MØTEINNKALLING Kommunalt råd for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne

Transkript

1 Balsfjord kommune for framtida MØTEINNKALLING Kommunalt råd for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne Dato: Møtested: Rådhuset, Formannskapssalen Tidspunkt: 10:00 Eventuelt forfall må varsles snarest på følgende måte: telefon eller SMS til møtesekretær Mette Toftaker tlf eller på e-post til Vararepresentanter møter kun etter særskilt innkalling. SAKSLISTE:

2 Saksliste: Saksnr Innhold Arkivsaksnr US 16/17 Storsteinnes pensjonistforening v/charles Eriksen - orientering i forbindelse med frivillighetssentral US 17/17 Godkjenning av møteprotokoll US 18/17 Orienteringssaker til møte 2. juni US 19/17 US 20/17 Orientering - Kommunalsjef gjennomgår saker til kommende kommunestyremøte Forskrifter for tildeling av langtidsopphold i sykehjem- Balsfjord kommune H22 US 21/17 Handlingsplan Sammen mot vold 124 US 22/17 Eventuelt

3 US 16/17 Storsteinnes pensjonistforening v/charles Eriksen - orientering i forbindelse med frivillighetssentral US 17/17 Godkjenning av møteprotokoll

4 Balsfjord kommune Vår saksbehandler Mette Toftaker, tlf Saksframlegg Dato Arkivkode: 033 Referanse 2016/119 - Saksgang: Utvalgssaksnummer Utvalg 18/17 Kommunalt råd for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne Møtedato Orienteringssaker til møte 2. juni 2017 Vedlagte dokument: Budsjettoversikt pr. 23.mai. Til orientering i Rådet: Eldredagen økonomisk støtte. Her vises til sak behandlet sak 13/17 Kulturelle spaserstokken. Budsjett 2017 vedlagt. Orientering fra møtet i Harstad mai 2017 der Anne-Grethe Eriksen og Karin Sæterli deltok. Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling Ellen Beate Lundberg rådmann

5 US 19/17 Orientering - Kommunalsjef gjennomgår saker til kommende kommunestyremøte

6 Balsfjord kommune Vår saksbehandler Karin Friborg Berger, tlf Saksframlegg Dato Referanse Arkivkode: H /599 - Saksgang: Utvalgssaksnummer Utvalg 20/17 Kommunalt råd for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne Kommunestyret Møtedato Forskrifter for tildeling av langtidsopphold i sykehjem- Balsfjord kommune Vedlagte dokument: Forskrift for tildeling av langtidsopphold i sykehjem Liste over dokumenter i saken (ikke vedlagt): Journalposter S Forskrifter for tildeling av langtidsopphold i sykehjem- Balsfjord kommune Saksopplysninger: I juni 2016 vedtok Stortinget endringer i pasient- og brukerrettighetsloven og i helse- og omsorgstjenesteloven om rett til opphold i sykehjem, dette innbefatter kriterier og ventelister. Pasient eller bruker som oppfyller kriterier for tildeling av langtidsopphold eller opphold i bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 a andre ledd har rett til vedtak om dette, jf. pasient- og brukerrettighetsloven 2-1 e, første ledd. Rettigheten er knyttet til helse- og omsorgsfaglig vurdering av hvilke tilbud som kan sikre pasient eller bruker nødvendig og forsvarlig helse- og omsorgstjenester. Endring i helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 a innebærer en plikt til at kommunen utarbeider en forskrift med kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester. Kommunen skal treffe vedtak om kriteriene er oppfylt, og føre ventelister over pasienter og brukere som venter på langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende tilrettelagt bolig. Forskriften skal også omfatte pasienter og brukere som ville være best tjent med et slikt opphold, men hvor det er forsvarlig at vedkommende bor hjemme i påvente at et opphold, og hvordan kommunen skal følge opp i ventetiden, jf. Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 3-2 a. Målet med forskriften er å bidra til forutsigbarhet og mer åpenhet rundt tildelingsprosessen. Formålet til regjeringen er og: Styrke rettighetene til omsorgstrengende Forplikte kommunen sterkere enn i dag til å innfri pliktene Tydeliggjøre at alle omsorgsbehov skal få en vurdering om rett omsorgsnivå som ikke er knyttet til kommunens kapasitet Åpenhet om både kriterier for tildeling og ventelister, vil kunne medføre press på kommunenes tjenestetilbud

7 Endringene i lovverket omhandler tildeling av langtidsopphold i sykehjem og bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester. Balsfjord kommune har omsorgsboliger som er tilrettelagt for heldøgns tjenester. Disse inngår som helsetjenester i hjemmet og ikke som helsetjeneste i institusjon, som sykehjem jf. Helse- og omsorgstjenesteloven 3-2. Beboere i bofellesskap får heldøgns tjenester av det faste personalet som er knyttet til kommunenes boligtjeneste. I sykehjemmene er det organisert med lege- og fysioterapitjeneste, dette er ikke organisert tilsvarende i omsorgsboliger og hjemmetjenesten, men på bakgrunn av individuelle faglige vurderinger gis det også behandlinger fra fysioterapeut i hjemmet. Legetilsyn i hjemmet ved akutte situasjoner og etter individuell vurdering. Det stilles høyere krav til helsefaglig kompetanse i sykehjem enn hva det kreves i omsorgsbolig, da også vurdert i fht tilbud om korttidsopphold og øyeblikkelig hjelp døgntilbud i kommunehelsetjenesten. Personer som bor hjemme i private boliger og omsorgsboliger får hjemmebaserte tjenester. Hjemmetjenester kan gis hele døgnet, og i hovedsak på fastsatte tidspunkt etter brukerens behov. Erfaring viser at det er et økende behov for å gi døgntjeneste i form av styrking av natt-tjeneste til hjemmeboende. Vurdering; Virkeområdet til denne forskriften er tildeling i langtidsopphold på sykehjem. Det vurderes også nødvendig å tilpasse tildelingskriterier for bofellesskap og omsorgsboliger. Forskriften er uavhengig av diagnose da sykdomsbildet ofte er sammensatt, spesielt hos eldre personer. Balsfjord kommune har ulike tjenester til personer med helse og omsorgsbehov. Tjenestene tildeles for å møte økende hjelpebehov med økende og mer omfattende tjenestetilbud av ulik art. Omsorgstjenesten legger til grunne prinsippet om lavest effektive omsorgsnivå (LEON). Dette skal følges ved tildeling av tjenester og påvirker hvordan kriteriene er utformet. For å vurdere behovet for helse- og omsorgstjenester hos den enkelte har en valgt å følge gjeldende retningslinjer og nasjonale føringer, også når det gjelder bruk av kartleggingsverktøy Iplos. I tillegg legges ulike helseopplysninger til grunne, som eksempelvis epikrise, og hjemmebesøk med observasjon og muntlig informasjonsutveksling grunnlag for vurdering. Forhold som vurderes er individets evne til egenomsorg, mentale tilstand, nettverk og dets omsorgsevne, boforhold, endring i helsetilstand og kognitiv funksjon. På bakgrunn av vurderingen av hjelpebehov tildeles de ulike tjenestene. For å bli vurdert med behov for langtidsplass i sykehjem skal hjelpebehovet være omfattende, vanskelig å tidfeste og andre tjenester kan ikke dekke behovet for nødvendig og forsvarlig helse- og omsorgstjenester. Det betyr at mange med middels til store hjelpebehov vil kunne få tjenester i hjemmet så lenge dette er forsvarlig. Rådmannen vurderer at forsktiften ikke medføre endringer på eksisterende praksis i Balsfjord da langtidsopphold tildeles på bakgrunn av brukerens behov for plass i sykehjem, det har også vært praktisert venteliste og disse har vært vurdert ved ledighet i sykehjemmene. I forskriften legges det inn en garantitid på tildelt plass innen 4 måneder fra bruker eller pasient har fått innvilget langtidsopphold. Dagens praksis er at dersom det ikke er tilgjengelig langtidsplass benyttes korttidsopphold eller med styrket tilbud i hjemmene for å kunne gi forsvarlig helsehjelp. Søknadene fremmes med nødvendig dokumentasjon og søknadene behandles av overordnet inntaksteam i kommunen, dette vurderes å ivareta den enkeltes behov på en faglig tilfredsstillende og gi en individuell og likeverdig behandling. Forskriften behandles i kommunalt råd for eldre og funksjonshemmede før endelig behandling i kommunestyret.

