I NFF Sogn og Fjordane inviterer vi våren 2017 baneeigarar og klubbar til å vere med på eit prosjekt, som sikrar årleg vedlikehald av kunstgrasbaner.

Transkript

1 Hei Den sende Forum for natur og friluftsliv ein epost til kommunane i Sogn og Fjordane angåande forureining frå kunstgrasbaner. Det var først og fremst forureining gjennom avrenning av gummigranulat, som fekk fokus. Artikkelen er sakleg og set fokus på ulike problemstillingar. Ein del andre artiklar er diverre ikkje så presise. Det har i seinare tid vore fokus på mulige miljømessige skadeverknadar ved bruk av gummigranulat i kunstgrasbaner. Debatten har, i nokre tilfelle, vore prega av meir hypoteser og påstandar enn fakta. NFF var nyleg i eit møte med miljøvernministeren. Møte var positivt for begge parter. NFF sitt fokus er på å teste ut/ sette i verk mest mogeleg treffsikre metodar for å fange opp og gjenbruke granulat. Det er bra for miljøet, bra for fotballaktiveten, og bra for økonomien. Forbod mot granulat var ikkje- tema for miljøvernministeren. I NFF og NFF Sogn og Fjordane tar vi likevel slike innspel på alvor. Vi ønskjer ikkje at vår aktivitet skal knytast til forureinande eller miljøskadeleg aktivitet. Det er likevel viktig å forstå at gummigranulat er ein liten brikke i ei større problemstilling. Akkurat no er våre anlegg og baner i fokus, og vår oppgåve blir å sette fokus på korleis vi kan betre vårt arbeid for å redusere/eller ta bort forureininga innan vår verksemd. Det er ingen i fotballfamilien som ønskjer at miljøskadelege plastpartikler skal komme på avveie. Det er like urovekkande for oss, som for alle andre at mikroplast (plast som er mindre enn fem millimeter), skal finnast att i ein lang rekkje artar og i fleire typar mat. Kunstgrasbaner er avgjerande for vår aktivitet, og vi har pr i dag ikkje sjanse til å erstatte driftseffektive kunstgrasbaner med arealkrevjande og sesongbaserte grasbaner. Grusbaner eller heller ingen veg å gå. NFF, NFF Sogn og Fjordane og dei mange tunge aktørane i marknaden jobbar difor med å utvikle gode alternativ til fyllmasse, og eit straksfokus er å arbeide meir målrette og aktivt for å hindre avrenning av gummigranulat. Kva er gjort; NFF har både vore ein pådrivar og fulgt forskningsarbeidet tett over tid NFF har laga brosjyre og held kurs for klubbar/kretser, for betre oppfanging og gjenbruk av gummigranulat. Her er eit urealisert potensial, sjå vedlegg. Det er lite kunnskap om kor mykje granulat frå kunstgressbaner som faktisk havnar i sjøen og reelle konsekvensar av det. Tiltak må vere tufta på fakta, ikkje hypoteser. NFF ønskjer å ha hovudfokus på korleis vi skal få plass effektive metodar for å fange opp granulat og gjenbruke det. Det er god miljøpolitikk og det er god økonomi for breddeklubbar som legger til rette for aktivitet for over aktive spelarar hov u dsakel e g barn og unge. Kunstgr a srevolusjonen har gjeve breiddeklubbar moglegheit til å gje eit aktivitetstilbud til over spelarar over heile landet. Det hadde aldri vore mogeleg utan kunstgras. De fleste av dei 1058 kunstgrasbanene i full storleik nyttar gummigranulat, fordi det gjev best speletilhøve, er mest økonomisk og varer lengst. I NFF Sogn og Fjordane inviterer vi våren 2017 baneeigarar og klubbar til å vere med på eit prosjekt, som sikrar årleg vedlikehald av kunstgrasbaner.

2 kunstgrasbaner. Vi har fått til stordriftsfordel og prisen går då ned. Kommunar/klubbar får tilbod om rensing og drift av kunstgrasbaner. I tillegg er det høve til å sjå på nytt og tidsriktig utstyr for pleie og vedlikehald av kunstgrasbaner. Det blir eigne teorisekvensar, der tema kring handsaming av gummigranulat er ein del av agendaen. Informasjon om årsvedlikehald blir sendt klubbane om kort tid. Vi ønskjer difor å møte utfordringa frå Forum for natur og friluftsliv på best mogeleg måte ut frå dei verkemidla som vi i dag rår over. PS! Sjå også underliggande artikkel. Vennleg helsing Svein Olav Myklebust Dagleg leiar/regional manager svein- olav.myklebust@fotball.no Tlf / Postadresse: NO Sogndal, Pb.248 Besøksadresse: Trolladalen 26, 6856 Sogndal Artikkel- Ole Myhrvold anleggssjef NFF

