tidende nr årgang hellige jul

Transkript

1 god jul misjon s tidende nr årgang hellige jul

2 Kjære leser På en reise til Østen nylig fikk jeg anledning til å ta en ukes rundtur i Kina sammen med to av misjonærene NMS har i området. Kina er et fantastisk land å reise i på mange måter. Utviklingen har vært enorm i landet, samtidig som store deler av befolkningen ikke har tatt del i den økonomiske veksten. Den ene dagen sitter vi langt ute på landsbygda i enkle kår sammen med mennesker som virkelig må stå på for å få endene til å møtes, den neste dagen sitter vi i en togkupe sammen med folk fra middelklassen og ser fartsmåleren bikke 300 km/t. Sigurd Egeland, kommunikasjonssjef Sett med misjonsøyne er Kina et fantastisk land. Det misjonsarbeidet som ble utført fram til kulturrevolusjonen bærer frukt, selv om landet i flere år var stengt for misjonærer og religion var forbudt. Antallet kristne i Kina er, selv etter de mest nøkterne prognoser, mange ganger større enn hele Norges befolkning. Antallet øker, og mange av de kristne er flinkere til å dele sin tro med andre enn vi er her til lands. Det er inspirerende å besøke nybygde bibelskoler og se store kirker under oppføring. Vi skal gi oss selv lov til å glede oss over kirkens vekst, både i Kina og i mange land i Afrika og Latin-Amerika. Vi skal sende en takknemlig tanke til de som reiste ut og sådde ordet, og vi skal takke Herren som har latt det slå rot og vokse til livskraftige kirker. Sammen med andre misjonsorganisasjoner har NMS fått være med på store ting, vi har vært med i en bevegelse som har forandret verden. Det er ennå mye igjen å gjøre for NMS, både i land vi har arbeidet i fram til nå, og på nye felter. Utfordringen vår er å få nye generasjoner til å se at arbeidet er viktig og ta et ansvar. Vi skal glede oss over de store linjene, men vi skal også glede oss over enkelthistoriene. I dette nummeret av Misjonstidende møter vi blant annet en norsk jente som møtte Jesus mens hun gikk på Hald, og en thailandsk kvinne som møtte Jesus gjennom den lokale presten. Nå når vi skal feire Jesu fødsel gleder vi oss over at Han møter nye mennesker hver eneste dag, og kaller dem til omvendelse og et liv med Ham. Vi ønsker alle våre lesere en riktig god jul. MILJØMERKET 241 Trykksak 782 Utgitt av Det Norske Misjonsselskap (NMS) Adresse: Boks 226 Sentrum, 4001 Stavanger. Besøksadresse: Misjonsmarka 1, 4024 Stavanger Telefon Kontonr. for gaver: E-post: misjonstidende@nms.no Redaksjonen: Generalsekretær: Jeffrey Huseby Redaktør: Sigurd Egeland(seg@nms.no) Redaksjonssekretær: Marit Rødland (mro@nms.no) Informasjonskonsulent: Siv Ane Nerhus (san@nms.no) Grafisk formgiver: Inger Marie K. Stangeland (ims@nms.no) Abonnement: Tlf infosenter@nms.no Årsabonnement kr 395,- Studenter kr 195,- Utlandet utenom Skandinavia kr 460,- (med fly kr 560,-) Lyd-cd: KABB A/S. Årsabonnement kr 395,- Annonser: Salgs Forum AS tlf forside: istockphoto trykk: Misjonstidende er trykt på svanegodkjent, miljøvennlig papir hos Gunnarshaug Trykkeri AS.

3 Innhold i dette nummer faste spalter 4 Møtte Jesus Den fineste julegaven Sunniva Høgset noen gang har fått, er at hun fikk feire jul i Laos sammen med menigheten hun jobbet i. Der møtte hun Jesus Kjære leser Nistepakken 8 Barnas Julemesse Egen julemesse på barnas premisser bærer duften av deilig saft og nydelige muffins med seg. Og lyden av engasjerte barn og voksne - som synes det er viktig å føre tradisjonen med misjonsmesser videre Bønnesiden Utgangspunkt Misjonærkontakten 12 Jul i Hongkong Julen feires i menigheten med dåp. Første juledags dåpsgudstjeneste betyr at noen har tatt det endelige steget inn i Guds rike Rundturen Nytt 14 Slapp våpenet Amnat var full og rasende. Hun ville drepe presten, men så skjedde noe NMS U-sidene 22 Kina Et lite glimt fra et stort land. 24 Korttidsmisjon En viktig reise Maria ga ti prosent av konfirmasjonspengene sine til noen som trengte dem bedre enn henne. Det Norske Misjonsselskap (NMS) er en selvstendig organisasjon innenfor Den norske kirke og ser seg som et redskap for å realisere denne kirkes misjonsoppdrag. Visjon: En levende, handlende og misjonerende kirke i alle land. Arbeidsprogrammer: Budskap: Evangelisering og menighetsbygging bistand: Diakoni og bistand bygging: Lederutvikling og organisasjonsbygging. Felt: Brasil, England, Estland, Etiopia, Frankrike, Japan, Kamerun, Kina/Hongkong, Laos, Madagaskar, Mali, Midtøsten, Pakistan, Sør-Afrika og Thailand. Misjonærer/ettåringer: Ca. 70, inkludert misjonærer i norgestjeneste. Norge: NMS/NMS U består av ca for eninger/grupper og arbeider i sju regioner. Gavebudsjett 2013: 90,7 millioner kroner. Gaver til NMS: Bankgiro: , NB! 28 % skattefradrag for gaver inntil kr per år. Skattefrie gaver til MHS: Bankgiro: hellige jul

4 4 hellige jul 2013

5 NORGE Dro til Laos møtte Jesus Dette er historien om en norsk jente som ville ut i verden og se seg om. Det hun ikke hadde regnet med var at hun på denne reisen skulle møte Jesus. e Tekst & foto: Marit Rødland Sunniva Høgset var en aktiv ung dame da hun gikk på videregående i Molde. Hun gikk på musikklinjen, og der likte hun seg. Det var en temmelig aktiv tid; hun var med som utøver på konserter, hun var med på å arrangere Operasjon Dagsverk (OD), var tillitsvalgt i klassen, med i Ungdomsråd og ungdomsklubber. Hun hadde mange oppdrag og tok mye ansvar. Aktiv Jeg hadde lyst til å gi noe av meg selv, og derfor passet OD bra for meg. Der ga vi en dag av vår utdanning for at barn i utviklingsland skal få gå på skole. Jeg var med og arrangerte OD på to ulike skoler, og fikk mye kunnskap gjennom dette. Denne kunnskapen fikk jeg lyst til å få bruke i praksis, sier Sunniva, og forteller videre: Jeg vanket ikke i kristent miljø. Jeg kommer ikke fra noen kristen sammenheng, så det var ikke naturlig for meg. Men da jeg var ferdig med videregående, lette jeg etter en skole med utenlandsopphold. En venninne av meg i OD hadde gått på Hald Internasjonale Senter i Mandal, og hun anbefalte meg sterkt å gå der. (Hald er en kristen fagskole i tverrkulturell forståelse og internasjonal arbeid som eies av Det Norske Misjonsselskap, Laget og Strømmestiftelsen). Der var det jo flere måneders Den fineste julegaven jeg noen gang har fått er at jeg fikk feire jul i Laos, sier Sunniva, og legger til: da ble øynene mine åpnet for at jul ikke handler om alt det materielle vi i Norge vil skal høre julen til. Gud kom til oss som et lite barn. Det er det som er viktig. utenlandsopphold av skoleåret, også. Jeg slo opp på nettsidene til Hald, og syntes denne skolen så bra ut. Jeg hadde ingen andre planer, så jeg søkte bare på Hald. Jeg kjente at det var dette jeg ville, selv om det var en kristen skole. Hald Internasjonale Senter Jeg dro altså til Hald enda jeg ikke var kristen selv, og hadde søkt på den linjen som så greiest ut for en ikke-kristen i mine øyne. Men så fikk jeg en telefon fra Agnar Aasland, lærer på Det Norske Misjonsselskap sin linje på samme skole, Con- hellige jul

