og rent vann. Eivind Berg, LMD Nok mat til alle global og nasjonale utfordringer. Rent vann nasjonale utfordringer. Viktig deklarasjon og mål om den globale matsikkerhet. Toppmøtet om

Detaljer

Hjelpen kommer frem! Filippinene 1. desember 2013

Hjelpen kommer frem! Filippinene 1. desember 2013 Filippinene 1. desember 2013 Hjelpen kommer frem! ShelterBox Norway sender ut dette nyhetsbrevet til de som velvillig har bidratt med donasjoner. Forrige nyhetsbrev var datert 22. november. Dette er tilgjengelig

Detaljer

GIVERGLEDENR. 2. Informasjon for Norges Blindeforbunds givere. Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp

GIVERGLEDENR. 2. Informasjon for Norges Blindeforbunds givere. Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp GIVERGLEDENR. 2 2004 Informasjon for Norges Blindeforbunds givere Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp Jeg har selv opplevd at synet har sviktet meg. Og vet hvor vanskelig

Detaljer

Praktisk informasjon Gode ferieopplevelser Andre tilbud og kontaktinformasjon Kart over Røde Kors sine distriktskontor Hvilke familier kan søkes til

Praktisk informasjon Gode ferieopplevelser Andre tilbud og kontaktinformasjon Kart over Røde Kors sine distriktskontor Hvilke familier kan søkes til Praktisk informasjon Gode ferieopplevelser Andre tilbud og kontaktinformasjon Kart over Røde Kors sine distriktskontor Hvilke familier kan søkes til Ferie For Alle Humanitære utfordringer og kommunalt

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

kursmateriell for deltakere Forfatter: M. Birch, redaktører: M. Rowson og K. Melf, oversetter: E. Krystad

kursmateriell for deltakere Forfatter: M. Birch, redaktører: M. Rowson og K. Melf, oversetter: E. Krystad Kapittel 1: Asyl og migrasjon Øvelse 1, del 1 Deltakerne deles inn i grupper og mottar instruksjoner som gjør det mulig å gjennomføre øvelsen. DEFINISJONER TIL BRUK I GRUPPEARBEIDET 1) En flyktning er

Detaljer

FELIX Litt av et bibliotek. Har du lest alle de bøkene? NED Hvorfor spør alle om det?

FELIX Litt av et bibliotek. Har du lest alle de bøkene? NED Hvorfor spør alle om det? THE NORMAL HEART Av Larry Kramer Ned og Felix, som er svært ulike, er på date hjemme hos Ned. Utenforliggende utfordringer, som samfunnets aksept av homofil legning og den konstante overhengende smittefaren

Detaljer

Julehilsen fra Manila 2011

Julehilsen fra Manila 2011 Julehilsen fra Manila 2011 Det er snart andre søndag i advent, og vi er så frimodige at vi sier; God Jul! Vi håper dere alle har det bra og er ved godt mot. I 4P For People har vi mange ting på gang, og

Detaljer

Okhaldhunga Times, Mai 2015. Nr 2 Jordskjelvnytt

Okhaldhunga Times, Mai 2015. Nr 2 Jordskjelvnytt Okhaldhunga Times, Mai 2015. Nr 2 Jordskjelvnytt Kjære venner Her i Nepal er livet svært preget av jordskjelvet, og vi vil gi en liten oppdatering til alle dere som følger med: Fremdeles pågår nødhjelpsarbeidet

Detaljer

Drømmer fra parken. Møt menneskene som har hatt Nygårdsparken som tilholdssted i flere tiår. På mandag må de finne seg et nytt sted å være.

Drømmer fra parken. Møt menneskene som har hatt Nygårdsparken som tilholdssted i flere tiår. På mandag må de finne seg et nytt sted å være. REPORTASJEN NYGÅRDSPARKEN må flytte Drømmer fra parken Møt menneskene som har hatt Nygårdsparken som tilholdssted i flere tiår. På mandag må de finne seg et nytt sted å være. Tekst: Elise Kruse Foto: Jan

Detaljer

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv?

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Om du kan ha kjæreste? Om du skal gifte deg? Når du skal gifte deg? Hvem du skal gifte deg med? Sara, 18 år Sara har en kjæreste som foreldrene

Detaljer

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO)

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) Reza er 17 (år alder årer). Han bor i Stavanger, men han (før kommer reise) fra Afghanistan. Han (besøk bor - kom) til Norge for to år (siden senere før). Reza går på Johannes

Detaljer

barna jongcheol Be for de glemte barna i nord-korea overlevde ikke. Han døde for sin tro på Jesus.

barna jongcheol Be for de glemte barna i nord-korea overlevde ikke. Han døde for sin tro på Jesus. Be for de i nord-korea jongcheol Noen gatebarn (på folkemunne: vandrende svaler ) greier å flykte fra Nord-Korea. Jong-Cheol var 11 da han rømte til Kina. Åpne Dører ble kjent med ham, og han fikk bo hos

