Tilleggsinnkalling til Bystyret

Transkript

1 FLORA KOMMUNE Tilleggsinnkalling til Bystyret Møtedato: Møtestad: Flora samfunnshus Møtetid: 17:00 - Den som har lovleg forfall, eller er ugild i nokon av sakene, må melde frå så snart råd er, tlf , eller til organisasjonogpersonal@flora.kommune.no, slik at varamedlem kan bli innkalla. Varamedlemar møter etter nærare innkalling. Alternative framlegg til vedtak i nokon av sakene kan du sende på e-post til framlegg@flora.kommune.no. Flora kommune Ola Teigen ordførar Arne Schei kst.formannskapssekretær

2 Saknr. Tittel Sakliste 011/16 Kystvegen igjennom Flora kommune - val av vegtrase frå Indrehus til Rv.5 og frå Rv.5 til Førdefjorden 012/16 Søknad om dispensasjon frå flypassasjeravgift ved Florø lufthamn, jf. Innst. 3S ( ) samt Stortingsvedtak om særavgifter, 2016

3 FLORA KOMMUNE Saksframlegg Saksnr Utvalg Type Dato 002/16 Samferdsleutvalet PS /16 Bystyret PS Sakshandsamar Arkiv ArkivsakID Einar Atle Årdalsbakke K2 - Q13 16/191 Kystvegen igjennom Flora kommune - val av vegtrase frå Indrehus til Rv.5 og frå Rv.5 til Førdefjorden Framlegg til vedtak: Grunnlaget for val av alternative vegtrasear nedanfor er det alternative som gjev størst nytte for effektiv kommunikasjon og transport langs kysten. Alternative veg som blir valt er det beste vekta på veg og transportløysinga sitt bidrag til å skape vekst og utvikling i regionen. Hensikta med kystvegen er at den skal binde kysten tettare saman både når det gjeld transport, bu og arbeidsområde. Vegval for vegstrekninga Indrehus Rv.5.: Flora kommune ser størst nytta av å velje alternative 3.: Ny veg/tunell frå Myklebustdalen mot Terdalen med bruer via Store Terøy og Grøneng til Rv.5 like aust for Florø. Vegval for vegstrekninga Rv.5. Førdefjorden.: Flora kommune meiner at alternativ 1 og 2 nedanfor må bli likevedig utgreid i det vidare arbeidet. Alternative vegval nr.1.: Helgøysundet via tunnell under Sandvikfjellet og vidare med veg til Straumsneset. Deretter ny veg/ tunell frå Store Høydal mot Førdefjorden, og ferje over Førdefjorden ved Apalset - Dyvikneset. Alternative vegval nr.2.: Benytte Rv.5. mot Eikefjord vidare eksisterande veg Fv. 542 frå Eikefjorden til Store Høydal deretter tunell mot Førdefjorden. Bru over Førdefjorden ved Apalset til Dyvikneset.

4 FLORA KOMMUNE Samferdsleutvalet - 002/16 SAMF - handsaming: Framlegget til vedtak frå samferdsleutvalet vart samrøystes vedteke. SAMF - vedtak: Utvalet drøfta seg fram til følgjande nye framlegg til vedtak: Grunnlaget for val av alternative vegtrasear nedanfor er det alternativet som gjev størst nytte for effektiv kommunikasjon og transport langs kysten. Alternative veg som blir valt er det beste vekta på veg og transportløysinga sitt bidrag til å skape vekst og utvikling i regionen. Hensikta med kystvegen er at den skal binde kysten tettare saman både når det gjeld transport, bu og arbeidsområde. Vegval for vegstrekninga Indrehus Rv.5.: Flora kommune ser størst nytta av å velje alternative 3.: Ny veg/tunell frå Myklebustdalen mot Terdalen med bruer via Store Terøy og Grøneng til Rv.5 like aust for Florø. Vegval for vegstrekninga Rv.5. Førdefjorden.: Flora kommune meiner at alternativ 1 og 2 nedanfor må bli likevedig utgreid i det vidare arbeidet. Alternative vegval nr.1.: Helgøysundet via tunnell under Sandvikfjellet og vidare med veg til Straumsneset. Deretter ny veg/ tunell frå Store Høydal mot Førdefjorden, og bru over Førdefjorden ved Apalset Dyvikneset, eller ferje frå Horne til Flokenes. Alternative vegval nr.2.: Benytte Rv.5. mot Eikefjord vidare eksisterande veg Fv. 542 frå Eikefjorden til Store Høydal deretter tunell mot Førdefjorden, og bru over Førdefjorden ved Apalset Dyvikneset, eller ferje frå Horne til Flokenes.

5 FLORA KOMMUNE Saksopplysingar: Kva saka gjeld: I samband med at Statens vegvesen har fått i oppdrag frå Sogn og Fjordane fylkeskommune å lage ein overordna utgreiing for kystvegen igjennom Sogn og Fjordane har kvar av dei berørte kommunane samt andre interessentar fått muligheit til å gje innspel til Statens vegvesen innan 1. februar 2016, på traseval. Hensikta med kystvegen er at den skal binde kysten tettare saman både når det gjeld transport, bu og arbeidsområde. Innleiing: Den 11. juni 2014 fatta Sogn og Fjordane sitt Fylkesting vedtak om å Støtte prinsippet om å byggje ut Kystvegen Ålesund Bergen. Fylkeskommunen manglar ei overordna og samordna utgreiing, samt plan for kystvegen gjennom Sogn og Fjordane. Det vart vidare ønska at utgreiinga skulle samordne arbeidet som er gjort frå Florø og nordover samt vurdere trasé frå Florø og gjennom HAFS. Utgreiinga er mint å danne grunnlag for revisjon av RTP. Statens vegvesen i Region vest fikk deretter oppdrag frå fylkeskommunen om å starte utgreiingsarbeid for kystvegen. Hausten 2015 arrangerte Statens vegvesen oppstartsmøte for utgreiing av Kystvegen igjennom Sogn og Fjordane, der dei berørte kommunane var invitert. På møtet vart det avklart at kommunane skulle gje tilbakemelding til Statens vegvesen innan 1. februar 2016 på bl.a. alternative traseval. Val av vegtrase frå Indrehus til Rv5. :

6 FLORA KOMMUNE Flora kommune har tidlegare hatt ein omfattande vedtaksprosess på val av kystvegtrase igjennom kommunen. Ved siste behandling av innspel til Regional transportplan, hausten 2013, leverte Flora kommune kommunalt vedtak på traseval frå Indrehus til Rv5. Trasevalet her er samanhengande vegsamband på vegstrekninga Indrehus- Myklebustdalen vidare inn i tunell til Terøydalen Terøy og via Grøneng for deretter sambinding til Rv5. Frå Terøydalen kan vegen vidarebyggjast mot Årebrot for å få tilgang til nærings- og utbyggingsareal. Året 2014, på oppdrag frå 45- min regionen Måløy Florø, utførde Sivilingeniør Helge Hopen saman med Rambøll Norge AS ei oppdatert trafikk- og finansieringskalkyle av ulike utbyggingsalternativ på vegstrekninga Måløy - Florø. Analysane er summert opp i føreliggjande rapport, som og inneheld ei trafikk- og finansieringsanalyse for Kystvegen Måløy Florø. Denne er basert på ein visjon om ein samanhengande bu- og arbeidsmarknadsregion for menneske der det er ikkje meir enn 45 minutts reisetid mellom dei ulike sentra i regionen. Vegtiltaka mellom Måløy og Florø er ein del av ein samla plan for Kystvegen Ålesund Bergen og er vurdert å vere nøkkelen til å kunne oppnå folketalsvekst og utnytting av eit stort potensial fornæringsutvikling langs kysten av Sogn og Fjordane. Visjonen er å byggje ein ny vekstregion i Sogn og Fjordane som kan trekkje til seg folk og nye næringslivssatsingar på linje med andre vekstregionar

7 FLORA KOMMUNE langs kysten. Fylkestinget fatta i desember 2009 følgjande vedtak om realisering av kystvegen Måløy Florø: «a) Fylkestinget meiner ei rask realisering av 45-minuttarsregionen (samanhengande kystveg Måløy Florø) vil vere svært viktig for å skape vekst og utvikling knytt til næringslivpå kysten av Sogn og Fjordane, og er ei naturleg vidareføring av Bremangersambandet del 2. b) Fylkestinget stør kravet om ein statleg regionbyggingspakke for 45-minuttarsregionen, og vil arbeide opp mot statlege styresmakter for å få ein slik pakke realisert. c) Fylkeskommunen vil samarbeide med berørte kommunar om å få fram eit finansieringsopplegg som syner korleis prosjektet kan realiserast i neste tiårsperiode gjennom finansiering utanom fylket sine ordinære investeringsmidlar, mellom anna gjennom utvida brukarfinansiering og statlegregionbyggingspakke. d) Fylkestinget er innstilt på å avsette midlar til planlegging av vegparsellane i 45-minuttarsregionen i første del av planperioden ( ).» For vegstrekning Indrehus Florø er det rekna på tre ulike prinsippløysingar (henta frå Hopen/ Rambøll Norge AS): Anleggskostnad:

8 FLORA KOMMUNE

9 FLORA KOMMUNE Samanstilling

10 FLORA KOMMUNE

11 FLORA KOMMUNE

12 FLORA KOMMUNE Vegtrase frå Rv5. i Flora kommune til Førdefjorden: Nedanfor vises kommunen sine alternativ til kystvegforbindelse frå Rv.5 og sørover til Førdefjorden. Flora kommune har foreløpig ikkje gjennomført undersøkingar på kva av alternativa som gjev størst nytte for effektiv kommunikasjon og transport langs kysten, eller kva som er den beste vekta på veg og transportløysinga sitt bidrag til å skape vekst og utvikling i regionen.

13 FLORA KOMMUNE Flora kommune vil i løpet av våren 2016 få gjennomført nødvendige analyse for å belyse det beste alternativet til kystveg frå Rv.5 mot Førdefjorden. I samband med oppbygging av ny tømmerkai i Eikefjorden samt vedtak om gruvedrift i Vevring ser vi at ny veg er heilt avgjerande for at disse verksendene skal kunne drive. Vurdering: For utviklinga av Sogn og Fjordane og nasjonal verdiskaping innan viktige næringar som olje/gass, fiskeri, industri og mineral er Kystvegen avgjerande. Grunnlaget for vurdering av vegval er at valt veg- alternativ gjev størst nytte for effektiv kommunikasjon og transport langs kysten. Valte veg-alternativ er det Flora kommune vurderer som den beste vekta på veg og transportløysinga sitt bidrag til å skape vekst og utvikling i regionen. Vegval for vegstrekninga Indrehus Rv.5.: Alternative vegval nr.1. Indrehus Grov (dagen vegkorridor): Dette vegalternativet har høg kostnad og avgrensa nytte, alternativet er lite aktuelt. Alternative vegval nr.2. Indrehus Grov (ny vegkorridor mot aust): Dette vegalternativet har høg kostnad og avgrensa nytte i forhold til å skape vekst og utvikling i regionen. Alternative vegval nr.3. Myklebustdalen Terøy Gøneng Rv.5: Dette vegalternativet har høgst kostnad men klart størst potensiale for positive, langsiktige regionale og lokale verknader. Vidare vurderer Flora kommune alternative vegval nr.3 som det beste når det gjeld nytte sett i forhold til verdiskaping vekst og utvikling i regionen. Vegval for vegstrekninga Rv.5. Førdefjorden.: Alternative vegval nr.1.: Helgøysundet via tunell under Sandvikfjellet og vidare med veg til Straumsneset. Deretter ny veg/ tunell frå Store Høydal mot Førdefjorden, og ferje over Førdefjorden ved Apalset - Dyvikneset.

14 FLORA KOMMUNE Alternative vegval nr.2.: Benytte Rv.5. mot Eikefjord vidare eksisterande veg Fv. 542 frå Eikefjorden til Store Høydal deretter tunell mot Førdefjorden. Bru over Førdefjorden ved Apalset til Dyvikneset. Foreløpig har ikkje Flora kommune tilråding til traseval. Grunnen er at Flora kommune pr. d.d. ikkje har fått gjennomført nødvendige analyser/ undersøkingar for å kunne belyse det beste alternativet til kystveg frå Rv.5 mot Førdefjorden. Flora kommune vil i løpet av våren/ sommaren 2016 ha dette på plass. Økonomiske konsekvensar: Miljømessige konsekvensar: Aktuelle lover, forskrifter, avtalar mm: 32T t Regional transportplan for Sogn og Fjordane (L)(369695) Vedlegg til innspel til RTP vegtrase Indrehus - Terøy- Rv5 - kopi av dokument 12/ datert t Kystvegen - funksjon og standard v/ Statens vegvesen Kystvegen - utgreiing og planprosess Trafikkanalyse_måløy_florø_ Revidert rapport Måløy-Florø

15 FLORA KOMMUNE Saksgang Møtedato Saksnr Samferdsleutvalet /13 Formannskapet /13 Bystyret /13 Sakshandsamar: Einar Atle Årdalsbakke Arkiv: K1-130, K2-N00 Objekt: Arkivsaknr 12/389 REGIONAL TRANSPORTPLAN FOR SOGN OG FJORDANE Kva saka gjeld: Regional transportplan Sogn og Fjordane (RTP) er ein planane som ligg inne i Regional planstrategi og som vart vedteken av fylkestinget i oktober Av høyringsframlegg frå Sogn og Fjordane fylkeskommune til Regional transportplan Sogn og Fjordane er det ikkje teke med noko av innspela som Flora kommune vedtok i bystyret den 9. april 2013, og som vidare vart tilsendt Fylkeskommunen den 14. april For Flora kommune er alle innspelte saker til Regional transportplan viktige. Nokon av sakene gjeld vegar som det er farlig å ferdast på grunna vegstandarden samt større ferdsel og ofte trafikkulykker/ uhell, jf. vedlagt trafikkulykkesikt frå Statens vegvesen. Vidare er ikkje nokon av gang- og sykkelvegane som Flora kommune har spelt inn til Regional transportplan teke med i Høyringsframlegg. Sogn og Fjordane fylkeskommune har satt høyringsfrist til 27. september FRAMLEGG TIL VEDTAK: Flora kommune har følgjande prioriterte saker som vi krev blir prioritert med på marginalliste og investeringsprogrammet til handlingsprogram for Regional transportplan (23): Prioritet 1. Fv548 Botnavegen (frå krysset Krokavegen) til krysset Nybøvegen Gang- og sykkelveg 900 meter. Prosjektet vert realisert som eit samarbeidsprosjekt mellom Fylkeskommunen, Flora kommune og SFE. Flora kommune har som intensjon å delta i samarbeidet ved å sette av naudsynte midlar i budsjett- og økonomiplan når det vert aktuelt. Planforankring; Reguleringsplan vedteken april Flora kommune krev med dette at fylkeskommunen føretar ei ny vurdering om å kunne prioritere denne vegstrekninga med på marginallista og investeringsprogrammet i handlingsprogrammet til Regional transportplan for (23). Prioritet 2. For utviklinga av Sogn og Fjordane og nasjonal verdiskaping innan viktige næringar som olje/gass, fiskeri, industri og mineral er Kystvegen Bergen-Florø-Ålesund avgjerande. Strekninga Florø Måløy må inn i RTP sitt handslingsprogram som nr. to etter Olden Innvik. Som ein del av kystvegen (FV 614) må vegsamband frå Florø over Grøneng og Terøy for vidareføring til Vindspoll, og for å få tilgang til nærings- og utbyggingsarel på Årebrot vurderast.

16 Flora kommune krev med dette at fylkeskommunen føretar ei ny vurdering om å kunne prioritere denne vegstrekninga med på marginallista og investeringsprogrammet i handlingsprogrammet til Regional transportplan for (23). Prioritet 3. Samanbinding av RV5 og Havrenesvegen over Norheimsmarka. Vegen må få status som fylkesveg, samstundes som Michael Sarsgate frå Kinnvegen til Havrenesvegen blir omklassifisert til kommunal veg og Kinnvegen frå Michael Sarsgate til Markegata må omklassifiserast til fylkesveg. Planforankring; Kommunedelplan for Florø sentrum vedteken juni 2012 og pågåande reguleringsplanarbeid, antatt ferdig november Administrasjonen utarbeider fargeskisse. Flora kommune krev med dette at fylkeskommunen føretar ei ny vurdering om å kunne prioritere denne vegstrekninga med på marginallista og investeringsprogrammet i handlingsprogrammet til Regional transportplan for (23). Prioritet 4. Fv542 Eikefjord skule Kryss RV 5(Hovlandsvegen) Gang- og sykkelveg 1400 meter Planforankring; reguleringsplan vedteken november (planen må reviderast) Revidering av reguleringsplan skal starte snarast på FV 542 Eikefjord Kryss Rv 5. Flora kommune krev med dette at fylkeskommunen føretar ei ny vurdering om å kunne prioritere denne vegstrekninga med på marginallista og investeringsprogrammet i handlingsprogrammet til Regional transportplan for (23) SAMFERDSLEUTVALET Framlegg: Fellesframlegg. Røysting: Samrøystes vedteke. SAMF-005/13 VEDTAK: Høyringsuttale til Regional Transportplan Flora Bystyre er nøgd med at Fylkeskommunen gjennom Regional Transportplan set transport og kommunikasjon inn i ein større samanheng, der utvikling og folketalsvekst er målsettinga. Planen har tydelege målsettingar for både regional utvikling, trafikktrygging og framkomst, men Bystyret ser at det er openbare missforhold mellom målsettingane i planen og mange av dei prioriterte tiltaka. Bystyret forventar at visjonar og målsettingar om folketalsauke og trygge kommunikasjonar ikkje berre vert tomme ord, men at Fylkeskommunen og syner dette att i sine prioriteringar. Høyringsuttalen frå Flora kommune er delt i to, ein del som går på analyse og utfordringsdokumentet, og ein del som går på det 4- årige handlingsprogrammet.

17 Analyse- og utfordringsdokumentet Flora kommune registrerer at i funksjonsinndelinga av fylkesvegnettet er Kystvegen plassert i klasse B. Bystyret krev at Fylkeskommunen anerkjenner Kystvegen som ein nasjonal hovudveg langs kysten, med enorm konsekvens for næringsutvikling, verdiskaping og folketalsvekst. Kystvegen må difor førast opp i klasse A. Bystyret ber vidare om at det vert sett i gang arbeid med å opprette eit felles vegnummer for Kystvegen Ålesund-Bergen. Bystyret krev at Fylkeskommunen set av tilstrekkeleg med midlar til drift og vedlikehald til at forfallet på fylkesvegane ikkje aukar. Bystyret ber og om at naudsynte vedlikehaldstiltak som å sikre lys og brannventilasjon i tunnelane vert prioriterte. Flora Bystyre ber om at Florø vert godkjend som sykkelby, og at naudsynte avtalar og utgreiingar vert gjennomførd raskt av Fylkeskommunen i samarbeid med Flora kommune og Statens Vegvesen. På side 25 i analyse- og utfordringsdokumentet vert det synt til, med tilhøyrande kart, at 84% av innbyggjarane i Sogn og Fjordane bur innanfor 10 km frå ein ekspressbusstrase. I dette har ein og teke med at det går ekspressbuss langs rv5 mellom Florø og Førde. Flora Bystyre syner til Nettbuss Ekspress sitt ekspressbussrutekart, der Florø er fjerna frå kartet. Det er eit krav at Fylkeskommunen sikrar tilgang til ekspressbussar med same vilkår som i resten av fylket og for innbyggjarane i Flora kommune, og at det vert kravd i konsesjonane at Florø skal være haldeplass for ekspressbussruter. Flora kommune ber om at Fylkeskommunen prioriterer å vidareføre ordninga med billegare bybuss i Florø og Førde, då dette er eit viktig tiltak for å auke bruken av kollektivtransport. Ein avgjerande faktor for attraktivitet, både for næringsliv og privatpersonar er gode flytilbod. Flora kommune er skuffa over at ein i RTP ikkje er tydeleg på målsettingar for utviding og betring av flytilbodet. Fylkeskommunen bør være tydelege på målsettinga om å utvikle Florø Lufthamn vidare, då dette gjer størst regional effekt. Fylkeskommunen bør dei kommande åra være pådrivar for å fornye terminalbygga og utvide Florø Lufthamn. Fylkeskommunen bør vidare utgreie konsekvensar for pris og tilbod ved å fjerne konsesjonsrutene på Florø Lufthamn. Flora bystyre ser med uro på utviklinga for båtrutene i florabassenget, der brukarar ofte opplever brot mellom forventningar og det tilbodet som vert gitt. Manglande kommunikasjon til brukarar om tilbod og endringar, samt manglande vilje til å respondere på og tilpasse tilbodet til brukarane pregar situasjonen etter dei nye anboda trådde i kraft. Vidare ber Flora bystyre om at takstane for båtrutene i Florabassenget vert harmonert med resten av fylket. Flora kommune ber og om at Fylkeskommunen er ein aktiv pådrivar og legg til rette for å sikre god korrespondanse med båt og buss til flyrutene frå Florø Lufthamn. Flora bystyre merkar seg at nedlegging av «Spegelvendten», hurtigbåten mellom Selje og Bergen, er nemnd som eit muleg innsparingstiltak i Regional Transportplan. Bystyret vil på det sterkaste åtvare mot at det vert ståande i planen, då denne ruta er avgjerande for gode kommunikasjonar langs kysten av fylket og til Bergen. Flora bystyre krev at «Spegelvendten» vert fjerna som eit muleg innsparingstiltak i planen. Flora kommune ber om at Fylkeskommunen opprettar betre tilbod med pendlarruter med båt sør og nord for Florø. Handlingsprogrammet Fylkesvegar Prioritet 1. Fv548 Botnavegen (frå krysset Krokavegen) til krysset Nybøvegen Gang- og sykkelveg 900 meter. Prosjektet vert realisert som eit samarbeidsprosjekt mellom Fylkeskommunen, Flora kommune og SFE. Bystyret vedtek å sende ein forskoteringssøknad på prosjektet i samarbeid med SFE, og ber rådmannen om å gjennomføre tingingar, utarbeiding og sending av søknaden. Flora kommune si finansiering vert innarbeida i budsjett- og økonomiplan. Planforankring; Reguleringsplan vedteken april 2012.

18 Flora kommune krev med dette at fylkeskommunen føretar ei ny vurdering om å kunne prioritere denne vegstrekninga med på investeringsprogrammet i handlingsprogrammet til Regional transportplan for (23). Prioritet 2. For utviklinga av Sogn og Fjordane og nasjonal verdiskaping innan viktige næringar som olje/gass, fiskeri, industri og mineral er Kystvegen Bergen-Florø-Ålesund avgjerande. Strekninga Florø Måløy må inn i RTP sitt handslingsprogram som nr. to etter Olden Innvik. Fylkeskommunen må være ein aktiv pådrivar for å sikre at Kystvegen vert realisert som eit riksvegprosjekt med statleg finansiering innan 2020, og samstundes syne den viktige betydinga av prosjektet gjennom å prioritere Kystvegen høgt på si prioriteringsliste. Som ein del av kystvegen (FV 614) må vegsamband frå Florø over Grøneng og Terøy for vidareføring til Vindspoll, og for å få tilgang til nærings- og utbyggingsareal på Årebrot vurderast. Flora kommune krev med dette at fylkeskommunen føretar ei ny vurdering om å kunne prioritere denne vegstrekninga med på prioriteringslista i handlingsprogrammet til Regional transportplan for (23). Prioritet 3. Samanbinding av RV5 og Havrenesvegen over Norheimsmarka. Vegen må få status som fylkesveg, samstundes som Michael Sarsgate frå Kinnvegen til Havrenesvegen blir omklassifisert til kommunal veg og Kinnvegen frå Michael Sarsgate til Markegata må omklassifiserast til fylkesveg. Planforankring; Kommunedelplan for Florø sentrum vedteken juni 2012 og pågåande reguleringsplanarbeid, antatt ferdig november Flora kommune krev med dette at fylkeskommunen føretar ei ny vurdering om å kunne prioritere denne vegstrekninga med på marginallista for mindre investeringar i handlingsprogrammet til Regional transportplan for (23). Prioritet 4. Fv542 Eikefjord skule Kryss RV5 (Hovlandsvegen) Gang- og sykkelveg 1400 meter Planforankring; reguleringsplan vedteken november (planen må reviderast) Revidering av reguleringsplan skal starte snarast på FV 542 Eikefjord Kryss Rv 5. Flora kommune krev med dette at fylkeskommunen føretar ei ny vurdering om å kunne prioritere denne vegstrekninga med på marginallista i handlingsprogrammet til Regional transportplan for (23). Skredsikring Prioritet 1 Fv543 Strekninga Nyttingnes Sandvik. Denne veg- Strekninga er strekt utsatt for snø- og steinras. Det er nødvendig med skredsikrings- tiltak for å trygge ferdsel på vegen. Tiltak pr. d.d. er stenging av vegen. Flora kommune krev at fylkeskommunen ser å prioriter vegstrekninga med på marginallista for nye skredsikringstiltak i handlingsprogrammet til RTP for perioden Kollektiv Prioritet 1 Oppretting av flybuss i Florø by. Pr. d.d. har ikkje Flora kommune gode kollektive tilbod for reisande som skal med fly frå Florø lufthamn. Florø lufthamn har til saman 42 avgangar pr. døgn medrekna helikopter. Muligheitene for transport til / frå flyplassen er med drosje eller anna privat bil, samt at bybussen går innom flyplassen utanom flytidene. Flora kommune krev at fylkeskommunen ser å prioriter med oppretting av flybuss på marginallista for kollektiv i handlingsprogrammet til RTP for perioden

19 FORMANNSKAPET Røysting: Tilrådinga vart samrøystes vedteken. FORM-072/13 VEDTAK: Høyringsuttale til Regional Transportplan Flora Bystyre er nøgd med at Fylkeskommunen gjennom Regional Transportplan set transport og kommunikasjon inn i ein større samanheng, der utvikling og folketalsvekst er målsettinga. Planen har tydelege målsettingar for både regional utvikling, trafikktrygging og framkomst, men Bystyret ser at det er openbare missforhold mellom målsettingane i planen og mange av dei prioriterte tiltaka. Bystyret forventar at visjonar og målsettingar om folketalsauke og trygge kommunikasjonar ikkje berre vert tomme ord, men at Fylkeskommunen og syner dette att i sine prioriteringar. Høyringsuttalen frå Flora kommune er delt i to, ein del som går på analyse og utfordringsdokumentet, og ein del som går på det 4- årige handlingsprogrammet. Analyse- og utfordringsdokumentet Flora kommune registrerer at i funksjonsinndelinga av fylkesvegnettet er Kystvegen plassert i klasse B. Bystyret krev at Fylkeskommunen anerkjenner Kystvegen som ein nasjonal hovudveg langs kysten, med enorm konsekvens for næringsutvikling, verdiskaping og folketalsvekst. Kystvegen må difor førast opp i klasse A. Bystyret ber vidare om at det vert sett i gang arbeid med å opprette eit felles vegnummer for Kystvegen Ålesund-Bergen. Bystyret krev at Fylkeskommunen set av tilstrekkeleg med midlar til drift og vedlikehald til at forfallet på fylkesvegane ikkje aukar. Bystyret ber og om at naudsynte vedlikehaldstiltak som å sikre lys og brannventilasjon i tunnelane vert prioriterte. Flora Bystyre ber om at Florø vert godkjend som sykkelby, og at naudsynte avtalar og utgreiingar vert gjennomførd raskt av Fylkeskommunen i samarbeid med Flora kommune og Statens Vegvesen. På side 25 i analyse- og utfordringsdokumentet vert det synt til, med tilhøyrande kart, at 84% av innbyggjarane i Sogn og Fjordane bur innanfor 10 km frå ein ekspressbusstrase. I dette har ein og teke med at det går ekspressbuss langs rv5 mellom Florø og Førde. Flora Bystyre syner til Nettbuss Ekspress sitt ekspressbussrutekart, der Florø er fjerna frå kartet. Det er eit krav at Fylkeskommunen sikrar tilgang til ekspressbussar med same vilkår som i resten av fylket og for innbyggjarane i Flora kommune, og at det vert kravd i konsesjonane at Florø skal være haldeplass for ekspressbussruter. Flora kommune ber om at Fylkeskommunen prioriterer å vidareføre ordninga med billegare bybuss i Florø og Førde, då dette er eit viktig tiltak for å auke bruken av kollektivtransport. Ein avgjerande faktor for attraktivitet, både for næringsliv og privatpersonar er gode flytilbod. Flora kommune er skuffa over at ein i RTP ikkje er tydeleg på målsettingar for utviding og betring av flytilbodet. Fylkeskommunen bør være tydelege på målsettinga om å utvikle Florø Lufthamn vidare, då dette gjer størst regional effekt. Fylkeskommunen bør dei kommande åra være pådrivar for å fornye terminalbygga og utvide Florø Lufthamn. Fylkeskommunen bør vidare utgreie konsekvensar for pris og tilbod ved å fjerne konsesjonsrutene på Florø Lufthamn. Flora bystyre ser med uro på utviklinga for båtrutene i florabassenget, der brukarar ofte opplever brot mellom forventningar og det tilbodet som vert gitt. Manglande kommunikasjon til brukarar om tilbod og endringar, samt manglande vilje til å respondere på og tilpasse tilbodet til brukarane pregar situasjonen etter dei nye anboda trådde i kraft. Vidare ber Flora bystyre om at takstane for båtrutene i Florabassenget vert harmonert med resten av fylket.

