Lier kommune. INNKALLING TIL MØTE I Helse-, sosial- og omsorgsutvalget Kl 18:00 på Glitra. Politisk sekretariat

Transkript

1 Lier kommune Politisk sekretariat INNKALLING TIL MØTE I Helse-, sosial- og omsorgsutvalget Kl 18:00 på Glitra BEFARING: Nøstehagen bo- og omsorgssenter. Frammøte Baches vei 89 kl.15:00. Bespisning kl 16:30 på Haugestad. Vennligst gi beskjed dersom du ikke skal spise. Gruppemøter fra kl 17:00. Eventuelt forfall meldes til Servicetorget, telefon eller servicetorg@lier.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. For rådmannen møter: Kommunalsjef Synnøve Tovsrud Før møtet settes gis publikum anledning til å stille spørsmål. 1

2 SAKSLISTE: Saksnr 31/2016 Godkjenning av protokoll fra møte /2016 Handlingsprogram /2016 Videre drift av Vestsideveien /2016 Tilskudd 2016 til organisasjoner innen området psykiatri/rus 35/2016 Hverdagsrehabilitering 36/2016 Meldinger 37/2016 Fremdriftsplan ny helse, omsorg og velferdsplan 38/2016 Pasientsikkerhet i den kommunale helse- og omsorgstjenesten 39/2016 Kreftplan for Lier kommune /2016 Spørsmål vedrørende opprettelse av en stilling som ruskoordinator i kommunenbarnevernet 41/2016 Orientering om konsesjonsgrunnlaget for praktisk bistand organisert som brukerstyrt personlig assistanse (BPA) 42/2016 Eldrerådet - Protokoll fra møte /2016 Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne - Protokoll fra møte /2016 Bosetting av flyktninger og integreringstiltak 2

3 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2016/45 Arkiv: Saksbehandler: Silje Aardal Reberg Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 31/2016 Helse-, sosial- og omsorgsutvalget Godkjenning av protokoll fra møte Forslag til vedtak: Protokoll fra møte godkjennes. Rådmannens saksutredning: Vedlegg: Protokoll fra møte Utredning: 3

4 Lier kommune Møteprotokoll Utvalg: Helse-, sosial- og omsorgsutvalget Møtested Glitra Dato: Tidspunkt: 18:00 19:50 Følgende medlemmer møtte: Navn Funksjon Repr Vara Reidar Lauritsen Leder H Laila Margrethe Tryde Nestleder SP Per Otto Olsen Varamedlem H Per Werrum (H) Jan Bang-Olsen Varamedlem H Hanne Myhre Gravdal (H) Hege Winje Medlem A Petter Enrique Dreier Medlem A Ann Heidi Romundset Svorstøl Medlem A Mette Irene Hansen Medlem FRP Mats Harjo Skaar Medlem KRF Følgende fra administrasjonen møtte: Navn Stilling Hans-Petter Christensen Liv Heidi Brattås Remo Sissel Karin Haavaag Rådmann Helse- og omsorgssjef Velferdssjef Morten Påsche Avdelingsleder Rehabilitering Grethe-Lill Vilhelmshaugen Fysioterapeut Rehabilitering Geir Larsen Ingeniør Lier eiendomsselskap KF Diverse tatt opp under møtet: Utvalget vedtok enstemmig at melding nr. 30 skulle behandles før melding nr

5 Bestilling av saker: Utvalget sluttet seg til forslag fra Ann Heidi Svorstøl (A) om at rådmannen legger frem en sak om videreutvikling av hverdagsrehabilitering: «Prosjekt hverdagsrehabilitering. Tilrettelegging slik at man kan bo hjemme så lenge som ønsket og mulig er viktig for god livskvalitet. AP ber om å få en sak om videreutvikling av hverdagsrehabilitering i Lier kommune. Saken må inneholde behov for tiltak og ressurser og en vurdering av kostnader.» Utvalget sluttet seg til forslag fra Petter Dreier (A) om at det legges frem en sak om Mulighetsstudie Fosshagen: «AP ber om at Mulighetsstudie Fosshagen legges fram som sak for drøfting i HSO. Mulighetsstudiet inneholder temaer som vil ha nytte av politisk retning og prioritering i forkant av kommunestyrets strategiske valg for utvikling av omsorgstjenestene i Lier.» Utvalget sluttet seg til forslag fra Petter Dreier (A) om at det legges frem en sak om omregulering av Liertun: «Ny sak: AP ber om å få seg forelagt en egen sak om omregulering av Liertun, hvor en av alternativene kan være en omregulering til gode omsorgsboliger for eldre, gjennom Lier Boligselskap.» Utvalget sluttet seg også til forslag fra Hege Winje (A) om å bestille en sak om folkehelsetiltak: «Folkehelse i alt vi gjør. Folkehelse kan være både helsefremmende tiltak som bedrer livskvaliteten, trivselen og muligheten til å mestre de utfordringer og belastning en utsettes for i dagliglivet, og forebyggende tiltak som fører til en reduksjon i sykdommer, skader, sosiale problemer, dødelighet og risikofaktorer. AP ber om å få en sak om sektorovergripende folkehelsetiltak og sektorvise målsetting, konkrete tiltak og kostnader som kan drøftes for å gi innspill til strategisk handlingsplan for folkehelse.» Utvalget fremmet anmodningen fra Eldrerådet om å bestille sak vedrørende opprettelse av brukerråd for institusjonene i kommunen: «Brukerråd: Eldrerådet anmoder helse-, sosial- og omsorgsutvalget om å be rådmannen utrede sak om å opprette brukerråd for institusjonene i Lier kommune. I saken bør tas inn anbefaling fra pasientombudet og erfaringer fra andre kommuner som har etablert brukerråd. Alternativ til brukerråd er å opprettholde tidligere ordning ved at eldrerådet oppnevner kontaktpersoner for hver institusjon.» 5

6 Bestilling av melding: Reidar Lauritsen (H) følger opp Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevnes merknad til melding nr.31 Folkehelse i alt vi gjør (nr.49 i GBK-utvalget), og ber om en statusmelding på arbeidet med opprettelsen av LMS i Lier i starten av HSO-utvalget ytret ønske om befaring på Liertun i forbindelse med møtet i november og befaring på Nøstehagen i desember. Silje Aardal Reberg Utvalgssekretær 6

7 SAKSLISTE: Saksnr 27/2016 Godkjenning av protokoll fra møte /2016 Høringsnotat i f b m forslag til lovendring som følge av primærhelsemeldingen og oppgavemeldingen utsendt av Helse- og omsorgsdepartementet / Tertialrapport Lier Kommune 30/2016 Meldinger 27/2016 Samhandlingsreformen psykisk helse og rus 28/2016 Status boligsosialt arbeid 29/2016 Mulighetsstudie Fosshagen 30/2016 Prosjekt hverdagsrehabilitering 31/2016 Folkehelse i alt vi gjør 32/2016 Opprettelse av «Smittevernkontoret i Lier» 33/2016 Oppfølging av vedtak - Helse-, sosial- og omsorgsutvalget - 1.halvår /2016 Eldrerådet - Protokoll fra møte i august og september /2016 Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne - Protokoll fra møte i august og september 36/2016 Utskrivningsklare pasienter fra sykehus og belegg på sykehjem i Lier 2. tertial

8 27/2016 Godkjenning av protokoll fra møte Helse-, sosial- og omsorgsutvalgets vedtak: Protokoll fra møte godkjennes. Helse-, sosial- og omsorgsutvalgets behandling: Protokoll fra møte ble godkjent enstemmig. 28/2016 Høringsnotat i f b m forslag til lovendring som følge av primærhelsemeldingen og oppgavemeldingen utsendt av Helse- og omsorgsdepartementet Helse-, sosial- og omsorgsutvalgets vedtak: Lier kommune oversender eget høringssvar basert på høringssvaret som er utarbeidet i samarbeid mellom kommunene i Vestregionen. Høringssvaret består av følgende 8 punkter med begrunnelser: 1. Lovendringer som er nødvendige for å overføre ansvaret for tannhelsetjenester fra fylkeskommunene til kommunene. Lier kommune er positiv til et kommunalt ansvar for tannhelsetjenesten. Det kan bidra til en bedre sammenheng i tjenestene. 2. Forsøk med overføring av driftsansvar for distriktspsykiatriske sentre (DPS) til kommuner. Lier kommune støtter et forsøk med overføring av driftsansvar, selv om det må påpekes at rammebetingelsene for forsøket er utfordrende for begge parter. 3. Å lovfeste kompetansekrav i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Lier kommune støtter departementets vurdering av at rett kompetanse i den kommunale helse- og omsorgstjenesten er så grunnleggende for å kunne yte nødvendige og forsvarlige tjenester, at visse kompetansekrav bør fremgå i lov. 4. Lovfesting av at kommunen skal ha veiledningsplikt overfor spesialisthelsetjenesten på tilsvarende måte som spesialisthelsetjenesten har overfor kommunene. Lier kommune støtter departementets forslag til at bestemmelsen om at den kommunale helse- og omsorgstjenestens veiledningsplikt overfor spesialisthelsetjenesten inntas i helse- og omsorgstjenesteloven. Likelydende lovverk underbygger at spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten er likeverdige parter i samhandlingen. 5. Tydeliggjøring av kommunens ansvar for pasient-, bruker- og pårørendeopplæring. Lier kommune støtter departementets forslag om å tydeliggjøre kommunens plikt til å sørge for nødvendig opplæring av pasienter, brukere og pårørende ved å endre helseog omsorgstjenestelovens formålsbestemmelse. Kommunene forutsetter at lovforslaget ikke medfører utvidet ansvar og forventninger om nye tiltak og kostnader. 8

9 6. Tydeliggjøring av helse- og omsorgstjenestens ansvar for å forebygge, avdekke og avverge vold og seksuelle overgrep. Lier kommune støtter departementets forslag om endringer i helse- og omsorgstjenesteloven, spesialisthelsetjenesteloven og tannhelsetjenesteloven for å tydeliggjøre tjenestenes ansvar. 7. Tydeliggjøring av kommunenes plikter når det gjelder psykososial beredskap og oppfølging. Lier kommune støtter departementets vurdering om at det er viktig at kommunens ansvar for psykososial beredskap og oppfølging fremgår tydeligere av loven enn i dag, og at det gjøres ved en presisering av gjeldende rett. 8. Tydeliggjøring av kontaktlegeordningen for alle helseinstitusjoner som omfattes av spesialisthelsetjenesteloven. Lier kommune er enig i forslaget til endring i spesialisthelsetjenesteloven, slik at det blir et krav til alle helseinstitusjoner i spesialisthelsetjenesten å oppnevne en kontaktlege for pasienter med omfattende og langvarig behov for sykehustjenester. Helse-, sosial- og omsorgsutvalgets behandling: Rådmannens forslag til vedtak ble fremmet og vedtatt enstemmig. 29/ Tertialrapport Lier Kommune Helse-, sosial- og omsorgsutvalgets vedtak: 2. tertialrapport 2016 tas til orientering. Helse-, sosial- og omsorgsutvalgets behandling: Saken ble tatt til orientering. Under behandlingen av saken ga utvalget uttrykk for at de ønsker en bedre innføring i handlingsprogrammet og prosessen rundt dette. 30/2016 Meldinger 27/2016 Samhandlingsreformen psykisk helse og rus Helse-, sosial- og omsorgsutvalgets vedtak: Melding nr. 27: Samhandlingsreformen psykisk helse og rus, tas til orientering. Helse-, sosial- og omsorgsutvalgets behandling: Meldingen ble tatt til orientering. 9

10 28/2016 Status boligsosialt arbeid Helse-, sosial- og omsorgsutvalgets vedtak: Melding nr. 28: Status boligsosialt arbeid, tas til orientering. Helse-, sosial- og omsorgsutvalgets behandling: Meldingen ble tatt til orientering. 29/2016 Mulighetsstudie Fosshagen Helse-, sosial- og omsorgsutvalgets vedtak: Melding nr. 29: Mulighetsstudie Fosshagen, tas til orientering. Helse-, sosial- og omsorgsutvalgets behandling: Meldingen ble tatt til orientering. Geir Larsen ga en orientering om arbeidet knyttet til Mulighetsstudie Fosshagen. Under behandlingen av meldingen sluttet utvalget seg til forslag fra Petter Dreier (A) om at det legges frem en sak om Mulighetsstudie Fosshagen: «AP ber om at Mulighetsstudie Fosshagen legges fram som sak for drøfting i HSO. Mulighetsstudiet inneholder temaer som vil ha nytte av politisk retning og prioritering i forkant av kommunestyrets strategiske valg for utvikling av omsorgstjenestene i Lier.» Petter Dreier (A) fremmet også forslag om at det legges frem en sak om omregulering av Liertun som ble vedtatt enstemmig: «Ny sak: AP ber om å få seg forelagt en egen sak om omregulering av Liertun, hvor en av alternativene kan være en omregulering til gode omsorgsboliger for eldre, gjennom Lier Boligselskap.» 30/2016 Prosjekt hverdagsrehabilitering Helse-, sosial- og omsorgsutvalgets vedtak: Melding nr. 30: Prosjekt hverdagsrehabilitering, tas til orientering. Helse-, sosial- og omsorgsutvalgets behandling: Meldingen ble tatt til orientering. Morten Påsche og Grethe-Lill Vilhelmshaugen fra Rehabiliteringsvirksomheten ga en orientering om prosjektet hverdagsrehabilitering og resultatene av dette arbeidet så langt i prosessen. Utvalget sluttet seg til forslag fra Ann Heidi Svorstøl (A) om at rådmannen legger frem en sak om videreutvikling av hverdagsrehabilitering: «Prosjekt hverdagsrehabilitering. Tilrettelegging slik at man kan bo hjemme så lenge som ønsket og mulig er viktig for god livskvalitet. AP ber om å få en sak om videreutvikling av hverdagsrehabilitering i Lier kommune. Saken må inneholde behov for tiltak og ressurser og en vurdering av kostnader.» 10

11 31/2016 Folkehelse i alt vi gjør Helse-, sosial- og omsorgsutvalgets vedtak: Melding nr. 31: Folkehelse i alt vi gjør, tas til orientering. Helse-, sosial- og omsorgsutvalgets behandling: Meldingen ble tatt til orientering. Under behandlingen av meldingen sluttet utvalget seg til forslag fra Hege Winje (A) om å bestille en sak om folkehelsetiltak: «Folkehelse i alt vi gjør. Folkehelse kan være både helsefremmende tiltak som bedrer livskvaliteten, trivselen og muligheten til å mestre de utfordringer og belastning en utsettes for i dagliglivet, og forebyggende tiltak som fører til en reduksjon i sykdommer, skader, sosiale problemer, dødelighet og risikofaktorer. AP ber om å få en sak om sektorovergripende folkehelsetiltak og sektorvise målsetting, konkrete tiltak og kostnader som kan drøftes for å gi innspill til strategisk handlingsplan for folkehelse.» 32/2016 Opprettelse av «Smittevernkontoret i Lier» Helse-, sosial- og omsorgsutvalgets vedtak: Melding nr. 32: Opprettelse av Smittevernkontoret i Lier, tas til orientering. Helse-, sosial- og omsorgsutvalgets behandling: Meldingen ble tatt til orientering. 33/2016 Oppfølging av vedtak - Helse-, sosial- og omsorgsutvalget - 1.halvår 2016 Helse-, sosial- og omsorgsutvalgets vedtak: Melding nr. 33: Oppfølging av vedtak - helse-, sosial- og omsorgsutvalget - 1.halvår 2016, tas til orientering. Helse-, sosial- og omsorgsutvalgets behandling: Meldingen ble tatt til orientering. 34/2016 Eldrerådet - Protokoll fra møte i august og september 2016 Helse-, sosial- og omsorgsutvalgets vedtak: Melding nr. 34: Eldrerådet - Protokoll fra møte i august og september 2016, tas til orientering. Helse-, sosial- og omsorgsutvalgets behandling: Meldingen ble tatt til orientering. Utvalget fremmet anmodningen fra Eldrerådet om å bestille sak vedrørende opprettelse av brukerråd for institusjonene i kommunen: «Brukerråd: Eldrerådet anmoder helse-, sosial- og omsorgsutvalget om å be rådmannen utrede sak om å opprette brukerråd for institusjonene i Lier kommune. I saken bør tas inn anbefaling fra pasientombudet og erfaringer fra andre kommuner som har etablert brukerråd. Alternativ til brukerråd er å opprettholde tidligere ordning ved at eldrerådet oppnevner kontaktpersoner for hver institusjon.» 11

