Saksgang Møtedato Saknr 1 Fylkesrådet i Nord-Trøndelag /16

Transkript

1 Fylkesrådet i Nord-Trøndelag SAKSUTSKRIFT Saksgang Møtedato Saknr 1 Fylkesrådet i Nord-Trøndelag /16 Innspill til revisjon av forvaltningsplan for store rovdyr i region 6 Midt-Norge Fylkesrådet i Nord-Trøndelag har behandlet saken i møte sak 184/16 Protokoll: Innstillingen ble enstemmig vedtatt. 1

2 Innspill til revisjon av forvaltningsplan for store rovdyr i region 6 Midt-Norge Arkivsak-dok. 16/ Saksbehandler Rune Hedegart Saksgang Møtedato Saksnr Fylkesrådet i Nord-Trøndelag /16 Fylkesrådens innstilling til vedtak: Norsk rovviltpolitikk har en todelt målsetting om å sikre både levedyktige rovviltbestander og bærekraftige beitenæringer. Stortinget har bestemt at disse målene skal nås gjennom en geografisk differensiert rovdyrforvaltning. Rovvilt og beitedyr (sau, storfe og rein) som oppholder seg på samme sted til samme tid, vil medføre tap av beitedyr. Fylkesrådet i Nord-Trøndelag gir følgende innspill til arbeidet med ny forvaltningsplan for store rovdyr i region 6 Midt-Norge: 1. Dersom man skal følge en geografisk differensiering, dvs fordele ynglinger geografisk og tilpasse forvaltningen etter soner hvor beitedyr har forrangen eller i soner hvor rovvilt har forrangen, er det nødvendig at planen viser: De viktigste beiteområdene (sau, storfe og rein), utvikling i antall bruk, antall beitedyr og utnytting av beiter. De viktigste yngleområdene for rovvilt. Hvilke prioriteringer som er gjort i fordeling av ynglinger og soner. 2. Vi mener prinsippet om byrdefordeling og geografisk differensiering må føre til at andre deler av regionen enn Nord-Trøndelag må ta et større ansvar for gaupe, jerv og kongeørn. 3. Det er svært viktig at rovviltnemnda faktisk iverksetter nødvendige tiltak for å bringe bestander av store rovdyr ned på bestandsmålet, hvis de er over dette, uten at dette hindres av klager og påfølgende nasjonal behandling. 4. Det må settes inn større innsats for å samle inn materiale til DNA-analyse på bjørn for å bedre dokumentere den faktiske bestandsstørrelsen og antall ynglende binner. Systematisk bruk av «hårfeller» bør iverksettes. 5. Areal innenfor et godkjent rovdyravvisende gjerde skal forvaltes som prioritert beiteområde. De viktigste beiteområdene for bufe og kalvingsområder for rein bør ikke inngå i prioriterte yngleområder for rovvilt. 6. Skadefelling er ikke å regne som ordinær jakt. Det skal derfor ikke ligge de samme begrensinger på skadefellingen som for ordinær jakt, mht for eksempel bruk av motorisert kjøretøy, lys/lysforsterkende kikkerter og løs på drevet halsende hund til 2

3 skadefelling av bjørn og gaupe. Det må settes av tilstrekkelige ressurser fra staten for på en helhetlig måte å følge opp både mannskap og hunder. Regelverket må legge til rette for slik trening og oppfølging slik at man skal kunne gjennomføre effektive uttak. 7. Samisk språk, kultur og levesett, særlig i de sørsamiske områdene, ser ut til å tape i avveiingen når internasjonale konvensjoner skal følges opp. Dette må rettes opp. 3

