Nevnte firma drev også nordlandshandel

Transkript

1 dagen den 26. avreiste med jernbanen til Støren og derpå til vog over Køros gjennem Østerdalen til Kristiania. Her holdt kongen og dronningen sitt høitidelige inntog og deltok i en rekke festli heter. si Olav Tryvesøns gate.. Vi har av forannevnte optegnelser sett at det reisende publikun i som kom til byen med kystskibene gikk iland på Langbrua i Sandei og havnet således i Vestbyen. : Disse som kom med jekter og båter landet på Baklandet og d trafikanter som reiste til byen med Størenbanen gikk av på stasjq nen, som lå i den øverste ende av Prinsens gate. Trafikkforholdet var med andre ord ordnet således at de ti f reisende blev ledet inn i byens utkanter. Da stadsingeniør Dahls, havneanlegg var ferdig, blev byen trafikkforhold helt omskapt. : I 1881 blev Meråkerbanen åpnet og kjørte straks inn på hoved stasjonen, som var bygget midt i det nye havneanlegg. I 188 blev Rørosbanen også ført frem til denne stasjon og fra nu å kom de reisende fra begge nevnte baner over den nybygge Meråkerbro og direkte inn i byens centrum. Flere av de lokale dampskib fikk liggeplass i indre kanalhavl og-de tilreisende som kom fra fjordene blev derved også lede over samme bro til centrum. Kystskibene og en del av lokalskibene la til ved Bratørkaien o disses passasjerer kom over Bartørbroen og videre inn i centrun I 1886 blev Nybroen fra Koenalmenningen på Baklandet ov f elven til Mustalmenningen i byen tatt i bruk. Ingeniør H. G. Jiirgens ( ). ' ill I 1886 vedtok Trondhjems mekaniske Verksteds generalforsan ling en meget viktig beslutning, nemlig å flytte sine bedrifter fi j Øvre Baklandet til Rosenborgfjæren. fl De påfølgende år besluttet Verkstedets direksjon å ansette j ingeniør med moderne teknisk utdannelse til å grunnlegge og lede opførelsen av det nye verksted. ' Til denne stilling blev ansatt ingeniør H. G. Jurgens, som tiltrådte i 'februar Han var født i Eger- 'sund i 1855 og hadde fått praktisk utdannelse ved 6 års ophold i Frankrike. Trondhjems mekaniske verksteds store anlegg blev opført under ingeniør Jiirgens' ledelse i årene Han var bestyrer senere administrerende direktør ved Verkstedet i 14% år. Jurgens opsa sin stilling i 1902 startet privat bedrift og praktiserte i en rekke år som teknisk konsulent for selskaper og industrielle bedrifter. Ingeniør H. G. Jurgens Man merket en travel virksomhet ved det nye verksted det ene nye dampskib efter det annet gikk på vannet og arbeidsstokken vokste til mann. Alle disse arbeidere og deres familier måtte ha hus og nu vokste bydelen Rosenborg op med amerikansk hurtighet. Innbyggerantallet på Rosenborg økedes hurtig til og.folkestrømmen fra denne nye bydel førtes nu over Nybroen inn i Olav Trygvesøns gate som'blev Trondhjems city. I fjerde kapitel under nordlandshandlernes personalia, stiftet vi en smule bekjentskap med de ledende kjøbmenn, som i den første halvdel av det forrige århundre residerte i Strandgaten. Nu skal vi påbegynne en serie visitter i de gamle hus som i de tre siste menneskealdre har satt sitt preg på handelstrafikken i byens centrum. ^ I gamle dager drev handelsmennene som før nevnt assortert "handel, men i årene begynte kjøbmennene i Olav Trygvesøns gate å drive spesialforretninger i manufaktur og efter hvert fulgte også de andre brancher efter,. I begynnelsen av 90-årene saget Julius Tharum ut grindverkvinduene i sin gård Strandgaten 21 og satte inn speilglassruter.

