MØTEPROTOKOLL. Hovedutvalg teknisk, miljø og naturforvaltning

Transkript

1 MØTEPROTOKOLL Hovedutvalg teknisk, miljø og naturforvaltning Møtedato: Tidspunkt: 15:30 16:30 Møtested: Rådhuset, Møterom Laura Kieler Følgende medlemmer møtte: Navn Funksjon Repr. Vara for Bjørn Ludvig Bergsmo Leder SP Lillian Hatling Nestleder SP Ingrid Elise H. Vangstad Medlem SP Brit Eli Holan Nordal Medlem SP Per-Ola Bjerkan Medlem SP Morten Resve Medlem H Bente Aalberg Medlem AP Arve Pettersen Medlem AP Line Merete Elvrum Medlem AP Anne-Beth L. Hallstrøm Medlem AP Per Kristian Dotterud Medlem SV Fra administrasjonen møtte: Avdelingssjef Gunvor Aursjø Enhetsleder landbruk Pål-Krister V. Langlid Sekretær Kari Aarnes Godkjenning av protokoll fra møte : Godkjent. Godkjenning av innkalling og sakliste: Godkjent. Eventuelt: Hovedutvalgsleder viste til utsendt brev fra fylkesmannen datert d.å Vedrørende klage på Steinkjer kommune sitt vedtak om dispensasjon fra arealformålet LNF i kommuneplanens arealdel til opprettelse av boligtomt på Oksvold Fylkesmannen trekker klagen Gunvor Aursjø orienterte om at hovedutvalgets sak om Sesam - felles ettersorteringsanlegg for avfall i Midt-Norge, behandlet d.å. er videresendt til kommunestyret grunnet finansieringsmåten av kommunens andel av aksjekapitalen i utbyggingsselskapet.

2 Saksliste Utvalgs- saksnr Innhold PS 17/50 Tilskudd til estetikk og stedsutvikling i grendesentra PS 17/51 Tilskudd til vedlikehold av private veger 2017 PS 17/52 Søknad om konsesjon erverv av fast eiendom gnr bnr 90/2 og 89/3 - John Hoseth PS 17/53 Søknad om fradeling og omdisponering av gårdstun på gbnr 462/2, Hilde Grevskott, Visetveien 18, 7724 Steinkjer PS 17/54 PS 17/55 PS 17/56 PS 17/57 Høringsuttale til utkast til forvaltningsplan for Møytla naturresrvat og Møytlaskardet naturreservat Høringsuttale til utkast til forvaltningsplan for Storgaulstadhøgda- Trollfossklompen naturreservat, Steinkjer kommune, Nord-Trøndelag Høringsuttale til utkast til forvaltningsplan for Kjesbu-Høgmannen naturreservat Høringsuttale til utkast til forvaltningsplan for Kvamsfjellet naturreservat

3 PS 17/50 Tilskudd til estetikk og stedsutvikling i grendesentra Steinkjer kommune gir tilskudd til stedsutvikling og estetikk i grendesentrene i 2017 innenfor vedtatte kriterier, til de omsøkte tiltakene innenfor godkjent kostnadsoverslag, som følger: 1. Sparbu il gis et tilskudd på kr Ryggvoldhaugen Vel gis et tilskudd på kr Mære vel gis et tilskudd på kr Mære Samfunnshus og Idrettshall kr Bartnes Grendelag kr Lysheim Grendehus gis et tilskudd på kr Sør-Beitstad il/lagatun Grendehus AL kr OgndaliLAG gis et tilskudd på kr Kvam il gis et tilskudd på kr Jadarheim Grendehus AL gis et tilskudd på kr Beitstad Bygdasentral gis et tilskudd på kr Rygg Bygdasenter kr Brit Eli Holand Nordal er kommunens representant i styret for Mære samfunnshus og idrettshall og ble av hovedutvalget ansett som inhabil jf. forvaltningslovens 6e. Saken ble behandlet med 10 representanter tilstede. Votering: Steinkjer kommune gir tilskudd til stedsutvikling og estetikk i grendesentrene i 2017 innenfor vedtatte kriterier, til de omsøkte tiltakene innenfor godkjent kostnadsoverslag, som følger: 13. Sparbu il gis et tilskudd på kr Ryggvoldhaugen Vel gis et tilskudd på kr Mære vel gis et tilskudd på kr Mære Samfunnshus og Idrettshall kr Bartnes Grendelag kr Lysheim Grendehus gis et tilskudd på kr Sør-Beitstad il/lagatun Grendehus AL kr OgndaliLAG gis et tilskudd på kr Kvam il gis et tilskudd på kr Jadarheim Grendehus AL gis et tilskudd på kr Beitstad Bygdasentral gis et tilskudd på kr Rygg Bygdasenter kr PS 17/51 Tilskudd til vedlikehold av private veger 2017 Steinkjer kommune tildeler tilskudd til private veger i 2017, fordelt som følger:

4 Henning skytterlag med flere kr v/egil Ostad (SV 111) Vestre Hofstadvegen 91, 7710 Sparbu Næringsveg/avlingsveg, og veg til skytterbanen. Glasø Ådal veilag kr v/kåre Sprauten, Gladsøvn. 100, 7730 Beitstad (SV 17 og PV 97563) Gårdsveg og næringsveg Reidar A. Moen med flere kr Steinkjersannan 5D, 7713 Steinkjer (SV 52) Gårdsveg for boliger og avlingsveg Leif Arne Sæheim kr Kolåsveien 127, 7718 Steinkjer (SV 32) Gårdsveg til 5 husstander. Mye trafikk p.g.a. "pilmgrimsleia" og "gamle Ogndalsveg" Tor Olav Kokås kr Båbuvegen 167, 7711 Steinkjer (SV 107, PV 98487, PV 98386) Gårdsveg og avlingsveg Brit Ostad med flere kr Vester Hofstad, Hofstadvegen 91, 7710 Sparbu (PV 98841, PV 96479) Gårdveg for boliger og avlingsveg Mære Veilag v/håvard Viken kr Sparbu (PV 99915, PV 98923) Næringsvirksomhet og privat adkomst til to eiendommer Svenningsvegen kr v/odd Helge Eidesmo Svenningvegen 75, 7732 Steinkjer (PV 8802, SV83) Gårdsveg forbi 4 gårdsbruk Jo Are Støen kr Steinkjer (SV 138) Gårdsveg og næringsveg Brandsåsvegen veglag kr v/odd Jerpstad Brandsåsvegen 86, 7724 Steinkjer (SV 86) Gårdsveg forbi boliger og gårdsbruk Gunnar Gravås og Frøydis Lervik kr Gravås, 7717 Steinkjer (SV 56) Skogsbilveg og gårdsveg til Gravåsen Jenshusvegen veiandelslag kr v/bjarne Ravlo

5 Jenshusvegen 76, 7724 Steinkjer (PV 4160) Gårdsveg til flere boliger. Næringsveg Einar Ressem m/flere kr Reitlovegen 382, 7717 Steinkjer (SV 72) Gårdsveg og næringsveg Otto Gregersen kr Nordvegen 813, 7718 Steinkjer (SV 21) Gårdsveg og næringsveg Jan Anders Skjevik kr Solbergvegen 1264, 7730 Beitstad (SV 185) Gårdsveg og næringsveg Stig Leif Haugdal kr Rognvegen 955, 7710 Sparbu (PV 98963) Gårdsveg og næringsveg Tilskuddene vil bli utbetalt etter at kommunen har mottatt kvittering på utgifter. Tidsfrist for innsending av kvitteringer er 1. november i tildelingsåret. Steinkjer kommune tildeler tilskudd til private veger i 2017, fordelt som følger: Henning skytterlag med flere kr v/egil Ostad (SV 111) Vestre Hofstadvegen 91, 7710 Sparbu Næringsveg/avlingsveg, og veg til skytterbanen. Glasø Ådal veilag kr v/kåre Sprauten, Gladsøvn. 100, 7730 Beitstad (SV 17 og PV 97563) Gårdsveg og næringsveg Reidar A. Moen med flere kr Steinkjersannan 5D, 7713 Steinkjer (SV 52) Gårdsveg for boliger og avlingsveg Leif Arne Sæheim kr Kolåsveien 127, 7718 Steinkjer (SV 32) Gårdsveg til 5 husstander. Mye trafikk p.g.a. "pilmgrimsleia" og "gamle Ogndalsveg" Tor Olav Kokås kr Båbuvegen 167, 7711 Steinkjer (SV 107, PV 98487, PV 98386) Gårdsveg og avlingsveg Brit Ostad med flere kr

6 Vester Hofstad, Hofstadvegen 91, 7710 Sparbu (PV 98841, PV 96479) Gårdveg for boliger og avlingsveg Mære Veilag v/håvard Viken kr Sparbu (PV 99915, PV 98923) Næringsvirksomhet og privat adkomst til to eiendommer Svenningsvegen kr v/odd Helge Eidesmo Svenningvegen 75, 7732 Steinkjer (PV 8802, SV83) Gårdsveg forbi 4 gårdsbruk Jo Are Støen kr Steinkjer (SV 138) Gårdsveg og næringsveg Brandsåsvegen veglag kr v/odd Jerpstad Brandsåsvegen 86, 7724 Steinkjer (SV 86) Gårdsveg forbi boliger og gårdsbruk Gunnar Gravås og Frøydis Lervik kr Gravås, 7717 Steinkjer (SV 56) Skogsbilveg og gårdsveg til Gravåsen Jenshusvegen veiandelslag kr v/bjarne Ravlo Jenshusvegen 76, 7724 Steinkjer (PV 4160) Gårdsveg til flere boliger. Næringsveg Einar Ressem m/flere kr Reitlovegen 382, 7717 Steinkjer (SV 72) Gårdsveg og næringsveg Otto Gregersen kr Nordvegen 813, 7718 Steinkjer (SV 21) Gårdsveg og næringsveg Jan Anders Skjevik kr Solbergvegen 1264, 7730 Beitstad (SV 185) Gårdsveg og næringsveg Stig Leif Haugdal kr Rognvegen 955, 7710 Sparbu (PV 98963) Gårdsveg og næringsveg Tilskuddene vil bli utbetalt etter at kommunen har mottatt kvittering på utgifter. Tidsfrist for innsending av kvitteringer er 1. november i tildelingsåret.

7 PS 17/52 Søknad om konsesjon erverv av fast eiendom gnr bnr 90/2 og 89/3 - John Hoseth Med hjemmel i konsesjonsloven av 28. november 2003 nr. 98, 9, med tilhørende forskrifter og rundskriv gis John Hoseth konsesjon for erverv av eiendommen Bjørkheim og Ottarenget gbnr 90/2 og 89/3 i Steinkjer kommune som omsøkt. Med hjemmel i konsesjonsloven av 28. november 2003 nr. 98, 9, med tilhørende forskrifter og rundskriv gis John Hoseth konsesjon for erverv av eiendommen Bjørkheim og Ottarenget gbnr 90/2 og 89/3 i Steinkjer kommune som omsøkt. PS 17/53 Søknad om fradeling og omdisponering av gårdstun på gbnr 462/2, Hilde Grevskott, Visetveien 18, 7724 Steinkjer Med hjemmel i jordlovens bestemmelser jfr. 12, godkjennes fradeling av tun på eiendommen Viset, gbnr 462/2, til boligformål. Det godkjennes fradelt 1,7 daa tomteareal. Arealet godkjennes omdisponert etter jordlovens 9. Vedtaket fattes under forutsetning av at jord- og skogbruksarealene selges som tilleggsareal til nabobruk. Med hjemmel i jordlovens bestemmelser jfr. 12, godkjennes fradeling av tun på eiendommen Viset, gbnr 462/2, til boligformål. Det godkjennes fradelt 1,7 daa tomteareal. Arealet godkjennes omdisponert etter jordlovens 9. Vedtaket fattes under forutsetning av at jord- og skogbruksarealene selges som tilleggsareal til nabobruk. PS 17/54 Høringsuttale til utkast til forvaltningsplan for Møytla naturresrvat og Møytlaskardet naturreservat "Steinkjer kommune har følgende uttale til utkast til forvaltningsplan for Møytla naturreservat og Møytlaskardet naturreservat: Forvaltningsplanen er godt gjennomarbeidet av fylkesmannen, reflekterer verneforskriften og vil fungere Dersom forvaltningsplanen skal fungere som et hjelpemiddel for forvaltningen er det viktig at den gir ytterligere føringer for hvordan "spesifiserte dispensasjonsbestemmelser" i forhold til reindrift skal saksbehandles, jf 7, punkt 8 til og med 12. Det tenkes da spesielt på hvordan man sikrer at distriktsplanen inneholder en tilstrekkelig beskrivelse av disse momentene til at de kan fungere som et tilstrekkelig

8 grunnlag for dispensasjoner etter disse paragrafene. Uten dette vil verneforskriften med tilhørende forvaltningsplan fungere som en sterk byråkratisering av reindrifta. Dette vil ikke fremme en bevaring av det samiske naturgrunnlaget og påføre forvaltningsmyndigheten mye arbeid, jf 1 (formål). Kommunen ber om å komme i dialog med fylkesmannen og reindrifta for å sikre dette. Forvaltningsplanen bør avklare mulighetene for stedegent uttak av virke til for eksempel bruer som nyttes i stier og i skiløyper. Kommunen vil for øvrig presisere at verneforskriftens forbud mot å nytte tørr gran eller furu til opptenning av bål, og forvaltningsplanens presisering av dette, er uheldig for utøvelsen av friluftsliv og reindrift. Ingen tenner opp bål ute i det fri med våt gran eller furu. En slik paragraf og en slik sterk presisering i forvaltningsplanen oppfordrer ikke til overholdelse og vil føre til konflikt i området. Det er kun vedtak i henhold til 48 i naturmangfoldloven/generelle dispensasjonsbestemmelser (jf verneforskriftens 8) som skal inn i Miljøvedtaksregisteret, ikke "alle vedtak" som forvaltningsplanen presiserer på s. 15 i forvaltningsplanen. Steinkjer kommune har følgende uttale til utkast til forvaltningsplan for Møytla naturreservat og Møytlaskardet naturreservat: Forvaltningsplanen er godt gjennomarbeidet av fylkesmannen, reflekterer verneforskriften og vil fungere Dersom forvaltningsplanen skal fungere som et hjelpemiddel for forvaltningen er det viktig at den gir ytterligere føringer for hvordan "spesifiserte dispensasjonsbestemmelser" i forhold til reindrift skal saksbehandles, jf 7, punkt 8 til og med 12. Det tenkes da spesielt på hvordan man sikrer at distriktsplanen inneholder en tilstrekkelig beskrivelse av disse momentene til at de kan fungere som et tilstrekkelig grunnlag for dispensasjoner etter disse paragrafene. Uten dette vil verneforskriften med tilhørende forvaltningsplan fungere som en sterk byråkratisering av reindrifta. Dette vil ikke fremme en bevaring av det samiske naturgrunnlaget og påføre forvaltningsmyndigheten mye arbeid, jf 1 (formål). Kommunen ber om å komme i dialog med fylkesmannen og reindrifta for å sikre dette. Forvaltningsplanen bør avklare mulighetene for stedegent uttak av virke til for eksempel bruer som nyttes i stier og i skiløyper. Kommunen vil for øvrig presisere at verneforskriftens forbud mot å nytte tørr gran eller furu til opptenning av bål, og forvaltningsplanens presisering av dette, er uheldig for utøvelsen av friluftsliv og reindrift. Ingen tenner opp bål ute i det fri med våt gran eller furu. En slik paragraf og en slik sterk presisering i forvaltningsplanen oppfordrer ikke til overholdelse og vil føre til konflikt i området. Det er kun vedtak i henhold til 48 i naturmangfoldloven/generelle dispensasjonsbestemmelser (jf verneforskriftens 8) som skal inn i Miljøvedtaksregisteret, ikke "alle vedtak" som forvaltningsplanen presiserer på s. 15 i forvaltningsplanen. PS 17/55 Høringsuttale til utkast til forvaltningsplan for Storgaulstadhøgda- Trollfossklompen naturreservat, Steinkjer kommune, Nord-Trøndelag "Steinkjer kommune har følgende uttale til utkast til forvaltningsplan for Storgaulstadhøgda-Trollfossklompen: Forvaltningsplanen er godt gjennomarbeidet av fylkesmannen, reflekterer verneforskriften og vil fungere Dersom forvaltningsplanen skal fungere som et hjelpemiddel for forvaltningen er det viktig at den gir ytterligere føringer for hvordan "spesifiserte dispensasjonsbestemmelser" i forhold til reindrift skal saksbehandles, jf 7, punkt g til og med i). Det tenkes da spesielt på hvordan man sikrer at distriktsplanen inneholder en tilstrekkelig beskrivelse av disse momentene til at de kan fungere som et tilstrekkelig

9 grunnlag for dispensasjoner etter disse paragrafene. Uten dette vil verneforskriften med tilhørende forvaltningsplan fungere som en sterk byråkratisering av reindrifta. Dette vil ikke fremme en bevaring av det samiske naturgrunnlaget og påføre forvaltningsmyndigheten mye arbeid, jf 1 (formål). Kommunen vil for øvrig presisere at verneforskriftens forbud mot å nytte tørr gran eller furu til opptenning av bål, og forvaltningsplanens presisering av dette, er uheldig for utøvelsen av friluftsliv og reindrift. Ingen tenner opp bål ute i det fri med våt gran eller furu. En slik paragraf og en slik sterk presisering i forvaltningsplanen oppfordrer ikke til overholdelse og vil føre til konflikt i området. Forvaltningsplanen bør avklare mulighetene for stedegent uttak av virke til for eksempel bruer som nyttes i stier og i skiløyper. Forvaltningsplanen bør beskrive skjøtsel som skal gjennomføres i forbindelse med ivaretakelse av marisko og fjerning av fjelledelgran. Det er kun vedtak i henhold til 48 i naturmangfoldloven/generelle dispensasjonsbestemmelser (jf verneforskriftens 8) som skal inn i Miljøvedtaksregisteret, ikke "alle vedtak" som forvaltningsplanen presiserer på s. 18 i forvaltningsplanen. Steinkjer kommune har følgende uttale til utkast til forvaltningsplan for Storgaulstadhøgda-Trollfossklompen: Forvaltningsplanen er godt gjennomarbeidet av fylkesmannen, reflekterer verneforskriften og vil fungere Dersom forvaltningsplanen skal fungere som et hjelpemiddel for forvaltningen er det viktig at den gir ytterligere føringer for hvordan "spesifiserte dispensasjonsbestemmelser" i forhold til reindrift skal saksbehandles, jf 7, punkt g til og med i). Det tenkes da spesielt på hvordan man sikrer at distriktsplanen inneholder en tilstrekkelig beskrivelse av disse momentene til at de kan fungere som et tilstrekkelig grunnlag for dispensasjoner etter disse paragrafene. Uten dette vil verneforskriften med tilhørende forvaltningsplan fungere som en sterk byråkratisering av reindrifta. Dette vil ikke fremme en bevaring av det samiske naturgrunnlaget og påføre forvaltningsmyndigheten mye arbeid, jf 1 (formål). Kommunen vil for øvrig presisere at verneforskriftens forbud mot å nytte tørr gran eller furu til opptenning av bål, og forvaltningsplanens presisering av dette, er uheldig for utøvelsen av friluftsliv og reindrift. Ingen tenner opp bål ute i det fri med våt gran eller furu. En slik paragraf og en slik sterk presisering i forvaltningsplanen oppfordrer ikke til overholdelse og vil føre til konflikt i området. Forvaltningsplanen bør avklare mulighetene for stedegent uttak av virke til for eksempel bruer som nyttes i stier og i skiløyper. Forvaltningsplanen bør beskrive skjøtsel som skal gjennomføres i forbindelse med ivaretakelse av marisko og fjerning av fjelledelgran. Det er kun vedtak i henhold til 48 i naturmangfoldloven/generelle dispensasjonsbestemmelser (jf verneforskriftens 8) som skal inn i Miljøvedtaksregisteret, ikke "alle vedtak" som forvaltningsplanen presiserer på s. 18 i forvaltningsplanen. PS 17/56 Høringsuttale til utkast til forvaltningsplan for Kjesbu-Høgmannen naturreservat "Steinkjer kommune har følgende uttale til utkast til forvaltningsplan for Kjesbu- Høgmannen: Forvaltningsplanen er godt gjennomarbeidet av fylkesmannen, reflekterer verneforskriften og vil fungere Dersom forvaltningsplanen skal fungere som et hjelpemiddel for forvaltningen er det viktig at den gir ytterligere føringer for hvordan "spesifiserte dispensasjonsbestemmelser" i forhold til reindrift skal saksbehandles, jf 7, punkt 8 til og med 13. Det tenkes da spesielt på hvordan man sikrer at distriktsplanen

10 inneholder en tilstrekkelig beskrivelse av disse momentene til at de kan fungere som et tilstrekkelig grunnlag for dispensasjoner etter disse paragrafene. Uten dette vil verneforskriften med tilhørende forvaltningsplan fungere som en sterk byråkratisering av reindrifta. Dette vil ikke fremme en bevaring av det samiske naturgrunnlaget og påføre forvaltningsmyndigheten mye arbeid, jf 1 (formål). Forvaltningsplanen bør avklare mulighetene for stedegent uttak av virke til for eksempel bruer som nyttes i stier og i skiløyper. Kommunen vil for øvrig presisere at verneforskriftens forbud mot å nytte tørr gran eller furu til opptenning av bål, og forvaltningsplanens presisering av dette, er uheldig for utøvelsen av friluftsliv og reindrift. Ingen tenner opp bål ute i det fri med våt gran eller furu. En slik paragraf og en slik sterk presisering i forvaltningsplanen oppfordrer ikke til overholdelse og vil føre til konflikt i området. Det er kun vedtak i henhold til 48 i naturmangfoldloven/generelle dispensasjonsbestemmelser (jf verneforskriftens 8) som skal inn i Miljøvedtaksregisteret, ikke "alle vedtak" som forvaltningsplanen presiserer på s. 15 i forvaltningsplanen. Steinkjer kommune har følgende uttale til utkast til forvaltningsplan for Kjesbu- Høgmannen: Forvaltningsplanen er godt gjennomarbeidet av fylkesmannen, reflekterer verneforskriften og vil fungere Dersom forvaltningsplanen skal fungere som et hjelpemiddel for forvaltningen er det viktig at den gir ytterligere føringer for hvordan "spesifiserte dispensasjonsbestemmelser" i forhold til reindrift skal saksbehandles, jf 7, punkt 8 til og med 13. Det tenkes da spesielt på hvordan man sikrer at distriktsplanen inneholder en tilstrekkelig beskrivelse av disse momentene til at de kan fungere som et tilstrekkelig grunnlag for dispensasjoner etter disse paragrafene. Uten dette vil verneforskriften med tilhørende forvaltningsplan fungere som en sterk byråkratisering av reindrifta. Dette vil ikke fremme en bevaring av det samiske naturgrunnlaget og påføre forvaltningsmyndigheten mye arbeid, jf 1 (formål). Forvaltningsplanen bør avklare mulighetene for stedegent uttak av virke til for eksempel bruer som nyttes i stier og i skiløyper. Kommunen vil for øvrig presisere at verneforskriftens forbud mot å nytte tørr gran eller furu til opptenning av bål, og forvaltningsplanens presisering av dette, er uheldig for utøvelsen av friluftsliv og reindrift. Ingen tenner opp bål ute i det fri med våt gran eller furu. En slik paragraf og en slik sterk presisering i forvaltningsplanen oppfordrer ikke til overholdelse og vil føre til konflikt i området. Det er kun vedtak i henhold til 48 i naturmangfoldloven/generelle dispensasjonsbestemmelser (jf verneforskriftens 8) som skal inn i Miljøvedtaksregisteret, ikke "alle vedtak" som forvaltningsplanen presiserer på s. 15 i forvaltningsplanen. PS 17/57 Høringsuttale til utkast til forvaltningsplan for Kvamsfjellet naturreservat "Steinkjer kommune har følgende uttale til utkast til forvaltningsplan for Kvamsfjella: Forvaltningsplanen er godt gjennomarbeidet av fylkesmannen, reflekterer verneforskriften og vil fungere Dersom forvaltningsplanen skal fungere som et hjelpemiddel for forvaltningen er det viktig at den gir føringer for: o Hva som kreves av en skjøtselsplan for slåttemyr (innhold) o Mulighetene for stedegent uttak av virke til for eksempel bruer som nyttes i stier og i skiløyper.

11 o I tillegg bør den sårbare hydrologien (kalkkilder underjordiske vannårer) som går i området og virkningene av en ødeleggelse av disse poengteres ytterligere da disse er en forutsetning for å bevare slåttemyrene. Forvaltningsplanen stiller krav knyttet til byggeskikk (høybuer i rundtømmer perioden frem til 1850) og slått som minner om museumsdrift. Dette har ingenting med ivaretakelse av verneformålet å gjøre. Det er mange gårder der som har slåtterett. Graset på slåttemyrene er en ressurs som disse gårdene ikke i særlig grad utnytter nå, men som kan bli en verdifull ressurs seinere. Verneforskriften må ikke vanskeliggjøre denne muligheten. Det er ikke ønskelig: o at fylkesmannen definerer byggeskikk fra en bestemt tidsepoke som "opprinnelig byggeskikk" (rundtømmer). Dette kan føre til lite funksjonelle høyløer som krever mye arbeidstid og er tungt fysisk, sett i forhold til hvordan det kan gjennomføres. I tillegg gjør kravet om bygging med rundtømmer høybuene svært kostbare. Dette ivaretar ikke verneformålet. I tillegg kan de gjøre slåtten svært kostnadskrevende. o at man ikke kan drive slått med motoriserte slåtteredskaper UTEN å ha en skjøtselsplan som krever jevnlig slått. Det er bedre at de som ikke har kapasitet til å slå jevnlig slår noen ganger, jf verneformålet. Kravene om kostbare tømmerbuer og at man ikke får slå med motorisert slåmaskin dersom man ikke har en skjøtselsplan som man følger, kan føre til at enkelte slåttemyrer ikke blir slått. Dette vil stride mot vernevedtakets formål, vil kunne påvirke verneverdiene nevneverdig, berøre samfunnsinteresser som for eksempel muligheten til funksjonelt å hente ut fôr fra slåttemyrene, ikke være samsvar med dagens praktisering av motorferdselsregelverket (hvordan miljødirektoratet definerer landbruksdrift i henhold til motorferdselsregelverket). Det vises her til forvaltningsplanens føringer for "generelle unntak fra vernebestemmelsene" 4n) (gjennomføring av slåtten) samt spesifiserte dispensasjons-bestemmelser 7q) (gjennoppbygging av høyløer). Retningslinjer om slått og høybuer ønskes endret (s ) til: o "Slått: Slått er ønskelig og tillatt under forutsetninger gitt i forvaltningsplanen. Slått bør gjennomføres etter en samlet plan for å få en systematisk effekt. Det finnes i dag lett motorisert utstyr og kjøretøy som kan brukes ved slått. Bruk av motorisert slåtteutstyr kan være en forutsetning for å få til slått. Når skjøtselsplan foreligger og følges, vurderes dette som landbruksdrift og bruken av motoriserte kjøretøy i denne sammenheng skal ikke omsøkes etter verneforskrift eller motorferdselsregelverk. Dersom skjøtselsplan ikke foreligger, er bruk og transport av slåtteutstyret inn til slåttemyra fortsatt tillatt i henhold til verneforskriften, men slåtten vurderes ikke som landbruksdrift og må omsøkes i henhold til 6 i forskrift for bruk av motorkjøretøyer." o "Høybuer: Det er tufter og rester etter svært mange høybuer i Kvamsfjellet. Restaurering av høybuer viser gammel historie. Det er derfor viktig å ta vare på byggeskikken der hvor dette er funksjonelt og mulig. Det vil si høybuer i sin opprinnelige form og størrelse på opprinnelig sted kan tillates, dersom man vet denne. Det er likevel rom for funksjonelle tilpasninger slik at bua og dens plassering gir bua en standard: som anses som nødvendig for å få gjennomført slåtten på en praktisk gjennomførbar måte slik at graset som blir slått blir ivaretatt som en ressurs. Høybua skal oppføres i trevirke og kan kombineres med oppholdsområde i form av bålplass. Uttak av stedeget tømmer avklares med forvaltningsmyndighet, slik at man ikke berører spesielt verdifull, gammel skog eller slåttemyrkant." Stien til Aassveseteren må inkluderes under "Merking av stier" s 26 i forvaltningsplanen. Bjørn Ludvig Bergsmo (Sp) foreslo følgende tillegg til rådmannens forslag: Hvis skjøtselen i Kvamsfjella som er så avhengig av aktiviteten fra landbruk vanskeliggjøres, herunder muligheten for tilgang til området, vil det kunne påvirke verneverdiene i nevneverdig negativ grad og dermed være i konflikt med verneformålet, jf.paragraf 1 i verneforskriften. Likeledes oppfattes det å være i strid med naturmangfoldlovens formål.

12 Hvis driftsoppgavene blir regulert så strengt som det er lagt opp til i utkastet til forvaltningsplan, vil Steinkjer kommune vurdere å oppheve tidligere vedtak om å være forvaltningsmyndighet for Kvamsfjellet naturreservat. Votering: Bergsmos tilleggsforslag ble enstemmig vedtatt. Steinkjer kommune har følgende uttale til utkast til forvaltningsplan for Kvamsfjella: Forvaltningsplanen er godt gjennomarbeidet av fylkesmannen, reflekterer verneforskriften og vil fungere Dersom forvaltningsplanen skal fungere som et hjelpemiddel for forvaltningen er det viktig at den gir føringer for: o Hva som kreves av en skjøtselsplan for slåttemyr (innhold) o Mulighetene for stedegent uttak av virke til for eksempel bruer som nyttes i stier og i skiløyper. o I tillegg bør den sårbare hydrologien (kalkkilder underjordiske vannårer) som går i området og virkningene av en ødeleggelse av disse poengteres ytterligere da disse er en forutsetning for å bevare slåttemyrene. Forvaltningsplanen stiller krav knyttet til byggeskikk (høybuer i rundtømmer perioden frem til 1850) og slått som minner om museumsdrift. Dette har ingenting med ivaretakelse av verneformålet å gjøre. Det er mange gårder der som har slåtterett. Graset på slåttemyrene er en ressurs som disse gårdene ikke i særlig grad utnytter nå, men som kan bli en verdifull ressurs seinere. Verneforskriften må ikke vanskeliggjøre denne muligheten. Det er ikke ønskelig: o at fylkesmannen definerer byggeskikk fra en bestemt tidsepoke som "opprinnelig byggeskikk" (rundtømmer). Dette kan føre til lite funksjonelle høyløer som krever mye arbeidstid og er tungt fysisk, sett i forhold til hvordan det kan gjennomføres. I tillegg gjør kravet om bygging med rundtømmer høybuene svært kostbare. Dette ivaretar ikke verneformålet. I tillegg kan de gjøre slåtten svært kostnadskrevende. o at man ikke kan drive slått med motoriserte slåtteredskaper UTEN å ha en skjøtselsplan som krever jevnlig slått. Det er bedre at de som ikke har kapasitet til å slå jevnlig slår noen ganger, jf verneformålet. Kravene om kostbare tømmerbuer og at man ikke får slå med motorisert slåmaskin dersom man ikke har en skjøtselsplan som man følger, kan føre til at enkelte slåttemyrer ikke blir slått. Dette vil stride mot vernevedtakets formål, vil kunne påvirke verneverdiene nevneverdig, berøre samfunnsinteresser som for eksempel muligheten til funksjonelt å hente ut fôr fra slåttemyrene, ikke være samsvar med dagens praktisering av motorferdselsregelverket (hvordan miljødirektoratet definerer landbruksdrift i henhold til motorferdselsregelverket). Det vises her til forvaltningsplanens føringer for "generelle unntak fra vernebestemmelsene" 4n) (gjennomføring av slåtten) samt spesifiserte dispensasjons-bestemmelser 7q) (gjennoppbygging av høyløer). Retningslinjer om slått og høybuer ønskes endret (s ) til: o "Slått: Slått er ønskelig og tillatt under forutsetninger gitt i forvaltningsplanen. Slått bør gjennomføres etter en samlet plan for å få en systematisk effekt. Det finnes i dag lett motorisert utstyr og kjøretøy som kan brukes ved slått. Bruk av motorisert slåtteutstyr kan være en forutsetning for å få til slått. Når skjøtselsplan foreligger og følges, vurderes dette som landbruksdrift og bruken av motoriserte kjøretøy i denne sammenheng skal ikke omsøkes etter verneforskrift eller motorferdselsregelverk. Dersom skjøtselsplan ikke foreligger, er bruk og transport av slåtteutstyret inn til slåttemyra fortsatt tillatt i henhold til verneforskriften, men slåtten vurderes ikke som landbruksdrift og må omsøkes i henhold til 6 i forskrift for bruk av motorkjøretøyer." o "Høybuer: Det er tufter og rester etter svært mange høybuer i Kvamsfjellet. Restaurering av høybuer viser gammel historie. Det er derfor viktig å ta vare på byggeskikken der hvor dette er funksjonelt og mulig. Det vil si høybuer i sin opprinnelige form og størrelse på opprinnelig sted kan

13 tillates, dersom man vet denne. Det er likevel rom for funksjonelle tilpasninger slik at bua og dens plassering gir bua en standard: som anses som nødvendig for å få gjennomført slåtten på en praktisk gjennomførbar måte slik at graset som blir slått blir ivaretatt som en ressurs. Høybua skal oppføres i trevirke og kan kombineres med oppholdsområde i form av bålplass. Uttak av stedeget tømmer avklares med forvaltningsmyndighet, slik at man ikke berører spesielt verdifull, gammel skog eller slåttemyrkant." Stien til Aassveseteren må inkluderes under "Merking av stier" s 26 i forvaltningsplanen. Hvis skjøtselen i Kvamsfjella som er så avhengig av aktiviteten fra landbruk vanskeliggjøres, herunder muligheten for tilgang til området, vil det kunne påvirke verneverdiene i nevneverdig negativ grad og dermed være i konflikt med verneformålet, jf.paragraf 1 i verneforskriften. Likeledes oppfattes det å være i strid med naturmangfoldlovens formål. Hvis driftsoppgavene blir regulert så strengt som det er lagt opp til i utkastet til forvaltningsplan, vil Steinkjer kommune vurdere å oppheve tidligere vedtak om å være forvaltningsmyndighet for Kvamsfjellet naturreservat.