Saksprotokoll. Organ: Fylkesutvalet Møtedato: Sak: 117/11. Behandling:

Transkript

1 Saksprotokoll Organ: Fylkesutvalet Møtedato: Sak nr.: 09/ Internt l.nr /11 Sak: 117/11 Tittel: Høyringsuttale til konsesjonssøknad og konsekvensutgreiing for overføring av Vestsideelvane og heving av Tunsbergdalsdammen i Luster kommune Behandling: Frå fylkesrådmannen låg det føre slikt framlegg til vedtak: Fylkesrådmannen rår fylkesutvalet til å gjere slikt vedtak: 1 Sogn og Fjordane fylkeskommune vurderer fordelane ved overføring av dei seks Vestsidelevane i Jostedalen og heving av Tunsbergdalsbreen til å vere større ein ulempene for allmenne og private interesser, og rår til at konsesjon vert gitt. 2 Fylkeskommunen meiner at dei to bekkeinntaka i Krundalen må sløyfast fordi landskaps, frilufts og reiselivsinteresser og problemstillingar knytt til låg sommartemperatur og fisk i Krundøla, her veg tyngre enn aktuell ny kraftproduksjon. 3 Redusert gjerdeffekt langs elvar med mindre vassføring må følgjast opp. Større minstevassføring for Hompedøla bør vurderast. 4 Fylkeskommunen har merka seg at Luster kommune ikkje er tilfreds med dei vilkåra Statkraft tilbyr i ein utbyggingsavtale, og ber utbyggjaren om å revurdere tilbodet. Endringsframlegg: Arbeidarpartiet og Senterpartiet sette fram slikt framlegg til endringar i tilrådinga frå fylkesrådmannen : 1 Punkt 1 siste setning tillegg: «at konsesjon vert gitt i tråd med søknad.» 2 Punkt 2 går ut. 3 Punkt 4 vert endra til: «Fylkeskommunen har merka seg at Luster kommune ikkje er tilfreds med dei vilkåra Statkraft tilbyr i ein utbyggingsavtale. Fylkesutvalet krev at utbyggar revurderer tilbodet.» Kristeleg Folkeparti og Venstre sette fram slikt framlegg til vedtak: Sogn og Fjordane fylkeskommune rår frå at konsesjon vert gjeven. Avrøysting: Marit Barsnes Krogsæter og Trude Brosvik røysta for framlegget frå Kristeleg Folkeparti og Venstre.

2 Åshild Kjelsnes, Nils P. Støyva, Jenny Følling, Anita Nybø, Karen Marie Hjelmeseter, Noralv Distad og Frank Willy Djuvik røysta mot. Åshild Kjelsnes, Nils P. Støyva, Jenny Følling, Anita Nybø, Karen Marie Hjelmeseter, Noralv Distad og Frank Willy Djuvik røysta for punkt 1 i tilrådinga frå fylkesrådmannen med det tillegg som går fram av framlegget frå Arbeidarpartiet og Senterpartiet og punkt 2 i framlegget frå Arbeidarpartiet og Senterpartiet. Marit Barsnes Krogsæter og Trude Brosvik røysta mot. Punkt 3 i fylkesrådmannen si tilråding og framlegget til nytt punkt 4 frå Arbeidarpartiet og Senterpartiet vart samrøystes vedtekne. Ingen røysta for fylkesrådmannen si tilråding til punkt 4. Dette gir følgjande endeleg vedtak: 1 Sogn og Fjordane fylkeskommune vurderer fordelane ved overføring av Vestsideelvane og heving av Tunsbergdalsbreen til å vere større ein ulempene for allmenne og private interesser, og rår til at konsesjon vert gitt, i tråd med søknaden. 2 Redusert gjerdeffekt langs elvar med mindre vassføring må følgjast opp. Større minstevassføring for Hompedøla bør vurderast. 3 Fylkeskommunen har merka seg at Luster kommune ikkje er tilfreds med dei vilkåra Statkraft tilbyr i ein utbyggingsavtale. Fylkesutvalet krev at utbyggar revurderer tilbodet.

3 Saksbehandlar: Idar Sagen Avdeling: Plan og samfunnsavdelinga Sak nr.: 09/ Side 1 av 17 Høyringsuttale til søknad med konsekvensutgreiing for overføring av Vestsideelvane og heving av Tunsbergdalsdammen i Luster kommune ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådmannen rår fylkesutvalet til å gjere slikt vedtak: 1. Sogn og Fjordane fylkeskommune vurderer fordelane ved overføring av dei seks Vestsidelevane i Jostedalen og heving av Tunsbergdalsbreen til å vere større ein ulempene for allmenne og private interesser, og rår til at konsesjon vert gitt. 2. Fylkeskommunen meiner at dei to bekkeinntaka i Krundalen må sløyfast fordi landskaps, frilufts og reiselivsinteresser og problemstillingar knytt til låg sommartemperatur og fisk i Krundøla, her veg tyngre enn aktuell ny kraftproduksjon. 3. Redusert gjerdeffekt langs elvar med mindre vassføring må følgjast opp. Større minstevassføring for Hompedøla bør vurderast. 4. Fylkeskommunen har merka seg at Luster kommune ikkje er tilfreds med dei vilkåra Statkraft tilbyr i ein utbyggingsavtale, og ber utbyggjaren om å revurdere tilbodet. ::: Sett inn innstillingen over denne linja... Sett inn saksutredningen under denne linja Prenta vedlegg: 1. Brev frå NVE av 26. april Luster kommune sitt saksframlegg (felles saksframlegg for sakene om Vigdøla kraftverk og overføring av Vestsideelvane med heving av Tunsbergdalsdammen). 3. Luster kommunestyre sitt vedtak (felles vedtak for sakene om Vigdøla kraftverk og Vestsideelvane m.m.) Uprenta vedlegg: 1. Konsesjonssøknad med prosjektrapport og konsekvensutgreiing, Sogn og Fjordane Turlag, brev til NVE Sogn Villaksråd, brev til NVE Aksjonsnemnda Vestsida Vigdøla, brev til Luster kommune

