DRAMMEN KOMMUNE MØTEPROTOKOLL BYSTYRET

Transkript

1 DRAMMEN KOMMUNE MØTEPROTOKOLL BYSTYRET Møtedato: Fra saksnr.: 144/14 Fra/til kl. 17:00/19.05 Til saksnr.: 169/14 Møtested: Bystyresalen kl Ved opprop var det 48 representanter tilstede*. Forfall var meldt fra flg. medlemmer: Mustafa Ünsal - H, Christina Højer Mørkve - H, Ana Maria Silva-Harper - H, Terje Vegard Kopperud - H, Kristin Haftorn Johansen - H, Aisha Ahmed - AP, Lin-Merete Carlsen - AP, Catarina Skjølås Chruchow AP. Følgende varamedlemmer møtte: Henriette Aanesen H, Lars Christian Gjøsæther H, Iris Skarpeid Hesla H, Kine Strand H, Gunhild Figenschau H, Tony Burner AP, Jan Ivar Weimoth AP, Helle Birgitte Holtenes Andreassen AP. Fra administrasjonen møtte: Rådmann Osmund Kaldheim HR- og utviklingsdirektør Kirsti Aas Olsen Kommunaldirektør Kari Høyer Økonomi- og næringsdirektør Trond Julin Utdanningsdirektør Jan Sivert Jøsendal Byutviklingsdirektør Bertil Horvli Helse- og sosialdirektør Eva Milde Grunwald Pressesjef Gard Nybro-Nielsen Rådgiver Gunnar Øvereng førte protokollen. Merknad: * Fra behandling av sak 145 var det 49 representanter tilstede. Yousuf Gilani ankom etter behandling av sak 144 protokoll fra møte Tore Opdal Hansen Ordfører

2 Ingen representanter fra Eldrerådet, Ungdomsrådet, Rådet for funksjonshemmede eller Minoritetsrådet, var møtt frem for å uttale seg til noen av sakene på dagsorden. SAK NR. 144/14 PROTOKOLL FRA BYSTYRET Ordførers forslag til vedtak: Protokoll fra møte i bystyret godkjennes. Enstemmig vedtatt. Protokoll fra møte i bystyret godkjennes. SAK NR. 145/14 SAMMENSLÅING AV KOMMUNENE DRAMMEN OG SVELVIK Formannskapets innstilling til bystyret: 1. Med utgangspunkt i regjeringens opplegg for ny kommunestruktur har kommunene Drammen og Svelvik til intensjon å slå seg sammen til én kommune med virkning fra Det etableres et bredere utredningsarbeid dersom flere kommuner ønsker å være med å utrede en sammenslåing. 2. Utredningsarbeidet skal lede frem til et beslutningsgrunnlag, hvor kommunene gis mulighet til å behandle sammenslåing i Hvis ønskelig både i gammelt og nytt kommunestyre/bystyre. 3. Det forutsettes at begge kommunene har gjennomført innbyggermedvirkning i egen kommune før det tas endelig stilling til kommunesammenslåing. 4. Rådmennene påbegynner arbeidet med å vurdere konkrete løsninger for hvordan tjenesteproduksjon, myndighetsoppgaver og samfunnsutviklingsoppgaver i de to kommunene kan integreres. Frem til et eventuelt vedtak om sammenslåing, gis rådmennene myndighet til å legge til rette for ytterligere avtalebasert samarbeid på konkrete tjenesteområder. 5. Lokaldemokratiske løsninger for en ny kommune utredes av de allerede oppnevnte politiske styringsgrupper i Svelvik og Drammen. Side 2 av 29

3 6. Ordfører og rådmann i Drammen og Svelvik er kommunenes representanter i arbeidet. Ved behov for politiske forhandlinger skjer dette gjennom møter mellom oppnevnte forhandlingsutvalg i Drammen og Svelvik. Saker som krever politisk avklaring fremmes likelydende til oppnevnte politiske styringsgrupper i de to kommunene. Bystyret i Drammen og kommunestyret i Svelvik informeres løpende. 7. Medbestemmelse og ansattes rettigheter ivaretas i henhold til gjeldende lov- og avtaleverk. Medbestemmelse sikres ved at kommunesammenslåing settes på dagsorden i rådmennenes faste møter med hovedtillitsvalgte og hovedverneombud. Medvirkning i saksbehandlingen sikres gjennom behandling av politiske saker i administrasjonsutvalg/partssammensatt utvalg. 8. Drammen og Svelvik søker å opptre samordnet i planprosesser og eierstyringssaker. Jon Engen-Helgheim FrP, ba om samme protokolltilførsel som i formannskapet: Det er en forutsetning at det er ordnede økonomiske forhold og avvikling av eiendomsskatt i kommunene før avtale om sammenslåing inngås. Haydar Øzbal DB, fremmet følgende forslag: Punkt 3 erstattes med: Det legges til rette for en rådgivende folkeavstemning om sammenslåing med Svelvik ved kommunestyrevalget i Votering Innstillingens punkt 1-2 og 4-8 enstemmig vedtatt. Ved votering ble forslag til nytt punkt 3 satt opp mot innstillingen. Innstillingens punkt 3 ble vedtatt mot 2 stemmer (DB + Sv) for Haydar Øzbals forslag. 1. Med utgangspunkt i regjeringens opplegg for ny kommunestruktur har kommunene Drammen og Svelvik til intensjon å slå seg sammen til én kommune med virkning fra Det etableres et bredere utredningsarbeid dersom flere kommuner ønsker å være med å utrede en sammenslåing. 2. Utredningsarbeidet skal lede frem til et beslutningsgrunnlag, hvor kommunene gis mulighet til å behandle sammenslåing i Hvis ønskelig både i gammelt og nytt kommunestyre/bystyre. 3. Det forutsettes at begge kommunene har gjennomført innbyggermedvirkning i egen kommune før det tas endelig stilling til kommunesammenslåing. 4. Rådmennene påbegynner arbeidet med å vurdere konkrete løsninger for hvordan tjenesteproduksjon, myndighetsoppgaver og samfunnsutviklingsoppgaver i de to kommunene kan integreres. Frem til et eventuelt vedtak om sammenslåing, gis rådmennene myndighet til å legge til rette for ytterligere avtalebasert samarbeid på konkrete tjenesteområder. 5. Lokaldemokratiske løsninger for en ny kommune utredes av de allerede oppnevnte politiske styringsgrupper i Svelvik og Drammen. Side 3 av 29