6 nect. Han spurte meg om jeg heller kunne tenke meg å gå på Connect, for den linjen jeg hadde søkt på var helt fullbooket. Jo da, jeg var på dette tidspunktet så innstilt på å gå på denne skolen at jeg sa ja til det. Men etter en stund gikk det opp for meg hva jeg hadde gjort! Jeg var 19 år og dro fra alt kjent og kjært til noe helt ukjent og fremmed. Jeg skulle ha praksis i et land langt borte fra venner, kjente og kjære, og være der i seks måneder! Jeg begynte å gråte idet jeg reiste fra hjembyen min, Molde, og like til Mandal der Hald ligger. Men da jeg kom fram til skolen, tok jeg meg beinhardt sammen og tørket tårene. Jeg gikk der alene fram mot hovedbygget, og der kom det akkurat en gjeng med internasjonale studenter ut. Alle sammen kom bort til meg og håndhilste! Da følte jeg meg velkommen, skal jeg si! Og jeg kjente på en godhet og kjærlighet fra dem, og tenkte: Dette året kommer til å bli fantastisk, samme hva! e Gi Gud en sjanse Sunniva fant raskt ut at hun ikke hadde noe å være redd for. Hun syntes undervisningen på Hald var helt enestående med tanke på interessefeltet hennes. Og religion ble en større del av hennes tankeverden. Aldri før hadde religion vært en så stor del av min hverdag som det den ble på Hald. Men det var ingen klam eller vond opplevelse, tvert imot. Romvenninnen min var kristen og fra Brasil, og hun måtte jeg jo spørre ut om dette med kristen tro. Jeg ble mer og nysgjerrig, og jeg tror nok jeg stilte kritiske spørsmål også, for å finne ut av ting. Men hun svarte meg tålmodig. Det var en styrke for meg. En kveld utfordret romvenninnen Sunniva: Gi Gud en sjanse, da! Hun fortalte at jeg kunne be til Gud om at han skulle slippe inn til meg, - og så se hva som skjedde. På dette tidspunktet var jeg så interessert at jeg virkelig ville prøve dette, så det gjorde jeg. Jeg ba om at jeg ønsket å bli hans barn, at han måtte vise meg sin veg, og hva han hadde å by. Jeg ba om at han måtte gi meg et glimt av seg selv. Men det skjedde ikke noe radikalt. Ikke som jeg oppdaget, i alle fall. Sunniva forteller videre at på skolen gikk dagene som vanlig, det var mye å lære og ta seg til. Hun fikk boken Kristen med god grunn, men fikk ikke lest så mye i den. Folkene på Hald ga meg egentlig det gudsbeviset jeg lette etter og trengte på at han fantes. Jeg så Gud gjennom dem, sier Sunniva. Aldri før hadde religion vært en så stor del av min hverdag som det den ble på Hald. Laos Så skulle hele gjengen dra på utenlandsopphold. Sunniva og en annen jente skulle til Laos. Der skulle de være engelsklærere på en skole, samt være frivillige i kirken. Tiden i Laos ble veldig utfordrende for Sunniva. Det skjedde mye i meg. Det var vanskelig å være så langt borte fra alt kjent og kjært, vi kunne ikke språket, maten var fremmed. Men så kom det likevel en følelse i meg av at Gud var med meg. Det gjorde godt. Å være frivillig i kirken gjorde at jeg lærte utrolig mye. For kristne i Laos er kirken deres andre hjem. Alle er med, ung som gammel. Ungdommens frivillige oppdrag var å vaske opp etter søndagslunchen, som menigheten spiste sammen. Damene laget maten, ungdommene vasket opp, mennene gjorde sine praktiske oppgaver. Dette var ingen sur plikt for dem, men en glede. De mente det de gjorde. Ingen sa nei. Det var mye glede i menigheten, og alt arbeidet de gjorde for kirken skapte et godt samhold. Det viktigste var kanskje at de var der for hverandre og ba for hverandre. Jul i fremmed land Da julen kom, merket Sunniva hvor godt det gjorde å ha en annerledes jul. I Vesten er vi så opptatt av det materielle til jul, mens i Laos var det materialistiske mindre til stede. Vi vasket og pyntet kirken til fest for Jesus. Det var så fint! Jeg lærte så mye i denne menigheten. Jeg føler det slik at jeg her ble påvirket til å bli et bedre menneske. Julen i Laos har gjort noe med meg, sier Sunniva. Etter jul var Sunniva med på en kjempestor kristen konferanse i Bangkok. Den kjente kristne størrelsen Joyce Meyer (amerikansk forfatter og taler) var med. Det var en virkelig stor konferanse dette, med mange tusen deltakere. På ett av møtene hvor Joyce Meyer talte, opplevde jeg noe spesielt. Til tross for at det var flere tusen mennesker samlet, var det liksom meg hun talte til. Alt passet. Og etter talen hennes var det at det gikk opp for meg at jeg faktisk var blitt en kristen, forteller Sunniva. Vitnesbyrd Tilbake i Norge var det avslutning på Hald, og deretter var hun med på TenMisjonsfestivalen samt en misjonstur til England i forbindelse med OL. Her hadde Sunniva vitnesbyrd, og fikk for første gang oppleve at Gud kunne tale til andre gjennom henne. 6 hellige jul 2013