4 Saksframstilling 1. SAMANDRAG NVE har oversendt til uttale søknad med konsekvensutgreiing for å overføre vatn frå åtte elvar på vestsida av Jostedalen (seks i Jostedalen og to i Krundalen som er ein sidedal mot vest) til Tunsbergdalsvatnet/dammen. Den eksisterande steinfyllingsdammen er planlagt heva med fire meter for å gje plass til meir vatn. Tiltaket er eit opprustings og utvidingsprosjekt knytt til Leirdøla kraftverk. Vestsideelvane er ikkje påvirka av kraftutbygging i dag. Søkjaren, Statkraft Energi AS, har frå før store kraftanlegg i området. Jostedal kraftverk (ferdig i 1989, årleg middelproduksjon ca. 890 GWh) nyttar nedbørsfelt i nordleg og østleg retning i dalen. Leirdøla kraftverk nyttar tilsiget frå Tunsbergdals breen i vest (ferdig 1979, årleg middel produksjon ca. 450 GWh). Tunsbergdalsdammen er magasin for Leirdøla kraftverk og dei omsøkte tiltaka vil gje ein årleg produksjonsauke i Leirdøla kraftverk på ca. 125 GWh på grunn av overføringane og ca. 10 GWh på grunn av heving av dammen. Uavhengig av utbyggings planane er det sett fram krav frå NVE om styrking av den eksisterande dammen. Avløpet frå begge kraftverka går inn på ein felles avløpstunnel med utløp i fjorden ved Gaupne. SFE AS er medeigar i Leirdøla kraftverk, 35 %, og kan, om selskapet ønskjer det, vere med på ei utviding av anlegget. Sogn og Fjordane Turlag går sterkt imot ei vidare kraftutbygging i Jostedalen både vestsideprosjektet med heving av dammen og Vigdøla kraftverk på austsida av dalen. Om det skulle bli gitt konsesjon, er det viktigast for turlaget at elvane i Krundalen vert berga, dvs. Røykjedøla og Tverrdøla. Sogn Villaksråd viser m.a. i sitt brev til NVE til det pågåande arbeidet med regionale vassforvaltningsplanar og meiner at analysane som vert gjort i denne samanhengen, må leggast til grunn for ei evt. utbygging. Aksjonsnemnda Vestsida Vigdøla peikar m.a. på at dei nye utbyggingane kjem på toppen av tidlegare store kraftutbyggingar som har ført til store inngrep i vassdragsnaturen i Jostedalen og at det siste større samanhengande området nær busetnaden, må skånast for kraftutbygging. Luster kommunestyre har sagt at dei ikkje vil støtte utbyggingssøknaden fordi det ikkje er samsvar mellom dei inngrepa og konsekvensane utbygginga vil føre med seg, og dei vilkåra kommunen er stilt til utsikt. Fylkesrådmannen meiner generelt at det er positivt at tidlegare utbyggingar vert vurdert på nytt med tanke på effektivisering og utvikling av tilleggsprosjekt med utgangspunkt i eksisterande infrastruktur. Isolert sett vurderer fylkesrådmannen konsekvensane av deler av dette opprustings og utvidingsprosjektet som akseptable i høve til det ein oppnår ved ny energiproduksjon: etablering av steintak og anleggsveg til dette sør for Leirdøla, heving av Tunsbergdalsdammen i forbindelse med at det likevel skal gjerast forsterkingstiltak, bygging av overføringstunnel til seks av åtte planlagde bekkeinntak og anleggsveg og steindeponi ved Sperle. Fordelar og ulemper ved nye tiltak må også sjåast i lag med det samla bildet av fordeler og ulemper ved tidlegare kraftutbygging i vassdraget. Ved ei slik samla vurdering kan balansen mellom fordeler og ulemper bli annleis. Luster kommune har kome ut med eit nei til dei aktuelle tiltaka ut frå ei slik tilnærming. Fylkesrådmannen les likevel kommunestyret sitt vedtak slik, at det her også er lagt inn vurderingar av dei vilkåra kommunen har oppnådd i forhandlingane med Statkraft om ein utbyggingsavtale. Samla sett vurderer fylkesrådmannen fordelane ved overføring av dei seks Vestsidelevane i Jostedalen og heving av Tunsbergdalsbreen til å vere større ein ulempene for allmenne og private

5 interesser, og vil rå til at konsesjon vert gitt. Fylkesrådmannen meiner at dei to bekkeinntaka i Krundalen må sløyfast fordi landskaps, frilufts og reiselivsinteresser og problemstillingar knytt til låg sommartemperatur og fisk i Krundøla, her veg tyngre enn aktuell ny kraftproduksjon. Luster kommune har i si saksutgreiing peika på nokre konkrete problemstillingar knytt til dei aktuelle tiltaka, m.a. gjerdeproblematikk langs elvane der vassføringa vert redusert. I saksutgreiinga er det også peika på at særleg Hompedøla er eit viktig landskapselement i Jostedalen. Fylkesrådmannen meiner at det bør vurderast å sleppe ei større minstevassføring frå inntaket i Hopedøla enn det som er planlagt. 2. LOVER/REGLAR/PLANDOKUMENT Lover/reglar/føresegner Lov og om vassdragsregulering av 14. des. 1917nr. 17, Vassdragsreguleringslova (overføring av åtte elvar og heving av Tunsbergdalsdammen) Plan og bygningslova, forskrift om konsekvensutgreiing. For. av 01. april 2005 nr Naturmangfaldlova av 19. juni 2009 nr Oreigningslova av 23. oktober 1959 nr. 3 Forureiningslova av 13. mars 1981 (gjennomføring av tiltaket) Energilova av 29. juni 1990, nr. 50 (løyve til bygging og drift av elektriske anlegg) Lov om kulturminne av 9. juni 1978 nr. 50 Vassforskrifta Tiltaket bør ikkje forringe den økologiske statusen i vassførekomsten til dårlegare enn god. Dersom tilstanden vert vurdert til dårlegare enn god, må vilkåra i 12 i vassforskrifta følgjast opp. Samla plan for vassdrag Alle elvane, unnateke Tverradøla og Røykjedøla, vart tekne ut av Samla plan for vassdrag (SP) i 1986 (brev frå OED ). Tverradøla og Røykjedøla vart plasserte i SP kategori I i Alle åtte inntaka kan dermed konsesjonssøkjast. Heving av Tunsbergdalsdammen vil gje ein produksjonsauke på ca 10 GWh/år. Prosjektet er under 50 GWh og det er ikkje nødvendig å søkje om unntak frå Samla plan. Kommunale planar I kommunedelplan for små kraftverk i Luster (2006) er Jostedalen markert som grøn og gul konfliktsone. Krundalen og Tunsberdalsvatnet er markert som gul konfliktsone. Grøn konfliktsone er område prega av lågt konfliktnivå der teksten lyder slik: Desse områda er prega av lite konfliktnivå og/eller store positive lokale ringverknader. Her bør det planleggast med tanke på god teknisk og økonomisk utnytting av ressursane. Gul konfliktsone er omtalt slik: Desse områda har typisk nokre sterke interesser som det må takast omsyn til. Utbygging av kraftverk i desse områda må ta omsyn til dei allmenne interessene og planleggast med avbøtande tiltak. Fylkesdelplan for arealbruk Bekkeinntak og andre stader der det det er aktuelt med utbyggingstiltak er ikkje i direkte konflikt med regionalt og nasjonal viktige friluftsområde. Regional plan med tema knytt til vasskraftutbygging Fylkeskommunen har utarbeidd utkast til regional plan med tema knytt til vasskraftutbygging. Planen låg ute på høyring med frist i sept Eit revidert planframlegg låg føre i mars 2011 og

6 vart lagt fram for politisk behandling. Behandlinga vart utsett i eit møte samtidig som det vart bedt om nærare utdjuping av nokre spørsmål. I det reviderte planutkastet er det med ei liste over 22 fossar/stryk som er/har vore viktige landskapselement i Luster kommune. Elvane i tiltaksområdet er ikkje med i denne lista. 3. EKSISTERANDE ANLEGG OG PLANLAGDE TILTAK. Eksisterande anlegg Jostedøla som er hovudelva i vassdraget, har sitt utløp i Sognefjorden ved Gaupne. I dag er det fire kraftverk i drift langs elva. Statkraft Energi har hand om dei to største, Jostedal og Leirdøla og med installasjonar på ca. 290 og 110 MW og årleg produksjon ca. 890 og 450 GWh. Jostedal kraftverk nyttar eit fall på nærare 1200 m frå nedbørfelt på nord og austsida av dalen. Totalt omfattar denne reguleringa 17 % av det samla nedbørfelt til Jostedøla. Kraftstasjonen ligg i fjell med tilkomst frå Myklemyr. Frå kraftverket går vatnet i tunnel til Gaupnefjorden. Kraftverket vart sett i drift i Leirdøla kraftverk nyttar eit fall på nærare 460 m frå Tunsbergdalsvatnet vest for Jostedalen. Nedbørfeltet til kraftverket er ca. 18 % av det samla nedbørfeltet til Jostedøla. Hovudtilsiget kjem frå Tunsbergdalsbreen. Tunsbergdalsvatnet er demd opp med ein 870 m lang steinfyllingsdam som på det høgaste er 43 meter. Kraftstasjonen ligg i fjell med avløp via avløpstunnelen frå Jostedal kraftverk. Kraftverket vart sett i drift i I området er det også to mindre kraftverk, Geisdøla kraftverk (ca. 1 MW) eig av lokale grunneigarar og Vanndøla kraftverk (ca. 3,5 MW) eigd av Luster Småkraft AS

