MØTEINNKALLING FOR HOVEDUTVALG FOR LEVEKÅR

Transkript

1 NORDRE LAND KOMMUNE TID: kl STED: BIBLIOTEKET MØTEINNKALLING FOR HOVEDUTVALG FOR LEVEKÅR Eventuelle forfall meldes på telefon Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE: Sak nr. Innhold: 7/14 8/14 9/14 10/14 ORIENTERINGER DELEGERTE SAKER RUS- OG KRIMINALPOLITISK HANDLINGSPLAN FOR NORDRE LAND KOMMUNE SØKNAD OM UTVIDELSE AV SKJENKETIDEN FOR UTESERVERING - LAFTETUNET HYTTE- OG FRITIDSSENTER AS NORDRE LAND KOMMUNE, den 04. mars Monica Andersson leder

2 Lnr.: 2367/14 Arkivsaksnr.: 14/455 Arkivnøkkel.: 033 Saksbehandler: VIH Utskrift til: ORIENTERINGER Administrasjonens innstilling: 1. Skoleeieranalyse 2. Høring om endringer i alkoholloven åpningsdager for salg av alkoholholdig drikk m.v. NORDRE LAND KOMMUNE, den 26. februar Jarle Snekkestad rådmann Vigdis Hagenborg

3 Skoleeier-SWOT i formannskap og hovedutvalg for levekår Nordre Land Forberedelser (følgende ligger som vedlegg): regneark med oversikt over siste resultater for Nordre Land (finnes også i www. skoleporten.udir.no) SWOT for skoleeiere Utgangspunktet er: Analyse av Nordre Land som skoleeier. Styrker (S) Muligheter (0) Hva er bra, positivt eller verdifullt i dag mht oppdrag, strategi, interne forutsetninger, prosesser, eksterne faktorer og resultater? Svakheter (W) Hva er mindre bra, negativt eller mangelfullt i dag mht oppdrag, strategi, interne forutsetninger, prosesser, eksterne faktorer og resultater? Hvilke potensielle muligheter finnes? Hvilke positive konsekvenser kan oppnås ved utnyttelse av styrker? Trusler (T) Hvilke potensielle farer finnes? Hvilke negative konsekvenser kan komme om svakheter vedvarer?

4 Utfyllende kommentarer og sporsmål til modellen i SWOTanalysen for skoleeier 1 Skoleeiers oppdrag og strategi Skoleeier er ansvarlig for å oppfylle elevenes rett til grunnskoleopplæring og for at krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylt, under dette å stille til disposisjon de ressursene som er nødvendige for at krava skal kunne oppfylles. Har kommunen kjennskap til de nasjonale målene for skolen? Har kommunen tydelige målfor elevenes læring? Har kommunen avklart roller, ansvar og myndighet mellom de ulike nivåene og aktørene i kommuneorganisasjonen? 2 Skoleeiers interne forutsetninger Skoleeier skal ha et forsvarlig system for vurdering av om kravene i opplæringsloven og forskriftene til loven blir oppfylte og for å følge opp resultata fra disse vurderingene og nasj onale kvalitetsvurderinger. Skoleeier har ansvar for å ha riktig og nødvendig kompetanse i virksomheten og skal ha et system som gir undervisningspersonale og skoleledere nødvendig kompetanseutvikling, med sikte på å fornye og utvide den faglige og pedagogiske kunnskapen og å holde seg orienterte om og være på høyde med utviklinga i skolen og samfunnet. Har kommunen kompetanse og kapasitet til å utvikle og iverksette de nasjonale målene for skolen, herunder læreplanene? Har kommunen kompetanse og kapasitet til å utvikle ogfølge opp lokale si);rings- og kvalitetsvurderingssystemer? Har kommunen kompetanse, kapasitet og ressurser til å kartlegge og utvikle medarbeidernes kompetanse? 3 Skoleeiers prosesser Som en del skoleeiers oppfølgingsansvar skal det utarbeides en årlig rapport om tilstanden i grunnskoleopplæringen og den videregående opplæringen, knyttet til læringsresultat, frafall og læringsmiljø. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeier dvs, kommunestyret, fylkestinget og den øverste ledelsen ved de private grunnskolene. Har kommunen dialog om kvalitet som involverer politiske organer, administrativ ledelse og skoleledere? Har kommunen etablert arenaer for faglig veiledning, støtte og oppfølging? Har kommunen utviklet en systematisk tilbakemeldingskultur mellom de ulike nivåene i kommunen (politiske organer, administrativ ledelse, skolene, elever, foresatte)? 4 Skoleeiers resultater Skoleeiers resultater kan ses og analyseres på to hovedmåter: Som resultatet fra hele skoleorganisasjonen (elevenes læringsresultater for alle skolene samlet) og som resultat fra skoleeiers aktiviteter og prosesser (skoleeiers styring og støtte). Inneholder tilstandsrapporten kvalitetsdata som gir et samlet bilde av tilstanden ved kommunens skoler? Inneholder tilstandsrapporten vurderinger av elevenes læringsresultater, frafallsproblematikk og læringsmiljøet? Har skoleeier etablert oppfølgingstiltak når svakheter avdekkes? 5 Eksterne faktorer

5 Skoleeier og skolene blir påvirket av, og kan påvirke, eksterne forhold som kan være av vesentlig betydning for virksomheten og resultatene som oppnås. I tillegg til å vurdere disse, må skoleeier også se på utviklingstrekkene og endringene som synes å skje i og utenfor kommunen. Har kommunen etablert partnerskap og nettverk lokalt og/ eller regionalt for å stimulere til skoleutvikling Har kommunen forankret skolens arbeid og betydning i planer for lokal- og / eller regionalsamfunnets utvikling Arbeider kommunen aktivt for å påvirke eksterne forhold som har innvirkning på skolens arbeid.

