Det kamiske folks historie

Transkript

1 Det kamiske folks historie (C) Torbjørn Lien. Kopiering ikke tillatt uten etter avtale. Kamaene deler historien inn i større epoker, eller tidsaldre. Den nåværende, Alemaio Ocabuo, begynte med at flyktninger fra det ødelagte Sinelebad kom over havet som blir kalt Alemáio Ósaio, og slo seg ned på de store slettene i vest, Eônososeödo. Men selv om kamaene regner historien mange tusen år bakover fra disse hendelsene, og regner seg som de direkte etterkommerne av Sinelebads grunnlegger, kong Unudah, så tar deres tidsregning utgangspunkt i samlingen av kamanasjonen. Dette skjedde omlag 1100 år etter Sinelebads fall, og 103 år før byen Danaën ble grunlagt. År 0 En prest ved navn Émen har i flere år reist rundt på slettene i vest og prekt for de alemiske folk om at Dambágin kaller dem til oppbrudd, og til å vende tilbake til Sinelebads land. Han blir hånet av de fleste, men et alemisk folk som kaller seg kama (cama) hører på ham. Kamaene er på dette tidspunktet delt opp i en rekke rivaliserende klaner, og er det minste av de alemiske folkene. Émen får innpass i en av klanene og blir deres leder. I løpet av få år klarer han å forene selv de mest fiendtlige stammene, og 103 år før Danaën blir grunnlagt utropes han til alle kamaenes første Asacanaio. År 3 I det som kalles Lanaioleinábe forlater kamaene slettene i vest, og setter over Alemáio Ósaio i fem store skip bygget for anledningen. De kommer i land på sørspissen av det land de kaller Cama Yáido, der de bygger et tårn til Asaios ære og ofrer store mengder olje. Men landet er ikke folketomt, og etter kort tid kommer de i kontakt med et jegerfolk som kaller seg onkze, og som viser seg å være svært fientlig ovenfor de nyankomne. Onkzekerne forkaster et fredsforslag fra Émen, og for å overleve må kamaene befeste seg på sørspissen av landet i en by de kaller Umbocáioas. År 10 Kamaene har befestet sin posisjon i det sørlige Cama Yáido, helt nord til Óngasaio Icáeas, og har drevet onkzekere inn i skogen eller nordøst for fjellet Génasho. Unntaket er Nizeke, en onzekisk festningsby bygd på Sinelebads urgamle ruiner. Med utgangspunkt i denne byen foretar jegerfolket en rekke angrep og raid mot kamiske landsbyer og bosettinger i sør. Der har kamaene bygd flere mindre landsbyer, og livnærer seg med jordbruk og husdyrhold. Deres største og eneste befestede by er Umbocáioas. År 35 Asacanaio Émen dør, og hans unge sønn Anieno overtar tronen i det lille kamiske riket. I motsetning til Émen, er Anieno en krigerkonge som utmerker 1

2 seg med glimrende ferdigheter på slagmarken. Onkzekerne lider en rekke nederlag i de følgende slag mellom dem og kamaene. År 36 Anieno leder sine menn mot byen Nizeke, som faler etter kort tid. Byen plyndres og brennes ned, og de onkzekerne som overlever flykter inn i skogen i nord. Anieno bestemmer at en ny by skal reises på ruinene, og byggingen av Nihefee tar til. År 43 Byggingen av Nihefee og dens festningsmurer er ferdig. Det er blitt en praktfull by, og kamaenes første konge, Émen, føres til den fra Umbocáioas for å gravlegges under byens kongebolig. Samme året setter imidlertid onkzekerne inn store angrep mot byen, og innleder med dette det kamaene kaller Ifoaioamoábeo; en periode på fem år fylt av krig og ufred forårsaket av massive og gjentakende angrep fra de fientlige jegerfolkene. Krigen fører til hungersnød, og en rekke kamiske byer plyndres og ødelegges. År 47 Den kamiske byen Umbocáioas erobres og ødelegges av onkzekerne. Den del av befolkningen som ikke klarer å flykte, føres nordover som slaver eller drepes. Onkzekerne bygger opp store militære styrker i sør for å gå mot Nihefee. År 48 I Egunoaioifo ved Nihefee klarer Asacanaio Anieno på mirakuløst vis å slå onkzekerne på flukt nordover. Mange historier er fortalt om dette slaget. Det sies at kamaene fikk hjelp av Abónosi Eniosae, krigere fra Dambágin for å vinne sin knusende seier, og at kamaene kunne blitt utslettet som folk om de ikke hadde fått hjelp på dette tidspunktet. I følge kamaene gav Enios, på vegne av Dambeo selv, med dette landet til dem i eie for evig tid. Slaget gjorde i alle fall slutt på de kamiske nødsårene, og folket kunne begynne å gjenoppbygge landet og byene sine, blant annet den ødelagte Umbocáioas. År Det store kamiske felttog, der Asacanaio Anieno leder sine krigere inn i Óngasaio Icáea og driver onkzekerne foran seg like til foten av Duaioyce. Felttoget ødelegger de fleste av onzekernes byer og bosetninger i skogen. År 60 Kamaene grunnlegger handelsbyen Umbócanome, på bakgrunn av en tiltagende handel med vennligsinnede jegerfolk i Óngasaioavi og fra Duaioyce, som tidligere var blitt undertrykt av onkzekerne. Byen blir en smeltedigel for kultur og samfunnsliv for både kamaene og jegerfolkene. Samtidig utsettes den fra første stund for angrep og plyndringer fra onkzekiske stammer. 2