8 Rådmannens innstilling: Kommunestyret vedtar Forskrift for tildeling av langtidsopphold i sykehjem i Balsfjord kommune. Forskriften gjøres gjeldende fra 1. juli 2017 og bekjentgjøres på kommunens hjememside. Ellen Beate Lundberg rådmann Karin Friborg Berger kommunalsjef

9 Forskrift for tildeling av langtidsopphold i sykehjem i Balsfjord kommune 1. Formål Forskriftens formål er å sikre at pasienten eller brukeren får nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester, jf. helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 a, i samsvar med rettighetsbestemmelse i pasient- og brukerrettighetsloven 2-1 e. Forskriften skal bidra til å klargjøre kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller i særskilte tilfeller i døgntilbud i tilrettelagt omsorgsbolig med kvalifisert heldøgns bemanning, samt beskrive hvordan pasienten/brukeren kan ivaretas i påvente av plass. 2. Virkeområde Forskriften gjelder alle som bor eller oppholder seg i Balsfjord kommune, og som har behov for langtidsopphold i sykehjem der dette er det eneste tilbudet som kan gi nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester. Kommunes tilbud om plass i bofellesskap og ordinær omsorgsbolig med heldøgns bemanning omfattes ikke av denne forskriften. 3. Søknad Skriftlig søknad med nødvendig dokumentasjon sendes kommunen ved Omsorgstjenesten, Helsesenteret. Søknad underskrives av søker eller bemyndiget person. Søker plikter å gi nødvendige opplysninger som har betydning for søknaden. Søker samtykker gjennom søknaden til at kommunen kan innhente og registrere opplysninger om søkers helsemessige og sosiale forhold som er av betydning for behandlingen av søknaden. Alle personopplysninger behandles konfidensielt. Omsorgstjenesten behandler og vurderer søknad og søkerens behov for tjenester. Søknadsskjema finnes på kommunens hjemmeside, ved henvendelse til omsorgstjenesten eller kommunens servicetorg på rådhuset. 4. Grunnlag for vurdering og tildeling Balsfjord kommune bruker lavest effektive omsorgsnivå (LEON) som prinsipp ved tildeling av tjenester og tiltak i omsorgstrappen. Det ytes tjenester på ulike nivå der økende hjelpebehov møtes med økende og mer omfattende tjenestetilbud av ulik art. Tjenester på lavere nivå skal som hovedregel være forsøkt før tildeling av langtidsplass i sykehjem. Vurdering av behovet for helsehjelp skjer ved bruk av kartleggingsverktøyet IPLOS, samt gjennom hjemmebesøk der det er behov for det. IPLOS er et lovpålagt helseregister med data som beskriver bistandsbehov og ressurser til den som søker eller mottar kommunale helse- og omsorgstjenester. Ved vurdering tas det hensyn til søkers: a. Bistandsbehov b. Fysiske og psykiske helsetilstand c. Evne til egenomsorg d. Nettverk rundt pasient eller bruker e. Boforhold f. Kognitiv funksjon g. Endring av helsetilstand h. Mulighet for bistand gjennom eventuelle andre hjelpetiltak i. Ernæring Det må i utforming av tjenestetilbud tas hensyn til Pasient og brukerrettighetsloven 3-1.

