VANYLVEN KOMMUNE MØTEINNKALLING. Møtestad: Kommunestyresalen - Combisenteret, Fiskå Dato: Tid: 10:00

Transkript

1 VANYLVEN KOMMUNE MØTEINNKALLING UTVAL: Kommunestyret Møtestad: Kommunestyresalen - Combisenteret, Fiskå Dato: Tid: 10:00 Lunsj og møte med Waves4Power/Stryvo kl på Fiskåholmen. Medlemar som er ugilde i ei sak, vert bedne om å gje melding, slik at varamedlemar kan verte kalla inn. Jfr. 8, 3. ledd i forvaltningslova. Vi bed om at forfall vert meldt til Servicetorget, telefon Varamedlemar som får saksdokumenta til orientering, møter berre ved nærare innkalling. Servicetorget kallar inn vararepresentantar. B- saker er unnatekne offentleg innsyn og blir utsendt til møtande representantar. Møtet er ope for publikum, med unnatak for saker som er underlagt teieplikt (B-saker). Saksdokumenta er lagt ut til offentleg innsyn på Servicetorget. 1

2 SAKLISTE Saksnr. Sakstittel Arkivkode Sakstittel Reiselivsorientering v/destinasjon Ålesund & Sunnmøre Folkevaldundersøking v/ks Rovdefjordsambandet - orientering Stad Skipstunnel orientering Val av to repr. til å skrive under møteprotokollen PS 52/2017 Godkjenning av innkalling PS 53/2017 Godkjenning av møteprotokoll frå siste møte PS 54/2017 Skriv og meldingar PS 55/2017 Prosjektrapportering "Jobbsjansen for unge vaksne" C14 PS 5/2017 Reguleringsplaner - prioritering av arbeid. 140 PS 57/2017 Vegadresser i Vanylven del 1 - Ny handsaming av L32 vegnamn etter klage og etter stadnamnlov PS 58/2017 Tilleggsløyving for terrassar ved Åheimtun 14 PS 59/2017 Tertialrapport nr PS 0/2017 Regulering av investeringsbudsjettet for PS 1/2017 Nye vedtekter og endra organisering for Søre Sunnmøre 02 IKT PS 2/2017 Ny og forenkla selskapsstruktur. 10 PS 3/2017 Høyring om lokal forskrift om rett til sjukeheimsplass eller F00 tilsvarande bustad med heildøgnstenester PS 4/2017 Demokratiprosjekt i regi av Sunnmøre Regionråd 041 PS 5/2017 Anne Grethe Eikrem - søknad om fritak frå politiske verv i 033 Vanylven kommune PS /2017 Sunnmøre regionråd - varamedlem til representantskapet 02 PS 7/2017 B-SAK: Søknad om tilleggslån frå risikofondet. Eige hefte Fiskå, den Lena Landsverk Sande Ordførar 2

3 3

4 PS 52/2017 Godkjenning av innkalling PS 53/2017 Godkjenning av møteprotokoll frå siste møte PS 54/2017 SKRIV OG MELDINGAR 4

5 VANYLVEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksnr: Arkiv: Avd/Saksansv: 201/370 C14 RÅD/KARLON Utvalsaksnr Utval Møtedato 7/2017 Formannskapet /2017 Kommunestyret Prosjektrapportering Tilråding: Formannskapet tilrår: Prosjektrapport vert teken til vitande 5

6 Vedlegg 1 Prosjektrapportering jan - juni Uprenta saksvedlegg: Prosjektrapport. Samandrag av saka: Karina Beate Skare Longva er tilsett i prosjektstilling for Jobbsjansen for unge vaksne. Ho var tilsett i september 201 og starta i stillinga den 1. januar Prosjektstillinga er lagt under rådmannen. Prosjektleiaren har ansvar for å oppdatere prosjektplan og arbeide aktivt med oppfølging. Det er nedsett ei prosjektgruppe med politisk representasjon. Prosjektgruppa har hatt to møter, neste er sett til Vidare er det gitt ei undervegsrapportering til Fylkesmannen. Saksopplysningar: Den første tida vart nytta til å verte kjende med dei andre instansane, og særleg NAV vart ein svært sentral part i byrjinga. Det vart også nytta tid til å få prosjektet ut til Vanylven. Prosjektleiar utforma ei brosjyre som ho gav til NAV, Vanylven vidaregåande og til servicetorget. Prosjektet var presentert i lokalavisa Synste Møre i januar NAV hjelpte med å rekruttere aktuelle deltakarar, og dei gav aktuelle kandidatar informasjon, brosjyre og søknadsskjema. Prosjektleiar tok også kontakt og arrangerte møter med aktuelle instansar; OT (oppfølgingstenesta i den vidaregåande skule), Vanylven vidaregåande, Furene AS. Her presenterte ho prosjektet, målet og ynskja eit godt samarbeide med dei forskjellege partane. Når det gjeld samarbeid er det etablert god kontakt med OT-rådgjevar for Vanylven, NAV, barnevern, den kommunale oppfølgingstenesta (KOT) og dei aktuelle bedriftene tok prosjektleiar i mot den første søknaden. Prosjektleiar og NAV arrangerte også eit felles gruppemøte for dei som er registrert arbeidsledige i Vanylven kommune mellom 1 og 23 år. Det var tretten inviterte, og tre av dei dukka opp. Ingen av dei hadde behov for å delta i prosjektet. Prosjektleiar og NAV sendte då saman ut eit brev til dei som ikkje møtte. På dette brevet var det god respons, og den kom den siste søknaden inn. Det var då til saman sju deltakarar i prosjektet. Ramma er sett til åtte deltakarar. Deltakarane hadde elles fått informasjon frå føresette, avisa, NAV og informasjon i gjennom Vanylven si side på Facebook. I arbeidet med deltakarane har det blitt avdekka langt fleire utfordringar enn arbeidsløyse eller ikkje fullført skule. Det viser seg at med å hamne utanfor aktivitet kjem det langt fleire utfordringar, blant anna bustad, økonomi, sosialt nettverk, psykisk helse, fritidsinteresser med meir. Prosjektleiar har derfor jobba mykje med særleg økonomi og psykisk helse. Det er også etablert samarbeid med KOT rundt to av deltakarane for å få eit heilskapleg samarbeid også med psykisk helse. Av dei sju deltakarane er no seks av dei i aktivitet, og prosjektet viser stor framgang. Av aktivitet kan prosjektleiar vise til to ordinære tilsetjingar, ein i kvalifiseringsprogram med tilhøyrande arbeidsplass, to har fått lærlingplass og ei er nyleg starta i arbeidspraksis. Alle desse vert godt følgt opp både over tekstmeldingar, telefonar og oppfølging i bedrift.

7 Vurdering og konklusjon: Rådmann ber om at saka vert teken til vitande Fiskå, Andreas Chr. Nørve rådmann Karina Longva prosjektleiar jobbsjansen Dokumentet er elektronisk godkjent og har difor ikkje signatur. Handsaming: Prosjektleiar Karina Beate Skara Longva orienterte kort om prosjektet og svarde på spørsmål. Samrøystes tilråding som framlegget. VEDTAK: Formannskapet tilrår: Prosjektrapport vert teken til vitande. 7

8 Jobbsjansen for unge vaksne DELRAPPORT JUNI 2017 KARINA BEATE SKARE LONGVA 8

9 Innhold Bakgrunn...2 Målsetjing...2 Oppstart av prosjektet...2 Samarbeidspartar...3 Deltakarane...3 Arbeidsområder og metode...4 Oppstartsfasa...4 Praksisplass...4 Lærlingplass/fagbrev...4 Oppfølging...5 Økonomi... Førarkort... Utfordringar... Sjølvfølelse og evna til å ta eigne val... Psykisk helse...7 Kompetansekrav og jobbmoglegheiter...7 Resultat til no...7 Vegen vidare

10 Bakgrunn Karina Beate Skare Longva er tilsett i prosjektstilling for Jobbsjansen for unge vaksne. Ho var tilsett i september 201 og starta i stillinga den 1. januar Prosjektstillinga er lagt under rådmannen. Prosjektleiaren har ansvar for å oppdatere prosjektplan, arbeide aktivt med oppfølging og det er nedsett ei prosjektgruppe med politisk representasjon. Dette er etter same «mal» som vi har brukt for prosjektstillinga «Utekontakt for ungdomar», som også er eit samarbeidsprosjekt med fylkesmannen. Vi vurderer «Utekontakta» som eit svært vellykka prosjekt ei vurdering som delast av det politiske miljø, og viser til at kommunestyret i desember 201 har finansiert og vedtatt å forlenge prosjektperioden med to nye år. Til prosjektet for Jobbsjansen for unge vaksne er det viktig å få motiverte deltakarar og vi har tru på at dette må skje i eit samarbeid med NAV, «OT»-tenesta og den kommunale oppfølgingstenesta. Vi hadde eit møte i fjor haust med NAV, arbeidslivssenteret og markedskoordinatoren til NAV fylke, samt eit møte med saksbehandlarane på NAV. Det er lagt ut informasjon om prosjektet på kommunen sine nettsider. Kommunen gjennomfører prosjektet i perioden til , og er difor blitt litt forsinka. Målsetjing Jobbsjansen er eit frivillig tilbod til unge vaksne i aldersgruppa 1 til 23 år som no står utanfor skule, lærlingtid eller arbeidslivet. Prosjektet er delfinansiert av fylkesmannen, og har eit budsjett tilgjengeleg for deltakarane så ikkje økonomi skal ver eit hinder. Deltakarane har ikkje tunge belastingar som tung rus eller psykiatri. Årsaken er at dei krev meir omfattande hjelpebehov enn prosjektleiar kan bidra med. Deltakarane må og ha ei vilje til endring, og brukarmedverknad er heilt sentralt så dei på den måten får vere aktør i eige liv. Det er ikkje garantert at dei får akkurat det aktivitetstilbodet dei ynskjer, men prosjektleiar skal i så stor grad som mogleg legge til rette for ynskja deira. Alle deltakarane må også skrive under ei oppheving av teieplikt mellom NAV og prosjektleiar så dei kan samarbeide med å få eit heilskapleg tilbod til kvar enkelt. Målsetjinga er derfor: «Gjennom god kartlegging, tilrettelegging, brukarmedverknad og tett oppfylging skal deltakarane klare å stå i aktivitetstilbodet i eit langsiktig perspektiv» Oppstart av prosjektet Prosjektet starta formelt den 1. Januar Gjennom kartlegging av utekontakta, politiet og NAV tidlegare hadde vi lagt til grunn at det var om lag 8 unge vaksne mellom 1 23 år som står utan tilbod om noko form for aktivitet. Prosjektleiar hadde innleiingsvis møte med NAV Vanylven, Furene AS, Herøy vidaregåande, OT-rådgjevar for Vanylven. Vidare har ho hatt kontakt med næringsselskapet, kommunale einingar, lensmannen og har hatt orientering i kommunen sitt «livsløpsutval». 2 10

11 Det er og etablert ei bredt samansett prosjektgruppe med følgjande deltakarar Karina Beate Skare Longva, prosjektleiar Lena Landsverk Sande, ordførar Øystein Blom, formannskapsmedlem Andreas Christian Nørve, rådmann Ane Malene Søvik Nygård, rådgjevar Annette H. Gjeterud/Stine Sætre, utekontakta Ingrid Nystøyl, NAV-leiar Tor Sæther, lensmann Andreas Christian Nørve er leiar for prosjektgruppa og Ane Malene Søvik Nygård er sekretær. Vi har hatt to møter i prosjektgruppa, 21 april og Neste møte er sett til Prosjektleiar utforma brosjyre om prosjektet, gav denne til NAV, Vanylven vidaregåande samt la den ved servicekontoret. Samarbeidspartar 10. januar skreiv eine rettleiaren på NAV ut ei liste over kven som var registrert arbeidsledig i Vanylven mellom 1 og 23 år. På denne lista var det om lag 20 personar. Den 10. februar arrangerte prosjektleiar Karina Longva og Trude Rekkedal (OT-ansvarleg for NAV Vanylven) eit felles gruppemøte for dei unge vaksne opp til 23 år på denne lista. Det var 13 inviterte, og 3 av dei dukka opp. Alle dei tre var i tilfredsstillande aktivitet. Det viste oss at for dei som treng meir hjelp er dørterskelen for høg til å møte opp på eit felles gruppemøte. Prosjektleiar utforma difor eit brev med generell informasjon om prosjektet, litt om konsekvensar med å stå utan aktivitet samt kontaktinformasjon, søknadsskjema og brosjyra til dei som ikkje møtte opp. NAV sendte ut brevet for prosjektleiar. Dette var den enklaste måten å gjere det på grunna teieplikta NAV har i forhold til dei. Prosjektleiar har fått til eit godt samarbeid med dei forskjellege instansane og jobbar aktivt med særleg NAV. Det er og godt samarbeid med andre instansar, alt etter kva behov dei har. Dette kan vere barnevern, kommunal oppfølgingsteneste (KOT), opplæringskontor, arbeidslivssenteret i Møre og Romsdal, skule, psykolog. Deltakarane Første søknad kom inn var prosjektet nesten fullt og hadde tatt inn sju deltakarar. Ramma er sett til åtte deltakarar Deltakarane er mellom 18 og 23 år, ein på 2. Det er fire jenter og tre gutar. Alle har forskjellege utfordringar. To stod utan lærlingplass sidan 201, tre stod utan arbeid, ein trengde meir oppfylging i arbeid og hjelp til motivasjon samt tilrettelegging til førarkort og ein trengte hjelp til ordinært arbeid og fagbrev. Prosjektleiar jobbar individuelt med alle deltakarane. 3 11

12 Arbeidsområder og metode Oppstartsfasa Prosjektleiar kallar deltakarane inn til samtale når søknaden er komen inn. Då starta kartlegginga og kva prosjektet kan hjelpe dei med. Deltakarane skriv under opphevinga av teieplikta mellom prosjektleiar og rettleiar hjå NAV, og prosjektleiar koordinerer ein møte mellom deltakar, NAV og prosjektleiar. Her får deltakarane opplyst om kva retter og plikter dei har som arbeidssøkar samt informasjon om aktuelle tiltak. Det mest nytta tiltaket er arbeidspraksis, der dei får utbetalt ein sum for kvar dag dei er i arbeid. Dersom dei ikkje har inntekt hjelper prosjektleiar dei med å søke stønad om livsopphald. Livsopphald er eingongsstønad, og det må søkast om kvar månad. Mange av deltakarane har heller ikkje rett på andre økonomiske stønadar frå NAV som eksempelvis dagpengar. Dette er ytingar som er basert på tidlegare inntekt, og dei fleste deltakarane har ikkje tent nok tidlegare til å ha rett på dagpengar. Praksisplass Prosjektleiar prøver så langt som mogleg å ordne deltakarane praksisplass i eit yrke dei sjølv kan tenkje seg å arbeide. I førekant av praksis førebur prosjektleiar dei på å møte arbeidsgjevar. Her har prosjektleiar i førekant skrive nokre spørsmål dei kan forvente seg å bli stilt. Vidare snakkar prosjektleiar og deltakar om korleis ein framstiller seg sjølv og opptrer i eit intervju. Førebuinga gjer vi i førekant av intervjuet, og to av deltakarane har sagt at det var til stor hjelp. Prosjektleiar arrangerer så intervjuet, og deltek i intervjuet dersom deltakarane ynskjer det. Til no har prosjektleiar deltatt i alle møta. Nokre arbeidsgjeverar har sagt at deltakarane kan starte utan eit intervju, men vi vurderer det som viktig å førebu deltakarane på intervjusituasjonar, noko dei alle kjem til å møte på seinare. Prosjektleiar tykkjer og det er greitt å møte arbeidsgjeverane på førehand i forhold til oppfylginga framover. Oppfylginga er essensen i prosjektet og det som kan ver avgjerande for at arbeidspraksisen kan bli vellykka. Arbeidsgjevar får kontaktinformasjonen til prosjektleiar; både e-post, kontornummer og mobilnummer, og ho oppmodar arbeidsgjeverane til å ta kontakt om det skal vere noko. På intervjuet vert det også avtala ein dato for første oppfølgingsmøte. Datoen er tilpassa etter kvar enkelt deltakar og kor mykje og tett oppfylging vedkomande treng. Lærlingplass/fagbrev Prosjektleiar har hjelpt to deltakarar med å finne lærlingplass. Ingen av dei fekk lærlingplass når dei var ferdig på skule i 201. Det første prosjektleiaren hjelpte dei med var å registrere seg på vigo.no. Etter det byrja dei saman å sjå på aktuelle lærlingplassar. Den eine deltakaren visste akkurat kva ho ville bli lærling i, samt kvar ho ville bli lærling. Den arbeidsplassen tok dessverre ikkje inn lærlingar grunna 4 12

13 permittering i bedrifta. Prosjektleiar ringte rundt til mange bedrifter, men dei fleste er prega av permitteringar, oppseiingar og dårleg økonomi og kan derfor ikkje ta inn lærlingar. Til slutt kontakta vi ein arbeidsplass som låg utanfor den staden deltakaren ville jobbe. Der fekk ho tilbod om å kome på eit intervju. Etter intervjuet fekk ho tilbod om å ver på arbeidspraksis fram mot ei eventuell lærlingtid. Ho var i praksis frå 13. februar. 1. mai fekk ho tilbod om lærlingplass frå 21. august. I dialog med NAV og arbeidsstaden fekk vi utvide arbeidspraksisen slik at ho då jobbar der fram til start av lærlingtida. Den andre deltakaren visste ikkje heilt kva ho ville bli lærling i. Det stod mellom tre val. Prosjektleiar tok henne med på bedriftsbesøk så ho fekk sjå kva det ville seie å arbeide i dei to vala ho var mest usikker på. I eine bedrifta fekk ho tilbod om arbeidspraksis så ho fekk prøve seg i praksis. Gjennom arbeidspraksisen fekk ho erfare at det ikkje var dette ho ville arbeide med. Prosjektleiar og deltakaren reiste derfor inn til OT-rådgjevar i Herøy og fikk endra på vala sine til utdanningsavdelinga i forhold til ynskje om lærlingfag. Prosjektleiar kontakta vidare ein plass som lyste ut lærlingplass på nav.no. Her vart deltakaren kalla inn til intervju og fekk tilbod om å prøvejobbe ein dag. Deltakaren ville ha med prosjektleiaren på intervjuet og dei reiste saman til Ålesund så ho fekk prøvejobbe. Når ho var ferdig sat prosjektleiar, deltakaren og sjefen på den staden oss ned og prata, og ho fekk tilbod om lærlingplass med snarleg oppstart. No jobbar vi aktivt med å finne bustad så ho får byrje på lærlingtida si. Ein tredje deltakar hadde vår i arbeidspraksis frå NAV i tre år. Han hadde lyst å omskulere seg, men kjem seg ikkje inn på skule sidan han hadde fullført vidaregåande skule tidlegare og dermed ikkje blir prioritert. Ynskje var å ta fagbrev innan eit handverkarfag. Her snakka prosjektleiar mykje med opplæringskontoret for Møre og Romsdal, og saman kom dei fram til ei moglegheit. Deltakaren kan gå opp til fagbrev i byggdrifterfaget med 5 års arbeidserfaring. Han kunne få godkjend dei åra han har jobba i tiltak, samt -9 månadar av tidlegare skule. Då står det igjen 1-1,5 år pluss teoridelen av faga. Prosjektleiar og NAV fekk ordna han fast tilsetjing slik: sommarvikariat i sommarmånadane, vidare vil NAV gå inn med lønstilskot frå August til neste sommar, så eventuelt eit nytt sommarvikariat. No jobbar deltakaren aktivt med å ta teoridelen som nettstudent og jobbar ved sidan. Han må bestå teorieksamen før han kan gå opp til eit fagbrev Oppfølging Oppfølginga er essensen i prosjektet, og prosjektleiar håpar at med tett oppfylging skal deltakarane ha større odds i å klare stå i aktiviteten over lenger tid. Deltakarane får mobiltelefonnummeret til prosjektleiar, og dei har jamleg kontakt over telefon og tekstmeldingar. Deltakarane tek også kontakt med prosjektleiar når dei ynskjer og treng det. Særleg tre av deltakarane snakkar prosjektleiar med både på kveldstid og i helgar. Prosjektleiar hadde også som fast avtale å ringe å vekke eine deltakaren kvar morgon klokka 0.30 under arbeidstrening. Det går og mykje tid til køyring. 5 13

14 Prosjektleiar hentar dei fleste deltakarane til samtalar, køyrer til intervju, jobbprøving og liknande. I bedriftene deltakarane har fått arbeid/arbeidspraksis/lærlingplass er det fastsette oppfølgingsmøte med prosjektleiar, deltakar, sjef og eventuelt vedkomande som er ansvarleg for opplæring. På dette møtet er målet evaluering av arbeidet. Oppfølgingsmøte set vi når arbeidskontrakta vert skriven under. Bedrifta får og kontaktinformasjon til prosjektleiar, og tek kontakt når det er nødvendig. Elles har prosjektleiar jamleg kontakt med prosjektdeltakarane. Økonomi Økonomi er også eit viktig tema som vert snakka om. Dei fleste deltakarane, særleg dei som ikkje er vand med sjølvstendig økonomi, veit ikkje korleis handtere pengar frå månad til månad. Her har prosjektleiar og deltakar saman sett opp budsjett, snakka om gjeld og liknande. Eine deltakaren hadde hamna i ei stor økonomisk sak som innebar ein del gjeld, der enkelte innkrevjarar hadde satt inn tvangstrekk frå kontoen. Prosjektleiar hjelpte då deltakaren med å avdekke kor mykje gjeld det var snakk om, gjekk i gjennom rekningar, ringte kreditorar og fekk ordna nedbetalingsløysingar. No er økonomien på god veg til å ordne seg, og deltakaren har også skjønt alvoret i å ikkje betale rekningane, samt konsekvensane det kan bli av å handle ukontrollert over internett. Av økonomisk hjelp direkte til deltakarane har det gått til reiseutgifter/ungdomskort til tre deltakarar, samt prosjektet skal dekke halve førarkortet til eine deltakaren. Førarkort Eine deltakaren har prosjektleiar køyrd mykje til Nordfjordeid for å ta sertifikatet. Denne deltakaren har snart førarkortet i orden. Ein annan deltakar trengte hjelp til både motivasjon til førarkort, men og hjelp til å finne beste løysing på å ta førarkortet. Her har prosjektleiar hatt jamleg kontakt med ein køyreskule og klarte å få han inn på ein ekstra plass til intensivkurs. Når førarkortet er på plass har han då større moglegheiter til å få ekstra vakter på tiltaksplassen han er no, dermed større sjans for ordinært arbeid framover. For denne deltakaren har vi gått inn ein avtale på å betale halve sertifikatet. Utfordringar Sjølvfølelse og evna til å ta eigne val Særleg for jentene i prosjektet er sjølvfølelse eit tema. Dei fleste av dei har ingen eller lita tru på seg sjølv og framtida. Som ein konsekvens av lita tru på eiga framtid veit dei ofte ikkje kva dei vil. Mange av dei har tidlegare ikkje opplevd mestring i skulesamanheng, og har dermed ikkje fullført vidaregåande. Med det går dei ikkje berre glipp av det faglege og kompetansehevande, men dei går også glipp av den sosiale delen og dett dermed ofte ut av sosiale relasjonar og møteplassar. Det er gjennomgåande for dei fleste at dei har lite vener og sosiale relasjonar, ingen 14