7 NORGE r At Gud kan virke gjennom meg, skaper en sterk glede i meg, sier Sunniva Høgseth. Jeg tenkte at hvis mitt vitnesbyrd kunne ha noe å si for noen, så ble det til en stor glede for meg. Og jeg tenkte at jeg ville følge Jesus, også i Norge. Da ville jeg få svar på mine spørsmål. Mine gamle venner og familien min merket jo at det hadde skjedd noe med meg, at noe var forandret. Jeg syntes ikke det var så enkelt å komme tilbake til de gamle omgivelsen og være den nye Sunniva. Jeg ble fort usikker, fikk mine tvil. Men jeg kom tilbake til at jeg innerst i hjertet mitt ikke tvilte, bare i det ytre. Senere så hun en annonse hvor Det Norske Misjonsselskap søkte etter barneog ungdomsarbeider i region Stavanger. Da jeg helt tilfeldig så denne annonsen på facebook, fikk jeg lyst til å søke. Men først snakket jeg med to venner fra Hald. Trodde de at jeg kunne fungere bra i denne jobben? Det trodde de, og jeg søkte. Og så fikk jeg jammen stillingen! Jeg tror virkelig Gud vil arbeide med meg og livet mitt. At han kan virke gjennom meg, det skaper en glede i meg. En veldig sterk glede! Veien videre vet ikke Sunniva noe om. Jobben i NMS U Region Stavanger er bare et vikariat, så til neste år blir det spennende hvor hun er og hva hun gjør. Jeg vet ikke hvordan ting blir etter dette året. e jeg vet at guds planer er mye bedre enn mine, sier sunniva. Aner verken hvilken utdanning jeg skal ta eller noe om jobben jeg havner i til slutt. Men jeg vet at Guds planer er mye bedre enn mine, sier hun. Likevel er det jo noe hun har mer lyst til enn annet. Jeg har lyst til å bli alt fra frisør og makeup-artist til prest. Men alt har en felles faktor: Jeg vil tjene Gud. Jeg satser på at han vil vise meg veien jeg skal gå. Jeg har lyst til å reise enda mer, reise ut og lære mye mer. Og så ønsker jeg å komme tilbake til Norge og praktisere det jeg har lært, sier Sunniva Høgset til slutt. hellige jul

8 Barnas Julemesse Det lukter sjokoladekake, stivpyntede muffins og saft, og glade barnestemmer høres over alt. Midt i mylderet av barnevennlige salgsvarer, fargerike tombolagevinster, fristende kafékaker og afrikanske gevanter sitter en gjeng og lager julekort på et lite juleverksted. Vi er på Barnas Julemesse på Kleppe Bedehus (Jæren). o Tekst & foto: Marit Rødland Maria F. Bergseth Sikkeland fikk først idèen til en slik julemesse. Vi hadde små barn selv. Det var da noen av oss kom på dette med en egen julemesse for barna, på deres egne premisser. Vi ville arrangere den samtidig med de voksnes, og samle inn penger til misjonen, vi også, forteller Maria. Hun hadde gode støttespillere i bror og svigerinne, samt venner. Og så var de plutselig i gang. Engasjement Det startet litt forsiktig, men fra i fjor av ble det skikkelig julemesse. Tanken vår har vært at det skal bli lettere for flere å gå på julemesse med dette tilbudet for barna. Vi har også fått engasjert mange andre som er med oss på dette, så det er veldig kjekt å være mange sammen om det, forteller Maria. Alt som er bakt har de laget selv. Det er mye arbeid å lage dette til. Hvorfor gjør dere alt dette? 8 hellige jul 2013

9 NORGE r Litt hjelp er godt å få for barna på juleverkstedet. Jeg tenker slik at det er viktig å få misjon med fra grasrota. Og så er dette vi gjør nå, med på å videreføre en del av en viktig tradisjon. Hvis barna ikke får inn dette fra barnsben av, kan vi ikke vente at de skal være med senere heller. Det er noe med å så de små frøene slik at de kan vokse og gro. Og så synes jeg at det er bra å få utviklet dugnadsånden for oss voksne, sier Maria. Lav terskel Et lavterskeltilbud? Absolutt. Og så skal det være kjekt å være her. Mor og far skal kunne slappe av. Hvordan får dere så mange med? Vi har det veldig gildt sammen! Det er kjekt både når vi planlegger og når julemessen arrangeres. Og barna får være med på begge deler. De snakker om julemessen og gleder seg til den i lange tider på forhånd, sier Maria F. Bergset Sikkeland. ønsker vi å favne barnefamiliene. I misjonssammenheng er det ofte kvinneforeninger og mannsforeninger det er snakk om, med medlemmer på i alle fall 40 år og oppover. Her prøver vi å favne de unge familiene. Og hvis du ser hvem som er her nå, ser du at det er nettopp de unge familiene med små barn, sier han, og fortsetter: Det er veldig kjekt å gjøre noe sammen med barna. Og her har vi det kjekt sammen. Barna koser seg, og da koser vi voksne oss også. Dette arrangementet har slått godt an, sier Magnus. Han liker å kunne arrangere noe for barneo familiene. 9 Favne barnefamilier Magnus Bjørkavoll-Bergseth er bror til Maria og en annen av initiativtakerne til Barnas Julemesse på Kleppe Bedehus. Vi prøver å gi folk et litt annet inntrykk av misjon og bedehus enn de kanskje har fra før. Og så barna snakker om julemessen og gleder seg til den i lange tider på forhånd, sier maria f. bergseth sikkeland. hellige jul

10 r Her selges poser med julemessens eneste gagnbare valuta: Knapper. Dette konseptet fungerer veldig bra! I år solgte de for kroner i knapper. Maria og Oskar Bergseth Sikkeland. v T.v.: Maria og Emilie Bergseth Sikkeland. Vi synes også at det er viktig å føre tradisjonen med misjonsjulemesse videre. De som driver med den voksne julemessen en etasje opp her, er den eldre generasjon. Vi tenker det er viktig å engasjere bredt for å få nye folk med, og har for eksempel kontaktet forskjellige hobbygrupper om de vil delta. Og nå er det jo en gruppe som syr barneklær som er her i år. De har vært med her og bidratt til julemessen oppe. Et helt stativ med nydelige småbarnsklær er resultatet! sier Magnus. Kjekt å kunne bidra Sygruppen har vært svært produktiv og hatt det veldig kjekt sammen. Vi fikk spørsmål om å være med og lage barneklær, og syntes det var kjekt å kunne bidra med hobbyen vår, sier Randi Tjelle. Hun sier også at det å være med i sygruppen har motivert dem til å delta på messen. Ja, det er gildt å kunne bidra her, er de alle enige om. Men nå har de ikke tid til å prate mer, for her er det mange oppgaver å ta fatt på. Kaffe skal kokes, saft blandes, lekre kaker skal legges pent på fat. alle koser seg, både små og store. Og barna vet hva de deltar på: De er på Julemesse! Dette har de gledet seg til lenge, og nå er det bare å nyte, så lenge den varer... Tusen ting skal selges fra salgsboden, og på o juleverkstedet lages det julekort og annet fint som noen må ha littegrann hjelp for å få til. Men alle koser seg, både små og store. Og barna vet hva de deltar på: De er på Julemesse! Dette har de gledet seg til lenge, og nå er det bare å nyte, så lenge den varer 10 hellige jul 2013

11 NORGE r På barnas julemesse kan du finne mye kjekt. Trebåtene drives fram i vannet når du blåser opp ballongen. De fine luene er til babydukkene. En snill mormor har strikket myke froskebamser. Det er flott barnetøy laget av en sygruppe og mye annet. Gyngehestene og juletrærne laget av bjørnemose hørte egentlig til på de voksnes julemesse. s Magnus og Andrea Bjørkavoll-Bergseth selger pepperkakehjerter og mye annet. hellige jul