10 5. Kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem Hovedkriteriet er at langtidsopphold i sykehjem tildeles der dette vurderes å være det eneste tilbudet som kan gi nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester. Andre kriterier som skal vektlegges ved vurdering for tildeling er: a) Pasient eller bruker må være vurdert som varig ute av stand til å ta vare på seg selv og ute av stand til å mestre dagliglivets gjøremål på grunn av mental eller fysisk funksjonstap. b) Det foreligger ikke sosialt nettverk eller offentlig hjelp som kan kompensere for pasient eller brukerens funksjonstap i eget hjem. 6. Endring / bedring av funksjon Ved endring av funksjon kan pasient eller bruker skrives ut fra langtidsopphold til et lavere omsorgsnivå, der dette vurderes som faglig forsvarlig. 7. Vedtak Begrunnet vedtak fattes etter gjeldende forskrift. Alle vedtak skal inneholde informasjon om klageadgang, jf Omgjøring av vedtak I tilfeller hvor søker har fått positivt vedtak, kan vedtaket gjøres om til bortfallsvedtak i tilfeller hvor: a. Søker avslår tilbud om langtidsplass i sykehjem uten saklig begrunnelse. Sykehjemmets utforming og beliggenhet regnes ikke som saklig begrunnelse. b. Det gis uriktige opplysninger i søknad som har betydning for saksbehandlingen. c. Søkers situasjon har endret seg fra vedtakstidspunktet til tilbud om plass i sykehjem foreligger. 9. Venteliste Dersom søker fyller kriteriene og er best tjent med langtidsopphold, men i en overgangsperiode kan få forsvarlige helse- og omsorgstjenester i hjemmet i påvente av langtidsopphold skal kommunen sette søker på venteliste dersom det ikke er ledig plass. Ved ledig plass innenfor rett målgruppe skal alle på venteliste vurderes på lik linje med nye søkere. Ved ledig plass skal den med størst hjelpebehov etter 4 prioriteres. Det kan påregnes at det i kortere perioder kan være nødvendig å ta i bruk dobbeltrom, dette gjeldende både ved første gangs innleggelse og også for andre i langtidsopphold. Alle enkeltvedtak om langtidsopphold i sykehjem skal være iverksatt innen 4 måneder Overordnet inntaksteam har ansvar for å holde oversikt over personer som venter, og for å vurdere situasjonen og behovet jevnlig. Ved endring av helsetilstand skal det alltid gjøres ny vurdering. 10. Tiltak i påvente av langtidsopphold i sykehjem Personer med vedtak og som venter på langtidsopphold i sykehjem skal få andre nødvendige tjenester for å sikre nødvendig og forsvarlig helsehjelp i ventetiden. Dette kan for eksempel være helsetjenester i hjemmet, personlig og/eller praktisk bistand, dagtilbud, korttids-/avlastningsopphold og/eller andre tjenester i omsorgstrappen. For personer som mottar hoveddelen av omsorgen fra pårørende, kan tilbud om avlastningstiltak vurderes.

11 11. Egenandel Kommunens beregning av egenandel følger av Forskrift om egenandel for kommunale helse og omsorgstjenester (FOR ). 12. Klageadgang Vedtak kan påklages til Fylkesmannen, jf. pasient- og brukerrettighetsloven 7-2. En klage skal være skriftlig, jf. pasient- og brukerrettighetsloven 7-3. En eventuell klage fremsettes for omsorgstjenesten i Balsfjord kommune, som tar saken til ny vurdering. Dersom det ikke gis medhold, skal omsorgstjenesten sende klagen til Fylkesmannen for endelig vurdering og avgjørelse. Klagefrist er 4 uker, og skal fremgå av vedtaket jf. pasient- og brukerrettighetsloven 7-5. For nærmere opplysninger, eller ved behov for hjelp til å fremsette en eventuell klage, kan omsorgstjenesten i ditt distrikt kontaktes. 13. Ikrafttreden Forskriften trer i kraft 1. juli 2017.

12 Balsfjord kommune Vår saksbehandler Karin Friborg Berger, tlf Saksframlegg Dato Arkivkode: 124 Referanse 2012/ Saksgang: Utvalgssaksnummer Utvalg 21/17 Kommunalt råd for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne Kommunestyret Møtedato Handlingsplan Sammen mot vold Vedlagte dokument: Handlingsplan Sammen mot vold Liste over dokumenter i saken (ikke vedlagt): Journalposter S Handlingsplan Sammen mot vold S Handlingsplan Sammen mot vold U Særutskrift: Handlingsplan Sammen mot vold Kommunalsjef Karin F. Berger U Kontrollutvalgssak - rutiner for varsling ved mistanke om vold K-Sekretariat Saksopplysninger: Balsfjord kommune utarbeidet og fikk til politisk behandling første handlingsplan Sammen mot vold i Denne var gjeldende fra 2013 til Lovendringer, nye utviklingstrekk, ny kunnskap og nye tiltak for å bekjempe vold i nære relasjoner har ført til at det er behov for å utarbeide ny plan, dette også i tråd med planperioden. Prosessen med utarbeidelse av ny plan startet med tverrfaglig sammensatt gruppe bestående av fagfolk fra barnevernstjenesten, rus og psykisk helse, helsetjenestene for øvrig, representanter fra kommunaltråd for eldre og funksjonshemmede, lensmannen, oppvekst, omsorgstjenesten, flyktningetjenesten og kommunalsjefene. Innspill og forslag fra møtet ble tatt med og videre bearbeidet av arbeidsgruppe. Endelig plandokument ble tilslutt behandlet av samme gruppe. Handlingsplanen skal styrke Balsfjord kommunes arbeid mot vold i nære relasjoner og bedre forholdene for voldsutsatte. Innbyggere i Balsfjord skal møte ansatte som har kompetanse om vold og overgrep slik at de kan avdekke vold tidligst mulig og at det settes inn nødvendige tiltak. Det er ønskelig at flere skal kunne være åpne om at de lever i en hverdag preget av vold slik at de kan få nødvendig hjelp. Større grad av åpenhet vil også kunne bidra til å redusere omfanget av vold i nære relasjoner, og målsetningen må være at vold blir mindre skam- og skyldbelagt. Arbeidet mot vold i nære relasjoner krever god kunnskap. Herunder om hvor utbredt volden er i samfunnet, hvem som rammes og overgrepenes konsekvenser. Samtidig inneholder planen satsingsområder for kommunens videre arbeid med forebygging av vold.

13 Vurdering: Planen Sammen mot vold gir god informasjon om samfunnets utfordringer i fht vold i nære relasjoner, øker kunnskapen og peker på hvor tiltakene og satsingsområdene i Balsfjord kommune er. Slik planen legges frem til behandling forpliktes det ikke i forhold til særskilte økonomiske tiltak. Det er derfor viktig å merke seg at dersom det er behov for økonomiske tiltak må det legges frem særskilte saker til politisk behandling. Kunnskapsøking hos både voksne og barn, samt kommunens ansatte som arbeider med utsatte grupper må i sitt daglige arbeide sikre at ansatte har kunnskaper, og samtidig drive forebyggende og opplysende arbeid. Skolene må gjennom undervisningsopplegg sikre at barn kjenner innholdet i Barnekonvensjonen, men også gjennom tverrfaglig samhandling og samarbeid vite om helsesøster, barnevernstjenesten og andre hjelpeinstansers tilbud til barn og unge. Dersom dette er kjent vil det være med på å legge til rette for at barn og unge tør å si fra og vite hvem de eventuelt kan kontakte. Rådmannen mener at handlingsplanen må gjøres kjent slik at den blir et aktivt og levende dokument i kommunens forebyggende arbeid mot vold, særskilt i forhold til de som arbeider med utsatte grupper som barn, eldre, mennesker med rus og psykisk helseutfordringer, utviklingshemmede. Rådmannens innstilling: 1. Handlingsplan Sammen mot vold tas til orientering. 2. Tiltak som krever økte økonomiske rammer legges frem til politisk behandling før iverksettelse. Ellen Beate Lundberg rådmann

14 Handlingsplan - Sammen mot vold (En handlingsplan mot vold i nære relasjoner)

15 INNHOLD 1 Innledning Formål med planen Avgrensning og definisjon Nasjonale og internasjonale føringer Nasjonale føringer Lovgivning Internasjonale føringer Aktuelle rapporter Beskrivelse Vold og trusler mot barn og unge Vold og trusler mot eldre Vold og trusler mot personer med funksjonsnedsettelse eller funksjonshemming Vold og trusler mot mennesker med minoritetsbakgrunn Vold og trusler mot ansatte Etablerte tiltak i Balsfjord Kommunale tiltak Samarbeidende instanser Satsingsområder.. 14 Satsingsområde 1 - Forebygging og synliggjøring 14 Satsingsområde 2 - Avdekking av vold i nære relasjoner. 15 Satsingsområde 3 - Bistand og beskyttelse til voldsutsatte Satsingsområde 4 - Bistand til voldsutøver Satsingsområde 5 - Samhandling og samordning.. 18 Satsingsområde 6 - Kunnskap og kompetanse Kildehenvisning

16 1 INNLEDNING 1.1 Formål med planen Handlingsplanen skal styrke Balsfjord kommunes arbeid mot vold i nære relasjoner og bedre forholdene for voldsutsatte. Innbyggere i Balsfjord skal møte ansatte som har kompetanse om vold og overgrep slik at de kan avdekke vold tidligst mulig og sette inn nødvendige tiltak. I 2013 ble kommunens første handlingsplan sammen mot vold vedtatt. Lovendringer, nye utviklingstrekk, ny kunnskap og nye tiltak for å bekjempe vold i nære relasjoner har ført til at det er behov for å utarbeide ny plan. I Balsfjord kommune ønsker en at flere skal kunne være åpne om at de lever i en hverdag preget av vold slik at de kan få nødvendig hjelp. Større grad av åpenhet vil også kunne bidra til å redusere omfanget av vold i nære relasjoner. Dette fordi vold blir mindre skam- og skyldbelagt og voldsutøverer løper større risiko. Arbeidet mot vold i nære relasjoner krever god kunnskap. Herunder om hvor utbredt volden er i samfunnet, hvem som rammes og overgrepenes konsekvenser. Balsfjord kommune utarbeider kommuneplanens samfunnsdel. I samfunnsdelen vil kommunens befolkningsutvikling, utfordringer og utviklingstrend synliggjøres. For å lykkes i arbeidet mot vold i nære relasjoner vil vi ha oppmerksomhet på : Forebygging og synliggjøring Avdekking av vold i nære relasjoner Bistand og beskyttelse til voldsutsatte Bistand til voldsutøver Samhandling og samordning Kunnskap og kompetanse 1.2 Avgrensning og definisjon Denne handlingsplanen mot vold i nære relasjoner omfatter barn, eldre, kvinner og menn som utsettes for, eller er utøvere av vold i nære relasjoner. Handlingsplanen omfatter vold uavhengig av etnisk bakgrunn og funksjonsevne. 3

17 Volden kan omfatte alt fra fysisk-, seksuell-, psykisk-, sosial-, økonomisk- og trusler om vold. Med sosial vold menes isolasjon eller begrensing av kontakter mens økonomisk vold er enhver form av kontroll av økonomiske ressurser. I denne handlingsplanen defineres nære relasjoner som familie, husstandsmedlemmer, langvarige omsorgs- og pleierelasjoner og nære vennskapsbånd. 2 NASJONALE OG INTERNASJONALE FØRINGER 2.1 Nasjonale føringer Vold i nære relasjoner har vært og er et viktig satsingsområde for regjeringen. Eksempler på tiltak iverksatt de siste 10 årene er Krisesenterloven som trådte i kraft i 2010, etablering av Barnehus, oppbygging av behandlingstilbud for voldsutøverer og voldsmåling. Vold i nære relasjoner har et betydelig omfang og er et alvorlig samfunns- og folkehelseproblem. Det skaper utrygghet, kan medføre helseskade, tap av velferd og begrenser den enkeltes livsutfoldelse og mulighet for aktiv samfunnsdeltagelse (Justis- og beredskapsdepartementet 2013). Følgende nasjonale styringsdokumenter er retningsgivende for Balsfjord kommunes arbeid med vold i nære relasjoner: Handlingsplan mot vold i nære relasjoner Et liv uten vold Handlingsplanen følger opp Stortingsmelding nr. 15 og har konkrete tiltak på områdene forebygging, kunnskap, kompetanse, hjelpe- og behandlingstilbud, straffeforfølgning, samarbeid og samordning. Strategi for bekjempelse av vold og seksuelle overgrep mot barn og ungdom( ) Barndommen kommer ikke i reprise. Har som mål at alle barn skal oppleve gode og trygge oppvekstsvilkår. De skal føle seg trygge i sitt nærmiljø, i barnehagen og på skolen. Handlingsplan mot vold tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlig begrensninger av unges frihet Hovedmålet i denne handlingsplanen er at arbeidet mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlig begrensninger av unges frihet er en integrert del av alle berørte offentlige tjenester. Handlingsplan mot voldtekt Innsatsområdene i planen er forebygging, bistand og helsehjelp til ofrene, kvalitet i straffesaksbehandling i politi- og rettsapparatet, samarbeid og samordning, samt kunnskap og kompetanse 4

18 2.2 Lovgivning Det er flere lovverk som er gjeldende for vold i nære relasjoner. Nedenfor presenteres sentral lovgivning. Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester: Straffeloven Pasient- og brukerrettighetsloven Folkehelseloven Lov om sosiale tjenester i Arbeids- og velferdsforvaltningen Krisesenterloven Barnevernloven Opplæringsloven Barnehageloven Plan- og bygningsloven Alle kommunale instanser og tjenester som er tillagt ansvar og oppgaver etter ovennevnte lover skal bidra aktivt i arbeidet mot vold i nære relasjoner. 2.3 Internasjonale føringer Norge har sluttet seg til en rekke internasjonale avtaler som forplikter staten til å beskytte egne borgere mot vold, overgrep og annen inhuman behandling. Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen fra 1950, FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter fra 1966, FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter fra 1966 og FNs kvinnediskrimineringskonvensjon fra 1979 er alle inkorporert i norsk lovgivning gjennom menneskerettighetsloven og gjelder som norsk lov. Tilsvarende gjelder for FNs konvensjon om barns rettigheter, som ble inkorporert i menneskerettighetsloven i Ved motstrid går konvensjonene som er inkorporert i menneskerettighetslovgivningen foran andre bestemmelser. 5

