Flesberg kommune REGLEMENT FOR POLITISKE ORGANER

Transkript

1 Flesberg kommune Vedtatt av kommunestyret , sak 43 REGLEMENT FOR POLITISKE ORGANER INNHOLD 1 Kommunestyre Formannskap og andre folkevalgte organ Formannskap, ordfører og komiteer Andre råd og utvalg Suppleringsvalg Arbeidsgrupper/komiteer Tilrettelegging av saker Møter i politiske organer Møteplan, innkalling og saksdokumenter Forfall, varamedlemmer Andre deltakere i møtet - administrasjonen Møteleder, åpne eller stengte dører, taushetsplikt Møtets åpning Rekkefølge for behandling av sakene Inhabilitet Redegjørelse for sakene, talernes rekkefølge Når medlemmene tar del i ordskiftet Møtelederens stilling under ordskiftet Forslag Saken tas opp til avstemning Avstemningsmåte Forespørsler til kommunestyre Spørretime for innbyggerne (bare i kommunestyret) Øvrig kontakt mot politikere Orden i salen og bygningen Protokoll Lovlighetskontroll Innbyggerinitiativ Folkevalgtes rett til innsyn i saksdokumenter Innledning Tidspunkt for rett til innsyn Særregler for innsyn i taushetsbelagte opplysninger m.m Fremgangsmåten ved krav om innsyn - forholdet til administrasjonen Etiske prinsipper/retningslinjer Generelt Omdømme Gaver m.m Tvilstilfeller Åpenhet/Varslingsplikt Brudd på retningslinjene...10

2 REGLEMENT FOR POLITISKE ORGANER Reglementet regulerer saksbehandling og møtevirksomhet i folkevalgte kommunale organer. Reglementet gjelder for kommunestyret, formannskapet og andre utvalg og komiteer opprettet i medhold av kommuneloven og for andre folkevalgte organer så langt det passer. Bestemmelsene i kommuneloven, forvaltningsloven, offentleglova, arkivlova og andre lover gjelder også for folkevalgte organers virksomhet. 1 Kommunestyre Kommunestyret har 21 medlemmer og det lovbestemte antall varamedlemmer, valgt etter reglene i valgloven. 2 Formannskap og andre folkevalgte organ 2.1 Formannskap, ordfører og komiteer a) Formannskap (kommunelovens 8) Formannskapet har 5 medlemmer med lovbestemt antall varamedlemmer, valgt for valgperioden av og blant kommunestyrets medlemmer. Formannskapet er kommunens representanter i representantskapet for regionrådet for Kongsbergregionen. b) Ordfører (kommunelovens 9) Kommunestyret velger selv blant formannskapets medlemmer ordfører og varaordfører. c) Komiteer (kommunelovens 10) Følgende komiteer: Komiteen for plan, næring og ressurs Komiteen for livsløp og kultur Komiteene har 7 medlemmer, valgt for valgperioden av, og fortrinnsvis blant, kommunestyrets medlemmer. Valgene holdes som forholdsvalg når minst ett medlem krever det og ellers som avtalevalg. Kommunestyret velger leder og nestleder. 2.2 Andre råd og utvalg a) Kontrollutvalg (kommunelovens 77) Kontrollutvalget har 3 medlemmer hvorav 2 fra kommunestyret. Kommunestyret velger selv medlemmer og varamedlemmer til utvalget og blant medlemmene velges leder og nestleder. b) Partssammensatt utvalg Formannskapet er arbeidsgivers representanter i administrasjonsutvalget. Utvalget består for øvrig av representanter oppnevnt av arbeidstakerorganisasjonene i henhold til Hovedavtalens bestemmelser (jf. kommunelovens 25). Utvalget ledes av ordføreren. c) Klagenemnd Formannskapet er klageinstans etter forvaltningslovens 28. 2

3 d) Råd for eldre og personer med nedsatt funksjonsevne Råd for eldre og personer med nedsatt funksjonsevne i Flesberg kommune er opprettet iht eldrerådslova og lov om råd for mennesker med nedsett funksjonsevne. Rådet skal bestå av 5 medlemmer med personlige varamedlemmer. 2 medlemmer oppnevnes etter forslag fra lokale pensjonistforeninger. Disse skal være alderspensjonister. 2 medlemmer oppnevnes etter forslag fra lokale organisasjoner for mennesker med nedsatt funksjonsevne. 1 medlem velges blant medlemmene i komiteen for livsløp og kultur. Kommunestyret velger leder og nestleder i rådet. Medlemmet fra komiteen for livsløp og kultur skal ikke velges til leder/nestleder. Valgene gjelder for den kommunale valgperioden. 2.3 Suppleringsvalg Dersom et medlem faller fra eller løses fra vervet, velger kommunestyret nytt medlem ved å supplere fra uttreders partigruppe. Dersom lederen faller fra eller løses fra vervet, velger kommunestyret ny leder, selv om det er valgt nestleder. 2.4 Arbeidsgrupper/komiteer Kommunestyret kan nedsette komiteer (arbeidsgrupper) med tidsavgrenset funksjonsperiode. Komiteen gis som oppdrag å utrede særskilte saker eller temaer. 3 Tilrettelegging av saker a) Rådmann skal påse at saker som legges fram for politisk organ er forsvarlig utredet. I alle saker skal det foreligge saksutredning og rådmannens forslag til vedtak i samsvar med retningslinjer for saksbehandling politiske saker. b) Kravet om forslag til vedtak gjelder ikke i saker om valg. Forslag til vedtak kan også utelates i særlige tilfeller ellers. c) Politisk sekretariat tar seg av det praktiske rundt utsendelse av sakspapirer. 4 Møter i politiske organer 4.1 Møteplan, innkalling og saksdokumenter a) Kommunestyret fastlegger årlig møteplan. Møtene kunngjøres og holdes i samsvar med planen. Når minst 1/3 av medlemmene krever det, eller når ordfører/komitéleder finner det påkrevd, holdes det ekstra møte. b) Innkalling skal inneholde opplysninger om tid og sted for møtet, saksliste og tilhørende saksdokumenter og saksordfører. Innkalling med saksdokumenter skal være tilgjengelige for medlemmene og varamedlemmene 10 dager før møtet. c) Samtidig med innkallingen legges sakslista og saksdokumentene ut på kommunens nettsider. d) Det kan avholdes temamøter for å drøfte spesielle emner, normalt som innledning til ordinært møte. Ordføreren inviterer innledere og deltakere til temamøter. 4.2 Forfall, varamedlemmer Den som er valgt som medlem av et folkevalgt organ plikter å delta i organets møter med mindre det foreligger gyldig forfall. Med gyldig forfall menes sykdom eller andre vektige grunner. 3

4 a) Kan et medlem eller innkalt varamedlem ikke møte på grunn av lovlig forfall, skal vedkommende uten unødig opphold melde fra til politisk sekretariat, med opplysning om forfallsgrunnen. Politisk sekretariat kaller straks inn varamedlem. Varamedlemmer møter i den nummerorden de er valgt. Det samme skal skje når det er avklart på forhånd at noen må fratre som inhabil i sak som skal behandles i møtet. b) Må noen på grunn av lovlig forfall forlate møtet under forhandlingene, melder vedkommende straks fra til møtelederen. Tilstedeværende - eller om mulig tilkalt - varamedlem trer inn i stedet. c) Har et varamedlem lovlig tiltrådt møtet, kan fast medlem eller foranstående varamedlem ikke tiltre i stedet før den påbegynte sak er ferdigbehandlet. 4.3 Andre deltakere i møtet - administrasjonen a) Rådmannen, eller den han bemyndiger, deltar i møtene med talerett. Andre fra administrasjonen deltar i den utstrekning særskilt lovbestemmelse fastlegger det, med de rettigheter og plikter som særloven gir dem. b) Rådmann, henholdsvis etatsjef, kan i samråd med ordfører, henholdsvis komitéleder, kalle inn andre fra administrasjonen til hele møter eller spesielle saker. Disse har ikke talerett, men gir orienteringer eller saksopplysninger etter oppfordring fra møteleder. c) Politisk sekretariat fører møteprotokoll. 4.4 Møteleder, åpne eller stengte dører, taushetsplikt a) Organets leder, nestleder eller en valgt ordstyrer leder møtet (jf. kommuneloven 9 nr. 3 og 32 nr. 4). b) Enhver har rett til å overvære møtene i folkevalgte organer (jf. kommuneloven 31 nr. 1). Organet skal vedta å lukke møtet når det foreligger lovbestemt taushetsplikt og når det skal behandle en sak som angår arbeidstakers tjenstlige forhold ( 31 nr. 2 og 3). Videre kan organet vedta å lukke møtet når hensynet til personvernet krever det ( 31 nr. 4) og når hensynet til tungtveiende offentlige interesser tilsier det (31 nr. 5). Forhandlinger om dette foregår for stengte dører hvis møtelederen krever det eller organet vedtar det, men avstemningen skal skje i åpent møte (jf. kommunelovens 31 a). c) Blir det vedtatt å behandle en sak for stengte dører, blir vedtaket i saken offentlig så framt ikke annet blir bestemt. d) Når en sak behandles for lukkede dører, plikter de folkevalgte å bevare taushet om opplysninger som etter lov er underlagt taushetsplikt. 4.5 Møtets åpning a) På det tidspunkt møtet er berammet, registrerer møtelederen medlemmene og de varamedlemmene som møter for fraværende medlemmer. Er det lovmessig minste antall (halvparten, jf. kommuneloven 33) til stede, erklærer møtelederen møtet for satt. b) Fra dette tidspunkt og til møtet er slutt, kan ikke noen av forsamlingens medlemmer forlate møterommet for kortere eller lengre tid uten på forhånd å melde fra til møtelederen. c) Medlemmer og varamedlemmer som møter etter oppropet, melder seg til møtelederen før de tiltrer. 4

5 4.6 Rekkefølge for behandling av sakene Er det under oppropet reist tvil om gyldigheten av et forfall, behandles dette spørsmålet først. Deretter behandles de sakene som er nevnt i innkallingen, og i den rekkefølgen de er ført opp. Generelt er rekkefølgen i kommunestyret: Orienteringer, spørretime, saker, forespørsler.organet kan vedta en annen rekkefølge. a) Forespørsler behandles etter de øvrige sakene. b) Er en sak tatt opp til behandling, kan ikke møtet heves før saken er avgjort ved avstemning, eller det er vedtatt å utsette den. c) Sak som ikke er nevnt i innkallingen til møtet, kan ikke tas opp til realitetsavgjørelse hvis møtelederen eller 1/3 av forsamlingen setter seg imot det (jf. kommunelovens 34). 4.7 Inhabilitet a) Den som etter kommuneloven 40 nr. 3 er inhabil i en sak, eller som etter nr. 4 i samme paragraf blir fritatt, deltar ikke i behandlingen av vedkommende sak. 4.8 Redegjørelse for sakene, talernes rekkefølge a) Møtelederen leser opp sakens nummer og tittel i innkallingen. Saksordfører redegjør for saken så langt det er påkrevd. Redegjørelsen skal omfatte forslag/innstilling med eventuelle dissenser og dokumentopplysninger som har kommet inn senere. b) Møtelederen spør om noen vil ha ordet til saken. Talerne får ordet i den rekkefølgen de ber om det. Ber flere om ordet samtidig, avgjør møtelederen rekkefølgen dem imellom. c) Ved møtets begynnelse og/eller i forbindelse med en enkeltsak, kan møteleder foreslå at organet fastsetter begrensninger i taletiden/maks taletid. Møteleder skal normalt tillate replikkordskifte. Innlegget i replikkordskiftet må knytte seg til siste ordinære innlegg. Taletiden i replikkordskiftet er inntil 1 minutt. 