SCENE OG ALENE. SVEITS Sjømannsprest på kryss og tvers i alpelandet. SPANIA Annerledes pilegrimstreff på Costa del Sol

Transkript

1 Nr SJØMANNSKIRKEN NORSK KIRKE I UTLANDET SVEITS Sjømannsprest på kryss og tvers i alpelandet SPANIA Annerledes pilegrimstreff på Costa del Sol SVERIGE Fra torskemiddag til økonomiutvalg TEMA: STORBYKIRKEN SCENE OG ALENE I New York sikter skuespiller Hilde Skappel mot stjernehimmelen. Hun er ikke den eneste. PLUSS! ANNE NORMANN ALANYA KARSTEN ISACHSEN KRYSSORD GRAN CANARIA

2 UNDERVEIS STERK KIRKE Jeg ønsker en sterk kirke, så sterk at den bare er til for de svake. Så modig at de redde retter seg opp. Der ingen skal tale om kjærlighet. Bare leve den ut. Rekke den ut. Jeg vil ha en klippefast kirke som gror på stengrunn, brer tepper av mose over alt det er brist i, er mykt for den som kommer barføtt mot oss. En kirke der bordet alltid er dekket og noen venter deg hjem uten å spørre, rekker deg vin og brød. Bror søster, du har vært borte så lenge! SVEIN WOJE Borglund Forlag Foto: Thinkstock 2 BUD & HILSEN BUD & HILSEN 3

3 INNHOLD VERDEN 12 IT S UP TO YOU! Livet som skuespiller i New York er ingen dans på røde løpere. Men Hilde Skappel har lært å tenke stort for å nå langt SVERIGE Andreas Ørjasæter Solhaug flyttet til Stockholm og møtte Susanna og sjømannskirken. SVEITS I det lille fjellandet, i hjerte av Europa, har flere tusen nordmenn slått seg ned. SPANIA Pilegrimer møtes i sjømannskirken El Campanario på Costa del Sol en uke i november. 02 Underveis 04 Leder 06 Hverdag: Alanya 07 Fire om suvenirer 08 Aktuelt 12 Tema: Storbykirken i New York 22 Ute & Hjemme 26 Mellomlandet 29 Vidvinkel: Karsten Isachsen 30 Jobbintervjuet: Anne Normann 32 Ettertanke 34 På kryss og tvers i alpelandet 42 Fotoreportasjen: Pilegrimsferden 48 Husker du? 49 Kryssord 50 Folk 51 Minneord etter Knut Kvidaland 52 Ved roret: Audun Myhre 69 Velkommen hjemom Foto: AFP/NTB Scanpix INGE MØRLAND REDAKTØR ET LITE STYKKE NORWAY «Lapskaus Boulevard» var det folkelige kallenavnet på den norske ghettoen i Brooklyn i New York. Betegnelsen oppstod på 1920-tallet og omfattet særlig området langs 8th Avenue. Over nordmenn bodde her da bydelen hadde sin glanstid som maritim, norsk koloni fram til I dag er det ingen «norsk» gate i USAs største by. Det finnes heller ingen stor norsk koloni lenger, slik som vi ofte leser om på Gran Canaria og i Pattaya. For New York er ikke en by man drar til hvis man ikke vet hva man vil. Eller tar med seg pensjonen for å leve rolige dager i varmere klima. Men fortsatt trekkes tusenvis av nordmenn til New York hvert år. Unge, ressurssterke mennesker bosetter seg i byen for å studere eller gjøre karriere innenfor politikk, næringsliv, forskning og kunst. Og som ikke vet om de skal være her for kortere eller lengre tid. Det er blant disse sjømannskirken på Manhattan har sin menighet. Inneklemt på 52. gate, i et mylder av prangende skyskrapere, står den norske kirken for å låne dikterens ord «ydmykt med en fremstrakt hånd og ringer med sin lille klokke om noen skulle se og høre». Finner karriereorienterte nordmenn veien til sjømannskirken og har de tid til å besøke et gudshus i en av verdens travleste byer? Svaret finner du i dette nummeret av Bud & Hilsen. Ansvarlig redaktør Inge Mørland Redaksjon Dag Folkestad Øyvind Sæthre Linn Mevold Skogheim Marianne H. Westerlund 148. ÅRGANG Tlf: (+47) / bud.hilsen@sjomannskirken.no Abonnement Sjømannskirken Norsk kirke i utlandet Boks 2007 Nordnes, 5817 BERGEN Tlf: (+47) Bud & Hilsen kommer ut sju ganger i året. Abonnementet koster kr 350, i Norge og kr 400, til utlandet 241 MILJØMERKET Trykksak 600 Grafisk design REDINK/Lyche Design Forsidefoto Øyvind Sæthre Trykk HBO Annonser Kraft dialog Tlf: (+47) oktober 2013 DE FORENTE NASJONERS DAG DEN INTERNASJONALE FN-DAGEN har blitt feiret verden over siden Dagen markerer at FN-pakten trådte i kraft 24. oktober FN-pakten er en traktat som beskriver hvordan man skal arbeide for å sikre fred mellom stater, hvordan man skal jobbe for å utjevne økonomiske og sosiale forskjeller i verden, og hvordan man skal jobbe for å sikre alle mennesker de samme universelle rettighetene. FN-organisasjonen består av 193 medlemsland. Norge definerer ofte FN som «en hjørnestein» i norsk utenrikspolitikk. Visste du at Sjømannskirken i New York har et eget kunstgalleri i kjelleren? Det bærer navnet Trygve Lie Gallery, oppkalt etter den første generalsekretæren i FN. 4 BUD & HILSEN BUD & HILSEN 5

4 HVERDAG OM LIVET BULGARIA HELLAS TYRKIA IRAN ALANYA IRAK SYRIA GEORGIA ARMENIA Ankara BYEN Alanya, ofte omtalt som perlen på den tyrkiske rivieraen, er en gammel historisk by i Antalya-regionen. Turisme er den dominerende næringen i byen. MENNESKENE Alanya har innbyggere. De siste 25 årene har byen på den sørlige kysten av Tyrkia også blitt et populært feriemål og rekreasjonssted for nordmenn. SJØMANNSKIRKEN Sjømannskirken i Alanya ble opprettet som en følge av Reisetjenesten for Europa Sør. 6. september 2008 ble kirken høytidelig åpnet i leide lokaler. Tre år senere flyttet kirken til nåværende lokaler på grensen til Oba. Over besøkte kirken i fjor. HVILKET SUVENIRKJØP ER DU ALLER MEST 4FORNØYD MED? ALANYA TYRKISK GJESTFRIHET Første fem år i feriebyen Alanya. Merhaba, merhaba. Slik lyder velkomsthilsenen når jeg ankommer den lille lunsjrestauranten i nabolaget. Ganske raskt følger den tradisjonelle velkomstdrikken, tyrkisk te. Jeg opplever at gjestfriheten er stor i Alanya. Tyrkerne er rause i omtanke og hjelpsomhet, slik at vi som utlendinger lettere skal finne oss til rette. To av mine tyrkiske venner er gode eksempler på dette. En av dem har sin faste arbeidsdag i uka som frivillig. En uvurderlig hjelp ikke minst når det gjelder språket. Han tar godt imot gjestene, han serverer, han vasker, han bistår håndverkere, kort sagt en handyman. Det gir noen tanker at en muslim helt uoppfordret yter så mye i en kristen kirke. Den andre treffer stadig på nordmenn som trenger hjelp og som kanskje ikke har oppdaget sjømannskirken i Alanya. Han er veiviser for disse helt fram og inn i kirken, ikke bare til kaffe og vafler, men også til gudstjeneste. Han har forstått at kirken er som en «lunge» for mennesker som trenger å bli møtt og sett. Han er en flott samarbeidspartner for å gjøre kirken kjent. De siste månedene har vært travle med mange omfattende og utfordrende oppgaver. En ungdom skrev følgende i gjesteboken nylig: «Tusen takk for den utrolige støtten og all den hjelpen jeg har fått av sjømannskirken. At det finnes så gode mennesker i verden, er godt å vite. Det er mennesker som dere som virkelig sier til meg at det finnes en Gud, og at Han er god.» Jeg blir ydmyk og glad når jeg leser denne inspirerende hilsenen fra en som trengte en medvandrer i Alanya. Slik fikk kirken være med å gjøre en forskjell i et ungt menneskes liv. AV RANDI M. BJØRNSGÅRD, VERTSKAP Foto: Scanpix Christine Baglo Reiselivsjournalist En fantastisk, håndlagd hengekøye laget av en matrone av zapotekerfolket i Mexico! Den er verdens gladeste, i minst 20 strålende farger, og så tettvevd at du slipper vaffelmønster på rumpa. Og ikke minst får hele familien plass oppe i hengekøyen. Vi kan sove, sitte og hvile i den. Og det gjør vi mye. William Kristoffersen Artist På en bilferie gjennom Tyskland for 15 år siden, kjørte jeg opp Moseldalen og ble betatt av middelalderborgen Burg Cochem. Jeg har siden barndommen hatt en forkjærlighet for sverd. I borgens butikk, kjøpte jeg en tro kopi av Excalibur, Kong Arthurs sverd. Toledo-sverdet har hedersplass i entreen hjemme. Ida Skivenes Matblogger Jeg er ikke så glad i suvenirer i tradisjonell forstand. Jeg tar heller med meg hjem spiselige minner, som fersk pasjonsfrukt fra Madeira eller deilig sjokolade fra Sveits. Slik hindrer jeg at skap og skuffer fylles, samtidig som jeg kan nyte smakene en liten stund etter at jeg har kommet hjem. Hans-Jørgen Svartvasmo Sjømannsprest Jeg har en svakhet for underlige, aparte dingser fra alle verdenshjørner, men jeg er nok aller mest fornøyd med mitt suvenirkjøp på Hawaii. Der kjøpte jeg nemlig ekte Aloha-shirts, ikke bare én, men fem! Jeg elsker de skjortene, bruker de hele tiden, og det gir meg en deilig fornemmelse av sommer og sol. Hele året. «Jeg kjøpte en tro kopi av Excalibur, Kong Arthurs sverd» William Kristoffersen, artist 6 BUD & HILSEN BUD & HILSEN 7