4 Fylkesrådens vurdering Nord-Trøndelag har tradisjonelt mye bruk av utmarksbeiteressursene, mest av småfe og tamrein, men delvis også storfe. Samtidig har vi relativt store rovdyrbestander, med eneansvar for bjørneyngling i regionen, samt en stor del av den regionale bestanden av både gaupe og jerv. Kongeørna er også en merkbar skadegjører. Jeg mener rovdyrbyrden er skjevt fordelt i regionen. Videre mener jeg at de internasjonale konvensjonene er tillagt forskjellig vekt, som går i disfavør av ILOkonvensjonen, slik at samisk språk, kultur og levesett ser ut til å være taperen. Jeg ser at det er vanskelig å «flytte» ynglingene av bjørn til andre steder enn der det faktisk finnes binner. Likevel oppleves målsettingen om tre årlige ynglinger av bjørn i et fylke som Nord-Trøndelag å være svært konfliktfylt mot beitenæringen. Jeg mener at andre deler av regionen må ta et langt større ansvar enn de gjør i dag for at de andre artene skal ha en populasjonsstørrelse som svarer til målsettingen. Disse artene finnes i hele regionen, og da kan uttaket økes i Nord-Trøndelag, mens det holdes på et tilsvarende lavere nivå i resten av regionen. Det er tradisjon for at verneorganisasjonene klager på gaupekvota. Dette fører til nasjonal behandling, og delvis overprøving av rovviltnemnda. Jeg mener dette er en uholdbar situasjon. Ettersom dette har skjedd flere ganger, må det være mulig å endre rutinene, slik at nemda faktisk kan bringe bestanden ned på det vedtatte nivået. At arealet innenfor et godkjent rovdyravvisende gjerde skal forvaltes som prioritert rovviltområde når det ligger i et slikt område, blir feil for meg. Slike areal må forvaltes som prioritert beiteområde uansett, dersom det skulle komme rovvilt innenfor gjerdet. Når det iverksettes skadefelling på store rovdyr, er det svært viktig at det gjøres på en mest mulig effektiv måte. Det kan ikke være riktig at slik fellingsutøvelse skal anses som ordinær jakt, med de regler som da gjelder. Både for å raskt ta ut skadevolderen og av økonomiske årsaker, er det viktig at fellinga gjøres på en mest mulig effektiv måte. Gode hjelpemidler, inkludert trente hunder, god opplæring og erfaringsoppbygging og et regelverk som ikke er mer til hinder for jaktutøvelsen enn høyst nødvendig vil bidra til dette. Steinkjer, 1. november 2016 Tomas Iver Hallem fylkesråd for samferdsel og miljø (sign) 4

5 Saksutredning for fylkesrådet Sammendrag Gjeldende forvaltningsplan for store rovdyr i region 6 (Midt-Norge) ble godkjent av rovviltnemnda den 21. november Den skal nå revideres, og ny plan forventes vedtatt i desember Det er nå åpnet for innspill til arbeidet med å revidere planen. Nord-Trøndelag fylkeskommune bør vurdere å gi innspill på følgende punkter: 1. Forvaltningsplanens tredelte målsetting. 2. Prinsippet om byrdefordeling og geografisk differensiering. 3. Agering ved overskridelse av bestandsmålet. 4. Systematisk bruk av «hårfeller» for å komme nærmere en dokumentasjon av den faktiske bestanden av bjørn. 5. Forvaltning av areal innafor godkjent rovdyravvisende gjerder. 6. Effektiv skadefelling. 7. Oppfølging av internasjonale konvensjoner. Referanse for saken Melding om oppstart av arbeidet med revidering av forvaltningsplan for store rovdyr i rovviltregion 6 Midt-Norge, fra Rovviltnemnda, Saksframstilling Bakgrunn Rovviltnemndenes ansvar og arbeidsoppgaver er hjemlet i «Forskrift om forvaltning av rovvilt av 18. mars 2005». I henhold til forskrifta, skal rovviltnemnda utarbeide en forvaltningsplan som skal legge til rette for og nå fastsatte bestandsmål, samtidig som en sikrer forutsigbarhet for berørte parter, herunder landbruk, reindrift og utmarksbaserte næringer. Det er svært viktig å være klar over de begrensingene som ligger i rovviltnemndas handlingsrom. De skal forsøke å sy sammen en regional rovviltforvaltning ut fra den nasjonalt vedtatte rovviltpolitikken. Dette gjør at «frihetsgradene» er relativt små. I Nord-Trøndelag fylkeskommune sin uttalelse kan vi gi signaler rettet mot nasjonal rovviltpolitikk, men dette vil ikke kunne tas inn i utformingen av forvaltningsplanen. Det er derfor viktig å ha innspill på forhold som ligger innafor rovviltnemndas mandat. Forvaltningsplan for rovdyr i region 6 ble første gang vedtatt i november Revideringen av forvaltningsplanen skal denne gang ta utgangspunkt i gjeldende 5

6 plan, som ble godkjent av rovviltnemnda den 21. november Den nye planen skal etter planen vedtas i desember Etter at gjeldende forvaltningsplan ble godkjent har spørsmålet om etablering av yngleområde for bjørn utenfor Nord-Trøndelag og konsekvensene ved å ta ut Forollhogna som yngleområde for jerv blitt utredet av Norsk institutt for naturforskning (NINA). Utredningen fra NINA ble gjennomført på oppdrag av rovviltnemnda. Nemnda har trukket følgende konklusjon: Med bakgrunn i NINAs utredning fattet rovviltnemnda følgende vedtak i 2015: Forollhogna sin status som yngleområde for jerv må sees i sammenheng med region 3 sitt samordningsoppdrag for forvaltningen av den sørvestlige bestanden av jerv. I påvente av at region 3 sitt samordningsoppdrag for en helhetlig forvaltning av den sørvestlige jervebestanden ferdigstilles beholder Forollhogna inntil videre sin status som yngleområde for jerv. Dagens grenser for yngleområde for jerv i Forollhogna opprettholdes. Det vil ikke bli etablert yngleområde for bjørn utenfor Nord-Trøndelag. Dagens yngleområde for bjørn opprettholdes. Dette vurderes å ligge som en premiss for revisjonen. Problemstillinger Hva planen skal omhandle. Rovviltnemnda skal utarbeide en regional forvaltningsplan for rovvilt. I forvaltningsplanen skal det etableres en geografisk differensiert forvaltning av store rovdyr i regionen. Forvaltningsplanen skal vise hvordan rovviltnemnda vil prioritere midler til forebyggende og konfliktdempende tiltak innafor regionen, i tråd med prinsippet om en geografisk differensiert forvaltning. Planen skal også gi anbefalinger om bruken av landbruks- og reindriftspolitiske virkemidler innafor regionen, for å bidra til en samordnet virkemiddelbruk og reduserte tap og konflikter. Hvordan forvaltningen er bygd opp. En skisse over forvaltningsaktørene innen rovviltforvaltninga kan se slik ut: 6

7 Nemndene utarbeider en regional forvaltningsplan for rovvilt, og har ansvaret for prioritering av forebyggende og konfliktdempende virkemidler, samt ansvaret for de ulike jakt- og fellingsregimer for rovvilt i regionen. Forvaltningsplanen bygger på de nasjonale målsettinger for de enkelte rovviltarter i regionen. Forvaltningsplanen skal også inneholde konkrete retningslinjer for den geografiske arealdifferensieringen for regionen, og er nemndas grunnlag til å vurdere bruk av blant annet forebyggende og konfliktdempende tiltak. I en evaluering av regional rovviltforvaltning kom nemndene godt ut. Inntrykket er at man fra de fleste hold i Nord-Trøndelag er godt fornøyd med hvordan nemdene fungerer. I Midt-Norge er nemnda satt sammen slik: Gunnar Alstad fra Nord-Trøndelag (leder) Ida Marie Bransfjell fra Sametinget (nestleder) Anne Berit S. Sæther fra Nord-Trøndelag Gunn I. Stokke fra Sør-Trøndelag Frank Sve fra Møre og Romsdal Mattias Jåma fra Sametinget Sekretariat: Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, med Inge Hafstad som saksbehandler. Fylkesmannen har ansvar for forvaltning av kongeørn, skadefelling og administrasjon av kvote og lisensfelling. Fylkesmannen har en rådgivende funksjon ovenfor rovviltnemndene, i tillegg til å være sekretariat for nemnda. Det er fylkesmannen som tildeler midler til forebyggende tiltak mot rovviltskade ut fra «Regelverk for tilskudd til forebyggende og konfliktdempende tiltak i forhold til rovviltskader», samt ut fra de føringer som er lagt i forvaltningsplanen for rovvilt innen hver region. Fylkesmannen behandler søknader om båsfangst av jerv og gaupe og søknader om erstatning for skade på bufe forvoldt av fredet rovvilt. 7

8 Statens naturoppsyn (SNO) er en del av Miljødirektoratet. SNO utfører det praktiske arbeidet i felt og har lokalkontor spredt over hele landet. Naturoppsynets rovviltseksjon arbeider blant annet med å bistå dyreeiere med dokumentasjon av rovviltskader på husdyr og tamrein, forebygging og å forhindre miljøkriminalitet rettet mot store rovdyr, overvåke bestandene og gjennomføre tiltak etter vedtak gitt av sentral viltmyndighet. SNO har lokale rovviltkontakter over hele landet. Noen sentrale begreper Kvotejakt er en ordinær jakt med hjemmel i viltlovens 9 (jaktbare viltarter og jakttider) på et bestemt antall individer av en viltart med hjemmel i viltloven. Det er offentlige myndigheter som fastsetter kvoten. Det er kun åpnet for kvotejakt på gaupe av rovviltartene. Lisensfelling er en skademotivert felling, hvor et bestemt antall individer av en viltart kan felles med hjemmel i naturmangfoldloven. Du må være registrert som lisensjeger i Jegerregisteret for å delta i lisensfellingen. Skadefelling. Fylkesmannen kan på eget initiativ eller etter søknad fatte vedtak om iverksetting av felling for å forhindre skade eller fremtidig skade. Man skal holde seg innenfor rammen av den årlige kvote for betinget skadefelling gitt av rovviltnemnda. Det er et mål at skadedyr skal tas ut så raskt og effektivt som mulig. I områder med store rovviltskader skal det etableres lokale eller regionale fellingslag, som skal delta aktivt i forsøket på felling. Det er i utgangspunktet kommunenes eget ansvar å opprette skadefellingslag. Opplæring av jaktledere bør prioriteres. Disse skal skoleres og følges opp årlig. For å effektivisere skadefellingsforsøkene oppfordres det til interkommunalt samarbeid. Fra og med 2010 har det blitt gitt godtgjørelse til personell som bidrar i skadefellingsforsøk i regi av kommunale og/eller interkommunale fellingslag. Felling skal være rettet mot bestemte individer. Vedtak om felling skal være begrenset til et bestemt område, tidsrom og antall dyr. Forvaltningsområde. Disse fastsettes av rovviltnemndene for rovdyrene gaupe, jerv, ulv og bjørn. Innenfor disse områdene skal rovdyr ha prioritet. Utenfor disse områder har beitedyr prioritet. Dette innebærer blant annet at rovdyrområdene er prioriterte yngleområder for rovvilt, og innafor forvaltningsområdene vil dermed virkemidler være rettet mot beitedyr, for eksempel i form av støtte til inngjerding, tidlig nedsanking av beitedyr og så videre. Nasjonale bestandsmål Forvaltningsregion Fylke Gaupe Jerv Ulv Bjørn Region 1 Vest-Agder, Rogaland,

9 Forvaltningsregion Fylke Gaupe Jerv Ulv Bjørn Region 2 Hordaland og Sogn og Fjordane Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder Region 3 Oppland Region 4 Oslo, Akershus og Østfold 6-4-6* Region 5 Hedmark * 3 Region 6 Møre og Romsdal, Sør- Trøndelag og Nord-Trøndelag * Region 7 Nordland * Region 8 Troms og Finnmark Sum ** * Region 4 og 5 har felles mål om 4-6 årlige ungekull av ulv, hvorav 3 helnorske. Ungekull i grenserevir deles med Sverige og teller med en faktor på 0,5. ** Bestandsmålet for bjørn ble endret fra 15 til 13 etter rovviltforliket i 2011, med reduksjon på ett ungekull i Midt-Norge og Nordland. Bestandssituasjon og bestandsmål for store rovdyr i Nord-Trøndelag Bestandsmålet i Nord-Trøndelag i gjeldende forvaltningsplan er på fire jerveynglinger pr. år. Antallet ynglinger har i hele perioden ligget over bestandsmålet, og det er nylig dokumentert sju ynglinger. Målet på gaupeynglinger er seks familiegrupper pr. år i Nord- Trøndelag, og 12 totalt for rovviltregion 6. Det ble i 2015 registrert 17 familiegrupper av gaupe, som er hele fem over bestandsmålet totalt i regionen derav fire over målet i Nord- Trøndelag. For bjørn er måltallet fra antall årlige ynglinger innen region 6 satt til tre. Alle ynglingene er fortsatt lagt til Namdal. Per i dag anslås antall bjørneynglinger i Nord- Trøndelag å være to. Utvikling i tap av sau og rein i regionen Tapsprosent for sau og lam på utmarksbeite fra 1970 og fram til 2011 i de tre fylkene i rovviltregionen. 9