15 fritidsinteresser og seier at «ingenting er kjekt». Mange av dei sit mykje for seg sjølv og kjem seg lite ut av huset. Dei slit også med å setje ord på følelsar og har ingen å snakke med følelsane sine om. Det er også vanskeleg for dei fleste å ta eigne val, og har dermed lett for å meine det andre meiner. Prosjektleiar jobbar mykje med å få dei til å setje ord på kva dei føler, jobbar aktivt med å få motivere dei til å delta i val, samt å respektere sine eigne grenser. Psykisk helse Prosjektet er avgrensa i forhold til tung rus og psykiatri. Prosjektet har derimot særleg to deltakarar der psykisk helse er eit stort tema. Dei slit mykje med tankar og tidlegare hendingar som har skapa traume for dei. Dette er utfordringar som har dukka opp langs med samtalar. Her har prosjektleiar kopla inn det kommunale oppfølgingsteamet (KOT) som kan vere behjelpeleg i forhold til å snakke om og ta seg av den psykiske helsa. Dei er/skal også i behandling ved vaksenpsykiatrisk avdeling i Volda og Eid. Her er det samtalar med psykolog som er målet. Opplegget med KOT og psykolog er på noverande tidspunkt heilt nytt, og vi håper på å få til eit heilskapleg tilbod til dei der deltakarane får hjelp til å betre psykisk helse ved sidan av å ver i aktivitet. Her er det godt samarbeid med både barnevern og KOT, og vi satsar på å få til godt samarbeide med psykologen også. Kompetansekrav og jobbmoglegheiter Ei anna utfordring er det store kompetansekravet som aukar heile tida. Dersom ein ungdom ikkje mestrar vidaregåande skule og fell ut, er det nesten umogleg for dei å få seg ordinært løna arbeid. Kompetansekravet står utruleg sterkt, og vil nok stå sterkare etter kvart. For ungdommane som ikkje mestrar skule, men kanskje er dyktige i praktisk arbeid får ein ikkje ein sjans dersom dei ikkje kan vise til anten eit fagbrev, vidaregåande eller høgare utdanning. Dette vil igjen auke stigmatisering og marginalisering for denne gruppa, og på lang sikt vil det koste samfunnet mykje både økonomisk og sosialt. Ei anna utfordring er at enkelte av deltakarane har aldri vår i arbeid før. Dei har ikkje hatt sommarjobb, deltidsjobb eller noko erfaring anna enn utplassering i bedrift i ungdomsskulen. Dette medfører at dei ikkje har erfaring rundt korleis det er å møte arbeidsgjevarar i ein intervjusituasjon, og dei har ikkje erfaring i krava arbeid stiller. Med det meinast det at ein må stå opp, møte opp, vere punktleg, følgje reglar på arbeidsplassen og likande. Prosjektleiar ser at jo lenger det går utan arbeid er det større utfordringar i å både finne dei arbeid, samt motivere dei til å kome seg ut i arbeid. Dei får også store hol i cv-en samt det sosiale i å ver på ein arbeidsplass. Resultat til no Fem av sju deltakarar er i aktivitet. To i fast arbeid, to har fått lærlingplass og ein er i kvalifiseringsprogrammet/fast arbeid. Vi har tilbod om aktivitet til den sjette deltakaren, det 7 15

16 er berre ein del andre ting som må på plass i førekant av start av arbeidspraksis. Med det meinast samarbeid med KOT og psykolog. For den sjuande deltakaren må vi ha på plass bustad og eit fast opplegg rundt psykisk helse før vedkomande er klar for arbeid vidare. Det er også synleg at for dei unge vaksne som fell utanfor aktivitet og dei ordinære sosiale relasjonane, er det langt fleire utfordringar som følger enn berre mangel på aktivitet. Nokre av deltakarane treng berre ei starthjelp for å kome seg ut i aktivitet, men for andre er det fleire utfordringar som følger med. Her er det alt frå rettleiing til økonomi, prat om psykisk helse, hjelpe dei å lære seg å ta val, stå opp for seg sjølv og vere sjølvstendig, finne bustad og følgje dei tett opp. Vegen vidare Oppfylging i både arbeid og individuell oppfylging vil vere hovudprioriteten framover. Prosjektleiar vil også poengtere at denne prosjektstillinga ikkje er eit erstattande tilbod for allereie eksisterande tilbod i kommunen. Prosjektet krev mykje tid, og det er heilt essensielt å nytte dei eksisterande tilbod i kommunen. Samarbeidet med andre instansar er veldig godt, og prosjektet har blitt tatt godt i mot av alle dei forskjellege instansane i kommunen. «jobbsjansen» kjem som eit supplement for desse instansane, og det er ein stor fordel at stillinga er frittståande i forhold til andre tilbod som NAV, barnevern, KOT og liknande. Prosjektarbeidet hadde ikkje kunne blitt like godt utført om prosjektleiar i tillegg skulle hatt andre oppgåver. Prosjektet har framleis ein ledig plass, og satsar på å rekruttere ein siste person. Vi fikk brått inn fem deltakarar på ei veke i februar, det har derfor vore mykje arbeid med desse i forhold til både kartlegging samt å finne tilbod om aktivitetar. Det har vore diskusjon rundt å ta inn fleire deltakarar sidan fem av sju er ute i aktivitet. Prosjektleiar vurderer det som at vi held oss til åtte deltakarar heile prosjektperioden, og eventuelt ta inn nye dersom prosjektet vert forlenga. Essensen i prosjektet er å følgje deltakarane tett opp. Dersom ein skriv dei ut av prosjektet når dei er komen i aktivitet, dei ikkje mestrar aktiviteten og droppar ut av aktiviteten, er ein komen tilbake til startpunktet igjen. Det er derfor viktig at deltakarane får oppfylging gjennom heile prosjektperioden. Av deltakarane som er i prosjektet no er her tre som mest truleg treng oppfylging over lengre tid enn eit år for at dei skal klare å både stå i aktiviteten dei får tilbod om. Utfordringane her er større enn dei fleste, men det er truleg at det er eit resultat av at utfordringane ikkje har blitt tatt tak i tidlegare, og dei dermed ikkje har fått den oppfylginga dei treng. Prosjektleiar ser stor framgang med alle deltakarane, og dei veks nærmast for kvart møte vi har. Det er stor nytte i prosjektet! 8 1

17 VANYLVEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksnr: Arkiv: Avd/Saksansv: 2017/ TEK/KOLTER Utvalsaksnr Utval Møtedato 18/2017 Driftsutvalet /2017 Formannskapet /2017 Kommunestyret Reguleringsplaner - prioritering av arbeid. Tilråding: Formannskapet tilrår: Følgjande planleggingsoppgåva prioriterast i 2017/2019: 1. GS-veg Åheim, fullføre arbeidet. 2. Åheim sentrum 3. Syvde sentrum 4. GS-veg Eidså 5. GS-veg Sylte. GS-veg Rovde For å gjennomføre plan oppdrag må det inn midlar for innleidd hjelp, dvs. midlar til reguleringsarbeid vert å prioritere i samband med budsjett og økonomiplan. Bruk av disposisjonsfond kan også vere aktuelt. 17

18 Samandrag av saka: Prioritering av planer i kommunen kjem ved jamne mellomrom opp i diverse møter. Det er ei god stund sia sist dette emne var oppe i vedtaksform. Formannskapet handsama i møte den i sak 1/09 prioritering av reguleringsplanarbeid, seinare i sak /2010 i møte den handsama kommunestyret sak om løyving av midlar til detaljregulering av Eidså sentrum. For å kome vidare i saksgang med planar i kommunen er saka satt på sakskartet gjennom etterlysing i driftsutvalet og i kommunestyret den seinare tid. Saksopplysningar: Godkjende planar er i større grad enn tidlegare avgjerande for gjennomføring av ei rekkje fysiske tiltak. Ansvaret for planlegging etter lova ligg hjå kommunestyret, regionale planmynde og Kongen, jf. 3-3 til 3-7 i plan- og bygningslova. Kommunen skal utføre ein løypande kommuneplanlegging med sikte på å samordne den fysiske, økonomiske, sosiale og kulturelle utvikling innanfor sine områdar. Vanylven kommune sin kommuneplan vart godkjend i sak 23/2014 den der det står i vedtaket: Nye tiltak etter plan- og bygningslova 1- og 20-1 må vere i samsvar med planens arealformål og føresegner. Det skal utarbeidast reguleringsplan for dei områdar i kommuneplanen kor det er bestemt i arealdelen av kommuneplanen at utbygging m.m. bare kan skje etter slik plan og for områdar kor det skal gjennomførast større bygge- og anleggsarbeide. Reguleringsplanar skal elles utarbeidast i den utstrekning det er nødvendig for å trygge gjennomføring planlegging etter lova. Reguleringsplanar skal ikkje gjevast større omfang enn at dei kan gjennomførast innan rimeleg tid. Kva som er rimeleg tid, må vurderast konkret. For utbyggingsplanar vil ein i utgangspunktet vere pårekneleg gjennomføring i løpet av ein 10-år periode. Arealdelen av kommuneplanen er retningsgivande for utarbeiding av reguleringsplanar. Siste gong kommunestyret føretok ei prioritering mellom aktuelle planleggingsoppgåva var i Der blei det gjort vedtak om følgjande planoppgåva skulle prioriterast: Med innleidd hjelp: 1. Åheim sentrum 2. Syvde sentrum 3. Vikebogen 4. Oppdukkande tiltak som ikkje er nemnt i utgreiinga. I eigen regi: 1. GS-veg Tunheim 2. GS-veg Åheim 3. GS-veg Eidså 4. Ny tilkomst rv 1 Leitehøgda 5. Utviding av bustadfelt Steinetehaugane på Rovde 18

19 . Hamneområde Åram 7. Naustområde Fluevågen 8. Utviding av bustadfelt i Sandvika Åram 9. GS-veg Rovde 10. GS-veg Sylte Ein del planar er ferdige og klar for bygging, dette gjeld Tunheim med GS-veg, men ligg litt fram i tid på prioriteringslista hjå fylkeskommunen. Leitehøgda med ny tilkomst til Fv 1 er gjennomført og ferdig bygd. Etter at kommuneplanens arealdel var inne til mekling hjå fylkesmannen, vart Vikebogen tatt ut av planen. GS-veg Eidså vart tatt ut i vedtak i kommunestyre sak /2010. Reguleringsplan GS-veg Åheim vart varsla oppstart i oktober 2011, arbeidet har stoppa opp grunna ressursmangel på sektoren. I planstrategien er følgjande plana lagd inn for perioden: Fiskåholmen, utviding av areal masse frå Stad skipstunnel. Rovdefjordsambandet. RPL Syvde sentrum RPL Åheim sentrum RPL GS-veg Tunheim RPL GS-veg Åheim RPL GS-veg Rovde, Eidså Sylte. Som tidlegare nemnt er GS-veg Tunheim ferdig regulert og venter på klarsignal frå fylkeskommunen om bygging. Fiskåholmen er ein reguleringsendring og er under arbeid av innleidd reguleringsselskap. Rovdefjordsambandet ligg ferdig med ein kommunedelplan og reguleringsplan venter, dette opplegget går i regi av Rovdfjeordsambandet sjølve (privat reguleringsplan). I den seinare ti har det vert ein god del omtale om Åheim sentrum, der det kan vere aktuelt med rigg område og andre utbyggingstiltak i samband med Stad skipstunnel. Åheim har over kort tid opplevd ei dramatisk forverring av arbeidsplassar og mange har dradd frå krinsen, noko som gjer det vanskeleg å få til nyetableringar også ut frå at ein har gamle planar som ikkje stettar dagens krav. I samband med prioritering av reguleringsarbeid kan dette vere eit komplekst spørsmål, men det er viktig at vi spelar på dei strangar ein har. Å utnytte naturgrunnlaget er kanskje den enklaste og rimelegaste tiltaket. Skal tendensen kunne motverkast, må det finnast tiltak i form av alternative arbeidsplassar i ein avstand som gjer at det vil verte attraktivt å bu i bygda. Ei oppgradering av sentrumsplan med Åheim kyrkjegard innbakt i sentrumsplana og med tilrettelegging for næringsutvikling og med også fortetting og dermed eit forsøk på å danne tettstadinntrykk er viktig i dette arbeidet. Ein må sjå føre seg at skipstunnelen vert bygd og ta høgde for det. Skal ein ta Åheim kyrkjegard som ein eigen reguleringsplan vil dette verte fordyrande i denne samanheng, men dette er noe politikarane må ta stilling til. Også andre bygdelag slit med fråflytting og nedgang av arbeidsplassar, så ei prioritering av reguleringsplanar i dei einskilde bygdelag vil avhjelpe situasjonen då ein kan leggje til rette for næringsareal m.m. GS-vegar er trafikktryggingstiltak og bør fremjast slik at dei kjem på prioritering i fylket. GS-vegar bør vere eit prioritert område i alle bygdelag, då dette er eit trafikktryggingstiltak og vil vere med å gjere det tryggare å ferdast i langs mange av dei smale fylkesvegane gjennom bygdene. 19

20 Vurdering og konklusjon: Administrasjonen meiner det er behov for denne gjennomgangen av dei viktigaste planoppgåver kommunen står framfor. Det forutsetjast at formannskapet (planutvalet) tar endeleg stilling til dei planoppgåver som skal prioriterast og gjennomførast frametter. I overordna plansamanheng er det viktig at arbeidet med dei godkjende kommunedelplaner for Rovdefjordsambandet og Sand fastlandsamband vert gått vidare med gjennom reguleringsplan, men dette går på private initiativ og belastar i liten del den kommunale organisasjonen. Etter bestemmingane i plan- og bygningslova har kommunen plikt til å ta slike planar opp til handsaming. Tilsvarande gjeld for områdar avsett til massetak og liknande. Den kommunale handsaminga av slike planar legg beslag på ein vesentleg del av plankapasiteten i sektoren. For tida er det ikkje tilsett planleggar i sektoren, og fram til ein finn ei løysing på eventuell interkommunalisering av ei slik ordning, må det leigast inn plankapasitet frå planbyrå o.l. som driv i geskjeften. Om ein ønskjer ei raskare framdrift i arbeidet med nokre av planoppgåva ser rådmannen det slik at spørsmålet om å engasjere konsulentar tas opp til nærmare vurdering. Arbeidet med å fullføre arbeidet med GS-veg på Åheim bør prioriterast høgt, då denne planen ligg i prioritering hjå fylkeskommunen liste. Følgjande planleggingsoppgåva prioriterast i 2017/2019: 7. GS-veg Åheim, fullføre arbeidet. 8. Åheim sentrum 9. Syvde sentrum 10. GS-veg Eidså miljøgate med fortau. 11. GS-veg Sylte 12. GS-veg Rovde For å gjennomføre plan oppdrag må det inn midlar for innleidd hjelp, dvs. midlar til reguleringsarbeid vert å prioritere i samband med budsjett og økonomiplan. Bruk av disposisjonsfond kan også vere aktuelt. Vurdering av samspel med kommunen sin visjon: Planlegging vil vere det grunnleggjande verktøyet som vil bidra til at kommunens visjon vert gjennomført. Økonomiske konsekvensar: Prioriteringar og økonomiske rammar til planarbeidet vert lagd inn i budsjett og økonomiplan Fiskå,

21 Andreas Chr. Nørve rådmann Terje Kolstad kommunalsjef Dokumentet er elektronisk godkjent og har difor ikkje signatur. Tilråding: Driftsutvalet tilrår: Følgjande planleggingsoppgåver prioriterast i 2017/2019: 13. GS-veg Åheim, fullføre arbeidet. 14. Åheim sentrum 15. Syvde sentrum 1. GS-veg Eidså miljøgate med fortau. 17. GS-veg Sylte 18. GS-veg Rovde For å gjennomføre plan oppdrag må det inn midlar for innleidd hjelp, dvs. midlar til reguleringsarbeid vert å prioritere i samband med budsjett og økonomiplan. Bruk av disposisjonsfond kan også vere aktuelt Handsaming: Samrøystes som tilrådinga frå driftsutvalet med slik endring: Punkt 4: Stryk «miljøgate med fortau». VEDTAK: Formannskapet tilrår: Følgjande planleggingsoppgåver prioriterast i 2017/2019: 1. GS-veg Åheim, fullføre arbeidet. 2. Åheim sentrum 3. Syvde sentrum 4. GS-veg Eidså 5. GS-veg Sylte. GS-veg Rovde For å gjennomføre plan oppdrag må det inn midlar for innleidd hjelp, dvs. midlar til reguleringsarbeid vert å prioritere i samband med budsjett og økonomiplan. Bruk av disposisjonsfond kan også vere aktuelt Handsaming: Samrøystes tilråding som framlegget. VEDTAK: Driftsutvalet tilrår: Følgjande planleggingsoppgåver prioriterast i 2017/2019: 19. GS-veg Åheim, fullføre arbeidet. 20. Åheim sentrum 21

22 21. Syvde sentrum 22. GS-veg Eidså miljøgate med fortau. 23. GS-veg Sylte 24. GS-veg Rovde For å gjennomføre plan oppdrag må det inn midlar for innleidd hjelp, dvs. midlar til reguleringsarbeid vert å prioritere i samband med budsjett og økonomiplan. Bruk av disposisjonsfond kan også vere aktuelt. 22

23 VANYLVEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksnr: Arkiv: Avd/Saksansv: 2013/403 L32 TEK/AARRAN Utvalsaksnr Utval Møtedato 78/2017 Formannskapet /2017 Kommunestyret Vegadresser i Vanylven del 1 - Ny handsaming av vegnamn etter klage og etter stadnamnlov Tilråding: Formannskapet tilrår: Kommunestyret viser til stadnamnlova og gjer om tidlegare vedtak /201 av Namna vert endra slik: Hovudvegane: Rovdestranda Syvdefjordvegen Vanylvsvegen Brandalsstranda Hakallestranda Fiskåvegen Nordstranda Vegar på Rovde: Redsevegen Enebakken Rabben Vedelda Åsevika Knardalen Åsen Skulebakken Hånesbakkane Vegar i Syvde: Skår Opsalvegen Eikremsstranda Norvika Espeholen Nordalen Bjårdalen Kvia Saurdalen Lendalen Hardbakkane Løsetstranda Etter 10 i stadnamnlova skal vegnamn kunngjerast. Det er 3 vekers frist for å klage på skrivemåten. Namnevalet kan ikkje påklagast. Endringa skal kunngjerast i lokalavisa og på nett. 23

24 Vedlegg 1 Brev frå Statens kartverk 2 Klage Rolf Aasevik Dyb 3 Kart vegadresser del 1 - ny handsaming med endringar Samandrag av saka: Vanylven innfører vegadresser. Kommunestyret vedtok i sak /201 den vegnamn på dei fleste hovudvegane og på lokalvegane på Rovde og i Syvde (del 1). Nokre av namna har ikkje godkjent skrivemåte, og må derfor vurderast på nytt. Andre bør korrigerast av andre årsaker. I tillegg har vi motteke klage på skrivemåten av Åsvika. Forslag til vegnamn for resten av kommunen vert fremja som eiga sak (del 2). Saksopplysningar: Kommunestyret vedtok i sak /201 den vegnamn på dei fleste hovudvegane og på lokalvegane på Rovde og i Syvde: Hovudvegane: Rovdestranda Syvdefjordvegen Vanylvsvegen Brandalsstranda Hakallestranda Fiskåvegen Nordstrandavegen Vegar på Rovde Redsevegen Enebakken Rabben Vedelda Åsvika Knardalen Åsen Skulebakken Hånesbakkane Vegar i Syvde Skår Opsalvegen Eikremsstranda Norvika Espeholen Nordalen Bjårdalen Kvia Saurdalen Lendalen Hardbakkane Løsetstranda Vegnamn i konflikt med sentralt stadnamnregister Kommunestyret vedtok fleire namneformer som er i konflikt med sentralt stadnamnregister. Kommunen må følgje lova og retningslinene i stadnamnlova av eige tiltak, og bruke skrivemåtar som er vedtekne etter lov om stadnamn. Dette er påpeika av Statens kartverk og Språkrådet, og stadfesta av kommuneadvokaten. Sentralt stadnamnregister (SSR) inneheld også det som er prioritert skrivemåte, og desse skal som hovudregel nyttast av det offentlege. Primærnamnet er vurdert som det namnet som kom først, og som no er nytta som adressenamn på kart mm. Dette betyr at nokre av namna vi vedtok må endrast: K-sak /201 Vedteken skrivemåte Statens kartverk: Skår Skor Namnesak vedteke Nordal Norddal Namnesak vedteke Prioritert skrivemåte i SSR: Redsevegen Rise- eller Resevegen Vi bør velje Resevegen, som er mest likt dagleg uttale. 24