19 2.4 Aktuelle rapporter Kunnskap og kompetanse om vold i nære relasjoner herunder kunnskap om voldens omfang, årsaker, og konsekvenser er en viktig forutsetning for å kunne iverksette forebyggende tiltak, avdekke volden, gi god bistand og beskyttelse til voldsutsatte og gi voldsutøver nødvendig hjelp. Nedenfor finnes forskningsrapporter og artikkelsamlinger som er relevante for arbeidet mot vold i nære relasjoner: NKVTS Overgrep mot eldre i Norge erfaringer og løsningsstrategier NKVTS Behandlingstilbudet voksne som utøver vold NKVTS Kommunale helseog omsorgstjenesters arbeid mot vold i nære relasjoner NKVTS Radikalisering og psykisk helse en kunnskapsoppsummering NKVTS Vold og voldtekt i Norge. En nasjonal forekomststudie av vold i et livsløpsperspektiv NKVTS Etniske minoritetsbarn som opplever vold i familien NKVTS Mellom frihet og beskyttelse? Vold og seksuelle overgrep mot mennesker med psykisk utviklingshemming NKVTS Om du tør spørre, tør folk å svare Hjelpeapparatets og politiets erfaringer med vold i nære relasjoner i samiske samfunn IMDi Ikke bare tvangsekteskap. En artikkelsamling NOVA Lesbiske, homofile, bifile og transepersoners utsatthet for vold i nære relasjoner. En kunnskapsoversikt NKVTS En uke med vold Justisdepartementets voldsmåling 6

20 3 BESKRIVELSE 3.1 Vold og trusler mot barn og unge Skal du oppdage barnemishandling i en travel arbeidshverdag må du først og fremst ha et blikk for symptombildet og våge å tenke at barnet kan være utsatt for mishandling, omsorgssvikt eller overgrep. Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) nettbaserte Håndbok for helse- og omsorgspersonell ved mistanke om barnemishandling er et nyttig hjelpemiddel. For barnets utviklingsmuligheter er tidsfaktoren viktig: jo tidligere barnet får hjelp, desto bedre er barnets framtidsutsikter. NOVAs rapport om Vold og overgrep mot barn og unge viser at 2 % rapporterte at de har opplevd å bli slått av en voksen i familien, med vilje, mer enn 10 ganger. 5 % har opplevd dette 2-4 ganger. Sammenlignbart ville dette for Balsfjord vært ca 26 barn og unge som blitt slått av en voksenperson i familien mer enn 10 ganger, mens ca 65 barn og unge i kommunen har opplevd det samme 2-4 ganger. 13 % var under 5 år første gang de ble utsatt for vold. Ca 1 % av barn og unge blir utsatt for seksuelle krenkelser fra et nært familiemedlem. 17 prosent av ungdommene med minoritetsbakgrunn fra ikke-vestlige land sier de har blitt utsatt for grov vold, mot 4 prosent for etnisk norske ungdommer. Også ungdommer fra vestlige land utsettes for grov vold tre ganger oftere enn etniske norske barn (Mossige og Stefansen 2007). Kulturelle ulikheter er viktig å ha med seg med tanke på at kommunen har bosatt flyktninger. 3.2 Vold og trusler mot eldre Vold og overgrep mot eldre er et underkommunisert samfunnsproblem. Det er en av de mest skjulte og vanskelig tilgjengelige formene for vold. Volden skjer i eget hjem, hos slektninger, på sykehus og institusjoner. Temaet er skambelagt fordi overgriperen som regel er en person den eldre kjenner og har tillit til. Verdens helseorganisasjon, WHO, slår fast at 4 6 % eldre over 65 år daglig utsettes for vold og overgrep. Mange føler skyld og skam for det de utsettes for. En annen grunn er at de ser på det som en privatsak og et familieanliggende som de ikke ønsker å snakke med andre om. Er overgriperen ens eget barn eller barnebarn kan det være 7

21 ekstra vanskelig å be om hjelp til å beskytte seg. Mange utsatte ønsker også at den som utøver volden skal få hjelp. Andre kan være redde for at konsekvensen av å melde fra kan være at de blir isolerte eller at volden og overgrepene blir verre (dinutvei.no). De som omgås eldre må kjenne til symptomer som kan vekke mistanke om at det foregår vold. Som et av tiltakene i denne planen skal det utvikles gode rutiner i institusjoner og i hjemmetjenesten, og ansatte skal delta i felles opplæring og e-læring. 3.3 Vold og trusler mot personer med funksjonsnedsettelse eller funksjonshemming Den volden mennesker med psykisk utviklingshemming utsettes for, rammer dem der hvor de skulle følt seg trygge, og utøves av mennesker som står dem nære. Mange mennesker med psykisk utviklingshemming har en annen sosial og økonomisk posisjon i samfunnet enn den øvrige befolkning. Ofte er de avhengig av andre, kan ha utfordrende atferd, og mange har psykiske vansker. Å ha et barn med psykisk utviklingshemming kan oppleves som særlig belastende, både følelsesmessig og sosioøkonomisk. Enkelte forskere og praktikere hevder at mange mennesker med psykisk utviklingshemming har et så sterkt ønske om å være som andre, at de kan finne seg i å bli behandlet dårlig, framfor å ikke være en del av relasjonen. De er også ofte opplært til å respektere andres meninger og handlinger uten kritisk refleksjon. Dette er blant faktorene som kan øke risikoen for å bli utsatt for vold fra kjente eller støttepersoner utenfor familien. Mennesker med alvorlig og svært alvorlig grad av psykisk utviklingshemming, vil også i liten grad være i stand til å kommunisere verbalt hva de utsettes for, og overgrepene kan forbi skjult. Bevisførselen i saker om vold i nære relasjoner er generelt vanskelig, og det går ofte lang tid fra overgrep til anmeldelse. Kravene til bevis kan utgjøre et enda større problem enn for den øvrige befolkningen. Den utsatte kan ha vanskelig for å kommunisere verbalt på en måte som fyller kravene rettsaktørene har i en straffesak, noe som i seg selv utgjør en risiko for avvisning av saken. Denne risikoen vil øke i takt med svakhet av språk og kognitive ferdigheter (napha.no). 8