20 Flora kommune ber og om at Fylkeskommunen er ein aktiv pådrivar og legg til rette for å sikre god korrespondanse med båt og buss til flyrutene frå Florø Lufthamn. Flora bystyre merkar seg at nedlegging av «Spegelvendten», hurtigbåten mellom Selje og Bergen, er nemnd som eit muleg innsparingstiltak i Regional Transportplan. Bystyret vil på det sterkaste åtvare mot at det vert ståande i planen, då denne ruta er avgjerande for gode kommunikasjonar langs kysten av fylket og til Bergen. Flora bystyre krev at «Spegelvendten» vert fjerna som eit muleg innsparingstiltak i planen. Flora kommune ber om at Fylkeskommunen opprettar betre tilbod med pendlarruter med båt sør og nord for Florø. Handlingsprogrammet Fylkesvegar Prioritet 1. Fv548 Botnavegen (frå krysset Krokavegen) til krysset Nybøvegen Gang- og sykkelveg 900 meter. Prosjektet vert realisert som eit samarbeidsprosjekt mellom Fylkeskommunen, Flora kommune og SFE. Bystyret vedtek å sende ein forskoteringssøknad på prosjektet i samarbeid med SFE, og ber rådmannen om å gjennomføre tingingar, utarbeiding og sending av søknaden. Flora kommune si finansiering vert innarbeida i budsjett- og økonomiplan. Planforankring; Reguleringsplan vedteken april Flora kommune krev med dette at fylkeskommunen føretar ei ny vurdering om å kunne prioritere denne vegstrekninga med på investeringsprogrammet i handlingsprogrammet til Regional transportplan for (23). Prioritet 2. For utviklinga av Sogn og Fjordane og nasjonal verdiskaping innan viktige næringar som olje/gass, fiskeri, industri og mineral er Kystvegen Bergen-Florø-Ålesund avgjerande. Strekninga Florø Måløy må inn i RTP sitt handslingsprogram som nr. to etter Olden Innvik. Fylkeskommunen må være ein aktiv pådrivar for å sikre at Kystvegen vert realisert som eit riksvegprosjekt med statleg finansiering innan 2020, og samstundes syne den viktige betydinga av prosjektet gjennom å prioritere Kystvegen høgt på si prioriteringsliste. Som ein del av kystvegen (FV 614) må vegsamband frå Florø over Grøneng og Terøy for vidareføring til Vindspoll, og for å få tilgang til nærings- og utbyggingsareal på Årebrot vurderast. Flora kommune krev med dette at fylkeskommunen føretar ei ny vurdering om å kunne prioritere denne vegstrekninga med på prioriteringslista i handlingsprogrammet til Regional transportplan for (23). Prioritet 3. Samanbinding av RV5 og Havrenesvegen over Norheimsmarka. Vegen må få status som fylkesveg, samstundes som Michael Sarsgate frå Kinnvegen til Havrenesvegen blir omklassifisert til kommunal veg og Kinnvegen frå Michael Sarsgate til Markegata må omklassifiserast til fylkesveg. Planforankring; Kommunedelplan for Florø sentrum vedteken juni 2012 og pågåande reguleringsplanarbeid, antatt ferdig november Flora kommune krev med dette at fylkeskommunen føretar ei ny vurdering om å kunne prioritere denne vegstrekninga med på marginallista for mindre investeringar i handlingsprogrammet til Regional transportplan for (23). Prioritet 4. Fv542 Eikefjord skule Kryss RV5 (Hovlandsvegen) Gang- og sykkelveg 1400 meter Planforankring; reguleringsplan vedteken november (planen må reviderast) Revidering av reguleringsplan skal starte snarast på FV 542 Eikefjord Kryss Rv 5. Flora kommune krev med dette at fylkeskommunen føretar ei ny vurdering om å kunne prioritere denne vegstrekninga med på marginallista i handlingsprogrammet til Regional transportplan for (23).

21 Skredsikring Prioritet 1 Fv543 Strekninga Nyttingnes Sandvik. Denne veg- Strekninga er strekt utsatt for snø- og steinras. Det er nødvendig med skredsikrings- tiltak for å trygge ferdsel på vegen. Tiltak pr. d.d. er stenging av vegen. Flora kommune krev at fylkeskommunen ser å prioriter vegstrekninga med på marginallista for nye skredsikringstiltak i handlingsprogrammet til RTP for perioden Kollektiv Prioritet 1 Oppretting av flybuss i Florø by. Pr. d.d. har ikkje Flora kommune gode kollektive tilbod for reisande som skal med fly frå Florø lufthamn. Florø lufthamn har til saman 42 avgangar pr. døgn medrekna helikopter. Muligheitene for transport til / frå flyplassen er med drosje eller anna privat bil, samt at bybussen går innom flyplassen utanom flytidene. Flora kommune krev at fylkeskommunen ser å prioriter med oppretting av flybuss på marginallista for kollektiv i handlingsprogrammet til RTP for perioden BYSTYRET Framlegg: Framlegg frå Repr.Vidar Grønnevik,H: Tillegg under "Andre viktige samferdsletiltak for Flora kommune" 3.avsnitt: "dei aktuelle riggane" vert endra til "ogs dei riggtypane som kjem i marknaden dei neste åra". Nytt avsnitt: Flora har behov for utviding av hamnekapasitet til fiskeriføremål, for å kunne stette behovet for kaiplass til også den havgåande fiskeflåten". Røysting: Tilrådinga frå formannskapet vart samrøystes vedteken. Framlegget frå Grønnevik, 1.del vart vedteke mot ei røyst. 2.del av framlegget frå Grønnevik vart samrøystes vedteke. BYST-133/13 VEDTAK: Høyringsuttale til Regional Transportplan Flora Bystyre er nøgd med at Fylkeskommunen gjennom Regional Transportplan set transport og kommunikasjon inn i ein større samanheng, der utvikling og folketalsvekst er målsettinga. Planen har tydelege målsettingar for både regional utvikling, trafikktrygging og framkomst, men Bystyret ser at det er openbare missforhold mellom målsettingane i planen og mange av dei prioriterte tiltaka. Bystyret forventar at visjonar og målsettingar om folketalsauke og trygge kommunikasjonar ikkje berre vert tomme ord, men at Fylkeskommunen og syner dette att i sine prioriteringar. Høyringsuttalen frå Flora kommune er delt i to, ein del som går på analyse og utfordringsdokumentet, og ein del som går på det 4- årige handlingsprogrammet.

22 Analyse- og utfordringsdokumentet Flora kommune registrerer at i funksjonsinndelinga av fylkesvegnettet er Kystvegen plassert i klasse B. Bystyret krev at Fylkeskommunen anerkjenner Kystvegen som ein nasjonal hovudveg langs kysten, med enorm konsekvens for næringsutvikling, verdiskaping og folketalsvekst. Kystvegen må difor førast opp i klasse A. Bystyret ber vidare om at det vert sett i gang arbeid med å opprette eit felles vegnummer for Kystvegen Ålesund-Bergen. Bystyret krev at Fylkeskommunen set av tilstrekkeleg med midlar til drift og vedlikehald til at forfallet på fylkesvegane ikkje aukar. Bystyret ber og om at naudsynte vedlikehaldstiltak som å sikre lys og brannventilasjon i tunnelane vert prioriterte. Flora Bystyre ber om at Florø vert godkjend som sykkelby, og at naudsynte avtalar og utgreiingar vert gjennomførd raskt av Fylkeskommunen i samarbeid med Flora kommune og Statens Vegvesen. På side 25 i analyse- og utfordringsdokumentet vert det synt til, med tilhøyrande kart, at 84% av innbyggjarane i Sogn og Fjordane bur innanfor 10 km frå ein ekspressbusstrase. I dette har ein og teke med at det går ekspressbuss langs rv5 mellom Florø og Førde. Flora Bystyre syner til Nettbuss Ekspress sitt ekspressbussrutekart, der Florø er fjerna frå kartet. Det er eit krav at Fylkeskommunen sikrar tilgang til ekspressbussar med same vilkår som i resten av fylket og for innbyggjarane i Flora kommune, og at det vert kravd i konsesjonane at Florø skal være haldeplass for ekspressbussruter. Flora kommune ber om at Fylkeskommunen prioriterer å vidareføre ordninga med billegare bybuss i Florø og Førde, då dette er eit viktig tiltak for å auke bruken av kollektivtransport. Ein avgjerande faktor for attraktivitet, både for næringsliv og privatpersonar er gode flytilbod. Flora kommune er skuffa over at ein i RTP ikkje er tydeleg på målsettingar for utviding og betring av flytilbodet. Fylkeskommunen bør være tydelege på målsettinga om å utvikle Florø Lufthamn vidare, då dette gjer størst regional effekt. Fylkeskommunen bør dei kommande åra være pådrivar for å fornye terminalbygga og utvide Florø Lufthamn. Fylkeskommunen bør vidare utgreie konsekvensar for pris og tilbod ved å fjerne konsesjonsrutene på Florø Lufthamn. Flora bystyre ser med uro på utviklinga for båtrutene i florabassenget, der brukarar ofte opplever brot mellom forventningar og det tilbodet som vert gitt. Manglande kommunikasjon til brukarar om tilbod og endringar, samt manglande vilje til å respondere på og tilpasse tilbodet til brukarane pregar situasjonen etter dei nye anboda trådde i kraft. Vidare ber Flora bystyre om at takstane for båtrutene i Florabassenget vert harmonert med resten av fylket. Flora kommune ber og om at Fylkeskommunen er ein aktiv pådrivar og legg til rette for å sikre god korrespondanse med båt og buss til flyrutene frå Florø Lufthamn. Flora bystyre merkar seg at nedlegging av «Spegelvendten», hurtigbåten mellom Selje og Bergen, er nemnd som eit muleg innsparingstiltak i Regional Transportplan. Bystyret vil på det sterkaste åtvare mot at det vert ståande i planen, då denne ruta er avgjerande for gode kommunikasjonar langs kysten av fylket og til Bergen. Flora bystyre krev at «Spegelvendten» vert fjerna som eit muleg innsparingstiltak i planen. Flora kommune ber om at Fylkeskommunen opprettar betre tilbod med pendlarruter med båt sør og nord for Florø. Handlingsprogrammet Fylkesvegar Prioritet 1. Fv548 Botnavegen (frå krysset Krokavegen) til krysset Nybøvegen Gang- og sykkelveg 900 meter. Prosjektet vert realisert som eit samarbeidsprosjekt mellom Fylkeskommunen, Flora kommune og SFE. Bystyret vedtek å sende ein forskoteringssøknad på prosjektet i samarbeid med SFE, og ber rådmannen om å gjennomføre tingingar, utarbeiding og sending av søknaden. Flora kommune si finansiering vert innarbeida i budsjett- og økonomiplan. Planforankring; Reguleringsplan vedteken april 2012.

23 Flora kommune krev med dette at fylkeskommunen føretar ei ny vurdering om å kunne prioritere denne vegstrekninga med på investeringsprogrammet i handlingsprogrammet til Regional transportplan for (23). Prioritet 2. For utviklinga av Sogn og Fjordane og nasjonal verdiskaping innan viktige næringar som olje/gass, fiskeri, industri og mineral er Kystvegen Bergen-Florø-Ålesund avgjerande. Strekninga Florø Måløy må inn i RTP sitt handslingsprogram som nr. to etter Olden Innvik. Fylkeskommunen må være ein aktiv pådrivar for å sikre at Kystvegen vert realisert som eit riksvegprosjekt med statleg finansiering innan 2020, og samstundes syne den viktige betydinga av prosjektet gjennom å prioritere Kystvegen høgt på si prioriteringsliste. Som ein del av kystvegen (FV 614) må vegsamband frå Florø over Grøneng og Terøy for vidareføring til Vindspoll, og for å få tilgang til nærings- og utbyggingsareal på Årebrot vurderast. Flora kommune krev med dette at fylkeskommunen føretar ei ny vurdering om å kunne prioritere denne vegstrekninga med på prioriteringslista i handlingsprogrammet til Regional transportplan for (23). Prioritet 3. Samanbinding av RV5 og Havrenesvegen over Norheimsmarka. Vegen må få status som fylkesveg, samstundes som Michael Sarsgate frå Kinnvegen til Havrenesvegen blir omklassifisert til kommunal veg og Kinnvegen frå Michael Sarsgate til Markegata må omklassifiserast til fylkesveg. Planforankring; Kommunedelplan for Florø sentrum vedteken juni 2012 og pågåande reguleringsplanarbeid, antatt ferdig november Flora kommune krev med dette at fylkeskommunen føretar ei ny vurdering om å kunne prioritere denne vegstrekninga med på marginallista for mindre investeringar i handlingsprogrammet til Regional transportplan for (23). Prioritet 4. Fv542 Eikefjord skule Kryss RV5 (Hovlandsvegen) Gang- og sykkelveg 1400 meter Planforankring; reguleringsplan vedteken november (planen må reviderast) Revidering av reguleringsplan skal starte snarast på FV 542 Eikefjord Kryss Rv 5. Flora kommune krev med dette at fylkeskommunen føretar ei ny vurdering om å kunne prioritere denne vegstrekninga med på marginallista i handlingsprogrammet til Regional transportplan for (23). Skredsikring Prioritet 1 Fv543 Strekninga Nyttingnes Sandvik. Denne veg- Strekninga er strekt utsatt for snø- og steinras. Det er nødvendig med skredsikrings- tiltak for å trygge ferdsel på vegen. Tiltak pr. d.d. er stenging av vegen. Flora kommune krev at fylkeskommunen ser å prioriter vegstrekninga med på marginallista for nye skredsikringstiltak i handlingsprogrammet til RTP for perioden Kollektiv Prioritet 1 Oppretting av flybuss i Florø by. Pr. d.d. har ikkje Flora kommune gode kollektive tilbod for reisande som skal med fly frå Florø lufthamn. Florø lufthamn har til saman 42 avgangar pr. døgn medrekna helikopter. Muligheitene for transport til / frå flyplassen er med drosje eller anna privat bil, samt at bybussen går innom flyplassen utanom flytidene. Flora kommune krev at fylkeskommunen ser å prioriter med oppretting av flybuss på marginallista for kollektiv i handlingsprogrammet til RTP for perioden

24 Tillegg under "Andre viktige samferdsletiltak for Flora kommune" 3.avsnitt: "dei aktuelle riggane" vert endra til "ogs dei riggtypane som kjem i marknaden dei neste åra". Nytt avsnitt: Flora har behov for utviding av hamnekapasitet til fiskeriføremål, for å kunne stette behovet for kaiplass til også den havgåande fiskeflåten". Terje Heggheim Rådmann Einar Årdalsbakke samferdslerådgjevar

25 Innleiing Den 14. april 2013 sendte Flora kommune innspel til Regional transportplan Flora kommune har følgjande innspel til RTP: "Prioriteringslista i den regionale transportplanen blir også veileiande for prioritering av trafikktryggingssak sak 20/13, punkt E. Flora kommune spelar inn følgjande til arbeidet med regional transportplan: Regionale prosjekt som avhenger av planar regionalt og i fleire kommunar: 1. For utviklinga av Sogn og Fjordane og nasjonal verdiskaping innan viktige næringar som olje/gass, fiskeri, industri og mineral er Kystvegen Bergen-Florø-Ålesund avgjerande. Strekninga Florø Måløy må inn i RTP sitt handslingsprogram som nr. to etter Olden Innvik. Som ein del av kystvegen (FV 614) må vegsamband frå Florø over Grøneng og Terøy for vidareføring til Vindspoll, og for å få tilgang til nærings- og utbyggingsarel på Årebrot vurderast 2. Fylkesveg 615 Storebru Hyen. Denne vegen er sentral for samanbinding av Flora Gloppen. Vegstandarden i dag er til hinder for samarbeid og utvikling. Vegen må oppgraderast. Fylkesvegprosjekt i Flora kommune m/planforankring: 1. Fv614 Strømsneskrysset Bygge ny busslomme. Planforankring: Vedteken reguleringsplan april Fv548 Botnavegen(frå krysset Krokavegen) til krysset Nybøvegen Gang- og sykkelveg 900 meter. Prosjektet vert realisert som eit samarbeidsprosjekt mellom Fylkeskommunen, Flora kommune og SFE. Flora kommune har som intensjon å delta i samarbeidet ved å sette av naudsynte midlar i budsjettog økonomiplan når det vert aktuelt. Planforankring; Reguleringsplan vedteken april Samanbinding av RV5 og Havrenesvegen over Norheimsmarka. Vegen må få status som fylkesveg, samstundes som Michael Sarsgate frå Kinnvegen til Havrenesvegen blir omklassifisert til kommunal veg og Kinnvegen frå Michael Sarsgate til Markegata må omklassifiserast til fylkesveg. Planforankring; Kommunedelplan for Florø sentrum vedteken juni 2012 og pågåande reguleringsplanarbeid, antatt ferdig november Administrasjonen utarbeider fargeskisse. 3. Fv 542 Eikefjord skule Kryss RV 5(Hovlandsvegen) Gang- og sykkelveg 1400 meter Planforankring; reguleringsplan vedteken november (planen må reviderast) Revidering av reguleringsplan skal starte snarast på FV 52 Eikefjord Kryss Rv Fv 548 Solheimslia Brandsøy Gang og sykkelveg 2700 meter Planforankring; reguleringsplan juni Fv 542 Eikefjord barnehage (Sørgard - Vikavegen) Gang og sykkelveg 400 meter Planforankring; Trafikktryggleiksplan vedteken april 2013.

26 Tiltak på fylkesvegnettet utan planforankring: 2. Fv 541 Sunnarvik - Osen. Svardalstunellen. Tunellen har låg høgde og er smal. Større kjøretøy kjem ikkje gjennom tunellen. Det gjeld formèlbil, melkebil, slakteribil. Tunellen må utvidast 2. Fv 541 Svardal Osen. Smal veg og krappe kurver. Det er vanskeleg å køyre strekninga med tyngre køyrety. Til dømes kan strekninga ikkje nyttast av bossbilen som er 9.9 meter lang. Strekninga må rustast opp. Rassikringsprosjekt: 1. Fv 543 Strekniga Nyttingnes Sandvik Strekninga er utsatt for snø - og steinras. Det er viktig å sikre strekninga og unngå stenging. 1. Fv 614 Strekninga Straumsnes Haukå. Strekninga er utsett for snøras ved tunellen midt på Haukåvatnet. Det er viktig å sikre strekninga og unngå stenging. Andre viktige samferdsletiltak for Flora kommune: Florø Lufthamn er landets største regional lufthamn og er i sterk vekst. Det er avgjerande at blir sett av tilstrekkeleg med midlar til utvikling av lufthamna slik at den i enda større grad kan bidra til utviklinga i regionen. I påvente av ein kystveg er det heilt sentralt å få på plass fleire regionale båtruter på kysten. Særleg er det viktig å binde saman industriplassane frå og med Måløy i nord og Lutelandet/Havyard i sør. Dette vil opne for eit vesentleg betre samarbeid og moglegheiter for næringsutvikling enn i dag. Florø er ein industristad med lange tradisjonar og kompetanse innanfor verftsindustrien. Det er avgjerande for lokalsamfunnet og regionen at verftet får ta del i den kommande utviklinga innanfor den raskt veksande marknaden innanfor oljeriggvedlikehald og klassing av riggar. For å kome i den posisjonen må leia inn til Florø og verftet blir utdjupa slik at det blir mogleg å ta inn dei aktuelle riggane. Dette må skje inneverande år. Flora kommune forventar at Florø blir "sykkelby" i løpet av kort tid. Det er viktig at RTP tek høgde for dette. Som ein del av samarbeidet i Sunnfjord er det avgjerande at kollektivtilbodet, særleg mellom Førde og Florø blir utvikla slik at det blir lagt enda bedre til rette for arbeidspendling i denne regionen. For å fortsette å stimulere til bruk av kollektiv transport i sentrum er det viktig at ordninga med billeg bybuss i Florø blir opprettholdt. Når ekspressbussrutene skal ut på anbod er det eit krav at endepunktet for konsesjonstrekninga skal vere Florø. Rv5 Skudalen Fugleskjæret (Markegata) Starte opp regulering med tanke på oppruste gata/bygge fortau/avkjørsleregulering. Planforankring: Vedteken kommunedelplan for sentrum, juni Flora kommune forutset at båtrutenettet i Florabassenget vert opprettholdt på minimum same nivå som i dag.

27 Flora kommune forventar at kaianlegg med ferjelem på Skorpa og Søre Nekkøya vert prioritert. Administrasjonen utarbeider eit notat med forklaring til dei vedtekne punkta. Notatet vert lagt ved til fylket" Kort oppsummering Den 17. april 2013 mottok Flora kommune tilbakemelding frå Sogn og Fjordane fylkeskommune på å ha motteke innspel til handlingsprogrammet for Regional transportplan Sogn og Fjordane Den 8. mai 2013 sendte Flora kommune eit notat med forklaringar til dei vedtekne punkta som vart innspelt til Regional transportplan, til Fylkeskommunen etter avtale. Den 26. juni 2013 vedtok Fylkestinget å sende høyringsframlegg til Regional transportplan Sogn og Fjordane på høyring. Regional transportplan skal synleggjere kva mål og krav fylkeskommunen har til alle relevante delar av transportsystemet. Dette skal vere ein langsiktig strategiplan, som viser korleis samferdslemidlane skal prioriterast framover. Regional transportplan er delt opp i to deler, ein analyse og utfordringsdel og eit handlingsprogram for perioden Handlingsprogram for perioden erstattar strategisk samferdsleplan og handlingsprogram for fylkesvegnettet (19). Dei innspelte sakene frå kommunane til Regional transportplan, som fylkeskommunen har prioritert, er teke med på marginallistene og investeringsprogrammet i høyringsframlegg til handlingsprogram for perioden Dvs. det som ikkje er nemnt av innspelte saker i hyringsframlegget er ikkje prioritert med i Regional transportplan for perioden Flora kommune har ikkje fått nokon tilbakemelding/ vurdering frå Sogn og Fjordane fylkeskommune for at sakene ikkje er tekne med i handlingsprogrammet for Høyringsfrist for er satt til 27. september Vedlegg: Vedtak datert 9. april 2013 Vedlegg: Vedlegg til innspel til RTP, datert 8. mai 2013, med faktaopplysningar samt kartreferanse. Vedlegg: Oversikt over trafikkulykker i Flora kommune frå år , utgitt av Statens vegvesen. Vurdering: Rådmann meiner det er riktig å lage ei noko klarare prioritetsliste for det som er dei aller viktigaste sakene for Flora kommune, å få med i handlingsprogrammet til Regional transportplan Sogn og Fjordane (2023). Prioritet 1. Fv548 Botnavegen(frå krysset Krokavegen) til krysset Nybøvegen Gang- og sykkelveg 900 meter. Prosjektet vert realisert som eit samarbeidsprosjekt mellom Fylkeskommunen, Flora kommune og SFE.Flora kommune har som intensjon å delta i samarbeidet ved å sette av naudsynte midlar i budsjett- og økonomiplan når det vert aktuelt. Planforankring; Reguleringsplan vedteken april Flora kommune krev med dette at fylkeskommunen føretar ei ny vurdering om å kunne prioritere denne vegstrekninga med på marginallista og investeringsprogrammet i handlingsprogrammet til Regional transportplan for (23).

28 Vegstrekninga Fv548 Botnavegen(frå krysset Krokavegen) til krysset Nybøvegen er det høg nyetablering samt høg ferdsel på vegen av både biltrafikk og mjuke trafikkantar. I enden av vegen (mot Krokane) er det barneskule samt symjehall, der ferdslene langs til/ frå skjer på vegstrekninga Fv548. Vegen er smal samt svingete med rekkverk mot sjøen samt fjellvegg på andre sida av vegen. Slik vegen er pr. d.d. inneber det stor risiko for mjuke trafikantar å ferdast på vegen, ettersom dei ikkje har nokon muligheit til å gå ut av vegen i dei tilfella det kjem kjørtøy i begge retningar eller kjøretøy kuttar svingane. Vidare er også siktsona på vegen kort. Flora kommune viser også til at det vore trafikkulykker samt hyppige trafikkuhell på vegstrekninga. Statens vegvesen har i tidligare notat stilt seg positive til å få utbedra vegstrekninga rimelig fort. Med ein overordna visjon om "0-drepne og varig skadde i trafikken" innehar også Fylkeskommunen eit ansvar for at vegstrekninga blir utbetra. Stortinget vedtok i forbindelse med behandling av Nasjonal transportplan for at 0- visjoen skulle vektleggjast. Nullvisjonen er ytterligare vektlagt i Nasjonal transportplan for og , samt i dei årlige statsbudsjett. Det stillast forventningar til Fylkeskommunen om at 0-visjonen blir handtert i tråd med Nasjonal transportplan. For denne vegstrekninga har også SFE interesse ettersom dei har muligheit til å leggje straumkabel i gang- og sykkelvegen. SFE har i notat datert 26. november 2012 til Sogn og Fjordane Fylkeskommune framlagt kostnader ved utbetring av Fv548. I dette notatet framgår det eit totalt kostnadsoverslag med følgjande: Modellen som SFE legg fram vil medføre køyrbar asfaltert veg samt førebudd gang og sykkelveg. Den øvre konstnadsramma her er vurdert til 39 millionar kroner. Modellen som Statens vegvesen opererer med inneber komplett ferdig veg med gang- og sykkelveg langs heile vegstrekninga. Her er øvre prisramme berekna til 46 millionar kroner medrekna mva. SFE har foreslått ei kostnadsdeling der partane Fylkeskommunen, Flora kommune og SFE dekkjer ein tredjedel kvar, dvs. 13 millionar kroner pr. part. I tillegg er SFE villige til å forskotere fylkeskommunen sin del på 13 millionar kroner. Føresetnadane er at Fylkeskommunen prioritert vegstrekninga med på marginallista og investeringsprogrammet i handlingsprogrammet til Regional transportplan for (2023). Flora kommune ser dette som ei gunstig økonomisk løysing for å få utbetra denne vegen på, og skjønar ikkje Fylkeskommunen si vurdering om ikkje å prioritera vegen med på handlingsprogrammet til Regional transportplan. Flora kommune ber med dette fylkeskommunen om å foreta ei ny vurdering om å kunne prioritere med vegstrekninga med på marginallista og investeringsprogrammet i handlingsprogrammet til Regional transportplan for (2023). Prenta/uprenta vedlegg: Nr T Dok.dato Til/Frå Tittel Vedlagt (x) 1 I Sogn og Fjordane fylkeskommune Informasjon om arbeid med Regional transportplan for Sogn og Fjordane I Sogn og Fjordane fylkeskommune Nasjonal transportplan høring 3 I Naustdal kommune v/leiar i SIS Håkon Myrvang Innspel til Sogn og Fjordane fylkeskommune - Regional Transportplan 4 I Selje kommune v/unni NTP - Stad skipstunnel

29 Eltvik Hovden 5 I Selje kommune v/unni Eltvik Hovden 6 I Sogn og Fjordane fylkeskommune - Samferdsleavd. 7 I Sogn og Fjordane fylkeskommune 8 I Statens vegvesen Region vest 9 I Sogn og Fjordane fylkeskommune 12 U Sogn og Fjordane fylkeskommune 13 I Sogn og Fjordane fylkeskommune Ny e.post - NTP - Stad skipstunnel Høyring: Regional transportplan for Sogn og Fjordane Planprogram Oppstartsmøte - Regional Transportplan Sogn og Fjordane Regional transportplan - behov for gang- og sykkelvegar Regional transportplan for Sogn og Fjordane Innspel til handlingsprogram Regional transportplan for Sogn og Fjordane , innspel frå Flora kommune på konkrete prosjekt Svar - Regional transportplan for Sogn og Fjordane , innspel frå Flora kommune på konkrete prosjekt 15 I Sogn og Fjordane fylkeskommune Regional transportplan Sogn og Fjordane U Frank Willy Djuvik; Rolf Bjarne Sund; Terje Heggheim; Jan Henrik Nygård; Bengt Solheim-Olsen Møte vedr. Regional transportplan Sogn og Fjordane forslag til svar på Høyringsframlegg frå Flora kommune 18 I Statens vegvesen Region vest Regional transportplan for Sogn og Fjordane U Overikt over trafikkulykker i Flora kommune perioden I Møyholm Joakim VS: Overikt over trafikkulykker i Flora kommune

30

31

32

33

34

35

36

37

38

39

40

41

42

43 Funksjon og standard Kystvegen Kystvegen - funksjon og standard

44 Vegen sin funksjon Effektivt vegsamband nord-sør langs kysten Bidra til å skape vekst og utvikling i regionen Binde kysten tettare saman Transport Bu og arbeidsområde Kystvegen - funksjon og standard

45 Funksjonsklasse Funksjonsklasse B regionale hovudvegar Fylkesvegar med regional/overordna betydning Viktige vegar for næringslivet Trafikkmengde over 1000 kjt/døgn og ein del lange reiser Kystvegen - funksjon og standard

46 Standard Trafikkmengde (ÅDT) Førebels trafikkgrunnlag: Dagens vegnett, prognoseår 2040 Rv. 15 og rv kjt/døgn Svelgen, Eikefjord og Dale kjt/døgn Fylkesvegnettet elles <1000 kjt/døgn Nye utrekningar med nytt vegnett blir grunnlaget for val av vegstandard Kystvegen - funksjon og standard

47 Standard Val av dimensjoneringsklasse (N100) Kategori «Øvrige hovudvegar» ÅDT<4000 kjt/døgn og fartsgrense 80 km/t gir dimensjoneringsklasse H ø 1 og H ø 2 H ø 1 ÅDT <1500 Vegbreidde 6,5 m H ø 2 ÅDT Vegbreidde 7,5 m ÅDT<4000 og fartsgrense 60 km/t gir dimensjoneringsklasse H1 og vegbreidde 6,5 m Utbetringsstandard for desse vegklasse kan bli aktuelt Kystvegen - funksjon og standard

