Klarering av lokalitet Sommarbukt i Alta kommune til forskningsformål - vedr. særskilte tillatelser.

Transkript

1 Vår dato: Vår ref: Arkivkode: --- Gradering: Deres ref: Saksbehandler: Majliz Berget Telefon: Kystverket Troms og Finnmark Postboks ÅLESUND Klarering av lokalitet Sommarbukt i Alta kommune til forskningsformål - vedr. særskilte tillatelser. Viser til søknad fra Cermaq Norway AS, org. nr , datert om tilknytning av to tillatelser til akvakultur av laks, ørret og regnbueørret til forskningsformål. Søknad om nye forskningstillatelser har vært til behandling hos Fiskeridirektoratet sentralt i 1. instans. Fiskeridirektoratet har den fattet vedtak om tilsagn om fire nye tillatelser til akvakultur av laks, ørret og regnbueørret til forskningsformål. Tillatelsene er begrenset til 780 tonn MTB med ulik varighet, og gitt for Finnmark fylke. I henhold til Fiskeridirektoratets vedtak har akvakulturtillatelsene følgende varighet: - To akvakulturtillatelser gis fra utstedelsesdato til og med En akvakulturtillatelse gis for en periode f.o.m til og med En akvakulturtillatelse gis f.o.m t.o.m Søknaden skal nå behandles i 2. instans og det er fylkeskommunens ansvar å utstede tillatelsesdokumenter i henhold til vedtak under forutsetning av nødvendig lokalitetsklarering. Cermaq Norway fikk tildelt forskningstillatelsene F-H-35 og F-KD-33 ved lokalitet Kirkeneset, senere endret til lokalitet Toknebuktneset jf. tillatelsesdokument Begge disse tillatelsene ble gitt midlertidig til Cermaq Norway AS søker nå om lokalitetstilknytning for de to resterende forskningstillatelsene gitt av vedtak fra Fiskeridirektoratet. Cermaq Norway AS opplyser i sin søknad at de ønsker å knytte de resterende to FoU - tillatelsene til: Lokalitet Sommarbukt MTB 2580 Alta kommune Den overnevnte lokaliteten er tidligere klarert, og har akvakulturtillatelse for matfisk av laks, ørret og regnbueørret i sjøvann. Fylkeskommunen er likevel pliktig til å foreta en vurdering av anvendelsen før denne lokaliteten kan klareres til forskningsformål og nye tillatelsesdokumenter kan utstedes. Fylkeskommunen presiserer at det kun er lokalitetens formål som søkes endret, og at lokalitetens areal og biomasse forblir uendret. Finnmark fylkeskommune ber med dette om en snarlig tilbakemelding fra sektormyndighetene hvorvidt det er nødvendig å innhente særtillatelser fra sektormyndighetene. Tilbakemelding sendes postmottak@ffk.no innen 8.april Postadresse Besøksadresse Telefon Org.nr Postboks 701 Henry Karlsens plass 1 Telefaks Bankkonto VADSØ postmottak@ffk.no 9800 VADSØ Næringsavdelinga

2 Dersom sektormyndighetene anser særskilt behandling nødvendig er behandlingsfristen fire (4) uker fra de mottar dette brevet. Søknaden sendes vertskommunen til orientering. Vi vil orientere om at noen av vedleggene til søknaden kan inneholde taushetsbelagte opplysninger, som er unntatt fra offentlighetens innsyn i medhold av offentliglova 13 og forvaltningsloven 13. Med hilsen Majliz Berget Dette dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ikke underskrift. Vedlegg: 1. Tilsagn til forskningstillatelser fra Fiskeridirektoratet datert Søknadsskjema om tilknytning av FoU tillatelser fra Cermaq Norway AS datert Kart for hydrografimålinger 4. CTD835 Sommarbukt 5. B-undersøkelse Sommarbukt februar Kart Sommarbukt 7. Strømrapport Sommarbukt 8. Søknad om forskningstillatelser fra Cermaq til Fiskeridirektoratet datert

3 Likelydende brev sendt til: Kystverket Troms og Finnmark, Postboks 1502, 6025 ÅLESUND Fylkesmannen i Finnmark, Statens hus, 9815 VADSØ Mattilsynet - Distriktskontoret Vest-Finnmark, Postboks 383, 2381 BRUMUNDDAL Fiskeridirektoratet region Finnmark, Ørtangen 12, 9800 VADSØ Kopi til: Alta kommune, Postboks 1403, 9506 ALTA CERMAQ NORWAY AS, Markveien 38 B, 9510 ALTA

