BESTANDSPLAN FOR ELG I HEMNE KOMMUNE

Transkript

1 BESTANDSPLAN FOR ELG I HEMNE KOMMUNE Avtaleparter Kommune: Hemne kommune Vald: Dpo Holla marka og Roberget Dpo Vinje Storviltområde Dpo 3 Driftsplanområde Vest Dpo 4 He llandsjøen og omegn Bestandsplanperiode: Bestandsplanen er utarbeidet for perioden 5-7. Revidert.4.6 Årsmøtevedtak

2 Innhold Innhold Innledning... 3 Bakgrunn... 3 Bestandsplanområde... 3 T idsrom for planen... 3 Formål Administrasjon 4 Arbeidsoppgaver. 4 Mål... 5 Målsetting... 5 Tiltak... 6 Avskytningsplan og rammer... 6 Rammer. 7 Organisering... 8 Reaksjo ner 8 Vedlegg Vedtekter for Hemne Hjorteviltråd... Statistikker

3 Innledning Bakgrunn Hemne Hjor teviltråd ble stifta 6.35 som et samarbeidsorgan for rettighetshavere for hjortevilt i Hemne kommune. Det er valda som er medlemmer i Hemne Hjorteviltr åd og styret består av lederen og et styremedlem fra de ulike valda (se vedlagte vedtekter for Hemne Hjorteviltråd). I ble Hjorteviltforskrifta i Norge endra slik at et vald må dekke minst ganger minsteareal for å kunne få bestandsplan for vedkomm ende art. I Hemne er minstearealet for elg 8 daa, noe som betyr at et vald må dekke minst 6 daa for å kunne få godkjent en bestandsplan. Dette betyr at ingen vald pr i dag i seg selv er store nok til å kunne få godkjent en egen bestandsplan for el g. Ved endringene i Hjorteviltforskrifta i ble det imidlertid innført en mulighet til å lage bestandsplanområder, som skal være et samarbeid mellom flere vald om felles bestandsplaner for en eller flere hjorteviltarter. På denne måten slipper man å d anne nye og større vald for å kunne lage bestandsplaner for et gitt område, men heller at etablerte vald kan samarbeide om å lage en felles bestandsplan. I denne forbindelse fungerer Hemne hjorteviltråd som et bestandsplanområde for elg for medlemsvalda. Denne planen er den første ordinære bestandsplanen for elg som er felles for Hemne og ble vedtatt av Hemne hjorteviltråd i 5. Bestandsplanområde Hemne Hjorteviltråd fungerer som et bestandsplanområde for elg for 4 vald i Hemne kommune (tabell ). Tot alt tellende areal for bestandsplanområdet er beregnetil 4836 daa. Tabell. Oversikt på vald med areal (daa) i Hemne hjorteviltråd. Valdnr Valdnavn Areal (daa) Hollamarka og Roberget 6686 Vinje Storviltområde Driftsplanområdet V est 4 Hellandsjøen og omegn 48

4 Bestandsplan for elg for 5-7 Tidsrom for planen Bestandsplanens virketid er fra jaktåret 5 til og med jaktåret 7. 3

5 Formål Hemne Bestandsplanområde er et samarbeids organ mellom vald i Hemne kommune, som skal samarbeide om forvaltningen av elg i kommunen. Forvaltningen skal være bærekraftig og i tråd med offentlige lover og retningslinjer, og i samsvar med kommunale mål for elgforvaltningen. Administrasjon Be standsplanområdet administreres av Hemne Hjorteviltråd og etter vedtekter for Hjorteviltrådet. ( Vedtekter vedlegges ) Arbeidsoppgaver Hemne Hjorteviltråd Hjorteviltrådet har ansvaret for utarbeidelse av bestandsplan, og ellers oppg aver nevnt under i vedtektene for hjorteviltrådet. Driftsplanområdene Påse at jaktfeltene fører sett og skutt digitalt og at de tte er ført inn innen første i hver måned. L everer kjever til fastsatt tid. Innlevering av fellingsrapport ti l kommunen og Hemne hjorteviltråd til fastsatt tid. Ved jakt som medfører feilskyting skal leder for Hem ne hjorteviltråd varsles. Påse at nedklassifiserte dyr blir veid korrekt av driftsplanområdene. Jaktfelt Ved pliktig ettersøk de r dyret ikke blir funnet skal kommunen og grunneier varsles. Ved all jakt som medfører feilskyting skal leder for valdet varsles. Innlevering av fellingsrapport til leder for bestandsplanområdet til fastsatt tid. Innleverin g av kjever til kommunen skal skj e senest 4 dager etter siste elgjaktdag. Ved sam - jakt utover valdgrensene må jaktfelt som ønsker dette ordne med en skriftlig samarbeidsavtale som beskriver sa marbeidet. Den må underskrives av grunneier eller grunneierrepresentan t for jaktfeltene, jf 8 i hjorte viltforskriften. Avtalen skal godkjennes av involverte driftsplanområder og sendes hjorteviltrådet. Sørge for å varsle kontrollørene i driftsplanområdet for veiing av nedklassifiserte dyr. 4