7 Tunsbergdalsdammen. Fleire av Vestsideelvane har i flaumperiodar ført med seg skade på hus, dyrka mark, utmark og vegar i Jostedalen. Det har difor vore fremja lokale ønskje om flaumreduserande tiltak og frå Luster kommune si side har det også vore etterlyst ein konsesjonssøknad for eit prosjekt basert på overføring av elvar til Tunsbergdalsdammen. Prosjektet det no vert søkt om vil ikkje kunne forhindre framtidige flaumskader nedanfor dei planlagde inntaka, men risikoen for dette vil bli redusert. Ei eventuell heving av damhøgda kom opp i samband med ei revurdering av dammen i NVE har peika på at dammen har for liten drenasjekapasitet i tilfelle overtopping/overløp over damkruna. Aktuelle tiltak er m.a. å styrkje damfoten nedstraums med steinmassar.

8 Kart som viser planlagt overføringstunnel med åtte inntak. Anleggsveg og steinbrot er også vist. Planlagde tiltak Åtte elvar er planlagt overførde til Tunsbergdalsdammen via eit 19 km langt tunnelsystem med inntak på kote ca Nedanfor er dei åtte elvane lista opp to og to med tal for middelvassføring i m3/sekund og alminneleg lågvassføring i liter/sekund. Tverradøla (0,42, 10) og Røykjedøla (0,75, 20). Utløp i elva Krundøla i Krundalen

9 Bakkedøla(0,39, 8) og Kyrkjedøla (0,44, 8). Renn saman i Sagarøyelvi før utløp i Jostedøla Liadøla (0,65, 12) og Vassdøla (0,86, 23). Renn saman i Sperleelvi før utløp i Jostedøla Hompedøla(0,22, 4) og Kvernelvi (0,31, 5). Renn saman i eit sumpområde før i Jostedøla. Sum middelvassføring for Vestsideelvane vert ca. 4 m3/sek. Det er lagt til grunn at det skal sleppast minstevassføring frå dei ulike inntaka lik alminneleg lågvassføring. Heile tunnelen er tenkt driven med tunnelboremaskin (TBM) via eit tverrslag ved Sperleelvi. Her skal det byggast anleggsveg og deponi for tunnelmassar. Frå den 19 km lange tunnelen med diameter 3,5 meter skal det takast ut og deponerast eit steinvolum på ca m3. Uavhengig av dei omsøkte tiltaka har Statkraft Energi fått pålegg om forsterkningstiltak for Tunsbergdalsdammen. Selskapet har funne det tenleg å heve damkruna og reguleringshøgda med 4 meter i samband med overføring av Vestsideelvane, dersom dette vert utført samtidig med rehabiliteringa. For rehabilitering og påbygging av Tunsbergdalsdammen vil det bli nødvendig å ta ut m3 stein til oppbygging av filtersoner, støttefylling, plastring m.m. I tillegg er det nødvendig med m3 morene. All stein skal takast ut frå et nytt steinbrot på sørsida av Leirdalen. Morene og filtergrus vil bli henta frå eit tidligare morenetak. Berre rehabilitering av dammen, utan damheving, ville gjort det nødvendig å ta ut ca m3 stein. Heving av dammen med to meter vart først vurdert, men det vart funne meir lønsamt å heve den med fire meter. Det er ikkje planlagt nye, permanente anlegg for kraftproduksjon eller transport. Det må byggast ei anleggskraftlinje til tverrslaget ved Sperle. Berekna kostnad for overføringstunnelen er ca. 430 mill.kr. Påbygging av dammen vil auke kostnaden med 80 mill.kr. Produksjonsvinsten er berekna til 135 GWh/år, der 125 kjem på grunn av overføring av dei ått elvane og 10 GWh på grunn av heving av dammen. Tilleggsproduksjonen i Leirdøla kraftverk vil komme i periodar då kraftverket elles ikkje ville gått for fullt. Utbyggings kostnaden er berekna til 3,8 kr/kwh. Nokre av inntaka har økonomisk sett mindre å bety enn andre, og fleire alternativ er difor vurdert i løpet av planprosessen. Alternative utbyggingsløysingar Hompedøla og Kverndøla kan takast ut av prosjektet. Venta ny produksjon vil bli redusert med ca. 15 GWh. Utbyggingskostnaden aukar til 4,1 kr/kwh. Søkjaren vurderer eit slikt alternativ som positivt med tanke på landskap, naturmiljø, fisk, vasskvalitet og reiseliv. De to elvestrekningane er godt synlege i Jostedalen, og landskapsbildet ved Myklemyr vil bli uendra. Våtmarksområdet ved Myten blir uendra.

10 Inntakspunkt i Hompedøla og Kvernelvi. Alternativt kan Tverradøla og Røykjedøla i Krundalen takast ut av prosjektet. Venta ny produksjon vil bli redusert med ca. 35 GWh. Utbyggingskostnaden aukar til 4,4 kr/kwh og søkjaren hevdar at dette er for høgt til at utbygginga kan realiserast. Løysinga vil innebere at inngrepa vert konsentrert til Jostedalen og at Krundalen blir spart. Dette vil vere positivt med tanke på landskapskvalitetane i Krundalen og dermed også for reiseliv og friluftsliv. Vidare vil vasstemperaturen i Krundøla ikkje bli redusert i sommarperioden. Inntakspunkt i Røykjedøla og Tverradøla i Krundalen.