48 Standard Nye veganlegg på strekninga Bremangersambandet Vegbreidde 6,5 m, Tunnelklasse T8,5 Dalsfjordsambandet Vegbreidde 6,5-7,5 m, Tunnelklasse T8,5 Fv. 61 Naveosen-Brubakken (pågåande reguleringsplanarbeid) Vegbreidde 6,5 m (Dimensjoneringsklasse U-H ø 1) Kystvegen - funksjon og standard

49 Standard Parameter H Ø 1 og H Ø 2 Vegbreidde 6,5 og 7,5 m Maksimal stigning 8 % Minste horisontalkurve 200 m For utbetringsstandard er krava dei same. Det som er ulikt er krava til vertikalkurvatur, og kurvatur i kryss. Det bør byggast gang- og sykkelveg når ÅDT > 1000 og gåande og syklande >50 i døgnet eller skuleveg Kystvegen - funksjon og standard

50 Trafikkanalyse og kostnadsrekning Tal veglinjer Trafikkmodellering og kostnadsberekning er tidkrevjande Mange alternativ vil gi endå fleire kombinasjonar Samla tal på kombinasjonar på heile strekninga må avgrensast Me vil difor truleg sile ut nokre alternativ ut frå dei andre kriteria før trafikk og kostnadar vert utrekna Kystvegen - funksjon og standard

51 Utgreiing av Kystvegen Kystvegen - funksjon og standard

52 Prosjektutfordringar og målsetting for arbeidet Kystvegen Kystvegen - funksjon og standard

53 Prosjekt utfordringar Omfang av prosjektet Uklårt detaljeringsnivå Standarddiskusjon Konstruksjonar Kostnadsoverslaget sitt krav til nøyaktigheit kan føre til meir detaljplanlegging Kommunar og private sin medverknad Kystvegen - funksjon og standard

54 Måla i prosjektet: Kystvegen skal gjere kommunikasjon og transport langs kysten effektiv. Veg og transportløysingane skal bidra til å skape vekst og utvikling i regionen. Kystvegen skal binde kysten tettare saman både når det gjeld transport, bu og arbeidsområde Kystvegen - funksjon og standard

55 Redusere reisetid Redusere reisekostnad Betre tilhøva for gåande og syklande Kystvegen - funksjon og standard

56 Standard Plan for medverknad Utgreiing på høgare nivå: føringar for delstrekningar som skal utgreiiast Gje grunnlag for vidare planprosess Tilråding av ruter og delstrekningar kostnadsoverslag Kystvegen - funksjon og standard

57 Framdrift og organisering av utgreiingsarbeidet Prosjektstyrings- og kvalitetsplan Bakgrunn for prosjektet Mål Organisering og styring Økonomi og framdrift Kvalitetsplan

58 Vegavdelinga Prosjekteigar Intern samarbeidsgruppe Ressursavdelinga Prosjektleiar Prosjektgruppe Veg, tunnel, g/s, kollektiv og trafikktryggleik Planforum i Sogn og Fjordane GIS/kart Transportanalyse Geolog Ikkje prissette

59 Samarbeid og informasjon Medverknad Innsending av grunnlagsmateriale og kontaktperson. Fellesmøte for alle kommunane tidleg i utgreiingsarbeidet. Innspel kommunane. Fellesmøte for alle kommunane før ferdigstilling av utgreiinga. Innspel kommunane. Det er ikkje lagt opp til andre møter. Medverknad frå innbyggjarar via kommunane? Informasjon Heimesida til vegvesenet Aviser Informasjon ved oppstart av utgreiingsarbeidet. Informasjon før utgreiingsarbeidet er ferdigstilt. Tidsramme på utgreiingsarbeidet

60 Fylkeskommunen sin bestilling (ikkje oppdatert)

61 Mål og siling Standard gitt av fylkeskommunen. Fylkesveg funksjonsklasse B Mål for utgreiingsarbeidet (måla er førebelse og må justerast som ein del av prosessen). - Effektivt nord -sør - Bu- og arbeidsområde - Gang- og sykkelveg - Reisetid - Reisekostnad - Gi grunnlag for vidare planlegging av framtidig Kystveg - Gi ei tilråding om prioritering per delstrekning og på ruta samla. Andre omsyn Trafikktryggleik (skred m.m.) Ikkje prissette (landskap, nærmiljø- og friluftsliv, naturmangfald, kulturmiljø, naturressursar) Byggjekostnad. Kva er sannsynleg å få bygd? Fergje/bru Vi kan ikkje ha for mange alternativ per kommune og totalt Siling -> val av vegline/r->kostnadsberekning->val av vegline- >prioritere delstrekningar innan valgt alternativ

62 Frist for tilbakemelding- kva frist? Tal liner kommunane speler inn Linje/r må bearbeidast i framtidige kommunedelplanar!

63 Kystvegen utgreiing og planprosess Oppstartsmøte Førde

64 Planleggingsprogram fylkesveg Fylkestinget 11. juni 2014: - Støtte prinsippet om å byggje ut Kystvegen Ålesund Bergen. - Fleire delutgreiingar. Manglar ei overordna og samordna utgreiing, samt plan for kystvegen frå Florø og sørover til Hordaland grense. - Notat i 2014 avklare ambisjonsnivå for ei utgreiing. - Utgreiinga skal samordne arbeidet som er gjort frå Florø og nordover og vurdere trasé frå Florø og gjennom HAFS. Utgreiinga skal danne grunnlag for revisjon av RTP.

65 Fullførte prosjekt Foto: Fjaler kommune Følgjande fullførte prosjekt kan inngå som ein del av framtidig kystveg: Fv. 609 Dalsfjordsambandet Fv. 616 Bremangersambandet Foto: Kjell Arvid Stølen, NRK

66 Kystvegen i RTP Fylkestinget : Vedteken marginalliste for investeringar 1. Fv. 616 Svelgen Indrehus, ein del av kystvegen / 45-minuttsregionen, regionvegpakke 2. Fv. 57 Nishammaren Storehaug m/bru over Svesundet (Fjaler og Gaular). Kan delast inn i fleire delprosjekt. Delvis bompengefinansiering aktuelt. 4. Ferjesamband / bru Rugsundøy - Vemmelsvik, del av kystvegen / 45- minuttsregionen, regionvegpakke

67 Kystvegen utgreiing og planprosess Sak i HS (hovudutval for samferdsle) med mål om å: Definere ambisjonsnivå for utgreiing om Kystvegen. Definere utgreiingstema Definere delstrekningar som skal utgreiast

68 Utgreiingsoppdrag HS: vedtak i sak 61/14

69 Utgreiingsoppdrag

70 Utgreiingsoppdrag

71 Utgreiingsoppdrag

72 Utgreiingsoppdrag

73 Sivilingeniør Helge Hopen AS Kystvegen Måløy Florø Trafikk- og finansieringsanalyse Bergen, , revidert

74 Kystvegen Måløy-Florø Trafikk- og finansieringsanalyse INNHALD 1 INNLEIING BAKGRUNN METODE OG FØRESETNADER TRAFIKKGRUNNLAG FINANSIERING UTBYGGINGSALTERNATIV ALTERNATIV ALTERNATIV 1, VEGUTBETRING ALTERNATIV 2, FAST VEGSAMBAND MÅLØY-FLORØ TRAFIKKGRUNNLAG DAGENS TRAFIKKMENGD ALTERNATIV ALTERNATIV 1, VEGUTBETRING ALTERNATIV 2, FAST VEGSAMBAND FINANSIERING FØRESETNADER ALTERNATIV 1, VEGUTBETRING ALTERNATIV 2, FAST VEGSAMBAND SAMLA VURDERING VURDERING AV FERJESAMBANDET STÅRHEIM-ISANE PROBLEMSTILLING REISETIDER TRAFIKKGRUNNLAG PÅ FERJA VED BRU OVER YTRE NORDFJORD FINANSIERING AV BRU DERSOM FERJA SKAL OPPRETTHALDAST FRAMTIDIG VEGLØYSING SVELGEN RV INNLEIING ALTERNATIVE LØYSINGAR KONSEKVENSAR SAMLA VURDERING OG KONKLUSJON TILRÅDING SAMANDRAG/KONKLUSJON Kystvegen Måløy-Florø AS 1

75 Kystvegen Måløy-Florø Trafikk- og finansieringsanalyse 1 INNLEIING Kystvegen Måløy Florø AS arbeider for å realisere eit framtidsretta vegsamband langs kysten mellom Måløy og Florø. I 2010 vart det utarbeidd trafikk- og finansieringsanalyse for ei løysing med innkorting av ferjesambandet over Ytre Nordfjord, tunnel Svelgen-Indrehus samt utbetringar på eksisterande veg. Det er behov for å oppdatere trafikkgrunnlaget for prosjektet, samt gjennomføre tilsvarande analyse av trafikkgrunnlag og mogleg finansiering av langsiktig løysing med fast vegsamband over Ytre Nordfjord. Sivilingeniør Helge Hopen AS har saman med Rambøll Norge AS utført oppdaterte trafikk- og finansieringskalkylar av ulike utbyggingsalternativ. Analysane er summert opp i føreliggjande rapport. Arbeidet er utført på oppdrag frå Kystvegen Måløy Florø AS. Rapporten inneheld også resultat frå ulike tilleggsvurderingar bestilt av Bremanger kommune. Rapporten ble lagt fram Revidert utgåve av inneheld nye vurderingar på kapittel 8, vegsambandet Svelgen Rv.5. Bakgrunnen for revisjon av kapittel 8 er at det ligg føre nye vurderingar på mogleg trase Svelgen-Florø med oppdaterte føresetnader for kostnadskalkyle og reisetider. Bergen Kystvegen Måløy-Florø AS 2

76 Kystvegen Måløy-Florø Trafikk- og finansieringsanalyse 2 BAKGRUNN Kystvegen Måløy Florø er basert på ein visjon om ein samanhengande bu- og arbeidsmarknadsregion for menneske der det er ikkje meir enn 45 minutts reisetid mellom dei ulike sentra i regionen. Utviklinga av vegsambandet mellom Måløy og Florø inneheld tiltak for innkorting av eksisterande veg, kortare ferjesamband og utbetring av vegstandard. På sikt er det mål om ferjefritt vegsamband ved å byggje bru over Ytre Nordfjord. Vegtiltaka mellom Måløy og Florø ein del av samla plan for Kystvegen Ålesund Bergen og er vurdert å vere nøkkelen til å oppnå folketalsvekst og utnytting av eit stort potensial for næringsutvikling langs kysten av Sogn og Fjordane. Visjonen er å byggje ein ny vekstregion i Sogn og Fjordane som kan trekkje til seg folk og nye næringslivssatsingar på linje med andre vekstregionar langs kysten. Fylkestinget fatta i desember 2009 følgjande vedtak om realisering av kystvegen Måløy Florø: «a) Fylkestinget meiner ei rask realisering av 45-minuttarsregionen (samanhengande kystveg Måløy Florø) vil vere svært viktig for å skape vekst og utvikling knytt til næringsliv på kysten av Sogn og Fjordane, og er ei naturleg vidareføring av Bremangersambandet del 2. b) Fylkestinget stør kravet om ein statleg regionbyggingspakke for 45-minuttarsregionen, og vil arbeide opp mot statlege styresmakter for å få ein slik pakke realisert. c) Fylkeskommunen vil samarbeide med berørte kommunar om å få fram eit finansieringsopplegg som syner korleis prosjektet kan realiserast i neste tiårsperiode gjennom finansiering utanom fylket sine ordinære investeringsmidlar, mellom anna gjennom utvida brukarfinansiering og statleg regionbyggingspakke. d) Fylkestinget er innstilt på å avsette midlar til planlegging av vegparsellane i 45-minuttarsregionen i første del av planperioden ( ).» Eit viktig grunnlag for å kome i posisjon i forhold til igangsetting av formelt planarbeid og sikre prioritering i nasjonale og regionale transportplanar, er å påvise realistiske finansieringsplanar. I den samanheng er det naudsynt å dokumentere trafikkgrunnlag og vurdere alternative finansieringsmodellar, mellom anna gjennom bruk av innsparte ferjeavløysingsmidlar, momskompensasjon og alternative renteføresetnader. I det etterfølgjande vert det sett nærare på trafikkgrunnlag og alternative finansieringsmodellar. Kystvegen Måløy-Florø AS 3

77 Kystvegen Måløy-Florø Trafikk- og finansieringsanalyse 3 METODE OG FØRESETNADER 3.1 Trafikkgrunnlag Oppdaterte trafikkvurderingar er gjort med utgangspunkt i følgjande grunnlag: Tilgjengelege trafikkanalysar frå analysen i 2010 med etterfølgjande revisjonar. Gjennomgang av nye trafikktal på vegnettet, mellom anna effekten av Bremangersambandet 2 Nye kalkylar med Statens vegvesen sin Regionale transportmodell (RTM) Regional transportmodell for Region Vest (RTM vest) er utviklet gjennom Nasjonal Transportplan på vegne av transportetatane. Landet er delt inn i 5 ulike regionale transportmodellar. Modellane har eit nasjonalt toppnivå for reiser over 100 km og et regionalt nivå for reiser under 100 km. Summen av desse utgjør resultatet av transportmodellen. Grunnlagsdata for modellen er mellom anna data om transportstandard, demografi og reisevanar. Transportmodeller er basert på teoretiske data og vil ha uvisse når det gjeld å simulere framtidig trafikksituasjon. Modellane er likevel eit viktig verktøy for å utvikle trafikkprognosar og er rekna å vere eit godt hjelpemiddel til relativ samanlikning av alternative løysingar. Trafikkvurderingane er gjort for både vegutbetringsalternativet (innkorta ferjesamband, tunnel Svelgen-Indrehus mm.) og med ny bru over Ytre Nordfjord. 3.2 Finansiering Finansieringskalkylane er utført ved hjelp av Statens vegvesen, Vegdirektoratets modell for bompengefinansiering (BOMFIN). Det er testa ut ulike alternativ med varierande føresetnader. Konsekvensar for trafikkgrunnlag ved ulike nivå for bompengetakstar er baserte på utrekningar med regional transportmodell, samt vurderingar basert på erfaringstall for trafikkavvising som følgje av bompengar. 4 UTBYGGINGSALTERNATIV 4.1 Alternativ 0 Alternativ 0 er vegnettet slik det er i dag, inkl. Bremanger 2 - sambandet som opna i Alternativ 0 er referansealternativet som utbyggingsalternativa vert samanlikna mot. 4.2 Alternativ 1, vegutbetring Alternativ 1 er her definert som vegutbetringsalternativet. Dette samsvarar med konseptet som var greidd ut i trafikk- og finansieringsanalysen frå Kystvegen Måløy-Florø AS 4

78 Kystvegen Måløy-Florø Trafikk- og finansieringsanalyse Tiltaka i alternativ 1 er: Innkorting av ferjesambandet over Ytre Nordfjord (tilførselsvegar, ferjekaier et.) Tunnel Svelgen-Indrehus Vegutbetring Sørdalen Vegutbetring Haukå Løysinga føreset at ferjesambandet Måløy-Oldeide vert lagd ned. Ferje/hurtigbåt til Husevågøy vert oppretthaldt. Ferjesambandet Stårheim Isane er også føresett oppretthaldt i alternativ 1. Figur 1. Skisse av tiltak i alternativ 1, vegutbetring Måløy-Florø. Kystvegen Måløy-Florø AS 5

79 Kystvegen Måløy-Florø Trafikk- og finansieringsanalyse Anleggskostnadene for alternativ 1 er kalkulert med utgangspunkt i kostnadsoverslaga frå 2010, korrigert for SSB sin byggekostnadsinndeks for veganlegg og auka mva. etter nye regler. Delprosjekt Kostnad Byggekostnadsindeks Auka mva. Kostnad Kostnad 2010-kr veganlegg kr 2014-kr inkl. mva kr. ekskl mva. Innkorta ferjesamband 380 1, Tunnel Svelgen-Indrehus 500 1, Vegutbetring Sørdalen 65 1, Vegutbetring Haukå 51 1, SUM Samla kostnad for alternativ 1 er med dette rekna til ca. 1,3 mrd kr. inkl. mva. 4.3 Alternativ 2, Fast vegsamband Måløy-Florø Alternativ 2 er etablering av fast vegsamband mellom Måløy og Florø gjennom å byggje bru over Ytre Nordfjord. Trafikkanalysen av alternativ 2 byggjer på at vegutbetringstiltaka sør for Ytre Nordfjord er etablert, dvs. tunnel Svelgen-Indrehus og vegutbetringar Sørdalen og Haukå. Det er ikkje føreset ny veg mellom Indrehus og Rv.5. Det er sett på to ulike traséalternativ for ny bru over Ytre Nordfjord: Alternativ 2A, Tongane - Biskjelneset (vestre trasé) Alternativ 2B, Otteren-Bryggja (østre trasé) Alternativ 2 bru over Ytre Nordfjord Alt.2B Otteren-Bryggja Alt.2A Tongane - Biskjelneset Figur 2. Alternative traséar for kryssing av Ytre Nordfjord med bru. Kystvegen Måløy-Florø AS 6

80 Kystvegen Måløy-Florø Trafikk- og finansieringsanalyse Når det gjeld teknisk løysing og kostnadsoverslag er det tatt utgangspunkt i skisseprosjekt/utgreiing frå Aas-Jakobsen / rådg. ing. Ragnar Hagen frå januar Her er alternativ 2A greidd ut i to variantar som hengebru med ulik spennvidde. Totalkostnaden er estimert til ca. 2,4 mrd. kr. Figur 3. Illustrasjon av ny hengebru over Ytre Nordfjord med spenn på 860 meter, traséalternativ 2A (Aas-Jakobsen / R. Hagen, januar 2014). Når det gjelder tilførselsvegar til ny bru vil kostnadene vere avhengig av kva for vegløysing som vert lagt til grunn. Det er mogleg med rimelege løysingar basert på mest mogleg veg i dagen eller dyrare variantar der mykje av tilførselsvegane går i tunnel. Førebels kan kostnadsoverslaga for tilførselsveg estimerast til eit sted mellom 200 og 500 mill.kr. I det vidare er det tatt utgangspunkt i rimelegaste løysing. Konsekvensane av å velje dyrare løysingar vert omtala i analysen. Føresetnader for finansieringskalkylane: Anleggskostnader, alt 2 A Mill.kr. Hengebru Tilførselsvegar 202 Sum Sum ekskl. mva Når det gjeld teknisk løysing og kostnadsoverslag for alternativ 2B, Otteren-Bryggja vert det vist til notat frå Aas-Jakobsen AS datert Her vert det peika på utfordringar med ei spennlengde på ca m. Basert på ei grov vurdering er det estimert ein anleggskostnad som er 2 2,5 gangar kostnaden i alternativ 2A. I etterfølgjande finansieringskalkylar er det lagt til grunn ein kostnad på 2 gangar alternativ 2A. Kystvegen Måløy-Florø AS 7

81 Kystvegen Måløy-Florø Trafikk- og finansieringsanalyse 5 TRAFIKKGRUNNLAG 5.1 Dagens trafikkmengd Basert på trafikkteljingar frå Statens vegvesen er trafikknivået i dag som følgjer: Måløy Bremanger Oldeide 400 Stårheim 340 Isane Smørhamn Svelgen Trafikkmengder (ÅDT) Dagens situasjon (2013) Florø Figur 4. Trafikkmengd i dag (teljedata). 5.2 Alternativ 0 Alternativ 0 er her definert som eksisterande vegnett. Modelutrekningar syner følgjande trafikkmengd for alternativ 0: Måløy Bremanger Oldeide Stårheim Isane Smørhamn Svelgen Florø Trafikkmengder (ÅDT) Tellinger 2013 Modell alt.0 Figur 5. Modellutrekna trafikk sett i forhold til reell trafikkmengd i dag. Kystvegen Måløy-Florø AS 8

82 Kystvegen Måløy-Florø Trafikk- og finansieringsanalyse Måløy Bremanger Oldeide -20 Stårheim 0 Isane Smørhamn Svelgen 0 Florø -60 Trafikkmengder (ÅDT) -60 Diff. modell - tellinger Figur 6. Skilnad mellom modelutrekna trafikk og reel trafikkmengd (teljadata). Figuren syner godt samsvar mellom modell og reelle trafikktal. Det er små avvik mellom modellsimulerte tal og reelle tal. Dette er ein god indikasjon på at modellen simulerer ein realistisk trafikksituasjon. Den relative skilnaden er imidlertid stor for ferjesambandet Måløy- Oldeide, men dette har ikkje stor innverknad på kalkylane sidan det nominelle nivået på avviket er lågt (under 100 ÅDT). Avviket på ca. 180 ÅDT sør for Svelgen kan forklarast med lokaltrafikk inn mot Svelgen som inngår i teljepunktet, medan modellen i syner berre gjennomgangstrafikken. På grunnlag av samanstillinga mellom modellutrekningar og trafikkteljingar pr vert trafikkmodelen lagt til grunn for kalkylar av trafikkmengd på 2013-nivå ved alternative vegtiltak. 5.3 Alternativ 1, vegutbetring Figuren som følgjer syner kalkulert trafikkmengd ved utbetring av vegen mellom Måløy og Florø som skissert i alternativ 1: Kystvegen Måløy-Florø AS 9

83 Kystvegen Måløy-Florø Trafikk- og finansieringsanalyse Måløy Bremanger Oldeide Stårheim Isane Smørhamn Svelgen Florø Trafikkmengder (ÅDT) Modell alt. 1 Modell alt.0 Figur 7. Kalkulert trafikkmengd i alternativ 1, innkorta ferjesamband, tunnel Svelgen-Indrehus samt vegutbetring på delparsellar. Trafikknivå Gule boksar syner trafikktala for alt.0. Måløy Bremanger Oldeide +100 Stårheim +10 Isane +180 Smørhamn Svelgen Trafikkmengder (ÅDT) 560 Effekt av alt.1 Florø Figur 8. Endring i trafikkmengd som følgje av utbygginga i alternativ 1. Figuren syner ei trafikkauke på nærare 300 ÅDT over Ytre Nordfjord. Lengre sør er trafikkauka på ca. 200 ÅDT. Trafikkendringane er samansett av fleire ulike trafikkstraumar som vert endra. Det vert skapt auka lokaltrafikk frå Bremanger mot Måløy. Samstundes vert det noko auke i regionaltrafikken i aksen Måløy-Svelgen-Florø/Førde. Trafikkprognosen for alternativ 1 samsvarer godt med tilsvarande kalkyle i Skilnaden er at trafikktala no representerer 2013-nivået, medan kalkyla førre gang la til grunn 2006-nivået. Ein vil såleis ikkje få med seg trafikkutvikling i perioden som vart lagt til grunn i finansieringsanalysen sist. Kystvegen Måløy-Florø AS 10

84 Kystvegen Måløy-Florø Trafikk- og finansieringsanalyse 5.4 Alternativ 2, Fast vegsamband Trafikkprognosen for fast vegsamband over Ytre Nordfjord føresett i utgangspunktet gratis bru, dvs. ingen bompengar. Dette er ein illustrasjon på langsiktig trafikkpotensiale. Seinare i rapporten vert det rekna på forventa trafikkavvising på grunn av bompengar. Måløy Bremanger Oldeide Stårheim 350 Isane Smørhamn Svelgen Florø Trafikkmengder (ÅDT) Modell alt. 2, bru Modell alt.1 Figur 9. Utrekna trafikkmengd på ny bru over Ytre Nordfjord (alt. 2). Trafikknivå Ingen bompenger. Utrekningane syner eit trafikkpotensiale på ÅDT på brua over Ytre Nordfjord. Dette er om lag same trafikknivå som Hardangerbrua har hatt sidan opninga i august Måløy Bremanger Oldeide +460 Stårheim -350 Isane +330 Smørhamn Svelgen Trafikkmengder (ÅDT) 560 Effekt av alt.2 Florø Figur 10. Endring i trafikkmengd frå alternativ 1 til alternativ 2, ny bru. Kystvegen Måløy-Florø AS 11

85 Kystvegen Måløy-Florø Trafikk- og finansieringsanalyse Trafikkanalysen syner at det er først om fremst lokal- og regionaltrafikken mellom Bremanger og Vågsøy (Måløy) som aukar. Den relative trafikkauken mellom Ytre Bremanger og Måløy er stor. Det er indikasjon på endring i trafikkmønster til/frå Svelgen (meir trafikk i retning Måløy, mindre i retning Florø). Dette medfører isolert sett redusert trafikk på Fv.614 sør for Svelgen. Samstundes er det venta auke i regional trafikk mellom Måløy og Florø/Førde. Ser ein desse to endringane i samanheng så kan det forklare uendra trafikknivå på Fv.614 sør for Svelgen. Det er sett på dei trafikale konsekvensane av å etablere brusambandet ved Otteren, lengre aust i fjorden: Måløy Alt.2A Alt. 2B Bremanger Oldeide Stårheim Isane Smørhamn Svelgen Florø Trafikkmengder (ÅDT) Alt 2A Alt 2B Figur 11. Skilnad i trafikkmengd ved alternative bruløysingar. Kalkylane syner at brulokalisering B vil gje lågare trafikkmengd som også er eit uttrykk for nytteverdi. Dette ha samanheng med at reiseavstandane mellom Bremanger og Måløy vert større, og dette medfører redusert lokaltrafikk inn mot Måløy. Trafikkutrekningane syner samstundes noko større trafikk sør for Svelgen ved brualternativ B. Dette skyldast overført trafikk frå E39 (Anda Lote), dvs. regionaltrafikk mot Florø/Førde. Ved framtidig utbygging av E39 kan ein leggje til grunn at denne trafikken vil bli overført tilbake til E39. Kystvegen Måløy-Florø AS 12

86 Kystvegen Måløy-Florø Trafikk- og finansieringsanalyse 6 FINANSIERING 6.1 Føresetnader Kalkylane som følgjer er basert på tradisjonell finansieringsmodell for bompengeprosjekt og er rekna ut ved hjelp av Statens vegvesen sin reknemodell for bompengeanlegg (BOMFIN). Felles føresetnader for alternativa: Kostnader Anleggskostnader fordelt over byggjetida Innkrevjingskostnader for autopass-stasjonar (2,0 mill.kr. pr. stasjon) Alle kostnader er lagt inn ekskl. mva. Det er føreset at alle tiltak er på fylkesvegar. Dette medfører at alle mva.- kostnadene for anlegget vert refundert av skatteetaten tilbake til vegeigar /fylkeskommunen). Det er såleis ein føresetnad at alle mva. kostnader vert ført tilbake til pakken/prosjekta ved at fylkeskommunen dekkjer alle mva.- kostnadene i byggjetida. Inntekter Bompengeinntekter rekna som netto inntekt pr. køyrety Netto innsparte driftstilskot for ferjesamband som vert lagt ned Investeringsmidlar frå fylkeskommunen Når det gjeld bompengeinntekter vert dette rekna som netto inntekt pr. køyretypassering. For å illustrere kva dette inneber for den enkelte trafikant er det vis rekneeksempel på takststruktur knytt opp til forventa snitt inntekt pr. køyrety. Det vert her lagt til grunn standard, flat rabatt på 10% basert på retningsliner i siste rullering av Nasjonal transportplan. Det er lagt inn forventa innsparingar i driftstilskot til ferje basert på signaler frå regjeringa på at den tidlegare ordninga med innsparte ferjetilskot for riksvegferjer no skal innførast for fylkesvegferjer. I kalkyla av forventa innsparingar må det også tas omsyn til auka driftskostnader til fylkeskommunen, t.d. vedlikehaldskostnader for ny bru. Økonomiske føresetnader Lånerente: 5,0% Prisstigning: 2,5% Nedbetalingstid år Det er i utgangspunktet lagt til grunn ei lånerente på 5,0%. Samstundes er det rekna på konsekvensar av lågare rente, jfr. lovnader frå regjeringa om innføring av rentekompenasjonsordning. Når det gjeld bompengeperiode/nedbetalingstid er det i utgangspunktet ein føresetnad om å halde seg under 15 år, men det er også sett på modellar der ein strekkjer nedbetalingstida til ca. 17 år. Kystvegen Måløy-Florø AS 13