2 406 Derved begynte den moderne tid og byens butikkstrøk blev fort forandret. Alle kjøbmenn i byens hovedgater fortsatte i Tharums spor og man kunde se store flokker av tømmermenn fra Digre og Kunig gikk fra gård til gård og brutalt saget de gamle tømmervegger ut. Glassmestrene Siem og Riis fulgte efter og satte inn speilglass r ruter, som stadig blev større og større og konkurransen på dette område kulminerte med de store ruter som i 90-årene blev innsatt i Karl Kvenilds gård (nu Math. Larssen, O. Trygvesøns gt. 34). Konsul Rasmus Flor Kjeldsberg. ( ) var gjennem 40 år en av byens ledende menn. Født i Kristiansund N. 1828, sønn av apoteker Kjeldsberg, samme sted. Blev efter konfirmasjonen ansatt i firmaet Chr. Thauloxy og fikk der sin praktiske utdannelse. Startet i 1856 egen forretning i Olav Trygvesøns gate 15, hvor firmaet R. Kjeldsberg nu har hatt sine forretningslokaler i ca. 80 år. Konsul R. Kjeldsberg deltok i byens kommunale liv i ca. 10 år-. Han var en meget benyttet mann i Tron dh j ems forretningsliv og betrodd mange tillidshverv. Medlem av direksjonen i Det Nordenfjeldske Dampskibsselskap og Trondhjems Sparebank. Direktør ved Norges Banks hovedsete. Utnevnt til britisk konsul i Blev i 1895 utnevnt til ridder av St. Olavsordenen for almennyttig virksomhet. Firmaet Kjeldsberg har i en menneskealder vært innehatt av grunnleggerens sønn konsul Francis Kjeldsberg. Sistnevntes sønn K. R. Kjeldsberg har i de senere år vært firmaets hovedchef. Kjøbmann Julius Tharum. ( ). Født i Borre, Jarlsberg, i Efter en del års ansettelse i et Oslofirma, startet han i 1858 manufakturforretning i Trondhjem. Han eiet gård nr. 21 i Olav Trygvesøns gate, og var den første handelsmann i Trondhjem som innsatte speilglassruter i sine butikkvinduer. Julius Tharum var kaptein i borgerbevebningen og en del år medlem av Spareskillingsbankens direksjon. Han døde 9. november år gammel. Kjøbmann Poul H. Poulsson. ( ). Født i Drammen Kom i 50- årene til Trondhjem og fikk plasa som handelsbetjent i Julius Tharums forretning. Efter 10 års tjeneste "i nevnte firma, startet han i 1867 egen forretning i gård. nr. 24 i Olav Trygvesøns gate. Han er omtalt som en pliktopfyllende, æret og aktet mann, der ofte utstrakte en hjelpende hånd til andre. Gift med Carstine Falstrøm. Poulsson døde 11. desember Firmaet Poulsson som nu har vært drevet i 68 år i samme gård, innehas av grunnleggerens sønn kjøbmann Henrik Poulsson. A. Dahl & Co. 407 Kjøbmann Poul H. Poulsson Dette sterkt befestede handelshus i Olav Trygvesøns gate 16 er så kjent i by og på land, at det er unødvendig å komme inn på mange detaljer. Firmaets stifter, grosserer A. Dahl ( ), blev født på Røros i 1845 og kom som ungt menneske til kjøbmann A. M. Fahlstrøm, Røros, hvor han var i 8 år. Reiste derfra til Trondhjem og fikk ansettelse i firmaet H. T. Jenssen, hvis' hovedforretning var handel med kolonial og manufaktur.

3 408 Grosserer A, Dahl Nevnte firma drev også nordlandshandel og utrustet jekter med varer, som blev solgt til handelsmenn eller omsatt på de forskjellige nordlandske og trønderske markeder. Denne gren av firmaets bedrift blev ledet av A. Dahl, som under sine mange reiser fikk erfaring og kjennskap til omsetningsforholdene i Nordland. I kong Oscar II's kroningsår, 1873, etablerte A. Dahl sig som kjøbmann i Trondhjem og dermed var huset A. Dahl & Co. grunnlagt. Gjennem 35 år arbeidet grosserer A. Dahl op sitt firma til et av byens ledende i manufakturbranchen.,"' "' ' "I 1910 blev grunnleggerens sønner, grosserer Joh. P. Dahl, født i 1877, og grosserer Karl Dahl, født i 1881, firmaets innehavere, begge utdannet ved flere års ophold i forskjellige europeiske land. Grosserer Joh. P. Dahl sier selv i et kildeskrift: «Intet firma kan opnå suksess uten grundig arbeide og utholdende aldri sviktende arbeidsydelse. Handel er ikke spekulasjon, men kold beregning med korrekte handlinger, bygget på erfaring. Et firmas ledelse skal ha overblikk og kombinasjonsevne, og dets 'handlinger må støttes på gjensidig tillid mellem ledelsen, leverandører og kunder. En velordnet, organisert bedrift er en streng herre, som krever chefenes og personalets hele aktpågivenhet og interesse». Efter dette valgsprog har brødrene Dahl drevet sin forretning gjennem 25 år og resultatet har heller ikke uteblitt. Firmaet har vokset op til det betydeligste handelshus i sin branche nordenfjells og arbeider med en egen kapital på et par millioner kroner. Innen forretningsverdenen har det alltid vært således at de forskjellige perioder har hatt enkelte menn, som har satt sitt eget preg på en kjøpstads pulserende liv. Grosserer Joh. P. Dahl er en av Trondhjems ledende menn av idag og til tross for tidenes negative forhold har A. Dahl & Co. også i de siste årene foretatt store utvidelser av sine forskjellige avdelinger. Man har til stadighet vært vidne til at firmaet har lagt nye eiendommer til sitt kompleks, således innkjøptes gårder i , kompleksets samlede areal utgjør 2319 m 2 og varelokalene optar en gulvflate på 4170 m 2. Den samlede verditakst er kr. 1,086, Ved siden av handelsforretningene har firmaet flere industrielle bedrifter, hvor der spesielt fabrikeres artikler som hører hjemme i manufakturbranchen. Firmaet beskjeftiger 125 funksjonærer og arbeidere. Ved engros-avdelingen er ansatt 5 faste handelsreisende. Chefene i A. Dahl & Co. støtter ofte filantropiske, kulturelle og kunstneriske formål, men alt skjer i stillhet bak kulissene. I 1933 blev grasserer Joh. P. Dahl tildelt kongens fortjenstmedalje i gull. Grosserer M. Madsen. ( ). Kjøbmann i Trondhjem i 56 år og gjennem lang tid en av byens ledende menn. Født på Tønset 12. juli 1850, utdannet som Tærer, men han hadde en brennende interesse for merkantil virksomhet og reiste av den p-unn i 1873 til Tron-dhjem, hvor han fikk ansettelse som handelsbetjent. Etablerte sig som kjøbmann i 1875 og drev op en betydelig -forretning i kolonial en gros. Konsul Anton Jenssen som også var født i 1850, uttalte i en viss forbindelse, at alle menn som var født i dette år er noen intense arbeidsmennesker. Denne uttalelse passer også fortreffelig på M. Mad-,, Grosserer M. Madsen sen, som var en særdeles arbeids

4 410 som mann. M. Madsen var i flere perioder medlem av Trondhjems bystyre, medlem av Handelsforeningens direksjon. I 20 år medlem av Trondhjems Handelsbanks direksjon, suppleant i Norges Banks bestyrelse, medlem av Trondhjems Sparebanks forstanderskap. M. Madsens svigersønn, ingeniør Einar Aaen, er nu chef og innehaver av handelshuset M. Madsen. Generalkonsul Adolf Ferdinan Øien ). Det hender en og annen sjelden gang at det fødes mennesker til verden med evner og egenskaper som makter å bygge op monumentale verdier, der ofte kommer fremtidens slekter til velsignelse. En sådan byggmester var Adolf Øien, som planmessig år efter år arbeidet på å skape sitt store byggverk, hvorav kommende generasjoner vil øse visdom, kunnskap og livsglede. Adolf Øien var født i Trondhjem 9. oktober Hans foreldre var kjøbmann Jacob Ferdinan Bilstrøm Øien og hustru Anna Marie Christine Stuberg. I år gammel - startet han kjøbmannsforretning i Trondhjem (firma Øien & Wahl) og drev samme til sin død i Som forretningsmann var Adolf Øien et geni og han forstod å utnytte opgangsperiodens 'gode tider og skapte et resultat, som er rekord i byens handelshistorie. Han begynte.uten egen kapital og av byens skatteligninger sees, at hans firma i de første årene var lignet efter en formue av Q kroner. Ved sin død eiet Adolf Øien en formue på omkring 7 mill. kroner. Han inntok en førerstilling i byens forretningsliv og var hoved- Generalkonsul...,,.,,.,,«r^ j- n- aktionær og e Adolf Ferdinan Øien direktør i en rekke 1849_1918. større aktieselseaper. 411 I nittiårene kjøpte han Helge-Rein-By bruk ved Steinkjer og som hovedaktionær og efter hans initiativ blev det startet tresliperier, sagbruk og møllebruk på nevnte eiendommer.- Likeledes var han med og startet Trondhjems Trådspikerfabrik, Ilens Smelteverk, Det Selmerske Rederi og en rekke andre bedrifter. Ilens Dampsæpefabrik eiet han alene. I 1912 blev Adolf Øien utnevnt til svensk konsul og i 1918 forfremmet til generalkonsul. Han var kommandør av St. Olavsordenen, ridder av Danebrog og officer i det Franske Academi. Generalkonsul Adolf Øiens og hustrus stiftelser. I 1882 blev Adolf Øien gift med Karen Emilie Evensen, født 8. november 1851, datter av kjøbmann Jens Evensen og hustru Marit født Hofstad. Den 15. mai 1918 underskrev Adolf Øien og frue sitt testamente, hvorved de skjenket bort sin store formue til legater og stiftelser. Det ser nesten ut som om forsynet hadde påskyndet ekteparet Øien til å beskikke sitt bo. Ca. 3 måneder efter testamentets underskrift (11. august 1918) døde fru Øien og 3 måneder efter fruens død (19. november 1918) avgikk generalkonsul Øien også ved døden. Adolf Øien reiste meget i utlandet hadde et vidt -utsyn og så stort på tingene. Når han satte sig i spissen for en eller annen opgave så skulde det alltid skapes noe som det stod glans av. Hans livssyn har også fått innflydelse på testamentets innhold og det ligger noe storstilet i alle bestemmelser. Adolf Øiens donasjoner er opdelt i flere forskjellige fond, som skal forøkes ved renteoplegg, og når disse har nådd de bestemte beløp, skal samme anvendes til en hel rekke forskjellige institusjoner og filantropiske stiftelser. 1. Generalkonsul Adolf Øiens kapitalfond kr. 1,500, Skal forøkes ved renteoplegg til kr. 8,500, Trondhjems Stipendiefond kr. 200, skal forøkes til kr. 500, Generalkonsul Adolf Øiens Donasjonsfond kr. 750, skal forøkes til kr. 5,000, og videre forøkes med en femtedel av innvunne renter til fondet er nådd 6 millioner kroner.

5 Kr. 50, til sjømannshjem og leseværelse i byen. Skal forøkes til kr. 100, Broder Generalkonsul Adolf Øiens gave kr. 50, skal forøkeg til kr. 100, Rentene av denne gave skal anvendes til drift av et oprettendes aldershjem for eldre trengende frimurere og deres hustruer. 6. Karen og Adolf Øiens A l d e r s h j e m kr. 1,500,000.00, skal forøkes til kr. 4,500, og videre forskes med en fjerdedel av innkomne renter til fondet er kommet op til kr. 6,500, Til oprettelse av Nordenfjeldske Handelshøiskole i Trondhjem kr. 750,000.00, skal forøkes til kr. 2,000, Adolf Øiens forskjellige fond og donasjoner skal stilles til disposisjon for mange formål, og vi skal først se litt på >hvad han har bestemt til beste for ungdommens utdannelse og for å hjelpe unge menn i Trondhjem til solide livsstillinger, egne forretninger og bedrifter m. m. Adolf Øiens studenterhjem. Under de forskjellige bestemmelser om hvad rentene av Donasjonsfondet skal anvendes til, anfører Øien «at det først og fremst skal oprettes et studenterhjem for ubemidlede elever ved Den Nordenfjeldske Handelshøiskole». Efter at elevene har gjennemgått nevnte skole, kan samme få stipendium av Øiens stipendiefond for å utdanne sig i utlandet. Når de unge Trondhjemssønner kommer hjem efter endt utenlandsophold har Adolf Øien også generøst sørget for å gi dem en chanse. Han anfører følgende i testamentet vedkommende Kapitalfondets opgaver: «De av kapitalen til disposisjon blivende renter anvendes som lån for derved å få satt igang handel, skibsrederi eller industrielle bedrifter i Trondhjem. Lånene, hvorfor svares en lav rente ydes til unge hederlige og dyktige menn, som har gjennemgått Den Nordenfjeldske Handelshøiskole eller den Tekniske Høiskole i Trondhjem» osv. Eenteinntektene av Øiens kapitalfond skal som allerede nevnt delvis anvendes til lån for å skape nye bedrifter i Trondhjem, men han nevner også at rentene av nevnte fond kan overføres til Donasjonsfondet og således brukes til filantropiske formål. Generalkonsul Adolf Øiens Donasjonsfond. Det skal være dette fonds opgave å utøve velgjørenhet, oprette filantropiske stiftelser og finansiere kulturelle interesser m. v. Når fondet har nådd det bestemte beløp, får samme en årlig renteinntekt av ca. kr. 250, og når dertil kommer de beløp som eventuelt blir overført frå Kapitalfondet, vil Donasjonsfondet få en årsinntekt av ca. 3 a 4 hundre tusen kroner. Tre årsinntekter ad gangen av dette fond (ca. l million kroner) skal, sier Adolf Øien i sitt testamente, brukes til oprettelse og drift av almennyttige, kulturelle og religiøse institusjoner. Han anfører videre: «Som institusjoner hvortil beløpene kan anvendes til, nevnes: Først og fremst Studenterhjem for ubemidlede elever ved Den Nordenfjeldske Handelshøiskole. Videre til Røde Kors og Sanitetsklinikken hver for sig. Aldershjem for trengende handelsmenn og deres hustruer. Aldershjem for Rødekorssøstre. Aldershjem for sanitetssøstre. Hjem for efterlatte trengende barn av 10de provins' frimurere. Til Aldershjemmet for den underordnede kvinnelige handelsstand. Barnekrybbe for øst- og vestbyen. Bidrag til Kunstindustrimuseet, Kunstforeningen, Videnskapsselskapet. Til svensk kirke med forsamlingslokale. Til Aldershjemmet for sjømenn og disses trengende efterlatte. Småkirker, Opera. Norges Tekniske Høiskole. Aldershjem for den underordnede mannlige handelsstand. Aldershjem for lærerinner, lærere og andre bestillingsmenn som er kommet ut av stilling. Til Aldershjemmet for trengende håndverkere og deres efterlatte. Til krefthospital, bedehus, tuberkuloseanstalt, parker og andre utsmykninger av Trondhjems by. Idrettsplass m. m. Karen og Adolf Øiens Aldershjem på Midtsand. Kapitalfondet til dette hjem skal være kr. 4,500, Fortrinalberettiget til å nyde godt av hjemmet er Adolf Øiens og fruens familie, som nedstammer fra testatorenes søskende. 413

6 415 Dessuten skal i hjemmet optas ubemidlede ugifte kvinnelige efterlatte (også enker) efter forretningsmenn av den bedre klasse og efter academici, som har hatt en god stilling. De som er født i Trondhjem eller andre som i lengere tid har bodd i Trondhjem er fortrinsberettiget. (Dannede menn kan også optas i hjemmet). Dette aldershjem skal være særdeles verdig og vakkert utstyrt. Adolf-Øien eiet gården Midtsand og samme skal også med tiden tilfalle Aldershjemmet, På Midtsand grunn skal Aldershjemmet bygges og det anføres i testamentet at kr. 1,000, eller mere kan brukes til bygningenes opførelse. Over inngangsdøren på Aldershjemmet skal settes: Salve Pax Nulla Calumnianio. (Velkommen Fred ingen uenighet). Det skal også opføres et vakkert kapell (kirke) med tårn og klokker og med parkanlegg omkring, noe nedenfor den nuværende vei til Midtsand stasjon og omtrent rett op for Tangen plass. Generalkonsul Adolf Øien og frues kister står nedsatt i en muret gravhvelvniing på Malvik kirkegård, og det er formentlig forutsetningen at kistene skal flyttes ned til kapellkirken på Midtsand i et dertil innrettet gravkapell. Det er nevnt i testamentet at Aldershjemmet på Midtsand hvis mulig bør bygges så tidlig at samme kan åpnes til drift på 100- årsdagen efter Adolf Øiens fødsel nemlig den 9. oktober I 1965 altså når 30 år er hengått skal de forskjellige fond ha nådd de i testamentet bestemte beløp og samme år vil Adolf Øiens samtlige donasjoner og stiftelser eie en kapitalformue på 20 millioner kroner. Kapitalfondet og Donasjonsfondet vil eie 13 millioner kroner, og regner man 4 procent renter av denne kapital kommer nevnte fond op i en fast årsinntekt av ca. kr. 520, Disse tall gir oss et lite innblikk i hvilken betydning Adolf Øiens donasjoner kommer til å få i Trondhjems by. Nevnte to fond kan altså hvert år avstå en halv million kroner til oprettelse av bedfifter aldershjem og kulturelle institusjoner. Adolf Øien var lenge før han skrev sitt siste testamente bestemt på å skjenke sin formue til gagn for Trondhjems by og Trondhjems befolkning, og når dette skulde komme til virkelighet, så vil de han skape noe stort, noe monumentalt, som det skal stå glans av. Adolf Øien var slik innstillet. Tider vil komme at takknemlige generasjoner vil prise Adolf Øiens minne og reise hans monument i Trondhjems by. Emil Grønning. ( ) Var også en av Trondhjems menn, som i 55 år utfoldet en stor virksomhet, nedla meget arbeide og skapte ved sin betydelige omsetning liv : og trafikk på byens havneområde. Han var sønn av hospitalsforstander Grønning og født i Trondhjem den 17. juli Grønning grunnla i 1877 handelshuset Emil Grønning, som begynte sin virksomhet i gård nr. 43, Olav Trygvesøns gate. Han kjøpte i nittiårene J. C. Neergårds store eiendommer to gårder og to brygger Olav Trygvesøns gate nr. 46 og 48, og flyttet Grosserer Emil Grønning sin forretning dertil Emil Grønning var også interessert i mange aktieselskaper og medlem av flere direksjoner. Av disse kan nevnes Trondhjems Trådspikerfabrik, Hommelviks Verft og Støperi, Nidaros Metalvarefabrik, Røros Kobberverk, Det Selmerske Rederi m. fl. Deltok også i det kommunale liv. Medlem av skolestyret, kirketilsynet, overformynderi og i 22 år bestyrer* i Norges Banks avdeling i Trondhjem. Emil Grønning var en sympatisk og behagelig mann. Han døde 15. november Disponent Leif Grønning, grunnleggerens sønn er nu chef for Emil Grønning Å/S.

7 416 Kjøbmann Ole Dahl. ( ). Han var en yngre bror av forannevnte grosserer A. Dahl. Født på Røros Begynte sin løpebane i syttenårsalderen i firmaet Joh. D. F. Lyng. I 1876 fikk han ansettelse som reisende hos A. Dahl & Co. og arbeidet i dette firma i 14 år. Han kjøpte i 1889 Løvseths gård på hjørnet av Strandgaten og Nordre gate og startet i samme eiendom det velkjente Trondhjemsfirma Ole Dahl. Ti år senere kjøpte han nabo-. eiendommen Wernesgården og utvidet videre sin forretning. Kjøbmann Ole Dahl I 41 år deltok Ole Dahl personlig ved disken i sin store butikk. To av byens forretningsmenn kom tilfeldigvis i en. samtale om Ole Dahl. -Den ene uttalte om ham: «Han er en ualmindelig flink selger». Den annen sa: «Han er ennu flinkere kjøper». Begge hadde rett, han kunde både.kjøpe og seige. Ole Dahl var en mann med et lyst humør, vinnende, elskverdig og hans tallrike kundekrets betraktet ham som den snilde onkel i byen. Han utfoldet megen godgjørenhet i det stille og mange hadde meget å takke ham for. Han døde den 22. mars år gammel. Ole Dahl var ugift og overlot forretningen med tilhørende eiendommer til sin brorsønn, kjøbmann Olaf Dahl, født Han er grosserer A. Dahls yngste sønn og begynte som ung mann sin karriere i onkelens forretning. Ole Dahls donasjoner: Som allerede nevnt var Ole Dahl en godgjørende mann og han har også skjenket bort store beløp til forskjellige formål: Til trengende på Eøros... kr. Til utdannelse for Eøros' ungdom... «Til innkjøp av klær og sko til fattige barn i Røros «Til Sanitetsforeningen, Røros... «Til vordende Røros Sykehus... «Til Røros skolebarn, til premier for flittige elever... «Til Trondhjems Handelsstands Understøttelseskasse... «Til Trondhjems Kvinnelige Handelsstands Understøttelseskasse... «Til «Sildråpen» ;... «Til fattige barns ferieophold... «Til døve i Trondhjem... «Til vanføre i Trondhjem og Røros... «Til gamlehjem for blinde i Trondhjem... «Til tuberkulosens bekjempelse... «Til legat for enslige gamle menn i Trondhjem.. «Legat til stipendium til videre utdannelse for begavede gutter i Trondhjem... «(NB. Rentene av sistnevnte legat er foreløbig bundet). 30, , , , , , , , , Ole Dahls samtlige gaver utgjør tilsammen kr. 187, Vestgøterne. I sine Trondhjemserindringer fra 30-årene forteller B. Geelmuyden om handelsforholdene i Trondhjem: «Fra landdistriktene, især Innherred og Namdalen, forsynedes man med lerretsstoff og vadmel som konene gikk om i husene med og solgte. Bomullstøier kom om vinteren frå Sverige med vestgoterne, som kom med sine lass og hadde sine bestemte hus, hvor man kjøpte av dem og hvor de bakefter skulde trakteres og så takkas mjukast! Det ansåes i det hele ikke for riktig anstendig for damer å gå i butikker, og skulde man ha noe finere tøier eller lignende fikk man hjemsendt prøvehefter». 27

8 418 Ennu i 1830 fantes det ikke noen spesialforretning i manufaktur i Trondhjem. Byens 'handelsmenn drev assortert handel og man fikk i samme butikk kjøpt tjære, jern, flosshatter, kolonial, malervarer og manufaktur m. m. m. I byen Borås i Vestgotland og i distriktene der omkring blev det i begynnelsen av det forrige århundre drevet en betydelig hjemmeindustri med vevning av kulørte bomullstøier. De svenske flikkor var ualmindelig flinke til å veve og grunnla ved sin håndvevning den svenske tekstilindustri. Efter at unionen mellem Norge og Sverige var inngått, blev der oprettet en mellemrikslov som ga handelen fri mellem begge riker, således at nordmennene kunde seige norske varer i Sverige tollfritt og svenskene svenske varer i Norge. I ly av denne lov reiste vestgotene gjennem hele Norge og solgte kulørte bomullstøier. Kjøbmennene i Borås kjørte med egne hester på vinterføret sine store manufakturlass helt frå Goteborgtraktene til Trondhjem. I Trondhjem hadde vestgotene fast losji hos Mikal Sæther i Bersvendveiten, Svend Nilsen i Karl Johans gate og andre steder. Kjøbmennene solgte selv <sine varer i Trondhjem, men de hadde også med sig drenger, som de sendte utover bygdene for å seige tøier. I 1897 opsa den svenske Regjering mellemriksloven og dermed ophørte vestgotenes tradisjonære handel i Norge. Tre vestgoter som hadde reist på Trondhjem med tøier sluttet med reisingen og etablerte sig som handelsmenn i byen. Disse menn var P. G. Swensson, C. T. Johansson og Alfred Johansson. Grosserer P. G. Sweasson ' P. G. Swensson ( ) reiste i yngre dager sammen med sin far i Norge, men sluttet f 1867 med denne trafikk og etablerte samme år firmaet P. G. Swensson, som siden har drevet en betydelig engros- og detaljforretning i manufaktur. Firmaet har den hele tid hatt sine forretninger i Kongens gate 9. Grunnleggerens sønner, grosserer Swen Swensson og Wilhelm Swensson er nu firmaets innehavere. Kjøbmann C. T. Johansson ( ) startet sin manufakturforretning i syttiårene. Firmaet eier gård nr. 32 i Dronningens gate og husets chef er Tor A. Johansson. Alfred Johansson ( ) etablerte sig som kjøbmann i nittiårene. Firmaets nuværende innehaver er kjøbmann C. E. H a 11 b e r g. Han er født i Borås 18. desember 1861, og er den siste gjenlevende vestgoter som reiste med bomullstøier i Trøndelag. Vestgoterne har gjennem den svenske forening og senere gjennem den svenske forening «Svea» oprettholdt en nasjonal forbindelse med fosterlandet. Foreningen har flere ganger latt avholde svenske gudstjenester i Trondhjem, og for noen år siden forrettet selveste erkebiskop,. Soderblom svensk messe i Domkirken. Kjøbmann C. E. Hallberg som hele tiden har vært den drivende kraft innen den svenske forening blev i 1934 av kong Gustaf utnevnt til ridder av Wasaordenens første klasse for fortjenstfullt virke innen nevnte forening. 419

9 420 Kjøpmann E. Bratt ( ) født 9. juni 1833, sønn av løitnant Gustav Fredrik Bratt og Laura Benedikta Bonsach. Han etablerte sig som kjøbmann i Trondhjem i Eiet gård nr. 42 i Kjøbmannsgaten, Torpaune Mølle i Malvik, samt gården Trines Minde i.strinda. Han var med og stiftet Den Nordenfjeldske Kreditbank og var medlem av bankens første direksjon. Bratt var gift med Trine Lund, datter av foged Lund på Ørland. Firmaet Bratt var meget interessert i skibsrederibedrift og eiet følgende 6 skib: Skonnert «Norafjeld» (O. C. Wold, T. Dahl). Skonnert «Havfruen» (T. Dahl). Galeas «Courir» (S. P. Amundsen). Galeas «Elisabeth Wilhelmine (A. Susegg). Skonnert «Sofie» (F. Major). Dampskibet «Møllergutten» (Sivert Meland). Fabrikkeier Ludvig Spørck. Fabrikkeier Ludvig Spørck ( ). Grunnla sammen med sin bror Henrik Spørck i 1871 firmaet Spørck & Co. Han var utdannet som farmasøit og på flere områder en foregangsmann. Han bygget således helt privat de to første telefonanlegg i Norge, nemlig i Trondhjem i 1881 og i Kristiansund N. Ludvig Spørck møtte mange vanskeligheter ved sine bestrebelser på å få telefoner innlagt i byens hus, men det gikk dog ikke lang tid hen før at telefonen blev en meget nyttig og populær innretning. Efter en del år blev begge nevnte telefonanlegg overtatt av kommunene. Ludvig Spørck startet også sepefabrikk og mineralvannfabrikk og hadde planer oppe om å anlegge nye bedrifter, men han gikk så alt for tidlig bort. Ludvig Spørck døde i Kjøbmann Sivert Tvete. ( ). Født på gården Tvete i Ulvik, Hardanger, den 11, oktober Begynte i syttiårene å seile på kysten med sitt eget fartøi, jakt «Christine». I 1874 startet han sild- og fiskforretning i Trondhjem og drev samme i ca. 36 år. Tvete eiet gård nr. 45 og brygge nr. 74 i Fjordgaten, samt gården Solheim på Byåsen. Efter siste eiendom har man fått navnet Tvetesvingen. Sivert Tvete var i en rekke år medlem og direktør i Trondhjems Gjensidige Sjøforsikringsselskap