4 6. Ordfører og rådmann i Drammen og Svelvik er kommunenes representanter i arbeidet. Ved behov for politiske forhandlinger skjer dette gjennom møter mellom oppnevnte forhandlingsutvalg i Drammen og Svelvik. Saker som krever politisk avklaring fremmes likelydende til oppnevnte politiske styringsgrupper i de to kommunene. Bystyret i Drammen og kommunestyret i Svelvik informeres løpende. 7. Medbestemmelse og ansattes rettigheter ivaretas i henhold til gjeldende lov- og avtaleverk. Medbestemmelse sikres ved at kommunesammenslåing settes på dagsorden i rådmennenes faste møter med hovedtillitsvalgte og hovedverneombud. Medvirkning i saksbehandlingen sikres gjennom behandling av politiske saker i administrasjonsutvalg/partssammensatt utvalg. 8. Drammen og Svelvik søker å opptre samordnet i planprosesser og eierstyringssaker. SAK NR. 146/14 HØRING - REGIONAL PLAN FOR VANNFORVALTNING OG REGIONALT TILTAKSPROGRAM FOR VANNREGION VESTVIKEN, VANNOMRÅDENE DRAMMENSELVA OG BREIANGEN VEST FOR PERIODEN Formannskapets innstilling til bystyret: 1. Drammen kommune ser positivt på arbeidet med å sikre en felles, bærekraftig bruk av vannressursene på tvers av sektormyndighetene 2. Drammen kommune vil fremheve behovet for styrkede økonomiske ressurser fra statlig hold for å sikre implementeringen av direktivet i vannforvaltningen og gjennomføring, overvåking og avbøtende tiltak innenfor ulike sektorområder. 3. Til innholdet i selve høringsdokumentene avgis innspill i samsvar med egenvurderingen i saken, som følger: Det syntes å være enighet om at prioritering av tiltak skal skje basert på en kost/nyttevurdering, slik at samfunnets ressurser benyttes på en effektiv måte. Få av tiltakene i foreliggende tiltaksprogram er imidlertid kostnadsberegnet, slik at programmet ikke gir grunnlag for en prioritering basert på kost/nytte i dag. Det må derfor forutsettes at eier av tiltakene etter hvert får i oppgave å utrede kostnader og nytte nærmere før detaljert handlingsprogram for gjennomføring av tiltak vedtas. Når det gjelder virkemidler er det positivt at det foreslås statlige tilskuddsordninger innenfor avløpssektoren, spesielt rettet mot sanering av spredte avløpsløsninger. Det bør i tillegg også vurderes statlige støtteordninger i andre områder, kanskje spesielt rettet mot tiltak som omhandler flere kommuner (fellesprosjekt), hvor nytteverdien for hver enkelt kommune kan være begrenset eller variabel, mens nytteverdien totalt sett for samfunnet er stort. Uten statlig økonomisk engasjement er det ikke realistisk å forvente full måloppnåelse. Enstemmig vedtatt. Side 4 av 29

5 1. Drammen kommune ser positivt på arbeidet med å sikre en felles, bærekraftig bruk av vannressursene på tvers av sektormyndighetene 2. Drammen kommune vil fremheve behovet for styrkede økonomiske ressurser fra statlig hold for å sikre implementeringen av direktivet i vannforvaltningen og gjennomføring, overvåking og avbøtende tiltak innenfor ulike sektorområder. 3. Til innholdet i selve høringsdokumentene avgis innspill i samsvar med egenvurderingen i saken, som følger: Det syntes å være enighet om at prioritering av tiltak skal skje basert på en kost/nyttevurdering, slik at samfunnets ressurser benyttes på en effektiv måte. Få av tiltakene i foreliggende tiltaksprogram er imidlertid kostnadsberegnet, slik at programmet ikke gir grunnlag for en prioritering basert på kost/nytte i dag. Det må derfor forutsettes at eier av tiltakene etter hvert får i oppgave å utrede kostnader og nytte nærmere før detaljert handlingsprogram for gjennomføring av tiltak vedtas. Når det gjelder virkemidler er det positivt at det foreslås statlige tilskuddsordninger innenfor avløpssektoren, spesielt rettet mot sanering av spredte avløpsløsninger. Det bør i tillegg også vurderes statlige støtteordninger i andre områder, kanskje spesielt rettet mot tiltak som omhandler flere kommuner (fellesprosjekt), hvor nytteverdien for hver enkelt kommune kan være begrenset eller variabel, mens nytteverdien totalt sett for samfunnet er stort. Uten statlig økonomisk engasjement er det ikke realistisk å forvente full måloppnåelse. SAK NR. 147/14 HØRING: PLANPROGRAM FOR REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN. Formannskapets innstilling til bystyret: 1. Drammen kommune ser det som positivt at fylkeskommunen utarbeider strategisk arealog transportplan for hele fylket. Drammen kommune vil særlig peke på: a. Planen bør ha en gjennomgang av hvordan fylkeskommunens egne virkemidler kan brukes til å understøtte prinsipper for samordnet areal- og transportplanlegging. Dette gjelder særlig investering i og drift av kollektivtransportløsninger i byområdene. Fylkeskommunen bør belønne konsentrerte utbyggingsformer med å tilby ekstra godt kollektivtilbud, driftsmessig og med infrastruktur for kollektivtrafikken. b. Planen må hensynta at særlig nedre del av fylket inngår i et stort bolig- og arbeidsmarked i Osloregionen, og har et transportmønster og arealpress som avspeiler dette. Jernbanen spiller her en nøkkelrolle. c. Drammen kommune ser positivt på at fylkesdelplan for handel, service og senterstruktur revideres i forbindelse med areal- og transportplanen. Side 5 av 29

6 Enstemmig vedtatt. 1. Drammen kommune ser det som positivt at fylkeskommunen utarbeider strategisk arealog transportplan for hele fylket. Drammen kommune vil særlig peke på: a. Planen bør ha en gjennomgang av hvordan fylkeskommunens egne virkemidler kan brukes til å understøtte prinsipper for samordnet areal- og transportplanlegging. Dette gjelder særlig investering i og drift av kollektivtransportløsninger i byområdene. Fylkeskommunen bør belønne konsentrerte utbyggingsformer med å tilby ekstra godt kollektivtilbud, driftsmessig og med infrastruktur for kollektivtrafikken. b. Planen må hensynta at særlig nedre del av fylket inngår i et stort bolig- og arbeidsmarked i Osloregionen, og har et transportmønster og arealpress som avspeiler dette. Jernbanen spiller her en nøkkelrolle. c. Drammen kommune ser positivt på at fylkesdelplan for handel, service og senterstruktur revideres i forbindelse med areal- og transportplanen. SAK NR. 148/14 AVTALE OM OVERFØRING AV RETT TIL JUSTERING AV MERVERDIAVGIFT Formannskapets innstilling til bystyret: Forslag til avtale om overføring av rett til justering av merverdiavgift mellom utbygger Cibora Eiendom AS og Drammen kommune godkjennes. Enstemmig vedtatt. Forslag til avtale om overføring av rett til justering av merverdiavgift mellom utbygger Cibora Eiendom AS og Drammen kommune godkjennes. Side 6 av 29