4 Cermaq Norway AS Att: Olai Einen Saksbehandler: Anita Sagstad Telefon: Seksjon: Vår referanse: 14/12697 Utredningsseksjonen Deres referanse: Vår dato: Deres dato: Elektronisk post CERMAQ NORWAY AS SØKNAD OM FORSKNINGSTILLATELSER TIL ARCTIC SALMON RESEARCH CENTRE - TILSAGN Det vises til søknad fra Cermaq Norway AS datert om akvakulturtillatelser for laks, ørret og regnbueørret til forskningsformål. Det vises videre til vårt brev datert der det ble redegjort for Fiskeridirektoratets Faglige Råd for Forskningstillatelser (Rådet) sine uttalelser da saken ble fremmet for dette Rådet den Det vises også til brev datert der dere kommenterer Rådets uttalelse. Søknad Det søkes om 4 akvakulturtillatelser for laks til forskning à 780 tonn MTB (til sammen 3120 tonn MTB) for en periode på 5 år (perioden 2015 til 2020) for å utføre forsøk/ forskning som kan bidra til å øke kunnskapen om ernæring og sammensetning av fôr til laks under arktiske forhold i Finnmark. Formålet er å optimalisere vekst, fôrutnyttelse, fiskehelse og produktkvalitet. Cermaq Norway (CN) og Ewos Innovation (EI) har til hensikt å etablere et forskningssenter, Arctic Salmon Research Centre (ASRC). Forsøkene skal gjennomføres i samarbeid med EI og forskningsinstitusjonene Nofima, Universitetet i Nordland (UiN) og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). EI, Nofima, UiN og NMBU skal ha det faglige ansvaret for forsøkene i tillatelsene. Tillatelsene søkes tilknyttet 3 lokaliteter i Finnmark fylke. Postadresse: Postboks Sentrum 5804 BERGEN Besøksadresse: Strandgaten 229 Telefon: Telefaks: Organisasjonsnr: E-postadresse: postmottak@fiskeridir.no Internett:

5 Behandling av søknaden i Fiskeridirektoratets Faglige Råd for Forskningstillatelser (Rådet) I overensstemmelse med laksetildelingsforskriften 28 a, ble søknaden fremmet for Rådet den Rådet uttalte følgende: «Rådet synes det er positivt at det bygges opp et forskningssenter for lakseoppdrett i Nord- Norge. Rådet anser at det er beskrevet et forskningsbehov innen fôrtilpassing til sykdomsproblematikk og ernæring relatert til et kaldere klima i nordnorske farvann. Rådet anser at det faglige kompetansemiljøet som inngår som samarbeidspartnere (Nofima, Universitetet i Nordland, NMBU og EWOS Innovation) er bredt og tilfredsstillende, og at samarbeidskonstellasjonen forankrer og forplikter forskningsmiljøene. Rådet gir uttrykk for at forsøksplanene dokumenterer et biomassebehov på 4 tillatelser over en periode på 5 år. Rådet anbefaler innvilgelse av søknaden.» Søker ble i brev datert gjort kjent med Rådets uttalelse, og det ble gjort oppmerksom på at det var adgang til å kommentere Rådets uttalelse. I e-post/brev datert ga søker kommentarer til Rådets uttalelse. Vi gjør for ordens skyld oppmerksom på at Rådet ikke har vedtakskompetanse og at vedtaket fattes av Fiskeridirektoratet. Uttalelsene fra Rådet legges imidlertid sammen med annen relevant informasjon til grunn for fiskerimyndighetenes behandling av søknaden. FISKERIDIREKTORATETS VURDERING Rettslig grunnlag Tildeling av nye forskningstillatelser reguleres av FOR nr 1798 Forskrift om tillatelse til akvakultur av laks, ørret og regnbueørret (laksetildelingsforskriften): Det følger av laksetildelingsforskriften 22 første ledd: Akvakultur av matfisk til forskning skal bidra til å utvikle kunnskap som kommer akvakulturnæringen til gode, blant annet om driftsformer, teknologi, biologi, ernæring, fiskehelse og fiskevelferd.

6 Det følger av laksetildelingsforskriften 23 første ledd: Fiskeridirektoratet kan gi tillatelse til og fornyelse av tillatelse til akvakultur av matfisk til særlige formål etter en faglig vurdering. Varighet av tillatelse til særlige formål fastsettes etter en konkret behovsvurdering. Det følger videre av laksetildelingsforskriften 23a første ledd: Søker skal dokumentere hvordan virksomheten vil ivareta den faglige kompetansen som er nødvendig for å oppfylle formålene i 1 og 19, herunder kompetansekrav gitt i forskrift 17. Juni 2008 nr. 822 om drift av akvakultur 6. Videre står det i laksetildelingsforskriften 28a og 28b: Et rådgivende utvalg foretar en vurdering av søknader om tillatelse til forskning og fremmer den faglige vurderingen til Fiskeridirektoratet. Maksimal tillatt biomasse per tillatelse fastsettes etter en konkret vurdering hvor det blant annet skal tas hensyn til søkers behov. Fiskeridirektoratets vurdering av søknaden Fiskeridirektoratet har gjort en konkret helhetsvurdering av søknaden. Det er blant annet lagt vekt på om formålene og vilkårene i laksetildelingsforskrifta 1, 22 første ledd, 23 og 23a er oppfylt. Fiskeridirektoratets faglige råd har vurdert søknaden og gitt uttrykk for at det er et forskningsbehov innen fôrtilpassing til sykdomsproblematikk og ernæring relatert til et kaldere klima i nordlige farvann. Direktoratet anser at det eksisterer andre utfordringer knyttet til virus- og sårsykdommer ved lave temperaturer, og at tilpassing av fôret for forbedret motstandsdyktighet mot sykdommer kan redusere problemene. Vi anser også at det er problemstillinger knyttet til fôrutnyttelse og kvalitet av fiskeproduktet som følge av andre temperatur- og lysforhold i nord sammenliknet med sør, og at det vil være nødvendig å teste ut fôr i forsøkssammenheng i disse områdene. Fiskeridirektoratet anser at det beskrevne forskningsprosjektet vil kunne bidra til økt kunnskap som vil komme akvakulturnæringen til gode, og finner at Cermaq tilfredsstiller formålet for å tildeles tillatelse til forskning, jf 22 første ledd.