3 Vi gjorde en omfattende analyse av hva kunstgress og kunstgressgranulat av brukte bildekk inneholdt i Analysen ble utført av Byggforsk, nå SIN TEF. Denne leverte vi til forurensningstilsynet (SFT), nå Miljødirektoratet, som igjen sendte analysen og prøver til Norsk Institutt for Luftforskning, Norsk Institutt for Vannforskning, Folkehelseinstituttet og Radiumhospitalet. Se klif/2006/januar_2006/kunstgressbaner_og_resirkulerte_bildekk/ Konklusjonen var så klar, at vi ikke fant grunn til å ikke bruke granulat fra bildekk, men anbefalte likevel alternativer innendørs og nær stillestående resipienter. Senere er granulatet som vi nå bruker, levert fra nye fabrikker med ny teknologi, og er derfor renere enn for få år tilbake. EU har dessuten faset ut flere uheldige bestanddeler i nye bildekk slik at nytt granulat blir stadig renere. Etter vårt prosjekt fra 2006, er det gjort en rekke forskning på granulater i mange land. Vi følger denne forskningen, noe også FI FA gjør. Ingen forskning har vist at gummigranulat medfører helsefare. Skulle forskningsresultater vise at granulat kan medføre helsefare, vil vi selvfølgelig ta umiddelbar affære. De avisartiklene du viser til, er ikke basert på forskning. Når det gjelder miljø, har vi lenge anbefalt baneeierne å samle opp granulat som kommer utenfor banen og gjenbruke det eller deponere det på godkjent mottak. Vi omhandler dette på alle seminarer og kurs vi arrangerer eller deltar på, og har også medtatt en del om dette i Kunstgressboka, som er en veiledning om bygging, drift og vedlikehold av kunstgressbaner. Se spesielt pkt , Fra: FNF Sogn og Fjordane [ mailto:elisabeth@fnf- nett.no ] Sendt: 17. februar :46 Til: Askvoll kommune < postmott ak@askvoll.kommune.no >; Aurland kommune < post@aurland.kommune.no >; Balestrand kommune < postmottak@balestrand.kommune.no >; Bremanger kommune < post@bremanger.kommune.no >; Eid kommune < post@eid.kommune.no >; Fjaler kommune < post@fjaler.kommune.no >; Flora kommune < postmottak@flora.kommune.no >; Førde kommune < postmottak@forde.kommune.no >; Gaular kommune < postmottak@gaular.kommune.no >; Gloppen kommune < post@gloppen.kommune.no >; Gulen kommune < postmottak@gulen.kommune.no >; Hornindal kommune < post@hornindal.kommune.no >; Hyllestad kommune < postmottak@hyllestad.kommune.no >; Høyanger kommune < postmottak@hoyanger.kommune.no >; Jølster kommune < postmottak@jolster.kommune.no >; Leikanger kommune.no < postmottak@leikanger.kommune.no >; Luster kommune < postmottak@luster.kommune.no >; Lærdal kommune < post@laerdal.kommune.no >; Naustdal kommune < postmottak@naustdal.kommune.no >; Selje kommune < post@selje.kommune.no >; Sogndal kommune < postmottak@sogndal.kommune.no >; Solund kommune < post@solund.kommune.no >; Stryn kommune < postmottak@stryn.kommune.no >; Vik kommune < post@vik.kommune.no >; Vågsøy kommune < post@vagsoy.kommune.no >; årdal kommune < postmottak@ardal.kommune.no >; Firda, Sporten < redaksjon@firda.no >; Firdaposten < redaksjon@firdaposten.no >; Nrk Sogn og Fjordane < sf@nrk.no >; Sogn Avis < nett@sognavis.no >; Fjordingen < redaksjon@fjordingen.no >; Fjordabladet < redaksjon@fjordabladet.no >; redaksjon@ytresogn.no ; postmottak.sentraladm@sfj.no ; postmottak.kultur@sfj.no ; fmsfpost@fylkesmannen.no ; Narum, Ingrid < Ingrid.Narum@idrettsforbundet.no >; Leversund, Anne < Anne.Leversund@idrettsforbundet.no >; Sogn og Fjordane Fotball < SoF.Fotball@nif.idrett.no >; Atle Skrede < Atle.Skrede@sfj.no > Kopi: Sigurd Felde < sigur@fnf- nett.no >

4 Kopi: Sigurd Felde < nett.no > Emne: Kunstgrasbaner med gummigranulat som forureinar naturen Til kommune i Sogn og Fjordane: Kunstgrasbaner med gummigranulat som forureinar naturen Det bør ikkje vere ukjent at plast som kommer på avvege i naturen, kan spreie miljø- og helseskadelege stoff. I tillegg bind plast/mikroplast til seg miljøgifter som allereie finnes i naturen og konsentrasjonen av miljøgifter kan mangedoblast. Plastpartikler kan difor vere helseskadelege og er ein kjelde til opptak av miljøgifter i organismar. Diverre er det allereie påvist mikroplast (plast som er mindre enn fem millimeter) i ein lang rekkje artar og i fleire typar mat. Forskarane har funnet mikroplast i plankton, korallar, skjel, skalldyr, fisk, sjøfugl og sjøpattedyr, samt i produkt som øl, honning og havsalt. Miljødirektoratet har sett på mikroplasten og fått utarbeidd ein rapport med ein analyse over situasjonen (sjå http: // 2016/Primary- microplastic- - pollution- Measures- and- reduction- potentials- in- Norway/ ). I denne rapporten blir det vist til at tap av gummigranulat frå kunstgrasbaner kan stå for cirka 1500 tonn mikroplast per år, og at det er uvisst kor mykje av dette som ender opp i ferskvatn eller havet. Dette gjer i så fall kunstgrasbaner til ein av dei største kjente kjeldene til mikroplast (utgjer 17 % av det totale), etter slitasje av bildekk, som står for cirka 4500 tonn. Tal kunstgrasbaner i Norge har økt formidabelt dei siste åra og har mykje godt erstatta grasbanene og grusbanene. I starten var det sand som vart brukt som fyllmasse i kunstgrasmatta, men etter kvart er det brukt gummigranulat grunna betre støtdemping. Gummigranulat som brukast på banene, er hovudsakleg laga av gamle bildekk. Kvar bane inneheld rundt 100 tonn gummigranulat og må etterfyllast med cirka 10 tonn per år. Dette knytt til snørydding, avrenning og fordi det fester seg til sko og klede til fotballspelarane. Med andre ord er gummigranulatet flyktig og har store problem med å ligge i ro der det var tiltenkt å liggje. Kva kan gjerast for å unngå gummigranulat frå fotballbanane ut i naturen? 1. Drifte dei eksisterande banene som har gummigranulat rett. Det betyr at ein ved eventuelt snørydding ikkje må dumpe snø med granulat i nærmaste skråning/grøft. Ein må ikkje dumpe granulatet på ein måte som gjer at det blir vanskeleg å få samla alt opp når snøen er borte. Både ved kraftig regn og ved vind og tørt vær, vil det spre seg videre og meir vil kome ut i naturen. Det er viktig at eigar og driftsansvarleg for bana har ein plan og gjennomføringsevne til å handtere snørydding når snø frå bana inneheld granulat. Greier ein ikkje å ta vekk berre snøen av bana, må ein la det vere om ein ikkje har moglegheit til å samle opp gummien.

5 2. Ved nybygging av kunstgrasbaner så må ein bruke miljøvenlege fyllmasse. Ved kontakt med idrettskonsulenten i Sogn og Fjordane i haust fekk vi vite at dei no testar ut sand som fyllstoff i kunstgrasbaner. Løsninga er å leggje en gummimatte (PAD) under kunstgraset. Ein slik løysing gir ikkje dårligare støtdemping enn om ein nyttar gummigranulatet. Med sand som fyllmasse er det ekstra viktig med god banedrift med rett djupprens. 3. Sjå også: /7014/7018/article Bergen: Bystyret ber byrådet påse at alle nye kunstgressbaner i Bergen får miljøvennlig granulat. Granulater av gamle bildekk skal ikkje brukes som innfyll. Konklusjon Norge har ein av verda sine flottaste kyster og vårt fylke er kjent for dei unike fjordane. Vi meiner at spreiing av gummigranulat ut i naturen og til sjøen knytt til snømåking og drift av ei kunstgrasbane er i strid med forureiningslova og at kommunane må syte for å stoppe slik forureining straks. Vidare må kommunane vurdere anna oppbygging og fyllmasser i dei kunstgrasbanene som no er under planlegging. Vi vonar kommunane tek denne utfordringa alvorleg både knytt til den rolla kommunane har i spelemiddelordninga og knytt til forureiningslova. Avslutningsvis ber vi om ei tilbakemelding frå kommunane i Sogn og Fjordane på korleis dei handterer gummigranulaten i kunstgrasbanene sine. Venleg helsing Forum for natur og friluftsliv Elisabeth Dahle FNF Koordinator FNF Sogn og Fjordane, Sognefjordvegen 40, 6863 Leikanger, mob.: / Epost sognogfjordane@fnf- nett.no Nettside nett.no/sognogfjordane

6