syresirk. ned til 4,5 timer. Denne laderen er ikke følsom for nettspenningen, og er å foretrekke ved «harddrift» med pauseladning.

Transkript

1 Valg av utstyr Valg av Batteri Valg av utstyr er det parameter som har størst innvirkning på de foranstående punktene. Her må brukeren foreta en grundig analyse, for å kartlegge behovet. Behovet i batterisammenheng er begrenset til, stort nok batteri. Grensen for lønnsom» overinvestering" går ved %. Årsaken er at levetiden øker mer i % enn investeringen. Er mann usikker på behovet kan man ta inn en "demo-maskin". Ved å måle syrevekten før arbeidets begynnelse (syrevekten skal da være fra 1,28-1,30) og ved arbeidets slutt. Syrevekten skal da ikke være lavere enn 1,16 på nytt batteri. (Årsaken til 1,16 er at man skal ta takhøyde for batteriets tap av kapasitet i levetiden, toppbelastninger samt økt behov i de neste 5 år). Syrevekter ved arbeidets slutt på under 1,16 betyr at man må ha større batteri. Er det ikke plass til større batteri i maskinen, forsøk et annet truckfabrikat. (Sammenlign aldri batteristørrelser i amper timer, men i kilowatt timer = volt x amper timer :1000) Er det fortsatt ikke mulig å få stort nok batteri, kan man montere tilleggsutstyr som syresirkulasjon, WoWa/Ula lader, pauseladning osv. Vær oppmerksom på at det er andre parametre som også påvirker strømforbruket, eks. Valg av dekk, kjøreunderlag, batterispenning og ikke minst truckførerens kjørestil (se opplæring). Det er også forskjell mellom de enkelte truckfabrikater hva angår strømforbruk. Ved kjøring med for lite batteri, kan også maskinens vedlikeholdskostnader øke dramatisk. Eks. Brent motor. NB. Er batteriet kun 2% for lite, blir resultatet halvering av levetiden. Det er svært sjelden at man ikke kan anvende el. drift på vanlig ett-skift kjøring. Men også to-skiftskjøring kan i mer enn % av tilfellene gjennomføres med ett batteri. for å få dette til må men vanligvis lade i de pausene som alltid er i driften. NB. Om pauseladning, se vedleggene kapasitet, levetid og kostnader, levetid i praksis og syresirkulasjon. I de tilfellene av to-skiftskjøring hvor dette ikke går, samt tre-skiftskjøring, må det anvendes 2 batterier, i ekstreme tilfeller 3 batterier. På enkelte maskinfabrikanter er det svært enkelt og lite tidkrevende å bytte batterier. Valg av lader: Det er i hovedsak ladere med tre forskjellige landekarakteristikker som dominerer markedet. Type Wa, type WoWa og type Iula. NB. Se vedlegg temperaturstigning under ladning. Type Wa. Dette er den mest utbredte laderen, hovedsakelig p.g.a. pris. Laderen fungerer utmerket, men bør anvendes der man har mer enn 9 timer ladetid til rådighet. Er det montert syresirk. på batteriet, kan den anvendes ned til 7 timers ladetid. Type WoWa. Dette er en såkalt to-trinns lader, den er noe dyrere i innkjøp, men den kan anvendes ved ladetider ned til 7 timer. Med syresirk. ned til 6 timer. P.g.a ladekarakteristikken (høy strøm pr. celle) er den å foretrekke fremfor Wa, ved bruk av pauseladning. Ulempen er at den er følsom for nettspenningen. Type IUla. Denne laderen er den dyreste i innkjøp, men kan anvendes ved ladetider på ca 6 timer. med syresirk. ned til 4,5 timer. Denne laderen er ikke følsom for nettspenningen, og er å foretrekke ved «harddrift» med pauseladning. Opplæring Opplæring i truckkjøring er omfattende, vi vil derfor her kort omhandle energiøkonomisk kjøring.!. Det er viktig å vite at de fleste moderne maskiner kan justeres med hensyn til strømforbruket, for eks. akselerasjon og løft. Dette kan i de fleste tilfeller gjøres uten at det går ut over maskinens effektivitet. Vi har eksempler på at slike justeringer kan forlenge truckens driftstid med fra 1-2 timer. 2. Forflytning, dvs. akselerasjon og kjøring, står vanligvis for største delen av strømforbruket. Det er mest økonomisk å kjøre med jevn hastighet, fremfor rykkvis pådrag på «gasspedalen» (Type GT. Jørgen). Denne

