Sa ja til mer skatt reddet skolen

Transkript

1 Forsidefoto: Pål Andreassen < SEKSJON KIRKE, KULTUR OG OPPVEKST Nr < For medlemmer i Fagforbundet Verdivalget Sa ja til mer skatt reddet skolen Side 8

2 Kirke, kultur og oppvekst Usikker framtid Når det nye kirkeforliket blir innført, er det ikke lenger sikkert at de 7500 ansatte i Den norske kirke er statsansatte. Det kan få konsekvenser for pensjonsrettigheter og stillingsvern. Verdens beste jobb Årsakene er mange til at vi gjør de yrkesvalgene vi gjør. Vi har spurt åtte medlemmer om hva de liker best ved jobben sin og hvorfor de er medlemmer i Fagforbundet. 28 Illustrasjonsfoto: Titti Brun 30 Foto: Pål Andreassen Innhold 8 TEMA: Velferd er viktigst 14 Sto opp fra de demente 16 Tre unge stemmer 18 Trygt og trivelig uten Adecco 20 PORTRETTET: Meningenes mann KIRKE, KULTUR OG OPPVEKST 40 FOTOREPORTASJEN: Terjes hverdag 46 Mye jobb, lite lønn FASTE SPALTER 4 Siden sist 4 Jans hjørne 24 Bare spør 28 Aktuelt 36 FOKUS: Nye utfordringer for bibliotekene 38 Seksjonslederen 50 Debatt 52 Gjesteskribent: Ivar Johansen 56 Oss 58 Kryssord 59 Sudoku og Quiz 61 Tilbakeblikk og Petit 62 ETTER JOBB: Lekelyst på alvor 64 EN AV OSS: 22. juli Valgets kavaler Frank Aarebrot er blottet for forfengelighet, men stinn av meninger. Bak en broket framtoning hersker en sylskarp hjerne. Og han er ikke redd for å provosere. Skal venstresida vinne fram, må vi jobbe mer, sier professoren som selv er forankret i Arbeiderpartiet. 20 Foto: Helge Hansen 8 Dagens høydepunkt Hvitveisen barnehage prioriterer å ha egen kokk. Barna deltar aktivt i matlagingen, og appetitten er det heller ikke noe å si på Biblioteket som formidler Selv om framtidsbiblioteket er og skal være en flerbruksinstitusjon, er kjernefunksjonen entydig: innhold formidlet til mennesker, mener Liv Sæteren, biblioteksjef i Oslo. ISSN X Foto: Marius Vervik Skatter av huset og nyter godene Ved valget for fire år siden sa Tone Ringsrød og Asgeir Johannessen ja til eiendomsskatt. Det koster dem kroner i året. Vel anvendte penger så lenge de går til å opprettholde et godt velferdstilbud, mener småbarnsforeldrene fra Jeløya. 16 Bare 16 år og stemmerett Tre unge skal stemme for første gang, hva tenker de? Vetle, Daniel og Frida i testkommunen Stavanger svarte før sommeren. Etter sommeren spurte vi om de brutale terrordrapene endret holdningene deres til politikk. 2 < Fagbladet 8/2011

3 Venstre om Etter den franske revolusjonen plasserte Ludvig 16. de liberale og de revolusjonære partigruppene til venstre for presidentstolen i parlamentet og sine konservative støtte - spillere på høyre side. Plasseringen var nok ikke tilfeldig, for symbolverdien har en lang historie. I antikken var høyresida symbol for styrke og framgang. Jesus satt ved sin faders høyre hånd, og da han ble korsfestet, hang den gode røveren til høyre og den onde til venstre for ham. Men heldigvis skifter tidene. Da jeg vokste opp, var det lett å orientere seg i det politiske landskapet. Høyrefolk var rike og ofte overlegne. De var grosserere og fabrikkeiere, med høy sigarføring. De var for individets frihet og markedsøkonomi. Og drev alltid med hagearbeid 1. mai. På venstresida rådde arbeidsfolk og fagbevegelse. Der var det feminister og miljøforkjempere som gikk under røde faner 1. mai. De var for velferdsstaten og fellesskapet og offentlig styring av samfunnsøkonomien. Landskapet er ikke lenger det samme. Frp har med overveiende hell framstilt seg som det nye folkelige partiet, der det er plass til «Det viktigste er å se med et kritisk blikk på resultatene av høyresidas politikk alle. Høyre har gjennom en lang PRkampanje nesten klart å framstå som den store forsvareren av velferdsstaten. Det er lett å la seg lure, i alle fall hvis vi bare tror på valgløfter. Det viktigste er å se med et kritisk blikk på resultatene av høyresidas politikk. Hvis du ikke vil ha enda større forskjeller mellom fattig og rik. Hvis du ikke vil at noen skal tjene seg søkkrike på fellesskapets bekostning. Hvis du vil ha et samfunn der rettferdig fordeling av godene er rettesnora. Da bør du definitivt ikke stemme blått. I kinesisk tradisjon står høyre side også for mannlighet og styrke. Her er likevel venstre hederssida, særlig i fredstid, fordi styrken kan føre til ødeleggelse og opp - løsning. Det var vanlig å gi noe med venstre hånd og ta med høyre. Jeg holder meg til hederssida. Den venstre, altså. Der hjertet er. Og håper at det blir mange av oss som iler til valgurnene i september. Ansvarlig redaktør Medlemsblad for Fagforbundet Postboks 7003, St. Olavs plass 0130 OSLO Telefon BESØKSADRESSE Keysers gt.15 Inngang Munchs gate 0165 Oslo Send tips til tips@fagforbundet.no ADRESSEENDRING fane2@fagforbundet.no Tegning: Vidar Eriksen Fagbladet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 OSLO. Telefon KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2010: Fagbladet 8/2011 < 3

4 Siden sist Tar med seg erfaringene videre Når det smeller, er det kompetansen som styrer folks handlinger. Det var på Oslo universitetssykehus katastrofealarmen gikk 22. juli, det var herifra de fleste utrykningene til Regjeringskvartalet og Utøya gikk, og det var her de skadde ble tatt imot. 2. august møtte Jan Davidsen ledere og ansatte som jobbet under terrorangrepene. Davidsen roste de ansatte for formidabel innsats i en ekstremt tøff arbeidssituasjon. Er det noe vi kan lære av det FØRST PÅ STEDET: Ansatte på Sentrum ambulansestasjon i møte med Jan Davidsen etter terrorangrepet. Til venstre assisterende avdelingssjef Bjørn Bjelland. dere har vært gjennom, og som vi kan jobbe mot på nasjonalt nivå? spurte forbundsleder Jan Davidsen. Bjørn Bjelland, assisterende avdelingssjef på Sentrum ambu - lansestasjon, var soleklar på hva som må til for å gjøre en god jobb under slike forhold: Vi må ha store og slagkraftige enheter og ansatte med høy kompetanse. Det har vi her, og derfor løste vi også oppgavene på en god måte. Det er kompetanse som styrer handlingene til folk når de skal jobbe under en slik aksjon, sa Bjelland som selv var på jobb da bomben gikk av. Tekst og foto: SIDSEL HJELME Våre verdier lever videre Den 22. juli 2011 er en svart dag i norsk historie. Vi er mange nå som har kjent trangen til å bruke mer tid på dem som står oss nærmest. Vi har også møttes til markeringer i nær sagt hver by og hver grend. I disse dager kjenner vi virkelig på kroppen at samhold gir styrke. Angrepet den 22. juli var et attentat mot vår fredelige sam - eksi stens, et attentat mot arbeiderbevegelsen, AUF og livet på Utøya. Det var et overlagt masse - mord på uskyldige ungdommer, noen fortsatt barn. VG gjengir en liste terrormistenkte Anders Behring Breivik skrev i 2003, som nettdebattant. Lista er en gjennomgang av de viktigste tiltakene for «å svekke venstresiden». Øverst på lista, med betegnelsen 1. prioritet, står det: «Vi starter med å svekke Kommuneforbundet (Som hater FrP fremfor alt). De vil bli svekket tilstrekkelig i løpet av 10 år. Kampen har startet». Fagforbundet hater ikke Frp framfor alt. Vi ser bare klart at politikken Frp står for skader med - lemmene våre. Et eksempel er at Frp ønsker å privatisere og konkurranseutsette alle offentlige tjenester. Det er underlig at det å Fagforbundet hater ikke Frp framfor alt. Vi ser bare klart at politikken Frp står for skader medlemmene våre. ivareta lønns- og arbeidsforholdene til de lavest lønte i landet, det å jobbe for hele og faste stillinger og mot sosial dumping, betraktes som en trussel mot noen. Vi har flinke tillitsvalgte som daglig synliggjør det arbeidet vi gjør for medlemmene våre. Motkreftene eller høyrekreftene viser oss at det ikke bare er i andre land, land som vi ikke liker å sammenlikne oss med, at vold og terror er noe vi kan bli møtt med. Innlegget til Behring Breivik ble postet 19. april 2003, under et halvt år før selv hevder at hans terror - nettverk var under plan legging. På dette tidspunktet var sammenslutningen mellom Kommuneforbundet og Helse- og sosialforbundet til Fagforbundet kun noen uker unna. Ønsket om å svekke Fagforbundet har ikke gått i oppfyllelse. I de åtte årene som har gått har forbundet satt stadige rekorder i antall med - lemmer. Nå ligger vi over høyere enn da Breivik erklærte at «kampen har startet». Jan Davidsen, forbundsleder 4 < Fagbladet 8/2011