87 Kystvegen Måløy-Florø Trafikk- og finansieringsanalyse 6.2 Alternativ 1, vegutbetring Føresetnader Det er føreset byggjestart i 2018 og vegopning i Når det gjeld plassering av bomstasjonar er det tatt utgangspunkt i tilrådd løysing frå utgreiinga i Her vert det lagt opp til bompengeinnkrevjing på det nye ferjesambandet, samt ved autopass-stasjon sør for Svelgen (ved Indrehus). Trafikkgrunnlaget for alternativ 1 er marginal lågare enn kalkyla frå 2010: Trafikkgrunnlag Tidlegare kalkyle Revidert kalkyle Ferje Fv.614, sør for Svelgen Sum Det er føreset 0,5% årleg vekst i trafikkgrunnlaget f.o.m. 2014, og 1,0% årleg vekst i trafikken etter opning av vegsambandet (2021). Trafikkavvising som følgje av bompengar er rekna som i tilsvarande analyse i Det er lagt til grunn snitt takst på nivå med tidlegare kalkylar med rekna om til 2014-kr. med føreset prisindeks på 2,5%: Takstnivå Snitt takst Snitt takst 2010-kr 2014-kr Ferjesambandet Fv.614, sør for Svelgen Rekneeksempel på takststruktur med mål om snitt inntekt pr. køyrety som vist i tabellen over: Takster ferjesamband Køyrety Takst Full takst lette 72 Full takst tunge 180 Abonnement -lette 65 Abonnement - tunge 162 Inntekt pr. passering 70,47 Føresetnader Rabatt autopass Måløy 10 % Rabatt andre brikkesyste 10 % Andel lette 90 % Andel tunge 10 % Andel m/ abonnement 62 % Andel andre Autopass 15 % Andel u/brikke 15 % Gratispasseringar 5 % Svinn 3 % SUM 100,00 % Takst Fv.614 sør for Svelgen Køyrety Takst Full takst lette 110 Full takst tunge 275 Abonnement -lette 99 Abonnement - tunge 248 Inntekt pr. passering 107,66 Føresetnader Rabatt autopass Måløy 10 % Rabatt andre brikkesyste 10 % Andel lette 90 % Andel tunge 10 % Andel m/ abonnement 62 % Andel andre Autopass 15 % Andel u/brikke 15 % Gratispasseringar 5 % Svinn 3 % SUM 100 % Kalkyla syner at takstnivået for lett bil etter rabatt vil vere om lag 65 kr. på ferja og 99 kr. v/indrehus for å oppnå ønska snitt inntekt pr. køyretypassering. Kystvegen Måløy-Florø AS 14

88 Kystvegen Måløy-Florø Trafikk- og finansieringsanalyse Resultat Alternativ 1, vegutbetring Måløy-Florø, kan delfinansierast 50% med bompengar. Hovedkonklusjon er med dette den same som i Prosjektet vert nedbetalt på 17 år, dvs. noko lengre tid enn standard krav om 15 års nedbetaling. For å oppnå 15 års nedbetaling kan ein innføre parallellinnkrevjing i bompengesnittet ved Indrehus i byggjetida (3 år), med halv takst. Dette gir følgjande utvikling av bompengelånet: 700,000 Låneutvikling 600, , , , , ,000 0, , Figur 12. Utvikling av bompengelånet m/ 3 års parallellinnkrevjing i byggjetida. Det er behov for eit bompengelån på om lag 600 mill.kr. for å finansiere prosjektet. Fylkeskommunen må dekkje 50% av investeringskostnadene (ekskl. mva.) i byggjetida, dvs. ca. 546 mill.kr. i perioden Med ein bompengemodell kan investeringane frå fylket fordelast over fleire planperiodar, men dette vil gi noko auka totalbeløp. Fylkeskommunen må dekkje mva.-delen for både eigne investeringar og investeringane med bompengeinntekter, men får all mva. refundert av staten: Fylkeskommunal delfinansiering Investeringar: mill.kr Mva. bompengedelen: mill.k.r Mva. tilbakeført fra staten: mill.kr. Netto investeringar: mill.kr. Konsekvensar av rentekompensasjonsordning: Lånerente Snitt takst, lett bil m/rabatt Ferje Rv.614, Svelgen 5,0 % ,0 % ,0 % ,0 % ,0 % ,0 % Tabellen syner at takstnivået for lett bil kan kome ned mot kr. ved eit rentenivå på 2-3%. Lågare takst vil redusere risiko for trafikkavvising og medverke til å styrke finansieringa. Kystvegen Måløy-Florø AS 15

89 Kystvegen Måløy-Florø Trafikk- og finansieringsanalyse 6.3 Alternativ 2, Fast vegsamband Føresetnader Det er rekna isolert sett på finansiering av ny bru over Ytre Nordfjord. Det er i utgangspunktet lagt til grunn at vegutbetringstiltaka på sørsida av fjorden er gjennomført (alt. 1), men dette er ein føresetnad som kan drøftas i forhold til strategi for samla utbyggingsrekkefølgje. Det er føreset byggjestart i 2020 og vegopning i Bomstasjon vert plassert på ny bru. Det er i utgangspunktet føreset nedlegging av ferjesambandet Stårheim-Isane og Måløy- Oldeiede. Konsekvensar av å evt. oppretthalde Stårheim Isane vert analysert i kap. 7. Transporttilbod til Husevågøy vert oppretthaldt. Det er kalkulert med netto innsparingar i fylkeskommunale driftstilskot som følgjer: Innsparte driftskostnadar fylket Mill.kr. Ferjetilskott 34,6 Driftskostnadar ferjeleie 0,5 Driftskostnadar Husevågøy -5,0 Driftskostnader bru -3,7 Netto innsparingar 26,4 Reknestykket er basert på følgjande føresetnader: Gjennomsnittleg årleg tilskott i anbudspakke Nordfjord (Stårheim-Isane og Måløy- Husevågøy-Oldeide) (28,2 mill.kr.), korrigert opp med 20% basert på forventningar om auka kostnader i ny anbodspakke f.o.m Grove estimat på driftskostnader ferjeleie og framtidig transporttilbod til Husevågøy. Kalkyle av driftskostnader hengebru basert på grunnlagstall levert av Rådg. ing. Ragnar Hagen. Takstnivået på brua er rekna ut med utgangspunkt i noverande ferjekostnad korrigert for rabattordningar. Ferjepris som gjennomsnitt pr. køyrety på dagens ferje (inkl. passasjerkostnader og rabatt/sonekort) er rekna til ca. 78 kr. Ved ferjeavløysing er det normal å rekne inn 40% takstauke med fast vegsamband. Dette gir følgjande føresetnader for gjennomsnittleg bompengetakst på ny bru: Takstnivå Ferje Bru (+40%) Snitt Rekneeksempel på takststruktur med mål om snitt inntekt pr. køyrety som vist i tabellen over: Kystvegen Måløy-Florø AS 16

90 Kystvegen Måløy-Florø Trafikk- og finansieringsanalyse Takst bru Ytre Nordfjord Takster Alt. 1 Full takst lette 120 Full takst tunge 240 Abonnement -lette 108 Abonnement - tunge 216 Inntekt pr. passering 110,65 Føresetnader Rabatt autopass Måløy 10 % Rabatt andre brikkesystem 10 % Andel lette 90 % Andel tunge 10 % Andel m/ abonnement 66 % Andel andre Autopass 15 % Andel u/brikke 10 % Gratispasseringar 6 % Svinn 3 % Kalkyla syner at takstnivået for lett bil etter rabbatt må vere om lag 108 kr. på brua for å oppnå ønska snitt inntekt pr. køyretypassering. Trafikkgrunnlaget for alternativ 2 er rekna ut med utgangspunkt i trafikkanalysen i kap. 5. der langsiktig potensiale for trafikken på ny bru er rekna til ÅDT. Dette er imidlertid under føresetnad av gratis bru (ingen bompengar). For å rekne ut sannsynleg trafikkgrunnlag med bompengar er det gjennomført modellutrekningar for ny bru med bompengar med takstnivå som vist i tabellen over. I tillegg er det gjort kalkylar på forvanta trafikkavvising basert på priselastisitet med referanse til erfaringar frå andre prosjekt. Samle vurdert er trafikkgrunnlaget på ny bru med bompengar rekna til ca ÅDT, eller mellom 800 og 1200 ÅDT når ein reknar inn uvisse i kalkylane. Trafikknivået vil vere sterkt avhengig av bompengetaksten. Med takstar som indikert på ca. 110 kr i snitt vil det vere låg sannsynleghet for å oppnå trafikknivå på øvre nivå (ca ÅDT). Med rentekompensasjonsordning vil bompengetaksten kunne gå vesentleg ned og sannsynlegheita for å oppnå eit trafikkgrunnlag på ca ÅDT aukar vesentleg. I det vidare er det føreset ÅDT som trafikkgrunnlag for ny bru (2013-nivå). I dette ligger det at føresetnadene er optimistiske, men ikkje urimelege dersom ein legg til grunn innføring av rentekompensasjonsordning. Det er føreset 0,5% årleg vekst i trafikkgrunnlaget f.o.m. 2014, og 2,0% årleg vekst i trafikken etter opning av ny bru (2023) fram til 2029, deretter 1% årleg trafikkvekst. Kystvegen Måløy-Florø AS 17

91 Kystvegen Måløy-Florø Trafikk- og finansieringsanalyse Resultat, alternativ 2A, Tongane-Biskjelneset Hovudkonklusjon: Alternativ 2A, ny bru over Ytre Nordfjord, vestre trasé, kan delfinansierast 50% med bompengar + innsparte ferjetilskot. Prosjektet vert nedbetalt på 17 år, dvs. noko lengre tid enn standard krav om 15 års nedbetaling. Låneutvikling 1600, , , , , , , ,000 0, , ,000 Figur 13. Utvikling av bompengelånet for alt. 2A. Det er behov for eit bompengelån på om lag 1,400 mill.kr. for å finansiere prosjektet. Fylkeskommunen må dekkje 50% av investeringskostnadene (ekskl. mva.) i byggjetida, tilsvarande ca. 1,1 mrd. kr. i perioden (368 mill.kr. kvart år i 2020,2021 og 2022). I tillegg er det føreset at fylkeskommunen overfører innsparte driftstilskot til prosjektet i nedbetalingsperioden (26,4 mill.kr. kvart år). Det er i utgangspunktet ikkje lagt inn innsparingar i ferjetilskot etter prosjektet er nedbetalt (modellen opnar for 40 års refusjon av innsparte ferjetilskot). Fylkeskommunen må dekkje mva.-delen for både eigne investeringar og investeringane med bompengeinntekter, men får all mva. refundert av staten: Fylkeskommunal delfinansiering Investeringar: mill.kr Mva. bompengedelen: mill.k.r Mva. tilbakeført fra staten: mill.kr. Netto investeringar: mill.kr Innsparte driftsmidlar: - 26,4 mill.kr./år Det er også mogleg å fordele investeringane frå fylket over fleire planperiodar, men dette vil gi noko auka totalbeløp. Rekneeksempel med fylkeskommunal delfinansiering fordelt på planperiodane og (8 år), syner behov for ca. 146 mill kr. kvart år i perioden for å fullfinansiere prosjektet med 17 års nedbetalingstid (sum mill.kr). Kystvegen Måløy-Florø AS 18

92 Kystvegen Måløy-Florø Trafikk- og finansieringsanalyse Konsekvensar av rentekompensasjonsordning: Lånerente Takst lett bil m/ rabatt 5,00 % 110 4,00 % 95 3,00 % 82 2,00 % 68 1,00 % 55 0,00 % 42 Tabellen syner at takstnivået for lett bil kan kome ned mot kr. ved eit rentenivå på 2-3%. Med et slikt takstnivå vert uvisse i trafikkgrunnlaget redusert og dette vil styrke finansieringsplanen vesentleg Resultat, alternativ 2B, Otteren-Bryggja Det er rekna på finansiering av alternativ 2B, Otteren-Bryggja. Føresetnader Anleggskostnader 4,8 mrd. kr. inkl. mva. Trafikkgrunnlag m/ bompengar er rekna til ca. 950 ÅDT. Dette er basert på trafikkmodellberekningar for trasealternativ 2B. Analysen syner lågare trafikkgrunnlag enn alternativ 2A i utgangspunktet. I tillegg er det rekna med ein reduksjon på ca. 100 ÅDT ved framtidig ferjefri E39 i indre Nordfjord. Vurdering av trafikkavvising som i alternativ 2A. Andre føresetnader som i alt. 2A. Resultat Hovudkonklusjon: Alternativ 2B kan ikkje finansierast med 50% bompengar og innsparte ferjetilskot. For å liggje på same bompengetakst som alternativ 2A, må fylkeskommunens del av finansieringa aukast til opp mot 80 %, dvs. berre 20 % bompengar/innsparte ferjetilskot. For å avgrense fylkeskommunens del av finansieringa til 50% må bompengetakstane vere ca. 3 gonger høgare enn bru i vestre trasé, dvs. 330 kr. ved 5% lånerente. Sjølv med rentekompensasjon vert bompengetaksten mellom 200 og 300 kr. I praksis vil dette føre til større trafikkavvising enn føresett. Dette medfører igjen reduserte inntekter som gjør at bompengelånet ikkje let seg betale ned. 50% finansiering med bompengar og innsparte ferjetilskott er difor ikkje mogleg i alternativ 2B. For å oppnå tilsvarande takstnivå og nedbetalingstid som ved vestre trasé må den fylkeskommunale delfinansieringa aukast til ca. 80%, dvs. ei løyving til prosjektet på ca. 3,2 mrd. frå fylket (1,1 mrd. kr. ved alt. 2A, vestre trasé). Kystvegen Måløy-Florø AS 19

93 Kystvegen Måløy-Florø Trafikk- og finansieringsanalyse Det er ingenting som indikerer at fylkeskommunen vil få auka nytte av investeringa ved å løyve 3,2 mill.kr. i staden for 1,1 mrd. kr. Traseen over Otteren-Bryggja får lågare trafikkgrunnlag, og dette er ein sterk indikasjon på lågare samfunnsnytte enn vestre trasé. Når ein i tillegg tek omsyn til at kostnadene er minst det doble via Otteren-Bryggja vert nytte/kostnadforholdet (som er eit viktig grunnlag for prioritering av vegmidlar) svært mykje lågare for alt. 2B via Otteren-Bryggja enn alt. 2A, vestre trase. Fylkeskommunen kan investere 1,1 mrd. kr. og får ferjefri veg over Ytre Nordfjord via ytre trase (alt. 2A) som vil binde saman kystkommunane Flora, Bremanger og Vågsøy. Det er svært lite sannsynleg at fylkeskommunen i staden vel å bruke 3,2 mrd. kr. for å få ei traseløysing over Otteren-Bryggja (alt. 2B) som vil gje lågare trafikkgrunnlag /samfunnsnytte. 6.4 Samla vurdering Alternativ 1, vegutbetring Måløy-Florø Alternativ 1, vegutbetring Måløy-Florø er eit prosjekt som kan delfinansierast 50% med bompengar. Konklusjonane når det gjeld trafikkgrunnlag og finansiering er i hovudsak i tråd med tilsvarande analyse i Innføring av rentekompensasjonsordning vil medføre lågare bompengetakstar enn tidlegare føreset og vil vere med å redusere uvisse i trafikkprognosane og tryggje finansieringsplanen. For å gjennomføre alternativ 1 må fylkeskommunen investere netto ca. 550 mill.kr. i prosjektet. Investeringsmidlane kan fordelast over fleire planperiodar for å redusere årleg belastning i fylkesvegbudsjetta Alternativ 2, ny bru over Ytre Nordfjord Alternativ 2A, fast vegsamband over Ytre Nordfjord (vestre trasé) kan delfinansierast 50% med bompengar + innsparte ferjetilskot. Dette føreset nedlegging av både ferjesambanda Måløy- Oldeide og Stårheim-Isane. Prosjektet vert nedbetalt på 17 år, dvs. noko lengre tid enn standard krav om 15 års nedbetaling. Bompengetaksten på brua er i utgangspunktet (med 5% lånerente) rekna til ca. 108 kr. for lett bil etter rabatt, men med eit slikt takstnivå vil det vere stor uvisse når det gjeld føreset trafikknivå. Det er på denne bakgrunn ein føresetnad at det vert innført rentekompensasjon slik at reell lånerente kan kome ned mot 2-3% eller lågare. Dette vil gje eit takstnivå på ca kr. for lett bil etter rabatt og uvisse med prognosane for trafikkmengd over brua vil bli redusert. For å gjennomføre alternativ 2A må fylkeskommunen investere netto ca mill.kr. i prosjektet. Investeringsmidlane kan fordelast over fleire planperiodar for å redusere årleg belastning i fylkesvegbudsjetta (t.d. ca. 150 mill.kr. kvart år i perioden ). Alternativ 2B, Otteren-Bryggja kan ikkje finansierast med 50% bompengar + innsparte ferjetilskot. Fylkeskommunen må dekkje opp mot 80% av investeringskostnadene, tilsvarande ca mill.kr. dvs. om lag det tredobbelte av alt. 2A. Kystvegen Måløy-Florø AS 20

94 Kystvegen Måløy-Florø Trafikk- og finansieringsanalyse Kalkylane føreset innføring av ordning med å tilføre prosjektet innsparte ferjetilskot. Det kan vere aktuelt å rekne på innsparingar i eit 40-års perspektiv. I kalkylane som vist her er det berre rekna inn årlege innsparingar i bompengeperioden (17 år). Dersom ein i tillegg får tilført midlar for framtidige innsparingar (etter nedbetalt bru), vil økonomien i prosjektet bli styrka. Dette kan gje grunnlag for 15 års nedbetaling, eventuelt vil ein ha rom for å finansiere auka kostnad med tilførselsvegane til brua, tilsvarande mill.kr. 7 VURDERING AV FERJESAMBANDET STÅRHEIM-ISANE 7.1 Problemstilling Ferjesambandet Stårheim-Isane er i analysen i kap. 6 føreset nedlagt dersom ein byggjer bru over Ytre Nordfjord. I dette kapitlet er konsekvensane av å leggje ned ferja nærare vurdert. I tillegg er det vist økonomiske konsekvensar dersom ferja skal oppretthaldast etter brua er bygd. 7.2 Reisetider Det er gjort enkle kalkylar av gjennomsnittleg reisetid mellom ulike målpunkt i ein framtidig situasjon med bru over Ytre Nordfjord og eventuell nedlegging av ferjesambandet Stårheim Isane. Avstandar og reisetider er rekna ut på grunnlag av Statens vegvesen sin reiseplanleggjar Når det gjeld reisetid på ferje er det lagt til grunn følgjande føresetnader for Stårheim-Isane: Overfartstid: Av- og påkøyring: Ventetid: Sum reisetid: 15 min. 3 minutt 15 minutt 33 minutt Når det gjeld ventetid er dette eit spørsmål om gjennomsnittskalkyle for alle trafikantar. Faste reisande frå områda lokalt nær ferja vil tilpasse seg til reisetidene og ha liten ventetid. Gjennomgangstrafikk vil i mindre grad kunne «treffe» ferjetidene og vil ha lengre ventetid. I samfunnsøkonomiske analysar er det normalt å leggje til grunn halve tida mellom ferjeavgangane som statistisk gjennomsnittleg ventetid. Dette ville ha medført ei kalkulert gjennomsnittleg ventetid på ca minutt. I samband som har stor grad av lokaltrafikk bør ein setje ventetida lågare pga. mogleg tilpassing til ferjetidene. For Stårheim-Isane vil viktige målpunkt vere nær ferjesambandet (t.d. Nordfjordeid) og i etterfølgjande utrekningar er det fokus på lokaltrafikken til/frå Ålfoten. På dette grunnlag vert gjennomsnittleg reisetid sett til 15 min. Kystvegen Måløy-Florø AS 21

95 Kystvegen Måløy-Florø Trafikk- og finansieringsanalyse I tillegg til praktisk ventetid vert det i samfunnsøkonomiske analysar også lagt til såkalla «skjult ventetid». Dette er eit mål på ulempene ved at trafikantane ikkje kan reise når dei vil og må tilpasse seg tilgjengelege frekvensar. I etterfølgjande reisetidsutrekningar er skjult ventetid ikkje medrekna. Måløy 34,7 Stårheim Nordfjordeid Bru Ytre Nordfjord Oldeide 8,7 Isane Ålfoten Svelgen Køyreleng (km) Figur 14. Køyreavstandar (km). Reisetidskalkyler: Frå Til Kjørelengde Reisetid Ålfoten Nordfjordeid (I dag Med bru Diff. I dag Med bru Diff. Veg 22,4 90,5 68,1 00:24 01:29 ferje 00:33 SUM 22,4 90,5 68,1 00:57 01:29 00:32 Frå Til Kjørelengde Reisetid Ålfoten Måløy (sentrui dag Med bru Diff. I dag Med bru Diff. Veg 46,7 45,4-1,3 00:45 00:43 ferje 00:33 SUM 46,7 45,4-1,3 01:18 00:43 00:35 Frå Til Kjørelengde Reisetid Nordfjordeid (RSvelgen I dag Med bru Diff. I dag Med bru Diff. Veg 48, ,1 00:51 01:20 ferje 00:33 SUM 48, ,1 01:24 01:20 00:04 Kalkylane syner at reisetida for lokaltrafikken mellom Ålfoten og Nordfjordeid aukar med ca. 32 minutt (gjennomsnittleg for alle trafikantar) ved ny bru over Ytre Nordfjord kombinert med å leggje ned ferjesambandet Stårheim-Isane. Kystvegen Måløy-Florø AS 22

96 Kystvegen Måløy-Florø Trafikk- og finansieringsanalyse Reisetida mellom Ålfoten og Måløy vert redusert med ca. 35 min. Reisetida til Måløy vert ca. 43 min, medan reisetida i dag til Nordfjordeid er ca. 57 min. Ålfoten får med dette raskare veg til eit by/tettstadsområde enn i dag. For gjennomgangstrafikken mellom Florø/Svelgen og Nordfjordeid/E39 vert reisetida korta ned med ca. 4 min., dvs. i hovudsak uendra. Samla vurdert får området ved Ålfoten vesentleg redusert tilgjenge til Eid/E39 enn i dag, med ca. en halv time auka reisetid. På den positive sida vert sambandet mellom Ålfoten og Eid/E39 ferjefritt og open 24 timar i døgeret. Dette medfører auka fleksibilitet og betre beredskap. I tillegg får Ålfoten ferjefritt og døgnopent vegsamband til Måløy med reisetid under normal pendlingsavstand på 45 min. 7.3 Trafikkgrunnlag på ferja ved bru over Ytre Nordfjord Det er gjennomført modellutrekningar for å vurdere trafikkgrunnlaget på Stårheim-Isane dersom sambandet vert oppretthaldt etter brua er bygd. Kalkylane syner eit trafikkgrunnlag på ferja på ca. 200 ÅDT med bru over Ytre Nordfjord (m/ bompengar). Trafikken på ferja er i dag ca. 340 ÅDT. Basert på regional transportmodell er det er gjort analysar av kor den resterande trafikken på ca. 200 ÅDT skal til / kjem frå på kvar side av fjorden: 50% 47 % Fordeling av reisemål (sør) 40% 30% 28 % 20% 10% 13 % 12 % 0% Ålfoten, Isane, Dombestein Svelgen Florø Andre Figur 15. Fordeling av reisemål for resterande trafikk på ferja til/frå områda på sørsida av ferjesambandet. Kystvegen Måløy-Florø AS 23

97 Kystvegen Måløy-Florø Trafikk- og finansieringsanalyse 60% 50% 53 % Fordeling av reisemål (nord) 40% 30% 20% 10% 23 % 13 % 11 % 0% Nordfjordeid E39, nord Rv. 15, aust Andre Figur 16. Fordeling av reisemål for trafikken til/frå områda på nordsida av ferjesambandet. Det er rekna at ca. 47% av resterande ferjetrafikk, dvs. ca. 100 ÅDT er knytt til lokalområda nær ferjeleiet ved Isane ( Åfoten, Isane, Dombestein). Desse er dei trafikantane som får vesentleg auka reisetid mot Nordfjordeid/Rv.15 mot aust/e39 mot nord. Resten av trafikken (ca. 53%) kjem frå / skal til Svelgen, Florø mv. og får berre marginale endringar i reisetid. 7.4 Finansiering av bru dersom ferja skal oppretthaldast Føresetnader Etterfølgjande kalkylar syner finansieringsgrunnlaget for ny bru over Ytre Nordfjord (alt. 2A) dersom ferjesambandet Stårheim-Isane skal oppretthaldast. Trafikkberekningane syner eit redusert trafikkgrunnlag for brua på ca. 200 ÅDT. Dette er trafikk som vil nytte ferja Stårheim-Isane i staden for brua. Ved å oppretthalde ferja Stårheim-Isane vil innsparingane i ferjetilskot bli lågare. Det ligg ikkje føre tal for det enkelte ferjesambandet, men det er antatt at 1/3 av ferjetilskota er knytt til Stårheim-Isane, dvs. samla innsparingar vert 2/3 av anbudspakke Ytre Nordfjord. Det må samstundes reknast inn auka tilskot knytt til tapte inntekter pga. redusert trafikkgrunnlag frå ca. 340 ÅDT i dag til ca. 200 ÅDT med bru. Elles er det same føresetnader som i kap. 6 (bl.a. 20% auka tilskot i ny anbudspakke). Innsparte driftskostnadar fylket Mill.kr. Ferjetilskott (2/3 av pakke) 23,0 Auka tilskott pga. red. trafikk -3,0 Driftskostnadar ferjeleie 0,5 Driftskostnadar Husevågøy -5,0 Driftskostnader bru -3,7 Netto innsparingar 11,9 Netto innsparingar vert redusert frå ca. 26 mrd. ved nedlegging av begge ferjesambanda til ca. 12 mill.kr. dersom Stårheim-Isane ikkje vert nedlagd. Kystvegen Måløy-Florø AS 24

98 Kystvegen Måløy-Florø Trafikk- og finansieringsanalyse Resultat Finansieringskalkylane syner at dersom ferjesambandet Stårheim- Isane vert oppretthaldt etter bygging av bru over Ytre Nordfjord vil brua ikkje kunne nedbetalast på under 25 år med 50% fylkeskommunal delfinansiering. Det er behov for at fylkeskommunen delfinansierar ca. 65% av investeringane med brua for å oppnå same bompengetakstar/renteføresetnader/nedbetalingstid som hovudalternativet med nedlegging av ferja. Bompengeandelen (inkl. innsparte ferjetilskot) vert med dette ca. 35%. Behovet for fylkeskommunale investeringar vert auka med ca mill.kr som følgje av at ferja skal oppretthaldast (1,4 1,5 mrd. kr. i staden for 1,1 mrd. kr.). 8 FRAMTIDIG VEGLØYSING SVELGEN RV Innleiing Det er gjort ei overordna trafikk- og kost/nyttevurdering av alternative framtidige vegløysingar for strekninga Svelgen Rv.5. Føremålet er å kartleggje sannsynleg framtidig trafikkmønster og sjå i kva grad dei enkelte alternativa fungerer i forhold til trafikkstraumane. På bakgrunn av dette vert det gjort ei strategisk vurdering av nytte i forhold til kostnadar, og ei tilråding i forhold til vidare planarbeid for denne strekninga. Det vert understreka at vurderingane er på eit grovt nivå. Kostnadstala må reknast å ha ei uvisse på +/- 40% på dette planstadiet. I alle utbyggingsalternativ er det føreset etablert tunnel Svelgen-Indrehus. Det vurderast som uaktuelt å etablere lang tunnel direkte frå Svelgen mot Rv.5. I så fall vil ikkje lokalområda ved Indrehus og langs Fv.577 få nytte av veginvesteringane. Kontaktpunktet ved Indrehus er naudsynt for at heile regionen skal dra nytta av ny veg mot Rv.5. I trafikkberekningane er det føreset ny bru over Ytre Nordfjord, vestre trasé. Ein ser med dette på det langsiktige potensialet av ein komplett, ferjefri veg mellom Måløy og Florø/Førde. 8.2 Alternative løysingar Det er rekna på tre ulike prinsippløysingar: Prinsipp Alternativ 1, Indrehus-Grov, dagens korridor Alternativ 2, Indrehus-Grov, ny korridor aust Alternativ 3, Indrehus - Florø Skildring Kombinasjon av vegutbetring og ny veg, samt ny tunnel under Magnhildskaret som følger noverande vegkorridor. Ny veg og tunnel frå Indrehus til Haukåvatnet, deretter påkopling til eksisterande veg mot Grov. Ny veg/tunnel frå Myklebustdalen mot Terdalen. Bruer via Store Terøya og Grønenga til Rv.5 like aust for Florø. Kystvegen Måløy-Florø AS 25

99 Kystvegen Måløy-Florø Trafikk- og finansieringsanalyse Svelgen Indrehus Florø Alternativ 1 Utbedring av eksisterende veg. Låglandsline, 80 km/t (ny veg/tunnel på delstrekningar) Etappevis utbygging. Figur 17. Illustrasjon av alternativ 1, Indrehus-Grov, dagens korridor. Svelgen Indrehus Florø Grov Haukåvatnet Alternativ 2 Ny veg/tunnel Indrehus-Haukåvatnet Utbetring av eks. veg til Grov Låglandsline, 80 km/t Figur 18. Illustrasjon av alternativ 2, Indrehus-Grov, ny korridor aust. I revidert kostnadskalkyle av er det lagt til grunn tunnel langs Indrehusvatnet (ca. 2 km), samt utbetring av eksisterande veg frå Haukåvatnet til Grov. Kystvegen Måløy-Florø AS 26

100 Kystvegen Måløy-Florø Trafikk- og finansieringsanalyse Svelgen Indrehus Florø Årebrot Terøy Grøneng Alternativ 3 Ny veg/tunnel Indrehus-Florø via Terøy og Grøneng. Ny vegarm til Fv.577, Årebrot Låglandsline, 80 km/t Figur 19. Illustrasjon av alternativ 3, Indrehus-Florø m/ arm til Årebrot. Det er skissert ei førebels vegline basert på å nytte eksisterande veg frå Indrehus til Myklebustdalen. Frå Myklebustdalen vert det ny tunnel på ca. 6 km. i retning Terdalen. Kryssinga av Terøya og Grønenga mot Rv.5 er illustrert med to ulike variantar. I etterfølgjande kostnadskalkyle og reisetidskalkyle er det lagt til grunn den vestre varianten. 1,0 km 6,1 km 1,3 km 1,7 km 4,7 km Figur 20. Førebels skisse til mogleg vegtrase Svelge - Florø via Terøya og Grønenga. Det er føresett utbetring av eksisterande veg frå Indrehus til Myklebustdalen. Vegsambandet via Terøya og Grønenga er tenkt bygd med kombinasjon av fleire bruer og ny veg. Vegsambandet vil gje Terøya og Grønenga fast vegsamband og tilkomst for gang/sykkeltrafikk. Koplinga til Fv.577 ved Årebrot inngår ikkje i etterfølgjande kostnadskalkyle, men vil vere ein framtidig moglegheit. Kystvegen Måløy-Florø AS 27