2 typen koster bedriften mye penger. 3. Løft står vanligvis for den nest største delen av strømforbruket. Det er mest økonomisk å løfte opp til riktig høyde med fullt pådrag i en bevegelse. Å stoppe og starte løftingen underveis oppover, eller løfte med sakte fart lett fordoble energiforbruket. Å løfte for høyt, for deretter å senke gaflene til riktig høyde, er langt mer økonomisk. 4. Bruk av aggregater som, servo, klemme, rotator, gaffelspreder, sideshift, tilt og teleskopgafler er energikrevende og må derfor brukes rasjonelt. 5. Manøvrering (servo) og bruk sideshift, tilt, gaffelspreder for å få lasten i riktig stilling forbruker en mengde energi, svært ofte helt unødvendig. Ved å kjøre direkte på plass uten å kompensere for manglende ferdigheter ved å «leke» med de forannevnte aggregatene, kan det spares opptil 25% batterikapasitet. 6. Å skyve paller på underlaget enten for å dytte de over til andre siden av lasteplanet, eller sideforskyve på underlaget ved hjelp av sideshiften, eller å dytte flere paller foran seg på bakken, koster store mengder energi og er samtidig en stor belastning på maskinen. 7. Unødvendig kjøring, eks. Feilplassering av gods, eller man bruker trucken til personforflytting, koster energi. Det har ved flere anledninger vist seg at det er mulig å redusere kjørelengden på trucken opp til 2 mil. Pr. Dag ved å tenke gjennom plassering av godset, tompaller ut fulle paller inn eller omvendt, plassering av laderen osv. 8. Det er ikke lenger påbudt å samle truckene i et laderom. Det er ofte tilstrekkelig å merke plassen de blir ladet på. Det kreves ofte heller ikke egen ventilasjon. Ved knapphet på batterikapasitet kan det være hensiktsmessig å plassere alderne der truckene opererer. Dette gjør det mulig for truckføreren å sette batteriet til ladning i pauser. 9. Bruk av varmeapparat: det er vanlig at varmeapparatet står på fullt, samtidig som vinduene på trucken står åpne, fordi det blir for varmt i den lille kabinen. Varmeapparatet forbruker opp til 25% av batterikapasiteten, det er derfor av stor betydning at det blir brukt med fornuft. Vi har i enkelte tilfeller "låst" varmeapparatet på effekt, uten å melde dette til truckføreren. I de fleste av disse tilfellene har det ikke avstedkommet klaga fra truckføreren. Det er ikke uvanlig at strømforbruket varierer mellom 20 og 50% fra truckfører til truckfører. Vel å merke med samme maskin, i samme type arbeide og samme mengde transportert gods! Opplæring omfatter også vedlikehold av batterier og lader, se eget vedlegg. Vedlikehold 1. Vannfylling: Væskenivået kontrolleres en gang pr. Uke, etterfylling etter behov, eller eksempelvis hver mandag morgen. Vannfylling skal skje etter ladning. Ved montering av sirkulasjon, reduseres vannforbruket med ca %. Kontroll av veskenivået kan da utføres hver tredje uke. For å redusere tidsforbruket ved vannfylling, bør det monteres vannfyllesystem. Dette sikrer også jevnere væskenivå, og gir mindre krypstrøm. 2. Kontroll av: Før vannfylling kontrolleres syrevekten på en tilfeldig valgt celle både før skiftets begynnelse og ved skiftets slutt. Verdiene noteres i batteriprotokollen. Syrevekten på samtlige celler måles en gang hver 6 uke. Ved differanse mellom den cellen med høyest syrevekt og den med lavest, større enn tre streker, (Eks. 1,26-1,29), følges utviklingen på disse to cellene i en periode. Øker differansen, kontaktes batterileverandøren. 3. Visuell kontroll: Visuell kontroll av batterikablenes tilkobling, støpsler, celleforbindelser, vannfyllingpropper, syresirkulasjonutstyr, irr dannelser, evt. Lekkasjer og at laderen virker. Kontrollen utføres samtidig med syrevektskontrollen. 4. Rengjøring: Batteriet rengjøres en gang pr. Kvartal, eller etter behov. Manglende rengjøring fører til krypstrøm, som kan skade maskinens elektronikk. Laderen kan få feilsignaler som kan føre til overladning og ødeleggelse av batteriet.

