Fylkesmannens behandling av søknad om skadefelling av gaupe i Kåfjord

Transkript

1 Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Andreas Vikan Røsæg / Deres dato Deres ref. Arnt-Magnus Gamst 9144 Samuelsberg Fylkesmannens behandling av søknad om skadefelling av gaupe i Kåfjord Fylkesmannen viser til søknad om skadefelling av gaupe i Kåfjord kommune. Søknaden ble mottatt hos Fylkesmannen den Fylkesmannen skrev følgende i e-post til søker den : «Fylkesmannen vil vurdere søknaden igjen i januar. Dersom vi da mener skadefelling er eneste tilfredsstillende løsning, vil Fylkesmannen via kommunen fortløpende hente råd fra skadefellingslederne angående når skadefelling bør iverksettes for størst mulighet til å lykkes.» Bakgrunnen for søknaden er å hindre tap av sau til gaupe beitesesongen For mer inngående opplysninger om tapshistorikk i søkers beiteområde viser fylkesmannen til «Avslag på søknad om skadefelling av gaupe i Kåfjord, av , vår ref. 2013/ Fylkesmannen viser videre til e-post fra søker datert , der det søkes om tillatelse til å bruke gaupebås i skadefellingsforsøk på gaupe. Fylkesmannen fatter slikt: Vedtak Med hjemmel i naturmangfoldloven 18 bokstav b og 77, jf. forskrift om forvaltning av rovvilt 9, jf. 1 og 3, gir Fylkesmannen i Troms skadefellingstillatelse på én 1 gaupe i deler av Kåfjord kommune, i perioden Tillatelsen gjelder bruk av én gaupebås jf. brukstillatelse vår dato , vår ref. 2009/ , innenfor nærmere angitte vilkår. Vedtaket kan påklages til Miljødirektoratet innen 3 uker, jf. forvaltningsloven 28 og 29 samt rovviltforskriften 18 tredje ledd. En eventuell klage skal fremsettes for Fylkesmannen i Troms jf. forvaltningsloven 32. Grunnlag for avgjørelsen Vedtaket er gjort med hjemmel i lov av 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold 18 og 77 jf. forskrift 18. mars 2005 nr. 242 om forvaltning av rovvilt (rovviltforskriften) 9. Rovviltnemnda i region 8 vedtok i sak 9/13 på møtet den en skadefellingskvote på seks gauper for perioden Nå per er det ikke felt gauper av denne kvoten. På møte i rovviltnemnda den , sak 2/14 vedtok rovviltnemnda en kvote på 13 gauper for kvotejakta 2014, hvorav fem i Troms. Dersom det blir felt gaupe på skadefelling, belastes kvoten for kvotejakt. Videre politiske føringer og lovverk som ligger til grunn er: - St. meld. nr. 15 ( ) Rovvilt i norsk natur - Innst. S. nr. 174 ( ) Fylkeshuset, Strandvegen 13 Telefon: Avdeling fmtrpostmottak@fylkesmannen.no Postboks 6105, 9291 Tromsø Telefaks: Miljøvernavdelingen

2 Side 2 av 9 - Lov av om viltet (viltloven) - Lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) - Forvaltningsplan for rovvilt i region 8, vedtatt Rovviltforliket 2011, representantforslag 163 S ( ) og Stortingets behandling 17. juni Brev fra Miljøverndepartementet av om «Videre oppfølging av rovviltforliket 2011» Internasjonale avtaler og rammer Norge har internasjonalt forpliktet seg til å ta vare på bjørn, gaupe, jerv, ulv og kongeørn gjennom Bernkonvensjonen som av Norge ble ratifisert i Konvensjonen inneholder krav til bevaring av flora og fauna i deres naturlige leveområder. Sammen med 191 andre land og EU har Norge signert konvensjonen om biologisk mangfold. Konvensjonen trådte i kraft i Land som har underskrevet avtalen er forpliktet til å lage nasjonale strategier og handlingsplaner for å bevare det biologiske mangfoldet. Landene skal blant annet bevare truede arter og fremme samarbeid med andre land om biomangfold. De rovviltartene som finnes i Norge er i større og mindre grad felles bestander med våre naboland Sverige, Finland og Russland. Disse lands respektive forvaltningsregimer har stor betydning for den norske rovviltforvaltningen. Norge har også tilsluttet seg andre avtaler som kan ha betydning for forvaltningen av rovvilt. Spesielt kan Europarådets dyreholdskonvensjon og FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter artikkel 27 samt ILO-konvensjonen nr.169 om urfolks rettigheter nevnes. Rammene for norsk rovviltforvaltning er gitt i norsk miljøvernlovgivning og i de internasjonale avtaler Norge har sluttet seg til. Nasjonale rammer Den 16. juni 2011 ble rovviltforliket i Stortinget inngått med enighet i alle partier. Forliket tar for seg forvaltningen av gaupe, jerv, ulv og bjørn. Forliket sier også noe om videre forvaltning av kongeørn. Forliket sier at den norske rovviltforvaltningen skal skje innenfor rammen av bestemmelsene i naturmangfoldloven og Stortingets behandling av denne, Bernkonvensjonen og den todelte målsettingen etter rovviltforliket av 2004, og den videre oppfølging av dette. Rovviltforliket av 2004 hadde sitt fundament i stortingsmelding nr. 15 ( ), rovvilt i norsk natur, og Stortingets behandling av denne gjennom innstilling S.nr Føringene i disse to dokumentene er fulgt opp i rovviltforskriften (forskrift 18. mars 2005 nr. 242 om forvaltning av rovvilt). Det er rovviltforskriften som avgjør myndighetsforhold og hjemler virkemiddelbruk i norsk rovviltforvaltning. Rovviltforskriften er igjen hjemlet i naturmangfoldloven og i viltloven. Naturmangfoldloven som er Norges første lov om vern og bærekraftig bruk av naturen, både i og utenfor vernede områder, er ett av en rekke tiltak som følger opp den globale konvensjonen om biologisk mangfold. Naturmangfoldlovens formålsbestemmelse ( 1) lyder: Lovens formål er at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, også slik at den

3 Side 3 av 9 gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden, også som grunnlag for samisk kultur. Velferden til viktige byttedyr for rovviltet, som tamrein og sau, er regulert gjennom lov av om dyrevelferd med tilhørende forskrifter. Det går frem av rovviltforliket 2011 at det skal legges vekt på regional forvaltning, med mål om at den regionale myndigheten i rovviltforvaltningen skal styrkes. Det skal utvises respekt for eiendomsretten samt enkeltmenneskers og lokalsamfunns livskvalitet. Forvaltningen skal bygge på vitenskapelig og erfaringsbasert kunnskap. Den todelte målsettingen sier at Norge skal ha en forvaltning som totalt sett bidrar til å dempe konfliktene og motvirke utrygghet, og samtidig ha en politikk som sikrer overlevelsen til alle de store rovviltartene i norsk natur. Naturmangfoldloven 18 (annet uttak av vilt og lakse- innlandsfisk etter vurdering av myndighetene) sier at Kongen kan ved forskrift eller ved enkeltvedtak tillate uttak av vilt og lakse- innlandsfisk ( ) b) for å avverge skade på avling, husdyr, tamrein, skog, fisk, vann eller annen eiendom, ( ) Vedtak etter første ledd bokstav a til f kan bare treffes hvis uttak ikke truer bestandens overlevelse og formålet ikke kan nås på annen tilfredsstillende måte. Myndigheten etter loven kan av eget tiltak iverksette uttak med formål som nevnt i første ledd bokstav a til d og g, jf. annet ledd. Uttaket regnes ikke som enkeltvedtak, og kan om nødvendig skje på annens eiendom, Kongen kan gi nærmere forskrift om slikt uttak. ( ) Rovviltforskriften 1 sier at Formålet med denne forskrift er å sikre en bærekraftig forvaltning av gaupe, jerv, bjørn ulv og kongeørn. Innenfor en slik ramme skal forvaltningen også ivareta hensynet til næringsutøvelse og andre samfunnsinteresser. Forvaltningen skal være differensiert slik at hensynet til ulike interesser vektlegges forskjellig i ulike områder og for de ulike rovviltarter. Forskriften skal sikre en forvaltning som vektlegger forutsigbarhet og lokal medvirkning. Fylkesmannen kan iverksette felling etter rovviltforskriften 9 dersom skadesituasjonen tilsier det. Fylkesmannen skal i hvert enkelt tilfelle gjøre en vurdering av om felling er nødvendig sett i forhold til vilkårene i rovviltforskriften 9 jf. 1 og 6. Av rovviltforskriften 9 går det frem at det særlig skal tas hensyn til: a, områdets betydning som beitemark b, skadens omfang og utvikling c, potensialet for fremtidige skader d, muligheten for å gjennomføre forebyggende tiltak Ved vurdering av om det skal gis tillatelse til skadefelling skal det legges vekt på føringene i regional forvaltningsplan, jf. forskriften 6.

4 Side 4 av 9 Søknad om skadefelling av gaupe Det søkes om forebyggende skadefelling av gaupe, dette begrunnes i betydelig tap siste beitesesong og tidligere beitesesonger. Det vises til at det til tross for at driften sist år ble lagt om for å begrense tapene, så er tapene fortsatt uakseptabelt høye. I 2013 ble dyrene sluppet på utmarksbeite to uker senere enn normalt og de ble sanket tre uker tidligere enn foregående år. Det har aldri vært gjetet så mye i beiteområdet som denne beitesesongen. Klager viser til at det sist vinter ble avslått søknad om skadefelling med hovedargument at området var A-område for gaupe. I forvaltningsplan for gaupe vedtatt er området gjort til B-område for gaupe. Ved ordinær jakt er det ikke felt gaupe på over 10 år i området, dette på grunn av uavklarte grunneierunderskrifter. Det er bevilget penger til et underskriftprosjekt for Nord-Troms fra Fylkesmannen i Troms. Dette prosjektet er ikke påbegynt og vil tidligst være på plass til jakten i Søker viser til at siste års avslag til dels ble begrunnet med at uttak av skadedyr ville være for upresist under paringsperioden. Forespørsel om å åpne gaupebås Etter dialog med kommunen og skadefellingsleder hadde Fylkesmannen besluttet å gi skadefellingstillatelse fra og med Dette ble imidlertid utsatt i påvente av snøfall, da sporingsforholdene var dårlige. Søker sendte da en e-post den Denne e-posten gikk til saksbehandler som var på ferie, derfor tok det syv dager før e-posten ble lest. I e-posten søkes det om å åpne én gaupebås forut for kvotejakta. Fylkesmannens vurdering av søknaden Etter naturmangfoldloven 1 og 5 er det et mål at artene og deres genetiske mangfold ivaretas på lang sikt, og at artene forekommer i levedyktige bestander i sine naturlige utbredelsesområder. Tiltak etter naturmangfoldloven skal imidlertid veies opp mot andre viktige samfunnsinteresser jf. 14. En slik avveining skal ikke medføre at målet i 5 fravikes, men at tiltaket vil kunne medføre at målet i 5 nås på en annen måte eller i et annet tempo enn hvis naturmangfoldet hadde vært eneste hensynet å ta, jf. prinsippet om en geografisk differensiert rovviltforvaltning. Etter naturmangfoldloven 7 skal prinsippene i lovens 8 til 12 legges til grunn som retningslinjer ved utøvelse av offentlig myndighet. Kunnskapsgrunnlaget for beslutninger som kan påvirke naturmangfoldet skal være best mulig jf. naturmangfoldloven 8. Årlige rapporter fra Scandlynx og Rovdata på bestandsstatus for gaupe har bidratt til god kunnskap både om gaupas bestandssituasjon regionalt og nasjonalt, og om hvilke effekt en felling vil ha på bestanden. Søker valgte å starte sankingen 14. august 2013, da de så at situasjonen begynte å tilspisse seg. Søker hadde da nylig observert gaupe på viltkamera i beiteområdet, og det ble funnet ferskt gaupedrept kadaver. Søker fikk støtte til planlagt tidlig nedsanking fra 20. august, men fikk ikke dekt ekstra utgifter som følge av at sankingen ble påbegynt 14. august. I beiteområdet ble det dokumentert et gaupedrept kadaver I Kåfjord kommune er det beitesesongen 2013 funnet ytterligere tre sauekadaver som er dokumentert/antatt tatt av

5 Side 5 av 9 gaupe. I beitesesongen 2013 er totalt 18 sauer dokumentert/antatt drept av gaupe i kommunene Kåfjord, Storfjord og Nordreisa. Fylkesmannen i Troms mottok søknad om skadefelling , på det tidspunkt søknaden ble mottatt kunne det vært forhold for skadefelling. Siden søknaden var motivert ut fra tapsforebyggende hensyn, og ikke akutte tap på daværende tidspunkt, vurderte Fylkesmannen ut fra ressurshensyn å prioritere behandling av andre saker foran. Da Fylkesmannen den vurderte at vi på daværende tidspunkt ikke ville gi skadefelling skrev vi i e-post følgende: «Vi har lagt avgjørende vekt på at vi vurderer muligheten for å lykkes med en skadefelling som bedre i mars måned, samt at uttak av dyr nå vil være vanskelig og ressurskrevende og at det er usikkert om uttak av gaupe nå vil redusere potensielle skader neste beitesesong.» Etter dette kontaktet Fylkesmannen Kåfjord kommunen som administrerer et interkommunalt skadefellingslag. Kommunen rådførte seg med skadefellingslederne, og anbefalte at Fylkesmannen ser på saken igjen i midten av januar. Fylkesmannen har lagt vekt på skadefellingsledernes anbefaling via kommunen. Snøforholdene har gjort at skadefellingsleder ikke har tilrådt å starte skadefelling før vi får snøfall. Fylkesmannen vurdere bruk av gaupebås som et kostnadseffektivt alternativ. Området hvor det er søkt om skadefelling er i forvaltningsplan for rovvilt vedtatt et B-område for gaupe. Det går frem av forvaltningsplanen at utenfor A-områdene skal næringsutøvelse og andre samfunnsinteresser ha prioritet. Rovviltnemnda er klare på at rovviltbestandenes overlevelse skal sikres innenfor de områder som er prioritert den enkelte rovviltart. Rovviltnemnda skriver videre: Rovviltnemnda mener at dersom det er gaupe, jerv, bjørn eller ulv i områder som i forhold til aktuelle rovviltart er et prioritert beiteområde for husdyr, og det til samme tid beiter husdyr der rovviltet er. Da representerer husdyrene en viktig samfunnsinteresse, og det er et skadepotensial, dermed vil rovviltnemnda bruke de midler den har tilgjengelig for at rovviltet blir tatt ut. Videre skriver rovviltnemnda at de vil arbeide for at det ikke skal være rovvilt som representerer et skadepotensial i prioriterte beiteområder. Rovviltnemnda sier at forvaltningen skal gjøre det den kan, innenfor gitte rammer, for å forhindre at slike situasjoner oppstår. Rovviltnemnda skriver videre: Uttak av rovvilt skal i regelen skje gjennom ordinær kvotejakt/lisensfelling med klart høyest trykk på områder hvor rovviltet ikke skal ha prioritet. Skadefellinger skal i regelen skje der ordinær kvotejakt/lisensfelling ikke lykkes. Skadefellinger skal i størst mulig grad iverksettes før rovviltet yngler, og konsentreres om områder hvor rovvilt ikke har prioritet. Jf. rovviltforliket av 2011 må soneinndelingen forvaltes tydelig. Det skal ikke være rovdyr som representerer et skadepotensial i prioriterte beiteområder for husdyr. Området der det søkes om skadefelling er viktig beiteområde for sau. Om vinteren beiter det ikke rein i området hvor det søkes om skadefelling, dermed unngås tap til tamme beitedyr i dette området om vinteren. Om sommeren er uttak av gaupe svært problematisk, både ved at det er vanskelig å lykkes med felling, og ved at gaupa føder i mai/juni, og dermed kan ha moravhengig avkom i beitesesongen for sau. På grunn av

6 Side 6 av 9 manglende grunneiertillatelser er det problematisk å få gjennomført ordinær kvotejakt. Historien for dette beiteområdet har vist at det er et stort potensial for at gaupe neste beitesesong vil forårsake tap av sau. I følge rovviltforskriften 9 skal felling være rettet mot bestemte individer. Scandlynx har vist at gauper i Troms kan forflytte seg over store avstander. Fylkesmannen vurderer at muligheten for å ta ut «riktig» individ, slik at uttak gir en betydelig skadereduserende effekt er liten, men at skadefelling i dette tilfellet likevel er det mest effektfulle tiltaket som kan settes inn for å hindre tap på utmarksbeite beitesesongen Da området er et B-område for gaupe, slik at det ikke er ønskelig med fast bestand i dette området, kan skadefelling også forut for beitesesongen ha tapsforebyggende effekt. Forebyggende tiltak som forsinket slipp, tidlig sanking og ekstraordinært tilsyn er forsøkt, men siste sesong ble det fortsatt tapt sau til gaupe. Ut fra kunnskap om forekomst av gaupe og om gaupas drapstakt på sau, samt om hvor utfordrende det i dette terrenget er å finne kadaver som er så ferske at dødsårsak kan dokumenteres, er det overveiende sannsynlig at de totale tapene til gaupe de siste år har vært vesentlig høyere enn det som har blitt dokumentert. Bestanden av gaupe beregnes ut fra antall familiegrupper som registreres i perioden 1. oktober og ut februar. Årsaken til at registreringene ikke varer lenger, er at voksne dyr går sammen i paringstiden i mars, og derfor feilaktig kan bli vurdert å være familiegrupper. I beregningene inngår også data på døde årsunger, også etter utgangen av februar. I siste registreringssesong ble det i Norge påvist 59 familiegrupper av gaupe, dette er under det nasjonale bestandsmålet på 65 årlige ynglinger. I registreringssesongen 2012/2013 ble det registrert ti familiegrupper (åtte med ny metodikk) av gaupe i region 8, tre av disse ble registrert i Troms. Gjennomsnittlig de siste tre årene har det blitt registrert 11,5 familiegrupper, tilsvarende for Troms er 4,8 familiegrupper. Bestandsmålet for regionen er ti ynglinger, mens bestandsmålet for Troms er seks ynglinger. Fylkesmannen i Troms ser det som sannsynlig at en uvanlig liten andel av bestanden fikk frem unger i 2012, som var et bunnår for smågnagere. Fylkesmannen utelukker heller ikke at vær og føreforhold har bidratt til at noen familiegrupper ikke ble registrert. Slike faktorer skal utjevnes ved at det er gjennomsnittet over tre år som avgjør om bestandsmålet er nådd eller ikke. Fylkesmannen har vurdert beslutningsgrunnlaget jf. naturmangfoldloven 8 som godt i denne saken. Naturmangfoldloven 10 sier at en påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastningen som økosystemet er eller vil bli utsatt for. Fylkesmannen mener den samlede påvirkningen på økosystemet, ved å regulere gaupebestanden rundt nasjonale og regionale bestandsmål er vesentlig. Skadefelling av gaupe må ses i den sammenheng. Fylkesmannens syn er at det gjennom rovviltforliket av 2011, hvor det nasjonale bestandsmålet for gaupe opprettholdes på 65 årlige ynglinger, er foretatt en vurdering av økosystemets samlede belastning. Dette i lys av den todelte målsettingen om beitedyr og rovvilt. Fylkesmannen forholder seg til det regionale bestandsmålet, og i dette tilfellet til at det er snakk om et B-område for gaupe, dermed har vi ikke lagt vesentlig vekt på 10.