101 Kystvegen Måløy-Florø Trafikk- og finansieringsanalyse 8.3 Konsekvensar Anleggskostnader Det er rekna på anleggskostnader basert på stipulert veglengde og løpemeterpris for ny veg, tunnel og bruer etc. Som utgangspunkt er det føreset løpemeterprisar som dokumentert i rapport frå Flora kommune (for alternativ 3). Når det gjeld kostnadene for ny veg og tunnel er tala samanstilt med erfaringstal frå Hordaland og funnet egna til å nyttast slik dei ligg føre. Kostnadene for utbetring av eksisterande veg er grovt estimert til kr kr pr. løpemeter. Sum anleggskostnader inkl. mva. er vist på figuren under. Detaljar i kostnadskalkylane for dei ulike alternativa er vist i vedlegg 1. Når det gjeld alt. 3 er arm til Årebrot ikkje medrekna i kostnadstala Alt. 1, Indrehus-Grov, dagens korridor Alt. 2, Indrehus-Grov, ny korridor i aust Alt. 3, Indrehus-Florø Figur 21. Anleggskostnader for dei tre prinsippløysingane (mill kr.inkl. mva.). Kalkyla er på eit grovt nivå og det må reknast uvisse på +/- 40% Trafikkmengd Utrekna ÅDT gjeld trafikktal på 2013-nivå, men med føreset ny veg Måløy-Indrehus, inkl. bru over Ytre Nordfjord. Det er ikkje lagt inn bompengar på nokon strekningar. Tala synar m.a.o. trafikkmengd på dagens nivå dersom vegen hadde vore på plass i dag. Evt. ytterlegare trafikkutvikling/vekst fram i tid vil kome som tillegg. Berekningar med Regional transportmodell syner følgjande ÅDT-verdiar for dei 3 utbyggingsalternativa med desse føresetnadene: Kystvegen Måløy-Florø AS 28

102 Kystvegen Måløy-Florø Trafikk- og finansieringsanalyse Måløy Bremanger Oldeide Stårheim 1000 Isane Smørhamn Svelgen Florø Trafikkmengder (ÅDT) Alternativ 1, Indrehus-Grov, dagens korridor Figur 22, Trafikkmengd, alternativ 1. Trafikken aukar lite/svakt i nordre del mot Måløy, medan auka er noko større sør for Svelgen. Dette kan indikere noko dreiing av trafikk frå Svelgen mot Florø/Førde og mindre mot Måløy, kombinert med ei svak auke i regional trafikk Måløy-Florø/Førde. Figur 23. Trafikkmengd for alt. 2. Gjennomgåande regional trafikk aukar med ca ÅDT i forhold til alternativ 1, samstundes som Svelgen vendar seg noko meir mot sør. Kystvegen Måløy-Florø AS 29

103 Kystvegen Måløy-Florø Trafikk- og finansieringsanalyse Figur 24. Trafikkmengd for alt. 3. Alternativ 3 medverkar til svakt mindre regional trafikk Måløy-Florø/Førde enn alt. 2, men lokaltrafikken mellom Svelgen og Florø aukar i noko større grad enn alt Køyreavstandar og reisetider Føresetnader Det er sett på køyrelengd og reisetid med dei 3 utbyggingsalternativa (inkl. ny tunnel Svelgen Indrehus). Grunnlaget for kalkylane er vist i vedlegg 2. Føresetnadene for kalkulert køyrefart er som følgjer: Ny veg Utbetring av eksisterande veg Eksisterande veg (Svelgen-Rv.5 mm.) 75 km/t 70 km/t 65 km/t For ny veg vil det kunne vere lange strekningar med 80 km/t, men i kryssområda kan 60 km/t vere aktuelt fartsnivå. Gjennomsnittleg fartsnivå er sett til 75 km/t. Alle utbyggingsalternativ er samanlikna med køyrelengd og reisetid i dag, dvs. utan nytt samband Svelgen - Indrehus (alternativ 0). For eksisterande vegruter er det lagt til grunn reisetider frå Statens vegvesen sitt kartverktøy, visveg.no. Kystvegen Måløy-Florø AS 30

104 Kystvegen Måløy-Florø Trafikk- og finansieringsanalyse Svelgen-Florø Svelgen - Florø Alt 0 Alt. 1 Alt. 2 Alt. 3 Figur 25. Køyrelengd Svelgen - Florø (km.). Figuren syner at alternativ 1 vil medføre ca. 9 km kortare veg enn i dag. Dette er effekten av tunnel Svelgen Indrehus. Alternativ 1 følgjer elles eksisterande veg frå Indrehus til Florø. Alternativ 2 vil gje ei innkorting på ca. 18 km til Florø i forhold til dagens veg. Alternativ 3 medfører ei ytterlegare innkorting på ca. 10 km i høve til alt. 2. Køyrelengda frå Svelgen til Florø vert om lag halvert frå i dag med å byggje ut etter alternativ 3. Reisetid Svelgen-Florø (min.) Alt 0 Alt. 1 Alt. 2 Alt. 3 Figur 26. Kalkulert framtidig reisetid Svelgen-Florø ved dei tre utbyggingsalternativa. Alternativ 1 vil korte inn reisetida med ca. 13 minutt samanlikna med dagens veg. Alternativ 2 vil korte ned reisetida med ca. 22 min. i forhold til alternativ 0, medan alternativ 3 vil ha ytterlegare 9 min. kortare reisetid. Køyretid Svelgen-Florø i alternativ 3 vert ca. 25 min. mot ca. 56 min. i dag. Kystvegen Måløy-Florø AS 31

105 Kystvegen Måløy-Florø Trafikk- og finansieringsanalyse Svelgen-Førde Svelgen-Førde Alt. 0 Alt. 1 Alt. 2 Alt. 3 Figur 27. Køyrelengd Svelgen - Førde (km.). Alternativ 1 kortar inn vegen med ca. 9 km (tunnel Svelgen Indrehus). Alternativ 2 vil ha ei ca. 18 km kortare veg til Førde enn eksisterande veg. Køyrelengd for alternativ 3 vil vere ca. 5 km kortare enn eksisterande veg (alternativ 0). 90 Reisetid Svelgen-Førde (min) Alt 0 Alt. 1 Alt. 2 Alt. 3 Figur 28. Kalkulert framtidig reisetid Svelgen-Førde ved dei tre utbyggingsalternativa. Alternativ 1 medfører ca. 13 min. kortare reisetid til Førde enn i dag. Alternativ 2 medfører ca. 22 min kortare reisetid til Førde enn i dag. Alternativ 3 medfører ca. 10 min kortare reisetid til Førde enn i dag. Kystvegen Måløy-Florø AS 32

106 Kystvegen Måløy-Florø Trafikk- og finansieringsanalyse 8.4 Samla vurdering og konklusjon Samanstilling Alternativ 1 medfører relativt høge kostnadar i forhold til nytte. Vegstandard, reisetid og forutsigbarheit/regularitet vert betre, men vegen vert ikkje vesentleg kortare enn i dag. Ein oppnår berre små endringar i regional trafikk/nytte. I praksis vil krav til framtidig vegstandard føre til at det vert mykje ny veg i staden for utbetring av eksisterande veg. I den samanheng vert noverande trase/korridor ikkje framtidsretta og alternativet er soleis lite aktuelt i praksis. I dei vidare analyser vert det fokusert på alternativ 2 og 3. Alternativ 2 og 3 er prinsipielt ulike. Innkorting av reisetid frå Svelgen samanlikna med noverande veg: Alternativ Innkorta reisetid til Florø Innkorta reisetid til Førde Alt. 2 (austre korridor) 22 min. 22.min Alt. 3 (via Terøya) 31 min. 10 min. Alternativ 2 følgjer kortaste veg mot Rv.5 ved noverande kontaktpunkt, Grov. Dette medfører både innkorting av sambandet mot Førde og Florø (ca. 22 min. kortare reisetid til begge stader samanlikna med dagens veg. Ca. 9 min. av denne innsparinga er knytt til tunnel Svelgen- Indrehus). All trafikk på strekninga mellom Indrehus og Grov får om lag same nytte av ny veg, både dei som skal i retning Florø og dei som skal mot Førde. Alternativ 3 går direkte mot Florø og medfører ca. 31 min. kortare reisetid til Florø enn i dag. Reisetida til Førde vert også kortare enn i dag, ca. 10 min. (det meste av denne innkortinga er knytt til tunnel Svelgen Indrehus). Av trafikken på strekninga mellom Indrehus og Grov får dei som skal til Florø størst nytte. Kalkylar med framtidig trafikk ved kontaktpunktet Grov syner at ca. 55% av trafikken på Fv.614 skal i retning Florø, medan 45% skal i retning Førde. Når det gjeld samla, potensiell framtidig reisetid Måløy Florø vert denne som følgjer: Alternativ Alt. 2 (austre korridor) Alt. 3 (via Terøya) Potensiell, framtidig reisetid Måløy-Florø 61 min. 52 min. Dette syner at alternativ 3 har dei beste føresetnadene for å oppnå ein utvida bu- og arbeidsmarknadsregion i aksen Måløy Florø. Trafikkmesseg er det små skilnader mellom alternativ 2 og 3. Alternativ 2 skapar litt meir trafikk over brua over Ytre Nordfjord enn alternativ 3 (+ 100). Dette er truleg ikkje eit uttrykk for at alt. 2 skapar meir regional trafikk mellom Måløy og Florø enn alt. 3. Skilnaden skuldast mest sannsynleg at noko meir trafikk frå Svelgen køyrar mot Florø i staden for Måløy i alt. 3. Alternativ 3 vil kunne skape store lokale effektar for Flora kommune ved fastlandssamband til Terøya og Grønenga. I tillegg vi ein vegarm til Årebrot gje vesentleg styrka kommunikasjon til næringsområde langs Fv.577 samt kontakt mot Kalvåg (grunnlag for ferje). Kystvegen Måløy-Florø AS 33

107 Kystvegen Måløy-Florø Trafikk- og finansieringsanalyse Når det gjeld kostnadstala er alternativ 3 noko dyrare enn alternativ 2, men med den uvisse som ligg i kostnadstala på dette planstadium (+/- 40%) er det vanskeleg å skilje alternativa. Samla vurdert kan ein peike på følgjande moment: Alternativ 2 skapar kortare og betre samband til både Førde og Florø. Alternativ 3 skapar endå betre samband til Florø enn alt. 2, og noko mindre forbetring mot Førde. Alternativ 3 gir best grunnlag for å knyte saman aksen Måløy - Svelgen - Florø og med dette legge til rette for større, samanhengande bu- og arbeidsområde. Alternativ 3 vil skape store lokale effektar for næringslivet i Flora kommune ved å gjere Grønenga og Store Terøya landfaste, samt moglegheit for vegsamband mot Årebrot. Når det gjeld kostnader er det vanskeleg å skilje alternativa, men alternativ 3 synes å vere noko dyrare enn alternativ 2. Hovudskilnaden mellom alternativ 2 og 3 når det gjeld samfunnsnytte er knytt til to punkt: Alternativ 3 har størst positive verknader for sambandet Måløy Svelgen Florø, medan alternativ 2 har størst positive innverknad på sambandet Måløy Svelgen Førde. Alternativ 3 vil gje store, positive lokale effektar for næringsliv/arealutvikling i Florø kommune ved å etablere fast vegsamband til Store Terøya og Grønenga. Begge desse punkta vil kunne gje meirnytte til alternativ 3 i forhold til alternativ 2: Innkortinga av reisetida Måløy Svelgen Flora vil kunne gje langsiktige, regionale verknader som ikkje er mogleg å oppnå i same grad ved alternativ 2. Dette gjeld mellom anna dei moglegheiter som ein reisetid Svelgen Florø på 25 min. skapar for arbeidsmarknad/pendling samt tilkomst til offentlege funksjonar i Florø. Eit bu- og arbeidsområde som omfattar både Svelgen og Florø vil vere meir attraktivt enn Svelgen eller Florø åleine. Vidare vil eit framtidig samband på ca. 50 min. mellom Måløy og Florø gje store moglegheiter for regional utvikling, utvida arbeidsmarknad og tilkomst til hamn mv. Verksemder i Vågsøy kan tilby varer og tenester i Flora og omvendt. Forsyningsbasen og oljerelatert marknad vil bli tilgjengeleg for ein større leverandørmarknad, og verksemder i Flora får lettare tilgang til industri og fiskerimarknaden i Vågsøy og Svelgen. Kystvegen over Grønenga og Terøy vil gi Flora tilgang på sentrumsnært areal for næring og bustad og gjere det mogleg seinare å etablere ferjefritt samband til grendene Årebrot Seljestokken Botnane. I Seljestokken er det industri og bergverk som er avhengige av gode kommunikasjonar med Florø. Florø er avgrensa av fjord både på nord og sør sida og det minkar på tilgjengeleg areal som er sentrumsnært. Med veg over øyane på nordsida vil ein få tilgang til byggeland på Grønenga, Terøy, og på fastlandet på nordsida av Nordalsfjorden. Grendene sør for Svelgen kan bli attraktive utbyggingsområde både for Svelgen og Florø. Denne meirnytten av alternativ 3 må vurderast opp mot meirkostnaden med alternativ 3, men med den uvisse som er i kostnadstala er det vanskeleg å skilje alternativa når det gjeld anleggskostnader. Her vil også moglegheit for etappevis utbygging ver ein viktig faktor. Kystvegen Måløy-Florø AS 34

108 Kystvegen Måløy-Florø Trafikk- og finansieringsanalyse 8.5 Tilråding Alternativ 1 har høg kostnad og avgrensa nytte. Alternativet er lite aktuelt i praksis. Samla vurdert er det fleire moment som tilseier at alternativ 3, nytt vegsamband Svelgen-Florø via Terdalen, Terøya og Grønenga har større potensiale for positive, langsiktige regionale og lokale verknader enn alternativ 2 (austre korridor). Kostnadskalkylane indikerer at alternativ 3 er noko dyrare enn alternativ 2, men tala er uvisse på dette planstadiet og det er vanskeleg å skilje alternativa på kostnad. Samla vurdert vert det tilrådd å planleggje vidare alternativ 3 som hovudprinsipp for framtidig veg Svelgen Rv.5, men det vil vere naturleg å ta med alternativ 2 som eit alternativt konsept for samanlikning med alternativ 3 i ein innleiande analysefase på KVU-nivå. Kystvegen Måløy-Florø AS 35

109 Kystvegen Måløy-Florø Trafikk- og finansieringsanalyse 9 SAMANDRAG/KONKLUSJON Hovudkonklusjonar frå trafikk- og finansieringsanalysen: Alternativ 1, vegutbetring Måløy-Florø er eit prosjekt som kan delfinansierast 50% med bompengar. Konklusjonane når det gjeld trafikkgrunnlag og finansiering er i hovudsak i tråd med tilsvarande analyse i Innføring av rentekompensasjonsordning vil medføre lågare bompengetakstar enn tidlegare føreset og vil vere med å redusere uvisse i trafikkprognosane og tryggje finansieringsplanen. For å gjennomføre alternativ 1 må fylkeskommunen investere netto ca. 550 mill.kr. i prosjektet. Investeringsmidlane kan fordelast over fleire planperiodar for å redusere årleg belastning på fylkesvegbudsjetta. Alternativ 2A, fast vegsamband over Ytre Nordfjord (vestleg trasé Tongane-Biskjelneset) kan delfinansierast 50% med bompengar + innsparte ferjetilskot. Dette føreset nedlegging av ferjesambanda Måløy-Oldeide og Stårheim-Isane. Reknestykket føreset rentekompensasjonsordning slik at gjennomsnittleg bompengetakst kan kome ned mot kr. For å gjennomføre alternativ 2A, bru i vestre trasé må fylkeskommunen investere netto ca mill.kr. i prosjektet. Investeringsmidlane kan fordelast over fleire planperiodar for å redusere årleg belastning på fylkesvegbudsjetta (t.d. ca. 150 mill.kr. kvart år i perioden ). Alternativ 2B, bru via Otteren-Bryggja kan ikkje finansierast med 50% bompengar + innsparte ferjetilskot. Fylkeskommunen må dekkje opp mot 80% av investeringskostnadene, tilsvarande ca mill.kr. dvs. om lag det tredobbelte av alt. 2A. Alternativ 2B vil ha lågare samfunnsnytte enn alternativ 2A. Alternativet er i praksis ikkje gjennomførbart og bør forkastast. 50% delfinansiering av bru over Ytre Nordfjord med bompengar og innsparte ferjetilskot føreset nedlegging av ferjesambandet Stårheim-Isane. Nedlegging av ferja vil medføre ei auka i reisetid på ca. 30 min. til Nordfjordeid/E39/Rv.15 frå lokalområda Ålfoten/Isane/Dombestein, men på den anna side vert sambandet ferjefritt og opent 24 t i døgeret. Samstundes vert reisetida til Måløy ferjefritt og med tilsvarande redusert reisetid (ca. 30 min. kortare). Konsekvensane i form av endra reiseavstandar/reisetider som her skildra gjeld lokaltrafikk til/frå områda Ålfoten/Isane/Dombestein som utgjer ein trafikkmengd på ca. 100 ÅDT. Resterande trafikk som i dag nyttar Stårheim-Isane (ca. 250 ÅDT) får ikkje vesentleg endringar i reisetider dersom ferja vert erstatta med bru, og dei får ferjefri løysing med full fleksibilitet og auka beredskap. Dersom ein legg til grunn at ferja Stårheim-Isane likevel skal oppretthaldast etter brua er bygd vil finansieringsgrunnlaget bli vesentleg svekka. Det er då ikkje lenger grunnlag for 50% delfinansiering med bompengar og innsparte ferjetilskot. Bompengeandelen vert redusert til ca. 35% og fylkeskommunen må auke sine investeringar frå ca mill.kr. (med nedlegging av ferja) til ca mill.kr. dersom ferja skal framleis gå. Samla vurdert vert det tilrådd å planleggje vidare alternativ 3 (vestre vegkorridor via Terøya og Grønenga) som hovudprinsipp for framtidig veg Svelgen Rv.5, men det vil vere naturleg å ta med alternativ 2 som eit alternativt konsept for samanlikning med alternativ 3 i ein innleiande analysefase på KVU-nivå. Kystvegen Måløy-Florø AS 36

110 Kystvegen Måløy-Florø Trafikk- og finansieringsanalyse Vedlegg 1. Kostnadskalyle for alternative løysingar Indrehus Rv.5. Alternativ 1, Indrehus - Grov, dagens korridor Vegelement Lengde (m) Lm.pris Kostnad (mill kr.) 1 Ny veg/ vegutbetring Indrehus - Magnhildskaret Ny tunnel Magnhildskaret Ny veg/ vegutbetring sør for Magnhildskaret SUM Alternativ 2, Indrehus - Grov, ny korridor Vegelement Lengde (m) Lm.pris Kostnad (mill kr.) 1 Ny veg Indrehus - Blålidalsfjellet Delstrekning tunnel Indrehus-Blålidalsfjellet Tunnel Blålidalsfjellet - Haukåvatnet Veg Haukåvatnet-Norddalsfjorden Vegutbetring Norddalsfjorden - Grov SUM Alternativ 3, Indrehus - Florø Vegelement Lengde (m) Lm.pris Kostnad (mill kr.) 1 Vegutbetring Indrehus-Myklebustdalen Veg i dagen, Myklebusdalen Tunnel Myklebustdalen - Terdalen Veg Terdalen Tunnel Terdalen Bruer Store Terøya-Grønenga-rv Veg Store Terøya-Grønenga-rv SUM Kystvegen Måløy-Florø AS 37

111 Kystvegen Måløy-Florø Trafikk- og finansieringsanalyse Vedlegg 2. Avstandar og reisetider Svelgen Florø/Førde Svelgen-Førde Alt.1 Km Fart (km/t) Reisetid (min) Grunnlag Svelgen-Indrehus 5,5 75 4,4 kalkyle Indrehus-Norddalsfjorden 20, ,5 kalkyle Norddalsfjorden-Grov 5,6 70 4,8 Grov-Førde 39,7 37,0 visveg Sum 71,2 63,7 Alt.2 Km Fart (km/t) Reisetid (min) Svelgen-Indrehus 5,5 75 4,4 kalkyle Indrehus-Norddalsfjorden 11,3 75 9,0 kalkyle Norddalsfjorden-Grov 5,6 70 4,8 kalkyle Grov-Førde 39,7 37,0 visveg Sum 62,1 55,2 Alt.3 Km Fart (km/t) Reisetid (min) Svelgen-Indrehus 5,5 75 4,4 kalkyle Indrehus-Myklebustdalen 4,0 70 3,4 kalkyle Myklebustdalen-Terdalen-Rv.5 14, ,8 kalkyle Rv.5-Grov 11, ,5 kalkyle Grov-Førde 39,7 37,0 visveg Sum 75,4 67,2 Svelgen - Florø Alt.1 Km Fart (km/t) Reisetid (min) Grunnlag Svelgen-Indrehus 5,5 75 4,4 kalkyle Indrehus-Norddalsfjorden 20, ,5 kalkyle Norddalsfjorden-Grov 5,6 70 4,8 kalkyle Grov-Florø 17, ,2 kalkyle Sum 49,0 42,8 Alt.2 Km Fart (km/t) Reisetid (min) Grunnlag Svelgen-Indrehus 5,5 75 4,4 kalkyle Indrehus-Norddalsfjorden 11,3 75 9,0 kalkyle Norddalsfjorden-Grov 5,6 70 4,8 kalkyle Grov-Florø 17, ,2 kalkyle Sum 39,9 34,4 Alt.3 Km Fart (km/t) Reisetid (min) Svelgen-Indrehus 5,5 75 4,4 kalkyle Indrehus-Myklebustdalen 4,0 70 3,4 kalkyle Myklebustdalen-Terdalen-Rv.5 14, ,8 kalkyle Rv.5-Florø 5,6 65 5,2 kalkyle Sum 29,9 24,8 Kystvegen Måløy-Florø AS 38

112 Fra: Helge Hopen Sendt: 20. november :43 Til: 'Karl Vidar Førde' Kopi: Årdalsbakke Einar Atle; Emne: Revidert rapport Måløy-Florø Vedlegg: Trafikkanalyse_måløy_florø_ pdf Hei, Vedlagt revidert rapport (kap. 8). Med vennlig hilsen Helge Hopen Telefon: Epost: Postadr.: Sivilingeniør Helge Hopen AS, Øyjordslien 26, 5038 Bergen

113 FLORA KOMMUNE Saksframlegg Saksnr Utvalg Type Dato 003/16 Samferdsleutvalet PS /16 Bystyret PS Sakshandsamar Arkiv ArkivsakID Einar Atle Årdalsbakke K2 - N41 14/2341 Søknad om dispensasjon frå flypassasjeravgift ved Florø lufthamn, jf. Innst. 3S ( ) samt Stortingsvedtak om særavgifter, 2016 Framlegg til vedtak: I Stortingsvedtak om særavgifter til statskassen for budsjettåret 2016, jf. Flypassasjeravgift (kap post 70), 1 er flypassasjeravgift innført ved flyging fra norske lufthavner med kr 80,- per passasjer, med virkning frå 1. april Flora kommune søkjer Finansdepartementet om dispensasjon frå flypassasjeravgift ved Florø lufthamn. Samferdsleutvalet - 003/16 SAMF - handsaming: Framlegget til vedtak vart samrøystes vedteke. SAMF - vedtak: I Stortingsvedtak om særavgifter til statskassen for budsjettåret 2016, jf. Flypassasjeravgift (kap post 70), 1 er flypassasjeravgift innført ved flyging fra norske lufthavner med kr 80,- per passasjer, med virkning frå 1. april Flora kommune søkjer Finansdepartementet om dispensasjon frå flypassasjeravgift ved Florø lufthamn.

114 FLORA KOMMUNE

115 FLORA KOMMUNE Saksopplysingar: Kva saka gjeld: Søknad om dispensasjon fra flypassasjeravgifta ved Florø lufthamn. Flypassasjeravgifta er i følgje Innstilling S3 ( ) planlagt med virkning fra 1. april Innleiing: Den 29. september 2015 gav Samferdselsdepartementet ut pressemelding om bl.a. at: "Samferdselsdepartementet har vurdert at Flyrutene Florø Oslo, Florø Bergen og Ørsta-Volda Oslo har grunnlag for videre drift på kommersielle vilkår. Statlig kjøp opphører på disse rutene ved utgangen av inneværende kontraktsperiode 31. mars 2016." Videre framgår det av samme pressemelding at: "- Det er positivt å se at det er markedsgrunnlag for å drive disse rutene videre kommersielt. Den 7. desember 2015 gav finanskomiteen ut sin innstilling om skatter, avgifter og toll for (Innst. 3 S ( )). I denne innstillinga jf. Pkt er det innført flypassasjeravgift på kr. 80,-. Det er videre foreslått å gi kompensasjon for innføringa av flypassasjeravgifta til de flyselskap som har inngått avtale om statlig kjøp av innenlandske flyruter, kompensasjonen skal for 2016 utgjøre kr. 45 mill. kroner. Dette kan medfør konkurransevridning med de flyselskap som har inngått kontrakt med staten om kjøp av innenlandske flyruter, con de selskap som ikke har avtale med staten om rutekjøp ved norske lufthavner. Flora kommune arbeider pr. d.d. for å få flyselskap til å fly ruter på Florø lufthamn fra 1. april Flypassasjeravgifta som er planlagt innført fra 1. april 2016 er ikke et pluss for dette arbeidet. I innstilling 3 S ( ) fremgår det følgende av innstillingens punkt 11.1.: "11.1 Flypassasjeravgift (kap post 70) Flertallet viser til at det foreslås kompensasjon i henhold til inngåtte avtaler om statlig kjøp av innenlandske flyruter med 45 mill. kroner i Det vises til forslag til økt bevilgning på kap post 70 Statlig kjøp av flyruter. Maksimaltakstene på innenlandske flyruter som omfattes av statlig kjøp vil ikke endres som følge av den nye avgiften. Det legges til grunn at avgiften kan gi et bokført proveny på om lag 1 mrd. kroner i 2016 ved innføring fra 1. april Det er i anslaget tatt hensyn til kompensasjoner i henhold til inngåtte avtaler om statlig kjøp om innenlandske flyruter."

116 FLORA KOMMUNE Vurdering: Samferdselsdepartementet opplyste om i sin pressemelding av 29. september 2015 at Florø lufthamn blir vurdert med grunnlag for videre drift på kommersielle vilkår. Det vart i samme pressemelding uttalt at det er positivt å se at det er markedsgrunnlag for å drive disse rutene videre kommersielt. Skal dette være reelt må konkurransegrunnlaget være på like vilkår og ikke konkurransevridning. Videre har volum reisende ved Florø lufthamn gått drastisk ned det siste året. Den største grunnen er nedgang i oljebasert aktivitet i Florø. Innst. 3 S ( ) åpner opp for konkurransevridning ettersom de flyselskapene som har inngått kontrakt med staten om kjøp av innenlandske flyruter, får en kompensasjon på 45 mill. kroner året Florø lufthamn er fra 1. april 2016 helkommersiell når det gjeld flyrutene. Her har Widerøe (som nylig har inngått kontrakt om statlig kjøp av innenlandske flyrute) og meldt sin interesse for noen av de nødvendige flyrutene ved Florø lufthamn. Skal Florø lufthamn kunne ha en reel mulighet til å klare seg som ny kommersiell flyplass bør en, slik situasjonen er pr. nå, frita Florø lufthamn for flyseteavgiften. Gjerne i en prøveperiode. Flora kommune viser til "Stortingsvedtak om særavgifter til statskassen for budsjettåret 2016", Hjemlet i lov: LOV , LOV , LOV , LOV jf. Flypassasjeravgift (kap post 70), der det fremgår følgjene: " 4 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning." Flora kommune vil med dette søke Finansdepartementet om fritak frå flypassasjeravgifta ved Florø lufthamn. Bakgrunnen for dette er at Flora lufthamn er og vil komme i ei særstilling. Det er to hovedgrunner til det. Det ene er at flyplassene kring Florø vil bli drifta med FOT- ruter som ikke blir råka av denne avgifta på samme måte, og som dermed vil føre til ei konkurransevridning. Det andre er reduksjonen i trafikken over lufthamna grunna endret aktivitet i oljesektoren. Dette medfører at passasjergrunnlaget ikke er det same som når avgjerda om heilkommersialisering av flyplassen ble bestemt. På dette grunnlag mener rådmannen det er grunnlag for at 4 i stortingsvedtaket om særavgifter til statskassen for budsjettåret 2016, bør komme til anvendelse. Økonomiske konsekvensar: Miljømessige konsekvensar:

117 FLORA KOMMUNE Aktuelle lover, forskrifter, avtalar mm: 32T inns Stortingsvedtak om særavgifter til statskassen for budsjettåret 2016

118 Innst. 3 S ( ) Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen Prop. 1 LS ( ), Prop. 1 S ( ) og Prop. 1 S Tillegg 1 ( ) Innstilling fra finanskomiteen om skatter, avgifter og toll 2016

119 Innst. 3 S ( ) Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen Prop. 1 LS ( ), Prop. 1 S ( ) og Prop. 1 S Tillegg 1 ( ) Innstilling fra finanskomiteen om skatter, avgifter og toll 2016

120 Innhold 1. Innledning Utgangspunkt Regjeringens forslag Stortingets rammevedtak Hovedtrekkene Sammendrag Komiteens merknader Innledning Avtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre Hovedmerknad fra Høyre og Fremskrittspartiet Hovedmerknad fra Arbeiderpartiet Hovedmerknad fra Kristelig Folkeparti Hovedmerknad fra Senterpartiet Hovedmerknad fra Venstre Hovedmerknad fra Sosialistisk Venstreparti Skattesatser mv. for Avgiftssatser for Formue og inntekt og utvinning av petroleum Skatt på alminnelig inntekt Grunnrenteskatten og særskatten på petroleumsvirksomhet Trinnskatt på personinntekt Formuesskatt Sats Bunnfradrag Ligningsverdier av eiendom Stortingets skattevedtak kapittel 5 og Minstefradrag Foreldrefradrag Personfradrag Skattebegrensning lav alminnelig inntekt Skattefradrag for pensjonsinntekt Særfradrag for enslige forsørgere Tonnasjeskatt Skattører og fellesskatt Folketrygdens inntekter Arbeidsgiveravgift Trygdeavgiften Produktavgift Toll Arveavgift Merverdiavgift Merverdiavgiftssatser Merverdiavgift på elektroniske nyhetstjenester Side

121 Side 9. Særavgifter Innledning Alkohol Tobakkvarer mv Motorvogner mv Innledning Engangsavgift Årsavgift Vektårsavgift Omregistreringsavgift Veibruksavgift på drivstoff Elektrisk kraft Grunnavgift på mineralolje mv Miljøavgifter på mineralske produkter mv Smøreolje mv CO 2 -avgift Svovelavgift Trikloreten (TRI) og tetrakloreten (PER) Hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner (PFK) NO X Plantevernmidler Mineralvirksomhet Sjokolade- og sukkervarer mv Alkoholfrie drikkevarer Sukker Drikkevareemballasje Dokumentavgift Avgifter i telesektoren Inntekter ved tildeling av frekvenstillatelser Sektoravgifter Andre forslag og merknader Flypassasjeravgift (kap post 70) Skattefri sats for kilometergodtgjørelse Lønnsoppgaveplikt i frivillige organisasjoner Fradrag for gaver til frivillige organisasjoner Arbeidsgiveravgift for frivillige organisasjoner Båtmotoravgift Avgiftsfri tobakk- og alkoholinnførsel Toll- og avgiftsfrie vareforsendelser Avgift på deponering av gruveavfall Merverdiavgift for finanssektoren Ligningsverdier av eiendom Nasjonal eiendomsskatt Skattefunn Avgift på plast Ulike fradrag, grenser og satser... 80

122 Side 12. Sammenligningstabell Forslag fra mindretall Komiteens tilråding Vedlegg

123

124 Innst. 3 S ( ) Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen Prop. 1 LS ( ), Prop. 1 S ( ) og Prop. 1 S Tillegg 1 ( ) Innstilling fra finanskomiteen om skatter, avgifter og toll 2016 Til Stortinget 1. Innledning Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Lisbeth Berg-Hansen, Tore Hagebakken, Irene Johansen, fung. leder Marianne Marthinsen, Prableen Kaur og Torstein Tvedt Solberg, fra Høyre, Solveig Sundbø Abrahamsen, Svein Flåtten, Sigurd Hille, Heidi Nordby Lunde og Siri A. Meling, fra Fremskrittspartiet, Hans Andreas Limi, Roy Steffensen og Kenneth Svendsen, fra Kristelig Folkeparti, Ann Kathrine Skjørshammer, fra Senterpartiet, Trygve Slagsvold Vedum, fra Venstre Terje Breivik, og fra Sosialistisk Venstreparti, Snorre Serigstad V a l e n, fremmer i denne innstillingen tilråding om skatte-, avgifts- og tollvedtak for 2016 i tråd med Stortingets vedtak 13. oktober 2015 som fordelte rammeområde 21 (skatter, avgifter og toll) til finanskomiteen. K o m i t e e n viser til at denne innstillingens sammendrag er begrenset til kortere oppsummeringer. Se Prop. 1 LS ( ), Prop. 1 S ( ) og Prop. 1 S Tillegg 1 ( ) for fullstendige sammendrag og nærmere utfyllende saksomtaler. K o m i t e e n viser videre til brev av 27. oktober 2015 fra finansministeren om korrigering av feil/ unøyaktigheter i Prop. 1 LS ( ). Brevet følger som vedlegg til denne innstillingen. K o m i t e e n henviser til Innst. 4 L ( ) for behandlingen av lovgivningssaker. 2. Utgangspunkt 2.1 Regjeringens forslag Tabellen viser regjeringens forslag fordelt på budsjettkapitler og poster under rammeområde 21: Kap. Post Formål Prop. 1 S med Tillegg 1 ( ) Inntekter Skatter og avgifter 5501 Skatter på formue og inntekt 70 Trinnskatt, formuesskatt mv Fellesskatt Skatt og avgift på utvinning av petroleum 71 Ordinær skatt på formue og inntekt

125 8 Innst. 3 S Kap. Post Formål Prop. 1 S med Tillegg 1 ( ) 72 Særskatt på oljeinntekter Arealavgift mv Avgift på utslipp av CO 2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen 70 CO 2 -avgift i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen Avgift på utslipp av NOx i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen 70 Avgift Tollinntekter 70 Toll Auksjonsinntekter fra tollkvoter Merverdiavgift 70 Merverdiavgift Avgift på alkohol 70 Avgift på alkohol Avgift på tobakkvarer mv. 70 Avgift på tobakkvarer mv Avgift på motorvogner mv. 71 Engangsavgift Årsavgift Vektårsavgift Omregistreringsavgift Veibruksavgift på drivstoff 70 Veibruksavgift på bensin Veibruksavgift på autodiesel Veibruksavgift på naturgass og LPG Avgift på elektrisk kraft 70 Avgift på elektrisk kraft Avgift på mineralolje mv. 70 Grunnavgift på mineralolje mv Avgift på smøreolje mv Miljøavgift på mineralske produkter mv. 70 CO 2 -avgift Svovelavgift Avgift på helse- og miljøskadelige kjemikalier 70 Trikloreten (TRI) Tetrakloreten (PER) Miljøavgift på visse klimagasser 70 Avgift på hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner (PFK) Avgift på utslipp av NOx 70 Avgift på utslipp av NO X Miljøavgift på plantevernmidler 70 Miljøavgift på plantevernmidler

126 Innst. 3 S Kap. Post Formål Prop. 1 S med Tillegg 1 ( ) 5551 Avgifter knyttet til mineralvirksomhet 70 Avgift knyttet til andre undersjøiske naturforekomster enn petroleum Årsavgift knyttet til mineraler Avgift på sjokolade- og sukkervarer mv. 70 Avgift på sjokolade- og sukkervarer mv Avgift på alkoholfrie drikkevarer mv. 70 Avgift på alkoholfrie drikkevarer mv Avgift på sukker mv. 70 Avgift på sukker mv Avgift på drikkevareemballasje 70 Grunnavgift på engangsemballasje Miljøavgift på kartong Miljøavgift på plast Miljøavgift på metall Miljøavgift på glass Dokumentavgift 70 Dokumentavgift Sektoravgifter under Kulturdepartementet 71 Årsavgift stiftelser Vederlag TV Refusjon Norsk Rikstoto og Norsk Tipping AS Avgift forhåndskontroll av kinofilm Kino- og videogramavgift Sektoravgifter under Arbeids- og sosialdepartementet 70 Petroleumstilsynet sektoravgift Sektoravgifter under Helse- og omsorgsdepartementet 70 Legemiddelomsetningsavgift Avgift utsalgssteder utenom apotek Legemiddelkontrollavgift Sektoravgifter under Nærings- og fiskeridepartementet 71 Avgifter immaterielle rettigheter Kontroll- og tilsynsavgift akvakultur Årsavgift Merkeregisteret Fiskeriforskningsavgift Tilsynsavgift Justervesenet Sektoravgifter under Landbruks- og matdepartementet 71 Totalisatoravgift Sektoravgifter under Samferdselsdepartementet 74 Sektoravgifter Kystverket Sektoravgifter under Klima- og miljødepartementet 70 Sektoravgifter under Svalbard miljøvernfond Jeger- og fellingsavgifter Fiskeravgifter

127 10 Innst. 3 S Kap. Post Formål Prop. 1 S med Tillegg 1 ( ) 5580 Sektoravgifter under Finansdepartementet 70 Finanstilsynet, bidrag fra tilsynsenhetene Sektoravgifter under Olje- og energidepartementet 70 Bidrag til kulturminnevern Konsesjonsavgifter fra vannkraftutbygging Særskilte avgifter mv. i bruk av frekvenser 70 Avgift på frekvenser mv Folketrygden 5700 Folketrygdens inntekter 71 Trygdeavgift Arbeidsgiveravgift Sum inntekter rammeområde Netto rammeområde Stortingets rammevedtak Stortingets vedtak 3. desember 2015 fastsatte sum inntekter for rammeområde 21 til kroner, jf. Innst. 2 S ( ). 3. Hovedtrekkene 3.1 Sammendrag Hovedtrekk i skatte- og avgiftspolitikken er omtalt i Prop. 1 LS ( ) del I. 3.2 Komiteens merknader Innledning K o m i t e e n viser til fraksjonenes respektive merknader i Innst. 2 S ( ), nedenfor i denne innstillingen og i Innst. 4 L ( ) Avtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig F o l k e p a r t i o g V e n s t r e, viser til at budsjettforliket av 23. november 2015 mellom regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti og Venstre omtales i sin helhet i Innst. 2 S ( ). F l e r t a l l e t viser til at forhold i avtalen som berører skatter og avgifter innenfor det grønne skatteskiftet er: Reduksjon i skattefri sats for kilometergodtgjørelse ved bruk av egen bil på tjenestereiser Økt CO 2 -komponent i engangsavgiften Økt NO X -komponent i engangsavgiften Økt elavgift Økt smøreoljeavgift Økt svovelavgift Økt avgift på hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner (PKF) Økt NO X -avgift Flypassasjeravgift Innenfor det grønne skatteskiftet er det skatte- og avgiftsreduksjoner gjennom: Redusert effektkomponent i engangsavgiften Bunnfradrag vektkomponent i engangsavgiften Redusert trinnskatt i trinn 1 F l e r t a l l e t viser til at skatte- og avgiftsendringer innenfor den sosiale profilen er: Økt særfradrag for enslige forsørgere Hevet grense for lønnsoppgaveplikt for frivillige organisasjoner Skattelette ved salg av landbrukseiendom innad i familien Økt grense for fradrag ved gaver til frivillige organisasjoner Økt grense for når frivillige organisasjoner må betale arbeidsgiveravgift F l e r t a l l e t viser til at endringer innenfor andre skatter er: Fjerne skattefritak for sluttvederlag

128 Innst. 3 S Lovendringer som følger av disse endringene behandles i Innst. 4 L ( ) Hovedmerknad fra Høyre og Fremskrittspartiet Komiteens medlemmer fra Høyre og F r e m s k r i t t s p a r t i e t legger til grunn for sin skattepolitikk at verdier må skapes før de kan fordeles, jf. samarbeidsavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre. D i s s e m e d l e m - m e r viser til at skatte- og avgiftspolitikkens mål er å finansiere velferdsgoder mest mulig effektivt, sikre sosial mobilitet, oppnå en mer effektiv ressursutnyttelse og gi bedre vilkår for norsk næringsliv. D i s s e m e d l e m m e r vil understreke betydningen av et mer vekstfremmende og enklere skattesystem. Det private eierskapet skal styrkes, og det skal lønne seg å jobbe, spare og investere. Videre er det viktig å stimulere til en mer miljøvennlig atferd. D i s s e m e d - l e m m e r viser til regjeringens arbeid med fortsatt å redusere skatte- og avgiftsnivået og forbedre skatteog avgiftssystemet. D i s s e m e d l e m m e r er tilfreds med at det prioriteres lettelser som vil gjøre norsk økonomi mer vekstkraftig og trygge grunnlaget for arbeidsplasser og velferd også i fremtiden. Disse medlemmer viser til at økt grad av globalisering har medført at skattegrunnlagene har blitt mer mobile. Det er derfor viktig at skattesystemet tilpasses nye utviklingstrekk ved norsk og internasjonal økonomi på en måte som gjør det mindre attraktivt å bruke store ressurser på internasjonal skattetilpasning som undergraver norske skattegrunnlag. Disse medlemmer vil understreke betydningen av at regjeringen parallelt med statsbudsjettet for 2016 la frem Meld. St. 4 ( ) Bedre skatt en skattereform for omstilling og vekst, og at man i tråd med denne foreslår skatte- og avgiftsmessige endringer som støtter opp under regjeringens mål for arbeid, aktivitet og omstilling Hovedmerknad fra Arbeiderpartiet SKATTEREFORM Komiteens medlemmer fra Arbeid e r p a r t i e t viser til at to sentrale kjennetegn ved den norske modellen er høy deltakelse i arbeidslivet og et forholdsvis høyt skattenivå som gir oss inntekter til å finansiere det som har blitt et av verdens beste velferdssamfunn. Skal vi lykkes i å bevare og videreutvikle det samfunnet vi har skapt, er vi avhengige av å opprettholde fellesskapets inntekter. Når arbeid til alle er et selvstendig mål, er det for å gi den enkelte frihet, men det er også det viktigste middelet for finansieringen av fremtidens velferd. Vi bruker skatteinntektene til å betale for utdanning og kompetanse som bedriftene etterspør, infrastruktur som gjør det mulig å transportere produktene effektivt, permisjonsrettigheter og barnehageplasser som gjør det lettere å kombinere jobb og barn. Stabile rammevilkår og tilgang til høyt kvalifisert arbeidskraft er sentrale faktorer for hvor attraktivt det er å investere og skape arbeidsplasser i Norge. Skattesystemet spiller også en viktig rolle i denne sammenhengen. Skal vi opprettholde et finansielt handlingsrom til å møte framtidens utfordringer uten store økninger i skattesatsene, må skattesystemet innrettes slik at det skaper mindre effektivitetstap. Siden skattereformen i 1992 har skattesystemet bygget på prinsippene om brede skattegrunnlag, lave satser og symmetrisk behandling av utgifter og inntekter. Vi har langt på vei likebehandling av ulike næringer, eierformer, investeringer og kapitalinntekter, noe som sikrer at kapitalen investeres der hvor den kaster mest av seg. De siste tiårs internasjonalisering har økt viktigheten av en omlegging av skattesystemet, slik at skatteinntektene i mindre grad innhentes der skattlegging gir uønskede atferdsendringer i form av lavere investeringer og arbeidstilbud. Et skattesystem som gir mindre rom for å organisere seg bort fra å betale skatt vil samtidig gi et mer effektivt og rettferdig skattesystem. Våren 2013 satte regjeringen Stoltenberg II ned Scheel-utvalget som skulle vurdere selskapsbeskatningen i lys av den internasjonale utviklingen. Målet var å sikre at Norge i årene som kommer har et robust skattesystem som er tilpasset stor internasjonal mobilitet av skattegrunnlag. D i s s e m e d l e m m e r viser til at Arbeiderpartiet i oktober presenterte forslag til en helhetlig skattereform, med endringer som gjør det mer attraktivt å investere og skape arbeidsplasser i Norge, som sikrer fellesskapet nødvendige inntekter, som begrenser tilpasningsmuligheter, og som bidrar til å gjøre skattesystemet mer effektivt. Forslaget til ny skattereform skal behandles våren 2016, og endringene skal implementeres over tid. D i s s e m e d l e m m e r vil derfor understreke at Arbeiderpartiets forslag til skatteopplegg for 2016 bare delvis gjenspeiler reformforslagene. REGJERINGENS SKATTEPROFIL D i s s e m e d l e m m e r s målsetting i skattepolitikken er ikke store, generelle skattekutt. D i s s e m e d l e m m e r er uenige i regjeringens prioritering av skattekutt generelt, og innretningen spesielt at de store lettelsene går til dem som har aller mest i landet. Så langt har regjeringen foreslått om lag 5 mrd. kroner i formuesskattekutt skattekutt som nesten utelukkende kommer den rikeste tidelen av befolkningen til gode. I budsjettet for 2015 foreslo regjeringen mer i skattekutt til den rikeste ene pro-

129 12 Innst. 3 S senten enn de foreslo til styrking av sykehusbudsjettene. Disse medlemmer mener begrunnelsen for å prioritere kutt i formuesskatt så høyt er tynn. I august leverte Menon en rapport om kapitalbeskatning og investeringer i norsk næringsliv på bestilling fra regjeringen. Rapporten konkluderer med at kutt i formuesskatten er nesten uten virkning på bedriftenes investeringer. Finansdepartementet skriver i skatteproposisjonen 2015 at: «Det er ikke grunnlag for å budsjettere med dynamiske effekter i 2015 av forslagene til skatteendringer.» I nasjonalbudsjettet 2015 skriver regjeringen at: Fagfolkene uttaler blant annet at: «De fleste økonomer har ikke tro på at lettelser i formuesskatten gir noen særlig vekst. Det er svært vanskelig å tallfeste effektene av å kutte i formuesskatten, og da sitter man igjen med noen teoretiske resonnementer» (professor Jarle Møen, NHH) og «Det er faktisk vanskelig å komme på skattekutt som er mindre vekstfremmende og mer ulikhetsskapende enn disse.» (professor Knut Røed, UiO) Mens det tok tre budsjetter før regjeringen foreslo å redusere selskapsskatten, den skatteformen som ifølge OECD er den mest veksthemmende av alle skatter, har regjeringen valgt å kutte i formuesskatten i samtlige tre budsjetter. De vedtatte skattekuttene for 2014 og 2015 fordeler seg slik: «Siden kapitalmarkedene i Norge i det store og hele fungerer godt, vil formuesskatten antagelig først og fremst påvirke sparingen.» Gruppering etter beregnet nettoformue Antall personer 2015 Gjennomsnittlig endring i formuesskatt per person. Kroner Andel av samlet lettelse i formuesskatt Topp 0,1 pst pst. Topp 1 pst pst. Topp 2 pst pst. Topp 5 pst pst. Topp 10 pst pst. Disse medlemmer ønsker et bredt forlik om skattesystem på Stortinget, for å skape trygghet og forutsigbarhet for folk og bedrifter. Ingen er tjent med at skattesystemet snus opp ned med hvert regjeringsskifte, og de ansvarlige partiene på Stortinget har tradisjonelt gått sammen om å finne brede løsninger. Enighet om skattesystem betyr imidlertid ikke enighet om skattenivå. Disse medlemmer har større ambisjoner for fellesskapet enn høyresiden, og en ganske annen tilnærming til bekjempelse av økonomiske forskjeller. For d i s s e m e d l e m m e r er det et ufravikelig prinsipp at skattesystemet skal være omfordelende. Det sikrer vi gjennom at de med de høyeste inntektene og formuene betaler noe mer. Enda viktigere enn et omfordelende skattesystem er omfordelingen som skjer gjennom velferdstjenestene. Der regjeringen prioriterer de store pengene til skattekutt i hovedsak til landets rikeste velger d i s s e m e d l e m m e r å satse på skole, arbeid og helse. Disse medlemmer ønsker å styrke kommuneøkonomien for å sette kommunene bedre i stand til å løse velferdsoppgavene for folk flest. Disse medlemmer viser til at regjeringen siden 2013 har vist at de vil ta Norge i en retning med økte forskjeller. De store skattekuttene kommer i svært liten grad folk flest til gode. Siden regjeringen tiltrådte har alminnelige lønnstakere knapt merket noe som helst til skattekuttene til tross for krystallklare lovnader om «skattelette for folk flest». I samme periode har landets 20 rikeste i snitt fått 10 mill. kroner hver i skattekutt ifølge Dagens Næringsliv. Skattekuttet for vanlige folk blir mer enn spist opp av prisveksten for varer og tjenester. Småbarnsforeldre opplever at regjeringen har økt foreldrebetalingen i barnehagen, syke opplever at egenandelene øker og pendlere opplever at det blir dyrere å reise på jobb. På spørsmål fra Arbeiderpartiet har Finansdepartementet beregnet fordelingsvirkningene av skattekuttene som regjeringen har fått flertall for i Stortinget, altså i vedtatte budsjett for 2014 og 2015, sammen med sine samarbeidspartnere Kristelig Folkeparti og Venstre. Tallene er entydige: Skattekuttene øker med økt inntekt og økt formue, ikke bare i kroner og øre, men også i prosent av inntekten. Riktignok kan regjeringen vise til at skattene er redusert for alle inntektsintervaller, men for folk flest er endringene kosmetiske. De 75 prosentene med lavest inntekt har til sammen fått like mye i skattekutt som de rikeste 5 prosentene.

130 Innst. 3 S Bruttoinntekt 2015 Antall 2015 Gjennomsnittlig endring i skatt. Kroner Gjennomsnittlig endring i pst. av bruttoinntekten kr , kr , kr , kr , kr , kr , kr , kr , kr , mill. kr ,8 1 mill.kr - 2 mill. kr ,9 2 mill.kr - 3 mill. kr ,2 3 mill.kr - 4 mill. kr ,4 4 mill.kr - 5 mill. kr ,8 5 mill.kr - 6 mill. kr ,9 6 mill.kr -7 mill. kr ,3 7 mill.kr - 9 mill. kr ,2 9 mill. kr og over ,7 Disse medlemmer viser til at formue skattes lavt i Norge sammenlignet med land som USA, Storbritannia og gjennomsnittet i OECD. Siden regjeringen tiltrådte er arveavgiften fjernet og formuesskatten redusert med om lag 5 mrd. kroner. Disse medlemmer legger ikke opp til å gjeninnføre arveavgiften etter den modellen som var gjeldende i Avgiften traff i liten grad de med de største formuene og ga en beskjeden inntekt til fellesskapet. Det ser heller ikke ut til å være et flertall i Stortinget for å innføre en ny arveavgift. Det er likevel et åpenbart behov for en bredere debatt om arv som en stadig viktigere driver for økte forskjeller. Økonomen og forfatteren Thomas Pikettys forskning viser blant annet at når man lar den aller rikeste delen av samfunnet få en stadig større andel av rikdommen, så undergraver det verdien av egen innsats fordi arv blir viktigere enn verdien av det du skaper selv. OECD anbefaler Norge å gjeninnføre arveavgiften. Det samme gjør 18 av landets 20 fremste økonomer. Partileder Siv Jensen har uttalt til VG at «kuttene i formuesskatten og arveavgiften er viktige endringer som gir solide effekter for norsk næringsliv og arbeidsplasser». På budsjettspørsmål svarer imidlertid finansminister Siv Jensen at Finansdepartementet antar at «fjerning av arveavgiften i liten grad har dynamiske virkninger». EN MER OMFORDELENDE SKATTEPROFIL D i s s e m e d l e m m e r støtter den foreslåtte satsreduksjonen fra 27 til 25 pst. på alminnelig inntekt for personer og selskap. Videre støtter d i s s e m e d l e m m e r regjeringens forslag om å stramme inn i rentebegrensningsregelen, men foreslår å inkludere også eksterne renter når samlet beløp overstiger regjeringens foreslåtte ramme på 25 pst. D i s s e m e d l e m m e r foreslår å innføre den varslede merverdiavgiften på finansielle tjenester, men med virkning fra 1. juli Disse medlemmer viser til at det er betydelig usikkerhet beheftet med slike skatteendringer, og har derfor lagt forsiktige inntektsanslag til grunn. På personskattesiden støtter disse medlemm e r regjeringens forslag om en ny trinnskatt som skal erstatte dagens toppskatt, men med endringer som gjør personskatten mer omfordelende. D i s s e m e d l e m m e r foreslår en omlegging av formuesskatten som likebehandler sekundærbolig og næringseiendom med aksjer. Med dette grepet følger Arbeiderpartiet opp tidligere grep for å redusere forskjellen i skattlegging av ulike formuesobjekter. Dette er i tråd med anbefalinger fra et samlet økonomisk fagmiljø og bidrar til å redusere de negative effektene av skatten. Grepet vil isolert sett gjøre det mindre lukrativt enn tidligere å investere i sekundærbolig og næringseiendom fremfor å investere i eksempelvis

131 14 Innst. 3 S en maskinpark, og vil bidra til et mer effektivt skattesystem. Redusert skattefordel for sekundærbolig som investeringsobjekt kan bidra til mindre spekulasjon og på sikt være med på å dempe boligprisveksten og dermed lette inngangsbarrieren til boligmarkedet for unge. Bunnfradrag og sats reverseres til 2013-nivå. Disse medlemmer foreslår å øke fagforeningsfradraget med 250 kroner til kroner. Hensikten med ordningen med skattefradrag for fagforeningsmedlemskap er å underbygge de viktige makroøkonomiske og samfunnsmessige konsekvensene som følger av høy grad av koordinering og samordning i arbeidslivet, herunder bidraget til små inntektsforskjeller. Dessverre ser vi en regjering som har redusert verdien av fradraget hvert eneste år siden de tiltrådte. Det vitner om manglende forståelse for verdien av høy organisasjonsgrad i arbeidsmarkedet som et bærende element i den norske modellen. Disse medlemmer foreslår å fjerne skatteklasse II. Skatteklasse II medfører i praksis at ektefellen som har inntekt, får lavere skatt enn andre skattytere fordi den andre ektefellen ikke har inntekt. Ordningen svekker dermed arbeidsinsentivene til mange hjemmeværende fordi skattefordelen forsvinner dersom den hjemmeværende begynner i lønnet arbeid. Blant de aller fleste ekteparene som lignes i klasse II, er det kvinnen som er hjemmeværende. Analyser av effekten av å fjerne skatteklasse II tyder på at yrkesdeltakelsen vil øke. D i s s e m e d l e m m e r går imot regjeringens forslag om redusert pendlerfradrag og utvidelse av BSU, samt Høyres, Fremskrittspartiets, Kristelig Folkepartis og Venstres forslag om økt skatt for dem som mister jobben, gjennom en fjerning av skattefradraget for sluttvederlag. Disse medlemmer går videre imot Høyres, Fremskrittspartiets, Kristelig Folkepartis og Venstres forslag om økt avgift på ren elektrisk kraft og fiskal flypassasjeravgift. D i s s e m e d l e m m e r foreslår i stedet å øke avgiften på klimaskadelige utslipp. mill. kroner Rentebegrensningsreglen inkludere eksterne renter 3000 Formuesskatt lik verdifastsettelse av sekundærbolig, næringseiendom og aksjer, 3240 bunnfradraget settes til 1,0 mill. (2,0 mill. for ektepar) kroner, satsen økes til 1,1 pst. Mer omfordelende trinnskatt 1160 Innføre finansskatt fra Gå imot regjeringens forslag om kutt i pendlerfradrag -380 Øke fagforeningsfradraget til kroner -50 Avskaffe skatteklasse II 235 Beholde BSU på dagens nivå 110 Beholde skattefritak ved salg av landbrukseiendommer innad i familien -65 Totalt 9000 Med Arbeiderpartiets forslag til skatteopplegg vil om lag to av tre få lavere eller uendret skatt sammenlignet med regjeringens opplegg. Fordelingseffekter av Arbeiderpartiets forslag til skatteopplegg for 2016 i forhold til regjeringens budsjettforslag: Bruttoinntekt inkl. skattefrie ytelser, referanse Antall Gjennomsnittlig endring i skatt, fratrukket endring i formuesskatt. Kroner Gjennomsnittlig endring i formuesskatt. Kroner kr kr kr kr kr kr kr

132 Innst. 3 S Bruttoinntekt inkl. skattefrie ytelser, referanse Antall Gjennomsnittlig endring i skatt, fratrukket endring i formuesskatt. Kroner Gjennomsnittlig endring i formuesskatt. Kroner kr kr kr kr kr kr kr. og over EN GRØNNERE OG SUNNERE AVGIFTSPROFIL Disse medlemmer legger opp til en avgiftsprofil som underbygger viktige satsinger på budsjettets utgiftsside, på klima/miljø og folkehelse. Disse medlemmer foreslår en omlegging av bilavgiftene som gjør det billigere å velge biler med lave utslipp, på bekostning av biler med høyere utslipp, gjennom en provenynøytral vridning i engangsavgiften fra effekt til CO 2. I tillegg foreslår disse medlemmer en innstramming i NO X - komponenten. Med disse endringene følges regjeringen Stoltenberg IIs grønne omlegging av engangsavgiften opp. CO 2 -utslippene fra nye biler ble redusert med om lag 30 pst. i perioden D i s s e m e d l e m m e r er i motsetning til regjeringen villig til å bruke avgiftssystemet for å nå målsettingen fra klimaforliket. mill. kroner 25 øre økning i veibruksavgift på diesel 660 Vri fra effekt- til CO 2 -komponenten i engangsavgiften 0 10 pst. økning i NO X -komponenten i engangsavgiften 69 Reversere taxfree-endring 60 3 pst. økning i tobakks- og alkoholavgifter, men reduksjon for øl klasse D for bryggerier 367 med produksjon på inntil liter 5 pst. økning i avgift på HFK/PFK 20 5 pst. økning i grunnavgift på mineralolje 79 3 pst. økning i CO 2 -avgift på mineralske produkter 168 Gå imot redusert avgift på saft 20 Oppheve avgiftsfritak for diesel til båtmotor 28 Totalt Hovedmerknad fra Kristelig Folkeparti Komiteens medlem fra Kristelig F o l k e p a r t i vil ha et skatte- og avgiftssystem som i minst mulig grad hemmer verdiskaping, sysselsetting, frivillighet og sparing, samtidig som det bidrar til å nå viktige mål om fordeling, miljø og folkehelse. Disse hensynene ligger til grunn for Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett D e t t e m e d l e m viser til at norsk økonomi går inn i en krevende periode med lavere verdiskaping og økende ledighet, som følge av lavere oljepris og gradvis aldring av befolkningen. Samtidig vokser ulikhetene på grunn av globaliseringen og ny teknologi. Klimautfordringen må løses. Derfor er det viktigere enn noen gang at vi prioriterer de skatteendringene som gir de største bidragene til økt verdiskaping og investeringer, som sikrer en god fordelingsprofil og som bidrar til et bedre klima og miljø. Derfor slutter d e t t e m e d l e m opp om regjeringens forslag til reduksjon i selskapsskatt fra 27 til 25 pst., slik også Scheel-utvalget anbefalte. Kapitalen er mobil og kan lett gå til land med lavere skatt hvis forskjellen i beskatningen blir for stor. Den gjennomsnittlige selskapsskattesatsen i OECD har gått ned fra