5 Åtte av våre ble drept Massakren på Utøya rammet oss alle. Også Fagforbundet. Åtte engasjerte medlemmer ble frarøvet livet og framtida. De er borte for alltid, men engasjementet deres for et bedre samfunn lever videre. Hanne Kristine Fridtun 19 år Stryn, Sogn og Fjordane Hanne var sykepleier - student i Førde, og student - medlem i Fagforbundet. Ved siden av studiene jobbet hun helgevakter i tjenester for funksjonshemmede i Stryn kommune. Denne sommeren hadde hun også sommerjobb i hjemmesykepleien. Lene Maria Bergum 19 år Namsos, Nord-Trøndelag Lene fullførte i vår medie- og kommunikasjonslinja på Byåsen videre - gående skole i Trondheim, og var student medlem i Fag - forbundet. Etter Utøya skulle hun jobbet som journalist i Nam dalsavisa, og fra høsten var planen hennes å studere historie og språk i Barcelona. Simon Sæbø 18 år Salangen, Troms Simon gikk i vår ut av Sjøvegan videregående skole der han var elevrådsleder og russe president, og student - medlem i Fagforbundet. Ved siden av skolen jobbet Simon blant annet som frivillig med lekse hjelp for unge asylsøkere. Syvert Knudsen 16 år Lyngdal, Vest-Agder Syvert ville bli kokk, og gikk i vår ut av linja for kokk- og servitørfag ved Mandal videre gående skole, og han var student med - lem i Fagforbundet. Fra høsten var planen å bli lærling i kokke - faget og deretter ta fagbrev. Tina Sukuvara 18 år Vadsø, Finnmark Tina var lærling i barneog ungdomsarbeiderfaget i Glimmerstua barnehage i Vadsø, og medlem i Fagforbundet. Nå skulle hun ta fatt på det siste året som lærling i barnehagen, og deretter var planen å skaffe seg studie kompetanse og studere videre. Anders Kristiansen 18 år Bardu, Troms Anders gikk på Bardufoss Høgtun videregående skole der han også var leder av elevrådet. Han var student medlem i Fagforbundet. Før han reiste til Utøya, ble Anders engasjert av Bardu kommune for å etablere et ungdomsråd i kommunen. Hanne Balch Fjalestad 43 år Lunner, Oppland Hanne var på Utøya som frivillig for Norsk folke - hjelp. I hverdagen jobbet hun som hjelpepleier på Lunner omsorgssenter og som assistent i Ulvefaret boliger, og var med - lem i Fagforbundet. Hanne etterlater seg fire barn fra 11 til 20 år. Den eldste var på Utøya sammen med moren og overlevde massakren. Sverre Flåte Bjørkavåg 22 år Sula, Møre og Romsdal Sverre var ansatt i hjemmesykepleien i Sula kommune, og hadde nesten fullført sykepleierutdanningen som han tok ved siden av jobben. I tillegg hadde han en rekke verv. I februar i år ble Sverre ungdomstillitsvalgt i Fagforbundet Møre og Romsdal og var på Utøya som Fagforbundets offisielle representant. Tusen takk! 22. juli rammet ondskapen Norge. 77 medmennesker ble drept, mange ble hardt skadd og enda flere vil slite med minner fra grufulle opplevelser. Helsepersonell gjorde alt de kunne fra første stund, både på Utøya og i Regjeringskvartalet. Mange av Fagforbundets medlemmer har bidratt til å redusere skadeomfang og å redde liv. Jeg føler stor takknemlighet overfor hver og en av dere. Helsevesenet slo full katastrofealarm og ryddet plass for å behandle mange, mange hardt skadde mennesker. Helsearbeidere av alle profesjoner avbrøt ferien og helgefri og stilte på jobb på rekordtid. Det var profesjonalitet i alle ledd. Midt i kaoset bevarte dere roen og viste varme og omsorg for hver enkelt av dem som trengte deres hjelp. Etter katastrofen besøkte jeg sykehus, lege - vakt, AMK og pårørendesentre. Alle steder møtte jeg helsepersonell med opplevelser fra de uvir - kelige timene. Vi kan ikke ta vekk sorg og forferdelige minner, men vi kan gjøre alt for å støtte hverandre og gi en hjertelig takk til alle som har bidratt. Helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen Fagbladet 8/2011 < 5

6 Siden sist Ryddet blomster Ansatte i Bymiljøetaten i Oslo kommune har sammen med ansatte i Riksarkivet ryddet blomsterhavet foran Oslo domkirke. Blomster, lys, hilsener og gjenstander som er lagt ned for å minnes terrorofrene er tatt vare på for ettertiden. Alle blomster er lagt i et eget område for kompostering, lysene blir smeltet og støpt om, og kort, hilsener og andre minner arkiveres som dokumentasjon på folkets reaksjoner. På bildet er Joakim Frimann- Dahl, Aleksander Lino, Jan Brodersen og Tom Kristiansen fra Bymiljøetaten i gang med opprydningen. SH Foto: Espen Gundersen, Bymiljøetaten Utmattet av innsparinger De ansatte ved St. Olavs Hospital i Trondheim opplever stadige krav om nye innsparinger som utmattende, sier Fagforbundets hovedtillitsvalgt Sigmund Eidem. Det føles utmattende aldri å komme i mål, selv om vi har spart utgifter i hundremillioners-klassen i flere år, sier Sigmund Eidem til NRK. Styret for St. Olavs Hospital vedtok tidligere i år at sykehuset maksimalt kunne spare 125 millioner neste år gjennom omstilling. Men i sommer har regionforetaket Helse Midt-Norge lagt fram et krav om samlet innsparing på 155 millioner kroner for hele regionen, der St. Olav må ta hovedbyrden på 75 millioner kroner. De ansatte og tillitsvalgte forstår ikke hvordan St. Olav skal klare å spare mer enn de 125 FRUSTRERT: Hovedtillitsvalgt Sigmund Eidem mener det er utmattende å spare og spare, men aldri komme i mål. millionene som opprinnelig ble vedtatt. Selv administrerende direktør Nils Kvernmo sliter med å skjønne hvordan sykehuset skal klare de tøffe innsparingene. St. Olavs Hospital og de andre sykehusene i helseregionen skal ha sparetiltakene ferdig utredet innen 1. november. PF Foto: Maria Wathne RenoNorden fortsetter å bryte arbeidsmiljøloven Renovasjonsgiganten Reno- Norden får igjen påpakning for flere brudd på arbeidsmiljøloven. Arbeidstilsynet ga i fjor Reno- Norden sju pålegg etter tilsyn ved deres avdelinger i Oslo, Akershus og Vestfold. Nå har Arbeidstilsynet gjennomført nye tilsyn i Drammen, Ålesund og Oslo. Firmaet, som er markedsledende i innsamling av husholdningsavfall, er nå gitt varsel på nytt om de samme pålegg som i fjor. Etter tilsynet i fjor doku - menterte RenoNorden at de hadde rettet seg etter påleg - gene fra Arbeidstilsynet. Nye systemer ble skissert, men det viser seg at de ikke blir etterlevet i avdelingene. I fjor ble det blant annet på - pekt mangelfulle arbeidskontrakter, at firmaet bryter loven ved mangelfull kontroll av arbeidstid og at de har mangel - fulle rutiner for utbetaling av overtidstillegg. Arbeidstilsynet reagerer også på RenoNordens bonussystem. De krever i år som i fjor, at selskapet utarbeider en risiko - vurdering i forhold til even tuelle helse- og sikkerhetsmessige konsekvenser av systemet. RenoNorden har fått frist til å svare på varslene om pålegg til 26. august. Følg saken på OT 6 < Fagbladet 8/2011

7 Utøya skal rustes opp Fagbevegelsen vil bidra til at Utøya bygges opp igjen etter tragedien 22. juli. Vi har oppfordret alle fagforeninger til å bidra, men samtidig ønsker vi at pengene blir kanalisert gjennom forbundet og LO, sier Fagforbundets nestleder Mette Nord. På den måten kan vi være sikre på at alt går uavkortet dit det skal, og at Utøya gjenoppbygges på en slik måte at den gamle identiteten blir bevart, legger hun til. Fagforbundet sentralt kommer selvsagt til å ta sin del av det økonomiske ansvaret, og samarbeide med LO om støtte, opplyser nestlederen. Fagforbundet Telemark har gitt kroner. En rekke av LOs lokalorganisasjoner har også gitt UTØYA-SJEFEN: Det er rørende, midt oppi alt det tragiske, hvordan mennesker over hele landet har engasjert seg, sier Martin Henriksen. penger eller varslet pengestøtte. Utøya ble i 1950 gitt til AUF som en gave fra fagbevegelsen. Vårt mål er fortsatt å gjøre øya til et sted der ungdom kan møtes til politisk engasjement og diskusjon. Utøya kommer også til å være et sted for å hedre dem som har gått bort og verdiene de sto for, sier tidligere AUF-leder Martin Henriksen som nå er styreleder for Utøya AS. Han er rørt over den støtten som folk har vist. Ikke minst varmer støtten fra fagbevegelsen. Tekst: PER FLAKSTAD Foto: Scanpix til arbeidet på Afrikas horn Fagforbundet har bevilget kroner til Norsk Folke - hjelps bistandsarbeid på Afrikas horn. Sultkatastrofen på Afrikas horn er den verste på 60 år, og Somalia er hardest rammet. Over ti millioner mennesker er berørt, og behovet for hjelp er enormt. Det trengs mat og vann og annen livsnødvendig hjelp, skriver forbundet på sin nettside. Norsk Folkehjelp samarbeider med lokale partnere nord i Somalia. De har vært til stede i dette området siden 1993 og er vurdert av lokalsamfunnet som en organisasjon som bidrar til utvik - ling og stabilitet. Fagforbundet oppfordrer også andre LO-forbund om å bevilge penger til nødhjelpsarbeidet. PF Mobiliserer innvandrere En av fire som kan delta i lokalvalget i Oslo i høst har innvandrerbakgrunn. De kan avgjøre valget hvis vi får dem til stemmeurnene, påpeker Elvis Chi Nwosu. Forskning viser at tre av fire innvandrere stemmer med venstre - siden, så her ligger det et stort potensial for de rødgrønne. Jeg vil ha fokus på første - gangsvelgere og nye landsmenn, sier Elvis Chi Nwosu. Sammen med seks sju andre medlemmer i Fagforbundet vil Elvis stå utenfor lokaler hvor det er mulig å forhåndsstemme. De vil også besøke menigheter, moskeer, fotballturneringer, nasjonaldager, kirker og kulturarrangementer MOBILISERER: Elvis Chi Nwosu jobber aktivt for å få flere innvandrere til stemmeurnene. for å informere om retten til å stemme. Dette er god, gammeldags folkeopplysning, rett og slett Foto: Per Flakstad informasjon om hvordan man skal bruke stemmeretten. Han forteller at det er innvandrere i Oslo som kan stemme ved høstens valg. De utgjør en firedel av de stemmeberettigede i hovedstaden. Hvis halvparten av dem bruker stemmeretten, kan det bli utslagsgivende, mener Elvis. Ved tidligere valg har kun 25 prosent av ikke-vestlige innvandrere gått til valgurnene i Oslo. Ifølge Integrerings- og mangfoldsdirektoratet kan innvandrere stemme i Norge i høst, en økning på over sammenliknet med valget i Tekst: STIG H. CHRISTENSEN/LO-Aktuelt fra valgkampen På fagbladet.no vil vi legge ut bilder fra valgaktiviteter landet rundt, og trenger hjelp av deg som leser. Send oss ditt bidrag på e-post til tips@fagforbundet.no sammen med en kort tekst: Hvem som er med på bildet. Hva som skjer. Hvor bildet er tatt. colourbox.com Fagbladet 8/2011 < 7

8 TEMA: Valg Sytemyter om skatt Inntektsskatten i Norge er lavere enn i mange andre land, viser OECDs årlige rapport. For hver hundrelapp du tjener, betaler du 37 kroner i skatt. Til sammenlikning betaler en belgier i samme situasjon 55 kroner av hver hundrelapp. Organisasjonen for Økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) lager hvert år en rapport om skatt og inntekt. Av 34 land som er med i rapporten, kommer Norge på 18. plass når man sammenlikner skatt på inntekt for enslige uten barn. Belgia troner på toppen av listen over landene med høyest skatt på inntekt for enslige uten barn. I Belgia er inntektsskatten 55,4 prosent, deretter følger Frankrike med 49,3 og Tyskland med 49,1. Gjennomsnittet i OECD var på 34,9 prosent. Norge kommer først på 18. plass med sine 36,8 prosent. 22 av 34 land har økt inntektsskatten den siste tida. Mest økte skattene i Nederland, Spania og Island. Danmark, Hellas, Tyskland og Ungarn har redusert inntektsskatten mest. 8 < Fagbladet 8/2011