5 AKTUELT Tips oss! Send e-post til I 2012 hadde Den norske kirke 3,85 millioner medlemmer; 77 % det vil si 77 prosent av Norges befolkning. SIKRER GODE BETINGELSER Foto: Dag Folkestad Regjeringserklæringen skaper berettiget håp, mener generalsekretær Audun Myhre. I den politiske plattformen til den nye regjeringen fra Høyre og FrP er Sjømannskirken en av få organisasjoner som er nevnt ved navn. I et eget avsnitt om nordmenn i utlandet er et av satsingsområdene å «sikre gode betingelser for Sjømannskirken». Vi registrerer med glede at den nye regjeringen vil sikre gode betingelser for Sjømannskirken. Vår tilstedeværelse på alle kontinent og i mer enn 80 land blir bare viktigere og viktigere. Vi ser fram til fortsatt godt samarbeid med norske myndigheter og utenrikstjenesten til det beste for nordmenn i utlandet, sier generalsekretær Audun Myhre. Som frivillig organisasjon er Sjømannskirken også glad for satsingen på bedre rammebetingelser for frivilligheten generelt, inklusiv forbedring av momskompensasjonsordningen. Med lisens til å drive Generalsekretær Audun Myhre Erna Solberg (H) blir Norges nye statsminister de neste fire årene. SJØMANNSKIRKEN I DUBAI har endelig fått fornyet lisens fra myndighetene til å drive videre. Det har vært en lang prosess å få dette dokumentet i havn, og vi har arbeidet med godkjennelseskravene de siste to årene, sier daglig leder og sjømannsprest Gisle Meling. Sjømannskirken er offisielt registrert som «Social Club», med lisens til å drive fram til 21. desember Regjeringspartiene og deres støttepartier, Venstre og Kristelig Folkeparti, har ved flere anledninger uttrykt støtte til Sjømannskirken i opposisjon. Regjeringserklæringen skaper berettiget håp om at etterslepet på 25 millioner kroner i finansieringen av vår økte aktivitet de siste ti årene nå dekkes inn, sier Myhre. I regjeringsplattformens avsnitt om nordmenn i utlandet heter det videre at regjeringen vil vurdere å etablere et servicekontor for nordmenn i utlandet i samarbeid mellom NAV og Skatteetaten, ta hensyn til at mange nordmenn bor i utlandet i forbindelse med internasjonale avtaler og utarbeidelse av lover og regler, og legge til rette for internasjonale skoler og IB (International Baclaureate) i Norge for å gjøre det lettere for familier å bo periodevis i utlandet samt foreta en gjennomgang av kildeskatten. Fire millioner i kollekt DEN NORSKE KIRKE fikk inn nesten 283 millioner kroner i kollekt og pengegaver i fjor, viser tall fra Statistisk sentralbyrå. Det resulterte i en gave på 1,9 millioner kroner til Sjømannskirken fra litt over halvparten av landets menigheter som har organisasjonen på sine offerlister. Ute ved sjømannskirkene ble det til sammen samlet inn 2,1 millioner kroner. Kirkeåpning utsatt DEN PLANLAGTE ÅPNINGEN av sjømannskirken i Rio de Janeiro i desember er forsinket. Trolig blir ikke den nye kirken innflyttingsklar før i mars Nå er vi i gang, men det har rett og slett vært vanskelig å få tak i firmaer til å utføre jobben siden det allerede er mye byggevirksomhet i byen på grunn av fotball-vm neste år og OL i 2016, sier sjømannsprest Ørnulf Steen. Foto: Aftenposten Astrid Veum Mydland har dokumentert utfordringer ved å bo i Thailand. SÅRBARE THAI-NORSKE BARN Sjømannskirkens rapport til departementet er klar. Prosjektleder Astrid Veum Mydland har det siste året sett på situasjonen for barn i thai-norske familier i Thailand. Oppdraget ble gitt fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) til Sjømannskirken etter alarm fra sjømannsprest Jan Olav Johannessen i Pattaya. Jeg har dokumentert utfordringer ved å bo i Thailand når man er to-kulturell. Jeg har også sett at barna er svært sårbare hvis familier møter vanskeligheter. Det finnes ikke forebyggende tiltak å sette inn som hjelp i Thailand når familier sliter, sier Mydland. Kanskje lever så mange som 300 thai-norske barn under alvorlig omsorgssvikt. Thailandske fagfolk mener thai-norske barn er enda mindre beskyttet i Thailand enn de som bare er thailandske. Mydland, som er utdannet sosionom og snakker thai, avdekker også at norske foreldre som bor i utlandet ikke kreves for barnebidrag. Det er alvorlig at en thailandsk forelder vil kunne forbli i et parforhold som er direkte skadelig for barna av mangel på økonomisk trygghet til å kunne forsørge barnet alene, sier Mydland. De har heller ingen å kontakte for å få hjelp eller informasjon om rettigheter. Rus er også et problem i flere thai-norske familier, og mange voksne tror at barna ikke blir påvirket negativt av alkoholbruk. Rapporten ble overlevert BLD i Norge 14. oktober. I den nye regjeringsplattformen blir omsorg og trygdeytelser til nordmenn i utlandet særlig nevnt. Denne rapporten viser at dette ikke bare gjelder uføre og pensjonister, men også barn, sier generalsekretær i Sjømannskirken, Audun Myhre. Han ser det som naturlig at Sjømannskirken følger opp de thai-norske barna. Vi trenger både faglig kompetanse innen barnevernrelaterte spørsmål og økt kulturkompetanse. 8 BUD & HILSEN BUD & HILSEN 9

6 SJØMANNSKIRKEN NORSK KIRKE I UTLANDET barn i krise kulturskatter støtten SJØMANNSKIRKEN NORSK KIRKE I UTLANDET Foto: Inge Mørland AKTUELT HAR FÅTT 1500 MEDLEMMER Det er viktig å bygge en medlemsordning for fremtiden. En knapp måned etter lanseringen av ordningen for individuelt medlemskap i Sjømannskirken, har organisasjonen fått i overkant av 1500 medlemmer. 60 prosent av disse kommer fra sjømannskirkeforeninger. Det er viktig å bygge en medlemsordning for fremtiden. Den største utfordringen har vært å kommunisere tydelig hva, og hvor viktig, den nye medlemsordningen er. Det merker vi tar tid, forklarer leder av Norgesarbeidet, Espen Ingebrigtsen. Tidligere var det kun foreningsmedlemmene som hadde stemmerett og kunne utøve innflytelse i organisasjonen. Nå ønsker Sjømannskirken at flere skal få muligheten. I høst har vi jobbet mye med å fortelle at alle med et hjerte som banker for Sjømannskirken, kan bli medlem. Medlemsrekrutteringen vil fortsette utover vinteren. Det uttalte målet med 6000 medlemmer innen utgangen av 2013, blir vanskelig å nå. Men Inge- Leder for Norgesarbeidet, Espen Ingebrigtsen brigtsen er likevel optimistisk. Jeg tror det finnes mange som brenner for Sjømannskirken i Norge. Vi ønsker å skape rom for nettopp dette engasjementet, og skal møte potensielle medlemmer i kirkene, i menighetene, på festivaler og messer rundt i hele landet. Nylig ble den første kretslederkonferansen arrangert i Oslo. Populær nødnummer-app OVER 8000 mennesker har lastet ned Sjømannskirkens mobilapplikasjonen siden lanseringen i september. Appen har blitt omtalt som «en av årets viktigste» i flere medier og fått gode tilbakemeldinger fra brukerne. Vi er veldig glade for at så mange har lastet ned nødnummerappen etter bare en drøy måned Kretsstyrene lever i beste velgående og vil være et betydelig organ i fremtiden for hvordan Sjømannskirken organiserer både demokratiet, strategien, frivillighetsarbeidet og medlemsordningen i Norge. Derfor var det viktig å kurse kretslederne slik at den nye medlemsordningen blir mest mulig vellykket. på markedet, sier prosjektleder Kjersti Helland (bildet) som håper tjenesten bidrar til å gjøre nordmenns utenlandsopphold tryggere. Med Sjømannskirkens erfaring med hendelser i verden vet vi en del om hva folk etterspør, og på denne appen vil du enkelt finne numrene du trenger for å bli hjulpet videre, sier Kjersti Helland. Foto: Øyvind Sæthre Viktig samarbeidspartner INTERESSEORGANISASJONEN for norske studenter i utlandet, ANSA, gjennomførte nylig en stor levekårsundersøkelse blant sine 8400 medlemmer. Undersøkelsen viser stor tilfredshet, men også at ikke alle har det bra. I følge ANSAs sosialrådgivningstjeneste er studentenes største utfordringer økonomi og boforhold, men også fysisk og psykisk helse. Sjømannskirkens fem studentprester er en viktig medspiller, forteller ANSA-president Vibeke Munthe-Kaas. Vi har en tett og god dialog med studentprestene. Vi opplever at de er en ressurs for studentene, og spesielt i beredskapssituasjoner er Sjømannskirken en essensiell samarbeidspartner for ANSA TILHENGERE MED OVER TILHENGERE på Facebook er Sjømannskirken blant de største norske organisasjonene på nettstedet. Vi opplever at Facebook er organisasjonsbyggende, fordi det jevnlig kommer gode og konstruktive tilbakemeldinger på Sjømannskirkens virksomhet, som kan deles med alle, sier kommunikasjonssjef Linn Mevold Skogheim. Stadig flere av sjømannskirkene rundt om i verden har også egne Facebook-sider. REISE JORDEN RUNDT? Eller bare ta bussen hjem? PRØV BUD & HILSEN ETT ÅR FOR KUN KR 350 * Ring eller send en e-post til Tema: FILIPPINENE VANGENS Sjømannskirkens nærvær på Filippinene må styrkes, mener ambulerende sjømannsprest Stein Vangen. bud.hilsen@sjomannskirken.no SVEITS Sjømannsprest på kryss og tvers i alpelandet SPANIA Annerledes pilegrimstreff på Costa del Sol SVERIGE Fra torskemiddag til økonomiutvalg TEMA: STORBYKIRKEN Nr I New York sikter skuespiller Hilde Skappel mot stjernehimmelen. Hun er ikke den eneste. pluss! PER IVAR SELVAAG KRYSSORD KARSTEN ISACHSEN LONDON GUNNAR GARFORS SPANIA Familieveiviseren hjelper norske NORGE Børster støv av Sjømannskirkens DUBAI Marte Dalelv takker for SCENE OG ALENE Nr VERDENPLUSS! ANNE NORMANN ALANYA KARSTEN ISACHSEN KRYSSORD GRAN CANARIA 10 BUD & HILSEN * Til utlandet kr 400

