Del 1. Undervisningsmateriale til 10. trinn i tilknytning til. DNS-forestillingen Anne Pedersdotter. våren 2015.

Transkript

1 Del 1 Undervisningsmateriale til 10. trinn i tilknytning til DNS-forestillingen Anne Pedersdotter våren Utarbeidet av Kari Mjaaland Heggstad, Katrine Heggstad og Stig A. Eriksson i samarbeid med dramaturg Anders Hasmo Dahl

2 Innledning Forestillingen Anne Pedersdotter er en historie om vår egen by, vår egen historie og om mennesker vi kjenner. Selv om hekseprosessene for 500 år siden synes uvirkelige i dag, er det samme mekanismer vi kjenner igjen fra sosiale medier og skolegården; ryktespredning, uthenging og fremmedfrykt. Den Nationale Scene er takknemlig og stolt over at Bergen Kommune har takket ja til Heltrinnsprosjektet. Videre er DNS svært glad for samarbeidet med drama- og teaterpedagogene ved Høgskolen i Bergen, Senter for kunst, kultur og kommunikasjon. DNS skal gi alle tilgang til kunst og kultur av høy kvalitet og fremme kunstnerisk utvikling og fornyelse. Vi mener Heltrinnsprosjektet er en svært viktig del av teaterinstitusjonen. Teatret har tro på at eleven kan få høyt faglig utbytte med utgangspunkt i en teaterforestilling. PROSJEKTET HAR TRE DELER: Anders Hasmo Dahl (dramaturg) 1) Undervisningsmateriale Lærerne oppfordres til å gjennomføre deler eller hele undervisningsmaterialet med elevene sine. Dette forarbeidet skal gi elevene inspirasjon, kunnskap og forutsetninger om 1500-tallet og for teateropplevelsen. Materialet til Anne Pedersdotter vil være tilgjengelig på 2) Skolebesøk Skolebesøket gjennomføres i perioden 2. mars til 14. april av teaterpedagoger fra HiBs dramaseksjon som vil gjøre en forberedende workshop med klassen. Workshopen vil være et praktisk fra tekst til teater -arbeid og vare i 45 minutter. I de resterende 15 minuttene, vil klassen møte en fra teatret. 3) Teaterbesøk Alle elevene ser forestillingen på Store Scene i løpet av perioden april. I tillegg vil klassene få tilbud om å være informanter til en forskningsundersøkelse rundt Heltrinnsprosjektet. Undersøkelsen er meldt til NSD (Norsk Samfunnsvitenskapelig Datasentral). Den er anonym og gjennomføres online på Questback. Forskningen og dens resultater skal publiseres i en internasjonal forskningsantologi. BRUKEN AV MATERIALET Vi har laget en rekke forslag til oppgaver som kan knyttes an til ulike fag og kompetanseområder. Materialet peker i retning av 1500-tallet. Vi kombinerer fakta og fiksjon for å vise at forestillingen Anne Pedersdotter speiler en tid, en annen verdensforståelse og faktiske historiske hendelser, men også at dramatikeren har tatt seg noen kunstneriske friheter. Elevene kan tilegne seg kunnskaper om skaping av dramatikk og hvor viktig historiekunnskap er når en skal gjenskape en tid. Vi ønsker også at elevene skal bli bedre kjent med byen sin, gjennom kartlesing, vandring i gatene, dokumentering av steder og bygningers historie med relevans for Anne Pedersdotter. Materialet består 8 hovedpunkter. De 5 første punktene har oppgaver til elevene. De 3 siste er ment som tilleggsinformasjon. En kan følge punktene kronologisk - eller en kan velge ut ett eller flere, slik en finner det naturlig. Noen av oppgavene kan eventuelt gjøres som lekse. 2

3 FAGRELEVANS Undervisningsmaterialet vil anvende kunnskapsområder fra Samfunnsfag: o historie- og samfunnskunnskap knyttet til 1500-tallet, (lokalhistorie, Bergen) o geografi (lesing av historisk kart, orientering i bybildet) RLE: knyttet til religionskamp på 1500-tallet, demonologi, moderne heksebevegelse Norsk: med fokus på dramatikk, historiske kilder og teksttolking Kunst & håndverk: gjennom bildetolkning og foto Drama: gjennom enkel iscenesetting, fakta/fiksjon, dramatisering, video I tillegg utfordres elevene gjennom muntlig formidling, kollektivt arbeid og digital kompetanse tallet ligger ikke inne i fagplaner for 10. trinn, bortsett fra reformasjonen i RLE. Likevel innebærer Anne Pedersdotter-prosjektet et flerfaglig materiale som kan imøtekomme skolens behov for helhetlige danningsprosesser. Deler av materialet kan også brukes på andre trinn. Vi håper oppgavene kan åpne for godt arbeid og gode diskusjoner i klasserommet. Har du spørsmål og kommentarer, så send gjerne en e-post: kari.heggstad@hib.no katrine.heggstad@hib.no stig.eriksson@hib.no Lykke til! 3

4 1. Bergen på 1500-tallet en vandring i historien Vi starter med å vandre i dagens gater, finne historiske steder og bygninger via det historiske bildekartet nedenfor, GPS eller andre hjelpemidler. Elevene skaffer seg historisk kunnskap om stedet eller bygget og hvilken betydning det har hatt for mennesker gjennom tidene. Elevene anvender sin digitale kompetanse og gjør bruk av dette i sine presentasjoner. Det er lagt inn noen historiske hendelser som kan gi et bilde av tiden. Her utfordres elevene til å spille ut hendelsen for så å diskutere hva episoden kan fortelle om folk som levde på tallet. Arbeidet peker både frem mot forestillingen og bidrar til historisk kunnskap om Bergen. Bergen. Stikk av Hieronymus Scholeus (tegnet ca. 1580). Forklaringene fra rammen oppe til venstre A. Slottet/ Bergenhus L. Det tyske hospital B. Ridderdammen M. St. Jørgens hospital (Byhospital) C. Mariakirken - St. Maria. De tyske handelsmenns kirke N. Den gamle kirke, (by-fengselet) D. Bryggen eller Kontoret O. Byens kalck (sannsynligvis en påle (kak) der småforbrytere E. De tyske kjøpmenns rådstue og børs ble bundet fast og pisket offentlig) F. St. Hallvardskirken. NB. En feilplassering av tegneren! P. Lille Lungegårdsvann (En hagedam) Her lå Nikolaikirken, mens St. Hallvardskirken lå ved siden av Q. Byens tidligere grense St. Martinskirken R. Vågen G. St. Martinskirken (tysk) S. Biskopens hage H. Inngang til Tyskebryggen T. Erik Rosenkrantz hage I. Korskirken V. St. Johannes mur K. Domkirke og skole X. Utsikten Vindpilen (på Fløyen) På hjemmesiden til DNS vil elevene finne Scholeusstikket med bokstavene fra A-X markert i tydelig gul skrift. 4

5 Gruppearbeid: Hver gruppe må ha tilgang til mobiltelefon, nettbrett og eventuelt fotoapparat. Det er en fordel om gruppen laster ned byvandringsoppgaven fra hjemmesiden til DNS ( før de legger i vei. Dersom klassen ikke har anledning til å dra inn til Bergen sentrum, kan gruppene vandre virtuelt ved hjelp av Googlemap og finne alternative dokumentasjonsformer. I grupper vandrer elevene rundt i Bergen sentrum. Hver gruppe skal finne frem til minst 3 steder og gjøre stedets oppgave. Hvert sted skal dokumenteres på klassens nettportal. Nåværende Kong Oscarsgate. Dette gateløpet har vært der siden middelalderen og har hatt navn som Sutarestretet, Skredderstretet, Adelsgade og Hospitalgaden. I følge historiske kilder skal Anne Pedersdotters hus ha ligget et stykke sørover i denne gaten (Gilje 2010: 44). Gå gjennom Kong Oscars gate. Sjekk hva navnene gaten har hatt betyr - og hva dette kan fortelle oss om gatens betydning for folk? Ta et perspektivbilde av gatens løp. Domkirken. Absalon Pederssøn Beyer var en berømt prest på 1500-tallet med tilknytning til Domkirken. Han var også skriver i domkapitlet. I skuespillet Anne Pedersdotter er Absalons sønn, Martin, blitt viet til hjelpeprest her. Absalons begravelse finner også sted i Domkirken. Gå rundt Domkirken, mens dere studer bygningen og stedet. Finn noen motiver dere tar bilder av. Finn noen opplysninger om byggets historie. Lag et tablå - et stillbilde - der dere later som dere er Absalon og andre som kan ha forbindelse til Absalon og Domkirken. Én tar bildet. Den gamle latinskolen (også kalt Katedralskolen i enden av Lille Øvregate). Dette er byens første videregående skole. Absalon Pederssøn Beyer (Anne Pedersdotters mann) var både prest i domkirken og teologisk lector, også kalt lesemester på skolen. Han satte opp det aller første skuespillet vi kjenner til i Norge med elevene sine (peblingene), i Stykket hette Adams fall og ble fremført der hvor kirkegården er i dag, mellom skolen og domkirken. Ta et bilde av spilleplassen for Adams fall. Gå til skolen. Hva befinner seg her nå? Ta et bilde. Se nøye på fasaden. Hvilken berømt elev gikk på denne skolen senere? Finn Lille Øvregate. Øvregaten er den eldste gaten i Bergen, kanskje også i Norge. Langs dette langstrakte gateløpet har det gjennom historien vært stor aktivitet. Øvregaten blir også nevnt i skuespillet Anne Pedersdotter. Gå gjennom Lille Øvregate til du kommer til Fløybanen. Søk etter mer historisk informasjon på Internett. Hva kjennetegner denne gaten i dag? Hvilke virksomheter i dagens gate kan peke tilbake på gatens historie? Ta bilde av gruppen mens dere står/går i gaten. Allmenningen (i dag kalt Vetrlidsallmenningen). I skuespillet Anne Pedersdotter bor Herlovs- Marte her. Hun flykter gjennom hager til Anne Pedersdotters hus, når bysvennene skal fakke henne fordi hun er blitt utlagt som heks. Fra historiske kilder på 1500-tallet, vet vi at nede på hjørnet av dagens Kong Oscarsgate og Vetrlidsallmenningen lå en bartskjærbod som tilhørte «bartskjærer og kirurg» Hans Rønnepho. En bartskjærer tok seg av barbering, 5

6 årelating, amputasjoner osv. Det fantes ikke leger i Bergen på 1500-tallet. Da Hans døde, ble boden overtatt av enken Tollichen, som startet badstue og ølstue der. Spill inn to korte scener: 1) Herlovs-Marte, en gammel kvinne, blir anklaget for hekseri og 2) en scene der dere stiliserer/mimer i sakte kino en bartskjærers arbeid. Bergenhus også kalt slottet. Rosenkrantztårnet er en sentral del av dette anlegget. Da den danske adelsmannen Erik Rosenkrantz var lensherre på Bergenhus ( ), fikk Absalon Pederssøn Beyer den viktige stillingen som slottsprest. Anne Pedersdotter var venninne med Rosenkrantz hustru Helvig. I skuespillet hører vi at Absalon holder andakt på slottet for Herr Rosenkrantz. Finn mer informasjon om stedet på den tiden Anne og Absalon levde. Gå inn på plassen bak tårnet. Lag en kort dramatisering som viser frem noe av informasjonen dere har fremskaffet. Dramatiseringen skal filmes ved Rosenkrantztårnet. Korskirken. Kirken ble oppført i siste del av 1100-tallet og har vært utsatt for mange branner - for eksempel i Kirken lå den gangen ved bredden av Vågen. Sogneprest Hans Jørgensen i Korskirken var en av de to navngitte prestene i Bergen som kjempet mot at Anne Pedersdotter skulle dømmes som heks i Hvorfor har kirken dette navnet? Hvordan brukes kirken i dag? Studer Scholeusstikket (bildekartet) og tell hvor mange kirker dere finner. Hva forteller dette om en by som hadde innbyggere? Rådhuset/Rådstuen. Dette er dagens gamle rådhus. Det var bygd som bolig for den danske aldelsmannen Christoffer Valkendorff i Han var lensherre på Bergenshus fra Bygningen ble skjenket til byen i I Rådstuen var byens administrasjon, rådstuesal, rettssal og fangehull, der Anne satt i Tenk dere at dere er medlemmer av Lagretten i Still dere opp utenfor rådstuen og bli fotografert (eller tegnet/malt). Dere er byens fremste borgere (alle er menn), med lagmann og borgermester i spissen. Det er 7. april. Dere har felt en enstemmig dom over en eldre kvinne. Hun er dømt som heks og skal snart føres til Galgebakken for å brennes. Muren Den rosenkrantzke mur. Dette er huset til adelsmann og lensherre Erik Rosenkrantz. Rundt Muren ble det lagt ut en ny allmenning, Murallmenningen. Denne fikk en bredde på ca. 30 meter (48 alen) av brannhensyn. Når ble Muren bygget? Hvor lå hagen til Herr Rosenkrantz? Sjekk Scholeusstikket (bildekartet). Hvilken relasjon hadde Rosenkrantz til Absalon Pedersen Beyer og Anne Pedersdotter? Hva brukes Muren til i dag? Ta et foto inne i hvelvingen. Heksesteinen. Steinen er en del av retterstedet Galgebakken på Nordnes. Mellom 1550 og 1710 er det dokumentert 23 hekseprosesser i Bergen. Her var det Anne Pedersdotter ble brent som heks den 7. april i

7 Finn frem til minnesteinen og studer inskripsjonen. Hva betyr justismord? Kjenner dere til justismord fra vår egen tid? Still dere opp ved steinen. Bruk fantasien og ta et foto. Tilbake i klasserommet kan klassen se og høre på gruppenes visuelle og muntlige rapporter og deretter se animasjonen fra dagens Bergen tilbake til middelalderbyen. Se lenken: 2. Håndverk, handel og levemåter Med utgangspunkt i bildefilen Folkeliv på 1500-tallet (s. 2-25) skal elevene prøve å sette seg inn i hvordan det kunne være å leve på 1500-tallet. Hva kan en lese ut av bildene? I en supplerende fil ligger kommentarer til bildene. Prøv først å tolke bildene, før du ser på kommentarene. Begge filene kan lastes ned her: Organisering: Klassen kan deles i par og diskuterer bildene. Alle ser først på forsiden og på side 1. Deretter kan fokuset fordeles mellom parene etter deloverskriftene. For eksempel kan første par ta «adspredelser», neste par «badstue» og «baking», neste «brygging» og «buntmaker», neste «gullsmed og hattemaker», neste «jakt og fiske», neste «kannestøper» og «keramiker», neste «kjøp og salg» og «repslager», neste «sjøfart», neste «skomaker og skredder» og «smed», neste «straff, tortur og fengsel», neste «sykdom og legekunst», neste «tømring og snekring» og «tønnemaker», neste «undervisning og teater», og til slutt «vertshus og slagsmål» og «veving». (Dette forslaget har 14 par, men her kan hver enkelt klasse finne sin egen måte). Det er viktig å gi rom for tolkning; elevene skal først og fremst få skaffe seg noen inntrykk. Men vi håper det også vil være interessant i neste omgang å se på forklaringene til bildene i kommentarfilen. Hensikten er at en først skal studere. Hva legger en merke til? Hvordan forstår en bildene? Nedenfor er noen eksempler på bilder + supplerende kommentarer. Mrk. Denne arbeidsoppgaven kan elevene også gjøre individuelt, for eksempel som hjemmelekse, dersom elevene har tilgang til Internett. B U N T M A K E R O G G A R V E R ( E L L E R S K I N N E R ) I Bergen var buntmaker-yrket godt etablert fra 1200-tallet. Til venstre: verkstedet med mesteren, to svenner og to lære-gutter; til høyre: utsalgsboden med de ferdige varene (NH, 5: 179). Skinnerstretet i Bergen hadde fire buntmaker-boder (NH, 5: 172). Mye av pelsverket som ble solgt i Europa kan ha kommet fra Bergens skinnere. 7

8 S Y K D O M O G L E G E K U N S T To utøvere av legekunst. Til venstre: den universitetsutdannede lege; til høyre: bartskjæreren (barberer), også kalt badskjæren. Det var vanlig å stille diagnosen på grunnlag av urinprøver, og det er antakelig et urin-glass legen holder i hånden. Bartskjæreren, som ikke hadde noen teoretisk utdanning, foretok årelatninger og mindre kirurgiske inngrep. Han er avbildet med en barberkniv og salvekrukke i hendene (BBH, II: 123). 3. Historien om Niels Hjelt og kameratene. Bakgrunnstekst til læreren: Den første offentlige teaterforestilling i Norge ble satt opp av Absalon Pederssøn Beyer på Latinskolen i Bergen. Året var 1562 og skuespillet som ble oppført var Adams Fall. Det ble fremført på kirkegården mellom skolen og domkirken. Fremføringen skulle få konsekvenser for noen av aktørene. Teaterhistorien trekker frem Niels Hjelt som den første navngitte skuespiller. Niels var en av Absalons elever og spilte rollen som Kyklop (en komisk skikkelse) i Adams Fall. Det skrives at han gjorde et imponerende spill. Våren 1563 var Niels og noen av kameratene ute og drakk øl. Da ble de utsatt for flere tilrop. Sent på kvelden skal en tysker ha ropt: Kylekop! etter Niels og kameratene. Tilropet skulle få tragiske etterspill. Det endte med knivstikking. Det endte med drap. Niels og kameratene havnet i fangehullet. Den ene av dem (han kjenner vi bare fornavnet på: Jens) ble dømt til døden og senere halshugget for sine handlinger. Den andre (Niels) gikk det godt med (han ble etter hvert prest i Fana); den tredje (Christiern Mikkelson) vet vi ble dømt til å fortsette sine studier (Gilje 2010: 56-58). Organisering av gruppearbeidet: Lærer deler klassen i 7 grupper. Vær obs på at det er ulikt antall elver på de forskjellige oppgavene (se tabellen under). Opplegget er tenkt til klassestørrelse med 30 elever, men kan justeres opp og ned. Er det en liten klasse, kan hver gruppe få flere oppgaver. I grupper skal elevene lage korte spillsekvenser. De får utdelt hver sin situasjon og skal lage en scene som varer i maks ett minutt. Det kan være uten ord (mime), men med tittel. Det kan være tablåer (deltakerne stiller seg opp som skulpturer) med tittel, eller det kan være spillsekvens (en scene) med maks tre replikker. Gruppene får 5-10 minutter på å løse oppgaven. Deretter blir det visning i kronologisk rekkefølge. Etter visningen kan læreren fortelle noe av informasjonen over og at dette er et eksempel på hvordan det var å vokse opp i Bergen på 1500-tallet. Det var stor voldelighet i Bergen på den tiden. Ett år var det 20 drap. I en by med innbyggere har denne store voldeligheten blitt sammenlignet med 8

9 New York City på sitt farligste. Drapsepisodene ble vanligvis utført av menn i beruset tilstand. Bergen var en multikulturell by på denne tiden. Noe av årsaken til all voldeligheten kan skyldes en overvekt av menn (hanseatene på bryggen). Gruppe 1 (3 elever): Tre unge gutter skal på korsang og preken om Luthers Katekisme i Domkirken. Like før de er fremme, bestemmer de seg for å skulke. Gruppe 2 (4 elever): Tre unge gutter går på Haldors gård. Her drikke de 4 kanner øl. Gruppe 3 (3 elever): Tre unge gutter går til Bryggen. Her har de gøy. De finner på noe sprell. Gruppe 4 (3-5 elever): Tre unge gutter ankommer hanseatenes vinstue. De bestiller 2 kanner vin og havner i krangel med noen tyskere. En tysker (roper): «Hans med blekkhuset!» Guttene drikker opp og går. Gruppe 5 (5 elever): Ute på gaten er det noen hanseater som roper etter tre unge gutter: KYLEKOP, KYLEKOP, KYLEKOP! Dette liker ikke guttene. De krangler med dem og slår til en av tyskerne og trekker han med seg inn i Revelsgården. Gruppe 6 (5 elever): I Revelsgården sleper tre unge gutter på en tysker. Det er mye bråk. En annen tysker kommer ut og kjefter på de fulle guttene og ber dem gå hjem Det blir alvor. En av guttene knivstikker mannen som ber dem gå hjem i brystet. Gruppe 7 (5 elever): Tre unge gutter kastes i fangehullet. Parallelt: En tysk mann ligger på bakken. Han har en kniv i brystet. Han dør. 4. Tro, trolldom og hekseri Bakgrunn: Med utgangspunkt i bildefilen Tro, trolldom og hekseri (s. 2-4) skal elevene prøve å sette seg inn i religiøsitet og folketro på 1500-tallet. Hva kan en lese ut av bildene? I en supplerende fil ligger kommentarer til bildene. Prøv først å tolke bildene, før du ser på kommentarene. Begge filene kan lastes ned her: Frem til 1500-tallet var de kristne i Norge katolikker, men endringene i Europa fører til endrede praksiser i kirkene i Bergen. En prest som var innsatt på bakgrunn av sin katolske lære, kunne gå over til å holde prekener i den protestantiske kirke. Folketroen klarer ikke holde følge med kirkens hurtige endringer. Helgenbilder skal fjernes fra kirken. Bilder skal brennes. Det er kun Guds ord som skal tale til folket. Her blir det en splittelse blant kirkens menn og blant folket. Noen ønsker å gå så langt at alle spor av ikoner i kirken skal fjernes. Veggene skal kalkes hvite (kalvinistene). Religionskrigen i 9

10 Frankrike mellom katolikker og protestanter fikk også innvirkninger her til lands. En god del hollendere (jf. Hollendergaten), men franskmenn, skotter og dansker kom til Bergen. Det tok tid å endre folks tro - at det kun var bibelens ord som skulle være veiviser i troen og livet. Folketroen var preget av at en så etter tegn. Hvis noen ble rammet av sykdom, var det satans verk. Men når en trengte hjelp, kunne en henvende seg både til prester og til «kloke koner», som kunne si vers og utføre ritualer som fjernet satans kraft. Værtegn og varsler var måter å tolke og lese verden på. Vi kan lese i skuespillet Anne Pedersdotter at selv Absalon Pederssøn Beyer leser jærtegn (skriften på himmelen). For å forstå trossamfunnet på 1500 tallet er det også viktig å huske at samfunnet ofte var rammet av pest. Det at store deler av befolkningen blir syke og dør, gjør noe med menneskene og samfunnet. En kan tenke seg at uvær med sterk vind som spredte branner i byen kan også ha medvirket til troen på at endetiden var nær. I arbeidet med bildene til dette punktet, kan en bruke samme arbeidsgang som foreslått under punkt 2 (ovenfor). Men oppgaven kan også utføres individuelt, for eksempel som lekse. To eksempler: T R O Barnedåp i tidlig reformatorisk tid. Dåpsbarnet skulle fra nå av i regelen bare få øst vann over hodet, men mange steder fortsatte man skikken med å dyppe barnet helt ned i døpefonten (NH, 6: 30). Det er i siste del av 1500-tallet store spenninger mellom papister (pavetro) og reformister (Luther-tro) også i Bergen. T R O L L D O M O G H E K S E R I Heksen maner frem en storm og skaper skipsforlis. I Norge ble mange hekser anklaget for værmagi, det vil si at de med magiske kunster skulle ha skapt storm og uvær (Gilje 2003: 66). 10

11 5. Anklagene mot Anne Pedersdotter. 48 personer (25 menn og 23 kvinner) var anklagere eller vitner i saken mot Anne. Anklagene om trolldom og hekseri var i stor grad basert på gamle og nye konflikter med naboer eller bekjente, der sammentreff av hendelser ble tolket magisk. Sverging på dødsleier med vitner tilstede var særlig troverdig. Personer med makt og myndighet hadde interesse av å fremme saken, enten for å statuere et eksempel eller fordi de kunne ha personlig interesse i saken. Demonisering av enkeltmennesker især kloke koner var ikke uvanlig. Her er noen av sakene: Trolldom over et pæretre: Annes sønn, Absalon, hadde vært på pæreslang i naboen Jørgen Hanssønns hage. Konen sendte bud til Anne om at hun måtte straffe sønnen. Dagen etter traff Anne konen på gaten og ba om å få se skadene sønnen hadde gjort på treet. Vitner fortalte at hun hadde gått flere ganger rundt treet, tatt på det og på jorden rundt treet. Etter dette visnet treet. Dette vitnemålet ble avlagt av tre tjenestekvinner og tre borgere (Gilje 2010: 29, 35-46). Trolldom og død over en nabokvinne: Tollichen beskyldte Anne for å ha påført henne en unaturlig sykdom. De hadde hatt en konflikt hvor Tollichen ikke ville la sønnen Hans (fra hennes første ekteskap) gifte seg med Susanna, datteren til Anne og Absalon. Beskyldningen om at Anne hadde påført henne trolldom, gjentok hun på dødsleiet. Tollichens neste ektefelle, den hollandske bartskjæreren Adrian van Buckskott, innkalte fire borgere for at de skulle være vitner til hennes siste bekjennelser. Han innkalte også inn fire borgerkoner som kunne vitne om hva Tollichen gjentatte ganger hadde sagt om Anne. I tillegg innkalte han fem ærbare og pålitelige kvinner som fortalte, under ed, hvordan tegnene på trolldom viste seg. De fortalte hvordan de hadde tatt på underlivet hennes og kjente en levende tingest i hennes liv. Den var lang som en sild, og hard med små knotter på, og løp liksom frem og tilbake ( ) mellom kjøttet og skinnet (Gilje 2010: 38). Adrian van Buckskott anklaget Anne for trolldom og å ha tatt livet av konen hans. Han førte 13 vitner i saken (Gilje 2010: 28 og 35-46). Trolldom og død over en mann: Hovedvitnet her var Ingeborg Ormsdatter, Claus Skinders kone. Året før i 1589 hadde Anne Pedersdotter truet med å slå ut vinduet i huset deres, fordi hun var sint på Ingeborgs mann. Claus hadde en ung svenn boende hos seg, som Annes datter, Susanna, ofte besøkte. Anne mislikte dette. En dag hun sto i gatedøren, passerte Claus på vei mot Bryggen. Hun bannet og spyttet tre ganger etter han. Like etter fikk han store smerter. Før en måned var gått, døde han. Rett før han døde beskyldte han Anne for trolldom. To vitner var til stede da han sverget på dette (Gilje 2010: 54). Trolldom og død over en kvinne og et barn: Giert de Paes, en annen hollandsk bartskjærer, var også et hovedvitne mot Anne. Han antas å være Annes nabo. I rettsaken sa byfogden at det ute blant folk var it alminnelig rop og rygte om at Anne skulle ha kastet trolldom på Giert de Paes sin første hustru og sønnen til hans andre hustru. Sakene hadde funnet sted for flere år siden, men nå først ble hun anklaget for å ha drept en kvinne og et barn (Gilje 2010: 51-54). Her er den første saken: Anne skulle veksle noen tyske kjøpmannsdalere til danske penger med Giert sin kone Janniken. Pengene skulle Anne sende til sin sønn Absalon som studerte i København. Idet Anne skulle gi Janniken dalerne, falt en av dem på gulvet. Janniken bøyde seg for å ta opp pengen og fikk smerter som om hun ble oppblåst av en unaturlig sygdom. Hun trodde det var Anne som forårsaket dette, siden folk sa at hun drev med trolldom. Kanskje Anne hevnet seg på Janniken, siden hun ikke alltid fikk øl på kreditt når hun ba Giert om det? Da Janniken lå på det siste, sendte Anne et 11

12 bud til Giert om å få kjøpe litt vin, men han ville ikke ha noe med henne å gjøre. Hun sendte budet av gårde en gang til, denne gang for å kjøpe øl. Giert sa nei. Anne ble provosert og sendte budet av gårde enda en gang nå for å kjøpe eddik. En som var på besøk hos Giert ba ham om å tappe eddik til Anne og gi pengene til de fattiges bøsse. Giert tappet eddik, men før budet var ute av døren, lå Janniken død. På dødsleiet sitt hadde Janniken anklaget Anne for å drive med trolldom. Tre vitner sverget på at Gierts historie sto til troendes. Oppgaver: A. Diskuter hvor dere kan finne stigmatisering og ryktespredning i vårt samfunn. Hvordan kan dette påvirke de som utsettes for slike prosesser? B. Hva kjennetegner heksebevegelsen WICCA? Hvilken betydning har bruken av bilder og symboler i heksebevegelsen sammenlignet med det du vet om 1500-tallet? C. Hva betyr begrepet demonologi? D. Dramatiser fortellingen om den første saken til Giert de Paes (se over). 6. Om Anne og Absalon 1528 Absalon Pederssøn Beyer født på gården Skirdal ved Aurlandsfjorden. Etter foreldrenes død, vokste han opp hos slektninger i Bergen. Vi kjenner ikke Anne Pedersdotters fødselsår, men historikere antar at hun var på Absalons alder. En kjenner heller ikke Annes fødested. Hun har en bror, Søfren Pederssøn, som studerer i København og blir lagmann i Trondheim Biskop Geble Pederssøn tar Absalon til sin fostersønn Absalon reiser til København for å studere. Han er leieboer hos biskop Peder Palladius. Det er også Annes bror Søfren Absalon drar til Wittenberg for videre studier. Filip Melanchton er læreren hans Absalon drar tilbake til København og tar magistergraden «Om aftenen på kyndelsmesse» ankom Anne og Absalon Bergen fra København og fastelavnssøndag holdt Geble Pedersøn bryllup for Absalon og Anne. Ekteparet fikk åtte barn, bare tre av dem vokste opp: Cecilia, Susanna og Absalon. Flere av barna døde av pest. 12