25 Opsalvegen Eikremsstranda Norvika Oppsalvegen Eikreimsstranda Nordvika Der det er gjort vedtak (Skor og Norddalen) er kommunen bunde av vedtaket. Det er ev. ei klagemuligheit gjennom å reise namnesak etter stadnamnlova 10 jf 5 første ledd bokstav a. Ei namnesak tek gjerne 1-2 år. Der det er godkjente namn men ikkje prioritert skrivemåte, kan kommunen be om å få reist namnesak for å få fastsett ei anna form som primærnamn. Viss ikkje må vi bruke dei som er i stadnamnregisteret. Vegnamn som bør endrast av andre årsaker Under handsaming i kommunestyret vart det vedteke ein ny parsell Fiskåvegen - frå Tussakrysset til Helgøy gartneri. Dermed vart Nordstrandavegen berre frå Helgøy gartneri til Krokvika. Samtidig har vi Hakallestranda (utan vegen), Brandalsstranda, og Rovdestranda som sjølvstendige vegnamn. Vi foreslår derfor at vegen kan heite berre Nordstranda. K-sak /201 Nordstrandavegen Nytt forslag Nordstranda Vegen frå fv 52 til Åsen på Rovde, med byggefeltet Steinetehauane, vart foreslått og vedteke som Åsen. No ser vi at det vert litt rart at dei som har hus nedst nede skal ha adresse Åsen, når dei eigentleg bur i sentrum. Vi foreslår at dette vert retta til Åsevegen, fordi det er vegen til Åsen. K-sak /201 Åsen Nytt forslag Åsevegen Vegnamn som er påklaga Etter namnelova kan det klagast på skrivemåten, ikkje namnevalet. Vi har motteke ei klage innan klagefristen. Det gjeld vegen i byggefeltet ved Coop på Rovde. Rolf Aasevik Dyb klagar på skrivemåten «Åsvika». Han meiner skrivemåten skal vere «Aasevik», og viser til tradisjonane med å skrive namnet slik. Han seier at namnet kjem av «vika nedom Aasen». På nye kart står det Åsvik, på gamle kart (ØK 195) står det Aasevika. I området har vi Åsemyra, Åsegrova, Åsen og Åse(n)vegen. Fleire har etternamnet Aasemyr. K-sak Forslag frå Forslag til Grunngjeving /201 klagar vedtak Åsvika Aasevik Åsevik Vi har fått stadfesta frå kartverket at Åsevik er godkjend og prioritert skrivemåte, og kan nyttast her. På same vis som Åsemyra og Åsen bør det skrivast med Å, ikkje dobbel A. Klagar kan derfor få delvis medhald. Vurdering og konklusjon: Det viktigaste er å få på plass vegadresser i kommunen. Å fremje namnesaker vil forseinke prosessen. 25

26 Kommunen må uansett følgje stadnamnlova. Vi tilrår derfor å gjere om vedtaket slik at det er i tråd med stadnamnregisteret. Også dei andre endringane som er omtalt i saksutgreiinga er gjort for å gjere resultatet best mogleg og logisk for dei som skal bruke namna. Klagen frå Rolf Aa. Dyb kan delvis takast til følgje fordi Åsevik er eit primærnamn i sentralt stadnamnregister. Vi tilrår ikkje å skrive namnet med dobbel A. Vurdering av samspel med kommunen sin visjon: Tiltaket med vegadresser er i tråd med visjonen. Det vil gje trivsel, trygge tettstader og bumiljø. Det vil også kunne gje eit meir effektivt tenestetilbud. Miljøkonsekvensar: Ingen negative konsekvensar. Vegadresser er positivt for identiteten til innbyggarane. Økonomiske konsekvensar: Kostnader med skilt er innarbeidd i budsjett, og arbeid elles vert innafor ordinært budsjett. Beredskapsmessige konsekvensar: Stor betring for utrykkingskøyretøy, post og tenester elles når vi får vegadresser og husnummer i kommunen. Fiskå, Andreas Chr. Nørve rådmann Randi Aarønæs rådgjevar landbruk Dokumentet er elektronisk godkjent og har difor ikkje signatur. Tilråding: Kommunestyret viser til stadnamnlova og gjer om tidlegare vedtak /201 av Namna vert endra slik: Hovudvegane: Rovdestranda Syvdefjordvegen Vanylvsvegen Brandalsstranda Hakallestranda Fiskåvegen Nordstrandavegen Vegar på Rovde: Redsevegen Resevegen Enebakken Rabben Vedelda Åsvika Åsevika Knardalen Åsen Åsevegen Skulebakken Hånesbakkane Vegar i Syvde: Skår Skor Opsalvegen Oppsalvegen Eikremsstranda Eikreimstranda Norvika Nordvika Espeholen Nordalen Norddalen Bjårdalen Kvia Saurdalen Lendalen Hardbakkane Løsetstranda 2

27 Etter 10 i stadnamnlova skal vegnamn kunngjerast. Det er 3 vekers frist for å klage på skrivemåten. Namnevalet kan ikkje påklagast. Endringa skal kunngjerast i lokalavisa og på nett. Handsaming: Det vart gjort vedtak samrøystes, bortsett frå 5 røyster for Opsalvegen mot 1 røyst for Oppsalvegen. VEDTAK: Formannskapet tilrår: Kommunestyret viser til stadnamnlova og gjer om tidlegare vedtak /201 av Namna vert endra slik: Hovudvegane: Rovdestranda Syvdefjordvegen Vanylvsvegen Brandalsstranda Hakallestranda Fiskåvegen Nordstranda Vegar på Rovde: Redsevegen Enebakken Rabben Vedelda Åsevika Knardalen Åsen Skulebakken Hånesbakkane Vegar i Syvde: Skår Opsalvegen Eikremsstranda Norvika Espeholen Nordalen Bjårdalen Kvia Saurdalen Lendalen Hardbakkane Løsetstranda Etter 10 i stadnamnlova skal vegnamn kunngjerast. Det er 3 vekers frist for å klage på skrivemåten. Namnevalet kan ikkje påklagast. Endringa skal kunngjerast i lokalavisa og på nett. 27

28 28

29 29

30 30

31 31

32 32

33 33

34 34

35 35

36 3

37 VANYLVEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksnr: Arkiv: Avd/Saksansv: 2013/ TEK/KIMEKR Utvalsaksnr Utval Møtedato 80/2017 Formannskapet /2017 Kommunestyret Tilleggsløyving for terrassar ved Åheimtun Tilråding: Formannskapet tilrår: 1- Administrasjonen får tilleggsløyving i investeringsbudsjettet på kr ,00 for å gjennomføre bygging av terrasser ved omsorgsbustadane på Åheimtun. 2- Det vert tatt opp lån på kr ,00 som finansiering av terrassar ved Åheimtun. 37

38 Uprenta saksvedlegg: Viser til agresso. (legg ved kopi av rekneskap i saksmappa) Samandrag av saka: Det har kome ynskje frå politikarar og brukarar på å få til terrassar utanfor omsorgsbustadane ved Åheimtun på Åheim. Dette har man no sendt ut til tilbydarar for å hente inn tilbod. Dette har man no gjort, det viser seg då at dei resterande prosjektmidlane som står att i eit pågåande prosjekt her ikkje strekk til man ynskjer då å få ei tilleggsløyving for å gjennomføre dette. Saksopplysningar: Gjennom prosjektet Renovering Åheimtun har man utbetra fleire ting som maling av veggar, nye golvbelegg på bad, utskifting av vindauge og verandadører på kvar omsorgsbustad, samt nytt ventilasjonsanlegg. I 2015 blei også straumen og varmesystemet delt i frå slik at man fekk eige strauminntak til eige teknisk rom ved Vanylven kommune sin del av bygninga. Dette er med på å gjere drifta å driftskostnadane meir tenlege. Dette arbeidet som no har helde på sidan sommaren 2015 og er no sett på som ferdig, men det har blitt ytra ynskje både politisk, blant bebuarar og pårørande at her manglar gode terrassar for dei som bur i omsorgsbustadane. Det har blitt arbeida med å finne løysingar der man byggjer desse sjølv med eigne folk innanfor dei ramane man hadde att av budsjettet, dette har man ikkje lukkast med grunna feriar og permisjon. Man lyste difor ut til tilbydarar i mai Der fekk man inn to tilbod der det eine var klart rimelegast. Når man no ser dette tilbodet opp mot resterande midlar i prosjektet, manglar man noko. Det er dette man no ynskjer tilleggsløyving for. Utforminga som er tenkt er eit terrassedekke i treverk som vert sett på søyler i framkant, å festa i vegg i bakkant. Søylene vert greve ned til frostsikker djupt, matjorda under kvar terrasse vert tatt bort å erstatta med fiberduk med pukk/singel oppå. Her vert ikkje sett opp rekkverk, men overskotsmasse av jord skal planerast slik at her vert eit enkelt trinn ned til plen. Som skiljeveggar mellom kvar eining er tenkt uttrekkbare skiljeveggar. Dette for å sleppe ein konstruksjon som kan bli til vindfang. Samtidig slepp man redusering av utsikta til bebuarane innanfrå, å man slepp potensielle hindringar når man skal inn og ut med rullestol gjennom verandadørene. Eventuelt rekkverk ved dør og rampe ned til plen er noko man må sjå etter behov på kvar bebuar. Vurdering og konklusjon: For å få bygd desse terrassane er man avhengig av å leige inn eksterne firma. Då denne kostnaden vert høgare enn resterande midlar i prosjektet er man avhengig av tillegsløyving for å få dette til. Foreløpig rekneskap viser: Budsjettert kr ,00 Brukt kr ,00 Resterande midlar kr ,00 Manglar jf. tilbod kr ,00 Andre prosjektkostnadar kr ,00 Ber om tilleggsløyving med kr ,00 38

39 Vurdering av samspel med kommunen sin visjon: Eit tiltak som vil auke trivslen til bebuarane som brukarar av området. Miljøkonsekvensar: Miljøet rundt bygninga vert sjåande betre ut. Økonomiske konsekvensar: Krev tilleggsløyving for å få gjennomføre. Beredskapsmessige konsekvensar: Betre moglegheit for å kunne kome seg ut med td. rullestol. Fiskå, Andreas Chr. Nørve rådmann Kim Andre Ekremsæter byggingeniør Dokumentet er elektronisk godkjent og har difor ikkje signatur. Handsaming: Samrøystes tilråding som framlegget. VEDTAK: Formannskapet tilrår: 3- Administrasjonen får tilleggsløyving i investeringsbudsjettet på kr ,00 for å gjennomføre bygging av terrasser ved omsorgsbustadane på Åheimtun. 4- Det vert tatt opp lån på kr ,00 som finansiering av terrassar ved Åheimtun. 39

40 VANYLVEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksnr: Arkiv: Avd/Saksansv: 2017/ ØKO/TAKHAL Utvalsaksnr Utval Møtedato 85/2017 Formannskapet /2017 Kommunestyret Tertialrapport nr Tilråding: Formannskapet tilrår: Tertialrapport nr vert tatt til vitande. 40

41 Vedlegg 1 Tertialrapport nr tertial - vedtak i politiske utval Saksopplysningar: Det vert vist til eigen rapport. Tertialrapportane vert no utarbeidd i eigen mal som med tilsvarande oppbygging og innhald som det som vert brukt på budsjettdokument og årsmelding. Rapportmalen er under utvikling. I framtidige rapportar vil ein også ta inn informasjon om a) Vesentlige overskridingar på enkeltkonti, b) Bruk av overtid, c) Bruk av konsulentar. I denne rapporten for 1 tertial 2017 kjem denne informasjonen i saksutgreiinga: A: Vesentlige overskridingar. Med overforbruk på enkeltkonti meiner vi differansen mellom det som er belasta ein konto i perioden januar-april og samanliknar dette med den delen av budsjettet som er forventa å skulle bli brukt i same perioden: Følgjande konti har overforbruk på meir enn kr per 1. mai 2017: Ansvar Konto Konto(T) Rekneskap Budsjett Overskriding 3035 FLYKTNINGAR Fast lønn FLYKTNINGAR Fast løn for lærarar BARNEVERNSTILTAK Konsulenttenester FLYKTNINGAR Variable tillegg BRANNVERN M.M Kjøp fra IKS HEOM - AVD Pensjonsgj. tillegg LEGETENESTER Serviceavtaler/reprasj LEGETENESTER Husleige FLYKTNINGAR Ekstrahjelp Administrasjonen følgjer løpande opp denne lista over konti med overskridingar. B: Overtid Utviklinga i bruk av overtid har vore slik i 201 og 2017: TERTIAL Område (T) STAB OG FELLESTENESTER ,15 15, ,42 KULTUR OG OPPVEKST , , ,5 HELSE OG OMSORGSSEKTOR , , ,37 TEKNISK SEKTOR , , ,23 SUM Avdelingane som har brukt mest overtid i 1 tertial 2017 er desse: 3035 FLYKTNINGAR 13 03, VEDLIKEHALDSAVDELINGA 13 51, SONE NORD 13 94,13 41

42 3071 AVD , 3070 AVD 1 - SONE SØR 22 57, MYKLEBUST SKULE , AVD , FØREBYGGING OG REHABILITERING , BU OG AVLASTNING ,84 C: Bruk av konsulenttenester: Rekneskapen viser slike utbetalingar for konsulenttenester i 1. tertial 2017: Ansvar Ansvar (T) Beløp 2011 GRUNNSKULEN 1 800, FELLESTENESTER,HELSE OG OMSORG 8 250, BARNEHAGAR 9 812, VASSFORSYNING , AVLØP OG RENSING , FELLES UTGIFTER , TEKNISK SEKTOR , KULTURAVDELING 5 805, RENTER , IKT-AVDELING , RÅDMANNEN , BARNEVERNSTILTAK ,00 Vurdering og konklusjon: Administrasjonen vil innlemme desse 3 områda i framtidige tertialrapportar. Rapporteringa vil då også bearbeidast i form og innhald. Fiskå, Andreas Chr. Nørve rådmann Hallvard Takset økonomileiar Dokumentet er elektronisk godkjent og har difor ikkje signatur. Handsaming: Samrøystes tilråding som framlegget. VEDTAK: Formannskapet tilrår: Tertialrapport nr vert tatt til vitande. 42

43 TERTIALRAPPORT Vanylven kommune

44 2 44

45 OVERSIKT Økonomi Generell økonomirapport 4 Tekstforklaring 5 Finans Rapport om finansforvaltninga Personal Sjukefråvær 7 Organisasjon, årsverk 7 Tenestane Brukarundersøkingar 8 Årshjul status 9 Sektorane Stab 10 Teknisk 11 Helse og omsorg 12 Kultur og oppvekst 13 Vedtak Rapport om vedtaksoppfølging 14 Investering Rapport om investeringsprosjekt 1 TERTIALRAPPORTERING I fylgje kommunestyre sak 19/2007 skal det i tertialrapporten rapporterast på desse 5 områda: 1. Generell økonomirapport - driftsbudsjettet 2. Rapport om sjukefråveret 3. Rapport om tenesteproduksjonen 4. Rapport om vedtaksoppfølging 5. Rapport om investeringsprosjekt. 45 3

46 Økonomi G E N E R E L L Ø K O N O M I R A P P O R T PROGNOSE REKNESKAP pr 1. tertial 2017 Finans Budsjett Prognose Avvik 1.1 Rammetilskot Skatt Inntektsutjamning Ekstra skjønsmidlar Sum skatt/rammetilskot Sal av konsesjonskraft Sum frie disp. inntekter Frie renteinntekter Aksjeutbytte Renteutgifter, lån Avdragsutgifter Netto finansutgifter Avsett til disposisjonsfond Avsett til flyktningfond Avsett til bundne fond Bruk av overskot tidl. år Bruk av ubundne fond Netto avsetning Overført inv.budsjett (moms) Til fordeling, drifta Motpost avskriving Lønsreserve Andre tilskot Tapsavsetning Pensjon (premieavvik) Ordinære reservepostar Til fordeling på sektorane Budsjettskjema 1B Budsjett Prognose Avvik 7.1 Pol. utval og fellestenester Stab og fellestenester Religiøse formål Helse og omsorg Plan og miljø Kultur og oppvekst Sum utgifter Resultat

47 H a ll v a r d T a k s e t ø k o n o m il e i a r 47

48 G E N E R E L L Ø K O N O M I R A P P O R T DRIFTSBUDSJETTTET - tekstdel 1.1 Rammetilskot Kommunen får kr mindre enn det som er budsjettert. Dette skuldast endringar då budsjettet vart saldert i Stortinget Skatt og inntektsutjamning Budsjettet vart sett opp utifrå statsbudsjettet sine føringar og KS sine prognosemodellar. KS la då fram to alternative skatteanslag. I kommunen sitt budsjettforslag var vi kr over KS si prognose nr 1 og likt med prognose nr 2. No har KS lagt fram ny modell for basert på prognose 1 og den viser at vi ligg kr for høgt på skatt. Reduksjonen i skatteinntekter skuldast i hovudsak at lønsveksten for 2017 er justert ned frå 2,7% til 2,4%. KS har ikkje lagt fram nye tal basert på skatteprognose 2 men ein kan tolke tala slik at vi ligg omlag kr for høgt på skatt og inntektsutjamning samanlikna med den prognosen. Konklusjonen er at vi ligg mellom og for høgt på skatteanslaget (alt etter kva prognose ein går ut frå) og at skatteinngangen må følgjast nøye utover året. 1.4 Ekstra skjønsmidlar Vi føreset at kommunen får det som er budsjettert, men dette er i høgste grad ein usikker inntektspost, og vi får tildelinga i oktober. Kommunen får truleg ekstra tilskot fordi ein vil stå åleine etter kommunereformsprosessen. Eventuelt ekstra midlar her bør haldast i reserve til å dekke inn eventuell skattesvikt, sjå punkt over. 2.2 Sal av konsesjonskraft Under føresetnad av at kostprisen for krafta blir som føresett, vil budsjettet på kr vere rett. 3.1 Frie renteinntekter Det er ikkje kome til nye opplysningar frå då budsjettet vart utarbeidd som tilseier vesentleg endring i her. God likviditet som følgje av overskot i 201, vil påverke renteposten positivt og kan medføre litt ekstra inntekter. Det vil bli rekna grundigare på denne posten i tertialrapport Aksjeutbytte Det er budsjettert med kr.40 per aksje i utbytte frå Tussa. Vi får per aksje. Dette gir samla utbytte på kr , det vil seie kr meir enn budsjettert. 3.4 Renteutgifter, lån Det er ikkje kome til forhold som tilseier at posten skal bli vesentleg endra frå då budsjettet vart utarbeidd, Også her kjem det grundigare utrekningar ved tertialrapport nr Avdragsutgifter Utrekninga av minimumsavdraget basert på endelege rekneskapstal for 201 viser at budsjettert minimumsavdrag er i omlag kr for høgt. Budsjettet kan såleis reduserast tilsvarande. 4. Bruk og avsetjing til fond Ingen endring utover budsjettvedtak og vedtak knytt til disponering av rekneskapen for : Motpost avskriving Rekneskap vert som budsjettert. Eventuelle korrigeringar av avskrivingar vil ikkje påverke rekneskapen..2,.3,,4 og.: Reservepostar Ingen vesentleg endring her frå då budsjettet vart utarbeidd. I revidert statsbudsjett er lønsveksten redusert frå 2,7% til 2,4%. Slik reduksjon i reservelønsposten vart tatt inn i kommunen sitt budsjett slik at det per i dag ikkje er reserve her. Reservelønsposten bør vere stor nok til å dekke lønsveksten i 2017 i kommunen..5 Pensjon Førebels prognoser frå pensjonsselskapa kan tyde på at kommunen kan ha ein reserve på pensjon på nesten 3 million kroner. Også for 201 vart pensjonskostnader vesentleg lågare enn budsjettert og det er same effekten som ser ut til å gjelde for Pensjonsselskapa kjem med nye prognoser i løpet av september. Først då vil vi foreslå å ta ein eventuell mindrekostnad inn i talprognosen. Finansområdet samla: Finansområdet viser ei mulig meir-inntekt på underkant av kr 3 million kroner, men meirinntekt på skjønn, rente og pensjon. Sektorane samla: Sektorane viser eit mogleg samla meirforbruk på kr 0,5 million. Kommunen samla: Ved utgangen av 1. tertial synes det som om rekneskapen viser eit overskot samanlikna med budsjettet, og det kan bli eit «overskot» på opp mot 3 million kroner 48 5

49 F I N A N S F O R V A L T N I N G A BETALINGSMIDLAR - OG FORVALTNINGA AV DESSE Kommunen har all likviditet plassert i Vanylven kommune sine innlån er Fordelinga mellom flyande rente og bank. For tida er alle midlar plassert fordelte på følgjande fire långjevarar kort og langsiktig binding av renta på låna er såleis slik: i Sparebanken Møre. Kommunen har her ein fast rente som er eit påslag knytt opp møt NIBOR 3 månaders rente. INNLÅN Bergen Capital Management sin finansrapport per 30. april 2017 følgjer som uprenta vedlegg til tertialrapporten. Vanylven kommune sine lån har hatt slik utvikling i gjennomsnittleg innlånsrente på 1,9 %hittil i år: I 1. tertila er det tatt opp lån på kr 2 million som skal brukast til å finansiere startlån. Sertifikatlånet på 5,5 million kroner er to gonger i løpet av 1. tertial. Eit Sertifikatlån har den usikkerheita at det forfell til betaling i si heilheit ved forfall. Ein er då avhengig av å få inn nytt lån på tilsvarande sum som det lånet som skal innløysast. Kommunen har ikkje ekstern lånegjeld gjennom andre kommunale rekneskapseiningar. Kommunen har ikkje lånefond. Konklusjon: Bergen Capital Management konkluderer i sin rapport med at Vanylven kommune ikkje har avvik opp mot finansreglementet. Ved utgangen av 1. tertial er låneportefølja sett saman slik, med omsyn til vilkår og binding: St. Husbank Diverse prosjekt(mest startlån) 1,5-1,89% kr Andre lån Sertifikatlån 1,270 % kr Andre lån Rentebinding til februar ,840 % kr Andre lån Sertifikatlån 1,230 % kr Andre lån Rentebinding til mai ,330 % kr Andre lån Rentebinding til februar ,850 % kr

50 Personal O R G A N I S A S J O N E N Sjukefråvær heile organisasjonen Sjukefråveret viser ein nedgang 1. kvartal 2017 samanlikna med 1. kvartal 201 og er totalt på 8,84 % KOMPETANSEUTVIKLING Ein kompetanseplan for 201/2017 er utarbeida som oppfølging av utviklingsstrategi / kommunen som arbeidsgjevar. Kommunen har hatt dialog og vurdert leiarutdanning gjennom høgskulen og ønskjer å få til ei slik utdanning med 25 plassar. KS sitt program om medarbeidarskap, vert sannsynlegvis ikkje sett i gong før våren LOKALE FORHANDLINGAR I år vert det lokale forhandlingar i kap. 3, kap 4 og kap 5. Desse vert gjennomført i oktober. Lønsreserveposten er tilstrekkeleg til å dekkje dette. AMU/ADM Arbeidsmiljøutvalet hadde møte 24. april Neste møte vert 2. juni 2017 med gjennomgang frå vernerundane. Administrasjonsutvalet hadde møte 2. mai Vanylven kommune har dei tre siste åra gjennomført medarbeidarundersøking og første året hadde vi ein svarprosent på 7. I fjor var svarprosenten på 58 % og i år var den på 0 %. Nedanfor er resultatet frå medarbeidarundersøkinga som er gjennomført i 1. tertial i år samanlikna med tidlegare år. Resultatet er på kommunenivå og kvar enkelt einingsleiar vil få ut resultatet for si avdeling Landet Organisering av arbeidet 4,5 4,5 4,5 4, Innhald i jobben 5,0 5,0 4,9 5,0 Fysiske arbeidsforhold 4,4 4,4 4,4 4,3 Samarbeid og trivsel med kollegane 5,1 5,2 5,1 4,9 Mobbing, diskrimering og varsling 5,0 4,9 5,0 4,9 Nærmaste leiar 4, 4,5 4,7 4,5 Medarbeidarsamtale 4,7 4,9 4,9 4,9 Overordna leiing 3,8 4,1 4,5 4,1 Fagleg og personleg utvikling 4,2 4,2 4,4 4,4 System for løns- og arbeidstids. 4,3 4,2 4,3 4,7 Stoltheit over eigen arbeidsplass 4,8 4,7 4,8 4,8 Helheitsvurdering 4, 4, 4, 4, Snitt 4, 4, 4, 4, 50 Sigrid-Marie Lillebø personalrådgjevar