7 SAK NR. 149/14 GRÅSONEVEIER ETAPPE 3 Formannskapets innstilling til bystyret: 1. Følgende av de fremlagte parseller mister gråsonestatus og kommunal brøyting: Bergstien 53, Blekktjernveien 9-11, Helen Kellers vei, Jens Grams vei, Johan Halvorsens vei, Kirkebakken 24, Bråtan 12-20, Austadveien 24, Holmestrandsveien 36, Underhaugsveien, Kleivene , Betzy Kieldsbergs vei 100, Betzy Kieldsbergs vei 221, Blekktjernveien 20-39, Halvorstua, Bjørnerudveien, Fagervollveien, Feierbakken, Fiolveien, Fjellsbyveien 29, Gamle Kongevei , Gamleveien 35-46, Hans Hansens vei 170, Haugen, Herman Wildenveys gate 38-46, Holmestrandsveien 46-68, Ingeniør Rybergs gate 106, Iver Juels gate 5a, Jalsbergveien ved Dæle Prestegård, Kobbervikhagen, Kollenveien 9-13, Konnerudgata 81, Langumveien, Olav Kyrresgate 19, Olav Trygvasons gate, Ospelia 25, Postsvingen 5a, Rebbansbakken 8a-18a, Selmersgate 3, Skogliveien 55-59, Skrenten, Soleveien, Store Landfall Øvre 34, Stubberudveien 24-32, Stubberudveien , Svangsgangen 2-10, Tord Pedersens gate 7-13, Underlia 76, Verven 38, Verven 43, Skjerpholtveien (140m) og Pistolgangen. De aktuelle brukerne meddeles beslutningen. Eventuell iverksettelse av privat ansvar finner sted før vintersesongen 2016/ Følgende parseller opptas til kommunal vei: Gjermundrudveien, Dalenveien/Eikholtveien, Hans Tordsens gate, Fosserudveien, Bjelkeveien 10, Gyldenløves plass, Løkkebergveien 39-41, Meieriveien nord for Rosenkranzgt, Professor Smiths Alle 13-15, Roseveien 1, Seterveien 34, Skjerpholtveien(700m), Skogliveien Driften av veilys fortsetter som foreslått i alternativ fire i saken: Drammen Kommune drifter anlegget frem til anlegget må rehabiliteres eller gaten rehabiliteres og luftnett legges i bakken. Da er det opp til oppsitterne om de vil etablere nytt veilys. Per Olav Horne Ap, erklærte seg inhabil og fratrådte under behandlingen av saken. Masud Gharahkhani Ap, foreslo at saken ble utsatt. Utsettelsesforslaget ble enstemmig vedtatt. Side 7 av 29

8 SAK NR. 150/14 HØRING: OPPHEVELSE AV KONSESJONSLOVEN OG BOPLIKTEN Formannskapets innstilling til bystyret: Drammen kommune er positiv til at den enkelte eier skal ha rett til å disponere over sin egen eiendom og legger følgende føringer inn i høringssvaret: 1. Driveplikten ansees som nødvendig for å sikre fortsatt matproduksjon 2. Boplikten oppheves ved overtagelse av fast eiendom 3. Drammen kommune er positiv til å fjerne prisregulering på landbrukseiendommer. Ragnhild Røed Ap, fremmet følgende forslag: Konsesjonsbestemmelser, bo- og driveplikt og prisregulering er viktige virkemidler for å opprettholde et landbruk over hele landet. Drammen kommune støtter ikke opphevelse av Konsesjonsloven og endringer i Odelsloven. Drammen kommune støtter en helhetlig gjennomgang av eiendomslovverket med sikte på forbedringer. Ulla Nordgarden V, fremmet følgende endringsforslag til punkt 3: Prisregulering på landbrukseiendom er et viktig virkemiddel for å sikre at odelseiere har råd til å overta eiendommen, men innslagspunktet for når prisreguleringen inntreffer bør økes. Jon Engen-Helgheim FrP, fremmet samme forslag som i formannskapet: Bystyret i Drammen støtter Landbruk- og Matdepartementets forslag om opphevelse av konsesjonsloven. Bystyret mener at konsesjonsloven hindrer omsetning av landbrukseiendommer og at loven fører til økt byråkrati og saksbehandling i kommunene. Unntakene fra loven har blitt så mange at det i seg selv er et argument for oppheving. Votering FrPs forslag fikk 4 stemmer (4 FrP) og falt. Aps forslag fikk 16 stemmer (14 Ap + 1 Sv + 1 DB) og falt. Innstillingens punkt 1 og 2 med Venstres forslag til punkt 3 fikk 2 stemmer (V) og falt. Innstillingen ble vedtatt med 27 stemmer (25 H + 2 KrF). Side 8 av 29

9 Drammen kommune er positiv til at den enkelte eier skal ha rett til å disponere over sin egen eiendom og legger følgende føringer inn i høringssvaret: 1. Driveplikten ansees som nødvendig for å sikre fortsatt matproduksjon 2. Boplikten oppheves ved overtagelse av fast eiendom 3. Drammen kommune er positiv til å fjerne prisregulering på landbrukseiendommer. SAK NR. 151/14 EIERSTRATEGI FOR GLITREVANNVERKET IKS Formannskapets innstilling til bystyret: Forslag til eierstrategi for Glitrevannverket IKS datert 31.oktober 2014 vedtas. Ulf Erik Knudsen FrP, erklærte seg inhabil og fratrådte ved behandlingen. Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Forslag til eierstrategi for Glitrevannverket IKS datert 31.oktober 2014 vedtas. SAK NR. 152/14 POLITISK STYRINGSSTRUKTUR - ULIKE MODELLER Formannskapet oversender ordførers innstilling for behandling i bystyret. Ordførers innstilling: Drammen kommune innfører kommunal parlamentarisme med virkning fra valgperioden Saken fremmes på nytt høsten Ordførers innstilling ble vedtatt mot 19 stemmer (14 Ap + 1 Sv + 2 KrF + 2 V). Side 9 av 29

10 Drammen kommune innfører kommunal parlamentarisme med virkning fra valgperioden Saken fremmes på nytt høsten SAK NR. 153/14 GODKJENNING AV AVTALE OM BELØNNINGSTILSKUDD Formannskapets innstilling til bystyret: 1. Vedlagt avtale mellom SD og Buskerud fylkeskommune og kommunene Drammen, Kongsberg, Lier, Nedre Eiker og Øvre Eiker om belønningstilskudd for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk i perioden godkjennes. Enstemmig vedtatt. 1. Vedlagt avtale mellom SD og Buskerud fylkeskommune og kommunene Drammen, Kongsberg, Lier, Nedre Eiker og Øvre Eiker om belønningstilskudd for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk i perioden godkjennes. SAK NR. 154/14 STATSBUDSJETTET ENDRINGER SOM FØLGER AV BUDSEJTTAVTALEN MELLOM REGJERINGEN OG SAMARBEIDSPARTIENE PÅ STORTINGET Formannskapets innstilling til bystyret: 1. Driftsbudsjett 2015 for Drammen bykasse justeres slik det fremgår av vedlegg Satsene for oppholdsbetaling i barnehage justeres som følger i 2015: Inntektsintervall Satser 2014 Satser fra Satser fra Side 10 av 29

11 (samlet inntekt per husholdning): * Gratis Gratis Over kr kr Mellom og Over Søskenmoderasjon for barn nr % 30 % 30% Søskenmoderasjon fra og med barn nr % 50 % 50% Satsene gjelder per måned. *) Siden ny ordning innføres fra er ikke laveste sats for 2014 oppgitt. 3. Rådmannen gis fullmakt til å foreta eventuelle mindre budsjettekniske endringer som følger av Stortingets endelige behandling av statsbudsjettet for 2015 Enstemmig vedtatt. 1. Driftsbudsjett 2015 for Drammen bykasse justeres slik det fremgår av vedlegg Satsene for oppholdsbetaling i barnehage justeres som følger i 2015: Inntektsintervall (samlet inntekt per husholdning): Satser 2014 Satser fra Satser fra * Gratis Gratis Over kr kr Mellom og Over Søskenmoderasjon for barn nr % 30 % 30% Søskenmoderasjon fra og med barn nr % 50 % 50% Satsene gjelder per måned. *) Siden ny ordning innføres fra er ikke laveste sats for 2014 oppgitt. 3. Rådmannen gis fullmakt til å foreta eventuelle mindre budsjettekniske endringer som følger av Stortingets endelige behandling av statsbudsjettet for 2015 SAK NR. 155/14 HØRING - FORSLAG OM ENDRING I PRIVATSKOLELOVEN (NY FRISKOLELOV) Bystyrekomiteens innstilling til bystyret: Side 11 av 29

