Samenes Venn. Sola kom tilbake i Karasjok under vinterstevnet og minner oss også om dette:

Transkript

1 Samenes Venn Organ for Norges Samemisjon nr Årgang 85 Sola kom tilbake i Karasjok under vinterstevnet og minner oss også om dette: Igjen talte Jesus til folket og sa: «Jeg er verdens lys. Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys.» (Joh. 8, 12)

2 2 Samenes Venn nr 2 10 Ikke tid til å dø Det var en vinternatt i stor-storm på Vestfjorden. Tre brødre i en liten sjark hadde fått motorstopp og drev hjelpeløst mot brottene. Ingen så dem i mørket og ingen hørte dem i stormen. De hadde ikke mye håp om å bli reddet. Etter umenneskelige anstrengelser lyktes det dem omsider å komme opp på et nakent skjær, men sjøene skyllet inn over skjæret hele den iskalde natten. Den ene av dem hadde forslått seg stygt og var helt hjelpeløs der han lå. Da det lysnet av dag ble de reddet og brakt i land. Journalistene var på pletten for å høre hvordan det var gått til at de var reddet. At dere ikke frøs i hjel der ute på skjæret, så dyvåte som dere var, og så isnende kaldt som det var i natt? spurte de. Å, vi hadde det så travelt med å redde broren vår så vi fikk ikke tid til å dø, var svaret de fikk. Ikke tid til å dø. Det er så altfor mange som er åndelig uvirksomme. De har ikke noe å leve for, ikke en bror som må reddes. De er opptatt med å slå dagene i hjel. Glade og fornøyde går de ut porten der de har sitt arbeid for nå er da slitet slutt og så er det fri. Men hva så med fritiden? Og hele søndagen: På kino? Ja, tre ganger i uken, men hva så med de andre fire? Om sommeren ut for å bade og om vinteren ut på ski. Ja vel, en trenger det og. Men sjelen får ikke det den har behov av. Den dør. Den får tid til det, for det er ingen som tenker på den. Noe arbeid for andre, noen kjærlighetsgjerninger som koster offer, å besøke en gammel og ensom, en syk eller være med i misjonsarbeidet, å bruke sine evner og penger for å redde en bror, det gjør de ikke. Og så får de tid til å dø. H. E. Wisløff fra boken Solstreif på veien, utgitt på Lutherstiftelsens forlag i Gjengitt med tillatelse Den sælaste lukka i livet 1. Den sælaste lukke i livet vart di den gong du til Jesus fekk gå. Han makta å tilgi og gjera deg fri. Men sa du til andre ifrå? Kor: Kvi sa du då ikkje ifrå om det du hos Jesus fekk sjå? Kor kan dei vel koma til trua om ingen vil seia ifrå. 2. Og hjarta ditt burde då fortare slå ved Golgatakjærleikens brann. I barmen din burde det brenna ein trå, at alle må høyra om Han. 3. Og Frelsaren lit på deg, det veit du vel, og derfor han bad deg å gå: Eg byd dykk at de om mitt rike fortel som først fekk min herlegdom sjå! Bjarni Eyolfsson 1942, oversatt av Trygve Bjerkrheim nr 703 i Sangboken

3 I dette nr kan du LESE OM: Ikke tid til å dø 2 På lederplass Og vi så hans herlighet Samenes Venn nr Vinterstevnet i Karasjok 6 Program for vinterstevnet i Kautokeino 7 Barnemøte og julefest i Lovozero 8-9 Julefrokost i Kristiansand Taket tett på huset vårt på Kola 12 Kirkesamarbeid i Russland 12 Minneord Vera With 13 Nytt fra Sapmi 14 Samling for kretssekretærer 15 Julemesser i Troms krets 16 Forsidebildet Foto: Astrid Tellefsen Sola tilbake i Karasjok Biskop Johannes N. Skaar er et stort og kjent navn i Samemisjonens sammenheng. Det var han som i februar 1888 sendte ut det opprop som ledet til Samemisjonens opprettelse. Han var da biskop i Hålogaland, og i 1892 kom han til Trondheim som biskop i Nidaros. Johannes N. Skaar døde i desember 1904, 76 år gammel. Men før han døde rakk han å innvie Åsen kirke i Nord- Trøndelag, en onsdag i slutten av august Hvorfor nevner jeg så dette? Jo, fordi min kone er fra Åsen. Aud og jeg ble viet til ektefolk der en sommerdag i Vi har vært i denne kirka mange ganger, og vi vet en del om kirkens historie. Hva talte så Johannes N. Skaar om da han innviet denne fine landsens kirke som var gjenreist etter brann julenatta 1902? Han talte over en tekst som vi finner i Johannes juleevangelium, Johs. 1,14: Og vi så hans herlighet, den herlighet som den enbårne Sønn har fra sin far, full av nåde og sannhet. Historien forteller at han talte på sin sedvanlige hjertelige måte, og det han sa festet seg i tilhørernes hjerter. Og vi så hans herlighet. Ja, det kunne Johannes si, som hadde vært sammen med Jesus oppå forklarelsens fjell, og som hadde sett Jesus i forklaret skikkelse. Og han fikk til og med høre en røst fra himmelen som sa: Dette er min Sønn, den utvalgte, hør Ham! Dette var en hendelse som brente seg fast i sinnet. Den fulgte ham gjennom hele livet, til styrke i livets kamp og troens strid. Hva med oss som ikke var med oppå Tabor? Hva med oss som strever og kjemper nede i dalen, der sola er sparsom og vanskelighetene til tider kan være både mange og krevende? Du: Vi kan forlite oss på de ord apostelen Paulus skrev da han satt i fengslet i Filippi: Herren er nær! Fil 4,5. Paulus satt der i lenker, og hans framtid var nokså usikker etter alminnelig menneskelig beregning. Men han var fullt og fast sikker på dette: Herren er nær. Han hadde opplevd dette så mange ganger på sin reise her på jord, og han visste at Herren ville være nær like til livets slutt. Og nå kan vi knytte dette Guds ord sammen med noe av det som ble sagt på forklarelsens fjell: Hør Ham! Hør Ham, du som synes at livet er vanskelig! Hør Ham, du som er redd for å tenke på dagen i morgen. Hør Ham, du som ikke har noen store og herlige åndelige opplevelser å se tilbake på i ditt kristenliv inntil denne tid. Dersom du hører på Ham, lytter til Herrens ord, vil Han lede deg inn i Ordets skattkammer. Og etter hvert som tiden går, begynner skattene å skinne og stråle, og du må si det med sangeren: Å, kor rik eg er, eg har Jesus! Du er kanskje fattig på gods og gull. Du er kanskje et helt alminnelig menneske. Men du er rik i Jesus. Og når du sitter der over en åpen Bibel, kjenner du at du ikke er alene. Herren er nær! Og for ditt indre blikk kan du noen ganger glimtvis se noe av Jesu storhet. Ja, midt i kamp og strid får du se noe av Jesu herlighet, den herlighet som den enbårne Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet. Og en dag er reisa her på jord slutt. Da skal du og jeg gå over terskelen inn i evigheten. Da har vi den glade tro at vi skal få møte Jesus, han som døde for våre synder på korsets tre, og som sto seierrikt opp fra sin grav den 3. dag. Da skal vi ikke bare se Jesus i korte glimt. Nei, da skal vi få se Jesus i all hans makt og prakt. Og da kan vi si det med full kraft: Nå ser vi Hans herlighet. Den herlighet som den enbårne Sønn har fra sin Far. Full av nåde og sannhet! Å, hvor salig er den, som når alt farer hen, har Jesus og himlen igjen. Magne Gamlemshaug

4 4 Samenes Venn nr 2 10 Rohkos Eallit árpmus ja davvebiekkas Job. 2, 1 10 Čálli: Sverre Solberg Ill.: Frode Kalleland Sámas: Rávdná Turi Henriksen Muhtun beaivvi ipmilbártnit bohte ja loaiddastedje Hearrá ovdii. Sin gaskkas lei maiddái Sáhtán. Hearrá jearai Sáhtánis: «Gos don boađát?» Sáhtán vástidii: «Mun lean vádjolan ruossut doarrás miehtá eatnama.» De Hearrá jearai: «Leatgo fuomášan mu bálvaleaddji Joba? Su lágáš ii leat eatnama alde. Son lea láitemeahttun ja vuoigatlaš olmmái, son ballá Ipmilis ja fasttáša buot bahá. Son ain bissu láitemeahttumin. Don oaččuhit mu váimmu su vuostái almmá siva haga, ja son lea áddjojuvvon hevvui. Sáhtán vástidii: «Liiki liikkis. Olmmoš addá heakkas ovddas buot mii sus lea. Muhto jos geiget gieđa ja guoskkahat su rupmaša, de son garuha du čalbmehálgui.» Hearrá celkkii Sáhtánii: «Son lea du gieđas, duššefal seastte su heakka.» De Sáhtán vulggii Hearrá luhtte, ja son bosttii Joba bahás buhkkuiguin juolgevuođu rájes gitta oaivečohka rádjái. Job čohkkái gutnaduvnnis, válddii láirálihttebihtá ja faskkui iežas dainna. Su eamit dajai sutnje: «Doalatgo don ain gitta láitemeahttunvuođas? Garut Ipmila ja jáme!» De Job vástidii: «Don sártnut dego jalla. Mii váldit Ipmila gieđas buriid, eatgo mii válddáše baháidge?» Iige Job dásge suddudan sániidisguin. Mun oahpásnuvven Alfred Bergerseniin go barggaime Siskkit- Billavuona rohkosviessokapealla divodemiin, álgogeahčen 80-logu. Son jođihii lestadialaš searvegotti Billavuonas ja mun bargen Samemišuvnnas. Moai beasaime olu ságastallat barggadettiin dán eaktudáhtolaš barggu. Son lei nanus oskkustis ja liekkus olmmoš go suinna deaivvadin. Lea riggodat muittašit su eallima, dan duođaštusa maid son lea guođđán. Muhtin giđđabeaivvi jagis 1987 oahppaladden Alfreda ja su eamida Marie. Soai oruiga Orkkanluovttas, Porsáŋgguvuonas. Alfred lei doppe viežžan birgejumi guolástemiin ja sávzadoaluin. Alfred muitalii ahte journalista lei su luhtte finadan muhtomin. Soaittáhagas lei oaidnán su maŋemus jagi livnnetbáhpiriid. Journalista imaštalai ja jearai movt lea vejolaš nu unnán sisaboađuin birget. Alfred vástidii nu movt boarrásat lávejedje dadjat: «Mun ealán árpmuin ja davvebiekkain.» Ja čilgii dan ná: «dan maid mearra addá ja dat eananbihttá mii mis lea, leat áiggálaš árbmuattáldagat maid Ipmila addá birgejupmin eallimis. Muhto leat olu garra beaivvit, ja ijat, guollefatnasis meara alde ja gáttis eatnama dikšumis, mat sáhttet leat galbmasat ja lossadat dego davvebiegga. Jus Ipmil gidde su láđis gieđa gáttis ja mearas, dalle mii duššat buot min organisašuvnnaiguin ja min politihkain. Ii leat ávki leašgo rukses vai alit ráđđehus. Muhto ávdugassan dahkki árbmu, nu movt daddjo Titus 2, 11, lea earalágan. Dat dahká min Ipmila mánnán Jesusa dihtii. Dát árbmu bajásgeassá min biehttalit suttu, vai beassat cealkit seammaládje go Biibbala Josef: «Movt galggašin mun dahkat dan stuora bahávuođa ja suddudit Ipmilá vuostái»: ja mii válljet nu movt Jovsset, gillát oktan Ipmila álbmogiin, dan sadjái go nohkavaš iluide hálidit mat bohtet suttus, go mii oskku čalmmiiguin geahčadit dan bálkái mii galgá addot.» Alfred dovddai bures sihke árpmu ja davvebiekka. Nu movt Job ge dađistaga. Dasgo Job beasai muosáhit valljit davvebiekka. Eambbo go man birra mii hálidit lohkat. Job eamida sánit leat oahppásat. Makkár ipmil lea dat guhte ii suova dutnje buriid beivviid? Lonut su, Job. Oza dakkár Ipmila gii eambbo mieđiha, Job! Dego olmmoš sáhtášii válljet Ipmila gean čuovvu. Dego mii máhtášeimmet gomuvuođa ráđđet. Lea ovddolaš go eallit dán eananspáppas, ja min váilevaš vuollegisvuohta lea bilideamen dan. Don dáiddát dovdat davvebiekkaid. Eallin lea nu iešguđetládje. Muhtimat gártet ilá sakka gillát vuostegieđageavvada, buozanvuođa ja bákčasa. Muhto lea buorre oaidnit olbmuid, geat seammaládje go Job ja Alfred, dollet gitta árpmus ja muosáhit ahte dat vuođđu mii sis lea, lea doallevaš. Ja buressivdnádussan šaddá go doallat gitta Biibbala Ipmilis. Son lea seamma beaivvádahkan ja davvebieggan. Hebr. 13, 7-8: «Muitet din oahpisteddjiideattet, geat leat sárdnidan didjiide Ipmila sáni ja go dii geahčadehket sin vádjolusa loahpa, de čuvvot sin oskku. Jesus K r i s t u s lea odne o k t a d a g a ja agálaš áigái.»