7 TEMA Storbykirke MED STJERNER I SIKTE Det måtte en naturkatastrofe til for at jeg skulle oppsøke sjømannskirken, sier Hilde Skappel. Nå spiller kirken i New York en viktig rolle i skuespillerens liv. TEKST INGE MØRLAND FOTO ØYVIND SÆTHRE 12 BUD & HILSEN BUD & HILSEN 13

8 TEMA Storbykirke Pulsen på Manhattan er heftig. Trafikken larmer, businessfolket haster forbi med jakken over armen, vesken i den ene hånden og kaffe latten i den andre. Skyskraperne glitrer i høstsola og på lette føtter, mellom glass og betong, kommer Hilde Skappel smilende. Jeg ble helt frelst av denne store, herlige og tilgjengelige byen full av kreative mennesker, kulturelle begivenheter og muligheter. Etter to år på anerkjente The Strasberg Theatre and Film Institute i New York, står 26-åringen fra Oslo på egne bein. I mulighetens by. Det er hard konkurranse om jobbene, og avslag kan være tøft. Men så lenge jeg gjør mitt beste på audition, kan jeg ikke ta det personlig om jeg ikke får en rolle, sier Hilde, vel vitende om at hun ikke er den eneste som bærer på store drømmer i byen som aldri sover. SANDY. For et år siden var stemningen i byen alt annet enn lystig. Orkanen «Sandy» førte til enorme ødeleggelser langs den amerikanske østkysten. I New York ble bydeler rasert, strømtilførselen brutt og veier og tunneler oversvømt. Trafostasjonen rundt hjørnet kortsluttet og eksploderte med et kjempesmell. Jeg bor i en gammel og dårlig isolert mursteinsgård i East Village, og da strømmen gikk krøp jeg godt under dyna mens politisirene ulte i mørket utenfor. I New York er Sjømannskirken offisielt evakueringssted for nordmenn, og Hilde søkte tilflukt der, som så mange andre i dagene etter orkanens herjinger. Jeg kunne heldigvis fortsatt sove i leiligheten min, men jeg var i innspurten av en musikaloversettelse som skulle leveres til en oppsetning hjemme i Norge. Uten internett og lys så det mørkt ut, bokstavelig talt. Derfor tok jeg beina fatt, gikk i to timer gjennom folketomme gater, til jeg endelig kom fram til sjømannskirken på 52. gate. Hilde tilbrakte mange dager i kirken etter «Sandy» og kan ikke få rost staben nok. Det var utrolig godt å komme inn i kirken. Her var det varmt og trygt. Jeg møtte bare åpne armer og gode smil. Jeg fikk kaffe, vafler og mulighet til å levere oversettelsen før deadline. Jeg skjønte fort at dette var et sted jeg ville komme tilbake til SUKSESS. Onsdag i sjømannskirken betyr «businesslunsj», et populært arrangement for unge nordmenn i storbyen. Hilde spiser vannmeloner fra en liten skål og legger ikke skjul på at hverdagen i New York er krevende og kostbar. Husleieprisene er skyhøye og skal man overleve som skuespiller i byen, må man ha en ekstrajobb. Eller flere. Det er en vanskelig by å lykkes i. Selv amerikanere med en karriere, som får roller både her og der, må ha deltidsjobb. Jeg har mange skuespillervenner som jobber i restaurantbransjen, sier Hilde. Hun finansierer oppholdet sitt ved hjelp av oppsparte midler, lån og utleie av leilighet i Oslo. I tillegg har jeg enkelte frilansoppdrag som sanger og oversetter, som barnevakt og som prøvemodell for ulike klesdesignere. Det er ikke lett å få det til å gå rundt økonomisk, men det er sunt å oppleve slike utfordringer også. Jeg blir nødt til å tenke kreativt for å finne lure løsninger og gode, fleksible jobber. Livet som nyutdannet skuespiller i New York er ingen dans på røde løpere. Da jeg var ferdig på skolen, fikk jeg et års arbeidsvisum. Det er et enormt press på oss utlendinger Den amerikanske drømmen kan kanskje virke som en fristende lykkeboble, men den eksisterer ikke. Her må du klare deg selv, sier Hilde Skappel. om å utrette noe, ellers er det bare å reise hjem med halen mellom beina. Det er en stor stressfaktor. Selv om jeg har jobbet hardt og oppnådd mye dette året, tenkte jeg nok at prosessen mot å lykkes og få gode jobber skulle gå fortere. Likevel... Hilde stopper seg selv. Å lykkes er et definisjonsspørsmål. Det handler ikke bare om auditioner og skuespillerroller på Broadway eller i Hollywood. Men om å innse at prosessen med å utvikle meg selv som menneske innenfor den karriereveien jeg har valgt, i seg selv er suksess. Jeg kommer til å oppnå store ting når jeg er klar for det. Det kan være i morgen, eller om et år. Akkurat nå jobber jeg for å stadig forbedre meg både som menneske og som skuespiller. Årene i New York har lært Hilde å tenke stort for å nå langt. Jeg har hatt perioder hvor jeg har vært langt nede og vurdert å flytte tilbake til Norge. Men alltid er det noe i meg som sier bli litt til. I begynnelsen tenkte jeg at jeg skulle være her en kort periode og ville helst utnytte alle mulighetene jeg fikk. Litt som når man kommer til byen som turist for første gang u 14 BUD & HILSEN BUD & HILSEN 15

9 TEMA Storbykirke Velkommen SEKS IN THE CITY Hvilken rolle spiller sjømannskirken i ditt liv? u Sangglede i kirkekjelleren. Hilde Skappel øver ofte sammen med kultur leder og pianist Thor-Erik Fjellvang. og stresser med å oppleve alle severdighetene på kortest mulig tid. Da får man ikke så mye ut av det man gjør, smiler Hilde. Jeg må gjøre det som føles riktig for meg og velge prosjekter hvor jeg kan utvikle meg som kunstner. Jeg ønsker å bygge bro mellom livet i bransjen i New York og hjemme i Norge, uten å bryte opp noen røtter helt ennå. SJØMANNSKIRKEN. Det norske miljøet i og rundt sjømannskirken har betydd mye for den unge skuespilleren siden «Sandy» i fjor. Jeg er så glad for at jeg oppdaget sjømannskirken, selv om det måtte en naturkatastrofe til for å få meg hit. Hun rister lett på hodet og ler av seg selv. Som ny i New York hadde hun ikke noe behov for å knytte bekjentskap med det norske hun nettopp hadde reist fra. I dag er Hilde involvert i kirkens kulturarbeid på frivillig basis og opptrer ofte på forskjellige arrangementer og gudstjenester. Jeg trodde kirken var et hyggelig treffsted for de eldre og spesielt interesserte. Så møter jeg en kreativ og idérik kulturleder som åpner kirkedørene for mange og varierte uttrykk, slik at jeg og andre opplever at det er rom for alle. Ja, ikke bare rom, men også en scene vi kan utvikle og utfolde oss på, sier Hilde Skappel og trekker frem arrangementet «Open Mic Night» for nye og etablerte artister i storbyen. Uansett hvor jeg måtte ende opp til slutt, kommer jeg til å holde kontakten med dem jeg har møtt i sjømannskirken. Selv om jeg har fått mange venner i New York, har staben blitt som en familie og kirken som mitt andre hjem i denne byen. Mulighetenes by. Følg Hilde Skappels liv i New York på: hildeskappel.com For Hilde Skappel er kirken et sted for ettertanke og ro, og et kulturhus med mulighet for utvikling og inspirasjon. GJESTFRIHET I FOKUS Sjømannskirkens gjestfrihet skaper trygghet, tilhørighet og fellesskap, viser en ny masteravhandling. Gjestfrihet har både et holdnings- og et handlingsaspekt. Den ønsker velkommen, er nær og tilstede og den inviterer til fellesskap, sier Elisabeth Hystad. Hun har i sin masteravhandling ved Menighetsfakultetet i Oslo sett på betydningen av gjestfrihet i Sjømannskirken. Måten besøkende blir møtt på er en viktig forutsetning for at Sjømannskirken skal kunne oppfylle visjonen om å gi folk mot til tro, håp og engasjement, mener Hystad. Det handler ikke bare om kirkens fysiske åpningstider, men også om at den som tar i mot må være hjemme i seg selv. Verten må kunne se, bekrefte og være nær gjesten, samtidig som verten må kjenne seg selv godt nok til å la seg bevege og berøre uten å la seg overmanne av den andre. Alle kan kjenne seg igjen i gleden av å bli ønsket velkommen, og smerten ved å bli ekskludert dette utfordrer også Sjømannskirken som inkluderende fellesskap, hevder Hystad. Under diakonistudiet hadde hun praksisperioder i sjømannskirkene i New York og Torrevieja. Selv om det er stor forskjell på brukergruppene i disse to kirkene, ble alle møtt på samme måte. Å oppleve et vertskap som nærmest løper besøkende i møte, er rørende. En som rekker ut en hånd og viser genuin interesse, uansett om det er fastboende, turister, studenter, statssekretærer eller andre, sier Elisabeth Hystad. HEIDI GAMRE (29) Jobbsøker Jeg søker på jobber i FN og i andre UD-finansierte stillinger. Jeg ble kjent med Sjømannskirken da jeg studerte i Australia, og har opplevd på kroppen at kirken er så mye mer enn kaffe og vafler. Derfor gir det meg mye å kunne være med som frivillig medarbeider her et par ganger i uken. ODDNY STOK- HOLM (43) Turist Jeg har alltid hørt masse om Sjømannskirken, for min far var sjømann. Når familien nå skulle på ferie hit til New York, googlet vi på forhånd for å finne ut hvor kirken lå. Det er kjekt å komme innom og se, smake på vaflene. Jeg tror Sjømannskirken er viktig for de som bor hjemmefra, når de lengter hjem. HÅVARD JOHANSEN (39) Yrkesoffiser Da jeg skulle flytte hit for å jobbe, tok jeg kontakt med sjømannskirken før jeg reiste, for å få råd om leilighet og diverse praktiske ting. For meg er kirken et flott samlingspunkt for nordmenn. Det gir oss et unikt tilbud med sin kombinasjon av et norsk miljø med kulturelle og kirkelige aktiviteter. PAAL ZANDSTRA KROKEIDE (42) Rådgiver Jeg jobber i FN og vi har et beredskapssamarbeid med Sjømannskirken. Blant annet holder vi kriseøvelser sammen. Familien og jeg bruker å gå på sjømannskirkens småbarnsaktiviteter for å treffe kjente, samt at jeg drar på forskjellige kulturarrangementer her. Og så er vi naturligvis i kirken for å feire høytider. BERNT GRAN (39) Pappaperm Alle nordmenn i New York kjenner til sjømannskirken. Jeg går ikke i kirken hjemme, men synes sjømannskirken har et generøst tilbud til barn og deltar på småbarnstreffene. Det er hyggelig å ha kontakt med andre nordmenn og ha tilknytning til denne lille enklaven ute i den store verden. ANDREA CORNELIUS- SEN (30) Prosjektleder Jeg bodde i London som barn og var mye i sjømannskirken der. Så for meg var det naturlig å ta kontakt med sjømannskirken i New York da vi flyttet hit for omlag ett år siden. Her treffer vi andre nordmenn og får et nettverk og en fot i et trygt miljø hvor barna får snakke norsk med andre barn. TEKST OG FOTO MARIANNE H. WESTERLUND 16 BUD & HILSEN BUD & HILSEN 17

