Gaupe og jerv i Troms og Finnmark Statusrapport Scandlynx

Transkript

1 Gaupe og jerv i Troms og Finnmark Statusrapport Scandlynx John Odden Jenny Mattisson Thomas H. Strømseth John D.C. Linnell

2 Odden, J., Mattisson, J., Strømseth, T.H. & Linnell, J.D.C. Gaupe og jerv i Troms og Finnmark. Statusrapport fra Scandlynx NINA Minirapport s. Oslo, juni 2013 RETTIGHETSHAVER Norsk institutt for naturforskning TILGJENGELIGHET Upublisert PUBLISERINGSTYPE Digitalt dokument (pdf) ANSVARLIG SIGNATUR Prosjektleder John Odden (sign.) OPPDRAGSGIVER(E) Direktoratet for naturforvaltning, Reindriftens utviklingsfond, Fylkesmannen i Troms, Fylkesmannen i Finnmark, Rovviltnemnda i region 8 KONTAKTPERSON(ER) HOS OPPDRAGSGIVER Terje Bø (DN) NØKKELORD Gaupe, Lynx lynx, jerv, Gulo gulo, tamrein, Rangifer tarandus, predasjon, Scandlynx, Norge KEY WORDS Eurasian lynx, Lynx lynx, wolverine, Gulo gulo, reindeer, Rangifer tarandus, predation, Scandlynx, Norway. NINA Minirapport er en enklere tilbakemelding til oppdragsgiver enn det som dekkes av NINAs øvrige publikasjonsserier. Minirapporter kan være notater, foreløpige meldinger og deleller sluttresultater. Minirapportene registreres i NINAs publikasjons-database, med internt serienummer. Minirapportene er ikke søkbare i de vanlige litteraturbasene, og følgelig ikke tilgjengelig på vanlig måte. Således kan ikke disse uten videre refereres til som vitenskapelige rapporter. 2

3 Innhold Innhold Bakgrunn Status og gjennomførte aktiviteter Fangst og merking med GPS-sendere Intensiv byttedyrregistrering hos gauper og jerv Overlevelse og reproduksjon hos gaupe Arealbruk og overvåking hos gaupe Publikasjoner fra Scandlynx (Norge) i 2012/ Publikasjoner i vitenskapelige tidskrift og bøker Rapporter Populærvitenskapelig Referanser

4 1 Bakgrunn Det skandinaviske landskapet er ikke villmark, men et flerbrukslandskap der det drives jakt og utmarksbasert næringsvirksomhet. Målsetningene om levedyktige bestander av store rovdyr betyr at man må integrere vern av rovdyr med menneskets bruk av utmarka. De siste tiårene har bestander av store rovdyr økt, og eldgamle konflikter dukker opp på ny. En av de største konfliktene er mellom rovdyr og tamreindrifta. Den moderne reindrifta står foran mange og sammensatte utfordringer. Vi ser i dag nye krav om kostnadseffektivitet, endringer i klima, nye arealinngrep og økte tap til rovdyr. Ikke minst fordi dette er en svært arealkrevende næring preget av lange flyttinger mellom årstidsbeiter. Reindriften er en viktig bærer av samisk kultur, og tilrettelegging for en god forvaltning av reindriften er derfor blant de mest sentrale oppgaver for en bærekraftig bruk av naturressursene i nordområdene. At gaupe og jerv dreper tamrein er udiskutabelt. Hvert år står jerv og gaupe, sammen med kongeørn, bak de største erstatningsutbetalingene på tamrein i Norge ( ). Løsninger på den sammensatte konflikten mellom reinnæring og store rovdyr er avhengig av en forståelse av de økologiske prosesser som ligger bak rovdyrenes predasjon på tamrein. For å forstå effekten av gaupe og jerv på tamreinbestander er vi avhengig av kunnskap om antall rovdyr og hva som forklarer individuelle variasjoner i rovdyrenes drapstakt på rein. Drapstakten på rein vil kunne variere med antall rein, tilgang til alternative byttedyr, samt faktorer som reinens kondisjon og arealbruk. I tillegg vil samspillet mellom jerv og gaupe kunne påvirke den individuelle drapstakten på tamrein og deres respektive demografi. I nordlige deler av Skandinavia lever gaupe og jerv stort sett i de samme områdene (Brøseth & Tovmo 2012, Persson & Brøseth 2011). I enkelte regioner av Norge er imidlertid de regionale forvaltningsplanene utformet så bestander av jerv og gaupe skal fordeles til i ulike soner. Reinbeitedistrikt kan derfor i ulik grad bli eksponert for predasjon fra gaupe, jerv eller fra begge arter. Kunnskap om hvordan samspillet mellom jerv og gaupe påvirker den totale predasjonsraten på tamrein vil således være av avgjørende betydning når framtidige forvaltningsplaner skal utvikles, og vil i tillegg være essensielt hvis man skal validere dagens system for kompensasjon for rovviltdrepte rein. I motsetning til gaupa er jerven framfor alt en åtseleter, sjøl om den er i stand til å drepe selv fullvoksne rein. Den pågående forskningen på interaksjoner mellom gaupe, jerv og rein i Sarek (Sverige) har vist at jervene har en betydelig lavere drapstakt på rein sammenliknet med gauper fulgt i det samme området (Mattisson et al. 2011a). I Sarek synes rein drept av gaupe å være svært viktig i dietten til jerven, og tilgangen på kadaver vinterstid synes å påvirke jervetispenes reproduksjonssuksess (Persson et al. 2006). Studieområdet i Sarek har relativt høye tettheter av både gaupe og jerv. Vi har derfor etablert ett studieområde i Finnmark og ett studieområde i Troms der vi i perioden studerer samspillet mellom jerv, gaupe og tamrein. I 2012 har prosjektet i Nord-Troms og Finnmark fortsatt arbeidet med å følge gauper og jerv med overlappende leveområder for å få økt kunnskap om hvordan samspillet mellom gaupe og jerv påvirker begge artenes økologi og predasjon på tamrein. Vi gir her en kort oppdatering av status for prosjektet. Vi er i en fase der vi samler inn data, og mer formelle dataanalyser vil komme på et senere tidspunkt. Først vil vi rette en stor takk til alle som har hjulpet oss i 2012! 2 Status og gjennomførte aktiviteter 2.1 Fangst og merking med GPS-sendere Gauper og jerv blir hver vinter fanget og påsatt GPS-halsbånd (se Arnemo et al for protokoll). Totalt er 31 gauper og 22 jerver fulgt med GPS-sendere i Troms og Finnmark siden starten i

5 Kart over forflytninger til alle jerver og gauper finnes på GPShalsbåndene tar posisjoner ved hjelp av satellitter. Senderen byttes etter ett år eller en svakhetssone gjør at senderen faller av etter 1 3 år. Vi får tilsendt posisjonene via mobilnettet mens halsbåndene sitter på dyret. I Troms og Finnmark foregår all fangst ved hjelp av helikopter i februar, mars og april. Se vår nettside for mer detaljert informasjon om fangst og merking ( Innleide lokale hjelpemannskap og Statens naturoppsyn har i stor grad bidratt i arbeidet med lokalisering av dyr i forkant av merkingen. Tillatelser innhentes fra Forsøksdyrutvalget, Direktoratet for naturforvaltning og Post- og teletilsynet før fangsten starter. I tillegg informeres grunneier, kommuner og Fylkesmenn. Ved bruk av snøskuter og helikopter innhentes også tillatelse fra berørte grunneiere, og landingstillatelse for helikopter fra kommuner. I Finnmark har vi det siste året hatt kontakt med 6 gauper (Tabell 1, Figur 1). Hunngaupa F199 (ikke fungerende sender) ble funnet død i Kvalsund, og etterfølgende obduksjon viste at hunngaupa sannsynligvis var påkjørt. Vi har ikke klart å finne igjen hunngaupa F267 etter mars 2012 til tross for omfattende søk med fly og helikopter. Hanngaupa M269 ble skutt på skadefelling i april 2013, og den unge gaupa M296 (ikke fungerende sender) ble skutt i kvotejakta i Kvænangen i Troms. Vi følger nå to hunngauper i Finnmark med fungerende sender, F268 (GPS-sender) og F248 (VHFsender). I Finnmark har vi det siste året hatt kontakt med 6 jerver (Tabell 1, Figur 2 ). Hannjerven J1006 ble skutt på lisensjakt i desember I etterkant fikk vi tilsendt bilder av jerven som viser et sår oppe på nakken bak GPS-halsbåndet, og jerven ble sendt til obduksjon hos Veterinærinstituttet for å se om sårene var forårsaket av halsbåndet. Obduksjonen fant flere hudfortykkelser og gamle sår i jervens nakkeregion, hvorav 5 av 6 funn var klart utenfor området som potensielt kan ha blitt påvirket av GPS-halsbåndet. Obduksjonen fant ingen sammenheng mellom sårene og GPShalsbåndet. Skarp traume anses å være årsak til de åpne sårene, og vår egen tolkning er at skadene mest sannsynlig er forårsaket av en annen jerv. Det er ikke uvanlig at jerver sloss innbyrdes i forbindelse med territoriehevding. DNA fra flere tidligere merkede jerver er gjenfunnet i den årlige ekskrement innsamlingen som gjennomføres av Statens naturoppsyn ( Den unge jerven J1002 ble fulgt 2010/11 med GPS, og så ut til å etablere seg i området øst for Alta. Analyser av DNA fra ekskrementer viser at han fortsatt var i området i Jervetispa J1101, som også har mistet halsbåndet, ble også gjenfunnet med DNA i 2012 i området sitt mellom Alta og Porsanger. Den unge jervetispa J1102 (datter til J1101), ble gjenfunnet på DNA i Kvænangen i Troms i Hannjerven J1106 vandret i 2011 ut fra Storfjord til Måsøy/Nordkapp, og DNA-funn viser at han fortsatt var i området i Vinteren 2013 har vi slitt mer enn noen gang med vanskelig vind og snøforhold. Vi har ikke klart å merke jerver i studieområdet i Finnmark denne vinter. I Storfjord i Troms har vi det siste året hatt kontakt med 5 gauper og 8 jerv (Tabell 1, Figur 3-7). Vi remerket i vinter gaupa M223 og de to hunngaupene F303 og F304. I tillegg merket vi ungen til F304 født i 2012 (M307) og en ny voksen gaupe M316. Vi skiftet sender på jerven J1104 og jervetispa J1210 i vår, men lykkes ikke å merke flere jerv. Hannjerven J1103 ble skutt i lisensjakta nov Vi har ikke funnet igjen jervetispa J1107. To unge jerver, J1204 og J1209, vandret i 2012 fra Storfjord til Alta i Finnmark før batteriene på senderen gikk ut (Figur 7). 5