3 Onkzekerne var etterkomere av de folkene som på slutten av Skyggetiden kom sørover fra Duaioyce og la Sinelebad i ruiner. Etter den tid slo mange seg ned i de fruktbare skogene i området og på slettene sør for Génasho. Onkzekernes forfedre hadde sitt tyngdepunkt ved sørfoten av Duaioyce. De ble i løpet av noen århundre en kulturelt ledende faktor som satte sitt preg på alle som bodde i og sør for Óngasaio Icáeas, og som til dels assimilerte mange av de andre jegerfolkene i området. Da kamaene kom møtte de et sammensveiset stammefolk som kalte seg onkze, og som var spredt fra sørspissen av landet og langt opp i Duaioyces dype daler. Onkzekerne hadde i århundrer vært vant til å se på seg selv som de rettmessige eierne av landet, og så derfor straks på de kamiske inntrengerne som en dødelig fiende som truet både deres liv, kultur og historie. Etter mange tilbakeslag opplevde de en storhetstid i det tredje århundret etter Danaën, da Nihefee ble erobret og kamaene underlagt den onkzekiske herskeren i Okrit-Ankt. Da strakte det onkzekiske riket seg fra sørspissen av Cama Yáido, langt opp i Duaioyce og hele Aluo opp til Inaledo. Den onkzekiske kulturen ble ødelagt av myrittene omlag år 426. År 72 Asacanaio Anieno dør. De siste årene av sin regjeringstid hadde han brukt til å befeste kamaenes makt i Óngasaio Icáea, og til å utvikle gode naboforhold til jegerfolkene vest for Duaioyce. Anionos sønn Beinen overtar tronen. År Onkzekerne utgjør en stadig og tiltagende trussel mot kamaenes nordlige byer, og især den etterhvert viktige handelsbyen Umbócanome. Asacanaio Beinen igangsetter byggingen av Ohonosaio, et på dette tidspunktet omlag 40 kilometer langt forsvarsverk som skal hjelpe til med forsvaret av Umbócanome mot de fientlige onkzekerne. År 116 (år 13 e.d.) Asacanaio Beinen dør, og etterlater seg bare døtre som arvinger. Dette skaper uro, da flere av de ledende krigsherrene nekter å bøye seg for en kvinne. Det hele kan ha utviklet seg til borgerkrig, men klanlederne blir i siste liten enige om å godta Beinins eldste datter Idehi som kamaenes første Dronning 1. Det er en svært klok kvine som nå styrer det store kamiske riket. Hun øker sitt lands velstand ved å utvide kamaenes handelsruter; store skip bygges for å knytte kontakter med alemiske folk i Eônososeödo, handelsruter gjennom Óngasaioavi utvider kamaenes kontakt med jegerfolk nordover, og på bakgrunn av arbeid gjort av kamiske prester fullfører hun utviklingen av det kamsike skriftspråket. Hun klarer endog å komme på talefot med de forhatte onkzekernes daværende konge, og et visst fredelig samkvem mellom kamaene og onkzekerne utvikles især i byen Umbócanome. År 141 (år 38 e.d.) Til stor sorg for sitt folk, dør Asacanaioi Idehi av sykdom. Hun etterlater seg bare ett barn, en datter ved navn Eshynesei. I en alder av 20 år blir hun kamaenes nye dronning. Eshynesei er om mulig enda vakrere enn det moren 1 Ordet «Dronning» er her en ren norsk oversettelse brukt for å understreke et historisk poeng. 3

4 var, og folket føler seg stolte av henne. Men om Eshynesei overgår sin mor i skjønnhet, er hennes klokskap langt ringere. I tillegg forlater hun sine forfedres aktelse for Dambágin og tilbedelsen av Asaio, og reiser i stedet mange altre for jegerfolkenes gud Canóngaseno. Dette gjør venskapet til onkzekerne enda sterkere, og alle fiendtligheter mellom de to folkene synes å opphøre. År 149 (år 46 e.d.) Det framstår en mann i sør som kaller seg Onoiniseno, og som kaller til opprør mot Dronningen. Han sier han bærer Asacanaio Émens visjon, og sier han har fått i oppdrag av Dambágin å vende kamaenes hjerter tilbake til Asaio. Til å begynne med blir han sett på som en religiøs tulling av Eshynesei og hennes hoff, men Onoiniseno vinner stadig flere tilhengere der han reiser rundt. Sent samme året kommer han til Nihefee for å møte Dronningen. Der ber han henne om å forkaste jegerfolkets guder, og om å vende tilbake til Asaio, som er den eneste Gud som det skal ofres til. Men Onoiniseno kastes i fengsel, og dette fører til et spontant opprør blant folk i sørområdene. År 150 (år 47 e.d.) Canée og Onodon, de to mektigste klanene i sør går sammen, og under ledelse av en krigsherre ved navn Cadeno overtar de all makt i byen Umbocáioas. De samler en stor hær, og går mot Nihefee, med krav om at Dronningen må fjernes og Onoiniseno settes fri. Asacanaioi Eshynesei nekter, men av frykt for at dette skal føre til borgerkrig blir hun forrådt og drept av sine egne rådgivere. Onoiniseno tilbys nå å bli ny konge, men det avslår han. Han sier han har utført sitt kall ved å få fjernet henne som lokket folket bort fra Asaio, og sier: «Asacanaio Émens ætt er gått bort, og det er bare Dambágin gitt å gi Cama Yáido en ny hersker av Dambeos nåde.» Det besluttes derfor at krigsherren Cadeno overtar makten til en ny konge blir gitt. Cadeno innleder Asucóngeiaio Oambu, som varer helt fram til år 250. År 153 (år 50 e.d.) Etter dronning Eshyneseis død har forholdet til onkzekerne forverret seg. Alle altre for og statuer av skogsguden Canóngaseno blir ødelagt i hele det kamiske riket. Jegerfolk reiser seg i opprør, og især onkzekerne tar dette ille opp. De ser på det som en fornærmelse og et brudd på den freden som har hersket mellom dem og kamaene. I år 153 står et stort slag mellom kamaene og onkzekerne nord for Máaiaiomod. Jegerfolkene hær blir slått, og presses nordover og ut av Óngasaio Icáeas. År 157 (år 54 e.d.) Kamaene igangsetter en utvidelse av Ohonosaio, det store forsvarsverket i nord, og byen Umbócanome befestes betraktelig. For det gode klimaet mellom kamaene og jegerfolkene i Óngasaioavi er borte, og skogens folk alierer seg med sine onkzekiske frender i kampen mot det kamiske riket. Samtidig utvides handelen over havet i vest. År 171 (år 68 e.d.) I Eônososeödo og byen Danaën innvier de alemiske folk sitt nye og praktfulle tempel. Sterke krefter innen det kamiske lederskap ønsker et tempel i Nihefee 4