10 TEMA Storbykirke ET KIRKELIG KULTURVERKSTED Det er ikke bare vaffelen som fungerer som samtalestarter. Konserter, foredrag, kunstutstillinger og standup-show er alle viktige element for å være en tjenende kirke i verdens hverdag i New York. TEKST DAG FOLKESTAD FOTO ØYVIND SÆTHRE Utfordringen for oss som kirke er å hele tiden pinpointe enkeltmennesker mer enn en hel gruppe, sier sjømannsprest Margareth Glad. Margareth Glad har vært sjømannsprest og daglig leder i sjømannskirken i New York i litt over ett år, og kan ikke tenke seg en bedre jobb. Vi lever blant mye dyktighet og blir utfordret i våre egne ambisjoner. Greit, det er lett å bli blendet av alt som er stort og flott, men da er det godt å kunne være en motkultur og våge å stille de andre spørsmålene. Du må tørre å få nei, eller få i trynet at «det vil jeg ikke snakke med deg om», sier Glad, like smilende som alltid. Vi er der for de mellomrom i livet som ikke handler om jobb og karriere. Mennesker er mye mer enn det de holder på med faglig. Er det vanskelig å være kirke i storbyen? Vi har ikke den samme typen sosialsaker som man blant annet har i Spania eller Thailand. Du blir mer synlig som kirke på slike steder enn vi gjerne er i New York. Effekten av å være kirke på Manhattan måles kanskje i hvordan folk forholder seg til kirka når de kommer hjem igjen, nesten spør hun. Da Sjømannskirken åpnet dørene i New York i 1878 var det så mange nordmenn i byen at man kunne snakke norsk på gata. Som en norsk ghetto. I dag møter Sjømannskirken mennesker som er enkeltstående, som ikke vil si de er en del av et norsk samfunn eller gruppe. De lever i det amerikanske, og er innom og henter av det norske hos oss. Utfordringen for oss som kirke FAKTA Første sjømannskirke etablert i Brooklyn i 1878 Flyttet til nåværende bygning i 1992 Ligger sentralt på østsiden av Manhattan, med kort vei til FN-bygningen, Rockefeller Center, Broadway og Central Park Eget kunstgalleri, Trygve Lie Gallery, i kjelleren for norske kunstnere Gudstjeneste hver søndag er å hele tiden pinpointe enkeltmennesker mer enn en hel gruppe, sier Glad. KIRKE VS. KULTUR. På spørsmål om man er kirke eller kultursted kommer det kontant: Kirke! Og det sier jeg med utropstegn, understreker Glad. Men spørsmålet ditt er legitimt. For hva sier en person til kompisen eller ektefellen etter å ha vært innom? Hva skiller dette møte fra et hvilket som helst annet kafébesøk? Det er ikke alltid lett å se. De som er innom businesslunsjen, kommer de også på gudstjeneste? Nei. I liten grad. Derfor må vi tørre å være kirke for de vi ikke ser eller ber for hver uke. For meg er det å være kirke å skape en bue mellom søndagene. Kjernevirksomheten vår er å lage gudstjenesteliv på Manhattan. I staben har vi fokus på at vi er kirke uansett, så vil besøkende merke at vi vet hva vi holder på med, selv om de ikke nødvendigvis har møtt en kirkelig handling, forklarer Glad, og får støtte fra kulturleder i sjømannskirken i New York, Thor-Erik Fjellvang: En gudstjeneste i Sjømannskirken er både en åndelig handling og et kulturelt uttrykk. På samme måte kan en galleriåpning være langt mer enn bare en samling mennesker, snacks, blomster og bilder. Vi åpnet nylig en fotoutstilling i Trygve Lie Gallery med portretter av 12 religiøse ledere fra alle u 18 BUD & HILSEN BUD & HILSEN 19

11 TEMA Storbykirke Foto: Dag Folkestad u verdensreligionene. Som en del av åpningen arrangerte vi en paneldebatt om religion som dialogstarter, med sjømannspresten, en FN-representant, en imam og en buddhistprest. Kulturlivet i kirka skal være en integrert og nødvendig del av driften, og gudstjenestene skal være så gode at de har både åndelig og kunstnerisk verdi for gjestene våre. DE UNGE. Utfordringen de møter i verdensmetropolen er å sile henvendelsene som kommer. New York har verdens beste og bredeste kulturtilbud, og det er ingen selvfølge at nordmenn velger våre arrangement fremfor andre. Vi jobber med å skape arenaer for alle unge sangere og musikere som går inn og ut av lokalene våre. De fortjener et publikum, og det prøver vi å skaffe dem, sier programkoordinator Annette Orre. Hvordan får dere de yngre til å bruke sjømannskirken? Erfaringene våre fra kirkelig ungdomsarbeid både her og andre steder er at det handler om én ting: relasjonsbygging. Det å skape gode møteplasser hvor vi kan møte dem og de kan møte hverandre er sentralt. Dette gjør vi gjennom Ung i New York, med norsk middag, quiz og kos og gjennom konfirmantarbeidet. Unge voksne møtes på småbarnstreff med lunsj. Dette starter med en halvtime babysang FAKTA Hver 2.søndag i måneden holdes gudstjeneste i Washington DC Stort og bredt kulturtilbud med mange arrangement i kirken Faste tilbud til småbarnsforeldre, businesslunsj, konfirmanter, studenter og andre unge, samt hjemmebesøk hos eldre nordmenn Besøker norske sjøfolk i havn med sanger fra den norske, kristne kulturarven, forteller Orre. Kulturarbeidet brukes også bevisst for å skape et møtested for nordmenn som studerer utøvende kunst på Manhattan. Unge musikere, skuespillere og dansere møtes hos oss, og tar med seg venner og sine nettverk. Vi har unge musikere i verdensklasse som spiller for en tallerken hjemmelaget suppe. Og hva spør de om når de er ferdige, spør Fjellvang. Når kan vi komme tilbake, svarer Orre. KORS PÅ HALSEN. En gang fikk Margareth Glad spørsmål fra lederen av det norske handelskammeret i Washington DC om hvordan hun gikk kledd i mottakelser. Han hadde erfart at mange kler seg slik at de bare blir en i mengden blend in. Jeg ble så glad, og overrasket, da han sa at jeg måtte la folk skjønne hvem jeg er: «Ikke vær flau! Finn en måte å signalisere på at du er kirken blant disse menneskene». Siden da har Glad alltid gått med et stort kors rundt halsen på arrangementer ute. Erfaringen? Jo, at hun er tydeligere til stede, folk vet hvem hun er og går rett på sak. Folk snakker om viktige ting. Jeg skulle sikkert snakket med næringslivsfolk om Sjømannskirkens beredskapsavtaler og slikt, men egentlig er jeg jo mest opptatt av hvordan de har det. Det er ikke alle som har det like lett, og som nok kan føle verden som urettferdig noen ganger. Jeg har fått spørsmål som «tror du på Gud». Da svarer jeg at det absolutt er en fordel, som prest. Det går mye bedre da, forteller hun og ler hjertelig. Men jeg skjønner jo at de spør, derfor gir jeg et ordentlig svar. SKJULER PROBLEMENE. Hva så med de som strever, tør de fortelle at de har det vanskelig? Til et visst nivå. Det er nok mange som vegrer seg for å fortelle hjemme at det går tungt. Når du så kommer hjem, uansett om de har prøvd deg som kunstnere eller gjort en stor jobb i FN, så slår den norske mentaliteten inn; ikke tro du er noe selv om du har jobbet i en hot shot jobb i New York! Derfor ringer du ikke hjem og klager på at det er tøft for da kan de godte seg hjemme: «Haha, det var det jeg sa». Legger de igjen fasaden utenfor, på trappen, og er ærlige her inne? Glad drar litt på det. Et tegn jeg har lagt merke til blant de som ikke trives like godt, er at de kommer hit oftere. De bruker Sjømannskirken mer. Noen har også misberegnet det å være medreisende ektefelle. Men en sårbar og ensom ung person er ikke lett å få øye på. De kan ha aktive liv uten å være lykkelige. Da er det enklere å se ensomheten blant eldre som sitter i leiligheten sin hver uke. Som aldri fikk reist hjem igjen til Norge. EVAKUERINGSSTED. Sjømannskirken på Manhattan er offisielt evakueringssted for nordmenn i New York. Det er jo en optimal situasjon å kunne kombinere kirke og evakueringssted, sier Glad fornøyd. Det fikk de erfare da orkanen Sandy slo til i fjor. Da fikk selv den tøffeste bankmannen og den mest sårbare teaterstudenten de samme behovene. Vi var der med vårt overskudd, og kunne gi trygghet og fellesskap. Det var en viktig påminnelse på hvorfor vi er her. Hvis sjømannskirken legges ned i morgen, hvem ville savnet den mest? Hjemmeværende, foreldre og barn, studenter, eldre og de som bare stikker innom ville alle blitt forferdelig overrasket over at det som de trodde var et tilbud ikke var det likevel. Men vi ville ikke fått vite om dem. At jeg ikke har noe klart svar på hvem som ville savnet oss mest sier litt om det vi selv funderer på; vi vet ikke helt hvem vi skal oppsøke til en hver tid, for det skifter sånn. Men nordmenn på reise eller bosatt i New York vet om oss og da er målet å være der når de dukker opp. (1) Flagget er viktig, både for nordmenn og amerikanere. (2) Gode, gamle dager møter nye, gode dager. Annette Orre oppdaterer kirkens nettsider. (3) Lesestund med kirkevert Camilla Skoglie som tar barna med til Mummidalens verden. 20 BUD & HILSEN BUD & HILSEN 21