133 16 Innst. 3 S nesten 50 pst. på begynnelsen av 1980-tallet til om lag 25 pst. i dag. Skattetilpasning er blitt mer utbredt, blant annet ved at overskudd flyttes til lavskatteland. Det er bred, faglig enighet, blant annet i OECD og IMF, om at reduksjoner i selskapsskatten og inntektsskatten for personer gir et større bidrag til verdiskaping og investeringer enn mange andre skatteletter. Derfor prioriterer Kristelig Folkeparti reduksjoner i selskapsskatten fremfor generelle kutt i formuesskatten. Vi ønsker lettelser i formuesskatten på arbeidende kapital investert i bedriftene, ikke private formuer. D e t t e m e d l e m avventer regjeringens arbeid med å se på reduksjoner i formuesskatten på arbeidende kapital. D e t t e m e d l e m støtter også regjeringens forslag om redusert inntektsskatt for personer fra 27 til 25 pst. For det første anses reduksjon i skatten på inntekt for personer som en av de mest effektive skattereduksjonene for å stimulere verdiskapingen, sammen med reduksjon i selskapsskatten. Det vil trolig gi økt arbeidstilbud, dvs. at flere vil arbeide mer, noe det norske velferdssamfunnet trenger i møte med en aldrende befolkning. For det andre er det viktig at skattesatsene for alminnelig inntekt for personer og selskap er mest mulig like, for å unngå skattetilpasning i form av inntektsskifting fra personinntekt til selskap. Slik inntektsskifting svekker statens skatteinntekter og er uheldig fordelingsmessig. D e t t e m e d l e m viser til at redusert selskapsskatt reduserer den samlede skatten på eierinntekter og gjør det isolert sett mer lønnsomt å omdanne arbeidsinntekt til eierinntekt. De som har mulighet til det vil kunne benytte seg av denne forskjellen og få lavere skatt. Derfor foreslår Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett å følge Scheel-utvalgets anbefaling om å redusere forskjellen mellom marginalskatten på eierinntekter (utbytter, gevinster mv. utover skjermingsfradraget) inklusiv selskapsskatt og marginalskatten på lønnsinntekt inklusiv arbeidsgiveravgift, ved å øke utbytteskatten til 35 pst. Vekslingen i redusert selskapsskatt og økt utbytteskatt gir ikke bare et mer effektivt skattesystem, det gir også en god fordelingseffekt. Økt utbytteskatt er knapt merkbart for personer med bruttoinntekt under 1 mill. kroner. Personer med bruttoinntekt over 1 mill. kroner vil få noen tusenlapper i økt skatt, mens personer med bruttoinntekt over 2 mill. kroner vil få en betydelig skatteskjerpelse. Sammen med at d e t t e m e d l e m går imot kuttet i formuesskatt, gjør dette forslaget at vårt skatteopplegg har en betydelig bedre sosial profil enn regjeringens. D e t t e m e d l e m viser til at finanssektoren har i dag unntak for merverdiavgift for de fleste finansielle tjenester, i motsetning til næringslivet for øvrig. Kristelig Folkeparti mener at finansiell sektor i utgangspunktet bør beskattes som andre næringer. Vi foreslo i kjølvannet av finanskrisen å innføre en merverdiavgift for finansielle tjenester. Unntaket for merverdiavgift for finansielle tjenester bidrar til en uheldig vridning av produksjon og forbruk mot disse tjenestene og bort fra andre, relativt sett dyrere, avgiftsbelagte varer og tjenester. Dette bryter med nøytralitetsprinsippet som ligger bak utformingen av merverdiavgiften. Scheel-utvalget understreker at en slik avgift bør innføres så raskt som mulig. Kristelig Folkeparti foreslår i sitt alternative budsjett å innføre en avgift på margininntekter og merverdiavgift på gebyrbelagte tjenester, etter Scheel-utvalgets modell, fra 1. juli D e t t e m e d l e m foreslår lettelser for forskning i bedriftene gjennom å heve maksimal timesats i Skattefunn-ordningen fra 600 til 800 kroner. Kristelig Folkeparti øker gavefradraget for frivillige organisasjoner. Vi er opptatt av å stimulere verdiskaping i hele landet. Derfor øker vi fiskerfradraget, og vi går imot regjeringens forslag om å øke momsen for reiselivet. Kristelig Folkeparti har heller ikke sans for regjeringens forslag om skatteskjerpelse for de familiene som ønsker å overføre landbrukseiendom til neste generasjon. D e t t e m e d l e m viser til at samfunnets kostnad ved bruk av alkohol og tobakk bedre bør gjenspeiles i prisene på produktene. Derfor foreslår Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett å øke avgiftene med 5 pst. på alkohol og 10 pst. for tobakk. Vi reduserer også tobakk-kvoten i taxfree-ordningen med 25 pst. Dessuten reverserer vi endringen i tax-freekvoten om at man kan veksle inn tobakk i alkohol, som i praksis har medført et betydelig økt taxfree-salg av alkohol på bekostning av Vinmonopolet. D e t t e m e d l e m viser til at Kristelig Folkepartis alternative budsjett foreslår økte CO 2 -avgifter for flyreiser og biler med høyt klimautslipp, og vi øker elavgiften noe. Dessuten øker vi miljøavgiften på klimagassene HFK og PFK, på svovel og NO X. Endringene gir en netto skatteøkning sammenliknet med regjeringens forslag på 7,9 mrd. kroner bokført og 8,7 mrd. kroner påløpt. Dette gir handlingsrom for å løfte skole, familie og eldre i større grad enn regjeringen, samtidig som det gir oss en mulighet til å begrense oljepengebruken sammenliknet med regjeringens forslag med om lag 8 mrd. kroner. Vanlige lønnsmottakere kommer ut om lag som i år, på grunn av at økte grønne skatter balanseres av redusert inntektsskatt. Personer med inntekt over 2 mill. kroner får en skatteskjerpelse. Kristelig Folkeparti foreslår følgende skatte- og avgiftsendringer i sitt alternative statsbudsjett for 2016, sammenliknet med regjeringens forslag:

134 Innst. 3 S Skatte- og avgiftslettelser Beskrivelse bokført (mill. kr) påløpt (mill. kr) Skattefunn: Fjerne regel om maksimal timesats Økt skattefradragsbeløp ved gaver til frivillige organisasjoner til kr for privatpersoner og kr for bedrifter Heve grensen for lønnsoppgaveplikt i frivillige org til kr Økt fiskerfradrag fra kr til kr Øke grensen for når frivillige org. må betale arbeidsgiveravgift til per ansatt / per org. Gå imot regjeringens forslag om økt moms for reiseliv, transport m.m Gå imot regjeringens foreslåtte skatteskjerpelse for salg av landbrukseiendommer innad i familien Redusere regjeringens forslag til bunnbeløp i reisefradraget fra til kroner Sum skatte- og avgiftslettelser Skatte- og avgiftsøkninger Avstanden mellom marginalskatten på eierinntekter (utbytter, gevinster mv utover skjermingsfradraget) inklusiv selskapsskatt og maksimal marginalskatt på lønn inklusiv arbeidsgiveravgift reduseres, slik Scheel-utvalget foreslår, ved at utbytteskatten økes til 35 pst. Støtte regjeringens forslag til økning i verdsettelsen av næringseiendom og sekundærbolig til 80 pst. av markedsverdi for å hindre at investeringer vris mot eiendom, men gå imot generelt kutt i formuesskatten. Gå imot regjeringens forslag til utvidelse av BSU-ordningen 110,0 140,0 Innføre merverdiavgift på finansielle tjenester etter den modellen 1750,0 1750,0 Scheel-utvalget foreslår, fra Reversere muligheten til å gjøre om tobakk til alkohol i taxfree-kvoten (60 mill. 410,0 455,0 kr bokført; 70 mill. kr påløpt); Økte alkoholavgifter 5 pst. (350 mill. kr bokført, 385 mill. kr påløpt) Økt tobakksavgift 10 pst. (495 mill. kr bokført; 540 mill kr påløpt) og redusere 757,5 827,5 tobakkvoten i taxfree-ordningen med 25 pst. (262,5 mill. kr bokført; 287,5 mill. kr påløpt) Økt CO 2 -komponent i engangsavgiften 710,0 770,0 Øke veibruksavgiften på drivstoff med 10 øre/liter (bensin) Oppheve avgiftsfritak for diesel til båtmotorer Øke veibruksavgiften på drivstoff med 20 øre/liter (diesel) Økt elavgift 1,5 øre 670,0 890,0 Økt CO 2 -avgift innenlandske flyreiser 1,5 kr 570,0 620,0 Økt svovelavgift 5 øre 16,0 17,0 Økt miljøavgift på klimagassene HFK og PFK med 20 kr/tonn 22,0 24,0 CO 2 -ekvivalenter Øke NO X -avgiften med 1,5 kr/kg fra 19,67 kr/kg som er regjeringens forslag 3,0 3,0 Sum skatte- og avgiftsskjerpelser 8 750, ,5 Sum skatt/avgift 7 898, ,5

135 18 Innst. 3 S D e t t e m e d l e m viser til at samarbeidspartiene Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre inngikk en avtale 23. november 2015 om statsbudsjettet D e t t e m e d l e m vil på denne bakgrunn ikke fremme de forslag som følger av Kristelig Folkepartis alternative budsjett, men vil i stedet slutte seg til forslagene som fremgår av budsjettavtalen. D e t t e m e d l e m viser til at Kristelig Folkeparti fikk gjennomslag på en rekke viktige punkt når det gjelder skatter og avgifter i budsjettavtalen: Et grønnere skatte- og avgiftssystem som gjør det mer lønnsomt å velge klima- og miljøvennlige løsninger (2,3 mrd. kroner) Reversering av regjeringens forslag om økt skatt ved salg av landbrukseiendom innad i familien (65 mill. kroner) Heving av grensen for lønnsoppgaveplikt i frivillige organisasjoner til kroner (15 mill. kroner) Økt grense for fradrag ved gaver til frivillige organisasjoner fra til kroner (15 mill. kroner) Økt grense for når frivillige organisasjoner må betale arbeidsgiveravgift til kroner pr. ansatt / kroner pr. organisasjon (10 mill. kroner) Hovedmerknad fra Senterpartiet Komiteens medlem fra Senterpartiet vil vise til at Senterpartiets alternative budsjett inneholder en rekke tiltak for å styrke grunnlaget for næringsutvikling og bosetning i hele Norge. Målrettede skatte- og avgiftsendringer skal, etter d e t t e m e d - l e m s mening, bidra til ny aktivitet og grønn omstilling. D e t t e m e d l e m mener at store og generelle skattelettelser ikke er svaret på de utfordringer Norge står overfor verken på kort eller lang sikt, og vil vise til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett derfor foreslår å reversere en rekke av de skattelettelser som den blå-blå regjeringen har gitt til de som har mest fra før. Senterpartiet legger opp til en større omfordeling gjennom å øke skattene for de som har mest formue og de høyeste inntektene, og gir større lettelser til folk flest enn det regjeringen gjør. D e t t e m e d l e m vil vise til at Senterpartiets opplegg innebærer målrettede skattelettelser for personer med lav inntekt, pendlere og næringsdrivende i ulike næringer rundt om i landet. SKATT PÅ INNTEKT D e t t e m e d l e m vil vise til at Senterpartiet henter økte inntekter fra skatt på inntekt for personer samtidig som vi gir skattelette med en klar sosial og geografisk omfordelende profil. En grunnpilar for Senterpartiet er skatt etter evne. Dess høyere inntekt man har, dess større andel av inntekten har man mulighet til å bidra til felleskapet med over skatteseddelen. Regjeringen Solberg har ikke bare sørget for gedigne skattelettelser for dem med de aller høyeste inntektene. Regjeringspartiene har med støtte fra Kristelig Folkeparti og Venstre sørget for at de som tjener over 3 mill. kroner i snitt betaler en lavere andel av inntekten sin i skatt enn de som tjener mellom 2 og 3 mill. kroner. Dette er etter d e t t e m e d - l e m s mening klart urimelig og bryter med prinsippet om skatt etter evne. Senterpartiets opplegg retter opp i dette og forsterker progressiviteten i skattesystemet. D e t t e m e d l e m vil vise til at Senterpartiet gjør en rekke grep i skatt på inntekt for personlige skattytere. Den alminnelige skattesatsen for personer reduseres til 26 pst. ikke til 25 pst. slik regjeringen foreslår. Samtidig reduserer partiet satsen i trinn 4 i trinnskatten fra 13,7 pst. til 13,3 pst.. Høyeste effektive marginalskatt inklusiv arbeidsgiveravgift øker da svakt (0,4 prosentpoeng) fra I tillegg reduseres trinn 1 i trinnskatten fra 0,9 pst. til 0,5 pst., trinn 2 fra 1,7 pst. til 0,9 pst. og innslagspunktene i trinn 3 og 4 i trinnskatten (gml. trinn 1 og 2 i toppskatten) holdes nominelt uendret. D e t t e m e d l e m viser videre til at Senterpartiet øker satsen i minstefradraget for lønnstakere fra 43 til 47 pst. samtidig som øvre grense i minstefradraget økes til kroner, personfradraget økes med kroner sammenlignet med regjeringens forslag, det særskilte fradraget for Nord-Troms og Finnmark økes med kroner til kroner Det særskilte fradraget i arbeidsinntekt og foreldrefradraget for ulegitimerte utgifter til stell og pass av barn lønnsjusteres med Senterpartiets opplegg, og særfradraget for enslige forsørgere økes ytterligere. Minstefradraget i pensjonsinntekt økes, så vel som satsen. Trygdeavgiften både for fiske, fangst og barnepass, samt annen næringsinntekt økes. D e t t e m e d l e m vil videre vise at Senterpartiets budsjettforslag innebærer en samlet skattelette for de ca. 2,9 millioner personene som tjener mindre enn kroner på ca. 2,6 mrd. kroner, noe som er ca. 1,15 mrd. kroner mer i skattelette til disse inntektsgruppene enn i regjeringens budsjettforslag. I snitt utgjør denne skatteletten ca. 900 kroner per person sammenlignet med Personer som tjener mellom og kroner (ca personer) vil få omtrent uendret skatt sammenlignet med regjeringens opplegg. Personer som tjener mellom og kroner vil få en skatteøkning på 0,32 prosentpoeng, mens personer som tjener mellom kroner og 1 mill. kroner vil få en skatteøkning på 0,58 prosentpoeng sammen-

136 Innst. 3 S lignet med regjeringens forslag. De med de høyeste inntektene vil betale vesentlig mer i skatt. Like fullt vil personer med over 2 mill. kroner i inntekt i snitt fortsatt bare betale drøyt fire av ti kroner de tjener i skatt med Senterpartiets opplegg. Tabell 1: Gjennomsnittlig endring i skatt for alle personer 17 år og eldre, med Senterpartiets alternative budsjett, sammenlignet med regjeringens budsjettforslag for 2016 inkl. endringer i tilleggsproposisjonen. Kilde: SSB. Bruttoinntekt inkl. skattefrie ytelser, referanse Antall Bruttoinntekt Skatt, referanse Endring i skatt Skatt, referanse Endring i skatt Herav endr. i formueskatt Kr./enhet Mill.kr. Mill.kr. Kr./enhet Kr./enhet Kr./enhet kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr mill. kr. - 2 mill. kr mill. kr. 3 mill. kr mill. kr. og over I alt FORMUESSKATT D e t t e m e d l e m vil vise til at Menon Business Economics i august 2015, på oppdrag fra regjeringen, presenterte en rapport om kapitalbeskatning og investeringer i norsk næringsliv. Rapporten konkluderer med at kutt i formuesskatten (og utbytteskatten) hadde svært liten effekt på bedriftenes investeringer, målt opp mot reduksjon i selskapsskatten. D e t t e m e d l e m vil vise til at regjeringen i nasjonalbudsjettet 2015 (Meld. St. 1 ( ), kap. 4.3) skriver at siden «kapitalmarkedene i Norge i det store og hele fungerer godt, vil formuesskatten antagelig først og fremst påvirke sparingen». I en situasjon med økende arbeidsledighet i deler av landet er det etter d e t t e m e d l e m s mening ingen grunn til å skulle prioritere milliarder i skattelette for å bidra til økt sparing blant dem som har store formuer. Tvert imot bør det prioriteres målrettede skattelettelser som gir aktivitet i næringslivet, økte offentlige investeringer og forbruk i kombinasjon med skattelettelser for de med lave og midlere inntekter og redusert selskapsskatt. D e t t e m e d l e m vil vise til at Senterpartiets alternativ følger denne linjen. D e t t e m e d l e m vil videre vise til at Senterpartiet derfor foreslår å øke satsen i formueskatten fra 0,85 til 1,1 pst., slik denne var til og med inntektsåret D e t t e m e d l e m understreker at Senterpartiet foreslår endringer i formuesskatten som gir netto ca. 2,3 mrd. kroner bokført i økte inntekter sammenlignet med regjeringens forslag, samtidig som forslaget medfører en langt større utjevning. Bunnfradraget i formuesskatten økes med Senterpartiets forslag fra 1,4 til 1,5 mill. kroner per skattyter (3 mill. kroner for ektepar), og ligningsverdien på næringseiendom reduseres til 60 pst. av markedsverdi. D e t t e m e d - l e m fremhever at med Senterpartiets alternativ vil ca færre personer betale formueskatt sammenlignet med regjeringens forslag. Senterpartiets grep gir samlet sett en innretning på formuesskatten som bevarer omfordelingsegenskapene ved skatten. UTVIDET ORDNING FOR SKATTEFRADRAG FOR ENØK- TILTAK I PRIVATE HJEM D e t t e m e d l e m viser til at Senterpartiet, i tråd med innspill fra bl.a. NBBL, Virke, BNL og en rekke miljøorganisasjoner, foreslår en utvidelse av rammen for regjeringens foreslåtte ordning for skattefradrag

137 20 Innst. 3 S for enøk-tiltak i private hjem fra 250 mill. kroner til 500 mill. kroner. Dette gjøres gjennom utvidelse av tilsagnsfullmakten til Energifondet med 250 mill. kroner. Tiltak på bygningsskallet og andre tiltak som reduserer behovet for kjøpt energi og/eller som reduserer klimagassutslipp inkluderes, og boligselskaper omfattes av ordningen. SKATTELETTE FOR PENDLERNE D e t t e m e d l e m viser til at Senterpartiet foreslår å bedre vilkårene for pendlerne. Innstramningen i pendlerfradraget i regjeringens budsjettforslag, samt innstramningen som Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti foretok i fjorårets statsbudsjett, reverseres. Bunnfradraget settes med dette tilbake til kroner. Samtidig økes kilometersatsen fra 1,50 kr/km til 1,60 kr/km for reiselengde opp til km/år og fra 0,70 kr/km til 1,60 kr/km for reiselengde mellom og km/år. D e t t e m e d l e m viser til at dette i sum gir en skattelette for pendlerne på 790 mill. kroner påløpt sammenlignet med regjeringens budsjettforslag. MÅLRETTEDE SKATTELETTELSER FOR NÆRINGSLIVET D e t t e m e d l e m vil vise til at Senterpartiets opplegg innebærer målrettede skatte- og avgiftslettelser for næringsdrivende i hele landet. Inkludert i dette er 1/2 mrd. kroner i reduserte bompengesatser for tunge kjøretøy, grønne ekstraavskrivninger for all sertifikatkraft (ikke bare vindkraft), økte avskrivningssatser for vogntog, lastebiler og busser, nei til regjeringens beskatning av generasjonsskifter i landbruket, samt økning i både jordbruks-, fisker- og sjømannsfradrag. D e t t e m e d l e m viser til at Senterpartiet foreslår fast avskrivningssats i saldogruppe d (personbiler, maskiner og inventar) på 25 pst., noe som blant annet gir bedre vilkår for industrien, samtidig foreslås 25 pst. reduksjon i arbeidsgiveravgift for lærlinger. NEI TIL GEVINSTSKATT PÅ EIENDOMSOVERDRAGELSER I FAMILIEJORDBRUKET D e t t e m e d l e m vil vise til at det i budsjettet for 2016 ble foreslått at gevinst ved salg av alminnelige gårdsbruk ikke skal inngå i personinntektsgrunnlaget. Samtidig foreslo regjeringen fjernet skattefritaket for gevinster ved salg av landbrukseiendommer internt i familien. D e t t e m e d l e m fremhever at Senterpartiet går imot å fjerne dette fritaket. Hoveddelen av omsatte jordbrukseiendommer blir overdratt internt i familien. Hittil har det vært skattefritt å selge landbrukseiendommer innen familien. Med regjeringens forslag får slike salg 25 pst. skatt. Samtidig vil salg av landbrukseiendommer ut av familien få nesten halvert skattesatsen. Regjeringen legger etter d e t t e m e d l e m s mening med dette opp til at kapitalsterke krefter med ingen eller liten tilknytning til landbruket skal få gunstigere skattebetingelser, mens unge som ønsker å overta familiegården får en kraftig skatteskjerpelse. D e t t e m e d - l e m vil vise til at et klart flertall på Stortinget har gått imot regjeringens forslag, og er glade for at budsjettavtalen følger opp stortingsflertallets syn på dette området. REDUSERT SELSKAPSSKATT, FORSTERKEDE TILTAK MOT OVERSKUDDSFLYTTING OG ØKT UTBYTTESKATT D e t t e m e d l e m vil vise til at en viktig ambisjon med skattereformen, som den rød-grønne regjeringen tok initiativ til gjennom nedsettelsen av Scheelutvalget, har vært å redusere selskapsskatten som følge av at flere av våre naboland har redusert selskapsskatten og planlegger videre reduksjon. Gjennom senkning av selskapskatten vil man redusere beskatningen av overskudd for bedrifter med aktivitet i Norge. Dette gjør Norge etter d e t t e m e d l e m s mening mer attraktivt å investere i, både for norske og utenlandske bedrifter. D e t t e m e d l e m vil vise til at konsern som opererer på tvers av landegrensene, kan flytte overskudd som opptjenes i Norge, til land med lavere skattesatser. D e t t e m e d l e m vil understreke at det er svært viktig å redusere muligheten for å flytte overskudd mellom land i flernasjonale konsern. Her har både den rød-grønne og nåværende regjering foretatt innstramninger, men det er fortsatt rom for å gå lenger noe d e t t e m e d l e m vil komme nærmere tilbake til i forbindelse med behandlingen av skattemeldingen i Stortinget. D e t t e m e d l e m vil vise til at Senterpartiet i denne omgang foreslår å stramme inn rentebegrensningsregelen ytterligere utover regjeringens forslag, gjennom å sette grensen for fradrag for rentekostnader til nærstående som overstiger 20 pst. av resultat før skatt, renter og avskrivninger. D e t t e m e d l e m mener at utbytte fra selskapene bør beskattes høyere enn det regjeringen legger opp til. Differansen mellom høyeste effektive marginale skattesats på lønnsinntekt (inklusiv arbeidsgiveravgift) og summen av selskapsskatt og utbytteskatt bør reduseres (i regjeringens budsjettforslag er denne differansen 6,9 prosentpoeng). Gjennom senket selskapsskatt i kombinasjon med økt utbytteskatt gjør man det mer lønnsomt å reinvestere overskuddet i bedriftene, i stedet for å ta det ut som utbytte. En utfordring ved utbytteskatten er at den kun betales av norske eiere, og det vil kunne være et insentiv for norske eiere til å flytte utenlands. Samtidig er det viktig å huske på at mange land har utbytteskatt, og i flere av nabolandene våre er den høyere enn i Norge (blant annet Sverige, Danmark, Finland og Storbritannia.).

138 Innst. 3 S D e t t e m e d l e m vil vise til at Senterpartiet beholder selskapsskatteprosenten som foreslått av regjeringen (som innebærer en skattelettelse for bedriftene på ca. 5,4 mrd. kroner påløpt), samtidig som utbytteskatten økes (slik bl.a. Scheel-utvalgets har tatt til orde for). D e t t e m e d l e m vil vise til at differansen mellom høyeste effektive marginalskatt på lønnsinntekt og sum selskapsskatt og utbytteskatt reduseres fra 6,9 pst. til 1,5 pst. og at effektiv utbytteskatt økes til 36,9 pst. med Senterpartiets budsjettalternativ. BESKATNINGEN AV VANNKRAFTVERK D e t t e m e d l e m vil vise til at Senterpartiet går imot regjeringens foreslåtte endringer i beskatningen av vannkraftverk. D e t t e m e d l e m viser for øvrig til merknader til kap KJØRETØY-, DRIVSTOFF- OG MILJØAVGIFTER D e t t e m e d l e m vil vise til at Senterpartiet gjør flere endringer for å stimulere til mer miljøvennlig bilpark og drivstoff. I engangsavgiften øker vi CO 2 - komponenten, slik at satsene i trinnene økes med 20 pst. for biler med utslipp hhv. fra g/km, g/km og over 230 g/km. NO X -komponenten i engangsavgiften økes med 20 pst., samtidig som effektkomponenten i engangsavgiften på kjøretøy reduseres med 10 pst. D e t t e m e d l e m går imot regjeringens forslag om veibruksavgift på naturgass og LPG. Som bl.a. Gasnor har påpekt frykter d e t t e m e d l e m for at innfasingen av biogass vil stoppe opp som følge av omleggingen som ligger i regjeringens forslag. D e t t e m e d l e m vil vise til at siden 2010 har det vært halv veibruksavgift på alt biodrivstoff, inkludert de 3,5 prosentene som oljeselskapene har vært pålagt å omsette. 1. oktober 2015 trådte nye regler for drivstoffavgifter i kraft, der biodrivstoff fritas for veibruksavgift. Dette fritaket gjelder imidlertid ikke for biodrivstoff iblandet bensin og autodiesel. Samtidig øker oljeselskapenes krav til omsetning til 5,5 pst. av det totale volumet. Dette innebærer at hovedtyngden av det omsatte biodrivstoffet får doblet avgift fra 1. oktober i år. D e t t e m e d - l e m er uenig i denne omleggingen. D e t t e m e d l e m foreslår å fjerne veibruksavgiften for biodrivstoff som er iblandet bensin og autodiesel, og i stedet øke veibruksavgiften for øvrig volum av bensin. Dette innebærer en avgiftslettelse på ca. 900 mill. kroner for biodrivstoff og tilsvarende økning for øvrig volum. For forbruker vil omleggingen virke provenynøytralt (all den tid selskapene er pålagt å iblande 5,5 pst. biodrivstoff). D e t t e m e d l e m ønsker å medvirke til en grønn skatteomlegging ved å vri skatter fra inntekt til forbruk av fossilt karbon. D e t t e m e d l e m viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett foreslår å innføre CO 2 -avgift etter lav sats for skip i utenriksfart, for fiske og fangst i fjerne farvann og for fly i utenriksfart. Disse har i dag fritak for CO 2 -avgift. NO X -avgiften økes med 3 kr/kg, svovelavgiften økes med 5 øre og avgiften på HFK og PFK økes til 410 kroner per tonn CO 2 -ekvivalenter. AVGIFTER PÅ ALKOHOLFRIE DRIKKEVARER OG EMBALLASJE D e t t e m e d l e m viser til at Senterpartiet foreslår å fjerne produktavgiften på alkoholfrie drikkevarer på saft og sirup basert på frukt, bær eller grønt, uten tilsatt sukker. Regjeringen bes om å utforme et regelverk for innføring av bunnfradrag i avgifter på drikkevareemballasje og engangsemballasje for drikkevarer, med virkning fra 1. juli D e t t e m e d l e m viser videre til forslag fra Senterpartiet i Innst. 2 S ( ), der regjeringen bes, som del av en større gjennomgang av insentivordninger for mer miljøvennlige emballasje og resirkuleringsløsninger, utforme et regelverk for å unnta bioplast fra grunnavgift på engangsemballasje. ALKOHOL- OG TOBAKKSAVGIFTER D e t t e m e d l e m vil bruke skatte- og avgiftssystemet til å redusere forbruket av helseskadelige produkter. Både alkohol og tobakk er eksempel på produkter som medfører negative virkninger på vår helse og også store kostnader for Norge gjennom helseutgifter. Taxfree-ordningen har med årene fått et helt annet omfang og er, sammen med liberalisering av reglene for tollfri import, i ferd med å undergrave Vinmonopolets posisjon. D e t t e m e d l e m vil vise til at Vinmonopolet har i nyere tid aldri registrert større salgsnedgang enn de tre første kvartalene i år. Nedgangen var på 2,2 pst. Til tross for en svak norsk krone har grensehandelen økt kraftig (9,5 pst. økning ved grenseutsalgene til Systembolaget fra tredje kvartal 2013 til 2015) og taxfree-salget på ankomst utland på Gardermoen økte med 13 pst. i første halvår i år, ifølge Aftenposten 9. oktober D e t t e m e d l e m vil vise til at Senterpartiet på denne bakgrunn har foreslått å reversere taxfreeendringene som ble vedtatt i revidert nasjonalbudsjett våren 2014, samtidig som taxfree-kvoten for alkohol reduseres med én flaske. De tollfrie kvotene for innførsel av tobakksvarer (taxfree-kvoten) halveres, samtidig som avgiftene på brennevin økes med fem pst., tobakk og øvrig alkohol med tre pst. LIKEBEHANDLING AV NETTHANDEL I NORGE OG UTLANDET GJENNOM MVA.-SYSTEMET D e t t e m e d l e m vil vise til at Senterpartiet foreslår å fjerne unntaket for betaling av merverdiav-