10 Tapsprosent for rein i Sør-Trøndelag/Hedmark og Nord-Trøndelag i perioden 85/86-10/11. Forvaltningsområder (yngleområder) for bjørn, jerv og gaupe i region 6 Forvaltningsområde for bjørn. 10

11 Forvaltningsområde for jerv. 11

12 Forvaltningsområde for gaupe. Spesielle forhold i kalvingsområder for rein Rovviltnemnda har i gjeldende forvaltningsplan lagt følgende retningslinjer til grunn for forvaltning av rovdyr innenfor kalvingsområdene for rein: I definerte yngleområder (bjørn og jerv) o Prioriteres i forbindelse med ekstraordinære uttak av jerv og bjørn, fortrinnsvis før kalvingsperioden (uttak av restkvote) o Lavere terskel for skadefellingstillatelser før 15. juni o Prioriteres i forhold til tildeling av FKT-midler o Reinbeitedistriktets samlede belastning skal vektlegges 12

13 Utenfor yngleområdene (bjørn og jerv) o Kvotene for kvotejakt og/eller lisensfelling skal ikke være begrensende o Lav terskel for skadefellingstillatelser Midler til forebyggende tiltak Nord-Trøndelag får hvert år forebyggende tiltaksmidler på rundt 10 mill. kr. Disse midlene forvaltes av Fylkesmannen og skal benyttes til tapsreduserende tiltak rettet mot rein og bufe. Punkter der vi bør gi innspill, med vurdering 1. Evaluering av forvaltningsplanens tredelte målsetting. Med bakgrunn i nemndenes nedfelte ansvar og arbeidsoppgaver har gjeldende forvaltningsplan en målsetting om at den skal bidra tredelt: Sikring av rovviltartenes overlevelse gjennom oppfylling av Stortingets bestandsmål. Lavere konflikter og å sikre næringsdrift, herunder aktivt bruk av utmarksbeite, gjennom målrettede virkemidler. Forutsigbarhet. Rovviltnemnda har bedt sekretariatet om en evaluering av forvaltningsplanens tredelte målsetting, noe det også vil være naturlig for Nord-Trøndelag fylkeskommune å gi synspunkter på. Vurdering: Nord-Trøndelag har mye rovvilt og ganske mange beitedyr, fordelt over det meste av fylket. Samisk kultur og reindrift er nært sammenvevet. Reindrifta står sterkt i Nord-Trøndelag, men er under press, bl.a. på grunn av predasjon fra store rovdyr. Både nasjonalt og regionalt må det være et mål å avlaste rovdyrbelastningen i Nord-Trøndelag, slik at andre deler av landet og regionen tar en større del av ansvaret for rovviltet. Dette er nærmere omtalt i punkt 2. Bestandsplanen gir nok både en sikring av rovviltartenes overlevelse og en viss forutsigbarhet. Men om den klarer å bidra til lavere konflikt vurderes som usikkert. Konflikten ligger primært i antall rovdyr på den ene siden og antall rein og småfe på beite på den andre. Ut fra disse overordnede faktorene er det vanskelig å redusere konflikten vesentlig gjennom tiltak. 2. Følgende tekst er hentet fra eksisterende plan: «Byrdefordeling og geografisk differensiering Forvaltningsplanen skal legge til grunn at det skjer en byrdefordeling mellom områder. Områder med et særlig ansvar for rovviltstammen for én rovviltart skal avlastes i forhold til utfordringene med de andre rovviltartene, så langt det lar seg gjøre. Gjennom geografisk differensiering ønsker man å begrense skadene på husdyr og tamrein så langt som mulig. Differensieringen tar utgangspunkt i skadesituasjonen og rovviltartenes hovedutbredelse. Mål om ynglinger av de ulike artene er lagt dit de lettest kan nås og der de totalt sett vil gi minst konflikter med beitenæringen.» 13