22 3.4 Vold og trusler mot mennesker med minoritetsbakgrunn Bosetting av flyktninger, familiegjenforeninger og arbeidsinnvandring gir en voksende andel personer med minoritetsbakgrunn i Balsfjord. Personer med innvandrer bakgrunn har statistisk sett flere og mer omfattende utfordringer enn etnisk norske. Tilknytningen til arbeidslivet er ikke lik sterk, mange har begrensede norskkunnskaper og de har flere barn enn etnisk norske iflg. Rapport nr 1/2014 fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. Iflg veilederen «Arbeid med voldsutsatte kvinner» fra Nasjonalt kunnskapssenter (2008) regnes kvinner med minoritetsbakgrunn som en av flere særlig sårbare grupper når det gjelder vold og overgrep. Dette har bakgrunn i livsvilkår som er særegne for kvinner med bakgrunn fra land utenfor EU og Nord-Amerika. Det dreier seg om verdisystemer hvor familiefellesskapet spiller en sentral rolle (familieorientering), posisjonen som minoritet i samfunnet og dårligere levekår når det gjelder arbeid, økonomi, utdanning og bolig. Disse særlige livsvilkårene spiller inn på hvordan vold rammer kvinner med minoritets bakgrunn. Det er også forhold som har betydning for hvilken bistand kvinner som utsettes for vold og overgrep har behov for. 3.5 Vold og trusler mot ansatte Som ansatt i Balsfjord kommune utvikles det relasjon i arbeidet med tjenestemottakere. Enkelte faggrupper er mer utsatt for trusler og vold i arbeidssituasjonen. Dette omfatter flere tjenester eksempelvis psykisk helse, rus, tilrettelagte botiltak, barnevern, legetjenesten, NAV, hjemmetjenesten og institusjoner. Kommunen har over år hatt satsing på kompetanseøkning i terapeutisk mestring av vold og trusler. 9

23 4 ETABLERTE TILTAK I BALSFJORD KOMMUNE 4.1 Kommunale tiltak Tverrfaglig ressursgruppe Gir råd og veiledning til fagpersoner hvor det er konkrete bekymringer om vold i nære relasjoner og/eller seksuelle overgrep mot barn og unge. Gruppen distribuerer informasjonsbrosjyre om Tverrfaglig ressursgruppe seksuelle overgrep / vold i nære relasjoner. Brosjyren inneholder opplysninger om hvilke tjenester man kan få hjelp. Brosjyren skal finnes lett tilgjengelig i skoler, barnehager, offentlige kontorer og kommunens nettside. Tverrfaglig ressursgruppe ifht vold i nære relasjoner / seksuelle overgrep gjennomfører jevnlig en informasjonsrunde på kommunens skoler, barnehager, legetjenesten og tannhelsetjenesten for å informere om gruppens formål. Saker kan drøftes anonymt Tidlig inn Helsesøster og jordmor har gjennomført opplæringsprogrammet Tidlig inn. Tjenesten gjennomfører kartlegging av og samtale om vold i nære relasjoner. Kriseperm om seksuelle overgrep Barnehagene og skolene har utarbeidet kriseperm om seksuelle overgrep/vold. Her finner ansatte prosedyrer til det enkelte tema. Opplæring av ansatte Balsfjord kommune tilbyr årlig kurs ift trusler og vold på arbeidsplassen. Kurset er knyttet til opplæring i forebygging, håndtering og oppfølging av episoder med trusler og vold i klient, bruker eller pasient arbeid. Fastlege Fastlegen har kompetanse på vold i nære relasjoner og har god oversikt over hvilke tiltak som fins, både i kommunen og samarbeidende instanser. Fastlege kan henvise videre til eksterne tiltak. 10

24 Barnevernstjeneste Barneverntjenesten kan kontaktes for anonyme drøftinger i alle typer bekymringer, herunder bekymring for om et barn utsettes for vold. Offentlige ansatte har meldeplikt dersom det er mistanke om vold. BTI Bedre tverrfaglig innsats Bedre Tverrfaglig Innsats (BTI) er et prosjekt for å bli bedre til å ivareta barn, unge og deres foreldre. En elektronisk stafettlogg, ulike verktøy og veiledninger skal bidra til en tidligere innsats. Politirådet og arbeidsutvalget for politirådet Politirådet er et formalisert samarbeid mellom øverste ledelse i kommune og lokalt politi. Rådet skal være et strategisk organ for det lokale kriminalitetsforebyggende arbeidet, og sikre utveksling av kunnskap og erfaring mellom politi og kommune (politiet.no). I politirådet sitter ordførere og rådmenn fra Balsfjord, Målselv og Bardu samt lensmann. SLT-koordiantor er sekretær for politirådet. Balsfjord har arbeidsutvalg for politiråd hvor representant fra helsesøster, barnevern, skole, psykisk helse, rus, videregående skole, NAV og SLTkoordinator møtes annen hver måned. SLT- koordinator Er et samarbeid mellom Balsfjord, Målselv og Bardu. Stillingen innehas av politi. SLTkoordinatoren skal sørge for at kommunenes forebyggende ressurser blir samordnet mest mulig effektivt. Det handler om å legge til rette for et nært og godt samarbeid mellom de ulike instanser og profesjoner som er involvert i det lokale kriminalitetsforebyggende arbeidet (politiet.no). 4.2 Samarbeidende instanser Krisesenteret for Tromsø og omegn Kontakttelefon: Krisesenteret for Tromsø og omegn er et lavterskeltilbud for personer som er utsatt for vold i nære relasjoner og som trenger beskyttelse eller veiledning. Er tilgjengelig 24 timer i døgnet 11

