Rapport fra akustikkma ling Kulturskolen i Fredrikstad, Kammersalen Fredrikstad i Østfold

Transkript

1 Rapport fra akustikkma ling Kulturskolen i Fredrikstad, Kammersalen Fredrikstad i Østfold Østfold musikkråd, Rapport dato: Kulturskolen i Fredrikstad er lokalisert i en ombygd tidligere verkstedhall på Værste (forhenværende Fredrikstad Mekaniske Verksted). Lokalene var ferdige til innflytting i Kammersalen ble for et par år siden innredet i 3.etg., byggets toppetasje. ØSTFOLD MUSIKKRÅD Dokka 3A, 1671 Kråkerøy tlf ostfold@musikk.no -

2 INNHOLD SAMMENDRAG... 3 Hovedkonklusjon... 3 Bakgrunn for målingen... 4 Bruksområde for rommet... 4 Akustiske kriterier for rom til musikkformål... 5 Volum og romstørrelse... 5 Etterklangstid... 5 Bakgrunnsstøy... 5 Andre relevante forhold... 5 Kriterier for etterklangstid i forhold til romvolum... 6 Kriterier for relativ etterklangstid, etter frekvensfordeling... 6 RAPPORTDEL... 7 Registreringsskjema... 7 Etterklangstid... 8 Bakgrunnstøy... 9 Konklusjon Sammenfatning av måledata Konklusjon VEDLEGG Bilder Om akustikkrapportene fra musikkrådene Om målingene Beskrivelse av lokalet ved målesituasjonen Måledata og figurer Tegninger av rommet og måleposisjoner Side 2 av 16 Akustikkrapport NMR0106_12

3 SAMMENDRAG Østfold musikkråd har fått i oppdrag fra Fredrikstad kommune ved virksomhetsleder ved kulturskolen, å måle akustikken i dette rommet. Rommets volum er på 266 m 3. Arealet er 76 m 2 og gjennomsnittlig takhøyde er 3,5 m. (2,8 4,3 m.) Gjennomsnittlig etterklangstid i rommet er 0,8 sekunder. Kurven er høyest i bassområdet med 1,27 sek. ved 63 Hz, synkende til 0,66 sek. ved 250 Hz. Derfra er kurven svakt stigende til 1,18 sek ved 2500 Hz og ned til 1.07 ved 4000 Hz. Det er relativt liten forskjell på etterklangstiden de ulike steder i rommet i mellomtoneområdet. Bassfaktoren er 1,4 og 1,1. Bakgrunnsstøyen i rommet er 34 dba. Hovedkonklusjon Målingene viser at rommet har for lite volum og for lav takhøyde til å brukes som fremføringssal. Rommet har imidlertid et godt utgangspunkt som øverom for lydsvake akustiske grupper opp til 20 utøvere. Arealet er tilstrekkelig, men takhøyden er noe lav. Etterklangstiden er noe lav i forhold til standarden. Gjennomsnittlig etterklangstid bør ligge mellom 1 og 1,25 sekunder, og etterklangstiden i de ulike frekvensområdene bør jevnes ut i bass og diskant (jfr. fig. 2, side 6.) Det anbefales å gjøre tiltak for å øke etterklangstiden i mellomtoneområdet. I bass og diskantområdet bør den ikke bli lengre. Takplatene er sannsynligvis av et absorberende materiale, og man kan som et første tiltak, prøve å fjerne ca 1/3 av disse og lytte seg fram til om det endrer etterklangstiden hørbart. I så fall kan man evt. foreta en ny måling. Om ikke dette endrer inntrykket av rommet, bør man innhente informasjon om hva slags plater som er brukt og ta kontakt med fagakustiker for å få anvist konkrete tiltak for å øke etterklangstiden i rommet. Bakgrunnsstøyen er over anbefalt nivå for akustisk lydsvak musikk. Målingen er utført i tråd med ISO3382-1:2009, NS-EN ISO og NS8178:2014. Akustikkrapport NMR0106_12 Side 3 av 16

4 BAKGRUNN OG KRITERIER Bakgrunn for målingen Østfold musikkråd har fått i oppdrag fra Fredrikstad kommune ved virksomhetsleder ved kulturskolen, å måle akustikken i dette rommet. Han ønsker å finne ut om man kan gjøre tiltak for å optimalisere akustikken i rommet til det rommet brukes til. Bruksområde for rommet Bruksområdet for rommet er først og fremst undervisning av enkeltelever og mindre ensembler innen akustisk lydsvak musikk. Rommet blir også brukt til huskonserter med lydsvake akustiske ensembler og enkeltelever. Side 4 av 16 Akustikkrapport NMR0106_12

5 Akustiske kriterier for rom til musikkformål Norsk standard NS8178 Akustiske kriterier for rom og lokale til musikkformål angir de mest sentrale kriterier for rom og lokaler som skal brukes til musikk. Standarden deler inn kriteriene etter tre typer musikk, der hver musikktype har forskjellige behov og kriterier: Lydsvak akustisk musikk (kor, vokalensembler, strykeorkester, strengeinstrumenter ol) Lydsterk akustisk musikk (korps, blåsegrupper, akustisk storband, slagverk, symfoniorkester ol) Forsterket musikk (band, storband med forsterkede instrumenter, andre grupper med forsterket musikk) Videre deles romtypene inn i 5 grupper: Øvingsrom - Øvecelle (1-2 utøvere) Øvingsrom - Lite ensemblerom (3-12 utøvere) Øvingsrom Mellomstort ensemblerom (12-20 utøvere) Øvingsrom Stort ensemblerom (over 20 utøvere, dvs fullt kor/korps/orkester) Konsertrom (for hver av de 3 typer musikk) Volum og romstørrelse Volum og romstørrelse er kanskje det aller viktigste kriteriet, og angir også maks antall utøvere som kan bruke rommet. For fremføring av akustisk lydsvak musikk skal nettovolumet i salen være min. 600 m 3 og minst 12 m 3 per person inkl. musikere. Netto takhøyde skal være mellom 6 og 12 m. Scenearealet skal være minst 75 m 2. For øvingsrom til lydsvak musikk er kravet for mellomstore musikkgrupper (12-20 utøvere) et volum på minst 200 m 3.. Nettoareal skal være mellom 40 og 70 m 2, og minimum netto takhøyde skal være 4,5 m. Etterklangstid I et rom på 266 m 3, slik dette lokalet er, skal etterklangstiden være mellom 1 og 1,25 sekunder for framføring av akustisk lydsvak musikk. Forholdet mellom etterklangstidene bør ligge innenfor det skraverte feltet i fig 2, side 6. Bakgrunnsstøy Bakgrunnsstøyen bør ikke overstige 25 dba i rom for musikkframføring for lydsvak akustisk musikk. Andre relevante forhold Ingen spesielle kommentarer. Akustikkrapport NMR0106_12 Side 5 av 16

6 Slik plasseres dette lokalet i forhold til NS8178:2014 Akustiske kriterier for rom og lokaler til musikkutøvelse: Kriterier for etterklangstid i forhold til romvolum Kulturskolens kammersal 1. Konsertlokale akustisk lydsvak 2. Konsertlokale akustisk lydsterk 3. Konsertlokale forsterket 4. Øverom akustisk lydsvak 5. Øverom akustisk lydsterk 6. Øverom forsterket Figur 1: Kriterier for etterklangstid i forhold til romvolum Kriterier for relativ etterklangstid, etter frekvensfordeling akustisk lydsvak og akustisk lydsterk musikk Figur 2: Kriterier for etterklangstid etter frekvensfordeling rød strek er rapportens lokale Side 6 av 16 Akustikkrapport NMR0106_12

7 RAPPORTDEL Registreringsskjema Lokalets idnr 0106_12 Måledato Oppdragsgiver Fredrikstad kommune Utarbeidet av Birgitte Magnus Sign Kontrollert av Jon G. Olsen Sign Godkjent av Øyvind Frydenlund Sign Kommune, fylke Fredrikstad, Østfold Hus, rom Kulturskolen i Fredrikstad, Kammersalen Type bruk Øving og konsert Publikumskapasitet 40 Konserter sist år 10 Sjanger Lydsvak akustisk Hovedbruksformål Rommet brukes mest til undervisning av enkeltelever og ensembler, men brukes også til huskonserter med ensembler opp til 15 utøvere. Volum 266 m 3 Lengde/bredde/høyde Total 9,4 x 8,1 x 3,5 m Scene x x m Beskrivelse av lokalet Nesten kvadratisk rom med skrått tak, hellende nedover mot vinduer. Et "rent" rom med lite møblering og rene flater. Scene: Ingen scene. Overflate / konstruksjon Tak: Løse lette takplater (pappaktige) på ca. 50x50 cm med ca. 20 cm luft over. Vegger: Gipsplater. Liten tavle på den ene kortveggen, vinduer på den andre. Gulv: Vinylbelegg og trolig støpt gulv under. Etterklangstid, tom sal 0,8 sek Bassfaktor 1 1,4 Bassfaktor 2 1,1 Bakgrunnsstøy 34 dba Kommentar til etterklangstid Kommentar til Svak hørbar støy fra ventilasjonsanlegg. bakgrunnsstøy Kommentar til lydisolasjon Kommentarer vedr Ingen spesielle. målingen Øvrige kommentarer Ingen spesielle. Akustikkrapport NMR0106_12 Side 7 av 16

8 Etterklangstid Figur 3.1: Gjennomsnitt etterklang (T30) pr frekvens Figur 3.2: Alle målekurver, spredning pr frekvens Tabell 1: Etterklangstid (T30) Frekvens Etterklang 1,27 1,26 1,17 0,99 0,80 0,67 0,66 0,73 0,77 0,74 0,79 0,78 0,84 0,87 0,92 1,10 1,18 1,14 1,07 Side 8 av 16 Akustikkrapport NMR0106_12

9 Bakgrunnstøy Figur 4.1: Gjennomsnitt bakgrunnsstøy pr frekvens Tabell 2: Bakgrunnsstøy Frekvens dba Akustikkrapport NMR0106_12 Side 9 av 16

10 Konklusjon Sammenfatning av måledata Rommets volum er på 266 m 3. Arealet er 76 m 2 og gjennomsnittlig takhøyde er 3,5 m. (2,8 4,3 m.) Gjennomsnittlig etterklangstid i rommet er 0,8 sekunder. Kurven er høyest i bassområdet med 1,27 sek. ved 63 Hz, synkende til 0,66 sek. ved 250 Hz. Derfra er kurven svakt stigende til 1,18 sek ved 2500 Hz og ned til 1,07 ved 4000 Hz. Det er relativt liten forskjell på etterklangstiden de ulike steder i rommet i mellomtoneområdet. Bassfaktoren er 1,4 og 1,1. Bakgrunnsstøyen i rommet er 34 dba. Konklusjon Målingene viser at rommet har for lite volum og for lav takhøyde til å brukes som fremføringssal. Rommet har imidlertid et godt utgangspunkt som øverom for lydsvake akustiske grupper opp til 20 utøvere. Arealet er tilstrekkelig, men takhøyden er noe lav. Etterklangstiden er noe lav i forhold til kravene i NS 8178 for lydsvak akustisk musikk. Gjennomsnittlig etterklangstid bør ligge mellom 1 og 1,25 sekunder, og etterklangstiden i de ulike frekvensområdene bør utjevnes (jfr. fig. 2, side 6.). Det anbefales å gjøre tiltak for å øke etterklangstiden i mellomtoneområdet. I bass og diskantområdet bør den ikke bli lengre. Takplatene er sannsynligvis av et absorberende materiale, og man kan som et første tiltak, prøve å fjerne ca 1/3 av disse og lytte seg fram til om det endrer etterklangstiden hørbart. I så fall kan man evt. foreta en ny måling. Om ikke dette endrer inntrykket av rommet, bør man innhente informasjon om hva slags plater som er brukt og ta kontakt med fagakustiker for å få anvist konkrete tiltak for å øke etterklangstiden i rommet. Bakgrunnsstøyen er over anbefalt nivå for akustisk lydsvak musikk. Side 10 av 16 Akustikkrapport NMR0106_12

11 VEDLEGG Bilder Hjørne 1 Hjørne 2 Akustikkrapport NMR0106_12 Side 11 av 16

12 Hjørne 3 Hjørne 4 Side 12 av 16 Akustikkrapport NMR0106_12

13 Mot inngang Himling Akustikkrapport NMR0106_12 Side 13 av 16

14 Om akustikkrapportene fra musikkrådene Akustikkrapportene gjennomføres av fylkesmusikkrådene i tråd med en rapportmal utarbeidet av Norsk musikkråd og Musikkens studieforbunds utvalg for musikklokaler. Så vel rapportmalen som de underliggende prosedyrebeskrivelser er utviklet i samarbeid med akustiske fagmiljøer. Målingene og vurderingene i rapporten er utført i tråd med NS 8178:2014. Etterklangsmålingene er utført i tråd med NS-EN ISO Bakgrunnsstøymålingene er utført i tråd med NS-EN ISO Om målingene Målingene er utført med WinMLS2004 Professional Level 7, med målemikrofon BSWA type 201 (IEC61672 Class 1), samt høyttaler Norsonic NOR275 halvkulehøyttaler og måleforsterker NOR280. I tillegg er det i rom for forsterket musikk brukt db Technologies Opera Sub 12 basshøyttaler for å oppnå større sikkerhet for måleresultatene i bassområdet. Beskrivelse av lokalet ved målesituasjonen Ingen spesielle. Måledata og figurer Målt luftfuktighet ved målingene: 26 %. Målt temperatur ved målingene: 21 grader. Side 14 av 16 Akustikkrapport NMR0106_12

15 Tegninger av rommet og måleposisjoner Angivelse av målepunkter. TR = etterklangmåling, BR = målepunkt for bakgrunnsstøy Akustikkrapport NMR0106_12 Side 15 av 16

16 Om rapporten Rapporten er utarbeidet i tråd med retningslinjer utarbeidet av Norsk musikkråd og Musikkens studieforbunds utvalg for musikklokaler. Rapportene er beskrivende rapporter, og utarbeides ofte som trinn 2 i et lokalt arbeid med musikklokaler. Hele prosessen består av følgende 6 faser: 1. Registrering av lokaler som brukes til musikk i kommunen 2. Måling av romakustikk 3. Vurdering av hvilke lokaler som bør brukes til hvilke formål 4. Vurdering av utbedring av de akustiske forholdene 5. Prioritering av tiltak lage helhetlig plan for kommunen 6. Framskaffe økonomi og gjennomføre tiltak Noen sentrale begreper og generelle kommentarer Bakgrunnsstøy Etterklangstid Lydsvak musikk Lydsterk musikk Forsterket musikk Bassfaktor 1 og 2 Titteskapscene Støynivå under 30 dba anses ofte som akseptabelt, til lydsvake grupper anbefales 25 dba som grense for konsertlokaler. Støynivå over 35 dba er uakseptabelt. Hvor lenge lyden henger igjen i rommet, dvs den tid det tar for lydtrykket å avta 60 db etter at lydkilden er stoppet. Jo større rommet er, jo lengre blir etterklangstiden dersom øvrige forhold er like. Den gjennomsnittlige etterklangstiden i et rom regnes normalt mellom 400 og 1250 hz. (Akustisk lydsvak musikk) Musikk som framføres med primært lydsvake instrumenter eller sang. Typiske grupper er sangkor, vokalensembler, visegrupper, strykeorkester og grupper med strengeinstrumenter (for eksempel gitar) uten forsterking. (Akustisk lydsterk musikk) Musikk som framføres med akustiske instrumentere som produserer kraftig lyd. Typiske grupper er brassband, janitsjarkorps, storband og symfoniorkester med blåsergruppe. Slagverk og operasang går inn i denne kategorien. Forsterket musikk omfatter all musikk som formidles via forsterker- eller SR-anlegg, dvs pop- og rockeband (inkl. elektronika), jazzband, vokalgrupper, storband samt musikalerr ellerr lignende, der lyd hovedsakelig spres gjennom forsterkeranlegg. Ved framføring kan også lydsvake eller lydsterke musikkgrupper forsterkes opp ved hjelp av mikrofoner. Disse regnes inn under forsterket musikk dersom mesteparten av lydstyrken kommer gjennom høyttaleranlegget. Forholdet mellom etterklang i bassområdet (faktor1: 63 Hz og faktor 2: 125 Hz) og mellomtoneområdet (500 Hz 2000 Hz). Til forsterket musikk bør begge disse være under 1,3. Til lydsvak og lydsterk musikk kan den gjerne være høyere. Opphøyd scene av tradisjonell type, med en forholdsvis liten sceneåpning (proscenium), som gjør at de akustiske for hold på scene og i salen er forskjellig. Sceneåpningen omkranses av fast materiale både over og på begge sider. NS8178 fraråder sterkt slike titteskapscener. For mer informasjon Norsk musikkråd og Musikkens studieforbunds nettsted for musikklokaler, med informasjon om musikkrådets arbeid med lokaler, fagartikler og annet nyttig stoff om akustikk, kjøp og vedlikehold av teknisk utstyr, bygging og ombygging av lokaler etc. Veiledning for lokale musikkråd i arbeid med registrering, vurdering og utbedring av lokaler i kommunen utarbeidet av Norsk musikkråds utvalg for musikklokaler mai 2009 Norsk musikkråds normer og anbefalinger for lokaler til musikkformål utarbeidet av Norsk musikkråds anleggsutvalg januar 2010 NORSK MUSIKKRÅD OG MUSIKKENS STUDIEFORBUNDS UTVALG FOR MUSIKKLOKALER Norsk musikkråd og Musikkens studieforbund - Pb 4651 Sofienberg 0506 OSLO - Tlf nmr@musikk.no msf@musikk.no