TYSFJORD MENIGHETSBLAD

Transkript

1 TYSFJORD MENIGHETSBLAD DIVTASVUONA TJOAGGULVISTJÁLA NR. 2 SOMMER 2017 ÅRG. 52 Konfirmasjon på Korsnes Kristi himmelfartsdag. Kateket Edgar-Stark Dobie-Njaastad, konfirmant Ida Cecilie Jakobsen, prostiprest Håvard Losvik og dåpsbarnet Silje Mari Jakobsen. GOD SOMMER! BUORRE GIESSE!

2 REFORMASJONSÅRET 2017 Vi har i år markert reformasjonsåret i år er det 500 år siden oppstarten på den lutherske reformasjon, og markeringen skjer over hele Europa. Nedstående er preken holdt i Drag-Helland og Korsnes kirke i vinter. Kjære venner! I Oslo så fantes det i min oppvekst en fæl, gammel bygning. Den ruvet grått og trist i bybildet, og hadde metertykke murer rundt. For å komme inn i bygningen så måtte du ringe på et calling-system. Du måtte opplyse om navnet ditt og hvorfor du var der. Deretter gled en stor port opp, og du kunne gå inn i en sluse. Ikke alle kom inn på den måten, noen kom inn påsatt håndjern, fratatt sin frihet. Jeg snakker selvfølgelig om det gamle botsfengselet i Oslo, Botsen. Her har generasjoner måttet sone for sine synder. Men det å gjøre bot var jo også en vanlig form for syndsoppgjør som kirken drev med i riktig gamle dager. Du kunne gjøre spesielle ting for å sone dine synder, som å gå pilegrimsvandring, eller betale avlat. Martin Luther og de andre reformatorene var tindrende klare på at dette ikke hadde bibelsk grunnlag. Troen alene! sa Luther. Troen alene frelser deg. Ved nåden alene. Du kan ikke komme til himmelen ved egen kraft eller egne prestasjoner. Det betyr ikke, slik kritikerne påsto, at gjerningene ikke spilte noen rolle. Tvert imot, gjerningene skulle jo være et resultat av troen. Troens frukt, så å si. Dette var de første viktige reformatoriske prinsipper. Troen alene, og nåden alene. Det tredje prinsippet var vel så viktig, og det henger nøye sammen med de to andre: Skriften alene. Kirka hadde til da bygd på to prinsipper: Skriften, altså Bibelen, og tradisjonen. Man tenkte at Den hellige Ånd hadde åpenbart seg gjennom historien og føyd nye sannheter til Skriften. Martin Luther godtok ikke dette. Han mente at menneskets tanker er altfor usikre og altfor ufullkomne til at de er til å stole på som gudsåpenbaringer. De kan i høyden komme som tillegg til Skriften, ikke være likeverdige med Skriften. Og - hvordan skal man i såfall oppdage misbruk? Hvordan kan man forhindre enhver i å påstå at de har en sannhet fra Gud - og kanskje misbruke andre mennesker i Guds navn? Husker vi for eksempel Knutby-saken i Sverige? Det finnes mange andre tragiske eksempler. Nei, sa Luther. Alt som kirka lærer må kunne etterprøves i Bibelen. Dette fikk store konsekvenser. Bibelen måtte jo kunne leses av alle! Derfor oversatte han Bibelen fra gresk som er grunnspråket og til tysk folkespråk. Og siden boktrykkerkunsten nettopp var oppfunnet, kunne Bibelen spres på rekordtid til alle som hadde råd til å kjøpe. Men det manglet en ting, og det var folks leseferdigheter. Inntil da var det stort sett bare munker og nonner og rikfolk som kunne lese. Nå innførte man skolevesenet som en forberedelse til konfirmasjonen, for det var ikke bare nødvendig å lære å lese, man måtte også lære hvordan man skulle lese Bibelen. Skolevesenet sammen med en vektlegging av høy arbeidsmoral og større vektlegging av individet er de enkeltfaktorer som mange forskere mener førte til høyere levestandard for særlig Nord-Europas folk. Nylig er det gjennomført en undersøkelse av The Economist over hvilke land i verden det er som har høyest grad av individuell frihet og demokrati - og det er uten unntak de land som har støttet opp om reformasjonen. 2