12 UTE&HJEMME Små historier fra en stor verden Trofast foreningstradisjon NORGE Molland Sjømannskirkeforening fylte 140 år 13. september. På jubileumsfesten på Sørlandet ble det fastslått at «vi på Molland gir ikke opp i år, nå vil vi feire foreningen som er liten, men god. Vi er få, og hvor lenge vi består, vet vi ikke, men en ting er sikkert, en kutter ikke ut en 140 år gammel tradisjon sånn uten videre.» «Sjømannskirken har en raus åpenhet til alle slags mennesker!» Statsminister Erna Solberg (H) til Bud & Hilsen, 2004 TRE PÅ TOPP SYKEBESØK Foto: Inge Mørland Hjertevarme over hele verden VERDEN Sjømannskirkens årlige hjertevarme -aksjon gikk av stabelen 18. september. Til sammen vaffelhjerter ble delt ut i løpet av denne dagen. Medarbeidere ved sjømannskirkene verden over, samt i Nordsjøen og over 20 steder i Norge, viste stor kreativitet og troppet opp på arbeidsplasser, hoteller, skoler, strender og sykehus for å glede nordmenn med hjertevarme. Sjømannskirken har delt ut vafler til nordmenn i utlandet i nær 150 år og har de siste årene markert dette med å kåre verdens beste vafler. I år vant vaffelrøren til New York den uhøytidelige avstemningen, med sjømannskirkene i Berlin og København på henholdsvis 2. og 3. plass. Se bilder fra aksjonsdagen og vinneroppskriften på sjomannskirken.no/hjertevarme. Nordmenn reiser som aldri før. Det betyr dessverre at flere trenger medisinsk hjelp i utlandet. Sjømannskirken gikk på 4320 sykehusbesøk i fjor. 1 Foto: Privat På GRAN CANARIA, Spania, gikk Sjømannskirkens medarbeidere på 875 sykebesøk. i snitt to hver dag i hele ISHOCKEYTALENT OG NETTKONFIRMANT Gud og Godset Vaflene til sjømannskirkestaben på Lanzarote nådde ikke helt til topps i årets kåring, men hjerte varme møter ble det likevel. 2 I smilets land, Thailand, havnet også mange nordmenn på sykehus. I fjor ble det registrert 788 besøk på sykehusene i PATTAYA. I fjor prøvespilte Eirik Vatne (15) for den svenske talentfabrikken Huddinge Hockey. Det endte med plass ved Kvarnbergsskolan, hvor han kombinerer skolegang og ishockey. Mamma likte ikke at jeg skulle flytte hjemmefra så ung, men pappa, som er en stor hockey entusiast, var positiv, ler Eirik. Før avreise var det flere ting som måtte ordnes. Hvordan skulle for eksempel konfirmasjonsundervisningen gjennomføres når Eirik skulle gå 9. klasse i utlandet? Løsningen ble Nettkirkens opplegg, med oppfølging fra sjømanns kirken i Stockholm. Men konfirmantleiren i London hang i en tynn tråd for det unge ishockeytalentet. Leiren var samme helgen som sluttspillfinalen. Vi hadde allerede vunnet ligaen og var storfavoritter i denne turneringen. Men laget klarte det ikke, og dermed fikk jeg fri til å dra, smiler Eirik. Eirik Vatne drømmer om et liv på isen. Jeg hadde aldri vært i London tidligere og heller aldri overnattet i en kirke. Det var veldig kjekt, selv om det ble lite søvn. I Huddinge bor Eirik hos en vertsfamilie. Lysten til å spille ishockey er større enn hjemlengselen. Jeg var veldig i tvil om jeg skulle dra tilbake til Sverige etter juleferien i Norge. Da var det veldig tøft. Nå er drømmen å nå så langt som mulig og ikke gi opp før jeg har fått maksimalt ut av det talentet jeg har fått, sier Eirik Vatne. Foto: Leif Kverneland SPANIA Sjømannsprest Jo Inge Bolstad, er ikke som andre prester. Når Strømsgodset spiller kamp har han ofte fotballdrakten under prestekjolen. Men det skjer sjeldnere her i Spania enn da jeg jobbet i Drammen. Da måtte jeg ofte haste av sted til kamp like etter gudstjenesten, og hadde ikke tid til annet enn å få av meg prestekjolen og kaste meg i bilen for å rekke kampen, forteller Bolstad. I fjor tok han med familien til Costa Blanca for å prøve nye «baner». Men han følger favorittlaget sitt like tett som tidligere. Jeg vil likevel få sagt at familien betyr mest for meg. Etter den kommer jobben som prest og så kommer Godset på en sterk tredjeplass. Du kan godt si det er en lidenskap, sier Bolstad. 3 Ved sjømannskirken i ALBIR-VILLAJOYOSA på fastlands-spania er det også sykehusbesøk flere ganger i uken. De ansatte hadde til sammen 619 besøk i fjor. 22 BUD & HILSEN BUD & HILSEN 23

13 UTE&HJEMME Små historier fra en stor verden Roser til Sjømannskirken NORGE «Kvinnfolk bak rattet», som består av over 200 kvinnelige yrkessjåfører, deler hvert år ut en påskjønnelse til en person, bedrift eller institusjon som de mener fortjener en ekstra oppmerksomhet. Denne gangen var det Sjømannskirken som fikk årets roser, samt gode klemmer fra jentene under Transportmessen på Gardermoen. SIGNA TUR Er du langsint er du korttenkt VISSTE DU AT flere sjømannskirker tilbyr husrom? Nytt i år er at du også kan overnatte i sjømannskirken i Rotterdam. To små leiligheter leies ut for kortere eller lengre opphold i den nederlandske havnebyen. For mer informasjon, sjekk kirkens nettside: sjomannskirken.no/ rotterdam. MOLANDS SISTE FERD Tjostolv Moland (32) ble fulgt til graven i Vegårshei 12. september, fire uker etter at han ble funnet død på fengselscellen sin. Tjostolv sonet sammen med kameraten Joshua French i militærfengselet i Kongo. Begge ble dømt til døden for drapet på sin egen sjåfør i Sjømannsprest Knut Lyngseth, som flere ganger besøkte de to nordmennene, møtte pressen før begravelsen, hvor han på vegne av familien kom med en uttalelse: «Tjostolv og Joshuas livssituasjon har vært vanskelig i lang tid. Håp ble tent, men skuffelsen var stor da det ikke kom noen løsninger. Familien har alltid hatt et håp om at Tjostolv skulle komme hjem. Det var et veldig hardt slag å få meldingen om at Tjostolv var gått bort.» Mathilde Moland var så sent som i april sammen med sjømannspresten under det som ble hennes siste møte med sønnen i fengslet. Hun var takknemlig for at Lyngseth forrettet i begravelsen. Knut Lyngseth har blitt godt kjent med Tjostolv i løpet av disse fire årene. Det har betydd enormt at han har besøkt ham i fengslet. På denne måten har vi fått enda mer kontakt med Tjostolv, for presten har besøkt oss også etter at han har vært nede hos dem i Kongo. Etter jordpåkastelsen utenfor Vegårshei kirke takket faren, Knut Moland, for all hjelp og støtte som er vist familien. Foto: NTB Scanpix Verdens best besøkte jubilerer SPANIA I høst er det 25 år siden Sjømannskirken startet fast virksomhet på Gran Canaria. Dette blir markert med fest og feiring torsdag 31. oktober og jubileumsgudstjeneste søndag 3. november. «Vi må ha lov til å si at sjømannskirken i Arguineguin har hatt en eventyrlig utvikling fra starten og fram til i dag», skriver daglig leder og sjømannsprest Karl Hjelmeland i siste utgave av menighetsbladet La Gaviota. Han skriver videre: «Men vi må aldri grave oss ned i historien. Kirken må aldri bli et museum. Vi må alltid være på vei videre. Sjømannskirken samler mange av den eldre garde, men hun er likevel en vital ungdom med sine 25 år. Og vi er klar til å møte framtida. Nye tider kommer med nye utfordringer. Vi har utarbeidet en ny gudstjenesteordning for kirken vår der vi også vil involvere menigheten og frivillige i gudstjenestene mer enn før. Vi er i ferd med å utarbeide en samlet plan for arbeidet vårt for barn og unge, og vi utveksler tanker om hvordan vi på en bedre måte kan inkludere unge familier i kirken». Sjømannskirken på Gran Canaria har de siste årene tronet øverst på besøkstoppen over samtlige kirker i organisasjonen. Foto: Øyvind Sæthre 24 BUD & HILSEN BUD & HILSEN 25

