VANYLVEN KOMMUNE MØTEINNKALLING. Møtestad: Kommunestyresalen - Combisenteret, Fiskå Dato: Tid: 10:00

Transkript

1 VANYLVEN KOMMUNE MØTEINNKALLING UTVAL: Kommunestyret Møtestad: Kommunestyresalen - Combisenteret, Fiskå Dato: Tid: 10:00 Medlemar som er ugilde i ei sak, vert bedne om å gje melding, slik at varamedlemar kan verte kalla inn. Jfr. 8, 3. ledd i forvaltningslova. Vi bed om at forfall vert meldt til Servicetorget, telefon Varamedlemar som får saksdokumenta til orientering, møter berre ved nærare innkalling. Servicetorget kallar inn vararepresentantar. B- saker er unnatekne offentleg innsyn og blir utsendt til møtande representantar. Møtet er ope for publikum, med unnatak for saker som er underlagt teieplikt (B-saker). Saksdokumenta er lagt ut til offentleg innsyn på Servicetorget. 1

2 SAKLISTE Saksnr. Sakstittel PS 77/2017 PS 78/2017 PS 79/2017 PS 80/2017 PS 81/2017 PS 82/2017 Open spørjetime Rovdefjordsambandet orientering Stad Skipstunnel orientering Val av to repr. til å skrive under møteprotokollen Godkjenning av innkalling Godkjenning av møteprotokoll frå siste møte Skriv og meldingar Statusrapport- Utekontakt Interkommunalt samarbeid med Herøy kommune på følgjande fagområde: Planlegging, byggesak, kart/oppmåling, felles brannsjef. Etablering av politisk styringsgruppe i samband med interkommunale samarbeidsprosjekt. Formål, oppgåver, mandat. PS 83/2017 Tertialrapport nr PS 84/2017 PS 85/2017 PS 86/2017 PS 87/2017 PS 88/2017 PS 89/2017 Tilleggsløyving - kjøp av brannbil - Syvde PIM eiendom SUS: Søknad om lån frå risikofondet Retningsliner for bruk av sosiale media Kommunikasjonsstrategi - endringar Val av nye varamedlemar til formannskapet Val av ny kommunal varamedlem til råd for funksjonshemma Eventuelt 6143 Fiskå, den Lena Landsverk Sande Ordførar 2

3 3

4 PS 77/2017 Godkjenning av innkalling PS 78/2017 Godkjenning av møteprotokoll frå siste møte PS 79/2017 SKRIV OG MELDINGAR 4

5 VANYLVEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksnr: Arkiv: Avd/Saksansv: 2015/ RÅD/STISAE Utvalsaksnr Utval Møtedato 25/2017 Livsløpsutvalet /2017 Formannskapet /2017 Kommunestyret Statusrapport- Utekontakt Tilråding: Formannskapet tilrår: Kommunestyret tek orienteringa til vitande. 5

6 Vedlegg 1 Statusrapport- Utekontakt Uprenta saksvedlegg: Samandrag av saka: Prosjektet utekontakt for ungdom vart oppretta våren 2015 og forlenget perioden til Målet med prosjektet er å førebygge problemutvikling av risikoutsett ungdom i alderen år. Frå blei det satt inn eit vikariat for utekontakta. Gjennom våren 2017 har utekontakta vidareført tiltaka og gjort endringar for å enda betre nå dei ungdommane som står i fare for marginalisering. Ungdomsklubben er godt etablert og utekontakta setter i gang nye tiltak gjennom leketid og ungdom og fritid for å treffe ei ny gruppe av ungdommane. Saksopplysningar: Saka inneheld ein statusrapport for utekontakt for ungdom våren Saka gir ei oversikt over arbeidet utekontakta har gjort under vikariatet, evaluering av ulike tiltak og forslag til vidare arbeid i prosjektet. Følgande tiltak er viderført - Ungdomsklubb - Kursfestival - Ferietilbud - Oppsøkande verksemd Følgande tiltak er tilført - Aktiviteter i ungdomsklubben - Kurs Forslag til nye tiltak - Leksetid - Ungdom og fritid Vurdering og konklusjon: Kommunestyret tek orienteringa til vitande. Vurdering av samspel med kommunen sin visjon: Økonomiske konsekvensar: Fiskå, Andreas Chr. Nørve rådmann Stine Sætre utekontakt for ungdom 6

7 Dokumentet er elektronisk godkjent og har difor ikkje signatur. Handsaming: Samrøystes tilråding som framlegget. VEDTAK: Formannskapet tilrår: Kommunestyret tek orienteringa til vitande. Handsaming: Utekontakt for ungdom Stine Sætre orienterte. Det vart gjort slik samrøystes VEDTAK: Livsløpsutvalet tek orienteringa til vitande. 7

8 Vanylven kommune Evaluering og endringsforslag Utekontakt for ungdom 01. januar aug 2017 Til orientering 8

9 Innhald 1. BAKGRUNN OG GRUNNGJEVING FOR PROSJEKTET FORMÅLET MED PROSJEKTET 3 2. KVA HAR VORE GJORT MÅL OG MANDAT KONKRETE TILTAK OG VURDERINGAR OPPSØKANDE VERKSEMD UNGDOMSKLUBB KURS ALTERNATIVE FERIETILBOD 5 3. FORSLAG TIL VIDARE ARBEID LEKSETID BAKGRUNN OG GRUNNGJEVING FOR TILTAK, «LEKSETID» GJENNOMFØRING KURS 6 9

10 1. Bakgrunn og grunngjeving for prosjektet Undersøkingar i grunnskular i kommunen viste høge tal knytt til mobbing, spesielt i overgangen frå barneskulen til ungdomstrinnet. Vidare viste UngData-undersøkinga at det var for mange ungdomar som fell frå det organiserte tilbodet kommunen har i årsalderen. Vanylven kommune hadde i lengre tid hatt ei utfordring med at ungdomen fekk dårleg oppfølging i fritid. Dette gjaldt ungdomar som ikkje fann seg til rette i organisert aktivitetar, som idrett og kulturskulen. Ein hadde observert at ungdomane mangla ein plass å vere. I tillegg hadde ein hatt problem med hærverk. I politirådet har ein fleire gongar hatt fokus på utfordringa knytt til aukande narkotikabruk hjå ungdomen i kommunen. Kommunestyret i Vanylven vedtok å opprette ei prosjektstilling for ein utekontakt for ungdom, som ei toårig prosjektstilling med moglegheit for forlenging. Vedtaket vart fatta i sak 17/2015, I november 2016 vart prosjektet forlenga frå 15.august desember 2017 med tilråding om forlenging ut desember Formålet med prosjektet Prosjektet skulle sjå på ulike tilnærmingar til førebyggande arbeid med fokus på å aktivisere fleire ungdom samstundes som ein jobbar med å redusere uheldig åtferd. Ein ville sikre ungdomen vaksenkontakt og vaksne rollemodellar, som kunne motverke utviklinga av uheldige ungdomsmiljø prega av risikofylt åtferd, mobbing, hærverk, rus og fråfall frå skulen. Det overordna målet for prosjektet vart formulert slik; førebygge problemutvikling blant risikoutsett ungdom i alderen år. Det vart lagt til grunn at ein med dette prosjektet kunne redusere fråfallet frå skulane, redusere risikoen for rusmisbruk hjå ungdomen og ikkje minst redusere mobbing. Dette var også, som nemnt, bakgrunnen for kommunen sitt initiativ for å opprette ein utekontakt. 2. Kva har vore gjort 2.1 Mål og mandat Målet for prosjektet vart utarbeidt på bakgrunn av informasjonen framkomen i forkant av prosjektoppstart (søknadsteksten som vart sendt fylkesmann). Måla byggar samstundes på generelle mål for førebyggande ungdomsarbeid. Desse romslege måla skulle fungere som eit ankerpunkt i det elles utprøvande prosjektet. Utekontakten skal bidra til å styrke livskvaliteten/levekår hjå ungdom i kommunen. Utekontakten i Vanylven skal gjennom oppsøkande arbeid ha fokus på å førebygge problemutvikling blant risikoutsett ungdom i alderen år. Utekontakten skal bidra til myndiggjering av ungdom og legge til rette for brukarstyrt ungdomsaktivitet jf. Kommuneplan 2020 samfunnsdelen (3.2.4 Oppvekst og ungdom) 10

11 Utekontakten skal vere ein støttespelar for kommunale tenester for barn og unge, og vidareformidle desse til målgruppa. 2.2 Konkrete tiltak og vurderingar Oppsøkande verksemd Det oppsøkande arbeidet vart etter observasjonar i byrjinga av prosjektet lagt til spesielle høve der ein viste at ungdom ville treffast og dette arbeidet har fortsatt. Utekontakta har vore tilstades på bl.a. UKM, revy og liknande arrangement i regi av skule, lag og organisasjonar. Denne forma for oppsøkande verksemd har vore med på å skape felles opplevingar med ungdommen og gode samtalemuligheiter sidan det er slike opplevingar det blir prata om i etterkant. Det gir også gode muligheiter til å sjå kven som deltek og ikkje. Skulen har vore ein anna arena for oppsøkande verksemd. For å kunne skape kontakt med alle ungdommane og ikkje berre dei som deltek på ungdomsklubb/turar, har utekontakta vore innom alle klassetrinn enten i kunst og handtverk eller mat og helse. Det har avtalt med skulane og gitt lov til å delta i desse timane frå 7klasse til 10 klasse. At utekontakta har moglegheita til å vere jamleg tilstades i skulekvardagen betyr mykje for den kontinuerlege kontakta mellom ungdomane og utekontakta, som igjen er med på å bygge tillit og fortrulegheit. Å kjenne utekontakta kan vere med å senke terskelen for å delta på aktiviteter. Utekontakta vil forsette utover hausen å besøke dei ulike klassene så lenge ein får lov av skulane. Utekontakta har ingen irettesettande rolle i skulen, men gjennom å kunne delta aktivt i dei ulike oppgåvene ungdommen utfører skaper det naturlige samtalar og kontakt Ungdomsklubb Allereie frå start av prosjektet gav ungdomane i kommunen tydeleg tilbakemeldingar på at dei ynskja seg ein samlingsplass. Klubben starta med to kveldar hausten 2015 og økte til 13 kveldar i I løpet av våren 2017 vart det arrangert 11 ungdomsklubbkveldar. Kveldane er anna kvar veke fredagar frå 18:00 22:00. Ein har no klart å etablere ungdomsklubben som eit fast tilbod for ungdom frå 7. klasse t.o.m vidaregåande. I starten var det ungdommane sjølve som stod for mye av aktivitetane og oppgåvene knytt til kveldane. Grunna oppussing av ungdomshuset på våren samt at det ofte blir dei same som gjennomfører oppgåvene ser ein at dei lett kan gå litt «lei». Eit av tiltaka ein har tenkt å prøve i haust for å lette på dette er å lage ein avtale med ungdomshuset om vask etter klubb, dette vil gjere at utekontakta slepper å måtte «mase» om vasking og heller kunne be dei rydde opp etter seg. Sjølv om dei skal kunne ta ansvar blir det ofte til at dei same forsvinner fort når vaskinga nærmar seg og dei same står igjen. På ungdomsklubben deltek mellom ungdommar og dette skapar også eit behov for å ha fleire vaksne til stades dersom noko skjer, for eksempel brann, uro ol. Sjølv om ein ekstra vaksen er viktigast med tanke på sikkerheit kan det også bidra til at ein som utekontakta ikkje blir gåande frå rom til rom. Ungdomshuset har ei stor flate og med mange ungdommar samla blir ein lett sirkulerande rundt for å sjå og mister då lett litt av kontakt muligheita. 11

12 Våren 2017 prøvde utekontakta ut ikkje bare reine klubbkveldar men ulike aktivitetar delar av kvelden. Der vart arrangert dansekurs med leikarringen, karneval, ein tur innom brannstasjonen, quiz, lærte sminking av sårskadar med Røde Kors og hadde ei økt på skytebana med Vanylven jakt og fiske. Å komme åleine til ungdomsklubben utan å vite kven ein skal møte eller kven som er der er for mange ganske vanskeleg. Tankane om kven ein skal sitte med, prate med ol kan hindre ein i å komme. Gjennom ein felles aktivitet kjem ein meir naturleg i kontakt med dei andre og ein har eit felles samtale emne. Dei ulike aktivitetane har også vist seg å trekke til seg ungdommar som eigentleg ikkje følte seg «heime» på ungdomsklubb, men som kjem fordi dei ønska å prøve aktiviteten. Sjølv om nokon ungdommar uttrykkar at dei helst vil ha reine klubbkveldar vil prøvinga av ulike aktivitetar helde fram også på hausen 2017, nettopp fordi dei trekk fram ungdommar som ikkje deltek på anna form for organisert aktivitet. Ungdomsklubben er også ein fin plass å vise fram ulike aktiviteter i kommunen som kanskje er blitt meir aktuelle når de nå er blitt eldre. Utekontakten har akkurat fått godkjent medlemskap i organisasjonen «Ungdom og fritid». Dette er en felles organisasjon for ungdomsklubber. Der er muligheit til å søke midlar gjennom frifond og dei har ulike kurs for ungdom og ledar. Utekontakten fekk akkurat ja på søknaden så dette er eit vidare prosjekt saman med ungdommen. For å vere medlem må man ha ei gruppe ungdommar som er med på å bestemme kva ein skal søke støtte til og vil derfor treffe punktet om å myndeggjere ungdommen Kurs Utekontakta, i samarbeid med ungdomskulturarbeidaren, gjennomført kursfestival for ungdommar i byrjinga av sommar ferien. 5 gratiskurs; graffiti, baking, buldring, dans og surfing. 59 ungdommar var påmeldte og tre fine dagar blei gjennomført. Som anna ferieaktivitet i sommar blei det tilbod om kurs og eksamen i båtførarbeviset frå fylte 14 år og t.o.m. 18 år. Kurset hadde 15 plassar, to ungdommar kom med ekstra og der vart venteliste. Bakgrunnen for val av eit slikt kurs er for å skape moglegheit for aktivitet på sjøen for dei som kanskje ikkje deltek i anna aktivitet. Vanylven kommune har god tilgang for ferdsel på sjø og mange ungdommar har allereie moglegheita til å få låne båt i familien. Mange firma held kurs i båtførarprøva på ein kveld. Utekontakta ønske å skape trygge rammer rundt ungdommen og eit godt grunnlag for sikker ferdsel på sjø og i samarbeid med Redningsselskapet blei det derfor eit tredagars kurs. Det var viktig at ikkje avgifta vart så stor at økonomi blei eit hinder for deltaking Alternative ferietilbod I Vinterferien var det tilbod om badetur til Sunnmørsbadet i Fosnavågen. Det var felles transport frå heile kommunen samt felles lunsj på badelandet. 59 ungdommar deltok og eit par fekk ikkje plass. I Påska vart det arrangert påske quiz og påskeverkstad. Ca ungdommar var innom. I haustferien skal VanLan igjen ha LAN for ungdommen i kommunen. Dei gjennomfører dette sjølve men har fri tilgang til å spørje og be om hjelp frå utekontakta. 3. Forslag til vidare arbeid 12

13 3.1 Leksetid Ein del av formålet med prosjektet er at ein skal sikre ungdommen vaksenkontakt og vaksne rollemodellar og motverke fråfall frå skulen Bakgrunn og grunngjeving for tiltak, «leksetid» Ein stor del av ungdomstida er prega av skulearbeid og følelsen av å måtte mestre og prestere i skulen. I en artikkel på forsking.no (Lekser er urettferdig! ) uttaler forskar Karin Gustavsen Tvetene at «Lekser er med på å opprettholde ulikhet i samfunnet. Privilegerte elever tjener på lekser, andre barn taper.» Dette forklarar ho med at «Elever som får tilgang til leksestøtte, vil ha en fordel framfor de elevene som ikke får slik støtte. Elever med foreldre med høyere utdannelse vil ha et fortrinn ved at de i større grad har mulighet til å få adekvat leksehjelp fra foreldrene.» og «Elever som bor i familier der økonomien er god, har også større mulighet for å få tilgang til god leksestøtte ved at foreldre kan kjøpe slik hjelp, enn barn som bor i familier der økonomien er dårlig, sier Tvetene.» Sjølv om eit leksetid tiltak ikkje vil møte alle krava skulen har for pedagogisk personale vil leksetid romme eit møte med ein tygg vaksenkontakt som viser interesse og vilje til å hjelpe. Ein slik vaksen kan være med på å auke sjølvbilde, mestringsfølelsen og bidra til ein positiv oppleveving knytte til skulearbeidet. Ein slik ordning vil også gi eit sosialt fellesskap der skulearbeid får ein positiv vinkling. Sjølv om foreldres utdanning/økonomi langt i frå er ein fasit og dei fleste ungdommane har god vaksenhjelp i heimen er der alltid ei gruppe som ikkje har ein slik vaksenkontakt Gjennomføring Tanken er at i fyrste omgang skal leksetid haldast rett etter skuletid ein dag anna kvar veke på dei to ulike ungdomsskulane. Elevar frå 8-10 klasse er inviterte og det er frivillig å møte opp og ingen påmelding. Ungdommen vil bli møtt med eit lite måltid, type brød og pålegg, før dei begynner med skulearbeid. Tanken er å få ei gruppe som lagar til og ryddar opp etter maten medan ei anna gruppe vaksne følger ungdommen bort til eit nytt rom for ei lekse økt på ca 45 min. Etter leksene er det satt av ei stund, ca 30 min, til sosial samspel mellom ungdom og dei vaksne. Ein av utfordringane er å ordne slik at ungdommane kan få ta bussen heim etter leksetid. Rekruttering av dei ulike hjelparane vil skje i området rundt skulen. 3.2 Kurs Til hausten er ønske å få inn eit eller to kveldskurs der ungdommen blir introdusert for eit emne som kan vekke ei interesse hos den enkelte. Å på eigenhand finne ut kva ein kan finne på når ein ikkje deltek på organisert aktivitet kan være ei utfordring. Gjennom å vise ulike tilbod i kommunen og forslag til andre aktivitetar kan ein være med å skape nye positive miljø. 4. Evaluering Utekontakta har i løpet av våren 2017 prøvd å gjere små endringar ved arbeidsmetoden for å sjå om det har innverknad på kven som deltek. På ungdomsklubben har ein prøvd å hatt ulike aktivtetar delar av kveldane. Det ein opplever er at dei kveldane med «rein» klubb kan det gjerne vere fleire deltakara, men dei kveldane der det er aktivitet 13

14 er der fleire deltakara som ikkje deltek på anna aktivitet eller som ikkje kjem på reine klubb kveldar. Ein opplever at det verkar lettare for dei som står litt utanfor sosialt/aktivitets messig å delta når ein kjem for noko, mens dei som har mye aktivitet gjerne trekk seg unna. Det er viktig å framheve når ein pratar med ungdommane at sjølv om ein kjem på ein aktivitet så trenger ein ikkje å delta, alt er frivillig og det er lov å bare vere der. Når ein skal arrangere ferietilbod er det som trekker flest av dei ungdommane som ikkje deltek andre plassar dei aktivitetane utan krav. Er der ein forventning frå ungdommen om at ein må inneha ein spesiell form for ferdigheit eller fysikk vegrar mange ungdommar seg. 14

15 VANYLVEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksnr: Arkiv: Avd/Saksansv: 2017/ RÅD/SANGUD Utvalsaksnr Utval Møtedato 37/2017 Arbeidsmiljøutvalet /2017 Driftsutvalet /2017 Formannskapet /2017 Kommunestyret Interkommunalt samarbeid med Herøy kommune på følgjande fagområde: Planlegging, byggesak, kart/oppmåling, felles brannsjef. Tilråding: Formannskapet tilrår: Vanylven kommune er positiv til å utarbeide eit interkommunalt samarbeidsprosjekt med Herøy kommune på tekniske fagområde knytt til planlegging, byggesak og kart/oppmåling seinast frå 1. januar Vanylven kommune og Herøy kommune ynskjer å utarbeide ein samarbeidsavtale om å etablere felles administrativ brannsjefstilling frå 1. januar Vanylven kommune skal ved eit slikt samarbeid ta ut ein effektiviseringsgevinst på 0,5 årsverk i løpet av prosjektperioden. Samarbeidsprosjektet går over 2 år med påfølgjande evaluering. 15

16 Vedlegg 1 Vedrørende sak 40/2017 i formannskapet Uprenta saksvedlegg: Sak 40/2017 i formannskapet. Samandrag av saka: I sak til kommunestyret (førebels sak 40/2017 i formannskapet) vart det rådd til å gå for ein tentativ framdriftsplan for etablering av interkommunale samarbeid innanfor visse kompetansekrevande fagområde. Mellom desse var plan/teknisk i Det vart så i april 2017 teke administrativ kontakt med Herøy kommune for å lufte evt interesse for eit samarbeid på dette fagfeltet. Telefonmøtet munna ut i semje om at begge kommunane vil ha både glede og nytte av eit samarbeid på desse fagfelta. Herøy kommune er om lag 3 gonger større enn Vanylven, men dei slit like fullt med sårbare miljø og tidvis stort press på tenestene. Det var vidare semje om at Herøy i første omgang utarbeider eit utkast til sak til Herøy kommunestyre, og så langt det passar vil Vanylven gjere seg nytte av same saksutgreiinga. På dette viset får begge kommunane same ståstad for vedtaksprosessen Saksopplysningar: Utfallet av kommunereforma er at både Vanylven og Herøy held fram som eigne kommunar. Dette aktualiserer kva interkommunale samarbeid kommunane skal gå inn i. Det er tilrådd eitt samarbeidsprosjekt i første omgang med Herøy kommune der ein finn gode tenestesamarbeid på tekniske fagområde knytt til planlegging, byggesak, kart/oppmåling og felles administrativ brannsjefstilling. Saka vert fremja for driftsutvalet, formannskapet og i siste omgang kommunestyret som tek stilling til eit 2-årig prosjekt med påfølgjande evaluering. Sjølv etter at Stortinget har vedteke endringane i kommunestrukturen, vil Norge framleis vere kjenneteikna av mange og svært ulike generalistkommunar med ansvar for utvikling og gjennomføring av offentlege oppgåver på lokalt nivå. Sjølv om 428 kommunar og 19 fylke blir til 350 kommunar og 12 regionar, endrar ikkje det ved denne konstruksjonen. Generalistprinsippet, det vil seie idéen om at alle kommunar og fylkeskommunar skal tilby det same, både kvantitativt og kvalitativt, består. Eit kommunalt tilbod skal i prinsippet tilbydast likt innanfor visse rammer frå kommune til kommune. Kombinasjonen av små og mellomstore kommunar med spreidd busetnad, store avstandar, og krav til generalistkommunar skaper utfordringar for kommunane. Utfordringane ser ein iallfall langs tre aksar: effektivitet, kvalitet og styring. Effektivitetsutfordringa Effektivitetsutfordringa går på til dels store variasjonar i kostnader av enkelttenester frå kommune til kommune. For Vanylven sin del viser m.a. KS sine kostra-analysar at det ikkje er på effektivitet og kostnader ein har mest å hente. Vanylven kommune har levert på kostnadsreduksjonar gjennom nødvendige strukturendringar. Vanylven ser det likevel openbert ineffektivt å oppretthalde eigne funksjonar eller avdelingar når nabokommunar samarbeider om desse fagområda, fordi det vert for smått og sårbart åleine. 16

17 17

18 Herøy kommune sine Kostra analyser viser som Vanylven at ein stort sett driv godt, men har effektivitetspotensiale somme stadar. Forklaring: Figuren viser kommunenes utgifter til de oppgavene som kan selvfinansieres, nemlig byggesak, deling, kart og oppmåling. Herøy hadde netto utgift på 20 kroner per innbygger på disse tjenestene i Det er omtrent det samme som gjennomsnittet i kommunegruppe 8 og lavest blant sammenligningskommunene. Kommunen har utnyttet mulighetene til å finansiere disse tjenestene med gebyr fra søkerne. Utgiftene har vært ganske stabile de siste fire årene. 18

19 Netto driftsutgifter har variert innanfor fagområdet. 19

20 Kostnadar til planlegging er relativt stabile. Kvalitetsutfordringa Som nemnt er det nok kvalitetsutfordringa som over tid er det viktigaste argumentet for å sjå på organiseringa av kommunale oppgåver som krev spesiell kompetanse. Kommunane på søre Sunnmøre erfarer stadig meir at krav til kompetanse og spesialisering gjer samarbeid nødvendig. Sjølv om samarbeid i mange år har vore avgrensa til enkel samordning, er det ikkje lenger tilstrekkjeleg. Kommunereforma legg til grunn at samarbeid innanfor visse kjerneoppgåver vil auke i omfang framover. Vanylven vert ståande ufrivillig åleine og ønskjer tettare tenestesamarbeid med nabokommunar. Behovet for interkommunalt samarbeid er for Vanylven presserande, både på kort og lengre sikt, jf. tilrådingar frå fylkesmannen, KS og rådmannen i Vanylven. Etter dialog mellom kommunane på administrativt nivå er det mest naturleg å samarbeide om typiske driftsoppgåver som til dagleg ikkje omhandlar prinsipielle saker der folkevalde organ skal seie sitt. Styringa bør føregå gjennom føringar i planar og tildelingsbrev. Når det no vert lagt opp til eit løp for eit utplukk fagområde der det er naturleg og aktuelt å inngå interkommunale samarbeid, så er det gjort med grunnlag i eigne behov og dei prosessar som vi kjenner til pågår innanfor desse områda. Kort om status for dei aktuelle fagområda: Plan/bygg/oppmåling Mange kommunar på vår storleik opplever press på plankapasitet og kompetanse. Den naturlege konsekvensen er ofte at overordna planverk ikkje vert rullert, og at det vert meir krevjande å utarbeide reguleringsplanar /detaljplanar og gjere desse rettskraftige. Verken kompetansen eller effektiviteten i dag er bra på plan i vår kommune, og vi må tenke framover for å bygge gode og sterke fagmiljø som sikrar god og sikker rekruttering. Eit interkommunalt samarbeid i første omgang med Herøy vil vere eit første ledd i dette. Byggesak er eit viktig fagområde som er sårbar i vår kommune. Eit samarbeid på tvers av kommunane vil sikre ei klar styrking av sakshandsamingskapasiteten totalt sett for begge partar. Samarbeidet vil auke kompetansen, effektiviteten og bidra til å bygge gode og sterke fagmiljø. Oppmåling og kart er eit satsingsområde i vår kommune, men på same måte som for byggesak kan det vere sårbart. Eit samarbeid på tvers av kommunane vil gi ei klar styrking på kompetanse og effektivitet og bidra til å bygge gode og sterke fagmiljø. Vårt fagmiljø er i dag involvert i samarbeid over kommunegrensene m.a med ansvar for kartbaser i Volda, Sande og Vanylven på felles QMS server. Brannsjefstillinga (administrativ del) Kommunen har i dag ein brannsjef i 50% stilling. Det er mange oppmodingar frå m.a. Direktorat og fylkeskommune om å innføre interkommunalt samarbeid om denne stillinga. Det byr på og vil by på stadig større utfordringar framover å dekkje brannområdet på ein god måte og samstundes innfri dei lovmessige krava. 20

21 Førebelse vurderingar syner at det bør vere mogleg å etablere ei god interkommunal ordning for den administrative brannsjefstillinga godt innanfor dei økonomiske rammene som no vert nytta. Det bør vere lettare å løyse desse oppgåvene i eit samarbeid enn om kvar kommune skal ha eigen brannsjef. Med aukande krav til kvalitet, kompetanse og god ressursutnytting vil ei slik ordning over tid gje gode løysingar for begge partar. Ved eit slikt samarbeid vil ein gevinst vere å samordne vaktordninga på brannområdet. Herøy kommune har ei oppegåande brannordning. Konklusjon Vanylven og Herøy kommunar har felles målsetjingar med å legge til rette for interkommunale samarbeidsprosjekt som tener brukarane. I første omgang vil fokuset vere på å finne gode tenestesamarbeid på tekniske fagområde knytt til planlegging, byggesak, kart/oppmåling og brann. (brannsjef (adm. del)). Ein ser for seg eit 2-årig prøveprosjekt med påfølgjande evaluering. Prøveprosjektet er todelt, der ein ønskjer å tilsetje ein ny felles planleggar og forsterke fagmiljøa byggesak og kart/oppmåling mellom kommunane. Ein ny planleggar vil bidra til at Vanylven får ein planressurs som vi ikkje har i dag og Herøy får utvida sin kapasitet ytterlegare på fagområdet. Finansiering av 50% stilling i Herøy kommune vert ved å omplassere ledige stillingsheimlar innan sektor for samfunnsutvikling for ein periode på 2 år, og i Vanylven ved å nytte ledige stillingsheimlar. Så langt gjeld brannstillinga på 50% vert vedkomande som har stillinga i dag fristilt frå denne stillinga, og får i staden andre arbeidsoppgåver. Rådmannen rår kommunestyret til å stille seg positivt til eit slikt samarbeid. Vurdering av samspel med kommunen sin visjon: I visjonen er det slege fast at kommunen også i framtida skal ha eit tilfredsstillande og effektivt tenestetilbod. Denne saka er eit bidrag til at visjonen kan oppfyllast. Miljøkonsekvensar: Ingen. Økonomiske konsekvensar: Det vert lagt opp til at den nye organiseringa skal ha svært små økonomiske konsekvensar. Fiskå, Andreas Chr. Nørve rådmann Gudmund Sandnes spesialrådgjevar Dokumentet er elektronisk godkjent og har difor ikkje signatur. 21

22 Handsaming: Skriv av frå brannmannskapa i Vanylven Brann og Redning v/svein Sørdal og Trond Barstad vart delt ut. Samrøystes tilråding som framlegget. VEDTAK: Formannskapet tilrår: Vanylven kommune er positiv til å utarbeide eit interkommunalt samarbeidsprosjekt med Herøy kommune på tekniske fagområde knytt til planlegging, byggesak og kart/oppmåling seinast frå 1. januar Vanylven kommune og Herøy kommune ynskjer å utarbeide ein samarbeidsavtale om å etablere felles administrativ brannsjefstilling frå 1. januar Vanylven kommune skal ved eit slikt samarbeid ta ut ein effektiviseringsgevinst på 0,5 årsverk i løpet av prosjektperioden. Samarbeidsprosjektet går over 2 år med påfølgjande evaluering. Handsaming: Samrøystes tilråding som framlegget. VEDTAK: Driftsutvalet tilrår: Vanylven kommune er positiv til å utarbeide eit interkommunalt samarbeidsprosjekt med Herøy kommune på tekniske fagområde knytt til planlegging, byggesak og kart/oppmåling seinast frå 1. januar Vanylven kommune og Herøy kommune ynskjer å utarbeide ein samarbeidsavtale om å etablere felles administrativ brannsjefstilling frå 1. januar Vanylven kommune skal ved eit slikt samarbeid ta ut ein effektiviseringsgevinst på 0,5 årsverk i løpet av prosjektperioden. Samarbeidsprosjektet går over 2 år med påfølgjande evaluering. Handsaming: Referat frå infomøte 7. september om interkommunalt samarbeid brann vart delt ut. Samrøystes tilråding som framlegget. VEDTAK: Arbeidsmiljøutvalet tilrår: Vanylven kommune er positiv til å utarbeide eit interkommunalt samarbeidsprosjekt med Herøy kommune på tekniske fagområde knytt til planlegging, byggesak og kart/oppmåling seinast frå 1. januar

23 Vanylven kommune og Herøy kommune ynskjer å utarbeide ein samarbeidsavtale om å etablere felles administrativ brannsjefstilling frå 1. januar Vanylven kommune skal ved eit slikt samarbeid ta ut ein effektiviseringsgevinst på 0,5 årsverk i løpet av prosjektperioden. Samarbeidsprosjektet går over 2 år med påfølgjande evaluering. 23

24 Brannmannskapene i Vanylven Brann og Redning v/svein Sørdal og Trond Barstad Fiskå 2. oktober 2017 FA" ,,,,, Rådmann Andreas Nørve l Formannskapet i Vanylven l -I 'U v, * x 9954/6224 ;:.:_::;, ;. seneud i Emma; f _ 0524: VDR SAK Sak iformannska et. i; l...i l Det er med stor forbauselse vi leser i sakspapirene at det blir fremmet en sak som går på å inngå et samarbeid med Herøy kommune med en 50% brannsjefstilling. Begge undertegna sitter i en strategiplangruppe for Vanylven brann og redning som fhv skal utforme et fremtidsrettet Vanylven Brann og Redning. Emnet er absolutt noe som burde vært tatt opp i dette forumet, så derfor var det med vantro at det var allerede innstilt en sak til formannskapet. Emnet har så vidt blitt debattert blant mannskapene, de har lagt inn innsigelser på dette. Vi er veldig usikre på hva motivene er i denne saken. Er her noe som tilsier at nåværende brannsjef ikke har gjort jobben sin?? Økonomi er et vektig poeng opp i dette, men ved å stryke 50 prosent fra en stilling for så å hente inn de samme 50 prosentene fra en annen kommune så vil man ende opp med en dyrere løsning. Det er ikke nevnt i det hele tatt, hvordan dette vil påvirke hverdagen til brannmannskapene og innbyggerne. Direktoratet for brann og sikkerhet og fylket legger selvsagt føringer på store enheter etc. På en annen side blir det tveegget når samme direktorat krever en klar struktur mht nærheten av en brannsjefstilling i oppdrag. Dette kan selvsagt løses praktisk ved å ha en brannsjef i Herøy, og en nestkommanderende i Vanylven men som sagt vil dette bli en dyrere løsning for kommunen. Dette vil også medføre totalt sett en mye dårligere ordning for mannskapene, og til ikke minst innbyggerne i Vanylven kommune som vi skal betjene. Vi vet hva vi har, og er langt fra sikker på hva forslaget innebærer i praksis. Det er tre ting som bør telle mht brannmannskapene i Vanylven Brann og Redning og innbyggerne som er i kommunen; SIKKERHET, SlKKERHET, og SlKKERHET. Og den lefler vi ikke med. Derfor ber vi dere om å utsette saken som vedkommer brannsjefstillingen. Saken tas opp igjen når det er klarlagt hva det er å spare på ordningen, og når det er redegjort hvordan dette påvirker hverdagen for innbyggerne og mannskapene i kommunen. For,.mannskapene i Vanylven Brann og Redning mandag 2. oktober 2017 Svein Sørdal pf t:) jké _ >7n Trond Barstad 24

25 VANYLVEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksnr: Arkiv: Avd/Saksansv: 2017/ RÅD/SANGUD Utvalsaksnr Utval Møtedato 119/2017 Formannskapet /2017 Kommunestyret Etablering av politisk styringsgruppe i samband med interkommunale samarbeidsprosjekt. Formål, oppgåver, mandat. Tilråding: Formannskapet tilrår: 1. Det blir etablert ei politisk styringsgruppe for å kome i møte den politiske styringsutfordringa ved dei interkommunale prosjekta og sikre overordna politisk samordning på andre samarbeidsprosjekt. Prosjektgruppa skal ha følgjande samarbeidsområde ved oppstart: a. Økonomi/løn/service b. Plan/teknisk/brann c. Barnevern/NAV d. Samarbeid vedkommande samferdsel Styringsgruppe består av tre folkevalde frå kvar samarbeidande kommune. 2. Politisk styringsgruppe blir etablert 3. Frå Vanylven vert følgjande valde: Ordførar Lena Landsverk Sande Varaordførar Bjarne Sætrenes Ottar Jan Løvoll. Varamedlemar: 1. Idar Brekke 2. Lena Nordal Vedeld 3. Øystein Blom 25

26 4. Ingebrigt Berget. 4. Gruppa konstituerer seg sjølv. 5. Gruppa skal basere seg på semje (konsensusprinsippet). 6. Oppgåvene skal vere: - Følgje vedtekne samarbeidsprosjekt Utarbeide overordna prosjekt, t.d. på samferdsel, - Utgreie politiske styringsmodellar for samarbeidsprosjekt frå Styringsgruppa skal vere i funksjon i perioden

27 Uprenta saksvedlegg: Oversendingsframlegget frå siste kommunestyremøte. Samandrag av saka: Resultatet av kommunereforma er at Vanylven, tilliks med alle kommunene på Ytre Søre Sunnmøre held fram som eigne kommuner. Dette aktualiserer igjen kva interkommunale samarbeid kommunen(e) skal gå inn i for å sikre kompetanse på diverse fagområde. Det overordna prinsippet er som kjent at kommunale tilbod innanfor visse rammer - skal tilbydast likt uavhengig av kvar ein bur i landet. Det har mange gonger vore påpeika som ei svakheit ved interkommunale samarbeid at dei meir eller mindre lever sitt eige liv unnateke den ordinære politiske styringa. Dette er i og for seg relevant, men samstundes skal ein hugse på at leveransar av kjerneoppgåver (skule, pleie, helse) framleis skal leverast av primærkommunen åleine, og at dei vedtekne samarbeidsprosjekta berre utgjer ein liten del av kommunens netto driftsbudsjett. Trass i dette vil vi foreslå at det vert etablert i styringsgruppe for alle interkommunale prosjekt (også dei overordna politiske prosjekta). Saksopplysningar: Vanylven er kome relativt godt i gong med prosessen med å både plukke ut sårbare fagområde, samt etablere samarbeidsprosjekt. Såleis vart det i april 2017 gjort vedtak i kommunestyret om følgjande framdriftsplan: 2017: IKT informasjon- og kommunikasjonsteknologi. 2018: Løn/rekneskap. 2019: Plan/teknisk. 2020: Barnevernstenesta. 2021: PPT- pedagogisk-psykologisk teneste. Status er i dag som følgjer: - IKT er oppe og går. Hovudkontoret er lagt til Hareid, og samarbeidet omfattar alle kommunane på Søre Sunnmøre. - Løn/rekneskap. Kommunestyret har vedteke å sjå på moglegheit for samarbeide med Herøy kommune på desse fagfelta. Planen er igangsetting av samarbeidet per Det er ikkje umogleg at også Sande vert med. - Plan/teknisk. Saka er på veg gjennom det politiske avgjerdssystemet. Det er også Herøy kommune som er den aktuelle samarbeidsparten her, Men Sande er også invitert med. I siste kommunestyremøte vart det fremja ei oversendingssak det det vart bede om at ordføraren(ane) i samarbeidskommunen (ane) må støtte opp om Rovdefjordssambandet, og at dette må vere ein føresetnad for å gå inn i noko administrativt samarbeid. Sjølv om dette er eit overordna politisk prosjekt vel vi å ta den med i denne saka, og vil grunngje kvifor. Som går fram over er Vanylven godt i gong med etablering av dei vedtekne samarbeidsprosjekta. Styringsutfordringa knytt til ulike former for interkommunale samarbeid har vore problematisert i fleire år, og var også brukt som eit viktig argument for kommunereforma. 27

28 Vidare har fleire ekspertmiljø hevda at styring av interkommunale samarbeid gjennom tradisjonelle folkevalde organ kan vere både uoversiktleg og udemokratisk. Desse argumenta kan vere relevante, og for å motverke eventuell problem vil vi difor foreslå innført ei politisk vald styringsgruppe. Denne styringsgruppa bør bestå av to alternativt tre medlemmer frå kvar av dei samarbeidande kommunane. Eventuelle nye samarbeidskommunar vil altså tre inn med sine medlemmer. Vurdering og konklusjon: Ei slik styringsgruppe må basere seg på einigheit (konsensus), og vil ha følgjande oppgåver: 1. Følgje vedtekne samarbeidsprosjekt Utarbeide overordna prosjekt, t.d. på samferdsel. 3. Utgreie politiske styringsmodeller for samarbeidsprosjekt frå Vurdering av samspel med kommunen sin visjon: Forslaget samsvarer godt med visjonen (sjå siste setning). Miljøkonsekvensar: Små. Økonomiske konsekvensar: Minimale. Beredskapsmessige konsekvensar: Ingen konsekvensar. Fiskå, Andreas Chr. Nørve rådmann Gudmund Sandnes spesialrådgjevar Dokumentet er elektronisk godkjent og har difor ikkje signatur. Handsaming: Det vart gjort slik samrøystes VEDTAK: Formannskapet tilrår: 8. Det blir etablert ei politisk styringsgruppe for å kome i møte den politiske styringsutfordringa ved dei interkommunale prosjekta og sikre overordna politisk samordning på andre samarbeidsprosjekt. Prosjektgruppa skal ha følgjande samarbeidsområde ved oppstart: a. Økonomi/løn/service b. Plan/teknisk/brann 28

29 c. Barnevern/NAV d. Samarbeid vedkommande samferdsel Styringsgruppe består av tre folkevalde frå kvar samarbeidande kommune. 9. Politisk styringsgruppe blir etablert. Frå Vanylven vert følgjande valde: Ordførar Lena Landsverk Sande Varaordførar Bjarne Sætrenes Ottar Jan Løvoll. Varamedlemar: 5. Idar Brekke 6. Lena Nordal Vedeld 7. Øystein Blom 8. Ingebrigt Berget. 10. Gruppa konstituerer seg sjølv. 11. Gruppa skal basere seg på semje (konsensusprinsippet). 12. Oppgåvene skal vere: - Følgje vedtekne samarbeidsprosjekt Utarbeide overordna prosjekt, t.d. på samferdsel, - Utgreie politiske styringsmodellar for samarbeidsprosjekt frå Styringsgruppa skal vere i funksjon i perioden

30 VANYLVEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksnr: Arkiv: Avd/Saksansv: 2017/ ØKO/TAKHAL Utvalsaksnr Utval Møtedato 120/2017 Formannskapet /2017 Kommunestyret Tertialrapport nr Tilråding: Formannskapet tilrår: Tertialrapport nr vert tatt til vitande. 30

31 Vedlegg 1 Kommunebarometeret Tertialrapport nr Uprenta saksvedlegg: Finansrapport frå Bergen Capital Management Saksopplysningar: Det vert vist til eigen rapport som ligg som vedlegg til saka. Som påpeikt i tidlegare tertialrapportar er både innhald og layouten på rapportane under løpande vurdering og endring. Som følgje av det, vil ein del tilleggsinformasjon midlertidig kome i saksutgreiinga. I kommunestyresak 35/2017 vart ein del økonomiske måltal (økonomiske handlingsreglar) vedtatt. Desse måltala er også under vurdering og evaluering, men inntil vidare presenterer vi tala slik dei vart vedtekne. Per 2. tertial vert følgjande måltal rapportert: Indikator Prognose 2017 Mål 2017 Sjukefråver 7,49% 7,50% Overskot (Netto driftsresultat av brutto utgifter) 2,1% 3,0% Sparing (disposisjonsfond av brutto utgifter) 9,7% 7,0% Lån (Netto lånegjeld av brutto utgifter) 76,5% 70,0% Renter og avdrag av brutto driftsutgifter 3,66% 3,5% Ved revidering av måltala må det presiserast nærare kva element som inngår i utrekninga av måltala. Her kan det vere rom for skjøn. Kanskje bør ein også vurdere å måle opp mot netto driftsinntekter og ikkje brutto driftsutgifter. Frå politisk hald er det også bede om rapportering av overtidsbruk og konsulentbruk. Ved utgangen av 2. tertial er bruken av overtid og konsulentar slik: BRUK AV OVERTID TERTIAL Område (T) STAB OG FELLESTENESTER KULTUR OG OPPVEKST HELSE OG OMSORGSSEKTOR TEKNISK SEKTOR SUM

32 Avdelingane som har brukt mest overtid i 2 tertial 2017 er desse: BU OG AVLASTNING FØREBYGGING OG REHABILITERING AVD AVD 1 - SONE SØR AVD SONE NORD MYKLEBUST SKULE ÅHEIM BARNEHAGE VEDLIKEHALDSAVDELINGA BRUK AV KONSULENTTENESTER TERTIAL TERTIAL HEILE Område (T) POLITIKK STAB OG FELLESTENESTER *) KULTUR OG OPPVEKST HELSE OG OMSORGSSEKTOR TEKNISK SEKTOR FINANSOMRÅDET SUM *) Mottatte OU-midlar på kr i 2016 og kr i 2017 er trekt ut slik at det er nettotal som framgår av tabellen. Administrasjonen gjennomfører også eit tiltak der det vert kravd at overskridingar over kr skal korrigerast gjennom budsjettendring. Med overskriding vert meint meirforbruk utover det som er budsjettert for perioden januar til august (ikkje overforbruk mot samla løyving for heile året). Per utgangen av 2. tertial hadde følgjande enkeltkonti overskriding på over kr : Ansvar(T) Konto Konto(T) Rekneskap Rev.bud (1) Overskriding BU OG AVLASTNING Variable tillegg BU OG AVLASTNING Vikar ledig stillingsheimel GRUNNSKULEN Kjøp fra kommuner OPPVEKSTKONTORET Konsulenttenester AVD Variable tillegg KJØKENTENESTE Matvarer BU OG AVLASTNING Overtid FLYKTNINGAR Overføringer til andre SYVDE BARNEHAGE Vikarar FLYKTNINGAR Diverse utgifter BIBLIOTEK Fast lønn OMSORGSBUSTADAR OG Husleige ANDRE UTLEIGEBUSTADAR NÆRINGSTLTAK M/M Honorar verinærar AVD Pensjonsgjevande tillegg BARNEVERNSTILTAK Avlastningstiltak/Utgiftsde

33 kking RENOVASJON - PRIVAT Kjøp fra andre (private) SYVDE BARNEHAGE Fast lønn FØREBYGGING OG Skyssutgifter REHABILITERING (leger,pasienter) SYVDE BARNEHAGE Pensjon LEGETENESTER Reinhald, vaskeritenester Det vert for øvrig vist til vedlagte tertialrapport. Fiskå, Andreas Chr. Nørve rådmann Hallvard Takset økonomileiar Dokumentet er elektronisk godkjent og har difor ikkje signatur. Handsaming: Rådmannen orienterte om enkelte feil i tertialrapporten som vil bli retta før utsending til kommunestyret; m.a. ser overskotet ut til å bli ca. 7,5 mill. Samrøystes tilråding som framlegget. VEDTAK: Formannskapet tilrår: Tertialrapport nr vert tatt til vitande. 33

34 Kommunal Rapport ANALYSE ENDELIGE TALL 7. juli 2017 Vanylven 50 % av nøkkeltallene er forbedret siste år nr. 172 justert for inntektsnivå Nøkkeltallene er en del bedre enn økonomiske forutsetninger skulle tilsi. Annonse Kommunebarometeret fra Kommunal Rapport Endelig analyse skrevet 7. juli Av Ole Petter Pedersen (c)2017: Kommunal Rapport side 1 av 24 34

35 Kommunal Rapport Plasseringer i Kommunebarometeret Dette er plasseringene slik de faktisk ble rapportert de ulike årene. Serien er ikke sammenliknbar over tid, fordi innholdet i barometeret også har endret seg over tid Nøkkeltallene alene Totaltabellen - justert for økonomiske forutsetninger Rangering inntektsnivå Grunnskole Pleie og omsorg Barnevern Barnehage Helse Sosial Kultur Økonomi Kostnadsnivå Miljø og ressurser Saksbehandling Vann, avløp og renovasjon Utvikling over tid (sammenliknbar serie) Nøkkeltallene alene Totaltabellen - justert for økonomiske forutsetninger Grunnskole Pleie og omsorg Barnevern Barnehage Helse Sosial Kultur Økonomi Kostnadsnivå Miljø og ressurser Saksbehandling Vann, avløp og renovasjon Plasseringene i denne tabellen er oppdatert med nøkkeltallene som er brukt i 2017-barometeret. Plasseringene vil derfor AVVIKE fra det som ble rapportert for ett eller flere år siden. På den annen side er tidsserien så sammenliknbar som det er mulig å få den. Kommunebarometeret fra Kommunal Rapport Endelig analyse skrevet 7. juli Av Ole Petter Pedersen (c)2017: Kommunal Rapport side 2 av 24 35

36 Kommunal Rapport Vanylven havner på en 172. plass i Kommunebarometeret 2017 fra Kommunal Rapport. Da har vi korrigert plasseringen med hensyn til økonomiske rammebetingelser. Målt mot resten av Kommune-Norge er nøkkeltallene samlet sett midt på treet. Vanylven er bare inne på Topp 100-lista innen barnevern og saksbehandling. Kommunen har sine svakeste plasseringer innen pleie og omsorg (399. plass), barnehage (384. plass) og miljø og ressurser (375. plass). Hvis vi ser bort fra kommunenes ulike økonomiske utgangspunkt, kommer Vanylven på en 214. plass. Nøkkeltallene er en del bedre enn økonomiske forutsetninger skulle tilsi. Grunnskolen: Avgangskarakterene på 10. trinn i Vanylven har vært ganske bra de siste årene, målt mot resten av Skole-Norge. Frafallet på videregående blant elever fra kommunen er litt lavere enn i normalkommunen. Frafallet for kullet som startet i 2011 (talt opp i i fjor) var omtrent som for foregående kull. Ny statistikk indikerer at skolene i kommunen bidrar ganske normalt til elevenes resultater. Pleie og omsorg: Målt mot hvor mange over 80 som faktisk bor på sykehjem, har kommunen få plasser avsatt til demente. Nasjonalt er anslaget at fire av fem gamle på sykehjem er demente. I Vanylven er 15 prosent av plassene ment for demente. Denne dekningsgraden er omtrent som for ett år siden. Ifølge tall fra Helsedirektoratet er det bare 82 prosent av de med funksjonshemninger, som får bistand til å delta i arbeid og studier. Andelen er ganske høy. De beste ligger på 96 prosent. Forutsatt at kommunen har gode tilbud på lavere trinn i omsorgstrappa, bør de fleste som bor på sykehjem ha omfattende bistandsbehov. I Vanylven er det hele 82 prosent som er i denne kategorien. Det kan synes som om omsorgen i veldig stor grad er hjemmebasert. Snittet er 75 prosent. Kommunebarometeret i et nøtteskall En årlig rangering av alle kommuner, foretatt av Kommunal Rapport på basis av offentlig tilgjengelige data fra offisielle kilder. Litt forenklet kan vi si at vi måler Norges beste kommune. Første rangering ble publisert i barometeret inkluderer 141 ulike nøkkeltall innen 12 forskjellige kategorier. Kommunal Rapport har alt ansvar for vekting, vurderinger og eventuelle feil i framstillingene. Vi har forutsatt at kommunene har rapportert korrekt. I noen få tilfeller har vi fjernet data som har framstått Barnevern: Selv om Vanylven ligger bedre an enn normalkommunen, er det fortsatt noen saker som tar lang tid å behandle. Kommune- Norge har blitt bedre de siste årene, snittet er nå 86 prosent. Sett de fire siste årene under ett, er statistikken litt bedre enn i normalkommunen. Ved nyttår var andelen av sakene med tiltak i hjemmet litt lavere enn i normalkommunen. Barnehage: Ifølge statistikken har alle barn med rett på plass, også barnehageplass. Det er bra, og slik situasjonen burde være i de aller fleste kommuner. Bemanningen i barnehagene i Vanylven er litt over middels. Som regel er bemanningen lavere jo større kommunen blir. Snittet er timer per årsverk. 30 prosent av andre ansatte i kommunale barnehager har pedagogisk utdanning. Landsgjennomsnittet er på 36 prosent. 71 prosent av barna med minoritetsbakgrunn går i barnehage, ifølge tallene. Det er midt på treet målt mot resten av landet. Snittet er 76 prosent. Ulike telletidspunkt for barn i barnehage og antall minoritetsspråklige barn er en feilkilde. Sosialtjeneste: I få andre kommuner går unge så lenge på sosialhjelp som her. Må det bare bli slik, eller kan kommunen forbedre statistikken? I barometeret regnes kort stønadstid som bra. Det må være positivt at sosialhjelp er en midlertidig løsning på vei mot noe mer permanent. For de over 25 år er stønadstiden kort. Hele 47 prosent av dem som mottar sosialhjelp, er ikke registrert som arbeidssøkere. Hvorfor er det slik, og hvordan kan statistikken forbedres? Kultur: Biblioteket er ganske lite besøkt, ifølge statistikken. Hvorfor ser det ikke ut til å være noen viktig møteplass? Av de voksne i kommunen er det veldig få (5 prosent) som er registrert som aktive lånere på biblioteket. Det er svært lite. Telemarksforsking setter sammen oversikt over hvor mange kulturarbeidere det er i kommunene, privat eller offentlig. I Vanylven er sysselsettingen litt under normalen målt mot folketallet. som mistenkelige. I de tilfellene står kommunen uten data. Hensikten er å gi et lettfattelig bilde av hvordan kommunen presterer målt mot resten av Kommune-Norge, for å bidra til en mer opplyst lokaldemokratisk diskusjon. Dette er ingen vurdering av om innbyggerne får gode nok tjenester, men om det ser ut til at kommunen har noe å lære. Det er viktig å huske på at det kan finnes gode forklaringer bak en svak tabellplassering, og at tilfeldigheter vil spille en rolle. Viktigere enn tabellplasseringen er om kommunen har Økonomi: Resultatet var omtrent som for ett år siden. Resultatet var omtrent som for ett år siden. Målt over de siste fire årene har driftsmarginen vært solid. Kommunen har et solid disposisjonsfond, som normalt vil være stort nok til å håndtere plutselige økonomiske utfordringer.netto renteeksponert gjeld er på nivå med landsgjennomsnittet (37 prosent), målt mot brutto driftsinntekter. Kostnadsnivå: Netto utgifter til grunnskolen (korrigert for utgiftsbehovet) i Vanylven ligger litt høyere enn normalnivået. Innen pleie og omsorg ligger kostnadene veldig lavt få andre kommuner driver så billig innen sektoren. Vanylven driver barnehagene dyrere enn de aller fleste andre kommuner. fått bedre eller dårligere nøkkeltall det siste året. En enkel tese er at om hovedvekten av nøkkeltallene forbedres, leverer kommunen også samlet sett bedre enn før. Vil du lese mer om kildene til nøkkeltallene som er brukt og hvorfor Kommunal Rapport lager denne rangeringen? Gå til denne artikkelen: kommunal-rapport.no/ kommunebarometeret/2017/metode Kommunebarometeret fra Kommunal Rapport Endelig analyse skrevet 7. juli Av Ole Petter Pedersen (c)2017: Kommunal Rapport side 3 av 24 36

37 Kommunal Rapport Hvor stor andel av nøkkeltallene har blitt bedre? 100 Forbedret Forverret Ingen endring Forbedret Forverret Ingen endring Andelen av kommunens egne nøkkeltall som har blitt bedre eller dårligere det siste året. Nøkkeltall som ikke kan sammenliknes med året før regnes inn i "ingen endring". I en typisk kommune vil det være en litt høyere grønn enn rød søyle de fire siste årene, ettersom gjennomsnittet i Kommune- Norge er den største andelen av Forbedringen målt mot resten av landet nøkkeltallene som endrer seg, blir bedre. 75 Landet Kommunen Grafikken sammenlikner kommunens utvikling med gjennomsnittet: Hvor stor andel av nøkkeltallene ble bedre i fjor? I denne grafikken måler vi bare de nøkkeltallene hvor det faktisk var endring; alt over 50 prosent indikerer at det var en større andel nøkkeltall som ble bedre, enn som ble dårligere. Fra 2012 og framover har en overvekt av nøkkeltallene blitt bedre. Andelen har aldri vært større enn nå - nær 59 prosent av nøkkeltallene i Kommune-Norge som endret seg i fjor, ble til det bedre. Andelen er vektet som vektingen i Kommunebarometeret, slik at beregningen legger mest vekt på sentrale nøkkeltall. Ikke alle nøkkeltall kan forbedres, og noen nøkkeltall reflekterer en fast skala mellom kommunene (hvor noen får bedre resultat på bekostning av andre. Men i stor grad er det mulig å forberdre seg innen de indikatorene som er i bruk i Kommunebarometeret. Kommunebarometeret fra Kommunal Rapport Endelig analyse skrevet 7. juli Av Ole Petter Pedersen (c)2017: Kommunal Rapport side 4 av 24 37

38 Kommunal Rapport Andel nøkkeltall Grunnskole 110.plass som har blitt bedre % vekt i barometeret Kommunens nøkkeltall Plass Landet Kommunens karakter KB 2015 KB 2016 KB 2017 KB 2017 KB 2017 KB 2015 KB 2016 KB 2017 AVGANGSKARAKTERER: Snitt grunnskolepoeng (10. trinn) siste fire år (10 %) AVGANGSKARAKTERER: Snitt grunnskolepoeng (10. trinn) siste år (5 %) FRAFALL: Andel elever fra kommunen som har fullført og bestått videregående innen fem år (10 %) NP 5. TRINN: Gjennomsnitt nasjonale prøver siste fire år (5 %) NP 8. TRINN: Gjennomsnitt nasjonale prøver siste fire år (10 %) NP 9. TRINN: Gjennomsnitt nasjonale prøver siste fire år (10 %) SKOLEBIDRAG: Skoleresultater korrigert for sosiale faktorer på ungdomstrinnet, snitt siste to år (10 %) UTDANNING: Andel lærere med kompetanse til å undervise i norsk, engelsk og matematikk, trinn (5 %) UTDANNING: Andel lærere med kompetanse til å undervise i norsk, engelsk og matematikk, trinn (5 %) UTDANNING: Andel lærere med godkjent lærerutdanning, trinn (2,5 %) UTDANNING: Andel lærere med godkjent lærerutdanning, trinn (2,5 %) 41,1 41,7 41, ,6 4,4 4,8 4,5 41,7 42,1 41, ,2 4,6 4,5 4, ,0 4,4 4,2 48,9 48,8 50, ,0 3,3 3,3 4,6 48,5 48,2 49, ,0 2,5 2,3 3,8 50,6 50,6 51, ,0 3,1 2,6 2,9 3,5 3,4 3, ,4 4,3 3,5 3, ,5 2, ,3 4, ,8 5,9 5, ,0 6,0 TRIVSEL: 7. trinn, snitt siste fem år (5 %) ,0 3,4 5,2 TRIVSEL: 10. trinn, siste fem år (5 %) ,5 3,7 4,4 SPESIALUNDERVISNING: Andel elever med spesialundervisning trinn, snitt siste fire år (2,5 %) SPESIALUNDERVISNING: Andel elever med spesialundervisning trinn, snitt siste fire år (2,5 %) SPESIALUNDERVISNING: Andel elever med spesialundervisning trinn, snitt siste fire år (2,5 %) LEKSEHJELP: Andel elever trinn som har leksehjelp (2,5 %) LEKSEHJELP: Andel elever trinn som har leksehjelp (2,5 %) LEKSEHJELP: Andel elever trinn som har leksehjelp (2,5 %) 5,6 5,8 5, ,2 4,7 4,4 4,8 12,3 11,3 9, ,4 3,8 4,1 4,5 13,1 13,6 13, ,4 3,6 3,1 2, ,1 2,2 2, ,0 5,0 5, ,0 1,0 1,0 Kommunebarometeret fra Kommunal Rapport Endelig analyse skrevet 7. juli Av Ole Petter Pedersen (c)2017: Kommunal Rapport side 5 av 24 38

39 Kommunal Rapport Andel nøkkeltall Grunnskole 110.plass som har blitt bedre 55 Endringer i metoden i Kommunebarometeret slår marginalt positivt ut. Avgangskarakterene på 10. trinn i Vanylven har vært ganske bra de siste årene, målt mot resten av Skole-Norge. Resultatene i fjor var omtrent på samme nivå som snittet de siste fire årene. Frafallet på videregående blant elever fra kommunen er litt lavere enn i normalkommunen. Frafallet for kullet som startet i 2011 (talt opp i i fjor) var omtrent som for foregående kull. Elevene presterer noe bedre på 10. trinn enn på nasjonale prøver på ungdomstrinnet, målt mot resten av landet. Er dette bare tilfeldig, eller forbedrer elevene seg så mye bedre i Vanylven enn andre kommuner på 10. trinn? Ny statistikk indikerer at skolene i kommunen bidrar ganske normalt til elevenes resultater. Et betydelig mindretall av lærerne i barneskolen som underviser i norsk, engelsk og matte, oppfyller ikke de nye kompetansekravene, ifølge statistikken. På ungdomsskolen oppfyller de fleste lærerne i matematikk, engelsk og norsk nye krav til fordypning. spesialundervisning. Det er ikke særlig høyt målt mot mange andre kommuner. På ungdomsskolen får 13,7 prosent av elevene spesialundervisning. Snittet for landet er 10,4 prosent. I småskolen er andelen som får leksehjelp en god del høyere enn landsgjennomsnittet på 16 prosent. På trinn er det veldig mange som får leksehjelp, Vanylven er blant de beste i Skole- Norge her. På ungdomsskolen er det ingen som får leksehjelp, ifølge statistikken Nasjonale utviklingstrekk: Avgangskarakterene har økt betydelig i mange kommuner de siste årene. En delforklaring er at valgfag nå er med i beregningsgrunnlaget, og det gir høyere karakterer på 10. trinn. Et kontrollspørsmål i hver kommune er om det er sammenheng mellom prestasjonene på nasjonale prøver på ungdomstrinnet, resultatene på 10. trinn og andelen av elever fra kommunen som fullfører videregående med bestått innen fem år. som fullfører og består innen fem år øker marginalt (73 prosent). Fra og med i år viser vi hvordan spesialundervisningen er i bruk fordelt på småskolen, mellomtrinnet og ungdomsskolen. På alle nivåer har andelen elever med spesialundervisning falt litt det siste året. Det regner vi som positivt i barometeret. Leksehjelpen spres i større grad enn før utover hele skoleløpet. Men det er bare 6 prosent av elevene på ungdomstrinnet som får leksehjelp, mot 30 prosent på 5. til 7. trinn. Bare 16 prosent på trinn har nå leksehjelp - årskullene som ordningen opprinnelig ble innført for. Etterspørsel finnes det ikke tall for. Ifølge Elevundersøkelsen sier 85 prosent av elevene på 10. trinn at de trives godt. Det er da et relativt stort mindretall som ikke trives. I snitt sier 85 prosent at de trives godt. Andelen elever i småskolen som får spesialundervisning er litt lavere enn i normalkommunen. Andelen er litt mindre enn for ett år siden. På trinn får 9,9 prosent av elevene I Kommunebarometeret har vi i år tatt med flere nøkkeltall som viser lærernes kompetansenivå, inkludert andelen som tilfredsstiller de nye kravene i norsk, matte og engelsk. I ungdomsskolen mangler 40 prosent av lærerne fordypning. Vi har også inkludert den ferske statistikken over skolenes bidrag til elevenes resultater. Her er forskjellene relativt små, så små endringer fra år til år vil gi ganske store utslag. Andelen elever som faller fra på videregående er oppdatert, og viser at andelen Kommunebarometeret fra Kommunal Rapport Endelig analyse skrevet 7. juli Av Ole Petter Pedersen (c)2017: Kommunal Rapport side 6 av 24 39

40 Kommunal Rapport Andel nøkkeltall Pleie og omsorg 399.plass som har blitt bedre % vekt i barometeret Kommunens nøkkeltall Plass Landet Kommunens karakter KB 2015 KB 2016 KB 2017 KB 2017 KB 2017 KB 2015 KB 2016 KB 2017 BEMANNING: Andel ansatte med fagutdanning (10 %) ,0 3,5 2,5 SYKEHJEM: Andel av beboere i institusjon totalt med omfattende bistandsbehov (10 %) DEMENTE: Andel plasser til demente, mot antall over 80 år på sykehjem (10 %) KORTTIDSPLASSER: Andel korttidsplasser av alle totalt antall plasser med heldøgns omsorg (5 %) ,6 4,6 4, ,0 2,0 1, ,5 1,4 1,7 BEMANNING: Tid med lege på sykehjem (5 %) 0,30 0,39 0, ,55 1,7 2,3 1,1 BEMANNING: Tid med fysioterapeut på sykehjem (5 %) 0,50 0,46 0, ,43 3,8 3,4 2,4 ENEROM: Andel brukertilpasset enerom på sykehjem med bad/wc (5 %) DAGTILBUD: Antall vedtak om dagaktivitet, målt mot andel over 80 år som ikke bor på institusjon (5 %) REHABILITERING: Plasser avsatt til rehabilitering i institusjon per innbyggere over 67 år (5 %) PROFIL: Gjennomsnittlig antall tildelte timer i uken, hjemmesykepleie (5 %) HJEMMETJENESTE: Andel vedtak om hjemmetjenester som iversettes innen 15 dager (5 %) SAMHANDLING: Antall døgn på sykehus for utskrivningsklare pasienter, per innb. (5 %) TRYGGHET: Antall trygghetsalarmer, målt som andel av hjemmeboende eldre over 80 år (2,5 %) BEMANNING: Årsverk av ergoterapeut per innb. over 80 år (2,5 %) BEMANNING: Årsverk av geriatrisk sykepleier per innb over 80 år (2,5 %) HJEMMETJENESTE: Mottakere av matombringing, gruppa over 80 år som ikke bor på institusjon (2,5 %) FUNKSJONSHEMMETE: Andel med funksjonshemminger som får bistand til å delta i arbeid og studier (5 %) FUNKSJONSHEMMETE: Andel med funksjonshemminger som får bistand til å delta i organisasjonsarbeid, kultur eller fritidsaktiviteter (5 %) FUNKSJONSHEMMETE: Mottakere av BPA, støttekontakt og omsorgslønn per innbyggere (5 %) ,0 6,0 6, ,5 2,0 1, ,5 1,5 1,5 4,0 4,5 5, ,8 2,2 2,5 2, ,4 3,9 5, ,0 6,0 5, ,9 1,9 2, ,4 2, ,0 1,8 1, ,3 4,2 4, ,1 3,9 4, ,5 1,6 1,4 9 Kommunebarometeret fra Kommunal Rapport Endelig analyse skrevet 7. juli Av Ole Petter Pedersen (c)2017: Kommunal Rapport side 7 av 24 40

41 Kommunal Rapport Andel nøkkeltall Pleie og omsorg 399.plass som har blitt bedre 15 I Vanylven har 70 prosent av de ansatte fagutdanning. Snittet for landet er 74 prosent. I de beste kommunene er andelen minst 84 prosent. Andelen er litt lavere nå enn for ett år siden. Forutsatt at kommunen har gode tilbud på lavere trinn i omsorgstrappa, bør de fleste som bor på sykehjem ha omfattende bistandsbehov. I Vanylven er det hele 82 prosent som er i denne kategorien. Det kan synes som om omsorgen i veldig stor grad er hjemmebasert. Snittet er 75 prosent. Målt mot hvor mange over 80 som faktisk bor på sykehjem, har kommunen få plasser avsatt til demente. Nasjonalt er anslaget at fire av fem gamle på sykehjem er demente. I Vanylven er 15 prosent av plassene ment for demente. Denne dekningsgraden er omtrent som for ett år siden. Kommunen har ganske få plasser avsatt til korttidsopphold. Snittet for Kommune-Norge er på 18 prosent. Vanylven ligger på 12 prosent. Tiden med lege på sykehjem falt betydelig i fjor. Målt per beboer er tiden med fysioterapeut på sykehjem i Vanylven litt under middels. Kommunen ligger på 0,32 timer, mens de beste er oppe på 0,9 timer. 100 prosent av rommene på sykehjem er regnet som moderne enerom. I Kommune- Norge er andelen på 82 prosent. Nesten alle vedtak om hjemmetjeneste blir satt i verk innen 15 dager, ifølge tall fra Helsedirektoratet. Ifølge Helsedirektoratet kom alle utskrivningsklare pasienter fra Vanylven tilbake til hjemkommunen samme dag som de ble utskrevet fra sykehuset. Mange kommuner har god statistikk her. Målt mot hvor mange gamle som bor hjemme, er andelen registrerte trygghetsalarmer lav. Snittet i Kommune-Norge er 39 prosent. En feilkilde er at andre enn kommunen kan tilby trygghetsalarm, og at dette ikke er fanget opp i rapporteringen. Ifølge tall fra Helsedirektoratet er det bare 82 prosent av de med funksjonshemninger, som får bistand til å delta i arbeid og studier. Andelen er ganske høy. De beste ligger på 96 prosent. Kommunene skal gi et tilbud til funksjonshemmete også utenom arbeid og studier. I Vanylven er det 34 prosent som har fått oppfylt sitt behov. Snittet i Kommune- Norge er 59 prosent. De beste ligger på 85 prosent. Hva kan kommunen gjøre for å nærme seg de beste? Nasjonale utviklingstrekk: Sektoren er betydelig omarbeidet i denne utgaven av Kommunebarometeret, med flere nøkkeltall som skal gi et bilde av tilbudet i hele omsorgstrappa. Målet er å bli mindre orientert mot sykehjem og gi et bredere bilde av tjenestene. Ulempen er at en del kommuner vil oppleve kraftig endring i plassering i år, som følge av endret metode.av de som bor på sykehjem, har tre av fire et omfattende pleiebehov. Andelen har økt ørlite de siste årene, hvilket kan indikere at innsatsen dreies mot hjemmebasert omsorg. Bare det siste året har antallet plasser for demente økt med knapt 6 prosent, men fortsatt har kommunene langt fram til å fylle behovene her det er anslått at om lag fire av fem gamle på sykehjem har en grad av demens. Legedekningen på sykehjem har økt uavbrutt de siste ti årene. Tilbudet per beboer har økt med 77 prosent i denne perioden. Tiden beboere på sykehjem har med fysioterapeut har økt med drøyt 40 prosent fra bunnåret 2009 og fram til i fjor. Fortsatt er imidlertid nesten hver femte plass på sykehjem ikke etter moderne eneromsstandard. Her har det skjedd lite de siste fem årene. Helsedirektoratet har publisert nye kvalitetsindikatorer, og vi har tatt i bruk flere av disse. Som med alle nye statistikker kan tallene være usikre, og i mange småkommuner holdes statistikken dessverre hemmelig. Kommunene oppgir at de har dagtilbud tilsvarende 8 prosent av hjemmeboende over 80 år. Nesten alle vedtak om hjemmetjenester iverksettes innen 15 dager. Antallet som får levert mat hjem til seg er stabilt, 12 prosent målt mot hvor mange gamle over 80 som bor hjemme. I fjor var det flere døgn på sykehus for utskrivningsklare pasienter. Vær oppmerksom på at statistikken ikke er ensbetydende med at kommunen betalte for døgnene, poenget er om den utskrivningsklare pasienten måtte ligge på sykehus eller ei. Kommunebarometeret fra Kommunal Rapport Endelig analyse skrevet 7. juli Av Ole Petter Pedersen (c)2017: Kommunal Rapport side 8 av 24 41

42 Kommunal Rapport Andel nøkkeltall Barnevern 59.plass som har blitt bedre % vekt i barometeret Kommunens nøkkeltall Plass Landet Kommunens karakter KB 2015 KB 2016 KB 2017 KB 2017 KB 2017 KB 2015 KB 2016 KB 2017 ÅRSVERK: Stillinger med fagutdanning, per mindreårige (20 %) SAKSBEHANDLINGSTID: Andel undersøkelser m behandlingstid under 3 mnd (20 %) SAKSBEHANDLINGSTID: Andel undersøkelser med behandlingstid under 3 mnd, snitt siste fire år (15 %) 4,9 5,0 7,1 59 4,6 3,2 3,2 4, ,2 5,4 4, ,5 2,8 4,4 PLAN: Andel barn med utarbeidet plan (5 %) ,0 4,3 6,0 PLAN: Andel barn med utarbeidet plan, snitt siste fire år (5 %) PLAN: Andel barn under omsorg som har omsorgsplan (5 %) PLAN: Andel barn under omsorg som har omsorgsplan, siste fire år (5 %) TILTAK I HJEMMET: Andel saker med tiltak i hjemmet (10 %) TIDLIG INNSATS: Netto utgifter til forebygging, helsestasjon og skolehelsetjeneste, per innb. 0-5 år (5 %) SAKSBEHANDLING: Avsluttede undersøkelser, per årsverk knyttet til saksbehandling og adm. (5 %) BRUKERPERSPEKTIV: Brukerundersøkelser siste fire år (5 %) ,9 4, ,0 6,0 6, ,3 3, ,5 4,3 2, ,5 3,2 3, ,8 2,6 3, ,0 2,7 4,3 Vanylven er blant de 100 beste på årets tabell. Bemanningen av fagpersonell i barnevernet i Vanylven er noe høyere enn i normalkommunen. I 2016 ble bemanningen mye bedre. Selv om Vanylven ligger bedre an enn normalkommunen, er det fortsatt noen saker som tar lang tid å behandle. Kommune-Norge har blitt bedre de siste årene, snittet er nå 86 prosent. Sett de fire siste årene under ett, er statistikken litt bedre enn i normalkommunen. Alle barn med tiltak har en utarbeidet plan. Alle barn som er omplassert, har en omsorgsplan. Det er slik det skal være. I Kommune-Norge er det 93 prosent som har omsorgsplan. Målt over de siste fire årene er statistikken ganske god. Ved nyttår var andelen av sakene med tiltak i hjemmet litt lavere enn i normalkommunen. I to av de fire siste årene har kommunen oppgitt at den har spurt brukerne. Blir svarene brukt til å forbedre tjenesten? Nasjonale utviklingstrekk: Også det siste året har statistikken i barnevernet blitt klart bedre i mange kommuner. Ingen sektor har så stor andel av nøkkeltallene nasjonalt sett blitt bedre. Kommuner som ikke får bedre statistikk, vil derfor falle på tabellen ga rekordstatistikk på flere områder: Aldri før har så stor andel saker blitt behandlet innen 3 måneder. 14 prosent av sakene tok mer enn 3 måneder å behandle i fjor, det laveste siden statistikken ble innført. Tre år tidligere var andelen hele 25 prosent. En større andel barn enn noen gang med tiltak i barnevernet har også en utarbeidet plan (81 prosent). Bemanningen har heller aldri vært bedre målt mot antall mindreårige. På fire år har antallet ansatte med fagutdanning økt med 30 prosent. Målt mot hvor mange barn som har tiltak fra barnevernet, var 60 prosent av tiltakene ved nyttår i hjemmet. Det er ikke alltid mulig å ha tiltakene i hjemmet, noen ganger må barnet omplasseres. Likevel antar vi at det generelt vil være bra om tiltakene er i hjemmet - det har også vært en uttalt nasjonal ambisjon i mange år. Kommunebarometeret fra Kommunal Rapport Endelig analyse skrevet 7. juli Av Ole Petter Pedersen (c)2017: Kommunal Rapport side 9 av 24 42

43 Kommunal Rapport Andel nøkkeltall Barnehage 384.plass som har blitt bedre % vekt i barometeret Kommunens nøkkeltall Plass Landet Kommunens karakter KB: Kommunale barnehager KB 2015 KB 2016 KB 2017 KB 2017 KB 2017 KB 2015 KB 2016 KB 2017 BEMANNING (KB): Oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager (20 %) FAGUTDANNING (KB): Andel styrere og ledere med pedagogisk utdanning (20 %) FAGUTDANNING (KB): Andel øvrige ansatte i kommunale barnehager med pedagogisk utdanning (20 %) ETTERSPØRSEL: Andel barn født før 1.9 (uansett bokommune), som hadde søkt om og ikke fått plass ved rapporteringstidspunktet (10 %) KJØNN: Andel ansatte som er menn, alle barnehager (10 %) MINORITET: Andel av minoritetsspråklige barn som går i barnehage siste år (10 %) (alle barnehager) MINORITET: Andel av minoritetsspråklige barn som går i barnehage, snitt siste fire år (5 %) AREAL (KB): Leke- og oppholdsareal per barn i kommunale barnehager (5 %) ,1 3,4 4, ,7 1,9 1, ,1 1,6 2, ,0 6, ,4 1,4 2,6 100,0 66,7 71, ,0 6,0 2,8 3, ,0 4,7 4,3 5,8 5,4 5, ,9 1,8 1,4 1,3 Bemanningen i barnehagene i Vanylven er litt over middels. Som regel er bemanningen lavere jo større kommunen blir. Snittet er timer per årsverk. Ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå ble bemanningen 9437 prosent dårligere i Vanylven i fjor. Det er et betydelig kutt. Hva skjedde med kvaliteten? Få styrere og ledere har godkjent utdanning. Sliter kommunen med å rekruttere fagfolk? 30 prosent av andre ansatte i kommunale barnehager har pedagogisk utdanning. Landsgjennomsnittet er på 36 prosent. Ifølge statistikken har alle barn med rett på plass, også barnehageplass. Det er bra, og slik situasjonen burde være i de aller fleste kommuner. Andelen menn som jobber i barnehagene i Vanylven er godt under snittet. Hva skal til for å nærme seg de beste kommunene? 71 prosent av barna med minoritetsbakgrunn går i barnehage, ifølge tallene. Det er midt på treet målt mot resten av landet. Snittet er 76 prosent. Ulike telletidspunkt for barn i barnehage og antall minoritetsspråklige barn er en feilkilde. Over tid er statistikken ganske god målt mot resultatene ellers i Barnehage-Norge Nasjonale utviklingstrekk: I barnehagene går stadig flere barn med minoritetsbakgrunn i barnehage, men andelen er fortsatt mye lavere enn for barn med norsk bakgrunn. Andelen er nå på 76 prosent for landet totalt (samlet går knapt 91 prosent av alle 1-5-åringer i barnehage). Alle kommuner som har rapportert flere minoritetsspråklige barn i barnehagen enn det er i kommunen, har blitt korrigert til 100 % av Kommunal Rapport. Det blir fortsatt flere menn som jobber i barnehage, men andelen øker bare helt marginalt år for år. Snittet er nå på nesten 9 prosent. Statistikken skiller ikke på kommunale og private barnehager hva gjelder kjønn. I Kommune-Norge samlet har 95 prosent av styrere og ledere godkjent barnehagelærerutdanning, andelen har vært ganske stabil de siste årene. Andelen ansatte med barnehagelærerutdanning eller annen pedagogisk utdanning ligger på 36 prosent. Andelen har økt marginalt de siste årene. Bemanningen var omtrent uendret i kommunale barnehager i fjor. I snitt var det oppholdstimer per årsverk. De siste fem årene har bemanningen totalt sett blitt 5 prosent bedre. En del barn står i statistikkene oppført med rett til barnehageplass, uten å ha fått det. Her er det ikke sikkert at tallet reflekterer det reelle barnehageopptaket. En del av barna kan også være bosatt i andre kommuner, og vil i så fall ikke ha rett til plass i den kommunen det er søkt om plass. Kommunebarometeret fra Kommunal Rapport Endelig analyse skrevet 7. juli Av Ole Petter Pedersen (c)2017: Kommunal Rapport side 10 av 24 43

44 Kommunal Rapport Andel nøkkeltall Helse 257.plass som har blitt bedre 40 7,5 % vekt i barometeret Kommunens nøkkeltall Plass Landet Kommunens karakter KB 2015 KB 2016 KB 2017 KB 2017 KB 2017 KB 2015 KB 2016 KB 2017 LEGEDEKNING: Andel legeårsverk per innbyggere (10 %) HELSESØSTER: Antall årsverk per innbyggere under 5 år (10 %) PSYKISK HELSEARBEID: Antall årsverk med videreutdanning innen psykisk helse, per innbyggere (10 %) 18,2 18,4 12, ,6 4,8 4,6 2, ,7 3,6 4, ,8 2,1 3,2 JORDMOR: Antall årsverk per fødte (10 %) ,0 3,2 INNLEGGELSER: Antall innleggelser på sykehus per innbyggere (10 %) SKOLEHELSE: Andel barn m fullført undersøkelse innen utgangen av 1. trinn (10 %) HJEMMEBESØK: Andel hjemmebesøk, nyfødte innen to uker etter hjemkomst (10 %) VAKSINE: Andel 2-åringer som er med i vaksinasjonsprogrammet (10 %) VAKSINE: Andel 9-åringer som er vaksinert mot meslinger (10 %) MEDISINBRUK: Total medisinbruk, per innbyggere (5 %) FOREBYGGING: Netto driftsutgifter forebygging, kr per innb - snitt fire år (5 %) ,2 1,8 1, ,0 6,0 2, ,0 5,5 6, ,7 5,1 4, ,6 5,0 4, ,1 2,2 2, ,2 3,7 2,9 Legedekningen i Vanylven er litt lavere enn i mediankommunen. Kommunestørrelse har stor betydning på dette punktet. Dekningen av helsesøster er noe bedre enn normalen. Antall ansatte med videreutdanning innen psykisk helse er middels, målt mot antall innbyggere. Vanylven har 250 jordmødre per fødte barn. Dekningen er middels målt mot resten av Kommune-Norge. Drøyt to av tre elever hadde helseundersøkelse innen utgangen av 1. skoletrinn. Snittet er 97 prosent. Alle nyfødte hadde ifølge statistikken hjemmebesøk innen to uker etter fødselen i fjor. Landsgjennomsnittet er på 88 prosent. En del av 9-åringene i kommunen er ikke vaksinert mot meslinger, ifølge statistikken. Kan kommunen bidra til at andelen vaksinerte øker? Nasjonale utviklingstrekk: Legedekningen fortsetter å øke, slik den har gjort de siste ti årene. Snittet er 10,6 leger per innbyggere, men småkommunene har langt høyere legedekning enn dette. Hvis kommunen ikke står oppført med jordmor eller helsesøster, har vi gitt kommunen blank verdi ettersom mange kommuner har forklart at tjenesten leies inn fra andre. I tallene fra Statistisk sentralbyrå er det jordmor og helsesøster registrert ansatt i kommunen som er talt opp. Dekningen av helsesøster har blitt bedre de siste årene, blant annet på grunn av regjeringens forventninger til hvordan kommunene bruker rammetilskuddet. Fra 2013 til i fjor økte dekningen med over 20 prosent, målt mot antallet småbarn i Norge. 88 prosent av alle nyfødte i Kommune-Norge hadde i fjor hjemmebesøk innen to uker. Statistikken har blitt vesentlig bedre på få år. En del kommuner overrapporterer, de er satt til 100 prosent i barometeret. 97 prosent av alle barn i Norge har nå en helseundersøkelse senest på 1. skoletrinn. En del overrapporterer også her, og er satt til 100 prosent av oss. Noen nøkkeltall er byttet ut i sektoren, fordi de i liten grad gikk direkte på kommunens egen innsats og egne resultater. Vi har derimot tatt inn statistikk for vaksinering av 2- og 9-åringer. 95 prosent av barna er med i vaksinasjonsprogrammet i begge årsklasser. I en del kommuner er det til dels et betydelig mindretall som ikke blir vaksinert. Kommunebarometeret fra Kommunal Rapport Endelig analyse skrevet 7. juli Av Ole Petter Pedersen (c)2017: Kommunal Rapport side 11 av 24 44

45 Kommunal Rapport Andel nøkkeltall Sosial 117.plass som har blitt bedre 65 7,5 % vekt i barometeret Kommunens nøkkeltall Plass Landet Kommunens karakter KB 2015 KB 2016 KB 2017 KB 2017 KB 2017 KB 2015 KB 2016 KB 2017 STØNADSTID: Snitt stønadslengde for mottakere mellom 18 og 24 år (15 %) STØNADSTID: Snitt stønadslengde for mottakere mellom 25 og 66 år (10 %) STØNADSTID: Andel som går over 6 måneder på stønad (10 %) ØKONOMI: Andel av mottakerne som har sosialhjelp som hovedinntektskilde (10 %) AKTIVITET: Mottakere av kvalifiseringsstønad, andel av dem som går over 6 mnd på sosialhjelp (10 %) ØKONOMISK RÅDGIVNING: Brukere som får gjeldsråd, som andel av langtidsmottakere (5 %) BOLIG: Andel søknader om kommunal bolig som blir innvilget (10 %) INDIVIDUELL PLAN: Brukere som har individuell plan, som andel av langtidsmottakere (5 %) AKTIVITET: Andel av sosialhjelpsmottakere som ikke søker jobb (10 %) AKTIVITET: Netto driftsutgifter til kvalifiseringsprogrammet per bruker (10 %) KRISESENTER: Totale kostnader til krisesenter, per innbygger (5 %) 2,5 5,7 5, ,9 5,4 1,0 1,0 2,3 3,1 2,7 35 4,2 6,0 4,9 5, ,0 3,7 5, ,9 4,3 6, ,0 5, ,9 1,6 1, ,0 3,8 5, ,5 3,8 3, ,7 1, ,0 2,2 2,8 Endringer i nøkkeltallene som er i bruk, har isolert sett en marginalt negativ effekt. I få andre kommuner går unge så lenge på sosialhjelp som her. Må det bare bli slik, eller kan kommunen forbedre statistikken? I barometeret regnes kort stønadstid som bra. Det må være positivt at sosialhjelp er en midlertidig løsning på vei mot noe mer permanent. Stønadstiden for de unge var omtrent uendret i fjor. For de over 25 år er stønadstiden kort. Voksne går omtrent like lenge på stønad nå som for ett år siden. 19 prosent av dem som går på sosialstønad mottar den i minst 6 måneder. Andelen er litt lavere enn i normalkommunen, mens landsgjennomsnittet er på 36 prosent. Andelen mottakere som har sosialhjelp som hovedinntekt er veldig lav. Det regner vi som positivt. Vi vet ikke hvor mange som har gått på kvalifiseringsprogrammet, målt mot dem som går lenge på stønad. Hele 47 prosent av dem som mottar sosialhjelp, er ikke registrert som arbeidssøkere. Hvorfor er det slik, og hvordan kan statistikken forbedres? Nasjonale utviklingstrekk: Barometeret legger vekt på kort stønadstid. Sosialhjelp være et kortvarig tilbud på vei over til andre faser. Noen forhold kan kommunen ikke påvirke direkte. Om arbeidsløsheten plustselig blir høy, kan andelen som går lenge på sosialhjelp øke. 36 prosent nasjonalt får sosialhjelpen i mer enn 6 måneder. Andelen har vært stabil de siste 10 årene. SSB oppgir dessverre ikke nasjonale snitt for stønadslengde. Nasjonalt har 49 prosent av de som får sosialhjelp, den som hovedinntekt. Andelen har økt jevnt de fem siste årene. Kvalifiseringsprogrammet skal hjelpe folk videre til jobb. Det kan bare gis en gang per bruker. De siste fire årene har antallet som har fått kvalifiseringsstønad tilsvart om lag 20 prosent av de som går lenge på stønad, som jo er en hovedmålgruppe for programmet. Vi har fra i år inkludert et nøkkeltall som viser hvor stor andel av de som får sosialhjelp, som ikke søker jobb. Dette er et usikkert regnestykke. Vi har sett bort fra antallet som har trygd som hovedinntekt. Tallet må behandles med varsomhet, men hensikten er å prøve å gi et bilde av om gruppa kan regnes som "passiv" eller "aktiv". Kommunebarometeret fra Kommunal Rapport Endelig analyse skrevet 7. juli Av Ole Petter Pedersen (c)2017: Kommunal Rapport side 12 av 24 45