12 35/2016 Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne - Protokoll fra møte i august og september Helse-, sosial- og omsorgsutvalgets vedtak: Melding nr. 35: Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne - Protokoll fra møte i august og september, tas til orientering. Helse-, sosial- og omsorgsutvalgets behandling: Meldingen ble tatt til orientering. Reidar Lauritsen (H) følger opp Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevnes merknad til melding nr.31 Folkehelse i alt vi gjør (nr.49 i GBK-utvalget), og ber om en statusmelding på arbeidet med opprettelsen av LMS i Lier i begynnelsen av /2016 Utskrivningsklare pasienter fra sykehus og belegg på sykehjem i Lier 2. tertial 2016 Helse-, sosial- og omsorgsutvalgets vedtak: Melding nr. 36: Utskrivningsklare pasienter fra sykehus og belegg på sykehjem i Lier 2. tertial 2016, tas til orientering. Helse-, sosial- og omsorgsutvalgets behandling: Meldingen ble tatt til orientering. 12

13 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2016/4235 Arkiv: Saksbehandler: Øystein Granheim Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 96/2016 Planutvalget /2016 Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalget /2016 Miljøutvalget /2016 Helse-, sosial- og omsorgsutvalget /2016 Formannskapet /2016 Formannskapet Kommunestyret Handlingsprogram Rådmannens forslag til vedtak: Saken legges frem uten forslag til vedtak. Rådmannens saksutredning: Dokumentene publiseres som elektroniske dokument. Folkevalgte finner dokumentene i egen mappe «Handlingsprogram» på ipad. Dokumentene kan også lastes ned ved denne linken Sammendrag: Vedlegg: Handlingsprogram Rådmannens beslutningsgrunnlag Virksomhetskatalog Utredning: Kommunestyret skal en gang i året vedta en økonomiplan som skal omfatte minst de neste fire årene. Planen skal gi en oversikt over kommunens inntekter, utgifter og prioriterte oppgaver og skal omfatte hele kommunens virksomhet. Rådmannen legger frem beslutningsgrunnlaget for formannskapet slik praksis også har vært tidligere. 13

14 Følgende fremdriftsplan er lagt til grunn: Handlingsprogrammet ferdig fra administrasjonen 03.november Hovedutvalgsbehandling november Formannskapet innstiller 17. november Dokumentene i HP legges ut til offentlig gjennomsyn 18. november Kommunestyrets behandling 13. desember Det er formannskapet som legger forslag til handlingsprogram ut til offentlig ettersyn. Rådmannen fremmer derfor ikke formelt forslag til vedtak i saken 14

15 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2016/2540 Arkiv: Saksbehandler: Sissel Karin Haavaag Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 33/2016 Helse-, sosial- og omsorgsutvalget Videre drift av Vestsideveien 100 (tidligere bofellesskap for personer med demens sykdom) Rådmannens forslag til vedtak: 1. Det iverksettes en videreføring av forprosjekt for å etablere et tilbud for barn/unge/unge voksne med funksjonsnedsettelse i Vestsideveien Lier eiendomsselskap KF utarbeider en plan for ombygging etter spesifikasjoner fra rådmannen 3. Rådmannen godkjenner plan for ombygging, budsjett for bygningsmessige driftskostnader og husleie 4. Ombygging finansieres gjennom handlingsprogram/økonomiplan og baseres bl.a. på lån og tilskudd fra Husbanken etter gjeldende ordninger. 5. Oppstart av drift finansieres gjennom handlingsprogram/økonomiplan Rådmannens saksutredning: Sammendrag: Lier kommune erkjenner at vi ikke har et godt nok tilbud til personer med funksjonsnedsettelse. For å imøtekomme dette behov er Vestsideveien 100 et godt alternativ for å etablere et manglende tilbud for disse. Lier kommune eier Vestsideveien 100. Bygget var tidligere boliger til personer med demens sykdom. De som hadde leiligheter her flyttet i mai inn i nye leiligheter ved Fosshagen. Iverksetting av en ombygging vil gi et tilbud som bidrar til et forutsigbart og kvalitetsmessig godt livsløp for brukergruppen 15

16 Vedlegg: - Tegning av bygget - Kostnadsvurdering rehabilitering Kort historikk organisering av tjenestene til personer med funksjonsnedsettelse HVPU (Helsevernet for psykisk utviklingshemmede) -reformen er ansvarsreformen i helsevernet for psykisk utviklingshemmede fra Ansvaret for psykisk utviklingshemmede ble overført fra fylkeskommunene til kommunene. Institusjoner ble nedlagt og de som hadde bodd der, ble etter hvert flyttet over til alminnelige boliger i sine hjemstedskommuner. Begrepet normalisering var sentralt i forarbeidet. Muligheten for å ha et selvstendig liv med muligheter for arbeid, læring og en meningsfull fritid var sentralt. I forbindelse med reformen ble tjenester til barn/voksne med funksjonsnedsettelse i Lier kommune fra frem til 1999 organisert under Avdeling for funksjonshemmede. I forbindelse med organisasjonsendring i kommunen i 1999 til 2 ledernivåer ble Avdeling for funksjonshemmede nedlagt og tjenestene som hørte inn under her ble lagt ut i virksomheter; Ytre Lier Bofellesskap for funksjonshemmede Øvre Lier Bofellesskap for funksjonshemmede Virksomhet Habilitering inkl. Eikenga barne og avlastningsbolig. Tjenester til de er 18/23 år eller er i arbeidsrelatert dagaktivitet. Hjemmetjenester til de over 18/23 år som er i arbeidsrelatert dagaktivitet, men som ikke er tilknytte bofellesskap med heldøgns bemanning skulle få sine tjenester fra ordinær Hjemmetjeneste. Status dagens tjenester: I dag organiseres tjenestene til denne gruppen under følgende virksomheter: Virksomhet Habilitering inkl. Eikenga barne og avlastningsbolig. Tjenester til de er 18/23 år eller er i arbeidsrelatert dagaktivitet. Virksomhet Tjenester til voksne personer med funksjonsnedsettelse Hjemmetjenester til de over 18/23 år som er i arbeidsrelatert dagaktivitet, men som ikke er tilknytte bofellesskap med heldøgns bemanning skulle få sine tjenester fra ordinær Hjemmetjeneste Dagens kapasitet og organisering for denne målgruppen er mangelfull, spesielt i forhold til avlastning for ungdom og overgang til «voksenverdenen». I forbindelse med dette er vi i gang med å utarbeide en tjenesteanalyse for brukergruppen. Denne blir benyttet som bakgrunn for å etablere en helhetlig plan for tjenester til personer med funksjonsnedsettelser år. Kapasiteten ved Eikenga barne- og avlastningsbolig (virksomhet Habilitering) er maksimalt utnyttet. Brukerne i aldersgruppen 16/18 år 23 år faller utenfor tjenesteapparatet og tjenestetilbudet i Lier kommune. Bla.a ser en at de som har behov for avlastning ved Eikenga barne- og avlastningsbolig i denne aldersgruppen ikke passer inn her, da de har «vokst seg ut» av boligen. I praksis er det også utydelig hvilke faktorer som avgjør når en ungdom ikke lenger er virksomhet Habiliterings ansvar. Det er beskrevet at ungdom som går over til arbeid, skal overføres til virksomhet for voksne. Imidlertid er dette også knyttet opp mot at den unge skal få et botilbud i regi av Hjemmetjenesten eller virksomhet for voksne med funksjonsnedsettelser. Det er stor mangel på boliger i tillegg til at det mangler tilbud om døgnavlastningstilbud for aldersgruppen. 16

17 Omtrent halvparten av brukerne er over 16 år, og flere er i gruppen 18 år og oppover. Det er ingen tydelig «arvtaker-tjeneste» for disse ungdommene. Det store omfanget av døgntilbud som gis til ungdom på Eikenga medfører at det er begrenset kapasitet på døgnavlastning som yngre barn har behov for. Slik situasjonen er i dag, er det ingen «tiltakstrapp» mellom å være hjemmeboende ungdom hos foreldre som har store avlastningsbehov og det å flytte på heltid i bofellesskap. Vestsideveien 100 var tidligere boliger til personer med demens sykdom. De som hadde leiligheter her flyttet i mai inn i leiligheter ved Fosshagen. For å imøtekomme behovet for tjenester til unge personer med funksjonsnedsettelse er Vestsideveien 100 et godt alternativ for denne målgruppen. Videre drift Vestsideveien 100: Videre drift av bygget ønskes brukt til personer med nedsatt funksjonsevne i aldersgruppen 14/15 til 25/26 år. 1.etg. skal være tilknyttet Virksomhet Habilitering: Her vil det bli gitt tjenester som avlastningstilbud, botrening, selvstendighetstrening og kartleggingsopphold og fulltids barnebolig for evt. ungdommer i denne aldersgruppen. 2.etg. skal være tilknyttet Virksomhet Tjenester til voksne personer med funksjonsnedsettelse og skal brukes til ungdomsboliger for ungdom/voksne over 18 år. Når en er 18 år så skal disse på lik linje med andre innbyggere over i voksenverdenen. Dette skal da være et tilbud om bolig som et første ledd inn i voksen verden i overgangen barn - voksen. Selv om det tenkes et øvre alderstak her så skal ikke dette være absolutt da det er veldig varierende når den enkelte ønsker å flytte ut av foreldrehjemmet. Det som må avklares i tildeling av bolig her er at dette er første stadiet inn i voksen verden og de som får tilbud må være orientert om at de senere vil få tilbud i annen bolig i løpet av noen få år. I tillegg til midlertid boliger her tenker en at en av leilighetene øremerkes til treningsleilighet/ avlastningsleilighet. Dette vil gi «voksenverden» mulighet for å kartlegge den unge voksne på et tidligere stadium (realistisk funksjonsnivå og tjenestebehov). Det skal være et forpliktende samarbeid og samarbeid om enkelt stillinger mellom 1. og 2. etg. for å sikre en god overgang til «voksenverdenen». Videre drift Eikenga barne- og avlastningsbolig: I forbindelse med at enkelte av dagens brukere her skal få sitt tilbud videre ved Vestsideveien 100 vil deler av ressursene følge med dit. Vi ser for oss at Vestsideveien 100 gir oss en mulighet for å kunne øke tilbudet til barn, dette mulighetsrommet vil komme frem på et senere tidspunkt når endelig utredning foreligger og ungdommene har flyttet fra Eikenga til Vestsideveien. Rehabilitering av Vestsideveien 100: Lier Eiendomsselskap KF har utarbeidet kostnadsoverslag for å sette Vestsideveien 100 i stand for denne brukergruppen. Kostnadsvurderingen er vurdert med bakgrunn av et skisseprosjekt og kommer på kr ,00. Ombygging finansieres gjennom handlingsprogram/økonomiplan og baseres bl.a. på lån og tilskudd fra Husbanken etter gjeldende ordninger. Bygget er fra 60-tallet, består av to etasjer og en kjeller/underetasje. Det er en større leilighet i underetasjen med egen inngang og en opparbeidet hage bak bygningen. I bygget er det heis og gode parkeringsmuligheter foran bygningen. Grunnflaten er ca 500 m 2, BRA ca 1500 m 2 totalt. Det ble utført en hovedombygging i

18 Det planlegges for ca 7 boenheter for større ungdom i første etasje og ca 7 leiligheter for unge/voksne i andre etasje. Alle enheter vil ha et oppholdsrom med et enkelt te-kjøkken, et soverom og eget bad. Videre planlegges det å opprettholde felles kjøkken og felles stue i hver av etasjene. Det er terrasser utenfor fellesstuene, med adkomst til hagen. I underetasjen vil det være fellesareal, boder til alle boenheter/leiligheter, tekniske rom, personalgarderober, vaskerom, etc. I tillegg planlegges det et flerbruksareal i leiligheten med egen inngang i underetasjen. Disse arealene kan være fleksible, med ulike bruksområder innen f.eks. fritid, møtevirksomhet, avlastning, mm. Det søkes å opprettholde eksisterende planløsning mest mulig, der det er hensiktsmessig. Det legges til grunn generelt god og brukervennlig standard. Det ble utført en tilstandsanalyse av Rambøll i 2009, med tilhørende tilstandsrapport. Denne ble oppdatert i Analysene er utarbeidet med bakgrunn i befaringer med visuelle observasjoner og opplysninger fra driftspersonell, og omfatter fagene bygg, elektro, VVS og brannteknikk. Byggeteknisk er konstruksjonen solid og bygningen er generelt i god stand, men generelt må det påregnes utbedringer i forhold til forventet levetid på flere bygningsdeler og bygningskomponenter. Tilstanden på det elektriske anlegget er varierende, og det må påregnes oppgradert. Det er behov for en oppgradering av ventilasjonsanlegget og fornyelse av sanitæranlegg og alle bad. Boligene er spesielt tilrettelagt for, og beregnet for heldøgnspleie og omsorg, klassifisert i risikoklasse og brannklasse som krever automatisk slokkeanlegg, dvs fullsprinkling. Videre er det behov for en del overflatebehandling, samt generelt løsninger som er universelt utformet. Rådmannens vurdering : Lier kommune erkjenner at vi ikke har et godt nok tilbud for brukergruppen. På bakgrunn av dette anbefales det at tiltaket iverksettes som beskrevet for å lage et forutsigbart livsløp for disse innenfor vedtatt handlingsprogram. Tiltaket vil bygges opp over tid. Vi trenger å høste erfaringer og vurdere ressursbruken på en ny måte. De driftsmessige konsekvensene vil bli avklart i løpet av året og vurderes i nytt HP. 18

19 19

20 Kostnadsvurdering rehabilitering av Vestsideveien 100 BTA 1500 Normal standard Kr/m2 BTA Rammekostn ad normal standard Estimert kostnad normal standard Felleskostnader 0 kr ,00 Bygning 0 kr ,00 VVS og brannteknikk kr ,00 Elkraft 0 kr ,00 Tele og automatisering 0 kr ,00 Andre installasjoner kr ,00 Huskostnad kr ,00 Regulering kr ,00 Administrasjon kr ,00 Prosjektering kr ,00 Generelle kostnader kr ,00 Utendørs kr ,00 Inventar og brukerutstyr kr ,00 Spesielle kostnader kr ,00 Forventede tillegg kr ,00 Forventet prosjektkostnad kr ,00 Sikkerhetsmargin kr ,00 Rammekostnad kr ,00 MVA 25% kr ,00 Rammekostnad inkl mva kr ,00 Usikkerhet 30% kr ,00 Rammekostnad inkl MVA og usikkerhet kr ,00 20

21 21

22 22

23 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2014/1637 Arkiv: 223 Saksbehandler: Brita Snarheim Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 34/2016 Helse-, sosial- og omsorgsutvalget Tilskudd 2016 til organisasjoner innen området psykiatri/rus Rådmannens forslag til vedtak: Støtte til organisasjoner innen området psykiatri/rus tildeles på følgende måte for 2016: De norske Lenker Drammen innvilges kr ,- i støtte Voksne for barn innvilges kr ,- i støtte N.K.S. Helsehus Akershus as innvilges kr ,- i støtte Kirkens SOS i Tunsberg innvilges kr ,- i støtte Mental Helse Lier innvilges kr ,- i støtte Rådmannens saksutredning: Vedlegg: Søknadene fra de enkelte organisasjonene Utredning: Lier kommune gir årlig støtte til organisasjoner innen området psykiatri/rus. Følgende utlysning har vært i DT, Lierposten og Lier kommunes hjemmeside med søknadsfrist «Organisasjoner, foreninger og lag s kompetanse og arbeid innenfor dette feltet er en viktig bidragsyter, Lier kommune har derfor satt av midler for å kunne støtte denne type arbeid. De som kan søke må ha tilhørighet i Lier og være tilknyttet en hovedorganisasjon. Arbeidet må bestå i informasjon, råd/veiledning og støtte i samtaler eller pr.telefon.» Midler til disposisjon: Budsjett kr ,- Annonseutgifter kr ,- Til fordeling: kr ,- Ved søknadsfristens utløp var det kommet søknader fra følgende organisasjoner: 23