7 Fiskeridirektoratet har vurdert om nødvendig kompetanse er ivaretatt, jf 23a første ledd. Det er positivt at Cermaq og Ewos Innovation vil etablere forskningssenteret ASRC i Finnmark i samarbeid med Nofima, Universitetet i Nordland og NMBU. Det fremgår av søknaden at det skal nedsettes et faglig råd bestående av representanter fra både næringsaktørene og nevnte forskningsinstitusjoner. Dette skal gjennomgå planer og framdrift, samt rapportering for forskningsaktiviteten ved ASRC. Rådet anser at den faglige kompetansen til ASRC og samarbeidspartene er tilfredsstillende, og at samarbeidskonstellasjonen forankrer og forplikter forskningsinstitusjonene som deltar i forpliktende avtaler. Fiskeridirektoratet vil understreke betydningen av at forskningsinstitusjonene har det faglig ansvaret og at partene forpliktelser seg til forskningsaktiviteten som skal gjennomføres. Fiskeridirektoratet stiller som vilkår at det faglige rådet i ASRC skal godkjenne forsøk som skal gjennomføres i tillatelsene ut fra forskningsmessige forutsetninger, og arbeide slik som beskrevet i søknaden. Ewos Innovation, Nofima, Universitetet i Nordland og NMBU skal være ansvarlig for at den faglige kvaliteten på forsøkene og for planlegging, gjennomføring og evaluering av forsøkene. Fiskeridirektoratet anser under gitte forutsetninger at nødvendig kompetanse er ivaretatt for å tildeles tillatelse til forskningsformål, jf 23a første ledd. Biomassebehovet skal vurderes i forhold til det som er nødvendig ut fra en vitenskapelig vurdering, jf 28b andre ledd. Rådet har gitt uttrykk for at forsøksplanene dokumenterer et biomassebehov på 4 tillatelser for en periode på 5 år. Cermaq oppgir at de trenger 12 forsøksmerder à 90 m per lokalitet på til sammen tre lokaliteter, for å teste ut to fôringsregimer per smoltgruppe (vårsmolt og høstsmolt) per lokalitet. Forsøkene vil bli gjennomført med én generasjon fisk per lokalitet, med et utsett på ca fisk per merd. Fiskeridirektoratet anser at det ut fra søknaden for en begrenset periode ( ) er sannsynliggjort et behov for til sammen 4 tillatelser og inntil 2950 tonn MTB. I perioden før og etter dette vil det være tilstrekkelig med henholdsvis 2 og 3 tillatelser. Fiskeridirektoratet har etter en faglig vurdering kommet til at det er sannsynliggjort et biomassebehov for 2 tillatelser til forskning over en periode på 5 år, og ytterligere 2 tillatelser for en kortere periode enn 5 år. Vi gjør oppmerksom på at all fisk som settes ut i tillatelsen skal inngå i forsøk, og at fisken ved forsøkets slutt skal slaktes eller selges, jf særvilkår. Fiskeridirektoratet finner grunnlag for å avgrense biomasse og varighet av omsøkte tillatelser som beskrevet ovenfor, jf 28b annet ledd.