25 året rundt. Tilbyr et trygt og midlertidig bosted, gir råd og veiledning for kvinner og menn som opplever fysisk, psykisk, seksuell og materiell vold i nære relasjoner. Politi Politiets oppgave er å forebygge, beskytte, etterforske og iretteføre saker som omhandler vold i nære relasjoner. Politiet kan bidra med beskyttelsestiltak for voldsutsatte: Mobil voldsalarm, besøksforbud, kontaktforbud ved dom, omvendt voldsalarm ved dom, adressesperre, kode 6 og 7, samt bistå ved relokaliseringer. Politiet har mulighet til å iretteføre saker ved offentlig påtale. Dette betyr at saker som politiet arbeider med, blir etterforsket uavhengig av anmeldelse fra den fornærmede part. Barnehuset i Tromsø Er et tverretatlig mottak i helseregion Nord for barn, ungdom og psykisk utviklingshemmede som har vært utsatt for vold, overgrep eller vært vitne til vold i familien. De gjennomfører tilrettelagte avhør og medisinsk undersøkelse i barnevennlige omgivelser. I tillegg har de et eget konsultasjonsteam som kan gi råd og veiledning til andre fagmiljøer i saker som omhandler mistanke om eller faktiske seksuelle overgrep mot barn og unge, vold i familien eller omsorgssvikt. Bufetat Familivernkontor og fagteam Familievernkontoret tilbyr gratis parterapi, familieterapi og mekling ved samlivsbrudd. Fagteamet er tverrfaglig sammensatt og skal blant annet bistå kommunene faglig i vanskelige barnevernssaker, og de arbeider også med inntak til statlige og private barneverntiltak. RVTS Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging Har kompetanse på områdene vold og seksuelle overgrep, flyktningehelse og tvungen migrasjon, og selvmordsforebygging. RVTS er et tilbud til fagpersoner og virksomheter om undervisning, veiledning, konsultasjon og nettverksarbeid på tvers av etater og forvaltningsnivåer. 12

26 Vern for eldre Nasjonal kontakttelefon Nasjonal gratis kontakttelefon: Er et tiltak fra regjeringen på bakgrunn av mistanken om store mørketall i forhold til vold mot eldre. Alle over 62 år kan ringe og få råd, veiledning og hjelp dersom de er utsatt for, eller står i fare for å bli utsatt for vold eller overgrep. Også andre som mistenker eller vet om overgrep som begås mot eldre kan ringe. Du kan være anonym. Alarmtelefon for barn og unge Gratis telefon , SMS , E-post: alarm@ no Den er åpen når barnevernskontorene er stengt: fra på hverdager, og hele døgnet i helgene. Alle telefoner blir besvart av voksne med lang erfaring i å hjelpe barn. Voksne som er bekymret for barn eller unge kan også ringe. Røde Kors telefonen for tvangsekteskap og kjønnslemlestelse Gratis telefon: Gir informasjon og veiledning om hvordan forholde seg til situasjoner der tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og æresrelatert vold forekommer. Dinutvei.no Nettportalen dinutvei.no er en nasjonal veiviser til hjelpetilbud, informasjon og kunnskap om vold i nære relasjoner, voldtekt og andre seksuelle overgrep. Her finnes også en spørsmålsvartjeneste hvor den som stiller spørsmål er anonym. Det er lagt til rette for at besøk i portalen ikke kan spores. Portalens målgrupper er både utsatte, utøvere og berørte. Fagpersoner, beslutningstakere og organisasjoner skal også kunne finne informasjon og hente kunnskap i portalen. 13

27 SMISO støttesenter mot incest og seksuelle overgrep SMISO gir støtte til utsatte og pårørende med å bearbeide overgrep og seinvirkninger. De arbeider etter "hjelp til selvhjelps" prinsippet. SMISO driver med forebyggende arbeid, bl.a. gjennom undervisningsopplegg som er tilpasset 6. klasse. Sentret skal også være med på uke sex på ungdomsskolen. 5 SATSINGSOMRÅDER Forebygging og synliggjøring Avdekking av vold i nære relasjoner Bistand og beskyttelse til voldsutsatte Bistand til voldsutøver Samhandling og samordning Kunnskap og kompetanse Satsingsområde 1 Forebygging og synliggjøring Bakgrunn: Opplysning og tiltak som synliggjør volden. Oversikt over eksisterende tilbud i Balsfjord kommune kan ha en bevisstgjørende og forebyggende effekt. Utfordring: Forskning viser at forebygging av vold i nære relasjoner er et lite prioritert område. Mål: Forhindre at innbyggere utsettes for vold i nære relasjoner og synliggjøre voldens alvorlige konsekvenser. Eksisterende tiltak: «Balsfjordskolens plan for arbeid med elevens psykososiale miljø».herunder Lokale trivselsundersøkelser for de ulike klassetrinn. Samt elevsamtaler/utviklingssamtaler. (behandles i kst sept. 2017) 14

28 Ansatte som arbeider med barn og unge skal identifisere flere barn som har vært utsatte for, eller vært vitne til vold Ambulant oppsøkende tjenestetilbud til mennesker med rus/ psykisk helse problemer Foreslåtte tiltak: Forebyggende hjemmebesøk hos eldre med hensikt å avdekke vold i nære relasjoner Oppdatere Balsfjord kommunes internettside med oversikt over kontaktinformasjon for eksisterende nettverk, ressursgrupper og samarbeidende instanser International Child Development Program - ICDP opplæring for ansatte Årlig temadag på voksenopplæringa om vold i nære relasjoner Utarbeide ei informasjonsbrosjyre om eksisterende tiltak Satsingsområde 2 Avdekking av vold i nære relasjoner Bakgrunn: Vold i nære relasjoner er et tabubelagt tema. Vold i nære relasjoner utøves ofte i det skjulte og personene som berøres har gjensidige forpliktelser og er ofte i et avhengighetsforhold. De utsatte for vold opplever ofte skam og skyldfølelse og en del voldsutsatte ønsker ikke innblanding i det som de anser som private forhold. Utfordring: Balsfjord kommune har gjennom flere år arbeidet med avdekking av vold i nære relasjoner hvor barn er involvert. Dette har ført til at den formelle kompetansen er relativt høy blant ansatte som arbeider med barn. Utfordringen i Balsfjord er at det ikke har vært fokus på andre grupper som utsettes for vold i nære relasjoner. Dermed er kunnskapen blant ansatte som arbeider med andre grupper relativ lav. Sakene, uavhengig av alder, er omfattende og kompliserte og volden kan ha mange symptomer og uttrykksformer. Mål: De som er utsatt for vold i nære relasjoner skal oppleve at de trygt kan be om hjelp til å få et liv uten vold. Eksisterende tiltak: Ansatte i kommunen skal ha økt oppmerksomhet og kompetanse. Ved mistanke skal det spørre om det er vold i nære relasjoner 15