5 også, til Asaios ære. Men man nøler for man har aldri fått noe påbud fra Dambágin om noe slikt, og dessuten mener de som kjenner til slikt at verden bare behøver ett tempel for Asaio, og det finnes nå i vest. Canóngaseno er det kamiske navn på jegerfolkenes skogsgud, som blant disse hadde litt ulike navn. Onkzekerne kalte den Kraztu, mens andre jegerfolk kalte den Argu. Gudeskikkelsen forestilte en fryktinngytende og mektig krigerskikkelse, og var ofte en utskåret trefigur på omlag to meters høyde. Det ble i tilknytning til figuren også som regel bygget et alter i tre der det ble ofret blod fra rituelt slaktede skogsdyr. For jegerfolkene var Argu opprinnelig livets og skogens opprettholder, og det å ofre til ham sikret livets videre eksistens i skogen. Onkzekerne så på Kratzu som livets opprettholder i hele verden, og ikke bare på fjellene. Men han kunne også fungere som beskytter på det personlige plan, og onkzekerne pleide å be til Kratzu om seier i krig og om beskyttelse mot fiender. I den kamiske dronning Idehis tid begynte det å gå rykter om at da onkzekerne ble drevet nordover til foten av Duaioyce av det kamiske felttoget under kong Anieno, begynte de å ofre menneskeblod til Kratzu for at han igjen skulle se i nåde til jegerfolkene. Det ble også sagt at onkzekerne så på bedringen i forholdet til kamaene under dronning Idehi som et svar fra guden. Men i ettertid kan dette like godt være historier satt i omløp av kamaer i et forsøk på å svekke dronningens troverdiget, for selv om hun var elsket og populær, fantes det mange mektige personer i sør som ikke var lykkelige over å ha en kvinne som leder. År 173 (år 70 e.d.) En gruppe kamiske utsendinger vender tilbake fra Danaën, forferdet over det de har vært vitne til. For i det praktfulle Alemiske tempel representerer solen Asaio, og Dambágins navn er ikke nevnt. Man frykter Dambeos vrede om dette skulle være det eneste tempel i Asaios navn, og den kamiske krigsherre Ecoho befaler derfor at et nytt tempel skal bygges, et Sannhetens tempel til Asaios ære i Nihefee. Byggingen av Tempelet fører til en hektisk handelsaktivitet, og på ny vokser handelen fram mellom kamaene og jegerfolk i Óngasaioavi. Men prisene er høye, for tilliten som var der før eksisterer ikke mer, og kamaene fortsetter samtidig byggingen av Ohonosaio i nord. 5

6 År 196 (år 93 e.d.) Det store Tempelet i Nihefee innvies i en storslått seremoni. Tempelet er mindre enn Det alemiske i Danaën, men er alikevel et praktfullt og rikt utsmykket bygg, med et høyt tårn til Asaios ære. Store mengder olje ofres, og i ti dager kan røyken skues over hele Cama Yáido. I samband med tempelinnvielsen bestemmes det at alle de kamiske prestene skal ha sin tjeneste ut fra tempelet. I tillegg ble det gjort endringer i selve 6

7 presteskapet. Klanen Canée ble i sin tid utpekt av kong Émen til å være folkets presteskap, og alle de nye prestene er fra nå av canée-ætt. År 221 (år 118 e.d.) Cabudambeaias blir offisielt innstiftet, som voktere av tiden fram til Dambeos og Canaio Ocabuos komme. År 273 (år 170 e.d.) I flere år har det vært mye uro omkring krigsherrenes styre i Nihefee. De blir av modige sjeler anklaget for å motta bestikkelser, og for å dømme urett blant folk. Øverstepresten i Nihefees Tempel (Ucábonosidaio) mener han i en drøm har sett kamaenes nye kongsemne, og ønsker å fine denne personen. Dette uroer krigsherrene som ikke uten videre ønsker å gi makten sin fra seg. De nekter Øverstepresten å forlate Tempelet, men han klarer å gi beskjed til en av sine tjenere utenfor som i hemmelighet reiser nordover til den lille byen Cádai. Der møter han den unge Angen av ishango-ætt. Angen blir tatt med tilbake til Nihefee der han blir smuglet inn i Tempelet og i en hemmelig seremoni salvet til Cama Yáidos nye Asacanaio. Når krigsherrene finner ut hva som har skjedd, blir de rasende og dreper Øverstepresten i det som ettertiden kaller Osaveaio. Dette skaper raseri og forferdelse blant folk når det blir kjent. Den nye kongen samler en håndfull trofaste soldater og erklærer krig mot krigsherrene i Nihefee. Etter mye blodsutgydelse må krigsherrene kapitulere for de har ikke folket med seg, og de blir alle henrettet utenfor byen for den udåd de representerte. Asacanaio Angen blir deretter hyllet av hele det kamiske folk som deres første konge på over hundre og tjue år. År 338 (år 235 e.d.) Etter hele 65 års styre dør Asacanaio Angen, og etterlater seg en rik og fredelig periode for det kamiske folket. Ved hans død oppstår det imidlertid et problem, for hans to førstefødte er ikke enige om hvem som skal overta tronen, og det er heller ikke kongens råd. Den ene av tvillingene heter Eshocoen, og er en kraftfull og vakker ungdom, rikt velsignet med naturens evner. Men den andre, Igaseno, ble forløst først og krever derfor tronen etter sin far. Selv om han er sykelig og svak har han retten på sin side, og blir derfor salvet til kamaenes neste Asacanaio. År 339 (år 236 e.d.) Kongen tar opp igjen arbeidet med Ohonosaio, og forsterker det som allerede er bygd. Omtrent samtidig forsøker onkzekiske styrker å angripe Umbócanome, men blir holdt tilbake ved forsvarsverket utenfor byen. Dette inspirerer kongen i Nihefee til å fortsette arbeidet med Ohonosaio, til tross for at enkelte krigsherrer tviler på nytten av alt arbeidet og alle ressursene som kreves. Men kamaene får uventet hjelp, for Umbócanome har igjen blitt en svært viktig by for jegerfolk i Óngasaioavi, og de godtar ikke at deres interesser trues av jegere fra Duaioyce. Samtidig kvier de seg for å samarbeide militært med kamaene, og i de påfølgende år er det en uoversiktlig militær situasjon i området. Men det går utover Umbócanomes status som handelsby, og det ender med at onkzekerne og de andre fjelljegrene på ny allierer seg i kampen mot kamaenes rike.. 7