7 Side 7 av 9 Dersom beslutningsgrunnlaget ikke er tilstrekkelig, kommer naturmangfoldloven 9 (førevar-prinsippet) til anvendelse. Beslutningsgrunnlaget blir vurdert som godt, føre-varprinsippet blir dermed ikke tillagt vesentlig vekt. Naturmangfoldloven 11 sier at kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver. Som beskrevet ved drøfting av naturmangfoldloven 10 har ikke Fylkesmannen vurdert om en tillatelse til skadefelling eller et avslag på skadefelling ville ha medført en belastning på økosystemet, og dermed en miljøforringelse. Naturmangfoldloven 11 vurderes som ikke relevant i denne saken som gjelder søknad om skadefelling av gaupe. Når det gjelder naturmangfoldloven 12 om miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder har Fylkesmannen lagt til grunn at rovviltnemnda gjennom forvaltningsplan for rovvilt i region 8, vedtatt , med sin geografiske differensiering har ivaretatt de hensyn som er nedfelt i naturmangfoldloven 12. Konklusjon Området hvor det søkes skadefelling er et B-område for gaupe, det er et viktig beiteområde for sau. I beitesesongen for sau viser historien at skadene forvoldt av gaupe er omfattende. Potensialet for fremtidige skader er helt klart til stede. Muligheten til å gjennomføre forebyggende tiltak er ikke tilfredsstillende. Erfaringer viser at det på grunn av uavklarte grunneierrettigheter er problematisk å få gjennomført kvotejakt i området. Skadefellingstillatelse i beitesesongen er problematisk både med tanke på yngletid og praktisk mulighet til å lykkes med felling. Det er usikkert om et uttak vil være presist slik at «riktig» individ tas ut, og en oppnår en betydelig skadereduserende effekt kommende beitesesong, denne usikkerheten vil ikke være vesentlig mindre i siste del av vinteren, da føreforhold gjerne gjør det vanskelig å lykkes med uttak, og det fortsatt er måneder til beiteslipp. Av forvaltningsplan for rovvilt i region 8 vedtatt går det frem at forvaltningen skal gjøre det den kan for å forhindre at det oppstår situasjoner der rovvilt representerer et skadepotensial i prioriterte beiteområder for husdyr. Fylkesmannen vurderer skadefelling som eneste tilfredsstillende løsning i dette tilfellet. Da sporingsforholdene per dato ikke er tilfredsstillende gir Fylkesmannen tillatelse til bruk av én gaupebås jf. brukstillatelse vår dato , vår ref. 2009/ For dekning av direkte og dokumenterte kostnader inntil kroner: Skadefellingsleder må sende til Fylkesmannen utleggskrav, ført på reiseregningsskjema og med kvitteringer stiftet på. Utgifter som dekkes er leie av hytte (kvittering for dokumentasjon), bompenger (kvittering for dokumentasjon). Bruk av bil/skuter dekkes etter statens kilometersatser. Det forutsettes at det sendes inn dokumentasjon på dette, dvs. start- og stoppested, tidspunkt og antall kilometer. Dette kan lettest gjøres ved å bruke statens reiseregningsskjema (bil), men annen «kjørebok» kan også benyttes. Dersom det er kjørt med skuter utenfor løyper, og det er vanskelig å definere eksakt, skriv så nøyaktig det lar seg gjøre i hvilket område og hvor lang tid som er benyttet til kjøringen, og hvor langt det er kjørt. Kost/matpenger, tapt arbeidsfortjeneste eller betaling/godtgjørelse for oppdraget dekkes ikke.