14 MELLOMLANDET Hverdagen ville blitt fattigere uten kirken, sier Andreas Ørjasæter Solhaug i Stockholm. TEKST OG FOTO INGE MØRLAND Andreas og døtrene Selma og Ida på kirkebesøk på Söder. Kjærligheten brakte sunnmøringen Andreas Ørjasæter Solhaug (35) over grensen til Sverige. Jeg dro hit på lykke og fromme. Nyutdannet, uten jobb, men veldig forelsket. Da han i 2004 var ferdig ved Norges Handelshøyskole i Bergen, gikk flyttelasset til Uppsala hvor hans finske kjæreste var legestudent. Nå har de bodd i landet midt mellom Norge og Finland i ni år. Kona Susanna jobber som lege, han som seniorrådgiver i Innovasjon Norge. VERV OG NETTVERK. Som fersk nordmann i Stockholm ble jeg invitert på en torskemiddag i regi av Det norske Samfund. Her møtte jeg også Per Erik Stave Engdal, daværende sjømannsprest i den norske kirken i byen. Vi fant tonen og han var rask til å hanke meg inn i menighetsrådet. Hvordan opplevde du det? Jeg var ingen kirkefremmed før jeg møtte sjømannspresten, så det var lett å takke ja til utfordringen. På den tiden var det nok en enda tydeligere generasjonskløft i menigheten enn det er nå, og det var viktig å få nye og unge mennesker inn i miljøet. Ble kirken stedet hvor du fant ditt norske nettverk? Ja, de fleste nordmenn jeg kjenner i byen har en eller annen tilknytning til kirken. Men jeg har vært veldig bevisst på, fra første dag, å oppsøke flere forskjellige miljøer. Jeg har mange venner i Stockholm, både svensker og folk fra andre nasjonaliteter, og ser på meg selv som godt integrert i Sverige. Det er viktig. Etter flere år i menighetsrådet er Andreas i dag leder av kirkens økonomiutvalg, et verv han trives godt med. For meg personlig er det veldig godt å ha en rolle i kirkens drift. Jeg er ikke så veldig ofte på gudstjenestene, men jeg legger ned mange dugnadstimer i kulissene og føler jeg bidrar til at det finnes en norsk kirke her i Stockholm. Vervet i økonomiutvalget gjør at jeg får en eierfølelse til kirken og er mer involvert enn hvis jeg bare skulle kommet på en og annen søndagsgudstjeneste. EN ATTRAKTIV ARENA. I jobben som seniorrådgiver på reiselivsavdelingen til Innovasjon Norge i Stockholm, snakker Andreas varmt om hjemlandet, «det norske» og nordmenn. Jeg skal jo selge verdens vakreste land til svenske turister. Hvordan ville du solgt Den norske kirke i Stockholm til nordmenn her i byen? Hehe, det har vi diskutert mye i menighetsrådet! Det som er helt klart er at kirken i Stockholm ikke selger seg selv bare fordi den er norsk. I motsetning til sjømannskirkene i for eksempel New York, Singapore eller Sydney. Kirken i Stockholm må markedsføres på flere verdier enn «de norske». Selv om det er mange trofaste kirkebesøkende her, er det u 26 BUD & HILSEN BUD & HILSEN 27

15 VIDVINKEL KIRKEN I STOCKHOLM Barna tenker nok ikke så mye på at de bor i Sverige, er halvt finske og at vi går i en norsk kirke, men de merker den gode atmosfæren og møter hyggelige mennesker som snakker samme språk som pappaen deres, sier Andreas. u ikke noe poeng å late som om dette er byens sosiale møtested nummer én for nordmenn. Kirken her er først og fremst en kirke. Andreas tror likevel kirken kan være en attraktiv arena i mylderet av andre tilbud rundt om kring i byen. Stockholm har blant annet mange norske studenter, og behovet for å treffe nye folk i samme situasjon er stor. Interessante og spennende arrangementer, pakket inn på en god måte, vet vi fungerer godt for å til trekke både nye og faste besøkere. Beliggenheten er jo perfekt, midt på trendy Söder. Kirkens studentmiddager er godt besøkt, det er også julebasaren, juletrefesten, 17. mai-frokosten, alle konsertene og kulturarrangementene. Jeg kan også nevne småbarnstreff på tirsdagene. Det er et typisk eksempel på en aktivitet hvor kirken treffer et spesifikt behov. Her møtes foreldre og barn for å snakke norsk, synge kjente barnesanger og føle på at man er «som hemma, fast borta». Nordmenn er ikke redde for å oppsøke kirken, så lenge det finnes gode grunner til å komme hit. Hvilken rolle har kirken i det norske miljøet? Jeg tror de fleste ser på kirken som et naturlig norsk tyngdepunkt, en institusjon å regne med i forbindelse med norske høytider og spesielle begivenheter. Men det er klart, nordmenn flest renner ikke ned dørene her, verken til hverdags eller på søndagene. Her må vi som kirke bli enda bedre på å skape et godt innhold både for de som allerede kjenner kirken godt, men ikke minst for de som enda ikke har oppdaget hvilken verdi det er å ha en norsk kirke i byen. Vi vil jo at menigheten skal vokse og være en god møteplass også i fremtiden, og da trenger vi å skape en tilvekst. FINSK-NORSK-SVENSK. Vi hadde nok klart oss, sosialt sett, også uten en norsk kirke i Stockholm, men det hadde utvilsomt blitt en fattigere hverdag, i alle fall for min del, sier Andreas, som de siste månedene har Norsk menighetsliv i Stockholm har røtter tilbake til 1953, og ønsket om et eget kirkebygg ble oppfylt da Kronprinsesse Märthas kirke på Söder sto ferdig i 1976 Kirkebygget var også det norske folks gave til H.M. Kong Olav V, i anledning kongens 70-årsdag Sjømannskirken overtok ansvaret for den kirkelige betjeningen av menigheten for 20 år siden. Selve Xxx kirkebygget eies av en norsk stiftelse, hvor generalsekretær Audun Myhre er formann hatt pappapermisjon. Det har blitt en del trilleturer til Söder med barnevogn, bleier og kjeks. Min kone og jeg er veldig bevisste på å gi Selma (4) og Ida (1 ½) så mye finsk og norsk kultur som mulig mens de er små. De går for eksempel i en finsk barnehage. For meg er det også viktig å la barna få oppleve et sunt, norsk kristenliv, som jeg selv fikk i oppveksten i Geiranger. På hvilken måte? Kirken og kristendommen har alltid hatt en god og naturlig plass i livet mitt, selv om jeg ikke alltid har vært så aktiv som jeg kanskje burde. Det handler om å lære barna enkle ting som å be «Fadervår» og kveldsbønnen på morsmålet og synge salmer som også jeg har et forhold til fra ungdomstiden. Det handler om å skape en naturlig forlengelse av det livet jeg levde i Norge. Døtrene trives godt på småbarnstreffet med såpebobler, sang og dans. De tenker nok ikke så mye på at de bor i Sverige, er halvt finske og at vi går i en norsk kirke, men de merker den gode atmosfæren og møter hyggelige mennesker som snakker samme språk som pappaen deres. Jeg blir glad når jeg ser hvordan de løper husvarme rundt i kirkerommet. Så får vi se hvordan det utvikler seg når de blir eldre og skal ta egne valg. Men da har jeg i alle fall gjort mitt gjennom å gi dem et trygt fundament i livet og åpnet dørene inn til den norske kirken, sier Andreas Ørjasæter Solhaug. KARSTEN ISACHSEN PREST OG FORFATTER Takk for lånet Hva vil du det skal stå på din gravsten? Da jeg var 14 år, hørte jeg et foredrag i radioen med en dikter som betydde mye under krigen. Han het Arnulf Øverland. Én setning han sa gjorde særlig inntrykk. Jeg har beholdt den gjennom hele livet og husker den ordrett: «Hvordan kan man i det hele tatt eie noe som helst når livet selv er et lån» Eierfølelsen på alle livets områder svekkes når årene går. Da Olav Thon fylte 90 år sa han: «Det er underlig hvordan man samler og tar vare på verdier gjennom et langt liv, og samtidig vet at en dag, på et øyeblikk, er alt borte.» Arnulf Øverland gjør tanker om livets forgjengelighet enda dypere i sitt dikt Til en misantrop. Der skriver han: «Det som du gav, kan ingen ta fra deg.» Det er utrolig fint sett og sagt. Du som er mor eller far eller bestemor eller bestefar: Det du gav av din tid i sommer, til dine barn eller barne barn, kan ingen ta fra deg. Ikke fra unga heller. Jeg holder fast på at tid tilbrakt sammen med barn er de minst bortkastede timene i mitt liv. Barn behøver masse god voksenkontakt med varme og bekreftelse. August 2013 ble den måneden Rolv Wesenlund forlot oss. Tapet er stort, det er latter som har stilnet. Store porsjoner av noe av det beste vi vet. Livet handler om å le og å gråte. Alt annet er uviktig. Rolv Wesenlund drysset lykke stunder over oss. Han var klok, raus, varm og morsom. «Eierfølelsen på alle livets områder svekkes når årene går» Vi hadde ham til låns. Det han gav, kan ingen ta fra oss. Noen synes humor er billige saker. Men lett underholdning er ikke lett. Store skuespillere har sagt at det vanskeligste av alt er komedie. Å få folk til å le er en sjelden gave. Humor er ikke luksus, humor er noe av det nødvendigste som finnes i livet. Under krigen var humor noe som holdt oss oppe og skapte lys i mørket. En gang jeg var skikkelig syk, fantes det en forunderlig fin humor midt i de vonde dagene. Den hadde en helbredende virkning. Rolv Wesenlund vil bli savnet i vårt daglige liv i lange tider fremover, fordi han ganske enkelt var et stort stykke solskinn. Folk blir av og til spurt i intervjuer Hva vil du det skal stå på din gravsten? Jeg har tenkt på hva jeg ville svart på et slikt spørsmål. Den som har meget, har meget å miste. Mitt liv har vært ubegripelig rikt på sin egen måte. På den måten har jeg mye å miste, den dagen det hele er over. Men jeg eide aldri det jeg hadde. Jeg eide ikke dagene, timene eller menneskene. Men vi gav av vårt beste til hverandre. Så vi gjorde hverandre rike. Derfor er det kun én setning som vil passe på min gravsten: Takk for lånet. 28 BUD & HILSEN BUD & HILSEN 29