11 Ein annan variant er at overføringa vert sløyfa og at det i staden vert satsa på småkraftverk i tre av elvane: Sperleelvi, Sagarøyelvi og Krundøla. Samla produksjon er berekna til ca. 44 GWh. Opprusting av lokalt linjenett må gjennomførast. Ei slik løysing vil vere positiv med tanke på landskap, naturmiljø, fisk, vasskvalitet og reiseliv, men denne løysinga vil ha minimal effekt som flaumreduserande tiltak. Ei utbyggingsløysing basert på konvensjonell tunnelsprenging er vurdert. Då må det bli fleire påhogg i tillegg til tverrslaget ved Sperleelvi. Det er tenkt eit påhogg ved Tunsbergdalsvatnet og massane er tenkt deponert i vatnet. Det er også tenkt tverrslag og deponi/ anleggsveg ved Sagarøyelvi. Ein konvensjonelt driven tunnel er vurdert som eit dårlegare alternativ enn bruk av tunnelboremaskin, på grunn av at det blir fleire inngrep. Ei utbyggingsløsning uten heving av Tunsbergdalsdammen er vurdert. Fordi dammen må rehabiliterast, vil det uansett bli anleggsverksemd i Leirdalen, men omfanget vil bli redusert. 4. KONSEKVENSAR AV TILTAKET. AVBØTANDE TILTAK Saksopplysningane nedanfor er henta frå samandraget i søknaden, delsitat/klipp. Overflatehydrologi Restfeltene til Vestsideelvane er små. Det er i utgangspunktet lagt opp til slipp av minstevannføring tilsvarende alminnelig lavvannføring. Nedstrøms bekkeinntakene blir vannføringen kraftig redusert, og ved samløp med dalelvene Krundøla og Jostedøla vil restvannføringen i gjennomsnitt kun utgjøre 3 6 % av opprinnelig vannføring. Restvannføringen i Hompedøla/Kvernelvi blir større (28 %). Dette gjelder imidlertid kun en kortere strekning etter samløp med Teigaløken, noen få hundre meter før samløp med Jostedøla. Fraføring av Vestsideelvane vil medføre en reduksjon av gjennomsnittlig vannføring i Jostedøla ved Husøy, som ligger ca. 13 km nord for utløpsosen, på ca. 12 %. Ved utløpsosen er tilsvarende tall 11 %. Gjennomsnittlig vannføring i Krundøla vil bli redusert med ca. 20 % ved samløpet med Jostedøla. Isforhold, vanntemperatur og lokalklima Jostedøla er en kald elv med stor andel bretilsig og generelt høyereliggende nedbørfelt. Middeltemperaturen i vannet går fra 0 oc i vintermånedene til 6 o C om sommeren. Overføring av Vestsideelvane vil føre til at breandelen i Jostedøla oppstrøms Husøy vil øke med ca 1,6 %. Midtsommers er vanntemperaturen i sidefeltene i dag 2 6 C høyere enn i hovedelva. Fraføring av det varmere vannet i sideelvene vil resultere i redusert vanntemperatur i Jostedøla og Krundøla i sommerperioden. I Krundøla er det beregnet at vanntemperaturen i snitt vil falle med 0,5 0,6 oc i juli og august. I Jostedøla vil tilsvarende temperaturfall fra Husøy til utløpet ligge på 0,3 0,4 oc. I juni og september blir virkningene mindre, og resten av året neglisjerbare. Slipp av minstevannføring vil ha liten betydning for temperaturfallet. Tiltaket ventes ikke å medføre noen vesentlige konsekvenser for isforhold og lokalklima. Det vil bli en råk der overføringstunnelen ender i Tunsbergdalsvatnet. Sedimenttransport og erosjon Det er et hovedinntrykk at det er forholdsvis mye sedimenter tilgjengelig for transport i flere av nedbørfeltene. Enkelte steder ble det observert sedimenter som blir mellomlagret i elveløpene. Under flomvannføringer kan dette materialet bringes i transport. Utbyggingen vil redusere vannføringen og bunntransporten i elveløpene nedstrøms inntakene. Opphopning av materiale i elveløpene kan på sikt føre til problemer, hvis materialet kommer i bevegelse. Pålagring av materiale i elveløpene vil derfor bli overvåket, og inntakene vil bli regelmessig rensket for å opprettholde slukeevnen og forhindre overløp uten at tunnelkapasiteten er overskredet. Det kan også være aktuelt å overvåke transportkapasitet og sedimentopphopning i Jostedøla. Skredfare Mesteparten av prosjektområdet ligger klimatisk og topografisk til rette for skred, og det er kjente skredhendelser en rekke steder.

12 Innledende vurdering tilsier imidlertid at skredproblemer bør være håndterbare både i anleggs og driftsfasen av prosjektet forutsatt at mer detaljerte skredvurderinger utføres i planleggingsfasen. Landskap og inngrepsfrie områder Fra et landskapmessig synspunkt vil de fleste bekkeinntakene mot Jostedalen ha relativt små konsekvenser for landskaps og opplevelsesbildet knyttet til Jostedalen. Med noe unntak for Hompedøla og Kvernelvi ved Myklemyr, framhever de seg ikke som spesielt viktige landskapselementer. Kraftig redusert vannføring nedstrøms inntakene i Kvernelvi og Hompedøla vil imidlertid bli synlige fra dalbunnen. Deponi og anleggsveg ved Sperle vil være delvis synlige inngrep før disse er integrert i landskapet. I Krundalen vil inntakene av elvene ha mindre betydning for landskapsinntrykket enn ved Myklemyr, men større betydning for tap av helheten i et vassdrag som er urørt av inngrep. Bekkeinntakene i Tverradøla og Røykjedøla blir plassert i nedkant av de markante fallene som ligger over skoggrensa. Det potensielt største inngrepet vil kunne bli steinbrudd for å skaffe masser til hevingen av dammen. Foreslått plassering ligger imidlertid trukket vekk fra innsyn fra Leirdalen og Jostedalen. Heving av HRV i magasinet med 4 meter vil medføre svært begrenset med nye neddemte arealer, og vil ikke ha inngrepseffekter på landskapet av noen betydning. Samlet sett vurderes omfang og konsekvenser av inngrep i Leirdalen og Tunsbergdalen å være ubetydelig til lite negativ. Alle bekkeoverføringene vil samlet sett resultere i en total reduksjon av det store inngrepsfrie området med mindre enn 0,2 %. Tiltaket vil imidlertid også påvirke villmark og INON sone 1. Samlet sett vurderes tiltaket å ha middels negativ konsekvens for landskap. Naturmiljø Naturmiljøet i tiltaks og influensområdet er stort sett representativt for distriktet. Redusert vannføring vil framfor alt ha negative virkninger for vegetasjon knyttet til fossesprutsoner i Røykjedøla og Sperleelvi. Det vil også føre til endrede forutsetninger for det verdifulle sump og våtmarksområdet ved Myklemyr. Deponiet på Sperle er flyttet for ikke å komme i konflikt med en verdifull sumpskog (gammel oreskog), slik det opprinnelig ble lagt. Sumpskogen kan allikevel bli negativt påvirket pga. partikkelavrenning og endringer i avrenningsmønster. Ifølge Skog og Landskaps bonitetskart består det nye deponiområdet for en stor del av åpen jorddekt fastmark og åpen skrinn fastmark. Tresjiktet er glissent over stor del av området. Det er ingen kjente naturverdier registrert i tilgjengelige databaser, men ettersom området ikke er undersøkt i felt kan det ikke utelukkes at det finnes verdier innenfor biologisk mangfold. For øvrige deler av tiltaks og influensområdet vurderes konfliktnivået å være relativt lavt. Samlet sett vurderes tiltaket å ha middels stor negativ konsekvens for naturmiljøet. De største negative konsekvensene er knyttet til våtmarksområdet ved Myklemyr. Fisk Jostedøla er en kald breelv med en egen bestand av sjøaure. Laks forekommer også, men anses ikke å utgjøre en levekraftig bestand. Fra og med 2002 ble anadrom strekning i Jostedøla økt fra ca. 14 km til 21 km, og fisken kan nå vandre ca. 5 km oppstrøms Myklemyr. Oppstrøms anadrom strekning har vassdraget en tynn bestand av resident aure. Overføring av Vestsideelvane vil føre til sterkt redusert vannføring i de berørte sideelvene. De nedre delene av disse vassdragene vil stort sett miste sin funksjon som gyte og oppvekstområde for fisk, men det er begrensede produksjonsarealer som blir berørt. Fraføring av varmere vann vil derimot føre til at vanntemperaturen i Jostedøla og Krundøla nedstrøms inntakene faller. Vanntemperaturen i Krundøla er i utgangspunktet betydelig lavere enn i Jostedøla, og det kan ikke utelukkes at overføring av Tverradøla og Røykjedøla kan føre til at temperaturen i den nedre, og mest produktive delen av Krundøla, vil bli liggende ned mot aureyngelens nedre tålegrense i den mest følsomme perioden. Under normale forhold ventes ikke et temperaturfall på 0,2 0,4 oc i Jostedøla å ha noen vesentlig betydning for tilvekst av aureyngel, men i år med lave sommertemperatur kan det ikke utelukkes at en ytterligere senking av vanntemperaturen kan ha en større effekt. Dårlige forhold i enkelte år forventes imidlertid ikke å ha varig betydning for sjøaurebestanden i Jostedøla. Tiltaket vurderes å ha liten betydning for aure i Tunsbergdalsvatnet. Vatnet er fra før av preget

