KYSTLAB. Miljøundersøkelse (NS 9410); Høvik

Transkript

1 KYSTLAB Miljøundersøkelse (NS 9410); Høvik Anlegg : Cx, w i' Lokalitetsnummer: Konsesjonsnumre: MN 005 Lokalitetens kommune: Nesset Rapport nummer: BR Kystlab AS Adresse avdelingskontor: Dragsund, 6080 Gurskøy Telefon Telefaks kystlab.sunnm.ore(),kystlab.no Org, nr

2 2 Tittel: Tilgjengelighet : Nvfh-rapport nr.: Miljøundersøkelse (NS 9410): Henvendelse kunde. BR Høvik Antall sider : Dato feltarbeid: Forfattere: Stine Mari Myren Prosjektansvarlig (sign): Oppdragsgiv-ei- (.ct K^, ;, cl Roger Kvalsund Stine Mari Myren F,.s a N, )v/ Erik Langset Sammendrag: Lokalitetsnavn : Høvik Lokalitets nummer: Fylke:. Møre og Romsdal Kommune;. Nesset Koordinater.: Se GPS GPS-posisjon. ' N/08'00.176Ø Anle : MOM- B Gruppe I parametre: Akseptabel (NS 9410):... Gruppe ii parametre:.,:.. 2 Gruppe.III parametere:. Gruppe parametre: I Lokalitetens middeltilstand: 1 Generelt: Bunnsubstratet utgjøres av sand og stein med innslag av leire. Det er til dels mye blad, greiner og annet fra elven som renner ut, og dette foreligger som et lag over bunnsedimentet. Emne-ord: Lokalitetsundersøkelse, MOM-B, NS 9410, sediment og grenseverdi.

3 3 Forord En miljøundersøkelse, type NS 9410, er utført på oppdrag for Høvik Fiskeoppdrett. Lokaliteten heter Høvik og ligger i Nesset kommune. Denne rapporten skal etter opplysninger fra kunde benyttes som dokumentasjon av miljøtilstanden ved lokaliteten. Feltarbeidet ble utført av Roger Kvalsund og Stine Mari Myren. Rapporten er skrevet av Stine Mari Myren. Det rettes en takk til Erik Langset for god bistand ved feltarbeidet. Dragsund 2. juli 2008 Stine Mari Myren Roger Kvalsund Figur 1. Lokalitet Høyvika.

4 4 Innhold Forord... 3 Innhold Innledning Materiale og metoder Grabbprøver, faunaundersøkelse (Gruppe I parametre) Grabbprøver, ph/eh (Gruppe Il-parametre) Grabbprøver, sedimentkarakteristikk (Gruppe 111 parametre) Fastsettelse av lokalitetens tilstand, MOM-systemet og undersøkelsesfrekvens Resultater Skjema B 1 fra NS Skjema B3 fra NS Konklusjoner Litteratur og referanser... 17

5 5 l.innledning Kystlab AS har fått i oppdrag av Høvik Fiskeoppdrett å undersøke miljøforholdene ved lokaliteten. Undersøkelsen er gjort iht til Norsk Standard NS 9410, og utgjør MOM-B delen (Miljøovervåking av marine ma^fiskanlegg). Resultatene vil være sammenlignbare med eventuelle oppfølgende undersøkelser i.h.t. NS Resultatene fra undersøkelsen beskriver dagens miljøforhold mhp dyr, kjemiske forhold ved sedimentet (ph/eh), samt sensorisk vurdering av sedimentet. Anlegget og lokaliteten Høyvik er plassert på land. Det har tidligere vært smoltproduksjon på lokaliteten som de siste årene ligget brakk. Det er nå påtenkt å starte opp et påvekstanlegg for torsk..denne undersøkelsen skal kartlegge området rundt avløpet til anlegget for å se om miljøet vil kunne tåle belastningen. Værforholdene var gode og påvirket således ikke undersøkelsen eller resultatene av denne. Figur I er et oversiktsbilde som viser fjordsystemet hvor lokaliteten befinner seg; Langfjorden GPS koordinater for anlegg er N / Ø. GPS koordinater for avløpet er NI Ø Figur 1 : Oversiktsbilde av lokalitetsområdet (utdrag fra digitalt sjøkart).

