Sentralisering politi og beredskap Politisk aktualitetsnotat 1/2014

Transkript

1

2 Sentralisering politi og beredskap Politisk aktualitetsnotat 1/2014 Skrevet av: Lars Vangen Hans-Petter Aasen Politiske rådgivere, Senterpartiets Stortingsgruppe Fakta om dagens politi og beredskap: - Politi- og lensmannsetaten i Norge har rundt ansatte. - Det er i dag 27 politidistrikter - Hvert politidistrikt er ledet av en politimester som har ansvaret for alle polititjenester, budsjett og resultat. - Hvert politidistrikt har egen administrasjon og felles operasjonssentral. - I sum har politiet i dag 354 tjenestesteder (lensmannskontor osv.). - Om lag 40 pst. av tjenestestedene har færre enn fem ansatte. Kun 24 pst. har mer enn 20 ansatte prosent av tiden ved lensmannskontorene brukes i dag til tilleggsoppgaver som blant annet asylregistrering, namsmannsfunksjoner og passutstedelse. - Vi har i dag 295 selvstendige brannvesen Kjernen i Senterpartiets holdning: Det viktigste for å kunne bygge trygge og gode lokalsamfunn er at sentrale samfunnsinstitusjoner er tilstedeværende. Lokalkunnskap, kort responstid og riktig beredskapsmatriell over hele landet, enten det gjelder politi, brannvesen, sivilforsvar eller heimevern er en forutsetning.

3 Senterpartiet mener at alle, uansett bosted, skal kunne føle at deres sikkerhet blir godt ivaretatt av tilstedeværende og synlige nødetater. Det har den siste tiden vært debatt om økt sentralisering, endring av organisasjonsstruktur og krav til responstid for nødetatene. For Senterpartiet er dette en svært viktig sak, sett hen til å kunne sikre innbyggere i hele Norge trygghet i hverdagen. Politiet, og organiseringen av denne etaten, er helt sentralt ved store kriser eller ekstraordinære hendelser. Politiet har et akutt, og sektorovergripende ansvar for å håndtere ulykker og katastrofer på alle samfunnsområder. Da er det en forutsetning at de settes i stand til å kunne utføre dette ansvaret. Den siste tids hendelser har vist viktigheten og behovet for lokal beredskap i hele landet. Aktuelle prosesser: Politianalysen: Justis- og beredskapsdepartementet satte 8.november 2012 ned et utvalg som skulle se nærmere på politiet og dets organisering. Utvalget skulle komme med forslag til forbedringer. Bestillingen lød som følger: «Studien skal utarbeides av en analysegruppe, som blant annet skal vurdere politiets ressursbruk, prioriteringer, kompetanse, ledelse og organisering, herunder om sentrale administrative ressurser kan omdisponeres for å gi mer politikraft ute i distriktene. Analysen skal peke på forslag til forbedringspunkter, og det må vurderes mulige endringer som kan gjøres for bedre oppgaveløsning og mer effektiv ressursbruk. Bestillingen la i stor grad vekt på oppgaveløsningen og organisasjonen i et ressursperspektiv. Kvalitet eller det forebyggende arbeidet var ikke nevnt i bestillingen. Bestillingen var delvis og et resultat av Gjørv-rapporten etter 22.juli. En rapport som i sin hovedkonklusjon kom med kritikk av ledelseskulturen i politiet, og av samhandling og trening på beredskapssituasjoner. Utvalget foreslår i analysen en struktur og kvalitetsreform. De foreslår en reduksjon til seks politidistrikter og en reduksjon til 210 tjenestesteder. I tillegg foreslås det å skille ut de administrative oppgavene fra politiet (pass, våpentillatelser osv.). Begrunnelsen for endringene var en bedre ressursutnyttelse og for å bygge mer robuste og sterke fagmiljøer for å håndtere den stadig voksende alvorlige kriminaliteten. Høringsrunden på denne NOUen ble avsluttet 1.oktober 2013, og er nå til behandling hos departementet før endringer legges frem for stortinget.