139 22 Innst. 3 S gift ved netthandel fra utlandet, for slik å sikre like konkurransevilkår mellom norske og utenlandske netthandelsbedrifter. Våre grep vil etter d e t t e m e d l e m s mening bidra til å sikre norske arbeidsplasser og fjerne et stadig økende skattetap for staten. D e t t e m e d l e m vil vise til at grensen for tollog avgiftsfrie vareforsendelser fra utlandet fra 1. januar 2015 ble økt fra 200 kroner til 350 kroner (fraktog forsikringskostnader er inkludert i den nye grensen). D e t t e m e d l e m vil videre vise til at Finansdepartementet på spørsmål fra Senterpartiet har svart at man ikke er i stand til å gi et tilfredsstillende anslag på provenyeffekten av å fjerne grensen for avgiftsfrie vareforsendelser, eller å sette grensen tilbake til 200 kroner, fordi forsendelser til under 350 kroner ikke registreres. Et viktig prinsipp ved skatte- og avgiftssystemet både i Norge og i OECD er brede grunnlag og relativt lave satser, der unntak og særordninger skal ha en særskilt begrunnelse. Merverdiavgift er en svært viktig inntektskilde for staten og vil ifølge regjeringens egne tall i 2016 bidra med større inntekter til staten enn all skatt på formue og inntekt, jf. Prop. 1 LS ( ), tabell 1.3. Et unntak for betaling av merverdiavgift ved varekjøp under en viss verdi fra utlandet bryter etter d e t t e m e d l e m s mening med det overordnede prinsippet om brede skattegrunnlag og lave skattesatser og gir staten reduserte inntekter, både direkte gjennom lavere innbetaling av merverdiavgift og indirekte gjennom reduserte skatter og avgifter som følge av redusert omsetning og sysselsetting fra norske bedrifter. Det er, etter d e t t e m e d l e m s syn, i seg selv svært bekymringsfullt og kritikkverdig at Finansdepartementet ikke ser seg i stand til å gi et tilfredsstillende anslag på skattetapet (skatteutgiften) for Norge ved denne særordningen som favoriserer utenlandske bedrifter. I vedlegg 1 til Prop. 1 LS ( ) gjennomgås og tallfestes skatteutgifter ved en rekke ulike ordninger i inntektsbeskatningen av lønn og pensjon, geografisk differensiert arbeidsgiveravgift, nærings- og kapitalbeskatningen, beskatningen av primærnæringene, særavgifter og også merverdiavgiftssystemet. Provenyanslag angis på beløp helt ned til 1 mill. kroner (som er forventet skatteutgift ved det særskilte fradrag for skiferdrivere i Finnmark og Nord-Troms). Skatteutgiftene for staten ved at det ikke betales merverdiavgift på netthandelskjøp fra utlandet med verdi under 350 kroner er imidlertid ikke angitt i ovennevnte oversikt. D e t t e m e d l e m vil vise til at Menon Business Economics på oppdrag fra Virke i september 2014, bl.a. basert på tilgjengelig e-handelsstatisikk og den internasjonale «totaleffektsmodellen» (ITEM), presenterte en rapport som beregnet skatteutgiften ved den daværende grensen på 200 kroner. D e t t e m e d l e m vil videre vise til at Menon konkluderte med et mulig tap av arbeidsplasser og fall i verdiskapingen på nærmere 5 mrd. kroner, inkludert et skatte- og avgiftstap på om lag 2,3 mrd. kroner. Rapporten viser at merverdiavgiften alene reduseres med ca. 1,3 mrd. kroner (2014-tall). Virke nedjusterte Menons anslag for tapte «ringvirkningsskatter og -avgifter» fra 1 mrd. kroner til 0,5 mrd. kroner. D e t t e m e d l e m vil vise til at provenytapet i 2014 knyttet til utenlandskjøp på nett under 200 kroner således fra Virke er anslått til 1,8 mrd. kroner, jf. Virkes innspill til statsbudsjettet for D e t t e m e d l e m viser til at det totale skattetapet med dagens ordning, der varer opp til en verdi på 350 kroner inkludert frakt og forsikringskostnader er innbefattet, på usikkert grunnlag kan anslås til nærmere 2,9 mrd. kroner påløpt i D e t t e m e d l e m vil vise til at Senterpartiet foreslår at det bevilges 10 mill. kroner til etablering av en elektronisk innbetalingsordning for avgift ved handel i utenlandsk nettbutikk hos Tolletaten (alternativt hos Skatteetaten dersom et flertall på Stortinget opprettholder regjeringens forslag om overføring av oppgaveportefølje dit), og at nullgrensen implementeres fra 1. april Slike ordninger er etablert eller er under etablering i våre naboland. Finland var tidligst ute med en slik elektronisk innbetalingsordning for avgift ved netthandel fra utlandet. I Norge har Tolletaten allerede etablert en portal for internettfortolling for varer mellom 350 og kroner. Der kan forbrukere selv legge inn informasjon om sendingen de ønsker å importere og betale merverdiavgift for denne fra første krone. ANDRE ENDRINGER I MERVERDIAVGIFT OG TOLL D e t t e m e d l e m vil vise til at Senterpartiet reverserer regjeringens forslag til økning i den lave momssatsen (reduseres tilbake fra 10 pst. til 8 pst.). D e t t e m e d l e m vil videre vise til at Senterpartiet foreslår å gjeninnføre tollsatser på jordbruksområdet som ble fjernet i DIFFERENSIERT ARBEIDSGIVERAVGIFT D e t t e m e d l e m mener det er svært viktig at ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift opprettholdes, og at den ikke undergraves gjennom enkeltbestemmelser som virker mot ordningens primære formål. Når det foretas endringer i ordningen, er det imidlertid etter d e t t e m e d l e m s syn svært viktig at berørte områder blir kompensert krone-forkrone for eventuelle avgiftsøkninger. D e t t e m e d - l e m vil vise til at regjeringen foretar innstramninger i ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift med et påløpt proveny i 2016 på 300 mill. kroner. Proposisjonen skisserer imidlertid ingen kompenserende tiltak.

140 Innst. 3 S D e t t e m e d l e m vil vise til at Senterpartiets alternativ innebærer en kraftfull satsing for desentralisering og livskraft i hele landet, blant annet gjennom målrettet satsing i de områder som berøres negativt av innstramningen i differensiert arbeidsgiveravgift. D e t t e m e d l e m vil videre vise til at Senterpartiet har foreslått en ekstrabevilgning til Redningsselskapet på 10 mill. kroner, slik at det viktige arbeidet de gjør ikke skal bli skadelidende av avgiftsøkningen som rammer selskapet. AKTIVITETSSKATT PÅ FINANSSEKTOREN D e t t e m e d l e m vil vise til at Senterpartiet foreslår at det innføres en aktivitetsskatt på finanssektoren i vårt alternative budsjett for Aktivitetsskatten vil med Senterpartiets modell innbringe inntekter til fellesskapet tilsvarende det skattetapet som staten i dag har ved at næringen er unntatt fra merverdiavgiftssystemet (beregnet til 8,5 mrd. kroner påløpt i 2015). D e t t e m e d l e m vil vise til at økt beskatning av denne næringen har blitt drøftet gjennom flere år, både av den rød-grønne regjeringen og av sittende regjering. Scheel-utvalget tilrådde økt beskatning av finansnæringen. Finansnæringen har således hatt god tid til å forberede seg på at det særskilt gunstige skatteregime næringen har gjennom fullt fritak for merverdiavgift ikke ville vedvare. D e t t e m e d l e m merker seg at regjeringen i skattemeldingen angir økt avgiftslegging av finansnæringen tilsvarende et årlig proveny på 3,5 mrd. kroner, samtidig som man skyver iverksetting ut i tid gjennom ytterligere utredninger. D e t t e m e d l e m mener det er på høy tid at Stortinget gjør vedtak om å innføre en aktivitetsskatt på finanssektoren for å sikre at dagens skatteutgift for staten til denne sektoren heller dras inn som økte inntekter til fellesskapet. En slik skatt vil også medvirke til å dempe spekulativ finansiell virksomhet og dermed dempe virkningene av nye kriser som oppstår i finansnæringen. Det er etter d e t t e m e d l e m s mening et paradoks at den næringen som åpenbart har en avgjørende rolle for økonomiens virkemåte og som ved kriser har så store samfunnsmessige konsekvenser, er gitt et generelt skattefritak som rasjonelt ikke lar seg forklare. D e t t e m e d l e m vil vise til at Senterpartiets modell er gjennomført i andre land, og kan raskt implementeres. I Danmark er virksomheter som ikke er omfattet av merverdiavgiftssystemet pålagt en særskilt arbeidsgiveravgift. Island har siden 2012 pålagt finansiell sektor en aktivitetsavgift som består både av en skatt på lønnsutgifter mv. og en skatt på overskudd hos tilsvarende foretak. D e t t e m e d l e m vil vise til at Senterpartiet foreslår en aktivitetsskatt i tråd med den islandske modellen. D e t t e m e d l e m viser til at Senterpartiets forslag innebærer en aktivitetsskatt som ilegges overskudd og lønninger mv. for finansielle foretak med en sats på 7,8 pst. Finansnæringa hadde i 2014 et samlet overskudd på over 80 mrd. kroner, mens arbeidsgiveravgiftsgrunnlaget var ca. 28,7 mrd. kroner, jf. svar fra Finansdepartementet på spørsmål nr. 295 fra Senterpartiet. Med Senterpartiets modell vil derfor hoveddelen av provenyet hentes inn gjennom økt beskatning av de finanskonsernene som har store overskudd. Dette gir, slik d e t t e m e d l e m ser det, en bedre innretning på beskatningen enn økt avgifts- /gebyrlegging av finansnæringens tjenester. D e t t e m e d l e m viser til at merverdiavgiftssystemet er en av den norske statens aller viktigste inntektskilder og bidrar til å finansiere våre offentlige goder. D e t t e m e d l e m er ikke tilhengere av et generelt skattefritak for denne sektoren. Dette skattefritaket bidrar også til å vri større ressurser i retning av finansielle tjenester, slik finanskriseutvalget har påpekt. D e t t e m e d l e m foreslår følgende konkrete endringer under rammeområde 21, Skatter, avgifter og toll: Senterpartiets forslag til skatte- og avgiftsendringer Endringer i forhold til Prop 1 S med tillegg ( ) Alle tall i 1000 kroner Økning Lettelser Kap./ post Bokført Påløpt Bokført Påløpt Formueskatt Formueskatten, reversere satsen til 1,1 pst. (2013-nivå) Gå imot regjeringens forslag til økt ligningsverdi på næringseiendommer

141 24 Innst. 3 S Økning Endringer i forhold til Prop 1 S med tillegg ( ) Alle tall i 1000 kroner Lettelser Kap./ post Bokført Påløpt Bokført Påløpt Øke bunnfradrag i formueskatten til 1.5 mill. kr. (3 mill. kr. samlet for ektepar) Fjerne muligheten for å benytte ubenyttet skjermingsfradrag på samme aksje senere år. Ingen provenyvirkning i 2016, kan ha stor på sikt Personskatt Redusere den alminnelige skattesatsen for personer til 26 pst. i stedet for 25 pst Øke minstefradrag i lønnsinntekt fra 43 til 47 pst., samtidig som øvre grense økes fra til kr Redusere trinn 1 i trinnskatten fra 0,9 pst. til 0,5 pst Redusere trinn 2 i trinnskatten fra 1,7 pst. til 0,9 pst Beholde innslagspunktet for trinn 3 i trinnskatten (gml. trinn 1 i toppskatten) nominelt uendret Beholde innslagspunktet for trinn 4 i trinnskatten (gml. trinn 2 i toppskatten) nominelt uendret Redusere trinn 4 i trinnskatten fra 13,7 pst. til 13,3 pst. (høyeste effektive marginalskatt inkl. arbgjavg økes da med 0,4 pst.poeng fra 2015 i vårt alternativ) Økning av det særskilte fradraget for Finnmark og Nord-Troms med kr til kr Øke personfradraget i inntektsskatten fra til kr Øke minstefradrag i pensjonsinntekt, øvre grense til kr, øke satsen til 30 pst Lønnsjustere det særskilte fradraget i arbeidsinntekt Lønnsjustere foreldrefradraget for legitimerte utgifter til pass og stell av barn Øke særfradraget for enslige forsørgere med 1000 kr til kr Utvidelse av regjeringens foreslåtte skattefradrag for ENØK-tiltak i private hjem (økning av tilsagnsfullmakt til Energifondet)

142 Innst. 3 S Økning Endringer i forhold til Prop 1 S med tillegg ( ) Alle tall i 1000 kroner Lettelser Kap./ post Bokført Påløpt Bokført Påløpt Pendlerfradrag Øke km-satsen for reisefradrag til 1.60 kr./ km for alle reiser (øke fra 1.50 til 1.60 for reise under km/år og fra 0.70 til 1.60 for reise over km/år) Reversere økning i reisefradraget for pendlere i årets budsjett (reversere bunnfradrag fra til kr.) Reversere økningen i reisefradraget i budsjettforliket for 2015 (reversere bunnfradrag fra til kr.). Trygdeavgift Redusere trygdeavgift på annen næringsinntekt fra 11,4 til 10,7 pst Redusere trygdeavgift for fiske, fangst og barnepass fra 8,2 til 7,5 pst Eierinntekt Beholde selskapsskatteprosenten som foreslått av regjeringen (som innebærer en skattelettelse for bedriftene på 5,4 mrd. kr. påløpt), men øke utbytteskatten (slik bl.a. Scheel-utvalgets har tatt til orde for). Forslaget utformes slik at differansen mellom høyeste effektive marginalskatt på lønnsinntekt og sum selskapsskatt og utbytteskatt reduseres (fra 6,9 til 1,5 pst.). Effektiv utbytteskatt økes til 36,9 pst Næring Grønne ekstraavskrivninger for all sertifikatkraft (ikke bare vindkraft) Avskrivningssatsene i vogntog, lastebiler og busser i saldogruppe c økes fra 22 til 25 pst Innføre fast avskrivningssats i saldogruppe d (personbiler, maskiner og inventar) på 25 pst. Startavskrivning reduseres til 5 pst Stramme inn rentebegrensningsregelen ytterligere utover regjeringens forslag, gjennom å sette grensen for fradrag for rentekostnader til nærstående som overstiger 20 pst. av resultat før skatt, renter og avskrivninger

143 26 Innst. 3 S Økning Endringer i forhold til Prop 1 S med tillegg ( ) Alle tall i 1000 kroner Lettelser Kap./ post Bokført Påløpt Bokført Påløpt Opprettholde det særskilte fritaket for gevinstbeskatning ved salg av landbrukseiendommer i familien Opprettholde fritaket for gevinstbeskatning ved salg av tomter i landbruket (under kr.) Fiskerfradraget, øke satsen fra 30 til 31 pst samtidig som øvre grense økes fra til kr Jordbruksfradraget, maksimalt samlet fradrag økes til kr Lønnsjustere sjømannsfradraget Sette nedre grense for sjokolade- og sukkeravgiften på 3000 kilo per år Innføre bunnfradrag i avgifter på drikkevareemballasje og engangsemballasje for drikkevarer. Regjeringen bes utforme et regelverk til behandling av RNB 2016 med sikte på iverksettelse fra 1. juli Regjeringen bes, som del av en større gjennomgang av incentivordninger for mer miljøvennlige emballasje og resirkuleringsløsninger, utforme et regelverk for å unnta bioplast fra grunnavgift på engangsemballasje. Provenyanslag på usikkert grunnlag Totalisatoravgift, reduseres fra 3,7 pst. til pst Reduksjon i kjøttkontrollgebyr iht. slakteplan (TKP) , NY Halvere bompengesatsene for tunge kjøretøy, fra 1. februar Reversere endring i beskatning av vannkraftverk pst. reduksjon i arbeidsgiveravgift for lærlinger, fra 1. august Aktivitetsskatt på finansnæringa Aktivitetsskatt som ilegges overskudd for finansielle foretak med en sats på 7,8 pst Aktivitetsskatt som ilegges lønninger mv. (ekstra arbeidsgiveravgift) for finansielle foretak med en sats på 7,8 pst

144 Innst. 3 S Økning Endringer i forhold til Prop 1 S med tillegg ( ) Alle tall i 1000 kroner Lettelser Kap./ post Bokført Påløpt Bokført Påløpt Toll og moms Reversere økning i lav momssats (redusere tilbake fra 10 pst. til 8 pst.) Gjeninnføre tollsatser på jordbruksområdet som ble fjernet i Fjerne unntaket for betaling av mva. på utenlandsk netthandel, fra 1. april Sørge for at det svares mva. fra utenlandske selskap som driver innenlandsk transport av personer og gods (kabotasje) i Norge Produktavgift Fjerne avgiften på alkoholfrie drikkevarer på saft og sirup basert på frukt, bær eller grønt, uten tilsatt sukker, men med kunstig søtstoff Kjøretøy-, drivstoff og miljøavgifter Økt CO 2 -komponent i engangsavgiften, slik at satsene økes med 20 pst. for biler med utslipp hhv. fra g/km, g/km og over 230 g/km Redusere effektkomponenten i engangsavgiften på kjøretøy med 10 pst NO X -komponenten i engangsavgiften (NO X -utslipp i kr per mg/km) økes med 20 pst Gå imot forslaget om veibruksavgift på naturgass og LPG Fjerne veibruksavgift for biodrivstoff som er iblandet bensin Fjerne veibruksavgift for biodrivstoff som er iblandet autodiesel Øke veibruksavgift for øvrig volum av bensin med 29 øre/liter (ca. 5,8 pst. økning) Øke veibruksavgift for øvrig volum av autodiesel med 20 øre/liter (ca. 5,8 pst. økning) Gjenninnføre avgift på båtmotorer over HK Øke NO X -avgift 3 kr./kg

145 28 Innst. 3 S Økning Øke svovelavgift med 5 øre Øke avgift på klimagassene HFK og PFK til 410 kroner per tonn CO 2 -ekvivalenter CO 2 -avgift for mineralolje etter lav sats (0,27 kr/liter), for skip i utenriksfart CO 2 -avgift for mineralolje etter lav sats (0,27 kr/liter), for fiske og fangst i fjerne farvann CO 2 -avgift for mineralolje etter lav sats (0,27 kr/liter), for fly i utenriksfart Alkohol og tobakk Reversere taxfree-endringer som ble vedtatt i Revidert nasjonalbudsjett, våren Redusere taxfree-kvoten med en flaske vin Halvere taxfree-kvoten for tobakksvarer (økte momsinntekter) Halvere taxfree-kvoten for tobakksvarer (økte særavgifter på tobakk) Øke avgiftene på brennevin med 5 pst Øke avgiftene på øvrig alkohol 3 pst Øke tobakksavgiftene 3 pst Endringer i forhold til Prop 1 S med tillegg ( ) Alle tall i 1000 kroner Lettelser Kap./ post Bokført Påløpt Bokført Påløpt Flyplassavgifter Halvere flyplassavgiftene (start- og passasjeravgift) på kortbanenettet (proveny 49,2 mill. kr. påløpt - anmodningsvedtak). 25 pst. reduksjon i flyplassavgiftene (startavgift, passasjeravgift, sikkerhetsavgift og terminalavgift) for fly som bruker biodrivstoff (proveny anslått til 5 mill. kr. på usikkert grunnlag. Anmodningsvedtak) Sum brutto Sum netto

146 Innst. 3 S Hovedmerknad fra Venstre Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstres overordnede mål i skattepolitikken er et grønt skatteskifte, hvor skattesystemet brukes aktivt til å stimulere arbeid og arbeidsplasser, utvikling, investering og eierskap i norske bedrifter og til å premiere miljøvennlig atferd. Konkret betyr det lavere skatt på arbeid, eierskap og bedrifter, skattestimuli for å gjøre miljøvennlige valg og økte miljøavgifter. Skatter og avgifter er et viktig politisk virkemiddel for å styre atferd som etter d e t t e m e d l e m s syn i altfor liten grad har blitt brukt de siste årene. D e t t e m e d l e m viser til at Venstres hovedprioriteringer i skatteopplegget for 2016 er et grønt skatteskifte og at skattesystemet aktivt brukes til å stimulere arbeid og arbeidsplasser, utvikling, investering og eierskap i norske bedrifter. Samlet foreslår d e t t e m e d l e m et skatte- og avgiftsopplegg som innebærer en netto skatteskjerpelse på vel 4,2 mrd. kroner bokført og 1,5 mrd. kroner påløpt i forhold til regjeringens opprinnelige forslag til statsbudsjett for Korrigert for endringene i tillegg 1 vil Venstres opplegg medføre en netto skatteskjerpelse på om lag 2,8 mrd. kroner bokført og en lettelse på vel 350 mill. kroner påløpt. GRØNT SKATTESKIFTE D e t t e m e d l e m s overordnede mål i skattepolitikken er et grønt skatteskifte, hvor skattesystemet brukes aktivt til å stimulere arbeid og arbeidsplasser, utvikling, investering og eierskap i norske bedrifter og til å premiere miljøvennlig atferd. Konkret betyr det lavere skatt på arbeid, eierskap og bedrifter, skattestimuli for å gjøre miljøvennlige valg og økte miljøavgifter. Skatter og avgifter er et viktig politisk virkemiddel for å styre atferd som etter d e t t e m e d - l e m s syn i altfor liten grad har blitt brukt de siste årene. I budsjettavtalen med Høyre og Fremskrittspartiet for 2015 fikk Venstre gjennomslag for et grønt skatteskifte som i sum var større enn det den forrige regjering klarte på 8 år. Regjeringen har satt ned en grønn skattekommisjon som skal komme med sine anbefalinger i desember. Det er i tråd med Venstres politikk og tidligere forslag i Stortinget. D e t t e m e d l e m mener imidlertid at Stortinget ikke kan vente til skattekommisjonens anbefalinger kommer før det gjøres nødvendige grep for å ta i bruk skatteog avgiftssystemet i klima- og miljøpolitikken. For d e t t e m e d l e m handler et grønt skatteskifte både om å gi skatte- og avgiftslettelser for å belønne miljøvennlig valg og det handler om skatte- og avgiftsskjerpelser for å sette en pris på utslipp og følge prinsippet som «alle» er enige om, nemlig at forurenseren skal betale. D e t t e m e d l e m foreslår derfor følgende endringer i skatte- og avgiftsopplegget for 2016: Tiltak Bokført (mill. kr) Skattefradrag, energieffektiviseringstiltak i egen bolig, inntil kr per bolig. 270,0 Skattefritak for arbeidsgiverfinansiert månedskort (kollektivtransport) 2 000,0 Mva.-fritak økologisk mat (anslag) 170,0 Øke avskrivningssatsen for maskiner med 5 pst. under forutsetning av investeringen har påvist 50,0 miljøeffekt og medfører økt energieffektivisering Ekstra jordbruksfradrag på ,- for bønder som driver eller legger om til økologisk 3,0 produksjon Skattefunn: Ekstra kriterium for fradrag for FoU knyttet til klima, miljø og energieffektivisering 0,0 på hhv 2 mill. kroner for bedriftsintern støtte og 4 mill. kroner for bedriftsekstern støtte Øke vektfradraget i engangsavgiften med 25 pst. for biogasskjøretøy 0,0 Innføre fritak for el-avgift for elektrisitet brukt som drivstoff i ferger, skip, lastebiler, busser og 1,0 landstrøm (for båter) Reduksjon i landingsavgiften på 25 pst. for fly som går på biodrivstoff 0,0 Sum grønne skattelettelser 2 494,0

147 30 Innst. 3 S Tiltak Bokført (mill. kr) Videreføre skattefri kilometergodtgjørelse på 2012-nivå. 134,0 Avvikle taxfree-ordningen for tobakksvarer (medfører færre flyreiser) 1 050,0 Heve engangsavgiften når det gjelder egenvekt, motoreffekt og NO X -utslipp for avgiftsgruppe B 385,0 (lastebiler) til 35 pst. av gruppe A (personbiler) Heve engangsavgiften (gjelder bl.a. CO 2 -utslipp) avgiftsgruppe C (campingbiler m.m.) til 50 pst. 105,0 av gruppe A (personbiler) Ilegge NO X -komponent i engangsavgiften for campingbiler tilsvarende personbiler 30,0 Øke satsen i engangsavgiften for NO X -utslipp med 10 pst. 69,0 Øke veibruksavgiften på bensin med 50 øre per liter 420,0 Øke veibruksavgiften på autodiesel med 50 øre per liter samt opptrapping av avgiften på 2 485,0 autodiesel slik at den blir lik bensin tilsvarende 43 øre per liter Oppheve avgiftsfritak for diesel til båtmotorer 28,0 Økt el-avgift 2,5 øre/kwh og heve redusert sats i el-avgiften til 2,5 øre kwh. 0,5 øre øremerkes 1 110,0 Enova. Innføre en gjennomgående CO 2 -avgift på 500 kroner per tonn 1 584,0 Ny miljøavgift på plast 200,0 Ny miljøavgift på flyreiser etter tysk modell 2 000,0 Ny miljøavgift på deponi av gruveavfall 450,0 Sum grønne skatteskjerpelser ,0 Sum grønt skatteskifte ,0 SKATT PÅ LØNN OG PENSJON D e t t e m e d l e m viser til at skatter og avgifter bringer inntekter til stat og kommune for å løse offentlige oppgaver og finansiere gode velferdstilbud. Dette skal skje samtidig som man i minst mulig grad bremser verdiskaping. I tillegg er skatt et politisk virkemiddel for å påvirke atferd og utjevne inntekt. Skatte- og avgiftssystemet skal belønne arbeid. D e t t e m e d l e m vil gi mest skattelette til dem som har de laveste inntektene. Den enkleste måten å gjøre dette på er å ha et fradrag i bunn av inntekten som kommer alle til gode, men som har størst effekt for dem med lave og moderate inntekter ved endringer i regjeringens forslag til trinnskattemodell som stimulerer det samme. Skattepolitikken må stimulere arbeidslinjen. Regjeringen har lagt fram en trinnskattemodell i tråd med anbefalingene fra Scheel-utvalget for å redusere kostnadene som følger av at den generelle skattesatsen reduseres fra 27 til 25 pst. Det er en modell som d e t t e m e d l e m støtter prinsippene bak. D e t t e m e d l e m mener imidlertid at modellen kan gjøres bedre, enklere og gi høyere lettelser for dem med moderate og lave inntekter. D e t t e m e d l e m registrerer også at dette påpekes av flere ledende økonomer etter at statsbudsjettet ble lagt fram. D e t t e m e d l e m foreslår derfor følgende endringer i forhold til regjeringens opprinnelige modell for trinnskatt, minstefradrag, personfradrag og trygdeavgift:

148 Innst. 3 S Regjeringen Venstre Trinnskatt, trinn 1 Trinnskatt, trinn 2 Trinnskatt, trinn 3 Trinnskatt, trinn 4 Minstefradrag Sats: 0,9 pst., Innslagspunkt: kr (opprinnelig forslag sats, 0,8 pst.) Sats: 1,7 pst., Innslagspunkt: kr (opprinnelig forslag sats, 1,6 pst.) Sats: 10,7 pst., Innslagspunkt: kr (opprinnelig forslag sats, 10,6 pst.) Sats: 13,7 pst., Innslagspunkt: kr (opprinnelig forslag sats, 13,6 pst.) Sats: 43 pst., Maksimalbeløp: kr Utgår Sats: 2 pst., Innslagspunkt: kr Sats: 11 pst., Innslagspunkt: kr Sats: 14 pst., Innslagspunkt: kr Sats: 48 pst., Maksimalbeløp: kr Personfradrag Beløp: kr Beløp: kr Trygdeavgift Sats: 8,2 pst. Sats: 8,4 pst. I sum vil disse endringene medføre en skattelette i forhold til regjeringens forslag på alle inntekter under 1 mill. kroner, men som det framgår av tabellen under, klart mest for inntekter mellom kroner og kroner som vil få en netto skattelettelse på mellom kroner og kroner. Tilsvarende blir det en skatteskjerpelse for inntekter over 1 mill. kroner. Samlet foreslår d e t t e m e d l e m en skattelette i lønns- og pensjonsinntekt på om lag 2,2 mrd. kroner bokført, og 2,7 mrd. kroner påløpt i forhold til regjeringens opprinnelige forslag til statsbudsjett for 2016 og en lettelse på om lag 3,1 mrd. kroner bokført og om lag 3,9 mrd. kroner påløpt som følge av endringene i tillegg 1. D e t t e m e d l e m foreslår derfor følgende endringer i skatte- og avgiftsopplegget for 2016: