MUSIKK I LIVETS BEGYNNELSE

Transkript

1 MUsikkPEDAGOGEN 4/14 Med fokus på: Åslaug Berre og MUSIKK I LIVETS BEGYNNELSE VITEN: Kåre Bjørkøy: VIBRATO I KLASSISK SANG miniportrett: HoltHe&Bakke MASTERCLASS / JUNIORKLASSE / MPN / EPTA / EMCY / HVA SKJER A?

2 MusikkPEDAGOGEN 4/14 2 Musikkpedagogen 4/2014 Styreleder: Otto Graf Johs. Hartmannsvei 49, 1395 Hvalstad Tlf E-post: otto.graf.mail@gmail.com Hjemmeside: Styreleder: Rune Knoff Tlf / E-post: r.knoff@online.no Administrasjon: Sekretær og daglig leder: Tone Roald, Josefines gate 15, 0351 Oslo Tlf (tlf. mob arb. dager) E-post: post@omlf.no / mpo@omlf.no Hjemmeside: Kontortid: kl mandag / onsdag / torsdag Vaktmestre Tlf / Tlf mob. Marius Løkse / Toril Hægeland: MUSIKKPEDAGOGENS REDAKSJON Ansvarlig redaktør: Rune Knoff Tlf / E-post: r.knoff@online.no Redaktør / lay out: Tone Roald Tlf. jobb / E-post: post@omlf.no / tlf. mob Redaksjonskomité Harald Glattre tlf Anne Bråten tlf Ingvild Farestveit Hov tlf Karen Steller Greve tlf Otto Graf tlf Stiftelsen Josefines gate 15 - OMLFs fond for musikkformidling Styreleder: Rigmor Vatn, Dovresvingen 14 B, 1184 Oslo tlf LOKALAVDELINGER - Musikkpedagogene Bergen Styreleder: Siv Klippen, Sanddalsringen 112, 5225 Nesttun tlf Musikkpedagogene Buskerud Styreleder: Rolf Gunnar Ødegaard, Rabbenvn. 17, 3039 Drammen tlf Musikkpedagogene Østfold Styreleder: Birgit Gudim, Mørkedalen 25, 1680 Skjærhallen tlf ÅRGANG Utgitt av MUSIKKPEDAGOGENE NORGE og MUSIKKPEDAGOGENE OSLO ISSN: / Konto nr / Opplag ca. 450 / Trykkeri: Bedriftstrykkeriet AS

3 INNHOLD Side 4 Side 5 SIDE 6 SIDE 7 Side 8-15 SIDE SIDE 21 SIDE Side 29 SIDE Side 32 Side SIDE Leder av Rune Knoff, Musikkpedagogene Oslo leder av Otto Graf, Musikkpedagogene Norge Juniorklasse med Reidun Askeland Masterclass med Eduard Kunz! VITEN: Vibrato i klassisk sang Av Kåre Bjørkøy Miniportrett: Holthe&Bakke av Rune Knoff stipend til Sanae Yoshida Med fokus på: Åslaug Berre og Musikk i livets begynnelse av Harald Glattre Rigmor Tarøy til minne av Kari Hamnøy Musikkpedagogene Norge, EPTA og EMCY orienterer Krafttak for sang ved Ingvild Farestveit Hov Nytt fra Norsk Musikkråd Standard Norge informerer av Rune Knoff... hva skjer a? Gro Bente Kjellevold Side Protokoll og valgkomiteens innstilling fra årsmøte i MP Oslo 2014 Side 40 notér! Forside: Engasjert barn fra en av Åslaug Berres grupper. Foto: Tone Roald Musikkpedagogen 4/2014 3

4 L E D E R E N R Kjære alle! September og oktober bød på storartede evenementer med klassisk sang i Oslo. Operaen presenterte mesterlig Lady MacBeth fra Mtsensk, Ian Bostridge ga en ekspresjonistisk Winterreise i aulaen med Håvard Gimse ved flygelet, Gjøril Songvolls operafestival Opera til folket briljerte med unge talenter, og vår egen Karen Steller Greve holdt en praktfull Liederabend i Hurumsalen. Herpå falt mine valg. Gjøril takket publikum etter en av konsertene i aulaen, for at de valgte nettopp operakonserten denne lørdagsaftenen. Et godt antall publikum. Det var åttiseks ulike andre konsertmuligheter i byen samme kveld! Jeg betviler ikke den gjengse kvaliteten på tilbudet heller. Det har skjedd noe i denna by n, og det er overveldende! Når utbudet er så stort, så sier det også noe om etterspørselen etter levende musikk. Jeg hadde håpet at vi skulle ha fått tilstrekkelig med påmeldinger til vårt annonserte Musikalkurs i oktober. Men folk er travle, og mange forklarte meg at de gjerne skulle ha deltatt, men datoen passet ikke. Vi valgte derfor å utsette workshopen. Takk til Ole, Trond og Renate for vennlig forståelse for dette. Temakvelden om foreningens fremtid treogtyvende oktober, som bød på et personlig møte med Arnfinn Bjerkestrand, var svært vellykket. Det var godt oppmøte og behovet for øket dialog ble meg tydelig. Forslaget om å opprette en idébank er tatt til etteretning, og videre utspill fra styret følger. Musikkpedagogen denne gang har et variert innhold, og byr på møte med noen av mine personlige helter. Åslaug Berre har i tyve år ledet an arbeidet med å formidle babyer og foreldre musikk i livets begynnelse i Josefines gate. Harald Glattre setter fokus på hennes virke. Tone Roald har fanget gyldne øyeblikk med kameralinsen sin. Kåre Bjørkøy, nå i mange år professor i sang ved NTNU, står for meg som mestertenoren i en gullalder på Den Norske Opera, hvor han sammen med resten av det samtidige ensemblet, satte et nivå med sin sangkunst. Kåre skjemte oss bort med rørende og sterke rolleskikkelser! Professoren Kåre Bjørkøy er på stadig søken etter sannheter og paradokser ved sangens vesen, og legger i sin fagartikkel: Vibrato i klassisk sang, fenomenet under lupen. Intet mindre. Jeg mener å tro at dette vil være interessant lesning for alle foreningens medlemmer. UNE KNOFF Musikkpedagogene Oslo Som vanlig bringer vi aktuelt referatstoff og informasjon om aktuelle prosjekter i nær fremtid. Jeg vil spesielt få fremheve artikkelen om Norsk Standard MS 8178 om akustikk. Standarden ble sluppet i april i år, og er banebrytende innenfor feltet. Undertegnede har besøkt Pianoverkstedet i Hausmannsgate på Hammersborg i Oslo, og inviterer til et møte med Bjørn Ola Bakke. Ingvild Farestveit Hov oppdaterer oss på Krafttaket for sang, som er en av vinnerne på statsbudsjettet! At Musikkens studieforbund i forslaget til statsbudsjett for 2015 fikk redusert driftsstøtten med tyve prosent, forferdet alle medlemmene av Norsk Musikkråd, og reaksjonene uteble ikke. Det tilsvarer et kutt på førti millioner kroner. Noe som dersom det går igjennom, også vil få merkbare konsekvenser for musikkpedagoger i Norge, og for kursvirksomhet som utdanner og kompetansehever den frivillige sektor. Musikken som organisasjon lykkes ikke godt nok i sin kommunikasjon med politikerne. Dette kanskje fordi vi består av mange små organisasjoner, som uttad ikke i stor nok grad klarer å stå samlet om hovedsaker, og uttaler oss med for mange stemmer. Eksempelvis lykkes idretten som organisasjon langt bedre. I stedet for å skyte på idretten, må vi lære av den! Vi er mange som vil minnes Rigmor Tarøy med glede, Kari Hamnøy her skrevet en siste hilsen på våre vegne. Jeg ønsker alle en god kunstnerisk arbeidsøkt frem mot jul! Jeg synes vi skal være oss bevisste og ikke undervurdere det faktum, at lokallagene som utgjør Musikkpedagogene Norge, som organisasjon bringer bidrag til arbeidet med synliggjøring av gode og viktige musikkpolitiske saker, i forening med de andre medlemsorganisasjonene i Norsk Musikkråd! 4 Musikkpedagogen 4/2014

5 L E D E R E N OTTO GRAF Musikkpedagogene Norge I 2015 er det Landsmøte. Musikkpedagogene Norges høyeste organ. Helgen 25. og 26. april samles delegater i Josefines gate 15 i Musikkpedagogene Oslos lokaler, for å avgjøre organisasjonens fremtid. Det er valg, og lovene skal revideres. Den viktigste oppgaven blir å regulere EPTA Norges (European Piano Teachers Association) rolle i Musikkpedagogene Norge. Styret etterlyser stadig en dialog med lokalavdelingene. Hvor blir det av innspillene, dynamikken og engasjementet fra grasrota? Fører vi den riktige politikk, og brukes pengene riktig? Er Musikkpedagogene Norge toppstyrt? Svaret på det siste spørsmålet er kanskje ja. Min oppfordring til lokalavdelingene er å stille fulltallige, dvs. med det antall delegater som lovene gir adgang til. Bruk demokratiet, vær med å bestemme fremtiden. Jeg minner om at saker som skal behandles på landsmøtet, må være styret i hende 8 uker i forveien, dvs. 28. februar Ungdommens musikkmesterskap er 50 år i Det må feires. I 1965 ble Ketil Bjørnstad den første pianomester i eldste klasse. Mesterskapet er i en omstillingsprosess. Norges Musikkorps Forbund (NMF) er med som ny partner for andre år på rad. I 2014 er tilskuddene fra Norsk kulturskoleråd og NMF redusert. UMM får en ny organisasjonsstruktur, hvor det er topplederne i hver organisasjon som skal utgjøre mesterskapets øverste ledelse. Vi mener at dette er en styrking av Ungdommens musikkmesterskap. Men.. økonomien er anstrengt, og det spares. Likevel har vår støtte til mesterskapet økt i år. Det er vi stolte av. Jeg er sikker på at Ungdommens musikkmesterskap ville hatt et videre liv uten Musikkpedagogene Norge, selv om vi ser at vår klassiske spisskompetanse trengs i dette samarbeidet. Musikkpedagogene Norge bidrar betydelig gjennom sitt internasjonale engasjement i EMCY (European Union of Competitions for Youth). De to samarbeidsorganisasjonene ønsker nå at dette medlemskapet skal overføres til Ungdommens musikkmesterskap. Dette ønsker vi å få lokallagene og landsmøtets synspunkter på. I 2015 er vi for første gang med på å arrangere pianoweekend i Kristiansund, vi har jo inngått partnerskap med EPTA. Jeg håper at mange av pianistene blant oss tar utfordringen og kommer til Kristiansund. Vi kan friste med 15 stipend à kr ,- og et flott og variert program. Vi kan se tilbake på en vellykket 100-års jubileumsfeiring. Styret takker alle dem som bidro til dette, og til alle som tok del i feiringen. Musikkpedagogen 4/2014 5

6 M P O S L O JUNIORKLASSE søndag 8. MARS 2015 i MP Oslo REIDUN ASKELAND Konsertpianist Reidun Askeland er født og oppvokst i Bergen Siden 1980 har hun hatt en aktiv karriere både som solist og kammermusiker. Hun har vunnet diverse nasjonale og internasjonale priser, og har utgitt et stort antall innspillinger. Hun har også opptrådt i Europa. Asia og USA, har deltatt ofte på TV og i flere radiosendinger. Reidun Askeland har, gjennom sin karriere, vært involvert i undervisning ved Norsk Musikkakademi og Barratt Dues Musikkinstitutt i Oslo. Hun har også undervist ved Toneheim Folkehøgskole på Hamar siden Toneheim er storleverandører av pianostudenter til både NMH, Barratt Due og konservatorier i inn- og utland. Hun er begeistret for den blomstrende underskogen av unge musikere og gleder seg stort til å holde mesterklasse for juniorene! Lærerne i Musikkpedagogene Oslo oppfordres til å overvære Juniorklassen og å melde på sine elever som er glade i å spille og som har gode nok innøvde stykker til å presentere dem på et seminar som dette, som skal være lærerikt og givende for elev, lærer og tilhørere. Lærere som ikke har deltagende elever oppfordres også til å komme. Her vil de få undervisning og forhåpentligvis sprenge noen grenser. Det er også stimulerende å være sammen med andre og spennende å spille for hverandre i en slik sammenheng. Det blir annerledes enn konsert, men det kan være et ledd i forberedelse til senere konserter. Vi har plass til 8-10 aktive utøvere, ubegrenset oppover i vanskelighetsgrad og fra alle epoker. Kurset varer i ca 4 timer inkludert pause. Merk: Alle som spiller skal være til stede og lytte til andre under hele kurset, både før og etter pause. - Tid: kl (Registrering fra kl. 10.) (Lunch 20 min ca. kl. 13. Ta med matpakke og drikke) - Sted: Josefines gate 15, 0351 Oslo (Vanskelig å parkere, men sentral adkomst med buss og trikk. Det er parkeringshus i Underhaugsveien på høyre hånd når du har passert Musikkpedagogene Oslos hus.) - Pris: Kr. 300 for aktive deltagere / pårørende og lærere som følger elev gratis / andre kr Påmelding / INFORMASJON: Skriftlig påmelding av lærer senest mandag 15. februar til Birgitte Elfving E-post: birgitte.elfving@gmail.com / Opplysninger: tlf (Max 3 utøvere pr. lærer og kun lærer som er medlem av Musikkpedagogene Oslo kan melde på elver og skal stå for dette.) - Påmeldingen er bindende. BETAL TIL: Musikkpedagogene Oslo, Josefines gate Oslo, kto: innen 1. mars. MERK: Ikke betal før det er bekreftet at den som er påmeldt kommer med. Viktig: Oppgi navnet på deltageren dersom du er forelder eller annen person som betaler. Må oppgis: Deltagers fulle navn, adresse og alder + mailadresse (adresse) / lærers navn + mailadresse (adresse) og stykke(r) med nøyaktig spilletid. (Max 4 minutter). Kursholder setter sammen et program og kan fritt redigere påmeldingene. Program og rekkefølge sendes ut til alle deltagerne før kurset NB! Det kan ikke gjøres endringer i repertoar etter påmelding og bekreftet deltagelse. Vel møtt! Hilsen styret i Musikkpedagogene Oslo 6 Musikkpedagogen 4/2014

7 M P O S L O Masterclass for pianister med Eduard Kunz russisk mesterpianist lørdag 14. februar 2015 i MP Oslo Eduard Kunz kan skilte med en førstepris i hele 13 internasjonale pianokonkurranser bl.a. Enescu 2007, Paderewski internasjonale klaverkonkurranse 2010 samt en spesialpris i Van Cliburn-konkurransen Han har gitt egne recitals i flere store byer og spilt med en rekke kjente orkestre, bl.a. The Philharmonia Orchestra i Royal Albert Hall. Kurskomiteens leder var så heldig å høre ham som solist i Griegs a-moll med St Petersburg filharmonien 1. juli i år. I løpet av januar i fjor gjennomførte han en stor konsertturné i Russland. Den ble avsluttet med en strålende debut i Moskva. Som hedersgjest ved Griegfestivalen i Oslo 2012 ga Kunz en recital i Musikkpedagogene Oslos lokaler, bl.a. med verker av Scarlatti og Liszt. De fremmøtte ble belønnet med musikkopplevelser de ikke så lett vil glemme. Sterkt uttrykk, følsom klangbehandling og blendende virtuositet karakteriserer Kunz spill. Han har noe på hjertet, noe å si publikum i vår tid. Forhåpentligvis fikk også flere med seg hans glimrende konsert i Aulaen under Oslo Griegfestival. Han har dessuten gjort flere opptak for bl.a. BBC, tysk radio og i det siste et par CD-innspillinger. Han har også vært å høre i norsk radio på Alltid klassisk i både Ravel (Gaspard de la Nuit) og Bartok. Det kan nevnes at han i slutten av oktober skal være solist i to klaverkonserter av Tsjaikovsky på en og samme kveld i Milano (Sala Verdi), etterfulgt av diverse recitals i Italia. Han kommer til Oslo etter en lengre konsertturné i Japan. Kunz, f. 1980, er fra Omsk, Sibir. Elev av Michail Khokhlov ved Gnessin spesialskole for begavete barn. Klaverstudier med Andrei Diev ved konservatoriet i Moskva og diplomeksamen derfra. Postdiplomstudier med Norma Fisher og Mark Ray ved Royal Northern College of Music, Manchester. Sted: Musikkpedagogene Oslo, Josefines gate 15, inngang Underhaugsveien. Registrering: fra kl. 10 lørdag. NB! Det er dårlig med parkeringsmuligheter i området, men parkeringshus like ved. Kategori (ikke honnørrabatt) Pris: Aktive deltagere og medlemmer MPO/MPN: kr. 700 Andre: kr. 900 Passive deltagere og medlemmer MPO/MPN: kr. 600 Andre: kr. 800 NB! Studenter: kr. 300 (Gyldig studiebevis må fremlegges ved oppmøte) MERK: Påmeldingsfrist 20. januar. Påmeldingen er bindende og skal være skriftlig (herunder også e-post). Påmelding skal sendes innen fristen ENTEN DU ER AKTIV ELLER PASSIV. Påmelding sendes til: Astrid Haavardsholm, Seljeholtet 7D, 1344 Haslum/ astrhaav@online.no Aktive deltagere må sende inn repertoaroversikt innen fristen. Betaling: Kursavgiften skal forhåndsbetales innen 26. januar 2015 til: Musikkpedagogene Oslo Kto. nr (vennligst ikke betal i 2014). Dersom kurset ikke forhåndsbetales INNEN fristen, kan deltagerplassen ikke garanteres. Viktig: Merk innbetalingen med tydelig navn, kurs og kategori. Velkommen til flott kurs! Hilsen Astrid Haavardsholm, leder for kurskomitèen i Musikkpedagogene Oslo. Musikkpedagogen 4/2014 7

8 VITEN Vibrato er både vanlig og typisk i akustisk sang. Hvorfor menneskestemmen kan ha vibrato, er usikkert. En mulig forklaring på hvorfor vibrato kan utvikle seg i sang, er at dette er en fysiologisk strategi for å hindre stemmemusklene i å bli stive og overbelastet ved mye og krevende stemmebruk. Gjennom en vibratosyklus beveger stemmen seg over og under toneleiet. Hvis amplituden (utsvinget) over og under toneleiet ikke blir for stort, vil tilhøreren oppfatte det som om sangeren synger stabilt på bestemte toner. Sangvibratoet kan bidra til at tilhøreren opplever sangerens intonasjon som stabil og god. (N.B. Stemmevibrato må ikke forveksles med stemmebåndssvingninger som er selve stemmens lydkilde. Det er stemmebåndssvingningene som skaper lydbølger i stemmens resonansrom, og som kan skje i et spekter fra noen hundre- til flere tusen svingninger pr sekund). 8 Musikkpedagogen 4/2014 V I T E N V IBRATO I KLASSISK SANG Hva er sangvibrato, hvordan utvikler vibratoet seg hos sangere, og hvilke pedagogiske spørsmål forbindes med sangvibrato? Av Kåre Bjørkøy, professor klassisk sang Over og under tonen Stemmevibrato kan defineres som en rytmisk pulserende variasjon i stemmeklangen, der stigende og fallende vibratokurve gjør at intonasjonen svinger i et mønster rundt grunntonen (1). Vibrato i klassisk sang er nevrologisk styrt av det parasympatiske nervesystemet, og dermed ikke underlagt viljens kontroll. Men vibratoets karakter kan i noen grad påvirkes av sangerens pustemønster, emosjonelle status, prestasjonsnerver og estetiske valg. Sangvibratoet kan utvikles og endres ved hjelp av stemmetrening og stemmeterapi, og mange klassiske sangere kan variere mellom vibrato og nonvibrato for å skape vekslende musikalsk uttrykk. I sangvibrato svinger intonasjonen over og under tonehøyden. Vibratoets amplitude (utsving) kan være stort eller nesten uhørlig. Amplitude på mer enn en heltone er slett ikke uvanlig hos enkelte dramatiske operastemmer, men ampitude på ca en halvtone synes å være mer vanlig og favoriseres i større grad (18). Blir sangvibratoets amplitude stor og uregelmessig, vil den komme i veien for tydelig intonasjon, legato og teksttydelighet. Blir utsvinget i vibratoet derimot for lite, vil stemmekvaliteten kunne oppfattes som stiv eller livløs. Frekvensen i vibrato varierer fra sanger til sanger, og vibratofrekvensen har tendens til å bli langsommere når utøveren blir eldre. Perseptive undersøkelser viser at de fleste tilhørere foretrekker en vibratofrekvens på rundt 6.5 frekvenser pr. sek. (7). En vibratotone oppfattes som mer kraftfull og klangrik enn en vibratoløs tone. Dette gjelder for både sangere og instrumentalister. Vibratomønster hos sangere kan i dag studeres ved hjelp av forskjellige typer stemmeanalyseprogrammer. Noen eksempler: VoceVista (utviklet av Donald Gray Miller og Harm Shutte): er et spesialdesignet opptaksutstyr der lydanalyse kombineres med elektroglottografi(egg). VoceVista kan vise i sann tid hvordan kontakten mellom stemmebåndene varierer i stemmeproduksjon og hvordan dette påvirker grunntone og resonansverdier. Sing-and-See: Et populært pedagogisk hjelpemiddel er softwaren Sing-and-See, som viser tonehøyde, vibratomønster, stemmestyrke og formantverdier i sann tid. Programmet ble lansert i 2004 av de aust-

9 V I T E N ralske forskerne og stemmepedagogene Jean Callaghan og Pat Wilson. Andre hendige lydbehandlingsprogram for å studere vibrato er: Wavesurfer, utviklet ved KTH, Stockholm, og PRAAT, et nederlandsk produkt. Hvordan oppstår vibrato i klassisk sang? Selve stemmevibratoet ser ut til å oppstå fra periodiske nerveimpulser i en perifer refleks-slynge av recurrens-nerven. Denne refleksslyngen kan lede elektriske impulser i et meget langsomt tempo (1). De elektriske impulsene i refleks-slyngen går vekselvis til muskulatur som forkorter stemmebåndene (M. Thyroarytenoideus) og til muskulatur som forlenger stemmebåndene (M. Cricothyroideus). I vibrato vil den elektriske aktiviteten i M. cricothyroideus øke eller minke i takt med at grunntonefrekvensen stiger eller synker (6, 8). Sangvibratoet ser ut til å utvikle seg parallelt med at en sanger trener opp god puststøtte. Slik sett bør sangvibrato alltid sees i sammenheng med sangerens pusteteknikk. Den tette forbindelsen mellom sangvibrato og pust ser vi tydelig når diafragma (mellomgolvet) vibrerer i takt med stemmevibratoet hos noen sangere. Muskelaktiviteten i Diafragma styres av nerven Phrenicus. Elektromyografiske studier har vist at muskelvevet i diafragma har langt flere og mindre innervasjonspunkter (motor units) enn andre limbiske muskler. Dette gjør at diafragma reagerer svært hurtig og sofistikert i et nært samspill med strupens muskulatur (14). ILLUSTRASJON: DIAFRAGMA. Netter`s Atlas of Human Neuroscience; forfattere: David L. Felten & Ralph F. Jozefowicz. Icon Learning Systems. Teterbo, New Jersey,USA ISBN ILLUSTRASJON: CRICOTHYROID - OG THYROARYTE- NOIDMUSKLENE, Principles of Voice Production, Second printing.forfatter: Ingo R.Titze The University of Iowa and the Denver Center for the Performing Arts, USA, 2000 ISBN: Luftrøret kan trekke strupehodet nedover i halsen ved dyp innpust, slik som det ofte skjer i klassisk sang. Diafragmal pust vil påvirke bronkiene og luftrøret slik at strupehodet trekkes noe nedover i halsen, for eksempel under sang (15). Det nedadgående Musikkpedagogen 4/2014 9

10 V I strekket i luftsrøret (trachea) styres hovedsakelig av diafragmas spenningsnivå. Fenomenet Tracheastrekk har vært kjent innen stemmeforskning i en generasjon, men synes å være lite lagt merke til blant mange av dagens sangpedagoger. Trachea-strekket er et tydelig eksempel på samspillet mellom N. Phrenicus og nerveimpulsene til strupehodes muskulatur via, N. Glosso-pharyngeus. Ved hjelp av Ultralyd kan vi filme både hvilke bevegelser som skjer samtidig i området rundt strupehode og diafragma. I en pilotstudie ved NTNU i 2010 viste ultralydopptak at strupehode og diafragma tydelig påvirker hverandre under klassisk sang: Går diafragma ned, følger strupehodet etter. På samme måte er det med stemmevibratoet: vibratofrekvens og mellomgolvsbevegelser pulserer i takt (10). Det er velkjent blant utøvere at det er lettere å holde stabil tonehøyde når man synger med vibrato enn uten vibrato. Flere undersøkelser viser at vibrato hjelper sangeren til å stabilisere tonehøyden, og årsaken er trolig at vibratoet bidrar til at det subglottale pustetrykket ikke blir statisk og stivt over en viss tid. Vibrato sikrer sannsynligvis at stemmebåndene ikke så lett utsettes for overbelastning som når man synger uten vibrato (7). T E N En fast, stabil stemme derimot, vil vi gjerne forbinde med uttrykk for emosjonelt stabilitet og i mental likevekt. Vibrato er for de fleste klassiske sangere selve normal -tilstanden i måten de synger på. De fleste utøvere og tilhørere vil kanskje være enige i at det beste sangvibratoet er det man ikke legger merke til, men som bare er naturlig til stede i sangen. Et regelmessig, stabilt sangvibrato vil lett assosieres med en utøver i emosjonell balanse. Emosjonene styrer i stor grad måten vi puster på (16). En nervøs, usikker person viser gjerne et mer låst og typisk klavikulært åndedrett enn en sikker, trygg person. Hos unge sangstudenter kan vi ofte observere hvordan stemmevibratoet gradvis endrer seg og blir mer harmonisk desto tryggere og mer modne de blir. Emosjonelle uttrykk er i stor grad et produkt av hvert enkelt menneskes sosiale utvikling. Derfor vil ulike emosjoner få ulikt uttrykk fra en person til en annen. Noen av oss har lett for å vise følelser gjennom sang, mens andre bevisst eller ubevisst stenger av visse følelser. Emosjonene våre styres av det parasympatiske nervesystemet, som vibratoet også reguleres av. Noen av oss er genetisk bestemt til å være sprinter-typer, mens andre er typiske marathon-typer. Nerveimpulser til stemmebåndsmuskulaturen skjer i ulikt tempo fra person til person (4). Slike individuelle forskjeller er lett å legge merke til hos klassiske sangere, der vi kan høre noen sangere med en vibratofrekvens på mindre enn 5 pr sek., mens andre sangere opptrer med opp mot 7 vibratofrekvenser pr.sek.store røster har en tendens til å ha litt langsommere vibrato enn lette, lyriske røster. Men ingen regel uten unntak: for eksempel har den dramatiske sopranen Jessye Norman en vibrato-frekvens på ca 6.5, mens en annen dramatisk sopran, som Birgit Nilsson, kan ha en frekvens på ca 5.5. Koloratursopraner har gjerne et lettere og hurtigere vibrato enn tyngre, mørkere stemmer. Det er nesten umulig å tenke seg at en sopran med langsomt vibrato kan klare de raske koloraturpartiene i Nattens Dronnings 1.arie i Mozarts Tryllefløyten, med det tempoet Mozart ønsket seg. H vordan påvirkes sangvibratoet? -Emosjoner og vibrato: Når en person skjelver i stemmen, er det nærliggende å tro at denne personen er i sterk sinnsstemning: gråt, sinne, angst, frykt. Vibrato er for de fleste klassiske sangere selve normal -tilstanden i måten de synger på. 10 Musikkpedagogen 4/2014 ILLUSTRASJON: VAGUSNERVENS UTBREDELSE, Netter`s Atlas of Human Neuroscience; forfattere: David L. Felten & Ralph F. Jozefowicz. Icon Learning Systems. Teterbo, New Jersey,USA ISBN

11 -Stemmetrening, aldring og vibrato: Sangvibratoet blir påvirket av både treningsmetoder, oppvarming, emosjonalitet, prestasjonsnerver og andre forhold. Dersom en sanger trener stemmen uregelmessig og sjelden, vil han raskt merke at vibratoet endrer seg. Vibratoet vil etter kort tid bli langsommere og mer uregelmessig enn ved normal og systematisk stemmetrening. Man kan ofte observere at dette blir tydeligere dess eldre en utøver blir. Langsom, slående vibrato opptrer oftere blant eldre enn blant yngre utøvere. Muskulatur som ikke trenes, mister fort spenst og presisjon i arbeidsoppgavene sine, og dette gjelder også strupens muskulatur. Stemmeorganet er likevel mulig å trene opp igjen, fordi muskulaturen er spesiell. Stemmebåndsmusklene står i en særstilling blant skjelettmusklene fordi de inneholder både korte og langsomme muskelfibrer. Dessuten har stemmebåndsmusklene like tett med koplingspunkter mellom nervesynapser og muskelceller som muskultaturen i øyet. Slike egenskaper gjør at stemmebåndsmusklene kan arbeide svært hurtig og med sofistikerte bevegelser. Musklene i larynx tåler å arbeide både lenge og hardt, hvis de ikke blir hemmet av muskulatur utenfor larynx (extrinse larynxmuskler). Samtidig er stemmens muskulatur sårbar hvis belastningen blir ensidig og stressfylt. Muskler som stresses eller overbelastes, kan bli sure når avfallsstoffer fra metabolismen i muskelvevet hoper seg opp. Muskelvevet vil få overskudd på melkesyre som fører til at oksygenopptaket i muskelcellene blir redusert. Dette vil være klare signaler om overanstrengelse, og det vil gjøre at stemmebåndsmukslene får redusert arbeidskapasitet. Pedagogisk erfaring viser tydelig at sangvibratoet er sterkt avhengig av sangerens puststøtte. Er puststøtten preget av sterke muskulære låsninger i øvre brystregion, nakke og hals, vil sangvibratoet ofte få et hurtig og kantete preg. Samtidig vil stemmen være preget av ustabil intonasjon og ujevn klang fra ett stemmeregister til et annet. Et uregjerlig vibrato kan bedres når sangeren makter å skape bedre balanse mellom inn- og utpustaktivitet, der diafragma er aktiv i et samspill med dype utpustmuskler, kan en sanger utvikle god puststøtte som hjelper på et uregjerlig stemmevibrato. Et regelmessig og harmonisk sangvibrato er avhengig av at strupehodet ikke er låst av extrinse muskler når man synger. I klassisk sang er det vanlig at strupehodet har en noe lavere vertikal posisjon enn i sangsjangere som soul, musikal og rock (5). Når strupehodet synker, skapes det romsligere forhold både i og rundt strupehodet. Dette gir gode vilkår for en rik stemmeresonans, slik vi er avhengige av i klassisk, akustisk sang. Et lågt vertikalt strupenivå gir gode vilkår for stemmebåndene til å arbeide med mindre subglottalt pustetrykk enn hvis strupehodet holdes fiksert høyere i strupen (6). Dersom en sanger forsøker å undertrykke eller eliminere sitt vibrato, kan dette gi økt subglottalt trykk. Jeg har observert ved hjelp av målinger med Respitrace at noen utøvere synger med høyere puststøtte V I T E N enn vanlig for å eliminere vibrato i sin stemme., slik som i nonvibrato-sang. Det er tydelig at sangvibratoet påvirkes av hvor høyt eller lavt det subglottale trykket er når vi synger. Godt trente klassiske sangere kan imidlertid variere mellom vibrato og nonvibrato, og denne fleksibiliteten er mulig når puststøtten er god og strupehodet ligger godt balansert i halsen. Stemmens klangpotensiale kommer bedre til sin rett når sangeren slipper til vibrato, og ikke undertrykker vibratoet. Man er sjelden for gammel for å jobbe med sitt sangvibrato. Med alderen vil stemmens grunntone jevnt synke. Hos kvinner synker grunntonefrekvensen i talestemmen fra ca 225 Hz i 20 års alderen- til ca 195 Hz hos kvinner i årene. Hos menn synker grunntonefrekvens i talestemmen fram til de er i 50-årene. Deretter stiger grunntonefrekvensen (19). Dette kommer av at strupehodet gradvis synker vertikalt i halsen fra småbarnsstadiet til vi blir gamle. Talestemmens grunntonefrekvens påvirker naturligvis sangstemmen. Sangere vil med årene få stadig nye utfordringer med å låte like unge og friske i stemmen ettersom denne utviklingen ubønnhørlig setter inn. Mange kvinnelige sangere opplever at de under menopause får et mer uregelmessig og tyngre vibrato enn tidligere. Stemmeforandringene henger sammen med at hormonbalansen i kroppen endres. Østrogen påvirker stemmebåndslimhinnenes fleksibilitet, og puststøtten kan også bli påvirket av de store forandringene som skjer i kroppen. Imidlertid kan vi observere at flere av disse kvinnelige sangerne finner tilbake til et lett og regelmessig vibrato når de kommer gjennom denne perioden i livet. Mange får faktisk en ny vår som sangere i godt voksen alder. God stemmetrening kombinert med moderne medisiner kan hindre at sangkarrierer tar slutt så brått og dramatisk som mange opplevde i tidligere generasjoner. Mannlige sangere kan også utvikle en tung, langsom vibrato når de kommer opp i alder. Men her gjelder det i stor grad som hos kvinnelige kolleger: god stemmetrening, sunn fornuft i både valg av repertoar og i total arbeidsbelastning kan gjøre at mange får en fin utvikling som utøvere langt opp i årene. Mottoet får bli: Man er sjelden for gammel for å jobbe med sitt sangvibrato. Utøverens evne til å lytte til og tilpasse sitt stemmevibrato Sangvibratoet kan trolig påvirkes av hvordan utøvere oppfatter egen vibrato. Å synge sammen i ensembler kan være vellykket hvis stemmer naturlig passer sammen. Noe av det som kan forstyrre mest i samsang, er ulike vibratomønster. Mange sangsolis- Musikkpedagogen 4/

12 Sangere som opptrer med slående og uregelmessig vibrato, står i fare for å måtte tåle negative kommentarer bl.a. fra musikkritikere... ter viser at de i en viss grad kan tilpasse eget vibratomønster til dem de synger sammen med. I korsang er individuelle trekk som vibrato ofte uønsket, spesielt i kammerkor som synger a capella. Korlederen må da enten velge ut sangere som ikke har et naturlig vibrato, eller forsøke å få sangere med vibrato til å innordne seg i en felles, homogen korklang. I profesjonelle operakor, derimot, er naturlig stemmevibrato ønskelig og vanlig, trolig fordi dette hjelper sangere med store røster til å synge som normalt; med stor bærekraft og et levende uttrykksregister. Vibrato hos strykere, blåsere: viljestyrt og sofistikert Mange andre musikere assosierer klassisk sang med vibratosang. Derfor har sangvibrato blitt kopiert i spilleteknikken på både stryke- og blåseinstrumenter. Når musikere på blås eller stryk ønsker å spille med uttrykket Cantabile (=sangbart), velger de ofte å spille med vibrato. En fiolinist kan jo skape vibrato på tonen sin ved å variere fingertrykk og håndleddsbevegelser i berøring mot strengen. Hver enkelt fiolinsolist utvikler en personlig klang der vibratoet sørger for et individuelt avtrykk (3). Fløytister er en annen gruppe musikere som benytter vibrato for å skape et sangliknende uttrykk. Fløytister lager vibrato ved å variere og pulsere utpusttrykket i bukmusklene. Både strykere og blåsere har en viljestyrt vibrato, der variasjoner i frekvens og amplitude skjer via det sympatiske nervesystemet. Fra Mozart til Carreras Sangvibrato har vært tema blant utøvere og komponister i lang tid: Allerede på 1700 tallet har sangere tydeligvis ha framført sine partier med liknende vibrato som vi kan oppleve hos dagens sangere: Komponisten W.A. Mozart kommenterer skriftlig hvordan den kjente operasolisten Herr Meissler viser sitt sangvibrato. Mozart misliker sterkt at Herr Meissler har for vane å skjelve voldsomt i stemmen når han synger. Mozart insisterer på at sangvibrato skal være naturlig. Han finner den skjelvingen i Herr Meisslers stemme svært forstyrrende og unaturlig. Mozart mener at stemmen har et naturlig vibrato, men bare innenfor grensene av det som oppfattes som vakkert. Når strykere og blåsere imiterer sangvibrato, er det alltid en fare for at de går for langt, mener Mozart. Overdrevet vibrato er ikke vakkert - det går mot naturen! (11) 12 Musikkpedagogen 4/2014 V I T E N Tett, hurtig vibrato synes å ha vært favorisert i den italienske sangkulturen. Den legendarisk tenoren fra tidlig på 1900tallet, Enrico Caruso, kunne ha et vibrato på ca 7 frekvenser pr. sek., mens Luciano Pavarotti utviklet et vibrato på ca 5.5 frekvenser pr. sekund. José Carreras, den spanske stjernetenoren, hadde et mykt og uttrykksfullt vibrato i glansdagene. Men innspillinger fra slutten av 1980 tallet viser at hans vibrato er blitt merkbart langsommere og slår med større amplitude, særlig i det høyeste stemmeleiet. Det er også velkjent at mange operasangere som arbeider med tungt dramatisk repertoar, for eksempel roller fra Wagners operaer, har tendens til å utvikle et langsommere og mer slående vibrato utover i karrieren sin. Sangere som opptrer med slående og uregelmessig vibrato, står i fare for å måtte tåle negative kommentarer bl.a. fra musikkritikere i avisene. Et ferskt eksempel er Emil Bernhardt som kommenterer en ny innspilling av Richard Strauss operaen Electra i Morgenbladet 31. oktober 2014 s. 42: Den tyske sopranen Evelyn Herlitzius gjør en farlig Eelektra, selv om vibratoen og glissandiene blir hakket for påtrengende for min smak. (Innspilling på Deutsche Grammophon 2014, med dirigenten Christian Thielemann.) Non Vibrato I noen typer sangrepertoar kan vibrato oppfattes som særlig forstyrrende og fremmed: Dersom sangeren skal finne fram et uttrykk som ligger nær talefunksjonen, slik som i secco resitativer i Mozarts operaer, kan et sjenerende vibrato gjøre tekstformidling vanskeligere. Semplice er et foredragstegn som ofte forekommer i en sangkomposisjon. Semplice kan bety: enkelt, ukunstlet, ekte. I semplice vil mange sangere prøve å gjøre vibratoet minst mulig hørbart. Non vibrato som klangestetisk virkelmiddel i kunstsang er av mange utøvere og forskere i dag ansett som mer autentisk stilriktig enn vibratosang når det gjelder vokalmusikk fra europeisk kunstsang i perioden fra ca til godt ut på 1700tallet. Klar, tydelig stemmeføring med god teksting er et herskende stilideal i vår tids framføringspraksis av eldre vokalmusikk. Diskusjonen går imidlertid høyt om hvor sterkt dette paradigmet egentlig er tuftet i historisk virkelighet. At populære og ledende sangsolister i datidens opera- og konsertliv sang med like naturlig vibrato som sangere i vår tid, er nærliggende å tro. At datidens sangere på sofistikert vis kunne veksle mellom mye og lite vibrato i foredraget, er også naturlig å tenke seg. Anatomisk og resonatorisk skilte ikke datidens sangere seg fra oss, og de kunne bevislig varte opp med enormt volum, lange pustfraser og blendende forsiringsteknikk og koloratur. Non vibrato som estetisk virkemiddel kan også brukes i ulike typer veristisk opera, seinromantisk opera, for eksempel i verker av Alban Berg og

13 V I T E N Richard Strauss, og ofte i samtidsmusikk. En godt trenet klassisk sanger vil ofte bli utfordret på å kunne veksle mellom non vibrato og vibrato ut fra det uttrykket som kreves i musikken. Men for de fleste sangere vil vibrato være den mest normale stemmefunksjonen. Stemmevibrato og stemmeklang Det er skrevet en god del om hvordan vibrato påvirker stemmens resonans. Richard Miller (12) gjorde sonogram-opptak av to tenorer, en godt trenet tenor og en ung, utrenet tenor. Den trente tenoren viste et stabilt formantcluster på Hz sammen med et jevnt, tett vibrato med en frekvens på ca 6 pr sek. Den utrente, unge tenoren har en uønsket spredning i resonansverdier opp mot 4000 Hz, samtidig som han har et ujevnt vibrato eller en non vibrato stemmeklang. Sammenhenger mellom jevnt vibratomønster og effektiv formantclustering hos sangere lar seg lett påvise på stemmeopptak og lydspektrografi. Et harmonisk, jevnt vibrato ser ut til å trimme formantene inn i mer clustermessige formasjoner. Dette bidrar til å gi stemmeklangen bedre bærekraft og klanglig jevnhet i hele stemmeomfanget. Johan Sundberg resonnerer rundt de lydpulsene som ligger i sangvibratoet. Når grunntonen endres opp og ned i takt med vibratoet, må det skyldes endringer i romforholdene i resonanssystemet. Når resonansrom blir større, vil formantene senke seg. Når resonansrom minker, vil formantene stige. Ut fra dette må vi anta at de indre veggene i strupehodet og i halssvelget svinger med i takt med stemmevibratoet. Dette kan forklare hvordan de stående lydbølgene i stemmeklangen blir påvirket og at formantene kan søke seg mer sammen i cluster, noe som forbedrer lydenergien i stemmen (17). Noen sangere kan vise ulikt vibratomønster alt etter hvilke vokaler de uttaler. Vokaler som i talefunksjon krever mye muskulær aktivitet, som /i/, vil ofte ha større uregelemessighet i vibratoet enn åpne, avspente vokaler, som /a/ og /å/ Slike klangforskjeller kan utliknes når sangeren bevisst jobber med å minske forskjellene mellom trange og åpne vokaler, samtidig med at han merker seg hvordan sangfunsjonen skiller seg fra talefunksjonen. Noen observasjoner av ulike typer sangvibrato, og mulige forklaringer på hvordan dette henger sammen 1. Stort stemmevibrato hos unge sangere (under ca 30 år). Allerede før fylte 20 år kan noen klassiske sangere ha utviklet et stort og langsomt vibrato, som kan virke forstyrrende: Mulige forklaringer: - Subglottalt trykk for stort - For sterke spenninger i tungerot - Stiv og lite fundert pustefunksjon - Studenten kopierer bevisst eller ubevisst lærerens stemmevibrato - for krevende og stort repertoar for tidlig - for mye belastning i forhold til stemmens naturlige kapasitet 2. Vibratoet får langsommere frekvens i høyt leie: Mulige forklaringer: - Overanstrengt stemmemuskulatur, som svarer med tremor - For stiv eller dårlig fundert puststøtte - For dårlig glottalt luft-flow 3. Sangvibratoet hos eldre sangere blir ofte langsommere og med større amplitude: - stigende forkalkning i larynx-brusker; - dårligere pustekapasitet, mindre elastisk puststøtte - endringer i hormonbalansen i kroppen. 4. Stemmevibratoet er statisk og likedan uansett emosjonelt uttrykk i sangen: Mulige forklaringer: - sangeren har vansker med å vise visse typer emosjoner - utrygghet i formidlingssituasjonen - usikker omkring eget sanguttrykk og egen kapasitet 5. Uregelmessig vibrato / slag -vibrato: Mulige årsaker: - Ubalanse mellom høyre og venstre stemmebånd, begynnende parese? - For sterke spenninger i supraglottale muskelgrupper,m. stylopharyngeus og transversus arytenoideus? - Registerproblemer, særlig ved H4; som kan skyldes:-høyt vertikalt larynx - Mangelfull eller uregelmessig stemmetrening. 6. Svært hurtig vibrato Mulige forklaringer: - Stivt og låst i bukvegg og diafragma - Prestasjonsangst - Overkomprimert stemme og dårlig glottalt pusteflow - Høyt fiksert strupehode 7. Stemmeskjelv / Tremolo Av og til kan klassiske sangere vise at kjeve og tunge beveger seg rytmisk i takt med sangvibratoet. Dette kalles ofte: tremolo. Tremolo kan defineres som: rytmiske medspenninger i extrinse laryngeale organer; tungerot, kjeveledd som vibrerer i fase med sangvibratoet. Musikkpedagogen 4/

14 V I T E N Sangvibrato blir som et barometer der både puststøtte, kompresjon, flow og klangdanning blir eksponert. Mulige årsaker: - sterke statiske extrinse spenninger rundt strupehodet, - fiksering av muskler som trekker strupehodet vertikalt oppover: hyoglossus, mylohyoide muskler,m. masseter, osv. Stemmepedagogiske råd: Tremolo kan ofte reduseres og elimineres ved hjelp av generell avspenning, bedre kroppskontakt i åndedrett, mindre krevende repertoar; monitoring av mimiske og ytre spenninger. Noen sangere kan makte å lage en stigende vibratofrekvens samtidig som de forsterker det emosjonelle uttrykket, en slags vibrato overdrive som kan gi tolkning og formidling ekstra energi og liv. Vibratoets frekvens og amplitude kan påvirkes gjennom stemmetrening. Det kan gi god effekt å arbeide med luftfonasjon i pp- og mp-dynamikk, samtidig som sangeren kontrollerer at puststøtten er dyp og smidig. Hvis vibratoet er spesielt urolig og kantete i stemmens registeroverganger, er dette trolig et tegn på at strupehodet har en låst og høy vertikal posisjon. Da er det viktig å sikre at sangeren synger med godt luftflow gjennom passagio og øvrige registeroverganger, og at kjeve, tunge og tungerot ikke er klemt, spent og hindrer elastisitet i halssvelget. I vår evolusjonshistorie tro jeg det i gitte situasjoner har vært en fordel og blitt ansett som en god egenskap å kunne få stemmen til å vibrere. Kanskje noen har oppfattet vibrato som vakkert og favorisert individer som har denne egenskapen; kanskje fordi en vibratotone bærer godt i omgivelsene. Homo sapiens er ikke alene blant pattedyr om å frambringe vibrato i stemmeklang. Men akkurat det temaet får ligge i denne sammenhengen. O ppsummering: Måten sangstemmen vibrerer på, avslører mye om helsetilstanden til en stemme og hvordan stemmen belastes. Sangvibrato blir som et barometer der både puststøtte, kompresjon, flow og klangdanning blir eksponert. Forskning og erfaringsbasert undervisning gir grunnlag for følgende konklusjon: 1. Vibrato i klassisk sang utvikler seg gjennom trening av stemmen, der særlig legatosang virker effektivt. 2. Vibratoet påvirkes av strupehodets vertikale posisjon. 3. Vibratoet endrer ofte karakter med alder, og kan påvirkes av helsetilstanden til den enkelte sanger. 4. Vibratoet kan utvikles til å bli langsommere og få større amplitude når sangere overbelaster stemmens naturlige kapasitet, for eksempel ved å synge for krevende dramatiske repertoar eller får en totalbelastning som over tid blir for hard. 5. Vibrato kan påvirkes til å bli mer harmonisk og regelmessig gjennom økt flow phonation. 6. Luftpassasje gjennom larynx er vanligvis større under vibrato enn ved non vibrato. Luftpassasje i glottis omtales gjerne i norsk som flow. Flow er beregnet til å være ca 10 % høyere i vibrato- enn i non vibrato-funksjon (7) 7. Det subglottale trykket (utpusttrykket under stemmebåndene) vil normalt være høyere i non-vibrato funksjon enn i normal vibrato funksjon Litteraturliste: 1. Seashore, C.E.: The Vibrato. Univ. Of Iowa Press, 1932, pp Vennard,W.: Singing,The mechanism and Technique N.Y. 1967, pp Monsen, Bård: Muntlig Intervju med 1.amanuensis i fiolinspill, Monsen, Bård, NTNU. Okt Lindestad, P.Å. et al.: Influence of Pitch and Intensity on Cricothy roid and Thyroarytenoid Activity in Singers and Nonsingers. Kapt. i Hammarberg, B, Gauffin, I eds.: Vocal Fold Physiology- Aco usticasl, Perceptual and Physiological Aspects of Voice mechanis ms. Singular Publishing Group, San Diego, 1991: pp Iwarsson, Jenny: Effects of Lung Volume on Vertical laryngeal Position during Phonation. JoV. 1998, 12 (2) pp Shipp, T.: Vertical Larygeal Position in Singing, J.Res.Singing, , pp Large, J. & Iwata, S.: Aerodynamic Study of Vibrato and Voluntary straight Tone pairs in Singing. Folia Phoniatrica et logopaedics, 1971, Vol. 23; pp Hsai,T. et al: Modulation of Fundamental Frequency by Laryngeal Muscles during Vibrato. JoV. 1994, Vol. 8. Nr. 3, pp Titze, I: Principles of Voice Production, 2. Edt. National Center for Voice and Speech, Iowa City 2000 pp Bjørkøy, K.; Torp, H. & Pettersen,V.: Ultrasound imaging of simultaneous vertical movements in larynx and diafragm during singing. A case study, presented at PAS 6, Univ. of Las Vegas USA Mozart, W.A.: Solfeggi, K,V Edt. Hans Swarowsky, Univ. Edt. London Reid, C.I.: The Nature of Vibrato. J. of Res. In Singing, 1989, Vol. 12. r. 2 pp Schoen,M.: The Pitch Factor in Artistic Singing. Psychological Monographs, 1922 XXX 1, pp Hoover, C.F.: Functions of the Diafragm and the Diagnostic Importance. Arch Internal med pp Pettersen,V. & Bjørkøy, K.: Consequencies from Emotional Stimulus on Breathing for Singers. JoV. May Sundberg, J.: Vibrato; i Vibrato, eds: Jonkere, P.: Hirano,M.; Sundberg, J. Singular Press, San Diego, pp Sundberg: Vibrato; Röstlära. Proprius, Stockholm, 1986, pp Sataloff,R.: The Effects of Age on the Voice. Professional Voice, Raven press N.Y pp Faguttrykk og forklaringer: - Cricothyroideus,M.: Muskelen som regulerer avstanden mellom skjoldbrusk og ringbrusk, og som er sentral i å forlenge stemmebåndene. - Diafragma: Mellomgolvet, som er den viktigste innpustmuskelen, forfra har Diafragma en høyre og en venstre kuppel, og kan senkes 7-8 cm ved dyp innpust. - Extrinse: Muskler som har ett festepunkt i larynx og et annet i et organ utenfor Larynx - Glosso-pharyngeus,N.: Hovednerven som betjener larynx - Intrinse: Muskler som har begge sine festepunkter i selve larynx 14 Musikkpedagogen 4/2014

15 V I T E N Klavikulært åndedrett. Av Clavicula =kragebein; ofte brukt om høyt og hektisk pustemønster. - Larynx: Strupehodet - Phrenicus, N.: Nerven betjener diafragma. Phrenicus går ut fra ryggmargen på nivå med den ventromediale nerverota ved nivået av C3 til C5. - Recurrens-nerven: En gren av vagus-nerven, som betjener alle de intrinse musklene i strupehodet og passerer strupehodet to ganger i en slynge. - Thyroarytenoideus, M: Muskel i stemmebåndene som går fra inn- siden av skjoldbrusk til pyramidebrusk. - Trachea: Luftrøret - Tracheal Pull: Den senkende vertikale kraften som luftrøret kan ha på strupehodet. Institutt for Musikk, NTNU Nov. 2014, Kontakt info: kare.bjorkoy@ntnu.no OM Kåre Bjørkøy, f. 1947, MD i nordisk filologi, musikk og historie fra Han gjorde en sensasjonell operadebut ved Den Norske Opera i 1976, i rollen som Hertugen av Mantua i Verdi s opera Rigoletto. Dette ledet til tallrike engasjementer rundt om på norske og internasjonale operascener, mest ved Den Norske Opera, men i en årrekke også ved Kungliga Operan, Stockholm, Det Kongelige Teater, København, Malmø Opera. Den Jyske Opera,osv. Gjestespill i Paris og Tyskland. Hans aktive karriere som sanger spenner seg fra 1973 og til Kåre Bjørkøy har vært solist en rekke ganger med flere de ledende symfoniorkestrene i Skandinavia, særlig i verker som: Beethovens 9. symfoni, Verdi: Reqiuem, Puccini: Missa di Gloria, Mahlers 8. Symfoni, osv. Han har vært solist med London Symphony Orchestra og Royal Phil. Orchestra i innspillinger og konserter med norsk musikk og har spilt inn tallrike romanseprogram på norsk og svensk riksradio og medvirket i flere TV programmer som sanger. Bjørkøy har vært solist ved flere av åpningskonsertene ved det største festpill i Norge, Festspillene i Bergen. Han har dessuten vært solist i Oslo Kammer- musikkfestival, Oslo Griegfestival (seinest sommeren 2008); Vinterfestspillene på Røros, Olavsfestdagene i Trondheim. Bjørkøy har gitt egne recitals med lieder i Wigmore Hall, London; Nybrokajen 11 i Stockholm, dessuten i Munch-museet i Oslo, Troldhaugen i Bergen, Århus Konserthus. Bjørkøy har framført mange av de store sangsyklusene for tenor og klaver, bl.a. Benj. Brittens Winter Words som han framførte i London (Wigmore Hall), Stockholm (Nybrokajen) og Trondheim. Bjørkøy er fortsatt aktiv som operasanger, og deltok som operasolist i oppsetningene av Menottis Amahl og Puccinis La Boheme med Trondheim Symfoniorkester i Trondheim i 2008/2009,og Puccinis Turandot mars Høsten 2009 holdt Bjørkøy recitaler i Oslo (Levinsalen) og Stavanger (Bjergsted Lille sal) med Johs. Brahms syklus Die schöne Magelone. Bjørkøy har i en årrekke vært professor i klassisk sang ved konservatorieutdanningen ved NTNU i Trondheim. Han var i tillegg i perioden docent ved Det Kongelige Jyske Musikkonservatorium i Århus. En lang rekke fremtredende norske klassiske sangere har studert for Kåre Bjørkøy, og flere av dem har markert seg med internasjonale karrierer. Bjørkøy har gitt mesterklasser ved Sibeliusakademin, Musikkhøgkolan i Gøteborg, Tórshavn på Færøyane, SigtunaStiftelsen. Han var engasjert til å gi forelesninger ved Svenska Røst och Talförbundets årskonferanse, Jönköping, 2012 og ved Norsk Stemmepedagogisk Forum s årskongress Ved siden av sangerkarrieren og pedagogisk virksomhet har Bjørkøy de siste 15 år vært aktiv innen forskning på stemmen, og han har presentert forskningsarbeider ved en rekke store internasjonale forskningskonferanser, som Pan European Voice Conference, Pas 5 og 6, Eurovox. Han har også introdusert moderne stemmeforskning i faktaprogram i NRK TV og i norske forskningstidsskrifter, og dessuten i aviskronikker i flere norske aviser. Bjørkøy har introdusert undersøkningsmetoder som ultralyd og Elektromyografi i sangundervisningen. Bjørkøy har spesielt arbeidet med å se stemmeakustiske og muskelfysiologiske målinger som en helhet i røstdiagnostikk. Han har skrevet fagbokartikler og forfattet kompendier i Røstfysiologi og Den profesjonelle stemmen. I 2007 initierte og ledet Bjørkøy Trondheim International Voice Conference ved NTNU i Trondheim. Bjørkøy har også gjennomført forskningsprosjekt om røst og emosjonalitet. Bjørkøy vil i 2015 for tredje gang være norsk kontaktpersaon, pivot person, for den globale merkeringen av World Voice Day 16.april. Musikkpedagogen 4/

16 Av Rune Knoff Bli med til en oase i Oslo! Velkommen til et besøk hos pianohandlerne Holthe & Bakke på nye Hammersborg. Foto: Ben Jensen

17 M I N I P O R T R E T T Rune: Odd Børretzen har for meg alltid plassert Gamle Hammersborg i Oslo i assosiasjon med pianohandler Lund. Hvorvidt noen pianohandler ved det navn er historie eller fiksjon, vet ikke jeg. I de populære radiokåseriene i NRK på søttitallet, lot Børretzen sitt alter ego, pensjonisten Edward Bråthen fortelle Om julen den gang; i Kristiania, Da ingenting var som det er nå for tiden. Pianohandler Lund hadde mange sønner og familien som bodde i en pianokasse på Gamle Hammersborg, måtte sloss om hvem som skulle ligge på de svarte tangentene og hvem som skulle få ligge på de hvite. For de hadde jo ikke hele kassen for seg selv må vite; pianoet stod jo også i kassen! Gamle Hammersborg. Om du er på utkikk etter pianohandlere i dag, så står Hammersborg sentralt geografisk i bybildet i Oslo. I Hausmannsgate 45 holder Pianoverkstedet Holthe & Bakke AS til, og litt lenger ned i gaten, på andre siden av Storgaten, Aspheim flygelog pianosenter AS. Etablert i Tradisjonelt har det vært god dialog mellom musikklærerforeningene og klaverprodusentene og forhandlerne i vårt land i mer enn hundre år. Naturlig nok. Det å skaffe til veie gode kvalitetsinstrumenter, og det å bringe frem talenter har vært en felles interesse. I sine glansdager på slutten av attenhundretallet hadde Brødrene Hals sågar egen konsertsal på sin fabrikk med firehundre sitteplasser. Silent piano er en teknologi som har eksistert på markedet i tyve år, og som nå har plassert seg i folks bevisshet som et alternativ ved kjøp av nytt instrument. Den nye tid. På slutten av sekstitallet og på søttitallet ble musikkmarkedet forsynt med nymotens synthesizere, keyboards og elektroniske orgler og musikkindustrien har siden vært preget av innovasjon og rask teknisk utvikling. Bedre økonomiske tider har gjort at stadig flere mennesker har kunnet oppfylle drømmen om å skaffe seg sitt eget instrument. Men toleransen for lyd som trenger seg på andre, har ikke øket proporsjonalt. Hva slags instrument skal man gå for ved nykjøp? Hvilket merke bør man velge? Og hvilken musikk skal man utøve? som nå har plassert seg i folks bevisshet som et alternativ ved kjøp av nytt instrument. Det er en hybrid løsning, hvor du kan velge mellom å spille akustisk eller digitalt. Denne typen instrumenter er i ferd med å bli foretrukket av et stort antall kunder fremfor de tradisjonelle akustiske pianoene, selv om salget av de heldigitale instrumentene likevel har skutt størst fart de siste årene over hele verden. Det er fristende å se til bilindustrien hvor elektriske motorer eller hybrider nå utfordrer bensinmotorene. Og hvor de japanske og asiatiske produsentene har endret på mye. Et klaver kan opplagt ikke sammenlignes med en bil!, men jeg våger meg på det likevel, dersom selve betjeningen og ytelsen vektlegges. Og rent økonomisk representerer investeringene det samme løftet. I spennet fra mindre, rimelige og brukte modeller til de nye store luxus-sedaner. Konsertflyglene. Noe miljøsvin kan ikke et akustisk piano karakteriseres som, i hvert fall ikke så lenge det er stemt. Et grusomt ustemt piano derimot, synes meg å kunne fremstå som selve synonymet for støyforurensning - en virkelig SUV! I dag hvor det ikke utdannes pianostemmere i landet lenger, så kan det med rette spøkes med, at det kun er et tidsspørsmål før Miljødepartementet og HMS-ansvarlig vil stenge konserthusene våre pågrunn av ulyd og påføringsmuligheter av mentale hørselsskader. En mesterpianist vil ikke trekke fulle hus, og akustikken i de nye kulturhus vil ikke være til stor hjelp, dersom konsertflygelet fråder av dissonans og clusterklang der den ikke er ment å være! Pianisten vil heller ikke få frem en lyd fra det digitale flygelet, dersom strømmen går. Så vi har en case. Er da det hybride fremtiden? Hva tenker en fagmann på området om denne utviklingen? Hva med anslaget, klangrikdommen i et akustisk piano, det tradisjonelle håndverket og den sofistikerte mekanikk? Representerer denne dreiningen fra akustisk til digitalt og elektronisk en forflatning av kunsten, eller fortjener kvalitetene disse nye instrumentene rommer et: Ja takk, begge deler!? Er det hybride fremtiden? For de klassiske pianister syntes ikke de første elektriske pianoene på markedet å være like gode som et akustisk piano. Men utviklingen er kanskje i ferd med å endre dette synet. Silent piano er en teknologi som har eksistert på markedet i tyve år, og Jeg har satt meg selv i stevne med Bjørn Ola Bakke en tidlig onsdagsmorgen i oktober, og håper på en samtale som kan være av interesse for Musikkpedagogens lesere. Pianohandler på nye Hammersborg, bydelen gjennomgår stor forandring. Og jeg opplever blandingen av bygninger fra det eldste Oslo Musikkpedagogen 4/

18 M I N I P O R T R E T T side om side med de nye funkispalassene og moderniserte gamle industribygg som svært vellykket. Her syder av liv og farger og kontrastene skaper vakre konsonanser og spennende dissonanser. Jeg går på lett fot, nærmest vivace, fra min adresse på Haugen ned Telthusbakken, forbi Vulkan til Pianoverkstedet i Hausmannsgate, og nærmer meg det flotte moderne lokalet omtrent med en gutts forventning, når han skal i favoritt godte-butikken. For Pianoverkstedet har også levert flygel til mitt studio. Jeg kan godt verdsette en slik oase! Bli med inn! I det jeg er innenfor døren, ropes et blidt god morgen ned fra mesaninen. Klokken er litt over ni, og Bjørn Ola møter meg i sitt karakteritiske jobbeantrekk, sorte snekkerbukser og t-skjorte iført firmalogo. Samt skinnforkle! Ikke dress og slips her. For pianohandler er bare fornavnet; kompanjongene Holthe og Bakke er utdannet pianostemmere og teknikere, og har i over tjuefem år hatt som hovedinteresse å reparere og å restaurere gamle instrumenter, noe firmanavnet også tilsier. I tillegg er de habile musikere. Herr Disponenten har rundet de femti og byr på kaffe på mesaninen, Sven Erik Holthe er på reise i Tyskland denne dagen. Mens en imponerende salgsutstilling av nye pianoer og flygeler av kjente merkevarer representativt preger lokalets førsteetasje, så er selve mesaninen drømmestedet for alle som måtte like å skru. Her bugner det som i en gammeldags isenkram av instrumentdeler og pianokasser, treemner, strengesneller, skruer, filt og allverdens tenkelige doble fustasjeopphengsforkoblinger, som vitner om faglig stor aktivitet og pasjon. For ikke å si misjon. Fagbrev og et utvalg utmerkelser henger på veggene, man trenger ikke å tvile et sekund på at man her har entret et virkelig craftmanship. I bruktavdelingen under står noen nyoverhalte og restaurerte erverdige flygler med navn som Blüthner og Steinway&Sons. Egentlig har jeg lyst til å kaste meg ut i en prøverunde. I stedet hører jeg meg selv fremføre mine assosiasjoner til bilindustrien og stiller mine spørsmål og oppfordrer ham til å fortelle litt om seg selv. Bjørn Ola skal ikke komme til å mangle svar; og han kommer med viktig utspill i forhold til å utdanne nye generasjoner med pianostemmere. Initiativ som jeg håper han vil lykkes med, og som musikkpedagoger i Norge bør vite om. Bjørn Ola: Musikalsk kompetent. Jo, jeg drev med musikk som barn og ung. Jeg var Sølvgutt. Her utviklet jeg tidlig et godt gehør. På Rud videregående skiftet jeg likevel over fra musikklinjen til pianostemmerlinjen. Senere har dette fortonet seg som et viktig og riktig veivalg for meg. Det oppleves sånn. Jeg tror ikke jeg hadde det i meg som måtte til for å ha blitt en musiker i øvre skiktet. Det å restaurere gamle instrumenter derimot, er en lidenskap som kun tiltar med årene i styrke, og musikken har for meg vært en fantastisk hobby. Jeg har nå sunget i Filharmonisk kor siden Og jeg spiller en del piano. Egentlig skulle jeg som fagperson gjerne ikke ha gjort annet enn å holde på med restaurering, men det å administrere butikken og våre ansatte krever sitt. Om ikke direkte fra en pianokasse, så har Sven Erik og jeg bygget opp firmaet vårt fra null. Med en solid grunnleggende utdannelse bak oss, så var det å bygge opp en virksomhet som vi kunne leve av vår felles ambisjon. Ved siden av at vi stemte pianoer, startet vi vår forretningsvirksomhet i 1992 med at vi kjøpte fem gamle instrumenter, satte dem i stand til fordums prakt og solgte dem videre. Dette var den gang da nordmenn fremdeles hadde sans for antikviteter, ikke kun blanke sorte minimalistiske pianoer, som stort sett representerer smaken i dag. Slik gikk det til. Vi begynte i et enkelt lokale i Motzfeldts gate med skjeve gulv og vedfyring, senere gikk reisen til Møllergata. I ti år holdt vi til i Torggata Bad, hvor transportbilene til Rockefeller ofte blokkerte inngangen vår i Badstugata. Men det var der vi for alvor fikk fotfeste versus de store og kjente klaverprodusentene. Nå når vi har flyttet inn i disse store og spennende lokalene, hvor vi har to mye større og flottere showrom, så bekrefter også det at vi har lykkes i å etablere oss som seriøse aktører i markedet i Norge. Vi har vært med på å utstyre operaen og en rekke andre konserthus og kulturhus med instrumenter fra våre produsenter. Om Yamaha. Jeg synes du er inne på noe relevant når du sammenligner pianomarkedet med bilmarkedet. Vi forhandler Yamaha. Yamaha er størst i verden på produksjon av pianoer, akkurat som Toyota er det på biler. Toyota produserer også sin luksusversjon Lexus. Yamaha kjøpte opp Bösendorfer i Wien for et par år siden, har derfor kunnet kikke fabrikken litt i kortene og leverer nå også avanserte håndlagde instrumenter med en mer romantisk sangbunn som passer for det europeiske markedet. Du finner nå et Yamaha i alle pris-segmenter. Og de klarer å få det til å gå rundt og å tjene penger. Bösendorfer tapte tohundretusen kroner på hvert instrument de produserte de siste årene. Mange institusjoner, Musikkhøgskolen for eksempel, vil nesten utelukkende satse på Yamaha. Fordi de har vist seg driftsikre og det er lite tull med dem. Alle tester viser mindre feil. Det er god økonomi i sånt. Den samme årsaken som gjorde at de japanske bilprodusentene kom kraftig inn i markedet på søttitallet. Om Steinway. Når Steinway & Sons har gjort det så bra i verden, så tror jeg det skyldes at de emigrerte til USA i god tid før første verdenskrig og startet sin virksomhet der. Der kunne de utvikle sin produksjon i fred, mens to verdenskriger raste i Europa. Det var circa femtenhundre pianofabrikker bare i Tyskland før annen verdenskrig. Mange av fabrikkene ble selvfølgelig bombet i førtifem, tilbake i dag er det kun åtte tyske produsenter på markedet. Om Sauter. Vi er stolte av å kunne si at vi er salgsrepresentant for Sauter, som er et tysk kvalitetsinstrument 18 Musikkpedagogen 4/2014

19 M I N I P O R T R E T T på høyde med det beste i verden. Produsert i over to hundre år i Spaichingen, helt syd i Tyskland, en times kjøring fra Bodensee. I dag er det Ulrich Sauter som driver familiebedriften. Fabrikken produserer om lag tusen instrumenter i året, og den har seksti ansatte. Sauter er også dyktig på design, og tilbyr svært vakre og spesielle instrumenter for den kresne kunde. Om Petrof. Jeg har Petrof selv hjemme i Asker, og trives godt med det. Det er rørende og svært beundringsverdig hvordan dette familieforetaket har klart å videreføre og videreutvikle sin produksjon av kvalitetsinstrumenter i Tsjekkia, og instrumentene har absolutte signaturkvaliteter. Vi er stolte av å føre Petrof, og så er det en fest å komme til Praha å få oppleve deres fantastiske eksempel på personlig service og den sjarmerende Zuzana Ceralova Petrofia. Som i dag er president i foretaket. Petrof har videreutviklet sin egen mekanikk, som i dag er særdeles bra. Samtidig leverer de også instrumenter med tysk Renner-mekanikk. Hos Yamaha møter vi nye salgsdirektører og sjefer hele tiden. Det er også helt greit. Det blir bare ikke like personlig, selvfølgelig. Om silent teknologien. Siden du spør om silent piano så går vi tilbake til Yamaha igjen. Jeg skulle gjerne ha snakket mer om andre produsenter jeg også synes lager gode instrumenter. Akustiske tradisjonelle instrumenter! Og som har klart å videreutvikle sin produksjon til det bedre. Mange av de klaverprodusentene som har lagt ned virksomheten sin de senere år, har måttet gjøre det pågrunn av ren stahet og stolthet over eget bestående produkt. De har ikke klart å møte konkurransen i forhold til tekniske og mekaniske forbedringer fra andre produsenter. Som japanske Yamaha. Yamaha er størst på klaver i verden. De er også størst og best på stille modus teknologi. De presenterer et akustisk vanlig piano, som ved hjelp av den nevnte teknologien, som er bygget inn og er en del av instrumentet, kan gjøre instrumentet stumt. Du kan spille som på et vanlig klaver å få lyden akustisk, så trykke på en knapp, plugge inn hodetelefoner og på den måten kunne spille uten å forstyrre andre vesentlig, eller selv bli forstyrret. Når Silent modus-funksjonen er aktivert og tangentene spilles på, går hammerstopperlisten i posisjon for å hindre at hammerne treffer strengene. Når pianoet er stille på utsiden blir tangentbevegelsen og annen informasjon registrert av optiske sensorer og konvertert til digitale data via en lydmodul. Digitalt samplet akustisk lyd sendes til hodetelefonene og pianisten kan nyte pianospillet helt uten å forstyrre andre. Tilkoplingsmuligheter til eksterne høgtalere er også mulig på enkelte modeller. Dessuten er instrumentet utstyrt med midi inn/ut, romklang, metronom, transponering og muligheter for opptak av eget spill. Dette er altså gode akustiske instrumenter, som med et grep gjøres digitale. Om du ønsker denne teknologien fra Yamaha, så må du kjøpe et nytt piano. Og det finnes mange å velge mellom. Men de koster selvfølgelig mer enn et rent akustisk eller digitalt instrument. Jeg vil også peke på et annet silentsystem som vi fører. Korg. Har du selv et godt akustisk instrument av stor type, så finnes det nå mulighet til å bygge en silentkomponent inn i dette. Vi utfører slikt arbeid her. Og det kan lønne seg. Det krever dog at instrumentet har litt rom i seg. Korg silent system er det største merke på dette, resultatet blir bra, det vil si lyd-dempingen, selv om det ikke helt kan måle seg med silentsystemet til Yamaha. Petrof ferdigmonterer også Korgsystemet på fabrikken i en pianomodell som vi fører. Det byr også på alle de digitale spesialitetene. Digitale instrumenter. Det er riktig at det digitale pianoet aldri blir ustemt, og at det alltid yter samme kvalitet gjennom høgtalerne. Men lyden er altså elektrisk. Du får lyden som fra-, og holdbarheten til et stereoanlegg. Det er rart med det. En feinschmecker må svelge denne kamelen. Også det faktum at en del av de rimeligere modellene til mange produsenter av slike instrumenter, konstruerer dem med en utstrakt bruk av plast eller andre lettvinte materialer. Det gir et mindre følsomt anslag og de varer heller ikke like lenge som et akustisk piano av et godt tradisjonelt merke. Det samme gjelder for øvrig også en del av de rimeligere akustiske pianoene som i dag produseres i Kina. Selv om kineserne har høye ambisjoner, og raskt kommer etter. Trend. Du har rett i at trenden for tiden er at folk lett velger et digitalt piano. Og det er ingenting som tyder på at den vil snu. En undersøkelse gjort i Sverige, viser at nesten alle salg av pianoer der borte i fjor var av denne typen. Og vi snakker da ikke hybrid. Det har vært enkelte år hvor det ikke har blitt importert et akustisk instrument fra Tyskland til Sverige. Kall. Jeg mener på vegne av fagmiljøet selvfølgelig at denne utviklingen er trist og alarmerende. Det finnes kulturskolerektorer i Norge som også kun går for kjøp av Clavinova. Jeg ser det som mitt ansvar å holde frem pianobransjens høye faglige standard og å promotere gode akustiske pianoer. Vise og demonstrere for folk gjennom vårt utvalg hva kvalitet er og hva det betyr for utøverens utvikling og for tilhørerne. En del musikere og pedagoger skjønner hva som kan gå tapt, men langtfra alle. Det er derfor jeg litt svulstig sier at dette har blitt mitt kall. Å stå i-. og å holde fram denne problemstillingen. Og du som kunde får som du velger, og konsekvensene av det! Tiltak for å sikre seg mot fremtidig mangel på pianostemmere i Norge. Det er også alarmerende at gjennomsnittsalderen på pianostemmere i Norge er sekstito år. Jeg har lenge oppfordret min egen forening, Norges pianostemmer og teknikerforening, til å få gjort noe med det faktum, at det i Norge i dag ikke finnes noen skole for opplæring i vårt fag. Foreningen har gitt Musikkpedagogen 4/

20 M I N I P O R T R E T T meg mandat til å fremme saken og til selv å forsøke å gjøre noe med den. Dette har resultert i at jeg har tatt kontakt med Norges Musikkhøgskole, hvor nå flere personer begynner å se det som et mål å opprette en toårig fagskole for pianostemmere. Vi håper å kunne få lagt utdanningen inn under NMHs budsjett, det vil koste circa en million kroner å opprette utdanningen, samt et par millioner i året å drifte den. Vi må sørge for rekrutering til faget, og det haster. Politikerne må se sitt ansvar her. Rune: Takk for meg og på gjensyn! I to timer har nå passiaren dreiet seg om instrumenters spesialer og aktuelle spesifikasjoner. Bjørn Ola har bydd på seg selv, samtalen har vært engasjert og jeg føler at jeg har nok i bagasjen til å gå hjem for å skrive litt om tematikken, og om pianohandler Bakke på Hammersborg. Jeg er selvfølgelig ikke overrasket over at en forhandler på den ene siden godt kan tenke seg å selge gode digitale produkter for å tjene penger og å møte en etterspørsel. Som gjør mange til glade eiere. Men jeg føler også at en ansvarlig yrkesstolthet med grunnleggende kjærlighet til det tradisjonelle instrument har fått vist sitt sanne jeg. Bjørn Ola eier en musikers lune humor, og samtaleemnet mot slutten har fått temperaturen til å stige litt på mesaninen. Telefoner har ringt, kunder har kommet og gått og sjåføren som leverer instrumenter over hele landet for Pianoverkstedet har vært innom, etter å ha kjørt hele natten fra Bergen. Det kribler litt i mine fingre etter å kunne la noen instrumenter få unngjelde mitt prøvespill. Men jeg behersker meg, takker for praten og ønsker meg heller et gjensyn. Kreativ markedsføring. På vei ut merker jeg meg en reklameplakat som på bildet viser et nedsnedd flygel i en hage; med underteksten: Siden været er litt utrygt for tiden, vil vi gjerne minne våre kunder om å ta inn flygelet sitt for vinteren! Hilsen oss hos Holthe & Bakke AS. Mon tro om ikke Odd Børretzen med sin varme humor og treffsikre ironi har podet en ny spire på nye Hammersborg. Plakaten får siste ord! 20 Musikkpedagogen 4/2014

21 S T I P E N D HJØRDIS ALM STIPEND TILDELT PIANISTEN SANAE YOSHIDA Styret i Musikkpedagogene Oslo har den ære og glede av å meddele at pianisten Sanae Yoshida er tildelt Hjørdis Alm Stipendiet pålyndende kr Vi gratulerer! Sanae Yoshida, født og oppvokst i Japan, avsluttet sitt kandidatstudium i utøvende klaver ved Toho Gakuen School of Music i Tokyo i 2005, før hun flyttet til Norge for å studere ved Barratt Due musikkinstitutt (master) med prof. Jiri Hlinka. Deretter studerte hun med prof. Håkon Austbø ved Universitetet i Stavanger, hvor hun forøvrig var ansatt som akkompagnatør. I Oslo har hun siden vært hyppig engasjert som akkompagnatør ved bl.a. Foss vgs., Ski vgs. og som repetitør ved Kunsthøgskolen (Operahøgskolen) i Oslo, ved siden av hennes frilansvirksomhet. Sanae har mottatt en rekke priser og stipender, og har vært solist med bl.a. Bergen Filharmoniske Orkester, og har spilt solo ved en rekke festivaler som bl.a. Festspillene i Bergen, Engadin Music Festival (Sveits), Neue Musik Darmstadt (Tyskland) og flere ganger ved Fartein Valen Festivalen (Haugesund). I 2012 ble hun semi-finalist i 10e Concours International de Piano d Orléans i Frankrike, som har fokus på musikk fra 20. århundre frem til i dag. Sommeren 2012 var hun med som pianist sammen med Ensemble dissonart på komposisjonsworkshop med Rebecca Saunders i Darmstadt (Tyskland). Som solist og kammermusiker har hun deltatt ved flere konserter i Norge, Island, Sveits, Italia, Tyskland, Frankrike og Japan. Hun har opptrådt flere ganger med bl.a. Liv Hilde Klokk, Liv Opdal, Lipkind Quartet, Ragnhild Heiland Sørensen, Kari Rønnekleiv, Sirkka-Liisa Kaakinen- Pilch, AJO Ensemble, Bodø Sinfonietta, Stavanger Samtidsensemble og med musikere fra OFO, KORK, SSO og Operaen. Sanae Yoshida f. 7.mars.1983, pianist info@sanae-yoshida.com Musikkpedagogen 4/

22 MED FOKUS PÅ ÅSLAUG OG MUSIKK I LIVETS BEGYNNELSE 22 Musikkpedagogen 4/2014

23 F O K U S SANGER, DANSER, KLAPP OG SPILL I JOSEFINES GATE: Musikk I livets begynnelse Tekst: Harald Glattre Foto: Tone E. Roald Gjennom 20 år har musikkpedagogen Åslaug Berre drevet sine kurs for begeistrede barn og foreldre. Noe som selvsagt markerer et viktig jubileum for pedagogen selv, men som også innebærer at det er et særdeles ungdommelig klientell som i årevis har vært hovedbrukere av MPO s eiendom i Josefines gate 15. Alf Hurums barndomshjem fylles med musikk, rytmiske tramp, latter og moro, noe komponisten selv sikkert ville ha gledet seg kostelig over. I disse rommene trådte han sine barnesko og mottok sine første musikalske impulser. Vi vet hva det førte til: en lang og suksessrik karriere som skaper av lødige musikkverk og som formidler av norsk musikk i inn- og utland. Barndomsinntrykk som la grunnlaget for en kunstnerisk livsreise, og som geografisk førte ham fra Homansbyen til Honolulu. Vårt journalistiske oppdrag er å legge den jubilerende pedagog under lupen, for riktig å fokusere på hennes spennende liv som pedagog. Men damen vil heller løfte frem kursene og fagfeltet som hun meget treffende kaller Musikk i livets begynnelse. Gjerne det, men uten at Åslaug av den grunn slipper helt unna! Derfor ender vi opp med et regulært dobbeltfokus, primært rettet mot virksomheten, sekundært mot personen. Årene til tross: det er en høyst oppegående og vital dame som åpner dørene til musikklærerforeningens lokaler. Ungdommelig utseende tyder på at didaktiske gullkorn har vandret begge veier: fra Åslaug til hennes klienter, visselig, men også fra livets begynnelse tilbake til kursholderen selv. FAGFELTET ETABLERES La det være sagt med en gang: Åslaug er en livlig dialogpartner som med behagelig røst turnerer språket presist og a tempo. Det gjelder å henge med, for her går det virkelig unna. Samtalen begynner med fagområdet, i tråd med Åslaugs egne ønsker. Hvordan startet egentlig denne virksomheten? Åslaug: Det var den kjente pedagogen Gulle Stehouwer opprinnelig fra Danmark, men bosatt i Norge som var primus motor og som brakte aktiviteten fra Sverige til Norge. Selv startet jeg med egne grupper i Av de pedagogene som driver med Musikk i livets begynnelse her i Oslo er jeg nok den som har holdt på lengst. Men for å flytte fokus over på selve fagfeltet: foreningen ble grunnlagt i 1990 og etter hvert opptatt som medlem i Norsk Musikkråd. Den kan neste år feire sitt 25-årsjubileum. 1 Mange forbinder vel dette spesielle fagfeltet med ordet babysang. Kanskje du kan fortelle litt om det? JEG VILLE NED PÅ GØLVET! Åslaug: Begrepet babysang oppsto først senere, opprinnelig i Frelsesarmeens regi. Men det ble etter hvert utbredt også i kirkesammenheng. Babysang i kirken har fokus på trosopplæring og sosialt samvær. Samlingene er åpne og blir ofte ledet av folk uten musikkfaglig bakgrunn. Musikk i livets begynnelse har et helt annet fokus enn babysang i kirken. Vi følger det enkelte barns utvikling, og med musikken som det bærende element. Det er viktig at småbarnsforeldre er oppmerksom på denne forskjellen. Med denne terminologiske avklaring klarer Åslaug behendig å vri dialogen bort fra egne meritter. Men bare foreløpig, for vi gir oss ikke uten videre: har hun ikke selv levert solide bidrag til fagfeltets utvikling og vekst? Åslaug (litt motstrebende): Det er for så vidt riktig nok. Jeg laget i sin tid en opplæringsvideo for foreningen. Jeg så også tidlig at det manglet en bok på området, en bok med både informasjon, musikkstoff og inspirasjon. Jeg gikk i gang, og i år 2000 utkom Musikk med de minste 2 Den inneholder grunnleggende informasjoner om fagfeltet, så vel musikkfaglig som medisinsk. Det omfattende sangstoffet er senere blitt utvidet med nok en bok, Mer musikk! med de minste 3, utgitt i Begge bøkene er supplert med CD-er, og utgivelsene ble støttet av Kulturrådet og andre viktige støttespillere ikke minst gjennom stipender fra OMLF. Publikasjonene Musikkpedagogen 4/

24 F O K U S når vidt ut, langt ut over dem som følger kursene mine. Jeg har også formidlet informasjoner i aviser, radio og TV. På den måten har jeg vært en av fagfeltets stemmer i media. 24 Musikkpedagogen 4/2014 ADAGIOPIANIST Fagfeltet musikk med de minste skal ikke forlede leseren til å tro at vi står overfor en gjeng med pedagogiske lettvektere. Snarere tvert i mot! Åslaug selv har en ytterst variert bakgrunn: hun er utdannet musikkpedagog, har praktisert som kordirigent og pianolærer, har vært musiker og produsent i Rikskonsertene og programskaper i NRK. Hun har undervist i musikkbarnehage, holdt tallrike kurs for lærere og førskolelærere samt undervist i musikkformidling på Norges Musikkhøgskole. Hvordan kunne hun forlate et omflakkende turnéliv og engasjementer i slike fremragende institusjoner til fordel for diebarn og babymusikk? Hva skjedde? Åslaug: Jeg hadde aldri noe ønske om å bli konsertpianist. Dessuten spilte jeg ikke fort nok. Jeg var sagt med rene ord en adagiopianist, slik Nordraak for øvrig karakteriserte seg selv. Den beskrivelsen kjøpte jeg! Men jeg følte sterkt for musikkpedagogikk og musikkformidling, og satset på en fremtid i denne sektoren. Jeg etablerte meg med fast jobb i Rikskonsertene. Det var morsomt og lærerikt, men en dag var det nok. Jeg ville ned på gølvet! Prompte sa jeg opp jobben, det modigste jeg noensinne har gjort. Mens andre sa: hva med pensjonspoengene? kastet jeg meg dristig ut i frilansvirksomhet og begynte etter hvert med musikk i livets begynnelse. Jeg hadde mangslungen yrkeserfaring, men nå falt endelig alt på plass! Alt jeg har suget til meg gjennom jobb og studier alle mine kunnskaper er med meg når jeg leder gruppene i Hurumsalen. Her får jeg brukt alt jeg kan! Programproduksjon, musikkunnskap på høyt nivå, formidling, voksenundervisning. Og adagiopianisten får virkelig utfoldet seg. Her er det rom for gode musikkopplevelser. FOKUS PÅ MUSIKKOPPLEVELSE Formidling er et betimelig stikkord. Det gir oss en ledetråd inn til sakens kjerne, til selve det pedagogiske fagfeltet. Hvorfor musikk i livets begynnelse, tenker vi. Hva innebærer det av aktiviteter, hva er hensikten med disse kursene? Åslaug: Det kan enkelt sammenfattes i fire ord: musikkopplevelse, undervisning, samvær og sanseutvikling. Først og fremst tar vi sikte på å gi barn og voksne gode musikkopplevelser, det er det samlende fokus for kursvirksomheten. Men, dernest gis det også reell musikkundervisning, selv om den foregår mer i det skjulte. Skjult, fordi ingen behøver å være spesielt flinke, det er viktig for meg. Deltakerne vet faktisk ikke at de får undervisning! Som et bonustillegg skapes samhørighet og samhold mellom voksne og barn, og til slutt: aktivitetene stimulerer sanseutviklingen hos barna. Generelt formulert: de påvirker barnas utvikling i positiv retning, motorisk, språklig, emosjonelt og perseptuelt. Åslaugs svar leder oss direkte til avslutningskapitlet på hennes første bok, hvor hun oppsummerer og gjør seg refleksjoner over barnas evne til musikkopplevelse. Da kan vi knapt gjøre noe bedre enn å gå direkte til kilden, for det skrevne ord har særlig tyngde i et område hvor verbalspråket lett går på tomgang. Åslaug (i Musikk med de minste, s 142): Evnen til å oppleve musikk er medfødt hos barn. Når vi voksne aktivt bruker musikk i samvær med barnet, er det åpenbart at barnet gir svar. Musikken gir gode sanseopplevelser, den gir rike minner og den rører oss. Men hva med de små barna? De kan vel ikke gi uttrykk for noe slikt? Snakke kan de jo slett ikke? Åslaug (i boken, s 148): De er så små at de ennå ikke har fått talens bruk. Men for et kroppsspråk de råder over! Her uttrykkes begeistring over musikk på utallige måter: Én hopper opp og ned, i sittende stilling. Én er et eneste stort smil og veivende armer, mens barnet ved siden av er alvorlig betraktende, men tærne vifter inne i sokkene. Men det kan også bli helt stille: Barna bråstopper i det de pusler med, løfter hodet som små fugler, retter ryggen og sitter kurr stille, hele kroppen er et mottakerapparat. Glitrende beskrivelser, ord som presist reflekterer det levende spill av kroppsreaksjoner

25 F O K U S Når vi voksne aktivt bruker musikk i samvær med barnet, er det åpenbart at barnet gir svar. og lyttende positurer vi møter i samværet med Åslaugs minste klienter. Vi har vært der og observert, i Hurumsalen, vi kan underskrive på sannhetsgehalten! 4 Fagfeltet kan dermed forankres i estetisk persepsjon og i refleksjoner over musikkens vesen. Da beveger vi oss ikke bare i et terreng som genetisk sett omfatter barns tidlige utvikling, men vi kan forflytte oss langt bakover i historisk tid: det refereres til legenden om Orfeus, årvåkent hentet fra klassisk mytologi. Om musikken som døråpner. Åslaug (in natura): Hver musikktime åpner jeg med å spille et klaverstykke. Det samme hver gang. Babyene sitter på fang og tar inn musikken. Det er ikke noe annet som fyller rommet. Jeg gjør det ikke for å skape veloppdragne lyttere, men for at de skal få plass og rom til å falle til ro, bare være tilstede i dette lydriket: jeg gir dem en opplevelse! Og som sagt, dette er selve overskriften på Musikk i livets begynnelse : gode musikkopplevelser. SANSER OG SAMVÆR En stadig voksende forskningslitteratur kan bekrefte det mødre i alle år har visst: at den lille babyen er et levende menneske, fullt tilstede med kimen til sin individuelle personlighet, til sine evner og begrensninger. Den første tiden etter fødselen er særlig egnet til å stimulere barnas sanseutvikling. Åslaug har vakkert karakterisert denne perioden i barnas liv som Broen inn i livet 5. Hele sju sanser skal på relativt kort tid modnes og utvikles: syn, hørsel, lukt, smak, og ikke minst de tre særdeles viktige taktil-, likevekts- og ledd-muskelsansen. Men som lege Bente Pedersen sier (i boka til Åslaug): ingen sansning uten bevegelse! 6 Grunnmotorikken ligger allerede i genene, den utvikles spontant hos alle barn. De ruller, kryper, klatrer, krabber og går og de er i stand til å plukke opp mindre ting ( pinsettgrepet ). Pludrelyder, mimikk, ansikts- og kroppsuttrykk hører også til grunnmotorikken. Men fra barns spontanmimikk til det å være skuespiller: da blir det straks tale om å utvikle ferdigheter. Og de må læres, selv de mest primitive, som det å holde på redskaper, blyant, skje eller å synge rent. Musikk og bevegelse et tema som i årevis har engasjert forskere i estetikk og tilstøtende disipliner, en tilsynelatende uuttømmelig kilde til ny innsikt om samspillet mellom musikk og mennesker. Mye er sagt og skrevet om musikkens muligheter til å regulere og organisere følelser, grad av årvåkenhet, konsentrasjon og aktivitet. Ikke minst blomstrer det sosiale samværet gjennom omgang med musikk, gjennom lek, sang og dans. Som allerede nevnt er kursene med musikk i livets begynnelse i hovedsak basert på det nære samværet mellom voksen og barn. Når flere voksen&barnduoer samles på ett gulv kan de utgjøre et helt lite samspillorkester, med Åslaug som inspirerende dirigent. Det kan bli mye støy av slikt blir ikke barna stresset av de overveldende omgivelsene? Åslaug: Jodda! Det kan absolutt være overveldende hvis man ikke passer på. Her er det at den gode pedagog må være årvåken. Er det for kraftig, for mye, for krevende lydmessig for et barn, må man legge om, ta pauser, skifte sang, ta bort den store tromma og sånn. Det skal ikke være dårlige opplevelser for barn. Dette er viktig! Og så er det også viktig å gi trygghet, en operasjon som starter med foreldrene. Når den voksne selv opplever trygghet i situasjonen, får barna dette med seg, det forplanter seg gjennom kroppen og ut i rommet. Samvær blir til samhørighet. De voksnes trivsel styrker derfor barnas erfaringer med sang og musikk. De opplever at musikk er en naturlig del av livet, noe vi fyller dagene med som en selvfølgelighet. Jeg vil imidlertid understreke at dette samværet også er et ekte samspill, en skikkelig interaksjonsprosess: de voksne får nemlig noe tilbake, de blir inspirert av og lærer av sine egne barn. (tar sats) jeg formelig brenner for disse samgreiene mellom voksne og barn!! Musikkpedagogen 4/

26 F O K U S MUSIKKUNDERVISNING Teori er én ting, praksis noe helt annet. Fra pågående laboratorieforskning til det didaktiske rom kan avstanden iblant bli stor, noe alle pedagoger er smertelig klar over. Derfor vil vi gjerne ta pulsen på Åslaugs eget læringsprosjekt og gyver løs med et direkte spørsmål, et metaforisk pinsettgrep (neppe grunnmotorikk): hvordan i all verden kan det bli reell undervisning med babyer? Kan virkelig et lite barn, bare noen måneder gammel, gå inn i rollen som elev? Åslaug: Ja, det kan de. All musikkstimulering et menneske er utsatt for er undervisning, dette gjelder for alle uansett alder. Og husk at jeg har ikke bare én, men to elever! Duoen barn/voksen sitter sammen i klasserommet mitt, og de lærer samtidig, men på forskjellige måter. Barna lærer ikke bare fra meg, men også via foreldrene. Fokuset er riktignok på baby, med sanger, regler, dans og spill. Men de voksne får også undervisning selv om de ikke vet noe om det. Voksenopplæringen er nemlig skjult, hemmelig, bare jeg har kjennskap til det. Dette gjelder hva enten de voksne er stødige rytmisk eller intonasjonsmessig, enten de stokker bena eller synger falskt. Jeg har teknikker for å hjelpe dem alle! Det skaper trygghet og mulighet for å uttrykke seg og utvikle seg gjennom musikk. Kanskje du kan gi noen konkrete eksempler på hvordan dette fungerer? Vi er lutter øre hva er det du forsøker å lære dem, barna så vel som de voksne? Åslaug: Jeg kan gjerne gi noen eksempler. Først, når vi gjør Ride ranke, altså å ride med barn på fang, så er dette rytmisk trening, og den får barnet gjennom kroppen. Men de voksne får den samme leksjonen, for de leker jo sammen med barna sine, babyene blir nemlig båret når det danses. Når vi danser med barna på armen, så utgjør det en enkel opplæring i formforståelse fordi dansebevegelsene understreker sangens ABA-struktur eller hvilken form det for øvrig måtte være. Tilsvarende når vi danser til (for eksempel) musikk av Grieg: det blir tydelig hvordan stykket er bygd opp formmessig. Jeg understreker formen gjennom bevegelser. Barna og de voksne opplever det, men det er bare jeg som vet det! Dette er forresten noe alle musikere burde gjøre! Å danse Bach kan gi en helt ny forståelse av musikken. Eller når vi klapper til sangene, til musikken: da får de voksne et lynkurs i rytme, de må lære seg å klappe med dobbeltpuls, halvpartenpuls, motrytmer og annet. Klappet kan også få en helt spesiell rytmisk funksjon fordi barna hører at noe understrekes, og at det kommer på akkurat dette stedet! Det er virkelig læring på høyt nivå, og det skjer gjennom kroppen, ikke bare via øret. Hittil har vi snakket mye om de aller minste, om babyene. Men du jobber også med eldre barn? Åslaug: Jada, jeg har grupper med barn på forskjellige alderstrinn. I tillegg til de bittesmå fra 3 til 5 måneder, underviser jeg også større babyer (5 11 måneder) samt grupper med ett- til toåringer. Og så er det lørdagsgruppene med barn fra tre til seks år. Virksomheten har også vokst videre til å omfatte rene voksengrupper. Sanggruppen BerreSang eller kall det gjerne et 26 Musikkpedagogen 4/2014