16 JOBBINTERVJUET SERIE OM NORDMENN I UTLANDET Normann for nordmenn Anne Normann er den første ambulerende ambassaderåden med konsulære saker som arbeidsfelt. TEKST OG FOTO DAG FOLKESTAD Hvordan er det å være omreisende i konsulære saker? Selv om det av og til kan gå i surr med hvor jeg er og hvor jeg skal, så finner jeg meg i grunnen vel til rette både på ulike konsulater og hotellrom. Å ha kontor med gode kolleger i Madrid hjelper på. Dessuten er Spania et privilegium å jobbe i, med en rekke ressurser å spille på: syv sjømannskirker, 14 dyktige honorære konsulater, en rekke norske institusjoner og yrkesgrupper som til sammen dekker det meste av hva norske borgere måtte ha behov for. Hvorfor ville du jobbe i utlandet? Å jobbe i utlandet innebærer mulighet til nye opplevelser, kunnskap og innsikt i andre lands utfordringer og styrker. Det gir meg en balansert innsikt i hvor privilegerte vi nordmenn er. Arbeidet med å bistå norske borgere er for meg personlig veldig tilfredsstillende, og jeg håper at mitt lille bidrag kan hjelpe enkeltmennesker. Hvordan arter en vanlig arbeidsdag seg for deg? Noe av særpreget med konsulære saker er at du ikke helt vet hva som venter deg. Hver dag er ulik. Akutte saker krever hand- PROFIL Navn Anne Normann Født 6. september 1957 Sivilstatus Ugift Fra Valdres, men «hjemme» er Drammen Jobb Ambassaderåd, Madrid i Spania HJEMLENGSEL 2/4 SAVNER MEST Familien! SAVNER MINST Mørket og kulden ling med en gang, uansett ukedag og tid på døgnet, så hvis man er opptatt av regulert arbeidstid og fri hver helg, så er ikke dette jobben man bør søke Hva er den viktigste egenskapen i jobben din? Jeg tror det viktigste er å ha en positiv innstilling. Jeg behøver ikke kunne alt, men evnen til å «snu seg rundt» og vite hvor du kan hente informasjon, tror jeg er viktig. Til gjengjeld er det veldig tilfredsstillende å kunne hjelpe! Hva er det beste og verste med å jobbe i utlandet? Det beste er muligheten til å oppleve noe annerledes, og å utfordre meg selv utenfor den trygge, norske hverdagen. Det verste er avstanden til familie og venner hjemme. Hva er det viktigste du har lært av ditt utenlandsopphold så langt? Ydmykhet er viktig. Det er ikke sikkert vi alltid besitter «sannheten». Spania går gjennom en vanskelig periode, og det er viktig at vi ikke blir selvgode. Hva gjør du når du lengter hjem? Da ringer jeg! Jeg prøver også å reise hjem til Norge relativt ofte for å opprettholde kontakt med familie og venner. Heldigvis er det ikke lenger så kostbart og tidkrevende. Hvilket forhold har du til Sjømannskirken? Allerede før jeg kom til Madrid i fjor, hadde jeg bestemt meg for at Sjømannskirken er min beste venn. Dette mener jeg fortsatt, og ser at Sjømannskirken kanskje er vår viktigste medspiller i sosiale saker, både som informasjonsformidler og i beredskapsøyemed. Kirken bidrar til en balanse mellom det formelle og det medmenneskelige. Hvilket råd vil du gi til andre som drømmer om å jobbe i utlandet? Det er viktig å tenke gjennom konsekvensene også for familie, ektefelle og barn. Vi som kommer rett inn i en jobb får gjerne et nettverk «med på kjøpet». Det er ikke alle som takler utfordringene likt, og det å bygge opp et miljø og tilpasse seg ny kultur kan være krevende og tar tid. Hvor er du om ti år? Foreløpig planlegger jeg kun for de nærmeste tre årene, som er den tiden jeg har igjen i Spania. Utgangspunktet er retur til Oslo etter det, men hvem vet? «Ydmykhet er viktig. Det er ikke sikkert vi alltid besitter sannheten» 30 BUD & HILSEN BUD & HILSEN 31

17 ETTERTANKE «Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham» Johannes 3,17 SPØR PRESTEN Bærer du på spørsmål om livet, om døden, om tro eller tvil? I Sjømannskirkens nettkirke kan du kontakte prestene på e-post nettpresten@ nettkirken.no eller via chat på websiden www. nettkirken.no. Prestene har taushetsplikt. KRISTIAN DET HER GÅR SÅ DÅRLIG. JEG FASTER OG BER OM FOR- ANDRING I LIVET MITT OG DEN ENESTE FORANDRINGEN JEG FØLER ER EN STIGENDE SULT. GUD FØLES SÅ TAUS OG JEG FØLES SÅ TAUS OG SÅ TOM OG SÅ TØRR INNVENDIG. JEG FORSTÅR IKKE. DET FØLES VIRKELIG SOM OM ALT GÅR MEG I MOT ODD INGE TANGEN Sjømannsprest i Torrevieja HVA ER FRELSE? Ordet bærer i seg en viss dobbelthet. En verden full av tegn på tro Av Katrine Ziesler Katastrofeområde avsperret med gule bånd. Christchurch, New Zealand Frelse er et av de mest sentrale begrep i den kristne tro. Samtidig er det et ord som ikke har en udelt positiv klang i vår tid. Kanskje skyldes det at ordet gjennom tidene er blitt åndeliggjort og belastet med så mange fromme formuleringer at det fremstår som lite relevant for folk flest? «Ordet frelse trenger utluftning fra fromme forsnevringer», skriver teologiprofessor Notto Thelle i en av sine bøker. Samtidig viser han hvordan ordet i Bibelen hadde noe friskt, livsnært og konkret ved seg. Det merker vi også når vi leser tekstene der ordet «frelse» dukker opp. I Jesu forkynnelse handler frelse blant annet om utstøtte kvinner og menn, som blir invitert inn igjen i det fellesskapet de en gang ble jaget ut av. Det handler om rake rygger og løftede hoder. Det er ei hånd som rekkes ut til en disippelflokk i havsnød. Det handler om tilgivelse og muligheten til å begynne på nytt der livet har gått skeis. Samtidig bærer ordet i seg en viss dobbelthet om noe som allerede er her og som vi kan se tegn på i verden, men som ennå ikke er kommet fullt og helt. Felles for mange av tekstene der ordet frelse dukker opp, er at de handler om frihet og frigjøring. De handler om en Gud som ønsker å sette mennesker fri fra urett, undertrykkelse og uverdige forhold. En Gud som utfordrer oss til å engasjere oss til beste for våre medmennesker, og som samtidig møter oss og går sammen med oss der vi er. 32 BUD & HILSEN BUD & HILSEN 33

18 SJØMANNSPREST PÅ KRYSS OG TVERS Heseblesende og hjertevarmt i det lille landet med de høye alpene. TEKST MARIANNE H. WESTERLUND FOTO ØYVIND SÆTHRE Gadunk. Gadunk. Biip-biip-bipp-bipp-bipp. Lyden av bildører som rutinert slamres igjen, fulgt av den muntre rygge alarmen til bilen som frakter presteparet Øyvind og Tone Elise Heggland på kryss og tvers i Sveits. Sjømannskirken har base i Genève, men betjener hele Sveits og deler av Italia og Frankrike. Med bil. Bud & Hilsens utsendte skal være flue i baksetet noen dager. Sveitserne er sedate trafikanter, sier sjømannspresten med et glimt i øyet, mens han triller ut på hovedveien foran en høflig ventende Mercedes. Et fint utgangspunkt når man tilbringer en rekke mil på veien mellom hjemmebesøk, gudstjenester, bedriftsbesøk, bryllup og sykebesøk. VITENSKAPENS KATEDRAL.Et tostemt gadunk fra bildørene erklærer fredagen for åpnet. Bedriftsbesøk er en vesentlig del av Sjømannskirkens virksomhet i Genève, hvor 4000 nordmenn jobber i FN, WHO, Røde Kors, WTO og andre internasjonale organisasjoner med hovedsete i byen. CERN, som nå skal besøkes, er det europeiske senteret for atomforskning, med verdens største fysikklaboratorium blant annet kjent for jakten på den såkalte gudepartikkelen. Jakten på det media har kalt «gudepartikkelen» er en erkjennelse om at vi ikke vet alt, i seg selv. Jeg Å være prestepar uten egen kirke er å gjøre det beste ut av det i de lokalene som leies, så sakristiet på Chateau Bossey må dekke mange funksjoner. opplever ingen konflikt mellom den harde vitenskapen og min kristne tro, sier Jens Vigen. Han er sjefsbibliotekar på Cern, leder av det norske koret og frivillig i sjømannskirken siden Han arrangerer kirkens julesalg av 1,6 tonn laks på CERN. Da går de øvrige ansatte av hengslene. Den sveitsiske nøkternheten forsvinner med den norske julefisken, ler bibliotekaren. Den årlige begivenheten bringer inn nesten hele driftsbudsjettet til herr og fru Heggland. For meg er Sjømannskirken et lite stykke Norge som jeg nyter langt hjemmefra, forteller Jens. UTEN KIRKEBYGG OG SJØFOLK. Sjømannskirken i Sveits har hverken kirke eller sjømenn. Et leseværelse og ambisiøse karriere-nordmenn utgjør en fullverdig erstatning. Leseværelset er en tett leilighet i sentrum, uten ventilasjon. I et vitrineskap, som med litt velvilje ligner en glassmonter, står norske delikatesser utstilt: bergensk fiskesuppe, rømmegrøt, raspeball på pose, gelé med sitronsmak, multesyltetøy og gullbrød. Tran og torskerogn på boks står på nederste hylle. Når vi får tid skal vi gjøre det litt finere her. Vi skal male og skifte ut møbler, forklarer Tone Elise. FARVEL PÅ NYNORSK. Grusen knaser når bilen klatrer inn i oppkjørselen til Aase Johnsen i den u 34 BUD & HILSEN BUD & HILSEN 35