14 Prinsippet om byrdefordeling, geografisk differensiering mellom rovvilt og husdyr/rein og størrelsen på yngleområder bør vi gi synspunkter på. Vurdering: De to prinsippene strider delvis mot hverandre. Skal man fordele byrden må rovdyrbelastningen fordeles. Dette gjør at man ikke kan differensiere så sterkt. Nord-Trøndelag har for stor andel av byrden med rovdyr i dag, både sett i nasjonal og regional sammenheng. Ettersom Nord-Trøndelag har eneansvar for yngleområde for bjørn og bidrar med en stor del av ynglingene på jerv, bør resten av regionen tildeles et betydelig større ansvar for gaupe og kongeørn (ulv er mindre aktuelt pr. i dag). Nord-Trøndelag har langt flest gauper i dag, og det er det gode muligheter til å endre på, ettersom gaupa forekommer over store deler av regionen. Dette kan gjøres ved å sette kvotene mye høyere i Nord-Trøndelag ved uttak av gaupe. For kongeørn kan en legge opp til tettere hekking i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal. Å ha en geografisk differensiering mellom rovvilt og beitedyr (husdyr/rein) vurderes som svært vanskelig, nærmest umulig. Rovdyrene beveger seg langt, og vil oppsøke områder med beitedyr. Dersom man forestiller seg at man skal holde dem mer eller mindre adskilt, kan det føre til at prioriterte områder for rovvilt i praksis brakklegges for beitedyr, slik vi har opplevd for eksempel i Lierne. Når det er lite beitedyr igjen, flyttes rovviltproblemene uansett til nye områder, og man har skadet mye i ett område, uten å oppnå særlig mye på litt lenger sikt. Når det gjelder forholdet rein og rovvilt er det ekstra problematisk, med tanke på å skille dem geografisk. I praksis er det ikke mulig å skille dem. Reinen er avhengig av de store områdene de lever i, med sesongbeite i forskjellige områder og kalvingsområder. Ett område kan ikke «plukkes ut» i denne årssyklusen. Det er dessuten ikke nøyaktig de samme områdene som benyttes hvert år. Og det er de samme områdene rovviltet lever i. Det er også vanskeligere med tapsforebyggende tiltak innen reindrifta, i forhold til husdyr. Seint slipp om våren og tidlig nedsanking om høsten er ikke et tema. Å kjøpe ut og omstille til annen produksjon er ikke mulig, osv. Det finnes dessuten knapt avbøtende tiltak for reindrifta. Store eller noe mindre yngleområder vurderes å kunne ha både positive og negative konsekvenser. Med så små områder som mulig, vil «verktøykassa» kunne brukes på de resterende arealene, som da vil utgjøre de største arealene. Men når man ser hvor vanskelig det er å ta ut skadedyr, og lignende, er effekten nok ikke så stor av å ligge utenfor yngleområde som det burde være. Velger man å ha store yngleområder, kan man fordele byrden på mange. Totaltapet vurderes å bli større. Men man kan håpe på større forståelse for utfordringene fra storsamfunnet, ettersom flere personer og større arealer vil bli berørt. 3. For gaupe har vi opplevd at bestandsmålet har vært betydelig overskredet. Det har tatt tid å få bestanden ned. 14