8 Fiskeridirektoratet anser at Cermaq behøver å benytte 3 lokaliteter for å gjennomføre forskningsprosjektet. Vi vurderer også at det ut fra forskningsprosjektets innhold er behov for at tillatelsene lokaliseres i Finnmark fylke. Etter en faglig helhetsvurdering, jf 23 første ledd, har Fiskeridirektoratet kommet til at Cermaq oppfyller formålene og vilkårene for å tildeles tillatelse til forskningsformål. Det kan gis tilsagn om til sammen 4 tillatelser til forskning, men med ulik varighet. I hht. søknadsbeskrivelsen kan det gis to tillatelser for en periode på 5 år fra utstedelsesdato til og med En tredje tillatelse kan gis for en periode f.o.m t.o.m , og en fjerde f.o.m t.o.m Vedtak og hjemmel Fiskeridirektoratet finner å kunne gi Cermaq Norway AS tilsagn om 2 akvakulturtillatelser til forskningsformål, hver begrenset med inntil 780 tonn MTB fra utstedelsesdato til og med Videre gis Cermaq Norway AS tilsagn om ytterligere 2 akvakulturtillatelser til forskningsformål, hver begrenset med inntil 780 tonn MTB. Den ene gis for en periode f.o.m t.o.m , og den andre tillatelsen f.o.m t.o.m Vedtaket er fattet med hjemmel i laksetildelingsforskriften 23 fastsatt av Fiskeri- og kystdepartementet i medhold av lov av 17. juni 2005 nr. 79 om akvakultur (akvakulturloven). Tilsagnene gis med særvilkår gitt nedenfor og under forutsetning av nødvendig lokalitetsklarering. Vi gjør spesielt oppmerksom på at all fisk som settes ut i akvakulturtillatelser til forskning skal inngå i godkjente forsøk, jf særvilkår under. Særvilkår Følgende særvilkår settes for akvakulturtillatelsen: Forsøksbiomassen skal kun anvendes i henhold til prosjektbeskrivelsen i søknaden, dvs til forsøk som øker kunnskapen om ernæring og sammensetning av fôr til laks under arktiske miljøforhold i Finnmark, for optimalisering av vekst, fôrutnyttelse, fiskehelse og produktkvalitet. Ewos Innovation, Nofima, NMBU og Universitetet i Nordland skal ha det faglige ansvaret for forsøkene i akvakulturtillatelsen.

9 Det faglige råd i Arctic Salmon Research Center (ASRC) skal godkjenne forsøkene som skal gjennomføres i tillatelsen. Resultatene fra forsøksvirksomheten skal være allment tilgjengelig. Årlig forsøksrapportering skal utføres på standardiserte skjema (finnes på og sendes til Fiskeridirektoratets kyst- og havbruksavdeling innen 15. februar påfølgende år. Det skal videre avgis sluttrapport når prosjektet er fullført. Innehaver av tillatelsen skal ha det faktiske og merkantile ansvaret for fisken i akvakulturtillatelsen. All fisk som settes ut i akvakulturtillatelsen skal inngå i godkjente forsøk, og ved avslutningen av forsøk må fisken slaktes/selges. Vilkår i laksetildelingsforskriften som ligger til grunn for tildeling av akvakulturtillatelsen til forsøks- og forskningsformål må være oppfylt også i driftsfasen. Det gjøres oppmerksom på at det ved brudd på forutsetningene for, og vilkårene i tillatelsene eller ved oppsigelse eller mislighold av de kontraktfestede avtalene mellom Cermaq Norway AS og hhv Ewos Innovation, Nofima, UiN og/eller NMBU, kan Fiskeridirektoratet inndra tillatelsene. Fisken i anlegget kan da kreves slaktet ut for eiers regning. Det gjøres også oppmerksom på at det ikke må befinne seg fisk i anlegget når tillatelsene opphører, og det skal foretas opprydding av innretning og utstyr jf 13 i Akvakulturloven. Videre saksgang Det er Finnmark fylkeskommune som har myndighet til å utstede tillatelse i henhold til vedtaket, under forutsetning av at det foreligger nødvendig lokalitetsklarering. Vi gjør oppmerksom på at anvendelse av lokaliteter som tidligere er godkjent for oppdrett til annet formål også skal vurderes av fylkeskommunen for klarering til forskningsformål. Særvilkår gitt over skal innarbeides i tillatelsesdokumentet og i ethvert etterfølgende tillatelsesdokument som kommer til erstatning for dette. Fiskeridirektoratet sender samtidig med dette vedtaket brev til Finnmark fylkeskommune med en anmodning om utstedelse av tillatelsesdokument under forutsetning av at det foreligger nødvendig lokalitetsklarering.

10 Klagerett Vedtaket kan påklages, se om dette i vedlagt (./.) orientering. I medhold av forvaltningsloven 27b blir det satt som vilkår for å reise søksmål at anledning til å klage er uttømmende benyttet. Med hilsen Jens Chr. Holm Direktør «Sse_Kontakt» «Sse_tittel» Brevet er elektronisk godkjent og sendes uten underskrift Mottakerliste: Cermaq Norway AS Kopi til: Rådets medlem 1 Rådets medlem 2 Kristin Vassbotten Henrik Hareide Frank Jacobsen Mattilsynet Felles postmottak 2381 BRUMUNDDAL Region Finnmark forvaltningsseksjon Postboks 185 Sentrum 5804 BERGEN Vedlegg Klageskjema