6 6 2. Materiale og metoder Undersøkelsen av miljøforholdene er gjort i henhold til NS Bunnprøvene ble tatt med en 0,025 m2 Van Veen grabb. Resultat prøvetakingsstedene er gitt i skjema BI (NS 9410) og resultat gruppe 1 (dyr), gruppe II (ph/eh) og gruppe 111 (sedimentkarakteristikk) parametrene er gitt i skjema B3 (NS9410). Alle prøve-takingsstasjonene er i anleggsområdet og angitt med GPS koordinater. Alle parametre gis poeng etter hvor mye sedimentet er påvirket av organisk stoff. Jo høyere poengsum, desto mer påvirket er sedimentet. Ut fra poengsummene kalkuleres en tilstand til lokaliteten. For å kunne fastsette lokalitetens middeltilstand, beregnes følgende for hver pararnetergruppe: - Indeks: middelverdi av alle prøver - Tilstand: (gruppe)(middeltilstand for hver parametergruppe) Tilstand enkeltprøve er også fastsatt. Figur 2 : van Veen grabb. 2.1 Grabbprsver: faunaundersekelse (gruppe I parametre) Bunndyrundersøkelser benyttes for å vurdere effekten av organisk forurensning. Denne delen undersøkelsen skiller kun mellom akseptable og uakseptable forhold på lokaliteten. Grabbens innhold av vann ble dekantert og innholdet i grabben ble filtrert gjennom rister fra 5 mm til I mm. Dersom det ble funnet bunndyr ble dette registrert i prøvetakingsskjema, NS-benevnelse, Bl og B3. Forekomst av dyr større enn 1 mm gir 0 poeng, ingen dyr gir 1 poeng. 2.2 Grabbprøver: ph/eh (gruppe II parametre) ph og Eli er overordnede kjemiske parametre kontrollert av henholdsvis av syre-base- og reduksjonsoksidasjonslikevekter i prøven. Utstyret består av Thermo Orion modet 630 portabelt ph/eh-meter. Elektroden er Orion ph/orp/temperatur probe for måling av ph og Eh (redokspotensialet) og er av typen ISFET (Ion Specific Field Effect Transistor). Utstyret ble kalibrert mot standarder for ph (4,01 og 7,0) og Eh (420 mv), ca 1 time før igangsetting av målinger. Elektroden ble ført ca 1 cm ned i sedimentet ved måling. Avlest redokspotensiale ved drift < 0,2 mv/sekund. Elektroden ble oppbevart i sjøvann mens målingene pågikk. Inspeksjonslukene på grabben muliggjør måling ph/eh uten at sedimentet påvirkes av oksygen. På grunnlag av målt ph/eh, og korrigert verdi for Eli, benyttes figur 5 til å finne tilstanden for hver enkeltprøve.

7 7 Figur 3 : Instrument, pljeh analyse. Figur 4 : Poengavlesing på grunnlag av redokspotensialet ( h) og pr. På grunnlag av målt ph/eh, og korrigert verdi for Eli, benyttes figur 6 til å finne tilstanden for hver enkeltprøve. 2.3 Grabbprøver: sedimentkarakteristikk (Gruppe III parametre) Gruppe 3 parametre omfatter disse: gassbobler, farge, lukt, konsistens, grabbvolum og slamtykkelse. Skjema under gir poengbedømmingen for sensoriske parametre. Sum poeng for hver prøve multipliseres med 0,22 og middelverdi for alle korrigerte summer settes under indeks. Tilstand gruppe 3 parametre både for hver enkelt prøve og for parametergruppe 3 bedømmes etter tabell 3 (B4, NS 9410) Tabell 1 : Fastsettelse av tilstanden for den enkelte prøven og tilstanden for hver parameteraruppe (Tabell B4 fra NS 9410). X: Indeks ph/eh..' :- x<1,1... 1,1<x<2,1 2,1<_x<3 x>3,1: Korrigert sum Middelverdi r.ii &'III Tilstand (prove) Tilstand (gruppe IY) Tilstand (gruppe 111) Tilstand (gruppe II & III) 2.4. Fastsettelse av lokalitetens tilstand, MOM-systemet og undersøkelses-frekvens Lokalitetens middeltilstand avleses fra tabell 2 (B.S, NS 9410) og angis i skjema B3 NS Frekvensen på B-undersøkelsen skal etter NS 9410 være som i tabell 3 (tabell 2 NS 9410). Undersøkelsestidspunkt bestemmes ut fra driftssyklus på lokaliteten. Prøvene skal primært tas i intensive produksjonsperioder.

8 8 Tabell 2: Fastsettelse.av lokalitetens middeltilstand (Tabell.B5 fra NS 9410). Tilstand (gruppe 1) & tilstand (gruppe II & 111) Lokalitetens middeltilstand A 1, 2 eller 3 1, 2 eller 3 A eller 2 1 eller Tabell 3 : Frekvens for A- og B-undersøkelser på lokaliteten (nærsonen) i forhold til belastningen på lokaliteten (lokalitetstilstand). Lokalitetstilstand 4 tilsvarer uakseptable forhold. Lokalitetstilstand Overvåkingsnivå A-undersøkelse -undersøkelse frivill.i 1 hver 3. mnd. hvert 2. år 2 hver 2. mnd. hvert år 3 hver måned hver 6. mnd. 4 evt. utvidet B-undersøkelse

9 3. Resultater Miljøundersøkelse (NS 9410); Høvik 9 Lokaliteten er ny og var ikke i drift da undersøkelsen fant sted. Værforholdene var gode og påvirket ikke feltarbeid/analyser. Lokaliteten ligger i Langfjorden i Nesset kommune. Denne rapporten inneholder resultater og vurderinger gjort 16.mai Dybdene i lokalitetsområdet varierer. Grabbprøvene ble tatt fra 10 m til 40 m (anslått ut fra grabbtau, og posisjoner på olexkart). Dybdene øker fra land og utover. Prøvetakingsstedene er angitt i tabell 4 og figur 6. Innskutt kart viser utsnittsområdet sjøkart. Skjema B.1 beskriver egenskaper ved prøvetakingsstedene. Arbeidsbåt ble benyttet i feltarbeidet og prøvene ble tatt i området rundt avløpsområdet. ^ ^. Ø, J Nr lua-pi T,11.._!o!!...:E...: ^....i.._^yn'.^ x.m...,.li...^,..... :. ^'^'', :....,, _.._,:.,.....,...>,.:., Platw IwS ^t C^r &^o f.9tr J_9Ø.. Figur 6: Prøvetakingssteder. Stedene er nummerert Dette korresponderer til prøvetakingspunktene angitt i tabell 4. Avløpet (rød firkant) er avmerket på kartet.

10 10 Tabell 4: Sjøkartposisjoner for prøvetakingssteder. Se fig. 6 for et detaljert kart over urøvetakinss o u n kten e. Stasjon Nord øst , Prøvetakingssteder (Skjema B.1 i NS 9410) Generelle egenskaper ved 10 grabbstasjoner er gjengitt i tabell 5. Dybder prøvetaking, er anslått ut fra medgått grabbtau, og posisjoner i olex kart, ca meter. Substratet i området var i hovedsak stein og sand med et lag av grønne vekster fra elveavrenning (blader, greiner osv). Leire ble påvist i 2 grabbprøver, prøve nr 7 og 8. Sand/grus, i varierende mengder, ble påvist i grabbene fra stasjon 1, 2, 3, 4, 5, 8 og 9. Stein ble funnet i grabb 10. Faunaen utgjøres av krepsdyr i form av rur på stein, mark (bevegelige og fastsittende børstemarker) og bløtdyr iform av skjell. Bløtdyr ble påvist i grabb2, 3, 6, og 9. Mark ble påvist i grabb 4, 5, 7, 8, og 10. Det ble ikke påvist dyr i grabb 1. For/fekalier ble ikke funnet ved noen av prøvestasjonene. Generelt var det ikke mye liv i grabbprøvene.

11 11 Tabell 5: Skjema prøvetakingssteder (Tabell Bl, NS 9410 Prøvetakingssted (nummer) Dyp(m) Antall forsøk på provetaking I Bunntype: Skjellsand Sand / grus X X X X X X X Leire x X Mudder Steinbunn.Fjellbunn x Pigghuder x X * Krepsdyr..'...'..... : : X * Bløtdyr x x x x * Mark x X X X X ** Malacoerosfuliginosus Dyr fra anleggsinstallasjon For/fekalier Beggiatoa. Spontan bobling Bobliug (ved prøvetaking) Bobling (i prøve).. Grabb areal : 250 cm'

12 12 Figur 7: Sediment fra lokalitetsområde. Typiske for grabbfunn i området var innslag av blad og greiner som stammer fra elveutløp. Fig. 8. Sediment fra lokalitetsområde ; igjen et øvre lag av blad og busker i sedimentprovene.

13 Prøveskjema (tabell B3 i NS 9410) Tabell 6 Systematisk fremstilling av resultater fra feltundersøkelsen. Tabell B3. PRØVESKJEMA Finraa : Marine Harvest Lokalitet: Høvik Lok. nr.: Dato : Gr. 1 Dyr Parameter Poeng 1 2 Prøvenummer: Indeks Ja (0) Nei ( 1) '0 0 0,10 Tilstand (gr. 1) A ph Målt verdi 6,90 6, 5 7 6,9 6,5 7,6 6,6 7,1 Eh (mv) Målt verdi II + ref.potens phfeh Poeng tillegg D 0 ## 1 1 0,67 Tilstand (prøve) Tilstand (gr. 11) Gassbobler Ja (4) Nei (0) Farge Lys/grå (0) , Brun/sort (2) 2 Lukt Ingen (0) Noe (2) Sterk (4 ) Konsistens, Fast (0) Ill Myk (2 ) Løs (4 ) Grabbvolum v < 114 (0) (v) 114<v<3/4 (1) 1 1 T- v > 314 (2) 2 Slamtykkelse t < 2 cm (0 ) (t) 2<t<8cm (1) > 8-cm (2) Sum Korr. Sum 0 0,66 0,66 0,44 1,32 0,66 0, ,42 Tilstand (prøve) Tilstand (Gr. 111) II & Middelverdi (Gruppe 11 & 111) #### #### #### #! ## #### 0,33 ###/ #### 0,5 0,5 #Ø## Ill Tilstand (prøve) #Ø# 1####1####1####1#### #### 1 #### 1 1 Tilstand (Gruppe li & It1) #VERDII LOKALITETENS MIDDELTILSTAND : #VERDI! Si natur: (utdrag fra NS 9410 MilJøoveivåking av manne matfiskanlegg: s 13) abell 7: Skjema for kontrollbetin elser Tabell B.2 i NS 9410 Sjøvann... Sediment ph-buffer Temperatur 12,4 - H 7,6. Re elektrodens El, mv 93 potensial (mv) 220

14 14 Tabell 6 er en systematisk fremstilling av resultater fra feltundersøkelsen. Gruppe I parametre: Det ble funnet dyr i 9 av 10 grabbprøver. Dette gir indeks = 0,10 og tilstand A, Akseptabel. Gruppe II-parametere: Omfatter sedimentets kjemiske tilstand målt som ph/eh. Åtte prøver ble undersøkt vha ph/eh-måling, mens de øvrige grabbprøver inneholdt for lite sedimenter til å kunne foreta måling. Målingene for ph lå på 6,5-7,7 og 6 av 8 målinger lå fra 6,5-7,0 som er å regne som surt i det marine miljø. Redoksmålingene derimot var gode og lå fra Ved slike sprikende målinger vil en ikke kunne gi poeng for denne målingen. Det vi antar er årsaken til det sure ph og god redoks er innslaget av avrenning fra ferskvann som bærer med seg store mengder organisk materiale. Elvevann med stort innslag av organisk materiale har vanligvis en lav ph som kan komme ned til rundt 5,5. Slik sett vil en kunne anta at når elvevannet blander seg med saltvannet vil det sure vannet blande seg med det noe mer basiske saltvannet og en får en middels verdi.. For å gjøre en poengvurdering har vi gjort et anslag der vi ha justert ph og redoks til å nærme seg hverandre. Da vil tilstanden på parametergruppen bli lik 2. En slik justering finner vi å være forsvarlig utfra resultatene fra gruppe III parametre.. Tabell 8. Justert for parameter gruppe U. ph Målt verdi 6,90 6,5 7 6,9 6,5 7,6 6,6 7,1 Eh (mv) Målt verdi It + ref. potens Poeng tillegg phieih D Tilstand (prøve) Tilstand (gr Tilstand gruppe 11-parametre blir etter justering 2. Gruppe III-parametere: Omfatter sensoriske forhold og det er gitt anmerkninger til prøvene 1, 3, 4, 5, 6, 7 og 9. Ingen prøver fikk anmerkning for gassbobler. Seks prøver fikk poeng for farge "brun/sort", dette var prøvene 1, 3, 4, 5, 6, 7 og 9 som var svakt brune. Noe svak lukt kunne registreres i tre prøver, nr 4, 5 og 6 de øvrige var uten anmerkninger. Tre prøver, 5, 6 og 7, fikk poeng for løs konsistens, de øvrige uten anmerkning. Grabbprøver 1, 3; 4, 5 og 6 fikk anmerkinger for grabbvolum. Prøve nr 4,5 og 6 var nesten fulle. Ingen anmerkning for slam. Tilstand enkeltprøver fremkom slik: Tilstand 2 i prøve nr 1, 3, 4 og 9. Tilstand 3 i prøve nr 5 og 6. Tilstand I ide øvrige prøvene. Indeks er beregnet til 1,01 og det gir tilstandparametergruppe =1.

15 15 Tabell 9. Justert middelverdi for gruppe II oa III. 11 & Middelverdi (Gruppe II & III 0,5 1,33 1,33 1,22 1'1,66 0,33 1,22 1 0,5 0,5 0,959 III Tilstand (prøve) LOKALITETENS MIDDELTILSTAND: 9 Tilstand (Gruppe II & I(I) 1 Middelverdi av gruppe II og III parametere: Ikke mulig å beregne om vi hadde gått ut fra målingene gjort på gruppe II prametre, Etter justeringen vi har gjort på parametergruppe II, ser vi av tabell 9 at indeks blir beregnet til 0,959 og det gir tilstand parametergruppe =1. Ut fra foranstående informasjon blir lokaliteten middeltilstand fastsatt til 1.

16 16 4. Konklusjoner Den 30. mai 2008 ble lokalitet Høvik undersøkt i.h.t. NS 9410, MOM-B. Lokaliteten var ikke i produksjon da undersøkelsen fant sted. Sedimentet i området varierer fra sand og steinsubstrat til områder med mudder. Tilstand gruppe 1 parametre (faunaundersøkelse): Det ble funnet dyr i 9 av 10 prøver. Det gir tilstand A, Akseptabel. Tilstand gruppe li parametre fastsatt til 2. Justering ble gjort på både ph og redoks grunnet ferskvannets effekt på ph i sedimentet. Tilstand gruppe III parametre fastsatt til 1. Enkeltprøver fikk tilstand 1, og 2 og 3. Det understrekes at tilstandsvurderingen totalt på gruppe III parametre har en indeks på 1,01. En tilstandsvurdering på 2 ligger ved 1,1, noe som tilsier at lokaliteten grenser til en tilstand 2. Enkeltprøver ga både 2 og 3, mens størsteparten av punktene var gode og ga tilstand 1. Middelverdi gruppe II og III ble fastsatt til l etterjusteringer. Enkeltprøver fikk tilstand 1 og 2. Lokalitetens middeltilstand fastsatt til 1.

17 5. Litteratur og referanser 17 NS 9410:2000. Miljøovervåkning av marine maskanlegg. Norsk Standard 2000: 22 s. NS 9410:2000: Rettelsesblad AC. Miljøovervåkning av marine matfiskanlegg. Norsk Standard 2000: 22 S. NS 9422:1998. Retningslinjer for sedimentprøvetaking i marine områder. Norsk Standard sider.