4 Hele NOUen kan leses her: Brannstudien: Justis- og beredskapsdepartementet ga 5.oktober 2012 Direktoratet for Samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) i oppdrag å sette ned en arbeidsgruppe som skulle se på brannvesenets organisering og ressurser. Utvalget har nå overlevert studien til departementet, som har sendt den på høring med frist Det mest sentrale forslaget i den såkalte Brannstudien er å redusere antallet brannvesen kraftig - fra 295 i dag til 18 eller 19 (avhenger om Oslo skal være eget). I rapporten mener Arbeidsgruppen også at Det lokale eltilsyn (DLE) og Feiervesenet i hvert enkelt fylke bør slås sammen med de forebyggende avdelingene i det som kan bli de nye, norske storbrannvesenene. Når det gjelder nødsentraler så mener utvalget at hver sentral bør dekke minst innbyggere. De må også bli så robuste at de har minst tre operatører på jobb på dagtid og minst to på nattestid - som et minimum. Rapporten mener at også Sivilforsvaret bør innlemmes i de nye storbrannvesenene. Studien som er sendt på høring kan du lese i sin helhet her: Felles nødnummer: Det har vært en debatt over lengre tid hvorvidt vi i Norge skal praktisere et felles nødnummer. Dette i stedet for de tre ulike numrene til de tre ulike nødetatene slik vi har det i dag. I Drammen ble det i 2013 satt ned et prøveprosjekt med felles nødnummer. Saken er enda ikke konkludert i regjeringen. Argumentene for har vært et enklere nummer med bedre samordning mellom nødetatene. Kritikken har handlet om at politiet i dag opplever en del falske meldinger, mens ambulanse opplever svært få slike og at en derfor kan risikere en dårligere nødsentral på helseområdet.

5 Fra Senterpartiets stortingsvalgsprogram : - Senterpartiet ønsker et lokalt politi, som har god kompetanse om sitt lokalsamfunn og som kan jobbe forebyggende i samhandling med andre organer. Nærpolitiet betyr mye for lokalsamfunnet, og trygghet er en av bærebjelkene for livskraftig bosetting i hele landet. Lokal tilstedeværelse setter politiet i stand til å forebygge og oppdage kriminalitet på et tidlig tidspunkt. Et reparasjonspoliti vil bare kunne være til stede når skaden er skjedd. - Prioriteringen av politiets ressurser er viktig for hvordan etaten utvikler seg over tid. På den ene siden har særorganene i politiet, som Kripos og Økokrim, oppgaver som blir stadig mer relevante ettersom kriminaliteten blir mer organisert, spesialisert og profesjonalisert. På den andre siden er det viktig for folks rettsoppfatning og opplevelse av trygghet at politiet er til stede og synlige i deres nærmiljø. - Senterpartiet mener at alle, uansett bosted, skal kunne føle at deres sikkerhet blir godt ivaretatt av et tilstedeværende og synlig politi. Vi ønsker derfor å opprettholde en desentralisert politidistrikt- og lensmannsstruktur for å sikre beredskap og nødvendig lokalkunnskap. Nærpolitimodellen må bevares og videreutvikles. Nærpolitiet er viktige forebyggere fordi politiet som arbeider i lokalsamfunnene tidlig kan se tegnene til kriminelle utfordringer, og kan gripe inn tidlig for å hindre at kriminelle miljøer utvikler seg. Nærpolitiet har også en viktig rolle når det kommer til informasjonsinnhenting knyttet til organisert kriminalitet som særlig utgjør et problem i de store byene, men som ofte også har forgreininger til mindre og mer gjennomsiktige samfunn. - Det er en styrke ved norsk politi at det både har sivile og uniformerte oppgaver og har bred kompetanse. Vi ønsker et politi med et bredt spekter av oppgaver, fra etterforskning og ordenstjeneste til utstedelse av pass og ulike tillatelser. - Politiet må bli mer effektive uten at det går på bekostning av kvalitet og tilstedeværelse. Bruk av ny teknologi vil redusere avstandsulempene og danne grunnlag for å desentralisere flere av politiets oppgaver og ressurser. - Folk skal vite hvor raskt de kan forvente at politiet skal komme etter en utrykning. Det er viktig for tilliten til landets politiberedskap at det blir satt klare mål for dette.

6 - Senterpartiet vil arbeide for å sikre alle deler av landet god beredskap. Spredt bosetting, store avstander og krevende topografi gjør at lokalkunnskap og raskt tilgjengelige ressurser blir avgjørende når det skjer dramatiske hendelser. Den lokale situasjonsforståelsen kan spille en avgjørende rolle når beslutninger skal tas raskt i uoversiktlige situasjoner. Alle skal ha trygghet for bistand ved behov, uansett hvor man befinner seg. Forsvaret, med sin fleksible militære organisasjon som er trent for militære operasjoner, kan spille en svært nyttig rolle når flom, uvær og andre naturkatastrofer eller kriser inntreffer. Senterpartiet vil: - Styrke en desentralisert politistruktur for å sikre beredskap og nødvendig lokalkunnskap - Innføre en geografisk definert responstid for politiet Forholdet til andre enheter Ved ekstraordinære hendelser og kriser vil det også være stort behov for andre beredskapsenheter, som kan bistå både i akuttfasen, samt den gjenoppbyggende fasen. Sivilforsvaret Sivilforsvaret er en statlig forsterkningsressurs for nød- og beredskapsetatene ved håndtering av store og spesielle hendelser og er en viktig aktør i den norske redningstjenesten. Sivilforsvaret: - har kompetanse, er organisert og utstyrt for å gi operativ støtte til nød- og beredskapsetatene - gir opplæring innen beredskap og redning for egne mannskaper og andre aktører innen den norske redningstjenesten - bidrar til hjelpearbeid ved katastrofer i andre land - inngår i atomulykkesberedskapen, og utgjør en viktig del av landets målenettverk - driver en landsomfattende tjeneste for varsling av befolkningen ved overhengende fare - ivaretar viktige oppgaver i tilfelle krig

7 Heimevernet I alt kvinner og menn er fordelt på elleve HV-distrikter i fire regioner. Disse er igjen organisert i 241 områder og 15 innsatsstyrker. De fungerer som en hurtig mobililiseringsstyrke for Forsvaret. Heimevernet er også Forsvarets bindeledd til det sivile samfunnet, og samarbeider tett med en rekke offentlige instanser, og enkelte private. Foruten militære oppgaver har Heimevernet en nøkkelfunksjon ved: - Nasjonal krisehåndtering - Bistand til politiet - Støtte til det sivile samfunn Ambulansetjenesten I en debatt om beredskap og nødetater, er det viktig å huske at også ambulansetjenesten har en viktig funksjon. Tjenesten er i dag underlagt de regionale helseforetakene. Lokal tilstedeværelse og kort responstid er helt avgjørende for folks trygghet. Dette mener dagens regjering: Høyre vil: - Høyre vil gi Politidirektoratet handlingsrom, men med krav om gode resultater. For Høyre er det viktig å sikre at politiet ikke blir for politisk detaljstyrt i årene som kommer. - Høyre ser behovet for å redusere antallet politidistrikter, men vil bygge vår konklusjon på høringsrunden og på politifaglige råd. - Høyre kan støtte reduksjon av antall tjenestesteder dersom det er politifaglig begrunnet. Hvor mange tjenestesteder vi til slutt ender opp med vil avhenge av det videre arbeidet med Strukturreformen. - Overføre oppgaver til sivilt ansatte så politiet kan konsentrere seg om kjerneoppgavene - At andre enn politiet skal kunne utstede pass - Utviklingen i politiet de siste årene har underbygget behovet for betydelige endringer i politiets organisering og oppgaver. Økt lokal tilstedeværelse, mer ressurser til forebyggende arbeid og bedre beredskap vil være helt sentralt for Høyre når fremtidens politi skal utformes, uttaler Høyres justispolitiske talsmann og første nestleder i Justiskomiteen Anders B. Werp

8 FrP vil: - Frp har tidligere foreslått at antallet politidistrikter bør reduseres til mellom fem og ti. Frp mener det er helt nødvendig for slagkraften til norsk politi at Politidirektoratet legges ned. - Styringen og ansvaret må overføres til færre og mer slagkraftige politidistrikter. - Partiet vil frata politiet de sivile oppgavene - Frp forutsetter at politistasjoner ikke nedlegges, men konverteres til politiposter. Politianalysen peker også på at denne løsningen vil føre til mer operativ politikraft i distriktene, med andre ord mer nærpoliti. - Partiet vil legge ned Utrykningspolitiet og flytte de oppgavene over til de nye politidistriktene. Dette mener de andre partiene i opposisjon: Arbeiderpartiet vil: Arbeiderpartiet er så langt lite konkrete på hvordan de ser for seg nødetatenes fremtidige organisering. SV vil: SV er så langt lite konkrete på hvordan de ser for fremtidig organisering, men har understreket viktigheten av et lokalt og forebyggende politi. KrF vil: - Politi- og lensmannsetaten skal være desentralisert og fortsatt være et nærpoliti. - Sette krav til responstid for politiet på utrykning til ulykker og meldte hendelser der det er fare for liv og helse. Venstre vil: - Redusere antallet politidistrikter. - Bygge på anbefalingene fra 22. juli-kommisjonen for å styrke politiet.

9 Fraksjonens vurdering: Helt overordnet er det mye som tyder på at regjeringen vil legge opp til omfattende strukturendringer, med bakgrunn i anbefalingene fra Politianalysen. Utfordringen er likevel at de i liten grad sier det rett ut i innlegg og på spørsmål fra journalister. Men den ideologiske tilnærmingen til ressursutnyttelse og effektivisering gir grunn til bekymring. Ofte går dette på tvers av desentralisering og å utnytte de lokale fordelene. På samme måte som i andre strukturdiskusjoner vil det nok være av vår interesse å få debatten til å handle om kvalitet og innhold i tjenestene. I tillegg til at det ikke bare handler om å håndtere i etterkant, men å forebygge. Det er et inntrykk av at denne saken ikke blir enklere for regjeringspartiene etter hvert som tiden går. Det er grunn til å tro at det er en del reaksjoner i Høyre og FrP på lokalt (og delvis sentralt) plan når det gjelder å legge ned tjenestekontor. Det er derfor grunn til å tro at de første endringene som vil bli foreslått handler om en omstrukturering med færre sivile oppgaver i politiet. Den siste tiden har det oppstått hendelser som klart har vist at god lokalberedskap er helt avgjørende. Drapene på bussen ved Årdal i 2013, illustrerte at det er behov for vaktordninger i politiet som sikrer en forsvarlig responstid. Branntragediene i Lærdal, Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag viser viktigheten av samarbeid på tvers av nødetatene og at man har en beredskap som sikrer at impliserte kan utføre sitt arbeid raskt og effektivt. Bemerkninger knyttet til arbeidstidsbestemmelsene Politi- og lensmannsetaten er underlagt sentrale arbeidstidsbestemmelser som setter rammene for hvor og når tjenesten kan utføres. Arbeidstidsbestemmelsene skal sikre den enkelte arbeidstaker forutsigbarhet, men også åpne for fleksibilitet for arbeidsgiver. For å løse dette har man svært mange steder i landet innført vaktordninger på tvers av lensmannsdistrikter. Dette er ordninger som ofte dekker svært store geografiske områder. Dette har konsekvenser for responstiden i enkelte deler av landet. Tjenestemenns pensjonsordning Det er en del oppmerksomhet knyttet til operative politimenns pensjonsalder, som er 57 år. Ordningen med særaldersgrense gjelder yrker der tjenesten medfører usedvanlig fysiske eller psykiske belastninger eller der det stilles spesielle krav til fysiske eller psykiske egenskaper.

10 Noen problemstillinger og utfordringer: - Politianalysen legger veldig stor vekt på effektiv ressursbruk og å «få mest mulig igjen for pengene». Den legger og i stor grad vekt på beredskap og bekjemping av alvorlig organisert kriminalitet, og i mindre grad forebygging og hverdagskriminalitet. - Verken Høyre eller FrP er tydelige i hvilke mål de har for organiseringer av politiet når det kommer til tjenestesteder. FrP er tydeligere når det kommer til reduksjon av politidistrikt. Begge legger vekt på lokalpolitiet og nærhet til folket. Retorikken til Høyre og FrP er i stor grad preget av måten utvalget bak Politianalysen argumenterer. Løfter viktigheten av nærpoliti, men omtaler patruljerende styrker som en måte å løse det på. Det gir grunn til å stille spørsmålet om hva er nærpolitiet? Er det et politi som kommer når det trengs, eller som er der for å drive forebygging og i forkant? - I hvilken grad vil forslagene om endring i brannvesenet og politiet kunne endre samfunnet sammen med en omfattende kommunereform? Det er grunn til å anta at dette vil kunne gi noen forsterkede negative virkninger. Samtidig er en i startgropen med reformer innenfor kriminalomsorgen og tingretten, hvor flere tar til ordet for en mer sentralisert struktur der og. - Gjørv-kommisjonen sin 22.juli rapport sin hovedkritikk rammer ledelsen og styringen av politiet. Dette gir grunn til å stille spørsmål ved en omfattende omorganisering av det lokale politiet til større sentrale enheter. - Mange argumenterer med og bruker konkrete alvorlige hendelser, som bussdrapene i Årdal, som eksempel på at lensmannsituasjonen ikke er god nok i beredskapsøyemed. I den sammenheng er det utfordringer ved arbeidstidsbestemmelsene og hvor vidt lensmennene er del av en vaktordning. I Årdal var for eksempel lensmannen frarøvet muligheten for å rykke ut da han ikke var en del av nettopp en slik vaktordning. - Det er og et interessant moment at helsevesenet stadig blir trukket frem som en instans som har god beredskap og som håndterer situasjoner tilfredsstillende. Sist ble dette bekreftet i Gjørv-rapporten. Men helsevesenets styrke er jo nettopp den lokale beredskapen gjennom den lokale legevakten. - Politiets arbeidstidsbestemmelser oppfattes i dag mange steder som en begrensning på lokalberedskap. Det er avgjørende at lensmannsdistriktene etablerer vaktordninger som sikrer en forsvarlig responstid.

11 - Operative polititjenestemenn har i dag en særaldersgrense på 57 år. Dette bidrar til at politiet mister mye erfaring, kompetanse og restarbeidsevne. Dette må avveies mot de usedvanlig fysiske og psykiske belastninger samt spesielle krav til fysiske eller psykiske egenskaper som stilles til operativt personell. - For Senterpartiet er således viktig at man sikrer god samhandling mellom disse beredskapsenhetene, da man i dag har et noe fragmentert ansvarsområde. - Det er viktig at de nasjonale bistandsressursene styrkes, og at de settes i stand til å yte bistand i hele landet ved akutte hendelser. - Forslag om å redusere flere typer sivile arbeidsoppgaver politiet har i dag, vil i det alt vesentlige svekke mindre lensmannskontor, og således gi mindre robuste enheter i distriktene. Det sivile innslaget i politiet er viktig og tillitsbyggende for etaten. Andre innspill: Per Olaf Lundteigen om politireformen: Ordførere i Lærdal, Flatanger og Frøya om endring i brannvesenstrukturen: Politiets Fellesforbund (PF) sine innspill til Politianalysen og den kommende reformen: stede+i+folks+dagligliv.d25-t2dzo3e.ips

12 EGNE NOTATER: