Meråker kommune krever at vedtak om nedleggelse av dagens lensmannskontor i Meråker oppheves, jmf 3forskrfl

Transkript

1

2

3

4 sør Meråker kommune Ordføreren POLITIDIREKTORATET Postboks 8051 Dep 0031 OSLO Melding om vedtak Deres ref: Vår ref Saksbehandler Dato 2013/ Kan Anita Funines Klage på endring i politiets lokale struktur - nærpolitireformen Saken ble behandlet i formannskapets møte , vedtak: F.sak 36/17 hvor det ble fattet følgende Meråker kommune påklager Folitidirektoratets avgjørelse om lokal tjenestestedsstruktur til Justis- og beredskapsdepartementet i medhold av forskrfl Meråker kommune benytter sin rett etter 1 i nevnte forskrfi. Meråker kommune krever at vedtak om nedleggelse av dagens lensmannskontor i Meråker oppheves, jmf 3forskrfl Meråker kommune har i sin høringsuttalelse sendt Trøndelag politidistrikt i sak 90/16 belyst ulike faktorer som er grttnn til at Meråker kommune mener det er naturlig at dagens lensmannskontor i Meråker inngår som et tjenestested i ny struktur. Meråker kommune ønsker fortsatt et tilstedeværende og synlig politi og mener at dette kontoret skal være bemannet med minimtim 3 personer, med en lensmann, betjent og sivilstøtte. Det optimale for Meråker er et kontor som er åpent fire dager i uken, men vi ser det samtidig som naturlig at lensmann og betjent er fleksible, operative (1P4) godkjent og inngår delvis inn i drflsenhet sin vakt ogpatrztljesystem. Vedtaket erfattet i medhold av kommunelovens 13. Med hilsen Kan Anita Funines ordfører Dokitmentet er godkjent elektronisk, og har deijor ingen underskrft. Postadresse 7530 Meråker E-post: postmottakmeraker.kommune.no Org.nr Telefon Bank Rådhuset Besoksadresse Tetefaks Skatt

5 Vedlegg: Særutskrift Klage på endring i politiets lokale struktur - nærpolitireformen Side 2 av 2 sider.

6 Side I av 6 sider Meråker kommune Arkiv: X31 Arkivsaksnr: 2013/ Saksbehandler: Kan Anita Funines Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskap 36/ Klage på endring i politiets lokale struktur - nærpolitireformen Joumalposter i sak i I Høring NOU 20 13:9 - ett politi rustet til å møte fremtidens utfordringer 2 I NOU 20 13:9 Ett politi - rustet til å møte fremtidens utfordringer (politianalysen) 3 I $arnmendrag NOU 20 13:9 Ett politi - rustet til å møte fremtidens utfordringer (politianalysen) 4 S Høring - NOU 20 13:9 Ett politi - rustet til å mote fremtidens utfordringer (politianalysen) 5 X Særutskrift - Høring - NOU 20 13:9 Ett politi - rustet til å mote fremtidens utfordringer (politianalysen) 6 U Høring - NOU 20 13:9 Ett politi - rustet til å møte fremtidens utfordringer (politianalysen) 7 I Brev til Røksund-utvalget ang. politianalysen og Merpoliti 8 I Flere vedlegg til brev ang. politianalysen 9 I Informasjon fra politimesteren i Trøndelag om Nærpolitireformen 11 I Horing - Organisering av den sivilie rettspleie på gnmnplanet (SRGP) 12 I Endringer i politiets lokale tjenestestedsstniktur 13 I Høring - Tilrådning tjenestestedsstniktur Trøndelag politidistrikt 14 S Horing - effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder - Trøndelag politidistrikt 15 U Høring - effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder - Trøndelag politidistrikt 16 X Særutskrifi Høring - effektivisering av tj enesteenheter og tj enestesteder - Trøndelag politidistrikt 17 I Beslutninger om endringer i lokal struktur - Det Kongelige Justis- og beredskapsdepartement Det Kongelige Justis- og Beredskapsdepartement Det Kongelige Justis- og Beredskapsdepartement Det Kongelige Justis- og Beredskapsdepartement Nord-Trøndelag fylkeskonrnrnne Nord-Trøndelag Fylkeskommune Trøndelag Politidistrikt ifistis- OG BEREDSKAPSDEPARTEMEN TET KS Trøndelag Politidistrikt Trøndelag politidistrikt POLITIDIREKTORATET

7 sør Side 2 av 6 sidr Trøndelag politidistrikt 18 I Synspunkter fra kommuner i Trøndelag på klage POLITIDIREKTORATET fra Flatanger 19 I Innspill vedrørende klage fra Snåsa kommune. POLITIDIREKTORATET 20 I Synspunkter fra kommuner i Trøndelag vedr. POLITIDIREKTORATET klage fra Verdal kommune 21 I Innhenting av synspunkter vedrørende klage fra POLITIDIREKTORATET Melhus kommune Ordforerens forslag til Vedtak: Meråker kommune påklager Politidirektoratets avgjørelse om lokal tjenestestedsstruktur til Justis- og beredskapsdepartementet i medhold av forskrift Meråker kommune benytter sin rett etter 1 i nevnte forskrift. Meråker kommune krever at vedtak om nedleggelse av dagens lensmannskontor i Meråker oppheves, jrnf 3 forskrift Meråker kommune har i sin høringsuttalelse sendt Trøndelag politidistrikt i sak 90/16 belyst ulike faktorer som er gnmn til at Meråker kommune mener det er naturlig at dagens lensmannskontor i Meråker inngår som et tjenestested i ny struktur. Meråker kommune ønsker fortsatt et tilstedeværende og synlig politi og mener at dette kontoret skal være bemannet med minimum 3 personer, med en lensmann, betjent og sivilstøtte. Det optimale for Meråker er et kontor som er åpent fire dager i uken, men vi ser det samtidig som naturlig at lensmann og betjent er fleksible, operative (1P4) godkjent og inngår delvis inn i drifisenhet sin vakt og patruljesystem. Vedtaket er fattet i medhold av kommunelovens 13. Behandling i Formannskap : Ordførerens forslag ble enstemmig vedtatt. Vedtak i Formannskap : Meråker kommune påklager Politidirektoratets avgjørelse om lokal tjenestestedsstruktur til Justis- og beredskapsdepartementet i medhold av forskrifl Meråker kommune benytter sin rett etter i i nevnte forskrifi.

8 sør Side 3 av 6 sider Meråker kommune krever at vedtak om nedleggelse av dagens lensmannskontor i Meråker oppheves, jmf 3 forskrift Meråker kommune har i sin horingsuttalelse sendt Trøndelag politidistrikt i sak 90/16 belyst ulike faktorer som er grunn til at Meråker kommune mener det er naturlig at dagens lensmannskontor i Meråker inngår som et tjenestested i ny struktur. Meråker kommune ønsker fortsatt et tilstedeværende og synlig politi og mener at dette kontoret skal være bemannet med minimum 3 personer, med en lensmann, betjent og sivilstøtte. Det optimale for Meråker er et kontor som er åpent fire dager i uken, men vi ser det samtidig som naturlig at lensmann og betjent er fleksible, operative (1P4) godkjent og inngår delvis inn i drifisenhet sin vakt og patniljesystem. Vedtaket er fattet i medhold av kommunelovens 13.