5 Andakt Å leve av nåde og nordavind Samenes Venn nr Job. 2, 1 10 Ved Sverre Solberg Ill.: Frode Kalleland Så hendte det en dag at Guds sønner kom og trådte fram for Herren; blant dem var også Satan. «Hvor kommer du fra?» spurte Herren. «Jeg har streifet omkring på jorden,» svarte Satan. Da sa Herren til ham: «La du merke til min tjener Job? Det fins ikke hans make på jorden. Han er en hederlig og rettskaffen mann, som frykter Gud og holder seg borte fra det som er ondt. Fremdeles er han like from. Uten grunn har du egget meg til å føre ham i ulykke.» Men Satan svarte: «Hud for hud! En mann gir jo gjerne alt han eier for sitt liv. Men rekk bare hånden ut og rør ved hans ben og kjøtt, så skal du sannelig se at han spotter deg like opp i ansiktet.» Da sa Herren til Satan: «Han er i din makt. Spar bare livet hans!» Så gikk Satan bort fra Herren, og han slo Job med v o n d e b y l l e r fra hode til hæl. Job tok et potteskår og skrapte seg med, der han satt borte på avfallsdyngen. Da sa hans kone til ham: «Er du fremdeles like from? Spott heller Gud og dø!» Men han svarte: «Du taler som en ufornuftig kvinne. Skal vi bare ta imot det gode fra Gud? Skal vi ikke ta imot det vonde også?» Tross alt som hadde hendt, syndet ikke Job med sin munn. Alfred Bergersen ble jeg kjent med da vi sammen arbeidet med utbygging av Indre Billefjord Bedehuskapell, først på 80-tallet. Han var leder i den læstadianske menighet i Billefjord og jeg var ansatt i Samemisjonen. Vi fikk anledning til mang en samtale under dugnadsarbeidet. Han var en mann som var trygg i sin tro og overbevisning, og varm i møte med meg, hans medmenneske. Det er en rikdom å tenke på hans liv, og det vitnesbyrd han har etterlatt seg. En vårdag i 1987 besøkte jeg Alfred og kona Marie. De bodde på Anopset, nede ved Porsangerfjorden. Der hadde Alfred livnært seg ved å ro fiske og ha noen sauer. Alfred fortalte at han en gang hadde besøk av en journalist. Han fikk tilfeldigvis sjå ligninga for siste året. Journalisten ble fortenkt og spurte om hvordan det var mulig å leve av så lite. Alfred svarte som de gamle sa: Æ leve av nåde og nordavind. Og forklarte det slik: Det vi får av havet og av jordlappen er Guds timelige nådegaver som han gir oss til livets opphold. Men det er mange harde dager, ja også netter, i fiskebåten utpå sjøen, og ellers på land med jordarbeide som kan virke kaldt og tungt som nordavinden. Dersom Gud tillukker sin gavmilde hånd til lands og vanns, da går vi nord og ned med alle våre organisasjoner og vår politikk. Det nytter ikke om regjeringen er rød eller blå. Men den saliggjørende nåde, som det sto i Tit 2. 11, er noe annet. Den gjør oss til Guds barn for Jesu skyld. Denne nåden oppdrar oss til å fornekte synden, så vi kan si som Josef: Hvorledes skulle jeg gjøre den store ondskap å synde mot Gud : Og så velger vi heller som Josef å lide ondt sammen med Guds folk enn å ha en kortvarig nytelse av synden, når vi med troens øyne ser fram til lønnen. Alfred hadde et nært forhold til både nåde og nordavind. Slik Job etter hvert fikk. For det er rikelig med nordavind Job fikk erfare. Mer enn vi liker å lese om. Og ordene fra Jobs kone er velkjente. Hvem er denne Gud som ikke unner deg gode dager? Bytt han ut Job. Finn deg en snillere gud, Job! Som om vi kan velge hvilken gud vi skal følge. Som om vi kan styre universet. Det er underlig at det er mulig å leve på denne kloden, og manglende ydmykhet holder på å ta knekken på den. Så kjenner du kanskje nordavinden. Vi erfarer livet så ulikt. Jeg synes noen får i meste laget av motgang, sykdom og smerte. Men det er godt å sjå når mennesker lik Job og Alfred holder fast ved nåden og da erfarer at de har et fundament som holder. Og det er velsignelsen med å holde seg til Bibelens Gud. Han er den samme i sol som i nordavind. Heb 13, 7-8: Glem ikke deres ledere, de som talte Guds ord til dere. Tenk på deres liv og utgangen det fikk, og ta deres tro til forbilde! Jesus Kristus er i går og i dag den samme, ja, til evig tid.

6 6 Samenes Venn nr 2 10 Vinterstevne i Karasjok Tekst: Alf K Tellefsen Foto: Astrid Tellefsen Tradisjonen tro ble det holdt Vinterstevnemøter i Karasjok den siste uken i januar. Det første møtet var også slik det har vært i flere år nå, nemlig hos Kirsten Ravna og John Aslak Johansen. John Aslak kunne ønske velkommen til rundt 30 stk. både til det første møtet og til Samemisjonens Vinterstevne dette året. Til åpning leste han fra den kristne samiske avisen Nuortanaste og stykke i Samenes Venns julenummer : Et mektig julebudskap skrevet av Anne Sofie Hansen. Når det er januar måned på Indre Finnmark er det alltid spennende hva slags temperatur det blir, men vi var heldige. Det svinget mellom rundt 10 og 25 kuldegrader, og det er en temperatur som folket her er godt vant til å takle. Som Samenes Venn hadde med i siste nummer (hele programmet stod) var det også husmøte på Geahtaveadji, ca. 3 mil nedover mot Tana hos Anne Kirsten Johnsen. Hun gleder seg stort til disse møtene, slik hun gir uttrykk for, vi er allerede ønsket velkommen igjen. Anne Kirsten har passert 85 år og bor alene. Hun kan se lys fra andre siden av Tanaelven hos finske naboer, men ellers ikke. Møtet på Geahtaveadji var som vanlig godt besøkt. Det var også husmøte hos Sara Ellen og Leif Petter Grønmo hvor mye folk var kommet. De øvrige møtene vekslet mellom Karasjok kirke og DSF-anleggets peisestue. Radio DSF var med hele tiden og gjorde opptak eller sendte direkte, og dermed nåes det ut til et ukjent antall mennesker. Generalsekretær Magne Gamlemshaug kom og var hovedtaler også dette året. Dermed er forkynnelsen i gode og trygge hender. Anders Sokki tolket gjennom hele uka og undertegnende sammen med Leif Petter deltok også med forkynnelse. Sara Ellen Grønmo og Berit Alette Anti deltok også som tolker, mens kirketolken i Karasjok, Selma Nedredal, tolket Gamlemshaug under gudstjenesten i kirken på søndag. Møte i Geahtaveadji, Anne Kirsten i midten av bildet Festmøtet lørdag kveld var på Peisestua på DSF-anlegget med servering av Karasjok Misjonsforening. Undertegnende hadde sammen med Leif Petter lagt opp til at vi skulle fortelle og vise bilder fra Genesaretsjøen, men vi hadde ikke avtalt noe med Gamlemshaug som skulle tale. Når Gamlemshaug begynte sin tale leste han teksten om Peters fiskefangst. Dermed ble hele kvelden i Genesaretsjøens tegn. Bildene Leif Petter viste var fra en tur med båt over Genesaretsjøen hvor det ble storm. Vi som var med på turen ble med i en redningsaksjon hvor tre unge jenter ble reddet, ja, den ene av dem ventet også barn. Det ble videre under bevertningen på festmøtet samtalt og fortalt om flere av Jesu gjerninger på og rundt Genesaretsjøen. Fredag kveld hadde Radio DSF forbønnsprogram hvor det kom 11 henvendelser, og flere kom dagen etter og takket for dette programmet. Under møtene ble det gitt rundt kr ,- Vi takker for alle som har gitt, alle som møtte opp og alle som deltok med forkynnelse, tolking, med bevertning m.m. Predikanter og tolk Møtedeltakere på det første møte