6 Mål: M ålsettinger for Norge Elgbestanden ska l stabiliseres på et nivå som til enhver tid vurderes som bærekraftig, både i forhold til bestandens kvalitet og i forhold til virksomheten i andre samfunnssektorer. Elgbestanden skal ha en biologisk forsvarlig kjønns - og aldersstruktur og opprettholde sin naturlige genetiske variasjon Elgbestanden skal ikke representeren trussel mot biologisk mangfold. Elgbestanden skal gi best mulig stabil avkastning som grunnlag for en sunn ø konomisk og rekreasjonsmessig utnytting. Forvaltningen av leveområdene gjennom annen arealbruk skal sikre elgens krav til kvalitet og både lokal og regional funksjonalitet i et langsiktig tidsperspektiv. Elgens helsetilstand skal opprettholdes på et høyt nivå. Det skal tilrettelegges for en effektiv beskatning av høy kvalitet, som b åde gir et godt tilbud av elgjakt til befolkningen og som minimaliserer konfliktene med andre brukere av jaktfeltene. M ålsetninger for Aure, Halsa og Hemne Elgstammen skal forvaltes bærekraftig i et langsiktig perspektiv ut fra hensyn til biologiske pros esser, ressursgrunnlag og størrelser bidra til å sikre vitale og produktive individer ut fra lokale forutsetninger. Øke antall produksjonsdyr og ta vare på de største produksjonsdyra. En høyere bestandstetthet innen samarbeidsområdet, med en avskytning på over dyr i året. Snu den negative vektutviklingen på kalv og ungdyr. Antall døde dyr i trafikken skal normalt ikke overstige 5% på årsbasis av felte dyr på kommunenivå. I sett elgmaterialet skal sett kalv pr. kalvku overstige,5: I sett elgmateriale t skal sett elg pr. jegerdag ligge mellom, og,5 på vald og bestandsplannivå. I sett elgmaterialet skal sett ku : okse - forholdet være lavere enn : Målsetninger for Bestandsplanområdet Dagens bestand av elg er forholdsvis like i driftsplanområden e, og 3, mens driftsplanområdet 4 har hatt en lav avskyting de siste årene. Elgstammen skal forvaltes bærekraftig i et langsiktig perspektiv ut fra hensyn til biologiske prosesser, ressursgrunnlag og størrelser bidra til å sikre vitale og produktive ind ivider ut fra lokale forutsetninger. Elgbestanden ønskes økt og skal stabiliseres på et slikt nivå at en kan foreta et årlig uttak på 5 55 dyr på sikt. Ta vare på store produksjonsdyr av begge kjønn. Snu den negative vektutviklingen på kalv og ungdyr. 5