9 Velferd er viktigst Vi vil ha et godt velferdstilbud, og da er eiendomsskatt en nødvendighet, sier det unge paret fra Jeløya. Tekst: SIDSEL HJELME Foto: PÅL ANDREASSEN Scenen er som klippet ut av en reklamefilm for den perfekte familie. Sommerblond og solbrun viser Haakon (7) fram sine beste fotballtriks, og far Asgeir sender påpasselig pasningene tilbake når ballen kommer på avveie. Rosakledde Ingrid (9 mnd.) er til - skuer, og kommer med gurglende gledeslyder i mor Tones armer. Det er skarp junisol, hvitt hus og irrgrøn plen og i bakgrunnen blinker Oslofjorden. Etter omfattende ombygging og modernisering kunne Tone Ringsrød og Asgeir Johannessen flytte inn i sitt nye hus for seks år siden. Og det er ikke bare de selv som setter pris på idyllen. Det gjør også Moss kommune. Hvert år betaler Tone og Asgeir kroner i eiendomsskatt. En skatt vi er lett positive til, sier Asgeir, og Tone fortsetter: Vi roper ikke akkurat hurra for eien - domsskatten, men godtar at den er der. Vi vil ha det velferdstilbudet vi har i dag, og derfor godtar vi også eiendomsskatt slik at tilbudene kan opprettholdes, sier Tone. Slapp kutt Foran kommunevalget i 2003 var Moss kommunes økonomi i ruiner. Høyre hadde sittet med ordførerklubba i mange år. Høye kostnader, men svært lite inntekter hadde ført kommunen inn i Robek-registeret, og et kutt på 60 millioner var nødvendig for å få kommuneøkonomien på fote. Medisinen som ble foreslått var å legge ned Kambo skole, Momentum-festivalen og Rosnes boog behandlingssenter. Arbeiderpartiet og SV ville det annerledes. I september 2003 gikk de til valg med det som mange mente var en tapersak: Om de < REDDET SKOLEN: Moss kommune økte eiendomsskatten, og Haakon (7) slapp å bytte skole. En god løsning, mener Tone Ringsrød og Asgeir Johannessen som nyter sommeren utenfor eneboligen på Jeløya. Fagbladet 8/2011 < 9

10 TEMA: Valg kom til makta, ville de innføre eiendomsskatt i Moss kommune. (Se også egen sak om dette). Da stemmene var talt opp, var velgernes dom klar: Ap fikk 31,8 prosent av stemmene to av dem kom fra Tone og Asgeir på Jeløya. Reddet skolen Tobarnsfamilien er mye mer opptatt av at standarden på velferdsgodene opprettholdes enn av promillene på eiendomsskatten. Skole, idrettsbaner, SFO og fra i høst full barnehageplass for Ingrid er goder de verdsetter høyt. Eiendomsskatten ble satt opp fra 3,7 til 4,4 promille i Dette utgjorde i underkant av 2000 kr i året for Jeløy-familien, og de nikket igjen «lett positivt» til økningen. På det tidspunktet var alternativet en endring i skolestrukturen slik at Haakon ville blitt overflyttet til en skole som var i dårlig forfatning og med usedvanlig dårlige uteområder. Vi var villige til å betale mer for å slippe disse endringene, og heldigvis gikk det slik. Eiendomsskatten økte, og Haakon fikk fort - sette på Refsnes skole med gressplener, fotballbane og skogen som uteområde. Imponert og stolt Are Havelin står på trammen i det 120 år gamle huset sitt på Skarmyra i Moss sentrum. Her kan han nyte resultatet av 20 års oppussing med en frodig hage i full flor, lune uteplasser for lange kvelder, trampoline for familiens tre turbotenåringer og kort vei til alle byens bekvemmeligheter. Jeg kjøpte huset for kroner, og slik så det ut også, smiler Are fornøyd. At kommunen i dag skatter huset hans med 6800 kroner i året er hans minste bekymring. Hvis mine 600 kroner i måneden gjør at tjenestene vi får tilbake fra kommunen er bedre, så er det bare positivt, sier Are. I dagens Dagbladet står det at Moss er ranket Frp holder ikke det de lover Å fjerne eiendomsskatten er en flaggsak for Fremskrittspartiet. Men når de kommer til makta, er prioriteringene ofte annerledes. Frp har ordførervervet i 17 kommuner, og i sju av disse betaler innbyggerne fortsatt eiendomsskatt. høyt på listen over kommuner med god eldreomsorg. Da må de ha brukt i hvert fall en del av pengene riktig. Jeg blir litt imponert, jeg. Ser forbedring Are har selv opplevd hvordan kommunens tjenester er blitt bedre etter at eiendomsskatten ble økt. Eldstemann, som er født i 1993, hadde nesten ikke lærebøker de første åra på skolen. Det var bare løse kopier, og de var nok ikke lovlige kopier heller. Etter at eiendomsskatten ble økt, fikk barna endelig ordentlige lærebøker. Når du ser at budsjettet går med underskudd år etter år, må pengene hentes inn et eller annet sted, og kommunen har ikke noe annet alternativ enn eiendomsskatten. Dårlige argumenter Sosialdemokraten Are diskuterer gjerne eiendomsskatt med både meningsfeller og meningsmotstandere. Jeg syns mange av dem som er mot eiendomsskatten har dårlige argumenter. For eksempel har jeg diskutert med flere Frp-ere som tror vi betaler sju promille i eiendomsskatt, mens vi faktisk betaler bare drøyt halvparten. Argumentet om at eiendomsskatt rammer skjevt og dermed er en usosial form for skattlegging, kjøper han heller ikke. Minstepensjonister eller andre med liten inntekt som rammes hardt, kan faktisk søke om fritak for eiendomsskatten. Vi må alle bidra med vår skjerv for at kommunen skal ha gode tjenester for innbyggerne. 10 < Fagbladet 8/2011

11 BETALER MED GLEDE: Hvis mine 600 kroner i eiendomsskatt i måneden gir oss bedre kommunale tjenester, betaler jeg med glede, sier Are Havelin. Her utenfor huset sitt i Moss sentrum. Kulturskole Skrått over gata for Ares hvite byhus ligger Skarmyra skole. Her gikk barna hans til den nedslitte skolen ble nedlagt for noen år siden. Etter 30 millioner kommunale opppussingskroner er skolen nå blitt bydelens kulturhus med en fritidsklubb og bandrom i kjelleren, norskopplæring for innvandrere, kommunal kafé og konserter hver eneste lørdag året rundt. Svigermor går hit for å spise «mat med gress på» sammen med venninnene sine. Og når folk på 80 pluss er fornøyd, kommer det flere med gåstol. Da får du virkelig igjen for Lovet økt skatt vant valget Moss 2003: Eiendomsskatten skal kraftig opp. Økonomien må på fote. Tekst: OLA TØMMERÅS Foto: PÅL ANDREASSEN Slik startet valgkampen i Moss for åtte år siden. Arbeiderpartiet og SV gikk til valg med en vågal valgkampsak. De lovde velgerne en saftig økning i eiendomsskatten, nær opptil det dobbelte. Et mindre salgbart valgløfte skal man lete lenge etter, mente mange. I Høyre- og Frp-leiren tok flere seieren lattermildt på forskudd. Det skulle de ikke ha gjort. Ærlighet ga tillit Da valget var over, het ordføreren Paul- Erik Krogsvold (Ap). Åtte år med Høyreordfører og borgerlig flertall i bystyret var over. Velgerne hadde talt, og gitt sin tillit til partiene med den usalg bare valgsaken. Vi var dønn ærlige overfor velgerne. Vi la ikke skjul på at vi kom til å gå inn for kraftig økning av eiendomsskatten. Ærlighet gir tillit, sier ordfører Krogsvold. Fagbladet møter Moss-ordføreren foran årets valgkamp. Han har vært gjennom to perioder, åtte år, som har vært preget av økonomisk opprydning. Arbeiderpartiet og SV overtok ei skute som var lekk i begge ender. Et vedtak med luftpenger er som å vedta at månen er en gul ost. Moss Bykommune ved Oslofjorden, 65 km sør for Oslo. Innbyggertall: Kulturelt og næringsmessig regionsentrum for ca mennesker. Overtok underskudd og gjeld Byen hadde et akkumulert underskudd på Vidt forskjellige løsninger 74 millioner kroner. Underskuddet lå an Moss kommune har vært gjennom store til å runde 100 millioner i valgåret. Lånegjelda var tredoblet under det borgerlige opprydning, tok det nye politiske flertallet omorganiseringer. I tillegg til økonomisk styret, og hadde nådd trekvart milliard sykehjemmene som var blitt konkur ranse - eiendomsskatten din, fastslår Are Havelin. kroner. Moss var solid plassert på Robek- utsatt, tilbake i kommunal drift. < lista (Kommunaldepartementets liste over kommuner med økonomisk ubalanse), og hadde ingen mulighet til å ta opp lån eller å inngå langsiktige leieavtaler uten tillatelse fra departementet. Før valget gikk det hissige debatter om skolenedleggelser. Etter maktskiftet gikk eiendomsskatten opp fra 3,2 til 5,5 promille av verdigrunnlaget for boligene, en økning på 73 prosent. Det oppstod en folkeaksjon og en underskriftskampanje mot skatteøkningen. Ordføreren ble buet ut på folkemøtet mot eiendomsskatt. Avisoverskrifter fra 2004 langer hardt ut mot Krogsvold & co. Ordføreren selv mener den sterke negative kritikken kom fra ganske få. Folk flest foretrakk å betale noe mer for å redde skoler og tjenestetilbudene, mener han. Og han fikk rett. Tre år etter maktskiftet var underskuddet dekket, Moss var ute av Robeklista og eien doms skatten ble ned justert igjen. Velgerne kvitterte med å sende partiet opp fra 31,8 prosent til 40 ved valget i MOSS-ORDFØRER PAUL-ERIK KROGSVOLD Fagbladet 8/2011 < 11

12 TEMA: Valg Vanskelig å øke inntektene Eiendomsskatt kan lappe på, men ikke løse problemene i fattige kommuner, sier økonomiprofessor Bjarne Jensen. FIKK TILLIT: Velgerne ga Moss-ordfører Paul-Erik Krogsvold tillit da han lovde økonomisk opprydning og økt eiendomsskatt. Det er ikke bare moro å overta en kommune med et stort akkumulert underskudd. Vi har hatt mange tøffe runder. En forutsetning for å lykkes er å spille på lag med de ansatte og fagforeningene. Det er tvingende nødvendig, sier Krogsvold. Året de overtok sto blant annet to av byens skoler i fare for å bli nedlagt. Medisinen som ble foreslått fra borgerlige side, var å selge kommunale eiendommer. Inntekt fra salg kan ikke brukes til drift, påpeker Krogsvold. Han mener det er innlysende at tjenestetilbudet ville blitt kraftig redusert om ikke eiendomsskatten var økt. I debatten den gang ble det også stilt spørsmål om hvilke eiendommer de borgerlige ønsket å selge. Det skal selges mange borettslagsleiligheter for å dekke ei gjeld på 700 millioner kroner. Må unngå sovepute I dag tar Moss inn 90 millioner kroner i eiendomsskatt, mot 26 millioner i Eien - domsskatten har gått litt opp og ned i perioden. Ved valgåret 2011 er den på 4,4 promille av mar kedsverdi med et bunnfradrag på 40 prosent og med et oppjustert verdigrunnlag på ti prosent. De med mini - mums inntekter er skjermet fra eien doms skatten. Den utgjør 2623 kroner per inn bygger i året, og er blant landets høyeste. Valgskiftene : Borgerlig flertall og Høyre-ordfører : Ap får flertall sammen med SV og Rødt : Ap kraftig fram. SV tilbake. Beholder flertallet med hjelp fra Pensjonistpartiet. Nå går debatten på ny. Venstresida er splittet. Rødt og SV vil vurdere å øke eien - domsskatten igjen for å unngå høyere egenandeler og redusert drift. Argumentet er at det utgjør svært få kroner per innbygger. Arbeiderpartiet er imot. Eiendomsskatten skal ikke være høyere enn nødvendig. Vi må unngå å ende med en drift basert på maksimal sats, mener Krogsvold. Blir det borgerlig flertall i år, senkes den tilbake til utgangspunktet, i hvert fall om løftene skal innfris. Jeg kan ikke på noen måte se hvordan det kan gjøres uten å svekke tjenestetilbudet kraftig, kommenterer den sittende ordføreren. Mye luftpenger i omløp Mosse-ordføreren går av etter valget i år. Det er 40 år siden han ble valgt inn i Moss bystyre første gang. I løpet av sin fartstid har han sett mye kreativ bruk av penger som ikke finnes. Han kaller det luftpenger. Det er mye luftpenger i omløp. En gjenganger er å vedta at overføringene til kommunene øker selv om det ikke foreligger signaler om det, eller å vedta økt skattegrunnlag. Det blir som å vedta at månen er en gul ost. Den blir ingen ost, uansett hvor stort flertall vedtaket får. Kommunenes muligheter for å øke inntektene er svært begrenset, sier Bjarne Jensen, professor ved Høgskolen i Hedmark. Eiendomsskatt er ikke noe som monner på de store utgiftspostene i en kommune, for eksempel skole eller helse. Bare to prosent av norske kommuners inntekter kommer fra eiendomsskatt, sier Jensen. Staten bestemmer Kommunene får i hovedsak de inntekter som staten har bestemt at de skal få, påpeker han. Sett under ett har norske kommuner inntekter på 320 milliarder, åtte av disse milliardene kommer fra eiendomsskatt. Den største potten, prosent, kommer fra det statlige overførings - systemet der tilskuddet i hovedsak styres av innbyggertallet. Brukerbetaling er en annen viktig inntekstkilde for kommunene. Denne utgjør i snitt 12 prosent av kommunenes inntekter. Mange kommuner har også store inntekter fra salg og utleie, og mange, men flest store kommuner, har dessuten store formuesinntekter. Totalt utgjør disse milliarder. De ansatte betaler Mange kommuner setter ut tjenester til private aktører. Begrunnelsen er ofte at det er penger å spare, men økonomi - professoren sier at det ikke er dokumen - tert at det er penger å spare på å konkurranseutsette kommunens tjenester. Det som derimot er dokumentert, er at private aktører som leverer tjenester til det offentlige, sparer penger fordi de ansatte der får lavere pensjon, sier Bjarne Jensen. Tekst: SIDSEL HJELME 12 < Fagbladet 8/2011

13 Nyhet - Comfort stretch...gjør dagen din behagelig - Friske farger i funksjonell kvalitet En ny serie, hvor komfort, design og funksjonalitet går sammen i en behagelig enhet. Serien kombine-rer bomullens absobergingsevne og stretchen elastisitet med polyesterens slitestyrke, anti-krøllegenskaper og fargeekthet. 47% bomull/47%polyester/6% EOL-stretch Lettstelt Modell Dame tunika. Formsydd XS - 4XL kr. 369,- inkl. mva 2-veis stretchkvalitet - Sporty og funksjonell Sporty bukse med stretch i begge retninger og mange detaljer. Meget funksjonell både til trening, arbeid og fritid. Modell Damebukse med strikk og regulerbare stropper i livet og ved fot. Str. XS/36-4XL/50 kr. 399,- inkl. mva Modell Daame knickers med strikk i livet og regulerbare stropper i livet og ved kneet. Str. XS/36-4XL/50 kr. 349,- inkl. mva Modell Amsterdam Damesandal i skinn med innersåle av mikrofiber. Farge: Sort - Hvit Størrelse kr. 299,- inkl. mva Modell Monaco Sandaler til damer og herrer med velcrolukning. Kvalitet: Imiteret skind med indersål af ruskind. Farve: Sort - Hvid Størrelse: kr. 329,- inkl. mva Se hele Praxis-kolleksjonen med klær og fottøy - til arbeid og fritid på eller bestill på Modell Paris Dame sandal i skinn med innersåle av ruskinn. Farge: Sort - Hvit - Blå Størrelse: kr. 449,- inkl. mva Da denne modellen er liten i størrelsen, anbefaler vi at du bestiller ett nummer større enn du normalt bruker. Praxis Sjøtun Næringspark 6899 Balestrand

14 Sto opp fra de demente Legene erklærte henne senil dement, og i ett år var hun mentalt borte. Da hun var døden nær, ble medisineringen stoppet. Og Vivi Arntsen frisknet til. Tekst: VEGARD VELLE Foto: JUNE WITZØE Jeg var helt utenfor. Jeg greide ikke spise selv, greide ikke prate og greide ikke å sitte på do, forteller Vivi (64). På det verste klarte hun verken å ta til seg drikke, mat eller medisiner. Da sa samboeren at nå fikk det være nok. Det var ingen vits i å putte piller i munnen på en som var bevisstløs. Reddet fra døden Anslagsvis 2000 mennesker dør hvert år av feilmedisinering nesten ti ganger så mange som antallet dødsfall på veiene. For Vivis del var det paradoksalt nok samboerens beslutning om å stoppe medisineringen som reddet henne. Få dager senere satt Vivi oppreist i senga og pratet. Jeg var forberedt på at hun skulle forlate denne verden. Men da jeg kom på sykehjemmet sa pleierne til meg: «Gå inn til Vivi. Du vil ikke tro det du ser.» Hadde ikke Vivi sluttet å bruke medisiner, ville hun stille og rolig sovnet inn, forteller samboeren Per Kristian Småstu. En utsatt gruppe Villberg helsetun ligger i Eidsvoll kommune. Cirka gamle befinner seg på sykehjem i Norge. Rundt fire femdeler av dem er senile og ute av stand til å tale sin egen sak når det gjelder medisi - nering. Etter at hun kom til seg selv igjen har formkurven til Vivi pekt rett oppover. Nå løser hun kryssord, leser bøker og loser rullatoren rundt i gangene. Og spiller bingo. Kjente ikke igjen datteren Hele livet sitt har Vivi Arntsen slitt med epilepsi, og hun er avhengig av medisiner for å demme opp for anfallene. I cirka ti år, fram til hun var 62, gikk hun på en cocktail som fungerte bra. Men så fikk hun stadig flere anfall og følte seg svakere og svakere. Det siste hun husker før hun ble «dement» var tiden på rehabilitering. Mot samboerens råd, ble hun satt på nye medisiner. Ti dager etter fikk Vivi et kraftig epilepsi anfall. Det neste året husker hun ingenting av. Jeg kjente ikke igjen Per. Jeg kjente ikke datteren min. Jeg ble sengeliggende, og jeg klarte ikke holde meg tørr om natta. Etter anfallet tok Ahus over ansvaret for Vivi. De gjorde lite for henne, mener samboeren. Feilslått medisinering Legevitenskapen er tilpasset yngre folk. Eldre pasienter tåler ikke medisiner på samme måte, sier Siri Bøgh, rådgiver i Fagforbundets Seksjon helse og sosial. Eldre mennesker reagerer annerledes på medisiner enn dem legemiddelindustrien har testet medisinene på. De er mer sårbare. Det må helsevesenet i større grad ta hensyn til, sier Bøgh. Dessverre ser vi ofte at sykehjem bruker piller i stedet for å tilrettelegge miljøet når de skal roe ned eldre pasienter som lider av demens. Det er stor mangel på kunnskap om alternativ behandling av mennesker med demens, sier hun. Bøgh ser likevel positive tegn. Det er gledelig at den nye Pasientsikkerhetssikkerhetskampanjen. har riktigere legemiddelbruk for eldre pasienter i sykehjem og hjemmetjenesten som en hovedsatsing. 14 < Fagbladet 8/2011

15 Kona di er dement, sa legen på Ahus til meg. Nei, sa jeg. Du burde besøke henne og ikke bare lese i papirene dine, sa Per, som har sett mange syke mennesker gjennom en lang karriere som ambulansesjåfør. Blir nusset på igjen Det skulle gå et halvt år fra hun begynte å snakke, til Vivi ble seg selv på ordentlig. Etter et nytt kraftig epilepsianfall sommeren 2010, endte hun nok en gang på nevrologisk avdeling ved Ahus. Denne gangen tok de henne på alvor. Legene revurderte medisinbruken og fant fram til et annet medikament. Raskt ble hun mye bedre. I dag sier venninnene i syklubben at Vivi er mer talefør enn noen sinne. Nå får jeg min daglige dose kjeft, så da tror jeg det går bra, sier Per. Ja, men så har jeg jo også begynt å nusse på deg igjen, ler Vivi. Fremdeles tar Vivi 13 tabletter om dagen. Åtte ulike medisiner, én miks om morgenen og én om kvelden. Når en person bruker fem medikamenter daglig, er det 50 prosent risiko for at medisinene virker inn på hverandre. Ved bruk av åtte medikamenter, er det 100 prosent risiko for interaksjon. Undrer seg Noen ganger lurer jeg på hva som foregår. Jeg ser mange mennesker som går på vanvittige mengder medisiner, sier Per Kristian Småstu. Han tror mange har for stor respekt for legene til å stille spørsmål ved behandlingen. Vivi kvier seg for å tenke tilbake på den vanskelige tiden. Hun vil se framover. Ingen trodde jeg ville bli frisk igjen. Kan hende vi kommer på gamlehjemmet sammen likevel Per, stråler hun dør av feilmedisinering Cirka 2000 mennesker dør hvert år som følge av feilmedisinering. Til sammenlikning dør rundt 200 mennesker hvert år i trafikken. Den såkalte Arbeidsgruppa for riktig legemiddelbruk, nedsatt av Helse- og omsorgsdepartementet i 2009, oppsummerer noen av følgene fra feilmedisinering. De peker på: invalidiserende skader ekstra liggedøgn 2 milliarder kroner i ekstra utgifter Rapporten gir flere forklaringer på de fatale feilmedisineringene: Leger som ikke har oversikt: Pasienten får medisiner av forskjellige leger, for eksempel både av fastlegen, legevakta, en spesialist på sykehuset og legen på sykehjemmet. Ofte setter ikke legene seg inn i hvilke medisiner andre har gitt, noe som fører til overdosering, farlige bivirkninger og uheldige terapivalg. Mangelfulle journaler: Ulike leger og sykehus har hver sine journaler over pasienten, noe som fører til mangelfullt kunnskapsgrunnlag. Ansvarspulverisering: Fastlegen, som skal ha en totaloversikt over pasienten, tør ikke endre på sykehuslegens (spesialistens) medisinering, selv om denne virker uheldig inn på andre medikamenter pasienten tar. Mangelfull opplæring av pasienten: Verken apotek eller leger er flinke nok til å lære opp pasientr i medisinbruk, noe som kan bety at behandlingen ikke skjer som planlagt. Arbeidsgruppa foreslår flere tiltak for å bøte på problemene. Det viktigste er oppretting av kjernejournal et elek - tronisk system som gir helsepersonell en oversikt over pasientens legemiddelbehandling. Et annet forslag er mer etter- og videreutdanning for helsepersonell og tverrfaglige team, inkludert farmasøyter som går gjennom sykehjemspasientens legemiddelbruk. Fagbladet 8/2011 < 15

16 Kommunevalget Tre unge stemmer 9300 par unge føtter skal i høst trampe inn i valglokalene i 20 prøvekommuner. Hva tenker tre ungdommer i Stavanger om denne stemmeretten? Vil de gjøre sin plikt? Tekst: TITTI BRUN Foto: MARIUS VERVIK Etter terror - handlingene spurte Fagbladet de tre om deres forhold til poli - tikk endret seg. Stavanger er en av de 20 kommunene i landet der 16- og 17-åringer for første gang har stemmerett. Testkanin Frida Fredriksen (15) er klinkende klar. Hun gleder seg til å stemme ved kommunevalget. Selvfølgelig skal jeg stemme. Valget angår jo oss og vår framtid. Så er hun også partipolitisk engasjert. Først ble hun lokket med på noen møter i AUF, Arbeiderpartiets ungdomsorganisasjon. Men jeg syns ikke jeg fant gode nok svar. Det var mer åpenhet for mine spørsmål i SVs ungdomsorganisasjon, SU. Der følte jeg at jeg fikk flere valgmuligheter, sier Frida. Musikk og politikk Kjæresten Vetle Wiik (15) trekker mer på det. Jeg vet ikke nok. Jeg er ikke like interessert. Men er det ikke noe i samfunnet som du blir opprørt av? Jo, bil og bensinprisene. Det er dyrt. Men jeg er mer opptatt av musikk, sier Vetle og viser til at Daniel Eide (15) og han spiller i band. De har øvingsrom i bydelshuset. Det er jo politikk. Det er politikerne som bevilger penger til ungdom og fritid. Vi skulle hatt mange flere øvingsrom, skyter Frida inn. Kryssende interesser Kollektivtrafikk er et annet tema som engasjerer. Ungdommene er bekymret for de voksne prisene på bussen når de om kort tid blir 16 år. Buss skulle vært gratis, betalt av skatten. Men da øker skatten, og det liker ikke foreldre. Og ikke alle tar buss, så det ville blitt urettferdig. Men alle har en eller annen i husstanden som tar fellestransport. 16 < Fagbladet 8/2011 Det burde vært mye billigere, men hvor skal pengene tas fra? De kunne spart masse penger ved å gjøre Tjensvollkrysset mye billigere. Ungdommene sikter til veikrysset til 120 millioner som åpnet på forsommeren. Det har skapt heftig debatt i Stavanger, tydeligvis også blant ungdom. De nikker, enige om at der kunne man ha spart inn, og fått både flere øvingslokaler og billigere buss. Påvirker søndagsmiddagen På Fridas skole startet hver samfunnsfagtime med diskusjon om et av dagens avisoppslag. Det var bra. Vi ble innmari gode til å diskutere; etter hvert var nesten alle i klassen med. Frida har tydeligvis også fått trening hjemmefra. Vi står på forskjellige sider hjemme. Det kan bli ganske heftig. Og når høyreonkelen min kommer på søndagsmiddag, koker det. Det er nesten så vi må droppe politikk som tema, sier Frida med et smil. Er det noe spesielt som dere har lyst til å nevne til slutt? De tre ser på hverandre, men kommer ikke på noe. Ikke utenom at SV er best, sier Frida før hun farer av gårde på longboardet. Vetle: Nei, ikke egentlig. Det er forferdelig. Jeg hadde aldri trodd at noe sånt kunne skje i Norge. Spesielt ille er det at uskyldige unge mennesker ble drept og skadet. Daniel: Ja, jeg merket at jeg fikk åpnet opp øynene mer. Ikke at det endret ståstedet mitt i forhold til poli tikken, men jeg begynte å forstå hvor viktig politikk egentlig er, og hvor mye det kan bety for folk. Frida: Både ja og nei. Selvfølgelig preger det meg, men jeg har forsatt samme politiske ståsted. Men jeg har også innsett hvor viktig politikk faktisk kan være for folk. Meningene mine står enda hos SV, men hjertet og tankene er hos AUF. Foto: Berit Roald/Scanpix

17 STEMMERETT: Verken Daniel Eide (t.v.) eller Vetle Wiik er spesielt opptatt av politikk, og vet ikke om de vil bruke stemmeretten. Frida Fredriksen er derimot ikke i tvil om SV vil få hennes stemme. Bor DU i en prøvekommune? I 20 kommuner kan unge som fyller 16 eller 17 i valgåret, stemme ved kommunevalget (ikke fylkestinget!) i september. Kommunene er: Marker, Lørenskog, Hamar, Vågå, Sigdal, Re, Porsgrunn, Grimstad, Mandal, Gjesdal, Stavanger, Austevoll, Luster, Ålesund, Osen, Namdalseid, Tysfjord, Kåfjord, Hammerfest, Kautokeino, pluss Longyearbyen lokalstyre unge kan stemme ved årets kommunevalg. De vil sannsynligvis ikke påvirke resultatet i noen spesiell retning, fordi de langt på vei stemmer tilsvarende fordelingen blant voksne. Likevel viser skolevalg noen forskjeller. Arbeiderpartiet er den klareste taperen, SV den klareste vinneren, med Fremskrittspartiet som en god nummer to. Ønsket om at unge skal delta aktivt i lokalsamfunnet er den vik - tigste begrunnelsen for å prøve ut en 16-årsgrense. Valgdeltakelse er en vane som dannes tidlig i livet, håpet stemmeandelen vil øke på lengre sikt. Viktig å følge opp Først og fremst er det viktig å gi unge politikere attraktive plasser på de lokale listene. Ungdommen trenger kandidater som brenner for saker de selv identifiserer seg med; utdan ning og læreplasser, kollektivtrafikk og boligpolitikk for ungdom, sier Linn Hemmingsen, leder for Fagforbundet Ungdom. Hun understreker at det ikke er nok å gi ungdommene stemmerett, det må følges opp med andre tiltak som inspirerer til å sette seg inn i lokalpolitikk og valg. Få lokalpolitikk inn i samfunnsfagpensum på ungdoms - skolene, og følg eksemplene fra de skolene som henter inn unge lokalpolitikere fra ulike partier i undervisningen. Jeg vil tro at det både skaper engasjement og gir kunnskap, mener Linn Hemmingsen. Fagbladet 8/2011 < 17

18 Klæbu sykehjem: Sang i korridoren. Latter og muntre kommentarer. Både ansatte og beboere er fornøyd med at Adecco-skiltet er borte fra sykehjemmet. Tekst og foto: ALBERT H. COLLETT Trygt og trivelig uten Adecco - Det er «Ole» som synger. Han er full av humør. Flere av beboerne er sånn. Det smitter over på oss, forteller May-Liss Røsberg og Anita Stai, Fagforbundets tillitsvalgte. Mediesky Når sant skal sies, var det ikke lett å få dem i tale. Lysten på mer medieomtale er minimal. Å stå i adeccostormen tok på, selv om den bare varte i ti måneder. Oppslagene om hvor ille det sto til, sitter hardt i. Til slutt får vi audiens, men de to tillitsvalgte er de eneste som vil snakke eller la seg avbilde. Hvordan merker dere best at Adecco er borte? - Jeg sover om natta, svarer Anita spontant. - Vi har fått igjen rettighetene våre, følger May-Liss opp: - Pensjonsrettighetene, lønn i forhold til kompe - tanse, betaling for overtid, og framfor alt, økt grunnbemanning både dag, natt og helg. Arbeids miljøet har blitt roligere; folk er ikke så oppkava. Trygge smil Det er ikke bare de ansatte som nyter godt av rekommunalise - ringen. Det skjer noe positivt med beboerne på et sykehjem når de slipper å møte nye ansikter hele tiden. - Oss kjenner de, og vi kjenner dem. Vi kjenner historiene deres, vi vet hva de liker og ikke liker. De smiler når vi kommer på jobb. Vi ser at de er trygge. Vi blir glad i dem, og sørger når noen går bort, forteller Stai og Røsberg. En av utfordringene under Adecco, var at de faste ikke fikk overtid. Det var billigere å bruke vikarene til slikt. - Der det ellers ville ha vært naturlig å be en fast ansatt i 40 prosent stilling arbeide ekstra ved behov, brukte Adecco vikarene. Det førte til mindre kontakt mellom fast ansatte og beboere. Heldigvis er det ikke sånn lenger. De tillitsvalgte påpeker at det også har blitt andre toner i kommuneadministrasjonen: - Rådmannen har ansikt til ansikt bedt oss om unnskyldning for at han ikke tok oss på alvor da vi skrev de første bekymringsmeldingene. Det gjorde godt, akkurat som det gjorde godt da Arbeidstilsynet og Helsetilsynet sa det samme som oss. - Nå har vi frie tøyler til å drive på best mulig måte. Hele gjengen er med. Vi ansatte har stått sam - men hele veien, forteller de to. Det kan komme godt med, for enkelte vil ikke gi seg. Både Høyre og Frp vil privatisere på ny. - Jeg håper folk vet hva de ikke skal stemme, sier Stai. Hva gjør du hvis Høyre og Frp vinner? - Finner meg en annen jobb. Ingen god erfaring Rådmann Olaf Løberg syns ikke det er helt enkelt å oppsummere 18 < Fagbladet 8/2011