9 Side 4 av 6 sidr Saksopplysninger Begrunnelsen for klage deles i to der den første delen omhandler prosess og den andre om innholdet i politiets tjenester. Prosess En av grunnlagene som blir nevnt i bestillingen av ny struktur er lokalkunnskap i den enkelte kommune. Meråker kommune i Nord-Trøndelag fikk ingen henvendelser fra politimesteren i Trøndelag før utarbeidelse av forslag til ny struktur ble presentert i juni Meråker kommune fikk heller ikke forslag til ny struktur tilsendt før første dialogrnøte med politimesteren, men ble kjent med denne gjennom media. I dialogmøte mellom kommunene i Nord- Trøndelag og politimesteren ble politimesteren spurt om begrunnelse for valgte tjenestesteder i forslag til ny struktur. Dette kunne han ikke svare på. I spørsmål på om lokalkunnskap var tilegnet for å ta beslutning så bekreftet politimesteren ikke å ha tilegnet seg lokalkunnskap om Meråker kommune. På initiativ fra ordføreren i Meråker ble politimesteren invitert til møte i Meråker. Dette ble gjennomført , først da ble lokalkunnskap om Meråker kommunes særegenheter gitt politimesteren. Stortingsfiertallet satte som et prosessuelt rninimumskrav i innst. 306 S ( ) at det skulle vært utarbeidet en Risiko- og sårbarhetsanalyse for politidistriktet og eventuelle endringer i lokal tjenestestedstruktur. Analysen skulle være utgangspunktet for forslaget om endringer i tjenestestedstrukturen. I møte med politimesteren i Meråker ble han spurt om det var gjort egen risiko- og sårbarhetsanalyse av kommunen for å se kommunens framtidige behov for lensmannskontor. Politimesteren bekreftet i utvidet formannskapsrnøtet at en slik analyse ikke var gjennomført. Et annet rninimumskriterium for prosessen var at kommunen skulle bli forelagt et dokument fra politimesteren som forklarte hva innbyggerne skulle fa av tjenester etter endringene, slik at det ville være mulig for kommunen å evaluere sluttresultatet. Kravet fra stortingsfiertallet i innst. 306 S ( ) er at dette dokumentet skulle være presist, realistisk og tydelig med tanke på hvordan det forebyggende arbeidet skal ivaretas, hvilken beredskap innbyggeme kan forvente seg og hvordan politiet vil sikre kontakt med bl.a. lokale beredskapsorganisasjoner. I dokument forelagt før høringsrunden fra politimesteren er det flere moment som ikke er avklart. Det var ikke forklart hva innbyggerne skulle få av tjenester etter endring. Kommunen hadde derfor ingen kjennskap til hvordan det forebyggende arbeidet skulle ivaretas, hvilken beredskap innbyggeme kunne forvente seg, eller hvordan politiet ville sikre kontakt med bl.a lokale beredskapsorganisasjoner. Mye rundt politikontakt var uklart. Praktisk organisering av politikontakten, myndighet og legitimitet samt om dette var en rolle en person skal ha eller om det skal mileres ble ikke presentert. Det samme med organisering av det forebyggende arbeidet, heller ikke dette ble presentert. Dette har gjort at kommunen ikke har noen mulighet til å evaluere sluttresultatet av nærpolitireformen. Meråker kommune mener at den lokale medvirkningen ikke har vært god nok. fordi om samtlige kommuner har hatt 6 ukers høringsfrist, så er dette veldig kort tid og dette har skapt utfordringer i saksbehandlingen i kommunen. Det har ikke vært mulig å få vedtak i kommunestyret, men kun i formannskap slik at horing og klage kun er framlagt

10 106 Side 5 av 6 sider kommunestyret som referatsaker. Dette er etter vår mening ikke godt nok i en så viktig sak for kommunens innbyggere. Prosessen har opplevdes ensidig da kommunen på ingen måte har fått respons for uttalelser gitt i de ulike møter eller ved horing. Det er lagt ned et omfattende arbeid i kommunens høringsuttalelse og det er beklagelig at det ikke gis noen form for tilbakemelding på denne. Kommunen har så langt ikke fått noen begrunnelse hvorfor dagens lensmannskontor skal legges ned og det oppleves som at det ikke tas hensyn til lokalkunnskap og at vi ikke blir hørt. Meråker kommune mener at den mangelfulle involveringen og begrensede informasjon som kommunen er gitt i prosessen strider mot de minimumskriterier som stortingsfiertallet satt i innst. 306 S ( ), som ligger til grunn for reformen. Innholdet i politiets tjenester Etter Meråker kommunes mening er ikke kravene til tjenestested oppfylt i den nye strukturen. Dersom en ser på avstand fra henholdsvis Meråker til Stjørdal og Trondheim er det 52 km 82 km og 85 km km, avhengig av om en reiser fra kommunesenteret eller fra ytterste del av Meråker. Med et mål om at 90 % av innbyggeme skal nå et tjenestested innen 45 minutter, så vil fåtall av innbyggerne i Meråker kommune nå fram til Stjørdal lensmannskontor på 45 minutter. I Meråker er det flere særegenheter som har betydning for helheten i politiets lokale tilgj engelighet. Meråker er en riksgrensekommune og fra Meråker til Storlien i Sverige er det grenseoverganger både med europavei E14 ogjernbane, samt 65 km med grense i terrenget. Meråkerbanen er nå foreslått elektrifisert og en kan forvente økt persontrafikk og godstrafikk. Dette krever både lokalkunnskap og tilstedeværelse både for politioppdrag, men også for samarbeid med tollvesenet. Meråker er en stor utmarkskommune og attraktiv natur både sommer og vinter stiller større krav til beredskap. Bare i 2016 har det vært flere leteaksjoner. Dette har stilt store krav til lokalkunnskap. Samarbeid med frivillige fra Norsk folkehjelp har vært helt nødvendig for patruljer som har kommet fra Stjørdal og har vært av stor betydning da det ikke har vært tilstedeværelse av politi med lokalkunnskap. Det kan også nevnes at heimevernet er trappet ned i Meråker og at en derfor ikke kan forvente store bidrag angående lokalkunnskap her i fra. En svært uheldig og negativ utvikling i Meråker er et stadig økende antall tunge rusmisbrnkere. Miljøet har vokst og det er naturlig å tenke at dette har skjedd med lite tilstedeværelse av politi som forstyrrer dette miljøet. I dag har situasjonen blitt slik at flere rusmisbrnkere flytter fra mer sentrale strøk til Meråker. Trenden har snudd fra tidligere og vi ser et stort behov for tilstedeværelse av politi for myndighetsutøvelse og til forebyggende arbeid i samarbeid med flere instanser i kommunen for å kunne snu denne trenden. Det er en kjent problematikk at det er tidlig debut i bruk av rusmidler i distriktet. Meråker er dessverre ikke noe unntak og folkehelseprofilen 2016 viser at flere dropper ut av videregående skole. Ruskartleggingen fra HuNT viser et stadig økende rusproblem blant ungdom. Som riksgrensekommune er det stort behov for kontinuitet av tilstedeværende politi i nærheten av grensen på norsk side. Når situasjonen endrer seg må beredskapen være på plass i

11 Side 6 av 6 sider løpet av kort responstid. Kombinasjonen med ca. 100 bosatte flyktninger i kommunen og et ordinært asylmottak for 170 personer samt mottak for 40 enslige mindreårige så nære riksgrensen gir store utfordringer der det allerede har vært flere saker. Meråker blir et utsatt område for menneskehandel som forsterkes med 2 mottak og et utsatt område for smugling av narkotika. Dette gjør kommunen utsatt for et stadig voksende rusmiljø med lokal rekrutering, noe vi misliker sterkt. Meråker kommune har også store installasjoner for vannkraftproduksjon. I en gitt trussel situasjon vil kommunen kunne være utsatt som Nord-Trøndelags tredje største kraftprodusent innen elektrisitet. Ei hovedkrafflinje, Eidum og gjennomgående jembane og vei gjør kommunen lett sårbar og utsatt for isolasjon. Tilstedeværelse av politi, lokalkunnskap, beredskapsplaner og responstid vil være av stor betydning i en tenkt situasjon. Vurdering Meråker kommune velger å påklage vedtaket om nedleggelse.

12 sør Meråker kommune Ordføreren POLITIDIREKTORATET Postboks 8051 Dep 0031 OSLO Melding om vedtak Deres ref: Vår ref Saksbehandler Dato 2013/ Kan Anita Funmes Klage på endring i politiets lokale struktur - nærpolitireformen Saken ble behandlet i formannskapets møte , F,sak 3 6/17, hvor det ble fattet følgende vedtak: Meråker kommune påklager Folitidirektoratets avgjørelse om lokal tjenestestedsstruktur til Justis- og beredskapsdepartementet i medhold avforskrfl Meråker kommune benytter sin rett etter 1 i nevnte forskrfl. Meråker kommïtne krever at vedtak om nedleggetse av dagens lensmannskontor i Meråker oppheves, jmjs 3forskrft Meråker kommune har i sin høringsuttalelse sendt Trøndelag politidistrikt i sak 90/16 belyst ulike faktorer som er grunn til at Meråker kommune mener det er naturlig at dagens lensmannskontor i Meråker inngår som et tjenestested i ny struktur. Meråker kommune ønskerfortsatt et tilstedeværende og synlig politi og mener at dette kontoret skal være bemannet med minimum 3 personer, med en lensmann, betjent og sivilstøtte. Det optimalefor Meråker er et kontor som er åpentfire dager i uken, men vi ser det samtidig som natitrlig at lensmann og betjent erfieksible, operative (1P4) godkjent og inngår delvis inn i drflsenhet sin vakt ogpatruljesystem. Vedtaket erfattet i medhold av kommunelovens 13. Begrunnelse: Begrunnelsen for klage deles i to der den første delen omhandler prosess og den andre om innholdet i politiets tjenester. forts./2 Postadresse 7530 Meråker E-post: postmottak@meraker.kommune.no Org.nr Telefon Bank Rådhuset Besoksadresse Telefaks Skatt