Detaljer

Gruppesamling 1. Hovedfokus: Sykdom og muligheter

Gruppesamling 1. Hovedfokus: Sykdom og muligheter Gruppesamling 1 Hovedfokus: Sykdom og muligheter Aktiv deltagelse Å være aktiv gir grunnlaget for at noe skjer med deg Mennesker lærer best og har lettere for å forandre vaner ved å gjøre og ikke bare

Detaljer

Kristin Solberg. Livets skole. Historien om de afganske kvinnene som risikerer alt for å redde liv

Kristin Solberg. Livets skole. Historien om de afganske kvinnene som risikerer alt for å redde liv Kristin Solberg Livets skole Historien om de afganske kvinnene som risikerer alt for å redde liv Om forfatteren: Kristin Solberg (f. 1982) er journalist og forfatter, bosatt i Kairo. Under arbeidet med

Detaljer

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Forfatteromtale: Torun Lian (født i 1956) er forfatter, dramatiker og filmregissør og har mottatt en lang rekke norske og utenlandske priser for

Detaljer

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett»

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I dag skal vi tale over emnet «Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I tillegg skal vi tale om hvordan du kan ta imot ditt mirakel. Siden vi er i oppstarten av en nytt «menighetsår»

Detaljer

z Livet som flyktning z

z Livet som flyktning z OKTOBER 2015 z Livet som flyktning z Som nevnt tidligere er jeg i Norge nå og har en rundreise til forskjellige steder og menigheter i landet, hovedsakelig innenfor DFEF, og det har vært spennene! Men

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Preken 5. s i treenighet 28. juni 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn

Detaljer

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt.

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt. Preken 25. juli i Skårer kirke 9. s e pinse Kapellan Elisabeth Lund En gang gikk en mann opp på et fjell. Han holdt en tale. En lang tale som mange tusen mennesker lyttet til. Han talte mot egoismen og

Detaljer

ETTER AT OLGA REISTE TIL SY(N)DEN...

ETTER AT OLGA REISTE TIL SY(N)DEN... ETTER AT OLGA REISTE TIL SY(N)DEN... I gamle dager var det synd å reise til Syden. Kanskje ikke sånn veldig synd... Eller jo, det var visst det. Veldig synd. For man skulle ikke være så forfengelig at

Detaljer

Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled.

Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled. Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled. Av: Betty Cathrine Schweigaard Selmer Jeg 1 år var og var

Detaljer

veier ut av fortielsen avdekking av seksuelle overgrep siri søftestad, sosionom/phd-kandidat, abup, sørlandet sykehus

veier ut av fortielsen avdekking av seksuelle overgrep siri søftestad, sosionom/phd-kandidat, abup, sørlandet sykehus veier ut av fortielsen avdekking av seksuelle overgrep siri søftestad, sosionom/phd-kandidat, abup, sørlandet sykehus Avdekking / Disclosure en situasjon der den utsatte forteller om overgrep til noen

Detaljer

Du setter en ny trade som ser utrolig lovende ut og får en god natt med søvn. Du står opp dagen derpå og ser du fikk traden din og markedet

Du setter en ny trade som ser utrolig lovende ut og får en god natt med søvn. Du står opp dagen derpå og ser du fikk traden din og markedet TRADERS MENTALITET Hva er det viktigste når du skal trade? Er det nye publiserte tall? Nyheter? Trender? Naturkatastrofer? 9/11? Opec? Oljelagre i USA? Oppdatrete jobbtall kl. 14:30? President Obamas tiltredelse/avgang?

Detaljer

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem.

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem. Int, kjøkken, morgen Vi ser et bilde av et kjøkken. Det står en kaffekopp på bordet. Ved siden av den er en tallerken med en brødskive med brunost. Vi hører en svak tikkelyd som fyller stillheten i rommet.

Detaljer

KRISTIN OUDMAYER. Du er viktigere enn du tror

KRISTIN OUDMAYER. Du er viktigere enn du tror KRISTIN OUDMAYER Du er viktigere enn du tror HUMANIST FORLAG 2014 HUMANIST FORLAG 2014 Omslag: Lilo design Tilrettelagt for ebok av eboknorden as ISBN: 978-82-828-2091-2 (epub) ISBN: 978-82-82820-8-51

Detaljer

Mariken Halle. Min middag med

Mariken Halle. Min middag med Mariken Halle Min middag med Harald Eia Stemmer 7 Om forfatteren: Mariken Halle (f. 1982) er utdannet filmregissør fra Filmhögskolan i Gøteborg. Eksamensfilmen Kanskje i morgen (2011) fikk strålende mottakelse

Detaljer