6

7

8

9

10

11

12

13

14 Utdanningsdirektoratet I SWOT for skoleeier Oppdrag & Skoleelers strategi Eksterne faktorer fw Skoleelers Interne forutsetninger Skoleelers resultater ] En modell for å analysere skoleeiers situasjon og behov

15 Utdanningsdirektoratet 2 1 Aktivt skoleeierskap og kvalitetsvurdering Nasjonal, kommunal og skolebasert vurdering gir skole- og kommunenivået forholdsvis store mengder informasjon. Studien viser at informasjon i seg sjølv ikke resulterer i ny forståing og aktivt utviklingsarbeid. Først gjennom kollektiv bearbeiding blir ulike data gjort til kunnskap som er relevant i forhold til dei utfordringane skolane står overfor. (Roald 2010) Utdanningsdirektoratet har utviklet dette verktøyet for å stimulere til kollektiv refleksjon, dialog og samhandling om skoleeierskap og skolenes kvalitet. Tilstandsrapportens kunnskapsgrunnlag ligger til grunn for analysen. Det finnes mange metoder for å skape prosess og refleksjon omkring arbeidet med tilstandsrapporten, og det er opp til den enkelte kommune å velge hvordan kommunen jobber med kvalitetsvurdering og oppfølging. Eksterne faktorer Skoleeiers Interne oppdrag Skoleelers strategi forutsetninger Prosess Skoleeiers resultater 1 Figur 2 En modell for å analysere skoleeiers situasjon og behov. Se vedlegg for nærmere forklaring. Figuren over viser en enkel og overordnet modell som beskriver forhold av betydning for skoleeierskapet. Modellen tar utgangspunkt i skoleeiers oppdrag, og hvordan interne forutsetninger og eksterne faktorer påvirker prosess og resultat. Modellen og SWOTanalysen, sammen med tilstandsrapporten, er ment å skulle hjelpe til med å identifisere forhold som kan forklare resultatene, dvs, både direkte og indirekte sammenhenger, og finne ut hvor "skoen trykker". Dette vil være et viktig utgangspunkt for å finne effektive tiltak som støtter hverandre og som samlet sett kan bidra til en helhetlig (systemisk) utvikling og måloppnåelse.

16 3 Utdanningsdirektoratet 2 Hvordankan skoleeier bruke SWOT-analysen? Styrker (S) Muligheter (0) Hva er bra, positivt eller verdifullt i dag mht oppdrag, strategi, interne forutsetninger, prosesser, eksternefaktorer og resultater? Hvilke potensielle muligheter finnes? Hvilke positive konsekvenserkan oppnås ved utnyttelse av styrker? Svakheter (W) Trusler (T) Hva er mindre bra, negativt eller mangelfullt i dag mht oppdrag, strategi, interne forutsetninger, prosesser, eksterne faktorer og resultater? Hvilke potensielle farer finnes? Hvilke negative konsekvenserkan komme om svakheter vedvarer? (1) På norsk brukes betegnelsen SWOT, selv om det er et akronyrn av engelske ord (Strengths, Weaknesses, Opportunities, Threats) 2) Eksempel på tre norske boker som gir en innføring i strategisk analyse: J.-A. Johannesen og B. Olsen (2008), Skoleledelse skolen som organisasjon, Fagbolcforlaget, Bergen G. Roos, G. von Krogh og J. Roos (2002), Inufbring i strategi, Fagbokforlaget, Bergen, 3. Utg. B.R. Løwendahl og F.E. Wenstop (2003), Grunnbok i strategi, N.W. Damm & Son, 2. Utg. SWOT-analysen svakheter, er en strategisk muligheter til bedre måloppnåelse. analysemetode og trusler. som benyttes for å identifisere Hensikten er å finne gode og effektive Både innholdet omkring arbeidet og til at skoleeier tar ansvar for oppfølging jf. Opplæringsloven Prosessen som velges i gjennomføringen av SWOT-analysen undring og at den enkelte får inn tilstrekkelig Involvering relevant med tilstandsrapporten, skal sikre kollektiv informasjon og og tillitsvalgte, vil og det vil også kunne bidra til å skape en felles forståelse av situasjonen Involvering og utfordringene. endringsarbeidet. aktører, som for eksempel refleksjon om interne og eksterne være viktig for dette formålet, I skjemaet av forskjellige tiltak som kan bidra og prosessen i en SWOT-analyse er viktig. SWOT analysen kan bidra til dialog og kunnskapsbygging forhold. styrker, skoleledere vil også kunne skape oppslutning for SWOT-analysen skal kun vesentlige forhold kan det henvises til undersøkelser eller andre dokumenter nevnes i stikkordsform. for flere detaljer. viktig å være så konkret som mulig og forsøke å unngå for generelle Når vi vurderer styrker og svakheter har vi fokus på nåsituasjonen gjerne være både styrker og svakheter mellom kategorier. Der skoleeier på samme område. om tiltak er nødvendig. noen områder være aktuelt Når skoleeier skal vurdere Ved behov Men det er til skoleeier. Det kan Det vil også kunne være overlapp ikke har kunnskap eller informasjon eller hensiktsmessig tiltak. beskrivelser. om et område, vil dette være en svakhet. Et første tiltak vil derfor være å få mer informasjon, vurdere om Dette er viktig når man skal finne, planlegge og gjennomføre for så igjen styrker og svakheter å sammenligne kan det på seg med andre skoleeiere.

17 Utdanningsdirektoratet 4 Når vi vurderer muligheter og trusler har vi et fokus på framtiden og mulige scenarioer. Vi vurderer hva eller hvem som vil kunne påvirke eller ha betydning for skoleeiers virksomhet, resultater og måloppnåelse enten i positiv eller negativ retning. Styrker, svakheter, muligheter og trusler vurderes i forhold til de fem områdene: Skoleeiers oppdrag og strategi Skoleeiers interne forutsetninger Skoleeiers prosesser Skoleeiers resultater Eksterne faktorer ( Se vedlegg for utfyllende kommentarer) Forberedelse: Skoleeier oppdaterer seg på dataene i tilstandsrapporten og eget kvalitetssystem. Hvem deltar: Skoleeier, dvs, både politisk og administrativt nivå møtes for en gjennomgang av situasjonen i kommunen med utgangspunkt i SWOT-skjema. Skoleledere bør delta med sin kunnskap om den enkelte skole. Dersom skoleeier mener det er hensiktsmessig, kan andre aktuelle interessenter tas med i arbeidet med analysen, for eksempel tillitsvalgte. Veileder fra Veilederkorps kan også være en aktuell samarbeidspartner for gjennomføring av analysen. Størrelsen på gruppa som gjennomfører SWOT- analysen har betydning for om alle sider blir belyst og for om dialog er mulig. Dette må vurderes lokalt. Gjennomføring: Bruk gjerne gule lapper som hjelp i prosessen; 1) Individuell refleksjon og stikkord på lapper til hvert område 2) Refleksjon og dialog i rollevise grupper. 3)Kollektiv refleksjon og vurdering om prioritering av stikkord som skal med i skjemaet til hvert område. Fest gule lapper inn i skjemaet på flipp-over i prioriteringsprosessen. Digitale løsninger finnes også 3. Skriftlig oppsummering: Skoleeier lager en skriftlig oppsummering av SWOT-analysen, for eksempel ved å fylle ut SWOT skjemaet. Videre arbeid: Kommunen tar med seg ny innsikt inn i videre kommunens plan- og utviklingsarbeid når tiltak skal vedtas.

18 Utdanningsdirektoratet 5 Prioritering og planlegging av tiltak Det er ikke mulig å få gjort noe med alt, og alt er ikke like viktig. Erfaringer viser at mange ikke lykkes med sitt utviklingsarbeid fordi de ikke fokuserer tilstrekkelig på noen få og spesielt viktige områder. Derfor er det viktig å trekke fram de viktigste punktene fra SWOTanalysen innen hvert område, dvs, inntil de 3-5 viktigste punktene. Dette vil være utgangspunktet for neste fase å finne og prioritere tiltak som kan bidra til måloppnåelse. Når vi har en oversikt over de viktigste styrker, svakheter, muligheter og trusler må de ses i sammenheng for å finne ideer til tiltak som skal bidra til å realisere målsetningene. Når vi skal finne aktuelle tiltak kan vi stille hovedspørsmålene: Hvordan utnytte styrker? Hvordan redusere svakheter? Hvordan utnytte muligheter? Hvordan nøytralisere trusler? Sjekke, måle, vurdere

19 SWOT Skjemaet Utdanningsdirektoratet 6 Styrker(S) Svakheter(W) Muligheter(0) Trusler(T)

20 7 Utdanningsdirektoratet Vedlegg 1: Utfyllende kommentarer og spørsmål til modellen i SWOT-analysen for skoleeier 1 Skoleeiers oppdragog strategi Skoleeier er ansvarlig for å oppfylle opplæringslova og forskriftene ressursene som er nødvendige elevenes rett til grunnskoleopplæring til lova blir oppfylt, under dette å stille til disposisjon de for at krava skal kunne oppfylles. Har kommunen kjennskap til de nasjonale målene for skolen? Har kommunen tydelige mål for elevenes læring? Har kommunen avklart roller, ansvar og myndighet aktørene og for at krava i mellom de ulike nivåene og i kommuneorganisasjonen? 2 Skoleeiers interne forutsetninger Skoleeier skal ha et forsvarlig forskriftene nasjonale system for vurdering til loven blir oppfylte kvalitetsvurderinger. i virksomheten nødvendig kunnskapen av om kravene i opplæringsloven og og for å følge opp resultata fra disse vurderingene og Skoleeier har ansvar for å ha riktig og nødvendig og skal ha et system som gir undervisningspersonale kompetanseutvikling, kompetanse og skoleledere med sikte på å fornye og utvide den faglige og pedagogiske og å holde seg orienterte om og være på høyde med utviklinga i skolen og samfunnet. Har kommunen kompetanse og kapasitet til å utvikle og iverksette de nasjonale målene for skolen, herunder læreplanene? Har kommunen og kapasitet til å utvikle og følge opp lokale styrings- og kompetanse kvalitetsvurderingssystemer? Har kommunen medarbeidernes kompetanse, kapasitet og ressurser til å kartlegge og utvikle kompetanse? 3 Skoleeiers prosesser Som en del skoleeiers oppfølgingsansvar grunnskoleopplæringen og læringsmiljø. fylkestinget skal det utarbeides og den videregående Den årlige rapporten opplæringen, en årlig rapport knyttet skal drøftes av skoleeier om tilstanden til læringsresultat, dvs. kommunestyret, og den øverste ledelsen ved de private grunnskolene. Har kommunen dialog om kvalitet som involverer politiske organer, administrativ ledelse og skoleledere? Har kommunen etablert arenaer for faglig veiledning, støtte og oppfølging? frafall i

21 ( 25 Utdanningsdirektoratet 8 Har kommunen utviklet en systematisk tilbakemeldingskultur mellom de ulike nivåene i kommunen (politiske organer, administrativ ledelse, skolene, elever, foresatte)? 4 Skoleeiers resultater Skoleeiers resultater kan ses og analyseres på to hovedmåter: Som resultatet fra hele skoleorganisasjonen (elevenes læringsresultater for alle skolene samlet) og som resultat fra skoleeiers aktiviteter og prosesser (skoleeiers styring og støtte). Inneholder tilstandsrapporten kvalitetsdata som gir et samlet bilde av tilstanden ved kommunens skoler? Inneholder tilstandsrapporten vurderinger av elevenes læringsresultater, frafallsproblematikk og læringsmiljøet? Har skoleeier etablert oppfølgingstiltak når svakheter avdekkes? 5 Eksternefaktorer Skoleeier og skolene blir påvirket av, og kan påvirke, eksterne forhold som kan være av vesentlig betydning for virksomheten og resultatene som oppnås. I tillegg til å vurdere disse, må skoleeier også se på utviklingstrekkene og endringene som synes å skje i og utenfor kommunen. Har kommunen etablert partnerskap og nettverk lokalt og/ eller regionalt for å stimulere til skoleutvikling Har kommunen forankret skolens arbeid og betydning i planer for lokal- og / eller regionalsamfunnets utvikling Arbeider kommunen aktivt for å påvirke eksterne forhold som har innvirkning på skolens arbeid.

22 DET KONGELIGE HELSE- OG OMSORGSDEPARTEMENT?p.flf Se vedlagte liste : ;Arkiv kode P 47 r/!:.=-::-.-:ksir. / 2./9 Dok.nr. Arkivkode S Deres ref Vår ref Dato 14/ Horing om endringer1alkoholloven åpningsdagerfor salg av alkoholholdigdrikk mv. Helse- og omsorgsdepartementet sender med dette forslag til endringer i alkoholloven på høring. Høringsnotatet inneholder forslag omt å åpne for at AS Vinmonopolet kan holde sine butikker åpne jul-, nyttårs-, påske- og pinseaften. Det foreslås videre å åpne for salg av alkoholholdig drikk fra AS Vinmonopolet og dagligvarebutikker på valgdager og dager for folkeavstemning. Høringsinstansene blir også bedt om å vurdere om det bør gjøres endringer i regelverket for når det kan skje utlevering av alkoholholdig drikk bestilt via intemett eller telefon fra AS Vinmonopolet. Høringsfristen er 28. april Det bes om at høringsuttalelsene sendes til: Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Høringsuttalelser kan også sendes elektronisk til postmottak@hod.dep.no innen samme frist. Med v Rnlig hilsen (4- Geir Stene-Larsen (e.f.) ekspedisjonssjef Lilly Sofi Ottesen avdeli irektør postadressebesaksadressetelefon* Postboks8011 DepTeatergt NO-0030OsloOrg no. postlnottak@haddep.nowww.hod.dep.no Folkehelseavdelingen Saksbehandler Lilly SoficOttesen

23 Helse- og ornsorgsdepartementet Høringsnotat 27. januar 2014 Forslag om endring av lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk mv. (alkoholloven) - åpningsdager for salg av alkoholholdig drikk mv. Høringsfrist 28. april

24 1 Oversikt over høringsnotatets forslag 3 2 Bakgrunn 3 3 Gjeldende rett 3 4 Departementets vurdering Åpningsdager Tidspunkt for utlevering 5 5 Økonomiske og administrative konsekvenser 5 6 Merknader til lovforslaget 6 7 Lovforslaget 7

25 Oversikt over høringsnotatets forslag I høringsnotatet her foreslås det å åpne for at AS Vinmonopolet kan holde sine butikker åpne jul-, nyttårs-, påske- og pinseaften. Det foreslås videre å åpne for salg av alkoholholdig drikk fra AS Vinmonopolet og dagligvarebutikker på valgdager og dager for folkeavstemning. Høringsinstansene blir videre bedt om å vurdere om det bør gjøres endringer i regelverket for når det kan skje utlevering av alkoholholdig drikk bestilt via internett eller telefon fra AS Vinmonopolet. Bakgnmn Bevillingsordningene og statlige rammer for når omsetning av alkoholholdig drikk kan finne sted, er sentrale virkemidler i alkoholpolitikken, da begrensninger i tilgjengeligheten er av de mest effektive virkemidlene for å redusere skader fra alkoholbruk. Tilgjengelighetsbegrensninger i form av at salg krever bevilling og at bevillingshaver må forholde seg til statlige og kommunale rammer for utøvelse av bevillingen, er derfor viktige og nødvendige. Detaljene rundt hvordan disse rammene skal utformes, må imidlertid vurderes når det oppstår behov for det. For et par år tilbake var det en bred debatt om skjenketidene. Det ble da avklart at det var politisk flertall for at vi fortsatt skal ha statlige normal- og maksimaltider for skjenking av alkoholholdig drikk, og at disse ikke skulle endres. Senere har vi fått en debatt om det er behov for å endre bestemmelsene som gir forbud mot salg på enkelte dager. Ikke minst er det reist spørsmål ved om det er hensiktsmessig å ha ulike regler for dagligvarebutikkene og Vmmonopolet. Gjeldende rett De statlige rammene for når salg av alkoholholdig drikk kan skje, er gitt i alkoholloven 3-4for salg av drikk over 4,7 volumprosent fra AS Vinmonopolet og i alkoholloven 3-7for salg av alkoholholdig drikk som inneholder høyst 4,7 volumprosent alkohol i dagligvarehandelen. Bestemmelsene om hvilke dager det ikke er tillatt å selge alkoholholdig drikk, finner vi i bestemmelsenes tredje ledd. For salg av øl og annen alkoholholdig drikk som inneholder 4,7 volumprosent alkohol eller mindre, gjelder følgende: "Salg og utlevering av drikk som nevnt i første ledd skal ikke skje på søn- og helligdager, 1. og 17. mai, og på stemmedagene for stortingsvalg, fylkestingsvalg, kommunestyrevalg og folkeavstemning vedtatt ved lov." For AS Vinmonopolet gjelder følgende bestemmelse: "Salg fra AS Vinmonopolets utsalg er forbudt på søn- og helligdager, 1. og 17. mai, jul-, nyttårs-, påske- og pinseaften og på stemmedagene for stortingsvalg, fylkestingsvalg, kommunestyrevalg og på folkeavstemning vedtatt ved lov." 3

26 Reglene er sammenfallende, med det unntak at salg på jul-, nyttårs-, påske- og pinseaften er tillatt for øl og annen alkoholholdig drikk som inneholder 4,7 volumprosent eller mindre, mens det er forbudt å selge sterkere drikker disse dagene. Tidligere hadde man også bestemmelser som forbød skjenking av brennevin på enkelte dager, men disse er nå opphevet, jf. Ot.prp. nr. 86 ( ). Vinmonopolet kan inngå avtale med transportører om å levere ut varer bestilt via telefon og nettbutikk. Vinmonopolet har i dag en distribusjonsavtale med Posten om levering av slik alkoholholdig drikk via postkontor, post i butikk og ved hjemkjøring. Utlevering må skje innenfor Vinmonopolets åpningsdager og -tider, som etter loven 3-4kan være mellom klokken og 18.00på hverdager og klokken og på lørdager. Kravet til utleveringstider er tatt inn i distribusjonsavtalen. Alkoholloven 2-5første ledd gir tidsbegrensninger for utlevering av alkoholdig drikk ved privat innførsel. Begrensningene tilsvarer bestemmelsene for salg fra Vinmonopolet, slik at det er forbudt med salg på jul-, nyttårs-, påske- og pinseaften, samt på valg- og folkeavstemningsdager, og slik at utlevering må skje innenfor tider som tilsvarer de maksimale åpningstider for AS Vinmonopolet. 5. Departementets vurdering 5.0 Åpningsdager Bakgrunnen for forbudene mot salg på jul-, nyttårs-, påske- og pinseaften og forbud mot salg på valg- og folkeavstemningsdager er at tilgjengelighetsbegrensninger virker hemmende på forbruket som igjen påvirker skadeomfanget. At forbudene gjelder de nevnte dager har kulturelle og historiske begrunnelser. Etter departementets oppfatning har tiden løpt fra forbudet mot salg på valgdagene. Formålet med forbudet var å understreke det høytidelige ved valghandlingen og å forebygge at personer møter beruset opp for å avgi stemme. Imidlertid vil departementet peke på at skjenkeforbudet for brennevin på valgdager allerede er opphevet, og at det uansett omsettes alkohol på valgdagen. Videre skal det påpekes at dagens valgordning innebærer at svært mange forhåndsstemmer. Forbud mot alkoholsalg på valgdagen blir dermed en symbolregel uten særlig faktisk innhold. Når det gjelder jul-, nyttårs-, påske- og pinseaften stiller saken seg noe annerledes. Dagene er knyttet til høytider og for mange til langfri, perioder hvor vi vet at det konsumeres mye alkohol og hvor behovet for beskyttelse kan være ekstra stort. På den annen side må det kunne legges til grunn at å åpne for salg fra Vinmonopolet på disse dagene, bare vil ha marginale alkoholpolitiske konsekvenser, ikke minst fordi salg av øl mv. fra dagligvarehandelen uansett er tillatt disse dagene. Flere åpningsdager vil påvirke kostnadene til Vinmonopolet, og det er ikke gitt at endringen totalt sett vil innebære en positiv økonomisk gevinst for AS Vinmonopolet. Flere åpningsdager vil også ha konsekvenser av personalpolitisk art, jf. blant annet at monopolets ansatte per i dag har tariffestet fri på jul-, nyttårs-, påske- og pinseaften. Se nærmere under administrative og økonomiske konsekvenser i punkt 5. Departementet skal bemerke at oppheving av forbudet mot salg disse dagene ikke automatisk vil føre til åpne butikker. Innenfor de rammene alkoholloven setter, er det opp til 4