4.9 Når medlemmene tar del i ordskiftet a) Taleren skal rette sitt innlegg til møtelederen, ikke til forsamlingen. Taleren skal holde seg nøye til den saken eller til den delen av saken som ordskiftet gjelder. Møtelederen skal påse at det blir gjort. b) Det må ikke sies noe som krenker forsamlingen, noen av medlemmene eller andre. Det er heller ikke tillatt å lage støy eller uro som uttrykk for misnøye eller bifall. c) Overtrer noen reglementets ordensbestemmelser, skal møtelederen gi en advarsel, om nødvendig to ganger. Retter vedkommende seg fortsatt ikke etter reglementet, kan møtelederen ta fra medlemmet ordet eller ved avstemning la forsamlingen avgjøre om vedkommende skal stenges ute fra resten av møtet Møtelederens stilling under ordskiftet a) Møtelederen må ikke avbryte noen som har ordet, med mindre det skjer for å opprettholde de bestemmelsene som er gitt i reglementet, eller for å rette misforståelser fra talerens side. b) Vil møtelederen ta del i ordskiftet med mer enn korte innlegg, bør ledelsen av forhandlingene i prinsippet overlates til nestleder eller en annen. Særlig i kommunestyret skal dette praktiseres. 5

6 4.11 Forslag a) Forslag kan i møtet ikke settes fram av andre enn medlemmer, med mindre særlig lovbestemmelse gir også andre slik rett. b) Alle forslag i kommunestyret fremmes skriftlig til møtelederen. Går forslaget ut på hvem som skal velges eller tilsettes, at saken skal utsettes, at den skal sendes til annet kommunalt organ, eller at et forslag ikke skal vedtas, kan det gis muntlig. Skriftlige forslag skal undertegnes av forslagsstilleren. Møtelederen refererer forslaget Saken tas opp til avstemning a) Når ordskiftet er ferdig, sier møtelederen fra at saken tas opp til avstemning. Fra da og til den er avgjort ved avstemning, må det ikke være mer ordskifte eller settes fram noe nytt forslag. I dette tidsrommet er det heller ikke adgang til å ta noen annen sak opp til behandling. b) Bare de medlemmene som er til stede i møterommet i det øyeblikket saken tas opp til avstemning, har rett til å stemme. De kan ikke forlate møterommet før avstemningen er ferdig. Alle plikter å stemme. Ved valg og tilsettinger (skriftlig avstemning) er det adgang til å stemme blankt (jf. kommuneloven 40 nr. 2). Man må ha deltatt under behandlingen for å avgi stemme i en sak. c) Er saken delt opp eller det skal stemmes over flere forslag, setter møtelederen fram forslag om rekkefølgen av stemmegivningen. Blir det ordskifte om dette, skal møtelederen påse at talerne holder seg til avstemningsspørsmålet. Organet kan vedta prøveavstemning før endelig avstemning i en sak. Prøveavstemningen er ikke bindende. d) Er innstillingen eller forslaget som det skal stemmes over, delt i flere punkter, kan det stemmes over hvert enkelt punkt. Til slutt, i tilfelle også etter en prøveavstemning, kan det stemmes over hele innstillingen eller hele forslaget Avstemningsmåte a) Avstemning (votering) avholdes på en av følgende måter: Stilltiende godkjenning benyttes når møtelederen framsetter spørsmål om noen har innsigelser mot et forslag, og ingen medlemmer ytrer seg mot. Votering med stemmetegn skjer ved at møtelederen oppfordrer de medlemmene som er mot et forslag, til å reise seg eller rekke opp handa. Når møtelederen bestemmer det, eller når ett medlem krever det, holdes kontraavstemming. Møtelederen oppgir det antall representanter som har stemt for og imot. Skriftlig votering - med stemmesedler uten underskrift skal kun benyttes i saker om valg og tilsetting, dersom minst ett medlem krever det. To medlemmer som møtelederen oppnevner til det, teller opp stemmene. b) Ved stemmelikhet i andre saker enn valg, gjør møtelederens stemme utslaget (jf. kommuneloven 35 nr. 1 og 38) Forespørsler til kommunestyre a) Utenfor de saker som er oppført på innkallingen til kommunestyremøtet, kan medlemmer og varamedlemmer som påregner å delta i møtet, stille forespørsler til ordføreren. Forespørsler kan rettes som interpellasjon (gjelder prinsipielle forhold) eller spørsmål (gjelder konkrete forhold). Ordføreren avgjør etter samråd med spørreren om en forespørsel betraktes som en interpellasjon eller som et spørsmål. 6

7 b) Forespørsler må sendes skriftelig til politisk sekretariat/ordfører i god tid (minimum 3 dager) før møtet fortrinnsvis gjennom gruppeleder. Ordføreren kan besvare forespørsler selv eller la en annen, f.eks. rådmannen, svare. c) Forslag som framsettes i forbindelse med en forespørsel, kan ikke avgjøres i samme møte, hvis ordføreren eller en tredjedel av de møtende motsetter seg dette Spørretime for innbyggerne (bare i kommunestyret) Formålet med spørretimen er i første rekke å gi innbyggerne en mulighet til å stille spørsmål til kommunestyret og administrasjon, som man ellers ikke finner svar på gjennom ordinær kontakt med kommunen. Det er viktig å understreke at spørretimen i utgangspunktet er til for å kunne stille spørsmål, og ikke komme med innlegg. Spørsmål skal heller ikke rettes mot saker som er på sakskartet. Innspill til de sakene som er på sakskartet skal i alminnelighet være innkommet i prosessen forut for de folkevalgtes behandling. Spørretimen er åpen for alle. Spørretimen ledes av ordføreren, og spørsmålene besvares vanligvis av han/henne. Spørsmål til spørretimen bør sendes inn skriftlig minimum to virkedager før møtet. Ved behandlingen av spørsmål kan spørreren og ordføreren, eller den som eventuelt svarer på vegne av ordføreren, få ordet for å stille spørsmålet og gi svaret. Taletiden begrenses til 5 minutter Øvrig kontakt mot politikere Øvrig kontakt mot politikerne kan skje ved oppmøte i gruppemøtene til partiene Orden i salen og bygningen a) Møtelederen skal sørge for å opprettholde god orden i møtelokalene. b) Hvis tilhørerne ved meningsytring eller på annen måte forstyrrer forhandlingene eller opptrer på en måte som strider mot god orden, kan møtelederen la tilhørerplassene tømmes eller vise vedkommende tilhører(e) ut Protokoll a) Det skal føres protokoll i kommunens sak-/arkivsystem og den skal føres av møtesekretæren. Protokoll føres inn for hvert møte: møtested, tid, møteleder, fraværende medlemmer med forfallsgrunn og møtende varamedlemmer. Trer noen fra eller til under forhandlingene, protokolleres dette slik at man av protokollen kan se hvem som har tatt del i behandlingen av hver sak. b) For øvrig bokføres det som må til for å vise gangen i forhandlingene, og at vedtakene er gjort etter rett framgangsmåte. Sakene protokollføres i rekkefølge for kalenderåret og slik at en kan se hva saken gjelder. Under hver sak bokføres forslag som blir framsatt sammen med avstemmingsresultat. Møtelederen avgjør om noen protokolltilførsel skal tillates. Møtet kan med alminnelig flertall omgjøre møtelederens avgjørelse. c) Avgjørelse om at et møte skal holdes for lukkede dører skal føres i møteboka og hjemmelen for dette skal angis, jf. kommunelovens 30 nr. 4. Det samme gjelder for avgjørelse om et medlem av organet er inhabilt. d) En representant kan be om protokolltilførsel når han/hun: mener at en sak er formelt uriktig behandlet i helt spesielle tilfeller har behov for å gi en kortfattet begrunnelse for sin stemmegivning. Det forutsettes at protokolltilførsel varsles under behandling av den aktuelle 7

8 sak, og at den leveres møteleder før møtets slutt. Protokolltilførselen forutsettes å være en del av forhandlingene av en aktuell sak, slik at andre medlemmer kan forholde seg til protokolltilførselen. e) Møteboka forelegges som utskrift og til formell godkjenning i organets førstkommende møte Lovlighetskontroll Tre eller flere medlemmer av kommunestyret kan sammen bringe vedtak truffet av kommunestyret, av annet folkevalgt organ eller kommunens administrasjon inn for departementet til kontroll av avgjørelsens lovlighet. Frist for å fremme krav om lovlighetskontroll er tre uker fra det tidspunkt avgjørelsen ble truffet(jf. kommuneloven 59, som beskriver framgangsmåten) Innbyggerinitiativ a) Innbyggerne i kommunen kan fremme forslag som gjelder kommunens virksomhet. Kommunestyret plikter selv å ta stilling til forslaget dersom minst 2 prosent av innbyggerne står bak forslaget. b) Kommunestyret skal ta stilling til forslaget senest 6 måneder etter at det er fremmet. Tidsfristen gjelder ikke dersom forslaget henvises til behandling i forbindelse med pågående plansak etter plan- og bygningsloven. Initiativtakerne skal informeres om de avgjørelser som treffes og de tiltak som gjennomføres som følge av forslaget. c) I samme valgperiode kan det ikke fremmes forslag dersom dette har - samme innhold som et tidligere forslag fremmet etter denne bestemmelse, eller - samme innhold som en sak som er behandlet av kommunestyret i løpet av valgperioden. d) Et forslag som er fremmet etter reglene i dette punkt og som blir nedstemt i kommunestyret, kan ikke påklages med mindre dette følger av andre regler. 5 Folkevalgtes rett til innsyn i saksdokumenter. 5.1 Innledning a. Kommunestyret har som overordnet organ for hele den kommunale forvaltning, herunder det enkelte kommunestyremedlem, rett til innsyn i alle kommunale saksdokumenter med de presiseringer som følger av reglene nedenfor. b. Medlemmer av Formannskapet, faste utvalg og andre folkevalgte organer, har rett til innsyn i saksdokumenter som omfatter de deler av kommunens virksomhet som ligger innenfor organets virkeområde. I tillegg kan medlemmene kreve innsyn i dokumenter innenfor andre virksomhetsområder når dokumentene er nødvendige for vedkommende organs behandling av en konkret sak. 5.2 Tidspunkt for rett til innsyn a) Retten til innsyn inntrer når saken er fremlagt/utsendt til politisk behandling. b) For saker som avgjøres i administrasjonen gjelder retten til innsyn først fra det tidspunkt saken er ferdigbehandlet. 5.3 Særregler for innsyn i taushetsbelagte opplysninger m.m. a) I utgangspunktet omfatter ikke folkevalgtes rett til innsyn i taushetsbelagte opplysninger. Kommunestyremedlemmer og andre folkevalgte kan imidlertid 8

9 kreve innsyn i taushetsbelagte opplysninger når det er et klart behov for dette ved behandling av en konkret sak i vedkommende organ, jf. forvaltningslovens 13 b nr. 2 og 4. b) Folkevalgte plikter å bevare taushet om dokumenter de får innsyn i når disse er undergitt taushetsplikt. Medlemmer av folkevalgte organer undertegner taushetserklæring når de tilrer som valgt medlem. (Her skal det utarbeides et eget skjema). 