51 Tenestane O R G A N I S A S J O N E N Nettside, treff pr.mnd Tal på søknadar Telefonsamtalar n/a elektroniske Facebook-følgjarar prosent elektronisk 1 % 74 % 75 % Brukarundersøkingar I 1. tertial har det vore gjennomført fylgjande undersøkingar: SFO, barnehage og kulturskule. Planlagde undersøkingar for 2. tertial er intern tenesta, byggsak, bibliotek, ergoterapi/fysioterapi, skulehelseteneste og pårørande/brukar-representant utviklingshemma. SFO Svarprosenten var på 23 % i 2017, 27 % i 201 og 24 % i Ein tilbakegong på informasjon, men med fleire område som har ei fin auke. Der ligg føre konkrete tal for dei enkelte avdelingane, som vil bli sendt ut til leiarane. På ein skala på 1- var resultata som fylgjer: Resultat for brukaren 4,9 4,9 5,1 Trivsel 4,7 4,7 4,7 Brukarmedverknad 4, 4,5 4,4 Respektfull 5,3 5,1 5,3 Tilgjengelegheit 4,4 4, 4,8 Informasjon 4, 4,1 3,9 Fysisk miljø 3,8 4,4 4,3 Heilskapsvurdering 4,9 4, 4,8 Snitt totalt 4, 4, 4,7 BARNEHAGE Svarprosenten var på 29 % i 2017, 40 % i 201 og 34 % i 2015 Fleire områder viser ein gradvis tilbakegong dei siste tre åra. Der ligg føre konkrete tal for dei enkelte avdelingane, som er sendt ut til styrarane. På ein skala på 1- var resultata som fylgjer: KULTURSKULEN Svarprosenten var på 27 % i 2017, 31 % i 201 og 24 % i Mange av dimensjonane syner ein svak tilbakegang, men det må i denne samanheng understrekast at kulturskulen totalt har 5,3 av mogleg poeng og er ein av våre beste tenester.på ein skala på 1- var resultata som fylgjer: Resultat for brukaren 4,7 5,5 5,3 Trivsel 5,2 5,5 5,4 Brukarmedverknad 4,9 5,5 5,1 Respektfull 5, 5,7 5, Tilgjengelegheit 4,7 5,2 5,2 Informasjon 4,9 5,4 5,1 Heilskapsvurdering 5,2 5,4 5,4 Snitt totalt 5,0 5,5 5,3 Vi har lagt til rette for gjennomføring av den store innbyggjarundersøkinga i 2. tertial, og denne vil bli sendt ut til alle husstandane i kommunen. Det er laga til brev med eingongspassord, som no skal sendast ut Resultat for brukaren 5,1 4,8 4,8 Trivsel 5,4 5,2 5,0 Brukarmedverknad 4,9 4,7 4,5 Respektfull 5,2 5,3 5,1 Tilgjengelegheit 5,4 5, 5,4 Informasjon 5,2 4,9 4, Fysisk miljø 4,9 4,7 4,3 Heilskapsvurdering 5,2 5,0 4,9 Snitt totalt 5,1 5,0 4,8 8 Ane Malene Søvik Nygård rådgjevar 51

52 Årshjul Januar Politisk handsaming av budsjett/ økonomiplan Økonomiplan til fylket Ferdigstilling av adm. framlegg budsjett/øk.plan Årsrekneskap og Kostratal 2015 Statsbudjsett Årsrapport 2014 Oktober April Lønsforhandlingar Kvalitetssikring Kostratal Gjennomføring av brukarundersøkingar Oppstart årsrapport 2015 Einingane keverar arbeid til budsjett/ økonomiplan 1. tertialrapport Oppstart budsjett og 2. tertialrapport økonomiplan

53 UNGDOM - arbeid og aktivtetar GRØN FRAMTID? - "HEIM FOR EIN 50-LAPP" - "miljøkommunen Vanylven" "DET Å INFORMERE ER EIN VIKTIG DEL AV RÅDMANNEN SITT VIRKE" S.2 RESULTAT BRUKARUNDERSØKINGAR KUOP S.4 arbeidsmiljøprisen S.4 Stab Servicetorg: post, arkiv, sentralbord, politisk møtesekretær, fakturering, skjenkeløyve. Rådmann, løn og personal, økonomi, IKT. T E N E S T E R A P P O R T KORLEIS JOBBAR VI Det er eit mål å digitalisere tenestane og Vanylven kommune er pådrivar for å digitalisere utsending av brev og faktura. Vi har innført digital utsending gjennom vår saksbehandlingssystem og vi har fått utvikla ein rabattfunksjon i vårt økonomisystem ved utsending av efaktura, som er faktura rett i nettbanken. TILBOD TIL INNBYGGJARANE Vi har fått på plass ein planstrategi og har utarbeid følgjande planar/retningsliner 1. tertial 2017: - Retningsliner for bruk av nynorsk - Veteranplan - Retningsliner for varsling av kritikkverdig forhold - Retningsliner for habilitet - Næringsplan - Retningsliner for framføring av fjorårets resultat - Plan for lokaldemokrati og borgarinvolvering Gode planer med tilhøyrande handlingsplanar vil sikre at politikarane har god styring på overordna nivå, samstundes som handlingsplanane gjer konkrete tiltak, som er nødvendig for å kunne rapportere tilbake til politikarane. DEI TILSETTE Rådmannen har sidan nyttår fungert som leiar for STAB. Det har i 1. tertial 2017 vert ein utfordrande situasjon for Stab, med lav grunnbemanning i mars og april. Snitt sjukefråvær går ned frå 10,33 % i første tertial 201 til 8,58 % i første tertial Det er no inngått utleigeavtale med SSIKT, slik at alle ressursane no er samla under felles leiing på Hareid. ØKONOMI Rekneskapet per viser eit mindreforbruk på kr , og rådmannen vurderer at STAB vil ha eit mindreforbruk for året sett under eitt. Folkevalde/val blir no rapportert på i tillegg til stab, og her vurderer rådmannen det slik at budsjettet vil gå i balanse. POLITISK AKTIVITET Tal på handsama saker per 1. tertial 2017: formannskap kommunestyret MOTTAK AV FLEIRE VANYLVINGAR S.3 - "nytt felt for kommunen" S.3 Det er 1. tertial sendt ut 2 utgåver av internmagasinet med nyhendebrev VANYLVEN KOMMUNE VANYLVEN KOMMUNE VANYLVEN KOMMUNE Andreas Chr. Nørve rådmann 53

54 Teknisk Landbruk- og naturforvaltning, byggsak, kart- og oppmåling, matrikkel, areal- og kommuneplanlegging, viltfondfasdf, næringstiltak, vaktmeister, VAR-området, vegfd. T E N E S T E R A P P O R T KORLEIS JOBBAR VI Sektoren sin tenesteproduksjon er så godt som i rute, sjølv med vakanse i stillingar. Det er tilsett ein prosjektleiar innan eigedomsforvaltning og som også jobbar med etablering av hamnedistrikt. Ny medarbeidar, arbeidsleiar, innan uteseksjonen er tilsett og startar opp Konklusjon: Ingen avvik å melde. TILBOD TIL INNBYGGJARANE Brukarundersøkinga, teknisk sektor på byggsak 201, vi skårar i øvste skala og det er berre ein kommune i Noreg som ligg i same skala som oss. Ny brukarundersøking vert også sendt ut i Sjukefråværet auka betrakteleg i 4. kvartal 201, men etter at den langtidssjukmelde var tilbake i jobb har dette gått heilt ned på 0,00 % i 1. kvartal Det har i sektoren vore vakanse i stilling som vaktmeister, denne stillinga vart omgjort til arbeidsleiar og tilsetting er gjort frå og med ØKONOMI Budsjett for teknisk sektor er strengt oppsett, og vedlikehald av bygg og anlegg vert halde på eit minimum. I og med at det er halde vakanse i stilling, vil ein konkludere med at ein går mot eit overskott på om lag kr ,- i Sektoren er i balanse med eit lite overskott ut frå det ein kan sjå per mai månad. DEI TILSETTE Sjukefråvær i teknisk sektor ligger på 0,92 % totalt, der 0,92 % er korttidsfråvære, denne er gått litt opp, men langtidsfråværet har vore 0,00 i første kvartal. 54 Terje Kolstad kommunalsjef

55 Helse og omsorg T E N E S T E R A P P O R T Administrasjon, helsestasjon, skulehelseteneste, legesenter, barnevern, Stenbakken Industri, flyktningtenesta institusjonsbasert omsorg, heimebasert omsorg, førebygging og rehabilitering, bu og avlastning, kjøkken, KORLEIS JOBBAR VI I 2017 har fortsett mykje på same måte som 201. Innan heimebasert omsorg er det fortsett auka behov, og vi må sette inn meir ressursar. Det er fortsett større omfang av utskrivingsklare pasientar frå sjukehuset, og vi prioriterer å ta imot dei så raskt som mogleg TILBOD TIL INNBYGGJARANE Det vart frå 2017 auka opp stillingar i heimebasert omsorg, og på institusjon. Desse stillingane har dekt behovet for det som allereie var frå før, slik at nye behov som kjem ikkje er dekka opp for. Det er også auka behov innan psykisk helse og til barnefamiliar. Her er eit godt samarbeid mellom psykisk helse, rus og bustadsosiale tenester og barnevern Dagtilbod til demente som starta våren 201, frisklivsentral som starta frå 2017 og dagtilbod innan rus på Tynnaknuten, som strata hausten 201, fungerer godt. Desse tilboda har staten vore inn å dekkja delvis. Flyktningstraumen til Noreg stansa opp i 201. Det er vanskeleg for alle kommunar å få flyktningar busett no. I 2017 har vi busett 2 familiar, ein med 2 barn og ein med 4 barn. Vi får ikkje busett meir enn 2 einslege mindreårige i 2017, og det er uvisst når. Det er no 4 faste legar tilsett i Vanylven, så legebemanninga er no stabil. DEI TILSETTE Det er eit godt arbeidsmiljø i sektoren. Det er lite av sjukefråvær som er jobbrelatert, men det kan vere noko belastingslidingar på dei tyngste pleieavdelingane. Tal på stillingar i bufellesskapet vert no redusert, det vert gjort ved naturleg avgang, og at folk sluttar frivillig pga bla usikkerhet framover. Det har vore vanskeleg rekruttere sjukepleiarar, men tiltak som no vert satt i verk, ser ut til å kunne betre situasjonen. ØKONOMI Sektoren går i balanse, når vi ser bort i frå flyktningavdelinga. I flyktningavdelinga ligg det ann til reduserte inntekter på ca 3,9 million. Dette pga at vi ikkje får dei einslege mindreårige vi var lova. Flyktningtenesta har redusert drifta med 2 millionar. Det manglar fortsatt kr 1,9 million og med ytterlegar innsparing vil vi kunne få dette ned i kr 1 million. Det ligg her inne ei overføring til vaksenopplæringa på 5 millionar. 55 Arnhild Nordaune kommunalsjef

56 Kultur og oppvekst T E N E S T E R A P P O R T Oppvekstkontoret, grunnskule: Åheim barne- og ungdomsskule, Fiskå barneskule, Myklebust barne- og ungdomsskule, barne hage: Rovde, Syvde og Åheim. Kulturkontoret, ungdomsarbei-dar, MOT, bibliotek, kulturskulen, Olivinhallen dfasdf KORLEIS JOBBAR VI Alle einingane har tilsett kvalifisert personale med nokon få unntak. Skulane våre vil ha fokus på vurdering for læring og organisasjonsutvikling i I tillegg vil både skule og barnehage arbeide saman med fokus på tidleg innsats i kommunen. Våren 2017 har vi hatt mykje fokus på prosessen med Telemarksforsking for å finne innsparingspotensiale i kommunen og sektoren vår. Dette arbeidet vil fortsette i økonomiplanlegginga for Syvde barnehage er inne i prosess med samanslåinga mellom Rovde og Syvde barnehage. Dette gjer at barnehagen vil ha eit lite meirforbruk i Administrasjonen vil fremme ei politisk sak for å kunne flytte midlar mellom ansvar for å dekke opp dette meirforbruket. Vaksenopplæringa har også eit meirforbruk på lønn. Her vil det være ca. 150% reduksjon i pedagogstillingar frå hausten (naturlege avgangar). Reduksjonen kjem grunna mindre elevgrunnlag ved skulen. TILBOD TIL INNBYGGJARANE Sektoren har godt kvalifiserte tilsette og leiarar som arbeider målbevisst for å gje barn og unge i Vanylven kommune gode tenester. Samarbeidet og innsatsen internt og mellom einingane for å skape eit godt oppvekstmiljø for alle i Vanylven kommune er noko dei tilsette kan vere stolte av og som vi vil fortsette å arbeide med i åra framover. DEI TILSETTE Sjukefråvær er ei stor utfordring som vi må fortsette å jobbe aktivt med å få ned. Det er også utfordrande å skaffe kvalifiserte vikarar i skule og barnehage. Vi arbeider no med å prøve å få på plass ei prøve ordning for vikararbeid i skule. Dette tiltaket vil bli målt opp mot sjukefråværet. ØKONOMI Samla økonomisk resultat for sektoren viser eit lite mindreforbruk. Målet til sektoren er å gå i balanse. Frode Vik kommunalsjef 5

57 VEDTAKSOPPFØLGING KOMMUNESTYRET KO 7/ Årsmelding frå kommunalt fond (næringslån) Hallvard Takset Ferdig KO 9/ Representantar til prosjektgruppe i Ane Malene Ferdig "Jobbsjansen for unge vaksne" Søvik Nygård KO 4/ Planstrategi , oppdatert etter Ane Malene Ferdig høyring Søvik Nygård KO 12/ Bryggen Syvde: Avvik skjenkekontroll - Kåre Ferdig. Prikkar tildelt tildeling av prikkar Kvangarsnes KO 13/ Bryggen Syde AS - Skjenkeløyve etter Kåre Skjenkeløyve innvilga endra selskapsform Kvangarsnes KO 8/ Omstillingsprosess - styringsgruppe og prosjektplan Ane Malene Søvik Nygård Ferdig KO 11/ Søre Sunnmøre matmanifest Randi Aarønæs Ferdig KO 5/ VAR-område: Gebyrberekning for 2017 Helge Kleppe KO 10/ Pilotprosjekt - Aktivitet for alle Hanne Morseth Ferdig KO / Kommunereform - vegen vidare Andreas Chr. Ferdig Nørve KO 14/ Avhending av kommunale bygg - Andreas Chr. Under behandling delegert mynde til forhandlingar Nørve KO 21/ Kontrollrapport - årsrapport 201 Kåre Teke til vitande skatteoppkrevjarfunksjonen Kvangarsnes KO 22/ Næringsarbeidet i Vanylven kommune Andreas Chr. Ferdig for perioden Nørve KO 27/ Strandhusdrift AS - Serveringsløyve Kåre Serveringsløyve innvilga Kvangarsnes KO 28/ Strandhusdrift AS - Skjenkeløyve for Kåre Skjenkeløyve innvilga. alkoholhaldig drikk Kvangarsnes KO 20/ Årsmelding for kontrollutvalet 201 Kåre Ferdig Kvangarsnes KO 23/ Handlingsplan 2017 til strategisk Andreas Chr. Ferdig næringsplan Nørve KO 24/ Hoppid - fornying av partnerskapsavtale Andreas Chr. Ferdig Nørve KO 25/ Stad skipstunnel - synergiar ved Andreas Chr. Ferdig bygging av tunnelen Nørve KO 18/ Strategi for nærdemokrati og Andreas Chr. Under behandling borgarinvolvering Nørve KO 2/ Retningsliner for framføring av Andreas Chr. Ferdig meirforbruk og mindreforbrukpå sektornivå - etablering av sektorvise Nørve disposisjonsfond KO 19/ Forvaltningsrevisjonsrapport - Sjølvkost Kåre Ferdig vatn og avløp KO 29/ Oddbjørn Nybø - Søknad om fritak frå politiske verv i Vanylven kommune Kvangarsnes Kåre Kvangarsnes Ferdig 14 57

58 FORMANNSKAP FO 38/ Organisering av plan- og miljøsektoren Terje Kolstad Ferdig FO 194/ Planstrategi Ane Malene Ferdig Søvik Nygård FO 201/ Planstrategi Ane Malene Ferdig Søvik Nygård FO 219/ Omklassifisering av kommunal veg Helge Kleppe Saka trekt. FO 14/ Framlegg til ny vass- og avløpsforskrift Helge Kleppe Under arbeid FO / Budsjett 2017: fordeling av sektorrammer på ansvar FO 8/ Representantar til prosjektgruppe i "Jobbsjansen for unge vaksne" FO 5/ Planstrategi , oppdatert etter høyring FO 10/ Prinsippsak: Evt. dekking av utgifter til landsmøte m.m. i politiske parti FO 4/ Områdereguleringsplan Fiskåholmen - godkjenning av planprogram FO 7/ Omstillingsprosess - styringsgruppe og prosjektplan Hallvard Takset Oversendt fylkesmannen Ane Malene Søvik Nygård Ane Malene Søvik Nygård Kåre Kvangarsnes Terje Kolstad Ane Malene Søvik Nygård Ferdig Ferdig Ferdig Under arbeid. Ferdig FO 15/ VAR-område: Gebyrberekning for 2017 Helge Kleppe Under behandling FO 17/ Kommunereform - vegen vidare Andreas Chr. Ferdig Nørve FO 1/ Stad skipstunnel - synergiar ved Andreas Chr. Ferdig bygging av tunnelen Nørve FO 19/ Avhending av kommunale bygg - Andreas Chr. Under behandling delegert mynde til forhandlingar Nørve FO 32/ Plastforureining - uttale Kåre Ferdig. Uttale sendt Kvangarsnes FO 23/ Næringsarbeidet i Vanylven kommune Andreas Chr. Ferdig for perioden Nørve FO 24/ Handlingsplan 2017 til strategisk Andreas Chr. Ferdig næringsplan Nørve FO 25/ Hoppid - fornying av partnerskapsavtale Andreas Chr. Ferdig Nørve FO 2/ Stad skipstunnel - synergiar ved Andreas Chr. Ferdig bygging av tunnelen Nørve FO 27/ Strategi for nærdemokrati og Andreas Chr. Under behandling borgarinvolvering Nørve FO 28/ Retningsliner for framføring av meirforbruk og mindreforbrukpå sektornivå - etablering av sektorvise Andreas Chr. Nørve Ferdig disposisjonsfond FO 37/ Tiltak mot svart arbeid og arbeidskriminalitet ved anskaffingar og innkjøp Gudmund Sandnes Ferdig FO 3/ Hamneavgifter - Oppstart Frode Oppstartsmelding kunngjort. Ellingsund FO 38/ Retningsliner for handsaming av habilitetsspørsmål. Gudmund Sandnes Ferdig FO Retningsliner for avdelingsvise disposisjonsfond Hallvard Takset K-styret i mai FO 41/ Vedk. oppretting av trafikknemnd Kåre Vedtak i k.styret i mai Kvangarsnes FO 42/ Fritak Oddbjørn Nybø - val av nye Kåre Vedtak i k.styret i mai medlemar til politiske utval Kvangarsnes FO 40/ Interkommunale samarbeid på kompetansekrevjande fagområde - framdriftsplan Andreas Chr. Nørve Ferdig FO 39/ Retningslinjer for bruk av nynorsk i Andreas Chr. Ferdig Vanylven kommune Nørve FO 48/ Budsjettprosessen Gudmund Ferdig Sandnes FO 47/ Tiltak for å få selt tomter i Kvia Terje Kolstad Under arbeid bustadfelt. FO 4/ Rovde kyrkje - kyrkjegardsmur Terje Kolstad Under arbeid FO 49/ Tenneelva Kraftverk - Nordalen, Syvde. Terje Kolstad Ferdig

59 LIVSLØPSUTVAL LU / Bryggen Syvde: Avvik skjenkekontroll - tildeling av prikkar LU 7/ Bryggen Syde AS - Skjenkeløyve etter endra selskapsform LU 5/ Revidering av utleigeverket for Olivinhallen 2017 Kåre Kvangarsnes Kåre Kvangarsnes Helle Frogner Ferdig Ferdig DRIFTSUTVAL DU 35/ Omklassifisering av kommunal veg Helge Kleppe Saka trekt. DU / Ny avkøyrsel for eigedom 114/54: Klage Helge Kleppe Ferdig. på vedtak DU 4/ Framlegg til ny vass- og avløpsforskrift Helge Kleppe Under arbeid. DU 8/ Sandvik småbåtforening - søknad om Terje Kolstad Ferdig. tilskot til serviceanlegg DU 5/ VAR-område: Gebyrberekning for 2017 Helge Kleppe Under arbeid. DU 7/ Syvde vassverk - førespurnad om kva som må til for søknad om kommunal Terje Kolstad Ferdig garanti for lån. DU 12/ Orienteringssak - Svarbrev frå DSB vedrørande tilbakemelding etter tilsyn DSB utførte den DU 13/ Moeik Eiendom-Søknad om rammeløyve-tre hytter Tunheimsneset- Gnr 1 Bnr 92 og 120 Magne Lundehaug Kim Andre Ekremsæter Under arbeid Ferdig løyve gitt 1 59

60 INVESTERINGSPROSJEKT Anlegg Planlegging utført Tilbodsinnhenting Arbeid starta Arbeid ferdig St. Jetmund Kyrkje, tilkomst X X X X Vassanlegg Slagnes-Åheim X X X X Sluttrekneskap godkjent Merknad Del 1 og 2 ferdig Ferdig haust Avløp, Fiskå X X X Arbeidet i gang. Avløp Syvde X X X X Fiber Rovde- Volda X X X Fiskå sentrum X X X Arbeidet i gang. Brannstasjon Syvde X X X X Gatelys - LED Fiskå skule dusjar og garderober X X X X X X X X X Strøsandlager Rørlager Fiskå X X X Miljøstasjonen Uteområde Myklebust skule Fiber Hundsnes- Kragset Mobilmast Nordalen Fiber til heimen Åheim skule tak X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X Vassleidning Løvold X X X X 0 Arbeidet ferdig og rekneskap vert lagd fram så snart som mogleg. Prosjektet er under arbeid Manglar vatn og asfalt. Dette er ein leige garasje og eigar bør leggje inn vatn og asfaltere. Del 1(2014) av 3 er utført. Del 2 under planlegging. Rekneskap avslutning vert lagd fram så snart som mogleg. Reknaskap godkjend i k-styre Arbeidet sett i gang med eige mannskap. Rekneskap avslutning vert lagd fram så snart som mogleg. Oppstart våren 201. Under planlegging, oppstart sannsynleg etter ferien. Utlysing våren 201. Er utlyst og venter på avklaring om tilleggsløyving. Under planlegging. Tiltaket nærmast klart til utlysing.arbeidet satt i gang med eige mannskap og sluttførast våren 201. Noko står att på grunn av omdisponering av arbeidsressursar sumaren 201.Rekneskap framlagd og kr ,- skulle inn i nytt prosjekt med gapahuk på skulane. Prosjektet er gjennomført ved legging av fiber på strekninga i mai Sluttrekneskapet er godkjent i formannskapet 4. oktober 201. Oppstartsvedtak er fatta i formannskapet og intensjonsavtalen er underskrevet med Telenor. Grunneigaravtale underskrive, mastehuset innkjøpt og arbeidet er oppstarta. Kommunen har fått støtte gjennom NKOM. Prosjektet utlyst og Telenor har fått kontrakt på utbygging. Prosjektet skal vere avslutta Manglar rekneskapsavslutning. Rekneskap leggjast fram så snart som mogleg. Oppstartvedtak gjort i sak 2/2015 i K- styre Rekneskap leggjast fram så snart som mogleg.