6 Figur 1. Forflytning til GPS-merkede gauper i Finnmark i 2012/2013. Hanngaupa M269 (jan apr.2013), hunngaupa F248 (jan.2012-apr.2013) og hunngaupa F268 (mar.2013-mai.2013). 6

7 Tabell 1. GPS-merkede gauper og jerver vi har hatt kontakt med i Troms og Finnmark i 2012/13. Område Art ID Alder og Merket Status kjønn første gang Finnmark Gaupe F199 Voksen 2007 Funnet død jan.13 i Kvalsund. Sannsynligvis påkjørt av bil hunn F248 Voksen 2009 Følges (kun VHF) hunn F267 Voksen 2010 Ingen kontakt etter mar.12. hunn F268 Voksen 2010 Følges hunn M269 Voksen 2010 Skutt på skadefelling apr.13 i Porsanger M296 2,5 årig 2011 Skutt kvotejakt mar.13 i Kvænangen Jerv J1002 Voksen 2010 Har mistet GPS-halsbånd, men gjenfunnet på DNA i 2012 J1005 Voksen 2010 Ingen kontakt etter apr.2012 tispe J1006 Voksen 2010 Skutt lisensjakt des.2012 J1101 Voksen 2011 Ingen kontakt med GPS-halsbånd, men gjenfunnet på DNA i 2012 tispe J1102 Ung tispe 2011 Ingen kontakt med GPS-halsbånd, men gjenfunnet på DNA i 2012 i Kvænangen J1205 Toårig 2012 Ingen kontakt etter des.12 tispe Troms Gaupe F295 Voksen 2011 Ingen kontakt etter apr.12 hunn F303 Voksen 2012 Følges hunn F304 Voksen 2012 Følges hunn M223 Voksen 2008 Følges M307 Ettårig 2013 Følges. Ungen til F304 f M316 Voksen 2013 Følges Jerv J1103 Voksen 2011 Skutt lisensjakt nov.12 J1104 Voksen 2011 Følges J1106 Voksen 2011 Utvandret fra Storfjord til Måsøy/Nordkapp i Ingen kontakt med GPS-halsbånd, men gjenfunnet på DNA J1107 Voksen 2011 Ingen kontakt etter mai.12 tispe J1204 Toårig 2012 Utvandret fra Storjord til Finnmark, ingen kontakt etter feb.13. J1209 Toårig 2012 Utvandret fra Storjord til Finnmark, ingen kontakt etter feb.13. J1210 Voksen 2012 Følges tispe J1211 Toårig 2012 Ingen kontakt etter jun.12 7

8 Figur 2. Forflytningen til jervetispa J1005 (feb.2010-apr.2012), des.2012) og jerven J1006 (feb.2010-des.2012) i Finnmark. jervetispa J1205 (feb Figur 3. Forflytningen til GPS-merkede hunngauper i Troms sist år, F295 (okt.2011-apr.2012), F303 (jan.2012-mai.2013) og F304 (jan.2012-mai.2013). 8

9 Figur 4. Forflytninger til 2 gauper (april.2012-mai.2013). fulgt i Troms, M223 (jan.2012-mai.2013) og M316 Figur 5. Forflytninger til 2 voksne jerver fulgt nov.2012) og J1104 (mars.2011-mai.2013). i Troms, J1103 (posisjoner fra mar

10 Figur 6. Forflytninger til 2 voksne jervetisper fulgt mai.2012) og J1210 (apr.2012-mai.2013). i Troms, J1107 (posisjoner fra mar Figur 7. Forflytninger til 2 unge jerver r merket i Troms i 2012, J1204 (posisjoner fra feb feb.2013) og J1209 (apr.2012-mai.2013). 10

11 2.2 Intensiv byttedyrregistrering hos gauper og jerv I flere perioder årlig programmeres GPS-senderne til gauper og jerv til å ta 24 posisjoner i døgnet i såkalte intensivperioder på minimum 21 døgn (Mattisson et al. 2011b). Vi kan så beregne rovdyrenes diett og drapstakt på ulike byttedyr ved å gå inn på GPS-punkter som gaupe og jerv har oppholdt seg i. Arbeidet med søk etter byttedyr blir gjort av et nettverk av lokale kontakter, studenter og NINA personell Gaupe I 2012, og så langt i 2013, har vi gjennomført 11 intensivperioder på 6 gauper. Til sammen er 478 «cluster» blitt undersøkt, Tabell 2 gir en oversikt over de 123 ulike byttedyrene som ble funnet. Siden 2007 har vi gjennomført 150 intensivperioder (8-24 GPS plott i 3235 døgn) av 27 gauper i Troms og Finnmark. Tamrein er det klart viktigste byttedyr for gaupe i Troms og Finnmark. Gaupas drapstakt på rein varier sterkt, og mye av variasjonen forklares av tilgang på rein, sesong og ikke minst kjønnet på gaupa. De høyeste drapstaktene har er på sommeren og familiegrupper på vinteren (Figur 8). Tabell 2. Oversikt over gjennomførte intensivperioder på gaupe i Troms og Finnmark i 2012 IDNR Status Start Slutt Kontrollerte Rein Sau Hare Rype Rev Katt Annet "cluster" F248 Familiegruppe F248 Familiegruppe F295 Familiegruppe F303 Enslig hunn F303 Enslig hunn F304 Familiegruppe M223 Voksen M223 Voksen M223 Voksen M269 Voksen M269 Voksen

12 Figur 8. Gaupas gjennomsnittlige drapstakt på rein, uttrykt som rein drept per måned (SE), i Troms og Finnmark fordelt på ulike gaupekategorier. Figuren er basert på intensiv oppfølging av 25 GPSmerkede gauper i 2639 døgn Jerv I 2012 har vi gjennomført 10 intensivperioder på 6 forskjellige jerver. Totalt er 388 «cluster» blitt undersøkt, og en oversikt over byttedyrene funnet finnes i Tabell 3. Jerven er en utpreget åtseleter, og det kan være vanskelig å bedømme om byttedyrene faktisk er jervedrepte eller ikke da jerven kan besøke mange kadaver. Det er få rester igjen etter et lite bytte som en reinkalv på sommeren, men det kan se ut som det er ulik atferd hos jervene når de etter vår bedømming har drept reinkalvene selv sammenlignet med når de besøker gaupedrepte reinkalv. Vi har derfor valgt å klassifisere alle ferske kadaver av reinkalver og lam på sommeren som sannsynlig drept av jerv. Totalt ble byttedyr anslått drept av jervene selv, mens 59 kadaver ble anslått å være drept av andre enn jerven selv. I tillegg ble det funnet en lang rekke matgjømmer. I august 2012 dokumenterte vi med hjelp av GPS-senderne et tilfelle der 6 rein (4 kalver og 2 voksen) ble drept av jerv innenfor et lite område og et kort tidsrom. Tre av de merkede jervene var på stedet i det aktuelle tidsrommet, J1201 (voksen tispe med unger), J1103 (voksen ) og J1204 (ung ). Vi vet ikke om de jaget hver for seg eller sammen (Figur 9). 12

13 Figur 9. Seks reiner drept av jerv (røde prikker) i august Tre av våre merkede jerv var på plassen i det samme tidsrommet, J1201 (voksen tispe med unger), J1103 (voksen ) og J1204 (ung ). Totalt er det siden 2010 gjennomført 26 intensivperioder (19-24 GPS plott i 755 døgn) av 14 jerver i Troms og Finnmark. Jervens drapstakt på rein varier også mye, men i snitt er drapstakten betydelig lavere enn gaupas drapstakt på rein (Figur 10). Formelle analyser vil bli gjort på et senere tidspunkt. Foreløpige analyser tyder på at drapstaktene i Troms og Finnmark er høyere enn det som er rapportert fra Sarek i Norrbotten (Herfindal et al. 2011). Vi ser også at gaupedrepte kadaver synes å spille enn mindre rolle i dietten sammenlignet med det tilsvarende studiet i Sarek (Figur 11)(Mattisson et al. 2011a). 13

14 Tabell 3. Oversikt over gjennomførte intensivperioder på jerv i Troms og Finnmark i 2012 Drept av jerv i perioden Andre kadaver IDNR Status Start Slutt kontrollert Antall «cluster» Rein Sau Hare Rype Drept av gaupe Drept av annen jerv Drept av ukjent rovdyr Ukjent Selvdød/åte Matgjømmer J1006 Voksen J1006 Voksen ? J1103 Voksen J1103 Voksen J1104 Voksen J1204 Ung J1204 Ung J1205 Ung tispe J1205 Ung tispe J1210 Voksen tispe Drept av J1210 og J1204, 2 Drept av J1210 og J1103, 3 Drept av J1204 og J1103 Figur 10. Gjennomsnittlige drapstakt (minimumsverdi) på rein hos GPS-merkede jerver i Troms og Finnmark, uttrykt som rein drept per måned (SE), fordelt på er og tisper. 14

15 Figur 11. Kadaver besøkt av GPS-merkede e jerver i Troms og Finnmark. «Rein-jerv»=rein drept av den merkede jerven, «Rein-Gaupe»=rein drept av gaupe, «Rein-Rovvilt»=rein drept av ukjent rovdyr, «Rein-Ukjent»=usikkert opphav. 2.3 Overlevelse og reproduksjon hos gaupe Gaupa lever på toppen av næringskjeden ogg finnes i relativt lave bestandstettheter. I Norge forvaltes gaupa etter eksakte bestandsmål, og bestanden reguleres gjennom intensiv kvotejakt. Det er derfor svært viktig å samle inn kunnskap om hvilke faktorer som påvirker p bestandsvekstenn hos gaupe, og hvordan dette kan variere mellomm ulike områder og år. Scandlynx-prosjektet har i en årrekkee studert variasjonen i reproduksjon hos gaupe i Skandinavia (Nilsen et al. 2012). Et av målenee med prosjektet i Troms og Finnmarkk er å tallfeste andelen hunngauper som reproduserer i de marginale områdene i nord. Hver vår blirr alle merkede hunngauper fulgt nøyee for å se om de får unger, og evt. hvor mange unger de føder. Når ungene er noen ukerr gamle kontrollerer vi yngleplassen for å telle antall unger. Ungene blir kjønnsbestemt, veid og får en microchip under huden. På den måten kan vi kjenne dem igjen hvis de blir fanget av oss senere eller skutt i kvotejakta. På vinterstid før gaupejakta starter, sporer vi på hunngaupene for å se hvor mange unger som fremdeles er i live før jakta starter. I 2012 fikkk 3 av 4 merkede voksnee ( 2 år) hunngauper unger, F248 (2 unger) og F2688 (2 unger) i Finnmark, samt F304 (1 unge) i Troms. F303 i Troms fødte ikke unger. Ved kontroll vinteren 2012/2013 hadde de tre hunngaupene fortsatt f alle ungene i live. 15

16 F268 med en av ungene i mars Foto Thomas H. Strømseth 3 Arealbruk og overvåking hos gaupe Det nasjonale overvåkingsprogrammet for rovvilt ble etablert i 2000 for å sikre at kartlegging og overvåking av rovvilt blir utført på best mulig måte og likt over hele landet. Direktoratet for naturforvaltning (DN) er ansvarlig for programmet. Rovdata ( har ansvaret for drift av overvåkingsprogrammet. Gaupebestanden i Norge blir hovedsakelig overvåket ved å registrere antall familiegrupper (hunndyr i følge med årsunger) hver vinter fra oktober til februar (Nilsen et al. 2012). Observasjoner av familiegrupper gjort av publikum akkumuleres gjennom sesongen i fra 1.oktober til 28.(29.)februar. For alle observasjoner har man opplysning om sted og tidspunkt. Rovdata beregner så antall familiegrupper av gaupe før jakt ved bruk av såkalte avstandskriterier (AK)(Linnell et al. 2007). Avstand mellom alle sporobservasjoner gjort gjennom hele vinteren måles, og hvis avstanden mellom 2 observasjoner er mindre enn AK blir de to observasjonene gruppert til en familiegruppe. AK gir en objektiv tilnærming til klassifisering av observasjoner av familiegrupper med gaupe, og er basert på maksimale forflytningsavstander hos radiomerkede hunngauper i Skandinavia. Forflytningsmønsteret til hunngauper varierer med hvor du er i Skandinavia avhengig av landskapstyper og hvilke byttedyr som er tilgjengelig. Det behøves derfor ulike sett AK etter hvor man er i Skandinavia. Dagens AK er basert på forflytning hos hunngauper i Hedmark, Akershus, Østfold, Bergslagen og Norrbotten i perioden Vi har nå beregnet nye AK for hele Skandinavia basert på de siste års data fra blant annet Troms og Finnmark. Beregning av nye avstandsregler gjeldende for hele Skandinavia er basert på forflytning hos 76 hunngauper merket med VHF eller GPS-halsbånd i 110 vintre fra (Figur 11, (Gervasi et al. I manus)). Basert på analysene anbefales det at Skandinavia deles inn i fire områder («høy byttebiomasse» [>8 kg skutt rådyr & hjort/km 2 i kommunen], lav byttebiomasse [<8 kg skutt rådyr & hjort/km 2 i kommunen], sørlig reinsdyrområde og nordlig reinsdyr område (Figur 12). Basert på den nye klassifiseringen er så nye AK beregnet (Tabell 4). 16

17 Figur 12. Beregning av nye avstandsregler gjeldende for hele Skandinavia basert på forflytning hos 76 merka hunngauper i 110 vintre fra Kartet viser hvor de merkede hunngaupene er fulgt. 17

18 Figur 13. Forslag til ny klassifisering av Avstandskriterier (AK) i Skandinavia 18

19 Tabell 4. Forslag til nye Avstandskriterier (AK) gjeldende for hele Skandinavia Område «Høy byttebiomasse» (>8 kg skutt rådyr & hjort/km 2 i kommunen) Døgn mellom observasjoner Gammel AK (km) Ny AK (km) Okt. Feb «Lav byttebiomasse» (<8 kg skutt rådyr & hjort/km 2 i kommunen) Okt. Feb «Sørlig reinsdyrområde» (Områder med reindrift med unntak av Nord-Troms og Finnmark) Okt. Feb «Nordlig reinsdyrområde» (Nord-Troms og Finnmark) Okt. Feb

20 4 Publikasjoner fra Scandlynx (Norge) i 2012/ Publikasjoner i vitenskapelige tidskrift og bøker Bischof, R., Nilsen, E.B., Brøseth, H., Mannil, P., Ozolins, J. & Linnell J.D.C Implementation uncertainty when using recreational hunting to manage carnivores. Journal of Apllied Ecology 49: Gervasi, V., Nilsen, E.B., Sand, H., Panzacchi, M., Rauset, G.R., Pedersen, H.C., Kindberg, J., Wabakken, P., Zimmermann, B., Odden, J., Liberg, O., Swenson, J.E. & Linnell, J.D.C Predicting the potential demographic impact of predators on their prey: a comparative analysis of two carnivore-ungulate systems in Scandinavia. Journal of Animal Ecology 81: Gorini, L., Linnell, J.D.C., May, R., Panzacchi, M., Boitani, L., Odden, M. & Nilsen, E. B Habitat heterogeneity and mammalian predator prey interactions. Mammal Review 42: Inman, R. M., Magoun, A. J., Persson, J. & Mattisson, J The wolverine's niche: linking reproductive chronology, caching, competition, and climate. Journal of Mammalogy 93: Linnell, J.D.C., Odden, J. & Mertens, A Mitigation methods for conflicts associated with carnivore depredation on livestock - In: Boitani, L. & Powell, r. (Eds.). Carnivore Ecology and Conservation: A Handbook of Techniques. Pp Oxford University Press, UK. ISBN May, R., Gorini, L., Van Dijk, J., Brøseth, H., Linnell, J.D.C. & Landa, A Habitat characteristics associated with wolverine den sites in Norwegian multiple-use landscapes. Journal of Zoology 287: Mattisson, J., Segerström, P., Persson, J., Aronsson, M., Rauset, G.R., Samelius, G. & Andrén, H Lethal male-male interactions in Eurasian lynx. Mammalian biology (early view): Mejlgaard, T., Loe, L.E., Odden, J., Linnell, J.D.C. & Nilsen, E.B Lynx selection for age and sex classes of roe deer varies with season. Journal of Zoology 289: Mysterud, A., Bischof, R., Loe, L.E., Odden, J & Linnell, J.D.C Contrasting migration tendency of sympatric red deer and roe deer suggest multiple causes of migration in ungulates. Ecosphere Early view Nilsen, E.B., Brøseth, H., Odden, J. & Linnell, J.D.C Quota hunting of Eurasian lynx in Norway: patterns of hunter selection, hunter efficiency and monitoring accuracy. European Journal of Wildlife Research 58: Nilsen, E.B., Christianson, D., Gaillard, J.-M., Halley, D.J., Linnell, J.D.C., Odden, M., Panzacchi, M., Toigo, C. & Zimmermann, B Describing food habits and predation: field methods and statistical considerations. A Handbook of Techniques. p Oxford University Press, Oxford. Nilsen, E.B., Linnell, J.D.C., Odden, J., Samelius, G. & Andren, H Patterns of variation in reproductive parameters in Eurasian lynx (Lynx lynx). Acta Theriologica 57: Rauset, G.R., Mattisson, J., Andrén, H. Chapron, G. & Persson, J When species' ranges meet: assessing differences in habitat selection between sympatric large carnivores. Oecologia (early view) : Samelius, G., Andren, H., Liberg, O., Linnell, J.D.C., Odden, J., Ahlqvist, P., Segerström, P. & Skold, K Spatial and temporal variation in natal dispersal by Eurasian lynx in Scandinavia. Journal of Zoology 286: Torres, R. T., Virgos, E., Panzacchi, M., Linnell, J.D.C. & Fonseca, C Life at the edge: Roe deer occurrence at the opposite ends of their geographical distribution, Norway and Portugal. Mammalian Biology 77:

21 4.2 Rapporter Bevanger, K., Linnell, J.D.C., Odden, J. & Strand, O Rovvilt og villrein. En kunnskapsstatus med utgangspunkt i Blefjellområdet. NINA Rapport 978: 57 pp. Norsk institutt for naturforskning (NINA), Trondheim. Hansen, I., Bråten, S., Sjulstad, K., Odden, J. & Linnell, J.D.C Arealbruk og tapsårsaker hos lam i Hallingdal. Bioforsk 7(18): 25 pp. Hansen, I., Odden, J. & Linnell, J.D.C Evaluering og prioritering av forebyggende tiltak i rovviltregion 2. Bioforsk Notat Hansen, I., Odden, J. & Linnell, J.D.C. Todnem, J. og Løken, Ø Evaluering og prioritering av forebyggende tiltak i rovviltregion 3. Bioforsk Rapport Vol. 8 Nr Herfindal, I., Brøseth, H., Kjørstad, M.A., Linnell, J.D.C., Odden, J., Persson, J., Stien, A., Tveraa, T. & Ersson, L Modellering av tap av tamrein til rovvilt en risikomodell. NINA Rapport 819: 33 pp. Norsk institutt for naturforskning (NINA), Trondheim. Kjørstad, M.A., Ledström, G., Nordin, H., Odden, J., Pedersen, V., Svensson, L. & Tovmo, M Forslag til samordning av overvåking av gaupe i Norge og Sverige. NINA Rapport 880: 40 pp. Norsk institutt for naturforskning (NINA), Trondheim. Odden, J., Mattisson, J., Linnell, J.D.C., Mysterud, A., Melis, C., Nilsen, E.B., Samelius, G., McNutt, H.L., Andrén, H., Brøseth, H., Teurlings, I., Persson, J., Arnemo, J.M., Sjulstad, K., Ulvund, K.R., Loe, L.E., Segerström, P., Turtumøygard, S., Strømseth, T.H., Gervasi, V., Bouyer, Y. & Flagstad, Ø Framdriftsrapport for Scandlynx Norge NINA Rapport 842: 84 pp. Norsk institutt for naturforskning (NINA), Trondheim. 4.3 Populærvitenskapelig Andersen, R., Bruset, B., Lundby, R., Lurås, E., Mattisson, J. May, R., Odden, J., Parmann. S. & Solberg, H.O. (alfabetisk rekkefølge) Jakt på jerv i Norge. Revidert utgave. Norges Jeger- og Fiskerforbund Norsk institutt for naturforskning. Bevanger, K., Odden, J. & Linnell, J.D.C Rovdyr, ørn og villrein - kunnskap og fremtidige utfordringer. Villreinen 2012: p. 50. Kojola, I., Holmala, K., Linnell, J.D.C. & Isomursu, M Lodjur i trafiken. Jägaren 2012(4): 52. Lundby, R., Lurås, E., Linnell, J.D.C., Odden, J., Parmann. S. & Solberg, H.O Jakt på gaupe i Norge. Revidert utgave. Norges Jeger- og Fiskerforbund & Norsk institutt for naturforskning. Nilsen, E.B., Gervasi, V., Linnell, J.D.C., Odden, J., Pedersen, H.C., Wabakken, P., Zimmermann, B. & Swenson, J Effekten av predasjon på hjorteviltbestander. Hjorteviltet: Odden, J. & Linnell, J.D.C På sporet av en usynlig katt. Våre Rovdyr 3/2012. Odden, J. & Linnell, J.D.C Viltkamera - en mulig overvåkingsmetodikk for gaupe i snøfattige områder? Hjorteviltet 2012: Odden, J. & Linnell, J.D.C. Gaupa i Follo. Follo Næringsråd. Vekst : Odden, J., Nilsen, E.B. & Linnell, J.D.C Når gaupa møter sauen. Våre Rovdyr 3/2012. Odden, J., Nilsen, E.B. & Linnell, J.D.C Tetthet av rådyr og sau påvirker hvor ofte gauper dreper sau. Hjorteviltet 2012: Samelius, G., Andrén, H., Liberg, O., Linnell, J.D.C., Odden, J., Ahlqvist, P., Segerström, P., Sköld, K. & Glad. E Spredningsmønster hos gaupe i Skandinavia. Våre Rovdyr 26 (4): Samelius, G., Andrén, H., Liberg, O., Linnell, J.D.C., Odden, J., Ahlqvist, P., Segerström, P., Sköld, K. & Glad, E Spridningsmönster hos lodjur i Skandinavien. Fakta Skog Sveriges lantbruksuniversitet 2:2012. Solberg, E. J., Linnell, J.D.C., Sand, H. & Nilsen, E.B Hjortevilt og rovdyr. Klauvilt i norsk nature historie, biologi og forvaltning (ed. K. Bjørneraas), pp Akademika forlag, Oslo. 21

22 5 Referanser Arnemo, J. M., A. Evans & Å. Fahlman, (2012) Biomedical protocol for free-ranging brown bears, gray wolves, wolverines and lynx. Hedmark University College, Evenstad, Norway. Swedish University of Agricultural Sciences, Umeå, Sweden Brøseth, H. & M. Tovmo (2012) Antall familiegrupper, bestandsestimat og bestandsutvikling for gaupe i Norge i NINA rapport 859, 23. Gervasi, V., J. Odden, J. D. C. Linnell, H. Brøseth & H. Andrén (I manus) Re evaluation of criteria for classificatiob of lynx family groups in Scandinavia. NINA Rapport. Linnell, J. D. C., J. Odden, H. Andren, O. Liberg, R. Andersen, P. Moa, T. Kvam, H. Broseth, P. Segerstrom, P. Ahlqvist, K. Schmidt, W. Jedrzejewski & H. Okarma (2007) Distance rules for minimum counts of Eurasian lynx Lynx lynx family groups under different ecological conditions. Wildlife Biol., 13, 447. Mattisson, J., H. Andrén, J. Persson & P. Segerström (2011a) The influence of intraguild interactions on resource use by wolverine and Eurasian lynx. J. Mammal., 92, Mattisson, J., J. Odden, E. B. Nilsen, J. D. C. Linnell, J. Persson & H. Andren (2011b) Factors affecting Eurasian lynx kill rates on semi-domestic reindeer in northern Scandinavia: Can ecological research contribute to the development of a fair compensation system? Biological Conservation, 144, Nilsen, E. B., J. D. C. Linnell, J. Odden, G. Samelius & H. Andren (2012) Patterns of variation in reproductive parameters in Eurasian lynx (Lynx lynx). Acta Theriol., 57, 217. Persson, J. & H. Brøseth (2011) The Scandinavian wolverine population - status and distribu-tion NINA Report 732., 39 pp. Persson, J., A. Landa, R. Andersen & P. Segerström (2006) Reproductive characteristics of female wolverines (Gulo gulo) in Scandinavia. J. Mammal., 87,

23