13 Prosess En av grunnlagene som blir nevnt i bestillingen av ny struktur er lokalkunnskap i den enkelte kommune. Meråker kommune i Nord-Trøndelag fikk ingen henvendelser fra politimesteren i Trøndelag før utarbeidelse av forslag til ny struktur ble presentert i juni Meråker kommune fikk heller ikke forslag til ny struktur tilsendt før første dialogmøte med politimesteren, men ble kjent med denne gjennom media. I dialogmøte mellom kommunene i Nord- Trøndelag og politimesteren ble politimesteren spurt om begrunnelse for valgte tjenestesteder i forslag til ny struktur. Dette kunne han ikke svare på. I spørsmål på om lokalkunnskap var tilegnet for å ta beslutning så bekreftet politimesteren ikke å ha tilegnet seg lokailcunnskap om Meråker kommune. På initiativ fra ordføreren i Meråker ble politimesteren invitert til mote i Meråker. Dette ble gjennomført , først da ble lokalkunnskap om Meråker kommunes særegenheter gitt politimesteren. Stortingsfiertallet satte som et prosessuelt minimumskrav i innst. 306 $ ( ) at det skulle vært utarbeidet en Risiko- og sårbarhetsanalyse for politidistriktet og eventuelle endringer i lokal tjenestestedstniktur. Analysen skulle være utgangspunktet for forslaget om endringer i tjenestestedstrukturen. I møte med politimesteren i Meråker ble han spurt om det var gjort egen risiko- og sårbarhetsanalyse av kommunen for å se kommunens framtidige behov for lensmannskontor. Politimesteren bekreftet i utvidet formannskapsmøtet at en slik analyse ikke var gjennomført. Et annet minimumskriterium for prosessen var at kommunen skulle bli forelagt et dokument fra politimesteren som forklarte hva innbyggerne skulle fa av tjenester etter endringene, slik at det ville være mulig for kommunen å evaluere sluttresultatet. Kravet fra stortingsfiertallet i innst. 306 S ( ) er at dette dokumentet skulle være presist, realistisk og tydelig med tanke på hvordan det forebyggende arbeidet skal ivaretas, hvilken beredskap innbyggeme kan forvente seg og hvordan politiet vil sikre kontakt med bl.a. lokale beredskapsorganisasjoner. I dokument forelagt før høringsmnden fra politimesteren er det flere moment som ikke er avklart. Det var ikke forklart hva innbyggeme skulle få av tjenester etter endring. Kommunen hadde derfor ingen kjennskap til hvordan det forebyggende arbeidet skulle ivaretas, hvilken beredskap innbyggeme kunne forvente seg, eller hvordan politiet ville sikre kontakt med bl.a lokale beredskapsorganisasjoner. Mye rundt politikontakt var uklart. Praktisk organisering av politikontakten, myndighet og legitimitet samt om dette var en rolle en person skal ha eller om det skal rulleres ble ikke presentert. Det samme med organisering av det forebyggende arbeidet, heller ikke dette ble presentert. Dette har gjort at kommunen ikke har noen mulighet til å evaluere sluttresultatet av nærpolitireformen. Meråker kommune mener at den lokale medvirkningen ikke har vært god nok. Fordi om samtlige kommuner har hatt 6 ukers høringsfrist, så er dette veldig kort tid og dette har skapt utfordringer i saksbehandlingen i kommunen. Det har ikke vært mulig å få vedtak i kommunestyret, men kun i formannskap slik at horing og klage kun er framlagt kommunestyret som referatsaker. Dette er etter vår mening ikke godt nok i en så viktig sak for kommunens innbyggere. Prosessen har opplevdes ensidig da kommunen på ingen måte har fått respons for uttalelser gitt i de ulike møter eller ved horing. Det er lagt ned et omfattende arbeid i kommunens høringsuttalelse og det er beklagelig at det ikke gis noen form for tilbakemelding på denne. Kommunen har så langt ikke fått noen begrunnelse hvorfor dagens lensmannskontor skal legges ned og det oppleves som at det ikke tas hensyn til lokalkunnskap og at vi ikke blir hørt. Side 2 av 4 sider.

14 Meråker kommune mener at den mangelfulle involveringen og begrensede informasjon som kommunen er gitt i prosessen strider mot de minimumskriterier som stortingsfiertallet satt i innst ( ), som ligger til grunn for reformen. Innholdet i politiets tjenester Etter Meråker kommunes mening er ikke kravene til tjenestested oppfylt i den nye strukturen. Dersom en ser på avstand fra henholdsvis Meråker til Stjørdal og Trondheim er det 52 km 82 km og 85 km 106 km, avhengig av om en reiser fra kommunesenteret eller fra ytterste del av Meråker. Med et mål om at 90 % av innbyggerne skal nå et tjenestested innen 45 minutter, så vil fåtall av innbyggerne i Meråker kommune nå fram til Stjørdal lensmannskontor på 45 minutter. I Meråker er det flere særegenheter som har betydning for helheten i politiets lokale tilgj engelighet. Meråker er en riksgrensekommune og fra Meråker til Storlien i Sverige er det grenseoverganger både med europavei E14 ogjembane, samt 65 km med grense i terrenget. Meråkerbanen er nå foreslått elektrifisert og en kan forvente økt persontrafikk og godstrafikk. Dette krever både lokalkunnskap og tilstedeværelse både for politioppdrag, men også for samarbeid med tolivesenet. Meråker er en stor utmarkskommune og attraktiv natur både sommer og vinter stiller større krav til beredskap. Bare i 2016 har det vært flere leteaksjoner. Dette har stilt store krav til lokalkunnskap. Samarbeid med frivillige fra Norsk folkehjelp har vært helt nødvendig for patruljer som har kommet fra Stjørdal og har vært av stor betydning da det ikke har vært tilstedeværelse av politi med lokalkunnskap. Det kan også nevnes at heimevernet er trappet ned i Meråker og at en derfor ikke kan forvente store bidrag angående lokalkunnskap her i fra. En svært uheldig og negativ utvikling i Meråker er et stadig økende antall tunge rusmisbmkere. Miljøet har vokst og det er naturlig å tenke at dette har skjedd med lite tilstedeværelse av politi som forstyrrer dette miljøet. I dag har situasjonen blitt slik at flere rusmisbrukere flytter fra mer sentrale strøk til Meråker. Trenden har snudd fra tidligere og vi ser et stort behov for tilstedeværelse av politi for myndighetsutøvelse og til forebyggende arbeid i samarbeid med flere instanser i kommunen for å kunne snu denne trenden. Det er en kjent problematikk at det er tidlig debut i bruk av rusmidler i distriktet. Meråker er dessverre ikke noe unntak og folkehelseprofilen 2016 viser at flere dropper ut av videregående skole. Ruskartieggingen fra HuNT viser et stadig økende rusproblem blant ungdom. Som riksgrensekommune er det stort behov for kontinuitet av tilstedeværende politi i nærheten av grensen på norsk side. Når situasjonen endrer seg må beredskapen være på plass i løpet av kort responstid. Kombinasjonen med ca. 100 bosatte flyktninger i kommunen og et ordinært asylmottak for 170 personer samt mottak for 30 enslige mindreårige så nære riksgrensen gir store utfordringer der det allerede har vært flere saker. Meråker blir et utsatt område for menneskehandel som forsterkes med 2 mottak og et utsatt område for smugling av narkotika. Dette gjør kommunen utsatt for et stadig voksende rusmiljø med lokal rekrutering, noe vi misliker sterkt. Meråker kommune har også store installasjoner for vannkraftproduksjon. I en gitt trussel situasjon vil kommunen kunne være utsatt som Nord-Trøndelags tredje største kraftprodusent Side 3 av 4 sider.

15 innen elektrisitet. Ei hovedkraftlinje, Eidum og gjennomgående jembane og vei gjør kommunen lett sårbar og utsatt for isolasjon. Tilstedeværelse av politi, lokalkunnskap, beredskapsplaner og responstid vil være av stor betydning i en tenkt situasjon. Med hilsen Kan Anita Fumnes ordfører Dokumentet er godkjent elektronisk, og har derfor ingen underskrfl. Side 4 av 4 sider.