11 Søknadsskjema for akvakultur i flytende anlegg Søknad i henhold til lov av 17. juni 2005 nr. 79 om akvakultur (akvakulturloven)1). Søknadsskjemaet er felles for akvakultur, mattilsyn-, miljø-, vassdrags- og kystforvaltningen. Med unntak av havbeite, som har eget skjema, gjelder skjemaet for alle typer akvakultur i landbaserte anlegg. Ferdig utfylt skjema sendes fylkeskommunen i det fylket det søkes i (Addresse se veileder) Søker har ansvar for å påse at fullstendige opplysninger er gitt. Opplysingene kreves med hjemmel i akvakultur-, mat-, forurensnings-, naturvern-, frilufts- og vannressursog havne- og farvannsloven. Opplysninger som omfattes av forvaltningslovens 13, er unntatt fra offentlighet, jf. offentlighetslovens 5a. Ufullstendige søknader vil forsinke søknadsprosessen, og kan bli returnert til søkeren. Til rettledning ved utfylling vises til veileder. Med sikte på å redusere bedriftenes skjemavelde, kan opplysninger som avgis i dette skjema i medhold av lov om Oppgaveregisteret 5 og 6, helt eller delvis bli benyttet også av andre offentlige organer som har hjemmel til å innhente de samme opplysningene. Opplysninger om eventuell samordning kan fås ved henvendelse til Oppgaveregisteret på telefon , eller hos Fiskeridirektoratet på telefon Telefonnummer Postadresse Markveien 38B 9510 Alta Telefonnummer Fiskeridirektoratets region Finnmark Lokalitetsnavn Sommarbukt 1 Generelle opplysninger 1.1 Søker: Cermaq Norway AS Mobiltelefon E-post adresse post@cermaq.com 2. Planstatus og arealbruk 2.1. Planstatus og vernetiltak: Er søknaden i strid med vedtatte arealplaner etter plan- og bygningsloven? Ja X Nei Foreligger ikke plan Er søknaden i strid med vedtatte vernetiltak etter naturvernloven? Ja X Nei Foreligger ikke Er søknaden i strid med vedtatte vernetiltak etter kulturminneloven? Ja X Nei Foreligger ikke 2.2. Arealbruk areal interesser (Hvis behov bruk pkt 5 eller pkt 6) Faks Ansvarlig for oppfølging av søknaden (kontaktperson): Jonny Opdahl Mobiltelefon Søknaden gjelder lokalitet i Fylke Finnmark Geografiske koordinater: Organisasjons eller personnr E-post adresse jonny.opdahl@cermaq.com Kommune Alta N ,621 Ø ,969 ` Bokmål Behovet for søknaden: Tilknytning av FoU konsesjoner Annen bruk/andre interesser i området: Alternativ bruk av området: Verneinteresser ut over pkt. 2.1: 2.3. Konsekvensutredning Mener søker at søknaden trenger konsekvensutredning etter plan- og bygningsloven? Ja X Nei

12 2.4. Supplerende opplysninger Ingen endringer på anleggets plassering i forhold til gjeldende tillatelse, senterpunkt på anlegget er oppgitt Søknaden gjelder tilknytting av FoU konsesjoner Fiskeridirektoratet ved Kyst- og havbruksavdelingen ga den tilsagn om 4 tillatelser med ulik varighet over fem år under forutsetning av nødvendig lokalitetsklarering til Cermaq Norway AS avd Finnmark FoU konsesjonene F-H-35 og F-KD -33 er knyttet opp mot driften på lokalitet Toknebuktneset

13 3.1 Klarering av ny lokalitet (Når det ikke er tillatelser til akvakultur på lokaliteten per i dag). Søknad om ny tillatelse til akvakultur eller ny lokalitet for visse typer tillatelser, jf. veileder Omsøkt størrelse: Tillatelsesnummer(e): dersom det/de er tildelt, jf veileder:.... Søker andre samlokalisering på lokaliteten? Ja Hvis ja, oppgi navn på søker: Nei Se også pkt Søknaden gjelder eller 3.2 X Endring Lok. nr: Sommarbukt Tillatelsesnr(e): FA 54, FA 11, FA Endringen gjelder: Sett flere kryss om nødvendig Arealbruk/utvidelse Biomasse: Økning:.. (tonn) X Totalt etter endring:. Annen størrelse Økning: (tonn) Totalt etter endring:.... Tillatelse til ny innehaver på lokaliteten Endring av art Annet X Laks, ørret og regnbueørret (det må også krysses av for formålet) : 3.3 Art Spesifiser: tilknytting av resterende FoU konsesjoner gitt av Fiskeridirektoratet ved Kyst- og havbruksavdelingen anno Annen fiskeart Annen akvakulturart X Kommersiell matfisk Undervisning X Forskning Visningsformål Fiskepark Stamfisk Slaktemerd Oppgi art:. Latinsk navn: Oppgi art:. Latinsk navn: X Settefisk Matfisk Stamfisk Slaktemerd 3.4 Type akvakulturtillatelse (produksjonsform, sett flere kryss om nødvendig) Tidlige livsstadier av bløtdyr, kreps og pigghuder Senere livsstadier av krepsdyr, bløtdyr og pigghuder Annet,eks.manntall,fangstbasert Spesifiser 3.5 Tilleggsopplysninger dersom søknaden gjelder matfisk av laks, ørret eller regnbueørret: Disponible lokaliteter Gjelder lokalitetsklareringen annen region enn tildelt Lok.nr.:.. Lok.navn:.. Ja XNei Lok.nr.:.. Lok.nr.:.. Lok.nr.:.. Lok.navn:.. Lok.navn:.. Lok.navn:.. Hvis ja, er det søkt dispensasjon i egen henvendelse? Ja XNei Lok.nr.:.. Lok.navn: Supplerende opplysninger Disponible lokaliteter se vedlegg «Disponible lokaliteter»

14 4. Hensyn til folkehelse, smittevern, dyrehelse, miljø, ferdsel og sikkerhet til sjøs 4.1 Hensyn til folkehelse, ekstern forurensning Avstand til utslipp fra kloakk, industri (eksisterende eller tidligere virksomhet), landbruk o.l. innenfor 5 km. 4.2 Hensyn til smittevern og dyrehelse Akvakulturrelaterte virksomheter eller lakseførende vassdrag i nærområdet m.m. innenfor 5 km: Stedsnavn og type virksomhet(er) i lakseførende vassdrag : Driftsform: 4.3 Hensyn til miljø Årlig planlagt produksjon: Forventet fôrforbruk i tonn: Miljøtilstand I sjø: B-undersøkelse (Iht. NS 9410), tilstandsklasse: 1 C-undersøkelse (Iht. NS 9410): Ja X Nei I ferskvann: Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann Ja Nei Miljøundersøkelse: Undersøkelse av biologisk mangfold mm: Ja Nei Alternativ miljøundersøkelse: Ja X Nei Strømmåling Vannutskiftingsstrøm: Spredningsstrøm: Bunnstrøm: cm/sek 3,4 cm/sek 3,2 cm/sek 3, Salinitet (ved utslipp til sjø): Maks: 34 Min: 34 Dybde: 55 m Dybde: Tidspunkt: Tidspunkt: Hensyn til ferdsel og sikkerhet til sjøs Minste avstand til trafikkert farled/areal: 9,1 nautiske mil meter Sjøkabler, vann-, avløps- og andre rørledninger: (oppgi navn på eier) Gråvannsledning i fra landbase Cermaq Rutegående trafikk i området: (oppgi navn på operatør) ingen Anleggets lokalisering i forhold til sektorer fra fyr og lykter: Hvit X Grønn Rød Ingen 4.5 Supplerende opplysninger Lokalitet Sommarbukt er en eksisterende lokalitet som har vært i drift og er klarert for planlagt produksjon 5. Supplerende opplysninger

15 6. Vedlegg 6.1 Til alle søknader (Jf pkt. 3.1 og 3.2) Kvittering for betalt gebyr X Strømmåling Kartutsnitt og anleggsskisse (Til alle søknader som medfører ny eller endret arealbruk) X Sjøkart (M = 1 : ) Annen akvakulturrelaterte virksomheter mm Kabler, vannledninger o.l. i området Terskler med mer Anlegget avmerket. X Kystsoneplankart Annen akvakulturrelaterte virksomheter m.m. Kabler, vannledninger o.l. i området Anlegget avmerket X Kart i N-5 serie,evt Olex, C-Map eller lignende (M = 1 : 5 000) Anlegget med fortøyningssystem og koordinatfestede ytterpunkt Oppdatert kystkontur Plassering av strømmåler Utslipp fra kloakk, landbruk industri og lignende Kabler, vannledninger og rørledninger i området Evt. flåter og landbase X Anleggsskisse (ca M = 1 : 1 000) Anlegget (inkl. flåter) Fortøyningssystem med festepunkter (bolt, lodd el. anker) Gangbroer Flomlys/produksjonslys Flytekrager Andre flytende installasjoner Markeringslys eller lyspunkt på anlegget X Undervannstopografi X Beredskapsplan (jf. Mattilsynets etableringsforskrift) Konsekvensutredning jf veileder pkt Spesielt vedlegg ved store lokaliteter Samtykkeerklæring. Til alle søknader hvor annen innehaver har tillatelse på lokaliteten X IK-system (jf. Mattilsynets etableringsforskrift) 6.2. Når søknaden gjelder akvakultur av fisk Miljøtilstand: Unntak : Endringer som gjelder annet enn biomasse (jf 3.2) I sjø B-undersøkelse Alternativ miljøundersøkelse: C-undersøkelse I ferskvann Tilsagn om akvakulturtillatelse Til noen søknader om lokalitet hvor tillatelsesnummer ikke er tildelt Kan bare gjelde laks mv. Miljøundersøkelse Undersøkelse av biologiske mangfoldet m.m Aktivitetsbeskrivelse til søknad om stamfisk for laks, ørret og regnbueørret 6.3 Andre vedlegg spesifiseres Alta.. den (Søkers underskrift) Jonny Opdahl

16

17

18

19

20 Dybde (m) Dybde (m) Sommarbukt st Tetthet ( t) Oksygen (%) Temperatur ( C) Salinitet Dybde (m) Sommarbukt st Tetthet ( t) Oksygen (%) Temperatur ( C) Salinitet Sommarbukt st Tetthet ( t) Oksygen (%) Temperatur ( C) Salinitet

21 Cermaq Norway AS Miljøundersøkelser type B, Sommarbukt februar 2014 Akvaplan - niva AS Rapport : 6897

22

23 Akvaplan - niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr: NO MVA Framsenteret 9296 Tromsø Tlf: , Fax: Rapporttittel / Report title Cermaq Norway AS Miljøundersøkelser type B, Sommarbukt februar 2014 Forfatter(e) / Author(s) Bjørn Erik Bye Akvaplan - niva rapport nr / report no APN Dato / Date Antall sider / No. of pages 10 Distribusjon / Distribution Gjennom o ppdragsgiver Oppdragsgiver / Client Cermaq Norway AS Nordfold, 8286 Nordfold Oppd ragsg. referanse / Client s reference Jonny Opdahl Sammendrag / Summary Rapporten omfatter sediment - og bunndyrsundersøkelse på oppdrettslokaliteten Sommarbukt. Under anlegget består bunnen i hovedsak av silt og sand med noe stein. Det ble registrert organisk belastning på lokaliteten i form av sverting på fem stasjoner og noe lukt på en stasjon. Dyreliv ble registrert på samtlige stasjoner. Registreringer av ph og redo ks - potensial i sedimentene viste naturlige verdier. Lokaliteten gis Lokalitetstilstand 1 i henhold til beregninger beskrevet under B.2 i NS 9410 med prøveskjema Tabell B.1 og B. 2 (se Vedlegg 6.0 ). Dette viser en vesentlig forbedring siden forrige undersøkelse utført 19. mai 2011, hvor det ble påvist lokalitetstilstand 3 ( Bye, 2011 ). Prosjektleder / Project manager Kvalitetskontroll / Quality control Bjørn Erik Bye Roger Velvin 2014 Akvaplan - niva AS. Rapporten kan kun kopieres i sin helhet. Kopiering av deler av rapporten (tekstutsnitt, figurer, tabeller, konklusjoner, osv.) eller gjengivelse på annen måte, er kun tillatt etter skriftlig samtykke fra Akvaplan - niva AS.

24 INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD INNLEDNING FAGLIG PROGRAM OG METODIKK LOKALITETSBESKRIVELSE OG BUNNTOPOGRAFI Drift Tidligere undersøkelser RESULTATER LITTERATUR VEDLEGG: SKJEMA NS Cermaq Norway AS Akvaplan-niva AS Rapport

25 Forord Foreliggende undersøkelser er gjennomført av Akvaplan-niva på oppdrag fra Cermaq Norway AS. I forbindelse med planlegging av nytt utsett på lokaliteten Sommarbukt i Langfjorden, Alta kommune i Finnmark ønsket bedriften å få utført miljøundersøkelse type B på lokaliteten. Lokaliteten har vært brakklagt siden november Undersøkelsene er gjennomført med basis i NS 9410:2007 Miljøovervåking av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg som omfatter sedimentundersøkelser, faunavurderinger og bunntopografiske registreringer. Feltarbeid ble utført 26. februar Akkreditert virksomhet: Akvaplan-niva er akkreditert gjennom ISO/IEC Følgende standarder og prosedyrebeskrivelser er benyttet: NS 9410, ISO og Akvaplan-nivas interne prosedyrer for prosjektgjennomføring og kvalitetssikring. Følgende deler av foreliggende rapport er utført etter akkrediterte metoder: Innsamling og behandling av bløtbunnsprøver for sedimentanalyser, samt vurderinger og fortolkninger. Undersøkelsene er gjennomført av Bjørn Erik Bye, Akvaplan-niva. Akvaplan-niva AS vil takke ansatte på Cermaq sitt anlegg i Langfjorden for samarbeidet med undersøkelsen. Tromsø den Bjørn Erik Bye Prosjektleder Cermaq Norway AS Akvaplan-niva AS Rapport APN

26 1 Innledning I forbindelse med Cermaq Norway AS sin oppdrettsvirksomhet på lokaliteten Sommarbukt i Langfjorden, Alta kommune i Finnmark har Akvaplan-niva AS gjennomført miljøundersøkelse type B på lokaliteten. Formålet med B-undersøkelsen er å dokumentere miljøtilstanden på lokaliteten i henhold til NS 9410:2007 Miljøovervåking av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg, B- undersøkelse som omfatter sediment- og faunavurderinger. Undersøkelsene vurderer lokalitetenes tilstand mht. organisk belastning, samt egnethet for oppdrettsvirksomhet. Figur 1 viser et utsnitt av Langfjorden med plassering av den aktuelle oppdrettslokaliteten. Figur 1: Utsnitt av Langfjorden der oppdrettslokaliteten Sommarbukt er avmerket. Cermaq Norway AS Akvaplan-niva AS Rapport APN