3 NB. Feil eller mistanke om feil rapporteres omgående. 5. Reparasjoner: Disse består vanligvis av: Knuste ladestøpsler (50%), utskifting av defekte vannfyllingspropper og syresirk. Utstyr (30%), skadde ladekabler (5%), defekte celler (mindre enn 1%) Dioder, kontaktorer og styrekort i ladere (14%). Tidsforbruket med å drive et ordentlig batterivedlikehold, beregnes normalt til 5-10 minutter pr. Uke pr. Batteri. Daglig vedlikehold Før arbeidets begynnelse: 1. Kontroller at truckens tenningsbryter er koblet fra. 2. Kontroller at laderen har gått ferdig. Slå deretter av laderen med av/på bryteren. 3. Koble fra ladehansken, koble hansken på batterikabelen til maskinen, skru på tenningsbryteren og kjør. Etter arbeidets slutt: 4. Kontroller at tenningsbryteren er koblet fra. 5. Kontroller at laderen er avslått. 6. Koble batterikablene fra maskinen, og til slutt den til kablene fra laderen. 7. Skru laderen på med av/på bryteren (se på A-meter) Ukentlig vedlikehold Før arbeidets begynnelse: 1. Kontroller syrevekten på en tilfeldig valgt celle, noter verdiene i batteriprotokollen. (normal syrevekt 1,27-1,29) 2. Kontroller væskenivået. Etterfyll «accu» vann ved behov. 3. Kontroller syrevekten på den samme cellen ved arbeidets slutt, noter også disse verdiene i batteriprotokollen (bør ikke være under 1,13). 4. Ta et raskt overblikk over batteriet. Se etter irr dannelser, løse slanger o.l. Vedlikehold hver 6. uke Før arbeidets begynnelse: 1. Kontroller syrevekten på samtlige celler. Verdiene noteres i batteriprotokollen. Ved større avvik i syrevekten på den cellen med høyest syrevekt og den med lavest enn tre streker (eks. 1,26-1,29) følges utviklingen på disse to cellene. Øker differansen, kontaktes batterileverandøren. 2. Kontroller væskenivået, Etterfyll ved behov. 3. Kontroller evt. vannfyllingpropper, evt. slanger for dette, og det samme for syresirk. 4. Kontroller ladekabler, støpsler, irr dannelser, lekkasjer og tilkoblingspunkter. 5. Er batteriet skittent, eller fullt av vann/syresøl, må det rengjøres. Daglig kapasitetsuttak 1. Batteriet - bør dimensjoneres så stort, at utladningen blir begrenset til 70%, på nytt batteri. Dette fordi batteriet taper ca. 15% kapasitet i levetiden. Dessuten viser det seg i praksis at behovet øker under de 5-6 årene batteriet lever. Som tidligere omtalt er det også økonomisk lønnsomt å dimensjonere opp batteriet. Dette fordi levetiden øker langt mer i % enn investeringen større batteri. 2. Kapasitetsuttaket - påvirkes i første rekke av truckførerens kjørestil og plassering av gods. Men forhold som nedslitte børster, bremser som ligger på, dekktype og mønster, feil lufttrykk i hjulene, feil hydraulikktrykk, pakkebånd og lignende som vikler seg rundt akslingene, kjøreunderlag, batterispenningen, og sist og ikke minst innstillingen av truckens strømgrenser, er ofte medvirkende årsak til høyt strømforbruk.

4 NB. Det er bedre å lade i pauser enn å dyputlade batteriet. Ved å montere syresirk. vil de leveringsbegrensende faktorene ved pauseladning bli redusert til et minimum. NB. Kapasitetsuttakets innvirkning på batteriets levetid, se tabell neste side. 3. Dekktype, mønster og energiforbruk. Kompakt med flatbane er minst energikrevende. Denne settes til 100%.Luftfylte dekk med lite mønster forbruker 18% mer energi. Luftfylte dekk med grovt mønster forbruker 29% mer energi. Supersoft med lite mønster forbruker 28% mer energi. Supersoft med grovt mønster forbruker 35% mer energi. 4. Batterispenning og energiforbruk. 120 volt batteri er minst energikrevende. Denne settes til 100%. 80 volt batterier forbruker 10% mer energi. 72 volt batterier forbruker 12% mer energi. 48 volt batterier forbruker 20% mer energi. 24 volt batterier forbruker 35% mer energi. NB. På maskiner med moderne elektronikk er denne forskjellen blitt vesentlig mindre. 5. Kjøreunderlag. Glattpusset betong er minst energikrevende. Denne settes til 100%. Asfalt har større rullemotstand, og krever derfor 10% mer energi. Upusset betong krever 20% mer energi. Grus er i særklasse verst og krever 55% mer energi. Dekktype supersoft med grovt mønster, kombinert 24 volt batteri på et underlag av grus er derfor svært energikrevende. Batteritemperatur 1. Den nominelle batteritemperaturen er + 30 C. Økes denne med 10 C reduseres batteriets levetid med 33%. 2. Batteritemperaturen påvirkes av: Batteristørrelse, ladertype og ladetid, truckførerens kjørestil, omgivelsestemperatur og strålevarme. 3. Batteristørrelse: Med dette menes at batteriet bør være så stort at det ikke blir dypladet. Ved dyputladninger stiger nemlig temperaturen. 4. Ladetype: Batteritemperaturen stiger under ladning, velg derfor den ladertypen som gir lavest temperaturstigning, men allikevel lader opp batteriet på den tilgjengelige ladetiden. NB. Se vedlagte tabell på neste side. 5. Truckførerens kjørestil: Type «GT Jørgen»forbruker mye strøm. Den høye strømmen fører til temperaturstigning. Dette høye strømforbruket øker faren for dyputdadning. 6. Strålevarme: Dette fenomenet opptrer oftest på smelteverk og i støperier. Den skadelige økningen i batteriitemperatur dette fører til, kan reduseres sterkt ved hjelp av doble vegger i batterikassens endevegger, men også ventilasjonshull i bunnen av kassen er til stor hjelp. 7. Omgivelsestemperaturen er det vanligvis ikke mulig å påvirke, det er derfor av stor betydning at batteriet har lavest mulig temperatur om morgenen. Settes batteriet til ladning med svært høy temperatur (Eks. over 60 C), er risikoen for «termisk runaway» til stede. Termisk runaway fører ofte til at batteriet blir så skadet at det må vrakes. NB. Ved montering av syresirkulasjon reduseres temperaturstigningen under ladning med ca. 50%. 8. Ved valg av riktig lader, stort nok batteri, evt. også doble endevegger i batterikassen og montering av syresirkulasjon, vil temperaturproblemene være løst i de fleste tilfeller. Riktig lader og stort nok batteri bør nærmest være en selvfølge i alle tilfeller. Det som da må vurderes er om man bør montere syresirk. og evt. gjøre noe med batterikassen. 9. Kan man ved hjelp av syresirkulasjon senke batteritemperaturen med snitt 5 C, er det en meget lønnsom investering. Produktkvalitet 1. Batteritest De fleste som selger batterier, påstår ofte at nettopp de selger «verdens beste batterier». Batterikvalitet er