3 Tilfeldig? Nei, sier forskere. Så kan man spørre: Hva skjer nå i de samme land hvor man ikke lenger bryr seg om disse røttene? Hvor man avviser kristendommen? Aner vi konsekvensene av avkristningen? Og, hva skjer i vår kirke- dersom ikke lenger Skriften alene får være vårt bekjennelses- grunnlag i praksis? Selvfølgelig skal jeg, som teolog, være den første til å innrømme, at det er ikke bare å lese Bibelen fra A til Å. Du må også vite hvordan du skal lese Bibelen. Du må ha en viss grad av opplæring. Gamle testamentet, som jo er jødenes helllige skrift, må leses i lys av Nye testamentet. Det som Jesus sier før sin død og oppstandelse, må leses i lys av det som sies etter dette. Slik leste jo også de første kristne Bibelen. Da åpnet han deres forstand, så de kunne forstå skriftene, leser vi om disiplene etter Jesu død og oppstandelse. (Luk 24, 45). Vi vet at det er skriftsteder som er mer sentrale enn andre, og mye er helt klart skrevet i en gitt situasjon. Det påpekte også Luther. Men mange er i dag engstelige for en utvikling hvor man synes å hoppe bukk over det man ikke liker, ja, til og med lære i strid med det som står. Kan vi gjøre dette? Hvis vi bare begynner å lese og lære det vi liker i Bibelen - og da snakker jeg selvfølgelig først og fremst om Det nye testamentet, som jo er kristendommens kjerneskrift, er vi ikke da i ferd med å lage oss en religion etter eget hode? Har vi fått noe bedre, eller mer sannere åpenbaring enn Jesu ord? Tar vi bort det ene fra Det nye testamentet, så kan vi like godt ta bort det andre og det tredje. Og hvor ender vi da? Dette er i et nøtteskall det striden mellom de konservative og de liberale kristne dreier seg om. De fleste av oss teologer er ikke fundamentalister - vi holder oss til Luthers påpekning av at noe er mere sentralt enn annet, og at det går en rød tråd gjennom Bibelen som handler om Guds nåde og kjærlighet. At Jesus er Guds åpenbaring, kommet til jorden for vår frelse. Død for oss, oppstått for oss. I alle våre debatter må vi holde fast på Det ene nødvendige. Guds ord det er vårt arvegods. Synger vi i salmen. Guds ord er grunnlaget for vår tro, ja, det har vært med på å grunnlegge vår kultur. Å si noe annet er å lyve mot historien. Guds ord det er vårt arvegods, det våre barns skal være. Vil de fremtidige generasjoner kjenne Guds ord? Gi oss i vår grav den ros, vi holdt det høyt i ære! Vil dette bli sagt om oss? Det er vår hjelp i nød, vår trøst i liv og død. Ja, har vi ikke funnet mange skatter og mye trøst i dette Ordet? O Gud, hvordan det går, la dog mens verden står - det i vår ætt nedarves! AMEN Sokneprest Heidi Frich Andersen TAKK TIL MIKKEL KOULJOK Jeg ønsker å takke Mikkel for den store innsatsen han har gjort i konfirmantarbeidet og som Milker. Mikkel har vært en stor hjelp i arbeidet som jeg har hatt. Både i det lokale konfirmantarbeidet, men også på den nasjonale samiske konfirmantleiren. Han har også etter at han fullførte MILK, vært leder for kullet etter han. Takker han også for hans tapre forsøk på å lære meg Fader vår på samisk. Ønsker han lykke til i det store utland, Wales og på skolen der. Edgar-Stark Dobie-Njaastad 3