12 Drammen kommune er enig i Kunnskapsdepartementets forslag til endringer i privatskoleloven. Som en konsekvens av ny friskolelov bør 8.1 i opplæringsloven endres slik at kommunenes planlegging av fremtidig skoleutbygging blir så forutsigbar som mulig. Drammen kommune ønsker å oppfordre Kunnskapsdepartementet til også å vurdere å tillate frittstående skoler uten særskilt grunnlag, slik som Akademiet vgs. i Drammen. Arif Erkøk Ap, fremmet følgende forslag: Drammen kommune har store ambisjoner på vegne av fellesskolen og alle elevene som går der. Det er et viktig prinsipp for kommunen at man har en sterk fellesskole. Hvor alle barn møtes på tvers av sosial bakgrunn, etnisitet og religion. Dette er selve grunnpilaren i det norske samfunnet. Det er et gode for tilliten i samfunnet og et konkurransefortrinn for byen og elevene. Drammen kommune ser positivt på at det skal arbeides med å utvikle nye og alternative utdanningstilbud, men ønske at dette hovedsakelig skal skje innenfor rammen av det offentlige skoletilbudet. En lovmessig åpning for større innslag av private- og såkalte friskoler, vil kunne være utfordrende for struktur og det helhetlige skoletilbudet i Drammen. Drammen kommune støtte hovedsakelig dagens lovverk, men vil samtidig uttrykke bekymring hva gjelder etablering av flere religiøse skoler, Derfor mener vi at integreringshensyn må tillegges større vekt ved godkjenning av religiøse skoler, og skoler med alternativ pedagogikk. Haydar Øzbal DB, fremmet følgende forslag: Drammen kommune ønsker ikke frittstående skoler som ikke har en annen pedagogisk profil enn den offentlige fellesskolen. Votering Haydar Øzbals DBs forslag fikk 1 stemme og falt. Arbeiderpartiets innstilling ble satt opp mot innstillingen. Formannskapets innstilling ble vedtatt mot 16 stemmer (14 Ap + 1 SV + 1 DB) for Arbeiderpartiets forslag. Drammen kommune er enig i Kunnskapsdepartementets forslag til endringer i privatskoleloven. Som en konsekvens av ny friskolelov bør 8.1 i opplæringsloven endres slik at kommunenes planlegging av fremtidig skoleutbygging blir så forutsigbar som mulig. Side 12 av 29

13 Drammen kommune ønsker å oppfordre Kunnskapsdepartementet til også å vurdere å tillate frittstående skoler uten særskilt grunnlag, slik som Akademiet vgs. i Drammen. SAK NR. 156/14 HØRING: UTVIDELSE AV ADGANGEN TIL Å PÅLEGGE HJELPETILTAK MEDHJEMMEL I LOV OM BARNEVERNTJENESTER Formannskapets innstilling til bystyret: Drammen kommune avgir slik høringsuttalelse: Drammen kommune er positiv til endringsforslag som bidrar til å styrke barnevernets mulighet til å hjelpe barn som lever i en uholdbar omsorgssituasjon. Kommunen har følgende innspill til forslagene i høringsnotatet: - Listen over kompenserende tiltak bør ikke være uttømmende. Tiltakene samarbeidsmøter og familieråd bør nevnes dersom departementet likevel kommer til at listen over tiltak skal være uttømmende - Omsorgsendrende tiltak som innebærer at foreldre og barn oppholder seg utenfor hjemmet sammen, bør kunne pålegges - Siste del av den foreslåtte lovteksten i barnevernloven 4-4 tredjeledd som omhandler omsorgsendrende tiltak tas ut slik at loven begrenser seg til å slå fast at tiltakene skal være faglig og etisk forsvarlige - Forslaget om å kunne forlenge hjelpetiltaket med ytterligere ett år støttes ikke - Myndigheten til å fatte vedtak om pålegg av hjelpetiltak bør ligge hos barnevernet. Saker om pålegg av hjelpetiltak bør behandles slik akuttvedtak etter banevernloven 4-6 behandles i dag. Alternativt kan myndigheten til å fatte vedtak legges til barnevernet med fylkesnemnda som klageinstans. - Barnekonvensjonen pålegger myndighetene et ansvar for å sikre barn den beskyttelse og omsorg som er nødvendig. Departementet bør derfor vurdere om det finnes andre måter å sikre gjennomføring av vedtatte pålegg på. Departementets korte høringsfrister gjør det vanskelig å få til en grundig faglig og politisk behandling i kommunen. Drammen kommune vil derfor oppfordre Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet til å benytte normalhøringsfristen på 3 måneder jf. Utredningsinstruksens kapittel 5.2. De øvrige forslagene i høringsnotatet støttes. Kommunens støtte forutsetter imidlertid at kommunene blir kompensert for merutgiftene endringen fører med seg. Enstemmig vedtatt. Side 13 av 29

14 Drammen kommune avgir slik høringsuttalelse: Drammen kommune er positiv til endringsforslag som bidrar til å styrke barnevernets mulighet til å hjelpe barn som lever i en uholdbar omsorgssituasjon. Kommunen har følgende innspill til forslagene i høringsnotatet: - Listen over kompenserende tiltak bør ikke være uttømmende. Tiltakene samarbeidsmøter og familieråd bør nevnes dersom departementet likevel kommer til at listen over tiltak skal være uttømmende - Omsorgsendrende tiltak som innebærer at foreldre og barn oppholder seg utenfor hjemmet sammen, bør kunne pålegges - Siste del av den foreslåtte lovteksten i barnevernloven 4-4 tredjeledd som omhandler omsorgsendrende tiltak tas ut slik at loven begrenser seg til å slå fast at tiltakene skal være faglig og etisk forsvarlige - Forslaget om å kunne forlenge hjelpetiltaket med ytterligere ett år støttes ikke - Myndigheten til å fatte vedtak om pålegg av hjelpetiltak bør ligge hos barnevernet. Saker om pålegg av hjelpetiltak bør behandles slik akuttvedtak etter banevernloven 4-6 behandles i dag. Alternativt kan myndigheten til å fatte vedtak legges til barnevernet med fylkesnemnda som klageinstans. - Barnekonvensjonen pålegger myndighetene et ansvar for å sikre barn den beskyttelse og omsorg som er nødvendig. Departementet bør derfor vurdere om det finnes andre måter å sikre gjennomføring av vedtatte pålegg på. Departementets korte høringsfrister gjør det vanskelig å få til en grundig faglig og politisk behandling i kommunen. Drammen kommune vil derfor oppfordre Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet til å benytte normalhøringsfristen på 3 måneder jf. Utredningsinstruksens kapittel 5.2. De øvrige forslagene i høringsnotatet støttes. Kommunens støtte forutsetter imidlertid at kommunene blir kompensert for merutgiftene endringen fører med seg. SAK NR. 157/14 HØRING - FORSLAG TIL ENDRING I STATSBORGERLOVEN - FORSLAG OMINNFØRING AV KRAV TIL MUNLIGE FERDIGHETER I NORSK OG BESTÅTT PRØVE I SAMFUNNSKUNNSKAP Bystyrekomiteens innstilling til bystyret: Drammen kommune mener at dagens regelverk ivaretar hensynet til at de som blir norske statsborgere har grunnleggende kunnskaper om det norske samfunnet og et minimum av norskkunnskaper. Det er viktig at krav fra nasjonale myndigheter møtes med en gjenytelse og forpliktende innsats fra de som ønsker å bli norske statsborgere. Rådmannen tilrår like fullt at kravene til norsk statsborgerskap ikke blir så strenge at forhold personer selv ikke rår over i realiteten umuliggjør et norsk statsborgerskap. Rådmannen støtter det overordnede målet for opplæringen i norsk og samfunnskunnskap om å styrke nyankomne Side 14 av 29

15 innvandreres mulighet for deltakelse i yrkes- og samfunnslivet, og deres økonomiske selvstendighet. Dersom forslagene i høringsnotatet skal gjennomføres, forutsetter Drammen kommune at kommunesektoren blir kompensert for merutgiftene endringene medfører. Det avgis høringsuttalelse i samsvar med saksutredningen. Brit Homstvedt FrP fremmet følgende forslag: Drammen kommune støtter Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets forslag til endringer i statsborgerloven. Drammen kommune forutsetter at ekstrakostnader for kommunene, f.eks. ved at flere vil avlegge prøve, fullt ut kompenseres. Votering Innstillingen ble vedtatt mot 4 stemmer for FrPs forslag. Drammen kommune mener at dagens regelverk ivaretar hensynet til at de som blir norske statsborgere har grunnleggende kunnskaper om det norske samfunnet og et minimum av norskkunnskaper. Det er viktig at krav fra nasjonale myndigheter møtes med en gjenytelse og forpliktende innsats fra de som ønsker å bli norske statsborgere. Rådmannen tilrår like fullt at kravene til norsk statsborgerskap ikke blir så strenge at forhold personer selv ikke rår over i realiteten umuliggjør et norsk statsborgerskap. Rådmannen støtter det overordnede målet for opplæringen i norsk og samfunnskunnskap om å styrke nyankomne innvandreres mulighet for deltakelse i yrkes- og samfunnslivet, og deres økonomiske selvstendighet. Dersom forslagene i høringsnotatet skal gjennomføres, forutsetter Drammen kommune at kommunesektoren blir kompensert for merutgiftene endringene medfører. Det avgis høringsuttalelse i samsvar med saksutredningen. SAK NR. 158/14 HØRING - FORSLAG OM Å ENDRE REGLENE OM KRAV OM RELEVANTKOMPETANSE I UNDERVISNINGEN Side 15 av 29

16 Bystyrekomiteens innstilling til bystyret: Drammen kommune støtter departementets forslag til å endre lovbestemmelsen om relevant kompetanse i undervisningsfag, slik at det kan innføres krav for alle lærere. Dagens unntaksbestemmelse for lærere som er utdannet før 1. januar 2014 oppheves Den særlige ordningen for skoler med ungdomstrinn med færre enn 60 elever og færre enn fem lærerårsverk oppheves. Ulla Nordgarden V, fremmet følgende forslag til tilleggspunkt: Det bør bygges opp et bedre system for realkompetansevurdering, som gjør det lettere for andre yrkesgrupper å bli lærere. Votering Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Venstres tilleggsforslag ble enstemmig vedtatt. Drammen kommune støtter departementets forslag til å endre lovbestemmelsen om relevant kompetanse i undervisningsfag, slik at det kan innføres krav for alle lærere. Dagens unntaksbestemmelse for lærere som er utdannet før 1. januar 2014 oppheves Den særlige ordningen for skoler med ungdomstrinn med færre enn 60 elever og færre enn fem lærerårsverk oppheves. Det bør bygges opp et bedre system for realkompetansevurdering, som gjør det lettere for andre yrkesgrupper å bli lærere. SAK NR. 159/14 HØRING - FORSLAG OM Å ENDRE NAVNET PÅ FAGET RELIGION, LIVSSYN OG ETIKK(RLE), OG INNFØRE EN BESTEMMELSE OM TIDSBRUK I LÆREPLANEN Bystyrekomiteens innstilling: Drammen kommune støtter departementets forslag om følgende endringer i læreplan og opplæringslov: Side 16 av 29

17 Navnet på faget religion, livssyn og etikk (RLE) endres til kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE) Læreplan i religion, livssyn og etikk endres slik at navnet religion, livssyn og etikk endres til kristendom, religion, livssyn og etikk Læreplan i religion livssyn og etikk endres ved at det tas inn et krav om at lag halvparten av undervisningstiden i faget skal brukes til kristendomskunnskap Per Olav Horne Ap, fremmet følgende forslag: Drammen kommune støtter ikke departementets forslag om endring i læreplan og Opplæringslov. For Drammen kommune er det viktigster at kompetansemålene i RLE-faget blir fulgt. Det er ingenting som tyder på at dette blir gjort i dag. Faget har endra navn fra KRL til RLE, og nå foreslår regjeringa endring til KRLE. Drammen kommune mener at dagens RLE-fag innbefatter allerede religioner og livssyn som elever skal lære om. Votering Innstillingen ble vedtatt mot 21 stemmer (14 Ap + 1 Sv + 1 DB + 2 V + 3 H) Drammen kommune støtter departementets forslag om følgende endringer i læreplan og opplæringslov: Navnet på faget religion, livssyn og etikk (RLE) endres til kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE) Læreplan i religion, livssyn og etikk endres slik at navnet religion, livssyn og etikk endres til kristendom, religion, livssyn og etikk Læreplan i religion livssyn og etikk endres ved at det tas inn et krav om at lag halvparten av undervisningstiden i faget skal brukes til kristendomskunnskap SAK NR. 160/14 HØRING - FORSLAG TIL ENDRINGER I OPPLÆRINGSLOVEN OGPRIVATSKOLELOVEN - RETT TIL Å TA AVGJØRELSER PÅ BARNETS VEGNE I SKOLESAMMENHENG Bystyrekomiteens innstilling til bystyret: Side 17 av 29

18 Drammen kommune avgir slik høringsuttalelse: Drammen kommune støtter departementets forslag når det gjelder rett til å ta avgjørelser på barnets vegne når barneverntjenesten har overtatt omsorgen for barnet. Enstemmig vedtatt. Drammen kommune avgir slik høringsuttalelse: Drammen kommune støtter departementets forslag når det gjelder rett til å ta avgjørelser på barnets vegne når barneverntjenesten har overtatt omsorgen for barnet. SAK NR. 161/14 HØRING - FORSLAG TIL ENDRINGER I BARNEHAGELOVEN OG TILHØRENDE FORSKRIFTER Bystyrekomiteens innstilling til bystyret: Drammen kommune støtter departementets endringsforslag knyttet til presisering av barnehagens arbeid med dokumentasjon og vurdering, og forslaget om å endre førskolelærer til barnehagelærer Drammen kommune støtter departementets forslag om at Fylkesmannen i særlige tilfeller kan føre tilsyn direkte med barnehagene Enstemmig vedtatt. Drammen kommune støtter departementets endringsforslag knyttet til presisering av barnehagens arbeid med dokumentasjon og vurdering, og forslaget om å endre førskolelærer til barnehagelærer Drammen kommune støtter departementets forslag om at Fylkesmannen i særlige tilfeller kan føre tilsyn direkte med barnehagene Side 18 av 29