61 Vegmur Hardbaggvegen X X X Vegadresser Eigedom Fiskå sentrum Flyktningbustdar X X X X X X X X X Syvde barnehage lagerrom X X X Del 1 Åheim skule gymnastikkfløy Runde miljøsenter X X X X X X X Treningsrom + underetasje sjukeheimen X X X St. Jetmund kyrkjegard X X X Omsorgsbustadar Åheim (Åheimtun) X X X Myklebust skule skulekjøken X X X Ymse vegutbetring X X X VA- kart oppdatering Nødljos/ledeljos og oppgradering brannanlegg X X Åheim barnehage, oppgradering X X X X Avløp Syvde nytt renseanlegg X Ny vassleidning Thue X X X X Parkeringsplass- Rådhuset X X X X Åheim skule oppgradering X X X IKT-utstyr til oppvekstsektoren X X IKT «Tynne klientar» og «Trådlaust nettverk» X X X Lyst ut og arbeidet generelt vert starta opp snarast.. Arbeidet i gang, sluttførast i Bustadeigedomen kjøpt, og ein del restaureing av bustadhuset er utført med eige mannskap. Rekneskap leggjast fram så snart som mogleg. Utlyst og anbod valt. Rekneskap vert lagd fram så snart som mogleg. Del 1 ferdig Del 2 til hausten Eigne folk vert brukt i tiltaket. Opprusting av anlegget. Ferdig.Rekneskap leggjast fram så snart som mogleg. Under arbeid av miljøsenteret Underetasjen under arbeid og ferdig i sluten av mai mnd. Del 2 trimrom oppstart så snart etterdel1 er ferdig.manglar ei dør i prosjektet før det kan seiast å vere ferdig. Under arbeid, inn henting av arkeologiske vurderingar. Arkeologiske forhold avklara med fylket. Sluttføring i juni 201 Platting til kvar leiliheit er under planlegging og vert lyst ut i disse gagar. Utlyst mai 201 Et planlagd ferdig i veke 41, 201. Rekneskap leggjast fram så snart som mogleg. Vurderer økonomi og eventuell oppstart Sandnes Vurderer bruk av eigne mannskap Utførast med eigne folk. Vert lyst ut sumaren Vert lyst ut i august/september 201 Rekneskap vert lagd fram så snart som mogleg. Vert lyst ut i september 201 UTGÅR Utlyst og tilbod innkome, oppstart i mai Rekneskap vert lagd fram så snart som mogleg. Asfaltering hausten 201. Rekneskap vert lagd fram. Utlysing i juni 201. Arbeidet i gang. Kultur- og oppvekstsektoren er i arbeid med å innhente anbod. SSIKT og IKT-avdelinga har starta utrullering av tynne-klientar og nye trådlause nettverkspunkt. Bilar HEOM X X X X Rekneskap vert lagd fram 1

62 Syvdetun, søppelskur Bustadfelt, Øvre Fredsvoll Mannskapsbil, Syvde brannvern Vassleidning Sandnes Koparnes Punkt for måling av vind og støv X X X Dette er kommunen sitt første Smartcity prosjekt og vi venter på oppstartsmelding frå leverandør I tillegg er fylgjande prosjekt ferdig, men manglar ferdiggodkjenning gjennom framlagt byggerekneskap: Planlegging utført Tilbodsinnhenting Arbeid starta Anlegg Arbeid ferdig Naudstraumsaggregat (Rådhus) x x x x Åheim Symjehall - ny garderobe x x x x Åheim skule - tak gymfløy x x x x PU-bustader, ombygg fellesareal x x x x Åheimtunoppgradering x x x x Rovde Oppvekssentertilrettelegging funsksjonshemma x x x x Rådhuset vindauge/ fasade x x x x Fiskå skule- Akkustikkdemping x x x x Sandvikdalen - Turveg x x x x Lagerbygg-del 1 (Frittståande bygg) x x x x Lagerbygg-del 2 (Påbygg brannstasjon) x x x x Lagerbygg-del 3- Indre ombygging x x x x Stenbakken - ventilasjonsanlegg x x x x Garderober Eidså x x x x Handicap-garderobe Åheim skule x x x x Rasteplass, Leitebakkane x x x x Syvdetun, pauserom x x x X Vassleidning Nordstranda X X X X Fiskå skule jentetoalett X X X X Kunstgrasbane-Åheim X X X X 2

63 Det er avvik opp mot økonomireglementet ved at så pass mange prosjekt er avslutta utan at det er lagt fram byggerekneskap for godkjenning. Rådmannen har for øvrig til hensikt å fremje ei sak som gjeld revidering av denne delen av økonomireglementet som omhandlar gangen i investeringsprosjekt. 20 3

64 Vedtak i politiske utval i perioden Utvalg: 3 - Kommunestyret, Journaldato: Utvalg Saksnr Dato Tittel Saksbehandler Merknad KO 52/ Flaggreglement for Vanylven kommune Ane Malene Søvik Nygård Utsett KO 108/ Reglement for formannskapet - revidert Ane Malene Søvik Nygård Ferdig KO 107/ Reglement for kommunestyret - revidert Ane Malene Søvik Nygård Ferdig KO 115/ Salsløyve for alkoholhaldig drikk Kåre Kvangarsnes Ferdig. Salsløyve innvilga. KO 11/ Skjenkeløyve for alkoholhaldig drikk Kåre Kvangarsnes Ferdig. Skjenkeløyve innvilga KO 109/ Etikkreglement - revidert Ane Malene Søvik Nygård Ferdig KO 10/ Delegasjonsreglement for Vanylven kommune - Ane Malene Søvik Nygård Ferdig revisjon KO 128/ Endring av budsjettet for 201 Hallvard Takset Innlagt data i Agresso KO 121/ Søre Sunnmøre tingrett: Meddommar til tingretten Kåre Kvangarsnes Fritak innvilga. Ny meddommar vald søknad om fritak / evt. val av ny meddommar KO 120/ AV-senteret: Val av styremedlem og representant til Kåre Kvangarsnes Styremedlem og repr. til g.forsamling valde generalforsamlinga KO 119/ Søre Sunnmøre kommunerevisjon IKS : Kjartan Longva - søknad om fritak som styremedlem og evt val av nye styremedlemar Kåre Kvangarsnes Fritak innvilga. Nye styremedl. valde KO 111/ Vedlikehald og ombygging rådhuset Ane Malene Søvik Nygård KO 141/ Kommunal alkoholavgift 201 Kåre Kvangarsnes Kommunal alkoholavgift vedteke. KO 140/ Oppnemning av møtefullmektig til forliksrådet Kåre Kvangarsnes Møtefullmektig vald KO 117/ Fiskå frilynde ungdomslag: Skjenkeløyve Fiskå Kåre Kvangarsnes Skjenkeløyve innvilga. ungdomshus KO 113/ Høyring NOU 201:4 Ny kommunelov Ane Malene Søvik Nygård Ferdig KO 112/ Oppretting av avdelingsleiarstilling i ny avdeling for flyktningar Arnhild Nordaune Gjennomført- tilsett i stillinga 4

65 KO 118/201 KO 114/201 KO 110/201 KO 153/201 KO 130/ Fiskåholmen AS - val av representant til konstituerande generalforsamling m.m. Andreas Chr. Nørve Gjennomført selskapet er stifta Lokale lønsforhandlingar val av Andreas Chr. Nørve Gjennomført innanfor ramma forhandlingsutval Kommunereform - retningsval for Vanylven kommune, Ane Malene Søvik Nygård Ferdig ny handsaming Skilting av sjåverdigheiter og attraksjonar Ane Malene Søvik Nygård Utviklingsstrategi , status tiltaksoversikt Ane Malene Søvik Nygård Ferdig KO 132/201 KO 131/201 KO 129/201 KO 127/201 KO 12/201 KO 125/201 KO 139/201 KO 137/201 KO 159/201 KO 155/201 KO 13/201 KO 138/201 KO 154/201 KO 15/201 KO 152/ Organisering av interkommunalt IKT-samarbeid Ane Malene Søvik Nygård Ferdig Kompetanseplan 201/2017 Ane Malene Søvik Nygård Ferdig Omstrukturering av ansvarsområde i økonomiplan Ane Malene Søvik Nygård Tertialrapport nr Hallvard Takset Tatt til vitande Fiskåholmen - varsel om oppstart og høyring av Terje Kolstad Under arbeid. planprogram for utviding av industri/næringsareal Kommunereform - retningsval for Vanylven kommune, Ane Malene Søvik Nygård Ferdig ny handsaming Fiber til heimen - plan utbygging Ane Malene Søvik Nygård Under arbeid Rapport om eigarskapsstyring for 201 Hallvard Takset Tatt til vitande Kommunestyret - møteplan 2017 Kåre Kvangarsnes Møteplan vedteke Utekontakt for ungdom - endring av prosjektperiode Andreas Chr. Nørve Vedtak om forlenging av prosjektperiode Evaluering av Vanylven Utvikling AS Ane Malene Søvik Nygård Ferdig Eigedomsforvaltning Andreas Chr. Nørve Vedtak om etablering av prosjektstilling Organisatoriske endringar i STAB Ane Malene Søvik Nygård Ferdig Olivinhallen - finansiering av tilbod til barn og unge Ane Malene Søvik Nygård Ferdig Arbeidsgruppe for evaluering Vanylven Utvikling AS Ane Malene Søvik Nygård Ferdig 5

66 KO 158/201 KO 150/201 KO 151/201 KO 149/201 KO 157/201 KO 145/201 KO 14/201 KO 147/201 KO 148/201 KO 10/201 KO 11/ Innføring av rammeplan for kulturskulen i Vanylven Frode Vik Planen vedteken kommune Økonomiplan med budsjett for 2017 Hallvard Takset Oversendt fylkesmannen Omstillingsprosess - vurdering av struktur og organisering Ane Malene Søvik Nygård Ferdig Endring av betalingssatsar i sektor for Helse- og Janita Nybø Gjennomført- sendt info til brukarane omsorg Busetting av flyktningar - endra behov Ane Malene Søvik Nygård Ferdig Plan for forvaltningsrevisjon Kåre Kvangarsnes Planen vedteken Forvaltningsrevisjonsrapport - Barnevern Kåre Kvangarsnes Planen vedteken. Skal oppfylgjast Plan- og retningsliner for selskapskontroll Kåre Kvangarsnes Planen vedteken Ny auke i foreldrebetalingssatsar barnehage frå januar 2017 i tråd med statsbudsjettet Beate Farestveit Brandal Ferdig handsama i kommunestyremøte Sluttrekneskap prosjekt Fiskå skule garderobar Kim Andre Ekremsæter Ferdig handsama og sendt vidare til kommunerevisjon for godkjenning og sendt til husbanken for utbetaling av rentekompensasjon Sluttrekneskap for prosjekt Myklebust skule uteområde Kim Andre Ekremsæter Ferdig handsama og sendt vidare til kommunerevisjon for godkjenning og sendt til husbanken for utbetaling av rentekompensasjon FO 172/ Syvde bustadfelt-kvia: Rekneskapsavslutning Helge Kleppe FO 41/ Flaggreglement for Vanylven kommune Ane Malene Søvik Nygård Utsett FO 53/ Reglement for formannskapet - revidert Ane Malene Søvik Nygård Ferdig FO 54/ Reglement for kommunestyret - revidert Ane Malene Søvik Nygård Ferdig FO 129/ Etikkreglement - revidert Ane Malene Søvik Nygård Ferdig FO 95/ Reglement for kommunestyret - revidert Ane Malene Søvik Nygård Ferdig FO 9/ Reglement for formannskapet - revidert Ane Malene Søvik Nygård Ferdig FO 94/ Delegasjonsreglement for Vanylven kommune - revisjon Ane Malene Søvik Nygård Ferdig

67 FO Val av styremedlemar til Vanylven Industriutleigebygg Ane Malene Søvik Nygård Ferdig AS FO 138/ Fiskåholmen - varsel om oppstart og høyring av Terje Kolstad Under arbeid. planprogram for utviding av industri/næringsareal FO 142/ Oppnemning av representantar i vassregionutvalet i Terje Kolstad Ferdig handsama Møre og Romsdal FO 14/ UL Fram: Skjenkeløyve Framheim Kåre Kvangarsnes Skjenkeløyve innvilga val av ny meddommar FO 141/ Aksjekapital til Voldsfjordkryssing AS Andreas Chr. Nørve Vedtak om aksjekapital i.h.t folketal evt. val av nye styremedlemar FO 140/ Vedlikehald og ombygging rådhuset Ane Malene Søvik Nygård FO 155/ Fiskå frilynde ungdomslag: Skjenkeløyve Fiskå Kåre Kvangarsnes Ferdig. Skjenkeløyve innvilga ungdomshus FO 158/ B-SAK: Næringsak Ane Malene Søvik Nygård Ferdig FO 153/ Høyring NOU 201:4 Ny kommunelov Ane Malene Søvik Nygård Ferdig FO 152/201 FO 154/201 FO 151/201 FO 12/201 FO 220/201 FO 17/201 FO 181/201 FO 19/201 FO 182/201 FO 174/ Fiskåholmen AS - val av representant til konstituerande generalforsamling m.m. Andreas Chr. Nørve Ferdig Lokale lønsforhandlingar val av Andreas Chr. Nørve Ferdig forhandlingsutval Fiskåholmen AS - aksjonæravtale Ane Malene Søvik Nygård Ferdi Kommunereform - retningsval for Vanylven kommune, Ane Malene Søvik Nygård Ferdig ny handsaming Skilting av sjåverdigheiter og attraksjonar Ane Malene Søvik Nygård Ferdig Høyring - Nye oppgåver til større kommunar Ane Malene Søvik Nygård Ferdig Utviklingsstrategi , status tiltaksoversikt Ane Malene Søvik Nygård Ferdig Organisering av interkommunalt IKT-samarbeid Ane Malene Søvik Nygård Ferdig Kompetanseplan 201/2017 Ane Malene Søvik Nygård Ferdig Innkjøp inspeksjonskamera og spylemaskin for avløp Helge Kleppe 7

68 FO 170/201 FO 171/201 FO 180/201 FO 173/201 FO 1/201 FO 18/201 FO 183/201 FO 184/201 FO 185/201 FO 18/201 FO 193/201 FO 190/201 FO 194/201 FO 201/201 FO 225/201 FO 199/201 FO 204/201 FO 203/201 FO 22/201 FO 205/201 FO 20/ Bustadfelt Sandvika: Rekneskapsavslutning Helge Kleppe St. Jetmund kyrkje - ny tilkomst: Helge Kleppe Rekneskapsavslutning Byggerekneskap for gjennomførde byggeprosjekt Hallvard Takset Tatt til vitande Utsikten (PU) - asfaltering Helge Kleppe Høyring - forslag til Fylkesplan Ane Malene Søvik Nygård Ferdig Omstrukturering av ansvarsområde i økonomiplan Ane Malene Søvik Nygård Ferdig TV-Aksjonen Røde Kors: Løyving frå Vanylven Kåre Kvangarsnes Ferdig. Løyving kr kommune Prosjektavslutning: Fiber Rovde-Volda Ane Malene Søvik Nygård Ferdig Prosjektavslutning: Fiber Hundsnes - Kragset, Åheim - Ane Malene Søvik Nygård Ferdig Otnes Prosjektavslutning: Fiber Åram - Larsnes, prosjektnr. Ane Malene Søvik Nygård Ferdig Fiber til heimen - plan utbygging Ane Malene Søvik Nygård Ferdig Eigedomsforvaltning Andreas Chr. Nørve Ferdig Planstrategi Ane Malene Søvik Nygård Ferdig Planstrategi Ane Malene Søvik Nygård Ferdig Evt. tilskot til lag og organisasjonar formannskapsposten Kåre Kvangarsnes Ferdig handsama. Tilskot ikkje løyvd Solsikka barnehage: Tilskotssatsar for 2017 Hallvard Takset Akonto tilskot 2017 er utbetalt Tap på krav Kåre Johan Yksnøy Ferdig bokført tap Frivillig gjeldsordning Kåre Johan Yksnøy Ferdig bokført tap Formannskapet - møteplan 1. halvår 2017 Kåre Kvangarsnes Møteplan vedteke Tap på krav Kåre Johan Yksnøy Ferdig bokført tap Tap på krav Kåre Johan Yksnøy Ferdig bokført tap 8

69 FO 200/201 FO 224/201 FO 214/201 FO 210/201 FO 215/201 FO 213/201 FO 222/201 FO 223/201 FO 227/201 FO 219/ Evaluering av Vanylven Utvikling AS Ane Malene Søvik Nygård Ferdig Organisatoriske endringar i STAB Ane Malene Søvik Nygård Ferdig Olivinhallen - finansiering av tilbod til barn og unge Ane Malene Søvik Nygård Ferdig Arbeidsgruppe for evaluering Vanylven Utvikling AS Ane Malene Søvik Nygård Ferdig Søknad om lån frå risikofondet Ane Malene Søvik Nygård Ferdig Omstillingsprosess - vurdering av struktur og Ane Malene Søvik Nygård Ferdig organisering Endring av betalingssatsar i sektor for Helse- og Janita Nybø omsorg Busetting av flyktningar - endra behov Ane Malene Søvik Nygård Ferdig Temaplan våren 2017 Ane Malene Søvik Nygård Ferdig Omklassifisering av kommunal veg Helge Kleppe Under arbeid LU 34/ Godkjenning av Åheim skule i høve miljøretta Eli-Katrin Kirkeeide helsevern LU 21/ Pasienttransport Arnhild Nordaune Ok- har hatt første møte med helseføretaket LU 3/ Kulturprisen 201: Val av kunstnar Finn Enge Ok LU 35/ Kulturminneplan. Arbeidsgruppe. Nye medlemmer. Finn Enge Under arbeid, blir fulgt opp av Helle Frogner LU 44/ Skilting av sjåverdigheiter og attraksjonar Ane Malene Søvik Nygård Ferdig LU 43/ Leigesatsar Olivinhallen - prinsippendringar Ane Malene Søvik Nygård Ferdig LU 42/ Innføring av rammeplan for kulturskulen i Vanylven Frode Vik Innført kommune LU 48/ Godkjenning av Myklebust skule i høve Miljøretta Eli-Katrin Kirkeeide helsevern LU 57/ Livsløpsutvalet - møteplan 2017 Kåre Kvangarsnes Møteplan vedteke. LU 51/ Kommunedelplan for anlegg for idrett og friluftsliv Finn Enge Ok, godkjent LU 50/ Kåring av kommunen sitt finaste friluftsområde Ane Malene Søvik Nygård Ferdig LU 52/ Olivinhallen - finansiering av tilbod til barn og unge Ane Malene Søvik Nygård Ferdig LU 53/ Revidert ordensreglement for elevane ved Myklebust skule - til godkjenning 201 Frode Vik Ok, godkjent 9

70 LU 54/ Revidert ordensreglement for elevane ved Åheim skule Frode Vik Ok, godkjent - til godkjenning 201 LU 58/ Kulturprisen 201 Finn Enge Ok DU 20/ Kommunalveg Torvika: Fartsreduserande tiltak Helge Kleppe DU 23/ Hildegunn Knardal - søknad om dekning/støtte til oppsett av hjortegjerde i samband med dyrking av bringebær - gnr. 114 bnr. 1 DU 21/ Fiskå Grønt - plenslått i Fiskå sentrum. Terje Kolstad Ferdig handsama. DU 19/ Klovningstranda bustadfelt - søknad om kommunal Terje Kolstad Under arbeid. overtaking av veg. DU 18/ Omklassifisering kommunale vegar Terje Kolstad Under arbeid. DU 22/ Roald Storeide - søknad om utsetjing av bu- plikt på Terje Kolstad Ferdig handsama. gnr. 14 bnr. DU 32/ Skilting av sjåverdigheiter og attraksjonar Ane Malene Søvik Nygård Ferdig DU 24/ Fartsgrense kommunale byggefelt Kåre Kvangarsnes DU 30/ VASSVERKET SIN BEREDSKAP I VANYLVEN Helge Kleppe KOMMUNE; TILSYNRAPPORT FRÅ MATILSYNET DU 31/ Framlegg til ny vass- og avløpsforskrift Helge Kleppe DU 34/ Driftsutvalet - møteplan 2017 Kåre Kvangarsnes Møteplan vedteke DU 29/ Orientering om DSB-tilsyn med Vanylven Brann og Magne Lundehaug Redning den DU 35/ Omklassifisering av kommunal veg Helge Kleppe Under arbeid. DU 28/ Merknad til nabovarsel - regulert område Fredsvoll - Fiskå. Terje Kolstad Ferdig handsama. 70

71 VANYLVEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksnr: Arkiv: Avd/Saksansv: 2017/ ØKO/TAKHAL Utvalsaksnr Utval Møtedato 8/2017 Formannskapet /2017 Kommunestyret Regulering av investeringsbudsjettet for 2017 Tilråding: Formannskapet tilrår: 1. Vanylven kommune sitt investeringsbudsjett for 2017 vert endra i samsvar med tabell i saksutgreiinga. 2. Samla låneopptak til investeringsprosjekt (ekskl startlån) i 2017 vert kr Dersom prosjekt, som i denne saka vert utsett til 2018, likevel kan gjennomførast i 2017, får formannskapet fullmakt til å starte opp desse og vedta naudsynte budsjettendringar. 71

72 Saksopplysningar: Saka gjeld a) Overføring av ubrukte investeringsmidlar frå 201 til 2017, b) Reduksjon i investeringsbudsjettet for 2017 for å tilpasse aktivitetsnivået til faktisk kapasitet og dermed gjennomføringsevne. Rådmannen har i utgangspunktet fullmakt til å overføre ubrukte løyvingar frå investeringsprosjekt frå eit år til etterfølgjande år. Siste åra har ein likevel valt å legge saka om slik overføring fram for kommunestyret slik at kommunestyret får god informasjon om framdrifta for vedtekne prosjekt. I samband med at ein no skal overføre ubrukte midlar frå 201 til 2017, ynskjer rådmannen å vurdere om ein reint praktisk klarer å gjennomføre desse prosjekta i 2017 eller om ein må utsetje enkelte av prosjekta til Dette har med Teknisk sektor sin kapasitet til faktisk å kunne gjennomføre arbeidet. Det er viktig å ha ein realistisk framdriftsplan for gjennomføring av investeringsprosjekta. I dei seinare åra har ein i budsjettet lista opp mange altfor mange prosjekt samanlikna med den kapasiteten ein har til å gjennomføre prosjekta. Dette kan lett skape frustrasjon blant dei som ventar på at prosjekta vert gjennomførde. Såleis har ein siste åra hatt slik tal for henholdsvis faktisk investeringskostnad og budsjettert investeringskostnad: År Investeringskostnad Investeringsbudsjett Tala gjeld samla investeringar inklusiv utlån/aksjekjøp. Tala viser også at ambisjonsnivået har vore for høgt med omsyn til å kunne få gjennomført prosjekt som kvart år vert tatt inn i budsjett og økonomiplan. Svært mange prosjekt kjem, inn i budsjettet eit år, men praksis viser at ein har fullt opp med å gjennomføre og avslutte prosjekt som har vore vedtatt i tidlegare budsjett. Investeringsbudsjettet for 201 var på kr I tillegg er det vedtatt tilleggsløyving på kr til Miljøstasjonen. Vidare står det i 201-rekneskapen ubrukte midlar på kr Dette inneber at kommunen i 2017 etter dette skal gjennomføre investeringar på totalt 47, million kroner. Dette er ikkje praktisk mulig å få til med den bemanninga ein har i Teknisk sektor. Ein har derfor tatt ein kritisk gjennomgang av alle vedtekne prosjekt i budsjettet for 2017 samt av ubrukte midlar frå prosjekt under arbeid og avslutta prosjekt for å vurdere om ein faktisk kan gjennomføre alt som er vedtatt å gjennomføre. Det vert foreslått å utsetje ein del prosjekt til Lista over prosjekt er slik: 72

73 Prosjekt namn Vedtatt Restmidlar Sum Prosjekt Til Nytt Merknad A) Bygg og anlegg BUD frå 201 budsjett utgår seinare år budsjett IKT "Fiber til heimen" IKT, SSIKT IKT - mobilmast Nordalen IKT-utstyr til oppvekstsektoren IKT: "Tynne klientar" og "Trådlaust nettverk" YMSE INVESTERINGAR Vegadresser Prosjekt ferdig 2017 Runde Miljøsenter: Prosjekt ferdig Maritime kart Punkt for måling av vind og støv Prosjekt utsett St. Jetmund kyrkjegard til 2018 St Jetmunds kyrkje, Prosjekt er tilkomst ferdig Bil, Stenbakken Prosjekt er ferdig Prosjekt er Bilar, HESO ferdig Renovering kyrkjebygg BYGNINGAR Nødlys og ledelys Prosjekt ferdig juni 2017 ENØK-anlegg løyving er tilstrekkelig Flyktningbustadar 0 0 Omsorgsbustadar, Åheim Åheim barnehage, rehabilitering Fiskå skule - garderobar m/m Åheim skule, oppgradering Flyktningbustadar Prosjekt ferdig juni 2017 Prosjekt er ferdig Prosjekt ferdig sept 2017 Syvdetun, søppelskur Utsett til 2018 Prosjekt avslutta juni Syvde barnehage, lager Myklebust skule, skulekjøken Prosjekt ferdig juni 2017 Myklebust skule - uteområde Utsetjinga til 2018 gjeld gapahuk YMSE INVESTERINGAR TEKNISK SEKTOR Bustadfelt, Austre Grunnkjøp kjem i 2017, opparbeiding i Fredsvoll Asfaltering Bustadfelt Syvde utsett til

74 Vegmur Hardbagg-vegen Parkeringsplass, rådhuset Gatelys, LED-armatur Ymse vegutbetring Mannskapsbil- Syvde brannvern Skilting. Prosjekt ferdig juni 2017 Prosjekt er ferdig Delvis utsetjing til 2018 Maskiner - Teknisk sektor Restløyving frå 201 trekt inn VA - kart, oppdatering Prosjekt vert oppstarta i 2017 Fiskå sentrum/tettstadprogram Prosjekt ferdig des 2017 VAR-OMRÅDE Containerar, Miljøstasjonen Prosjekt tatt over drifta Avløp Syvde Vassleidning Slagnes Åheim Ny vassleidning Sandnes - Koparnes Flyttast til 2018 Miljøstasjon - overbygg/sorteringsanlegg Vassleidning Løvold Prosjekt er ferdig Ny vassleidning Thue Prosjekt er ferdig Ymse kloakkanlegg SD-anlegg Brukt kr hittil i år Avløp, Fiskå Prosjekt ferdig desember 2017 SUM Det er tidlegare gjort vedtak om at kommunen sine samla lån til investeringar i 2017, er på kr Med endringane i tabellen over kan låneopptaket reduserast til kr I finansieringa av flyktningbustadane er det lagt til grunn at ein får kompensasjon for meirverdiavgift for bygga. Slik kompensasjon får ein likevel ikkje. Detet betyr at ein må finansierer kr 1,100,000 med nye lån. Samla lånebeløp vert då kr Dette nye lånebeløpet må inn i vedtaket då långjevarar krev eit tydeleg vedtak i kommunestyret om låneopptak. Som påpeikt over, er det kapasitetsomsyn som er årsaka til desse utsetjingane som vert foreslått. Dersom det viser seg at enkeltprosjekt, som no vert foreslått utsett, likevel kan gjennomførast i 2017, bør ein opne for at dette kan gjerast og det vert foreslått at dette kan gjerast med eit formannskapsvedtak. Fiskå, Andreas Chr. Nørve rådmann Hallvard Takset økonomileiar 74

75 Handsaming: Samrøystes tilråding som framlegget. VEDTAK: Formannskapet tilrår: 4. Vanylven kommune sitt investeringsbudsjett for 2017 vert endra i samsvar med tabell i saksutgreiinga. 5. Samla låneopptak til investeringsprosjekt (ekskl startlån) i 2017 vert kr Dersom prosjekt, som i denne saka vert utsett til 2018, likevel kan gjennomførast i 2017, får formannskapet fullmakt til å starte opp desse og vedta naudsynte budsjettendringar. 75

76 VANYLVEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksnr: Arkiv: Avd/Saksansv: 2013/ RÅD/NORAND Utvalsaksnr Utval Møtedato 70/2017 Formannskapet /2017 Kommunestyret Nye vedtekter og endra organisering for Søre Sunnmøre IKT Tilråding: Formannskapet tilrår: Vanylven kommunestyre godkjenner endra vedtekter for Søre Sunnmøre IKT. Nye vedtekter og ny organisering for Søre Sunnmøre IKT vert etablert frå Ordføraren får fullmakt til å endre på vedtektene, dersom dette er nødvendig for å tilpasse vedtektene som kan bli gjort ved handsaming av saka i dei andre kommunane. Gjeldande avtale om «Regionalt driftssenter» vert sagt opp med avslutning frå same dato. 7

77 Vedlegg 1 Vedtekter for Søre Sunnmøre IKT Samandrag av saka: Saka gjeld endra vedtekter i Søre Sunnmøre IK, og endra organisering. Det interkommunale IKT samarbeidet er i dag organisert etter kommunelova 27, men driftssenterdelen av SSIKT er organisert som eit vertskommunesamarbeid med Hareid som vertskommune. Dei tilsette innanfor IKT-områda er tilsett i den enkelte kommune eller i SSIKT / Hareid kommune gjennom vertskommunesamarbeidet (5,4 stillingar i SSIKT). Sak om organisering av IKT samarbeidet var framme for kommunestyret i Vanylven i desember 201. Det vart då gjort vedtak om at IKT-drifta skulle organiserast som ei interkommunal eining under felles leiing. I punkt 3 i vedtaket står det: «Kommunestyret kjem attende til godkjenning av avtale og vedtekter i samband med etablering av selskapet.» Denne saka følgjer opp dette. Saksopplysningar: I forslag til vedtekter er det føreslått nokre endringar i høve til det som har vore lagt fram om organisering av IKT-samarbeidet. 1-2 Opnar for eit deltakartal på mindre enn sju kommunar. 5-1 I utgreiing frå KS og i arbeidet for organisasjonsmodell for IKT-samarbeidet er det lagt til grunn at rådmennene skal sitte som styre i samarbeidet, fordi dette viktig på grunn av den tette koplinga mellom IKT utvikling og organisasjonsendring. I vedtektene er det føreslått at rådmannen, eller ein peika ut av rådmannen, vert representant i styret. -8 Det ligg inne i vedtektene rom for å ta opp ein kassakreditt for forskotering av drift og investering. Det er svært kort tid mellom kommunale budsjettvedtak i siste halvdel av desember og første innbetaling frå kommunen i januar. Kassakreditten er ein buffer for å sikre likviditet i dette interkommunale samarbeidet som etter omorganiseringa er ei eiga juridisk eining. 10 Regulerer overføring av tilsette. Med vedtak om nye vedtekter på plass i første halvår 2017 er det god tid til å gjennomføre prosessar knytt til verksemdsovertaking fram til I dei nye vedtektene ligg det og ei endring i fordelingsnøkkel mellom kommunane. I noverande avtale er denne nøkkelen 50/50 mellom ein fast del (delt på sju) og folketal. I avtalen er det framlegg om endring til 30/70 mellom fastdel og folketal. Endringa skjer trinnvis over to år. IKT-samarbeida Nordfjordnett har 25/75 som delingsnøkkel og e- kommune Sunnmøre har 30/70. Når vi får overføring av IKT-personell frå kommunane til SSIKT frå , vil vi få endra kostnader i IKT samarbeidet. Alle kommunar må betale for IKT personell etter fordelingsnøkkel, men dei vil få reduksjon i eigne budsjett ut frå lønnskostnaden for det IKTpersonalet dei fører over til SSIKT. Endringa vil gje ulike utslag avhengig av kor mange 77

78 IKT-tilsette frå den enkelte kommune som går inn i ordninga og lønsnivået som varierer noko mellom samarbeidskommunane. SSIKT Ørsta Volda Herøy Ulstein Hareid Vanylven Sande Løn inkl sos kostnader kr kr kr kr kr kr kr kr Deling etter kostnadsnøkkel kr kr kr kr kr kr kr Endring kr - kr ,38 kr 5 850,99 kr ,38 kr ,90 kr ,74 kr ,48 kr ,5 Ant personar i 100 % overført Økonomiske konsekvensar: Basert på tala i 2017 budsjettet vil ei endring til ein delingsnøkkel på 70/30 føre til ein redusert kostnad for Vanylven kommune. Med omsyn til stillingar vil Vanylven kommune overføre to tilsette. Endringar som følgje av overføringar av stillingar går fram av tabellen over. Dette er tal basert på noverande delingsnøkkel 50/50. Beredskapsmessige konsekvensar: Samordning av IKT-ressursane og felles ressursar på utbygging og drift skal gi meir stabil og sikker drift. Rett utnytta aukar det kommunane si evne til å møte teknologiske krav og utfordingar, og vil styrke vårt arbeid innanfor digitalisering og drift, spesielt av dei døgnkontinuerlege tenestene. Vurdering og konklusjon: Rådmannen tilrår at Vanylven kommune deltek i det nye SSIKT-samarbeidet. Fiskå, Andreas Chr. Nørve rådmann Dokumentet er elektronisk godkjent og har difor ikkje signatur. Handsaming: Samrøystes tilråding som framlegget VEDTAK: Formannskapet tilrår: Vanylven kommunestyre godkjenner endra vedtekter for Søre Sunnmøre IKT. Nye vedtekter og ny organisering for Søre Sunnmøre IKT vert etablert frå Ordføraren får fullmakt til å endre på vedtektene, dersom dette er nødvendig for å tilpasse vedtektene som kan bli gjort ved handsaming av saka i dei andre kommunane. Gjeldande avtale om «Regionalt driftssenter» vert sagt opp med avslutning frå same dato. 78

79 79

80 VEDTEKTER FOR SØRE SUNNMØRE IKT 1 HEIMEL, SKIPING MED MEIR 1. Desse vedtektene er fastsette med heimel i kommunelova 27 nr IKT-tenesta på Søre Sunnmøre (SSIKT) er eit interkommunalt samarbeid mellom kommunane Hareid, Herøy, Sande, Ulstein, Vanylven, Volda og Ørsta eller dei av kommunane som har signert vedtektene. 3. Samarbeidet er underlagt kommunelova, desse vedtektene og avtaleverket til samarbeidet. 2 RETTSLEG STATUS 1. SSIKT er eit eige rettssubjekt. 3 FØREMÅL 1. SSIKT skal gjennom målretta bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi fremje utvikling av tenesteproduksjon, innbyggjardeltaking og administrative tenester i deltakarkommunane. 2. SSIKT skal ta vare på oppgåvene til deltakarkommunane knytte til drift, service og utvikling av informasjons- og kommunikasjonsteknologi. 3. SSIKT kan også ta slike oppgåver for andre enn deltakarkommunane, innanfor dei rammene styret fastsett. 4. SSIKT skal driftast innanfor fastsette økonomiske ramme. Eit eventuelt meir- og mindreforbruk skal vidareførast til neste driftsår ved budsjettregulering. 4 ORGANISERING 1. SSIKT skal ha eit eige styre, som skal ha det administrative og organisatoriske ansvaret for drifta av samarbeidet. 2. Det skal opprettast ei strategigruppe som skal vere koordinerande organ for deltakarkommunane. 80

81 3. SSIKT skal ha ein dagleg leiar med administrativt og fagleg ansvar for drifta av samarbeidet. 5 STYRET 1. Styret skal bestå av eitt medlem frå kvar av deltakarkommunane. Styremedlem frå den enkelte kommunen skal vere rådmannen eller den rådmannen utpeikar. 2. Styret konstituerer seg sjølv. Styreleiar innkallar til møte så ofte han finn det naudsynt eller når minst to medlemer krev det, likevel slik at det vert halde minst to møte i løpet av året. Det skal utarbeidast protokoll frå møta. 3. Styret er vedtaksført når minst 2/3 av styremedlemane er til stades. Vedtak vert gjort med simpelt fleirtal med mindre anna er fastsett i desse vedtektene. Ved stemmelikskap tel stemma til leiar dobbelt. 4. Ved vedtak i styret har kvar styremedlem éi stemme. OPPGÅVENE TIL STYRET 1. Styret leier ut frå kommunelova, desse vedtektene og avtaleverket som regulerer samarbeidet. 2. Styret har ansvar for overordna organisering av samarbeidet. Styret tilset dagleg leiar og fastset nærare retningslinjer for denne. Vedtak om avskjed eller oppseiing skal handsamast av styret før det vert gjennomført. 3. Styret fremjar innspel til økonomiplan og årsbudsjett for samarbeidet som grunnlag for budsjettarbeidet i deltakarkommunane. Når det enkelte kommunestyret har vedteke økonomiplanen til kommunen og årsbudsjettet, vedtek styret sjølv årsbudsjettet og årsplan for verksemda. 4. Styret skal sjå til at rekneskapen til SSIKT vert ført på tilfredsstillande måte. Styret utarbeider årsmelding. Vedteken økonomiplan, verksemdplan, rekneskap og årsmelding vert sende deltakarkommunane til orientering. 5. Styret tilset og kan delegere mynde til dagleg leiar. 81

82 . Styret har ansvar for at SSIKT har tilstrekkelege ressursar til å utføre pålagde og planlagde oppgåver. Styret skal sjå til at deltakarkommunane oppfyller sine avtalemessige og andre forpliktingar overfor SSIKT. 7. Styret vedtek budsjett- og økonomiplan som skal behandlast i kommunane. 8. Styret har mynde til å ta opp kassakreditt på inntil kr til forskotering av drift og investering. 7 STRATEGIGRUPPA 1. Strategigruppa skal bestå av like mange representantar som det til ei kvar tid er deltakarkommunar. Representantane skal ha strategi- og bestillarkompetanse frå den enkelte deltakarkommune. Strategigruppa konstituerer seg sjølv. 2. Dagleg leiar har møte- og talerett i strategigruppa og ansvar for at sekretærfunksjonen vert teke i vare. 3. Strategigruppa møtast så ofte leiar av strategigruppa finn det naudsynt eller når to representantar krev det og i alle fall minst annankvar månad. 4. Det skal skrivast referat frå møta som vert lagt fram for styret som referatsaker. 5. Dagleg leiar orienterer styret dersom avgjerder frå strategigruppa ikkje vert tekne til følgje av SSIKT. 8 OPPGÅVENE TIL STRATEGIGRUPPA 1. Strategigruppa skal sikre koordinering mellom deltakarkommunane og vere bindeledd mellom deltakarkommunane og SSIKT. 2. Strategigruppa tek strategiske avgjerder innanfor gjeldande budsjettramme. 3. Strategigruppa tek strategiske val for innspel til økonomiplan og budsjett. Til budsjettforslaga skal det setjast mål for forventa effektiviseringseffekt, kvalitetseffekt, brukartilfredsheit og i høve medarbeidarane. Dagleg leiar tek innspela med i budsjettarbeidet. 4. Nærare oppgåver vert bestemt av SSIKT sitt styre i eigen instruks. 82

83 9 DAGLEG LEIAR 1. Dagleg leiar har det faglege, økonomiske og administrative ansvaret for drifta av samarbeidet. 2. Dagleg leiar skal leggje fram innstilling til drifts- og investeringsbudsjett før 1. september kvart år. 3. Dagleg leiar er underlagd styret og har møte- og talerett i styremøta. 4. Dagleg leiar kan definere utskiftingstakt for klient- og nettverksutstyr i medlemskommunane for å ivareta naudsynt oppetid hjå brukarane. 10 TILSETTE I SSIKT 1. Dagleg leiar er ansvarleg for tilsettingar i SSIKT, og tek elles i vare dei funksjonane som følgjer av arbeidsgjevaransvaret. 2. SSIKT har sjølv arbeidsgjevaransvaret for alle arbeidstakarane som er knytte til SSIKT. 3. Avklaring i høve personalet som ved oppstart er tilsett i dei kommunane som har signert avtalen vert gjort etter regelverket om verksemdsoverdraging, jf Arbeidsmiljøloven kapittel Leiar i SSIKT kan avtale andre organisatoriske bindangar knytte til prosjekt eller deltidsengasjement. 11 MØTE OG TALERETT FOR ORDFØRAR 1. Ordførar i dei deltakande kommunane har møte- og talerett i styremøta, jfr. kommuneloven 9 nr TILVISING OG REVISJON 1. Dagleg leiar tilviser utgiftene til SSIKT, med unntak av utgifter som omhandlar dagleg leiar. Slike utgifter vert tilvist av styreleiar. 83

84 2. Styret inngår avtale med Søre Sunnmøre kommunerevisjon om revisjon av rekneskapen til SSIKT. 13 ØKONOMISK ANSVAR OG EIGARSKAP I FORMUESGODE 1. Deltakarane heftar for plikter til samarbeid etter følgjande prosentvise fordelingsnøkkel (per 1. januar 201): (data frå Q4 201) Kommune: Folketal Fastdel: Folketal: Totalt: Ørsta % 1 % 20 % Volda % 13 % 17 % Herøy % 13 % 17 % Ulstein % 13 % 17% Hareid % 8 % 11 % Vanylven % 5 % 9 % Sande % 4 % 8 % Fordelingsnøkkel under «folketalsdel» vert justert når folketalet i ein eller fleire kommunar endrar seg med meir enn 5 %. Utgangspunktet for vurderinga er 1. januar kvart år. Ei slik endring, samt påfølgjande endring av dette punktet i vedtektene, kan gjerast av styret, jfr. 15 punkt 1. Overgangen frå noverande fordelingsnøkkel (fastdel/folketal - 50%/50%) til fordelingsnøkkel (fastdel/folketal - 30%/70%) skjer gradvis over to år (frå 2018). Dette betyr for 2019 fastdel/folketal 40%/0%. 2. Dei verdiane den enkelte kommunen tek inn i samarbeidet i samband med stiftinga, skal reknast som eigedomen til denne kommunen inntil dei er nedskrivne. 14 SAMARBEIDET OG PLIKTANE 1. SSIKT utfører oppgåver og leverer teneste til deltakarkommunane etter retningsliner fastsett av styret. Nærare innhald, kvalitet og pris for løpande tenester skal fastsetjast av styret i Tenesteleveringsavtale (TLA). Retningslinjer og TLA inngår, etter vedtaka i styret, som del av avtaleverket til samarbeidet etter På grunnlag av godkjent budsjett, betalar deltakarkommunane årleg inn sin del av SSIKT sine investerings-, løns- og driftsutgifter. 75% av innbetalingane skjer 1. januar og 25% den 1. juli kvart år. 84