13 av regulering, og det settes jevnlig ut fisk for å kompensere for dårlige rekrutteringsforhold. Samlet sett vurderes tiltaket å ha liten negativ konsekvens for bestandene av sjøaure og resident aure i vassdraget. Størst konflikt er knyttet til redusert vanntemperatur i Krundøla, og bortfall av gunstige gyte og oppvekstområder i Kvernelvi/ Hompedøla. Jaktbart vilt Støy og forstyrrelser i anleggsperioden kan føre til at hjort, som er det viktigste jaktbare viltet i Jostedalen, og annet vilt kan trekke vekk fra områder med aktivitet. Dette vurderes å være en temporær virkning, som i liten grad vil ha konsekvenser for de jaktbare bestandene. Kulturmiljø og kulturminner Det er flest kjente kulturminneverdier i influensområdet ved Sperleelvi. Ettersom det er knyttet flest tiltak til dette området, er det også her konfliktgraden er størst. En vanningskanal til Gardshaug vil bli kunne bli direkte berørt av deponi og anleggsveg. Vanningskanalen er av en type som er vanlig forekommende i distriktet. Redusert vannføring i Sperleelvi vil gi indirekte virkinger som forringer verdien av gamle bruer over elva. For de øvrige kulturminnene langs vassdragene vurderes de indirekte virkningene i liten grad å påvirke opplevelsesverdien av kulturminnene. Tiltaket vil ikke komme i konflikt med automatisk fredete kulturminner. Potensialet for funn av ikke kjente kulturminner langs de bratte, og flom og rasutsatte elvestrekningene er vurdert som lavt. Samlet sett vil overføringen av Vestsideelvane ha liten negativ konsekvens for kulturminner og kulturmiljøer. Vannkvalitet, vannforsyning og forurensning Redusert vannføring i Krundøla og Jostedøla ventes ikke å påvirke resipientkapasiteten i disse elvene. Det er få kilder til forurensning i nedbørfeltene til de fleste av Vestsideelvane, og heller ikke her kan en forvente at tiltaket vil ha virkninger for vannkvaliteten. Unntaket er nedre del av Kvernelvi/Hompedøla (etter samløp med Teigaløken). Denne delen av vassdraget drener jordbruksområdene på Myklemyr. Redusert vannføring kan i perioder føre til økte konsentrasjoner av næringssalter og termotolerante koliforme bakterier. Denne effekten påvirker imidlertid kun en begrenset strekning på ca. 300 m før samløpet med Jostedøla. Samlet sett vurderes tiltaket å ha liten negativ konsekvens for vannkvalitet. Det vil bli gjennomført tiltak i anleggsperioden som skal hindre ev. vannforurensning. Den største kilden til utslipp av støy og støv er tipping av utsprengte masser. Anleggsstedene ligger i god avstand fra bebyggelse, og er til stor del skjermet av skog. Transport med lastebil og helikopter vil allikevel kunne virke forstyrrende. Grunnvann og vannforsyning Tiltaket vil ikke ha noen vesentlige virkninger på grunnvannsressurser eller vannforsyning. Jord og skogbruk Samlet sett vurderes overføringen å gi en middels positiv konsekvens for jord og skogbruk. Dette begrunnes med at risikoen for skadeflommer reduseres uten samtidig å resultere i andre negative konsekvenser av betydning. Arealbehovet for utbyggingen er begrenset, og permanente arealinngrep er lokalisert til områder som i liten eller ingen grad utnyttes til jord eller skogsbruksformål. Anleggsveiene kan lette atkomst til skogområder som i dag er vanskelig tilgjengelige. Redusert vannføring i Krundøla vil trolig ikke føre til behov for vanning av jordbruksarealer, da morenen her ikke er like tørkesvak som elveslettene langs Jostedøla. Det ventes ikke at en vannføringsreduksjon i Jostedøla på i gjennomsnitt % vil medføre en vesentlig økning av vanningsbehovet på elveslettene. Mineral og masseforekomster Tiltaket vil ikke medføre arealbeslag i områder med nyttbare løsmasser. Det er heller ikke kjent at området huser utnyttbare mineralressurser. Konsekvensene for mineral og masseforekomster er dermed ubetydelige. Friluftsliv

14 Virkningene for alle typer friluftslivsaktiviteter vil være størst i anleggsperioden. Tiltakene knyttet til Sperleelvi vurderes som mest konfliktfylt, både i anleggs og driftsfasen. Området er et relativt hyppig brukt turområde, særlig av fastboende. I tillegg til at inngrepene med veg og deponi er størst her, vil også redusert vannføring medføre tap av opplevelseskvaliteter. Fossefallene ned fjellsidene i Jostedalen er en viktig del av totalproduktet for reiselivet i Jostedalen. I denne sammenhengen er det framfor alt sterkt redusert av vannføring i de best synlige elvene Hompedøla og Kvernelvi som vil være av betydning. Bekkeinntakene i Krundalen vil bli lagt nedenfor den mest synlige fossen i Tverradøla og i nedre del av fossestrengen i Røykjedøla. Overføringen vurderes å ha liten middels negativ konsekvens for friluftslivet. Reiseliv Jostedalen ligger tett opp mot Jostedalsbreen nasjonalpark og den nyopprettede Breheimen nasjonalpark. Jostedalsbreen nasjonalpark er et av de mest besøkte turistmålene i Norge. Selv om ca. 70 % av de besøkende overnatter andre plasser i regionen, er Jostedalen i praksis det viktigste reisemålet i Sognefjorden. Potensialet for en betydelig økning innen segmentet breturisme og naturbaserte opplevelser vurderes å være stort. Brevandring på Nigardsbreen og besøk på Breheimsenteret er de absolutt største reiselivsattraksjonene, men Jostedalen har også etablert seg som et reisemål for naturbaserte aktiviteter, med fokus på breopplevelser, og med rafting som en relativt ny del av tilbudet. Raftingturene starter fra Jostedal camping (Krundøla). De største negative konsekvensene er knyttet til redusert vannføring i Jostedøla. I følge raftingoperatøren er forholdene i Krundøla og Jostedøla i dag relativt marginale med tanke på vannføring og vanntemperatur, og endringer i negativ retning kan derfor gi store utslag. Ved reduksjon eller bortfall av bekkefall langs fjellsidene vil opplevelsesrommet reduseres i kvalitet. Dette gjelder særlig for Hompedøla/Kvernelvi og Tverradøla/Røykjedøla. Konsekvensene vurderes som små for de øvrige berørte elvestrekninger. Samfunn og næringsliv Overføring av Vestsideelvane er et middels stort utbyggingsprosjekt i kraftutbyggingssammenheng. Beregninger viser at ca. 89 % av en total investering på 450 millioner kroner vil komme norsk næringsliv til gode. Av dette ventes leveranser for 121 millioner kroner å komme fra det regionale næringslivet i Sogn og Fjordane. De regionale sysselsetningsmessige virkningene er beregnet til vel 170 årsverk fordelt over 4 år. Mye av dette ventes å komme i Luster kommune. Prosjektet vil derfor være et godt bidrag til sysselsetning i bygge og anleggsbransjen og i andre deler av norsk næringsliv i utbyggingsperioden. I driftsfasen vil overføringen ikke føre til ny sysselsetning, men den vil bidra til å styrke grunnlaget for sysselsetningen ved Statkrafts Energis regionkontor i Gaupne. De skattemessige virkningene av overføring av Vestsideelvane og heving av Tunsbergdalsdammen vil gi kommunen en brutto årlig inntekt på 4,6 6,0 millioner kroner, ifølge fagutredningen. Dette er etter Statkrafts vurdering ikke korrekt, kfr. fotnote. Inntektsøkningen vil sette Luster kommune i stand til å holde et høyere servicenivå overfor sine innbyggere enn hva kommunen kan gjøre uten disse midlene. Sammenstilling av virkningene Utbygging av Vestsideelvane vil ha middels negativ konsekvens for landskap. Det er framfor alt verdier knyttet til Myklemyr og Krundalen som blir negativt påvirket av tiltaket. Tiltaket vurderes å ha stor negativ konsekvens for naturmiljøet lokalt. Den største konflikt er knyttet til en gammel oreskog ved deponiet ved Sperle og sumpskogen ved Myklemyr. For friluftsliv er tiltaket vurdert å gi liten middels negativ konsekvens. Også her er konfliktnivået størst ved Sperle. Her blir det flest inngrep, og området er relativt mye brukt som turområde, særlig av fastboende. For jaktbart vilt, kulturminner og kulturmiljø, fisk, vannkvalitet og forurensning, grunnvannsressurser og vannforsyning samt mineral og løsmasseforekomster vurderes overføringen av Vestsideelvane å resultere i ubetydelige eller små negative konsekvenser. For skog og jordbruk er det framfor alt redusert sannsynlighet for skadeflommer som gjør at