19 SAK NR. 162/14 SLUTTRAPPORT - BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM Bystyrekomiteens innstilling til bystyret: Bystyrekomiteen tar sluttrapporten til orientering. Anbefalingene følges opp og vurderes ved rullering av Boligsosial handlingsplan, våren Lavrans Kierulf FrP, fremmet følgende tilleggsforslag: Bystyrekomiteen bes om at det arbeides med å stille aktivitetskrav til brukere der det er mulig. Votering Innstillingen ble enstemmig vedtatt. FrPs tilleggsforslag fikk 4 stemmer og falt. Bystyrekomiteen tar sluttrapporten til orientering. Anbefalingene følges opp og vurderes ved rullering av Boligsosial handlingsplan, våren SAK NR. 163/14 HØRING - ENDRINGER I BOSTØTTELOVEN Bystyrekomiteens innstilling til bystyret: Det avgis følgende høringsuttalelse fra Drammen kommune: Bystyret gir sin tilslutning til endringsforslaget. Begrunnelse Drammen kommune er enig i at den statlige bostøtteordningen er et viktig virkemiddel for å motvirke fattigdom og utjevne levekårsforskjeller. Side 19 av 29

20 Bostøtteordningen er en behovsprøvd ordning hvor det er tydelige vilkår for tildeling. Drammen kommune mener at dagens regelverk, som er avhengig av at søkeren samtykker til at Husbanken og/ eller kommunen kan innhente opplysninger, ikke er tilfredsstillende. Det brukes i dag et samtykkeskjema som søkerne må fylle ut for å få sin søknad behandlet. Reelt sett har derfor ikke søkeren noe annet alternativ enn å samtykke hvis vedkommende skal få sin søknad behandlet. Rådmannen er enig i at slikt samtykke neppe oppfyller kravet til informert og frivillig samtykke etter personopplysningsloven 2 nr. 7. Drammen kommune har store levekårsutfordringer, og mange familier lever med lavinntekt. Rammene for bostøtteordningen ekskluderer i dag flere husstander i Drammen som har store økonomiske utfordringer med å klare sine boutgifter. En besparelse på statsbudsjettet, ved at det gjennomføres gode kontroller som avdekker svindel, bør tilbakeføres til bostøtteordningen. Basert på kommunens erfaringer er det ønskelig både å heve inntektsgrensen og å heve taket på boutgifter for at bostøtteordningen skal kunne nå flere vanskeligstilte. Lavrans Kierulf FrP, fremmet følgende forslag: Siste setning tas ut av høringssvaret: Basert på kommunens erfaringer er det ønskelig både å heve inntektsgrensen og å heve taket på boutgifter for at bostøtteordningen skal kunne nå flere vanskeligstilte. Votering Innstillingen ble vedtatt mot 4 stemmer for FrPs forslag. Det avgis følgende høringsuttalelse fra Drammen kommune: Bystyret gir sin tilslutning til endringsforslaget. Begrunnelse Drammen kommune er enig i at den statlige bostøtteordningen er et viktig virkemiddel for å motvirke fattigdom og utjevne levekårsforskjeller. Bostøtteordningen er en behovsprøvd ordning hvor det er tydelige vilkår for tildeling. Drammen kommune mener at dagens regelverk, som er avhengig av at søkeren samtykker til at Husbanken og/ eller kommunen kan innhente opplysninger, ikke er tilfredsstillende. Det brukes i dag et samtykkeskjema som søkerne må fylle ut for å få sin søknad behandlet. Reelt sett har derfor ikke søkeren noe annet alternativ enn å samtykke hvis vedkommende skal få sin søknad behandlet. Rådmannen er enig i at slikt samtykke neppe oppfyller kravet til informert og frivillig samtykke etter personopplysningsloven 2 nr. 7. Drammen kommune har store levekårsutfordringer, og mange familier lever med lavinntekt. Rammene for bostøtteordningen ekskluderer i dag flere husstander i Drammen som har store økonomiske utfordringer med å klare sine boutgifter. Side 20 av 29

21 En besparelse på statsbudsjettet, ved at det gjennomføres gode kontroller som avdekker svindel, bør tilbakeføres til bostøtteordningen. Basert på kommunens erfaringer er det ønskelig både å heve inntektsgrensen og å heve taket på boutgifter for at bostøtteordningen skal kunne nå flere vanskeligstilte. SAK NR. 164/14 HØRING - UTKAST TIL RUNDSKRIV - TVANG OG MAKT OVENFOR PERSONER MED UTVIKLINGSHEMNING Bystyrekomiteens innstilling til bystyret: Drammen kommune ønsker å gi følgende innspill til utkastet til nytt rundskriv om helse- og omsorgstjenester kapittel 9; 1. Del 1 4 i utkast til nytt rundskriv i helhet er godt egnet som et verktøy til kommunene og andre, men del 5 burde vært ettersendt som omtalt i rundskrivet og i god tid før frist til innspill utløper. 2. Spesialisthelsetjenestens rolle, pårørendes rolle og politimyndighetens rolle burde vært avklart før utsendelse med høringsfrist. 3. Forholdet mellom kapittel 9 i helse- og omsorgstjenesteloven og straffeloven under punkt 1.7 kunne vært utdypet i når det tenkes hensiktsmessig at daglig tilsyn og oppfølging til psykisk utviklingshemmede under tvungen omsorg skal overføres til kommunene. Det er videre ikke presisert på hvilken måte fagenheten for tvungen omsorg skal inneha det overordnede ansvaret for gjennomføringen som da skjer i den enkelte kommune. I de tilfeller hvor det er aktuelt er det viktig med overføring av økonomiske virkemidler da slike tiltak anses som svært kostnadskrevende for den enkelte kommune. 4. Under punkt særlig om vurdering av farlighet - bør det fremkomme at Helseforetakene skal bistå kommune med vurdering av risiko for voldelig atferd da slik vurdering skal baseres på en klinisk vurdering på bakgrunn av fagpersonens kompetanse, kunnskap og samlet erfaring vedrørende brukeren. 5. Drammen kommune stiller seg for øvrig kritisk til at farlige personer med voldsrisiko skal ivaretas i kommunene. 6. Det fremkommer i at BPA ikke er til hinder for å fatte vedtak om tvang og makt. Utfordringen kommer der vedkommende allerede har ansatt en BPA assistent som ikke anses som egnet til å delta i oppfølging av et vedtak om tvang og makt. Det er ønskelig med avklaringer i forhold til arbeidsmiljøloven her. 7. Det bør utdypes hva som hører til kapittel 4 og 4a i pasient og brukerrettighetsloven og hva som hører til kapittel 9 i helse- og omsorgstjenesteloven. Det å ha en diagnose som psykisk utviklingshemmet er ikke ensbetydende med fratatt samtykkekompetanse, i Side 21 av 29

22 tråd med ordlyden ellers i utkastet, nasjonale føringer og gjeldende lover og regler. Eksempler på dette er; a. Der bruker selv ønsker å benytte GPS fremfor å ha med seg ansatte på turer der det kan være fare for at vedkommende går seg bort. b. Der bruk av epilepsialarm anses som mindre inngripende enn å ha personale tilstede i beboelsesrom, se s 43. c. Der bruker selv har søkt om formtilpasset rullestol via NAV bør det være unødvendig å fatte vedtak om tvang og makt for bruk, se s 76 under Det savnes omtale av ulike velferdsteknologiske innretninger i utkastet. Enstemmig vedtatt. Drammen kommune ønsker å gi følgende innspill til utkastet til nytt rundskriv om helse- og omsorgstjenester kapittel 9; 1. Del 1 4 i utkast til nytt rundskriv i helhet er godt egnet som et verktøy til kommunene og andre, men del 5 burde vært ettersendt som omtalt i rundskrivet og i god tid før frist til innspill utløper. 2. Spesialisthelsetjenestens rolle, pårørendes rolle og politimyndighetens rolle burde vært avklart før utsendelse med høringsfrist. 3. Forholdet mellom kapittel 9 i helse- og omsorgstjenesteloven og straffeloven under punkt 1.7 kunne vært utdypet i når det tenkes hensiktsmessig at daglig tilsyn og oppfølging til psykisk utviklingshemmede under tvungen omsorg skal overføres til kommunene. Det er videre ikke presisert på hvilken måte fagenheten for tvungen omsorg skal inneha det overordnede ansvaret for gjennomføringen som da skjer i den enkelte kommune. I de tilfeller hvor det er aktuelt er det viktig med overføring av økonomiske virkemidler da slike tiltak anses som svært kostnadskrevende for den enkelte kommune. 4. Under punkt særlig om vurdering av farlighet - bør det fremkomme at Helseforetakene skal bistå kommune med vurdering av risiko for voldelig atferd da slik vurdering skal baseres på en klinisk vurdering på bakgrunn av fagpersonens kompetanse, kunnskap og samlet erfaring vedrørende brukeren. 5. Drammen kommune stiller seg for øvrig kritisk til at farlige personer med voldsrisiko skal ivaretas i kommunene. 6. Det fremkommer i at BPA ikke er til hinder for å fatte vedtak om tvang og makt. Utfordringen kommer der vedkommende allerede har ansatt en BPA assistent som ikke anses som egnet til å delta i oppfølging av et vedtak om tvang og makt. Det er ønskelig med avklaringer i forhold til arbeidsmiljøloven her. Side 22 av 29

23 7. Det bør utdypes hva som hører til kapittel 4 og 4a i pasient og brukerrettighetsloven og hva som hører til kapittel 9 i helse- og omsorgstjenesteloven. Det å ha en diagnose som psykisk utviklingshemmet er ikke ensbetydende med fratatt samtykkekompetanse, i tråd med ordlyden ellers i utkastet, nasjonale føringer og gjeldende lover og regler. Eksempler på dette er; a. Der bruker selv ønsker å benytte GPS fremfor å ha med seg ansatte på turer der det kan være fare for at vedkommende går seg bort. b. Der bruk av epilepsialarm anses som mindre inngripende enn å ha personale tilstede i beboelsesrom, se s 43. c. Der bruker selv har søkt om formtilpasset rullestol via NAV bør det være unødvendig å fatte vedtak om tvang og makt for bruk, se s 76 under Det savnes omtale av ulike velferdsteknologiske innretninger i utkastet. SAK NR. 165/14 HØRING - FORENKLING AV REGELVERKET FOR DEKNING AV PASIENTERS REISEUTGIFTER (PASIENTTRANSPORT) Bystyrekomiteens innstilling til bystyret: Drammen kommune ønsker å gi følgende merknad til forslag om forenkling av regelverket for dekning a pasienters reiseutgifter pasienttransport; 1. Drammen kommune stiller seg positive til en forenkling av regelverket slik at det fremkommer mer forutsigbart og mindre utsatt for ulik behandling avhengig av hvor du bor. 2. Drammen kommune ønsker å påpeke at endringen ikke må medføre at innbyggere velger å takke nei til spesialisthelsetjenestetilbud med begrunnelse i økonomi. I dette ligger det at kronikere og andre med stort behov for spesialisthelsetjenester må ivaretas i unntakene fra kravet til mer enn 10 km i avstand fra bosted/oppholdssted til behandlingssted. 3. Når det gjelder spørsmålet om innkalling fra sykehuset bør kreves for dekning av reiseutgifter for foreldre til alvorlig syke barn bør ikke krav til dokumentasjon fravike reglene for øvrig. Enstemmig vedtatt. Side 23 av 29

24 Drammen kommune ønsker å gi følgende merknad til forslag om forenkling av regelverket for dekning a pasienters reiseutgifter pasienttransport; 1. Drammen kommune stiller seg positive til en forenkling av regelverket slik at det fremkommer mer forutsigbart og mindre utsatt for ulik behandling avhengig av hvor du bor. 2. Drammen kommune ønsker å påpeke at endringen ikke må medføre at innbyggere velger å takke nei til spesialisthelsetjenestetilbud med begrunnelse i økonomi. I dette ligger det at kronikere og andre med stort behov for spesialisthelsetjenester må ivaretas i unntakene fra kravet til mer enn 10 km i avstand fra bosted/oppholdssted til behandlingssted. 3. Når det gjelder spørsmålet om innkalling fra sykehuset bør kreves for dekning av reiseutgifter for foreldre til alvorlig syke barn bør ikke krav til dokumentasjon fravike reglene for øvrig. SAK NR. 166/14 ENDRING I HALLREFUSJON - INNFØRING AV NY TILSKUDDSORDNING Bystyrekomiteens innstilling til bystyret: 1. Dagens refusjonsordning avvikles og gjøres om til en tilskuddsordning fra og med budsjettåret Foreslåtte økning i rammen på kr /år innarbeides i 1. tertialrapport Ny modell gir lagseide haller et årlig fast tilskudd til drift av sine haller jf. rådmannens forslag i vedlegg 1. Tilskuddet til lagseide haller utbetales etterskuddsvis i første del av januar påfølgende år. 4. Lag som trener i andre haller får tilskudd basert på faktisk leide timer pr år (som før). Tilskuddet utbetales etter søknad så tidlig som mulig i påfølgende år. Eivind Knudsen Ap, fremmet følgende forslag: Nytt punkt 2. Foreslåtte økninger i rammen på kr /år innarbeides i 1. tertialrapport Nytt punkt 3. Ny modell gir lagseide anlegg et årlig fast tilskudd til drift av sine haller jf. DIR sitt forslag i saksfremlegget. Ulf Erik Knudsen FrP, fremmet samme forslag som i komiteen: Side 24 av 29