12 v Her synges det julesanger i AGLC. F.v. Ole-Jacob Grønvold og Chow Wing Fai. Foto: Kennet Yip Man Lok O, jul med din glede Jeg er Ole-Jacob Grønvold og utsending for Det Norske Misjonsselskap i Kina. Bosted er Hongkong, byen som etter 17 års botid har blitt min hjemby mer enn noen annen. a Tekst & foto: Ole-Jacob Grønvold I løpet av tiden i Hongkong har jeg mange ganger tenkt: Kalenderen forteller meg at vi er i desember, men hvor er julestemningen? Hvor er mørke, våte kvelder med løv på bakken eller frost og stålis på vannene i skogen? Jul og varme Jeg ser meg rundt: Utetemperaturen er behagelige 20 grader med sol og blå himmel. Norsk sommer med andre ord. Sjøen er blå, innbydende og ikke minst varm. Klar for en svømmetur. Julestria i heimen tenker vi ikke på. Gaver som må være i Norge julekvelden, er allerede innkjøpt og sendt i november. Juletre og dekorasjoner hjemme kan vente til advent eller sånn der omkring. Det resterende tar vi lille julaften. Men vent, er det egentlig min jul jeg beskriver? Det er vel heller den norske førjulsstemningen som kommer til syne her? Til det er å si at den norske førjulsstemningen, med unntak av klimaet, nå er i ferd med å rykke inn i Hong Kong også. På godt og vondt. Sterke kommersielle krefter står bak. De trenger absolutt ikke hjelp av misjonærer. I midten av november kom juletreet på plass i nabolagets kjøpesenter et digert bygg med alt en noensinne kan trenge av materielle goder. At forretningsfolkene faktisk klarer å få med noe av det kristne budskapet i sine lysdekorasjoner er flott. Her er det helt klart Betlehemsstjernen det dreier seg om, og vise menn på reise. Det hele er egentlig ganske interessant, for den vanlige kine- 12 hellige jul 2013

13 kina v Rev Chow Wing Fai, Snoopy Lau og Lau Mei Lan med vitnesbyrd før dåp i AGLC. Foto: Zoe Alice ser på gaten har liten peiling på hva disse dekorasjonene dreier seg om. Så er det neppe «den vanlige kineser» som er målgruppen heller. Nei, dekorasjonene er beregnet på millioner av turister som strømmer til Hongkong hele året. Hongkongs største turistattraksjon er shopping. jul er målet for oppsamlingsheatet av dåpskandidater. Kirken Den norske familiefesten i juletiden er det lite av i Hongkong. Den kinesiske familiefesten er forbeholdt tiden rundt kinesisk nyttår, der første nyttårsdag til neste år faller på 31/1 2014, ifølge vår norske tidsregning. Jul er noe vi i Amazing Grace Lutheran Church (AGLC) feirer i menigheten. Jul er første juledags-gudstjeneste, og den fokuserer på dåp. Jul er målet for oppsamlingsheatet av dåpskandidater. Tiden da en tar det endelige steget inn i Guds rike og i dåpen stadfester at en vil leve som kristen. «Forsake djevelen og alle hans gjerninger», som det gamle dåpsritualet sier. Igjennom året har de som enda ikke er døpt vært sammen med sin mentor og blitt lært opp både i kristentroens teoretiske innhold, og like mye i hva et kristenliv i praksis betyr. Siden denne opplæringen skjer i et «en-til-en»-forhold, er det en svært åpen og personlig reise for begge to, og særlig for den som forbereder seg til dåp. Mot slutten av desember, rett under jul, har ofte min kollega senior-presten i AGLC en dåpsklasse på noen få timer. Men den viktigste jobben er allerede gjort av legfolket i mentorforholdene. a Dåp Da «Snoopy» (midt på bildet) ble døpt, og hun og Lau Mei Lan (t.h på bildet) avla et vitnesbyrd på dåpsdagen, var gledestårene ikke langt unna. Stoltheten til Mei Lan over å ha ført Snoopy fram til dåp var til å ta og føle på. I tillegg til dåp på juledag preges også julen av noen ekstra offentlige fridager i Hongkong. Menigheten bruker en av disse til utadrettet virksomhet. Siden 25. desember ofte faller på en hverdag, har vi ofte brukt den tilstøtende søndagen til «gudstjeneste» i nærmiljøet. Ett år hadde vi juleopptog med julesanger på formiddagen i gatene rundt kirken. Se bildet. Rødt betyr glede i kinesisk kultur. På ettermiddagen delte vi ut små gaver til eldre med svak økonomi i vårt eget nabolag, andre års julefeiring har bestått i å arrangere evangeliseringsmøter i samarbeid med andre menigheter og grupper. hellige jul

14 Slapp våpenet, fant livet Hva kan jeg hjelpe deg med? Spørsmålet fikk henne til å slippe våpenet hun hadde i hendene. Amnat var der for å drepe personen i døra, men hun fant livet i stedet. r Tekst & foto: Marit Ngamchalad Jeg løftet hånden og var klart til å hugge til, da kvinnen jeg hadde begynt å hate åpnet døren. Bak denne døren fant jeg sannheten om mitt tragiske liv, forteller Amnat. Hun en av kvinnene i nordøst-thailand som har vokst fram til å bli en sterk leder. Amnat er en av de mest trofaste på seminarene, tar stadig nye steg og lever ut det hun lærer. Men det har ikke alltid vært slik. Her er Amnats historie. Alkohol, spillegjeld og sinne Hun vokste opp i en liten landsby i Isaan i nordøst-thailand. Her giftet hun seg og fikk to barn, en gutt og en jente. Etter hvert tok hun valg som skulle vise seg å skape store problemer. Jeg begynte å røyke, drikke og spille poker med andre kvinner i landsbyen. Samtidig vokste et voldsomt sinne i meg. Det gikk hardt ut over dem jeg hadde rundt meg, forteller hun. Hun drakk tett fra hun sendte barna på skolen til sent på kveld. Alle pengene gikk til alkohol og spillegjeld. Barna vokste opp med en mor som hadde nok med sine egne problemer. Hun drakk tett fra hun sendte barna på skolen til sent på kveld. Alle pengene gikk til alkohol og spillegjeld. Jeg var glad i barna mine, og ville fortelle dem forskjellen på rett og galt. Men livet jeg levde vitnet om noe helt annet. Ordene jeg sa hadde ingen annen virkning enn at de slo tilbake på meg selv, og jeg så hvilket miserabelt liv jeg hadde skapt, forteller hun. Ville drepe presten En kveld da hun satt og drakk sammen med nabokvinnene, fortalte de henne om Somphorn. En ung, kvinnelig prest hadde flyttet til landsbyen og startet husmenighet. Av en eller annen grunn kjente jeg et stort sinne reise seg gjennom alkoholtåka, og bestemte meg for å drepe presten. Jeg bevæpnet meg med en stokk, og idet jeg banket på døra var hånden min w Amnat er en av dem som har vokst til å bli en lederskikkelse i prosjektet Ledertrening i Mukdahan i Thailand. Hun lever ut det hun lærer her, og betyr svært mye for arbeidet. Nå forteller hun sin sterke historie om veien frem til der hun er i dag. 14 hellige jul 2013