46 Kommunal Rapport Andel nøkkeltall Kultur 248.plass som har blitt bedre 68 2,5 % vekt i barometeret Kommunens nøkkeltall Plass Landet IDRETT: Netto driftsutgifter til idrett og idrettsanlegg per innbygger (15 %) Kommunens karakter KB 2015 KB 2016 KB 2017 KB 2017 KB 2017 KB 2015 KB 2016 KB ,0 2,1 2,2 BARN OG UNGE: Netto driftsutgifter til aktivitetstilbud for barn og unge (15 %) BIBLIOTEK: Netto utgifter til bibliotek, per innbygger (5 %) ,1 3,7 4, ,6 2,1 2,4 BIBLIOTEK: Netto utgifter til bibliotek, per besøk (5 %) ,2 1,5 1,8 BIBLIOTEK: Utlån alle medier fra folkebibliotek per innbygger (5 %) BIBLIOTEK: Andel av voksne som er aktive lånere på biblioteket (fra Norsk kulturindeks, Telemarksforsking) (5 %) 2,7 2,6 2, ,0 1,7 1,6 1, ,0 1,3 1,0 BIBLIOTEK: Besøk i folkebibliotek per innbygger (2,5 %) 1,1 1,0 1, ,6 1,0 1,0 1,1 KINO: Kinobesøk per innbygger (2,5 %) 0,7 0,8 0, ,5 1,9 1,9 1,7 SYSSELSATTE: Ansatte kulturarbeidere i kommunen (fra Norsk Kulturindeks, Telemarksforsking) (10 %) MUSIKKSKOLE: Andel av elevene som går på kommunens musikk- og kulturskole (15 %) MUSIKKSKOLE: Antall timer per elev (fra Norsk Kulturindeks, Telemarksforsking) (5 %) FRITIDSSENTER: Antall besøk i året, per innb. under 20 år (5 %) FRIVILLIGE: Andel av kulturutgiftene som er overført til frivillige (10 %) ,0 2,1 2, ,0 2,7 3, ,9 3,0 2,7 0, ,4 3,3 2,2 Kommunen har høye utgifter til biblioteket per besøk, 300 kroner. Snittet i Kommune-Norge er 60 kroner per besøk, men det er store forskjeller ikke minst på grunn av kommunestørrelse. Likevel; hva skal til for å få flere innom slik at kostnaden per besøk går ned? Utlånet fra biblioteket er lavt, viser oppdaterte tall for I fjor gikk utlånet litt ned, målt per innbygger. Av de voksne i kommunen er det veldig få (5 prosent) som er registrert som aktive lånere på biblioteket. Det er svært lite. Biblioteket er ganske lite besøkt, ifølge statistikken. Hvorfor ser det ikke ut til å være noen viktig møteplass? Et positivt trekk er det at besøket gikk litt opp I fjor. Mange kommuner har en motsatt utvikling. Telemarksforsking setter sammen oversikt over hvor mange kulturarbeidere det er i kommunene, privat eller offentlig. I Vanylven er sysselsettingen litt under normalen målt mot folketallet. Andelen av barn fra kommunen som faktisk går på musikk- og kulturskole er omtrent som normalen i Kommune-Norge. Norsk kulturindeks fra Telemarksforsking viser over hvor mange timer hver enkelt elev i kulturskolen får. tallene er beheftet med usikkerhet. I Vanylven får elevene litt færre timer undervisning enn i normalkommunen Nasjonale utviklingstrekk: Det er viktig å huske at kommunene ikke blir kompensert i rammetilskuddet for lønns- og prisvekst innen kultur (og flere andre sektorer). I en del kommuner vil dermed pengebruken til kultur naturlig falle over tid. Utgiftene til idrett øker fortsatt, selv når vi justerer for lønns- og prisvekst. Det er særlig driften av idrettsanlegg som kommunene prioriterer betydelig høyere enn før. Netto utgifter til aktiviteter for barn og unge er i Kommune-Norge samlet på litt under kroner per innbygger. Målt i faste 2016-kroner er det omtrent som året før, men utgiftene faller klart over tid.besøket i biblioteket økte litt per innbygger i fjor, viser nye tall. Dermed brytes en ganske langvarig trend, og besøket er nå tilbake på 2009-nivå. Vi har inkludert tall fra Norsk kulturindeks fra Telemarksforsking, som viser hvor stor andel av den voksne befolkningen som faktisk er aktive lånere på biblioteket. Snittet for hele landet er 16 prosent. I de beste kommunene er tre av ti voksne aktive lånere. Utlånet av fysiske medier er imidlertid i fritt fall. Fra 2011 har utlånet falt med hele 40 prosent åer innbygger. Først i fjor har det kommet nasjonale tall for utlån av e-bøker, som foreløpig er helt marginalt. Dette kan bli et nøkkeltall i Kommunebarometeret etter hvert. Kommunebarometeret fra Kommunal Rapport Endelig analyse skrevet 7. juli Av Ole Petter Pedersen (c)2017: Kommunal Rapport side 13 av 24 46

47 Kommunal Rapport Andel nøkkeltall Økonomi 122.plass som har blitt bedre % vekt i barometeret Kommunens nøkkeltall Plass Landet DRIFTSRESULTAT: Korrigert netto driftsresultat siste år, i prosent av brutto driftsinntekter (10 %) Kommunens karakter KB 2015 KB 2016 KB 2017 KB 2017 KB 2017 KB 2015 KB 2016 KB ,1 4,4 4,7 95 3,7 3,5 3,9 4,5 DRIFTSRESULTAT: Korrigert netto driftsresultat siste fire år, i prosent av brutto driftsinntekter (15 %) DRIFTSRESULTAT: Brutto driftsresultat siste år i prosent av brutto driftsinntekter (5 %) DISPOSISJONSFOND: I prosent av brutto driftsinntekter (15 %) DISPOSISJONSFOND: Endring i disposisjonsfond siste år (5 %) GJELD: Netto renteeksponert gjeld i prosent av brutto driftsinntekter (15 %) -0,8 0,6 2, ,1 2,6 3,0 3,7 1,9 3,2 4, ,6 4,1 4,4 4,5 4,4 7,0 10, ,0 2,5 2,8 3,0 2,0 2,6 3, ,1 4,6 4,5 4, ,5 2,5 3,3 GJELD: Endring i renteeksponert gjeld siste år (5 %) 7,7-21,2-10,6 23 5,3 3,3 6,0 5,9 NETTO FINANSUTGIFTER: I prosent av brutto driftsinntekter, eksklusive avdrag (5 %) INVESTERINGER: Snitt siste fire år, som andel av brutto driftsinntekter (10 %) LÅN: Andel av investeringene som finansieres med lån, siste fire år (5 %) PREMIEAVVIK: Oppsamlet beløp i balansen, i prosent av brutto driftsinntekter (10 %) 1,2 1,1 0, ,5 2,4 2,2 2, ,7 2,3 3, ,1 3,5 4,6 7,2 5,8 5, ,1 3,3 3,3 3,3 Endringer i nøkkeltallene som er i bruk, har isolert sett en marginalt negativ effekt. Korrigert netto driftsresultat var bedre enn i normalkommunen i fjor, noe som tilsier en sunn økonomisk drift for tiden. Snittet for hele landet ligger på 3,7 prosent. Resultatet var omtrent som for ett år siden. Målt over de siste fire årene har driftsmarginen vært solid. Kommunen har et solid disposisjonsfond, som normalt vil være stort nok til å håndtere plutselige økonomiske utfordringer. Netto renteeksponert gjeld er på nivå med landsgjennomsnittet (37 prosent), målt mot brutto driftsinntekter. Det siste året er det få andre kommuner som har redusert gjeldsgraden så mye som Vanylven har gjort. Vanylven bruker 0,6 prosent av inntektene på å betjene gjelda, før avdrag. Gjennomsnittet i Kommune-Norge er på 0,5 prosent. Investeringsnivået har vært omtrent middels i Vanylven de fire siste årene Nasjonale utviklingstrekk: Kommunal Rapport bruker "korrigert netto driftsresultat" for å vurdere driftsøkonomien. Korrigeringen er knyttet til premieavvik på pensjon og netto avsetninger til bundne fond. Begge påvirker netto driftsresultat. Korrigeringen har i år liten betydning i de fleste kommuner, men i hovedsak er korrigert netto driftsresultat litt dårligere enn netto driftsresultat. I 2016 var korrigert netto driftsresultat for hele Kommune-Norge 3,7 prosent av brutto driftsinntekter. To år på rad har marginene vært langt over det Teknisk beregningsutvalg anbefaler for å ha en sunn økonomi (1,75 %). De åtte foregående årene var resultatet dårlig. Bedre driftsresultat nasjonalt betyr også at lista er hevet for å få gode karakterer. Siden Kommunebarometeret er en rangering, kan bedre tall enn for ett år siden i noen tilfeller likevel føre til en dårligere plassering. Derfor er det viktig å være oppmerksom på kommunens egen utvikling, og ikke bare se på tabellplasseringen. Disposisjonsfondet er penger politikerne kan bruke til akkurat hva de selv lyster, med mindre kommunen går på et driftsunderskudd som må dekkes inn. Denne bufferen er ikke en fysisk bankkonto, men en størrelse i regnskapet som har stor betydning for handlingsrommet i budsjettet. Fondene øker i kommunene samlet og er nå på nesten 10 prosent av brutto driftsinntekter, det høyeste som er målt.disposisjonsfondet må vurderes opp mot premieavviket i balansen, som i nesten alle kommuner må føres som en driftsutgift i årene framover. I fjor falt oppsamlet premieavvik litt og utgjør i snitt for Kommune-Norge drøyt 6 prosent av brutto driftsinntekter. Netto renteeksponert gjeld har erstattet nå den gamle indikatoren netto lånegjeld. Her regnes inn penger kommunen selv har utestående hos andre, gjeld som finansieres av selvkostområdene og penger og andre omløpsmidler kommunen selv har plassert. Gjennomsnittet er på 37 prosent av brutto driftsinntekter. Nasjonalt økte gjeldsgraden klart i fjor, og passerte det tidligere toppåret Vi måler gjeld mot inntekter, ettersom det gir et bedre bilde på kommunens sårbarhet enn gjeld per innbygger. Kommunebarometeret fra Kommunal Rapport Endelig analyse skrevet 7. juli Av Ole Petter Pedersen (c)2017: Kommunal Rapport side 14 av 24 47

48 Kommunal Rapport Annonse Kommunebarometeret fra Kommunal Rapport Endelig analyse skrevet 7. juli Av Ole Petter Pedersen (c)2017: Kommunal Rapport side 15 av 24 48

49 Kommunal Rapport Korrigert netto driftsresultat (regnskapsår) 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0-1,0-2,0-3,0-4, Kommunen -2,2-2,3-0,9-3,2 0,9-0,1 4,4 4,7 Landet 0,3-0,3 0,6 0,2 1,3 0,1 3,2 3,7 Anbefalt nivå (TBU) 1,75 1,75 1,75 1,75 1,75 1,75 1,75 1,75 Kommunen Landet Anbefalt nivå (TBU) Netto driftsresultat er det viktigste nøkkeltallet i kommunesektoren. Det er både KS og staten enige om. Netto driftsresultat forteller imidlertid ikke alltid hvordan den reelle, langsiktige driftsmarginen er, fordi det er enkeltinntekter og utgifter som forstyrrer bildet. Grafen viser utviklingen i korrigert netto driftsresultat for kommunen som konsern. Anbefalt nivå er Teknisk beregningsutvalgs generelle anbefaling for kommunesektoren (1,75 %). I realiteten har netto driftsresultat vært høyere enn den virkelige driftsmarginen skulle tilsi de siste årene. Kommunal Rapport korrigerer derfor netto driftsresultat for to faktorer: netto premieavvik (f170/f171) og netto avsetninger til bundne fond. Tidligere justerte vi også for momskompensasjon for investeringer, som til og med 2013 også havnet i driftsregnskapet. I mange kommuner spiller korreksjonen liten rolle, men generelt vil korrigert netto resultat være lavere enn det som er oppgitt som netto driftsresultat. Kommunebarometeret fra Kommunal Rapport Endelig analyse skrevet 7. juli Av Ole Petter Pedersen (c)2017: Kommunal Rapport side 16 av 24 49

50 Kommunal Rapport Andel nøkkeltall Kostnadsnivå 269.plass som har blitt bedre 35 5 % vekt i barometeret Kommunens nøkkeltall Plass Landet Kommunens karakter KB 2015 KB 2016 KB 2017 KB 2017 KB 2017 KB 2015 KB 2016 KB 2017 GRUNNSKOLE: Netto utgifter til grunnskole per innbygger, korrigert for utgiftsbehovet (30 %) ,1 2,4 3,0 PLEIE OG OMSORG: Netto utgifter til pleie og omsorg per innbygger, korrigert for utgiftsbehovet (35 %) ,0 6,0 6,0 BARNEHAGE: Netto utgifter til barnehage per innbygger, korrigert for utgiftsbehovet (15 %) ,1 2,1 1,0 BARNEVERN: Netto utgifter til barnevern per innbygger, korrigert for utgiftsbehovet (5 %) ,2 2,5 1,0 SOSIALTJENESTE: Netto utgifter til sosialtjeneste per innbygger, korrigert for utgiftsbehovet (5 %) ,0 3,4 3,2 KOMMUNEHELSE: Netto utgifter til kommunehelse per innbygger, korrigert for utgiftsbehovet (5 %) ,3 4,5 5,1 ADMINISTRASJON: Netto utgifter til administrasjon per innbygger, korrigert for utgiftsbehovet (5 %) ,9 4,7 4,8 Netto utgifter til grunnskolen (korrigert for utgiftsbehovet) i Vanylven ligger litt høyere enn normalnivået. Kostnadene ble litt lavere i fjor, justert for lønns- og prisveksten. Det er forskjell på landsgjennomsnitt og normalen (kostnaden midt mellom de dyreste og billigste). I Vanylven ligger kostnaden 3222 kroner per innbygger over landsgjennomsnittet. Det er altså etter at vi har korrigert for ulikheter kommunene imellom. Målt mot kommunegruppa ligger Vanylven 15 prosent høyere enn gjennomsnittet. Innen pleie og omsorg ligger kostnadene veldig lavt få andre kommuner driver så billig innen sektoren. Justert for lønns- og prisveksten ble pleie og omsorg litt rimeligere i drift i fjor, ifølge statistikkene. Målt per innbygger er korrigerte kostnaden 4473 kroner under landsgjennomsnittet. Målt mot kommunegruppa ligger Vanylven 24 prosent lavere enn gjennomsnittet. Vanylven driver barnehagene dyrere enn de aller fleste andre kommuner. Korrigert kostnad til barnehage per innbygger er om lag 3278 kroner over landsgjennomsnittet. Målt mot kommunegruppa ligger Vanylven 36 prosent høyere enn snittet. Kostnadene innen barnevernet ligger veldig høyt, målt mot resten av landet. Må det bli slik, eller kan kommunen gjøre noe for å få ned utgiftene? Ser vi på endringen det siste året, justert for lønns- og prisvekst, ble barnevernet betydelig rimeligere i fjor. Er det en tilfeldig variasjon eller resultatet av bevisst arbeid? Barnevernet koster 3771 kroner mer enn landsgjennomsnittet, målt per innbygger. Vanylven driver 135 prosent dyrere enn snittet av kommunegruppa Nasjonale utviklingstrekk: Kostnaden er beregnet ut fra netto utgifter i tjenesten i fjor, korrigert for utgiftsbehovet slik det framkommer i statsbudsjettet for Dermed fanger vi opp ulikheter som går på størrelse, sammensetning osv - gitt at inntektssystemet perfekt korrigerer for forskjellene. Den historiske kostnaden er justert for kommunal lønns- og prisvekst, slik at alle tall presenteres i faste 2016-kroner. Dermed er det lett å se om tjenesten blir dyrere eller rimeligere fra år til år. Målet for en kommune er ikke å drive billigst mulig, men å ha riktig kostnad ut fra hvordan tilbudet er prioritert og befolkningen sammensatt. En høyt prioritert tjeneste bør ha en høyere kostnad enn en som er lavt prioritert, målt mot resten av landet. I Skole-Norge gikk kostnaden marginalt ned i fjor. Dette er en trend vi har sett de siste seks årene. Kostnaden per 2016 (som ligger til grunn for 2017-barometeret) er over 8 prosent lavere per innbygger, enn i Pleie og omsorg er den største sektoren. Vi har nå fjernet de seks kommunene som er med i forsøket med statlig finansiert eldreomsorg. Etter et ganske kraftig fall i kostnadene i 2015 nasjonalt sett, har de økt marginalt i fjor, målt per innbygger. Sett over tid er kostnadene i pleie og omsorg veldig stabile, målt i faste 2016-priser. Netto utgifter til barnehage er omtrent på samme nivå som i 2015, justert for lønns- og prisvekst. Utgiftene per innbygger ligger en del lavere enn i toppåret 2014 (som er gjengitt i barometeret).kostnadene i barnevernet fortsetter å vokse mer enn folkeveksten og endringene i demografien skulle tilsi. Utgiftene per innbygger har økt med nesten 15 prosent utover lønns- og prisvekst fra 2010 til 2015, en høy vekst. Kommune-Norge bruker omtrent det samme som for ett år siden til administrasjon, målt per innbygger. Sett over tid har kostnaden gått betydelig ned - 15 prosent over fem år. De billigste har en administrasjon som koster bare kroner per innbygger i året. Kommunebarometeret fra Kommunal Rapport Endelig analyse skrevet 7. juli Av Ole Petter Pedersen (c)2017: Kommunal Rapport side 17 av 24 50

51 Kommunal Rapport Har kommunen potensial for å kutte kostnadene? Tabellen under viser hva som er kommunens korrigerte kostnad per innbygger, målt mot gjennomsnittet i landet, i eget fylke, egen kommunegruppe, den 100. rimeligste kommunen i landet, de 10 % rimeligste i henholdsvis fylket og kommunegruppa. Husk at vi har justert kommunens netto utgifter for utgiftsbehovet, slik det framkommer i kostnadsnøklene i inntektssystemet. Forskjeller knyttet til ulik befolking og geografi er altså tatt hensyn til. Tallene bør derfor i stor grad være sammenliknbare mellom ulike kommuner, men selvsagt spesielt mellom kommuner som likner på hverandre. NB: De 10 største kommunene har vi samlet i gruppe 14, ellers følger gruppeinndelingen SSB. Netto utgifter er korrigert for kostnadsnøklene i statsbudsjettet for 2017, for å være mest mulig oppdaterte. Komm. Snitt landet Snitt fylke Snitt gruppe Topp 100 Topp fylke Topp gruppe Grunnskole Pleie og omsorg Barnehage Barnevern Sosialtjeneste Kommunehelse Administrasjon Tallene er oppgitt i kroner per innbygger Tabellen under viser hvor stor prosentvis forskjell det er fra kommunens eget kostnadsnivå og opp eller ned til de ulike målestokkene. Minus: Kommunen er billigere enn målestokken. Snitt landet Snitt fylke Snitt gruppe Topp 100 Topp fylke Grunnskole Pleie og omsorg Barnehage Barnevern Sosialtjeneste Kommunehelse Administrasjon Teoretisk skal forskjellene mellom kommunene være utjevnet ved at vi korrigerer for utgiftsbehovet slik det framkommer i statsbudsjettet. Topp gruppe 45, , , , , ,09107 Kommunebarometeret fra Kommunal Rapport Endelig analyse skrevet 7. juli Av Ole Petter Pedersen (c)2017: Kommunal Rapport side 18 av 24 51

52 Kommunal Rapport Andel nøkkeltall Miljø og ressurser 375.plass som har blitt bedre 30 2,5 % vekt i barometeret Kommunens nøkkeltall Plass Landet Kommunens karakter KB 2015 KB 2016 KB 2017 KB 2017 KB 2017 KB 2015 KB 2016 KB 2017 RESSURSER: Energikostnader per kvadratmeter bygg (15 %) RESSURSER: Samlet antall kvadratmeter per innbygger (formålsbygg) (15 %) ,4 4,3 4,3 7,2 6,9 7, ,7 3,9 4,1 4,0 RESSURSER: Søppel per innbygger (kilo) (15 %) ,9 4,3 3,6 RESSURSER: Vannforbruk per tilknyttet innbygger (m3) (15 %) REKREASJON: Netto driftsutgifter til rekreasjon i tettsteder, per innb. (10 %) LANDBRUK: Jordbruksareal omdisponert siste fire år, per dekar (10 %) ,5 2,1 1, ,7 1,6 2,6 0,2 0,1 0,1 71 1,1 5,9 5,9 5,9 KLIMA: Plan med fokus på klima (5 %) ,0 MILJØ: Biler per innbyggere (5 %) ,2 1,3 1,0 SAMFERDSEL: Netto driftsutgifter til kommunale veier, per meter vei (5 %) VEDLIKEHOLD: Utgifter til vedlikehold per kvadratmeter bygg (5 %) ,4 2,1 2, ,5 1,4 1,0 Endringer i nøkkeltallene som er i bruk, har isolert sett en marginalt negativ effekt. Energikostnadene for bygg i Vanylven er litt under normalen i Kommune-Norge. Snittet er 108 kr per kvadratmeter. Kommunen er midt på treet hva gjelder arealeffektivitet, altså kvadratmeter bygg målt mot innbyggertallet. Legg merke til at gjennomsnittet er betydelig påvirket av de største kommunene. En plassering midt på tabellen betyr ikke byggstørrelse som landsgjennomsnittet. Innbyggerne produserer søppel på linje med det som er vanlig ellers i landet. Andelen av dyrket og dyrka jord som er omdisponert de siste årene, kan indikere presset på arealer i kommunen. I Vanylven er svært lite jordbruksareal omdisponert de siste årene, ifølge statistikken. Det er få nøkkeltall knyttet til samferdsel, men kommunen bruker tilsynelatende ikke veldig mye på å vedlikeholde kommunale veier. Netto utgifter, målt per meter, er under middels. Kommunen bruker lite penger på vedlikehold. Høy pengebruk er positivt; det skal i utgangspunktet forlenge byggets levetid. Øker etterslepet av vedlikehold i Vanylven som følge av dette nivået? Nasjonale utviklingstrekk: Sektoren er en samlepott av ulike indikatorer som på forskjellig vis handler om ulik forvaltning av ressurser og miljø. Størrelse på egne bygg, kostnadene ved å varme dem opp og ved å vedlikeholde dem er sentrale nøkkeltall. Det er over tid mye mer miljøvennlig og økonomisk fornuftig å bygge relativt lite og vedlikeholde godt. Korrigert for lønns- og prisvekst økte energikostnadene drøyt 4 prosent i fjor. De er likevel vesentlig lavere per kvadratmeter enn for fire-fem år siden. Snittet er nå på 108 kroner per kvadratmeter. De sentrale byggene (rådhus, skoler, sykehjem osv.) er regnet med. I snitt er arealet nasjonalt på 4,7 kvadratmeter per innbygger. Dette er typisk en indikator hvor store kommuner kommer bedre ut enn små. Kostnadene til vedlikehold økte litt i fjor, til 106 kroner per kvadratmeter i snitt. Korrigert for lønns- og prisvekst har vedlikeholdsutgiftene ligget ganske stabilt de siste seks årene. Det er veldig store forskjeller mellom kommunene hva gjelder både hvor mye søppel innbyggerne produserer fra husholdningene, og hvor mye vann som brukes privat. I utgangspunktet må det være positivt for ressursforvaltningen om søppelmengden blir mindre og vannforbruket er begrenset. Et nytt nøkkeltall er andelen av dyrkbar jord som blir omdisponert. En høy andel er negativ, ettersom det reduserer tilgjengelig areal for jordbruk. Ifølge statistikken omdisponeres det mindre areal nå enn for få år siden. Statistikkens kvalitet er vi usikre på. Informasjonen om kommunenes klimainnsats er svært mangelfull. Det finnes bare én kommunestatistikk knyttet til klima, etter det vi har klart å oppdrive, og den er med i mangel av noe bedre. Vi bruker antall biler per innbyggere som en indikator på miljøvennligheten i befolkningen - selv om geografi åpenbart spiller en rolle. Kommunen spiller ingen sentral rolle på dette punktet. Likevel kan tettstedutvikling åpenbart ha en effekt på folks bilbehov - særlig i større byer. For å få inn informasjon om det kommunale veinettet har vi fra i år også tatt i bruk nøkkeltallet vedlikehold av kommunale veier. I utgangspunktet antar vi at etterslepet øker, noe som er godt dokumentert tidligere. Høy pengebruk her vil derfor gi god uttelling i barometeret. I snitt bruker kommunene 119 kroner på drift og vedlikehold per meter vei. Kommunebarometeret fra Kommunal Rapport Endelig analyse skrevet 7. juli Av Ole Petter Pedersen (c)2017: Kommunal Rapport side 19 av 24 52

53 Kommunal Rapport Andel nøkkeltall Saksbehandling 83.plass som har blitt bedre 30 2,5 % vekt i barometeret Kommunens nøkkeltall Plass Landet Kommunens karakter KB 2015 KB 2016 KB 2017 KB 2017 KB 2017 KB 2015 KB 2016 KB 2017 FRISTBRUDD: Andel byggesaker med overskredet frist (20 %) ,0 5,6 6,0 BYGGESAK: Behandlingstid saker med 3 ukers frist (15 %) ,0 4,2 BYGGESAK: Behandlingstid saker med 12 ukers frist (15 %) ,6 EIERSEKSJONERING: Saksbehandlingstid (10 %) ,9 4,6 REGULERINGSPLANER: Saksbehandlingstid (10 %) ,2 OPPMÅLINGSFORRETNING: Saksbehandlingstid (10 %) ,0 4,9 4,4 TILSYN: Andel av vedtatte byggesaker med faktisk tilsyn (10 %) ,2 GEBYR: Saksbehandlingsgebyr for enebolig (10 %) ,3 5,3 5,5 Vanylven er blant de 100 beste på årets tabell. Kommunen er blant de beste i landet hva gjelder å overholde byggesaksfristene. Det er bra, har andre noe å lære? Prosessen for søknader med 3 ukers behandlingsfrist er litt raskere enn normalen. Vi vet ikke hvor lang tid kommunen bruker på å behandle byggesaker med 12 ukers frist. Om det er ført tilsyn med byggesaker, er ikke oppgitt i Kostra-tallene fra Statistisk sentralbyrå. Saksbehandlingsgebyret for enebolig er litt under snittet i Vanylven på 6500 kroner, ifølge tallene fra Statistisk sentralbyrå Nasjonale utviklingstrekk: Fortsatt er det veldig få gode indikatorer for saksbehandling. Det er synd at ikke Kommune-Norge måler dette på mer oversiktlig og tilgjengelig vis. I tillegg er det mange kommuner som ikke leverer data på dette området, noe som selvsagt øker usikkerheten. Av byggesakene Kommune-Norge behandlet i fjor, brøt kommunene fristene i 7 prosent av sakene, ifølge tallene. Andelen er på nivå med tidligere år. Fristbruddene er ikke delt opp i de ulike sakstypene. Byggesaker med 3 ukers frist har omtrent samme saksbehandlingstid som tidligere år. Kommunene bruker i snitt nesten hele tiden de har til rådighet. Saksbehandlingstiden for reguleringssaker har gått vesentlig ned det siste året, ifølge oppdaterte tall fra SSB. For første gang er behandlingstiden under 6 måneder. De raskeste kommunene er nede i 1,5 måneders behandlingstid. Et nytt nøkkeltall vi tar i bruk er antall faktiske tilsyn målt mot antall byggesaker. Her er det svært store variasjoner mellom kommunene, og mange som ikke rapporterer. Et mål med å introdusere nøkkeltallet er å få større oppmerksomhet om det, slik at også kvaliteten på rapporteringen blir bedre - slik vi har sett på andre områder. Vi har fra i år også tatt med saksbehandlingsgebyr for enebolig. Dette er en kostnad som varierer fra under kroner hos de rimeligste kommunene, til over kroner i de dyreste kommunene. Kommunebarometeret fra Kommunal Rapport Endelig analyse skrevet 7. juli Av Ole Petter Pedersen (c)2017: Kommunal Rapport side 20 av 24 53

54 Kommunal Rapport Andel nøkkeltall Vann, avløp og renovasjon 212.plass som har blitt bedre 65 2,5 % vekt i barometeret Kommunens nøkkeltall Plass Landet GEBYR: Årsgebyr, vann, avløp, renovasjon og feiing (10 %) Kommunens karakter KB 2015 KB 2016 KB 2017 KB 2017 KB 2017 KB 2015 KB 2016 KB ,9 5,3 5,5 VANNKVALITET: Andel tilknyttet vannverk med god kvalitet E-coli (7,5 %) VANNKVALITET: Andel tilknyttet vannverk med god kvalitet IE (7,5 %) VANNKVALITET: Andel tilknyttet vannverk med god kvalitet farge (2,5 %) VANNKVALITET: Andel tilknyttet vannverk med god kvalitet ph (2,5 %) LEVERANSE: Brudd i vannleveransen, snitt timer per år per innb. (5 %) ,2 2,4 2, ,3 2,4 2, ,4 2,7 2, ,0 2,8 3,0 1,0 0,3 0, ,6 4,7 5,7 5,2 VANNLEKKASJE: Andel av vannet som lekker bort (5 %) ,3 4,1 4,3 FORNYING: Andel fornyet vannledningsnett siste tre år (5 %) FORNYING: Andel fornyet spillvannsnett siste tre år, avløp (5 %) RENSEKRAV: Andel tilknyttet anlegg som overholder alle rensekrav (20 %) ANLEGG: Antall stopp i kloakken per 100 km spillvannsnett (5 %) OVERSVØMMELSER: Antall oversvømte kjellere hvor kommunen har erkjent ansvar, per innbyggere (5 %) RENOVASJON: Andel husholdningsavfall levert til gjenvinning og biologisk behandling (20 %) 1,2 1,7 2,1 20 0,7 4,0 4,3 6,0 1,3 1,2 1,2 44 0,6 5,0 4,3 3, ,0 5,8 4,9 18,0 7, ,3 2,3 4, ,8 1,3 2,0 Endringer i nøkkeltallene som er i bruk, har isolert sett en marginalt negativ effekt. Gebyrene for vann, avløp, renovasjon og feiing i Vanylven er relativt lave. Det er positivt så sant det ikke betyr at vedlikeholdet på anleggene lider. Ifølge statistikken lekker det noe fra ledningsnettet. Mange kommuner har langt dårligere statistikk. Få kommuner har fornyet vannledningsnettet i så stor grad som Vanylven de siste tre årene. Det trekker opp i barometeret. Utskifting av spillvannsnettet har vært prioritert på nivå med Kommune-Norge ellers de tre siste årene, ifølge statistikken. En ganske liten andel av avfallet går til materialgjenvinning og biologisk behandling. Må det være slik, eller kan statistikken bedres? Nasjonale utviklingstrekk: Nøkkeltallene i sektoren er fornyet etter konkrete forslag fra Norsk Vann. Blant annet fanger vi nå opp vannkvalitet på en annen måte enn før, og har skiftet ut noen av nøkkeltallene knyttet til avløp. Gebyrene skal i utgangspunktet være så lave som praktisk mulig. Samtidig er det viktig å se helheten. Det sentrale er om det er sammenheng mellom gebyrene og den anslåtte kvaliteten. Vann, avløp, renovasjon og feiing er inkludert. Summene er justert for den generelle lønns- og prisveksten i kommunesektoren, og vises dermed i faste 2016-kroner. Vi har fire nøkkeltall for vannkvalitet, hvor kvaliteten målt med hensyn til ecoli og intestinale enterokokker har klart størst betydning. Om det er brudd på vannleveransen er en ny indikator. Her er det lite som skiller de fleste kommunene, men enkelte kommer ganske dårlig ut. Lekkasje fra vannledningsnettet er et problem i mange kommuner, hvor en stor del av vannet rett og slett forsvinner. Det er dårlig utnyttelse av ressursene, og her er det ingen bedring å spore over tid. Utskiftingen av ledningsnettet går også i et fortsatt veldig lavt tempo, ifølge statistikkene. Et nytt nøkkeltall er antallet stopp i kloakken, målt per 100 kilometer ledningsnett. Her er tallene relativt små, men det er likevel ganske store forskjeller mellom kommunene som rapporterer. Et nytt nøkkeltall er antallet stopp i kloakken, målt per 100 kilometer ledningsnett. Her er tallene relativt små, men det er likevel ganske store forskjeller mellom kommunene som rapporterer. Kommunebarometeret fra Kommunal Rapport Endelig analyse skrevet 7. juli Av Ole Petter Pedersen (c)2017: Kommunal Rapport side 21 av 24 54

55 Kommunal Rapport ANALYSE Høyere kvalitet tross skandaler Kommune-Norge utviklet seg klart i positiv retning i fjor. Særlig innen barnevernet blir nøkkeltallene I STOR GRAD bedre. Det har ikke vært noe godt siste år for barnevernet i kommunene. Den nyeste skandalen er fra barnevernet i Land. Men data i Kommunebarometeret indikerer at kvaliteten tross alt sannsynligvis øker i tjenesten samlet sett: 14 prosent av sakene tok mer enn 3 måneder å behandle i fjor, det laveste siden statistikken ble innført. Tre år tidligere var andelen hele 25 prosent. Bemanningen ble betydelig større i fjor, og har aldri vært høyere. På fire år har antallet ansatte med fagutdanning økt med 30 prosent. Flere barn i barnevernet har en tiltaks- eller omsorgsplan enn noen gang. Mye oftere bedre enn dårligere Slik Kommunal Rapport måler utviklingen i Kommune-Norge, var det innen nettopp barnevernet at det var størst andel av forbedringer. Hele 63 prosent av tallene i barnevernsbarometeret ble bedre i fjor. Ingen andre sektorer har så god statistikk. Nærmest er økonomi, etter et år hvor Kommune-Norge har hatt de beste resultatene på ti år. Også innen grunnskole og helse var det en klar overvekt av nøkkeltall som ble bedre målt mot året før, enn verre. Totalt sett forbedret Kommune-Norge seg i 53 prosent av barometeret, mens utviklingen var negativ i 37 prosent av nøkkeltallene. Det er en profil omtrent som for ett år siden, da kommunene også kunne vise til klart bedre nøkkeltall enn tidligere. Der kommunene sliter mest med å forbedre seg, er kostnadsnivået. Flertallet av kommunene fikk høyere kostnader i fjor, etter at vi har korrigert både for det antatte utgiftsbehovet og lønns- og prisvekst. Sosialtjenesten, barnevern og helse var sektorene hvor kostnadene økte klart mest på nasjonalt nivå. Innen vann, avløp og renovasjon har andelen nøkkeltall som har blitt dårligere det siste året, også vært klart større enn andelen som ble bedre. Slik har det vært hvert år siden Kommunal Rapport begynte målingen Kommunebarometeret i Lange trender I pleie og omsorg er bildet fortsatt veldig variert mellom kommunene. Men noen trender er tydelige. Legedekningen på sykehjem har økt uavbrutt de siste ti årene. Omfanget har økt med 74 prosent i denne perioden. Tiden beboere på sykehjem har med fysioterapeut har økt med 40 prosent fra bunnåret 2009 og fram til i fjor. Bare det siste året har antallet plasser for demente økt med knapt 6 prosent, men fortsatt har kommunene langt fram til å fylle behovene her det er anslått at om lag fire av fem gamle på sykehjem har en grad av demens. Fortsatt er imidlertid nesten hver femte plass på sykehjem ikke etter moderne eneromsstandard. Her har det skjedd lite de siste årene. Mange får ikke barnehage I barnehagene går stadig flere barn med minoritetsbakgrunn i barnehage, men andelen er fortsatt mye lavere enn for barn med norsk bakgrunn. Bemanningen var omtrent uendret, mens andelen menn økte helt marginalt også i fjor. Som Kommunal Rapport fortalte sist uke, står imidlertid hele barn med rett på plass, uten et tilbud. I grunnskolen fortsetter avgangs-karakterene å øke, noe som delvis er forklart ved at valgfag de siste årene har blitt en del av datagrunnlaget. Et nytt nøkkeltall i barometeret i år er andelen lærere under 40 år en andel som øker. Derimot ligger andelen lærere med godkjent utdanning litt lavere nå enn for et par år siden. Data fra elevundersøkelsen viser at det er klart høyere andel elever som sier de trives godt på skolen nå, enn for fire-fem år siden. Storkommuner blir bedre Det er ingen kommuner som har forbedret så stor andel av nøkkeltallene i fjor som Oslo. En viktig forklaring på at Kommune-Norge samlet leverer bedre statistikk, er nettopp at store kommuner har klart bedre nøkkeltall enn før. Bergen, Trondheim, Bærum, Sandnes, Stavanger og Skien er også blant de 15 kommunene hvor størst andel nøkkeltall har blitt bedre det siste året. Økonomiske forutsetninger har en betydning for kommunenes resultater. Kommuner med god inntekt kommer generelt bedre ut enn de som har lav inntekt i utgangspunktet. Dermed ser det også ut til at små kommuner presterer bedre enn store. I Kommunebarometeret korrigerer vi litt for disse forskjellene i økonomisk utgangspunkt. Når vi har gjort det, er det de store kommunene som kommer litt bedre ut enn de små. Forskjellene basert på størrelse er likevel små. Småkommuner er i topp og bunn av tabellen, og der finner vi også store kommuner. Finnmark henger etter De geografiske forskjellene er litt mindre enn tidligere kommunene i Troms og Nordland har i snitt bedre plasseringer i år enn i fjor. Derimot henger kommunene i Finnmark fortsatt etter. Før vi tar hensyn til økonomiske forutsetninger ligger disse i snitt på 342. plass. En sentral forklaring på at Finnmarkkommunene henger etter, er at nøkkeltallene innen grunnskole gir veldig svake plasseringer. Kommunene drifter også dyrt, selv etter at vi har korrigert for kostnadsindeksene i inntektssystemet. I teorien skal det korrigere for alle ulike ulemper kommunene selv ikke kan påvirke. Som vanlig er det kommunene i Vest-Agder som har de beste plasseringene basert på nøkkeltallene alene, godt foran kommunene i Sogn og Fjordane og Oppland. Særlig innen pleie og omsorg, barnevern og økonomi løftes kommunene på Sørlandet på tabellene i barometeret. Analysen sto på trykk i Kommunal Rapport nr 12/2017, 30. mars Kommunebarometeret fra Kommunal Rapport Endelig analyse skrevet 7. juli Av Ole Petter Pedersen (c)2017: Kommunal Rapport side 22 av 24 55

56 Kommunal Rapport De ti beste i fylket KOMMUNE PLASS GSK P.O B.VERN B.HAGE ØKO. KOSTN. Rindal Sunndal Nesset Aukra Halsa Stordal Sandøy Gjemnes Ørskog Sula De ti beste i kommunegruppa KOMMUNE PLASS GSK P.O B.VERN B.HAGE ØKO. KOSTN. Dovre Alvdal Herøy Seljord Nes Ringebu Kviteseid Rindal Fjaler Øystre Slidre De kommunen likner mest på KOMMUNE PLASS GSK P.O B.VERN B.HAGE ØKO. KOSTN. Dovre Os Kviteseid Askvoll Nesset Selje Halsa Marker Åfjord Sigdal Smøla Sør-Aurdal Tysnes Meldal Tingvoll Sande Våler Skånland Grue Kommunebarometeret fra Kommunal Rapport Endelig analyse skrevet 7. juli Av Ole Petter Pedersen (c)2017: Kommunal Rapport side 23 av 24 56

57 Kommunal Rapport Kommunen målt mot egne naboer KOMMUNE PLASS GSK P.O B.VERN B.HAGE ØKO. KOSTN. Eid Selje Vågsøy Volda Ulstein Vanylven Herøy Sande Viktigste endringer i barometeret To sektorer er spesielt endret det siste året. Eldreomsorg er omdøpt tilbake til pleie og omsorg, hvor vi ved hjelp av kommuner, fagfolk og konsulenter har skiftet ut nøkkeltall tilsvarende 40 prosent av sektoren. Hensikten har vært å gi et bedre bilde av hele tilbudet i sektoren, og premiere mangfold. Innen vann, avløp og renovasjon har vi fått konkrete forslag til forbedringer fra Norsk Vann, som vi i all hovedsak har tatt i bruk. Hensikten har her vært å få en bedre indikator som også har støtte i bransjen. Fra foreløpig til endelig versjon er det gjort noen få rettinger av feil i datagrunnlaget, som i relativt få tilfeller har effekt for enkeltkommuner. Slik beregner vi karakterene for hvert nøkkeltall De 5 % beste verdiene innen ett nøkkeltall får karakteren 6 - som er toppkarakteren. Ved å sette grensen på ca den 20. beste kommunen unngår vi problemet ved at det ofte er enkelte kommuner som ligger særlig langt unna "normalen". På samme måte er grensen for bunnkarakteren 1 satt ved de 5 % laveste verdiene for nøkkeltallet. Når vi har laget denne skalaen, betyr det også at en kommune som får karakteren 3,5 har et nøkkeltall som ligger midt mellom grensen for topp- og bunnkarakter (3,5 ligger midt mellom 1 og 6). Det er disse kommunene vi ofte betegner som «normalkommunen». Hvis en kommune mangler et nøkkeltall, har vi gitt den karakteren 3,5 for å kunne beregne en totalskår. Spørsmål om Kommunebarometeret, eller vil virksomheten bli abonnent? Send epost til barometer@kommunal-rapport.no. Hva betyr det å være en normalkommune? I analysen bruker vi ofte begrepet normalkommune. Da viser vi ikke til kommunen som ligger på landsgjennomsnittet - men den kommunen som har et resultat som er midt mellom de aller beste og de aller dårligste kommunene. En normalkommune vil ha karakteren 3,5 (se boksen over). Landsgjennomsnittet er i veldig stor grad påvirket av innbyggertallet og resultatene i de store kommunene. Men vi ser i noen tilfeller at det er veldig stor forskjell mellom landsgjennomsnittet og hvor de fleste kommunene befinner seg på skalaen. Da kan det bli stor forskjell mellom hva normalkommunen leverer, og landsgjennomsnittet. Det viktige er å identifisere hva som er de beste resultatene i Kommune-Norge, uavhengig av kommunestørrelse. Kommunebarometeret fra Kommunal Rapport Endelig analyse skrevet 7. juli Av Ole Petter Pedersen (c)2017: Kommunal Rapport side 24 av 24 57

58 TERTIALRAPPORT Vanylven kommune

59 2 59

60 OVERSIKT Økonomi Generell økonomirapport 4 Tekstforklaring 5 Finans Rapport om finansforvaltninga 6 Personal Sjukefråvær 7 Organisasjon, årsverk 7 Tenestane Brukarundersøkingar 8 Årshjul status 9 Sektorane Stab 10 Teknisk 11 Helse og omsorg 12 Kultur og oppvekst 13 Vedtak Rapport om vedtaksoppfølging 14 Investering Rapport om investeringsprosjekt 16 TERTIALRAPPORTERING I fylgje kommunestyre sak 19/2007 skal det i tertialrapporten rapporterast på desse 5 områda: 1. Generell økonomirapport - driftsbudsjettet 2. Rapport om sjukefråveret 3. Rapport om tenesteproduksjonen 4. Rapport om vedtaksoppfølging 5. Rapport om investeringsprosjekt. 60 3

61 Økonomi G E N E R E L L Ø K O N O M I R A P P O R T PROGNOSE REKNESKAP pr 2. tertial 2017 Finans Budsjett Prognose Avvik 1.1 Rammetilskot Skatt Inntektsutjamning Ekstra skjønsmidlar Sum skatt/rammetilskot Sal av konsesjonskraft Sum frie disp. inntekter Frie renteinntekter Aksjeutbytte Renteutgifter, lån Avdragsutgifter Netto finansutgifter Avsett til disposisjonsfond Avsett til flyktningfond Avsett til bundne fond Bruk av overskot tidl. år Bruk av ubundne fond Netto avsetning Overført inv.budsjett (moms) Til fordeling, drifta Motpost avskriving Lønsreserve Andre tilskot Tapsavsetning Pensjon (premieavvik) Ordinære reservepostar Til fordeling på sektorane Budsjettskjema 1B Budsjett Prognose Avvik 7.1 Pol. utval og fellestenester Stab og fellestenester Religiøse formål Helse og omsorg Plan og miljø Kultur og oppvekst Sum utgifter Resultat

62 H a ll v a r d T a k s e t ø k o n o m il e i a r 62

63 G E N E R E L L Ø K O N O M I R A P P O R T DRIFTSBUDSJETTTET - tekstdel 1.1 Rammetilskot Kommunen får kr mindre enn det som er budsjettert. Dette skuldast endringar då budsjettet vart saldert i Stortinget Skatt og inntektsutjamning Budsjettet vart sett opp utifrå statsbudsjettet sine føringar og KS sin prognosemodell. Tala i tabellen i tertialrapporten relaterer seg til anslag i revidert statsbudsjett. Tala viser at vårt skatteanslag er rimeleg rett. Auken i skatteinntektene på landsplan er imidlertid ved utgangen av august på 3,9%. I statsbudsjettet og også i Vanylven kommune sitt budsjett er det lagt til grunn ein auke på 1,5%. Skulle auken på 3,9% halde seg ut året, kan Vanylven kommune få ei ekstrainntekt her på mellom 1 og 1,5 million kroner. Dette er ikkje tatt inn i prognosen i tabellen. 1.4 Ekstra skjønsmidlar Dette er ein tilskotspost der kommunen først seinare i haust får vite kor mykje vi vil motta. Ved behandlinga i kommunestyret bør summen som vi mottar, vere kjend og vil bli informert om i møtet. Vi føreset at kommunen får det som er budsjettert, men dette er ein usikker inntektspost. 2.2 Sal av konsesjonskraft Vi vil motta om lag same summen som det vi har budsjettert. 3.1 Frie renteinntekter Som følgje av mellom anna overskot på rekneskapen i 2016, har likviditeten til kommunen vore god og vi vil motta om lag kr meir i renteinntekter enn budsjettert. 3.2 Aksjeutbytte Det er budsjettert med kr per aksje i utbytte frå Tussa. Vi får per aksje. Dette gir samla utbytte på kr , det vil seie kr meir enn budsjettert. 3.4 Renteutgifter, lån Prognosen viser her at ein vil få kr mindre i renteutgifter enn budsjettert. Dette skuldast: vi har ikkje tatt opp nye lån i 2017 som følgje av redusert investeringsaktivitet rentenivået har vore lavt. Det var forventa litt auke i rentenivået då budsjettet vart sett opp Vi har liggande relativt mykje lån på kortsiktig binding. 3.5 Avdragsutgifter Utrekninga av minimumsavdraget basert på endelege rekneskapstal for 2016 viser at budsjettert minimumsavdrag er i sett omlag kr for høgt. Budsjettet kan såleis reduserast tilsvarande. 4. Bruk og avsetjing til fond Ingen endring utover budsjettvedtak og vedtak knytt til disponering av rekneskapen for : Motpost avskriving Rekneskap vert som budsjettert. Eventuelle korrigeringar av avskrivingar vil ikkje påverke rekneskapen. 6.2, 6.3, 6,4 og 6.6: Reservepostar Ingen vesentleg avvik her. Reservelønsposten er fordelt på sektorane og avsett lønsreserve var om lag i den storleik som vart lønsauken for kommunen. 6.5 Pensjon Prognosane frå pensjonsselskapa frå september 2017 viser ein mulig mindrekostnad på omlag 3,7 million kroner, som er tilsvarande som i Det vert i eiga sak truleg vurdert om denne reserven bør avsetjast til eit pensjonsfond som kan vere ein reserve i tilfelle ein får uføresette pensjonskostnader eit år, eventuelt ha eit slikt fond som ei motvekt til dei om lag kr 17,5 millionane kommunen kjem til å skulde i såkalla premieavvik ved komande årsskifte. Pensjonsselskapa kjem med nye prognoser i løpet av september. Først då vil vi foreslå å ta ein eventuell mindrekostnad inn i talprognosen. Finansområdet samla: Finansområdet viser ei mulig meir-inntekt på underkant av kr 4,6 million kroner, men meirinntekt på skjønn, rente og pensjon. Sektorane samla: Sektorane viser eit mogleg samla meirforbruk på kr 3 million. Kommunen samla: Ved utgangen av 2. tertial synes det som om rekneskapen viser eit overskot samanlikna med budsjettet, og det kan bli eit «overskot» på opp vel 7,6 million kroner 63 5

64 F I N A N S F O R V A L T N I N G A BETALINGSMIDLAR - OG FORVALTNINGA AV DESSE Kommunen har all likviditet plassert i bank. For tida er alle midlar plassert i Sparebanken Møre. Kommunen har her ein fast rente som er eit påslag knytt opp møt NIBOR 3 månaders rente. Bergen Capital Management sin finansrapport per følgjer som uprenta vedlegg til tertialrapporten. Vanylven kommune sin lån har hatt slik utvikling i gjennomsnittleg innlånsrente hittil i år: 2 1,938 1,938 1,936 1,921 1,869 1,869 1,869 1,845 1,5 1 0,5 0 jan 17 feb 17 mar 17 apr 17 mai 17 jun 17 jul 17 aug 17 Ved utgangen av 1. tertial er låneportefølja sett saman slik, med omsyn til vilkår og binding: St. Husbank Diverse prosjekt(mest startlån) 1,62-1,89% kr Andre lån Sertifikatlån 1,060 % kr Andre lån Rentebinding til februar ,840 % kr Andre lån Sertifikatlån 1,230 % kr Andre lån Rentebinding til mai ,750 % kr Andre lån Rentebinding til februar ,850 % kr Det er ikkje tatt opp nye lån i 2. tertial. Sertifikatlånet på kr er fornya i 2. tertial. Eit sertifikatlån har den usikkerheita at det forfell til betaling i si heilheit ved forfall. Ein er då avhengig av å få inn nytt lån på tilsvarande sum som det lånet som skal innløysast. Kommunen har no to sertifikatlån på om lag 94 million kroner. Ifølgje finansreglement som vart vedtatt i september 2017, skal ingen enkeltlån overstige 25% av samla lånegjeld, Maksimalt beløp per lån vert då million kroner. Kommunen har frå tidlegare to lån som overstig denne grena, Eitt lån på 67 million kroner og eitt på 65,56 million kroner. Desse låna vil bli justerte når rentebindingsperioden for låna er ute (i april 2018 og februar 2019). Kommunen har ikkje ekstern lånegjeld gjennom andre kommunale rekneskapseiningar. Kommunen har ikkje lånefond. Konklusjon: Bergen Capital Management, som er kommunen sin finansforvaltar, konkluderer i sin rapport med at Vanylven kommune ikkje har avvik opp mot vedtatt finansreglement, utover at det er to lån som overskrid grensa for maks lånebeløp, 6 64

65 Personal O R G A N I S A S J O N E N Sjukefråvær heile organisasjonen KOMPETANSEUTVIKLING Ein kompetanseplan for 2016/2017 er utarbeida som oppfølging av utviklingsstrategi / kommunen som arbeidsgjevar. Kommunen har våren 2017 hatt dialog og vurdert leiarutdanning gjennom høgskulen og ønskjer å få til ei slik utdanning for dei tilsette i kommunen med 20 plassar. KS sitt program om medarbeidarskap, vert sannsynlegvis ikkje sett i gong før våren LOKALE FORHANDLINGAR I år vert det lokale forhandlingar i kap. 3, kap. 4 og kap 5. Desse vert gjennomført 5. og 6. oktober. Lønsreserveposten er tilstrekkeleg til å dekkje dette. AMU/ADM Arbeidsmiljøutvalet hadde møte 24. april 2017 og 26. juni 2017 med gjennomgang frå vernerundane. Administrasjonsutvalet hadde møte 2. mars 2017 og 30. mai Vanylven kommune har dei tre siste åra gjennomført medarbeidarundersøking og første året hadde vi ein svarprosent på 76. I fjor var svarprosenten på 58 % og i år var den på 60 %. Nedanfor er resultatet frå medarbeidarundersøkinga som er gjennomført i 1. tertial i år samanlikna med tidlegare år. Resultatet er på kommunenivå og kvar enkelt einingsleiar vil få ut resultatet for si avdeling med oppdrag i følgje opp desse Landet Organisering av arbeidet 4,5 4,5 4,5 4,6 Innhald i jobben 5,0 5,0 4,9 5,0 Fysiske arbeidsforhold 4,4 4,4 4,4 4,3 Samarbeid og trivsel med kollegane 5,1 5,2 5,1 4,9 Mobbing, diskrimering og varsling 5,0 4,9 5,0 4,9 Nærmaste leiar 4,6 4,5 4,7 4,5 Medarbeidarsamtale 4,7 4,9 4,9 4,9 Overordna leiing 3,8 4,1 4,5 4,1 Fagleg og personleg utvikling 4,2 4,2 4,4 4,4 System for løns- og arbeidstids. 4,3 4,2 4,3 4,7 Stoltheit over eigen arbeidsplass 4,8 4,7 4,8 4,8 Heilskapsvurdering 4,6 4,6 4,6 4,6 Snitt 4,6 4,6 4,6 4,6 65 Sigrid-Marie Lillebø personalrådgjevar

66 Tenestane O R G A N I S A S J O N E N Nettside, treff pr.mnd Tal på søknadar Telefonsamtalar elektroniske Facebook-følgjarar prosent elektronisk 55 % 61 % 68 % Brukarundersøkingar I 1. tertial har det vore gjennomført fylgjande undersøkingar: SFO, barnehage og kulturskule. Undersøkingar som vi starta 2. tertial er intern tenesta og innbyggjarundersøkinga. Vi presentere tala frå undersøkingane som er avslutta: SFO Svarprosenten var på 23 % i 2017, 27 % i 2016 og 24 % i Ein tilbakegong på informasjon, men med fleire område som har ei fin auke. Der ligg føre konkrete tal for dei enkelte avdelingane, som vil bli sendt ut til leiarane. På ein skala på 1-6 var resultata som fylgjer: Resultat for brukaren 4,9 4,9 5,1 Trivsel 4,7 4,7 4,7 Brukarmedverknad 4,6 4,5 4,4 Respektfull 5,3 5,1 5,3 Tilgjengelegheit 4,4 4,6 4,8 Informasjon 4,6 4,1 3,9 Fysisk miljø 3,8 4,4 4,3 Heilskapsvurdering 4,9 4,6 4,8 Snitt totalt 4,6 4,6 4,7 BARNEHAGE Svarprosenten var på 29 % i 2017, 40 % i 2016 og 34 % i 2015 Fleire områder viser ein gradvis tilbakegong dei siste tre åra. Der ligg føre konkrete tal for dei enkelte avdelingane, som er sendt ut til styrarane. På ein skala på 1-6 var resultata som fylgjer: Resultat for brukaren 5,1 4,8 4,8 Trivsel 5,4 5,2 5,0 Brukarmedverknad 4,9 4,7 4,5 Respektfull 5,2 5,3 5,1 Tilgjengelegheit 5,4 5,6 5,4 Informasjon 5,2 4,9 4,6 Fysisk miljø 4,9 4,7 4,3 Heilskapsvurdering 5,2 5,0 4,9 Snitt totalt 5,1 5,0 4,8 KULTURSKULEN Svarprosenten var på 27 % i 2017; 31 % i 2016 og 24 % i Mange av dimensjonane syner ein svak tilbakegang, men det må i denne samanheng understrekast at kulturskulen totalt har 5,3 av 6 mogleg poeng og er ein av våre beste tenester. På ein skala på 1-6 var resultata som fylgjer: Resultat for brukaren 4,7 5,5 5,3 Trivsel 5,2 5,5 5,4 Brukarmedverknad 4,9 5,5 5,1 Respektfull 5,6 5,7 5,6 Tilgjengelegheit 4,7 5,2 5,2 Informasjon 4,9 5,4 5,1 Heilskapsvurdering 5,2 5,4 5,4 Snitt totalt 5,0 5,5 5,3 INTERN UNDERSØKINGA Det lav svarprosent på denne undersøkinga og vi må sjå på tiltak for å få opp svarprosenten på denne undersøkinga til neste år Løn/personal 4,5 4,5 4,6 Økonomi 5,0 5,1 5,0 IKT 3,4 4,3 3,9 Servicetorget 5,1 5,2 5,3 Reinhald 4,8 4,5 4,6 Vaktmeister 4,3 4,1 4,7 Snitt totalt 4,5 4,4 4, Ane Malene Søvik Nygård rådgjevar

67 Årshjul Ferdigstill budsjett/øk.plan Politisk hands. budsjett Politisk Januar Økonmiplan til fylket Adm.fremlegg budsjett Statsbudjsett Årsrekneskap og Kostra Statsbudsjett Årsrapport Lønsforhandlingar Kvalitetssikring Kostratal Gjennomføring av brukarundersøkingar Lokale lønsforhandlingar Oppstart årsrapport 2015 Einingane keverar arbeid til budsjett/ økonomiplan 1. tertialrapport Kartlegging Oppstart årsrapport Budsjettarb. einingane Oppstart Tertialrapport Tertialrapport 2. tertialrapport økonomiplan budsjett og Oppstart med budsjett

68 UNGDOM - arbeid og aktivtetar GRØN FRAMTID? - "HEIM FOR EIN 50-LAPP" - "miljøkommunen Vanylven" "DET Å INFORMERE ER EIN VIKTIG DEL AV RÅDMANNEN SITT VIRKE" S.2 RESULTAT BRUKARUNDERSØKINGAR KUOP S.4 arbeidsmiljøprisen S.4 Stab Servicetorg: post, arkiv, sentralbord, politisk møtesekretær, fakturering, skjenkeløyve. Rådmann, løn og personal, økonomi, IKT. T E N E S T E R A P P O R T Budsjett Rekneskap Rekneskap mot budsjett Jan Feb Mar Ap Mai Jun Juli Aug Sjukefråvær Jan Feb Mar Ap Mai Jun Juli Aug Fraværs% Korttids% KORLEIS JOBBAR VI Det er eit mål å digitalisere tenestane til kommunen, og Vanylven kommune er no ein pådrivar for å effektivisere innlesing av refusjonar frå NAV; desentralisert fakturering; fullelektronisk reiserekning og digital rapportering. TILBOD TIL INNBYGGJARANE Vi har fått på plass ein planstrategi, og har utarbeid følgjande planar/retningsliner 2. tertial 2017: - Ny og forenkla selskapsstruktur - Lønspolitisk handlingsplan - Tilsetjingsreglement for kommunen - Økonomiske handlingsreglar for kommunen - Retningsliner for avdelingsvise disposisjonsfond Gode planer med tilhøyrande handlingsplanar vil sikre at politikarane har god styring på overordna nivå, samstundes som handlingsplanane gjer konkrete tiltak, som er nødvendig for å kunne rapportere tilbake til politikarane. DEI TILSETTE Rådmannen har sidan nyttår fungert som leiar for STAB. Det har i 2. tertial 2017 vert ein utfordrande situasjon for Stab, med lav grunnbemanning i perioden mars august. Snitt sjukefråvær går ned frå 8,71 % i andre tertial 2016 til 7,34 % etter andre tertial Det er no inngått utleigeavtale med SSIKT, slik at alle IKTressursane no er samla under felles leiing på Hareid. ØKONOMI Rekneskapet per viser eit mindreforbruk på kr , og rådmannen vurderer at STAB vil ha eit mindreforbruk for året sett under eitt. Folkevalde/val blir no rapportert på i tillegg til stab, og her vurderer rådmannen det slik at det vil vere eit meirforbruk på kr POLITISK AKTIVITET Tal på handsama politiske saker per 2. tertial 2017: formannskap kommunestyret MOTTAK AV FLEIRE VANYLVINGAR S.3 - "nytt felt for kommunen" S.3 Det er 2. tertial sendt ut 2 utgåver av internmagasinet med nyhendebrev VANYLVEN KOMMUNE VANYLVEN KOMMUNE VANYLVEN KOMMUNE Andreas Chr. Nørve rådmann 68

69 Teknisk Landbruk- og naturforvaltning, byggsak, kart- og oppmåling, matrikkel, areal- og kommuneplanlegging, viltfond, næringstiltak, vaktmeister, VAR-området, veg T E N E S T E R A P P O R T Budsjett Rekneskap Rekneskap mot budsjett Jan Feb Mar Ap Mai Jun Juli Aug Sjukefråvær Jan Feb Mar Ap Mai Jun Juli Aug Fraværs% Korttids% KORLEIS JOBBAR VI Sektoren sin tenesteproduksjon er så godt som i rute. Investeringsprogrammet er under kontroll, og det ser ut til at ein får gjort det som er planlagd for Eigedomsforvaltar har kome i mål med hamnedistrikt, denne ordninga startar opp frå januar Ny medarbeidar, arbeidsleiar i uteseksjonen er tilsett. Konklusjon: Ingen avvik å melde. TILBOD TIL INNBYGGJARANE Brukarundersøkinga, teknisk sektor på byggsak 2016, vi skårar i øvste skala og det er berre ein kommune i Noreg som ligg i same skala som oss. Ny brukarundersøking vert også sendt ut i Teknisk sektor fekk godkjent budsjett på kr ,- for Det har i sektoren vore vakanse i stilling som vaktmeister, denne stillinga vart omgjort til arbeidsleiar og tilsetting er gjort. Budsjett for teknisk sektor er strengt oppsett, og vedlikehald av bygg og anlegg vert halde på eit minimum. Konklusjon: Sektoren er i balanse med eit lite overskott ut frå det ein kan sjå pr. september mnd. DEI TILSETTE Sjukefråvær i teknisk sektor ligger på 1,12 % totalt, der 1,12 % er korttidsfråvære, denne er gått litt opp, men langtidsfråværet har vore 0,00 i første kvartal. ØKONOMI Terje Kolstad kommunalsjef 69

70 Helse og omsorg T E N E S T E R A P P O R T Administrasjon, helsestasjon, skulehelseteneste, legesenter, barnevern, Stenbakken Industri, flyktningtenesta institusjonsbasert omsorg, heimebasert omsorg, førebygging og rehabilitering, bu og avlastning, kjøkken, Rekneskap mot budsjett Sjukefråvær Budsjett Rekneskap Jan Feb Mar Ap Mai Jun Juli Aug KORLEIS JOBBAR VI Det vert jobba godt rundt om på alle avdelingar. Av prosjekt innan helse og omsorg, kan vi nemne: Kvardagsrehabilitering - Velferdsteknologi - Frisklivssentralen - Interkommunale; barnevern og heimebasert - Utskrivningsklare pasientar - Flyktningar TILBOD TIL INNBYGGJARANE Det vart frå 2017 auka opp stillingar i heimebasert omsorg, og på institusjon. Pr. i dag dekkjer vi noverande behov, ved at vi leiger inn 1,2 stilling ekstra utanom dei nye stillingane i heimebasert omsorg. Vi håper at kvardagsrehabilitering kan være med på å redusere behovet for institusjonsplassar og behovet innanfor heimebasert omsorg. Det er også auka behov innan psykisk helse og til barnefamiliar. Her er eit godt samarbeid mellom psykisk helse, rus og bustadsosiale tenester og barnevern. Vi har frå hausten midlertidig omplassert litt ressursar frå flyktning tenesta til oppfølgingstenesta Jan Feb Mar Ap Mai Jun Juli Aug Fraværs% Det er Korttids% no 42.2faste legar 1.74tilsett i Vanylven, legebemanninga er no stabil. Lite ventelister på fysioterapi. DEI TILSETTE Det er eit godt arbeidsmiljø i sektoren. Det er lite av sjukefråvær som er jobbrelatert, men det kan vere noko belastingslidingar på dei tyngste pleieavdelingane. Det har vore vanskeleg rekruttere sjukepleiarar, men tiltak har vert sett i verk, og vi har fått 4 nye sjukepleiar. ØKONOMI Sektoren går i ballanse totalt sett. Ingen store avvik på avdelingane. Noko avvik på bu og avlastning, men det kan forklarast. Utfordringa framover vil være behova innan heimebasert omsorg. Vi håper å lykkast med kvardagsrehabilitering. Kvalifisert og nok personell, er også ei utfordring. Arnhild Nordaune kommunalsjef 70

71 Oppvekstkontoret, grunnskule: Åheim barne- og ungdomsskule, Fiskå barneskule, Myklebust barne- og ungdomsskule, barne hage: Rovde, Syvde og Åheim. Kulturkontoret, ungdomsarbeidar, MOT, bibliotek, kulturskulen, Olivinhallen Kultur og oppvekst T E N E S T E R A P P O R T Budsjett Rekneskap Rekneskap mot budsjett Jan Feb Mar Ap Mai Jun Juli Aug KORLEIS JOBBAR VI Alle einingane har tilsett kvalifisert personale med nokon få unntak for skule og barnehageåret Skulane våre har starta arbeidet med vurdering for læring og organisasjonsutvikling som skal ha fokus i heile Barnehage har starta arbeidet med å implementere ny rammeplan-. I tillegg vil både skule og barnehage arbeide saman med fokus på tidleg innsats. Vanylven kommune er MOT kommune og har over fleire år arbeida systematisk med oppvekst og læringsmiljø gjennom dette programmet. I september har Veslemøy Ervik i konkurranse med 700 andre blitt kåra til årets MOT coach med følgjande begrunnelse: «Begrunnelsen for tildelingen er basert på Veslemøy sin fantastiske innsats over mange år. De utrolige tilbakemeldingene hun får fra ungdom gjennom MOTundersøkelsen veier også tungt i vurderingen». Dette er ein pris som heng veldig høgt og som understrekar det viktige arbeidet som Veslemøy gjer for ungdomane Sjukefråvær Jan Feb Mar Ap Mai Jun Juli Aug Fraværs% Korttids% Vaksenopplæringa har grunna mindre tilfang på elevar redusert ca.150% pedagogstillingar for skuleåret (naturlege avgangar). TILBOD TIL INNBYGGJARANE Sektoren har godt kvalifiserte tilsette og leiarar som arbeider målbevisst for å gje barn og unge i Vanylven kommune gode tenester. Fokus på samarbeid og felles kultur skal være med på å skape eit godt oppvekstmiljø for alle i Vanylven kommune. DEI TILSETTE Sjukefråvær er ei stor utfordring som vi må fortsette å jobbe aktivt med å få ned. Det er også utfordrande å skaffe kvalifiserte vikarar i skule og barnehage. Kommunen har Innførte rekrutteringstiltak for å auke tilfanget av søkjarar til stillingane våre. ØKONOMI Samla økonomisk resultat for sektoren viser eit mindreforbruk. Målet til sektoren er å gå i balanse. Frode Vik kommunalsjef 71

72 VEDTAKSOPPFØLGING KOMMUNESTYRET Utval Saksnr Dato Tittel Saksbehandlar Merknad KO 48/ Tilsetjingsreglement for Vanylven kommune Ane Malene Søvik Nygård Ferdig KO 41/ Tiltak mot svart arbeid og arbeidskriminalitet Gudmund Sandnes Ferdig ved anskaffingar og innkjøp KO 42/ Retningsliner for handsaming av Gudmund Sandnes Ferdig habilitetsspørsmål. KO 36/ Retningsliner for avdelingsvise disposisjonsfond Hallvard Takset Vedtaket sett i funksjon, fonda tilført sektorane. KO 45/ Vedk. oppretting av trafikknemnd Kåre Kvangarsnes Ferdig formannskapet er trafikknemnd. KO 46/ Fritak Oddbjørn Nybø - val av nye medlemar Kåre Kvangarsnes Fritak innvilga. Ferdig. til politiske utval KO 44/ Interkommunale samarbeid på kompetansekrevjande fagområde - framdriftsplan Andreas Chr. Nørve Ferdig KO 43/ Retningslinjer for bruk av nynorsk i Vanylven Andreas Chr. Nørve Ferdig kommune KO 34/ Rekneskapen for Vanylven kommune for 2016 Hallvard Takset Rekneskapen sendt fylkemannen. KO 39/ Budsjettprosessen Gudmund Sandnes Ferdig KO 40/ Tiltak for å få selt tomter i Kvia bustadfelt. Terje Kolstad Ferdig KO 50/ Lønspolitisk plan Gudmund Sandnes Ferdig KO 49/ Varsling av kritikkverdige forhold i kommunen etablering av ekstern varslingsordning Andreas Chr. Nørve Ferdig KO 37/ Økonomireglemenett: Evt endring i rutine for Hallvard Takset Vil gjelde frå 3. tertial tertialrapportering KO 62/ Ny og forenkla selskapsstruktur. Gudmund Sandnes Under iverksetting KO 47/ Handligsplan for nærdemokrati og borgarinvolvering Andreas Chr. Nørve Ferdig handlingsplan blir utarbeidd KO 38/ Tilleggsløyving bygg på Miljøstasjonen - Terje Kolstad Ferdig Lilleeide KO 51/ Veteranplan for Vanylven kommune Andreas Chr. Nørve Ferdig KO Økonomisk handlingsreglar for Vanylven Andreas Chr. Nørve Ferdig kommune KO 35/ Økonomiske handligsreglar for Vanylven Andreas Chr. Nørve Ferdig kommune KO 33/ Årsmelding 2016 Andreas Chr. Nørve Ferdig KO 59/ Tertialrapport nr Hallvard Takset Tatt til vitande. KO 73/ Interkommunalt samarbeid med Herøy Gudmund Sandnes Ferdig kommune - økonomi, personal og organisasjon, servicekontor og dokument/arkiv KO 71/ Revidering av Vanylven kommune sitt finans- Hallvard Takset Ferdig og gjeldsforvaltningsreglement KO 60/ Regulering av investeringsbudsjettet for Hallvard Takset 2017 KO 57/ Vegadresser i Vanylven del 1 - Ny handsaming av vegnamn etter klage og etter Randi Aarønæs Ferdig i KO. Namnesak må fremjast. stadnamnlov KO 61/ Nye vedtekter og endra organisering for Andreas Chr. Nørve Ferdig Søre Sunnmøre IKT KO 56/ Reguleringsplaner - prioritering av arbeid. Terje Kolstad Ferdig KO 64/ Demokratiprosjekt i regi av Sunnmøre Andreas Chr. Nørve Ferdig Regionråd KO 63/ Høyring om lokal forskrift om rett til Arnhild Nordaune Vedteke behandla sjukeheimsplass eller tilsvarande bustad med heildøgnstenester KO 65/ Anne Grethe Eikrem - søknad om fritak frå Kåre Kvangarsnes Fritak innvilga. Ferdig. politiske verv i Vanylven kommune KO 55/ Prosjektrapportering "Jobbsjansen for unge Karina Longva Ferdig vaksne" KO 58/ Tilleggsløyving for terrassar ved Åheimtun Kim Andre Ekremsæter Terrassar ferdige, avsluttast i september. KO 66/ Sunnmøre regionråd - varamedlem til Andreas Chr. Nørve Ferdig representantskapet KO 67/ Søknad om tilleggslån frå risikofondet - Hallvard Takset Lån utbetalt KO 75/ Målbruksplan for Vanylven kommune Gudmund Sandnes Ferdig 72

73 KO 76/ Hilde-Bjørg Almklov Hermansen - Søknad Kåre Kvangarsnes Fritak innvilga. Ferdig. om fritak frå politiske verv i Vanylven kommune KO 72/ Hamneavgifter - Slutthandsaming Frode Ellingsund Forskrift og regulativ vedtatt. Innkrevjing frå KO 74/ Jobbsjansen - endring av prosjektperiode Karina Longva Ferdig FORMANNSKAPET Utval Saksnr Dato Tittel Saksbehandlar Merknad FO 62/ Tilsetjingsreglement for Vanylven kommune Ane Malene Søvik Nygård Ferdig FO 37/ Tiltak mot svart arbeid og arbeidskriminalitet Gudmund Sandnes Ferdig ved anskaffingar og innkjøp FO 38/ Retningsliner for handsaming av Gudmund Sandnes Ferdig habilitetsspørsmål. FO 40/ Interkommunale samarbeid på Andreas Chr. Nørve Ferdig kompetansekrevjande fagområde - framdriftsplan FO 39/ Retningslinjer for bruk av nynorsk i Andreas Chr. Nørve Ferdig Vanylven kommune FO 48/ Budsjettprosessen Gudmund Sandnes Ferdig FO 47/ Tiltak for å få selt tomter i Kvia bustadfelt. Terje Kolstad Ferdig FO 64/ Lønspolitisk plan Gudmund Sandnes Ferdig FO 63/ Varsling av kritikkverdige forhold i Andreas Chr. Nørve Ferdig kommunen etablering av ekstern varslingsordning FO 46/ Rovde kyrkje - kyrkjegardsmur Terje Kolstad Ferdig handsama i f-skap FO 49/ Tenneelva Kraftverk - Nordalen, Syvde. Terje Kolstad Ferdig FO 69/ Ny og forenkla selskapsstruktur. Gudmund Sandnes Ferdig FO 61/ Handligsplan for nærdemokrati og Andreas Chr. Nørve Ferdig borgainvolvering FO 59/ Framlegg til ny vass- og avløpsforskrift Helge Kleppe FO 58/ Tilleggsløyving bygg på Miljøstasjonen - Terje Kolstad Ferdig Lilleeide FO 60/ Hamneavgifter Frode Ellingsund Vedtaket sett i funksjon FO 65/ Veteranplan for Vanylven kommune Andreas Chr. Nørve Ferdig FO 55/ Økonomiske handlingsreglar for Vanylven Andreas Chr. Nørve Ferdig kommune FO 53/ Årsmelding 2016 Andreas Chr. Nørve Ferdig FO 71/ Solsikka barnehage: Klage på vedtak om Hallvard Takset Tilskot utbetalt tilskotssatsar for 2017 FO 103/ Interkommunalt samarbeid med Herøy Gudmund Sandnes Ferdig kommune - økonomi, personal og organisasjon, servicekontor og dokument/arkiv FO 100/ Revidering av Vanylven kommune sitt Hallvard Takset Vedtatt reglement i septe finans- og gjeldsforvaltningsreglement FO 86/ Regulering av investeringsbudsjettet for 2017 Hallvard Takset Vedtak følgt opp i økonom FO 70/ Nye vedtekter og endra organisering for Andreas Chr. Nørve Ferdig Søre Sunnmøre IKT FO 77/ Reguleringsplaner - prioritering av arbeid. Terje Kolstad Ferdig FO 87/ Demokratiprosjekt i regi av Sunnmøre Andreas Chr. Nørve Ferdig Regionråd FO 79/ Vegadresser i Vanylven del 2 - Forslag til vegnamn Eidså, Fiskå, Åram, Sylte, Slagnes, Åheim. Randi Aarønæs Namn vore på høyring. S FO 76/ Prosjektrapportering "Jobbsjansen for unge vaksne" Karina Longva Ferdig 73

74 FO 83/ Ruteendringsprosessen innspel frå Terje Kolstad Ferdig Vanylven kommune FO 84/ Høyring juleruter ferje - innspel frå Vanylven Terje Kolstad Ferdig kommune FO 80/ Tilleggsløyving for terrassar ved Åheimtun Kim Andre Ekremsæter Tiltak ferdig, avsluttast i løpet av september FO 82/ Andre Belden - Kjøp av naboparsell som tilleggsjord til eiga tomt Kim Andre Ekremsæter Tilleggsjord vert frådelt i september FO 81/ Regnskapsavslutting for 3 prosjekt Teknisk Kim Andre Ekremsæter Arkivert sektor FO 89/ Sunnmøre regionråd - varamedlem til Andreas Chr. Nørve Ferdig representantskapet FO 94/ Målbruksplan for Vanylven kommune Gudmund Sandnes Ferdig FO 96/ Formannskapet - møteplan 2. halvår 2017 Kåre Kvangarsnes Møteplan fastsett. FO 95/ Tv-Aksjonen Unicef. Kommunekomite Sonja M. Myklebust Lade Kommunekomite oppnemnt FO 104/ Jobbsjansen - endring av prosjektperiode Karina Longva Ferdig FO 102/ Endring av grunnkretsnamn - Vik Randi Aarønæs Namnet er på høyring. Sak under behandling. FO 109/ Statusrapport- Utekontakt Stine Sætre Ferdig LIVSLØPSUTVAL Utval Saksnr Dato Tittel Saksbehandlar Merknad LU 6/ Bryggen Syvde: Avvik skjenkekontroll - Kåre Kvangarsnes Ferdig tildeling av prikkar LU 7/ Bryggen Syde AS - Skjenkeløyve etter Kåre Kvangarsnes Ferdig endra selskapsform LU 5/ Revidering av utleigeverket for Olivinhallen 2017 Helle Frogner DRIFTSUTVAL Utval Saksnr Dato Tittel Saksbehandlar Merknad DU 35/ Omklassifisering av kommunal veg Helge Kleppe Saka trekt. DU 6/ Ny avkøyrsel for eigedom 114/54: Klage Helge Kleppe Ferdig. på vedtak DU 4/ Framlegg til ny vass- og avløpsforskrift Helge Kleppe Under arbeid. DU 8/ Sandvik småbåtforening - søknad om Terje Kolstad Ferdig. tilskot til serviceanlegg DU 5/ VAR-område: Gebyrberekning for 2017 Helge Kleppe Under arbeid. DU 7/ Syvde vassverk - førespurnad om kva som må til for søknad om kommunal Terje Kolstad Ferdig garanti for lån. DU 12/ Orienteringssak - Svarbrev frå DSB vedrørande tilbakemelding etter tilsyn DSB utførte den DU 13/ Moeik Eiendom-Søknad om rammeløyve-tre hytter Tunheimsneset- Gnr 16 Bnr 92 og 120 Magne Lundehaug Kim Andre Ekremsæter Under arbeid Ferdig løyve gitt 74

75 OVERSIKT OVER FRAMDRIFTA PÅ INVESTERINGSPROSJEKTA (Raud tekst i tabellen under er ny informasjon sidan førre rapportering) Anlegg St. Jetmund Kyrkje, tilkomst Vassanlegg Slagnes-Åheim Planlegging utført Tilbodsinnhenting Arbeid starta Arbeid ferdig Sluttrekneskap godkjent Merknad x x x x Del 1 og 2 ferdig x x x X Ferdig haust Avløp, Fiskå x x X Arbeidet i gang. Blir ferdig i Avløp Syvde x x x X Arbeidet ferdig og rekneskap vert lagd fram så snart som mogleg. Fiber Rovde- Volda x x x Prosjektet er under arbeid Fiskå sentrum x X X Arbeidet i gang. Blir ferdig i Brannstasjon Syvde x x x x Manglar vatn og asfalt. Dette er ein leige garasje og eigar bør leggje inn vatn og asfaltere. Gatelys - LED x x x X Del 1(2014) av 3 er utført. Del 2 under planlegging. Rekneskap avslutning vert lagd fram så snart som mogleg. Strøsandlager Rørlager Fiskå x x X X Arbeidet sett i gang med eige mannskap. Rekneskap avslutning vert lagd fram så snart som mogleg. Sak 2016/324. Miljøstasjonen X X X Oppstart våren Under planlegging, oppstart sannsynleg etter ferien. Utlysing våren Er utlyst og venter på avklaring om tilleggsløyving. Blir ferdig oktober Uteområde Myklebust skule Mobilmast Nordalen X X X X X Under planlegging. Tiltaket nærmast klart til utlysing.arbeidet satt i gang med eige mannskap og sluttførast våren Noko står att på grunn av omdisponering av arbeidsressursar sumaren 2016.Rekneskap framlagd og kr ,- skulle inn i nytt prosjekt med gapahuk på skulane. X X X X Oppstartsvedtak er fatta i formannskapet og intensjonsavtalen er underskrevet med Telenor. Grunneigaravtale underskrive, mastehuset innkjøpt og arbeidet er oppstarta. Arbeidet er avslutta. Fiber til heimen X X X Kommunen har fått støtte gjennom NKOM. Prosjektet utlyst og Telenor har fått kontrakt på utbygging. Prosjektet skal vere avslutta Åheim skule tak X X X X Finner ikkje rekneskap på kva som er gjort. 75 Manglar rekneskapsavslutning. Rekneskap leggjast fram så snart som mogleg.

76 Vassleidning Løvold Vegmur Hardbaggvegen X X X X Oppstartvedtak gjort i sak 62/2015 i K- styre Rekneskap leggjast fram så snart som mogleg. X X X Lyst ut for andre gangog arbeidet generelt vert starta opp snarast.. Blir ferdig i Vegadresser X X Arbeidet i gang, sluttførast i Eigedom Fiskå sentrum x x x Bustadeigedomen kjøpt, og ein del restaureing av bustadhuset er utført med eige mannskap. Rekneskap leggjast fram så snart som mogleg. Flyktningbustadar X X X X Utlyst og anbod valt. Rekneskap vert lagd fram så snart som mogleg. Syvde barnehage lagerrom X X X Del 1 Del 1 ferdig Del 2 til hausten Åheim skule gymnastikkfløy X X X X Eigne folk vert brukt i tiltaket. Opprusting av anlegget. Ferdig.Rekneskap leggjast fram så snart som mogleg. Runde miljøsenter X X X Under arbeid av miljøsenteret Treningsrom + underetasje sjukeheimen St. Jetmund kyrkjegard Omsorgsbustadar Åheim (Åheimtun) Myklebust skule skulekjøken Ymse vegutbetring VA- kart oppdatering Nødljos/ledeljos og oppgradering brannanlegg Åheim barnehage, oppgradering Avløp Syvde nytt renseanlegg Ny vassleidning Thue Parkeringsplass- Rådhuset Åheim skule oppgradering X X X Underetasjen under arbeid og ferdig i sluten av mai mnd. Del 2 trimrom oppstart så snart etterdel1 er ferdig.manglar ei dør i prosjektet før det kan seiast å vere ferdig. X X X Under arbeid, inn henting av arkeologiske vurderingar. Arkeologiske forhold avklara med fylket. Reguleringsplan for Åheim sentrum er prioritert og gravplassen kjem inn under denne. X X X X Sluttføring i juni 2016 Platting til kvar leiliheit er under planlegging og vert lyst ut i disse gagar. X X X X X Utlyst mai 2016 Et planlagd ferdig i veke 41, Rekneskap leggjast fram så snart som mogleg. X X X Vurderer økonomi og eventuell oppstart Sandnes.Kolgrov Øyra er ferdig og vert asfaltert no i haust X Vurderer bruk av eigne mannskap Utførast med eigne folk. X X X Vert lyst ut sumaren X X X X Vert lyst ut i august/september 2016 Rekneskap vert lagd fram så snart som mogleg. X Vert lyst ut i september 2016 UTGÅR X X X X Utlyst og tilbod innkome, oppstart i mai Rekneskap vert lagd fram så snart som mogleg. X X X X Asfaltering hausten Rekneskap vert lagd fram. X X X Utlysing i juni Arbeidet i gang. 76

77 IKT-utstyr til oppvekstsektoren IKT «Tynne klientar» og «Trådlaust nettverk» X x X X Kultur- og oppvekstsektoren er i arbeid med å innhente anbod og utstyr er innkjøpt. X X X X SSIKT og IKT-avdelinga er ferdig med utrullering av tynne-klientar og nye trådlause nettverkspunkt. Bilar HEOM X X X X Rekneskap vert lagd fram Syvdetun, søppelskur Bustadfelt, Øvre Fredsvoll Mannskapsbil, Syvde brannvern Vassleidning Sandnes Koparnes Punkt for måling av vind og støv X Plassmangel. X X Tilbodsinnhenting i september og oppstart hausten 2017 og ferdig i 2018 X X Sak om tilleggsløying sendt til politisk handsaming. X x Planlegging pågår. Tilbodsinnhenting hausten 2017, oppstart 2017 ferdig 2018 Dette er kommunen sitt første Smartcity prosjekt og venter på oppstartsmelding frå leverandør I tillegg er følgjande prosjekt ferdige, men manglar ferdiggodkjenning gjennom framlagt byggerekneskap: Planlegging utført Tilbodsinnhenting Arbeid starta Anlegg Arbeid ferdig Naudstraumsaggregat (Rådhus) x x x x Åheim Symjehall - ny garderobe x x x x Åheim skule - tak gymfløy x x x x PU-bustader, ombygg fellesareal x x x x Åheimtunoppgradering x x x x Rovde Oppvekssentertilrettelegging funsksjonshemma x x x x Rådhuset vindauge/ fasade x x x x Fiskå skule- Akkustikkdemping x x x x Sandvikdalen - Turveg x x x x Lagerbygg-del 1 (Frittståande bygg) x x x x Lagerbygg-del 2 (Påbygg brannstasjon) x x x x Lagerbygg-del 3- Indre ombygging x x x x Stenbakken - ventilasjonsanlegg x x x x Garderober Eidså x x x x Handicap-garderobe Åheim skule x x x x Rasteplass, Leitebakkane x x x 77 x

78 Syvdetun, pauserom x x x X Vassleidning Nordstranda X X X X Fiskå skule jentetoalett X X X X Kunstgrasbane Åheim X X X X Det er her avvik opp mot økonomireglementet ved at så pass mange prosjekt er avslutta utan at det er lagt fram byggerekneskap for godkjenning. 78

79 VANYLVEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksnr: Arkiv: Avd/Saksansv: 2016/535 M81 TEK/KOLTER Utvalsaksnr Utval Møtedato 122/2017 Formannskapet /2017 Kommunestyret Tilleggsløyving - kjøp av brannbil - Syvde Tilråding: Formannskapet tilrår: Rådmannen rår til at det vert gjeve ei tilleggsløyving på kr ,- til brannbil kjøp med diverse utstyr t.d. skumanlegg. Finansiering ved bruk av unytta midlar på investeringsbudsjettet for

80 Vedlegg 1 Braco tilbod n.r 140/ fremskutt enhet 2 Tilbud Braco Fremskutt enhet MB Sprinter tilbod 140/2017 Samandrag av saka: I rådmannens framlegg til investeringsbudsjett i 2016 var det føreslått ei løyving på kr ,- til kjøp av mannskapsbil med utstyr til brannvernet. I møte den i driftsutvalet under sak 33/2016 blei det fatta slikt vedtak: Driftsutvalet ber om at mannskapsbil til brannvernet vert prioritert i 2017 ny bil med 4x4 og god motorkraft med inntil kr ,- (førerkort kl. B).nVed ein inkurie kom ikkje dette framlegget med til handsaming av budsjettet i desember Saksopplysningar: Rådmannen ser det som ei god løysing å kjøpe ny bil i tråd med driftsutvalet si tilråding i saka. Ein 4x4 bil med god motorkraft vil vere ei god løysing slik at ein kjem seg fram i bratte og glatte bakkar i t.d. bustadfelt m.m. Brannsjefen har arbeidd ein god del med å finne gode løysingar på bilkjøp. Det er sendt ut førespurnad til tre forhandlarar til å gje pristilbod på ny brannbil, det kom svar frå ein. Tilbodet er på kr ,- for ny 4x4 ferdig bygd ut frå forhandlar. Det er forholdsvis lang leveringstid, men det hastar å kome vidare i prosessen. Vurdering og konklusjon: Brannsjefen har teke opp spørsmål med kommunalsjef og rådmann om å få utvida budsjettramma med kr ,- inkl. mva. Ein vil då kunne få med eigna utstyr som skumanlegg m.m. Brannvernet får då moglegheit til å ta med skum for slukking rundt i kommunen. Eit slikt skumanlegg vil, etter ei totalvurdering, auke slokkekapasiteten fleire gonger. Det er spesielt godt eigna båe til bil- og husbrann, men og for skumlegging ab bygningar for å hindre spreiing. Kommunestyret har i budsjettet for 2017 sett av kr ,- til innkjøp av ny brannbil. Denne ramma må aukast med ei tilleggsløyving på kr ,- for å gje ei forsvarleg opprusting av brannberedskapen. Dette kan finansierast ved bruk av unytta midlar på investeringsbudsjettet. Prognosar viser at vi ikkje greier å bli ferdig med prosjekt Avløp Fiskå, her står det til overføring til 2018 kr ,-. Ein føreslår å nytte kr ,- av denne bevillinga til prosjekt Mannskapsbil Syvde. Vurdering av samspel med kommunen sin visjon: Tilfredstillande og effektivt brannvern er i tråd med visjonen til kommunen. Miljøkonsekvensar: Betre arbeidsforhold til brannvernet. Økonomiske konsekvensar: Auka kostnad, auka låneopptak. Beredskapsmessige konsekvensar: 80

81 Denne type bil og utstyr gjev mykje større sikkerheit for personell under innsats og har ein god og trygg funksjonalitet for befolkninga i kommunen. Fiskå, Andreas Chr. Nørve rådmann Terje Kolstad kommunalsjef Dokumentet er elektronisk godkjent og har difor ikkje signatur. Handsaming: Kommunalsjef teknisk sektor svarde på spørsmål. Samrøystes tilråding som framlegget. VEDTAK: Formannskapet tilrår: Det vert gjeve ei tilleggsløyving på kr ,- til brannbil kjøp med diverse utstyr t.d. skumanlegg. Finansiering ved bruk av unytta midlar på investeringsbudsjettet for

82 aouo is 36 Kowa emne.1 mai NB. BRANN OG REDNING Vanylven 6143 FISKÅ Bra n nvern Gamle Drammensvei 102 Postboks 190 N 3421 Lierskogen Org. NO MVA Telefon E posl: post@braco.no Nettside: www,braco.no Ref.: Brann5jef Magne Lundehaug vår ref.: Brede Solberg Lierskogen, fredag 22. september 2017 BRACO TILBUD NR. 140/ 2017 Fremskutt enhet Vi viser til konkurransegrunnlag for kjøp av Fremskutt enhet og har gleden av å tilby en avgiftsfri fremskutt enhet i henhold kravspesifikasjon og prisskjema. Vi velger 2017 ny Mercedes-Benz Sprinter 519/43 CDI 4x4 KA varebil iht. Braco står som totalleverandør, men service og garanti på bilene håndteres normalt av lokal bilforhandler. Braco er en familiebedrift som ble startet i 1928 og har siden da levert ca brannbiler og lifter. Den lange erfaringen i bransjen har bl.a. gitt oss grundig forståelse for ulike løsninger som gir best funksjonalitet, kvalitet og fleksibilitet over tid. Bracos klare målsetting er å være en av de ledende brannbilleverandører på det norske markedet i mange år fremover, noe som gir dere trygghet for god og sikker oppfølging i hele bilens levetid. Vi holder til på Lierskogen, sentralt ved E 18 mellom Asker og Drammen. Det er kort vei til flytog og til Oslo, Moss og Sandefjord lufthavn. Den sentrale plasseringen gjør at vårt servicepersonale kan være på plass hos Dere i løpet av kort tid dersom det blir behov for det. Service primært her vil være årlig service hos lokal Mercedes forhandler mens service av fastmontert eller løst utstyr håndteres av oss. Kontaktpersoner for dette tilbudet er: Brede Solberg Salgssjef Bil Tlf. dir.: Mobil: E-post: brede@braco.no,..., 82

83 v. BRANN OG REDNlNG, ]. PRISTILBUD BRACO FREMSKUTT ENHET med: Mercedes-Benz Sprinter 519/43 CDI 4x4 KA uten slokkeutstyr Som beskrevet i besvarelsen kr ,- FireDos Fd 500 som beskrevet i tilbudet kr ,- FireDos kommer i tillegg til bilprisen Alle priser er eks. mva. 2 BETlNGELSER 2.1 Prisbetingelser Prisene er eks. mva. og basert på dagens toll«og avgiftssatser denne registrert som personbil. Avgiftsfritak, engangsavgift og vanlig mva. Utrykningskjøretøy. fra staten. Pr. d.d. blir lht. rundskriv "Engangsavgift på Motorvogner MV. 2006" fra Toll og avgiftsdirektoratet, 4-5, "spesielt utrustet motorvogn til bruk for brannvesen" så er denne enheten helt fritatt for avgift. Tilbudsprisen har tatt hensyn til alle kjente kostnader og prisstigninger pr. tilbudsdato på dagens utgående modell. Det betyr at brannbilen ved bestilling innenfor vedståelsesfristen kan få gjenstand for prisstigning da Bertel O. Steen melder om ny modell og de har ingen priser p.t. Egen søknad til Skatte etaten er kommunen selv ansvarlig for og lage og den må sendes via Altinn. Braco må ta forbehold om godkjenning av fritak for personbilavgifter da en evnt. Godkjenning ligger hos Skatte Etaten. 2.2 Betalingsbetingelser Normalt 30 dager etter godkjent levering. Braco tilbyr e-faktura i EHF format. 2.3 Leveringstid Normal leveringstid på den tilbudte bil fra Bertel O. Steen er ca. 3-4 måneder, Vi ser da for oss ca. 6 måneder fra bestilling til levering iht. som beskrevet i besvarelse av kravspesifikasjonen. 2.4 Leveringsbetingelser Fritt: Vanylven Brann og Redning/ Vanylven Kommune 83

84 . BRANN OG REDNING 2.5 Produktgaranti MB Sprinter 5 år / km Norgesgaranti Braco generelt: 5 år /omfatter ikke slitedeler FireDos 2 år 2.6 Forbehold Force Majeure. Forbehold som ikke kan lastes chassis- eller påbyggleverandør iht. normale Force Majeure vilkår. 2.7 Biltilsynet BRACO AS er ansvarlig for at redningsbilen tilfredsstiller de norske kjøretøvforskrifter samt forestår registrering hos biltilsynet, og for å få avgiftsfritak iht. 4-5 som nevnt ovenfor. 2.8 Vedståelsesfrist 60 dager fra tilbudsfristens utløp 2.9 Produksjonskostnad Produktet Fremskutt enhet blir sluttprodusert i vårt eget autoriserte påbyggerverksted på Lierskogen, Norge Eiendomsrett Braco AS har eiendomsrett ( Property of bidder") til alle underlag som er knyttet til dette tilbud/anbud. På anmodning skal dette returneres til tilbyder. Tilsendt informasjon må ikke kopieres, tilbakeholdes eller presenteres overfor tredjepart uten at dette er avtalt med tilbyder. 3. DERES PRODUKTKRAV, KRlTERIFR OG VILKÅR Vi bekrefter at vi aksepterer og oppfyller alle konkurransegrunnlagets krav og vilkår, uten forbehold eller avvik. Det er ikke nevnt noe om byggemøter, men vi ser det som meget nyttig å ha minimum ett byggemøte. Kost under oppholdet dekkes av oss, dvs. lunsj, middag etc. Vi kan ordne innkvartering på hotell. Når det gjelder arbeider som foregår hos påbygger, vil det utstyret som monteres / leveres ikke være avhengig av noe serviceavtale. Dersom det skulle oppstå problemer 84

85 I. BRANN OG REDNING med utstyret i ettertid, så løser vi det, enten ved at vi sender en av våre servicefolk til dere. Vi legger ved brosjyre på de produkter vi kommer til å montere på bilen. Når det gjelder tegninger /skisser velger vi ikke å legge ved dette, men bilder av tilsvarende biler. Det er ingen av punktene i spesifikasjonen som er ukjente for oss og mye av installasjonen ser vi for oss foregå etter henvisning fra dere, slik at dere få en bil som er innredet og tilpasset etter deres behov. Service o o føl in etter leverin Når det gjelder service på selve bilen vil dette normalt håndteres av den lokale VW forhandler. Ved et valg av den tilbudte bilen anbefaler vi en direkte kontakt med denne, slik at dere finner de løsninger som passer dere best. Serviceintervaller på bilen er iht. servicehefte og normalt en gang i året FABRIKKBESØK Byggeperioden Et fabrikkbesøk under selve byggeperioden ønsker de fleste for å få på plass alle detaljløsninger vedr. innredning, montering av utstyr etc. Vi har beskrevet hvordan vi mener innredningen teknisk skal løses men såfremt dere skulle ha andre ønsker som ligger innenfor den satte kostnadsramme så er det uten tillegg AVSLUTNING Generelt Vi håper og tror at Bracos tilbud og besvarelse av teknisk spesifikasjon inntrykk av vår BRACO fremskutt enhet. vil gi et godt Vi har gått nøye igjennom Deres forespørsel med tilhørende spesifikasjon, og har besvart denne etter beste evne. Skulle Dere allikevel oppdage feil eller mangler, ber vi om at vi umiddelbart blir gjort oppmerksom på dette. / ( / /,/,» / /, A. Å Vi håper at Vanylven Kommune ved Brannsjef Magne Lundehaug finner tilbudet interessant, og at den tilbudte enhet er det mest fordelaktige produktet og tilbudet for Dere. En bestilling fra Dere vil bli nøye fulgt opp slik at byggeprosessen og bilen vil oppfylle l /./v '.x'i _ l ll J d vek lig hi En Deres ønsker og behov på best mulig måte. «l ia.,. dg Sååå? tegl/"v * Salgssjef Bil Braco As ',I ' AS Xx' 85

86 I TEKNISK SPESIFIKASJON SOM GRUNNLAG FOR KJØPA VI BRANNBIL/FREMSKUTT ENHET TIL VANYL VEN KOMMUNE, BRANN VESENE T CHASSIS PRODUKTBESKRIVELSE Chassis:.é'i ' mat:»; KRAVSPESIFIKASJON Bilen skal ha et chassis med totalvekt opp til ca. 5 tonn. Skal registrerast som lett lastebil (kl. Cl), helst med avgiftsfritak for brannvesen med ekstra seterad for røykdykkarar. Gjerne tilbud både på 4 og 5 tonns nyttelast. Ok, MB Sprinter 519/43 CDI 4x4 m/ 5 -trinn automatkasse iht. /4325KA Ok, tilbudt Sprinter 5000 kg totalvekt og ca kg nyttelast. Hvis 5 personer a maks. 100 kg = 500 kg da rest 1500kg til valgt slokkesystem, vanntank og diverse løst utstyr Størrelse: Motor: Bilens totalhøgde må vere mindre enn 2980 mm som er porthøgde. Bilens lengde bør ikkje overstige 7000 mm., helst rundt 6500 mm. Bilens totalbredde må ikkje overstige 2450 mm som er portåpning. Helst med parkeringsfunksjon speil. Dieselmotor på ca hk. Dreiemomentet bør overstige 400 Nm. Ok, Sprinteren er tilbudt med dieselmotor og 190 hk som er størst fabrikkleverte motor. 1.4 Girkasse: 5-7-trinns automatic. Ok, 5-trinn Allison automat kasse. 86

87 v -u Op n 1.5 Drivverk: 4 x 4 med sperrer. 1.6 Førerkabin: l ' l» ' '... M l,,».. as '. xs." ge Ok, akselavstand 4325 mm ESP standard, mekaniske sperrer mot pristillegg Originale seter med vaskbar overflate. 2 eller 3 sete framme og 3 røykdykkarsete bak Ok, innredning bak med setebenk og 3 stk. BOSTROM komplette polstrede røkdykkerstoler m/ nakkestøtte, integrert 3 punkt sele, utløsning av PA i fremkant sete samt tilpasset Dräger 6.8 liter flasker. God plass under setebenken for diverse løst utstyr via 2 stk. store hull i fronten. Gulvet kles med aluminiumsplate eller vinyl. Likeledes så kles tak etc. slik at det blir en helhet med MB originalt. Bakveggen bak fører og passasjer flyttes bakover og solid alu. vegg bygges kledd fremover med MB original plate(polstring). 1.7 Akslar: 1.8 Bremser: 1.9 Krengingsstabilisator:.1 Elektronisk køyreassistanse:.l Farge og merking: 2 stk. Ok. 2 stk aksler med drill ABS / EBS? Ok. som loreskruet. Bremseanlegg med ABS. ASR og EBD. Skixebremser foran og bak og hremseassistem BAS. Normalt, godkjent og passande til bilen Ok. som foreskrexet. ESP 91 lilektronisk stahllitetsprogrum. ESP eller liknande. ESP 9i. se over Rød RAL klarlakk så framt dette er levert frå fabrikk. Fargen skal være i.h.h.t. gjeldande norske 87

88 ,.. forskrifter. Lnb AN» F s if:.". / I ' af. «, i ' t 0 x...- Ok, lakkert i ønsket RAL rød farge. «' :(.! Twin-'n'u'u'lnll'll l l l I l I III I I. : KMV-3.7 Fjører/støytdemparar: Låsesystem: Normalt, godkjent og passande til bilen. Vanlig, ikkje sentrallås (hvis ikkje dette blir levert som standard). ( )k, som foreskrevet. Sentrallås [jernbetjening med er standard Speil: Dekk, type og mønster: Dører: Elektroniskjusterbare frå førarplass begge sider. Gjerne m. parkeringsfunksjon. Elektrisk stillbare og 0p armede sidespeil med oppvarmede \idx inkelspeil. ekstra med parkeringsliunksjon Lex eres ikke Leverast med komplette sett sommar -og vinterdekk på felg. Vinterdekk med pigg. Type dekk skal spesifiserast. Ok, som beskrevet 6 stk. sommer pigget. og 6 stk. vinter Dekk 205/75 R16 C Skyvedører på begge sider. Bakdører sidehengsla med 270 graders åpning. Ok. leveres som beskrevet Tilhengerfeste: Bilen skal ha originalt tilhengarfeste med 50 mm kule, med original tilhengarkontakt. Min. 2 88

89 tonns tilhengervekt. h Ok, Q22 tilhengerfeste fast. Rustbeskyttelse Golv i kupe: Golv i lasterom: Oppgi system og etterbehandling. Lett å holde reint. Skal spesifiserast. Heldekkende gummigulv fra fabrikk, samt løse gulvmatter i gummi Rustfri plate (eloksert aluminium eller tilsvarende). Skal spesifiserast. Golvet skal ha fall utover eller anna drenering. Det monteres ALU. plate på gulv over den solide 12 mm vannfaste finerplate som er standard gulv plate på Sprinter Tak i lasterom: Innvendige overflater: Taktrekk. Skal spesifisererast. Spesialplate som vist på bildet under. Monteres av Braco, Skal vere lette å halde reine og skape eit godt arbeidsmiljø. Skal beskrivast..,, ;, Det monteres ALU. plate på vegger og bakdører, treplate på gulv med belegg. 1.2 Seter: Bilbelter: Sete i kupen skal ha ei overflate som er lett å holde rein og vedlikehalde. spesifiserast. Slitesterkt kunstskinn som Skal tåler arbeidsklær og er lette å vedlikeholde. kunstskinn. Antrasittfarget Bilen skal leverast med 3 punkts selar i alle sete. Ok. lex eres som bcskrex et. Trcpunkts sikkerhetsbelter pa alle plasser; beltestrummer og 89

90 Stigtrinn: W ogsaa-tim»; a.....>.., n, ; _,A «beltekraftbegrenser pa l'orersete og enkeltpassasjersete foran Det skal vere integrerte stigtrinn i åpningar for skyvedørene og for bakdører.,,.. E'.g "4; Ok. lex eres som beskrevet Deling: Bilen skal være utstyrt med airbag både for førar og passasjerar. ()k. lex eres som beskrex et Det skal vere skiljevegg mellom førarkabin og lasterom. ()k. leveres som beskrex et LYS OG ELEKTRISK PRODUKTBESKRIVELSE Elektrisk anlegg: Innvendig belysning kupe: Innvendig belysning lasterom KRAVSPESIFIKASJ ON 12 V anlegg med forsterka batterikapasitet. Dynamo 180 Amp. Ekstra batteri 100 Amp. ()k. lex eres som beskrex et God belysning må kunne slåast på manuelt v/behov. Min. 100 lux, ellers standard. Ok. leveres som beskrevet alle lys lyslisteri LED God belysning LED (minst 100 lux) i heile lasterommet, styrt av dørbryter bak og på sidene. Det må monterast brytar i kupe for å kunne koble ut lys i lasterom når dørene står åpne i vognhallen for utluftning. Skal beskrivast. 2.4 Utvendig belysning: ()k, leveres som beskrevet alle lys/ lyslisteri 4 stk 2 manuelt justerbare LED antall lyskastarar (LED) i bakkant av bilen for å kunne lyse opp området bak med eigen brytar 90

91 l,, sig. S'. ;?..? lø» il " - =. as.. ved førarplass. Ein manuelt justerbar lyskastar (LED) på kvar side av bilen for å lyse opp sidene av bilen med eigen brytar ved førarplass som betjener begge sidelys samtidig. i Ok, det monteres 1 stk. Q Pax bøyle bak med 4 stk. LED arbeidslys bak og sideveis. 2.5 Brytarar m.m.: Brytarar og liknande som ikke er merka originalt i chassiset skal funksjonsmerkast med bilde / norsk tekst. ()k. lex eres som boskrcx et 2.6 Ekstralys front: I. Ikkje krav, men det må vere godt lys på bilen. Ok, TRUX/ Q Pax bøyle i front m/ 2 stk store runde 1000 mm LED Varslingspakke: Blålysbøyle på tak med 6 ledd (4 framover og 2 skrått bakover). Denne må ikkje auke bilens høgde betraktelig hvis dette kan unngåast. 2 LED lys monterast i grill. 2 91

92 1 3 :5,...,.. i LED monterast på speil. 2 LED monteres på bakvegg over dører. Alle blålys skal kunne betjenast frå førarplass. individuelt '.. ' * «**-faga 514 Ok, 4 stk Code 3 LED blålys front Ok, Traffic Max ll Mirage 1300 mm LED lysbøyle tak Ok, tilsvarende LED foran som bak Bryterpanel og WIG WAG monteres. TRLJX/ Q Pax bøyle i front m/ 2 as"! stk. store runde 1000 mm LED 2.8 Sireneanlegg:. _..I Bilen skal leverast med elektronisk sirene, betjeningsbrytar med lys på dashbord. Den skal vere utstyrt med kommandomikrofon og 10 sek Wail-yelp tilkobles bilens hornknapp. Sireneanlegg monterast i.h.h.t. norske forskrifter. Ok. lex eres som beskrex et 2.9 Antenne for DAB+ radi o, Nødnett/ tetra og Locus: Nødvendige antenner monterast etter avtale med kjøper. Ok. [exams som beskrcx et 2.10 Kommunikasj onsradio: Det skal monteres Nødnettradio og LOCUS-utstyr som leverast av kjøper. Monteres etter avtale med k'øper. 92

93 i 2.11 Merking av kablar (gjeld alle): Ok. leveres som beskrevet Avtales under v art byggemote Skal merkast med koordinert nummer i begge endar. Ok. leveres som beskrevet Hovedbrytar el-anlegg 220 V inntak (fra vognhall): Skal monterast på lett tilgjengelig plass ved førardør. Ok. leveres som beskrevet Plasseres utenfor førerdør eller i umiddelbar nærheit i form av DEFA-kontakt. Avtalast med kjøpar. Ok. leveres som beskrevet V dobbelt uttak: Målar for utetemperatur: Dørbrytarar: Ryggekamera: 2 x 220 V dobbelt uttak monterast i kupe for å lade kommunikasjonsradioar og lykter. 2 x 220 V dobbelt uttak monteres i lasterom for diverse bruk. 1 venstre side og 1 høgre side. Monterast etter avtale. Ok. leveres som beskrevet Om ikke standard montererast. Standard fra MB må målar Skal vere på alle dører. Varsel for åpne dører. Godt synleg for førar. Ok. leveres som beskrevet Fargeskjerrn i kupe. Godt synleg for førar. Monterast etter avtale. Ok. leveres som beskrevet Avtales under v att b} ggemote V, til bilens batteri m/lett tilgjengelig kontakt Ok, Canadus lader som dekker som beskrevet. Vi montere xedlikelioldslader og den skal lade batterier som 93

94 2.19 Radio: Jekkw hdmww Ine Lnim; m Ndure-1. [Alex «nm ~H 1 «k MI: \Ll nl ng [ ncnxajl-rm 33H \ CLI}K'\AI'lHU'L DAB+ med høgtalere 0g antenne ()IXÅ leu-mx mm h\.,\l\l'c\ cl 2.20 Kartlesarlampe: Monterast på dashbord på passasj erside. Uk. lex eres mm hexlxrcx cl l \ o *!» 7w. -,,,1 e 94

95 3. ANNA UTSTYR PRODUKTBESKRIVELSE 3.1 Innreiing lasterom: 3.2 Innreiing -materiale: KRAVSPESIFIKASJO N Lasterom skal innreiast etter avtale med kjøpar. Hyller, reoler og veggheng til utrustning av brannbekj empelse og redning. Skal spesifiserast. Må avtalast med kjøper. ()k. uttales pa b) ggemote. mot tillegg i pristilbudet. Aluminium, eloksert. i ()k. leveres som beskrevet...,. a -!=... w Xs & Fagmerking, raud og kvit sjakkmønster på begge sider og bak. Høgre og venstre side skal merkast VANYLVEN BRANN OG REDNING. Videre "2.2.2 på begge sider + foran og bak. Brannmannsfigur i tillegg begge sider + panser. Skal spesifiseres. Må avtales med kjøper. Ok, fagmerkes som beskrevet. Øvrige avtales på byggemøte mot tillegg i prisen. 95

96 1 3.4 Sløkkjeanlegg a v Utstyr monterast på uttrekkbart system Bilen skal vere utstyn med vasstank, liter med slangetrommel min. 50 m for enkel bruk av strålerør / slokkespyd. og alternativt må skumutstyr enkelt kunne takast i bruk. Drift: Egen Ziegler Motorsprøyte 10 bar? Sløkkjeanlegg må tilfredstille krav som er stilt for å oppnå avgiftsfritak ved registrering. Siden ikke aktuelt med høvtrykksvstem og at dere ønsket bruk av Ziegler Ultra Compact motorsprøvte så er vår beste forslag 3 benytte vår FireDOs FD500 skumsystem Dette leverer vi til store brannbiler som 1600 I/min men her vil et 500 l/mi'n passe best som tilbudt og levert på andre Sprintere. Se 3.5 Vinsj: vedlagt bilde fra ny Oberaigner Agder brannvesen Arendal 6x6 til Østre IKS, IVler beskrivelse under punkt 4.4 da dårlig plass her. Ikke krav til vinsj Ok. Warn 4300 l2 V elektrisk \insj montert integrert i fronten m bilen Dette er en koiriplett setts tilpasset MB Sprinter meter \ ire og ruller >< mm \ Rt) Pris. komplett montert 96

97 I kr eks. mva. ' Slangeopprulling: Innreiing lasterom: Bør vere anordning for manuell opprulling av slanger. Skal kunne festes utvendig til bil ved bruk. Etter avtale med kjøper. Ok, leveres som beskrevet Manuell slangetrommel m/ 60 meter 32 mm slange, 38 mm hoved strålerør Skal innehalde kjøpar sitt redningsutstyr. Ha plass til bl.a. elektrisk redningsverktøy: saks, spreder og sylinder og div. handverktøy. 12 V LED arbeidslys, plass til 1 stk komplett røykdykkerutstyr og ein del slangar. Etter avtale med kjøper. Ok. avtales pa b) ggemote mot tilleg pristilbudet. Ui» Innredning Innredning framvegg: bakrom (over sløkkj esystem): Etter avtale med kjøpar. Ok. avtales pa byggemøte mot tillegg i pristilbudet. Slangar, teleskopstige m.m. Ok. avtales på byggemøte mot tillegg i pristilbudet DIVERSE PRODUKTBESKRIVELSE Brukarmanual: KRAVSPESIFIKASJ ON På norsk. Ok. leveres som beskrevet 4.2 Vedlikehaldsunderlag: På norsk. Ok. leveres som beskrevet 4.3 Reservedelsoversikt: På norsk, fortrinnsvis både elektronisk og papirversjon. OK 97

98 l 4.4 Tekniske data: Komplett for alt levert eller montert utstyr. Ok, leveres som beskrex et 3.4 FireDos FD500 skumsystem Dette er et 100 % mekanisk skumsystem med 3 hoveddeler] ) hydraulisk motor som styres av vanntrykket fra pumpen. 2) % blandingsenhet trinnlos fra ().3-3.()% og 3) Skumpumpcn. Best a ben>tte A-sktnmæske I% for 0.5% husbrann og 1% diesel bensin. Vannkapasitet fra l/min trinnlost Skumxæsken og folger stråleror forbruk. kan sta i enheten hele tiden unntatt ved frost som tann ; dreneres da. Forbruk husbrann kun ().5 liter skumxæske per l()() liter vann. Her liter vanntanker : forbruk 2.7 liter skumxæske. 20 liter skumkanne medfølger. Tror at dette er det absolutt beste valg mht. enkelhet. driftssikkerhet og mer eller mindre ikke xf'edlikehold. Se vedlagt brosjyre. 98

99 l» l Brønnøysundregistrene Firmaattest Gamle Uramäe.3v9i 192 Kownmnze: E=T- 2 C LI FIRE; EDGE}? magre vw Land; Postboks 1-3H 34 2' l LIB {HKUUEN Teleian: E-pusradrEhSé: 3? 3.»: t-e DC! Aksjskapitai NOR. uaqlig Ender? Einar GJOTLG Glänthøf Einax Giorge Glexthø1 E % t Varamedlsm: inn Arifd Syvarg.». lsjmu5$a,bmap tsnnmmär äåk 69E EBB % ; % i» nmnézninq av Ry: anzcmchller 1 he? eller talviurdag ha'w n fl av vain: Zi ; US EIÅITE» k:6 ""44 Brannsysunnrfiglmrefic 1 I 99

100 é eg. ge Skatteetaten Lier kemnerkontor U.off. offl. 13, sktbl. 3-2 Braco AS Postboks LIERSKOGEN Attest for skatt og merverdiavgift Attesten er produsert på bakgrunn av registrerte opplysninger i skatte og avgiftssystemene per For spørsmål om merverdiavgift kontakt Skatteetaten. For spørsmål om øvrige skatte- og avgiftskrav kontakt skatteoppkrever. Gjelder: Organisasjonsnummer Følgende forfalte ikke betalte restanser er registrert på ovennevnte foretak/person per dags dato: Forskuddsskatt og restskatt inkl trygdeavgift Forskuddsskatt og restskatt foretak Forskuddstrekk (som arbeidsgiver, inkl. trygdeavgift) Utleggstrekk (som arbeidsgiver) Arbeidsgiveravgift (som arbeidsgiver) Ansvarskrav (skatt) ** Renter og gebyr (skatt) Merverdiavgift (som avgiftspliktig) Ansvarskrav (Mva) Renter og gebyr mv. (Mva) OOOOOOOOOO,. Ved offentlige anskaffelser skal attesten ikke være eldre enn 6 måneder.. i D olgumentet er elektronisk godkjent og er derfor ikke signert Skatteetatenno Tlf Lier kemnerkontor kemneren@lier.kommune.no Tlf i?,, r 5 100

101 BRANN OG REDNING Referanser på spesialbiler: 2015, Drammensregionens Brannvesen IKS VW Transporter Kontakt: Dag Muggerud TLF: / E-post: 2015, Bremanger kommune, Brannvesenet Mercedes Benz Sprinter 519 4x4 Kontakt: Eivind Ask TLF: E-post: 2014, Søndre Land Brannvesen Mitsubishi Pajero Kontakt: Hans Martin Søfferud TLF: E-post: 2014, Kristiansandsregionens Brann og Redning IKS Mercedes ML Kontakt: Johnny Flæte TLF: E-post: 2014, Drammensregionens Brannvesen IKS Volvo XC60 Kontakt: Dag Muggerud TLF: / E-post: 2013, Lebesby kommune Mercedes Benz Vito 116 4x4 VV/A2 SV Kontakt: Frank Pettersen TLF: E-post: Braco referanseliste for spesialbiler

102 BRANN OG REONlNG 2013, Etnedal Brannvesen Mercedes Benz Sprinter 519/37 KA 4x4 KontaktsØrn Egil Espeseth TLF: E-post: 2013, Lunner-Gran Brann- og redningstjeneste Mitsubishi L200 Kontakt: Brannsjef, Arne Moksnes TLF: E-post: 2012, Lom og Skjåk brannvesen Mercedes Benz Sprinter 519 KA 4x4/4325 Kontakt: Brannsjef, Atle Festervoll TLF: E-post: 2012, Lillehammer og Øyer Brannvesen Mercedes Benz Sprinter 519 KA 4x4/4325 KontaktzLeder beredskap, Trond Pedersen TLF: E-post: trond.pedersenéjlillehammer.kommune.no 2012, Høyanger Brannvesen KIA Sportage 2.0 CRDI 4x4 Kontakt: Brannsjef, Arne Hauge TLF: E-post: 2012, Gardermoregionens Interkommunale Brannvesen Mercedes Benz Vito 116CDI 4 x 4 Kontakt: Konst. brannsjef, Thomas Grue TLF: E-post: thomas.grue@grib.no Braco referanseliste for spesialbiler

103 BRANN OG REDNlNG 2012, Østre Toten Brannvesen Volvo XC60 D5 AWD, R-Design. Kontakt: Brannsjef, Anders Brusveen TLF: E-post: anders.brusveenqostre-toten.kommune.no 2011, Gran og Lunner Brann og redning Mercedes Benz Vito 111CDl 4 x 4 Kontakt: Leder brann/redning, Arne Moksnes TLF: E-post: arne.moksnes@gran.kommune.no 2010, RVR enheten ved Lillehammer og Øyer brannstasjon Mercedes Benz Atego 818 KontaktzLeder beredskap, Trond Pedersen TLF: E-post: trond.pedersen@lillehammer.kommune.no 2009, Flora Brannvesen Mercedes Benz Sprinter 315/37 KA 4 x 4 Kontakt: Leder beredskap, Eivind Ask TLF: E-post: eivind.ask@flora.kommune.no 2003, RVR, Sandefjord brannvesen Mercedes Benz 815 Kontakt: Leder beredskap, Carl FritjofJacobsen TLF: E-post: carl.f.jacobsen@sandefjord.kommune.no 2003, RVR, Hamar, nå: Hedmarken brannvesen Mercedes Benz 815 Kontakt: Brannsjef, Geir Maller TLF: E-post: geir.maller@hamar.kommune.no Braco referanseliste for spesialbiler

104 Ter'e Kolstad awe Kona ENN W51 mn Fra: Magne Lundehaug Sendt: 25. september :01 Til: Terje Kolstad Emne: VS: Tilbud Braco Fremskutt enhet MB Sprinter tilbud 140/ 2017 Vedlegg: Tilbud Vanylven kommune.pdf Hei! Det kom svar frå 1 av 3 firma som var inviterte til å gi pristilbod på ny brannbil Syvde. Anbodsgrense er 1.1 mill inkl. mva. Tilbodet for bilen her er etter det eg kan sjå kr inkl. mva. Skal vi ha skumutstyret må vi legge på kr og eri så fall over anbodsgrense. Dette utstyret kan etterbestillast og vi bør ha det i tillegg til batteridrevet klippeutstyr. Vår spesifikasjon inkluderer overflytting av Zieglerpumpe og div. anna utstyr frå dagens bil. Tydeligvis må vi sjølve søkje Skatteetaten for godkjenning av avgiftsfritak. Dette er vel det første som må gjerast. Politisk godkjenning av endring frå dei løyvde kr som ligg inne no til dagens tilbod er vel i så fall det neste. Tilleggsløyving 2017/2018 : = kr (skumutstyr) : kr Som vi ser er det lange leveringstider og skal vi få ordna bil i 2017 som planlagt hastar det å komme vidfarei prosessen. Kva gjer vi? Med helsing Magne Lundehaug brannsjef Teknisk sektor Vanylven kommune < t, «x X». * A Tlf l Dir l Mob Fra: Brede (Braco) [mailtozbrede@braco.no] Sendt: 22. september :00 Til: Magne Lundehaug <magne.lundehaug@vanylven.kommune.no> Emne: Tilbud Braco Fremskutt enhet MB Sprinter tilbud 140/ 2017 Vi viser til din og har herved gleden av og oversende vårt forslag og tilbud. Forbehold om priser må taes, da Mercedes-Benz Sprinter vil lansere en ny modell og dersom du bestiller bil i løpet av et par uker, vil vi trolig fortsatt kunne levere dagens modell. Ny modell vil komme ijanuar 2018 og priser er enda ikke klare. Det samme gjelder for om Skatte Etaten godkjenner avgiftsfritak på tilbudte bil. Alle priser er eksl. mva. Har du spørsmål er det bare og ta kontakt med meg. Vi håper og kunne ønske dere velkommen til oss som kunde

105 Med vennlig hilsen / Best regards Brede Solberg Sales Manager Fire & Rescue vehicles Braco AS : % : T:brede@braco.no 9W Se Paratechs nye løftepute «Multiforce». Raskere og enklere i bruk enn alle konkurrenter. Med en løftekapasitet på 28 tonn og løftehøyde på maks 66cm er denne unik i markedet. lngen montering nødvendig, koble til slanger og betjeningspanel - og du er klar på få sekunder. Kontakt oss for demonstrasjon I ' MULTI % FURDE S' - I». I I 'I - I I I *. I I 2 105

106 VANYLVEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksnr: Arkiv: Avd/Saksansv: 2017/ ØKO/TAKHAL Utvalsaksnr Utval Møtedato 113/2017 Formannskapet /2017 Kommunestyret PIM eiendom SUS: Søknad om lån frå risikofondet Tilråding: Formannskapet tilrår: 1. Vanylven kommune løyver kr som lån frå risikofondet til Pim Eigedom SUS. 2. Lånet skal nedbetalast med halvårlige avdrag over 10 år med første termin Renta er NIBOR 3mnd + 1,5 %. 106

107 1 Søknad om lån frå risikofondet 2 Verditakst 3 Driftsbudsjett Saksopplysningar: Det vert vist til følgjande søknad frå PIM Eigedom SUS: Vanylven Utvikling si tilråding og saksbehandling følgjer som vedlegg til saka. Vanylven Utvikling er positive til planane som vert lagt fram. Vedlagt saka følgjer også takst over eigedomen. Taksten er på kr Vedlagt følgjer også søkjar sitt driftsbudsjett for drifta av bygget. Budsjetett viser tilnærma balanse i drifta. 107

108 Statusen på risikofondet er per i dag slik: Saldo fond per Utlån per Hofseth AS Syvde Eigedom AS Sees as SUM UTLÅN PR Prognose for 2017 Restutbetaling til SEES AS Utbetaling til Rovde Møbel & Design AS Avdrag og renter i 2017 på utlån Saldo på risikofond før nye lån Vurdering og konklusjon: Det vert vist til den positive tilrådinga i saka frå Vanylven Utviklin og rådmannen stiller seg bak denne og tilrår at lån vert gitt. Det vert også tillagt vekt at søkjar går inn med vesentleg eigenkapital i prosjektet. Fiskå, Andreas Chr. Nørve rådmann Hallvard Takset økonomileiar Dokumentet er elektronisk godkjent og har difor ikkje signatur. Handsaming: Møtet vart lukka for avgjere om møtet skulle lukkast under handsaming av saka. Rådmannen opplyste at det ikkje var grunnlag for å lukke møtet. Han tok kontakt med søkjar og orienterte om dette og spurde om ein ville trekke søknaden. Søkjar opplyste at ein opprettheld søknaden. Saka vart gjort offentleg. Samrøystes tilråding som framlegget VEDTAK: Formannskapet tilrår: 3. Vanylven kommune løyver kr som lån frå risikofondet til Pim Eigedom SUS. 4. Lånet skal nedbetalast med halvårlige avdrag over 10 år med første termin Renta er NIBOR 3mnd + 1,5 %. 108

109 109

110 m.. un u, ,..-. a) 'Å» i.,....., *mvatseww l.3';i:i13".fi THKW,,.. ';l,".. a ";]- 7 VANYLVEN» UTVIKLING U S._..,-, -.._. 7.,... 1.vr < -- _, V- at. ' ;s a, ] Interesseorganisasjon for næringsutvikling i Vanylven g..; ;,.. E M? å l lei l \ m ME, 1- _. -.._. 4 l v Vanylven kommune 6143 Fiskå Fiskå SØKNAD PIM EIENDOM (SUS) OM LÅN -RISIKOFOND VANYLVEN KOMMUNE Det vert søkt om lån - Risikofondet - Vanylven kommune på kr ,- Viser til søknad frå PIM Eiendom SUS om lån risikofondet Vanylven kommune For søknader som er retta mot kommunalt fond (risikofond) er det utarbeidt retningslinjer for fondet i K sak 12/2014. Under punkt 1. Formål og bakgrunn forfondet, er det gjeve muligheter til å søkje på fondsmidlar som kan nyttast til investeringar i varige driftsmidlar eller utviklingsprosjekt knytt til nye produkt, ny produksjon eller nye marknader for verksemder i kommune. Vanylven Utvikling har gjennom handlingsplanar halde fokus på 4 områder: Omdømebygging, samferdsel, reiseliv og kompetanse/næringsutvikling. Styret har siste året halde ei sterkt fokus på næringsutvikling og har vore delaktive i fleire prosjekt som vi håpar kan gje verknad på litt sikt.(rovde Møbel & Design, Fiskåholmen, Waves4Power, Agrilogg m.fl.) Å skape nye arbeidsplassar vil være ei av dei viktigaste oppgåvene framover i Vanylvssamfunnet. PIM Eiendom er eit selskap under stifting og består av Petter Morseth og Inge Hasz som driv TioWeb as med nettbutikken Sparelys.no. Innskot på aksjekapital vert på kr ,- Trioweb as har dei siste 5 åra gått frå ei omsetning på 12 til 27 mill. i Omsetninga for 2017 ser ut til å hamne på 30 mill. Selskapet har gjennom nettbutikken Sparelys.no som mål å tilby Iedpærer, solsellepanel og tilhørende produkter til markedets beste priser. Selskapet har ca 10-12% av hyttemarkedet i Norge. I noverande lokalitetar har auka omsetning gjort at det er behov for større lagerkapasitet. Sparelys har til ei kvar tid eit varelager på 5-6 mill. 110

111 Det er knytta 5 årsverk til bedrifta og det er etablert eit forhandlarnettverk på butikkar. Innan utgangen av året er det utsikter til 6 årsverk i bedrifta Potensialet for vidare vekst er absolutt til stades og målsettinga med overtaking av Åheim Handelssenter er å opne opp for kontor og butikk, hyttebutikk kombinert med eventuelt kvitevarer. Vanylven Utvikling ser svært positivt på utviklinga til Trioweb as dei siste åra og eigarane sine planar om utviding av aktiviteten. Å sikre lokalt eigarskap gjev også moglegheiter til å skape fleire arbeidsplassar i området. Selskapet søkjer Vanylven kommune om eit lån på kr ,- for delfinansiering oppkjøp av Åheim Handelssenter. (vedl. investeringsbudsjett og finansieringsplan). av Vanylven Utvikling as Tor Inge Nygård Dagleg leiar 111

112 PIM Eiendom Åheim 6146 Åheim SUS Vanylven Kommune Vanylven Utvikling 6143 Fiskå Søknad lån til kjøp av Åheim Handelssenter PIM Eiendom er et selskap under stifting. Selskapets eiere består av Petter Morseth og Inge Hasz, som også driver TrioWeb AS med nettbutikken Sparelysno. TrioWeb AS holder til i tidligere Pallefabrikken AS sine lokaler på Åheim, men er i ferd med å vokse ut av disse lokalene. Åheim Handelssenter er nabobygg til vårt nåværende bygg og vil passe fint i en ekspansjon. Vi ser også betydelige muligheter til å sette bygget i stand og åpne opp for både kontor og butikk. TrioWeb AS vil kunne åpne hyttebutikk, kombinert med evt. hvitevarebutikk. Vi har vært i kontakt med flere banker, men får en lunken holdning til lån fra banker til kjøp av næringsbygg i Vanylven. Vi søker derfor om lån fra Vanylven Kommune sitt risikofond. Investerin sbuds'ett Type investering Beløp Kjøp av bygg (inkl. avgifter) ,- Nødvendige umiddelbare utbedringer på bygget ,- (taklekkasjer, vinduer og dørlåser). Sum kapitalbehov ved kj øp ,- Finansierin s lan Type investering Beløp Lån Vanylven kommune ,- Aksjekapital ,- Direkte bidrag TrioWeb AS ,- Sum kapitalbehov ved kjøp ,- Det vil utover selve kjøpet være behov for betydelig oppussing og reparasjoner av bygget. Dette planlegger vi å utføre med betydelig egeninnsats og finansiere fortløpende gjennom driften. Vi har lavsesong i vintersesongen og vil ha betydelig kapasitet da. Petter Morseth Inge Hasz 112

113 Verditakst over eiendommen gnr. 46, bnr. 7 i Vanylven kommune Åheim 6146 ÅHEIM Gnr. 46 Bnr. 7 Fnr. 14 m.fl Vanylven kommune Benevnelse Forretning/lagerbygg BTA m² Tomteareal m² Normal markedsverdi Kr Ønsker du å sjekke rapportens gyldighet? Skann QR-koden med din mobiltelefon, eller besøk Oppdragsnr. Rapportdato Rapportansvarlig Nordfjord Takst & Consulting AS Takstingeniør: Jon-Aage Bjørnholt Postboks 256, 6771 NORDFJORDEID Tlf.: E-post: jon.aage@nordfjordtakst.no 113

114 Sammendrag Eiendommen ligger i sentrum på tettstedet Åheim i Vanylven kommune, på enkelt opparbeidet festet tomt. Eiendommen har en god beliggenhet i sentrum i område med hovedsaklig forretninger, kontorer, industri og produksjon. Bygningsmassen ligger på festet tomt med 2 festeavtaler. Adkomst via kommunal vei, til næringsområdet, gode parkeringsmuligheter på egen tomt. Fra eiendommen er det kort avstand til offentlig kommunikasjon, hurtigbåt i Nabokommunen Selje (ca 15 minutter kjøretid) med faste ruter Bergen-Selje. Bygningsmassen som er oppført i 1986/1987 ble opprinnelig oppført til formål kjøpesenter. Bygningen ble oppført i regi av Mindorgården AS. Driften gikk ikke som planlagt og Mindorgården AS slo seg konkurs etter svært kort tid. Kjøpesenteret sto dermed tomt. Idag er deler av bygningen nyttet som lager for Møbler og Utstyr AS samt Oddgeir Kvernevik. Ingen leiekontrakt er fremlagt, men det er opplyst hva dagens leienivå for deler av bygningen ligger på. Bygningsmassen i seg selv er av enkel standard fra byggeår. Her er det lekkasjer i tak mot nordvest med en del følgeskader på himling og innvendige overflater. Ventilasjonsanlegg fra byggeår var ikke i bruk på befaringen, mest sannsynlig begrenset restlevetid. Elektrisk anlegg fra byggeår, ikke nærmere kontrollert. Ellers er bygningen å anse som et objekt med behov for renovering, det må legges ned en del kostnader her, noe en eventuell kjøper må ta i betraktning. Dagens normale salgsverdi Kr ,- Sted og dato Nordfjordeid, Jon-Aage Bjørnholt Åheim 6146ÅHEIM Gnr:46Bnr:7Fnr:14 Side2av NordfjordTakst&ConsultingAS Jon-AageBjørnholt

115 Eiendomsbetegnelse, hjemmelshaver m.m. Adresse Åheim Knr Kommune Gnr Bnr Snr Fnr Postnr./sted Område / bydel Verdisettingsformål Type eiendom Rekvirent Hjemmelshaver Forsikring Ligningsverdi Befaring 6146 ÅHEIM Åheim Fritt salg Dato Tilstede Dokumentkontroll Tidligere kjøpesenter, nå lager Åheim Handelsenter AS v/kåre Aarskog Gudrun Lefdal Borg er hjemmelshaver til gnr 46 bnr 7 Anne Lise Aahjem, Geir Anton Aahjem, Tor Aahjem, Arne Aahjem, Kari Aahjem, Kurt Frode Aahjem, Marit Anne Aahjem, Irene Aahjem Vik er hjemmelshaver til gnr 46 bnr 4. Åheim handelsenter ANS er i førlge fremlagte dagbokførte "Allonge til festekontrakter" tinglyst og hjemmelshaver til feste. Etterspurt, men ikke fremlagt Kåre Aarskog og Jon-Aage Bjørnholt Takstgrunnlag / innhentet Dato Vedlagt Kommentar 1511 Vanylven Vanylven Festekontrakt gnr 46 bnr 7 fnr Festetid 99 år, overdragelse av festekontrakt til Åheim Handelsenter ANS Festekontrakt gnr 46 bnr 4 fnr Festetid 99 år, overdragelse av festekontrakt til Åheim Handelsenter ANS Skaderapport Skadedato Enkel beskrivelse av dagens leieforhold Ingen kontrakter fremlagt Åheim 6146ÅHEIM Gnr:46Bnr:7Fnr:14 Side3av NordfjordTakst&ConsultingAS Jon-AageBjørnholt

116 Premisser - genereller opplysninger Oppdragsgiver ønsker en vurdering av dagens markedsverdi for eiendommen. Markedsverdien er i dette tilfellet ensbetydende med den høyeste pris man kan påregne at flere uavhengige interessenter er villig til å betale for eiendommen med eksisterende leiekontrakter og uten heftelser. Salget skal være offentlig, forekomme på vanlige markedsvilkår, det skal foreligge normal frist for salgsforhandlinger idet det skal taes hensyn til eiendommens art. Det sees bort i fra kjøpere som måtte være villig til å betale en unormalt høy pris på grunn av spesielle interesser i eiendommen, eksempelvis naboer og lignende. Oppdraget er utført av en uavhengig NITO takstingeniør, som følger det regelverk og de etiske regler NITO Takst har fastsatt for medlemmene. Taksten er kun basert på på en visuell befaring uten inngrep i byggverket og det er ikke foretatt fuktmålinger. Merk at en verditakst ikke er en tilstandsrapport som beskriver byggverkets tekniske tilstand. Kunden/ rekvirenten skal lese igjennom dokumentet før bruk og gi en tilbakemelding til takstmann dersom det finnes feil og mangler som bør rettes opp. Hvis rapporten er eldre enn 6 måneder må takstmannen kontaktes for en ny befaring og oppdatering. Markedsverdien er henført til dagens dato og vi forutsetter: At oppdragsgiver ikke er kjent med eventuelle skader eller svikt ved bygningsmessig tilstand. At dagens bruk er i samsvar med godkjent reguleringsplan. At eiendommen er fullverdiforsikret. At det ikke foreligger uoppfylte pålegg på eiendommen, servitutter eller lignende som kan påvirke eiendommens verdi. At eiendommen er fri for forurensende masser. At eiendommen kan vurderes som om den er heftelse fri. At alle mottatte opplysninger er korrekte, blant annet vedrørende leieforhold. Det foreligger ingen leiekontrakter på denne eiendommen. Vurderingen er derfor basert på egne observasjoner og erfaringer med markedet og eiendomsbransjen generelt samt konkrete referansetall. Tomten er festet med 99 års leiekontrakt fra Undertegnede velger å verdsette tomten som om den var eiet i sin helhet. Undertegnede tar ikke stilling til innløsningssum og verdi av festet da det er forholdet mellom signert kontrakt og Lov om tomtefeste som må vurderes juridisk for å danne grunnlaget for en slik verdisetting. Servitutter og rettigheter er ikke undersøkt nærmere i forbindelse med takstoppdraget, og forutsettes i nåværende verdivurdering ikke å ha verdipåvirkende effekt. Eiendommens tomt Type tomt Festet Areal 3 792,7 Kilde Oppdragsgiver Utløpsår feste Festeavgift Kr ,- Bortfester Gudrun Lefdal Borg er hjemmelshaver til gnr 46 bnr 7 Anne Lise Aahjem, Geir Anton Aahjem, Tor Aahjem, Arne Aahjem, Kari Aahjem, Kurt Frode Aahjem, Marit Anne Aahjem, Irene Aahjem Vik er hjemmelshaver til gnr 46 bnr 4. Åheim 6146ÅHEIM Gnr:46Bnr:7Fnr:14 Side4av NordfjordTakst&ConsultingAS Jon-AageBjørnholt

117 Kommentarer til festekontrakten Det er fremlegt festekontrakter. Festeavtalen på gnr 46 bnr 7 festenr 14. Avtalen trådte i kraft og har en festetid på 99 år. I avtalen står det av avtalen kan reguleres etter 10 år og ikke oftere enn hvert tiende år etter samsvar med konsumprisindeksen. Dette betyr at sist regulering må ha skjedd rundt Manglende utfylling vedrørende innløsning av tomten i kontrakten under 3. Det vises forøvrig til festekontrakt fester besitter. Dagens festeavgift er kr Festeavtalen på gnr 46 bnr 4 festenr 9. Avtalen trådte i kraft og har en festetid på 99 år. I avtalen står det av avtalen kan reguleres hvert 10. år og ikke oftere enn hvert tiende år. Noe utydelig og manglende skrift i fremlagte avtale vedr regulering. Dagens festeavgift er kr Det opplyses at det mulig er feil i utregningen av denne festeavgiften og at den mulig er før høy. Undertegnede forholder seg til opplyste sum. I festekontrakten under 3 fremgår det at festeren har rett til å innløse tomten ved utløpet av festetiden, etter tomtens verdi på innløsningstiden med fradrag for påkostninger av festeren eller hans forgjengere og forøvrig etter bestemmelser i lov om tomtefeste. I tilfelle partene ikke blir enige om innløsningsprisen, fastsettes denne etter bestemmelser i lov om tomtefeste. Det vises forøvrig til festekontrakt fester besitter. Det er ukjent når sist regulering fant sted. Tomtens beskaffenhet God tilkomst til eiendommen fra offentlig og privat vei. Gode parkeringsmuligheter nordøst på eiendommene. Areal på tomt er det samlede areal på de to festede tomtene. Areal er innhentet fra kartverkets karttjeneste. Områdebeskrivelse Eiendommen ligger på Åheim, lite tettsted i Vanylven kommune ca 18 km fra Fiskå hvor kommunesenteret ligger. I sentrum av Åheim ligger her en liten klynge med næringseiendommer næringsbedrifter, eiendommen ligger i ytterkanten til de andre eiendommene. Åheim 6146ÅHEIM Gnr:46Bnr:7Fnr:14 Side5av NordfjordTakst&ConsultingAS Jon-AageBjørnholt

118 Tomtekart Reguleringsmessige forhold Eiendommen ligger i henhold til kart til Kommuneplan til 2020 Arealdelen i område for kombinert formål. Bolig, næring, offentlige formål. Eiendommen ligger i område SO6. Innanfor desse områda er det høve til utbygging med kombinerte føremål (bustad/næring/offentlege bygg). Utnyttingsgrada skal vere høg, og bør ikkje vere mindre enn 100% - TU. Areal som ikkje er bygd eller nytta til parkering innanfor desse områda skal opparbeidast som friområde/torg med høge kvalitetar og ei urban utforming. Innanfor kvart område skal minimum 20% av totalarealet settast av til slike friområde. Det er krav til regulering av desse områda før dei kan byggast ut, og områda SO2-SO4, SO5 og SO6 bør inngå i ein større detaljplan for sentrumsområda i høvesvis Syvde, Åram og Åheim. Tilrådd utstrekning på slike sentrumsplanar er vist på plankartet. Åheim 6146ÅHEIM Gnr:46Bnr:7Fnr:14 Side6av NordfjordTakst&ConsultingAS Jon-AageBjørnholt

119 Reguleringskart Eiendommens bygninger Type bygg Byggeår Rehabilitert A Forretning/lagerbygg 1986 Vernestatus Det foreligger ingen vernestatus på eiendommen i følge Kartverkets kart-tjeneste. Bygningsmessig beskrivelse Bygg A: Forretning/lagerbygg Åheim 6146ÅHEIM Gnr:46Bnr:7Fnr:14 Side7av NordfjordTakst&ConsultingAS Jon-AageBjørnholt

120 Beskrivelse av bygningen Bygningen fremstår i dag som et objekt med behov for utskiftning og vedlikehold. Vannskader i bygningens del mot nordvest. Teknisk anlegg har begrenset restlevetid og er ikke kontrollert av undertegnede. Grunnforhold Eiendommen ligger i et område med typisk vestlandsterreng, stedvis fjell i dagen og grunnlendt fastmark. Denne eiendommen er tilnærmet flat. asfalterte parkeringsplasser og veinett. Noe gruset vei sørvest. Fundamentering Bygningen har fundamenter av betong. Fundamentene er ikke synlige og derfor ikke vurdert. I følge oppdragsgiver er bygningen fundamentert til en overliggende etasje. Bærende konstruksjon Bærende konstruksjoner av søyler og dragere av betong. Takdekke av betongelementer, antatt hulldekke. Etasjeskillere Det er i følge oppdragsgiver tillaget utsparing for trapperom i takkonstruksjonen for en evt fremtidig overetasje. Yttervegger Yttervegger av trevirke, glassfasader og murte fasader. Innervegger Innervegger av platede vegger av trevirke og kontorsystemer. Innvendig standard Innvendig standard fra byggeår, enkel. Stedvis revet overflater. Takkonstruksjon / yttertak Kosntriksjon av betongelementer med opplyst utvendig isolasjon. Papptekking med lekkasjer synlig fra innside mot nordvest. Den del gress på deler av taket. Modent for omlegging og utbedring av skader. Taket er ikke inspisert annet enn fra innside og fra bakkenivå. Kostnader til ekstraordinært vedlikehold og oppgraderinger Bygningen har behov for vedlikehold og utskiftninger. Undertegnede tar i overliggende port med stipulerte kostnader til skifte av taktekking, ny ventilasjon, oppgraderinger og utskiftninger av fasader og vinduer. Tallene er basert på erfaringstall. Innvendige oppgraderinger er som vil føre til høyere markedsleie er medtatt under markedstilpasninger. Beskrivelse Dato Kostnad Utført Skifte taktekking Kr ,- Ventilasjon Kr ,- Fasader og vinduer Kr ,- Åheim 6146ÅHEIM Gnr:46Bnr:7Fnr:14 Side8av NordfjordTakst&ConsultingAS Jon-AageBjørnholt

121 Tekniske installasjoner Ventilasjonsanlegg fra byggeår. Begrenset restlevetid. El-anlegg og opplegg fra byggeår, behov for kontroll. Intern brannalarmsentral og brannvarsling. 2 stk enkle luft/luft varmepumper. Er det tegn til setningsskader? Ja Nei Kan sopp / råtedannelser sees? Ja Nei Er det tegn til lekkasje/fuktskader? Ja Nei Anbefales en ytterligere teknisk gjennomgang / tilstandsrapport? Ja Nei Beskrivelse (hvis det er krysset av "Ja" i feltene ovenfor) Ved fritt salg anbefales det generelt sett tilstandsrapport som er en mer omfattende gjennomgang av bygningens ulike konstruksjoner. Fuktskader etter taklekkasje mot nordvest. Noe sprekker i murte konstruksjoner. Synlig fra utsiden. Kan være tegn på mindre setning. Arealdisponering Bygg A: Forretning/lagerbygg Etasje BTA BRA Planløsning Lager, kontor, teknisk rom, wc-rom, personalrom. Sum Arealeffektivitet Bygningen er av eldre stand og derav mindre arealeffektive planløsninger. Planløsningene ansees å være lett å endre. Leiearealer 1 Beskrivelse Leie av lager Areal 450 m² Leietaker Møbler og utstyr AS Utløpsdato Kommentarer til leiekontrakten Leieinntekt Kr. 201,-/m² Det foreligger ingen leiekontrakt. Leieinntekt pr. år Kr ,- Kommentarer til markedsleie og markedstilpasning Markedstilpasning Kr ,-/m² Lokalet er lager i del mot sør. Enkelt åpent areal. Ved omgjøring av arealet bør det være mulig å leie ut for høyere sum til annet bruk enn i dag. Markedsleie Kr. Markedsleie pr. år Kr ,- 2 Beskrivelse Leie av lager Areal 50 m² Leietaker Oddgeir Kvernevik Utløpsdato Kommentarer til leiekontrakten Leieinntekt Kr. 240,-/m² Det foreligger ingen leiekontrakt. Leieinntekt pr. år Kr ,- 600,-/m² Kommentarer til markedsleie og markedstilpasning Markedstilpasning Kr ,-/m² Ukjent størrelse på arealet som leies. Antatt rundt 50 kvm. Markedsleie Kr. 600,-/m² Markedsleie pr. år Kr ,- Åheim 6146ÅHEIM Gnr:46Bnr:7Fnr:14 Side9av NordfjordTakst&ConsultingAS Jon-AageBjørnholt

122 3 Beskrivelse Ledig areal Areal m² Leietaker Ingen Utløpsdato Kommentarer til leiekontrakten Ingen Leieinntekt Leieinntekt pr. år Kr. Kr. 0,-/m² 0,- Kommentarer til markedsleie og markedstilpasning Markedstilpasning Kr ,-/m² Det må gjøres markedstilpasninger for at en leietaker skal være villig til å nytte bygningen på en fornuftig måte til en fornuftig leie. Markedsleie Kr. 600,-/m² Markedsleie pr. år Kr ,- Sum Areal Leieinntekt Markedsleie Andre inntekter m² Kr ,- Kr ,- Beskrivelse Kontraktsslutt Leieinntekt Markedsleie Sum Kr. 0,- Kr. 0,- Fordeling av bruttoinntekter pr. leieareal ved rapportdato Fordeling av bruttoinntekter over kontantstrømsperioden Faktisk leie Markedsleie Andre inntekter Avkastningskrav Avkastningskrav 8,00 % Kapitalisert verdi Faktisk leie Markedsleie Forventet leieinntekt Kr Kr Andre inntekter Kr. 0 Kr. 0 - Normale eierkostnader Offentlige avgifter Eiendomsskatt Forsikring Vedlikehold og administrasjon Kr. Kr. Kr. Kr Årlig festeavgift Kr Kr Kr Ledighet Kr = Netto leieinntekt Kr Kr Kapitalisert verdi Avkastningskrav 8,00 % Kr Kr Åheim 6146ÅHEIM Gnr:46Bnr:7Fnr:14 Side10av NordfjordTakst&ConsultingAS Jon-AageBjørnholt