5.4 Fremgangsmåten ved krav om innsyn - forholdet til administrasjonen a) Henvendelser om innsyn i saksdokumenter skal behandles straks. Slike henvendelser til administrasjonen skal skje tjenestevei. b) Forespørsler til administrasjonen om saker som er under behandling bør besvares positivt med en kort redegjørelse for behandlingsmåte, tidsplan o.l. 6 Etiske prinsipper/retningslinjer 6.1 Generelt Formålet med Flesberg kommunes etikkreglement er å forebygge etiske brudd i den kommunale tjenesten, samt å beskytte kommunens ansatte og folkevalgte mot mistanker om etisk mislighold.flesberg kommune legger stor vekt på redelighet, ærlighet og åpenhet i all sin virksomhet. Både folkevalgte og ansatte har ansvar for å etterleve dette prinsippet. Som forvaltere av samfunnets fellesmidler stilles det spesielt høye krav til den enkeltes etiske holdning. Ansatte og valgte representanter skal derfor ikke under noen omstendighet benytte sin stilling eller verv til å oppnå personlige gevinster. De skal i all sin framferd være bevisst sin stilling som ansatt/folkevalgt i Flesberg kommune og ta aktiv avstand fra enhver handling som kan oppfattes som uetisk. Alle har et ansvar for å bekjempe uetiske handlinger. Alle ansatte og folkevalgte plikter lojalt å følge/overholde de lover, forskrifter og reglementer som gjelder for kommunens virksomhet. Dette innebærer også at alle forholder seg lojalt til vedtak som er truffet. Dersom noen opplever tilfeller hvor det skjer brudd på kommunens etiske prinsipper, skal den enkelte, eventuelt gjennom sin tillitsvalgte, ta opp saken med overordnet. Administrative og politiske ledere på alle nivåer har et særlig ansvar for å opprettholde, videreutvikle og tydeliggjøre etisk forsvarlig adferd i alle situasjoner. Alle arbeidstakere og folkevalgte må underskrive en taushetserklæring ved nyansettelse/tiltredelse. For folkevalgte gjennomføres dette ved starten av hver kommunevalgperiode. 6.2 Omdømme Flesberg kommune ønsker at innbyggerne og samarbeidspartnere opplever oss som en helhetlig, kvalitetsbevisst, imøtekommende og serviceinnstilt kommune. Når folkevalgte opptrer i offentlig eller privat sammenheng, skal de være seg bevisst at de kan oppfattes som kommunens representant. 6.3 Gaver m.m. Folkevalgte i kommunen skal unngå personlige fordeler av en slik art som kan påvirke, eller være egnet til å påvirke, handlinger, saksforberedelse eller vedtak. Å motta/få tilbud om gaver eller andre ytelser som berører eller kan skade mottakernes eller kommunens integritet eller omdømme, kan ikke aksepteres. 9

10 Dersom slike gaver likevel kommer mottakeren i hende, skal dette returneres avsender sammen med et brev som redegjør for kommunens praksis på området. Med gaver menes materielle gjenstander, men også andre fordeler, f.eks. i form av personlige rabatter i kommunal regi og dekning av reiseutgifter. Dette gjelder likevel ikke gaver av ubetydelig verdi, slik som blomster, konfekt o.l. Vanlige former for gjestfrihet og sosialt samvær, hører med til høflig forretningsomgang. Imidlertid må ikke graden av slik oppmerksomhet utvikles slik at den påvirker beslutningsprosessen, eller kan gi andre grunn til å tro det. Reiseutgifter i faglig sammenheng skal dekkes av kommunen. Unntak fra dette prinsipp kan bare skje etter særskilt godkjenning (av ordfører). 6.4 Tvilstilfeller Er en folkevalgt i tvil om det er riktig å motta en gave/oppmerksomhet eller noe annet som kan tenkes å berøre dette området, skal den avslås eller at saken rådføres med ordfører. 6.5 Åpenhet/Varslingsplikt Offentlighet og en åpen diskusjon er en forutsetning for et velfungerende demokrati.ansatte og folkevalgte som opplever at man står overfor etiske problemstillinger eller brudd på disse, plikter å konferere med sin overordnede om dette. 6.6 Brudd på retningslinjene Ved brudd på de etiske retningslinjene vil det bli vurdert i hvert enkelt tilfelle hvilken reaksjon som er hensiktsmessig. Straffbare forhold vil bli meldt til politiet. S/:Fellestjenesten/Politisk/Reglement_politiske_organer_