24 De norske Lenker Drammen Voksne for barn N.K.S. Helsehus Akershus as(veiledningssenter for pårørende i Øst-Norge) Kirkens SOS i Tunsberg Mental Helse Lier De Norske Lenker Drammen: Er en frittstående organisasjon bestående av rusmisbrukere og deres pårørende som har sitt hovedsete i Drammen, men som også har medlemmer fra de fleste omkringliggende kommuner. Det er en frittstående organisasjon hvor formålet er å hjelpe andre mennesker med alkoholproblemer til et edru liv. De har et åpent tilbud tirsdager og fredager, i tillegg åpen torsdagsvakt, kafe lørdager og vakttelefon utover dette hvor de kan nås dersom behovet er tilstede. Organisasjonen har ikke søkt om midler tidligere år. De søker ikke om eksakt sum for Voksne for barn: Dette er en ideell medlemsorganisasjon som arbeider for god psykisk helse og trygge oppvekstsvilkår for alle barn. De har med seg frivillige både på lokalt og regionalt plan. De frivillige er bla.representert i brukerråd-og utvalg og driver lokal aktivitet gjennom lokallag. Temaene de jobber med er; - Når barn er pårørende - Barn som opplever skilsmisse/samlivsbrudd i familien - Psykososiale forhold i skole og barnehage - Psykologisk førstehjelp for barn og ungdom - Mobbing i skolen - Flyktningsituasjonen Organisasjonen har søkt om midler tidligere år og fikk i 2015 innvilget kr ,-. De søker om støtte pålydende kr ,- for NKS Helsehus Akershus as(veiledningssenter for pårørende i Øst-Norge): Veiledningssenteret er et lavterskeltilbud for pårørende innen rus og psykisk helse for befolkningen i Østlandsområdet, det finansieres utelukkende av midler tildelt etter årlige søknader. Det er samarbeid mellom Drammen kommune (senter for rusforebygging), Lier kommune og DPS (samhandlingsteamet). Tilbudet startet mars-15. Dette er et gratis lavterskeltilbud til pårørende innenfor rus og psykiatri hvor pårørende kan ringe og avtale tid for å få råd/veiledning. Fagpersonene kommer da til Lier kommune en gang pr. måned. Når de kommer hit holder de til på møterommet ved servicetorget i Rådhuset Lier kommune. Organisasjonen har søkt om midler tidligere år og fikk i 2015 innvilget kr ,-. De søker om støtte for perioden pålydende kr ,-. Kirkens SOS i Tunsberg: Kirkens SOS er et tilbud til innbyggerne i Lier kommune. De er en selvmordsforebyggende krisetjeneste som er døgnåpent. Tjenesten drives av frivillige som bemanner telefon og e-post og er et supplement til det offentlige hjelpeapparatet og privat engasjement. Organisasjonen har søkt om midler tidligere år og fått innvilget tilskudd- de søkte ikke om støtte i De søker om støtte pålydende kr. 1,- pr.innbygger for Mental Helse, Lier: De har i år også fokusert på sosiale aktiviteter og har frem til nå arrangert sommertur og grilltur, for høsten planlegges det ytterligere sosiale treff. De ønsker å øke synliggjøring og informasjon om det psykiske helsetilbudet til Liunger (frivillige, offentlige og private aktører). I samarbeid med folkehelsekoordinatoren skal de gjennomføre 13 arrangement i 24

25 forbindelse med Verdensdagen for psykisk helse. De har holdt foredrag både på Frisklivsentralen og Lierbyen seniorsenter. De har et tett samarbeid med psykisk helse i kommunen. De ønsker for 2016 å få flere medlemmer og gjennomføre flere medlemsaktiviteter. Organisasjonen har søkt om midler tidligere år og fikk i 2015 innvilget kr ,-. De søker ikke om eksakt sum i støtte for

26 08 SEP201 Lier kommune Postboks Lier V/Brita M.O. Snarheim De Norske Lenker Drammen Nedre Storgate Drammen S knad om konomisk st tte Driftsåret 2016 De Norske Lenker i Drammen er en frittstående organisasjon bestående av rusmisbrukere og deres pårørende. Lenkene i Drammen kunne i mars se tilbake på 28 års virksomhet. Selv om vi har vårt hovedsete i Drammen, har vi medlemmer fra de fleste omkringliggende kommuner. Mange har gjennom Lenkene klart å vende en negativ livsstil til noe positivt. Erfaringsmessig vet vi at ventetiden for behandling i det offentlige kan være lang, og da kan en kontakt med oss være viktig. Hos oss møter man mennesker som har blitt rusfrie, og fremdeles jobber for å bli og forbli rusfrie. Vi innehar en hel del kunnskap om offentlige tilbud, samt tilbudene i den enkelte kommune. Vi utgjør også en svært viktig del for pårørende. pårørende som lider. Bak hver misbruker står det mange Støttegruppa til De Norske Lenker består av pårørende og vi har et nært samarbeid med disse. Vi har åpne møter hver fredag, der alle som ønsker kan delta. Dette pleier å være et hyggelig samlingspunkt. Hver lørdag holder støttegruppa åpen kafe, dette er et tilbud til alle, også utenom lenkene. Vi ser at det å være medlem i støttegruppa utgjør en stor fordel for den enkelte pårørende. Der møter de forståelse fra andre med samme problem. De Norske Lenker i Drammen har åpent tirsdager og fredager. I tillegg har vi åpen torsdagsvakt, samt at vi har en vakttelefon hvor vi kan nåes dersom behovet er tilstede, og vi har kafe lørdager Lier kommune er herved invitert til et besøk, kontakt oss gjerne for en avtale. Se også innom vår hjemmeside Siden alt vi gjør er basert på frivillighet er vi avhengige av støtte for driften av De Norske 26

27 Lenker Drammen. Vi tillater oss å søke Lier kommune om økonomisk bistand for driftsåret Vi er svært takknemlige for alle bidrag, da dette er en organisasjon som hjelper, ikke bare misbrukeren, men også hans pårørende. Bidrag kan settes inn på De Norske Lenker Drammens konto nr På forhånd takk. Mvh De Norske Lenker Styreformann Nestleder Helge Tollefsen Hans Petter Floeng 27

28 Voksne for Barn Boks Drammen Tlf E-post: Lier kommune V/ Brita Snarheim Dato 4. februar 2016 Støtte til Voksne for Barns arbeid i Barn i Norge trenger voksne! Voksne for Barn er en ideell medlemsorganisasjon som arbeider for god psykisk helse og trygge oppvekstvilkår for alle barn. Vi ser, lytter til og lærer av barn, og gir oss ikke før de blir tatt på alvor. Slik bygges styrke og robusthet hos barna. Denne jobben har vi gjort i over 50 år, og vi har med oss ca 250 frivillige til å hjelpe oss med dette på lokalt og regionalt plan. De frivillige er blant annet representert i brukerråd- og utvalg, driver lokal aktivitet gjennom lokallag, driver lokale tilbud for ungdom og foreldre og taler barn og unges sak i ulike sammenhenger. I tillegg arrangerer de lokale seminarer i samarbeid med Voksne for Barn sentralt. Voksne for Barn treffer mange barn, unge, foresatte og fagfolk ute i kommuner og fylker gjennom kurs, programmer og tilbud. I fagmiljøene er vi ansett som en solid og viktig formidler av kunnskap og kompetanse. Vi har et omfattende utvalg av materiell som blir benyttet i utstrakt grad av både foreldre og de som møter barn og unge i sitt arbeide. Vi har også hefter for barn og unge selv. Det er mange som nyter godt av vårt arbeid på ulike nivå! Temaene vi jobber med er: Når barn er pårørende Barn som opplever skilsmisse/samlivsbrudd i familien Psykososiale forhold i skole og barnehage Psykologisk førstehjelp for barn og ungdom Mobbing i skolen Flyktningsituasjonen Postboks Drammen Tlf Faks: tor.skjervik@vfb.no Org. No Bankgiro

29 Disse temaene vil i stor grad prege aktivitet og publikasjoner, og vi ønsker å komme ut med lokale seminarer knyttet til noen av dem. Vårt arbeid for barn består i å bygge robusthet. Noen barn er ekstra utsatt fordi foreldrene deres sliter. Barn er pårørende når en av foreldrene er rusavhengig, har psykiske vansker eller annen alvorlig sykdom. Våre skoleprogrammer Zippys venner og Drømmeskolen som er rettet mot barneungdoms og videregående skole, brukes nå av over 600 skoler. Programmene har som mål å fremme barn og unges psykiske helse og skape et godt psykososialt læringsmiljø. Programmet gir også gode resultater i forhold til mobbing i skolen, noe effektevalueringen fra forsker Solveig Holen i 2012, påpeker. Flere skoler og klasser står for tur i Vi deler vår kompetanse med kommunen, noe blant annet helsestasjon, barnevern, psykiatri, skoler og barnehager drar nytte av. Voksne for Barn også overtatt PIS- et program for skilsmissegrupper i skolen, fra Bærum Kommune. PIS er allerede etablert på mange barne- og ungdomsskoler i hele landet, og vi satser på å komme ut med tilbudet i mange flere kommuner i løpet av dette året. Ellers vil vi som alltid ha fokus på barns rett til medvirkning og beskyttelse, barn som lever i familier med psykisk sykdom eller rus, barnevern, mobbing osv. Vi vil i løpet av året gjennomføre medvirkningsprosesser med barn og unge i utfordrende livssituasjoner, for å dokumentere deres erfaringer, kunnskap og råd, slik at fagfolk og andre kan lære av dette. Vi blir også forespurt av departementene hva som trengs i den prekære flyktningsituasjonen, for å skape en god integrering. Vi har da et stort fokus på hvilke midler og verktøy, som blant annet barneverntjenestene, psykiatrien og helsestasjonene trenger ut i kommunene. Således jobber vi for at kommunene skal kunne få, og gi, et godt tilbud til de som trenger det. På nasjonalt plan er Voksne for Barns bekymringstjeneste et tilbud for voksne som trenger gode råd eller noen å snakke med hvis de er bekymret for et barn eller en ungdom. Tjenesten betjenes av frivillige rådgivere, som alle er kvalifiserte fagpersoner med erfaring fra arbeid med barn, unge og familier. For å kunne fortsette vårt helsefremmende, forebyggende og sosialpolitiske arbeid for barn i Norge, er vi avhengig av støtte. Både privatpersoner og bedrifter bidrar allerede, men vi trenger flere engasjerte med oss! Vi håper at vår tilstedeværelse gjør det fortsatt mulig å støtte oss i vårt arbeid, og vi tillater oss å søke Lier kommune om kr 45000,- for Da kan vi nå ut til flere barn, unge, foresatte og fagfolk med våre tilbud. Alle bidrag mottas med en hjertelig takk! Postboks Drammen Tlf Faks: tor.skjervik@vfb.no Org. No Bankgiro

30 Dersom dere ønsker mer informasjon, ta kontakt med Tor-H. Skjærvik. Mail Med vennlig hilsen Randi Talseth Generalsekretær Organisasjonen Voksne for Barn Tor-H Skjærvik Salgssjef Voksne for Barn Postboks Drammen Tlf Faks: Org. No Bankgiro

31 N.K.S. Helsehus Akershus as NKS Veiledningssenter for pårørende i Øst-Norge Til Lier kommune Nordbyhagen, SØKNAD OM TILSKUDD OVER BUDSJETT I 2017 Vi takker for tilskuddet gitt for 2016 og håper å opprettholde og utvikle samarbeidet i fremtiden NKS Veiledningssenter for pårørende i Øst-Norge tillater oss med dette å søke Lier kommune om støtte til årlig drift av senteret i , alternativt for 1 år om gangen. NKS Veiledningssenter for pårørende i Øst-Norge er drevet av Norske Kvinners Sanitetsforening, Akershus fylke og ligger under NKS Helsehus Akershus as. Driften av veiledningssenteret finansieres utelukkende av midler tildelt etter årlige søknader. Veiledningssentret er et faglig gratis lavterskeltilbud for pårørende innen rus og psykisk helse for befolkningen i Østlandsområdet. Vi er livssynsnøytrale og har taushetsplikt. Vårt overordnede mål er å forebygge sosial isolasjon og helseskader ved å bidra til økt livskvalitet for pårørende. NKS Veiledningssenter skal: Gi veiledning og informasjon til pårørende innen rus og psykiatri. Veiledning gis direkte eller via telefon til pårørende fra hele helseregionen. Bidra til å synliggjøre de pårørendes situasjon gjennom informasjon, foredrag og annen utadrettet virksomhet. I tillegg til etterspørsel fra pårørende får vi også flere henvendelser fra offentlig og privat sektor om ønsket samarbeid. Vi samarbeider i dag med Ullensaker, Lørenskog, Lier og Drammen Kommune. Oslo universitetssykehus og Blå kors Eina bl.a. For at vi skal kunne bidra til å gi pårørende en bedre hverdag har vi 2 veiledere/ rådgivere med spesialkompetanse og lang erfaring fra rusfeltet, i tillegg til psykiatrikompetanse. I og med at veiledningssenteret kun finansieres ved hjelp av midler tildelt av årlige søknader tillater vi oss med dette å søke om kr ,- pr. år i støtte fra Lier kommune i perioden Adresse: Rektor Wolans vei 11, 1474 Nordbyhagen Telefon E-post: monica@nks-helsehus.no Bankgiro: Organisasjonsnr.:

32 Med samhandlingsreformen sitt fokus på psykisk helse og rus liggende til grunn håper vi at kommunen ser betydningen av tilbudet vårt og ser seg i stand til å støtte driften av senteret. Ved å bidra med støtte vil dere øke vår mulighet til å gi pårørende til rusmiddelavhengige i deres kommune bedret tilgang til veiledning, informasjon og oppfølging. Vi håper på et raskt og positivt svar. Med vennlig hilsen Monica Holst Daglig leder Adresse: Rektor Wolans vei 11, 1474 Nordbyhagen Telefon E-post: monica@nks-helsehus.no Bankgiro: Organisasjonsnr.:

33 Vi er her. Alltid. Til Lier Kommune Rådmannen Drammen, 23. august 2016 Søknad om støtte til Kirkens SOS i Tunsberg Kirkens SOS i Tunsberg er et tilbud til Lier kommune. Vi er en selvmordsforebyggende krisetjeneste som er døgnåpen. Når alle offentlige kontorer stenger, når noen kanskje ikke makter å gå ut døren pga. kroniske somatiske eller psykiske plager, når noen vil snakke anonymt med noen. Kanskje er kommunen så liten at vedkommende som sliter ikke tør å ta kontakt i redsel for å bli gjenkjent? Vi vet at mange, særlig menn, går alene med sine selvmordstanker fordi de kjenner på skam når de sliter psykisk. Da er vi der! Vi, det vil si godt opplærte frivillige. Døgnet rundt er det frivillige personer fra Buskerud og Vestfold som bemanner telefon og e-post i, som et supplement til det offentlige hjelpeapparatet og privat engasjement. Vaktrommene er i Drammen og Tønsberg, men mange frivillige kjører lange veier fra sin kommune for å ta sine vakter. For å kunne opprettholde Kirkens SOS som et tilbud til innbyggerne, trenger vi økonomisk støtte og hjelp til synliggjøring. Vedlagt er en link til vårt splitter nye synlighetsmateriell, som med fordel kan spres i stort omfang der folk ferdes. Vi ber om beskjeden økonomisk støtte, i form av kr 1 per innbygger Vi håper på positiv svar og et godt samarbeid for å spre informasjon om vårt døgnåpne tilbud til innbyggere i Lier kommune. Vennlig hilsen Anne Line Diesen Kirkens SOS i Tunsberg " Det var bra dere var der i natt. Jeg var sikker på at jeg ikke orket mer, men nå tror jeg kanskje jeg kan greie å leve videre. " Tilbakemelding fra en innringer KIRKENS SOS I TUNSBERG Postadresse: Co/ Kirkens Bymisjon Pb Drammen Besøksadresse: Rådhusgata Drammen tunsberg@kirkens-sos.no Tlf: Org. nr:

34 Mental Helse Lier Skogsnaret Reistad 5. september 2016 Lier Kommune Rådgivningsenheten v/ Brita M.O. Snarheim Postboks Lier Søknad om støtte til Mental Helse Lier for 2016 Vi søker herved om støtte til Mental Helse Lier for I år har vi også fokusert på sosiale aktiviteter for medlemmene og har hittil arrangert sommertur og grilltur. Videre er det planlagt sosiale treff i høst/vinter for medlemmer og ikke medlemmer med en liten egenandel. Vi ønsker å øke synliggjøring og informasjon om psykisk helsetilbud i Lier samt å etablere et tettere samarbeid og samhandling mellom aktørene som gir psykisk helsetilbud til liunger (frivillig, offentlig og private aktører). Gjennom samarbeid med folkehelsekoordinatoren skal vi i år gjennomføre 13 arrangement i forbindelse med Verdensdagen for psykisk helse i perioden Markeringene har en bred målgruppe og markeringen når trolig ca personer fra 13 til 100 år (ungdom til seniorer). Vi har holdt foredrag både på Frisklivsentralen og Lierbyen seniorsenter som er resultat av fjorårets gjennomføring av Verdensdagen. Håndboken for styremedlemmer forsetter vi å jobbe med og vi deltar på samlinger i regi av fylkesstyret i Mental Helse Buskerud. Vi har et tett samarbeid med psykisk helse i kommunen. I tillegg har vi deltatt på prosjektet «Brukerundersøkelse», og har vararepresentant i lokalt brukerutvalg for NAV Lier, Røyken og Hurum. I 2016 ønsker vi å ha fokus på å få flere medlemmer og ha flere medlemsaktiviteter enn vi har kunnet ha i Videre vil vi markere Verdensdagen som nevnt over, og følge opp, og videreutvikle samarbeidene vi er inne i. 34

35 Vedlagt følger regnskap for 2015, årsberetning for 2015, budsjett 2016 og handlingsplan for Svar på søknad sendes til adressen på brevet eller til Vårt kontonummer er Vennlig hilsen Styret Mental Helse Lier V/ Andreas Lyng Leder 35

36 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2016/3711 Arkiv: Saksbehandler: Morten Påsche Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 35/2016 Helse-, sosial- og omsorgsutvalget Hverdagsrehabilitering Rådmannens forslag til vedtak: Lier kommune innfører hverdagsrehabilitering som metode i Hverdagsrehabiliteringen organiseres etter en spesialistmodell bestående av et team på 100% fysioterapeut, 100% ergoterapeut, 50% sykepleier og 50% helsefagarbeider. Teamet plasseres organisatorisk i rehabiliteringsenheten på Fosshagen. Tiltaket gjennomføres innenfor vedtatt budsjettramme i Handlingsprogrammet. Rådmannens saksutredning: Prognoser viser at Lier kommune står ovenfor store demografiske utfordringer i årene som kommer. Frem til 2040 er det estimert at antall eldre over 80 år vil øke med ca. 162 %. Behovet for hjemmetjenester og institusjonsplasser vil øke i takt med den eldre befolkningen, og slik helsetjenesten er bygd opp i bl.a. Lier kommune i dag, er det ikke kapasitet og ressurser nok til å ivareta denne gruppen i fremtiden. I følge Stortingsmelding 47 «Samhandlingsreformen» (Helse- og omsorgsdepartementet, 2009), skal det satses på forebyggende og helsefremmende arbeid slik at eldre skal bo lengst mulig i eget hjem. I Stortingsmelding 29: «Morgendagens omsorg» (Helse- og omsorgsdepartementet, 2013) er hverdagsrehabilitering omtalt som en metode som skal bidra til økt livskvalitet og bedre funksjonsnivået hos brukerne. Helsetjenestene må utvikles på flere måter, og hverdagsrehabilitering kan være en metode for å løse flere av fremtidens utfordringer. Som et ledd i å kunne møte disse fremtidige utfordringene, fikk Lier kommune muligheten til å delta i et effektiviseringsnettverk om hverdagsrehabilitering i regi av KS. Høsten 2015 startet nettverket, og som en del av disse samlingene ble et pilot-prosjekt for hverdagsrehabilitering iverksatt i Lier kommune i januar For Liers del var målet med prosjektet å etablere rutiner for hverdagsrehabilitering, kartlegge effekten av en slik tjeneste, og komme med en rapport som skulle legges fra for HSO utvalget. Denne rapporten ble lagt frem for HSO utvalget

37 Prosjektet ga gode erfaringer på hvilke pasientgrupper som hadde størst effekt av et vedtak på hverdagsrehabilitering. Man kunne se at for flere av brukerne resulterte et vedtak på hverdagsrehabilitering en bedret funksjonsevne, men også en økt følelse av tilfredshet og mestring av egen hverdag. For en av deltakerne i prosjektet, var resultatet mindre behov for hjemmetjenester enn før hverdagsrehabiliteringen, med en estimert årlig innsparing på i overkant av For de brukerne som ikke hadde bedring på måleinikatorene, førte den tette oppfølgingen likevel til at man avdekket mangler i deres kommunale tilbud, og man iverksatte da egne tiltak for å dekke disse. Tankegangen bak hverdagsrehabilitering er at de som får vedtaket skal trene på de aktivitetene som er viktige for dem, og således vil kunne føle økt mestring i egen hverdag. En konsekvens av dette er gjerne at de har det bedre, har mindre behov for kommunale tjenester, og vil kunne bli boende lengre hjemme i egen bolig. Den store kommunale gevinsten ved innføring av hverdagsrehabilitering vil nettopp være at økningen på behov for hjemmetjenester og institusjonsplasser vil kunne reduseres betraktelig gjennom tidlig innsats, og et fokus på at innbyggerne skal kunne bo lengre i sitt eget hjem. Når vi vet at en institusjonsplass koster ca. kr ser man at det kan være et potensiale for store fremtidige besparelser dersom man kan endre tankegangen fra retroaktiv pleie som man har i dag til forebygging og proaktiv rehabilitering. Lier kommune prøvde innføring av hverdagsrehabilitering gjennom en integrert modell i 2012/13. Dette ga ikke ønsket resultat og førte til en avslutning av tilbudet. Ut i fra prosjektgruppens, og andre kommuners erfaringer, anbefales det å i en startfase velge en spesialistmodell. På denne måten vil en liten gruppe fagpersoner kunne rendyrke hverdagsrehabilitering, gjøre seg erfaringer, og få god oversikt over hva som kreves for å videreutvikle et slikt tilbud i kommunen. På sikt er det ønskelig å gå over til en integrert modell, der mestringstenkningen skal gjennomstrømme hele organisasjonen. Et spesialisert team vil kunne gjennomføre opplæring/kursing og motivere til kulturendring i organisasjonen ved en eventuell overgang til en integrert modell. Basert på sammenlignbare kommuners tall, anbefaler prosjektgruppen et hverdagsrehabiliteringsteam bestående av 3 årsverk. Kompetansefordelingen bør være 100 % ergoterapeut, 100 % fysioterapeut, 50 % sykepleier og 50 % hjelpepleier. Et team av denne størrelsen vil ha en estimert kostnadsramme på i underkant av 1,9 millioner kroner årlig. En av de fulle stillingene bør ha en koordinatorrolle for tjenesten hverdagsrehabilitering. I en slik spesialisert modell anbefales hverdagsrehabiliteringsteamet å være organisert under rehabiliteringsavdelingen. Dette pga. kompetansesammensetningen i teamet og ivaretakelse av teamets funksjon ved fravær. I denne sammenheng er det verdt å merke seg at Forbundsleder i Norges Ergoterapiforbund, Nils Erik Ness, sterkt fraråder kommunene å bruke eksisterende ressurser innen rehabilitering og hjemmetjenester ved oppstart av hverdagsrehabilitering. Etter prosjektgruppens beregninger og tall fra sammenlignbare kommuner, vil brukere være aktuelle for hverdagsrehabilitering per år. Da er det sett på søkere hjemmefra som kunne vært aktuelle, og pasienter skrevet ut fra sykehus som har fått vedtak på hjemmetjenester. Sammendrag: På bakgrunn av fremtidige demografiske utfordringer og stortingsmelding 47 og 29, har Lier kommune siden høsten 2015 deltatt i et effektiviseringsnettverk i regi av KS i forhold til hverdagsrehabilitering. Et resultat av denne deltakelsen har vært et pilotprosjekt i forhold til 37

38 innføring av hverdagsrehabilitering i kommunen. Gjennom prosjektet har man sett at deltakerne har opplevd økt funksjonsevne, en opplevelse av mer tilfredshet og mestring av egen hverdag, men også et forbedret tilbud til de som ikke scoret høyere på disse måleindikatorene. Prosjektgruppen anbefaler et spesialisert team på 3 årsverk, bestående av en ergoterapeut, en fysioterapeut, en sykepleier og en hjelpepleier. Et spesialisert team vil kunne gjennomføre opplæring/kursing og motivere til kulturendring i organisasjonen ved en eventuell overgang til en integrert modell. Estimerte årlige kostander for å drifte dette teamet er i underkant av 1.9 millioner kroner. Dette teamet vil kunne håndtere de brukerne som kan være aktuelle for hverdagsrehabilitering hvert år. 38

39 36/2016 Meldinger 39

40 Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2016/4309 Saksbehandler: Sissel Karin Haavaag 37/2016 Helse-, sosial- og omsorgsutvalget Fremdriftsplan ny helse-, omsorg- og velferdsplan Bakgrunn: Kommunestyret vedtok 4. mars 2014, sak 12 at det fastsettes et planprogram som grunnlag for arbeidet med Omsorgsplan 2030, med følgende temaer: Kommunens utfordringer innenfor omsorgstjenestene. Befolkningsutviklingen frem mot Sikre innbyggerne omsorgstjenester av god kvalitet med tilstrekkelig kapasitet innenfor knappe økonomiske rammer. Medvirkning fra innbyggere og relevante organisasjoner. Omsorgsplan 2030 skal være behandlet innen utgangen av februar Lier kommune har som mål å få flest mulig heltidsansatte noe som bør innarbeides i omsorgsplanen Høsten 2014 ble det igangsatt et prosjekt for omorganisering av Helse-, omsorg-, og sosialtjenestene. Bakgrunnen for dette var og er et betydelig krav til økonomisk innsparing, samt et foreliggende potensiale til mer effektiv organisering. Utfallet av omorganiseringen, vil ha betydning for innholdet i planen. På bakgrunn av dette ble arbeidet med planen utsatt til omorganiseringen var gjennomført. Aktiviteter i arbeidet med ny helse-, omsorg- og velferdsplan Arbeidet med tjenesteanalyse helse og omsorg startet i 2015 og ble avsluttet i Tjenesteanalysen har blitt presentert og drøftet i HSO og vedtatt av kommunestyret. Tjenesteområdet velferd ble en realitet etter omorganiseringen høsten I mai 2016 startet arbeidet med tjenesteanalyse innen de åtte virksomhetene: Barnevernet, helsetjenesten, Voksenopplæringen, Habilitering (barn med funksjonsnedsettelse), voksne med funksjonsnedsettelse, flyktningetjenesten, psykisk helse og rus og NAV. Tjenesteanalysene og mulighetsstudiet Fosshagen vil sammen med relevant data og statistikk være kunnskapsgrunnlaget for utarbeidelse av ny helse-, omsorg-, og velferdsplan. 40

41 41

42 Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2013/2594 Saksbehandler: Torill E. Groth 38/2016 Helse-, sosial- og omsorgsutvalget /2016 Formannskapet Pasientsikkerhet i den kommunale helse- og omsorgstjenesten I trygge hender er et nasjonalt pasientsikkerhetsprogram i regi av Helsedirektoratet. Formålet er å redusere pasientskader og forbedre pasientsikkerheten. Programmet gjennomføres i spesialisthelsetjenesten og i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. (Lenke til programmet: Kartlegging i spesialisthelsetjenesten viser at så mange som 16 prosent av norske pasienter pådrar seg en skade under sykehusopphold. Vi vet ikke hvor mange som blir skadet i den kommunale helse- og omsorgstjenesten, men det er grunn til å tro at skader forekommer også her, og at de kan unngås ved hjelp av enkle tiltak. Flere av programmets pilotprosjekter har vist at det er et forbedringspotensial, og at programmets tiltak kan forebygge skader og bedre sikkerheten til pasienter og brukere. Programmets innsatsområder Viktige områder for den kommunale helse- og omsorgstjenesten er samstemming av legemiddellister og riktig legemiddelbruk i sykehjem og hjemmetjenester, forebygging av trykksår, urinveisinfeksjoner og fall. I tillegg kommer ernæring som et nytt innsatsområde fra Programmets progresjon Tønsberg kommune ble i 2015 første pilotkommune i Pasientsikkerhetsprogrammet satsing på pasientsikre kommuner. I år er det tatt opp 4 nye kommuner som skal fortsette piloteringen etter en forbedring utfra erfaringer gjort i Tønsberg kommune. Lier kommune er en av disse kommunene i tillegg til Karmøy, Vestvågøy og Smøla. Lier som Pasientsikker kommune I Lier har vi siden 2014 satt pasientsikkerhetsarbeidet i system. Vi har fra 2015 hatt fokusområder som er plukket fra Pasientsikkerhetsprogrammets satsningsområder og vi har benyttet deres tiltakspakker som man finner på «I trygge hender» sin hjemmeside. Vi har også gjennomført pasientsikkerhetsvisitter og internrevisjoner. I 2015 var hovedfokuset på følgende områder: 1. Fall 2. Ernæring 3. Legemiddelhåndtering. 42

43 I forbindelse med dette er det gjennomført opplæringsdager for hvert område. Noe opplæring har vi holdt selv og noe har vi leiet inn til. Vi har også hatt egne fokusmåneder for hvert satsingsområde, med ulike aktiviteter og opplæring. Pasientsikkerhetsvisitter Helse- og omsorgssjefen og kommuneoverlegen har gjennomført første runde med pasientsikkerhetsvisitter i alle virksomhetene innen helse- og omsorg. Visittene inngår i kommunens satsing for å bedre kvalitet og sikkerhet i kommunens helse- og omsorgstjenester. Pasientsikkerhetsvisitter er et av verktøyene som Pasientsikkerhetsprogrammet har innført. I mange store organisasjoner kan det være en utfordring at toppledelsen ikke har kunnskap nok om forhold i de ulike virksomhetene og at kommunikasjonslinjene vedrørende pasientsikkerhet mellom ansatte, leder og toppledelse ikke fungerer godt nok. En pasientsikkerhetsvisitt legger til rette for en åpnere dialog om dette viktige temaet. På visittene møter helse- og omsorgssjef og kommuneoverlege fire til fem medarbeidere fra ulike yrkesgrupper. Hensikten er å få dialog om holdninger, rutiner og prosedyrer som kan forebygge uønskede hendelser og skader på pasienter. Virksomhetene stiller med egen tilrettelegger som har ansvar for å skrive referat og rapport. Virksomhetsleder deltar ikke på visitten, men er med på revisitten. Samtalen på visittene tar utgangspunkt i følgende kjernespørsmål: Hvilke elementer i dine omgivelser er det som sannsynligvis vil forårsake neste pasientskade? Hva tror du dere i denne virksomheten kan gjøre på jevnlig basis for å forbedre sikkerheten? Hvilke spesifikke tiltak fra ledelsens side vil gjøre arbeidet du utfører, tryggere for pasienten? På slutten av møtet blir møtedeltakerne enige om tre problemstillinger knyttet til pasientsikkerhet som virksomhetens ledelse skal forbedre og iverksette tiltak innenfor. De ansatte skal delta aktivt i dette arbeidet og det er forventet at nærmeste leder innkaller de ansatte til et oppfølgings- og planleggingsmøte innen en uke etter visitten. Etter ca tre måneder blir det gjennomført et avsluttende møte der leder og de ansatte presenterer for helse- og omsorgssjef og kommuneoverlege forbedringstiltakene som er valgt og hvordan iverksettingen er gjennomført. Kvalitetscontroller For å styrke arbeidet med kvalitet og pasientsikkerhet, ble det i 2015 ansatt en kvalitetscontroller. Hennes ansvarsområder er: 1. Internrevisjoner (egne virksomheter) 2. Revisjon av virksomheter der vi kjøper plasser 3. Følger opp kvalitetsutvikling for kontinuerlig forbedring innenfor helse- omsorg og velferd 4. Tilsyn ved uønskede hendelser 5. Ledelse av pasientsikkerhetsarbeidet 6. Ansvar for å arrangere nødvendige kurs/opplæringstiltak innen kvalitet- og pasientsikkerhetsarbeid Resultater så langt Helse- omsorg og velferdstjenestene har pr i dag god oversikt over ernæringstilstanden til brukerne. Alle har ernæringsjournal. 43

44 Sykehjemmene og boligene registrerer fall og kartlegger mulige årsaker til fall for å kunne sette inn korrekte tiltak. Legemiddelhåndtering: Vi har holdt kurs i rett medisinering i sykehjem og hjemmesykepleien. Dette medfører økt fokus på effekt av legemidler som blir gitt og gjennomgang av legemiddellister for å kontrollere at legemidlene er nødvendige og riktig sammensatt. Pasientsikkerhetsvisitter: Avdekker områder som de ansatte selv finner er viktig å jobbe med for å sikre brukerne best mulig. Revisjon: Flere virksomheter har allerede iverksatt tiltak i forhold til avvik og merknader som revisjonsteamet har avdekket. Det vil komme en rapport for området når alle revisjonene er gjennomført. I 2016 er hovedfokuset pasientdokumentasjon. Målet er at alle pasienter/brukere til enhver tid skal ha oppdaterte pleieplaner og at det daglig skal dokumenteres i henhold til disse pleieplanene. Det er gjennomført omfattende opplæring av alle ansatte og det gjennomføres regelmessige stikkprøver for å se at det blir dokumentert. Det utarbeides nå i tillegg et sjekksystem for innhold i journaler for å sikre god nok kvalitet i dokumentasjonen. Dette som en del av pasientsikkerheten. Riktig og god dokumentasjon sikrer pasienter/brukere adekvat helsehjelp til rett tid og i rett omfang og med rett kompetanse. Planer fremover Lier kommune har søkt om og blitt opptatt som pilot i Pasientsikker kommune som er en del av det etablerte Pasientsikkerhetsprogrammet. Fosshagen er valgt som pilotvirksomhet. Prosjektet vil starter november 2016 og varer ut I løpet av pilotperioden vil vi få utdannet egne «endrings-/forbedringsagenter», som sammen med kvalitetscontroller vil ha et spesielt ansvar for å lede pasientsikkerhetsarbeidet videre. Fokusområdene som etter hvert kommer, nye for hvert år, er planlagt at skal implementeres i daglig drift slik at det ikke bare er en «happening», men en reell endring i fokus og arbeidsmetoder til kontinuerlig forbedring av pasientsikkerheten i kommunen. 44

45 Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2016/142 Saksbehandler: Liv Heidi Brattås Remo 39/2016 Helse-, sosial- og omsorgsutvalget Kreftplan for Lier kommune Nasjonale føringer (NOU: Norsk kreftplan 1997, NOU: Livshjelp 1999:2, Nasjonal helse og omsorgsplan stortingsmelding 16, ), legger til grunn at alle kommuner skal ha en egen kreftplan. En kreftplan er et dokument som har til hensikt å bevisstgjøre og informere fagpersoner, ledere, administrasjon og politikere om kreftsykdom, utvikling, forebyggende arbeid, utredning, behandling, rehabilitering, livets sluttfase og kompetansebehov. Kreftsykdom innebærer ofte sammensatte problemstillinger og krever god organisering og kompetanse for å ivareta denne delen av helsetjenesten på best mulig måte. De kommunale helse- og omsorgstjenestene vil få ansvar for flere og sykere kreftpasienter med sammensatte behov. Kommunene skal sørge for en helhetlig tenkning med forebygging, tidlig intervensjon, tidlig diagnostikk, behandling og oppfølging slik at helhetlige pasientforløp i størst mulig grad kan ivaretas innenfor beste effektive omsorgsnivå. Dette krever både kapasitet, kompetanse og god koordinering i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Kreftplan er et arbeidsverktøy for å kunne møte de ulike utfordringene. Den gir anbefalinger og føringer på hvordan kommunen bør løse ulike problemstillinger innenfor kreftomsorg. Kreftplanen skal gjelde fra 2017 til 2020 og bør evalueres etter 2 år. Vedlegg: Kreftplan for Lier kommune

46 Kreftplan for Lier kommune Omsorg-trygghet-livskvalitet 0 46

47 Innhold Innledning... 2 Kreftplan... 3 Kreftutvikling i Norge... 4 Forekomst av kreft i Lier... 4 Utfordringer:... 4 Forebyggende arbeid... 5 Utredning... 5 Behandling... 6 Rehabilitering... 7 Helthetlig omsorg... 8 Best mulig livskvalitet for pasient og pårørende... 9 God pleie og omsorg i hjem eller institusjon i Lier... 9 Hjemmetjenesten og Lindrende skrin... 9 Sykehjemmet-Lindrende enhet Åndelige/eksistensielle behov Tilbud til etterlatte Kompetansebehov Oppsummering Anbefalinger: Referanser Lovgrunnlaget

48 Innledning Nasjonale føringer (NOU: Norsk kreftplan 1997, NOU: Livshjelp 1999:2, Nasjonal helse og omsorgsplan stortingsmelding 16, ), legger til grunn at alle kommuner skal ha en egen kreftplan. En kreftplan er et dokument som har til hensikt å bevisstgjøre og informere fagpersoner, ledere, administrasjon og politikere om kreftsykdom, utvikling, forebyggende arbeid, utredning, behandling, rehabilitering, livets sluttfase og kompetansebehov. Kreftsykdom innebærer ofte sammensatte problemstillinger og krever god organisering og kompetanse for å ivareta denne delen av helsetjenesten på best mulig måte. De kommunale helse- og omsorgstjenestene vil fa ansvar for flere og sykere kreftpasienter med sammensatte behov. Kommunene skal sørge for en helhetlig tenkning med forebygging, tidlig intervensjon, tidlig diagnostikk, behandling og oppfølging slik at helhetlige pasientforløp i størst mulig grad kan ivaretas innenfor beste effektive omsorgsniva. Dette krever ba de kapasitet, kompetanse og god koordinering i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Kreftplan er et arbeidsverktøy for å kunne møte de ulike utfordringene. Den gir anbefalinger og føringer på hvordan kommunen bør løse ulike problemstillinger innenfor kreftomsorg. Kreftplanen skal gjelde fra 2017 til 2020 og bør evalueres etter 2 år. 2 48

49 Kreftplan Kreftplan Kreftutvikling Forebyggende arbeid Utredning Behandling Rehabilitering Helthetlig omsorg Kompetansebehov 3 49

50 Kreftutvikling i Norge Statistisk vil en av tre nordmenn få en kreftdiagnose i løpet av livet. To av tre blir pårørende. Ca. 35 % dør av sin sykdom. Stadig flere overlever sin kreftsykdom (ca. 65 %). 65,9 % blant menn og 68,2 % blant kvinner er fortsatt i live 5 år etter at de fikk sin kreftdiagnose (Cancer in Norway 2009 s ). Omtrent mennesker lever med kreft i dag, mot i 2009 og i De fire vanligste krefttypene er prostatakreft, brystkreft hos kvinner, tykktarmskreft, føflekkreft og lungekreft. Disse typene utgjør halvparten av alle krefttilfellene. Hovedparten av krefttilfellene i Norge finner vi hos dem over 50 år: ca. 90 % hos menn og 85 % hos kvinner. Over halvparten av tilfellene inntreffer etter fylte 70 år. Ca. 1 % barn/unge mellom 0-14 år fikk påvist kreft i gutter og 357 jenter. De vanligste krefttypene i denne gruppen er leukemi og hjernesvulster. Prognoser viser at antall nye krefttilfeller vil øke i fremtiden. Fra 1995 til 2020 vil antall krefttilfeller i Norge ha økt med 42 prosent for menn og 36 prosent for kvinner. Årsaker til dette er økt levealder, økt befolkningsvekst, bedre diagnostikk, og en økt risiko for enkelte kreftformer. Forekomst av kreft i Lier Per var det 579 menn og 699 kvinner i Lier som har eller har hatt kreft. 135 av disse (66 menn og 69 kvinner) fikk diagnosen i Det er mange som lever lenge etter diagnosen: 173 menn og 325 kvinner fikk diagnosen for 10 år eller lenger siden. Det har per d.d. ikke kommet nye tall over hvilke kreftformer som er hyppigst i Lier, men tall fra tidligere år viser at vi ligger relativt likt med landet for øvrig. Utfordringer: Lier kommune har en sterk befolkningsvekst. Ressurser til helse, pleie og omsorg har ikke økt nevneverdig de siste årene. Risiko for å få kreft øker med alderen. Øking av antall eldre de neste tiår vil derfor bety en økning av antall kreftpasienter. Det finnes per i dag ingen møteplass for ungdom over 16 år som har eller har hatt kreft i Lier. Det er mange som har senskader etter lang og tøff kreftbehandling, de sliter med å komme tilbake til skolen og arbeidslivet. Vi har fått mange tilbakemeldinger fra kreftpasienter som savner informasjon og oppfølging etter de er ferdig med behandlingen. De føler seg overlatt til seg selv. 4 50

51 Forebyggende arbeid Omtrent hvert tredje krefttilfelle skyldes livsstil og kan forebygges ved å unngå tobakk, snus og overvekt, være regelmessig fysisk aktiv, ha et sunt kosthold, et lavt alkoholforbruk og ha sunne solvaner. Miljøfaktorer som for eksempel stråling, radon, asbest og lignende er også risikofaktorer. Vi har ingen garanti mot å få kreft, men det er mye den enkelte kan gjøre for å redusere risikoen for å utvikle kreft. Tiltak: Opplysningsarbeid med fokus på kunnskap, bevisstgjøring og holdningsarbeid ved helsestasjon, skolehelsetjeneste (grunnskoler og videregående), helsestasjon for ungdom, barnehager, skoler, legesenter, idrettslag, bedrifter. Lier frisklivssentral har tilbud til den voksne befolkningen om frisklivssresept. Der får man ett 12 ukers oppfølgingsprogram med tema endring av levevaner. Sentralen tilbyr kursene «Mat for bedre helse», «Sluttkurs» ved ønske om røyke/snus stopp, Depresjonsmestringskurs, Belastningsmestringskurs og kurs/grupper innen fysisk aktivitet. Sentralen har også aktivitetstilbud til barn som heter «Lekende lett» og for ansatte i kommunen som heter «Aktiv ansatt». Seniorene får tilbud om helseveiledning «ett godt liv livet ut» av Forebyggende helseteam Brosjyremateriell er tilgjengelig på legekontor, apotek, servicetorget og andre aktuelle arenaer. Utredning Helsetilsynets rapport om risikobildet av norsk kreftbehandling fra 2010 peker på for sen diagnostikk som en av de største risikofaktorene i kreftomsorgen. Riktig og rask diagnostikk legger grunnlaget for gode behandlingsresultater. Det er viktig å legge til rette for at befolkningen kjenner til symptomer og faresignaler som kan være tegn på kreft og oppsøker legen i tide. Ved mistanke om kreft må fastlegen raskt henvise til spesialisthelsetjenesten. Utredningen bør gjøres mest mulig effektiv og forsinkelser forhindres i samhandlingen mellom ulike ledd i behandlingsapparatet. Fastlegen er sentral i denne fasen. Den reviderte fastlegeforskriften, som tra dte i kraft 1. januar 2012, tydeliggjør fastlegens medisinske koordineringsansvar 5 51

52 Tiltak: Brosjyrer som informerer om symptomer på kreft skal være lett tilgjengelige på legesenter og apotek. Helseopplysningsarbeid i kommunen. Etablere kvalitetsregistrering i kommunehelsetjenesten for å kartlegge eventuelle forsinkelser i kreftdiagnostikk, fra tidspunktet når pasienten søker lege for symptomer på mulig kreft til pasienten starter Pakkeløp for kreft i spesialisthelsetjenesten. (NHK ) Behandling Kreftbehandling består av kirurgi, stråling og medikamenter. Det er utviklet 28 pasientforløp innen kreftbehandling og flere er under utvikling. Det vil si at det er standardisert behandling innen ulike krefttyper. Ønsket er å få en mer målrettet og persontilpasset kreftbehandling, tilpasset den enkelte krefttype og den enkelte pasients egenskaper, muligheter og behov. Mye av behandlingen foregår poliklinisk slik at pasient kan bo hjemme mens den pågår. Pasientforløp defineres som: "En modell for en koordinert, tverrfaglig behandlingsprosess med et avklart start- og endepunkt for en definert pasientgruppe, basert på en normativ beskrivelse av mål og tiltak. Forløpet skal fremme samhandling, pasientsikkerhet og pasienttilfredshet, være forankret i faglig evidens og god klinisk praksis, samt sikre effektiv ressursutnyttelse og gi målbare resultater". (Helsedirektoratet, Status, utviklingstrekk og utfordringer på kreftområdet ) "En helhetlig, sammenhengende beskrivelse av en eller flere pasientens kontakter med ulike deler av helsevesenet i løpet av en sykdomsperiode"(regjeringen.no) Kreftpasienter går ofte gjennom komplekse pasientforløp hvor de veksler mellom fastlege, sykehus og andre kommunale helse- og omsorgstjenester. Innen spesialisthelsetjenesten er de gjerne i kontakt med flere ulike behandlingssteder og avdelinger. Dette kan føre til at pasienten opplever at tjenestene er fragmenterte og ukoordinerte, og at de selv må være koordinator for de ulike tjenesteutøverne. I Nasjonal kreftstrategi er det lagt vekt på en mer brukerorientert kreftomsorg. Det innebærer at kreftpasienter skal føle seg ivaretatt, sett og hørt. De skal til enhver tid vite hvem de skal henvende seg til om egen sykdom, utredning, behandling og oppfølging. De skal ha tilgang til nødvendige og relevante opplysninger om eget pasientforløp. Kreftpasienter og pårørendes tilbakemeldinger skal brukes aktivt til å forbedre tjenestetilbudet. Fastlegen er sentral i oppfølging av pasienten og det er planlagt læringsnettverk for sykehjemsleger i alle fylker. 6 52

53 En rapport fra kunnskapssenteret i 2009 viste til at omtrent hver femte pasient i sykehusene opplevde at det i liten grad, eller ikke i det hele tatt, var en fast gruppe pleiepersonale eller lege som hadde hovedansvaret. Mellom 20 % og 30 % synes at informasjonen de fikk om smerter og smertelindring var utilstrekkelig, og mange syntes ikke de ble godt nok informert om bivirkninger. Resultatene tydet dessuten pa at det er behov for forbedring av samarbeid og koordinering mellom sykehuset og kommunale helse- og omsorgstjenester. For at pasientforløpet skal fungere godt kreves god samhandling, logistikk og kommunikasjon mellom de ulike behandlingstedene og behandlingsnivåer. Det anbefales økt bruk av individuell plan ved komplekse pasientforløp. Det arbeides med å videreutvikle koordinatornettverket med alle kreft- og forløpskoordinatorer i kommunene og helseforetakene. Målet er å styrke og formalisere kommunikasjon, samhandling og fagutvikling. Koordinatorer i sykehus og kommune må samarbeide om å skape et helhetlig tilbud. Det skal etableres tilbud om kreftkoordinatorer i alle kommuner innen utgangen av Kommunene og helseforetakene har felles ansvar i å opplyse pasienten om kreftkoordinatortilbudet. Tiltak: Økt bruk av individuell plan ved komplekse pasientforløp. Kompetanseheving hos helsepersonell om kreftsykdommer, psykososiale utfordringer og symptomlindrende behandling. Øke kunnskap om barn som pasient eller pårørende hos helsepersonell og ansatte i barnehage og skole. Bedre samarbeidet mellom ulike virksomheter i kommunen slik at man kan nyttiggjøre seg opparbeidet kompetanse. Opprettholder tilbudet om kreftkoordinator og ressurssykepleier. Godt samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten. Rehabilitering Behovet for rehabilitering under og etter kreftsykdom kan variere. Diagnose, behandling, fysisk form og livssituasjon, er medvirkende faktorer til dette. Mye av rehabiliteringen etter sykdom foregår i det daglige. Målet med rehabilitering er at pasientene skal bli bedre rustet til å håndtere de endringer som sykdom, behandling og langtidsfølger medfører, uavhengig av forventet levetid. Lier kommune tilhører Vestre Viken Helseforetak. Vestre Viken har ingen egne døgnsenger for rehabilitering, men har gjennom Helse Sør-Øst avtaler med flere rehabiliteringsinstitusjoner om dag- og døgnrehabilitering av kreftpasienter. De nærmeste 7 53