7 Samenes Venn nr Vinterstevnet i Kautokeino startet 9. februar og er godt i gang. Vi tar her med siste del av programmet Sámemišuvnna Dálvečoakkalmasat Guovdageainnus 2010 Samemisjonens Vinterstevner i Kautokeino Fredag 19. febr. kl Ellen Maria T. Gaup, Mieron Lørdag 20. febr. kl Menighetssal - Bibeltime. Kaffe og kaker Gen.sekretær Magne Gamlemshaug. kl Karen og Mikkel Sokki, Beazejeaggi kl Karen Ellen M. Utsi, Atjetjogas Søndag 21. febr. kl Máze Kirke kl Brita Adamsdatter Hætta, Suomaluodda Mandag 22. febr. kl Marit Bals Gaup, Mieron kl Per A. Turi, ØvreMáze Tirsdag 23. febr. kl Brita og Nils Turi, Áidejávrre kl Marit Kristine og Henrik Sara, Sarritluodda Onsdag 24. febr. kl Lutheransk Kirke Torsdag 25. febr. kl Mathis M.Buljo, Stornes kl Risten Sara og Isak Turi, Avžže Fredag 26. febr. kl Berit Inga og Lars Sara, Suodnjo. kl Ravna og Anders Lango, Bredbuktnes Lørdag 27. febr. kl Kirsten Hætta Eira, Máze kl Marit Ravna og Nils Eira, Bredbuktnesveien Søndag 28. febr. kl Máze Kirke kl Unni og Isak T. H. Hætta, Siebe kl Máze Kirke Radio DSF a sádde čoakkalmasai ja ipmilbálvalusai seamma beaivve dahje beaivvi maŋŋá. Lea vejalašvuohta addit addáldaga Sámemiššuvnabargui daid čoakkalmasain. Gullo Guovadeainnus: 103,5 (ja nortta bealdde 106,8) Sáddinággit: Mánnudaga bearj ja Ovddastohkosprográmma: Ovtta bearjad. mánus dii Sotnab. dii ja (go lea ipmilbálvalus Guovdageainnus girkkus) Dárugiel progr. Mánnodagas - bearjadahkii: Dii Radio DSF sender møtene enten samme dag eller dagen etter på de faste sendetider. Under møtene er det anledning til å gi gave til Samemisjonens arbeid. Høres i Kautokeino på 103,5 (+ på østfjellet 106,8) Sendetider: Mandag fredag og Forbønnsprogram: en fredag i måneden kl Søndag og (Når det er gudstjeneste i Karasjok kirke) Nytt norsk program mandag fredag: Kl Sárdnideaddjit/Talere: Magne Gamlemshaug, Klemet J. O. Hætta, Dagfinn Nese, Anders M. Sokki og Alf K. Tellefsen m.fl. Bures boahtin velkommen!

8 8 Samenes Venn nr 2 10 Julefest i Lovozero Tekst og foto: Ludmilla Rosinova Denne julen var mange i Lovozero med på en kristen julefeiring. Vi hadde dukketeater, kor og gikk rundt juletreet. Det er alltid gledelig å se på barneøynene når de ser juletreet. De skinner. Hjertet - mitt herberge. var temaet for dukketeateret, og barna fikk se hvordan ormer spiste opp hjertet. Misunnelse, gjerrighet, onde ord - det fantes mange ormer som ville spise opp hjertet. Men om noen hadde Jesus i hjerte, var der ikke plass til noen ormer. Alle barna fikk klart med seg invitasjonen til Jesus, og med han i hjertet har man fred. Barna fikk utdelt frukt og gaver, og for noen var dette den eneste gaven de fikk denne julen. Vi er takknemlige for alle bønnene og vitnene, og vi vet at Gud hørte dem. Vi vet at dere i Norge ber for oss, og vi bad for dere i julen. Vi bad om at julens hemmelighet må gå opp for dere, i deres hjerter. Godt Nytt År fra oss i Lovozero. TROMS KRETS Bibelhelg på Borgen i Storfjord 5-7. mars. Vi kommer til Borgen på fredagskveld for de som har lang reise. Hvis det er kommer noen blir det kveldsmøte. Lørdag 6. mars: Frokost. Kl : Bibeltime v/ Thor H- With. Kl : Middag Kl : Bibeltime v/thor H. With. Kl : Samtale omkring Samemisjonens arbeid. Kl : Kola- møte med andakt og info om Kola-arbeidet. Søndag 7. mars. Frokost. Kl : Høymesse i Storfjord kirke med skrifte/nattverd, offer. Bibelhelgen avsluttes med kirkekaffe etter gudstjenesten. For pris, påmelding eller annen info, ta kontakt med Karstein Mortensen, tlf /

9 Samenes Venn nr Barnemøte på internatet Han er trofast og rettferdig, så han tilgir oss syndene... Tekst og foto: Ludmilla Rosinova I denne verden er vi kalt til å være annerledes enn verden. For å motstå denne verden, må vi ha Kristi visdom. Paulus skriver: Derfor formaner jeg dere ved Guds barmhjertighet, søsken: Bær kroppen fram som et levende og hellig offer til glede for Gud. Det skal være deres åndelige gudstjeneste. Innrett dere ikke etter den nåværende verden, men la dere forvandle ved at sinnet fornyes, så dere kan dømme om hva som er Guds vilje: det gode, det som er til glede for Gud, det fullkomne. Det er en glede å vite dette, at vår visdom er fra Kristus. Hvert øyeblikk kan vi søke Ham, og han er alltid ved vår side. Han er den som alltid forstår, som hører på deg og trøster. Du tilhører ikke deg selv, men Ham. Når du løper til Ham, er det for å følge hans vilje og ikke din. Og hans Ord er medisinen som hjelper deg. Vi voksne har så lett for å bli preget av denne verden, og barna som er svakere enn oss har lettere for å knuses under dette presset. Derfor er det viktig å være ved siden av barn og voksne, for å gi dem hjelp og åndelig veiledning. Vi var i full gang med forberedelsene til julefeiringen, og jeg gikk sammen med noen barn fra internatet. Vi var nesten kommet til hotellet hvor vi skulle øve, da en av guttene startet å snakke stygt om sin mamma. Jeg forstod ikke hva som skjedde, men jeg prøvde å roe han ned. Etter å ha snakket med han, fortalte han at mamma drikker veldig mye og glemmer å hente han hjem fra internatet i helgene. Jeg følte harmen og sorgen til denne gutten, og jeg ba i mitt hjerte til Gud. Jeg kjente at den lille handa til Jascha skalv, og jeg kjente Guds kjærlighet fylte oss, og vi begge ble rolige. Etter noen dager møtte jeg Jascha som var ute og gikk på ski, og han hadde gledelige nyheter å fortelle meg. Hans bestemor hadde hentet han hjem denne helgen. Jeg så at gutten var fylt med glede, og jeg fortalte han hvor viktig det er å snakke pent om sine foreldre, selv om de innimellom gjør noe galt. Jeg sa at vi må elske våre foreldre, og be for dem daglig. Vi ba enda en Barn som ser og lytter gang for hans mamma, og jeg fikk se en gutt som var fylt i hele sitt hjerte av glede. Gud skaper i oss, og igjennom oss. Han ønsker at vi skal søke av hele vårt hjerte, og finne Ham. Denne høsten har vært en vanskelig periode med svineinfluensa, og oppussingen av hotellet. Lovozero har vært under karantene pga. influensaen, men vi har funnet på noe nytt. Vi har startet med barnemøter utendørs. Vi leker forskjellige leker, og samtidig lærer vi bibelsvers utenat. Barna synes det er veldig morsomt å ha bibeltimer utendørs av og til. Når det ble for kaldt før jul, fikk vi lov å leie internatskolen. Og der holder vi på med samlingene våre. Oskar P. Jelle, Stranda til minne Vår trofaste støttespiller på Stranda, Oskar Jelle, døde 3. desember, 94 år gammel. Han var med og stiftet samemisjonsforeningen på Stranda i 1958, og han var også ennå aktiv da foreningen måtte legge ned sin virksomhet for et par år siden. Så lenge kona til Oskar, Elvida, hadde helse, var det i heimen deres at predikantene for Samemisjonen fikk bo, og dette syntes de var til glede og velsignelse. Mange predikanter var det nok også som opplevde det godt å få bo i denne heimen. For Oskar var engasjementet i misjonen et kall, og i dette kallet sto han trofast til det siste. Kallet strakte seg også ut over heimbygda. Han var medlem i kretsstyret i Møre og Romsdal, og var også fritidsforkynner i kretsen i flere år. Den 11. desember ble Oskar fulgt til graven fra Stranda kyrkje, og mange av naboer, slekt og venner fulgte han til graven. I Norges Samemisjon kjenner vi på stor takknemlighet for det Oskar fikk være på forskjellige måter i denne misjonen, og vi lyser fred over hans gode minne Odd Jarle Osborg/Jon Amundal

10 10 Samenes Venn nr 2 10 Julefrokost i Kristiansand Tekst og bilder: Magnhild og Teodor Teistedal Forsamlingen Lørdag 9. januar var en iskald vinterdag på Sørlandet. Likevel var ca. 70 samemisjonsvenner samlet til julefrokost på Hotell Norge. Gerd Torhild Risholm, som er kretsformann i Sørlandet krets, ønsket velkommen og ledet. Selve frokosten var lang og god. Maten smakte, og folk hadde mye å prate om. Men julefrokost på Hotell Norge er mer enn mat. Her er det mye sang, informasjon og forkynnelse og medarbeidere som får velfortjent takk. Med nye kommunikasjonsmidler er det heller ikke noe problem å ha direkte kontakt både med medarbeidere i Finnmark og ledelsen Staute menn fra Flekkerøya. Solveig Jakobsen gjør mye for Samemisjonen. i Trondheim. Slik fikk vi interessante samtaler både med Klemet J. O. Hætta i Masi og Leif Petter Grønmo i Karasjok. Hætta har viktige tolkeoppgaver for Samemisjonen, og Grønmo har hatt overordna ansvar for andaktene som Radio DSF har produsert for NRK Sami Radio i ca. 10 år. Generalsekretær Magne Gamlemshaug ble også kopla opp. Han hilste en lydhør forsamling og holdt en oppbyggelig tale ut fra Hebr. 12,1-3: Da vi har så stor en sky av vitner omkring oss, så la oss legge bort alt som tynger med blikket festet på Jesus. Herren ønsker at vi skal fullføre løpet. Da blir det viktigste for oss å feste blikket på Jesus som er troens opphavsmann og fullender. Arne Arnesen har vært forkynner i Samemisjonen fra 1990 og har bl.a. hatt flere turer til Finnmark. Nå slutter han i denne tjenesten, og sammen med kona Gerd Randi, fikk han takk og gave fra kretsen ved kretsformannen. Landsstyrets formann, Sven Sunnset, takket fra hovedkontoret. Han spurte Arne Arnesen hvordan han kom i kontakt med Samemisjonen. - Det er ikke godt å komme unna det på Flekkerøya, var svaret. Alf Kristian Tellefsen takket også for godt samarbeid i alle disse åra. Maten smakte.

11 Samenes Venn nr Ei mannsgruppe fra Flekkerøya sang flere ganger i ekte Flekkerøy-stil! Det er flott å høre slike mannsstemmer, og budskapet er alltid sentralt og solid. Et par visuelle innslag stod også på programmet. Vivian Johansen og Sølvi Endresen viste bilder fra en dugnadstur til Karasjok og fra en tur til Kola. Det vanket også blomster til Solveig Jakobsen og Alf Kristian Tellefsen. Kretsformannen takket for alt de gjør for misjonen. Mot slutten av denne innholdsrike frokosten takket Svenn Sunnset fra landsstyret. Misjonen er avhengig av å få medarbeidere og forkynnere i de samiske områdene som kan formidle budskapet på en måte som når inn til de som står utenfor. Dette er en viktig bønneoppgave. Sanggruppe Gerd Randi og Arne Arnesen sammen med Gerd Torhild Risholm. STAVANGER KRETS: Program kretsårsmøte 13. mars 2010 på Ljosheim, Sola Kl Kl Kl Kl Årets talere er kretssekr. i Stavanger krets av NLM, Birger Helland og Alf Kristian Tellefsen Servering av varmrett. Velkomst v / Oddvar Vold og Asbjørn Dyngeland Bibeltime v / Birger Helland Forhandlingsmøte årsmøtesaker Samtale om arbeidet: Samemisjonen i Stavanger krets 100 år; Hvor går veien videre? Innledning v / Asbjørn Dyngeland Misjonsfest 100 års markering Bevertning Tale v / Alf Kristian Tellefsen Sang v / Forsand Musikklag Fokus på Finnmarksarbeidet Nytt fra Kola Møter i sammenheng med kretsårsmøtet 9. mars: - Storekvina : Alf Kristian Tellefsen - Brusand : Odd Eivind Høyvik 10. mars: - Hovsherad : Alf Kristian Tellefsen 11. mars: - Gilja : Alf Kristian Tellefsen - Nærbø : Odd Eivind Høyvik 12. mars: - Gilja : Alf Kristian Tellefsen 14. mars: - Varhaug : Alf Kristian Tellefsen

12 12 Samenes Venn nr 2 10 Virma-taket nokså tett, men ikke ferdig Tekst: Thor Henrik With / Jon Amundal Mange av våre lesere er det som spør hvordan det går med huset vårt i Russland, og enda flere er der kanskje som ber for situasjonen der og de som må arbeide under slike forhold. - Det er nokså tett over oss nå, sier kolasekr Sigfred Giskegjerde når vi har kontakt med han. Selv om taket ikke er helt ferdig, slipper vi i alle fall at vann renner inn i strie strømmer. -Takpannene er nå på plass over størstedelen av taket, utdyper han. Men ennå gjenstår spesialpannene på møner og takskjegg. Der har entreprenøren foreløpig dekket over med kraftig plastfolie. Dessuten mangler valmen som avslutter takkonstruksjonen på hovedbygget. - Vi merker at bygningen langsomt blir tørrere, forklarer Giskegjerde. - Likevel er vi spent på om vann har frosset i hulrom i veggene, og vil piple fram når kulden i ytterveggene gir seg. Store skader - Bygningen har fått store skader av vann som regnet inn mens taket sto åpent, fortsetter han. Samemisjonens stab griper til galgenhumor for å holde motet oppe: De sier til hverandre at nå behøver de ikke gå i skogen etter sopp. Det er sopp nok i de mange vannskadde rommene. Rettslig etterspill Disse grove feilene under ombyggingen må få et rettslig etterspill, avslutter Giskegjerde. Men først må entreprenøren få taket ferdig. Giskegjerde håper arbeidene er fullført til 1. april, ett år etter at arbeidet begynte. Sett med norske øyne kan det synes lenge. Men på naboeiendommen, Kulturhuset, brukte man fire år på taket. Så da er ett år kanskje ikke så verst? Foto: Sigfred P Giskegjerde Kirkesamarbeid i Russland Tekst: Jon Amundal / Sigfred P Giskegjerde Samemisjonens samarbeidskirke i Russland, Den ingermanlandske evangelisk-lutherske kirke i Russland (DielkR), er i samtaler med en annen luthersk kirke i Russland, Den evangeliske lutherske kirke. Kirkene har samarbeidet Biskop Arre Kugappi i mange år, Foto: Sigfred P Giskegjerde ja, helt siden begge ble etablert i Russland for flere hundre år siden, men samtalene har nå et innhold der en ser for seg mulighetene for en sammenslåing om noen år. Biskop i DielkR, Arre Kugappi, uttaler at 2017 kan være et mål om man kommer til enighet i de samtalene som nå er innledet vil være 500 år etter at Martin Luther i følge tradisjonen slo opp sine teser på kirkedøra i Wittenberg, noe som etter hvert førte til at han brøt med den katolske kirke. De to lutherske kirkene i Russland som har tanker om en mulig sammenslåing, har noe forskjellig syn teologisk, bl.a i synet på kvinnelige prester, men begge kirkene står i en konservativ tradisjon, og håper at en kan komme fram til avtaler som gjør en sammenslåing mulig. Vi trenger forbønn, og vårt ønske er den lutherske kirkes enhet i Russland, sier Kugappi, nå arbeides det med teologien, og når en der er kommet til noe resultat, blir dette lagt fram for prostiene. Biskopens råd og synoden blir de som til slutt må ta de avgjørende vedtakene.

13 Samenes Venn nr Vera With Tekst: Sigrun Fredriksen Foto: Privat Vera With døde 8. desember og ble bisatt 18. desember. Et langt og meningsfylt liv var endt. Vera vokste opp i Oslo hvor hennes far var byggmester. Hennes mor var hjemmeværende. Begge foreldrene var fra Lillehammertraktene, og hun følte seg hele livet knyttet til dette distriktet. Etter gymnaset ble det studier ved universitetet i Oslo med utdannelse til filolog som mål. Under studietiden møtte hun teologistudent Thor With fra Hamarøy, og etter hvert ble det de to. De fikk et rikt og spennende liv sammen. Etter endt studie giftet de seg. Noe av det første skolearbeid for Vera ble ved Varmanns private gymnas i Tysfjord. Elever og lærer ble nær knyttet til hverandre, og kontakten varte i noen tilfeller livet ut. Thor var i denne tiden bl.a. sekretær for Ungdomsforbundet i Nordland, og de var begge engasjert i leirarbeid. Så ble de kalt av Samemisjonen som styrerfolk ved Den samiske ungdomsskole i Karasjok fra Før de drog nordover, ble det studier og eksamen i samisk språk og kulturhistorie. Årene ved DSU ble utfordrende for begge to. Mange av de unge som kom dit, hadde lite eller ingen folkeskole p.g.a. krigen, og undervisningsopplegget for disse elevene ble tilrettelagt slik at de fikk tatt igjen det tapte. Her var Vera spesielt sterkt engasjert. Det ble også undervist i samisk språk og kulturhistorie - som det eneste stedet utenom universitetet der slik undervisning ble gitt. En stor sorg hadde de opplevd før de kom til Karasjok. Det første barnet de fikk, en sønn, døde rett etter fødselen. Thor Henrik ble født mens de var i Karasjok. Skolegjerningen ved DSF ble avsluttet sommeren Neste kall var også i samisk område. Nå blei de prestefolk i Tana. Thor var sogneprest, og Vera hadde i tillegg til oppgavene som prestefrue og husmor, undervisning ved Seida ungdomsskole. Anna Laila ble født mens de var i Tana. Men Samemisjonen hadde bruk for dem til nye oppgaver. Thor ble kalt til generalsekretær. Så blei det flytting til Trondheim. Neste oppdrag for Thor var forstanderstillingen ved Diakonissehuset Lovisenberg. Enda en oppgave ventet i Trondheim etter noen år: Domproststillingen. Punktum for den yrkesaktive perioden for Thor ble kallet til biskop i Bjørgvin. For Vera ble alle flyttingene en stor utfordring. Hun støttet Thor i hans ansvar og kall, men på hvert nytt sted fant hun også egne utfordringer og oppgaver å gå inn i. Som pensjonister fra 1987 ble det Trondheim igjen. I Bergsbakken 3 fikk de et koselig og godt hjem for sin familie og for alle oss som fikk besøke de. Det ble noen gode år for begge, selv om helsa sviktet - først for Thor som døde i Enda noen år fikk Vera leve og lese og følge med i det som skjedde i kirke, misjonsliv og i samfunnsliv. Hun var tapper og klarte seg hjemme trass i de mange plager som etter hvert meldte seg. Hun stelte hagen så lenge hun klarte det, og var stolt av alle blomstene og trærne som prydet eiendommen. Takket være at barnebarnet Theodor og siste året også hans kone Berit bodde i huset, kunne hun også etter at hun ble heller skrøpelig, bo hjemme helt til slutt, og det var hun så takknemlig for. Selv om legemet var skrøpelig, var hodet klart, og å tale med henne i telefonen gav inntrykk av at hun var helt pigg. Vi to møttes høsten 1952 da jeg kom som lærer til DSU, og det ble starten på et langt og godt vennskap og mang en god the-stund i Bergsbakken de siste årene. Da mimret vi om gamle dager i Karasjok og tok fram en og annen elev vi mintes med glede. Vi var enige om at tiden der hadde gitt oss spesielt mye godt. Det er tomt etter Vera - tomt for oss alle, men mest for Thor Henrik og Anna Laila og deres familier. Men minnene har vi, og de er mange og gode! Vi lyser fred over Veras minne!

14 14 Samenes Venn nr 2 10 Nytt fra Sápmi Samiske språk truede språk FN organisasjonen UNESCO har laget en oversikt over alle verdens utrydningstruede språk Det samiske språket er et av de språkene som fryktes utryddet om noen få generasjoner. Språkatlaset deler truede språk inn i følgende kategorier: usikkert, definitivt truet, alvorlig truet, kritisk truet og utryddet. I Norge er i dag nord-samisk definitivt truet, mens lulesamisk og sørsamisk tilhører kategorien alvorlig truet. Pitesamisk er kritisk truet, mens skoltesamisk er, ifølge atlaset, allerede utryddet i Norge. Samisk høgskole ansetter professor i duodje Samisk høgskole skriver historie når de ansetter den første professor i duodji, samisk håndverk. Dette er en milepæl innen samisk høyere utdanning og det løfter verdien av duodjifaget i det akademiske miljøet, sier rektor Steinar Pedersen Det er tidligere førsteamanuensis Gunvor Guttorm som blir første professor i samisk håndverk, duodji. Hun har i lengre tid jobbet ved samisk høgskole og har skrevet en doktorgradsavhandling om duodji i nyere tid. Dette er et stort steg i den akademiske verdenen, og for oss betyr det at duodjifaget kan utvikles enda mer, sier den nyansatte professoren. Når vi innehar et professorat betyr det at vi kan utvide vårt tilbud innen dette faget. Vi søker nå om å opprette et mastergradsprogram innenfor duodji og når vi har en duodjiprofessor gir det oss en bedre mulighet til få det, sier rektor Pedersen. Professoren sier at hun ser for seg et bredere samarbeid med andre arktiske urfolk innenfor duodjifaget. Magne Kveseth Sameministeren på besøk i Finnmark Fornyings-, administrasjons- og kirkeminister Rigmor Aasrud overtok i oktober ansvaret for samepolitikken. Nylig besøkte hun Finnmark for å få innsikt i både samiske og andre saker som berører både Finnmark og hennes ansvarsområder. På programmet under besøket sto blant annet møte og omvisning på Sametinget, besøk på Diehtosiida (Samisk vitenskapsbygg) og Samisk høgskole. Det var lagt opp til en rekke møter med både Kvensk institutt, fylkesmannen og berørte kommuner. I løpet av besøket var statsråden innom Lakselv, Karasjok, Kautokeino og Alta kommuner. Besøket ble avsluttet i Alta med møter med biskopen, Samisk kirkeråd, Finnmarkseiendommen og Reindriftsforvaltningen. Et viktig formål med besøket var bl.a å lære mer om samene og samiske forhold. Les mer i Ságat Samer i Alaska Mange samer utvandret fra Karasjok til Alaska for noe over hundre år siden Nylig ble det arrangert en hederstilstelningen for disse på kulturhuset i Karasjok av ČállidLágádus Forfatternes Forlag. Her fikk en høre beretninger, se gamle bilder, Alaska-gjenstander, også en gullklump som en av utvandrerne,klemet Boyne, hadde med seg fra Alaska. På slutten 1800-tallet fant man gull i Yukondalen. De Amerikanske myndighetene ba da om hjelp fra samene. De dro over med ca 500 kjørerein. I 1898 reiste ca 100 mennesker fra Finnmark, blant disse var det 78 samer. Fire år tidligere reiste seks samefamilier til Alaska. De skulle lære inuittene samisk tamreindrift. Også den kjente Karasjok-samen Samuel Johannesen Balto reiste til Alaska i Ti år tidligere var han med Nansen over Grønnlands- isen. I Alaska var han en av de flittigste brevskriverne. Brevene hjem sendte de til bladet Nuorttanaste. Slik har vi også i dag en viktig kilde til kunnskap om livet i Alaska. Like før jul lanserte ČalliidLágádus boka Sámit bálvalusas Alaskas Amerihká breavat (Samer i tjeneste i Alaska Amerikabrev). Boka er på nordsamisk, det språket som brevene ble skrevet på. (ČállidLágádus - ForfatternesForlag) Vindkraftverk i sørsamisk kjerneområde Det planlegges å bygge et vindkraftverk med inntil 120 vindturbiner og en total effekt på 360 megawatt i området Reinfjellet sørøst for Mosjøen i Nordland. Det planlagte utbyggingsområdet ligger i Vefsn og Grane kommuner og benyttes som beiteområde for sørsamisk reindrift i Jillen-Njaarke reinbeitedistrikt. Sametinget mener utbygging av Mosjøen vindkraftverk i Nordland vil komme i konflikt med samiske interesser i et «kjerneområde for reindrift og for den sørsamiske kulturen». Av: NTB Helsesituasjonen for urfolk FNs urfolksforum presenterte nylig en rapport om situasjonen for verdens urfolk. Mange urfolk lever under vanskelige forhold, og de har det betydelig verre en den øvrige befolkning i landene der de bor. De har en kortere levetid, de har dårligere helse og selvmordstallene er høyere også i mange rike land. Samene er imidlertid et unntak når det gjelder helsesituasjonen. Lars-Anders Baer fra Jokkmokk som var de arktiske urfolkenes representant i urfolksforumet, tror at dette skyldes at samene for en stor del har fått beholde sine næringer og tradisjoner. Jörgen Heikki, SR Sameradion