8 Ohonosaio var navnet på det store forsvarsverket mellom Óngasaio Icáeas og Duaioyce. Bestod av mange kilometer med mur og palisader, vakttårn, vollgraver, og dødelige feller som skulle stoppe invasjonsstyrker fra nord. Det ble påbegynt av den kamiske kongen Beinin i år 76 som et forsvarsverk for handelsbyen Umbócanome og landet rundt. Omlag tyve år senere strakte forsvarsverket seg nesten 80 kilometer i skogen mellom byen og Duaioyces sørvestlige fot. Ble påbygd to ganger senere, og arbeidet ble ikke avsluttet før i år 349. Da var det nesten 200 kilometer langt. Etter delingen av det kamiske folk ble deler av anlegget restaurert som en del av Nordrikets forsvarsverk mot Duaioyce og Óngasaio Icáeas. Da Nordriket falt, begynte forfallet av Ohonosaio. Deler av det ble restaurert igjen av Ishango-klanen i tiden rundt år 800, men ble brutt ned under den store kodiske invasjonen i 935. Siden da har palisadene, murene, vollgravene, og de andre tingene som utgjorde Ohonosaio langsomt forfalt helt; enten ved at vegetasjonen har tatt overhånd, eller ved at ulike jegerfolk har brukt materialene til andre ting. År 345 (år 242 e.d.) De kamiske lærde påpeker det gode forholdet som var mellom kamaene og fjelljegerne under dronning Idehi, men spesielt under dronning Eshyneseis styre fordi hun åpnet for religiøs kultus omkring Canóngaseno. I et forsøk på å komme onkzekerne i møte innfører kong Igaseno på nytt dyrking av jegerfolkenes gud i riket. Han gir skogsguden samme status som Asaio i Tempelet, og avsetter alle prestene som ikke godtar avgjørelsen, inkludert Øverstepresten. Men dette synes ikke å gjøre inntrykk på jegerfolkene, som fortsetter fiendtlighetene. År 349 (år 246 e.d.) Onkzekerne og deres allierte erobrer byen Umbócanome. Alle kamiske inbyggere blir drept, eller føres opp i Duaioyce som slaver. Arbeidet på Ohonosaio avsluttes, og alle ressurser settes inn i rikets nordvestlige del. I de påfølgende årene er det en tilnærmet konstant krigstilstand mellom kamaene og onkzekerne, som driver kamiske styrker langt sør i Óngasaio Icáeas. Samtidig vokser misnøyen med kong Igasenos styre, og av at han sidestiller Asaio med jegerfolkenes skogsgud. År 355 (år 252 e.d.) En kamisk prest står fram i Nihefee, og hevder han er en utsending fra Dambágin. Han anklager kongen for å være en frafallen, og sier en stor ulykke vil komme over Cama Yáido på grunn av hans avguderi. Dette faller kongen tungt for brystet, og presten må flykte for å unngå å havne i fengsel eller for endog å bli drept. Han reiser sørover, og forkynner sitt budskap i Umbocáioas og landet rundt. Dette området har aldri forlatt dyrkelsen av Asaio som Gud alene, og her samler presten mange mennesker bak seg. Men han får ikke klanlederne eller krigsherrene med seg, og han og hans tilhengere må flykte. De reiser opp i fjellene ved Génasho, der de danner et eget religiøst samfunn som forsvinner inn i glemselen etter noen år. Men opprørerne har satt spor etter seg i Nihefee, og mange av kongens rådgivere og klanlederne lurer på om nasjonen er på rett vei. Et komplott settes opp, der en av krigsherrene lures til å ta livet av kong Igaseno. Som den syndebukken 8

9 han er blir han «avslørt», og henrettes for udåden. Igasenos bror Eshocoen blir den nye kongen, men han viser seg å følge broren i hans frafall fra Asaio. År 362 (år 259 e.d.) Eshocoen er kanskje en frafallen konge, men også en svært modig kriger som ikke nøler med å dra ut i felten og på slagmarken sammen med sine menn. Faller i et slag ved sin fars fødeby Cádai, og hans sønn Angoen salves til ny Asacanaio. År 368 (år 265 e.d.) Onkzekerne står ved Máaiaiomod, der de tilsynelatende stopper opp. Kamaene har mistet alt land nord for elven, og mange av dem er drept eller forsvunet i fangenskap et sted i Duaioyce, der onkzekerne har sitt hovedsete. Dette folket går nå inn i sin storhetstid, der de blant annet erobrer mye land i nord, og erobrer byen Okrit-Ankt som blir deres nye hovedstad. Antakeligvis ender mange av de fangne kamaene opp i nord, som slaver i og rundt denne byen - som ligger i det området som fra gammelt av ble kalt Inaledo 2. År 371 (år 268 e.d.) Onkzekerne krysser Sørfloden, og kamaene klarer ikke å hindre dem i å gå mot Nihefee. For å unngå at byen og Tempelet blir ødelagt, tilbyr Asacanaio Angoen dem all makt og alle landets rikdommer. Den onkzeiske hærføreren Artikzan godtar tilbudet mot at Angoen og hele hans familie og slekt frivillig lar seg føre fram for herskeren i Okrit-Ankt. År 423 (år 320 e.d.) Under onkzekisk herredømme har Tempelet i Nihefee blitt omgjort til et tempel for skogsguden Kraztu, og det kamiske folk lider under okkupantene. Kamisk kultur usynliggjøres og ødelegges, og kamaene behandles som annenrangs mennesker av jegerfolkene. Våren 423 står det fram en ung mann i Nihefee ved navn Ecimen av Canée. Han reiser rundt blandt 2 Se AD1: Gánaio Ocabuo, bl.a. fra side 24. 9