54 sentrene for Lier er: Godthaab Rehabilitering, Catosenteret, Jeløy Kurbad og LHL-klinikken Glitre (spesielt for lungekreft). Pasientene må henvises fra sykehus eller fastlegen. Lier kommune har en egen rehabiliteringsavdeling med for tiden 8 døgnplasser. Det er planer om å opprette noen dagrehabiliteringsplasser, men det er uvisst når dette kan gjennomføres. Det er ikke ofte det kommer pasienter med kreft som «hoveddiagnose» til rehabiliteringsavdelingen. Ingen av de ansatte på rehabiliteringsavdelingen har videreutdanning innen onkologi eller lymfødembehandling. NAV kan også være en viktig del av rehabiliteringsprosessen. Bistand kan gis gjennom f.eks. arbeidsrettet rehabilitering eller avklaringstiltak. Det er viktig at pasienten får avklart arbeidsevnen og det skal legges til rette for utprøving og arbeidstrening på arbeidsplassen. I november 2013 publiserte Kreftforeningen en rapport om rehabiliteringsbehov blant kreftpasienter (Rehabilitering og mestring blant kreftrammede). Her blir brukerens behov og erfaringer med rehabilitering kartlagt. Alle medlemmer i 10 pasientorganisasjoner tilknyttet Kreftforeningen fikk spørreskjema. 61% (2971 personer) svarte. Undersøkelsen avdekker at det er store udekkede behov blant kreftpasienter. Det største er behovet for informasjon om økonomiske rettigheter. Av alle respondenter er 50% i noen grad eller i stor grad fornøyd med rehabiliteringstilbudet de har hatt fra det offentlige. 78% sier at det er «utfordrende å orientere seg i det offentlige systemet, og å finne frem til den hjelpen man trenger». Siden dette er en landsdekkende undersøkelse, kan vi gå ut fra at tendensene er de samme i Lier kommune. Tiltak: Øke kunnskap om kreftsykdom og senskader hos de som jobber med rehabilitering. Fastlegen, forløpskoordinator, fysioterapeut og kreftkoordinator hjelper pasienten til å kartlegge rehabiliteringsbehov. Opprettholde gruppetreninger med fysioterapeuter. Hverdagsrehabilitering er et godt tilbud for mange kreftpasienter. Dette tilbudet finnes ikke i Lier kommune per dags dato. Helthetlig omsorg Pasienten skal få dekket sine individuelle behov for pleie og omsorg på en helhetlig og verdig måte. Verdighet bekreftes ved at pasientens fysiske, psykiske, sosiale, åndelige/eksistensielle behov sees, og at helsetjenestene på best mulig måte søker å dekke disse. Det er også viktig å ivareta pårørende under og etter sykdomsforløpet. Det bor mange med fremmedkulturell bakgrunn i Lier kommune, det kreves derfor økt kunnskap og forståelse for å ivareta deres behov på best mulig måte. 8 54

55 Best mulig livskvalitet for pasient og pårørende Livskvalitet er et subjektivt og flerdimensjonalt begrep som rommer både fysiske, psykiske og sosiale aspekter ved livet. Et menneske har det godt og har høy livskvalitet dersom man er aktiv, har samhørighet med andre, har god selvfølelse og en grunnstemning av glede. Lier kommune har flere kommunal aktivitetstilbud for barn, voksne og seniorer. Det finnes f.eks.: kulturskolen, Frivilligsentral, seniorsenter, dagsenter, møteplass for voksne kreftsyke og deres pårørende, gruppetreninger med fysioterapeut, sorggrupper, Lier frisklivssentral. Kreftforeningen ønsket å bidra til å styrke kommunal koordinering på kreftområdet ved å opprette kreftkoordinatorstillinger. Hensikten er å bidra til økt livskvalitet og bedret kreftomsorg til pasient og pårørende. Kreftkoordinator skal ikke løse alle oppgaver alene, men har et "sørge for-ansvar" slik at tilbud og tjenester til pasienter og pårørende er samkjørt, gjennomtenkt og i tråd med hva den kreftrammede har behov for. Lier har en egen kreftkoordinator i 100% stilling med base på Nøstehagen. Lier kommune er med i nettverk for sykepleiere i kreftomsorg og palliasjon med spesielt fokus på helthetlig omsorg, kompetanseheving og samhandling. Aktuelle ressurssykepleiere deltar i dette nettverket. Kreftforeningen har Treffpunkt for barn og unge mellom 6 og 16 år i Drammen. Treffpunkt er for barn og unge som er pårørende eller etterlatte. Vardesenteret på Radiumhospital og Ullevål er et friareal for kreftpasienter og pårørende. Der kan de møte likepersoner en som selv har hatt kreft, eller som har vært pårørende til en kreftsyk. De kan velge kurs ut fra et rikholdig kurstilbud og de kan trene på Pusterommet. Det finnes pasientforeninger for ulike krefttyper, disse har likepersoner som kreftpasienter kan kontakte ved behov. I tillegg organiserer de ulike kurs og temadag. Montebello senteret ligger på Lillehammer og har ulike tilbud til kreftpasienter og deres pårørende. Det er en nasjonal helseinstitusjon og har som formål å gi hjelp til livsmestring. God pleie og omsorg i hjem eller institusjon i Lier Hjemmetjenesten og Lindrende skrin Kreftpasienter med kort forventet levetid skal få mest mulig tid hjemme hvis de ønsker det. De skal få lindrende behandling i eget hjem så langt det lar seg gjennomføre. Hjemmesykepleier, fysioterapeut og kreftkoordinator har en viktig rolle for å tilrettelegge i hjemmet. 9 55

56 Lier kommune har utarbeidet prosedyre for bruk av medikamentskrin med de 4 viktigste medikamentene og tilhørende utstyr til symptomlindring av døende pasienter som bor hjemme eller i bofellesskap. Bakgrunnen for utarbeidelse er nasjonale retningslinjer som sier at helsetjenesten skal tilstrebe at pasienten kan få dø der hun/han ønsker det, og legge forholdene til rette for en verdig død. Videre at pasienten skal få lindring av smerter og andre plagsomme symptomer uavhengig av diagnose For å kunne ivareta kreftsyke barn på en best mulig måte, har hjemmetjenesten i Lier egen personalgruppe som tar seg av barn og unge kreftsyke. De gir også avlastningstilbud til foreldre. Hjemmetjenesten samarbeider tett med fastlegene og annet helsepersonell. Sykehjemmet-Lindrende enhet Lindrende enhet på Nøstehagen tilbyr opphold for alvorlig syke og døende i Lier kommune. Enheten skal sikre god og helhetlig pleie og omsorg ved alvorlig sykdom og ved livets slutt. Opphold på Lindrende enhet kan være forskjellig og tilpasses den enkeltes behov. Noen er kun på dagopphold, andre er her i perioder før, under og etter behandling. Pasienten kan få hjelp til å lindre plager, bedre ernæringsstatus eller få tilbake krefter i et fredelig og rolig miljø. Lindrende behandling hverken fremskynder eller utsetter døden, men ser på døden som en del av livet. Enheten samarbeider med hjemmesykepleier, fysioterapeut, spesialisthelsetjenester og andre fagpersoner. Helsepersonellet har høy kompetanse og kan være veileder for andre ansatte i forhold til behandling av symptomer og pleie av alvorlig syke og døende. Enheten arbeider aktivt med å utvikle tilbudet bl.a. ved å lage en hage i tilknytning til lindrende enhet. I tillegg blir det plantet foran pasientrom for å gjøre utsikten fra rommene vakrere. Målet er at hagen skal bidra til økt trivsel og livskvalitet i en vanskelig tid for pasient og pårørende. Åndelige/eksistensielle behov Alle har åndelige/eksistensielle behov, men behovene varierer fra pasient til pasient og med sykdommens ulike stadier. Flere studier konkluderer med at eksistensielle spørsmål er av stor betydning for alvorlig syke og døende, og at religiøs tro kan bidra til mestring ved alvorlig sykdom. Derfor søkes det å dekke også de åndelige/eksistensielle behovene som pasienter og pårørende kan ha. Behovet for åndelig omsorg kan variere over tid. Personalet må derfor stadig rette oppmerksomhet mot dette området. Tilbudet for åndelig omsorg må omfatte ulike former 10 56

57 for støtte, tilpasset den enkeltes behov og ønsker. Ingen skal påtvinges åndelig omsorg eller samtaler omkring slike tema. Selv om den enkelte helsearbeider bør strekke seg langt for å etterkomme pasienter og pårørendes ønsker på dette feltet, skal ingen måtte handle mot sin overbevisning (delta i ritualer el. lign.). Som en del av tilbudet for åndelig omsorg kan ledere for tros- og livssynssamfunn kontaktes. Den norske kirken i Lier er en samarbeidspartner for å ivareta pasienter, pårørende og ansattes åndelige/eksistensielle behov ved alle fasene ved pasienters kreftsykdom. Både prestene og diakonen er utdannede sjelesørgere, og kan brukes som samtalepartner av pasienter, pårørende og ansatte. De har taushetsplikt og samtalene vil være på brukerens premisser. Tilbud til etterlatte Helsevesenet har ansvar for at de pårørende får den hjelp og støtte de trenger, ikke bare igjennom sykdomsforløpet, men også etter at pasienten er død. Dette er et viktig ledd i forebyggende helsearbeid. Kirken kan også være en viktig støtte for de etterlatte. Etterlatte kan velge å ha en gravferdsseremoni i regi av Den norske kirke. Det tilbys også sorggruppe for barn og voksne en tid etter dødsfallet. Å miste noen man er glad i gjør at de fleste opplever sorg. Sorgprosessen tar tid. Lindring skjer gradvis og kan verken fremskyndes eller tvinges frem på noen måte. Noen mennesker begynner å føle seg bedre etter noen uker eller måneder, mens for andre kan sorgprosessen vare i flere år. Selv om sorg ikke er sykdom, kan tap ha store konsekvenser for den etterlatte med sårt savn og smerte, konsentrasjons- og hukommelsesproblemer som gir vansker i skole eller arbeid, og de kan oppleve vansker i samspillet med omgivelsene. En tid etter dødsfallet kan etterlatte ha behov for å snakke med noen om tapet. Uavhengig av hvor stort nettverk den etterlatte har, kan det å være i sorggruppe ha en viktig verdi for ens lindring av sorgen. Her kan man dele sine tanker, følelser og opplevelser omkring sorgen med andre som kan ha en noenlunde lik erfaring som en selv. I sorggruppen er det et fokus både på tapet og på hvordan man kan mestre den nye livssituasjonen etter å ha mistet noen. I Lier kommune er det tilbud om sorggruppe for voksne i regi av Den norske kirke i Lier. I samarbeid mellom kirken og helsesøster tilbys det også sorggruppe for barn som opplever sorg ved tap av forelder/foreldre. Det tilbys også samtaler med diakon/prest. Helsetjenesten har ansatte som jobber med psykisk helse hos barn og unge, dette gjelder også barn- unge og familier i krise. Dette er et lavterskeltilbud uten ventetid

58 Helsesøstrene på helsestasjon- og skolehelsetjenesten tilbyr individuelle samtaler ved behov for familier, barn og unge som opplever sykdom eller tap. Tiltak: Det må være kvalifisert helsepersonell tilgjengelig. Det er viktig med kontinuitet i pleien, slik at pasient og pårørende slipper å forholde seg til for mange pleiere. Hver enkelte pasient bør ha en eller to primærsykepleiere. Opprettholde og styrke samarbeidet mellom fastlege, fysioterapeut, kreftkoordinator, spesialisthelsetjeneste, Røde Kors sin besøkstjeneste og Den norske kirke i Lier ved prest og diakon. Samarbeide med NAV for informasjon og hjelp i forhold til trygderettigheter. Pårørende har krav på inntil 60 dager med pleiepenger i livets sluttfase. Personer som har særlig tyngende omsorgsarbeid kan tilbys omsorgslønn. Internundervisning og opplæring av helsepersonell. Økt fokus på fremmedkulturelle pasienter og oppfølging av deres behov. Innføring av verktøyet «Livets siste dager» for å sikre kvalitet i behandling og pleie ved livets sluttfase. Tilstrebe et tett samarbeid med pårørende. Det må være fleksibilitet og midler til ekstra ressurser når dette er nødvendig, for eksempel døgnkontinuerlig vakt. Utarbeide kontaktliste over ledere for tros- og livssynssamfunn som kan kontaktes ved behov. Opprettholde tilbudet om samtale/sorggrupper for barn og voksne. Voksne kan henvises psykisk helse i kommunen ved behov hvis sorg/tap gir langvarige symptomer på psykisk helse. Kompetansebehov Helsepersonell møter pasienter og pårørende i alle aldre og i ulike faser av sykdomsforløpet. Det kreves høy kompetanse og stor innsats hos de som arbeider med alvorlig syke pasienter. Dette oppnås med å ha rett person på rett plass i forhold til kompetanse og utførelse av pleien. Det skal være en ressurssykepleier i hver virksomhet som har kompetanse innen palliasjon og kreftomsorg. De skal fungere som kontaktperson for sine kolleger og er tilknyttet til Rådgivningsgruppa for alvorlig syke og døende i Lier kommune og kompetansenettverket i Vestre Viken HF

59 Tiltak: Tilbud om videreutdanning, internundervisning, kurs og hospitering for ansatte. Tilrettelegging for etablering og gjennomføring av gruppetilbudet: «Jeg og døden» - et samtaletilbud for ansatte som arbeider med døden. Gruppetilbudet er i samarbeid med diakonen i Lier. De ansatte får igjennom gruppetilbudet mulighet til å ha et fokus på deres personlige opplevelser uten å gå inn i konkrete hendelser på jobben. Dette skal være med å bevisstgjøre ens egne erfaringer omkring død, som igjen kan være med å trygge ansatte i møte med pasienter og pårørende ved livets sluttfase. Bedre samarbeidet mellom ulike virksomheter i kommunen slik at man kan nyttiggjøre seg opparbeidet kompetanse. Oppsummering Planen inneholder en beskrivelse av dagens omsorgstilbud i Lier kommune. Den inneholder også framtidige behov med forslag til tiltak om bedring i kreftomsorgen. Det er derfor viktig å utvikle en handlingsplan for rekruttering og kompetanseheving i helse- og omsorgssektoren. Anbefalinger: Implantere LCP (livets siste dager) i kommunen. Det er en plan for lindring, pleie og omsorg i livets sluttfase. Målet er å heve kompetansenivået hos de ansatte og sikre lik kvalitet i pleien til pasienten uavhengig av om de oppholder seg på lindrende enhet, hjemmetjenesten eller på en annen institusjon i kommunen. Tilrettelegging for etablering av teambaserte helse- omsorgstjenester for bruker med store og sammensatte behov. Arbeide målrettet med å dele kunnskap og erfaring gjennom å tilby hospitering på lindrende enhet for ansatte i andre virksomheter i Lier. Dette må forankres på ledelsesnivå. Gjennomføring av gruppetilbudet «Jeg og døden». Dette tilbudet bør tilrettelegges i arbeidstiden. Sikre godt samarbeid mellom de ulike virksomheter i kommunen slik at gangen i tjenesten er forsvarlig og effektiv. Opprettholde sorggrupper for voksne. Etablere sorggrupper for barn og unge

60 Opprettholde Møteplassen. Tilbud om hverdagsrehabilitering

61 Referanser Beregnet antall krefttilfeller: Bugge, Kari E; Eriksen, Hilde og Sandvik, Oddbjørn (red.): «Sorg», Fagbokforlaget, Bergen 2003 Cancer in Norway 2009: Norway-2009/ Fagrapport: Status, utviklingstrekk og utfordringer på kreftområdet: Folkehelseprofil 2015: Fysisk aktivitet: Nasjonale føringer: Nasjonal handlingsplan for kreft : an%20for%20kreft% pdf Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for palliasjon i kreftomsorgen, Helsedirektoratet 2015: Næss, Siri: Yrkeskvinne husmor, INAS-rapport, nr. 12, Oslo 1989 i:reitan, Anne Marie og Schjølberg, Tore Kr. (red.): Kreftsykepleie, Akribe Forlag as, 2. utg, 2008, Oslo Rehabilitering: Rehabilitering og mestring blant kreftrammede, Kreftforeningen 2013 Standard for palliasjon: Økt kompetanse, bedre ledelse og teamorganisering:

62 Lovgrunnlaget som regulerer tjenestetilbudet til mennesker med alvorlig og kronisk sykdom er: Lov om kommunehelsetjenester ( nr 66) Pasientrettighetsloven ( nr 63) Helsepersonelloven ( nr 64) Folketrygdloven ( ) Lov om sosiale tjenester ( nr 81) 16 62

63 Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2016/1943 Saksbehandler: Sissel Karin Haavaag 40/2016 Helse-, sosial- og omsorgsutvalget Spørsmål vedrørende opprettelse av en stilling som ruskoordinator i kommunen- barnevernet Denne meldingen henviser til spørsmålet som ble stilt i HSO i forbindelse med behandlingen av rusmiddelpolitikk handlingsplan sak 21/2016: «Barneverntjenesten: se på behov av opprettelse av en stilling som ruskoordinator i kommunen.» I prosessen med utarbeidelse av rusmiddelpolitisk handlingsplan, foreslo barneverntjenesten at det ble opprettet en stilling som ruskoordinator i kommunen. Da handlingsplanen ble vedtatt, inneholdt planen imidlertid flere tiltak som til sammen styrket det rusmiddelpolitiske arbeidet i en slik grad at kommunen ikke så det nødvendig å opprette en ruskoordinator. Kommunen har en lavterskelpsykolog organisert under Helsetjenesten for barn og unge. Det arbeides med å utvikle mandat og ressurser for psykisk helseteam for barn og unge, noe som også vil bli beskrevet i HP Dette vil kunne styrke arbeidet med rusproblematikk på lavterskelnivå. Prosjektet Ungdomshjelpa er iverksatt, og rapporterer til Helsetjenesten. Samarbeidet mellom Helsetjenesten og barneverntjenesten styrkes. Virksomhet psykisk helse og rus kan bistå barneverntjenesten med et tilbud til ungdommer med rusproblematikk der barneverntjenesten har behov for det. Samlet sett vurderer barneverntjenesten at når ressurser skal prioriteres i kommunen, er ikke ruskoordinator det som pr. i dag er størst behov for, og man har derfor ikke fremmet forslag om dette i forbindelse med HP

64 Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2016/4061 Saksbehandler: Brita Snarheim 41/2016 Helse-, sosial- og omsorgsutvalget Orientering om konsesjonsgrunnlaget for praktisk bistand organisert som brukerstyrt personlig assistanse (BPA) På møte i Helse-, sosial- og omsorgsutvalget den ble følgende melding bestilt: Orientering om konsesjonsgrunnlaget for BPA-brukerstyrt personlig assistent. Hvordan ivaretas dette i Lier kommune Hvor mange brukere i Lier kommune har denne ordningen Hvilke rolle Lier kommune har Tildelingskriterier for BPA i Lier Lier kommune har i samarbeid med kommunene i Vestregionen utlyst anbud på tjenestekonsesjon for tjenesten praktisk bistand organisert som BPA. Kontraktsperioden er fra og med og til og med Følgende firmaer ble tildelt tjenestekonsesjon: Ascor AS Human Care Assistanse AS HAV AS Uloba Independent living Norge SA Unicare Hjemmetjeneste AS Aleris Ungplan & BOI AS Søknad om praktisk bistand organisert som BPA behandles og innvilges/avslås av Vedtakskontoret. Tjenesten tildeles i hht. Rundskriv nr.i-9/ Rettighetsfesting av brukerstyrt personlig assistanse (BPA). I Lier kommune er det pr. dd. 15 personer som har innvilget tjenesten. Av disse har 9 stykker valgt et av firmaene vi har kontrakt med for å ivareta arbeidsgiverfunksjonen for assistentene, mens resterende 6 har valgt kommunen til å ivareta dette. Omfang av innvilgede timer varierer fra 13,5 timer til 278 timer pr.uke. Ved innvilgelse av ny BPA blir ikke vedtaket iverksatt før bruker har innhentet tilbud om utførelse av arbeidsgiverfunksjonen fra minst 3 av de firmaene som er gitt konsesjon. Bestilling (på bakgrunn av fattet vedtak) og oppfølging av firmaene i hht. arbeidsgivers plikter utføres av rådgiver tilknyttet Rådgivningsenheten. 64

65 Der hvor bruker har valgt kommunen som arbeidsgiver er det ulike virksomheter som har arbeidsgiver ansvar for assistentene, dette er; Hjemmetjenesten Virksomhet Voksne med funksjonsnedsettelse Virksomhet Habilitering Det faglige ansvaret/oppfølgingen for innholdet av tjenesten er den aktuelle virksomheten sitt ansvar uavhengig av om det er kommunen eller et av firmaene som er arbeidsgiver. 65

66 Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2016/1686 Saksbehandler: Silje Aardal Reberg 42/2016 Helse-, sosial- og omsorgsutvalget Eldrerådet - Protokoll fra møte Protokollen legges frem til orientering. Den legges tilgjengelig på ipad i mappen for Eldrerådet etter møtet

67 Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2016/1687 Saksbehandler: Silje Aardal Reberg 43/2016 Helse-, sosial- og omsorgsutvalget Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne - Protokoll fra møte Protokollen legges frem til orientering. Den legges tilgjengelig på ipad i mappen for Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne etter møtet

68 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2013/42 Til behandling i: Arkiv: F01 Saksbehandler: Christina Møllebro Saksnr Utvalg Møtedato 37/2016 Helse-, sosial- og omsorgsutvalget Kommunestyret Bosetting av flyktninger og inkluderingstiltak Rådmannens forslag til vedtak: Lier kommune bosetter 55 flyktninger i Dette innebærer at vedtak av 1. desember 2015 (på 56 flyktninger, hvorav minst 4 er enslige mindreårige) er endret. Denne saken gir en status over bosetting av flyktninger i 2016 og forslag til bosettingsvedtak for 2017 på bakgrunn av anmodning fra Mangfold og integreringsdirektoratet (IMDI) av Saksfremlegget har også en del 2 med presentasjon av iverksatte og nye tiltak for inkludering av bosatte flyktninger og oversikt som beskriver økonomien. Dette er informasjon som har vært etterspurt ved tidligere behandlinger. Del 3 gir en kort oversikt over økonomien vedrørende integrering av flyktninger. Sammendrag På bakgrunn av en reduksjon i antall asylmottakere til Norge, har myndighetene nedjustert behovet for bosettinger både i forhold til tilleggsanmodningen sin for 2016 og i anmodning for Med dette som bakgrunn vurderer rådmannen at det ikke lengre er behov for oppfølgning av tilleggsanmodning for Lier kommunen bes nå om å bosette 55 flyktninger i 2017, hvorav 4 er enslige mindreårige, herav 2 under 15 år. Rådmannen foreslår at Lier kommune imøtekommer myndighetenes anmodning om bosetting av 55 flyktninger i 2017, men uten å fastsette antall bosettinger av enslige mindreårige inntil man har en avklaring på forslag om endringer av finansieringen i statsbudsjettet. 68

69 Lier kommune har etablert to nye bofellesskap, og har god kapasitet til å ta inn enslige mindreårige (EMI). Staten har imidlertid ikke kunnet fylle opp plassene, og Lier kommune står derfor med unyttede ressurser. Saken viser at det gjøres et stort arbeid i kommunen av frivillige aktører, private - og kommunale virksomheter for å få flyktninger inkludert i lokalsamfunnet. Dette bidrar til at mange kommer i utdanning og jobb. Flyktningsituasjonen I 2015 søkte om beskyttelse som asylsøkere 1. Av disse var barn under 18 år, og halvparten av dem oppga at de kom uten foreldre eller uten noen med foreldreansvar (EMI /= enslige mindreårige) 2. Fra januar til og med juli 2016 var det beboere i asylmottak som fikk innvilget oppholdstillatelse med bosettingsplikt og hadde sin søknader til behandling. De resterende fikk enten avslag, henlagt søknaden eller oppholdstillatelse, men uten at tillatelsen innebar bosetting. 3 Kommunene vedtok å ta imot til sammen flyktninger i år. I juni var 43 prosent av disse plassene i kommunene disponert. I løpet av august økte bosettingene til 55 prosent. Over sommeren meldte myndighetene fra om at tilstrømning av flyktninger til Norge hadde blitt langt mindre enn forventet, og i første halvår av 2016 var det kommet 67 % færre enn tilsvarende for våren I juli nedjusterte staten bosettingsbehovet. Lier kommunes tidligere vedtak om bosetting Den 31. juli 2015 sendte IMDi anmodning til Lier kommune om å bosette «minst 56 flyktninger i 2016, hvorav 6 av disse er enslige barn og unge». Det ble også fremmet en anmodning for planperioden Bosettingsbehovet ble imidlertid anslått å øke til ca , og 23. november 2015 kom direktoratet derfor med en tilleggsanmodning der man ba kommunene om å bosette tilsammen flyktninger i Lier kommune ble nå spurt om å bosette 90 flyktninger, hvorav minst 20 er enslige barn og unge, og minst 5 av disse er under 15 år, dvs. en økning på 34 flyktninger i forhold til opprinnelig anmodning på 56. Kommunestyret behandlet disse anmodningene i møte 1. desember 2015 (sak 100/2015) og følgende ble vedtatt: For 2016: Å bosette 56 flyktninger, der minst 4 er enslige mindreårige (eksklusiv familiegjenforeninger). For 2017: Å bosette 56 flyktninger* (eksklusiv familiegjenforeninger). For 2018: Å bosette 50 flyktninger* (eksklusiv familiegjenforeninger). For 2019: Å ta imot 50 flyktninger* (eksklusiv familiegjenforeninger). 1 En asylsøker er en person som har søkt om beskyttelse (asyl) i Norge. Og ikke har fått søknaden sin endelig avgjort. Asylsøkere som har fått positivt svar på søknadene sine, får oppholdstillatelse som flyktning eller på humanitært grunnlag 2 Kilde: UDI s Faktaskriv, «Tall og fakta, 2015» s. 9-10,

70 *) Antall mindreårige fastsettes innenfor vedtatte kvoter. Kommunestyret besluttet samtidig at tilleggsanmodningen skulle tas opp som egen sak i 1. kvartal Kommunestyrets vedtaket for 2016 på 56 flyktninger, hvorav minst 4 er enslige mindreårige, ble i mars økt med et tillegg på inntil enslige mindreårige i kommunestyrets vedtak av 15. mars 2016 (PS 17/2016) punkt 4: «Rådmannen gis fullmakt til å opprette to nye bofellesskap for å bosette/integrere enslige mindreårige flyktninger. Dette kommer i tillegg til vedtaket om bosetting, ref. sak 100/2015». Behovet for bosettinger endrer seg utover 2016 I første halvår 2016 mottok Lier kommune relativt få flyktninger, og før sommer hadde kommunen bosatt under halvparten av kvoten sin. UDI hadde flere saker å behandle enn tidligere og saksbehandlingen greide ikke å ta unna og fatte nok vedtak. I tillegg fikk UDI tidlig på året instruks om å prioritere sakene til de som etter all sannsynlighet skal returneres. Antall flyktninger som ventet på å få tildelt en kommune var derfor lav i starten av året. Man antok likevel at det ville endre seg gradvis etter hvert som både flere asylsøkere fikk innvilget opphold og flere overføringsflyktninger 4 ble tildelt en kommune. UDI foretok også endringer i prioriteringene slik at en større andel av sakene med høy sannsynlighet for å få opphold ble behandlet, som f.eks. søknader fra eritreere og syrere. Ut over året viste det seg imidlertid at tilstrømningen av flyktninger til Norge kom til å bli langt mindre enn forventet. Som følge av dette nedjusterte Nasjonalt utvalg for mottak i juli behovet for bosettinger for 2016 fra til Allerede vedtatt antall bosettinger fra norske kommuner ville være tilstrekkelig til å nå bosettingsbehovet for Myndighetene takket kommunene for en formidabel innsats, og signaliserte at man også kom til å redusere behovet for bosettinger for 2017, fra til om lag Ut på høsten ville man komme med en oppdatering og ny anmodning til norske kommuner. For å få til en god bosetting er forutsigbarhet viktig. Det gjelder inngåelse av leieavtaler, etablering av boliger, kjøp av inventar og ikke minst personellressurser til å ta imot og følge opp flyktningene som kommer. Planlegging av bosetting og muligheten til å ha boliger og personell i beredskap blir enklere når man vet hvem som kommer. Til eksempel medfører overføringsflyktninger erfaringsmessig et høyere press på kommunens virksomheter, spesielt i startfasen. Overføringsflyktninger er flyktninger som bosettes i Norge direkte fra utlandet, etter avtale med FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR). Disse flyktningene starter «på bar bakke», og krever vanligvis et omfattende miljøarbeid og bo-veiledning for å kunne fungere tilstrekkelig selvstendig. 5 På bakgrunn av den uklare bosettingssituasjonen har kommunen hatt en pågående dialog med IMDI siden i sommer for å oppnå en avklaring mht. når og hvem som er aktuelle for bosetting hos oss. 4 Overføringsflyktninger er flyktninger som bosettes i Norge direkte fra utlandet, etter avtale med FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) 5 Ref. redegjørelsen i kommunestyrets vedtak av 1/ (sak: 100/2015) 70