15 Samenes Venn nr Kretssekretærsamling på hovedkontoret Tekst: Jon Amundal Foto: Ole Gunnar Gamlemshaug Foran fra venstre: Laila Haugland Storstrand, Bergen krets, Jon Amundal, Trøndelag krets, Odd Jarle Osborg, Møre og Romsdal krets Bak fra venstre: Karstein Mortensen, Troms krets, landsstyreformann Sven Sunnset, gen.sekr. Magne Gamlemshaug, ass. gen.sekr. Thor Henrik With, Carl Johan Johnsen, Oslo og Romerike krets Det har blitt en fin tradisjon nå at kretssekretærene samles i Trondheim i første halvdel av januar, og en slik samling var det også i år, nærmere bestemt dagene januar. Å være kretssekretær i Norges Samemisjon, er i mange tilfelle en ganske ensom tilværelse. Mange er eneste ansatte i kretsen, og en har ikke mange kolleger å rådføre seg med når problemer dukker opp. Mange å dele gledene med er det da heller ikke. Derfor betyr en slik samling mye slik. En får dele sine sorger og gleder med kolleger i andre kretser, og sammen kan en finne svar på vanskelige spørsmål eller utfordringer. Assisterende gen.sekr. Thor Henrik With hadde ansvaret for opplegget på samlingen, og ellers deltok også gen.sekr. Magne Gamlemshaug og landsstyrets formann, Sven Sunnset. Og i disse datatider hadde vi også med oss Kola-sekr. Sigfred P Giskegjerde og Finnmarksarbeider Klemet J O Hætte på billedtelefon. Fint å ha nærhet på denne måten, og slik bli oppdatert om både arbeidet i Finnmark og på Kola. Emner som ellers ble tatt opp var den store utfordring vi har i det å kunne komme i balanse i Samemisjonens regnskap. De siste årene har vi slitt med underskudd i millionklassen, og det sier seg selv at dette går ikke i det lange løp. I 2009 ble vi berget av store testamentariske gaver, men det er ikke noe vi kan beregne kommer hvert år. Hvordan kan vi få nye inntekter, og hvordan kan vi redusere utgiftene? Det var spørsmål vi stilte oss. Gode svar er ikke lett å finne på disse spørsmålene, men det er godt å stå sammen når en opplever situasjonen vanskelig. Ellers er det også blitt tradisjon at kretssekretærene siste kvelden på denne samlingen får samles hjemme hos Marianne og Thor Henrik With. Veldig fint også å få samles slik. Hjertelig takk Marianne og Thor Henrik! Så tror jeg vi alle fikk litt mer mot og krefter til å fortsette i arbeidet Samenes Venn Ansvarlig redaktør: Generalsekretær Magne Gamlemshaug Redaktør: Jon Amundal ADRESSE: Samenes Venn Norges Samemisjon Vestre Kanalkai Trondheim Tlf Fax: E-post: hovedkontoret@samemisjonen.no Internett: ABONNEMENT: 11 nr. pr. år Ordinær årspris: kr. 295,- Til utlandet: kr. 350,- For kontingent: Konto nr.: For offer og gaver til misjonsarbeidet (også skattefrie): Konto nr.: Norges Samemisjon er en uavhengig organisasjon med samme bekjennelsesgrunn som Den norske kirke. Samemisjonens mål er: På bibelsk og evangelisk-luthersk grunn å utføre indremisjonsarbeid blant den samiske befolkning. Siden 1993 har Samemisjonen også startet opp arbeid blant samer på Kolahalvøya. Samemisjonen ser det som en oppgave å støtte samisk språk og kulturarv. Støttevirksomheten omfatter 7 kretser. Landsstyrets formann: Sven Sunnset 4588 Kvås Tlf Trykk: Wennbergs Trykkeri AS

16 B-PostAbonnement Retur: Norges Samemisjon, Vestre Kanalkai 20, 7010 Trondheim Tre julemesser i nord Ved Morten Alsvik/Karstein Mortensen Foto: NSMs arkiv Troms krets av Samemisjonen har ikke hatt så mye utadrettet virksomhet de siste årene. Desto hyggeligere er det å vite at det ble holdt tre julemesser i kretsen nå før jul. Først ute var Burfjord i Kvænangen. Der ble arrangementet holdt på hybelhus for eldre i Burfjord. Oppmøtet var bra, folk kom og gikk, så det var alltid plass til de som var innom. Salgsbordet besto av lefser, kaker og hjemmestrikka votter og lester, i tillegg en del gode julegavetips. Kaffe, vafler og loddsalg er obligatorisk. Julemessa varer i ca 2-3 timer og på den tiden fikk vi inn ca kr. 7000,-. Har god hjelp av frivillige damer til å bake og selge. Et par uker etter var det samling i Vangsvik i Tranøy. Det var fjerde gangen i år, og er ferd med å bli tradisjon. Der var det andakt ved vikarierende sokneprest Inge Bergem, mens kretsstyrets nestleder, Morten Alsvik, orienterte om situasjonen i Samemisjonen Og informasjon Barn på suppekjøkken, Revda. Folk i Troms krets støtter gjerne disse Julemesse på Vangsvik for et par år siden er viktig. Det førte til at én kom og ga kr. 200,- ekstra til taket på Virmahuset i Lovozero. Takket være godt loddsalg, og mange fine og forskjellige varer til salg ble det samlede resultat nesten kr ,-. På Storsteinnes i Balsfjord lånte noen ivrige personer kjellerstua i kapellet, og satte i gang ei lita julemesse. Dette håper vi skal bli tradisjon også der. Tidligere kretssekretær Arthur Olsen deltok med andakt. Ellers samler noen penger også på andre måter. I løpet av høsten pleier noen flittige damer å arrangere loppemarked på Skjervøy til Hjelp Kola. I år gikk den over fjorten dager og var veldig vellykket. Mange kommer innom for å kjøpe noe, men en del kommer bare innom for å kjøpe kaffe og vafler og ikke minst - en god prat med damene. Vi er takknemmelig for at de er så aktive og levende interesserte i å hjelpe våre brøde og søstre på Kola. I år innbrakte loppemarkedet ca kr til suppekjøkken på Kola. Kretsstyret er takknemlig for den innsatsen og det engasjementet som ligger bak alt dette, og håper på trofast innsats også neste år.