10 kamaene for å mane dem til opprør mot makthaverne. Ecimen er en dyktig folketaler, og setter kamaenes hjerter i brann med sine ord. Men onkzekerne blir snart oppmerksomme på ham og søker ham drept. Ecimen flykter da ut av byen og inn i skogen i nord, der han holder seg skjult. Derfra bygger han opp en nidkjær motstandsbevegelse som med dødelig presisjon angriper onkzekiske stillinger i landet omkring. Ecimen og hans modige menn får en legendarisk status blant resten av kamas underkuede folk, og snart syder opprøret fra Máaiaiomod i nord til Umbocáioas i sør. År 425 (år 322 e.d.) Det kamiske opprøret har blitt et alvorlig problem for det onkzekiske herrefolket, som også har fått andre bekymringer. Det har kommet urovekkene historier fra over havet i vest og fra fjellene i nord om et mektig og grusomt krigerfolk som er på marsj, og som legger stadig nytt land under seg. Dette gjør at de konsentrerer sin militære styrke i nord, til tross for advarsler fra deres ledere i sør om at kamaene har et opprør på gang. Høsten 425 har Ecimen samlet en stor og velorganisert hær. Han angriper uten varsel Nihefee, samtidig som den kamiske befolkningen inne i byen griper til våpen. Det vel planlagte angrepet overmanner onkzekerne, og etter bare noen dagers blodig kamp har kamaene jaget alle jegerfolk ut av byen. Ecimen hylles av folket, og kamiske prester salver han til deres nye Asacanaio i et tempel som er renset fra alt som minner om jegerfolkenes gudsdyrkelse. År 429 (år 326 e.d.) Onkzekerne vil statuere et hevnens eksempel, og sender en stor hær til Nihefee. Etter to måneders beleiring stormes byen, som legges i grus. Tempelet blir jevnet med jorden, og svært mange av kamaene blir drept i kamp, eller rett og slett henrettet. Men Asacanaio Ecimen og en del av hans soldater slipper unna, og må leve i skjul i landet i sør. År 453 (år 350 e.d.) En del kamiske bønder har slått seg ned i området rundt ruinene av Nihefee, og bygd en liten landsby der uten at onkzekerne reagerer. I de påfølgende årene virker det som om onkzekerne glemer området helt, for flesteparten av deres styrker er flyttet nordover, og bare noen få leire finnes igjen. År 465 (år 362 e.d.) Det går rykter om at kamaenes Asacanaio Ecimen er død etter en tids alvorlig sykdom. Ingen vet om han etterlot seg noen barn. År 473 (år 370 e.d.) Kamaene våger for første gang å kalle byen som har vokst opp på Nihefees ruiner ved samme navn ovenfor onkzekiske embedsmenn, uten at disse ser ut til å bry seg. De antyder til og med at de kommer til å forlate området i løpet av få år på grunn av en ny trussel nordfra. Samtidig kommer det rykter fra over havet om at også de andre alemiske folk i Eônososeödo lever under skyggen av nye kriger. 10

11 År 483 (år 380 e.d.) Onkzekerne har forlatt mesteparten av området sør for Máaiaiomod, og velstående kamiske handelsmenn begynner gjenoppbyggingen av Tempelet i 11

12 Nihefee, som har vokst seg til en rimelig stor by igjen. Kamiske prester begynner å lete etter Ecimens slektninger i sør, for de mener disse representerer den tredje kamiske kongeætt. År 485 (år 382 e.d.) Kamiske prester finner avdøde Asacanaio Ecimens sønn i en liten landsby i sør. Hans navn er Ocen, er jordbruker, og har en kone og liten datter på tre år. Selv er han alvorlig syk. De kamiske prestene overtaler dem om å bli med tilbake til Nihefee, men på reisen dit dør han. Vel fremme blir derfor hans datter Niamei salvet til kamaenes nye Dronning. Men innen hun vokser seg større, bestemmer klanlederne at Øverstepresten skal styre det kamiske riket. År 493 (år 390 e.d.) Myrittiske tropper setter inn de første store angrep mot onkzekerne nord i Duaioyce. Omtrent på samme tid har den kamiske nasjonen vokst seg sterk igjen, og presser de stadig vikende onkzekerne lengre nord i Óngasaio Icáeas. År 495 (år 392 e.d.) Byene Cádai og Umboéni gjenerobres, etter over hundre år i jegerfolkenes hender. År 501 (år 398 e.d.) Asacanaioi Niamei er seksten år og i følge kamisk skikk myndig. Dermed overtar hun makten fra Øverstepresten, men ikke alle innen presteskapet liker dette. År 502 (år 399 e.d.) Kamaene gjenerobrer Umbócanome, og har nå full kontroll over områdene sør for Máaiaiomod og vest for Máaiaiónis. Samme året innvies det nye Tempelet i Nihefee. Onkzekerne har i stor grad forlatt Storsteinskogen og reist nordover, og skogen bebos nå av ulike andre jegerfolk som er til dels svært fiendtlige mot kamaene. År (år e.d.) I flere år har det vært en voksende maktkamp mellom dronningen og hennes støttespillere på den ene siden, og de fleste krigsherrene på den andre. Prestene støtter krigsherrene, mens klanlederne er splittet. Det ender med at syv av klanene bryter med Dronningen, og krever henne avsatt. Dette går de tre klanene Canée, Saheo og Onodon imot, og borgerkrigen er et faktum. Krigen blir svært hard og bitter, og til slutt presser soldater fra Saheo og Ondon de andre klanenes hær nordover, helt opp til Máaiaiomod. Det kamiske riket er nå delt, der Sørriket har Nihefee og Tempelet i sin besittelse, mens Nordriket tar byen Umbócanome som sin hovedstad og innsetter der sin egen konge, Angeno av Ishango-klanen. År 529 (år 426 e.d.) Myhr-imperiet har vokst seg stort og svært mektig i nord. Myrittiske soldater går igjennom Ngiaiósha vinteren 529 og kommer med et voldsomt og overraskende angrep på den onkzekiske byen Okrit-Ankt. Med ødeleggende 12

13 13

14 og grusom effektivitet legges den gamle byen i grus, og befolkningen blir enten drept eller føres nord i lenker for aldri mer å vende tilbake. På kort tid besetter myrittene nesten hele Aluo og store deler av Duaioyce, og onkzekerne blir nesten utryddet som folk. Men de stopper ved Óngasaio Icáeas grense, som om de foreløpig er fornøyde med det de har tatt. Nyhetene om hva som har skjedd når snart både kamaene i nord og sør, og det skaper stor usikkerhet blant dem. At det onkzekiske riket på kort tid er utslettet skaper frykt for hva som kan skje med dem, og både i Nihefee og i Umbócanome befaler herskerne at grensene skal forsterkes og overvåkes døgnet rundt. Myrittene var et særdeles krigersk folk fra de fjerne stepper vest for Eônososeödo, som omlag år 300 trenger seg østover og opp i de store fjellene i nord. Med en villskap som ikke var sett på de kanter på over tusen år la de under seg enorme fjellområder, og utallige historier finnes i ettertid som beskriver alle deres ugjerninger. Myrittene bragte med seg et fryktet ridedyr som kamaene kaller Eyodaiomisahe, men det var da de fikk kontroll over pantodyret at de befestet sin makt. Grunnla byen Iji-Sirak i nord og utviklet et stort imperium som varte til år 794, da Iji-Sirak ble erobret og Myhr-nasjonen kolapset. Taktikken deres var ofte å gjøre seg kjent med folk og landet deres før de ødela dem. Etter å ha knust onkzekerne, og besatt store deler av Duaioyce og Aluo, levde de mange år i tilsynelatende fred og endog handelssamkvem med kamaene. Især Sørriket utviklet omfattende handel med myrittene i Aluo. Men dette var bare fordi Myhr var opptatte med krig i nord, og fordi myrittene trengte tid til å befeste sine eksisterende erobringer. I år 765 og 771 viste de sitt sanne ansikt da de knuste de kamiske Nord- og Sørrikene nådeløst og brutalt. Ut over at de var fantastisk dyktige krigere, nådeløse mot sine fiender, slu, hevngjerrige, ambisiøse og dyktige administratorer, vites det overraskende lite om dem. De hadde en muntlig kultur som ikke etterlot seg skrifter, og alt det de bar med seg ble fryktet og foraktet av alle folk og glemt da deres tid var over. År 534 (år 431 e.d.) Nyheten når hele Cama Yáido om at et fremmed rike som kaller seg Kod har erobret alle slettene i vest, og at de Alemiske folk og Danaën ikke lengre er frie. Samtidig kommer meldinger om at Myhr-nasjonen driver handel med jegerfolk både i Óngasaio Icáeas og Óngasaioavi. Asacanaioi Niamei ønsker å finne ut hvordan dette riket forholder seg til kamaene, og beslutter å sende en ekspedisjon til Aluo. Ekspedisjonen utrustes med korn, olje, vin og andre varer som skal tilbys de fremmede, men for å unngå fiendene i Óngasaio Icáeas reiser ekspedisjonen sør for Génasho, og nordover derfra. Nesten ett år senere kommer de tilbake. De forteller om en farefull reise forbi flere jegerlandsbyer, men til slutt kom de seg til Aluo der de fant en stor myrittisk utpost. De ble høflig mottatt, og selv om de ikke forstod språket, så fikk de forklart det kamiske Sørrikets eksistens, og utsyrt med nye varer de hadde fått i bytte reiste de tilbake. Men på veien var de blitt overfalt og ranet av jegerfolk, og hadde så vidt unnsluppet med livet i behold. Oppmuntret av dette reiser en ny delegasjon, denne gangen med det formål å lære det nye rikets språk og kultur å kjenne. 14

15 År 538 (år 435 e.d.) Sørriket krysser Máaiaiomod ved byen Eshóiaimódi, og besetter Óngasaio Icáeas mellom dette området og sørsiden av Máaiaiónis. Dette området er svært fruktbart, og store skogsområder ryddes for å gi plass til jordbruksareal. Korn og tømmer fraktes til Eshóiaimódi, der det fraktes ned elven og til havet og videre med båt sørover. På samme tid har Sørriket opprettet en handelsrute med Myhr-riket i Aluo. Ruten går fra Eshóiaimódi og opp Máaiaiomod til Unaëca gjennom Ngidéneï, og til Aluo derfra. År 548 (445 e.d.) Niamei dør etter å ha hersket i 63 år. Sønnen Ecimen Niamein overtar et rike som har et utstrakt handelssamkvem med både Aluo og en del jegerstammer i Óngasaio Icáeas. Temepelet er vakrere enn noen sinne, og kamisk kultur blomstrer blant annet med musikk, religiøs litteratur og vakkert kunsthåndtverk. År 562 (år 459 e.d.) Nordrikets Asacanaio Angeno dør etter 37 år ved makten. Han etterlater seg et sterkt rike som har bygd opp en stor militær slagkraft mot både sør og nord, og som har restaurert Ohonosaio fra Umbócanome til Máaiaiónis i øst. Sønnen Eméno overtar tronen. Den nye kongen forlater tilbedelsen av Asaio, for han mener Asaio er Sørrikets guddom. I stedet gjenopptar han jegerfolkenes dyrkelse av Argu, eller Canóngaseno som kamaene også kaller ham. Han organiserer et eget presteskap for dette, og igangsetter året etter (år 563) arbeidet med å bygge et tempel for denne skogsguden. År 578 (år 475 e.d.) Det nye tempelet til ære for skogsguden innvies i Umbócanome. Det kan ikke måle seg med Tempelet i Nihefee, men er allikevel et praktfullt byggverk som blir kalt Sioaio Omange. Jegerfolkene både i Óngasaioavi og Óngasaio Icáeas lar seg imponere, for aldri har guden deres hatt en så storslått trone noen gang. Fører imidlertid ikke til noen umiddelbar vennlighet mellom dem og kamaene i nord, men en viss handel forekommer. År 583 (år 480 e.d.) Asacanaio Ecimen Niamein av Sørriket dør, og hans sønn overtar tronen under navn Asacanaio Émen II. År 604 (år 501 e.d.) Asacanaio Eméno av Nordriket dør av sykdom. Samtidig går det rykter om merkelig utseende skip langs kysten om natten, og uhyggelige tegn på nattehimmelen. Sønnen Auonen blir kronet til ny konge. År 608 (år 505 e.d.) Asacanaio Émen II dør barnløs, og overlater tronen til sin yngre bror som tar navnet Asacanaio Angen II. Denne kongen dør imidlertid samme året i en jaktulykke, og hans sønn overtar tronen under navnet Asacanaio Angen III. 15

16 År 609 (år 506 e.d.) Asacanaio Angen III leder selv et overraskende felttog mot den nordkamiske byen Umbóeni, og erobrer den relativt lett. Nordriket svarer med å angripe jordbruksområdene mellom Máaiaiónis og Máaiaiomod. Avlingene og skogen settes i brann, og flere plyndringstokter settes inn mot Eshóiaimódi. Dette innleder en periode på omlag femti år, med stadige plyndringer, erobringskriger og ødeleggelser i områdene mellom Nord- og Sørriket. I hele denne perioden klarer Sørriket å holde på kystbyen Umbóeni. 16

17 År 636 (år 533 e.d.) Nordrikets Asacanaio Auonen dør av en uforklarlig sykdom. Sønnen Anahen tar over tronen, og fortsetter krigen mot Sørriket. År 639 (år 536 e.d.) Sørrikets Asacanaio Angen III dør, og hans eneste datter Idehi II overtar tronen. Hun er lite populær blant presteskapet fordi hun hele tiden utfordrer deres politiske makt. År 660 (år 557 e.d.) Etter initiativ fra Asacanaioi Idehi II blir Nord- og Sørriket enige om en våpenhvile, der Umbóeni leveres tilbake, mot at Nordriket trekker seg nord for Máaiaiónis. Femti års krig har med andre ord ikke endret en eneste grense mellom de to rikene, men drept mange tusen og forårsaket store ødeleggelser. År 669 (år 566 e.d.) Det har dukket opp et nytt jegerfolk fra Óngasaioavi i nord. De kaller seg Miza, og sies å være etterkomere av onkzekiske folk som flyktet fra myrittene over Duaioyce. Mizittene angriper Umbócanome om våren, men slås tilbake og presses i løpet av høsten og vinteren nord for Ohonosaio. Samme vinter dør Asacanaio Anahen, og erstattes av sønnen som tar navnet Anahen II. År (år e.d.) Mizittene foretar stadige utfall mot Nordrikets hovedstad, men kamaene klarer å holde dem tilbake. Ohonosaio brytes imidlertid ned flere steder, og jegerfolket trenger seg dypere og dypere inn i Óngasaio Icáeas. År 682 (år 579 e.d.) Byden Cádai faller for mizittene. Uhyggelige rykter om skjebnen til byens befolkning når både Umbócanome og Nihefee. År 684 (år 581 e.d.) Asacanaioi Idehi II dør av sykdom. Sørrikets nye hersker Asacanaio Émen III har en uforsonlig holdning til Nordriket, og ønsker ikke lengre fred med dem. Det oppstår i årene som kommer flere trefninger med Nordriket i området nord for Máaiaiomod. Émen III har heller ikke så mye til overs for presteskapet i Tempelet, og beordrer mange av dem drept. Ja, han har lite til overs for dyrkelsen av Asaio overhode, og oppmunter til bygging av altre for Canóngaseno i hele Sørriket. År 700 (år 597 e.d.) Flere rykter når kongen i Umbócanome om at mizitter og myritter er sett sammen i Óngasaio Icáeas. År (år ) Det er ikke lengre noen tvil om at myrittene og mizittene samarbeider. En veldig hær fra begge samler seg og angriper Umbócanome høsten 711. Kamaene holder stand, og byen settes under beleiring. Nyheten om dette når 17

18 Nihefee, der kongen håper på Nordrikets fall og en avtale med myrittene for å gjenopprette en samlet kamisk nasjon i hele Cama Yáido. År 713 (år 610 e.d.) Utmattet av sult og sykdom faller den nordkamiske byen Umbócanome, som plyndres og settes i brann av nådeløse myrittiske og mizittiske soldater. De fleste innbyggerne blir drept. Noen flykter sørover og skjuler seg i skogene. Store myrittiske tropper strømmer inn fra Aluo og ned fra Duaioyce, og snart er hele Óngasaio Icáeas okkupert. Mange kamaer på flukt krysser Máaiaiomod, der de legges i lenker av Sørrikets tropper. År 714 (år 611 e.d.) Byen Umbóeni angripes og plyndres. De fleste innbyggerne drepes eller slavebindes. De som flykter sørover tas til fange av Sørriket. Sørrikets Asacanaio Émen III sender fredsbud til myrittenes hærfører Sjazkhem-Zthis, og takker for hjelpen med å bli kvitt Nordriket. Sendebudet kommer imidlertid aldri tilbake, og kongen får aldri noe svar. Émen III aner fare, og forsterker vaktholdet langs Máaiaiomod. År 715 (år 612 e.d.) Myrittiske soldater kommer sørover langs østsiden av Génasho. Byen Umbocáioas angripes, og etter harde kamper hele høsten faller den. År 716 (år 613 e.d.) Store myrittiske og mizittiske styrker angriper Eshóiaimódi og Unaëca. Begge byene faller etter blodige kamper. For mizittene er erobringen av sistnevnte by en viktig begivenhet, fordi de nå har frigjort en by som kamaene erobret fra onkzekerne i 490. Mizittene gir byen tilbake sitt gamle navn, Uskra. Store hærstyrker går mot Nihefee både fra nord og sør, og byen settes under beleiring. År 718 (år 615 e.d.) Nihefee faller. Byen, Tempelet ødelegges, og befolkningen drepes eller tas til fange for å føres nordover som slaver. Noen klarer å flykte, enten inn i skogen i nord eller over havet i vest. Mizittene belønnes ved at de tillates et visst selvstyre over byen Uskra, men tvinges motvillig til å godta myrittisk overherredømme. Myrittene har nå kontroll over hele Cama Yáido, og det enorme Myhr-imperiet er på høyden av sin makt og utbredelse. År 722 (år 619 e.d.) Myhr slår ned et gryende opprør blant mizittene. De fratas herredømme over byen Uskra, og fordrives i stort antall østover til Aluo. År 764 (år 661 e.d.) Den myrittiske hovedstad Iji-sirak faller, og et myrittisk imperium som lenge har vaklet under stadig større press fra sine fiender går i oppløsning på kort tid. I løpet av få år trekker de siste myrittiske soldater seg bort fra Cama Yáido, og etterlater seg land i ødeleggelse og ruiner. Bare mindre grupper av kamaer og ulike jegerfolk lever i Óngasaio Icáeas og områdene i sør. 18

19 Miza betyr antakeligvis «jaktfolket», og var jegerfolk som dukket opp i Cama Yáido omkring år 650. Sitt opphav hadde de blant annet fra etterkomere av onkzekiske folk som overlevde myrittenes ødeleggelse av Okrit-Ankt i 529. Men minnene om dette kan ikke ha satt så dype spor, for mizittiske krigere samarbeidet med myrittene i ødeleggelsen av de kamiske nasjonene rundt år 700. Dette gjorde de i håp om å gjenreise jegerfolkenes makt i Óngasaio Icáeas. Men få år senere ble også de slått av myrittene og forvist østover til Aluo. Etter Myhr-imperiets fall sluttet andre jegerfolk i fjellene seg til mizittene, som bygde seg opp igjen som en levedyktig og vital nasjon. Byen Okrit-Ankt ble gjenreist omlag år 820 og Mizanasjonen fikk etter hvert stor makt langs de tynt befolkede områdene øst for Duaioyce. Fikk stor innflytelse over Óngasaio Icáeas og jegerfolkene der, og utgjorde i mange år en alvorlig trussel for de kamiske byene. Miza som nasjon opphørte i 986 da koderne erobrer Orkit-Ankt og drepte eller fordrev alle innbyggerne der. År 800 (år 697 e.d.) Bare fem av de ti kamiske klanene eksisterer fortsatt, og har begynt å gjenoppbygge de kamiske byene langs kysten. Ishango har slått seg ned rundt ruinene av Umbócanome, og gjenoppbygger byen og dens festningsmurer. Adoéon gjenoppbygger Umbóeni, Onodon gjenreiser Umbocáioas gamle murer i sør, mens Saheo og Canée kjemper om kontrollen over Nihefee. År 840 (år 737 e.d.) Saheo og Canée inngår fred med hverandre og begynner gjenoppbyggingen av Nihefees murer. Canée bygger et nytt tempel, som hverken i størrelse eller prakt kan måle seg med det forrige. Men på ny kan oljerøyken fra de høye tårn til Asaios ære skues over byen. I Óngasaio Icáeas mørke hersker jegerfolkene på ny, og i nord har mizittene gjenreist Okrit-Ankt, hvorfra de hersker over Aluo helt sør til Ngidéneï. År 865 (år 762 e.d.) Jegerfolkene i Óngasaio Icáeas slår seg sammen i et forbund som i de kommende årene stadig truer de kamiske byene. År 872 (år 769 e.d.) Óngasaio Icáeas jegerfolk blir slått i et slag ved Uskra av en stor mizittisk hær. Fra nå av strekker Mizas innflytelse seg langt inn i Óngasaio Icáeas, og det oppstår stadig konflikter mellom dem og kamaene. Kamaene på sin side er ofte innbyrdes i strid, men står ofte samlet når de trues av ytre fiender. Unntaket er Ishango, som holder seg for seg selv og ikke vil ha noe med de andre kamiske klanene å gjøre. År (år e.d.) Kodiske styrker kommer sørover fra Óngasaioavi. Ishango gjør motstand, men blir knust, og Umbócanome legges fullstendig i ruiner. Den kodiske krigsmaskin knuser adoéonene også, og heller ikke Umbóeni spares, men etterlates bokstavelig talt som en rykende steinhaug. Rykter om dette sender frykt over resten av det kamiske folk, og utsendinger fra Nihefee kommer koderne i møte og ber dem om å spare byen. Koderne går med på dette, mot 19

20 at kamaene underkaster seg fullstendig som folk, og aksepterer kodisk overhøyhet. På denne måten blir de tre gjenværende kamiske klanene innlemmet i det enorme Kodiske imperiet. År (år e.d.) Harde og langvarige kamper mellom kodiske soldater og mizittene. Sistnevnte presses langsomt nordover og til slutt ut av Óngasaio Icáeas. År 975 (år 872 e.d.) Koderne har befestet Nihefee, og gjør byen om til hovedstad i Imperiets østlige provinser. Samtidig befester de byen Uskra, og bygger kodiske garnisonsbyer på ruinene av Umbóeni og Umbócanome, samt nord for Óngasaio Icáeas. Koderne har nå full kontroll over hele Cama Yáido. År (år e.d.) Koderne angriper mizittene i Aluo, og kjemper seg nordover. I 986 når de Okrit-Ankt som faller etter kort tids beleiring. Koderne dreper mizittenes konge og alle andre ledere. Mange legges i lenker for å bli slaver i vest, mens resten av folket fordrives nordover eller opp i Duaioyce. År (år e.d.) Uro i vest gjør at det kodiske riket i øst svekkes. Dette ser undertrykte folk som en mulighet til å gjøre noe med. Sommeren 1038 gjør kamaene opprør i Nihefee. Koderne blir drept eller fordrevet, og kamaene tar kontroll over byen. Frihetstørsten er stor, og kamaene lengter etter storhetstiden i gamle dager. Men friheten er kortvarig. I den kritiske situasjonen det kodiske imperiet befinner seg i tar de ikke sjansen på at dette skal inspirere andre. Året etter sendes derfor en stor styrke til byen som angripes og jevnes med jorden. Ingen eller intet spares, og Nihefee utslettes fullstendig. Koderne setter endatil inn slaver som skal frakte bort stein og plante busker og trær på ruinene for å understreke den altomfattende utslettelsen av byen. De fleste kamaene drepes eller sendes vestover som slaver. Bare noen få overlever og klarer å flykte. Fra år 1100 (år 997 e.d.) Det kodiske imperiet vakler. Krig og uro blusser opp i vest, og koderne trekker derfor styrkene sine vestover. Østen blir liggende åpen, og andre folk og riker kommer til der koderne drar. I Cama Yáido vender mizittene og andre jegerfolk tilbake. Landet er i stor grad øde, og de få kamaene som er igjen blir enten drept eller jaget nordover. Jegerfolkene overtar i stor grad den infrastrukturen og de bygningene som koderne etterlot seg, og nye byer reiser seg på ruinene av de gamle kamiske. De få kamaene som er igjen er spredt over mange land, men alle drømmer om å en gang vende tilbake for å gjenoppbygge Nihefee, og atter ofre olje til Asaio fra høye tårn. 20

21 21