5 svært komplisert å teste, samtidig kan de fleste levere metervis med referanser, men da driftsforholdene ofte varierer fra sted til sted er det kun egne drifts erfaringer som i virkeligheten teller. Det er allikevel noen parametre som de fleste er enige om gir visse fordeler.lommeseparatorer, eller dobbelseparasjon (HD kombinert med den vanlige separatoren). Fleksible forbindelser, skrudde forbindelser (servicevennlighet) syrevekter ikke over 1,30. Polboltens lokkgjennomføring, et ordentlig kassebelegg, beskyttelse mot krypstrøm og batterienes evne til åholde lav snittemperatur. Flere større batteriprodusenter i Europa hevder at celler med BS Britisk standard, leverer 20% kortere enn DIN standard. Disse påstandene bygger på levetidsstatistikker. Dette er helt i tråd med de erfaringer vi selv har. 2. Laderen Disse markedsføres også ofte etter samme prinsipp som batterier. Det som er viktigst, er hvordan laderen «behandler» batteriet, eller hvor tett opp til 100% oppladet batteri den stenger av ladningen. For å regulere tidspunktet for avstenging er det i hovedsak to prinsipper som dominerer markedet. Den ene anvender tid som avstengingskriterie, mens den andre anvender innladet amperetimer. Ved å bruke innladede ampere timer oppnår man det beste resultatet. Tilleggsutstyr 1. Automatisk vannfyllesystem De fordelene dette gir er følgende: Raskere og enklere etterfylling av vann. Enklere å få gjennomført denne delen av vedlikeholdet, ingen vannsøl på batteriet, mindre risiko for krypstrøm, mindre risiko for overkok og riktig væskenivå. 2. Syresirkulasjon Ingen skadelig syreskiktning ved pauseladning, lavere batteritemperatur, kortere oppladetid uten å øke ladestrømmen, vannforbruket reduseres med 60-70%, lavere oppladekostnader, større effekt av pauseladning og redusert vedlikehold. NB. Se eget vedledd om syresirkulasjon. Mekanisk påkjenning 1. Dette påvirkes i første rekke av kjøreunderlaget, men truckførerens kjørestil og valg av dekk er også av vesentlig betydning. 2. Batterienes cellekar består av relativt myk plast, det er derfor svært viktig at cellene blir montert (evt. foret) slik at de står godt klemt mot hverandre med solid sidestøtte. I motsatt fall vil platene inne i cellene få belastningen ved slag og støt, noe som selvfølgelig reduserer levetiden. Ved egenmontering av batterier, må man være nøye med denne detaljen. Syresirkulasjon Syresirkulasjon vil si at det pumpes luft inn i cellene i intervaller på 5 min. pumping og 25 min. pause, inntil batteriet når gassingsspenning. Etter dette er det batteriets gassing som står for omrøringen. Alle cellene av typen PZSH er klargjort for syresirkulasjon, som derfor kan ettermonteres. Anvendes syresirkulasjon er det tilstrekkelig med 5% overladning. Anvendes vanlige, eller CSM batterier krever disse en overladning på 15-22%. Forskjellen på 10-17% tilfører ikke batteriet mere energi, men er kun til for å få omrøring i syren (som kjent blir energi aldre borte, den bare skifter form. I dette tilfellet går overflødig energi med til spalting av vann i gassene Hydrogen og Oksygen, som sammen danner «knallgass»9. Dette skaper unødig temperaturstigning og større vannforbruk. Syresirkulasjon gir derfor følgene fordeler: - Ingen levetidsbegrensende syreskikting. - Kortere oppladetid (ned mot ca. 4,5-5 timer). - Lavere driftstemperatur. Se skjema ang. temperatur og levetid) -Liten gassing av batteriene. - Mere tilført energi ved pauseladning. - Lengre vannfyllingsintervaller, ca. 3-4 ganger pr. år på nytt batteri. - Av sikkerhetsmessige

6 grunner anbefaler vi kontroll hver annen mnd. Summen av disse faktorene burde teoretisk gi ca % lenger levetid ved hard drift. Syresirkulasjon anbefales i første rekke ved: 1. Konsekvent bruk av pauseladning. 2. Toskiftskjøring med ett batteri. 3.Mindre enn 9 timer ladetid til rådighet. 4. Høy omgivelsestemperatur. NB. Pauseladning uten syresirkulasjon er langt mer skadelig for batteriet, enn med.