og nedla et opofrende arbeide til gagn for fattigpleien. Han døde 8. juli 1917, 78 år gammel. J. M. Westvik ( ) var født i Beitstaden, begynte efter konfirmasjonen å fare med Innherredsjekter og blev snart en dyktig sjømann. Fikk i sekstiårene ansettelse som skipper på jekt «Christine» tilhørende E. C. Dahl. Efter å ha seilt i nordlandsfarten i flere år for nevnte rederi, startet han egen forretning i Trondhjem omkring 1878^ J. M. Westvik drev i sin tid en betydelig forretning i sild og fisk. Han hadde to fartøier i ekspedisjonsfart på Lofoten og Finnmark. Jakt «Christine» (Chr. Myhre m. fl.). Jakt «Ula» (I. Austad m. fl.)..westvik eiet gård nr. 43 og brygge nr. 70 i Fjordgaten. 421

10 422 Grosserer H. Hanssen ( ) begynte sin kariere som handelsmann i 1879 ved å starte en liten kolonialforretning i detalj i Taraldgårdsveiten nr. 12. Noen år senere kjøpte han Jomfrugaten 17 b og utvidet omsider sin virksomhet også til å omfatte kolonial en gros. I 1900 kjøpte han gård nr. 28 i Grosserer H. Hanssen Nordre gate og naboeiendommen Kredoveiten nr. 1. Sistnevnte gård lot han nedrive og opførte på tomten en 4-etasjes lagerbygning av sten. I 1915 innkjøptes videre gård nr. 30 i Nordre gate (Thamsgården). H. Hanssen var en dyktig forretningsmann og det lykkedes ham å skape et betydelig handelshus som i en rekke av år har inntatt en fremtredende stilling i sin branche. Han var også en meget benyttet mann både i det offentlige og commersielle liv. Formann i direksjonen i A/S Jernbetong, formann i bestyrelsen for Trondhjems Handelsstands Understøttelseskasse, medlem av Trondhjems Sparebanks forstanderskap, formann i Aktietrykkeriets direksjon, medlem av bystyre og formannskap. I stortingssuppleant for Trondhjem og møtte som sådan på stortinget ,' Han var en av stifterne av Forretningsbanken og blev valgt til nevnte banks direksjonsformann. H. Hanssen var født på Leinstrand den 23. januar 1853, døde i Trondhjem 26. februar Firmaet H. Hanssen & Søn A/S ledes nu av grosserer Karl M. Hanssen som er født i Han 'har fortsatt i sin fars fotspor og stillet sig velvillig til disposisjon som tillidsmann i en rekke aktieselskaper og er bl. a. for tiden formann i Forretningsbankens direksjon. Statsråd Magnus Halvorsen. ( ). Kjøbmann og politiker. En mann med rike evner, som avanserte fra volontør til handelsminister og har efterlatt sig store og fruktbringende minner i Trondhjem. Johan Magnus Halvorsen var født i Ålesund 10. juni 1853 sønn av handelsmann Michael Halvorsen og hustru Ingeborg Andersdatter Ihle. Han var i yngre år handelsbetjent på Søndmøre. Fikk i 1874 ansettelse som bestyrer for Sello Forbruksforening i Nordfjord, men blev allerede i 1875 tilbudt plass som > handelsreisende og bereiste strekningen Romsdal Finnmark i flere år. I 1881 etablerte han sig som kjøbmann i Trondhjem og drev sitt firma op til en meget stor og ledende forretning i sild- og fiskbranchen. Han trakk sig tilbake fra firmaet i 1909 og ofret sig senere som bankbestyrer og direktør i forskjellige commersielle selskaper. Magnus Halvorsen deltok meget i Johan Magnus Halvorsen Statsråd det offentlige liv og var i flere år innvalgt i Trondhjems bystyre, var stortingsmann fra Trondhjem i periodene og fra I 1907 statsråd og finansminister i Jørgen Løvlands regjering. I perioden var han president i stortinget. Magnus Halvorsen var utrustet med mange egenskaper som gjorde ham særdeles skikket til å løse vanskelige opgaver. Under den store og landsomfattende arbeidskonflikt i 1911 fikk han sammen med pastor Alfred Eriksen ved megling den vanskelige konflikt bilagt. ' Magnus Halvorsen var bestyrer i Norges Bank og medlem av Nordenfjeldske Dampskibsselskaps direksjon. Dekorert med 7de junimedaljen, Borgerdådsmedaljen i gull og kommandør av Iste klasse av St. Olavsordenen.