7 Tiltak Tiltak fra de I nterkommunale målsetninger Ta vare på store produksjonsdyr. For å få mest mulig kunnskap om stammesammensetningen skal sett elg brukes av valdene/jaktfelt. Ha fokus på å ta ut små dyr da disse kommer sent i produksj on og produserer overvekt av hodyr og avkommet forblir små. Bestandsplanene bør i større grad dekke årsleveområdenenn det som er tilfelle i dag. Øke kunnskapen om forvaltningen, beitegrunnlag, trekkveier o.l Fellingsprosenten skal minimum være 75 % pr å r på vald og bestandsplannivå. Anbefalte grenseverdier for beskatning av ulike kategorier dyr i bestandsplanene: kalv Eldre ku og /5 årig ku Eldre okse og /5 årig okse 5 7 % 5 5 % 5-5 % Tiltak for Bestandsplanområdet Reduser e totaluttaket av dyr. Ha kjønns og alderssammensetningen på uttaket jevnere fordelt. Med høyt uttak av unge dyr. Ta vare på eldre og store produksjonsdyr av begge kjønn. Området ser det ikke som avvik om fellingsprosenten blir under 75 Avskytningsp lan Kalv Kvige Eldre ku Ung okse Eldre okse 5 % 5 % 5 % 5 % 4 % % 4 % Begrunnelse for avvik fra den kommunale planen Det er enighet i styret om at elgbestanden i hele bestandsplanområdet er for lav til å innfri overordnede m ålsetninger. Det søkes derfor om reduksjon av prosenten for «eldre ku» i denne planperioden, slik at muligheten for å oppnå ønsket bestand økes. Den 5 - prosenten er flyttet til «ung okse». Rammer Rammer for f ordeling av kvoter mellom valda Utdeling av kvoter av elg mellom valda i planperioden blir basert på en kombinasjon av bestandstetthet og are al. Planlagt intern fordeling av kvote(totalt antall dyr)i planperioden er vist i tabell. Styret i driftsplanområdener ansvarlig for tildeling av kvote ti l jaktfeltene.

8 Etter skriftlig søknad fra et eller flere av valda i styret i Hemne hjorteviltråd, kan det søkes om overføring eller bytting av kvote mellom vald hvis de impliserte valda er enige om dette. 6 Tabell. Kvote (antall elg) fordelt etter v ald i Hemne hjorteviltråd pr år og totalt for hele planperioden 5-7. Vald Areal Årlig kvote Totalt 3 år Hollamarka og Roberget Vinje storviltområde Driftsplanområdet Vest 3 3 Hellandsjøen og omegn Sum Holla Roberget Dyrekategori Kalv Kvi ge Ku Eldre okse Okse,5 år Sum Hellandsjøen og omegn Dyrekategori Kalv Kvi ge Ku Eldre okse Okse,5 år Sum Driftsplanområde Vest Dyrekategori Kalv Kvi ge 3 Ku Eldre okse Okse,5 år Sum Vinje Storviltområde Dyrekategori Kalv 4 3

9 Kvi ge Ku Eldre okse Okse,5 år Sum Rammer for avskyting i planperioden Det betales fellingsavgift for kalv men den refunderes når dyret er under 35 kilo. For,5 åringer under kg for ku, og kg for okse betales f ellingsavgift tilsvarende kalv. D en r apportere som,5 åring. Dyr som har skade, feil eller sykdom før det er påskutt og felt, skal vurderes enkeltvis av kommunen. Kalv bør ikke skytes i stedet for voksent dyr. Det anmodes om bare å skyte kalv når kua kommer med tvillinger. Nedkla ssifiserte dyr skal føres på sett elg skjema og rapporteres i den klassen de egentlig hører til. Alle dyr som skal nedklassifiseres må veies av k ontrollører utnevnt av driftsplanområdene, innen to dager etter felling. Hvis det er skj ært bort kjøtt etter skuddsår el. så skal det legges til et s kjønnsmessig tillegg. Rammer for feilskyting. ( Årsmøtevedtak.4.6.) Ved felling av dyr som jaktfeltet ikke har tildelt, byttes/ overføres dyret til et jaktfelt innenfor driftsplanområ det. Feilskutt dyr trekkes av kvote til jaktfeltet som tar i mot dyret. Er det ingen som har den type dyr det gjelder igjen på sin kvote innenfor driftsplanområdet, kontaktes hjorteviltrådets leder, og det feilskutte dyret skal så langt det er mulig bytte s/ overføres til annet driftsplanområde. Feilskutt dyr trekkes av kvote til jaktfeltet som tar i mot dyret. Er det ingen som vil ta imot det feilskutte dyret, skal det byttes/ overføres ved loddtrekning til jaktfelt som har igjen på sin kvote. I planperio den 5-7 er det en målsetning at det ikke skal felles eldre kyr (,5 år og eldre). Ved felling av eldre ku skal dyret inndras til inntekt for bestandsplanområdet som fordeler beløpet mellom driftsplanområdene, eller settes på felles konto. Jaktfelt so m har feilskutt eldre ku kan ikke fortsette jakten på tildelt kvige. Intern nedklassifisering: Okse med totalt 3 spir fordelt på begge sider, godkjennes som,5åring, selv om den er eldre. Uansett vekt. Okser, uansett antall spir, som er under 3 kg, god kjennes som,5åring. Hunndyr under 3 kg godkjennes som,5åring. Det enkelte DPO skal kontrollere hodet/kjeven og/eller vekt på okser som skal nedklassifiseres internt. Hunndyr må også kontrollveies, samt sjekk av kjeven. Jaktleder/jeger er ansvarlig f or å varsle DPO - leder etter felling der intern nedklassifisering er aktuelt. Varsling skal skje samme dag som felling. Kontroll skal skje innen 48 timer. Dersom det er skåret vekk kjøtt etter skuddsår eller lignende så skal det legges til et skjønnsmessig tillegg. Internt nedklassifiserte dyr skal føres på sett/skutt elg og rapporteres i den årsklassen de egentlig hører til. Styret i Hemne Hjorteviltråd har fullmakt til å foreta kontroll i tillegg til DPO.

10 I tilfeller hvor en er i tvil om hvor gammelt fe lt dyr er, skal kjeven vurderes av leder for hjorteviltrådet snarest og seinest før dyret parteres eller avhendes. Ved skyting av dyr som ikke kan byttes/ overføres internt i driftsplanområdet eller bestandsplanområdet (i treårsperioden), inndras dyret til inntekt for bestandsplanområdet som fordeler beløpet mellom driftsplanområdene eller settes på felles konto. Ved gjentatte feilskytinger fra samme jaktfelt skal driftsplanområdet og/eller Hjorteviltrådet vurdere om feilskytingene skal få ytterligere k onsekvenser. Evt. skjerpede reaksjoner vil kunne overføres til neste planperiode. Feilskytinger ut over det som er nevnt i regelverket behandles av styret i Hemne Hjorteviltråd.

11 Organisering Kontaktperson for valda. Al le valda skal ha kontaktpersoner som styret i Hemne hjorteviltråd (og kommunen) skal kunne forholde seg til. Endringer skal rapporteres til styret. Hvis ikke annet er oppgitt eller rapportert så er disse kontaktpersonene lederne i de ulike valdene som også utgjør styret i Hemne hjorteviltråd. Rapportering, tidsfrister og ansvarlige Ulike tidsfrister og ansvarlige for a rbeidet i Hemne hjortevi ltråd er oppsummert i tabell 3 Mangler på rapporteringer kan føre til trekk i neste års kvote. Tabell 3. Følgend e tidsfrister gjelder for ulike oppgaver i Hemne hjorteviltråd Oppgaver: Frist: Ansvar: Rapportering til Hemne kommune; 4 dager etter siste elgjaktdag Ansvarlig i det enkelte valdet felte og sette dyr og innlevering av kjever Betaling av fellingsa vgift til det Etter kommunens oppsatte frist Ansvarlig i det enkelte valdet kommunale viltfondet Endringer av leder i jaktfelt.juli Ansvarlig i det enkelte valdet Endelig fordeling av kvoter til de 5. jun i Hemne kommune ulike valda Endringer av bestandsplana. mai Årsmøte/styret Revidering av bestandsplana. mai Årsmøte/styret Reaksjoner ovenfor vald som ikke følger planens regelverk styret kan trekke dyr fra kvoten for neste jaktår. 8

12 VE DTEKTER FOR HEMN E HJORTEVI LTRÅD Vedtatt: Organisasjon/medlemskap Hemne Hjorteviltråd er et samarbeidsorgan bestående av Hollamarka/Roberget utmarkslag, Vinje Storviltområde, Driftsplanområde Vest og Hellandsjøen og omegn utmarkslag. Andre lag og organisasjoner som arbeider med spørsmål knyttet til utmark kan bli tatt inn på sikt. Hemne Hjorteviltråd fungerer som bestandsplanområde for elg. Formål og arbeidsfelt Hjorteviltrådet skal: Tjene valda på en best mulig måte, innenfor rammene av forsvarlig og god ressursutnytting i tråd med de til enhver tid vedtatte planer. Løse felles frivillige oppgaver og oppgaver hjemlet i lov på en måte som best mulig ivaretar medlemmenes interesser. Skape kontakt mellom valda og være et forum for erfaringsutveksling, ideer, spørsmål, problemer og samarbeidsoppgaver. Ta opp saker av fo rvaltningsmessig og næringsmessig art som angår valda. Være valdas felles talerør overfor offentlig forvaltning og organisasjoner i saker som angår hjorteviltforvaltningen. Forvalte hjorteviltressursen og ivareta rettighetshavernes interesser. Være behje lpelig med å organisere eller omorganisere valda etter behov. Ved evt. uoverensstemmelser mellom valda, skal Hemne Hjorteviltråd bistå i å finne løsninger og oppnå enighet. Arbeide med motivasjon og faglig oppdatering av tillitsvalgte og ressurspersoner. Utarbeide bestandsplan for elg innen området og fordele kvote ut til de respektive valda. Deltakelse i Hemne Hjorteviltråd medfører ikke at valda gir fra seg disposisjonsretten over jakt eller andre grunneierrettigheter innenfor valdas område. 3 Forre tningsforhold Hemne Hjorteviltråd forpliktes av lederen sammen med ett av de øvrige styremedlemmene. Hemne Hjorteviltråd kan gi lederen handelsfullmakt. 4 Administrasjon og styret Styret består av leder og ett styremedlem i de valda som er medlem i He mne Hjorteviltråd. Styret fordeler styreoppgavene seg i mellom (styret velger selv leder, nestleder, sekretær og kasserer). Vedtak som fattes skal forsøkes å være enstemmige. Hvert medlem har en stemme. Styret er beslutningsdyktig når mer enn halvp arten av styrets medlemmer er tilstede Styret holder møter så ofte lederen eller styremedlemmer finner det nødvendig. Styret leder rådets virksomhet i tråd med vedtekter og årsmøtets beslutninger. Innkalling skjer, så sant det er mulig, med minst en ukes varsel. Det skal føres protokoll over styrets forhandlinger. Styret velger representant og vara til det interkommunale utmarksrådet.

13 5 Årsmøtet Årsmøtet er Hjorteviltrådets øverste myndighet. Årsmøtet holdes hvert år i nnen utgangen av april måned. Hvert vald kan sende inntil 5 delegater på årsmøtet (inkludert valdleder). Saker som ønskes behandlet på årsmøtet må være styret i hende innen 5. mars. Innkallingen til årsmøtet skal skje skriftlig med minst ukers varsel. Saksliste skal følge innkallingen. Årsmøtet skal:. Godkjenne innkalling og saksliste.. Velge møteleder. 3. Velge to personer som underskriver protokollen. 4. Behandl e årsmelding og evt. regnskap. 5. Behandle bestandsplan for elg. 6. Behandle arbeidsplan og evt. budsjett for kommende driftsår. Alle vedtak skjer med vanlig flertall. Ekstraordinært årsmøte holdes når styret eller minst av valda forlanger det. Det skal føres protokoll over årsmøtets forhandlinger. 6 Økonomi Hjorteviltrådet skal forvalte minst mulig penger. Mindre utgifter, som f.eks. kostnader vedr. årsmøte, fordeles likt mellom valdene. Regnskaps og arbeids året følger årsmøte - syklusen. Kostnader til drift av hjorteviltrådet kan dekkes gjennom tilskudd fra viltfondet og evt. andre midler. Oppgaver som ønskes løst felles for alle lagene, finansieres gjennom bevilgninger fra de enkelte lag eller gjennom egne ti lskuddssøknader. Det utbetales ikke godtgjørelse til styremedlemmene i hjorteviltrådet. 7 Vedtektsendringer Vedtektsendringer kan foretas av årsmøtet med vanlig flertall. 8 Utmelding Varsel om utmelding fra Hjorteviltrådet må sendes skriftlig til sty ret minst år før gjeldende bestandsplan utløper. Oppløsning Oppløsning av Hemne Hjorteviltråd kan besluttes med /3 flertall på et årsmøte etter at det har vært foreslått for foregående ordinære årsmøtet.