15 mukdahan hellige jul

16 løftet til slag. Da hun åpnet døren, skulle jeg til ta livet av henne, forteller Amnat. Hun forstår fremdeles ikke helt hvordan det skjedde. Da presten åpnet døren, spurte hun vennlig: Hva kan jeg hjelpe deg med? Spørsmålet traff Amnat rett i hjertet. Dette hadde ingen spurt henne om før. Plutselig så jeg klart hvilket liv jeg levde. Jeg innså der og da at jeg virkelig trengte hjelp, forklarer Amnat. Presten ba henne inn og gav henne et glass vann. Så spurte hun igjen: Hva kan jeg hjelpe deg med? Jeg visste ikke hva jeg skulle svare. Rundt omkring i rommet var det mange bøker. Jeg spurte om jeg kunne få låne en, forteller Amnat. Det ble tilfeldigvis boken Jesus er svaret på problemene dine. Da livet snudde I et par måneder fortsatte hun som før med drikking, spilling og krangling med ektemannen. Men en kveld ble hun liggende og tenke over livet. Da kom hun plutselig på boken hun hadde lånt av presten, og begynte å lete etter den. Jeg leste fortellinger om mange som hadde hatt det vanskelig, men opplevde at Jesus hadde gitt dem fred. Jeg visste at jeg måtte gjøre noe. Livet kunne ikke fortsette slik, sier Amnat. Boken fortalte om Jesus, og at han kunne hjelpe. Bakerst i boken fant hun en bønn om at Jesus skulle komme inn i livet. Den natten lå jeg i sengen og ba om at Jesus skulle bli Herre i livet mitt, forteller hun. r Gud, du elsket verden så mye at du gav din egen sønn for å dø for mine synder på et kors, så at alle dem som tror på deg ikke vil gå fortapt, men ha et evig liv. Ditt Ord, Bibelen, sier at vi er frelst av nåde gjennom tro som en gave i fra deg. Det er ingenting jeg kan gjøre for å fortjene denne frelsen. Kilde: bibelundervisning.com En ny dag Det var en ny kvinne som stod opp dagen etter. Jeg fortalte barna at mamma skulle begynne et nytt liv, og at jeg ikke skulle drikke mer whisky, sier hun. Men dette valget møtte fort motstand. På vei hjem etter å ha fulgt barna på skolen, møtte jeg vennene som jeg pleide å drikke med. De ropte på meg og ba meg bli med dem. Da jeg svarte at jeg ikke ville drikke mer, ble de sinte. De slo og skjelte meg ut. Hvem er du som tror du kan slutte å drikke? Dette er livet vårt, og du er ikke bedre enn oss, sa de. Slagene haglet. Jeg bare stod der og tok imot, mens de helte whisky over meg, forteller Amnat. Kjenn den gode lukten. Drikk nå, så spanderer vi i dag, sa de. Hun hadde alltid likt lukten av alkohol. Nå var den ikke til å holde ut. Jeg ble likevel sittende sammen med dem hele dagen. Hver gang det ble min tur til å ta en slurk av brennevinet, sa jeg nei. Da helte de den over hodet på meg, forteller hun. Hun luktet alkohol da hun kom hjem til barna, men sa at det ikke var fordi hun hadde drukket. De hadde ikke problemer med å tro meg. For vanligvis ropte og skrek jeg lang vei. Det gjorde jeg ikke denne dagen, fortsetter hun. Det ble den siste gangen vennene ville ha henne med på laget. Møtte motstand Barna mine satte pris på den nye meg. Endelig visste de hvor de hadde meg, sier Amnat. Men ikke alle var like glade. Mannen og slektningene likte ikke at hun ble kristen, og prøvde å presse henne til å slutte å gå i kirken. Mannen hennes ville skille seg fra henne. I tiden som fulgte var jeg mye sammen med presten Somphorn. Der hun gikk, fulgte jeg. Jeg sugde til meg all undervisning og alt jeg hørte om Jesus. Det var som å bli født på ny. Jeg måtte jo lære alt på nytt. Det var som om jeg begynte å drikke av livets vann. Jo mer jeg smakte, dess mer ville jeg ha, forteller hun. Stolte på Jesus Etter en kort stund oppdaget Amnat at hun var gravid. Mannen min og jeg hadde et dårlig forhold. Vi hadde knapt snakket med hverandre etter at jeg bestemte meg for å bli kristen. Da han hørte om barnet, nektet han å ta på seg foreldreansvaret. Jeg må fremdeles gråte når jeg tenker tilbake på at han anklaget meg for å bære en annen manns barn, sier hun. Mange rundt henne mente at hun heller burde ta abort. Det var like før jeg gjorde det, men Somphorn kom meg i forkjøpet. Hun sa at hun ville ta seg av barnet som sitt eget dersom jeg beholdt det. Gud vil ikke ta liv, født eller ufødt, forklarer Amnat. Samtidig bestemte hun seg for å bli døpt. Det var en fantastisk tid. Jeg var mye i kirka, og 16 hellige jul 2013

17 MUKDAHAN Betyr noe for nabolaget Vi vil at mennesker som Amnat skal ha en som Somphorn (bildet) i sitt nabolag. På Senter for ledertrening i Mukdahan blir mennesker utrustet til å ta lederansvar i sine lokale menigheter. På denne måten sørger de for at arbeidet blir bærekraftig, og stadig vokser seg sterkere. Samtidig utrustes ledere som kan bety noe for sitt nabolag. r Da presten Somphorn kom til landsbyen for å bygge husmenighet, ble hun kjent med Amnat. Det skulle vise seg at hun skulle få bety mye for denne kvinnen. Les mer på Prosjektnummer vokste sakte men sikkert til å bli en trygg person som stolte på Jesus. Et under Fødselen startet midt under en gudstjeneste. Somphorn tok henne med til det lokale sykehuset, og vesle Matteus blir født. Barna tok så godt imot meg da jeg kom hjem fra sykehuset. De visste ikke hva godt de kunne gjøre. Forholdet til barna mine blomstret virkelig. De var så lykkelige fordi mammaen hadde fått et nytt liv, sier hun glad. Hun får tårer i øynene når hun forteller om det neste underet som skjedde. Mannen min begynte å elske både meg og lille Matteus. Vi hadde ikke snakket sammen på snart ni måneder. Nå helbredet Gud forholdet vårt. r Samlet familie Somphorn tilbød seg å ta over omsorgen for den lille gutten. Det ville ikke Amnats mann ha noe av. Han begynte å ta seg av barna på en svært god måte. Før tok han dem med til den lokale medisinmannen når de var syke. Nå ville han bare at kristne skulle legge hendene på barna og be for dem, forteller hun. Nå er de en varm familie som elsker hverandre. Mannen min er enda ikke frelst, men det er min største bønn at han skal bli det. I tiden som kommer må fokuset vårt være å bygge opp gode ledere som har en tett relasjon med sin Skaper og Frelser, sier Amnat. Jeg føler meg veldig velsignet og takker Gud for hver eneste dag. Vokser åndelig De siste årene har jeg vokst mye åndelig. Fra å være en kristen som har nok med seg selv, til å bli en som også kan lede andre, smiler hun. Siden NMS-prosjektet Lekmannsopplæring i Mukdahan startet, har hun vært en trofast deltager. Her har jeg begynt å se meg selv som en leder. Jeg har også lært å høre fra Gud gjennom bønn, lovsang og bibellesning, forteller Amnat, som spesielt har deltatt på seminaret Agenda 1. Jeg vil at alle kristne skal få oppleve den gode undervisningen i dette prosjektet. I tiden som kommer må fokuset vårt være å bygge opp gode ledere, som har en tett relasjon med sin Skaper og Frelser, avslutter Amnat. hellige jul