19 Sjømannskirken i Sveits 1 2 (1) Jeg opplever ikke noe paradoks mellom vitenskap og tro, sier Jens Vigen. Nordmannen jobber på Cern som har verdens største partikkelakselerator under bakken. Der jaktes det på den såkalte «gudepartikkelen». (2-3) Da Aase fylte år og samlet familien til storfeiring i Bekkjarvik var Tone Elise og Øyvind blant gjestene. Et livslangt vennskap, sier hun om Sjømannskirken. u fornemme forstaden La Rippe. Bergensfruen har en lang relasjon til Sjømannskirken. Et livslangt vennskap, blir riktigst å kalle det, sier hun mens småkaker og te dukker opp på bordet pyntet med duftende liljekonvall. Lille julaften i fjor falt Aase og brakk lårhalsen utenfor huset sitt. I flere timer lå hun i snøen før hun ble funnet. Jula ble tilbrakt på sykehuset, med frykt for at hun ikke lenger kunne få bo i sitt hjem med sin elskede hage. Slik gikk det ikke. Presteparet blir med den bekrykkede, men uforskammet spreke, 88-årigen på hagevandring. Har dere tid? Jeg må bare sjekke en liten tulipan, sier hun og humper av sted før noen rekker å svare. Katten Domino følger med på avstand. Da ektemannen Kjell døde, var Sjømannskirken en venn i sorgen. Han døde midt i sommerferien, mens presten var på norgesferie. Et av Kjells siste ønsker var å få en begravelse på nynorsk. Sjømannskirkens hovedkontor i Bergen hev seg rundt, og en sjømannsprest kjørte den lange veien fra Norge til Sveits. Begravelsen ble holdt på fransk, engelsk og nynorsk. Det var så fint, minnes Aase under blomstrende epletregreiner. ALTERDUK OG BASAR. Å! Er klokken seks? Grusen spruter og lyden av ryggealarmens biping SJØMANNS- KIRKEN I SVEITS Nordmenn i Sveits hadde i flere tiår holdt gudstjenester i privat regi før den første permanente norske kirkekomite ble etablert i Genève i mars 1991 I september 1995 gikk Sjømannskirken inn i en treårig forsøksperiode med norsk prestepar på heltid i Genève I 1997 fikk menigheten egne lokaler i en leid leilighet i Genève sentrum. Virksomheten er ambulerende. Sjømannskirken betjener hele Sveits og deler av Italia og Frankrike henger igjen som et ekko i det Tone Elise kommer på at alterduken må hentes på renseriet i tide til søndagens konfirmasjonsgudstjeneste. Det rygges og parkeres og løpes. Akkurat i tide. Og, igjen: gadunk, gadunk, biip-biip. En svipptur innom FN-delegasjonen, hvor hjelpsomme damer har printet og brettet flere hundre kirkeprogrammer. Det blir tid til klemmer og kaffe med bekjente i Kirkenes Verdensråd. Søndagsskole med sang og Jesus av papir. Seniorrådgivere i FN som skal lage julemat på Sjømannskirkens julebasar. Møtene er mange, veiene svingete og smilene løse. BANAN I BAGASJEN. Lørdagen starter tidlig, med bryllup på programmet. Ferden går mot Annecy i Frankrike, en times svingete kjøretur fra Genève. I biltaket svaier kleshengeren med prestekjolen på. Presteparet er fremme i god tid. Testing av lydanlegg, oppsett av stoler. Øyvind får en banan som han spiser stående ved bagasjerommet, prestekragen i forlommen. Tone Elise har matpakke, hun passer på. Et par timer senere får norske Guro sin Erwald med sjømannsprestens velsignelse. Seremonien er utendørs, i en paviljong med u 36 BUD & HILSEN 3 BUD & HILSEN 37

20 Sjømannskirken i Sveits (1) Han trenger en som kan passe på de små tingene, blodsukker og at stolaen henger beint i nakken, sier Tone og børster vekk et usynlig fnugg fra skulderen til Øyvind. (2) Øyvind tar seg god tid til å snakke med gjestene etter bryllupet. (3) Jennifer så med gru frem til hun måtte frakte flyttelasset sitt på trikken. Men Øyvind og Tone Elise hjalp meg. De stilte bilen sin til disposisjon. Sjømannskirken hjelper med både stort og smått, sier hun. (4) Med erfarne og samkjørte hender legger Tone Elise Øyvind den nyrensete duken på alteret i kapellet før konfirmasjonsgudstjenesten. Ekteparet utgjør hele den faste kirkestaben i Sveits, han som sjømannsprest og hun som diakonal medarbeider. u hvite vimpler og innsjøen Lac d Annecy som bakteppe. Etterpå mingler presteparet med gjestene. Mange vil hilse og takke. At Guro fikk gifte seg på norsk var en av de beste gavene hun kunne fått i dag. Brudens far er beveget og trykker varmt hånden til presteparet. Klokken viser når bilen er tilbake i Genève. Dempede dørdunk setter punktum for en lang dag. «Alle disse unge, ambisiøse norske som jobber i Genève er dagens førstereisgutter» Øyvind Heggland, sjømannsprest PRESTELIG BLODTRYKK. Det er søndag og festgudstjeneste med konfirmasjon, på staselige Chateau Bossey i Coppet. Kirkebilen er fullastet av salmebøker, nystrøkne konfirmantkapper, blomster og rekvisitter. Lite sies. Her jobbes det for fullt. Tone Elise i bunad og Øyvind i dress bærer det de makter, frem og tilbake. Kan du henge disse gule sløyfebåndene opp i det lille treet på hjørnet der, spør Øyvind og peker ut i hagen. Treet skal brukes i prekenen. Nå får jeg høyt blodtrykk, sier han når saks og bånd filtrer seg rundt fingrene. Tone Elise hjelper spente tenåringer å kle seg om, mens Øyvind trer prestekjole over hodet for egen maskin. Like etter får en kirke fullsatt med blanke øyne overvære to ungdommer i hvite kapper bli konfirmert. I rommet like bortenfor har fem norske småbarn lært om da Jesus gikk på vannet. Småbarngrupper, Tårnagenter og søndagsskole er Tone Elises bord. Det betyr mye å kunne gi dem litt hjemmefra, sier Frida Fernandez. Hun synes det er godt at barna får høre morsmålet sitt. Her får vi et nettverk, vi får møte andre nordmenn, og at det er gjennom kirken og kristendommen syns jeg er ekstra fint. TRAVLE DAGER. Gadunk, gadunk. Biip-biip. Lyden av Øyvind og Tone som går ut og inn av bilen blir til en gjentagende rytme av cha-cha-cha. Nordmenn i Sveits er gjerne unge ansatte i store, internasjonale organisasjoner. Mandag møter vi Jennifer Jokstad i FNs avdeling mot barnearbeid. Jeg flyttet hit for å jobbe, ikke møte andre nordmenn, smiler 26-åringen og hiver i seg lunsjen. Dagene er travle og mellom munnfullene forklarer hun at de fleste karrieretilflytterne bare blir i tre år, og ikke rekker å savne Norge. I Genève er det vanlig å bli sagt opp fra leiligheten sin etter tre til seks måneder. Jennifer så med gru frem til dagen hvor alle personlige eiendeler måtte fraktes med trikken. Men Tone Elise og Øyvind reddet meg, nok en gang. De stilte med bilen sin og hjalp meg, sier hun. Takknemlig for at Sjømannskirken kan kontaktes om både de små og store tingene i livet. NÅTIDENS FØRSTEREISGUTTER. Biip-biip-biip, parkeringshus-klang og slutt for i dag. I dagene som kommer står ambassadelunsj, vielser, dåpsgudstjenester og flere bedriftsbesøk på programmet. Tone Elise og Øyvind Heggland forteller flerstemt og engasjert hvordan det er å være omreisende i Sveits. De synes tilstedeværelsen viser Sjømannskirkens evne i å følge nordmenn som flytter utenlands. Alle disse unge, ambisiøse norske som jobber i Genève er dagens førstereisgutter, poengterer Øyvind. De har jo søkt seg ut fra Norge, de vil se verden, ikke komme hjemom. Så hovedutfordringen vår er å finne ut hvordan vi kan være relevante for dem. De fleste er ressurssterke mennesker. Men det betyr ikke at omsorg er overflødig. Du, nå skal du høre. Det å bli møtt, og ikke minst sett, det er et grunnleggende universelt behov hos alle mennesker. Man skal huske på at vi alle har fasader, sier sjømannspresten i det han parkerer bilen utenfor blokken hvor han og Tone Elise har sitt hjem. Ingen er bare det du ser. Gadunk, gadunk. 38 BUD & HILSEN