71 Spesielt ble kommunens kapasitet til å ta imot minimum enslige mindreårige kommunisert med IMDI. Direktoratet har imidlertid ikke hatt enslige mindreårige å søke ut, og har derfor ikke klart å fylle opp de ledige plassene. Dersom kommunen skulle ha tatt imot flere enn totalt, måtte man ha iverksatt etablering av alternative bosettingsmåter (fosterhjem eller hybel). Dette hadde kun vært aktuelt dersom staten kunne fylle opp plassene. Bosetting av enslige mindreårige - status Lier kommune ved barnevernet har planlagt for økt bosetting av enslige mindreårige i trå med kommunens vedtak av 15. mars Det er kjøpt og leid hus og det er tilsatt personell til to nye bofellesskap. Man råder totalt over 3 bofellesskap: Regnbuen - 6 plasser (hvorav 4 er bebodd, 2 ledige), Lierskogen - 5 plasser (hvorav 3 er bebodd, 2 ledige) Tranby - 3 plasser for de under 15 år (hvorav 1 er bebodd, 2 ledige). I inneværende år er det tatt imot tre enslige mindreårige (hvorav en er under 15 år). Forventet ledig kapasitet til neste år er fire. Bosettinger av enslige voksne og familier - status Flyktningetjenesten i Lier kommune har fått tildelt alle de 52 voksne og familier som kommunen skal bosettes i løpet av året, og har per okt bosatt av disse. Det gjenstår å skaffe boliger til familier på fire-fem personer, da det er mangel på større familieboliger. Dette kan resultere i at to-tre personer først vil bli bosatt i begynnelsen av Boliger til flyktninger Lier kommune ved flyktningetjenesten bruker betydelig personellressurser for å skaffe egnede boliger til flyktninger, både i kommunale boliger og private boliger Markedet med utleieboliger i Lier Kommune er presset og husleienivået er høyt. Kommunen har ikke tilstrekkelig med kommunale boliger til å få bosatt alle, og det er spesielt mangel på boliger for større familier (mere enn 4 personer), noe kommunen ikke selv eier. For bosetting i inneværende år mangler vi per i dag (ultimo okt.) 2 familieboliger med 3-4 soverom, til tross for sak i lokalavis og flere annonser. Vi bistår også med hjelpe ved familiegjenforeninger der de ikke er i stand til å skaffe bolig på egenhånd, pga. manglende språkkunnskaper og samfunnsforståelse. Ny anmodning fra IMDi - bosettinger 2017 Vi mottok ny bosettingsanmodning fra IMDi for 2017 den 10. oktober IMDi anmoder Lier kommune om å bosette 55 flyktninger, hvor 4 er enslige mindreårige. Av de 4 EMI ber man videre om at 2 plasser forbeholdes de under 15 år. IMDi ber om at anmodningen deres besvares innen 10. desember I oktober kom også regjeringens forslag til statsbudsjettet. Det foreslås en omlegging av refusjonsordningen for mindreårige enslige flyktninger til ren stykkprisfinansiering uten mulighet for refusjon av (80 % av) løpende faktiske utgifter. For Lier kommune vil dette 71

72 kunne utgjøre merkostnader på bortimot 8 millioner kroner med dagens kostnadsbilde ved å drive 3 bofellesskap. De endrede økonomiske rammene, dersom de vedtas, vil trolig føre til at mange norske kommuner ikke ser seg i stand til å bosette enslige mindreårige flyktninger lenger. Rådmannens kommentarer Med bakgrunn i tidligere vedtak og IMDIs anmodning er det mest nærliggende å justere tidligere bosettingsvedtak fra kommunestyre 1. desember 2015 (på 56 flyktninger, hvorav minst 4 er enslige mindreårige) til å bosette 55 flyktninger. Siden det er knyttet usikkerhet til hva kommunen kan forvente å motta i statlig tilskudd til integrering av flyktninger, foreslås det at vedtaket ikke spesifisere hvor mange mindreårige flyktninger det forbeholdes plasser til. Del 2: Liers arbeid med inkludering av bosatte flyktninger Presentasjon av iverksatte og nye tiltak Liers arbeid med integrering av bosatte flytninger er mangfoldig. Mange av tiltakene skjer i samarbeid mellom en rekke aktører (private, frivillige organisasjoner, lag og foreninger) i lokalsamfunnet. I vedlegg 2 til denne saken gis en oversikt over de fleste integrerings- og inkluderingstiltak kommunen har etablert på eget initiativ eller ved frivillige. Her trekkes frem enkelte tiltak og forhold knyttet til arbeidet med inkludering. For øvrig vises til vedlegget som også omtaler regjeringens Stortingsmelding 6 på området. Enslige mindreårige flyktninger: Enslige mindreårige flyktninger er en stor ressurs. De er arbeidsomme, ambisiøse, og motiverte elever. Flere av de enslige mindreårige ungdommene i Lier har lønnet arbeid ved siden av skolegang. Siden oppstart av botiltak i 2009, har Lier tatt imot 19 enslige mindreårige flyktninger. De hadde ikke noen tidligere erfaring med Norge. Varigheten på opphold i boligen har variert fra under 1 år, til ca. 2,5 år, avhengig av alder og behov. Status til de 19 ungdommene pr. i dag: 2 går på høgskole/universitet 2 er i arbeid med bestått fagbrev 6 går på videregående skole 4 går på grunnskole, hhv. Voksenopplæring eller ungdomsskole 4 er i fast arbeid 1 er på tiltak gjennom nav I tillegg til oppfølgning mht. skole, får også flere hjelp til å skaffe seg språkpraksisplass (se nærmere nedenfor). De 4 ungdommene som er i fast arbeid, jobber p.t. i faste stillinger som har startet som språkpraksisplass, som har ført til etablerte ansettelsesforhold mellom ungdom og arbeidsgiver. For å oppnå slike raske og gode resultater er det helt avgjørende at de blir 6 Jf. Stortingsmelding St. 30 ( ) «Fra mottak til arbeidsliv en effektiv integreringspolitikk». 72

73 hjulpet på vei inn i sine nye omgivelser av kompetente, omsorgsfulle og trygge voksne, noe barnevernets bofellesskap oppleves å være. Erfaringen med disse ungdommene i Lier er at de blir selvstendige mennesker med høy arbeidsmoral, og som er stolte av å klare seg selv. Språkopplæring og språkpraksis: Voksenopplæringen (VO) har i dag (okt. 2016) totalt 180 deltakere som får opplæring etter introduksjonsloven, på hhv dagtid og kveldstid, og grunnskole for voksne. Norsk læres på flere måter, og derfor har VO også språkpraksis på ulike nivåer. VO har mange års erfaring med Ordinær språkpraksis. Av de 13 introduksjonsdeltakerne som var ute i ordinær språkpraksis fra januar til juni, fikk 4 av disse jobb/sommerjobb/ekstrajobb enten på språkplassen eller hos annen arbeidsgiver via språkplassen (som referanse). Språkpraksis er et godt virkemiddel som gir språkprogresjon og økt arbeidsmotivasjon. Tidlig språkpraksis blir fast del av introduksjonsprogrammet i samarbeid med Flyktningetjenesten. I tillegg har VO i 2016 jobbet med etablering av Tidlig språkpraksis (Praktisk norsk - Arbeidsrettet norskopplæring i form av språkpraksis), som fikk tildelt prosjektmidler. Dette er nytt og skal implementeres i Her kommer deltakerne fort ut i praksis etter å ha begynt i introduksjonsprogrammet. Per oktober 2016 hadde vi 15 deltakere ute i tidlig praksis, i Rådhusets kantina, i matbutikk og i renhold. Enkelte med gode norskkunnskaper har praksis i rådhusets administrasjon og i Nav Lier. Omlegging av Flyktningetjenesten: 1. september 2015 ble Flyktningetjenesten tatt ut av NAV og etablert som egen enhet med 8 årsverk. Samtidig har bosetting av voksne og familier tilnærmet blitt doblet sammenliknet med tidligere år. Omorganisering har ført til en spissing av tjenesten med fokus på flytningers behov for å få et sted å bo, lære seg norsk og bli yrkesaktive. Etter omorganisering har tjenesten også fått et mye tettere samarbeide med andre kommunale virksomheter, som barnevern, kultur og fritid, frivillighetssentralen, velkomstklassen, helsetjenesten og andre. «Fritidsfadder» Kultur og Fritid har mottatt kr i barnefattigdomsmidler fra staten til fritidsfaddere for å få flere unge i utenforskap inkludert i kommunesamfunnet. Fritidsfaddere er ikke øremerket barn og unge med innvandrerbakgrunn, men inntekts-forskjellene blant barnefamilier er økende og barn med innvandrerbakgrunn er særlig overrepresentert i lavinntektsgruppen. Fadderens oppgave er å hjelpe unge i gang med ny aktivitet, følge dem opp, kjører til og fra trening, sørge for at de som har begynt ikke faller ut, osv. Fadderen jobber tett sammen med idrettsklubbene som viser prisverdig vilje og ønske om å bidra til inkludering. Et eksempel er ei jente på 13 år, som nå går på regelmessige treninger i et idrettslag i Lier. Hun er nå blitt fullverdig medlem, trives godt og vi opplever at dialogen med klubben er veldig god. Fritidsfadderen fulgte henne til første trening, og etter dette greide hun å ta buss frem og tilbake på egenhånd. 73

74 Et annet eksempel er en gutt på 7 år som ble fulgt inn til fotballtrening hos et lag i sitt nærmiljø. Her ble også gutten godt mottatt, hadde en kjempefin opplevelse og fikk fotball og vannflaske. Begge disse barna har språk som en stor utfordring, da er det særlig viktig at det følger med en person innledningsvis. BUA Åpen hall På fire skoler i Lier har man igangsatt «BUA Åpen hall» i samarbeid med Lier Frisklivssentral. Tilbudet er populært og har mye besøk. Åpen hall støttes av midler fra Bufdir. og dette sikrer et gratis lavterskel tilbud rett etter skoletid i fire skolekretser. Del 3: Økonomi Her gis en kort oversikt over kostnader knyttet til bosetting og deltakelse i introduksjonsprogrammet. Det vises for øvrig til at ny tjenesteanalyse over kostnader for tjenestene som ytes på flyktningeområdet er under utarbeidelse og vil foreligge primo Bosetting av familier og enslige voksne: Inntekter 1. Ordinære overføringer: Overføringer fra staten bidra til å finansiere de ordinære tjenester i kommunen. Flyktningene utløser rammetilskudd på lik linje med alle innbyggere. 2. Integreringstilskuddet: Staten gir et integreringstilskudd som skal dekke utgiftene til etablering, helseutgifter, introduksjonsstønad, livsopphold, osv. pr. flyktning. Tilskuddet utbetales i fem år uavhengig av kostnadene kommunen faktisk har. Dette gjør at kommunen isolert sett kan gå med «overskudd» hvis en flyktning blir selvforsørgende etter tre år, men ha utgifter hvis personen ikke er selvforsørgende etter fem år. 3. I tillegg til integreringstilskuddet kan det søkes særskilte tilskudd ved spesielle helse- og adferdsvansker. År 1 (2016) sum Enslige voksne Voksen familie Barn Snitt Lier År (bosatt) År 1 (2016) År 2 (2015) År 3 (2014) År 4 (2013) År 5 (2012) Tilskudd kr kr kr kr kr. Tabellen viser satsene og gjennomsnittlig tilskudd utfra forventet bosetting første år, og tilskuddssats fra andre til femte året. Utgifter: 74

75 Satser og kostnader for flyktninger er ulike for familier/enslige/voksne/barn, samtidig som alle enkelttilfeller er forskjellige. Som illustrasjon har vi satt opp et eksempel med utgangspunkt i en enslig voksen: Hvis personen i dette eksempelet går ut i arbeid etter endt program, vil kommunen ha mindre kostnader enn totaltilskuddet over 5 år. Kostnadene blir lavere hvis personen blir selvforsørgende tidligere. Kostnadene øker dersom personen har behov for lengre tid i programmet, og/eller sosialhjelp hvis han/hun ikke går ut i jobb etter endt program. Kostnad Etableringskostnader*) kr. Introduksjonsprogram**) kr. Totalt kr. Tilskudd i 5 år kr. Rest kr. *) Etableringskostnadene er utgifter til husleiereservasjoner, inventar/utstyr, helsetjenester, tannlege og livsopphold (sosialhjelp) før personen begynner i introduksjonsprogram. Etableringsfasen utgjør ca. 3 mnd. **) Når personen starter i introduksjonsprogrammet blir det utbetalt introduksjonsstønad etter fastsatte satser. Med introduksjonsstønaden dekker personen sine utgifter selv. I regnestykket er det tatt utgangspunkt i en gjennomsnittsberegning på 27 måneder i programmet Bosetting av enslige mindreårige (EMI): Inntekter Tilskudd fra staten til EMI: Ordinært integreringstilskudd Særskilt tilskudd (i 2016) Ekstra per ny bosatt i 2016 mellomsum: kr kr kr kr. 80 % refusjon***) av faktiske refunderbare utgifter utover egenandelen (se under!):. x kr. Utgifter Barnevernstiltak: Kommunal egenandel kr. 20 % av faktiske utgifter - x kr. ***) Det er nå foreslått endringer i finansieringen av tilbudet til enslige mindreårige flyktninger i statsbudsjettet for Foreløpig er det uklart hva dette kan bety for Lier, men dersom endringen blir vedtatt er det mye som tyder på at finansieringen blir vesentlig lavere enn den er i dag, da refusjonsordningen foreslås nedlagt og erstattet med en fast stykkprisfinansiering. 75

76 Tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap etter introduksjonsloven Tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap etter introduksjonsloven er todelt og består av et persontilskudd og et grunntilskudd. Inntekter Persontilskudd: Kommunen mottar et tilskudd per person i målgruppen for rett og plikt eller bare rett til opplæring som har fått oppholdstillatelse etter 1.januar Hittil i år har kommunen fått utbetalt kr ,- i dette tilskudd fra staten og gjelder alle personer som har rett og plikt til norskopplæring og omfatter derfor en større gruppe enn bosatte flyktninger. Tilskuddsår Lav sats (3 år) Høy sats (3 år) ÅR 1 (2016) kr kr. ÅR 2 (2015) kr kr. ÅR 3 (2014) kr kr. Tilskuddet har to satser, en høy sats for personer fra Afrika, Asia, Oseania (unntatt Australia og New Zealand), Øst-Europa, Sør-Amerika og Mellom-Amerika. Lav sats gjelder personer fra Vest-Europa, Nord-Amerika, Australia og New Zealand Grunntilskudd: hadde Lier kommune 99 personer i personkretsen og har fått utbetalt grunntilskudd for året Høy sats er om lag kr Utgifter Voksenopplæringen organiserer norskopplæringen i grupper som deles inn etter språknivå der mange med ulikt oppholdsgrunnlag går i samme klasse. Budsjetterte lønnsutgifter for hele virksomheten (inkl spesialundervisning for voksne) er: kr Budsjetterte driftsutgifter er: kr Vedlegg 1: Brev fra IMDi av 7. juli 2016 «Svar på forespørsel til IMDi om bosetting 2016». Vedlegg 2: Oversikt over integreringstiltak i Lier kommune

77 Lier kommune Postboks LIER Brevet bes distribuert til: Kommunalsjef v/bente Gravdal Rådgiver v/ Christina Møllebro Flyktningtjenesten v/ Marc Berendt Deres ref: Vår ref:: Dato: Svar på forespørsel til IMDi om bosetting 2016 Avklaring av vedtak Takk for epost hvor Lier kommune etterspør presentasjon av personer for bosetting Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) viser til Lier kommunes gjeldende vedtak om bosetting av 56 flyktninger i 2016, hvorav minst 4 er enslige mindreårige flyktninger, dvs. 52 voksne og 4 barn/ungdommer. I følge våre registreringer, har kommunen pr. dags dato følgende bosettingsresultater: - Bosatt 27 flyktninger, hvorav 25 voksen og 2 enslige mindreårige - Utsøkt 6 personer for bosetting i Lier kommune. Personene oppholder seg på mottak og venter på informasjon fra kommunen om flyttetidspunkt. - Benyttede plasser i Resterende vedtaksplasser 23 Som det fremkommer i deres e-post, har kommunen kapasitet til å bosette inntil mindreårige, i tillegg til de resterende plassene for voksne. Er denne henvendelsen å regne som en utvidelse av eksisterende vedtak på bosetting av 56 personer i 2016? Vil det nye vedtaket da være 68, herav enslige mindreårige? Vennligst send oss skriftlig tilbakemelding innen den 18 juli I påvente av deres tilbakemelding, og som et svar på deres henvendelse, sender vi en presentasjonsliste med 13 flyktninger for 2. halv år 2016 til bosetting. Disse 13 personene vil da fylle kommunens vedtak for bosetting av ordinære flyktninger som da totalt er en kapasitetsutnyttelse på 48 personer. Bosetting av enslige mindreårige fra personer vil komme i tillegg. Informasjon om personene vil bli sendt direkte til Flyktningetjenesten i Lier kommune. Flyktningene bosettes så snart som mulig og senest innen uke 52. Når det gjelder enslige mindreårige har vi per dags dato færre personer som er klare for bosetting enn vi har vedtaksplaser. Vi viser til informasjon som i dag ble lagt ut på imdi.no: IMDi Postboks 8059 Dep Oslo I Tollbugata 20, 0031 Oslo I Telefon: I Telefaks: E-post: post@imdi.no I Organisasjonsnummer: I 77