Rapport fra akustikkma ling Foaje / Kunstforeningens lokaler i Parken kulturhus.

Transkript

1 Rapport fra akustikkma ling Foaje / Kunstforeningens lokaler i Parken kulturhus. Møre og Romsdal musikkråd, rapport dato: [JGO1] Det nye foaje område i Parken kulturhus har tidligere vært brukt som kunstgalleri. Lokalet skal nå benyttes som en del av foajeområde på huset samt kunne fungere som en mindre scene for forsterket musikk. MØRE OG ROMSDAL MUSIKKRÅD postboks 2522, 6404 Molde,

2 INNHOLD SAMMENDRAG... 3 Hovedkonklusjon... 3 BAKGRUNN OG KRITERIER... 4 Bakgrunn for målingen... 4 Bruksområde for rommet... 4 Akustiske kriterier for rom til musikkformål... 5 Volum, romstørrelse og form Etterklangstid... 5 Bakgrunnsstøy... 5 Kriterier for etterklangstid i forhold til romvolum... 6 Kriterier for etterklangstid etter frekvensfordeling... 6 RAPPORTDEL... 7 REGISTRERINGSSKJEMA... 7 Etterklangstid - T Bakgrunnstøy... 9 Konklusjon Sammenfatning av måledata Konklusjon Bilder Om akustikkrapportene fra musikkrådene Om målingene Beskrivelse av lokalet ved målesituasjonen Tegninger av rommet og måleposisjoner Side 2 av 17 Akustikkrapport NMR

3 [JGO2] SAMMENDRAG[JGO3] Møre og Romsdal musikkråd har i oppdrag fra Ålesund kommune tatt på seg å gjøre akustikkmålinger i kunstforeningens lokaler ved Parken kulturhus som en del av forprosjektering for å gjøre lokalet egnet som foaje og konsertarena. Rommets volum et stort volum på ca.2300m3. Takhøyde varierer fra ca. 4,4 til 6,4m Gjennomsnittlig etterklangstid i rommet er på 2,99 sekunder (s) som er alt for høyt om lokalet i det hele tatt skal benyttes til musikkformål. Lokalet har fungerer i grunn utrolig dårlig om det skal benyttes til noe som helst som har med formidling å gjøre ettersom taletydeligheten er så dårlig. Rommets volum, romhøyde tilsier at rommet kan fungere til konsertformål, men akustikken trenger utbedring. Rommets form er positiv i den forstand at det ikke har parallelle flater. Bakgrunnsstøyen i rommet er 37dBA som er noe høyt, selv om rommet oppleves som stille. Ved aktivitet på huset vil dette trolig ligge noe over. Hovedkonklusjon Alt i alt viser målingene at rommet trenger betydelig akustisk utbedring for at det skulle være egnet til musikkformål. Det anbefales å ta kontakt med fagakustiker for å få anvist konkrete tiltak. Målingen er utført i tråd med ISO3382-1:2009, NS-EN ISO og NS8178:2014. Akustikkrapport NMR Side 3 av 17

4 BAKGRUNN OG KRITERIER Bakgrunn [JGO4]for målingen Målingen er bestilt av Ålesund kommune. Målingene og rapporten skal være grunnlag til forprosjektering av akustikkutbedring ved den nye foajeen ved Parken kulturhus. En har antatt at lokalet ikke er egnet til musikkformål og at utbedring må på plass for at lokalet skal egne seg som foaje og som konsertlokale. Bruksområde [JGO5]for rommet Arealet skal benyttes som foaje for kulturhuset, samt ha mulighet for å produsere mindre konserter. Side 4 av 17 Akustikkrapport NMR

5 Akustiske [JGO6]kriterier for rom til musikkformål Norsk standard NS8178 Akustiske kriterier for rom og lokale til musikkformål angir de mest sentrale kriterier for rom og lokaler som skal brukes til musikk. Standarden deler inn kriteriene etter tre typer musikk, der hver musikktype har forskjellige behov og kriterier: Lydsvak akustisk musikk (kor, vokalensembler, strykeorkester, strengeinstrumenter ol) Lydsterk akustisk musikk (korps, blåsegrupper, akustisk storband, slagverk, symfoniorkester ol) Forsterket musikk (band, storband med forsterkede instrumenter, andre grupper med forsterket musikk) Volum, romstørrelse og form. Rommets volum og takhøyde er en av de viktigste kriterier for rommets egnethet til musikkformål. Dette rommet har en takhøyde (4,3 6,9m) og et volum (ca.2200m3) som tilsier at det kan tilpasses flere sjangere i henhold til NS8178. Etterklangstid Etterklangstiden i forhold til romvolum er et viktig parameter i forhold til rommets egnethet inne for kategoriene lydsvak, lydsterk og forsterket musikk. I dette rommet er det ønskelig skal egne seg til forsterket musikk. Forsterket musikk krever en lav etterklangstid. Et rom med dette volumet bør ha en gjennomsnitts etterklangstid på ca. 0,8 sekunder. Om lokalet skal egne seg til akustisk lydsvak eller lydsterk musikk er det ønskelig med en langt høyere etterklangstid. Bakgrunnsstøy Bakgrunnsstøyen bør ikke overstige 35 dba i rom for forsterket musikk. Akustikkrapport NMR Side 5 av 17

6 Slik plasseres dette lokalet i forhold til NS8178:2014 Akustiske kriterier for rom og lokaler til musikkutøvelse: Kriterier [JGO7]for etterklangstid i forhold til romvolum Foajeen på Parken kulturhus 1. Konsertlokale akustisk lydsvak 2. Konsertlokale akustisk lydsterk 3. Konsertlokale forsterket 4. Øverom akustisk lydsvak 5. Øverom akustisk lydsterk 6. Øverom forsterket Bør ligge her Figur 1: Kriterier for etterklangstid i forhold til romvolum Kriterier [JGO8]for etterklangstid etter frekvensfordeling Figur 2: Kriterier for etterklangstid etter frekvensfordeling (lokale ikke illustrert ettersom målingene havner utenfor grafen) Side 6 av 17 Akustikkrapport NMR

7 RAPPORTDEL[JGO9] REGISTRERINGSSKJEMA Idnr 1504_01 Parken kulturhus Dato for målingen Egen basshøyttaler? Høyttaler type NORSONIC Nor250 m/forsterker Nor280 Mikrofon type Utført av Jonas Høgseth Kommune og fylke Ålesund Husets navn Parken kulturhus Rom foaje JA x NEI GPS-data Type (øve/konsert) Publikumskapasitet Ant konserter sist år Sjanger Hovedbruksformål 32V E: N: Konsert, forsterket musikk Ikke bestemt Mindre ensamble med forsterket musikk. Foaje/oppholdsrom og konsertlokale M 3 / L x B x H total L x B x H scene Beskrivelse av lokalet evt Balkong etc 2200m3 /32 x 15 x5 7 x 5 (ingen oppbygd scene pr.dato) Rommet er enden av en kakestykkeform med kurvet glassvegg i enden. Hele yttervegg er i glass. Resten er en kombinasjon av betong med påliggende sponvegger og mdf himling. Rommet har ingen paralelle flater Overflate Vindu, sponplater langs veggene, betong gulv med linoleum, gipstak (se bilder) Etterklangstid, tom sal Kommentarer til 2,99s Bassfaktor 1: 63Hz/500+1k+2k 0,61 Bassfaktor 2: 125Hz/500+1k+2k Lang etterklangstid og særs dårlig taletydlighet 0,57 Akustikkrapport NMR Side 7 av 17

8 etterklangtid Bakgrunnstøy (dba) Kommentarer til bakgrunnstøy 37,7 dba Rommet oppleves som veldig stille. Hørbar støy fra lys installasjon og fra ventilasjon. Rommet har åpen tilknytning til inngangspartiet til storesalen. Kommentarer til evt problemer med lydisolasjon (fra brukerne) Ingen problemer nevnt fra brukere(god isolasjon mellom storesal og foaje). Kommentar vedr målingen Stoler (ant/ type) Tepper Rommet benyttes til kunstutstilling. Bilder hang på veggen under måling. Etterklangstid [JGO10]- T30 Figur 3.1: Gjennomsnitt etterklang pr frekve Side 8 av 17 Akustikkrapport NMR

9 Figur 3.2: Alle målekurver, spredning pr frekvens Tabell 1: Etterklangstid[JGO11] Frekvens Etterklang 1,71 1,76 1,61 1,70 1,59 1,79 1,96 2,15 2,47 2,58 3,28 3,22 3,32 3,08 2,95 2,73 2,33 2,03 1,77 Bakgrunnstøy[JGO12] Figur 4.1: Gjennomsnitt bakgrunnsstøy pr frekvens Tabell 2: Bakgrunnsstøy[JGO13] Frekvens dba Akustikkrapport NMR Side 9 av 17

10 Konklusjon[JGO14] Sammenfatning av måledata Etterklangstid: (fig 3.1) Starter på 1,71s/63Hz og ligger relativt flatt frem til 200Hz. Fra 200Hz stiger kurven jevnt frem til en peak på 3,3s mellom Hz. Fra 1000Hz synker kurven til 1,77s/4000Hz (Fig 3.2) viser stor variasjon i kurvene mellom 250Hz til 1500Hz. Bakgrunnsstøy: 37,7 dba hvor mesteparten av støyenergien ligger i bunnregisteret. Konklusjon - Alt for høy etterklangstid - Litt høy bakgrunnsstøy Rommets etterklangstid på 2,99 sekunder er alt for høy. Særs i mellomtone registeret hvor også en ser store variasjoner. Skal salen egne seg som konsertsal som definert må det gjøres større tiltak for å få ned etterklangstiden i hele registeret. Pr.dato er lokalet ikke egnet til noen form for formidling av musikk eller tale. Rommet har begrensninger i forhold til takhøyde (4,3-6,9m). Dette tilsier at lokalet bør utbedres i retning av fremføringssal for lydsterk eller forsterket musikk. Måling av bakgrunnsstøyen (37.7dBA) er i øve sjiktet, ideelt sett bør den komme under 30dBA om salen skal benyttes til fremføring. Rommet er ikke adskilt fra resterende foajeareal og rommet er noe utsatt for lydsmitte mellom disse arealene. Isolasjon mellom storesal og foaje skal erfaringsbasert være god. For prosjektering og tiltak anbefales det å kontakte fagakustiker. Side 10 av 17 Akustikkrapport NMR

11 VEDLEGG BILDER[JGO15] Akustikkrapport NMR Side 11 av 17

12 Side 12 av 17 Akustikkrapport NMR

13 Akustikkrapport NMR Side 13 av 17

14 Om akustikkrapportene fra musikkrådene[jgo16] Akustikkrapportene gjennomføres av fylkesmusikkrådene i tråd med en rapportmal utarbeidet av Norsk musikkråd og Musikkens studieforbunds utvalg for musikklokaler. Så vel rapportmalen som de underliggende prosedyrebeskrivelser er utviklet i samarbeid med akustiske fagmiljøer. Målingene og vurderingene i rapporten er utført i tråd med NS 8178:2014. Etterklangsmålingene er utført i tråd med NS-EN ISO Bakgrunnsstøymålingene er utført i tråd med NS-EN ISO Om målingene[jgo17] Målingene er utført med WinMLS2004 Professional Level 7, med målemikrofon BSWA type 201 (IEC61672 Class 1), samt høyttaler NOR275 halvkulehøyttaler og måleforsterker NOR280. I tillegg er det i rom for forsterket musikk brukt db Technologies Opera Sub 12 basshøyttaler for å oppnå større sikkerhet for måleresultatene i bassområdet. Beskrivelse [JGO18]av lokalet ved målesituasjonen Veldig lite hørbar aktivitet på huset. Side 14 av 17 Akustikkrapport NMR

15 Tegninger [JGO19]av rommet og måleposisjoner Angivelse av målepunkter. TR = etterklangmåling, BR = målepunkt for bakgrunnsstøy Akustikkrapport NMR Side 15 av 17

16 Side 16 av 17 Akustikkrapport NMR

17 Om rapporten[jgo20] Rapporten er utarbeidet i tråd med retningslinjer utarbeidet av Norsk musikkråd og Musikkens studieforbunds utvalg for musikklokaler. Rapportene er beskrivende rapporter, og utarbeides ofte som trinn 2 i et lokalt arbeid med musikklokaler. Hele prosessen består av følgende 6 faser: 1. Registrering av lokaler som brukes til musikk i kommunen 2. Måling av romakustikk 3. Vurdering av hvilke lokaler som bør brukes til hvilke formål 4. Vurdering av utbedring av de akustiske forholdene 5. Prioritering av tiltak lage helhetlig plan for kommunen 6. Framskaffe økonomi og gjennomføre tiltak Noen sentrale begreper og generelle kommentarer Bakgrunnsstøy Etterklangstid Lydsvak musikk Lydsterk musikk Forsterket musikk Bassfaktor 1 og 2 Titteskapscene Støynivå under 30 dba anses ofte som akseptabelt, til lydsvake grupper anbefales 25 dba som grense for konsertlokaler. Støynivå over 35 dba er uakseptabelt. Hvor lenge lyden henger igjen i rommet, dvs den tid det tar for lydtrykket å avta 60 db etter at lydkilden er stoppet. Jo større rommet er, jo lengre blir etterklangstiden dersom øvrige forhold er like. Den gjennomsnittlige etterklangstiden i et rom regnes normalt mellom 400 og 1250 hz. (Akustisk lydsvak musikk) Musikk som framføres med primært lydsvake instrumenter eller sang. Typiske grupper er sangkor, vokalensembler, visegrupper, strykeorkester og grupper med strengeinstrumenter (for eksempel gitar) uten forsterking. (Akustisk lydsterk musikk) Musikk som framføres med akustiske instrumentere som produserer kraftig lyd. Typiske grupper er brassband, janitsjarkorps, storband og symfoniorkester med blåsergruppe. Slagverk og operasang går inn i denne kategorien. Forsterket musikk omfatter all musikk som formidles via forsterker- eller SR-anlegg, dvs pop- og rockeband (inkl. elektronika), jazzband, vokalgrupper, storband samt musikaler eller lignende, der lyd hovedsakelig spres gjennom forsterkeranlegg. Ved framføring kan også lydsvake eller lydsterke musikkgrupper forsterkes opp ved hjelp av mikrofoner. Disse regnes inn under forsterket musikk dersom mesteparten av lydstyrken kommer gjennom høyttaleranlegget. Forholdet mellom etterklang i bassområdet (faktor1: 63 Hz og faktor 2: 125 Hz) og mellomtoneområdet (500 Hz 2000 Hz). Til forsterket musikk bør begge disse være under 1,3. Til lydsvak og lydsterk musikk kan den gjerne være høyere. Opphøyd scene av tradisjonell type, med en forholdsvis liten sceneåpning (proscenium), som gjør at de akustiske for hold på scene og i salen er forskjellig. Sceneåpningen omkranses av fast materiale både over og på begge sider. NS8178 fraråder sterkt slike titteskapscener. For mer informasjon Norsk musikkråd og Musikkens studieforbunds nettsted for musikklokaler, med informasjon om musikkrådets arbeid med lokaler, fagartikler og annet nyttig stoff om akustikk, kjøp og vedlikehold av teknisk utstyr, bygging og ombygging av lokaler etc. Veiledning for lokale musikkråd i arbeid med registrering, vurdering og utbedring av lokaler i kommunen utarbeidet av Norsk musikkråds utvalg for musikklokaler mai 2009 Norsk musikkråds normer og anbefalinger for lokaler til musikkformål utarbeidet av Norsk musikkråds anleggsutvalg januar 2010 NORSK MUSIKKRÅD OG MUSIKKENS STUDIEFORBUNDS UTVALG FOR MUSIKKLOKALER Norsk musikkråd og Musikkens studieforbund - Pb 4651 Sofienberg 0506 OSLO - Tlf nmr@musikk.no msf@musikk.no