27 F O K U S... plutselig en dag gjør de det spontant og riktig. De har øvd i det stille! Der ligger muligheten for mestring. kor er beregnet nettopp for glade sangdamer som har gått her med barna sine. BerreSang kan nå feire sitt 10-årsjubileum! Stiller du ikke vel store krav til de litt eldre barna? De kan jo ikke være så utpreget dyktige, sånn i starten. Og hvordan klarer foreldrene å takle akkurat det? Åslaug: Barna presterer på sitt egen nivå. Og en av mine kjepphester er å lære opp voksne til å akseptere barna sine som de er, og ikke minst la barn få utforske tingene selv. Det kan ta lang tid før et barn spiller slik at det høres. De spiller inniseg, eller de følger med i timen, da er det ikke plass til også å gjøre. Dette må foreldre bli oppmerksomme på og tåle. Ligg unna barnet ditt! Foreldrene må altså tenke gjennom sine forventninger til barna, og også våge å gjøre mer selv når de er sammen med dem. Og viktigst av alt: ingen behøver å være flinke hos meg, verken barn eller voksne. Dette er et viktig signal til dagens foreldre! I det ligger tryggheten forankret, med mulighet for vekst. Vi vil gjerne vite litt mer om utarbeidelse av programmer for de forskjellige gruppene. Hvordan gjør hun det? Er det spesielle problemer å ta hensyn til? Åslaug: Helt konkret: vi synger, lytter, danser, spiller og klapper. Det er veksling mellom det stille og det heftige. Etter en hurramegrundtdans kommer det en stille gyngesang. Meningen er jo at ingen skal ha dårlige opplevelser. Derfor må jeg være ekstra oppmerksom på barnas reaksjoner. De minste har forskjellige måter å meddele seg på. De er kanskje ikke så utpreget høflige, men de uttrykker seg uforbeholdent, er åpne og tydelige. Derfor observerer jeg kontinuerlig deres spontane kroppsholdninger. Når det forekommer negative reaksjoner på noe, luker jeg det straks vekk fra programmet. De minstes reaksjonsmønstre viser hvor sensitivt musikkspråket egentlig er og hvor sterkt det virker på oss mennesker. Det er nødvendig å legge inn noen hvileskjær, særlig med de minste babyene. Det må være plass til at musikkinntrykkene får synke. Og det er viktig med forutsigbarhet og gjenkjennelse. Derfor ligger åpnings- og sluttmusikken fast, det samme hver gang musikk til å hvile i. For ett/toåringene er det samme program hver gang. Det kan kanskje høres kjedelig ut, men det er forutsigbart og trygt. Vi er så redde for å være kjedelige! Barna vet hva som kommer, og de lærer etter hvert. Gjennom gjentagelsen har barna sett noe utført, de kan i utgangspunktet ikke utføre det selv, men plutselig en dag gjør de det spontant og riktig. De har øvd i det stille! Der ligger muligheten for mestring. PARADISET I JOSEFINES GATE I Hurumsalen får alle prestere på sitt eget nivå, ut fra sine evner og sin egenkompetanse. Her er det ikke noe krav om å synge rent eller holde takten. Sang og rytmer utføres spontant uten at deltakerne er klar over at de underkastes tause instruksjoner. Ingen pekefinger, ingen karakterer, intet stress. Bare lutter glede, spontansang, dans, og musikkopplevelse på klappestadiet: paradisiske tilstander eia var vi der! På vei ut av Josefines gate støter vi på en kolonne av barnevogner, på stolte voksne og lykkelige barn. Det tindrer i babyøyne, det lyser formelig Honolulu av dem, beriket som de er etter møtet med Hurumhuset og med Åslaugs magiske fingre og gestikk. Kan vi motstå fristelsen til en liten prat med de minste? Neida! Her følger en pludredialog, fritt fra levra: Harald (i livets senfase): Heisan, hoppsasa! Dikkdikk gø gø gøøøøøy? Even (i livets begynnelse): Gø gø ågle kss e be læ. Hvilket er utlagt: Åslaugs kurs er Berre lækkert. 1 Foreningen kaller seg Musikk fra livets begynnelse - må ikke forvekslaes med Åslaugs kurs 2 Åslaug Berre: Musikk med de minste, Pedagogisk Forum, Oslo Åslaug Berre: Mer musikk! med de minste, Norsk Noteservice as, Se Med fokus på Åslaug Berre, i Musikkpedagogen 4/2005, s Musikk med de minste, s Op. cit., s 158. FAKTA: Foreningen Musikk fra livets begynnelse er en landsdekkende musikkfaglig organisasjon for musikkpedagoger og andre som leder musikkaktiviteter med barn 0-6 år. Foreningens hovedmål er å virke til at barn får et aktivt og positivt forhold til levende musikk, med vekt på det musikalske samværet mellom voksne og barn. I de senere årene har foreningen jobbet aktivt for å sette fokus på hvor viktig bruk av sang og musikk er i barnehagehverdagen, ikke bare i samlingsstundene, men i alle hverdagssituasjoner. Det arrangeres stadig kurs for å heve kunnskapen og kvaliteten i dette arbeidet. Foreningen Musikk fra livets begynnelse ble stiftet i 1990 og har i dag i underkant av 500 medlemmer. Hovedoppgaven på sentralt nivå er å legge til rette for medlemmenes faglige utvikling gjennom kurs, fagblad, litteratur og informasjonsarbeid. Neste år feirer foreningen 25 årsjubileum. Dette vil blant annet markeres med utgivelse av sangkort i samarbeid med Barnebokforlaget med sanger spesielt rettet mot 1-3-åringer. Til landsmøtet i april er det engasjert en anerkjent musikkpedagog fra Brasil som underviser i Orff-metodikk. Her vil også Jon- Roar Bjørkvold komme å holde et foredrag. Musikkpedagogen 4/

28 M P O S L O Deilig sang i Hurumsalen. Liederabend med Edvard Grieg og Richard Strauss på programmet. I et brev til Aimar Grønvold i 1881 skriver Edvard Grieg om sin kone Nina: som med sin dejlige Sangstemme og sit sjeldne Foredrag den gang vandt Hjerter, hvor hun færdedes. En ulykkelig Hans Christian Andersen skrev diktene Hjertets Melodier i 1830, og Grieg komponerte sangene, sitt opus fem, i desember Nina urfremførte dem: To brune Øjne, Du fatter ei Bølgernes evige Gang, Jeg elsker Dig og Min Tanke er et mægtigt Fjeld. Karen Steller Greve fremførte sangene i Hurumsalen femte oktober. Videre fremførte hun opus ti av Richard Strauss til tekster av Herman von Gilm, Gedichte aus letzte Blätter, før hun etter pausen avsluttet konserten med Edvard Grieg og Arne Garborgs Haugtussa. Opus 67. Med seg ved flygelet hadde hun den russiske pianisten og kammermusikeren Andrej Hovrin. De har samarbeidet en stund i Berlin, dette var første gang de opptrådte sammen i Oslo. Et tredvetalls publikummere overvar konserten. Karen og Andrej vant mitt hjerte denne aften. Om Karen kan man også si at hun har en deilig stemme. Den behager og omkranser tilhørere med varm timbre og skjønn klang. I tillegg evner hun de store dramatiske ekspansjonene som behøves for at et pianissimo skal finne sin motsats i et forte, og klangrikdommen og sangressursene hos den lyriskdramatiske sopranen er påfallende. Så er romanser av Strauss heller ikke småtterier på et fat å servere. For meg ble tolkningen av sangen Geduld stående som et høydepunkt. Men likevel, og litt overraskende; fraseringskunsten og det dype alvor som klangbehandlingen både i stemme og klaver bar frem i tolkningen av Haugtussa, får meg til å karakterisere konserten som en stor opplevelse! Når utøverne makter å bringe frem nye dimensjoner i et verk du kjenner godt, blir riktig betegnelse eiendommelig. Takk for en deilig konsert begge to, og til lykke med karrieren! Dere fortjener et stort publikum. Det er et løft for en musiker å by på en slik hel konsert. Å stå med hele ansvaret alene. Foto: Hans Steller Foto: Hans Steller og MERK: Inspirert av Karen har konsertkomiteen i Musikkpedagogene Oslo lyst til å: - invitere våre sangere i foreningen til et samarbeide om en Liederabend 16. april 2015 kl. 20 i Hurumsalen. Da med flere utøvere, som hver synger mindre avdelinger med sanger! Rune Knoff 28 Musikkpedagogen 4/2014

29 M I N N E Rigmor Tarøy til minne Sangpedagog Rigmor Tarøy medvirket som sanger og skuespiller i sine yngre dager i musikaler og operetter på Det Norske Teater, den gang Egil Monn-Iversen hadde det musikalske ansvar og teateret hadde adresse i Stortingsgata. Hun tok sin sangpedagogiske examen på Musikkonservatotiet i Oslo i voksen alder, med bl.a. min mor Ragnhild Hamnøy som sin lærer. Senere ble Rigmor ansatt som sangpedagog på Musikkfagskolen på Foss, hvor hun ble til sin pensjon. Hun er også kjent som Norges kjendis -stemmepleie, sang og talepedagog. De kalte henne for sin sanger mamma. Blant de regelmessige elevene som søkte Rigmors hjelp var Hanne Krogh, Wenche Myhre, Wenche Foss, Mari Maurstad og mange andre skuespillere og musicalsangere. Rigmor var også tilknyttet Det Norske Teater i en årrekke som sang og talekonsulent ved teaterets musicaloppsetninger. Rigmor var en humørbombe. Alltid sprudlende og glad, og med et gå på mot og vilje av de store. Rigmor Tarøy ble født 15. november 1924 og døde 29. oktober i en alder av nesten 90 år. Hun etterlater seg 3 sønner og flere barnebarn. Vennlig hilsen Kari Hamnøy Musikkpedagogen 4/

30 M P N O R G E / E P A EPTA European Piano Teachers Association elinpers@online.no otto graf elin persson 15 kursstipend til EPTA-weekend i Kristiansund Musikkpedagogene Norges styret utlyser 15 stipend med midler fra Furestiftelsen for å delta på EPTA-weekend i Kristiansund februar. Benytt søknadsskjema på Søknad sendes otto.graf.mail@gmail.com. Søknadsfrist 2. januar 2015 Musikkpedagogene Norge holder landsmøte 25. og 26. april 2015 i Oslo. Saker som behandles må være styret i hende innen 28. februar. EPTA-HELG I KRISTIANSUND FEBRUAR! Konserter, opera, presentasjoner, Alexanderteknikk, gruppeundervisning m.m. Sett av helga februar 2015 og ta turen til Kristiansund. Dette blir en helg fylt med EPTA-aktiviteter: Masterclass, foredrag, presentasjoner, utstillinger og konserter. Blant program-postene finner vi: Pianist i samspill v/trygve Brøske Innføring i Alexander-teknikk v/birgitte Elfving Metodikk for gruppeundervisning v/ Liv Karen Aukner og Anita Haagenrud Wegger Masterclass v/ Einar Steen-Nøkleberg Undervisning - mellom tradisjonsmusikk og kunstmusikk v/ Sharon Goodey, UK Valse-Capricer av Grieg og Madsen v/ Desirée Paulsen Bakke og Elin Persson Repertoar to klaver av og v/ Otto Graf Denne gangen er også mulig å få med seg to flotte operaforestillinger: Donizetti: Lucia di Lammermoor og Mozart: Figaros bryllup Aktivitetene vil foregå i sentrum av Kristiansund, og vi har reservert hotellrom i gangavstand til de to lokalene som vil bli benyttet. Deltageravgift for EPTA-helga 2015 er: kr ,- for medlemmer av Musikkpedagogene Norge kr ,- for ikke-medlemmer Påmelding til Elin Persson: elinpers@online.no Påmeldingsfrist: 15. januar Nærmere info kommer på Har du spørsmål? Ta kontakt med elinpers@online.no 30 Musikkpedagogen 4/2014