15 tiltaket vurderes å ha en middels positiv konsekvens. Anleggsveien ved Sperle kan ha positiv betydning for uttak av ved og tømmer. Den største konsekvensen for reiselivet synes å være at redusert vannføring i Krundøla og Jostedøla kan gi store negative konsekvenser for raftingvirksomheten. Utbyggingen vil gi en liten positiv konsekvens for vare og tjenesteleveranser, sysselsetning og kommunal økonomi, men vil ikke generere nye arbeidsplasser, verken i anleggs eller driftsfasen. Generelt vil en utbygging basert på at overføringstunnelen etableres ved hjelp av tunnelboremaskin være et bedre alternativ enn sprenging. Heving av Tunsbergdalsdammen har små virkninger for samtlige utredningstemaer. Alternative utbyggingsløsninger med 6 inntak vil til en viss grad redusere konsekvensene for landskap og naturmiljø. En løsning der Hompedøla og Kvernelvi tas ut av prosjektet vurderes å være det alternativet som gir minst negative konsekvenser. Forslag til avbøtende tiltak Følgende forslag stammer fra fagutrederne. Anleggsfasen Anleggsarbeid i Krundalen bør unngås i turistsesongen. Utslipp og støy fra anleggsvirksomheten bør begrenses mest mulig. Dette bør nærmere vurderes og beskrives i et eget miljøoppfølgingsprogram for prosjektet. Miljøoppfølgings programmet bør legges til grunn for senere detaljplanlegging. Deponi Deponiet ved Sperle bør utformes slik at en i størst mulig grad unngår inngrep i sumpskogen. Deponier og veger bør tilpasses terrenget og revegetert med stedegne planter. Driftsfasen Minstevannføring Tiltakshaver har i utgangspunktet lagt opp til en minstevannføring som tilsvarer alminnelig lavvannføring. Ifølge de faglige utredningene bør det allikevel vurderes om en større minstevannføring vil gi vesentlige miljøeffekter. Andre tiltak Pålagring av materiale i elveløpene bør regelmessig overvåkes, og inntaket regelmessig rensket for å opprettholde slukeevnen. Fagutreder har foreslått å sette opp gjerder på strekninger hvor bekkestrengenes gjerdefunksjon faller bort. 5. HØYRINGSUTTALAR FRÅ ANDRE Luster kommune har handtert søknadene ang. overføring av Vestsidelevane med heving av Tunsbergdalsdammen og Vigdøla kraftverk som ei sak. Vedtak i kommunestyret , sak 69/11. Luster kommunestyre syner til rådmannen si saksutgreiing med tilhøyrande vurderingar, og vil gje uttrykk for at Luster kommune og Jostedal har hatt stor nytte av tidlegare kraftutbyggingar. Ut frå ei samla vurdering finn kommunestyret likevel at det ikkje er samsvar mellom dei inngrep og konsekvensar utbygging vil gje, og dei vilkår kommunen er stilt i utsikt. Kommunestyret rår difor til at Statkraft Energi AS ikkje får konsesjon for dei omsøkte utbyggingane utan at det vert stilt strenge konsesjonskrav og Luster kommune får tydeleg vederlag for å avstå ytterlegare naturressursar til storsamfunnet Teksten nedanfor er henta frå samandraget i rådmannen og kommunen sin advokat si saksutgreiing. Her er det m.a. drøfta problemstillingar ved kraftutbygging med fokus på det som lokalsamfunnet vil sitte att med i form av skattar, avgifter og evt. utbyggingsavtalar. Om utbyggingssøknaden for Vestsidelevane er det sagt m.a. dette: 8 sideelver til Jostedøla skal overføres til Tunsbergdalsdammen. De sammenlagte virkningene på økosystemet som følge av et slikt tiltak kan bli betydelige, jf. naturmangfoldloven 10. Etter kommunens syn har utredningene tatt altfor lett på konsekvensene temperatursenkingen i Jostedøla vil få for fisk i elva. Jostedøla er allerede i dag en kald elv, med temperatur nær kritisk

16 grense for næringsopptak for småfisk og vandring for større fisk. En ytterligere senking av temperaturen kan bli svært skadelig. Flere av elvene utgjør i dag et effektivt stengsel for beitedyr. Nedenfor inntakene vil denne effekten bli borte etter utbygging. Avbøtende tiltak på dette området må under enhver omstendighet pålegges Statkraft og iverksettes dersom det gis konsesjon. Bortfall av vannet i disse 8 elvene under kote vil være uheldig for opplevelsen av landskapsbildet i Jostedalen. Dette gjelder særlig Hompedøla, som i dag renner godt synlig på bart fjell. Utbygginga vil medføre reduksjon av INON inngrepsfrie områder. Miljømessig er dette svært uhelding. Og for Tunsbergdalsdammen: Landbruket i Leirdalen er blitt skadelidende etter forrige utbygging. Ved raske svinginger i vassføringa nedenfor dammen ved overløp skjer det ofte at beitedyr blir stående fast på øyer i elva og mellom elva og gjerde mot innmark. En eventuell konsesjon for heving av Tunsbergdalsdammen må finne en løsning på dette problemet. Tilvist naustplass etter forrige utbygging har vist seg å være ubrukelig. Naustplassen må flyttes til andre sida av dammen. Heving av dammen vil forsterke problemene med tilkomst til natur og stølsområdene lenger inne i dalen. Dersom det gis konsesjon må Statkraft pålegges tilretteleggingstiltak, slik som bruer, alternative adkomstveier og lignende. Til slutt i samandraget er det sagt dette: Den gjenværende uberørte naturen har stor verdi, både som rekreasjonsområde og som turistmål. Dette gjelder særlig for senere generasjoner. Sett i sammenheng med eksisterende og omsøkte utbygginger, fremstår miljøvirkningene av utbyggingene som uakseptable. Rådmannen mener etter dette at det ikke er ønskelig med de to omsøkte utbyggingene. Sogn og Fjordane Turlag, samandrag i brev sendt til NVE Sogn og Fjordane Turlag er svært kritiske til å bygge ut dei åtte elvane på vestsida i Jostedalen. Vi meiner nok er nok! Jostedalen er eit så viktig område for friluftslivet, både det frivillige og det kommersielle, at vi går sterkt imot ei slik utbygging. Spesielt i Krundalen går vi sterkt imot alle typar kraftutbyggingsinngrep. Det dalføret er spesielt verdifullt for oss, og for mange andre, nasjonalt og internasjonalt, opplever vi. Det må bli verande fritt for alle slags inngrep også i framtida! Vestsideelvane tek 8 ulike elvar i eit frå før nesten urørt område nær Jostedalsbreen nasjonalpark og nær busetnaden i dalen. Utbygginga reduserer i stor grad INON verdiar inne i nasjonalparken! Viktige lokale område for friluftsliv, spesielt nærfriluftsliv, vert sterkt prega av inngrep, og får reduserte landskapskvalitetar. Vestsideelvane er ei dyr utbygging som vil vere lite lønsam. Om den likevel skulle få konsesjon ber vi NVE trekke Krundalen med Røykjedøla og Tverrdøla ut av prosjektet. Elles meiner vi at ein ved å heve Tunsbergsdalsdammen vil få høve til å samle meir vatn og få både auka og betra energipotensialet i eksisterande anlegg utan å øydeleggje inngrepsfri natur. I flaumperiodar har det vore mykje forbitapping. Ein heving kan hindre større forbitappingar med flaumskade og sikre raskare magasinfylling. Ei eventuell 4 m heving av magasinet må konsekvensutgreiast først! Prioritering: Vi er sterkt mot utbygging av både Vestsideelvane og Vigdøla. Men om vi skal prioritere, så reknar vi Vestsideelvane som den aller verste av dei to. Vestsideelvane tek 8 frå før urørte elvar. Utbygginga i Vigdalen tek berre ei elv og er meir lønsam, men den gir også store ulemper. Ei mildare småkraftutbygging som fører vatnet attende i elva og vidare til Jostedøla vil sterkt vere å føretrekke framføre ei overføring av restvatnet i Vigdøla til djupvassutsleppet i fjorden. Sumverknader for friluftsliv, frivillig og kommersielt, reiseliv og landskapskvalitetar, biologisk mangfald og INON reduksjon i verna område, gjer at vi meiner begge prosjekta bør avvisast. Liten reell lønsemd i spesielt Vestside prosjektet bygger opp under synspunkta våre. Vi går difor så sterkt vi kan mot både heile Vestside utbygginga og den konsesjonssøkte Vigdølautbygginga! Sogn Villaksråd, brev til NVE

17 6. FYLKESRÅDMANNEN SI VURDERING AV FORDELER OG ULEMPER, EVT. NYE FORSLAG TIL AVBØTANDE TILTAK Fordelane ved tiltaka er først og fremst av økonomisk karakter og knytt til ein ny, samla energiproduksjon på ca. 135 GWh. Tiltaka vil bidra til lokalt og regionalt næringsgrunnlag og skatteinntekter. Utbyggingstiltaka vil redusere faren for flaumskader i framtida, men vil ikkje fjerne den. Aktuelle ulemper vil vere knytt til skade og inngrep for m.a. landskap, friluftsliv, reiseliv, fisk, temperaturendringar i Krundøla og Jostedøla. Dette på grunn av boring av overføringstunnel og bygging av åtte inntak, redusert vassføring i dei åtte elvane Tverradøla, Røykjedøla, Bakkedøla, Kyrkjedøla, Liadøla, Vassdøla, Kvernelvi og Hompedøla og deponi og anleggsveg ved Sperle. I tillegg til dette kjem heving av Tunsbergdalsdammen, etablering av steintak sør for Leirdøla og anleggsveg til dette. Landskap,friluftsliv, fiske Sogn og Fjordane Turlag går imot nye utbyggingar både på vestsida og austsida av Jostedøla, og signaliserer at om dei må prioritere så er dei mest negative til tiltak på vestida og plasserer planlagde tiltak i Krundalen øverst på si nei liste. Sogn Villaksråd viser m.a. i sitt brev til NVE til det pågåande arbeidet med regionale vassforvaltningsplanar og meiner at analysane som vert gjort i denne samanhengen, må leggast til grunn for ei evt. utbygging. Aksjonsnemnda Vestsida Vigdøla har sendt over kopi av eit brev til Luster kommune og viser også til merknader som andre interessentar har sendt til NVE eller til Luster kommune. I brevet vert det m.a. peika på at dei nye utbyggingane kjem på toppen av tidlegare store kraftutbyggingar som har ført til store inngrep i vassdrags naturen i Jostedalen. Aksjonsnemnda ber m.a. om at det siste større samanhengande området nær busetnaden vert spart for kraftutbygging, slik at også kommande generasjonar kan få oppleve frittrennande elvar og eit større samanhengande område med urørt natur og gamle kulturlandskap nær bygda. Kulturminne Det føreligg ikkje oversikt om automatisk freda kulturminne blir direkte eller indirekte råka av tiltak i samband med utbyggingsplanen. Tiltakshavar si undersøkingsplikt, jf. Lov om kulturminne 9 må gjennomførast. Dersom viktige og markerte kulturminne frå nyare tid, etter år 1537, vert direkte eller indirekte råka av planlagde tiltak, må tiltaka justerast på ein slik måte at kulturminna kan takast vare på. Elvar, fossar og stryk utgjer ein vesentleg del av det heilskaplege landskapsbiletet både for tilreisande og fastbuande. Med redusert vassføring i elvane, vil dei planlagde tiltaket føre til eit store inngrep i landskapsbiletet og på den måten påverke dei opplevingsverdiane som i dag er

18 knytt til kulturlandskapet.. Desse momenta vert spesielt viktig for elvane i Krundalen, Røykjedøla og Tverrdøla, der det store landskapsbiletet i mindre grad er påverka av kraftutbygging. Om det skulle bli utbygging, må det ikkje gjerast skade på kulturlandskapselement som geiler, vegar, steingardar, bakkereiner, bygningar eller andre synelege spor etter tidlegare landbruksaktivitet i området. Gamle ræser og vegar er også kulturminne og viktige element i landskapet. For å få minst mogeleg synelege spor i landskapet og ei raskare revegetering, er det viktig å nytte naturleg vegetasjon frå staden (torv) til dekking av deponi, vegskråningar, massetak og riggområde etter at anlegget er fullført. Samla vurdering Tiltaket er eit opprustings og utvidingsprosjekt knytt til Leirdøla kraftverk (ferdig 1979) som vil gje opptil 135 GWh ny kraftproduksjon. Kraftproduksjonen vil skje i eksisterande kraftverk og vil bli transportert ut via eksisterande overføringsanlegg. Utbyggingstiltaka vil redusere faren for flaumskader i framtida, men vil ikkje fjerne den. Synlege inngrep vil først og fremst bli redusert vassføring i Vestsidelevane nedstrøms planlagde inntak, anleggsveg og deponi ved Sperle, heving av Tunsbergdalsdammen og anleggsveg og steintak sør for Leirdøla. Fleire av elvane er viktige landskapselement og etter fylkesrådmannen si vurdering gjeld dette særskilt Hompedøla og Kvernelvi i Jostedalen og Tverradøla og Røykjedøla i Krundalen. I planen er det som avbøtande tiltak m.a. foreslått slepping av minstevassføring frå alle inntaka tilsvarande alminneleg lågvassføring. Dette er likevel små vassmengder, slik at fleire av elvane langt på veg vil stå fram som tørrlagde nedanfor dei planlagde inntaka. Fråføring av vatn frå dei åtte elvane vil bety lågare temperatur i elvevatnet i Krundøla og Jostedøla, som frå før er elvar med låg sommartemperatur. Vilkåra er her i grenseland når det gjeld næringsopptak for småfisk og vandring for større fisk. Redusert vassføring i Krundøla og Jostedøla vil også bety negative konsekvensar for elvepadling/rafting. I søknaden er det omtalt to variantar med seks i staden for åtte bekkeinntak, der inntaka i Hompedøla og Kverndøla eller Tverradøla og Røykjedøla går ut. Fylkesrådsmannen meiner at begge desse forslaga vil bidra til å dempe konfliktnivået knytt til det samla utbyggingsforslaget. Mellom desse to variantane meiner fylkesrådmanen at varianten der elvane i Krundalen vert skåna for utbygging, er den beste samla sett til tross for høgare utbyggingspris. Fylkesrådmannen meiner at ein her må legge avgjerande vekt på det å kunne redusere landskapsinngrep til fordel for friluftsliv og reiseliv og utsikter til mindre temperatursenking i Krundøla om sommaren. I søknaden er sagt at om overføringa vert sløyfa, så kan deler av utbyggingspotensialet realiserast gjennom bygging av småkraftverk i dei tre elvane: Sperleelvi (Liadøla og Vassdøla), Sagarøyelvi (Bakkedøla og Kyrkjedøla) og Krundøla. Samla produksjon er berekna til ca. 44 GWh. Ved slik utbygging vil det bli nødvendig med opprusting av lokalt linjenett. Ei slik utbyggingsløysing vil vere positiv med tanke på landskap, naturmiljø, fisk, vasskvalitet og reiseliv, men løysinga vil ha minimal effekt som flaumreduserande tiltak. Desse prosjekta er ikkje omsøkte no, og er heller ikkje opplyste slik at dei kan vurderast konkret. Ei utbyggingsløysing basert på konvensjonell tunnelsprenging er vurdert. Då må det bli fleire påhogg i tillegg til tverrslaget ved Sperleelvi. Det er tenkt eit påhogg ved Tunsbergdalsvatnet og massane er tenkt deponert i vatnet. Det er også tenkt tverrslag og deponi/anleggsveg ved Sagarøyelvi. Ein konvensjonelt driven tunnel er av søkjaren vurdert som eit dårlegare alternativ enn bruk av tunnelboremaskin, på grunn av at det blir fleire inngrep. Fylkesrådmannen er samd i dette. Ei utbyggingsløysning uten heving av Tunsbergdalsdammen er vurdert. Fordi dammen må rehabiliterast, vil det uansett bli anleggsverksemd i Leirdalen, men omfanget vil bli redusert.

19 Fylkesrådmannen meiner det er fornuftig å vurdere endringar i damhøgda i samband med dei relativt store forsterkingstiltaka som skal gjennomførast uansett. Fylkesrådmannen har merkt seg Luster kommunestyre sitt vedtak der dei ikkje vil støtte utbyggingssøknaden, fordi det ikkje er samsvar mellom dei inngrepa og konsekvensane utbygginga vil føre med seg, og dei vilkåra kommunen er stilt til utsikt. Fylkesrådmannen har også merkt seg negative haldingar til dei aktuelle prosjekta frå ulike interesseorganisasjonar og den lokale aksjonsnemnda. Fylkesrådmannen meiner generelt at det er positivt at tidlegare utbyggingar vert vurdert på nytt med tanke på effektivisering og utvikling av tilleggsprosjekt med utgangspunkt i eksisterande infrastruktur. Isolert sett vurderer fylkesrådmannen konsekvensane av deler av dette opprustings og utvidingsprosjektet som akseptable i høve til det ein oppnår ved ny energiproduksjon: etablering av steintak og anleggsveg til dette sør for Leirdøla, heving av Tunsbergdalsdammen i forbindelse med at det likevel skal gjerast forsterkingstiltak, bygging av overføringstunnel til seks av åtte planlagde bekkeinntak og anleggsveg og steindeponi ved Sperle. Fordelar og ulemper ved nye tiltak må også sjåast i lag med det samla bildet av fordeler og ulemper ved tidlegare kraftutbygging i vassdraget. Ved ei slik samla vurdering kan balansen mellom fordeler og ulemper bli annleis. Luster kommune har kome ut med eit nei til dei aktuelle tiltaka ut frå ei slik tilnærming. Fylkesrådmannen les likevel kommunestyret sitt vedtak slik, at det her også er lagt inn vurderingar av dei vilkåra kommunen har oppnådd i forhandlingane med Statkraft om ein utbyggingsavtale. Samla sett vurderer fylkesrådmannen fordelane ved overføring av dei seks Vestsidelevane i Jostedalen og heving av Tunsbergdalsbreen til å vere større ein ulempene for allmenne og private interesser, og vil rå til at konsesjon vert gitt. Fylkesrådmannen meiner at dei to bekkeinntaka i Krundalen må sløyfast fordi landskaps, frilufts og reiselivsinteresser og problemstillingar knytt til låg sommartemperatur og fisk i Krundøla, her veg tyngre enn aktuell ny kraftproduksjon. Luster kommune har i si saksutgreiing peika på nokre konkrete problemstillingar knytt til dei aktuelle tiltaka, m.a. gjerdeproblematikk langs elvane der vassføringa vert redusert. I saksutgreiinga er det også peika på at særleg Hompedøla er eit viktig landskapselement i Jostedalen. Fylkesrådmannen meiner at det bør vurderast å sleppe ei større minstevassføring frå inntaket i Hopedøla enn det som er planlagt. 7. KONKLUSJON/TILRÅDING Fylkesrådmannen vurderer fordelane ved overføring av dei seks Vestsidelevane i Jostedalen og heving av Tunsbergdalsbreen til å vere større ein ulempene for allmenne og private interesser. Fylkesrådmannen meiner at dei to bekkeinntaka i Krundalen må sløyfast fordi landskaps, frilufts og reiselivsinteresser og problemstillingar knytt til låg sommartemperatur og fisk i Krundøla, her veg tyngre enn aktuell ny kraftproduksjon. Redusert gjerdeffekt langs elvar med mindre vassføring må følgjast opp. Større minstevassføring for Hompedøla bør vurderast. Fylkesrådmannen har og merka seg at Luster kommune ikkje er nøgd med tilbodet frå utbyggar.... Sett inn saksutredningen over denne linja