29 Gjøre bedre kjent de ansattes plikt til å melde til barnevernet ved mistanke om vold Boligtjenesten for mennesker med nedsatt funksjonsevne gjennomfører årlig temadager om tvang og makt, med ekstra fokus på makt Nyansatte skal kjenne til rutiner og retningslinjer om vold i nære relasjoner Foreslåtte tiltak: Gjennomføre årlig temadag med fokus på vold i nære relasjoner Melde bekymring om vold til oppnevnte kontaktpersoner Utarbeide prosedyre hva ansatte skal gjøre dersom de blir kjent med vold i nære relasjoner Satsingsområde 3 Bistand og beskyttelse til voldsutsatte Bakgrunn: Vold i nære relasjoner har ulike helsemessige, sosiale, og økonomiske konsekvenser for den utsatte. Tilbudet om bistand og beskyttelse til voldsutsatte må være differensiert og tilpasset den enkeltes behov. Utfordring: Balsfjord har ikke eksisterende behandlingstilbud i kommunal regi. Det mangler et strukturert tilbud til voldsutsatte i Balsfjord. Mål: Voldsutsatte skal få bistand og beskyttelse som er tilpasset deres behov. Barn skal vies særskilt oppmerksomhet. Eksisterende tiltak: Ansatte som har kontakt med familier som lever med vold skal informere dem om voldens alvorlige skadevirkninger for barn Sørge for at ansatte i større grad benytter muligheten til å drøfte saker anonymt med politiet eller barneverntjenesten Oppfølging og debrifing gjennom psykososialt kriseteam ved vold i nære relasjoner 16

30 Foreslåtte tiltak: Sørge for at Balsfjord kommune gir et tilbud til alle voldsutsatte Etablere samarbeid med Alternativ til vold Voldsutsatte med behov for langvarige og koordinerte tjenester skal få tilbud om Individuell plan Gjøre innbygger bedre kjent med deres mulighet til å drøfte saker anonymt med kommunens tjenester Sørge for at alle ansatte er kjent med sin plikt til å melde og avverge kriminelle handlinger herunder vold Satsingsområde 4 Bistand til voldsutøverer Bakgrunn: God hjelp til voldsutøver samt tilbud om behandling er nødvendig i et forebyggende perspektiv. Voldsutøverer har behov for et individuell tilpasset behandlingstilbud, enten i form av individuelle samtaler og/eller gruppebaserte kurs. Utfordring: Rekruttering av voldsutøver til eksisterende tilbud er til tider vanskelig, dette skyldes flere årsaker, blant annet at mange ikke identifiserer seg som voldsutøver. En annen utfordring er at tilbudet til voldsutøver ikke er godt nok kjent blant ansatte. I tillegg er det stor forekomst av psykisk sykdom og/eller rusmisbruk blant voldsutøver, noe som vanskeliggjør behandlingen. Mål: Bidra til at voldsutøverer får behandling og hjelp til å mestre sine liv uten å ty til vold. Eksisterende tiltak: Anbefale og henvise voldsutøverer til Familievernkontoret Anbefale voldsutøverer å ta kontakt med Konfliktrådet Henvises til sinnemestringskurs Henvise til voksenpsykiatrisk Poliklinikk, BUP, RVTS og PPT Ansatte som utøver vold skal anmeldes 17

31 Foreslåtte tiltak: Etablere samarbeid med Alternativ til Vold Sikre at ansatte kjenner til hvilke hjelpeinstanser de skal kontakte I samarbeid med politi/fagtjenester sikre at voldsutøver gis forsvarlig oppfølging Satsingsområde 5 Samhandling og samordning Bakgrunn: Utsatte for vold i nære relasjoner har ofte behov for hjelp fra flere tjenester over lengre tid, for eksempel helse- og omsorgstjenesten, arbeids- og velferdstjenesten, krisesenteret, politiet, juridisk bistand, osv. Utfordring: Profesjonalisering og spesialisering av velferdsstatens tjenester har gitt høyere kvalitet på tjenestene, men har samtidig medvirket til at tjenesteapparatet kan framstå som fragmentert og lite samordnet. Mål: Utsatte for vold i nære relasjoner skal møte et kompetent og samordnet hjelpeapparat som tilbyr tilpasset hjelp og bistand. Eksisterende tiltak: Fortsette deltakelse i etablert ressursgruppe mot vold i nære relasjoner Bedre tverrfaglig innsats BTI Igangsette ansvarsgruppemøter der dette er hensiktsmessig Foreslåtte tiltak: Innføre strategimøter i saker der flere instanser er involvert samt evalueringsmøter Utarbeide aktivitetsplan i skolene 18

32 Satsingsområde 6 Kunnskap og kompetanse Bakgrunn: St. Meld. 15 viser til at økt kunnskap i hjelpeapparat om hvilke situasjoner og samfunnsmessige posisjoner som kan øke sårbarheten, samt konsekvenser for den voldsutsatte, vil kunne bidra til økt avdekking og bedre bistand. Utfordring: Utfordringen framover vil være å vedlikeholde, utvikle kompetansen og styrke evnen til å avdekke vold i nære relasjoner. Mål: Ansatte og frivillige organisasjoner i Balsfjord kommune skal ha tilgang til gode kompetansehevende tiltak Eksisterende tiltak: Ansatte i barnehagen gjennomfører nettkurs om vold og seksuelle overgrep Sikre kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling ved lov- og forskriftsendringer Styrke ansatte formelle og praktiske kompetanse om vold i nære relasjoner Gjennomfører årlig kurs om terapeutisk mestring ifht vold og trusler Foreslåtte tiltak: Identifisering og håndtering av voldssaker skal bli en del av nyansattes opplæring i aktuelle virksomheter Utvikle verktøy for håndtering av voldssaker, sørge for at alle ansatte er kjent med verktøyet Ansatte skal gjennomføre nettbaserte kurs om vold i nære relasjoner gjeldende eldre, flyktninger, skole Avholde fagdager med tema vold i samarbeid med politiet og andre aktuelle instanser, invitere frivillige Koordinerende enhet sikrer at arbeidsleder for BPA (brukerstyrt personlig assistent) får kunnskap og kompetanse på vold og trusler Økt kompetansen på og håndtering av vold og trusler via sosiale media 19

33 6 KILDEHENVISNING Justis- og beredskapsdepartementet (2013): Handlingsplan mot vold i nære relasjoner Mossige, Svein og Stefansen, Kari (2007): Vold og overgrep mot barn og unge NKVTS (2008): Arbeid med voldsutsatte kvinner NOVA (2016): Vold og overgrep mot barn og unge - Omfang og utviklingstrekk

34 US 22/17 Eventuelt