85 15 VEDTEKTSMYNDE OG ENDRINGAR AV VEDTEKTENE 1. Vedtektsendringar skal godkjennast av kommunestyret i kvar av deltakarkommunane. Det vert kravd likelydande vedtak i alle kommunane. Forslag til endringar av vedtektene vert fremja av styret og vert vedteke etter same prosedyre. 2. Mindre endringar av vedtektene i driftsperioden kan gjerast av eit einstemmig styre. 1 NYE DELTAKARKOMMUNAR 1. Eit einstemmig styre kan føreslå opptak av nye deltakarkommunar. Opptak av nye deltakarkommunar krev godkjenning av kommunestyret i kvar av deltakarkommunane. 17 UTMELDING OG OPPLØYSING 1. Ein deltakarkommune kan tre ut av samarbeidet etter skriftleg varsel til styret. Utmelding kan tidlegast finne stad eitt år etter at skriftleg varsel er motteke av styret og vert sett i verk frå årsskiftet etter at oppseiingstida er ute. 2. Samarbeidet kan oppløysast dersom alle deltakarane er samde om det. 3. Vedtak om utmelding eller oppløysing vert gjort av kommunestyret i den aktuelle deltakarkommunen. 4. Den utmelde kommunen held fram å hefte for dei forpliktingane det interkommunale styret måtte ha på det tidspunktet utmelding finn stad. Jamfør 13 nr Utmelding og eventuelt oppløysing kan bringast inn for departementet jfr. kommunelova 27 nr. 3 anna ledd.. Ved utmelding skal SSIKT levere ut data til deltakarkommunen som forlèt samarbeidet. Deltakaren må likevel dekke kostnadar knytt til uthenting av data der tredjepart må involverast og kostnadar knytt til å sette opp løysingar som gjer data tilgjengeleg. Ved utmelding skal SSIKT tilbakebetale maskinvareinvesteringskostnadar frå dei siste to åra i samsvar med kommunen sin fordelingsnøkkel, sjå 13. Kommunen som melder seg ut må betale ut restverdi av klientmaskinvare. 7. Deltakarkommunar som forlèt samarbeidet pliktar ikkje å ta over tilsette frå SSIKT. 85

86 18 SÆRSKILTE VILKÅR VED KOMMUNESAMANSLÅING 1. For kommunar som slår seg saman i 2020, så opphøyrer dagens kommune til same tidspunkt, og medlemskapen i dette samarbeidet opphøyrer automatisk Den nye kommunen kan etter vedtak i Fellesnemnd tiltre i samarbeidet for Søre Sunnmøre IKT på dei vilkåra som er regulert i desse vedtektene frå og med Kommunestyra i samarbeidskommunane treng ikkje å godkjenne slik tiltreding. Godkjenning: Dersom den nye kommunen ikkje vil slutte seg Søre Sunnmøre IKT, så skal dei andre kommunane ha varsel om dette innan , og utløysing skal gjennomførast i samsvar med 17 ovanfor. Denne avtalen er godkjend av kommunestyra til dei sju samarbeidskommunane Hareid, Herøy, Sande, Ulstein, Vanylven, Volda og Ørsta. Stad: Dato: Stad: Dato: ordførar Hareid kommune ordførar Herøy kommune Stad: Dato: Stad: Dato: ordførar Sande kommune ordførar Ulstein kommune Stad: Dato: Stad: Dato: ordførar Vanylven kommune ordførar Volda kommune Stad: Dato: ordførar Ørsta kommune 8

87 VANYLVEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksnr: Arkiv: Avd/Saksansv: 2017/ RÅD/SANGUD Utvalsaksnr Utval Møtedato 9/2017 Formannskapet /2017 Kommunestyret Ny og forenkla selskapsstruktur. Tilråding: Formannskapet tilrår: 1. Selskapsstrukturen for næringsinteressene til Vanylven kommune vert som skissert i saksutgreiinga. 2. Dette under føresetnad av at det vert godkjent av Vanylven Eiendom AS at selskapet skiftar namn til Vanylven Eigedom AS, og vidare at noverande Vanylven Eigedom AS vert oppmoda til å skifte namn til Vanylvssmia AS. 3. Vedtektene til dei einskilde selskapa må gåast gjennom og tilpassast den nye strukturen. 4. Rådmannen får i oppdrag å starte arbeidet med å tilpasse og forenkle strukturen i tråd med tilrådinga i pkt Saka vert å kome attende for: - Ei brei orientering om stoda. - Utpeiking av styremedlemer til «morselskapet». - Val til det kommunale foretaket (Vanylven Verdi KF). 87

88 Uprenta saksvedlegg: Samandrag av saka: Vanylven kommune har pr. i dag eit nokså uoversiktleg konglomerat av næringsselskap av ulike slag. Det trengs utvilsamt ei opprydding og forenkling i denne selskapsstrukturen. Pr i dag har vi følgjande heileigde kommunale A.S.: Vanylven Eiendom A.S. Aksjekapital: kr ,- Fiskåholmen A.S. Aksjekapital: kr ,- Vanylven Industriutleigebygg A.S. Aksjekapital kr ,- Vanylven Eigedom A.S.: Aksjekapital kr ,- Kommunen er dessutan deleigar i følgjande A.S.: Combisentert A.S. Kommunens aksjekapital kr ,. (70%) Kommunen har ikkje kommunale foretak (KF). Målsettinga bør vere å samle alle noverande aksjeselskap i eitt selskap («morselskap»), Vanylven Eigedom A.S. Dette er tenkt gjort på følgjande måte: Vanylven Eiendom A.S eig i dag alle aksjane i Fiskåholmen AS, som er driftsselskapet for Fiskåholmen. 1. Noverande Vanylven Eiendom A.S. skiftar namn til Vanylven Eigedom AS under føresetnad av at dette vert godkjent av Vanylven Eigedom AS. Noverande Vanylven Eigedom A.S vert oppmoda til å skifte namn til Vanylvssmia AS. 2. «Morselskapet» Vanylven Eigedom AS kjøper aksjeposten i Vanylvssmia AS, og inntekta blir som ubundne investeringsmidlar. 3. «Morselskapet» kjøper aksjeposten i Combisentret AS, og inntekta blir ubundne investeringsmidlar. 4. Aksjekapitalen til «morselskapet» blir auka med kr frå disposisjonsfondet. 5. Kommunen set inn profesjonelle styrefolk i «morselskapet», noko som gjev moglegheit til å prøve ut ei slik styring i liten skala som eit alternativ til slik styra er samansette i dag. 88

89 . Det vert etablert eit kommunalt føretak «Vanylven Verdi KF». Dette føretaket skal administrere alle næringsinteressene til kommunen, som «morselskapet», Eidså Sag AS m.m. Saksopplysningar: Kommunen har etter kvart mange næringsinteresser og ei stor aksjeportefølje. Desse næringsinteressene lever på mange vis «sitt eige liv», oppstykkja og lite oversiktleg. Rådmannen si vurdering er at det trengs ei strukturering og forenkling slik at kommunens næringsportefølje ikkje berre vert noko for dei få innvigde (les formannskapet), men kan vere noko som alle folkevalde kan ha eit forhold til. I tillegg vil ein truleg kunne tene på å profesjonalisere eit eventuelt morselskap, i alle høve på sikt. Vurdering og konklusjon: Rådmannen rår til at det vert teke ei opprydding av selskapsstrukturen slik det går fram av samandraget i saka. Vurdering av samspel med kommunen sin visjon: I visjonen heiter det m.a. at vi skal legge til rette for nytenkjing og innovasjon i næringslivet, Denne saka legg opp til dette, Miljøkonsekvensar: Små Økonomiske konsekvensar: Dei kortsiktige økonomiske konsekvensane er gjort greie for i saksutgreiinga. Positive økonomiske konsekvensar bør kome på litt lengre sikt. Beredskapsmessige konsekvensar: Små Fiskå,

90 Andreas Chr. Nørve rådmann Gudmund Sandnes spesialrådgjevar Dokumentet er elektronisk godkjent og har difor ikkje signatur. Handsaming: Samrøystes tilråding som framlegget. VEDTAK: Formannskapet tilrår:. Selskapsstrukturen for næringsinteressene til Vanylven kommune vert som skissert i saksutgreiinga. 7. Dette under føresetnad av at det vert godkjent av Vanylven Eiendom AS at selskapet skiftar namn til Vanylven Eigedom AS, og vidare at noverande Vanylven Eigedom AS vert oppmoda til å skifte namn til Vanylvssmia AS. 8. Vedtektene til dei einskilde selskapa må gåast gjennom og tilpassast den nye strukturen. 9. Rådmannen får i oppdrag å starte arbeidet med å tilpasse og forenkle strukturen i tråd med tilrådinga i pkt Saka vert å kome attende for: - Ei brei orientering om stoda. - Utpeiking av styremedlemer til «morselskapet». - Val til det kommunale foretaket (Vanylven Verdi KF). 90

91 VANYLVEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksnr: Arkiv: Avd/Saksansv: 2017/358 F00 HES/NORARN Utvalsaksnr Utval Møtedato 72/2017 Formannskapet /2017 Livsløpsutvalet /2017 Råd for funksjonshemma Eldrerådet Formannskapet 3/2017 Kommunestyret Høyring om lokal forskrift om rett til sjukeheimsplass eller tilsvarande bustad med heildøgnstenester Tilråding: Vanylven formannskap viser til plikt for kommunen til innan å utarbeide forskrift om tildeling av langtidsopphald i sjukeheim eller tilsvarande bustad særskilt lagt til rette for heildøgnstenester, inkludert kriterier for tildeling og bestemmingar om venteliste. Vanylven formannskap vedtek at ein i høyringa skal nytte framlegg til forskrift som er utarbeidd av arbeidsgruppe nedsatt av Samhandlingsgruppa i Sunnmøre Regionråd. Framlegg til forskrift skal kunngjerast offentleg men skal i høyringsrunden og sendast til Livsløputvalet, Eldrerådet og Råd for funksjonshemma for uttale. Høyringsfristen vert satt til den

92 Vedlegg 1 Forslag til lokal forskrift om rett til sjukeheimsplass eller tilsvarande bustad med heildøgnstenester 2 Mandat for arbeidsgruppa- samhandlingsgruppa i Sunnmøre Regionråd Uprenta saksframlegg: 02/201 Helsedir. IS Veileder for saksbehandling 10/2015 Helsedir. IS Forsøk statlig finansiering av omsorgstjenester, Kriterier for tildeling av omsorgstenester Saksopplysningar: Sommaren 201 vedtok Stortinget lovendringar i Pasient- og brukarrettslova og Helse- og omsorgstenestelova om rett til opphald i sjukeheim eller tilsvarande budstad særskilt lagt til rette for heildøgnstenester. Grunnlaget for lovendringa finn ein i Prop. 99 L ( ). Delar av lovendringane tok til å gjelde for det som inneheld ei stadfesting av gjeldande lov om retten til sjukeheimsplass. Vedtak om kriterier for tildeling av slike kommunale tilbod og rett til å stå på venteliste er nytt og skal ha rettsverknad frå Kommunane må innan denne dato gjere vedtak i lokal forskrift om kriterier for retten til langtidsopphald i sjukeheim eller tilsvarande bustad eller å kome på venteliste til slikt tilbod. Regjeringa planlegg å innføre nasjonale kriterie for tildeling av langtidsopphald i sjukeheim eller tilsvarande bustad tilrettelagt for heildøgnstenester, etter at ein har hausta erfaring med kommunale kriterie for tildeling av slikt tilbod, og når ein har evaluert forsøk med statleg finansiering av omsorgstenestene. Tidsplan og arbeidet med framlegg til lokal forskrift Utarbeiding av kommunal forskrift med kriterier for tildeling av langtidsplass i sjukeheim m.v. er ei pliktig oppføljing for kommunane som fyl av endringane i Helse- og omsorgstenestelova som tok til å gjelde Kommunestyret har frist til med å gjere vedtak med eigne kriterier og det er framlegg til desse som no skal ut på høyring. Nedanfor er tabell som syner tidsplan. Tiltak Organ Frist Utarbeiding av felles framlegg til forskrift for Arbeidsgruppe nedsett av kommunane på Sunnmøre Samarbeidutvalet for SR Vedtak om å sende framlegg til forskrift ut på Formannskapet høyring Utsending til høyringsinstansar Rådmannen Handsaming i Råd og utval Eldrerådet Ikkje fastsett Handsaming i Råd og utval Livsløputvalet Handsaming i Råd og utval Råd for funksjonshemma Frist for merknad til høyringsframlegget Høringsinnstansane Handsaming av tilråding til ny forskrift Formannskapet Vedtak ny forskrift Kommunestyret Andre vil få høve til å uttale seg etter at framlegget til forskrift vert offentleg kunngjort. Høyringsutkastet vert lagt ut på kommunen sin nettside. 92

93 Forskrifta som no skal ut på høyring er eit framlegg som er utarbeidd felles for kommunane på Sunnmøre, etter initiativ frå Samhandlingsgruppa i Sunnmøre Regionråd. Saka vart drøfta i Sjustjerna Helse og omsorg, som sette ned arbeidsgruppe som kunne lage til felles framlegg for alle sju kommunane på søre Sunnmøre. I møte i Samhandlingsgruppa i Sunnmøre Regionråd sak 31/201, var tilsvarande sak drøfta med tanke på samordning for å unngå at alle kommunane skulle bruke store ressursar på dette arbeidet kvar for seg. Ved å peike ut nøkkelpersonell frå nokre kommunar kunne ein få til eit effektivt og kvalitativt godt arbeid som alle kommunane kunne gjere seg nytte av i si saksutgreiing. Ålesund kommune fekk i oppdrag å lage mandat til arbeidsgruppa og stille jurist til rådvelde for arbeidsgruppa. Arbeidet i sjustjerna vart difor avslutta til fordel for arbeidsgruppa under Sunnmøre Regionråd. Denne arbeidsgruppa har vore samansett av: Lindi Hjelkrem (Sula), Bjørn Magne Nordal (Giske), Birte Vegsund (Ålesund) og Oddvar Marøy (Ørsta). Jurist Line Tomassen medverka på slutten med viktige korrigeringar og rydding i oppsettet til endeleg framlegg. Arbeidsgrupppa har hatt 4 møter i tillegg til flittig korrespondanse på mail mellom møta. Framlegg vart levert sekretariatet i Sunnmøre regionråd for vidare utsending til kommunane. Grunnlag for framlegg til lokal forskrift. Plikt til å utarbeide lokal forskrift med kriterie for tildeling av langtidsopphald i sjukeheim eller heildøgnsbemanna bustad og føring av ventelister, er heimla i helse- og omsorgstenestelova 3-2 a. Retten til opphald i sjukeheim eller tilsvarande bustad særskilt lagt til rette for heildøgnstenester, er heimla i pasient- og brukarrettslova 2-1 e. I arbeidsgruppa sitt mandat er det peika på sentrale dokument for arbeidet. Prop 99 L gir ei grundig utgreiing om bakgrunn for lovendringa og ulike konsekvensar endringane vil gi. I tillegg har helsedirektoratet sin publikasjon «Forsøk med statleg finansiering av omsorgstenester Kriterier for tildeling av omsorgstenester», vorte brukt for dei delane som gjeld tildeling av langtidsplass i sjukeheim. Ved utarbeiding av forskrifter plikter ein å sikre medverknad frå dei partar som bestemmingane rettar seg mot. Høyringsframlegget har vore utarbeidd av fagadministrative leiarar og sakshandsamarar frå ulike kommunar på Sunnmøre. Kommunane so er representert i arbeidsgruppa kjem frå kommunar som har valt å løyse sine utfordringar med heildøgnstilbod på svært ulike måtar. Dette vurderer ein som ein styrke for det arbeidet som er gjort. For å ikkje unngå mistydingar og syte for eit ryddig regelverk, har arbeidsgruppa så langt som råd, unnlatt å ta med bestemmingar om tilhøve som allereie er regulert i anna lov eller forskrift. Det har vore eit mål at forslaget skal innehalde dei områda lovendringa krev bestemmingar om og eller å vere kortfatta og ha eit enkelt språk. Nokre sentrale tilhøve som lovendringane og lokal forskrift skal regulere : Retten til tenester i forskrifta gjeld kun for langtidsopphald. Tildeling gjeld for opphald i sjukeheim eller tilsvarande bustad særskilt lagt til rette for heildøgnstenester. Med omgrepet «tilsvarande bustad særskilt lagt til rette for heildøgnstenester» legg ein til grunn bustadar som har fast tilknytt helse- og omsorgsfagleg personell på døgnbasis der det er lagt til rette for å kunne gi tenester som svarer til det pasientar kan få i sjukeheim. 93

94 Det er nytt at kommunen frå skal bruke kommunale kriterier for dei faglege vurderingane som forvaltninga i kommunen skal nytte, når ein skal gjere vedtak om langtidsopphald i sjukeheim eller tilsvarande bustad med heildøgnsteneste. Det vert og nytt at ein pliktar å føre venteliste over dei pasientane som fyller kriteria for langtidsopphald i sjukeheim eller heildøgnsbemanna bustad, men som må vente på å få slikt tilbod. Kommunen har eit godt hjelpemiddel til slik oversikt i fagprogrammet Gerica. Endringane i lov og forskrift skal både sikre ein tydelegare rett for pasient eller brukar, samstundes som forvaltninga i kommunen innanfor sitt faglege skjøn, pliktar å ta omsyn til dei kriteria kommunen vedtek for tildeling av slike langtidplassar. Ein rett til langtidsplass i sjukeheim eller tilsvarande bustad, ligg føre når det etter ei helseog omsorgsfagleg vurdering er det einaste tilbodet som kan sikre naudsynte og forsvarlege helse- og omsorgstenester. Dersom pasient eller brukar med forsvarleg hjelp kan bu heime i påvente av langtidsopphald i sjukeheim eller tilsvarande bustad, har ho/han rett til vedtak om dette. Kommunen skal føre venteliste over dei som får slikt vedtak. Ei vurdering av kva tid ein tilstand er slik at sjukeheim er det einaste forsvarlege hjelpetiltaket, kan opplevast forskjellig. Pasient eller brukar, eller nære pårørande, vil ofte ha ei anna oppfatning enn fagpersonellet som skal gjere sine helse- og omsorgsfaglege vurderingar. I enkelte saker er ulike instansar i helsevesenet også usamde i sine vurderingar. Kriteriane som er nytta i framlegg til forskrift, har lagt vekt på dei kritiske spørsmåla som er vesentleg å få avklara når ein skal vurdere retten til langtidsopphald. Det er og teke med kva vurderingar som vert viktige for å kunne realisere målsettingane om å legge til rette for at pasientar eller brukarar, skal kunne bu lengst mogleg i eigen heim. Som del av dette pliktar helse og omsorgstenesta å legge til rette for og prøve ut dei hjelpetiltak og hjelpemiddel som er tilgjengelege. Samspel med nære pårørande, kognitiv svikt og demens, er situasjonar som i mange saker set kommunen på prøve og som er krevande for dei involverte. Ofte er det knytt mange såre følelsar til dei endringane som utspelar seg i desse livssituasjonane. Ved utprøving av ulike tiltak pliktar kommunen også å ha eit vakent auge på tryggleiken til pasienten og vurdere konsekvensane eit avslag eller utsetting av opphald i sjukeheim kan gi. Klageinstans og klagefrist Tilbod om sjukeheimsplass og helse- og omsorgstenester i eigen heim, er tenester som er heimla i både Pasient og brukarrettslova og Helse- og omsorgstenestelova. Klageinstansen for desse tenestene er Fylkesmannen og klagefristen er 4 veker. Tildeling av kommunal bustad er ikkje ei lovpålagt teneste. Klageinstans på vedtak om kommunal bustad, er klageutvalet i den einskilde kommune. Reglane om klage er då regulert i Forvaltningslova og klagefristen er 3 veker. I framlegget til forskrift her, vurderer arbeidsgruppa at ein ikkje bør skilje mellom den delen av eit vedtak som gjeld helse- og omsorgstenester i heimen og vedtak som gjeld tildeling av sjølve bustaden, då dette må sjåast i samanheng fordi det er del av eit samla tenestetilbod. Arbeidsgruppa har fått avklara at ein ikkje må ha ei slik deling. Fylkesmannen er derfor klageinstans for alle delar som forskrifta handlar om, og at tildeling av bustad her er å sjå på som ein integrert del av eit omsorgstilbod, jmf Pasient- og 94

95 brukarrettslova 2-1e (Rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bustad særskilt tilrettelagt for heldøgnstenester) og 7-2 (Klage). Vurdering og konklusjon: Kommunane plikter innan å vedta forskrift med kriterer for tildeling av langtidsopphald i sjukeheim og bustad særskilt lagt til rette for heildøgnstenester og føring av ventelister til slike tenester. Før vedtak skal framlegg til forskrift ut på offentleg høyring. Rådmannen tilrår at forslag til forskrift som er utarbeidd av arbeidsgruppa nedsett av Samhandlingsgruppa i Sunnmøre Regionråd, vert lagt til grunn i høyringa. I tillegg til offentleg kunngjering skal framlegg til forskrift sendast brukarutvala i kommunen og andre aktuelle brukarorganisasjonar. Merknader til høyringsframlegget sendast Vanylven kommune innan Saka vert å legge fram for formannskap og kommunestyre for endeleg godkjenning Økonomiske konsekvensar: Har ingen økonomiske konsekvensar, slik ein ser det. Det vert her ikkje noko endring av praksis, som kan føre til auka utgifter. Vanylven kommune har pr i dag bra med institusjonsplassar, og utifrå ei heilhetsvurdering yter vi tenester pr i dag som kan stette denne forskrift. Fiskå, Andreas Chr. Nørve rådmann Arnhild Nordaune kommunalsjef Dokumentet er elektronisk godkjent og har difor ikkje signatur. Handsaming: Det vart gjort slik samrøystes VEDTAK: Vanylven råd for funksjonshemma viser til plikt for kommunen til innan å utarbeide forskrift om tildeling av langtidsopphald i sjukeheim eller tilsvarande bustad særskilt lagt til rette for heildøgnstenester, inkludert kriterier for tildeling og bestemmingar om venteliste. Vanylven råd for funksjonshemma tilrår at ein i høyringa skal nytte framlegg til forskrift som er utarbeidd av arbeidsgruppe nedsett av Samhandlingsgruppa i Sunnmøre Regionråd. Vanylven råd for funksjonshemma peikar på at det bør avsetjast meir midlar i Vanylven kommune grunna store avstandar, samanlikna med dei andre kommunane 95

96 Handsaming: Det vart gjort slik samrøystes VEDTAK: Livsløpsutvalet tilrår at framlagd lokal forskrift om rett til sjukeheimsplass eller tilsvarande bustad med heildøgnstenester vert vedteke. Handsaming: Saka vart lagt fram på møtet. Kommunalsjef Arnhild Nordaune orienterte. Samrøystes vedtak som framlegget. VEDTAK: Vanylven formannskap viser til plikt for kommunen til innan å utarbeide forskrift om tildeling av langtidsopphald i sjukeheim eller tilsvarande bustad særskilt lagt til rette for heildøgnstenester, inkludert kriterier for tildeling og bestemmingar om venteliste. Vanylven formannskap vedtek at ein i høyringa skal nytte framlegg til forskrift som er utarbeidd av arbeidsgruppe nedsatt av Samhandlingsgruppa i Sunnmøre Regionråd. Framlegg til forskrift skal kunngjerast offentleg men skal i høyringsrunden og sendast til Livsløputvalet, Eldrerådet og Råd for funksjonshemma for uttale. Høyringsfristen vert satt til den