18 JULETANKER Hva om Gud var en av oss? e Den amerikanske musikeren Joan Osborne har en låt fra 1995 med tittelen One of us/en av oss. Der stiller hun mange spørsmål som er relevante for julen. Hun spør blant annet: Hvis Gud hadde et navn, hva ville det vært og ville du tiltalt ham med det hvis du møtte ham ansikt til ansikt i hele hans herlighet? Hva ville du spurt ham om, dersom du hadde bare ett spørsmål? Hva om Gud var en av oss? Bare en slask som alle oss andre. Bare en fremmed på bussen på vei hjem. Hvis Gud hadde et ansikt, hvordan ville han sett ut. Og ville du ønsket å se ham, hvis det å se førte til tro på ting som himmelen, Jesus, de hellige og profetene. Dersom vi leser denne sangteksten sammen med juleevangeliet, kan vi se at svaret på spørsmålet om Guds navn er Jesus. Vi ser også at svaret på spørsmålet «Hva om Gud var en av oss?» er ja, Gud er en av oss, det skjedde i julen. Når vi feirer jul, feirer vi inkarnasjonen, det at Gud ble menneske. Vi feirer akkurat det at Gud ble en av oss. Dette er ikke et hypotetisk spørsmål, men en realitet. Gud er en av oss. Hva betyr det for oss? At Gud ble menneske, betyr at Gud har levd et helt vanlig menneskeliv. Han har levd et liv, med alt det vanskelige det innebærer. Med alt det fantastiske det innebærer. Og med alt det midt i mellom, det helt vanlige, kanskje til og med kjedelige. Det at Gud ble menneske, at Gud er en av oss, betyr at han kjenner seg igjen i våre helt vanlige liv. Det gir unik verdi og mening til våre liv, i all sin normalitet. Det gir oss mulighet til å glede oss over håpet som Guds inkarnasjon sammen med Jesu død og oppstandelse gir oss. God jul! 18 hellige jul 2013

19 Foto: istockphoto 1. Det skjedde i de dager at det gikk ut befaling fra keiser Augustus om at hele verden skulle innskrives i manntall. 2. Denne første innskrivningen ble holdt mens Kvirinius var landshøvding i Syria. 3. Og alle dro av sted for å la seg innskrive, hver til sin by. 4. Josef dro da fra byen Nasaret i Galilea opp til Judea, til Davids by Betlehem, siden han var av Davids hus og ætt, 5. for å la seg innskrive sammen med Maria, som var lovet bort til ham, og som ventet barn. 6. Og mens de var der, kom tiden da hun skulle føde, 7. og hun fødte sin sønn, den førstefødte. Hun svøpte ham og la ham i en krybbe, for det var ikke husrom for dem. 8. Det var noen gjetere der i nærheten som var ute på marken og holdt nattevakt over flokken sin. 9. Med ett sto en Herrens engel foran dem, og Herrens herlighet lyste om dem. De ble overveldet av redsel. 10. Men engelen sa til dem: «Frykt ikke! Se, jeg forkynner dere en stor glede, en glede for hele folket: 11. I dag er det født dere en frelser i Davids by; han er Messias, Herren. 12. Og dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne et barn som er svøpt og ligger i en krybbe.» 13. Med ett var engelen omgitt av en himmelsk hærskare, som lovpriste Gud og sang: 14. «Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden blant mennesker Gud har glede i!» 15. Da englene hadde forlatt dem og vendt tilbake til himmelen, sa gjeterne til hverandre: «La oss gå inn til Betlehem for å se dette som har hendt, og som Herren har kunngjort for oss.» 16. Og de skyndte seg av sted og fant Maria og Josef og det lille barnet som lå i krybben. 17. Da de fikk se ham, fortalte de alt som var blitt sagt dem om dette barnet. 18. Alle som hørte på, undret seg over det gjeterne fortalte. 19. Men Maria tok vare på alt som ble sagt, og grunnet på det i sitt hjerte. 20. Gjeterne dro tilbake. De lovet og priste Gud for alt de hadde hørt og sett; alt var slik som det var sagt dem. Luk 2,1-20 Ingeborg Mongstad- Kvammen er generalsekretær i Bibelselskapet. Hun studerte ved Misjonshøgskolen på 90-tallet og har sin doktorgrad i Det nye testamente fra Misjonshøgskolen i Hun har tidligere vært lærer på folkehøgskole og prest i sjøforsvaret. hellige jul

20 BØNNESIDEN Bønn er ikke monolog, men dialog. Ikke bare å snakke, men også å lytte. Ikke bare å kreve, men også å ta imot. Ikke bare å gi ordre, men også å akseptere. Ikke å forandre Guds vilje til vår. Men å oppdage Hans guddommelige plan. Grace Adolphsen Brame Gunn Bakken, ansvarlig for bønnesiden Kina/ Hong Kong: Takk og be for NMS sine fire misjonærer og deres barn Be for det internasjonale biogassprosjektet som omfatter Kina og Madagaskar, og om at det blir en god langtidsutvikling for biogassteknologien på Madagaskar Be for studenter og lærere ved Det lutherske teologiske seminaret i Hongkong (LTS), spesielt for rekruttering av nye lærere når mange i staben snart går av med pensjon Be om ledelse og nye visjoner for arbeidet ved LTS i årene framover NMS samarbeider med Cell Church Mission Network (CCMN) i Hongkong om utsendelse av korttidsmisjonærer. Be om at denne muligheten til å sende unge voksne til et misjonsfelt kan virke til fornyelse for menigheter i Norge og til vekst for de som deltar Be for samarbeidet mellom kirkerådet i Kina (China Christian Council) og NMS, og be spesielt for det spennende kompetansebyggende kurset i diakoni vi står sammen om Be for NMS nye samarbeidspartner, Guangxiprovinsens offisielle kirke (Tre selv bevegelse/ Guangxi provins sitt Kristne Råd). Be for kirkens nye bibelskole og vårt samarbeid om litteraturprosjekt med Guangxi bibelskole Be for ledelsen i NMS sine partnerorganisasjoner og om åpenhet, dialog og gode løsninger som kan være til velsignelse for organisasjonene på lang sikt Norge: Takk for at vi atter en gang skal få feire at Jesus ble født i en fattig, ussel stall for vår skyld Be om at vi alle klarer å være et medmenneske for de mange som gruer seg til jul Takk og be for alle våre misjonærer, U- Crew og Hald- studenter som skal feire jul i et fremmed land Takk og be for alle ansatte og frivillige, be om Guds ledelse i arbeidet og at alle får en god og fredelig jul v Trøndelag: Takk og be for alle ansatte og frivillige Takk og be for alle som er engasjert i å bety noe for andre Takk og be for gjenbruksbutikkene og Knausen Lys som ved praktisk arbeid skaper gode møteplasser og gode inntekter til arbeidet Be om trøst og kraft for de som opplever sorg og savn etter å ha mistet sine kjære Be om nytt håp og fred for de som av forskjellige årsaker opplever tungsinn og frykt Be om hjelp for den enkelte medarbeider til å disponere kreftene og planlegge tiden på en god og bærekraftig måte 20 hellige jul 2013

21 UTGANGSPUNKT Frivillig NMS-arbeid Kari Skår Sørheim landsstyreleiar i Det Norske Misjonsselskap (NMS) Dette utgangspunkt skal brukast til å løfta fram og å heidra frivillig innsats i NMS. Etter fleire messer, basarar, misjonsfestar, gjenbruksbutikkbesøk, gudstenester ja, endå til ein leir denne hausten, har det slått meg med fornya styrke; det er ein formidabel frivillig innsats som blir lagt ned for NMS! Det er grunn til å ropa ut ein høglydt takk til alle frivillige i NMS! Vi som har førebudd denne basaren har ei eiga tidsrekning, det er tida før og etter basaren. Slik uttrykte ein foreiningsleiar det på ein av basarane eg har deltatt på i haust. Så lenge helsa held, vil vi halda fram, vart det sagt ein annan stad. Vi har sett ny rekord på messa i år, sa ein tredje. Mange fleire kan seia det same. Hadde vi lagt saman alle timar frivillige har arbeid for NMS dette året, hadde det blitt mange årsverk. For mange har frivillig arbeid for NMS blitt eit kall og ein livsstil. Engasjementet får næring og gjev eigarskap gjennom forkynning, kunnskap, involvering og fellesskap. Det er med stor respekt eg møter menneske som med glede takkar for at dei kan delta. Truskap er rette ordet om desse. Andre er unge og ferske i sitt engasjement, og vi kjenner pulsen i engasjementet deira! Vi ønskjer, og ser det som heilt nødvendig, å gje næring til den veksande iveren som er skapt i ein ny generasjonen. NMS U er ein viktig samarbeidspart, og vi har grunn til å følgja utviklinga deira med forventning, forbøn og takk. Det same gjeld «Ny giv»- prosjektet, og arbeidet. Det var ei positiv oppleving å registrera det unge engasjementet på rådsmøtet for NMS i haust. I kyrkjelydar rundt i landet blir det også lagt ned viktig frivillig arbeid for misjon, og NMS er takksame for det som skjer der. Vi har fått eit nytt og veksande arbeidslag dei siste åra gjennom medarbeidarane i gjenbruksbutikkane. Gjennom deira arbeid får NMS mange nye andlet ut i nærmiljøet. «NMS Gjenbruk» har blitt eit begrep lokalsamfunn rundt i landet, og ca 1800 frivillige utgjer mange årsverk. I NMS vil vi også i større grad enn før leggja til rette for frivillig arbeid utanfor landet sine grenser. Gjennom volontørar, eittåringar og nyskapningen «ferie med mening», ønskjer vi at arbeidet heime og ute skal knyttast saman og binda varige samarbeidsband for NMS. I tida som kjem trengs det mange som vil gje tid, evner, kreativitet og pengar til NMS. I det store aktivitetspresset som møter oss i frivillighetsnorge, må vi finna næring til det som tenner hjarte for uthaldande misjonsarbeid. Vi treng å læra av unge radikale kristne, og av trufaste eldre misjonsvenner! Som kristne er vi kalla til å vera disiplar som følgjer Jesus med alt det vi er og har. Verda treng Jesus, og vårt kall er å forkynna han til omvending og etterfylging! Det er dette vi deltek i når vi gjev vår frivillige innsats til misjonen! Foto: Marit Rødland hellige jul

22 Et lite glimt fra et stort land Vi må be, sier Tom, mens vi står i innsjekkingskøen. Gloria er vår lokale guide, og hun er litt urolig for om vi rekker innenlandsflyet til Zhangjiajie, da et av møtene våre varte litt over tiden. r Tekst & foto: Sigurd Egeland Jeg er på tur i Midtens rike, i landet med en av de største kirkene i verden, med en eventyrlig økonomisk vekst, og med store forskjeller mellom rike og fattige. Guidene mine er den mannlige halvparten av de to misjonærekteparene NMS har i Kina og Hongkong, Ole-Jacob Grønvold og Tom Kamau Rode-Christoffersen. Til sammen sitter de på rundt 20 års erfaring i området, og behersker til sammen seks språk, der swahili var det vi hadde minst bruk for på turen. Det er et stort privilegium å ha anledning til å se arbeidet til NMS på nært hold. En ukes tur gir så mange inntrykk og opplevelser at det tar for lang tid å komme innom alt i denne artikkelen, men her er noen smakebiter. stor vekst krever store bygg Første stopp på turen er en liten godbit. Som første NMS-er får jeg være med til Nanning og se det nye teologiske seminaret. Kirken har fått en stor eiendom i gave av en kristen forretningsmann, og nå står selve skolen så godt som ferdigstilt ved siden av en stor kirkebygning som ennå har et halvt års tid igjen før den kan tas i bruk. Kirken i Kina har hatt en eventyrlig vekst de siste 50 årene, en vekst som muligens er uten sidestykke i kirkehistorien. En av de store utfordringene for en kirke som vokser så raskt er å skaffe mange nok kvalifiserte prester og lærere. Behovet er nærmest umettelig, og seminaret i Nanning er et viktig ledd i dette arbeidet. Vi får en prat med rektor Wang Cong Lian. Nå er folk åpne for evangeliet, både unge og gamle, sier han. Men det er ikke mange nok til å lære dem opp. I dag er det ca kristne pr prest, og det blir ikke utdannet mange nok. 22 hellige jul 2013

