Rapport fra akustikkma ling Godøy barneskule, Giske.

Transkript

1 Rapport fra akustikkma ling Godøy barneskule, Giske. Møre og Romsdal musikkråd, rapport dato: Gødøy skule benyttes til musikkundervisning, konserter og korpsøvelse. I hovesak er det et rom som benyttes til all musikkaktivitet. MØRE OG ROMSDAL MUSIKKRÅD postboks 2522, 6404 Molde,

2 INNHOLD SAMMENDRAG... 3 Hovedkonklusjon... 3 BAKGRUNN OG KRITERIER... 4 Bakgrunn for målingen... 4 Bruksområde for rommet... 4 Akustiske kriterier for rom til musikkformål... 5 Volum, romstørrelse og form Etterklangstid... 5 Bakgrunnsstøy... 5 Kriterier for etterklangstid i forhold til romvolum... 6 Kriterier for etterklangstid etter frekvensfordeling... 6 RAPPORTDEL... 7 REGISTRERINGSSKJEMA... 7 Etterklangstid - T Bakgrunnstøy... 9 Konklusjon Sammenfatning av måledata Konklusjon Bilder Om akustikkrapportene fra musikkrådene Om målingene Beskrivelse av lokalet ved målesituasjonen Tegninger av rommet og måleposisjoner Side 2 av 15 Akustikkrapport NMR

3 SAMMENDRAG Møre og Romsdal musikkråd har i på oppdrag fra Giske musikkråd tatt på seg å gjøre akustikkmålinger i musikkrommet ved Godøy skule for å undersøke lokalets egnethet i forhold til undervisning, musikkøvelse og konserter som finner sted der. Rommets volum på 573m3 er for lite om lokalet benyttes til korps på eks. 25 utøvere. Takhøyde på 3,6m begrenser også rommets egnethet i forhold til akustisk lydsterk musikk. Gjennomsnittlig etterklangstid i rommet er på 0,87 sekunder (s). Dette er en fin etterklangstid i forhold til øvelse for mindre lydsterke grupper, der antall musikere ikke bør overgå 12 utøvere. Rommets volum, romhøyde og etterklangstiden tilsier at rommet kan fungere både som øverom for mindre lydsterk ensemble (opp til 12 utøvere) og til forsterket musikk. En mindre utbedring påkreves for å få ønsket fleksibilitet. Bakgrunnsstøyen i rommet er 36dBA som er noe høyt (målt ved aktivitet i naborom, sløydsalen). Dette skylde lite isolerte dører. Hovedkonklusjon Alt i alt viser målingene at rommet har potensiale som øverom for forsterket musikk og øving for mindre lydsterke ensemble. Mindre akustiske tiltak bør utføres. Det anbefales å ta kontakt med fagakustiker for å få anvist konkrete tiltak. Målingen er utført i tråd med ISO3382-1:2009, NS-EN ISO og NS8178:2014. Akustikkrapport NMR Side 3 av 15

4 BAKGRUNN OG KRITERIER Bakgrunn for målingen Målingen er bestilt av Giske musikkråd. Kartleggingen skal avdekke hvilke lokaler som er mest hensiktsmessige å bruke for de forskjellige musikksjangre. I tillegg skal det avdekkes om lokalene trenger utbedring. Bruksområde for rommet Rommet brukes til musikkundervisning, samspill i band, korps og skolekonserter av ulik sjanger. Side 4 av 15 Akustikkrapport NMR

5 Akustiske kriterier for rom til musikkformål Norsk standard NS8178 Akustiske kriterier for rom og lokale til musikkformål angir de mest sentrale kriterier for rom og lokaler som skal brukes til musikk. Standarden deler inn kriteriene etter tre typer musikk, der hver musikktype har forskjellige behov og kriterier: Lydsvak akustisk musikk (kor, vokalensembler, strykeorkester, strengeinstrumenter ol) Lydsterk akustisk musikk (korps, blåsegrupper, akustisk storband, slagverk, symfoniorkester ol) Forsterket musikk (band, storband med forsterkede instrumenter, andre grupper med forsterket musikk) Videre deles romtypene inn i 5 grupper: Øvingsrom - Øvecelle (1-2 utøvere) Øvingsrom - Lite ensemblerom (3-12 utøvere) Øvingsrom Mellomstort ensemblerom (12-20 utøvere) Øvingsrom Stort ensemblerom (over 20 utøvere, dvs fullt kor/korps/orkester) Konsertrom (for hver av de 3 typer musikk) Volum, romstørrelse og form. Rommets volum på 573m3 og takhøyde på 3,6m dette viktigste kriterier som sier mye om rommets egnethet til musikkformål. Dette rommet har en takhøyde og et volum som tilsier at det kan være egnet som mellomstort ensemblerom for forsterket musikk med 6-12 utøvere. Volumet imøtekommer også kravene for lite ensembleøverom for akustisk lydsterk musikk for 3-12 utøvere. Ved flere utøvere burde total takhøyde vært noe høyere (over 4 meter). Rommets skoeskeform er også egnethet til musikkformål. Etterklangstid I et rom på ca 573 m3, slik dette lokalet er, skal etterklangstiden være 0,8-1,1 sekunder for øving av lydsterk musikk, for forsterket musikk 0,5-0,7 sekunder. Forholdet mellom etterklangstiden i bassområdet og mellomtoneområdet(bassfaktor), bør under 1,3 for forsterket musikk. Målt gjennomsnittlig etterklangstid i dette lokalet er 0,87s. Bakgrunnsstøy Bakgrunnsstøyen bør ikke overstige 25 dba i rom for musikkframføring. Slik plasseres dette lokalet i forhold til NS8178:2014 Akustiske kriterier for rom og lokaler til musikkutøvelse: Akustikkrapport NMR Side 5 av 15

6 Kriterier for etterklangstid i forhold til romvolum Godøy skule ved måling. 1. Konsertlokale akustisk lydsvak 2. Konsertlokale akustisk lydsterk 3. Konsertlokale forsterket 4. Øverom akustisk lydsvak 5. Øverom akustisk lydsterk 6. Øverom forsterket Figur 1: Kriterier for etterklangstid i forhold til romvolum Kriterier for etterklangstid etter frekvensfordeling Figur 2: Kriterier for etterklangstid etter frekvensfordeling rød strek er rapportens lokale Side 6 av 15 Akustikkrapport NMR

7 RAPPORTDEL REGISTRERINGSSKJEMA Idnr 1532_1 Godøy skule Dato for målingen Egen basshøyttaler? Høyttaler type NORSONIC Nor250 m/forsterker Nor280 Mikrofon type Utført av Jonas Høgseth Kommune og fylke Giske Husets navn Godøy skule Rom Musikkrom JA x Standard NEI GPS-data Type (øve/konsert) Publikumskapasitet Ant konserter sist år Sjanger Hovedbruksformål 32V E: N: Forsterket og lydsterk øving og konsert Ca Korps, kor, band Undervisning i musikk og øvingslokale for frivillig musikkliv. M 3 / L x B x H total 573m3 / 17,9 x 8,9 x 3,6 L x B x H scene Beskrivelse av lokalet evt Balkong etc Skoeskeform, vindu på langvegg, gips vegger, linoleumsgulv, systemhimling (mønetak bak system himling), Overflate Gips med strietapet, systemhimling med komprimert lydplater (20mm), gulv belegg, vinduer (12x2,2m med vinduer) Etterklangstid, tom sal 0,87s Bassfaktor 1: 63Hz/500+1k+2k 0,78 Bassfaktor 2: 125Hz/500+1k+2k 0,88 Akustikkrapport NMR Side 7 av 15

8 Kommentarer til etterklangtid Kraftig flutter mellom vegg 1 og bakvegg (kortside), samt noe flutter mellom bakre del. Bakgrunnstøy (dba) Kommentarer til bakgrunnstøy 35,6dBA Lite isolert mellom grensende rom. Bør ikke være aktivitet i andre rom ved konsert/øvelse. Mye lydgjennomgang i dører. Kommentarer til evt problemer med lydisolasjon (fra brukerne) Kommentar vedr målingen v Stoler (ant/ type) v Tepper Plast stoler Etterklangstid - T30 Figur 3.1: Gjennomsnitt etterklang pr frekve Side 8 av 15 Akustikkrapport NMR

9 Figur 3.2: Alle målekurver, spredning pr frekvens Tabell 1: Etterklangstid Frekvens Etterklang 0,71 0,64 0,80 0,84 0,82 0,89 0,91 0,87 0,80 0,74 0,75 0,85 0,96 1,10 1,11 1,06 1,01 0,94 0,86 Bakgrunnstøy Figur 4.1: Gjennomsnitt bakgrunnsstøy pr frekvens Akustikkrapport NMR Side 9 av 15

10 Tabell 2: Bakgrunnsstøy Frekvens dba Side 10 av 15 Akustikkrapport NMR

11 Konklusjon Sammenfatning av måledata Etterklangstid: (fig 3.1)Fra bassregisteret ved 0,7s/63hZ stiger den konvekse kurven til en topp på 0,9s/250hZ. Derifra faller den i samme bueform til 0,7s/500hZ før den snur opp til en topp ved 1,1s/1500hZ. Fra 1500hz faller den til 0,8s/4000hZ. (Fig 3.2)Målepunktene har et slingringsmonn på ca.0,25s Bakgrunnsstøy: 36 dba hvor mesteparten av støyenergien ligger i bassregisteret. Konklusjon Rommets gjennomsnittlig etterklangstid på 0,87 sekunder tilsier at rommet er egnet for lydsterk musikk, men til et begrenset antall utøvere på mellom Begrensningen ligger i rommets takhøyde som er 3,6 meter. Rommets volum tilsier at det også kan fungere til forsterket musikk, men da bør det gjøres mindre akustiske tiltak for å dempe etterklangstiden noe, samt dempe/diffusere en av kortveggene for å unngå flutter ekko. Ideell etterklangstid for forsterket musikk i dette rommet er på 0,6 sekunder. Her er det mulig å få til en fleksibel løsning uten store kostnader ettersom det er øvre mellomtone som trenger mest omsyn og utbedring. Bakgrunnsstøyen på 36 dba er kun 1dBA over akseptabelt nivå for konserter og øving med band, men for høy for lydsterke musikk i henhold til standard. Grunnen til bakgrunnsstøyen er i større grad dårlig isolering mellom rommene. Utenfor skoletid (aktivitet i naborom) ligger nok støynivået noe lavere og trolig innenfor et akseptabelt nivå. Bør utbedres: - Flutter ekko (mer diffusjon) - Etterklangstid bør utbedres og bli fleksibel. Akustikkrapport NMR Side 11 av 15

12 VEDLEGG BILDER Side 12 av 15 Akustikkrapport NMR

13 Om akustikkrapportene fra musikkrådene Akustikkrapportene gjennomføres av fylkesmusikkrådene i tråd med en rapportmal utarbeidet av Norsk musikkråd og Musikkens studieforbunds utvalg for musikklokaler. Så vel rapportmalen som de underliggende prosedyrebeskrivelser er utviklet i samarbeid med akustiske fagmiljøer. Målingene og vurderingene i rapporten er utført i tråd med NS 8178:2014. Etterklangsmålingene er utført i tråd med NS-EN ISO Bakgrunnsstøymålingene er utført i tråd med NS-EN ISO Om målingene Målingene er utført med WinMLS2004 Professional Level 7, med målemikrofon BSWA type 201 (IEC61672 Class 1), samt høyttaler NOR275 halvkulehøyttaler og måleforsterker NOR280. I tillegg er det i rom for forsterket musikk brukt db Technologies Opera Sub 12 basshøyttaler for å oppnå større sikkerhet for måleresultatene i bassområdet. Beskrivelse av lokalet ved målesituasjonen Se bilde vedlegg. Det var aktivitet i naborom (sløydsal) under måling. Akustikkrapport NMR Side 13 av 15

14 Tegninger av rommet og måleposisjoner Angivelse av målepunkter. TR = etterklangmåling, BR = målepunkt for bakgrunnsstøy Side 14 av 15 Akustikkrapport NMR

15 Om rapporten Rapporten er utarbeidet i tråd med retningslinjer utarbeidet av Norsk musikkråd og Musikkens studieforbunds utvalg for musikklokaler. Rapportene er beskrivende rapporter, og utarbeides ofte som trinn 2 i et lokalt arbeid med musikklokaler. Hele prosessen består av følgende 6 faser: 1. Registrering av lokaler som brukes til musikk i kommunen 2. Måling av romakustikk 3. Vurdering av hvilke lokaler som bør brukes til hvilke formål 4. Vurdering av utbedring av de akustiske forholdene 5. Prioritering av tiltak lage helhetlig plan for kommunen 6. Framskaffe økonomi og gjennomføre tiltak Noen sentrale begreper og generelle kommentarer Bakgrunnsstøy Etterklangstid Lydsvak musikk Lydsterk musikk Forsterket musikk Bassfaktor 1 og 2 Titteskapscene Støynivå under 30 dba anses ofte som akseptabelt, til lydsvake grupper anbefales 25 dba som grense for konsertlokaler. Støynivå over 35 dba er uakseptabelt. Hvor lenge lyden henger igjen i rommet, dvs den tid det tar for lydtrykket å avta 60 db etter at lydkilden er stoppet. Jo større rommet er, jo lengre blir etterklangstiden dersom øvrige forhold er like. Den gjennomsnittlige etterklangstiden i et rom regnes normalt mellom 400 og 1250 hz. (Akustisk lydsvak musikk) Musikk som framføres med primært lydsvake instrumenter eller sang. Typiske grupper er sangkor, vokalensembler, visegrupper, strykeorkester og grupper med strengeinstrumenter (for eksempel gitar) uten forsterking. (Akustisk lydsterk musikk) Musikk som framføres med akustiske instrumentere som produserer kraftig lyd. Typiske grupper er brassband, janitsjarkorps, storband og symfoniorkester med blåsergruppe. Slagverk og operasang går inn i denne kategorien. Forsterket musikk omfatter all musikk som formidles via forsterker- eller SR-anlegg, dvs pop- og rockeband (inkl. elektronika), jazzband, vokalgrupper, storband samt musikaler eller lignende, der lyd hovedsakelig spres gjennom forsterkeranlegg. Ved framføring kan også lydsvake eller lydsterke musikkgrupper forsterkes opp ved hjelp av mikrofoner. Disse regnes inn under forsterket musikk dersom mesteparten av lydstyrken kommer gjennom høyttaleranlegget. Forholdet mellom etterklang i bassområdet (faktor1: 63 Hz og faktor 2: 125 Hz) og mellomtoneområdet (500 Hz 2000 Hz). Til forsterket musikk bør begge disse være under 1,3. Til lydsvak og lydsterk musikk kan den gjerne være høyere. Opphøyd scene av tradisjonell type, med en forholdsvis liten sceneåpning (proscenium), som gjør at de akustiske for hold på scene og i salen er forskjellig. Sceneåpningen omkranses av fast materiale både over og på begge sider. NS8178 fraråder sterkt slike titteskapscener. For mer informasjon Norsk musikkråd og Musikkens studieforbunds nettsted for musikklokaler, med informasjon om musikkrådets arbeid med lokaler, fagartikler og annet nyttig stoff om akustikk, kjøp og vedlikehold av teknisk utstyr, bygging og ombygging av lokaler etc. Veiledning for lokale musikkråd i arbeid med registrering, vurdering og utbedring av lokaler i kommunen utarbeidet av Norsk musikkråds utvalg for musikklokaler mai 2009 Norsk musikkråds normer og anbefalinger for lokaler til musikkformål utarbeidet av Norsk musikkråds anleggsutvalg januar 2010 NORSK MUSIKKRÅD OG MUSIKKENS STUDIEFORBUNDS UTVALG FOR MUSIKKLOKALER Norsk musikkråd og Musikkens studieforbund - Pb 4651 Sofienberg 0506 OSLO - Tlf nmr@musikk.no msf@musikk.no