Bruk av ArcGIS. Alf Ivar Oterholm. 1.0 Introduksjon. ArcGIS er dataprogrammer som sammen med geografiske

Transkript

1 D:\Und\ark6\2008\arc gis-innføring-2.fm Bruk av ArcGIS Alf Ivar Oterholm Innføring i bruk av det geografiske informasjonssystemet ArcGIS. Med ArcGIS kan vi se på kartdata, presentere og skrive ut kart. Vi kan foreta seleksjon av de datatypene vi ønsker å bruke, ta utsnitt fra et større område, overføre kartdata til andre formater for bruk i DAK eller grafiske dataprogram. 1.0 Introduksjon ArcGIS er dataprogrammer som sammen med geografiske data utgjør et komplett geografisk informasjonssystem, et GIS. ArcGIS er laget i USA av firmaet ESRI, Redlands, California. Systemet består av flere moduler, og innen hver finnes flere nivåer, der det laveste nivået kalles ArcView, det midterste ArcEdit og det mest avanserte og komplekse nivået kalles ArcInfo. Det finnes også mange Extensions (tilleggsmoduler). ESRIs heimesider finnes her: Under disse finnes også masse sider med råd og veiledninger om bruk av programmene. Se f. eks.: En mer generell kilde til hjelp i GIS-spørsmål kan være: ArcGIS består som nevnt av flere moduler. ArcCatalog er en modul som likner litt på Windows Explorer. Med AC kan vi finne, se på, dokumentere og organisere geografiske data (kartdata). Den viktigste modulen er ArcMap. Med den kan vi arbeide med de geografiske dataene i form av kart og tabeller. ArcToolbox inneholder mange verktøy for å gjøre forskjellige operasjoner med dataene. Det finnes også norskutviklete moduler og tilleggsprogrammer. Et slikt er SOSI-Shape, som kan brukes til å overføre kartdata på SOSI-format til shape-format, som er et av Arc- GIS egendefinerte formater. Med dette programmet kan vi 1 av 25

2 også overføre den andre vegen, og lage SOSI-filer fra vårt prosjekt i ArcGIS. Alle GIS- og DAK-programmer som skal brukes i Norge må kunne forholde seg til det norske SOSI-formatet. 1.1 Hvor finnes kartdata? Spesielle avtaler med oppdragsgiver Dersom du trenger digitale kartdata for et prosjekt i en kommune, kan det være fornuftig å få dataene direkte fra kommunens tekniske etat. NTNU har skaffet kartdata for store deler av Norge, til bruk i undervisning og forskning. Dette gjelder imidlertid data for oversiktskart: N50 (kommunevise data tilhørende topografisk kart 1:50000) og N250 (data tilhørende fylkeskart 1:250000). Slike data er bare nyttige for oversiktsformål innenfor planlegging. For Trondheim kommune finnes også detaljerte data tilhørende det kommunale tekniske kartet. Disse dataene kan lastes ned fra \\progdist.ntnu.no\campus\digitale- Kartdata. For Trondheim finnes det både data fra topografiske kart og fullstendige data fra det kommunale kartverket også tilgjengelig på studentserveren Torget. Se: Her ligger de mest detaljerte dataene under trondh2005 og under trondh2008. Trondh2008 har desverre ikke høyder for bygningslinjer. (Kommunalt teknisk kart / FKB-data) Vær oppmerksom på at digitale kartdata er kostbare. Dataene er dessuten pålagt bruksrestriksjoner. Universitetet har kun tillatelse til å bruke kartdataene i undervisnings og forskningssammenheng. Det er strengt forbudt å gi data videre til kommersiell bruk GeoNorge Kunnskapsdepartementet har i 2007 blitt med i Geovekstsamarbeidet. det betyr at skoler og universiteter har fått rett til å bruke digitale Bruk av ArcGIS 2 av 25

3 kartdata fritt, etter behov. Oversikt over digitale kartdata finnes her: Dette er en inngang til en mengde digitale temadata og kartgrunnlag. Imidlertid er det for tiden kun noen få personer på Universitetet som har rettigheter til å laste ned digitale kartdata. Ved behov, kontakt meg NGU Norges geologiske undersøkelser lager ulike geologiske kart. De har innført som policy å tilby egne data fritt til alle. Gå til NGUs internettside I venstre kolonne finnes et Norgeskart under overskriften Geologiske kart på nett. Klikk på kartet og du får tilgang til ulike innganger, også en inngang til Arealis. Legg merke til at alle kart kan lastes ned som bilder. Det kan i mange tilfeller være godt nok for formålet, men det er jo ikke egentlige kartdata med egenskaper Kartbilder og kartutskrifter fra internett Også mange kommuner har internettjenester for å finne kart og skrive ut utsnitt på papir. Se f. eks. for Trondheim: Herfra kan du skrive ut gode kartutsnitt i små formater, og også finne plansituasjon og flybilder. Bruk av ArcGIS 3 av 25

4 Det finnes også flere andre portaler for henting av kartbilder på internett. Prøv disse mulighetene: (Velg kartsøk) Flybilder Se denne lenken for å se på og evt. laste ned ortofoto for steder i Norge: Det har vært mulig å laste ned data herfra ved å registrere seg som bruker. 2.0 Hvordan få en SOSI-fil inn i prosjektet? Dersom vi har fått ei SOSI-fil med kommunale kartdata, må den ofte oversettes til et annet format, som GIS-programmet kan forstå. Etter hvert vil denne funksjonaliteten bygges inn i programmene, slik at de kan lese SOSI direkte, også når vi bruker utenlandske GIS. Til bruk i ArcGIS (og Idrisi) kan vi gjøre slik beskrevet her. 2.1 Overføring fra SOSI til Shape Start programmet SOSI-Shape Ta ei eller flere SOSI-filer Inn i programmet Trykk på Undersøk for at programmet skal lese gjennom fila for å finne ut hva den inneholder. Vi får på Ut-sida lista opp de datatyper som finnes i SOSI-fila, så som flater, linjer, punkt og tekst. Dersom vi vil se nærmere hva som skjuler seg bak disse, klikk på + tegnet foran datatypen. Det viser seg at det f. eks. finnes mange forskjellige linjetyper. Hver type har sin temakode og sitt navn. (Merk at når vi snakker om f. eks. linjetyper, så dreier det seg ikke om grafiske linjetyper, men om lineære elementer i den virkelige verden, så som veger, grenser eller husvegger. Men disse kan selvsagt symboliseres på ulike grafiske måter på et kart, seinere i prosessen.) Det finnes et valg mellom 2D og 3D shapefil. Forskjellen på disse er at hvis vi velger 3D kan vi få med alle høyder på linjer som ligger på skrå i terrenget, som altså har mer enn ett høydetall for linja. Det fordrer at det programmet som skal bruke shapefila mestrer dette. Det går fint for ArcGIS, men f. eks. ikke for Idrisi. Idrisi vil bruke bare det første høydetallet for linja, og altså legge den inn flatt i terrenget i den høyden, noe som vil bli feil. Bruk av ArcGIS 4 av 25

5 Vi kan eventuelt foreta et utvalg av de datatyper vi ønsker å overføre til Shape-fil ved å fjerne markeringer for det vi ikke ønsker skal bli med. (Det kan være lurt å notere temakodene som du er interessert i.) Så klikker vi på Ut-ikonet og passer på at filene vi skal lagre havner på riktig sted, og gir et passelig navn, helst et kort navn. (Lagre dataene på din egen katalog, kanskje et annet sted enn der du henter de ifra.) Trykk Konverter, og prosessen starter. (Hvis du har valgt flere SOSI-filer som inngående data, f. eks. flere kartblad, vil disse bli slått sammen i utgående data.) Når prosessen er ferdig kommer det et tone-signal. Det har også blitt laga ei log-fil, som du kan åpne og lese om hva som har skjedd i prosessen. Du får f. eks. oversikt over alle temakoder og mengden av de ulike geografiske elementene. Dersom du ikke skal bruke SOSI-Shape til flere filer, kan du Avslutte programmet. Bruk Windows Explorer og se hvilke filer som har blitt laget. Du ser at hver datatype har fått en bokstav i navnet som viser typen. P for punkt, l for linjer og f for flater. Hver Shape-fil består også av flere enkeltfiler, minst tre. Disse har betegnelser som shp for den egentlige shapefila, shx for ei tilhørende indeksfil og dbf for ei tilhørende attributtfil (egenskapsdatabase). Det er helt essensielt at Bruk av ArcGIS 5 av 25

6 disse filene alltid må finnes samlet. Vær derfor forsiktig hvis du skal flytte eller kopiere shapefiler. 2.2 SOSI-koder Som vist på figuren for SOSI-Shape programmet, kan vi se forklaringer på de koder for flater, linjer og punkt etc. som finnes i dataene. Vi kan altså ta inn ei SOSI-fil i dette programmet for å få en forklaring på temakodene i vårt kart. Men dette gjelder bare de kodene som ligger i datafeltene FTEMA, LTEMA og PTEMA. For en fullstendig forklaring på SOSI-systemet og SOSI-kodene se: Se f. eks. under Del 2, objektkatalogen. Velger du Bygg, kommer du til databeskrivelse for bygninger. Gå et stykke nedover i dokumentet og du finner f. eks. 5.5 BYGGTYP_NBR bygningtypenye Dette viser en kodeliste under dette spesielle datafeltet for bygningstyper. Velger du i stedet DMK, kommer du til datalister for digitale markslagsdata, altså skogsboniteter, jordkvalitet, arealtilstand etc. En litt enklere inngang til temakodene for punkt, linjer og flater i digitale kart finnes i excelfila SosiTemaKoder.xls. (Bør ligge sammen med kartdataene.) Kjennskap til temakoder er selvsagt helt essensielt for å kunne utnytte digitale kartdata på en produktiv måte. 3.0 ArcCatalog brukes for å få oversikt Start ArcCatalog ved å velge Start, Programs, ArcGIS, Arc- Catalog. I det venstre panelet kan du se de tilgjengelige serverne og katalogene etc. Klikk på vanlig måte for å finne fram til dataene. Det kan være lurt å knytte seg opp mot den katalogen dataene ligger på, en gang for alle. Det er også nødvendig for at ArcMap skal finne dataene, hvis dataene ligger på en annen server enn maskina vi arbeider på. Det gjøres slik: Velg ikonet Connect To Folder og naviger til katalogen som kartdataene ligger på. Du vil få en linje med et ikon for denne tilknyttingen, og kan lettere nå dataene neste gang. Bruk av ArcGIS 6 av 25

7 Klikk eventuelt på + tegnet foran mappen som dataene ligger i, og du vil se de ulike mapper som hvert karttema består av. I eksempelet finner du de shapefilene som ble laga, nemlig hvikf (flater), hvikl (linjer) og hvikp (punkt). Legg merke til at disse tre typene shapefiler vises med ulike ikoner. 3.1 Hva er geografiske data? Hvis det f. eks. klikkes på hvikf, blir den markert. I høyre panel vil du få fram et ikon, eller et lite kartbilde, en såkalt thumbnail. Hvis du klikker på fliken Preview, får du fram et bilde av hele fila, alle flatetema i Hommelvik. Du kan evt. zoome inn på kartet. Hvis du ikke fikk fram en thumbnail, men bare et ikon, kan du lage en thumbnail, mens du har framme en Preview. Klikk på ikonet Create Thumbnail. Ved å velge Preview Table, i stedet for Preview Geography, får du innsyn i egenskapsdatabasen til fila. Hvis du klikker på fliken Metadata, får du forskjellige opplysninger om dataene. Hvis du under Metadata klikker på Spatial, får du opplysninger om koordinatsystemet. Hvis du klikker på Attributes, får du oversikt over de mange datafelt i databasen som inneholder opplysninger om hvikf. Bruk av ArcGIS 7 av 25

8 ArcCatalog brukes for å få en rask oversikt over dataene, hva filene heter og hvor de er, hvordan kartbildet ser ut, og hva som er innholdet i egenskapsdataene. Noen verktøy for å behandle dataene finnes også i AC. Dersom shapefila ikke har angitt hvilket koordinatsystem som gjelder. vises Metadata Spatial f. eks. slik som i figueren over. Dataene er koordinatfesta, koordinattallene er vanligvis i meter, men programmet vet ikke noe om hvor dette er i verden eller hvilken kartprojeksjon som er brukt. Dataene kan brukes slik, men hvis de skal koples sammen riktig med andre datakilder, må nærmere opplysninger være gitt. Dersom ulike filer er i ulike koordinatsystemer og det er informasjon om systemet i filene, kan ArcGIS automatisk legge disse riktig over hverandre. Den første fila som tas inn i et nytt prosjekt bestemmer hvilket koordinatsystem som blir brukt. Nedenfor er vist et eksempel på Metadata Spatial for ei fil som har angitt fulle opplysninger om koordinatsystemet. Bruk av ArcGIS 8 av 25

9 3.2 Å angi riktig koordinatsystem Dersom vi har ei shapefil som ikke har angitt hvilket koordinatsystem den er i, kan vi bruke ArcToolbox til å ordne det. ArcToolbox startes f. eks. med å klikke på et ikon i ArcCatalog. Under Data Management Tools finner vi Projections and Transformations og under der finner vi Define Projection. Dobbeltklikk på den. Under Input Dataset or Feature Class, velg fila som du ønsker å behandle. Filnavnet vil komme inn i vinduet. Under Coordinate System må du sette inn det riktige, hvis det ikke allerede finnes der. Klikk på boksen til høyre og få opp vinduet Spatial Reference Properties. Klikk Select a Predefined Coordinate System, og velg Projected Coordinate Systems og klikk Add. Dersom du vet at fila skal være i det koordinatsystemet som Økonomisk kartverk tradisjonelt har, velger du National Grids, Add og velger Norway, Add. Finn fram til NGO 1948 Norway Zone 3, Add (forutsatt at kartet er i sone 3 som bl. a. gjelder Trondheim eller Stjørdal etc.). Hvis derimot du vet at fila er basert på UTM-koordinater (slik topografiske kart er), velger du derimot Utm (under Projected Coordinate Systems), og deretter Wgs 1984 (forutsatt nyere utm-data), og finner Bruk av ArcGIS 9 av 25

10 fram til WGS 1984 UTM Zone32N.prj. (Forutsatt at du er i Sør Norge.) Når riktig system er satt inn i vinduet Spatial Reference Properties, klikker du Apply og OK. I Define Projection vinduet klikker du OK, og prosessen starter. Du ser i vinduet at maskina arbeider og du får resultatet beskrevet. 4.0 ArcMap er hovedinngangen til kartdataene Start ArcMap fra ikon i AC eller på liknende måte som du startet AC. Du kan svare OK på å starte med et tomt kart. Bruk av ArcGIS 10 av 25

11 Ta inn data i ArcMap ved å bruke ikonet Add Data, eller ved ganske enkelt å velge ei shapefil i AC og dra den over til kartpanelet i AM. Vertøyet Tools i ArcMap gir deg muligheter for å zoome, panorere, velge ut og få informasjon om kartet. Nederst i vinduet ser du koordinattall for der du befinner deg med cursoren. Dersom du ser Unknown som enhet for koordinatene, må du gå til View nedtrekksmeny og klikke på Data Frame Properties. Under General finner du Map og Display Units. Endre begge disse til Meters. Da vil du kunne operere med målestokk på kartet. (Dersom den første datafila du tar inn i prosjektet har angitt koordinatsystemet i metadata, vil også enheter være satt riktig automatisk.) For å kunne se kartet i en bestemt målestokk på skjermen skriver du inn tallet eller velger forutbestemte målestokker i vinduet for målestokk øverst. I det nederste venstre hjørnet av kartet finnes to ikoner: det ene er en liten globus som styrer Data View, og det andre et lite ark som styrer Layout View. Vi arbeider vanligvis med Data View når vi arbeider Bruk av ArcGIS 11 av 25

12 med et kart på skjermen, men når vi skal lage et kart beregnet på utskrift, bruker vi Layout View. Jeg kan ikke unngå å nevne egenskapsdata, når vi arbeider med GIS. Ved å høyreklikke på navnet hvikl i det venstre panelet, og deretter klikke på Open Attribute Table, fås egenskapstabellen for linjetemaet opp. En del av egenskapstabellen som følger kartdataene er vist nedenfor. Kartdata kan selvsagt blant annet velges ut på basis av sine egenskapsverdier. Lukk tabellen igjen. Når du har valgt ut data til kartet ditt er det lurt å lagre ArcMap prosjektet. Velg File, Save As og lagre på ditt eget område, med et fornuftig navn. Neste gang du vil starte ArcGIS kan du åpne prosjektet og få alle dataene på plass automatisk, selv om de ligger på helt andre steder enn på ditt eget lagringssted. 4.1 Liten introduksjon av symbolisering og seleksjon Vi ønsker å se forskjell på ulike linjer i kartet. La bare det linjelaget som vi skal arbeide med være synlig, ved å fjerne markeringen av de andre lagene. Høyreklikk på lagnavnet, og klikk på Layer Properties. I vinduet, velg fliken Symbology. Normalt er alle linjer synlige som en og samme strektype. Velg i stedet at du vil se ulike Categories, og deretter Unique values. Under Value fields velg LTEMA, og klikk på Add all values. Du får da lista opp alle ulike linjetema som finnes i fila og symbolisert dem med tilfeldige farger. (Husker du hva temakodene betyr?) Klikk OK. Du ser resultatet i kartet. Bruk av ArcGIS 12 av 25

13 Du kan nå f. eks. bruke Identify ikonet (i) og peke på ei linje. Du ser hvilken temakode den har. Hvis du peker på et bygg, får du kanskje temakode 5001? Lukk Identify vinduet. Vi ønsker å velge ut all linjer som definerer bygninger. En måte å gjøre det på er å velge nedtrekksmenyen Selection, og velge Select by attributes. Påse at riktig Layer blir valgt, og dobbeltklikk på LTEMA. Hvis du klikker på Get Unique Values, ser du alle valgbare temakoder. Klikk eller skriv inn slik at utvalgssetningen blir riktig. Et eksempel er vist nedenfor. Hvis du skal supplere en seleksjon med flere data, endre Method til Add to current selection, så blir begge utvalgene med. Det finnes flere andre måter å få fram utvalg av data på Bevare utvalg som egne lag Når du har foretatt et utvalg, f. eks. valgt alle bygninger, kan du lagre utvalget som et lag i prosjektet. Høyreklikk på laget utvalget kommer Bruk av ArcGIS 13 av 25

14 fra, velg Selection og Create Layer from Selected Features. Du vil få et lag som kan slås på og av etter behov. Ved å høyreklikke på laget og velge Properties og deretter General, kan du endre navnet på laget til noe som er beskrivende for innholdet. Du kan dessuten bruke Symbologi for å endre klassifisering, symbol og fargebruk Eksportere data til ny Shapefil Når utvalget ditt er riktig, kan du lagre det som ei ny shapefil. Høyreklikk på lagnavnet og velg Data, deretter Export data. Pass på at du klikker deg fram til riktig lagringsområde (ditt eget område), og klikk OK. Fila blir laga og du får spørsmål om den skal presenteres på skjermen. Svar ja. Du kan nå f. eks. gå til Selection og velge Clear selected features, for å fjerne markeringene. Hvis du også slår av laget du kopierte fra, ser du bare linjene du la inn i den nye shapefila. Bruk av ArcGIS 14 av 25

15 5.0 Bruk av ferdigdefinerte LYR filer Det finnes ferdigdefinerte layer-filer, uten kartinnhold, (LYR-filer), der de ulike temakoder er gitt en standardisert symbolisering og fargebruk. Dersom man ønsker å lage fine og standardiserte kartpresentasjoner, er det vegen å gå. Ta inn i prosjektet en eller flere lyr-filer. Disse filene ligger på Torget : FKB flater.lyr FKB linjer.lyr FKB punkter.lyr (Det er muligens lurt å ta inn en shapefil med riktig koordinatsystem først, siden lyr-filene ikke har et definert koordinatsystem.) Når en lyr-fil er tatt inn i ArcMAP viser den små, røde utropstegn, som tegn på at den ikke vet hvor datafila for vedkommende tema er. Klikk på et utropstegn du har data for, og angi datafila. Da forsvinner utropstegnet og vedkommende tema blir riktig symbolisert på kartet. Fortsett slik for de temaene som du har. 6.0 Velge ut kartdata fra et større område Hvis du vil klippe ut data for en del av kartet, kan det gjøres på forskjellige måter. Det er mulig å klippe eksakt for et område, eller velge ut data slik at områdeavgrensingen blir mer upresis. Velges f. eks. bygninger er kanskje den siste måten bra nok, men velges f. eks. kote- Bruk av ArcGIS 15 av 25

16 linjer eller vassdrag kan lange linjer som stikker utenfor det ønskete området bli med, hvis ikke linjene klippes. Bruk Selection, Set selectable layers, for å begrense seleksjonsmulighetene til det laget du ønsker. Bruk vertøyet Select Features under Tools for å velge f. eks. bygninger for et område. De bygningslinjene som velges blir markert med tykk, lyseblå strek. Deretter høyreklikker du på laget du har valg fra, og velger Data, Export Data. Følg beskrivelsen som gitt ovenfor. 6.1 Klippe ut data for et bestemt område Dersom du vil klippe ut data for et eksakt definert område må du først definere dette området. I ArcCatalog må du først markere din arbeidskatalog der du vil ha dataene, deretter går du opp til File, New, og klikker på Shapefile. Under dialogboksen Create New Shapefile skriver du inn det nye navnet, f. eks. utsnitt, og Feature Type Polygon. Klikk Edit for å kunne angi riktig koordinatsystem. Deretter enten Select for å velge fra det systemet du vet du skal bruke, eller Import fra ei eksisterende fil med det riktige systemet angitt. Deretter kan du klikke OK, og har fått definert en ny, tom, shapefile som kan inneholde flater. Dra denne fila inn til kartet i ArcMap. For å kunne tegne et omriss må vi aktivisere editoren i ArcMap. Velg View, Toolbars, Editor (hvis den ikke allerede er aktivisert). Under Editor dialogboksen velg Editor, Start Editing. Velg riktig folder der fila utsnitt ligger, kontroller at den ligger der, og klikk OK. Bekreft med å klikke på Start Editing i neste vindu. På Editor dialogvindu skal det nå stå utsnitt under Target og Create New Feature under Task. Bruk den lille blyanten og tegn et utsnitt som du ønsker på kartet. Når du har kommet så langt rundt et polygon at du bare mangler den siste siden, dobbeltklikker du, og polygonet blir automatisk dannet. Deretter går du til Editor og velger Stop Editing, og svarer ja på at du vil lagre. For å klippe ut f.eks. linjer innenfor dette utsnittet startes ArcToolbox. Det kan gjøres i AM eller i AC. Under Analysis Tools finner du Extract og under den finner du Clip. Dobbeltklikk på Clip. Finn fram til riktig fil for Input Features, f. eks. hvikl.shp. Fullstendig sti til denne fila blir fylt inn når du klikker Add. Velg likedan riktig fil fra eget område, der du har lagt utsnitt.shp, som Clip Features. Til slutt passer du på å velge riktig katalog og gi inn riktig navn for den nye kotefila du skal lage, under Output Feature Class. Under Cluster Tolerance kan du la det stå åpent. Klikk OK og prosessen starter. Når den er ferdig kan du lukke Clip-vinduet. Dersom du har brukt AM skal du få den klipte kotefila automatisk inn i kartet. Bruk av ArcGIS 16 av 25

17 6.2 Hvordan velge ut høydekurver med ønsket ekvidistanse? Ekvidistansen for høydekurvene i digitale kart varierer avhengig av hvor kartet kommer fra. I noen sentrale strøk kan det gjerne være 0,5 meter mellom kotene, mens andre steder kan det være større ekvidistanse. Av og til er det ønskelig å vise færre koter på et kart, for at kartet skal bli bedre lesbart, eller for at man ønsker bestemte koter, f. eks. 2-meters, som grunnlag for å lage en fysisk modell. Vi kan selvsagt bruke Tools, Select features for å peke ut alle koter vi ønsker, for deretter å lagre dem i en ny shapefil. Men det vil være svært arbeidskrevende for et større område. Det vil være lurere å bruke egenskapsdatabasen og velge alle koter som er 2-meters koter. Hvordan kan det gjøres? Hvis vi bruker Select by Attributes og gir inn en utvalgssetning slik: SELECT * FROM hoydel WHERE: hoyder = 2 vil vi få valgt ut alle linjer med høyde 2 meter. Men vi må gjenta Bruk av ArcGIS 17 av 25

18 utvalget for alle høyder vi ønsker, så det blir også arbeidskrevende. Vi ønsker derfor å legge inn et nytt datafelt i egenskapsdatabasen som forteller om ei linje i kartet tilhører kategorien 2-meters koter. I norske data kan høydeinformasjonen ligge i ulike datafelt. I illustrasjonseksempelet her, fra Hommelvik, ligger det høydedata i feltet KOORDH, men også i feltet HOEYDE. Høyder for kotelinjer ligger i HOEYDE. Høyreklikk på laget, velg Open Attribute Table og kontroller dataene. Vanligvis, men ikke alltid, er kotehøyder gitt i runde tall, mens andre høyder oftest har desimaltall. Den enkleste kontrollen er å bruke Tools, Identify og peke på ei kotelinje for å se hvor dataene ligger. Vi ser i eksempelet også at koter har sitt eget LTEMA, og alle koter kan selvsagt velges ut fra kartet ut fra den opplysningen. (Legg også merke til at for temaet 3211, bekk, er høyde gitt noen ganger som KOORDH og andre ganger som HOEYDE.) Vi ønsker å lage et nytt egenskapsfelt i attributt-tabellen. Velg Options nede til høyre i tabellen, deretter Add Field. Kall datafeltet f. eks. 2m_kote. Aksepter de andre valgene som de er. Bruk av ArcGIS 18 av 25

19 Se i databasen, helt til høyre, der finner du det nye datafeltet. Plasser musa i overskriften til feltet og høyreklikk. Velg Calculate Values. Svar Yes på den advarselen du får. Bruk av ArcGIS 19 av 25

20 Klikk eller skriv inn uttrykket [HOEYDE] MOD 2. Dette vil si at det som skal fylles ut nedover i det nye datafeltet 2m_kote er resten i en divisjon av høydetallet dividert med 2. Dersom et tall dividert med 2 gir en rest, er det ikke ei 2-meters kote. Dersom resten er 0, kan det være ei 2-meters kote, og er det definitivt, hvis linja er ei kote. Tilsvarende datafelt og beregninger kan gjøres hvis vi ønsker å finne hva som f. eks. er 5-meters koter. Hvis koter er gitt i desimaltall blir definisjonen av datafeltet og beregningen litt annerledes, men kan også da gjennomføres. Merk at du ikke finner operatoren MOD blant det som kan velges på skjermen. Det kan av og til være slik at dataprogrammer inneholder mer en det som er lagt åpent i dagen. Endelig kan vi velge ut fra kartet alle kotelinjer som tilhører 2-meters ekvidistansen. I Hommelvikeksempelet kan vi gjøre det ved å bruke Select by Attributes og kriteriene LTEMA=2001 og 2m_kote=0. For å få med forsenkningskurvene må vi gjenta prosessen med kriteriene LTEMA=2003 og 2m_kote=0, men denne gangen bruke Method: Add to current selection. Bruk av ArcGIS 20 av 25

21 7.0 Overføre kartdata til DXF eller DWG Dersom du ønsker å bruke kartdata i AutoCad eller et annet DAKsystem etc. kan det være ønskelig å bruke DXF eller DWG som overføringsformat. Dersom alle egenskaper i Shape-fila skal overføres kan det bli et omfattende prosjekt. Nedenfor er beskrevet to enklere varianter. 7.1 Overføre geografiske elementer til DXF uten egenskaper I ArcCatalog gå til View, Toolbars for å aktivisere ArcView 8x Tools. Du vil få en ny nedtrekksmeny Conversion Tools. Velg Shapefile to DXF, og du får opp et lite dialogvindu. Velg riktig Input Shapefile, angi at du vil ha f. eks. 2 desimaler, og skriv inn riktig navn på den DXF-fila du vil lage. (Bruk samme navn som shp-fila.) Hvis du ser på DXF-fila i ArcGIS ser du at den består av flere elementer, men det er vel Polyline som inneholder det viktige. Men poenget med fila er altså å bruke den i AutoCad el. l. 7.2 Overføre geografiske elementer og viktige egenskaper til DXF eller DWG Det er mulig å få med høydedata fra shapefila med metoden beskrevet i forrige punkt, hvis shapefila er av typen 3D og det legges inn et nytt datafelt som kalles Elevation, av typen Double og med Precision f. eks. 10 og Scale 2. Se nærmere beskrivelse nedenfor. Men bedre er den følgende metoden: For at denne metoden skal brukes må du arbeide i nivået ArcInfo. Det framgår i øverste, venstre hjørne av skjermen i ArcGIS. Dersom du ikke er i ArcInfo, må du gå ut av programmet, starte Desktop Administrator under ArcGIS, og velge nivået ArcInfo. Dersom egenskaper som temakode og koordinathøyde skal følge med over til DAK-systemet, må det foreligge egenskapsfelt i datatabellen som DAK-systemet (Autocad) aksepterer. I stedet for et felt KOORDH eller HOEYDE må det være et felt Elevation, der høydedataene er lagra. I stedet for et felt LTEMA kan et felt Layer brukes. Vi ønsker derfor å lage nye felt i egenskapstabellen, slik beskrevet tidligere. Velg Options nede til høyre i tabellen, deretter Add Field. Kall et datafelt Layer, la det bli av type Text og lengde 8. Lag et annet Bruk av ArcGIS 21 av 25

22 nytt datafelt med navn Elevation, type Double, Precision 100 og Scale 2. Plasser musa i overskriften til feltet og høyreklikk. Velg Calculate Values. Klikk slik at uttrykket blir Elevation = KOORDH, henholdsvis Layer = LTEMA. Da vil innholdet bli kopiert over fra disse felttene til de nye vi har laga. Lukk tabellen når dette er gjort. For å utføre selve dataoverføringen, start Arc Toolbox (ikon). Velg Conversion Tools, CAD Tools, Export to CAD. Flere shapefiler kan eventuelt slås sammen til en DXF- eller DWG-fil. Se på resultatet, evt. i ArcMap. Nå skal du ha egenskapene for temakoder og høydeverdier i tegningsfila. Det finnes også uavhengig programvare som kan overføre fra Shape til DXF. Et slikt produkt kan finnes her: arcv2cad.htm. Det kan overføre de egenskaper som er ønskelig å få med, altså både høyde, temakoder og andre. Det ser ut til å virke fint. Programmet koster litt, men man kan laste ned en prøveversjon som kan brukes noen ganger gratis. Bruk av ArcGIS 22 av 25

23 8.0 Eksportere kart til grafiske format Før du eksporterer et kart over til et grafisk format må du selvsagt aktivisere de tema du ønsker og presentere de med de streker og farger etc. du vil. I ArcMap skifter du over til Layout view. Høyreklikk inne i kanten av arket, men utenfor selve kartvinduet. Velg Page and Print Setup, der du blant annet kan velge arkstørrelse og arkretning. Selve kartutsnittet på arket kan endres som du vil, og målestokken kan bestemmes eksakt. Du kan selvsagt ha andre elementer på arket, som tegnforklaring, tekst, nordpil o.s.v. Hvordan innholdet i kartet skal presenteres fører det for langt å gå inn på i detalj her, men kikk på mulighetene hvis du høyreklikker på temanavnet i tegnforklaringspanelet, klikker på Layer Properties og deretter velger Symbology. I ArcGIS er det flere muligheter for å eksportere til et grafisk format. Nedenfor er gjengitt beskrivelser fra programmets hjelpesider. Kanskje vil formatene EMF, AI, PDF eller TIFF være de mest aktuelle å bruke? 8.1 Forklaring av noen filformater EMF (Windows Enhanced Metafile) EMF files are native Windows graphics files that can contain a mixture of vector and raster data. They are useful for embedding in Windows documents because they can be resized without loss of quality. EPS (Encapsulated PostScript) EPS files use the PostScript page description language to describe vector and raster objects. PostScript is the publishing industry standard for high-end graphics files, cartography, and printing. EPS files can be edited in many drawing applications or placed as a graphic in most page layout applications. AI (Adobe Illustrator) AI files are an excellent format for post-processing in Adobe Illustrator as well as an interchange format for publishing. The ArcMap AI format preserves most layers from the ArcMap table of contents: annotation, labels, and data frame graphic text are exported to a layer called "Graphics", map surround elements and graphic text elements are exported to a layer called "Extras" and raster data is exported to another layer called "Extras." All other data layers retain the same layer name as in ArcMap. PDF (Portable Document Format) PDF files are designed to be consistently viewable and printable across different platforms. They are commonly used for distributing documents on the Web and are becoming a standard interchange format for high-end printing. ArcMap PDFs are editable in many graphics applications. SVG (Scalable Vector Graphics) Bruk av ArcGIS 23 av 25

24 SVG is an XML-based file format that has been specifically designed for viewing on the Web. SVG can contain both vector and raster information. This is a good choice for displaying maps on a Web page because it is rescalable and more easily edited than raster files. SVG has been gaining in popularity since the World Wide Web Consortium (W3C) selected it as their standard vector Web format. Some Web browsers may require a plug-in to view SVG files, older browsers may not be able to view SVG files at all. BMP (Microsoft Bitmap) BMP files are simple, native Windows raster images. BMPs can store pixel data at several bit depths and can be compressed. They do not scale as well as vector files and may appear blocky or jagged when increased in size. JPEG (Joint Photographic Experts Group) JPEG files are compressed image files. They support 24-bit color and are a good choice for use on the Web because they provide control over output quality and size and can be more compact than many other file types. PNG (Portable Network Graphics) PNG is a raster format designed for use on the Web. It supports 24-bit color and is compressed. PNG files also have the ability to define a transparent color. This allows part of the image to display as transparent in a Web browser, allowing backgrounds, images, or colors to show through. This format is gaining popularity in the Web design community. TIFF (Tagged Image File Format) TIFF files are the most versatile raster format. TIFFs can store pixel data at several bit depths and can be compressed with any of a selection of compression techniques. They are the best choice for importing into image editing applications across operating systems. GIF (Graphics Interchange Format) GIF files are a standard raster format for use on the Web. GIFs cannot contain more than 256 colors (8 bits per pixel), which makes them smaller than other file formats. They are a good choice for maps that contain a limited number of colors, but may not display raster data correctly due to the color limitation. GIF files also have the ability to define a transparent color. This allows part of the image to display as transparent in a Web browser, allowing backgrounds, images, or colors to show through. 8.2 Eksempel Skal du f. eks. lage ei PDF-fil fra en layout i ArcGIS, går du til File, Export Map og passer på hvor fila blir lagret og hvilket navn du gir den i vinduet Export Map. Dersom du klikker på Options, får du mulighet til å styre oppløsning og kvalitet og andre parametre, slik at fila passer til den bruken du har tenkt. For et stort kart kan det passe bra å bruke 200dpi som oppløsning. Bruk av ArcGIS 24 av 25

25 Bruk av ArcGIS 25 av 25