14 STI FTELSESDOKUMENT HEMNE HJORTEVI LTRÅD Følgende vald i Hemne har den 6.mars 5 meldt seg inn i Hemne Hjorteviltråd gjennom underskrift av sine ledere: Driftsplanområde, Hollamarka og Roberget utmarkslag v/l eder Håvard M. Vassli Vinje Storviltområde v/leder Kjell Hovde Driftsplanområde Vest v/leder Kolbjørn Skogrand Hellandsjøe n og omegn utmarkslag v/leder Nils H. Snekvik Hemne Hjorteviltråd sine vedtekter er grunnlaget for stiftelsen av rådet, og formål og o ppgaver er definert i vedtektene. Vedtektene følger på side - 3 i stiftelsesdokumentet.

15 Felling sstatistikk ELG DPO Jaktvald Tildelt Felt Fell.% Felt Felt Felt Felt nr Holla/Roberget Vinje 7 63, Ve st 5 66, Hellandsjøen 6 33,3 7 SUM , Tildelt og felt elg - Hemne kommune 85-4 l ta n A År Tildelt Felt

16 % % 8 % 7 % 6 % % 5 % 4 % 3 % % % % Prosentvis avskyting elg, fordelt på kjønn. Hemne totalt År Eldre ho Eldre hann / år ho / år hann Kalv ho Kalv Hann

17 Fellingsstatistikk elg 4 pr Driftsplanområde Voksne hanndyr Voksne hodyr Kalv fellings - DPO hann>,5 hann,5 ho>,5 ho,5 hann,5 ho,5 sum % Tildelt 5 6 Felt , Tildelt 4 6 Felt ,6 3 Tildelt Felt 5 66,7 4 Tildelt Felt 33,3 Sum Tildelt Sum Felt ,6

18 Re sultater etter sett - elg registreringer 4. Sett elg pr. jegerdag Sett dyr per jegerdag viser den relative utviklingen i bestandsstørrelse over tid. Den sier imidlertid ikke noe om den faktiske bestandsstørrelsen. Samme verdi i to ulike områder k an tilsvare ulik tetthet som følge av ulike observasjonsforhold og jaktmetoder ( delmål i felles forvaltningsplan =>, -,5 på vald - og bestandsplannivå ) Sett elg pr. jegertime Sett dyr per jegertime viser den relative utviklingen i bestandsstørrelse o ver tid. Den sier imidlertid ikke noe om den faktiske bestandsstørrelsen. Det er en forutsetning at data blir lagt inn per dag for å få ut denne indeksen. Samme verdi i to ulike områder kan tilsvare ulik tetthet som følge av ulike observasjonsforhold og ja ktmetoder. Sett ku pr. okse Sett ku per okse viser utviklingen i kjønnssammensetningen for dyr som er eldre enn ett år. Indeksen kan avvike noe fra kjønnssammensetning i bestanden fordi sannsynligheten for å oppdage ku og okse kan være ulik ( delmål i fe lles forvaltningsplan => lavere enn : )

19 Sett kalv pr. ku Sett kalv per ku viser utviklingen i rekrutteringen av kalv til bestanden. Rekruttering av kalv kan påvirkes av mange faktorer. I tillegg til klimatiske forhold er alder på kyrne i bestanden viktig for rekruttering av kalv. Sett kalv pr. kalvku Sett kalv per kalvku (tvillingraten) viser hyppigheten av tvillinger i bestanden. Tvillingraten vil også påvirkes av kyrenes alderssammensetning fordi sannsynligheten for å få tvillinger er størst fo r kyr over 4-5 år. Indeksen kan variere mellom -, hvor betyr at ingen kyr har blitt observert med tvillinger, mens betyr at alle kalveførende kyr har blitt observert med tvillinger ( delmål i felles forvaltningsplan =>,5: ) Andel kyr med kalv A ndel kyr med kalv viser hvor stor prosent av kyrne som er observert med kalv. Sette elg Tallene viser hvor mange dyr i de ulike kategoriene som er observert under ordinær jakt.

20 Bestandsutvikling Tabellen viser ulike indekser utledet fra sett elg - da ta og sier noe om utviklingen i bestandens størrelse, kjønnssammensetning og reproduksjon, samt jakttrykket på ulike kategorier dyr. Indeksene har vist seg å gi et godt bilde på utviklingen innen et område over tid, men er ikke nødvendigvis sammenlignbare mellom områder. Årsaken til dette er for eksempel ulike observasjonsforhold og jaktmetoder.