27 kommunene å vurdere hvilke salgstider de vil tillate. Også butikkene og Vinmonopolet må vurdere hva slags åpningstider og -dager som er ønskelige når de søker om bevilling. Når det gjelder det statlig eide Vinmonopolet, bør de faktiske åpningsdagene besluttes av Vinmonopolet selv i samråd med eier. I vurderingene må blant annet personalpolitiske og bedriftsøkonomiske hensyn inngå. 5.1 Tidspunkt for utlevering Det er stilt spørsmål ved om det er hensiktsmessig å holde på regelen om at Posten og eventuelle andre utleverere AS Vinmonopolet måtte inngå avtale med, må holde seg til Vinmonopolets åpningstider ved utlevering av alkoholholdig drikk. Dette gjelder både der varene hentes på postkontor/post i butikk og der varene leveres ut av Posten. Det kan hevdes at det er upraktisk at Posten ikke kan levere ut i den åpningstiden de leverer ut andre varer. Merk imidlertid at post i butikk uansett i en del tilfeller har andre åpningstider enn vertsbutikken. Ulike åpningstider for ulike serviceoppgaver under samme tak er derfor ikke unikt for utlevering av alkoholholdig drikk. Bakgrunnen for dagens ordning tilsvarer begrunnelsen for bestemmelsen om åpningstidene til Vinmonopolet: Begrensede åpningstider begrenser tilgjengeligheten, noe som påvirker konsum og skadeomfang i positiv retning. Ved utleveringer etter bestilling til Vinmonopolet per telefon eller internett, går det imidlertid noe tid mellom bestilling og utlevering. Dette innebærer at vi ikke 1samme grad som ved kjøp i fysiske butikker vil snakke om impulskjøp. Slik sett slår begrunnelsen bak tidsbegrensningen ikke til i like stor grad som for fysiske utsalg. Dette taler for å endre ordningen slik at utlevering ikke begrenses av Vinmonopolets åpningstider. På den annen side skal det påpekes at utviklingen går i retning av stadig kortere utleveringstid for varer bestilt på nett, noe som svekker argumentasjonen over. Departementet ber om høringsinstansenes syn på om ordningen for utlevering bør endres. Dersom utlevering ikke lenger skal begrenses av Vinmonopolets åpningstider, ber departementet om høringsinstansenes syn på om utleverer i prinsippet bør stilles fritt til å foreta utlevering hele døgnet eller om det bør settes andre tidsbegrensninger, for eksempel tilsvarende salgstidene for øl, slik at adgangen ble utvidet til kl på hverdager og til kl på lørdager. Det blir videre spørsmål om en ev. endring for AS Vinmonopolet bør følges av tilsvarende endring for adgangen til utlevering av privatimportert vare, jf. at det også her er en annen enn selger som utleverer varen. Departementet ber om høringsinstansenes syn også på dette. 6. Økonomiske og administrative konsekvenser Åpning for salg av alkohol på jul-, nyttårs-, påske- og pinseaften, samt dager for valg og folkeavstemning, vil innebære administrative og økonomiske konsekvenser for AS Vinmonopolet. Det må antas at flere åpningsdager vil føre til noe mersalg, men de ekstra dagene vil også ta salg fra øvrige salgsdager. Dette påvirker behovet for bemanning og de totale kostnadene til AS Vinmonopolet, og det er ikke gitt at endringen totalt sett vil innebære en positiv økonomisk gevinst for AS Vinmonopolet. 5

28 I tillegg er det slik at Vinmonopolets ansatte har tariffestet at de har fri jul-, nyttårs-, påske- og pinseaften. Å åpne butikkene disse dagene, vil kreve forhandlinger og løsninger med fagforeningene, og vil uansett medføre konsekvenser for de ansatte i form av ugunstig arbeidstid. Dessuten er det slik at Vinmonopolet har utfordringer knyttet til ufrivillig deltid fordi mange handler i tilknytning til helgene. Åpning de aktuelle dagene vil kunne forsterke dette. I denne forbindelse minnes det imidlertid om at det i prinsippet vil være AS Vinmonopolet som, i samråd med eier, vurderer om utvidet adgang til salg skal utnyttes, jf. ovenfor under punkt 4.1. Åpning for salg av alkohol i dagligvarehandelen på valgdager vil imidlertid ikke antas å medføre særlige økonomiske eller administrative konsekvenser for dagligvarehandelen. Butikkene er uansett åpne disse dagene, og det vil heller være slik at en lovending her vil føre til redusert behov for å informere om at alkohol ikke kan selges denne dagen. Eventuell endring av tidsinnskrenkningene for utlevering av alkoholholdig drikk vil være en forenkling for utleverere, og vil ikke innbære økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning. 7. Merknader til lovforslaget Merknader til forslagene om endringer i lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk mv: Til 2-5andre ledd: Bestemmelsen angir hvilke dager det er forbudt å utlevere alkoholholdig drikk ved privatimport. Bestemmelsen er endret slik at den ikke lenger omfatter jul-, nyttårs-, påske- og pinseaften og stemmedagene for stortingsvalg, fylkestingsvalg, kommunestyrevalg og folkeavstemning vedtatt ved lov. Etter dette er det kun på søn- og helligdager samt på 1. og 17. mai at utlevering er forbudt, noe som tilsvarer bestemmelsene i 3-4 og 3-7 om salg av alkoholholdig drikk. Til 3-4tredje ledd: Bestemmelsen angir hvilke dager det er forbudt å selge alkoholholdig drikk fra AS Vinmonopolets utsalg. Bestemmelsen er endret slik at den ikke lenger omfatter jul-, nyttårs-, påske- og pinseaften og stemmedagene for stortingsvalg, fylkestingsvalg, kommunestyrevalg og folkeavstemning vedtatt ved lov. Etter dette er det kun på søn- og helligdager samt på 1. og 17. mai at salg er forbudt, noe som tilsvarer bestemmelsen i 3-7 om salg av alkoholholdig drikk som inneholder 4,7 volumprosent alkohol eller mindre. Til 3-7tredje ledd: Bestemmelsen angir hvilke dager det er forbudt å selge alkoholholdig drikk som inneholder 4,7 volumprosent alkohol eller mindre fra innehaver av kommunal salgsbevilling. Bestemmelsen er endret slik at den ikke lenger omfatter jul-, nyttårs-, påske- og pinseaften. Etter dette er det kun på søn- og helligdager samt på 1. og 17. mai at salg er forbudt, noe som tilsvarer bestemmelsen i 3-4 om salg av sterkere alkoholholdig drikk fra AS Vinmonopolet. 6

29 8. Lovforslaget lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk mv. gjøres følgende endringer: 2-5andre ledd skal lyde: Utlevering av alkoholholdig drikk ved privat innførsel er forbudt på søn- og helligdager, 1. og 17. mai. 3-4tredje ledd skal lyde: Salg fra AS Vinmonopolets utsalg er forbudt på søn- og helligdager, 1. og 17. mai. 3-7tredje ledd skal lyde: Salg og utlevering av drikk som nevnt i første ledd skal ikke skje på søn- og helligdager, 1. og 17. mai. 7

30 Høringsliste: Actis Akademikerne Anonyme alkoholikere Servicekontoret Arbeiderbevegelsens rus- og sosialpolitiske forbund (AEF) AS Vinmonopolet Av-og-til Barneombudet Blå Kors Bryggeri- og drikkevareforeningen Datatilsynet De norske lenker Den norske legeforening Departementene Det hvite bånd Det norske totalavholdsselskap Fagrådet innen rusfeltet i Norge Familieklubbene Fondet for forskning og folkeopplysning om edruskap Forbrukerombudet Forbundet mot rusgift Forut Frelsesarmeen Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FF0) Handelens øisalgsråd Helsedirektoratet IOGT Norge Juba Juvente Kirkens bymisjon Kirkens sosialtjeneste Konkurransetilsynet KS Landets fylkesmenn/sysselmannen på Svalbard Landets kommuner Landets politidistrikt Landsforbundet mot stoffmisbruk Landsforeningen for utekontakter Landslaget for rusfri oppvekst Landsorganisasjonen i Norge (LO) MA - rusfri trafikk og livsstil Mattilsynet Nasjonalt folkehelseinstitutt Norges colonialgrossisters forbund Norges handikapforbund Norske vinklubbers forbund Norsk helse- og avholdsforbund Norsk narkotikapolitiforening Norske jernbaneavantgard Næringslivets hovedorganisasjon (NHO)

31 NHO reiseliv Pilsens venner Politidirektoratet Regjeringsadvokaten Riksadvokaten Rusmisbrukernes interesseorganisasjon Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner (Safo) Samarbeidsforum for norske kollektiv Små alkoholprodusenters forening Statens helsetilsyn Statens institutt for rusmiddelforskning (Sirus) Statens råd for likestilling av funksjonshemmede Stortingets ombudsmann for forvaltningen Ungdom mot narkotika Unio Universitetet i Bergen Universitetet i Oslo Universitetet i Tromsø Vin- og brennevinleverandørenes forening (VBF) Virke Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS)

32 Lnr.: 2400/14 Arkivsaksnr.: 14/467 Arkivnøkkel.: 033 Saksbehandler: VIH Utskrift til: DELEGERTE SAKER Administrasjonens innstilling: 14/ DS 8/14 SIF//ROK C00 &70 ******************* Søknad innvilget SØKNAD OM LEDSAGERBEVIS 14/ DS 9/14 SIF/ROK C00 &70 ******************* Søknad innvilget SØKNAD OM LEDSAGERBEVIS 14/ DS 10/14 SIF//ROK C00 &70 ******************** Søknad innvilget SØKNAD OM LEDSAGERBEVIS 14/ DS 11/14 TBUS//EVT *********** ******************** Søknad innvilget VEDTAK OM ELEVENS PSYKOSOSIALE MILJØ 14/ DS 12/14 LEDER//BEO A00 ******************** Søknad innvilget SØKNAD OM SKOLEGANG VED TORPA BARNE- OG UNGDOMSSKOLE 14/ DS 13/14 SIF//ROK C00 &70 ******************** Søknad innvilget SØKNAD OM LEDSAGERBEVIS 14/ DS 15/14 KULTUR//SVL 085 C1 Land Rotary klubb Søknad innvilget RYLA SEMINAR REFUSJON AV DELTAGERAVGIFT 14/ DS 16/14 KULTUR//SVL 223 C Torpa og Nordre Land frivillighetssentral Søknad innvilget

33 MELDING OM DELEGERT VEDTAK - SØKNAD OM MIDLER - "GÅ TA BANEN" 14/ DS 17/14 KULTUR//SVL 223 C Divisjon for Psykisk Helsevern Sykehuset Innlandet HF Søknad innvilget SØKNAD OM TILSKUDD TIL KULTURNETTVERKET INNLANDET- OPPLAND 14/ DS 18/14 SIF//MSH U63 &18 Synnfjelløypene v/ Gunn Klemoen MELDING OM DELEGERT VEDTAK - SØKNAD OM SKJENKEBEVILLING - SYNNFJELLAVVOEN- PÅSKEN / DS 19/14 KULTUR//SVL 223 D37 Odnes Vel Søknad innvilget SØKNAD OM INVESTERINGSTILSKUDD - OPPDATERING AV SAGVIKA BADEPLASS I ODNES NORDRE LAND KOMMUNE, den 28. februar Jarle Snekkestad rådmann Vigdis Hagenborg

34 Lnr.: 2375/14 Arkivsaksnr.: 14/459 Arkivnøkkel.: 143 F60 Saksbehandler: TMI Utskrift til: RUS- OG KRIMINALPOLITISK HANDLINGSPLAN Sammendrag: Kommuner skal etter alkoholloven 1-7d, ha en alkoholpolitisk handlingsplan. Nordre Land har i perioden ikke hatt en selvstendig alkoholpolitisk handlingsplan. I inneværende periode har rusmiddelplanen vært en forskrift i kommunedelplan for helse, omsorg og rehabilitering. Formannskapet vedtok oppstart av ny rus- og kriminalpolitisk handlingsplan 15. februar Nordre Land har valgt å slå sammen rus- og kriminalitetsfeltet i samme plan. Begrunnelsen for dette er at det er mange sammenfallende problemstillinger. Med ny rus- og kriminalpolitisk handlingsplan fra 2014 har vi fått en gjennomgang av tilstanden innenfor rus og kriminalfeltet nasjonalt og lokalt. I handlingsplanen er det trukket opp mål, strategier og tiltak. Hovedutvalget anbefales å innstille overfor kommunestyret at planen vedtas. Vedlegg: Rus- og kriminalpolitisk handlingsplan Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen. Saksopplysninger: Nordre Land har tidligere hatt alkoholpolitisk handlingsplan fra og fra 2008 har den innarbeidet som en forskrift i kommunedelplan for helse, omsorg og rehabilitering. Med ny rus- og kriminalpolitisk handlingsplan fra 2014 har vi fått en gjennomgang av tilstanden innenfor rus og kriminalfeltet nasjonalt og lokalt. I handlingsplanen er det trukket opp mål, strategier og tiltak. Merknad til 1-7d Kommunal alkoholpolitisk handlingsplan «En ruspolitisk handlingsplan skal inneholde alkohol og kriminalpolitiske hovedmål og de delmål kommunen legger til grunn for sin alkoholpolitikk, samt de virkemidlene som vil tas i bruk for å nå disse målene» Planen har vært drøftet i Hovedutvalg levekår, formannskap og kommunestyre under prosjektperioden. Politirådet har vært styringsgruppe for handlingsplanen.

35 Hovedutvalget for Levekår har vært referansegruppe for ny rus- og kriminalpolitisk handlingsplan. Det er ingen krav til en kriminalpolitisk handlingsplan innenfor gjeldende lovverk. Begrunnelsen for å slå sammen rus- og kriminalpolitiske mål i samme plan er at det er mange sammenfallende problemstillinger. Hovedpunktene i handlingsplanen er: Hvorfor en rus- og kriminalpolitisk handlingsplan? Beskrivelse og vurdering av kriminal og rusmiddelsituasjonen, nasjonalt. Rus- og kriminalsituasjonen i kommunen. Rus- og kriminalpolitiske mål og tiltak. Gjennomføring og oppfølging av rus- og kriminalpolitisk handlingsplan Økonomiske konsekvenser. Hovedgruppene av strategier/tiltak er; - Forebyggende tiltak i grunnskole. - Tiltak for ungdom og unge voksne. - Overordne fora for rus- og kriminalitets forebygging. - Rusforebygging - Informasjon. For øvrig vises det til vedlagte plandokument. Vurdering: Rådmannen vurderer det som viktig at Rus- og kriminalpolitisk handlingsplan nå kommer på plass. Kommunens har mange tjenester innenfor dette feltet, og et behov for å videreutvikle og koordinere arbeidet. Planen gir en god oversikt over status for Nordrelandsamfunnet når det gjelder rus og kriminalitet, og viser at kommunen har utfordringer på linje med de fleste andre kommuner. Utfordringene knyttet til rus og psykiatri er økende, men det er gledelig å registrere at kriminaliteten er lav og redusert. Kommunens SLT-funksjon (samordning av lokale rus- og kriminalitetsforebyggende tiltak), bestående av en 50 % stilling, skal sammen med andre avdelinger innenfor helse, kultur, teknisk, skole og politiet, videreutvikle den innsatsen kommunen har inn mot barn, ungdommer, unge voksne i «faresonen», samt jobbe kriminalitetsforebyggende. Rus- og kriminalpolitisk handlingsplan vil bli gjennomført og fulgt opp innenfor de gitte økonomiske rammene. Kommunen har over tid bygget opp en kapasitet som skal kunne håndtere dette, og mange viktige tiltak er allerede i gang. Fram til 2013 har mange av tiltakene innenfor rusfeltet vært finansiert med eksterne tilskudd og prosjektmidler. I 2013 ble tilskuddene borte og for 2014 ble disse lagt inn i rammeoverføringer til kommunen. Rammeoverføringene vil være i mindre omfang enn det tilskudd og prosjektmidler har utgjort. Handlingsplanen er et arbeidsdokument vil den legge føringer på hvordan kommunen skal jobbe med dette fagfeltet i årene framover. Handlingsplanens handlingsdel skal rulleres/evalueres årlig i forbindelse med Handlingsplan/økonomiplan.

36 Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil anbefale Hovedutvalg for levekår å avgi slik innstilling til kommunestyret: Rus- og kriminalpolitisk handlingsplan for vedtas. NORDRE LAND KOMMUNE, den 3. mars Jarle Snekkestad rådmann Tore Mikkelstuen

37 Lnr.: 2121/14 Arkivsaksnr.: 12/1009 Arkivnøkkel.: U63 &18 Saksbehandler: MSH Utskrift til: Laftetunet hytte og fritidssenter, Storgt. 103, 2870 Dokka, Østlandske kontrolltjenester, Pb 155, 2601 Lillehammer, Lensmannen i Nordre Land, Storgata 32, 2870 Dokka. SØKNAD OM UTVIDELSE AV SKJENKETIDEN FOR UTESERVERING - LAFTETUNET HYTTE- OG FRITIDSSENTER AS Sammendrag: Søknad fra Laftetunet hytte og fritidssenter om dispensasjon til å utvide skjenketiden fra kl til kl for veranda (uteområde). Alkoholloven 4-4 bestemmer hva som regnes som normaltid for skjenking av alkoholholdig drikk gruppe 1,2 og 3. Kommunestyret kan innskrenke eller utvide denne tiden. Dette begrenses imidlertid ved at det ikke kan fastsette skjenketider utover lovens maksimaltid. Kommunestyret vedtok den sak 37/12 Salg og skjenketider for alkohol Maksimal skjenketid for bevilling er kl for uteservering. På grunnlag av at dette er et kommunestyrevedtak og at vedtaket ikke gir noen delegasjon til eventuelt å kunne utvide skjenketid for uteservering, tolkes vedtaket slik at det kun er kommunestyret selv som kan vedta en eventuell utvidelse av skjenketiden. Det at kommunestyret har gjort en vurdering av at til tross for anledning til å skjenke til kl så ønsker man i Nordre Land kun å ha skjenking til kl for uteservering. I den foreliggende sak er det ikke vesentlige nye momenter som skulle tilsi noen endring av dette, så derfor foreslår rådmannen at det ikke gjøres noen endring. Rådmannen foreslår at søknaden ikke imøtekommes. Vedlegg: Ingen. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Salgs- og skjenketider for alkohol Søknad om dispensasjon til å utvide skjenketiden, datert Svar på søknad om dispensasjon til å utvide skjenketiden, datert Søknad om dispensasjon til å utvide skjenketiden for uteservering, datert Saksopplysninger:

38 I søknad datert søkte Laftetunet hytte og fritidssenter om dispensasjon til å utvide skjenketiden fra kl til kl for veranda (uteområde). Bakgrunn for søknaden var: Vi har nå fått klarert at vi aldri har hatt lov til å skjenke på verandaen etter kl Vi har alltid vakthold ved dørene til puben. Sist helg ga vi beskjed til alle som drakk alkohol om at de måtte trekke inn i puben kl Følgende problem oppstod; «alle» som satt ute kom inn, noe som førte til en opphopning av folk i gangen og ved baren. I tillegg var det de som forsøkte å lure med seg drikke ut på verandaen igjen. Situasjonen ble noe kaotisk og det ble vanskelig for vakten på puben å håndtere den. For å unngå slike situasjoner søker vi om dispensasjon til å få servere alkoholholdige drikker også på verandaen fram til kl da vi stenger. Verandaen har høyt plankegjerde og ligger slik til at den ikke sjenerer for noen. Den gir kommunalsjef John Løvmoen følgende svar på søknaden: Det vises til søknad om dispensasjon til å utvide skjenketiden fra Laftetunet hytte og fritidssenter. Utvidelsen av skjenketiden gjelder for verandaen (uteområdet) og gjelder en utvidelse av skjenketiden fra kl til kl Nordre Land kommune viser til kommunestyrets behandling i sak 37/12, der det er vedtatt at det for hele bevillingsperioden ( ) gjelder en ytre skjenkeramme på kl for servering i gruppe 1 og 2, og kl i gruppe 3. Alkoholholdig drikk i gruppe 1 inneholder over 2,5 og høyst 4,7 volumprosent alkohol. Alkoholholdig drikk i gruppe 2 inneholder over 4,7 og mindre enn 22 volumprosent alkohol. Alkoholholdig drikk i gruppe 3 inneholder fra og med 22 til og med 60 volumprosent alkohol. Det vises her til alkohollovens 4-4: «4-4. Tidsinnskrenkninger for skjenking av alkoholholdige drikker Skjenking av alkoholholdig drikk gruppe 3 kan skje fra kl til Skjenking av annen alkoholholdig drikk kan skje fra kl til Kommunestyret kan generelt for kommunen eller for det enkelte skjenkested innskrenke eller utvide tiden for skjenking i forhold til det som følger av første ledd. Skjenking av alkoholholdig drikk gruppe 3 er forbudt mellom kl og Skjenking av annen alkoholholdig drikk er forbudt mellom kl og Fastsatt skjenketid kan utvides for en enkelt anledning.» Kommunestyret har med vedtaket i sak 37/12 generelt lagt seg på en ytre skjenketid for uteservering til kl Alkohollovens 4-4 gir et forbud mot å skjenke alkohol etter kl Av dette må forstås av kommunestyret, innenfor alkohollovens ytre grenser, kan vedta utvidelser av skjenketid.

39 I og med at dette er et kommunestyrevedtak og vedtaket fra kommunestyret ikke gir noen delegasjon til og eventuelt utvide skjenketid for uteservering, tolkes det dithen at det kun er kommunestyret selv som kan vedta en eventuell utvidelse av skjenketiden. Det konkluderes derfor med at den mottatte søknaden fra Laftetunet hytte og fritidssenter eventuelt må behandles i kommunestyret. Inntil slik behandling eventuelt er gjort (tidligst 17. september 2013), gjelder tidligere vedtatt skjenketid for uteservering i tidsrommet hele året for alkoholholdig drikk i gruppe 1, 2 og 3. I ny søknad datert søker Laftetunet hytte og fritidssenter om dispensasjon til å utvide skjenketiden fra kl til kl for veranda (uteområde). Bakgrunn for søknaden er: I brev av søkte Laftetunet hytte og fritidssenter om å få utvidet skjenketiden for uteservering på pubens veranda fra kl til kl Søknaden var begrunnet med at det ved å ha to ulike tider førte til en del uro og uklarheter for våre kunder når de ble bedt om å gå inn kl og ikke sitte ute med alkoholholdige drikker. Viser videre til svaret fra Nordre Land kommune, saksbehandler John Løvmoen, datert der gjeldende vedtak opprettholdes og det videre konkluderes med at en slik søknad må behandles i kommunestyret. Laftetunet hytte- og fritidssenter vil igjen søke om at skjenketiden for uteservering på verandaen tilknyttet puben utvides fra kl til kl slik at vi opererer med samme tid ute som inne. Verandaen er på baksiden av puben og har høy plankegjerde slik at det er skjermet for inn- og utsyn. Jeg kan ikke se at en utvidelse av skjenketiden vil være til sjenanse for noen. Vurdering: Tiden for skjenking av alkoholholdig drikk er fastsatt direkte i alkoholloven 4-4: 4-4. Tidsinnskrenkninger for skjenking av alkoholholdige drikker Skjenking av alkoholholdig drikk gruppe 3 kan skje fra kl til Skjenking av annen alkoholholdig drikk kan skje fra kl til Kommunestyret kan generelt for kommunen eller for det enkelte skjenkested innskrenke eller utvide tiden for skjenking i forhold til det som følger av første ledd. Fastsatt skjenketid kan utvides for en enkelt anledning. Skjenking av alkoholholdig drikk gruppe 3 er forbudt mellom kl og Skjenking av annen alkoholholdig drikk er forbudt mellom kl og Alkoholloven 4-4 bestemmer hva som regnes som normaltid for skjenking av alkoholholdig drikk gruppe 1,2 og 3. Kommunestyret kan innskrenke eller utvide denne tiden. Dette begrenses imidlertid ved at det ikke kan fastsette skjenketider utover lovens maksimaltid. Kommunestyret vedtok den sak 37/12 Salg og skjenketider for alkohol Maksimal skjenketid for bevilling er kl for uteservering.

40 På grunnlag av at dette er et kommunestyrevedtak og vedtaket fra kommunestyret ikke gir noen delegasjon til eventuelt å kunne utvide skjenketid for uteservering, tolkes vedtaket slik at det kun er kommunestyret selv som kan vedta en eventuell utvidelse av skjenketiden. Det at kommunestyret har gjort en vurdering av at til tross for anledning til å skjenke til kl så ønsker man i Nordre Land kun å ha skjenking til kl for uteservering. I den foreliggende sak er det ikke vesentlige nye momenter som skulle tilsi noen endring av dette, så derfor foreslår rådmannen at det ikke gjøres noen endring. Da vedtektene ble rullert i 2012 uttalte Lensmannen i Nordre Land at han mener generelt at det bør være en samordning av skjenketider innen Gjøvik-regionen. Med samordnede tider er faren for ordensforstyrrelser mindre. Eventuelle fordeler og ulemper med forskjellige skjenketider for inne og uteservering er et element som kan vurderes når vedtektene skal rulleres i Rådmannen foreslår at søknaden ikke imøtekommes. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde hovedutvalg for levekår til å legge saken frem for kommunestyret med slikt forslag til vedtak: 1. Søknaden imøtekommes ikke. NORDRE LAND KOMMUNE, den 20. februar 2014 Jarle Snekkestad rådmann Mona Sæther Harefallet