25 Endret punkt 3. Ny modell gir lagseide haller et arlig fast tilskudd til drift av sine haller. jf. Idrettens forslag i saksfremlegget. Tilskuddet til lagseide haller utbetales etterskuddsvis i første del av januar pafølgende ar. Odd Gusrud FrP, fremmet et utsettelsesforslag. Votering Utsettelsesforslaget fikk 2 stemmer (KrF) og falt. Innstillingens punkt 1 ble enstemmig vedtatt. Innstillingens punkt 2 ble vedtatt mot 18 stemmer for Arbeiderpartiets forslag (14 Ap + 1 Sv + 1 DB + 2 V). FrPs forslag til punkt 3 fikk 8 stemmer og falt Innstillingens punkt 3 ble vedtatt mot 18 stemmer for Arbeiderpartiets forslag (14 Ap + 1 Sv + 1 DB + 2 V). Innstillingens punkt 4 ble enstemmig vedtatt. 1. Dagens refusjonsordning avvikles og gjøres om til en tilskuddsordning fra og med budsjettåret Foreslåtte økning i rammen på kr /år innarbeides i 1. tertialrapport Ny modell gir lagseide haller et årlig fast tilskudd til drift av sine haller jf. rådmannens forslag i vedlegg 1. Tilskuddet til lagseide haller utbetales etterskuddsvis i første del av januar påfølgende år. 4. Lag som trener i andre haller får tilskudd basert på faktisk leide timer pr år (som før). Tilskuddet utbetales etter søknad så tidlig som mulig i påfølgende år. SAK NR. 167/14 PRIORITERING AV SPILLEMIDLER 2015 Bystyrekomiteens innstilling til bystyret: Rådmannens forslag til prioritering av søknader om statlige spillemidler til anlegg og områder for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv 2015 (vedlegg 1) oversendes Buskerud Fylkeskommune for videre behandling. Enstemmig vedtatt. Side 25 av 29

26 Rådmannens forslag til prioritering av søknader om statlige spillemidler til anlegg og områder for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv 2015 (vedlegg 1) oversendes Buskerud Fylkeskommune for videre behandling. SAK NR. 168/14 SKJENKESTUA AS, SCHULTZ GATE 36TILLATELSE TIL TILVIRKNING Bystyrekomiteens innstilling til bystyret: I medhold til alkoholloven 4-2 tredje ledd. Jf. 1-7a annet ledd, innvilges søknad fra Skjenkestua AS om utvidelse av Skjenkestuas skjenkebevilling til også å omfatte tilvirkning av alkoholholdig drikk for skjenking i egen virksomhet. Begrunnelse: Vedtaket treffes med utgangspunkt i søkers ønske om å kunne utvikle virksomheten, slik som beskrevet i søknaden, og søkers anførsel om at økonomiske hensyn ikke tilsier at søker vil kunne søke om statlig tilvirkningsbevilling på det nåværende stadium i arbeide med videreutvikling av Skjenkestuas konsept. Enstemmig vedtatt. Arbeiderpartiet ved Erik Løvgren fremmet følgende protokolltilførsel: Det ønskes politisk behandling av tilsvarende saker i fremtiden. I medhold til alkoholloven 4-2 tredje ledd. Jf. 1-7a annet ledd, innvilges søknad fra Skjenkestua AS om utvidelse av Skjenkestuas skjenkebevilling til også å omfatte tilvirkning av alkoholholdig drikk for skjenking i egen virksomhet. Begrunnelse: Vedtaket treffes med utgangspunkt i søkers ønske om å kunne utvikle virksomheten, slik som beskrevet i søknaden, og søkers anførsel om at økonomiske hensyn ikke tilsier at søker vil kunne søke om statlig tilvirkningsbevilling på det nåværende stadium i arbeide med videreutvikling av Skjenkestuas konsept. Side 26 av 29

27 SAK NR. 169/14 SØKNAD OM ENDRING AV AS VINMONOPOLETS UTSALGSSTED PÅ STRØMSØ Bystyrekomiteens innstilling til bystyret: AS Vinmonopolets søknad om flytting av utsalgssted fra Strømsø torg (Torgeir Vraas plass 6) til Bjørnstjerne Bjørnsonsgate 60 (Strømsø Senter/Maxi senter) avslås med hjemmel 1-7a i alkoholloven. Rådmannen bes gå i videre dialog med AS Vinmonopolet for å finne en løsning som tilfredsstiller Vinmonopolets krav til utsalgssted og bygger opp under kommunens mål for sentrumsutvikling. Jon Engen-Helgheim Frp, fremmet følgende forslag: Bystyret innvilger søknad om å flytte polet fra Strømsø til Maxi senter. Votering Innstillingen vedtatt mot 4 stemmer for FrPs forslag. AS Vinmonopolets søknad om flytting av utsalgssted fra Strømsø torg (Torgeir Vraas plass 6) til Bjørnstjerne Bjørnsonsgate 60 (Strømsø Senter/Maxi senter) avslås med hjemmel 1-7a i alkoholloven. Rådmannen bes gå i videre dialog med AS Vinmonopolet for å finne en løsning som tilfredsstiller Vinmonopolets krav til utsalgssted og bygger opp under kommunens mål for sentrumsutvikling. INTERPELLASJON Interpellasjon nr. 13 (2014) Side 27 av 29

28 Til : Bystyret Fra : Ordfører Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 14/ DRAMMEN Lokalt tiggeforbud Jon Helgheim (FrP) har fremmet en interpellasjon til bystyret. Interpellasjonen behandles i bystyret 16. desember. Drammen FrP spurte i forrige bystyremøte ordføreren om han ville ta initiativ til å innføre lokalt tiggeforbud i Drammen. Bakgrunnen for dette er at Drammen FrP anser at et slikt forbud allerede har gjennomgått nødvendig saksbehandling, slik som høring, gjennom bystyrets behandling av politivedtektene i I ordførerens svar fremgår det at kommuneadvokaten mener det ikke er åpenbart unødvendig med ny høringsrunde ved innføring av tiggeforbud. Med andre ord er det langt fra sikkert at det vil være nødvendig med en full høringsrunde. Drammen Kommunes vedtak fra 2010 lyder som følger: «2-4: På eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted må ingen fremby seksuelle tjenester eller bedrive tigging eller salg som på en pågående måte forstyrrer den alminnelige ro, orden og ferdsel.» I dag oppholder det seg anslagsvis 20 rumenere i Drammen Sentrum. Disse har ikke arbeid eller et sted å bo. Gjennom EØS-avtalen har EØS-borgere rett til opphold i Norge, men dette er på visse vilkår. Man kan ikke oppholde seg mer enn 3 måneder i landet uten å være i arbeid eller utdanning, og inntil 6 måneder dersom man er arbeidssøkende. Det finnes også krav til registrering av EØS-borgere. I tillegg til disse reglene finnes det klare regler for camping i f.eks parken, forsøpling og lignende. FrP er opptatt av lik behandling, uansett religion, legning, kjønn eller etnisk opprinnelse. Derfor må gjeldende regler håndheves likt for alle. Det er svært lite sannsynlig at politi og kommune ville tillatt at campingturister eller andre grupper slo seg ned i Parken eller andre offentlige steder der slikt er forbudt. Forslag til vedtak: 1. Bystyret ber rådmannen utarbeide en endringssak av Drammen kommunes politivedtekt av , stadfestet , slik at første setning i 2-1 skal lyde som følger: "På eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted må ingen bedrive tigging eller delta i oppløp, sammenstimling, støy eller bråk som forstyrrer den alminnelige ro og orden eller ferdsel." Dersom en slik endring trenger ny høringsrunde, bør denne kunne settes med 2-3 ukers høringsfrist. 2. Drammen kommune går i dialog med Politiet for å sørge for håndheving av allerede gjeldende lovverk, herunder politivedtektens 2-1 femte ledd om forbud i offentlige parker, grøntarealer og friområder i tettbygd strøk mot telting, camping eller lignende samt overnatting, samt vilkår for opphold i Norge. Side 28 av 29