8 Side 8 av 9 Følgende vilkår er knyttet til fellingstillatelsen: 1. Avgrensning av fellingsområdet: Gaupebås plassert i Kåfjord kommune, koordinater 34 W Følgende personer inngår i skadefellingslaget: Arnt-Magnus Gamst (skadefellingsleder) 3. Tillatelsen gjelder i tidsrommet fra og med til og med Dersom det felles gaupe, skal dette omgående meldes til Statens naturoppsyn på tlf og til Fylkesmannens telefonsvarer på tlf Oppnevnte fellingsleder forplikter seg til at felling blir utøvd på en human og sikkerhetsmessig forsvarlig måte, jf. viltlovens 19. Den/de som måtte såre gaupe under forsøk på felling, plikter å gjøre det de kan for å få avlivet gaupa. Vedkommende plikter å forvisse seg om at påskutt dyr er truffet, og sørge for at Fylkesmannen og politimyndighet umiddelbart underrettes. Fylkesmannen avgjør hvordan videre ettersøk skal ledes. Medlemmene i fellingslaget skal, hvis ikke annet er avtalt, uten godtgjørelse bistå forvaltningsmyndighet eller politimyndighet i det videre ettersøk, jf. 8 I forskrift om forvaltning av rovvilt. 6. Medlemmer på fellingslaget som ikke har gyldig dispensasjon til å benytte snøskuter, må søke om tillatelse til bruk av snøskuter jf. motorferdselloven med forskrifter. 7. Jf i våpenforskriften skal skytevåpen under transport være tomt for ammunisjon, og nedpakket i futteral, bag, veske, sekk eller lignende, slik at det ikke er lett tilgjengelig. 8. All felling stanses ved fellingstillatelsens utløp, eller hvis Fylkesmannen av andre årsaker finner å måtte stoppe fellingsforsøket. Fellingsleder har et særlig ansvar for å holde seg oppdatert og være tilgjengelig ovenfor Fylkesmannen. 9. Gaupe som blir felt på denne tillatelsen er viltfondets eiendom. Ingen kan derfor på noen måte gjøre seg nytte av felt vilt uten nærmere samtykke fra forvaltningsmyndighet. Felt gaupe skal behandles på en slik måte at byttets verdi ikke forringes unødig. 10. Felt dyr skal så raskt som mulig og i nedfrosset tilstand, sendes til Norsk Institutt for Naturforskning (NINA), Tungasletta 2, 7485 Trondheim. Nedfrosset vare må imidlertid ikke sendes rett før en helg, da dette kan medføre at dyret tiner før avhenting. 11. Ved evt. oppfyllelse av regionens delegerte myndighetskvote inndras fellingstillatelsen umiddelbart.

9 Side 9 av 9 Vedtaket kan påklages til Miljødirektoratet innen 3 uker, jf. forvaltningsloven 28 og 29 samt rovviltforskriften 18 tredje ledd. En eventuell klage skal fremsettes for Fylkesmannen i Troms jf. forvaltningsloven 32. Med hilsen Evy Jørgensen miljøverndirektør Heidi-Marie Gabler fagansvarlig Dokumentet er elektronisk godkjent og har ikke håndskrevne signaturer. Kopi: Kåfjord kommune, boks 74, 9148 Olderdalen Direktoratet for naturforvaltning, Postboks 5672 Sluppen, 7485 Trondheim Statens naturoppsyn, Postboks 5672 Sluppen, 7485, Trondheim Statens Naturoppsyn, pb. 3672, 9278 Tromsø Norsk Institutt for naturforskning NINA-NIKU Fylkesmannen i Nordland Fylkesmannen i Finnmark Reindriftsforvaltningen i Troms, Postboks 1183, 9326 Bardufoss Troms Reindriftssamers fylkeslag, Finnset, 9310 Sørreisa Rovviltnemnda i region 8 v/john Karlsen Utsikten 17, 9151 Storslett Landbruksavdelinga her Lensmannen i Kåfjord Vedlegg: Brukstillatelse for gaupebås for fellingssesongen 2014 og for bruk under skadefellingstillatelse