19 kommunens erfaringer med privat sykehjemsdrift: - Konkurranseutsettelsen var en politisk beslutning. Flertallet ønsket det slik, og vi har ikke erfaring med andre enn Adecco. Det bør understrekes for å balansere. Samtidig er det klart at erfaringen med Adecco ikke er god. Det som skuffet mest, var at internkontrollsystemet som ble presentert under innsalget overfor Helsetilsynet viste seg å ikke fungere i praksis. Vil bli Trøndelags beste Tror du det er aktuelt å gjøre et nytt forsøk med privat drift? - Hvis vi klarer å få til et av Trøndelags best drevne sykehjem, slik min ambisjon er, så ser jeg ingen grunn til det. Det er ikke til å stikke under stol at det også var noen utfordringer før Adecco kom inn i bildet, men det håper jeg er historie nå. Hvilke utfordringer? - Det skal jeg være forsiktig med å si for mye om, for jeg tiltrådte 1. juni i fjor, samtidig som Adecco overtok. Min første embedsgjerning var faktisk å spise bløtkake med Adecco-ledelsen. Det jeg kan si, er at sykefraværet var høyt. Det er symptom på noe. Nå opplever jeg at samspillet mellom ledelse og ansatte er veldig god. Jeg tror vi har fått en tydeligere ledelse. Både ledelse og tillitsvalgte spiller en viktig rolle, og jeg tror samspillet blir dårligere hvis ledelsen er utydelig. Snørr og bart - De ansatte satte stor pris på at du har bedt om unnskyldning for at du ikke tok de første bekymringsmeldingene deres alvorlig. Hva tenker du selv om det i dag? - Det var helt på sin plass. Da bekymringsmeldingen kom, sto vi midt oppe i en ideologisk kamp om privat sykehjemsdrift der det var litt vanskelig å skille snørr og bart. Vi var ikke helt sikre på hva som var avvik og hva som var kamp mot konkurranseutsetting. Vi oppdaget for sent at Adecco drev kritikkverdig, og da er det ryddig og rett å be de ansatte om unnskyldning i etterkant. Ønsker flere velkommen Klæbu er en grønn idyll. Trond - heim ligger 20 minutter unna. May-Liss Røsberg og Anita Stai vil gjerne slå et slag for arbeidsplassen sin: - Vi trenger flere fagfolk. Selv om vi ikke lenger har ulovlig overtid, har vi ikke fått på plass godkjent turnus ennå. Vi jakter aktivt på flere kolleger, men selv i Trond - heim ser enkelte ut til å tro at vi ligger på Finnmarksvidda et sted. Det er herved dementert! Kom til oss! Her er godt miljø og masse humor. For alle som liker å jobbe med gamle folk er dette et flott sted å være, reklamerer Stai og Røsberg. GLEDE: May-Liss Røsberg (t.v) og Anita Stai konstaterer at latteren og humøret er tilbake på Klæbu sykehjem. ADECCOS KORTE EVENTYR 25. mars 2010 vedtok de folkevalgte i Klæbu å overlate sykehjemsdriften til Adecco etter tre års debatt. Senterpartiet har ordføreren, Fremskrittspartiet varaordføreren. Høyre og Venstre stemte også for. Sykehjemmet har 33 plasser, fordelt på to avdelinger. Overtakelsen skjedde 1. juni. Allerede 1. okt ober sendte de tillitsvagte den første bekymringsmeldingen. Ingenting skjedde. Etter gjentatte bekymringsmeldinger gjennomførte Arbeidstilsynet og Helsetilsynet inspeksjon ved sykehjemmet i begynnelsen av mars i år. Konklusjonen var at både Adecco og Klæbu kommune brøt loven. I midten av mars sa kommunen opp avtalen. 1. april tok de over driften selv. Fagbladet 8/2011 < 19

20 Portrettet Tekst: SIDSEL HJELME Foto: HELGE HANSEN Årets valg er mer uforutsigbart enn noen gang. Men én ting er sikkert: Frank Aare brot dukker snart opp på skjermen i stua di. Meningenes mann Frank Aarebrot Alder: 64 år Familie: Gift, to voksne barn. Bakgrunn: Professor i sammenliknende politikk, Universitetet i Bergen. Aktuell: Kommenterer i mediene året rundt og akkurat nå det norske kommune- og fylkestingsvalget. Formiddagsfreden råder hos Baker Brun på Bryggen i Bergen. Ved vinduet et par turister som har funnet ly for de iskalde vindene som feier over verdensarven. I et hjørne pensjonisten som nyter sin daglige skillingsbolle og avis. Så plinger det i døren. Når Frank Aarebrot gjør entré, skjer det ikke ubemerket. Kjendisstemplet er meislet inn i bergensprofessorens ansikt, men også turistene løfter blikket når den røslige skikkelsen med det rotete ganglaget og den rungende bassrøsten ankommer. For selvsagt er han indignert. Akkurat nå over drosjens kortterminal som ikke vil vite av Visa-kortet hans. For det meste er det imidlertid atskillig større problemer som påkaller Frank Aarebrots vrede. Og har han først begynt, er han knapt til å stanse. Frank Aarebrot kjenner sitt publikum. Det er derfor ingen tilfeldighet at han starter inter vjuet med å fyre av en salve mot Fagbladets utgiver: Jeg er dypt skuffet over at Fagforbundet ikke fører en mer aggressiv kamp mot blårussens tyranni i kommunene. Jo flere «blåruss», jo mer privatisering og konsulentbruk er det blitt i det offentlige, og forklaringen er enkel ifølge Aarebrot: Man har hevet ut sivilingeniørene og fått inn siviløkonomene i stedet. Tonivåmodellen i kommunene er en idiotidé. Da er du garan tert at sjefen ikke vet hva han holder på med. Den erklærte sosialdemokraten og arbeider - partimedlemmet legger skylda på sine egne. Med et enkelt direktiv kunne regjeringen satt bom for New public management og stoppet galskapen. Å protestere har Aarebrot aldri kvidd seg for. For protestere, det burde flere gjøre, syns han: Hvorfor er hjelpepleierne i Fagforbundet så solidariske med lederne sine? Hvorfor prote - sterer de ikke mer når blårussjefene pålegger dem turnuskrav som sannsynligvis er lovstridige? Og om ikke den enkelte ansatte tør å ta til motmæle, burde i alle fall de tillitsvalgte slå hardere i bordet, mener Aarebrot. Fagbevegelsen har som ryggmarksrefleks å bevare arbeidsmiljøloven. I prinsippet er det sunt, men av og til kan det være lurt å trekke pusten dypt. Noen ganger kan det være fornuftig med Nordsjøturnus. Demensomsorgen er ett av mange temaer som ligger ham på hjertet: Vi har alle en gammel mor, og vi vet hvor viktig det er med trygge og faste rammer for demente. Men det er ingen fra venstresida som snakker om mor, verken SV, Ap eller fagbevegelsen gjør det. I stedet er det en ung og tekkelig Frp-er som sier at dette ikke går an. Da er det ikke så irrasjonelt at folk stemmer på henne. Det er liberalistene som vinner på at vi ikke protesterer. Professoren og pedagogen trenger knapt å trekke pusten før han er over på neste sak, og neste igjen. Han spissformulerer gjerne, og sparer ikke på kritikken mot de rødgrønne, enten det er strandsonepolitikk, rovdyrforvaltning eller helsevesen. Så er det da også mange som lytter til professorens argumenter. Jeg jobber mot politikere og partiapparat, og har stor innflytelse, sier han uten omsvøp. 20 < Fagbladet 8/2011