13 1560 Absalon blir skriver ved domkapitlet Absalon skriver dagbok, som blir en rik kilde om Bergen på 1500-tallet for ettertiden Absalon blir slottsprest på Bergenhus Absalon skriver boken Om Norgis rike. 1570? En vet ikke nøyaktig når, men Anne får brev fra kongen i København som frikjenner henne for beskyldningen om trolldom. Ryktene om trolldom skadet hennes omdømme Den 9. april dør Absalon Pederssøn Beyer av pest. Rykteflommen om Anne øker og hun blir sosialt isolert På vinteren blir Anne blir anklaget for trolldom. Rettssak blir ført med en rekke vitner. Anne sitter i varetekt i fangehullet i rådstuens kjeller. Hun blir domfelt. Den 7. april føres Anne fra fangehullet i Rådstuen til Galgebakken på Nordnes, der hun brennes som heks. 7. Handlingen i Wiers-Jensens skuespill (ved dramaturg Anders Hasmo Dahl) Handlingen foregår i Bergen i Landet hadde gått fra å være et katolsk land til å bli et luthersk land. Reformasjonen skjedde i 1536, men i kjølvannet av dette var det en stor konflikt mellom prestene. Bergen var den største byen i Norge med en sammensatt befolkning, der innbyggere fra Tyskland, Danmark, Holland, Frankrike, Skottland og Shetland satte sitt preg på bybildet. Bergen var et samfunn preget av vold, kriminalitet, drap og overtro. Wiers-Jenssens skuespill skiller seg en del fra den originale historien om Anne Pedersdotter, men samtidig er det mange likhetstrekk. I Wiers-Jenssens skuespill er Anne Pedersdotter en ung, vakker og tålmodig dame på 22 år. Hun er gift med en av Bergens mest kjente prester på den tiden, Absalon Pederssøn Beyer. De lever i det øvre sosiale samfunnslaget og har flere tjenestepiker. Absalons mor, Merete Beyer, bor fortsatt i huset, og det er tydelig at det er hun som styrer husholdningen. Forestillingen har to dimensjoner: Verdenen utenfor og dramaet i familien Absalons. Dramatikken oppstår når disse dimensjonene møter hverandre. Da Herlofs-Marte blir brent som heks, settes det i gang et intenst drama om Annes kamp for kjærlighet og sannhet. Hun forelsker seg i den hjemkomne sønnen til Absalon og forestillingen er i gang. Etter en stund dukker det opp et stort spørsmål: Er Anne Pedersdotter en heks? Forestillingens minimalistiske scenografi og episke musikk gjør dette til et sterkt historisk drama. Langt fra vår egen tid, men samtidig nært. 13

14 8. Noen begreper Bartskjærer - Det fantes ikke leger i Bergen på denne tiden, derfor var det frisøren eller barbereren som kunne tilby for eksempel amputasjon, årelating og andre inngrep. Bysvenner Dette var håndverkerne på denne tiden. De hadde svennebrev og kunne således et fag. De hadde utøvende makt i byen. Garpere tyskere (hanseater) på Bryggen. Herrens vingård - Et symbol på et område hvor det foregår åndelig arbeid. Husbond Den som styrer i huset. I motsetning til ektemann markerer ordvalget det patriarkalske samfunnet der mannen er øverste myndighet i hjemmet. Papist Et nedsettende navn som protestantene brukte om folk som fortsatt holdt på katolisismen. Pebling - Latinskoleelev. Ordet er av uklart opphav. En antar det skulle bety «de små, vordende prester». KILDER Brinkmann, August (1973). Hieronymus Scholeus Bergens-prospekt en analyse. I Bergens Historiske Forening. Skrifter, nr. 72/73. Bergen: J. D. Beyer AS Boktrykkeri (s ). Fossen, Anders Bjarne (1979). Bergen bys historie, b. II (BBH, II). Bergen: Universitetsforlaget. Gervin, Karl (1999). Det store bruddet. Reformasjonen i Norge. Oslo: Andresen & Butenenschøn AS. Gilje, Nils (2010 [2003]). Heksen og humanisten. Anne Pedersdatter og Absalon Pederssøn Beyer en historie om magi og trolldom. Bergen: Fagbokforlaget. Harris, Christopher John (1991). Bergen i kart fra 1646 til vårt århundre. Bergen: Eide Forlag. Lorentzen, Bernt (1959). Bergen og sjøfarten, b. I (BS, I). Bergen: Bergens rederiforening og Bergens sjøfartmuseum. Lyche, Lise (1991). Norges teaterhistorie, Oslo: Tell forlag AS. Mykland, Knut (red.) ( ). Norges historie (NH, b. 4-6), Oslo: J. W. Cappelens forlag AS. Wiers-Jenssen, Hans (1921). Billeder fra Bergens ældste teaterhistorie. Bergen: F. Beyers forlag AS. 14