15 Vurdering: Det er viktig at kvotene settes høye nok når bestandene overstiger bestandsmålene, uavhengig av art. Sjablonmessig klage på kvotene fra naturverninteresser er problematisk. 4. Hvis et godkjent rovdyravvisende gjerde ligger i et yngleområde for en eller flere av de store rovdyrene, forvaltes arealet innafor gjerdet i dag som yngleområde. Det betyr at det er samme restriktive regime mht uttak av rovdyr som evt. kommer seg innafor gjerdet som i områder utafor gjerdet. Dette virker svært ulogisk. Vurdering: Areal innafor et godkjent rovdyravvisende gjerder bør forvaltes som prioritert beiteområde. 5. Effektiv skadefelling. Skadefelling skal være et virkemiddel for å ta ut enkeltindivider som gjør skade. Uttaket skal gjøres så effektivt som mulig. I dag er det imidlertid relativt store hindringer, som gjør at uttaket ikke blir særlig effektivt. Vurdering: Skadefelling er ikke å regne som ordinær jakt. Det bør derfor ikke ligge de samme begrensinger på jaktutøvelsen som for ordinær jakt, mht for eksempel bruk av motorisert kjøretøy, lys/lysforsterkende kikkerter, løs på drevet halsende hunder og lignende. Det er dessuten økonomiske begrensninger i dag, noe som bør unngås. Opplæringen bør styrkes ytterligere for enkeltpersoner som spesialiserer seg på skadefelling. De bør etter kursing få utvidete fullmakter og spesialutstyr. I beitesesongen (barmark) er gode hunder et svært viktig «redskap» for å lykkes. De som skal drive med skadefelling bør ha tilgang til spesialtrente hunder. Det bør være økonomiske ordninger, slik at hundene kan holdes i trening. Det bør åpnes for bruk av drivende hunder på gaupe og bjørn under skadefelling (er tillatt i Sverige). For å lykkes med skadefelling er det viktig å komme raskt i gang, mens skadevolderen er i området. Det bør derfor være lav terskel og rask respons ved tildeling av skadefelling. 6. Oppfølging av internasjonale konvensjoner; ILO- og Bernkonvensjonen. Forvaltning av store rovdyr skal avveie blant annet disse to internasjonale konvensjonene, som Norge har ratifisert. Vurdering: Samisk språk, kultur og levesett ser ut til å tape i denne avveiingen. Den sørsamiske kulturen er under ekstra sterkt press. Denne kulturen er nærmest helt avhengig av reindrifta. Rovdyrbelastninga for reindrifta i Nord-Trøndelag er størst i landet, kanskje i «konkurranse» med Troms. Dette bør gjøre at ivaretakelsen av reindrifta er ekstra viktig i vår region. Dette ser ikke ut til å være særlig framtredende i den gjeldende forvaltningsplanen. 7. Systematisk innsamling av materiale til DNA analyse. Jegere og andre som ferdes i naturen har vært flinke til å samle inn ekskrementer og noe hår fra bjørn. Men det er kun en relativt liten andel av de innsamlede prøvene som er gode nok til å gi en DNA-profil. De som samler og sender inn går lei og mister motet når de er ganske sikre på at de samler inn prøve fra bjørn, men den er negativ gang på gang. 15

16 Vurdering: Dagens metode for dokumentasjon av bjørnebestanden og antall ynglende binner er alt for usikker og usystematisk. Gjennom konkrete observasjoner er det mye som tyder på at det er langt flere ynglende bjørnebinner i Nord-Trøndelag enn den ene som er «godkjent» gjennom teknisk beregning. Det er derfor svært viktig å gjøre en innsats for å komme så nært sannheten som mulig på antall bjørn. Hårfeller er testet ut og kan gi en ganske systematisk innsamling av materiale for DNA-analyse, men er noe ressurskrevende. Håfeller plasseres i utmarka ved at man fester litt piggtråd på trær eller stubber og har på lukt som bjørn (og andre rovdyr) gjerne vil gni seg på. Hår fra viltet fester seg til piggtråden, og man kan samle inn hårene. Dette gir sikrere mulighet for DNA-profil enn ekskrementer, som utgjør størst antall innsamlede prøver i dag. Dessuten kan man lage et systematisk forband av hårfeller. For å få tillitt til rovviltarbeidet, er det helt avgjørende at man prioriterer bestandsovervåkningen. Systematisk bruk av hårfeller bør derfor gjennomføres som et prosjekt i Nord-Trøndelag. Konklusjon Nord-Trøndelag fylkeskommune bør vurdere å gi innspill på følgende punkter: 1. Forvaltningsplanens tredelte målsetting. 2. Prinsippet om byrdefordeling og geografisk differensiering. 3. Agering ved overskridelse av bestandsmålet. 4. Bruk av hårfeller for mer systematisk bestandsovervåkning av bjørn. 5. Forvaltning av areal innafor godkjent rovdyravvisende gjerder. 6. Effektiv skadefelling. 7. Oppfølging av internasjonale konvensjoner. RETT UTSKRIFT DATO 8.november