4 REFORMASJONEN Det er lett å kjenne igjen form i dette ordet. Å forme noe er greit, men som oftest må noe som er forma, gis ei ny form etter ei tid. Da reformerer vi det, altså en reformasjon. Kirka hadde fått forme seg ut fra Jesu tid og Jesu ord. Men mennesker er av mange sorteringer, og både paver, erkebiskoper, keisere og forvrengte tradisjoner hadde forma ei kirke fjernt fra det Jesus hadde prekt. Den katolske kirka med paven i spissen hadde bygd opp et rike av denne verden. Med hard makt og store rikdommer kunne de rå over både enkeltmennesker og styresmakter. På 1300-tallet var det flere paver på samme tid, og trass i at de levde i sølibat, fikk de unger på rekke og rad! Respekten for pavekirka var dalende. De første som vågde å si fra, sa fra. Johan Huss kritiserte forfallet og endte på bålet. I England stod Wycliff fram. Han døde av normale grunner, men liket blei seinere gravd opp for å bli brent! I Italia er Savonarola kjent som en som talte Roma midt imot. Han blei pint i flere dager og deretter hengt i lag med to av hjelperne sine. Som vi skjønner var det stor uro og misnøye med den forma kirka hadde fått. Den trengte nok i høg grad å bli forma på nytt. Men som vi har sett, var det ingen nåde å få for de som ville forbedre forholda. Til slutt blei det en fattig munk fra Tyskland som satte i gang reformasjonen uten å ende på bålet, Martin Luther. Ved overgangen til 1500-tallet var Luther ferdig på skolen og drog til Erfurt for å studere jus. Økonomien var elendig, og av og til måtte han ut på gata og tigge. Men han stod på, for skulle Gud godta han, måtte han gjøre sitt aller beste på alle felt. I et torevær blei han så redd at han lovte en helgen (St. Anna) at han skulle bli munk om han berga livet. Det gjorde han og det blei han, augustinermunk. I 1511 blei han sendt til Roma i et oppdrag. Det han så, gjorde han skremt og trist. Fullt av pilegrimer var i byen, og de gjennomførte mange slags øvelser for å få fred med Gud. De krøp opp hellige trapper, åt og drakk lite og levde så asketisk som mulig. Kirka lærte nemlig som alle andre religioner at slik måtte en gjøre seg fortjent til en plass i himmelen. Midt i ei trapp kom Luther på Paulusordet: Den rettferdige skal leve når han tror. Han reiste seg opp og gikk normalt. Reformasjonen hadde begynt. Her ligger nemlig en vesentlig forskjell mellom katolsk og protestantisk kristendom! En plass i himmelen kan en ikke jobbe seg til. Den får en når en trur på Jesus og det han har gjort. I 1513 ble Leo 10. pave. Han var av ei rik kjøpmannsslekt fra Firenze, og han fortsatte i den stilen: Veldige summer til fester, kunstverk og fine bygninger. Det passa godt at Peterskirka var under bygging. Her var det plass for masse utsmykning og masse penger. Kunne en tjene Gud med å pine seg sjøl eller gå endeløse pilegrimsvandringer, måtte en vel kunne kjøpe seg en billett til himmelen også. Paven tente på idéen og fikk trykt avlatsbrev som anga en sum og hvor mye kortere ventetid det skulle gi ved 4

5 himmelporten! En praktisk idé! Etter hvert kom avlatshandlerne også til området i Tyskland der Luther bodde. En hette Tetzel.. Han reiste rundt med et stort, rødt trekors og to store kister. I den ene lå avlatsbreva, i den andre pengene han fikk inn. Mitt kors er likså kraftig som Kristi kors! prekte Tetzel. Ja, en kunne til og med ta ut forskott, dvs. kjøpe avlat for ting en kunne komme til å gjøre i framtida, eller som en hadde tenkt å gjøre!! Da trenger en ikke være teolog for å forstå at dette bærer heilt galt av gårde. Luther forstod det også. Men her stod sterke krefter i vegen, og når moral og penger er i frågan er det oftest pengesida som vinner. Det blei mange strie tørn, og en fattig munk hadde lite å stille opp med mot keisere, kurfyrster og biskoper. Jo, en ting overgikk pengemakta og griskheten: Sannheten. Folk flest så nok at det som foregikk, ikke hadde noe med sann kristendom å gjøre. Og de så den enorme avstanden mellom ord og gjerning blant de som skulle administrere Bibelen og trua. Det var sterke krefter på begge sidene, og diskusjonene bølga i landet sommeren oktober 1517 hadde Tetzel nettopp holdt et folkemøte på torget i Wittenberg og sagt at paven hadde gitt han fullmakt til å brenne på bål kjettere som talte mot avlatshandelen. Det passa godt at Luther hadde gjort ferdig en plakat mot hele vranglæra. På kvelden slo han den opp på kirkedøra til slottskirka i byen. Det var nærmest et teologisk innlegg mot avlat og enkelte andre avsporinger i kirka, skrevet på latin. Dermed var det klart at det ikke var skrevet til folk flest. Men det blei fort oversatt til tysk, og mange forsto straks at her lå det spreng-stoff. Luther viste heile tida til Bibelen mens motstanderne argumenterte med pavebrev og utskrift fra kirkemøter. Det gjorde lite inntrykk på Luther som meinte at bare Bibelen ga rette råd om hva som var rett kristendom. Når de minte han om alle som hadde blitt drept eller brent på slikt grunnlag, svarte han: De blei nok brent, men ikke sannheten. I 1522 var det kalt sammen til riksdag i Worms. Det var ei glitrende forsamling. Her mangla ikke fløyelsband i gilde farger, gullvinkler, staselige uniformer og alt det som hører med når de fremste i landet skulle møtes. Møtet endte med at Luther blei dømt fredløs og sendt heim. På vegen blei han kidnappa og ført til ei borg som lå avsides til, Wartburg. Det var heldigvis venner som hadde bortført han. Dermed fikk han fred til å arbeide med flere store prosjekt. Nå måtte det bokføres hva han ville forandre og hvorfor. På denne tid var latin det store fellesspråket i Europa. Lærde folk måtte kunne ordlegge seg på latin om de ville bli tatt alvorlig. Men bare et fåtall hørte med blant de lærde. Bibelen fantes også bare på latin, og det var derfor ikke mange som kunne lese den, så fikk en lite på presten eller andre som hadde studert latin. Men problemet var jo nå at verken prest eller pave var å lite på. De leste sine egne meninger, eller lyster, inn i den og lærte det videre som Guds ord eller Jesu befaling. Helge Hveding Vi sender en hjertelig takk til Helge Hveding i Ballangen som har latt oss få bruke denne fine artikkelen om reformasjonen. Artikkelen fortsetter i neste nummer av bladet. KONFIRMASJON Jeg ønsker å takke alle konfirmantene for et flott år sammen med dem. Vi hadde 9 flotte konfirmanter som det har vært en sann fryd å være i lag med. Vi har vært på to leirer som var utrolig flotte. Nå håper jeg å se mange av dem igjen på MILK-kurset til neste år. Invita- sjonene er gått ut og jeg håper å får mange av dem i retur. Ønsker dere alle en knallfin sommer. Edgar-Stark Dobie-Njaastad 5

6 50-ÅRS KONFIRMANTTREFF I KJØPSVIK Mimrekveld fredag. Tur til Drag og besøk på Kjell-Arne Bredesens nostalgimuseum, minnestund på kirkegården i Kjøpsvik og festaften i idrettslagets klubbhus på lørdag. Samling i kirka med etterfølgende lunsj søndag. Dette sto på programmet da en gjeng av de som ble konfirmert i Tysfjord hovedkirke i 1967 møttes til 50-års konfirmanttreff. Fantastisk sommervær satte en flott ramme rundt 50-årskonfirmanttreffet som hadde samlet 21 deltakere. I 1967 var det 45 unge som ble konfirmert i Kjøpsvik med Finn Holmqvist som prest og konfirmantlærer. Av 1967 konfirmantene er det 6 som har gått bort. Fredag kveld var det treff i idrettslagets klubbhus der man startet med å minnes Frank A. Jenssen, som døde samme dag som treffet startet, og som også var 50-årskonfirmant i år. Ellers ble det en kveld med god mat og drikke og hyggelig gjensyn med personer som man kanskje ikke hadde sett på 50 år. Det ble også både quiz med lokale spørsmål fra 6o-tallet og mye mimring. Kjell-Arne Bredesens nostalgimuseum, som nå består av to bygninger, er en opplevelse både for små og store. For de fleste var dette første møte med dette flotte museet, og Bredesen som selv var 50-åskonfirmant, åpnet også sin flotte snekkerbu for gjestene. I tillegg stilte han og kona Sonja med mat og drikke ute i finværet. I det hele en flott stund for gjengen som hadde tatt ferga fra Kjøpsvik lørdag formiddag. Tilbake i Kjøpsvik var det tur til kirkegården der man mintes de som hadde gått bort, og la ned blomster på gravene til de som er gravlagt i Kjøpsvik. Blomsternedleggelse på kirkegården i Kjøpsvik. 6

7 En flott gjeng med 50-årskonfirmanter klare til festkveld i idrettslagets klubbhus. Også lørdag kveld gikk praten livlig til mye god mat og drikke. I tillegg var det sang så det ljomet i lokalet, musikk-konkurranse med singelplater fra 60-tallet og mye mimring fra gamle dager. Det passet dessverre ikke med treff en helg da det også var gudstjeneste i Kjøpsvik, men søndag møttes man i Kjøpsvik kirke med omvisning i kirka. Deretter var det samling på galleriet der man finner mye av de viktigste tingene fra gammelkirka. Etterpå var det felles lunsj å idrettslagets klubbhus før man dro hver til sitt. Treffet var for øvrig så vellykket at man allerede har satt i gang planlegging av nytt treff om 5 år. Så får man med tiden se om det blir en realitet. Samling på galleriet i Kjøpsvik kirke der man har tatt vare på viktige ting fra gammelkirka der gjengen ble konfirmert. Det var mye å se på og prøve ut i Nostalgimuseet på Drag. 7

8 TÅRNAGENTER 7. mai hadde vi tårnagenter i Korsnes kirke. Hva vi driver med sier seg selv, Vi leter etter flaggermus i tårnet. Og ellers måtte vi lete etter kirkeskattene som noen hadde gjemt vekk før vi kom. Så var det å finne dem, gjennom kryssord og bibelvers. Etterpå så laget vi gudstjeneste og feiret den. Dette var et samarbeid med alle menighetene i Tysfjord og Hamarøy/Sagfjord. Dessverre så kolliderte tiltaket med andre ting i Hamarøy, så det kom ikke så mange. Vi var 5 flotte barn og noen voksne som de var sammen med denne flotte søndagen i begynnelsen av mai. Vi spiste og lekte sang og ba. PÅMELDING TIL KONFIRMASJON 2017/18 Invitasjon gikk i posten i uke 25 og påmeldingsfristen er 1. august. Gleder meg til å bli kjent med nye folk. Edgar-Stark Dobie-Njaastad 8

9 KONFIRMASJON 2017 Kjøpsvik kirke Drag/Helland kirke SOKNEPRESTEN I KJØPSVIK HAR FÅTT NY JOBB MEN FORTSETTER I KJØPSVIK Som mange kanskje har fått med seg har prostiprest Håvard Losvik gått over i pensjonistenes rekker. Og mange vet også at jeg nå i snart to år har vært fungerende sokneprest i Kjøpsvik, i tillegg til å være sokneprest i Ballangen. Etter nesten 15 som sokneprest i Ballangen, følte jeg et behov for litt forandring i hverdagen, og valgte å søke på stillingen som prostiprest. Imidlertid ble det gjort noen endringer i denne stillingen, slik at den nye prostipresten skulle være sokneprest i Kjøpsvik i 30 %. De resterende 70 % skulle brukes i prostiprestfunksjonen. Jeg har nå fått beskjed om at jeg har fått jobben som prostiprest, og vil dermed fortsette min tjeneste i Kjøpsvik. Nettopp dette passer meg utmerket, da jeg har trivdes godt sammen med staben i Kjøpsvik. Men i og med at jeg også skal være prostiprest, kommer jeg sannsynligvis til å være litt oftere på Drag/Helland og på Korsnes enn jeg har vært de senere årene. Det gleder jeg meg til. Jeg ser frem til å fortsette min tjeneste i Tysfjord. Jeg har fått ny jobb, men fortsetter i «gammeljobben» i Kjøpsvik Med det vil jeg ønske dere alle en riktig god sommer. Hilsen Jan Egil Ingebretsen Sokneprest i Kjøpsvik og påtroppende prostiprest i Ofoten. 9

10 10

11 KIRKEKONTORET Kontortid: Mandag torsdag kl Kontor tlf. Kjøpsvik: Sokneprest: Heidi Frich Andersen Mob: Sokneprest: Jan Egil Ingebretsen Mob: Mandag og lørdag er prestens fridager Kateket: Edgar-Stark Dobie-Njaastad Diakon: Anna Kuoljok Kirkeverge/daglig leder: Kurt Solstrøm Mob: Kontorfullmektig: Tove Irene Nilssen Tlf: Leder kirkelig fellesråd: Edvard Olav Stenbakk Mob: KJØPSVIK SOKN Leder menighetsråd: Edvard-Olav Stenbakk Mob: Kirketjener/graver: Peder N. Knutsen Mob: DRAG/HELLAND SOKN Leder menighetsråd: Mareno Mikkelsen Mob: Kirketjener/graver: Jan Eivind Johnsen Mob: KORSNES SOKN Leder menighetsråd: Anne Olafsen Mob: Kirketjener/graver: Jan Eivind Johnsen Mob: DØPTE Drag/Helland kirke: Ingeborg Klevstad Jessen Korsnes: Silje Mari Jakobsen Kjøpsvik: Frida-Marie Buschky Jessen DØDE Susanne Pauline Knutsen f d Drag/Helland. Oskar Lange f d Kjøpsvik. Gunnar Emil Sandnes f d Kjøpsvik, Drag/Helland. Johanna Viktoria Andreassen f d Drag/Helland. Hanne Marie Konstanse Storjord f d Kjøpsvik, Korsnes. Bjarne Olsen f d Korsnes. Per Ole Lund f d Drag/Helland. Olaf-Svein Romstad f d Kjøpsvik. FERIE 2017: Kirkeverge: 10. juli 6. august. Kontorfullmektig: 24. juli 20. august. Diakon: 10. juli 6. august. Kateket: 19. juni 16. juli. Sokneprest Heidi Frich Andersen: 7. august 6. september Sokneprest Jan Egil Ingebretsen: 3. juli 6. august Kirkekontoret blir ubemannet i perioden 24. juli 6. august, men vi er tilgjengelig pr tlf de to ukene. Telefontid: 09:00-15:00 TYSFJORD MENIGHETSBLAD Postboks 139, 8591 Kjøpsvik Redaksjon: Heidi Frich Andersen og Ingar N. Skogvold ingar.skogvold@gmail.com Bankkonto: TRYKK: Forretningstrykk as

12 Returadr.: Tysfjord menighetsblad Postboks Kjøpsvik GUDSTJENESTER Søndag: Gudstjeneste i Kjøpsvik kirke kl Ofring til nytt kjøkken i kirka. Søndag: Gudstjeneste i Drag/Helland kirke kl Nattverd, ofring til Kirkens nødhjelp. Lørdag: Olsokgudstjeneste i Korsnes kirke kl Ofring til Kirkens bymisjon i Nordland. Søndag: Gudstjeneste på Haukøy skole kl Ofring til Haukøy vel. Søndag: Gudstjeneste i Drag/Helland kirke kl Ofring til menighetsarbeidet. Søndag: Gudstjeneste i Korsnes kirke kl Ofring til Viken senter. Høymesse i Kjøpsvik kirke kl Søndag: Høymesse i Kjøpsvik kirke kl , konfirmantpresentasjon. Søndag: Familiegudstjeneste i Drag/Helland kirke kl Høsttakkefest og 4-åringsdag (mulig MILK-helg). Søndag: Familiegudstjeneste i Korsnes kirke kl , høsttakkefest, 4-åringsdag, ofring til barne- og ungdomsarbeid. Gudstjeneste i Sagfjord kirke kl Søndag: Høymesse i Kjøpsvik kirke kl Søndag: Gudstjeneste i Drag/ Helland kirke kl , konfirmantpresentasjon. Søndag: Gudstjeneste i Korsnes kirke kl , konfirmantpresentasjon, Ofring til egen menighet. LULESAMISK BIBEL- OVERSETTELSE Det nye testamentet på lulesamisk ble utgitt i Nå er arbeidet med oversetting av tekster fra Det gamle nye testamentet i gang i et nytt prosjekt. På Drag i Tysfjord den 5.-6 april i år ble det arrangert lulesamisk bibeloversettelses-konferanse. Forskjellige aktører tilknyttet prosjektet deltok på konferansen. Prosjektets eiere er Svenska Bibelsällskapet, Det Norske Bibelselskap, Luleå stift, Sør-Hålogaland bispedømmeråd, Samisk kirkeråd i den Norske kirke, Svenska kyrkan (Kyrkostyrelsen, Enheten för flerspråkighet samt Samiska rådet i Svenska kyrkan). Prosjektet blir forvaltet og drevet av det svenske bibelselskapet. I første omgang tar man sikte på å oversette tekstene fra Det gamle testamentet som mangler i tekstboken for Den norske kirke. Styringsgruppe for prosjektet er Hans-Olav Mørk (Det norske bibelselskap) och Mikael Winninge (Svenska Bibelsällskapet) i samarbete med Ánn Risstin Skoglund (leder for redaksjonskomiteen). På konferansens første dag ble prosjektet presentert i sin helhet, oversettingsfaglige spørsmål ble diskutert og oversettingsgruppa hadde også en samling på dag to hvor det også var mulig for andre å delta. Vidar Andersen FORRETNINGSTRYKK AS BODØ