97 Framlegg til forskrift - FORSKRIFT OM TILDELING AV LANGTIDSOPPHALD I SJUKEHEIM ELLER TILSVARANDE BUSTAD SÆRSKILT TILRETTELAGT FOR HEILDØGNSTENESTER M.M. Heimel: Fastsett av (kommunenamn) kommune i kommunestyre (dato, månad, år), med heimel i lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. 3-2 a andre ledd. 1 Føremål Forskrifta skal vise kva kriterie (kommunenamn) kommune legg til grunn for vedtak om tildeling av langtidsopphald i sjukeheim eller tilsvarande bustad særskilt tilrettelagt for heildøgnstenester, og kva som skal ligge til grunn for å sette søkjar på venteliste for tildeling av slikt tilbod. Forskrifta skal sikre medverknad og at pasient/brukar er informert om tildelingsprosessen og til åpenheit kring denne. 2 Verkeområde (Kommunenamn) kommune disponerer til ei kvar tid eit visst tal definerte langtidsplassar i sjukeheim og tilsvarande bustader særskilt tilrettelagt for heildøgnstenester. Rett til langtidsopphald i sjukeheim eller tilsvarande bustader særskilt tilrettelagt for heildøgnstenester eller rett til å stå på venteliste til eit slikt tilbod, er regulert i pasient- og brukerrettslova 2-1 e. 3 Definisjonar - «Sjukeheim» er helseinstitusjon slik dette er definert i Helse- og omsorgstenstelova 3-2 første ledd - Med «langtidsopphald» meinast opphald i sjukeheim på ubestemt tid. - «Tilsvarande bustad særskilt tilrettelagt for heildøgnstenester», er bustad som har knytt til seg helse- og omsorgspersonell som fast er tilgjengeleg for pasienten/brukaren heile døgnet. - «Venteliste» er ei oversikt over pasientar/brukarar som etter ei helse- og omsorgsfagleg vurdering vil vere best tent med langtidsopphald i sjukeheim eller tilsvarande bustad særskilt tilrettelagt for heildøgnstenester, og det samstundes er vurdert at vedkomande med forsvarleg hjelp kan bu heime i påvente av langtidsopphald. 4 Rett til langtidsopphald i sjukeheim eller tilsvarande bustad særskilt tilrettelagt for heildøgnstenester a) Pasient/brukar har rett til opphald i sjukeheim eller tilsvarande bustad særskilt tilrettelagt for heildøgnstenester, dersom dette etter ei helse- og omsorgsfagleg vurdering er det einaste tilbodet som kan sikre pasienten/brukaren naudsynte og forsvarlege helse- og omsorgstenester. b) Dersom pasient/brukar ut frå ei helse- og omsorgsfagleg vurdering vil vere best tent med eit langtidsopphald i sjukeheim eller tilsvarande bustad tilrettelagt for heildøgnstenester, men som med forsvarleg hjelp og tilpassing kan bu i eigen heim, får avslag på søknaden og settast 1 97

98 på venteliste for slikt tilbod. I ventetida skal kommunen gjere vedtak om og gje forsvarlege helse- og omsorgstenester. Når fleire pasientar/brukarar står på venteliste samstundes, skal kommunen til ei kvar tid vurdere kven som har det største behovet for å få tildelt langtidsplass eller tilsvarande bustad særskilt tilrettelagt for heildøgnstenester. Ved førespurnad har pasient/brukar rett til å få informasjon om kommunen si vurdering av kor lenge det er sannsynleg at ein må stå på venteliste før tildeling av aktuelt bu- og omsorgstilbod. 5 Kriterie for tildeling av langtidsopphald i sjukeheim eller tilsvarande bustad særskilt lagt til rette for heildøgnstenester Langtidsopphald i sjukeheim eller tenester i ein tilsvarande bustad særskilt tilrettelagt for heildøgnstenester, skal vurderast ut frå ei helse- og omsorgsfagleg heilskapsvurdering. I det faglege skjønet skal kommunen m.a vurdere hjelpebehov, meistringsnivå og tryggleik. I vurderingane for tildeling av tenesta skal desse tilhøva leggjast vekt på: - kva type helse- og omsorgsteneste det er behov for og kor omfattande og varig behovet vil vere - om pasienten eller brukaren har høve eller evne til å tilkalle hjelp ved behov - om ein med hjelpemiddel eller ulike tilretteleggingar kan gjere tilpassingar som fremjar eigenmeistring i eigen heim. - om alternativ til langtidsopphald i sjukeheim eller tilsvarande bustad særskilt lagt til rette for heildøgnstenester er prøvd ut og vurdert å ikkje vere tenleg eller forsvarleg. - om pasienten/brukaren er samtykkekompetent og har kognitive evner som ikkje medfører alvorleg risiko for liv og helse - kva konsekvensar eit avslag på heildøgnstilbod i sjukeheim eller bustad kan gje. - ved vurdering av hjelpebehov skal LEON-prinsippet ( lavaste effektive omsorgsnivå) og omsorgstrappa aktivt verte nytta for å tilby rett omsorgsnivå. Sakshandsaming Vedtak etter forskrifta her, skal handsamast etter 2-7 i pasient og brukarrettslova, samt forvaltningslova sine reglar om enkeltvedtak med klagerett. Vedtak kan anten a) gi avslag på plass b) tildele plass c) gi avslag på plass og sette på venteliste For vedtak etter pkt c), skal det i vedtaket gjerast klart kva tilbod pasient/brukar vil få i ventetida som vert vurdert å stette lova sine krav til forsvarlege tenester. 7 Klage Det er klagerett på vedtak etter denne forskrifta. Klageinstans er Fylkesmannen. Klage sendast til den instans som har fatta vedtaket seinast innan 4 veker etter at ein er gjort kjend med vedtaket, jmf. Pasient og brukarrettslova Kap. 7 Klage. Dersom klaga berre gjeld den delen av vedtaket som omhandlar tildeling av bustad og ikkje tenestetilbodet i denne, er kommunen klageinstans. Klagefristen etter forvaltningslova er då 3 veker. 2 98

99 8 Iverksetting og revidering av forskrifta Forskrifta tek til å gjelde den 1. juli

100 Versjon 1.0 Godkjent av rådmannen: Mandat for arbeidsgruppe som skal utarbeide forslag til kommunal forskrift om rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig tilrettelagt for heldøgns tjenester Oppdrag: Det opprettes ei arbeidsgruppe som får i oppdrag å lage utkast til kommunal forskrift i samsvar med endringene i helse- og omsorgstjenesteloven 3-2. Ny 3-2 a andre ledd i HOL innebærer en plikt for den enkelte kommunene til å utarbeide kommunal forskrift med kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig tilrettelagt for heldøgns tjenester.ved fastsettelse av forskrift må kommunene følge forvaltningsloven kapittel VII, jf. helse- og omsorgstjenesteloven 2-2. Pålegget til kommunene om å lage slik forskrift er formidlet i brev av , gjengitt her: sykehjem-eller-tilsvarende-bolig-sarskilt-tilrettelagt-for-heldogns-tjenester--- kriterier-og-ventelister/id / Veiledning om forskriftsarbeid er gjengitt her ( s ): lovteknikkboka.pdf Kommunene på Sunnmøre er foreløpig av den oppfatning at det er gunstig å komme frem til like kriterier for inntak i sykehjem eller tilsvarende bolig tilrettelagt for heldøgns tjenester. Arbeidsgruppa bes ta utgangspunkt i kriterier utarbeidet i forbindelse med forsøket med statlig finansiering av omsorgstjenester, supplert med det som vurderes som nødvendig for å kunne avklare pasientens rettigheter. Kriteriene finnes i rapport IS-2391 fra Helsedirektoratet, kap.5, gjengitt her: %20Kriterier%20for%20tildeling%20av%20omsorgstjenester.pdf Utgangspunktet for arbeidet med forskriften er kommunenes plikter etter Helse-og omsorgstjenesteloven. Se forarbeidet til lovendringene her: Prop. 99 L ( ) med tilhørende lenke til Prop 99 L. Arbeidsgruppa må videre sikre at forskiften er i samsvar med anbefalt veileder for tildeling av tjenestene: Arbeidsgruppa bør også tidlig i arbeidet orientere seg om kriterier /forskrifter i andre kommuner. Mål og frister: Utkastet leveres sekretariatet i Sunnmøre regionråd senest innen for utsending til alle kommunene. 100

101 Rapporteringslinjer: Til sekretariatet i Sunnmøre regionråd for videresending til det enkelte kommunestyre som vedtar saken. Utkast til forskrifter behandles to ganger politisk av kommunestyret. Først i forbindese med utlegging til offentlig høring, deretter for vedtak etter høring. Forskriften skal være gjeldende fra , og den må være kunngjort i Norsk Lovtidend før ikrafttredelse. Medlemmer: Fra Sula kommune : Lindi Hjelkrem Fra Ørsta kommune: Oddvar Marøy Fra Giske kommune: Bjørn Magne Norddal Fra Ålesund kommune: Birte Vegsund Arbeidsgruppa konstituerer seg selv og velger leder og sekretær/pennefører. Sula kommune kaller inn til første møte. Arbeidsgruppa vil kunne rådføre seg med kommuneadvokat Olav Aarø, Ålesund kommune, etter nærmere avtale. Aarø vil særlig kunne være behjelpelig når det gjelder struktur og språk i forskriften, og det kan være nyttig å invitere ham til et tidlig møte etter oppstartmøtet. 101

102 VANYLVEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksnr: Arkiv: Avd/Saksansv: 2017/ RÅD/NORAND Utvalsaksnr Utval Møtedato 87/2017 Formannskapet /2017 Kommunestyret Demokratiprosjekt i regi av Sunnmøre Regionråd Tilråding: Formannskapet tilrår: Følgjande faste representantar i kommunestyret i Vanylven kommune deltek i demokratiprosjektet til Sunnmøre regionråd IKS: 1. Ottar Jan Løvoll, Ap 2. Marte Myklebust, V 3. Solveig Menes, Sp 4. Miriam Nystøyl, Frp 102

103 Vedlegg 1 Demokratiprosjekt -prosjektpresentasjon Samandrag av saka: Demokratiprosjektet er eit interkommunalt innovasjonsprosjekt som skal tilføre kommunane kunnskap og kompetanse for å utvikle eigen kommune til å møte framtidas utfordringar. Prosjektet er forankra i representantskapet i Sunnmøre regionråd, og finansiert av Fylkesmannen i Møre og Romsdal gjennom skjønnsmidlar. Nettverket for folkevalte er eit av satsingsområda for prosjektet, der «fritidspolitikarane» gjennom samlingsbasert nettverksarbeid med andre politikarar frå heile Sunnmøre, vil få tilført kunnskap og kompetanse til å utvikle relevant politikk for eiga kommune. Hovudformålet med nettverket er å utvikle rolla som folkevalt og stimulere til offentleg innovasjonsarbeid frå ein politisk ståstad. Kvar kommune på Sunnmøre, inkl. Hornindal kommune, kan delta med inntil 5 representantar. Kommunestyret blir oppmoda til å stille med både erfarne og mindre erfarne folkevalde. Det blir stilt som krav at deltakarane er faste representantar i kommunestyret. Nettverket for folkevalte vil ha opp til tre samlingar per halvår. Saksopplysningar: Norge har over fleire tiår hatt ein økonomisk vekst og lav arbeidsledigheit. Vi har gode velferdsordningar og ein profesjonell offentleg sektor, med stor tillit blant innbyggarane våre. Dette har gjort at de har vore gode rammevilkår for å løyse våre samfunnsutfordringar, ikkje minst med tanke på solide inntekter frå oljeindustrien. Framskriving av folketal viser at vi frå omlag 2025 og framover vil vi få ei strukturendring som vil doble tal eldre og halvere yrkesaktiv befolkning. Truleg vil den samla inntektsutviklinga i samfunnet vårt bli slik at det blir meir krevjande å oppretthalde velferdstenestane våre, særleg dersom kommunane fortsetter med den ressursinnsats ein nyttar i dag. Det vil derfor bli behov for å finne nye måtar å forvalte velferdstenestane våre på. Kommunereforma og folkehelsearbeidet har vore to statlege strategiar som har sin forankring i forventa framtidig samfunnsendring. Kommunereforma har som mål å styrke den kommunale organisasjonen, medan folkehelsearbeidet har som formål å utsette eller unngå etterspørsel etter kommunale tenester. Demokratiprosjekter bygger vidare på grunnideane i begge desse strategiane. Den teknologiske utviklinga og bruk av ny teknologi gjer at samfunnet endrar seg stadig raskare, noko som setter krav til endring i offentleg sektor også. Å utvikle kommunenes handlingsrom for innovasjon er ei viktig utfordring. Det må opnast opp for nye idear, til og med jaktast på nye idear. Innovasjonsarbeid treng gode pådrivarar, og i den samanheng står den politiske rolla sentralt. Det må skapast rom, tid og ressursar til å finne ut og prøve ut nye løysingar, både internt, ilag med innbyggarar, forskarar, frivillige lag og organisasjonar, og næringslivet. Representantskapet i Sunnmøre regionråd ønsker eit felles løft for alle kommunane på Sunnmøre, basert på ei erkjenning at ein gjennom samla innsats vil kunne løyse utfordringane betre enn om ein står åleine kvar for seg. Prosjektet bygger vidare på det gode samarbeidet ein har etablert i arbeidet med kommunereforma, men deltakinga i prosjektet er for alle kommunane på Sunnmøre. Alle kommunane vil møte den same framtida. 103

104 Prosjektet har fylgjande overordna mål: «Tilføre kommunane kompetanse for å auke samfunnets velferdsnivå gjennom eldrebølga» Prosjektets formål er definert i fem punkt: 1. Utvikle politikerrollen for «fritidspolitikeren» 2. La digitalisering bli; a...ein naturleg arena for medverknad, og b...ein naturleg del av kommunal organisasjonsutvikling. 3. Legge til rette for betre innovasjonsklima i kommunene 4. Skape grunnlag for samskaping mellom kommunar og andre samfunnsaktørar 5. Auke tillit mellom offentleg sektor og samfunnet for øvrig. Nettverket for folkevalte vil oppfylle fleire av desse formåla. Gjennom indre og ytre prosessar vil deltakarane i nettverket få tilført kunnskap og kompetanse til å utvikle den rolla dei folkevalde har. Verdien av nettverket vil utvikle seg over tid, då ein gjennom vennskap og kjennskap vil begynne å tilføre kvarandre verdiar som vil ligge over prosjektets kunnskapsformidling. Digitalisering omfattar i stor grad endring og fornying av tenester, prosessar og arbeidsmåtar der teknologi står sentralt. Ei viktig føresetnad for dette er knytt til kunnskap, leiing, kultur og haldningar som kriteria for å få det realisert. Digitalisering representerer eit sentralt innovasjonselement i offentleg sektor, for å utvikle nye og betre tenester som er effektive, pålitelige, og enkle å bruke. Datasystem som kan forutsjå behov, tilpasse tenester og avdekke feil, kan automatisere delar av sakshandsaming og forvaltning, og frigi fleire ressursar til utvikling, førebygging og stadavhengige tenesteleveransar som til dømes skule og helseomsorg, eller redusere kommunal etterspørsel etter framtidig arbeidskraft. Det er godt dokumentert gjennom norsk arbeidslivsforsking av gode arbeidsmiljø er meir produktive. Eit godt arbeidsmiljø har som føresetnad at det er samsvar mellom dei krav som blir stilt til arbeidstakaren, og den kontroll som kvar einskild opplever å ha over sin eigen arbeidssituasjon. Gode arbeidsmiljø vil betre løyse komplekse oppgåver, finne løysingar på tvers av fagmiljø, frigi innovasjonskapasitet, fordele ansvar og aktivt ta i bruk den enkeltes kompetanse i organisasjonen. I denne samanheng er både administrativ leiing og politisk leiing viktig for å legge til rette for optimale arbeidsforhold for kommunalt tilsette. Det vil stå sentralt å kunne bygge gode kollektive arbeidslag som har tillit og lokalt handlingsrom for å eksperimentere og finne nye løysingar. Dette har tyding både for sjukefråvær, men også for utviklingskompetansen til organisasjonen. Desse prinsippa er truleg også gjeldande innad i det politiske arbeidsfellesskapet, og særleg i samspelet mellom politikk og administrasjon. I Norge er kommunesektoren gitt ei sentral rolle som demokratisk arena, tenesteytar, samfunnsutviklar og myndigheitsutøvar. Kommunesektoren skal handtere komplekse oppgåver med høge krav til kvalitet, fornying og effektivitet i eit samfunn i stadig endring. Erfaringar frå Danmark gir signal om at rolla som samfunnsutviklar vil bli utvida med det som blir omtalt som «samskaping», der kommunane går inn i velferdsleveransar ilag med andre samfunnsaktørar. Samskaping er Sunnmørskommunane kjent med gjennom prosjektarbeid, som til dømes bygging av hamner, idrettshallar og fotballbaner. Samskaping i denne samanheng er knytt til varig partnarskap over tid, der både kommune og andre samfunnsaktørar løyser og leverer velferd ilag. I denne samanheng viser dansk erfaring at rolla som folkevalt bli utfordra. Nettverksarbeidet vil ta opp denne utfordringa. 104

105 Tillit mellom innbyggarar og offentleg sektor blir omtala som ein sentral byggestein i vårt velferdssamfunn. Den er kanskje så sentral at den kan omtalast som «hjørnesteinen». Høg grad av tillit til at den skatt som blir betalt inn til fellesskapet blir levert tilbake som velferd, gjer at den skandinaviske velferdsmodellen har blitt best i verden. Vårt samfunn blir påverka av internasjonal politikk, og samfunnsstrukturen har blitt endra gjennom auka geografisk mobilitet. Ved å ha god kompetanse om kva som bygger tillit i vårt samfunn, kan ein bygge politisk handlingsrom for å styrke velferdsstrukturen vår ytterlegare. Arbeidsmetodikk for Nettverk for folkevalte Det er lagt opp til tre samlingar i halvåret for Nettverk for folkevalte, der det blir skapt ein relevant møteplass for alle kommunane på Sunnmøre. Samlingane er delt i to delar, der den eine består av foredrag, og den andre nettverks- og gruppearbeid. Det vil bli henta inn relevant kompetanse frå Skandinavia, både kommunalt og innan forsking. Mange kommunar i Sverige og Danmark har gått før oss i løypa, og det er formålstenleg å lytte til gode eksempel og erfaringar. Samstundes vil vi løfte fram lokale prosjekt som kan være gode døme på korleis kommunar jobbar på Sunnmøre. Sidan dei fleste «fritidspolitikarar» er yrkesaktive legg ein opp til samlingar som startar etter lunsj og er ferdige på sein ettermiddag. Møtestadane vil flyttast rundt om på Sunnmøre, slik at reiseulempe blir fordelt noko lunde likt mellom alle deltakarane. Sunnmøre er delt med ferjer, og ein må nok pårekne litt variert reisetid til dei ulike samlingane. Nettverket vil få sin fulle verdi når kjennskap og vennskap er etablert mellom deltakarane, og ein kan begynne å være ein ressurs for kvarandre. Prosjektet gir ei unik muligheit til å møte andre folkevalte på Sunnmøre, uavhengig av erfaring og politisk forankring. Ulike arbeidsfelt for prosjektet Demokratiprosjektet i si heilheit har fleire arena å jobbe på. I tillegg til Nettverk for folkevalte blir ordførarnettverket på Sunnmøre brukt, samt også rådmannsgruppa i Sunnmøre regionråd. Prosjektet knyter også til seg forskingsmiljø, der høgskulane i Møre og Romsdal står sentralt. Prosjektet har ambisjon om å bli del av Horizon 2020 forsking, då særleg knytt til tillitsforsking. Dei forskingsmiljøa som kjem inn i arbeidet med Demokratiprosjektet vil få krav til seg å delta aktivt inn i dialogen som pågår. Både gjennom foredrag, prosessdialog og sjølvsagt skriftleg arbeid. Vurdering og konklusjon: Den politiske innretninga i Demokratiprosjektet vil tilføre folkevalde kunnskap og kompetanse til å legge til rette for framtidig utvikling i kommunen. Samspelet mellom politikk og administrasjon er viktig, særleg med tanke på dei endringsprosessar ein må forvente kjem inn i framtida vår. Ved å ta del i dette arbeidet no vil ein jobbe strategisk i forkant av samfunnsendringane, og unngå å kome i ein posisjon der ein blir styrt av nødvendig endring i etterkant. Prosjektdeltakinga vil gi ein forståing av utfordringane knytt til digitalisering, både økonomisk og praktisk. Dette har gode ringverknadar for arbeid knytt til økonomiplan og budsjettarbeid, men også knytt til dei målsettingar som blir satt for kommunens arbeid. Erfaringsdelinga som prosjektet legg opp til gjer at ein kan speile kommunens politiske arbeid opp mot andre kommunale erfaringar, og gode dømer som blir presentert. Rådmannen rår til at Vanylven kommune tek aktivt del i Demokratiprosjektet. 105

106 Økonomiske konsekvensar: Arbeidet med demokratiprosjektet er finansiert av ulike offentlige ordningar, der grunnfinansieringa er finansiert av skjønnsmidlar frå fylkesmannen i Møre og Romsdal. Det er ingen direkte kostnadar knytt til deltaking i prosjektet, bortsett frå at kommunane må dekke reisekostnadar og eventuelt frikjøpskostnadar for deltakarane. Dette er eigenandelen som ligg til grunn for bruken av skjønnsmidlane frå fylkesmannen. Samlingane vil bli gjennomført i ulike kommunar på Sunnmøre, og reisekostnadar vil derfor variere frå gong til gong. Samlingane tek høgde for at deltakarane er yrkesaktive, og vil derfor legge beslag på ein halv arbeidsdag, samt litt sein ettermiddag. Det er ingen planlagt aktivitet knytt til helg. Fiskå, Andreas Chr. Nørve rådmann Dokumentet er elektronisk godkjent og har difor ikkje signatur. Utskrift av endeleg vedtak Sunnmøre regionråd IKS, v/erlend Krumsvik erlend.krumsvik@sunnmoreregionrad.no (Politisk sekretariat sender namn og kontaktinformasjon for representantane som blir valt - e-post og mobiltelefonnummer som del av vedtaket.) Økonomiavdelinga, her Handsaming: Det vart gjort slik samrøystes VEDTAK: Formannskapet tilrår: Følgjande faste representantar i kommunestyret i Vanylven kommune deltek i demokratiprosjektet til Sunnmøre regionråd IKS: Ottar Jan Løvoll Marte Myklebust Solveig Menes Miriam Nystøyl. 10

107 107

108 108

109 109

110 110

111 111

112 112

113 113

114 114

115 115

116 11

117 117

118 118

119 119

120 120