23 KINA r Behovet for bibler i Kina er nesten umettelig! Bibeltrykkeriet i Nanjing gjør sitt beste for å imøtekomme etterspørselen. Mi Er Mei (38) har gått på vevkurs og fått en mer forutsigbar familieøkonomi. Her sammen med sønnen Peng Shu San(3). v Når man bygger kirke i Kina bygger man stort. Likevel er den sannsynligvis for liten innen den blir åpnet. Han forteller videre at det ikke er nok kirker, og at folk ikke finner de kirkene som eksisterer. På den nye kirken har han planer om å sette opp et stort kors som skal vise vei til de som leter. Vi har ikke lov av myndighetene til å evangelisere, men det er åpnet opp for at vi kan drive diakoni. Her trenger vi hjelp utenfra til å lære oss opp. Misjonærer kan ikke preke og evangelisere i Kina, men de kan være lærere. Vi har lyst til å lære om hvordan kirken kan arbeide blant eldre og mennesker med funksjonshemming. Ole-Jacob snakker kantonesisk, og har begynt å lære seg mandarin. Han kaster seg stadig frampå for å få praktisert litt. I taxien på vei ut til flyplassen får han øye på en ny kinesisk bilmodell. Han vender seg mot taxisjåføren og spør om bilen smaker godt. Tom flirer fra baksetet og forteller Ole-Jacob hvor tonen i setningen gikk feil vei. r bibler til folket I Nanjing har vi fått avtalt en omvisning på bibeltrykkeriet. Forventningene var store, men ble overgått av virkeligheten. Selve produksjonshallen er gigantisk, med papir og maskiner så langt øyet kan se. Her ligger det stabler med bibler på forskjellige stadier i prosessen, på flere språk og i ulike utgaver. Maskinene i trykkeriet er i noen tilfeller det beste du kan få tak i på dagens marked, og flere av dem er donasjoner fra bedrifter og organisasjoner i utlandet. Behovet for bibler er stort i Kina, og produksjonen øker for hvert år. På den nye kirken har han planer om å sette opp et stort kors som skal vise vei til de som leter. diakoni på kinesisk Fra Nanjing går turen til Yongshun. Dette er i kinesisk målestokk en liten by, og vi må ganske mange timer i bil fra Zhangjiajie før vi kommer fram. Dagen starter med et besøk på en vevskole der kvinner fra landsbygda får lært seg et håndverk som gjør dem i stand til å bedre familieøkonomien. Vi besøker familier som har deltatt på kurset, og som nå opplever at det er enklere å få endene til å møtes. Turen går videre langt ut på landsbygda for å se på biogassprosjekter. Det gjør virkelig stort inntrykk å se hva en liten investering fra NMS side kan bety for menneskers liv. Ikke bare blir det frigjort tid som tidligere gikk med til å samle brensel, kjøkkenet er et mye mindre helsefarlig sted å være når det fyres med gass i stedet for åpen ild. Som om ikke det er nok, blir restene etter prosessen med å omdanne dyreavføring til gass brukt til gjødsel, som øker avlingene. Selv om Kina opplever en stor økonomisk vekst, er fordelingen veldig skjev, og landet vil ennå ha behov for vår støtte - både til utviklingsprosjekter og til å bistå den voksende kirken. Og for de som lurer; vi rakk flyet til Zhangjiajie. v Tom dro til frisøren og forklarte at han skulle ha håret litt kortere. På resten av turen falt det et par kommentarer fra hans turkamerater når det gjaldt ferdigheter i mandarin. hellige jul

24 KINA - MALAYSIA - KAMBODSJA - THAILAND - JAPAN - INDIA - PAKISTAN korttidsmi Bakgrunn: De senere år har generasjonen mellom 18 og 40 år gradvis uteblitt fra misjonssamlinger. Interesse for misjon har blitt noe som vi finner mer hos de over 40. På sikt vil dette prege misjonsbildet, og det ønsker NMS å gjøre noe med! Sommeren 2013 dro NMS til Hongkong for å opprette en relasjon med en bevegelse kalt Cell Church Mission Nettwork (CCMN). CCMN har siden 1997 arbeidet tverrkirkelig mot den globale kirke med det målet å gi unge voksne misjonserfaring, og dermed brann for misjonsoppdraget! Nå har vi gleden av å tilby en spennende opplevelse for alle unge voksne som ønsker mer ut av sitt kristne liv. Velkommen til en misjonsopplevelse! Konseptet: CCMN har kontakt med 80 menigheter i Asia og Midtøsten. Disse står klare til å ta imot team, og til å la teamene være med på menighetens oppgaver. Meld deg på ved å kontakte oss. Når land er klare, kan du søke deg til ett av flere land og medfølgende arbeidsoppgaver. 25. juli møter du opp i Hongkong for 3-4 dager med teamtrening, undervisning og misjonsinspirasjon! Her blir du kjent med teamet ditt som har valgt samme land som deg. Så sendes dere formelt ut som et team til ditt valgte land for sju dager med misjon. Etter dette reiser du tilbake til Hongkong for én dag med evaluering og siste del i misjonstreningen. Ved ankomst Norge vil menighet/prest bli utfordret til å la din personlige vekst fortsette! Informasjon: Påmelding skjer fortløpende. Registrering av land og arbeidsoppgaver begynner 3. mars. Fristen for registrering er 6. juni. Pris: Varierer noe, men en bør forvente ca ,- ved avreise fra Sør-Norge. Prisen avhenger av hvilket land man velger og hvilken pris man får på flybillett Norge - Hongkong. Team: Alt foregår på engelsk, og en kan forvente kulturelle forskjeller både i Hongkong og i misjonsland. Dette er en del av opplevelsen! Ved ankomst Hongkong blir en trygt og sikkert ledet gjennom hele konseptet. Alt praktisk er ordnet og klart for deg. Vi venter på deg på flyplassen i Hongkong! 24 hellige jul 2013

25 - NEPAL - FILIPPINENE - LIBANON - MACAU - VIETNAM - MYANMAR sjon 2014 The international teams gave me a feeling of unity in the biggest sense possible. Knowing that I m not the only one fighting for the Kingdom, but resting in the fact that there are others, thousands of miles away that are fighting the same battle as I am! This Short time mission (STM) was life changing! If you want to see God work in YOUR life... take a step of faith and GO GO GO! Chris, Los Angeles, USA. Team Nepal Følg med på: Facebook: nms/arrangementer Misjonskonsulent Rune Restad Video: hellige jul

26 6793 INNVIK Enno ledige plassar i jula 2013! Velkomen til julefeiring i rolege omgjevnader, med tradisjonell julemat, program og mykje sosialt samvær, i tida desember. Innvik Fjordhotell, Misjonsheimen AS, 6793 Innvik tlf , fax , e-post: post@ innvikfjordhotell.no, 26 hellige jul 2013

27 hellige jul

28 28 hellige jul 2013

29 hellige jul

30 30 hellige jul 2013

31 hellige jul

32 32 hellige jul 2013

33 NYE TURER NYE MULIGHETER! Madagaskar 17. juli 01. august 2014 Tallinn mai 2014 Tropemedisinkurs feb 2014 (ferietur feb.) Vi besøker noen av kirkens- og misjonens mangfoldige prosjekter. Reisen går vestover til kystbyen Morondava med milelange hvite strender og tropisk stemning. Vi besøker Tsingy nasjonalpark og baobab-alleen. Personlige og nære møter med enkeltmennesker i deres hverdag og tjeneste. Pris: ,- + flyskatt Reiseledere: Magne og Gro Smørdal (far og datter) Bli med Mette og Erling Rimehaug til Tallinn i Estland. Ekteparet har et nært og brennende engasjement for kirken i Estland. Møt den estiske presten Tiina Klement og hennes menighet. Opplev de gamle arkitektoniske mesterverkene i gamlebyen. Erling vil guide oss i historie, kultur og kirkeliv. Pris: 5 260,- + flyskatt Reiseledere: Mette og Erling Rimehaug Godkjent kurs innen allmennmedisin, samfunnsmedisin og barnemedisin på Hôpital Protéstant i Ngaoundéré, Kamerun. Norske og kamerunesiske leger med bred erfaring foreleser. Sosialt program med utflukter, konsert. Ferietur med safari i nasjonalparken og gode dager på strendene i sør. Pris: kr ,- + flyskatt Reiseledere: Dr. Rolf Bergseth og Dr. Hans Petter Torvik Flere turer i 2014: Thailand (Mukdahan), Norlys Nilsen Høsttur til Madagaskar (Tulear), Rolf og Beate Ekenes Madagaskar (Manakara), Malvin Tomren og Erik Tangedal Kina, Jofrid Vigre Braadland Thailand, Egil S Eide Turer til Kamerun og Etiopia kommer. Ravinala Reiser AS - post@ravinala.no - Tlf: hellige jul