27 2 Faglig program og metodikk Feltarbeid ble gjennomført den i henhold til beskrivelse av B-undersøkelse i NS 9410, og omfattet: Sedimentinnsamlinger van Veen grabb, 0,1 m 2. Sedimentbeskrivelse. Sedimentmålinger (ph, Redoks) YSI Professional Plus. Bunndyrsinnsamlinger van Veen grabb. Bunndyrsvurderinger. Bunnkartlegging- Olex. I tillegg ble det gjennomført en enkel strandsonebefaring (se under). Stasjonsplasseringene ved Sommarbukt er vist i Figur 2. Stasjonsdyp og GPS posisjoner er vist i Tabell 1. Strandsonebefaring Det ble foretatt en strandsonebefaring fra båt langs land på sørsiden av anlegget. Det ble gått med sakte fart så nært opp til land som mulig og observert etter eventuelle synlige effekter fra oppdrettsvirksomheten. Strekningen som ble undersøkt var ca. 650 meter lang, og strakk seg fra N , Ø til N , Ø Cermaq Norway AS Akvaplan-niva AS Rapport APN

28 3 Lokalitetsbeskrivelse og bunntopografi Figur 2 viser oversiktskart der prøvetakingsstasjonene er tegnet inn. Lokaliteten ligger utenfor Sommarbukt på sørsiden av Langfjorden, Alta kommune i Finnmark. Anlegget ligger langs land med skråning nord for anlegget. Bunnen skråner relativt bratt ut fra land og videre slakt gjennom anleggslokaliseringen med meters dyp. Videre skråner bunnen ut mot dyp på rundt 130 m i Langfjorden. Under anlegget består bunnen i hovedsak av silt og sand med noe stein. Figur 2: Dybdekart ved lokaliteten Sommarbukt i Langfjorden. Prøvetakingsstasjonene st.1 10 er tegnet inn. Cermaq Norway AS Akvaplan-niva AS Rapport APN

29 Tabell 1. Stasjonsdyp og GPS-posisjoner på lokalitet Sommarbukt. Stasjon Dyp (m) GPS N 70 04,568 N 70 04,610 N 70 04,609 N 70 04,573 N 70 04,609 N 70 04,628 Ø 22 39,770 Ø 22 39,823 Ø 22 39,894 Ø 22 39,924 Ø 22 39,959 Ø 22 40,018 Stasjon Dyp (m) GPS N 70 04,616 N 70 04,636 N 70 04,641 N 70 04,613 Ø 22 40,073 Ø 22 40,060 Ø 22 40,122 Ø 22 40, Drift Det var ikke fisk på lokaliteten ved tidspunktet for undersøkelsen. Lokaliteten har vært brakklagt siden november Fra utsett i mai 2010 til utslakting i november 2011 ble det produsert 1755 tonn på lokaliteten (Erdal, pers medd). 3.2 Tidligere undersøkelser Tabell 2 viser resultat og dato for gjennomføring av de siste tre B-undersøkelsene på lokalitet Sommarbukt. Tabell 2. Foreliggende og tidligere gjennomførte B-undersøkelser på lokalitet Sommarbukt. Dato prøvetaking Rapportnummer Lokalitetstilstand APN APN-5499.B APN-5320.B05 3 Cermaq Norway AS Akvaplan-niva AS Rapport APN

30 4 Resultater Resultatene fra undersøkelsen på lokalitet Sommarbukt i Langfjorden kan sammenholdes som følger: Bunnkartet viser at utenfor anleggslokaliseringen skråner bunnen ned til dybder på rundt 130 meter. Dybden under anlegget varierer fra 47 til 64 meter. Strandsonebefaringen viste ingen synlige effekter fra oppdrett i form av unaturlig algevekst eller søppel. Under anlegget består bunnen i hovedsak av silt og sand med noe stein. Det ble registrert organisk belastning på lokaliteten i form av sverting på fem stasjoner og noe lukt på en stasjon. Registreringer av ph og redoks-potensial i sedimentene viste naturlige verdier på de åtte stasjonene som lot seg måle. To stasjoner lot seg ikke måle på grunn av ufullstendig lukking av grabb som følge av stein og grus i grabbkjeften (Vedlegg). Dyreliv ble påvist på samtlige stasjoner med gravende børstemark på ni av disse. Det ble registrert krepsdyr på seks stasjoner og albusnegl på en stasjon. Fra et miljømessig synspunkt er lokaliteten lite påvirket av oppdrettsvirksomhet. Lokaliteten gis lokalitetstilstand 1 i henhold til beregninger beskrevet under B.2 i NS 9410 med prøveskjema Tabell B.1 og B.2 (se Vedlegg). Dette viser en vesentlig forbedring siden forrige undersøkelse utført 19. mai 2011, hvor det ble påvist lokalitetstilstand 3 (Bye, 2011). Cermaq Norway AS Akvaplan-niva AS Rapport APN

31 5 Litteratur ISO , tidligere Norsk Standard NS Vannundersøkelse. Retningslinjer for sedimentprøvetaking i marine områder. 1. utgave september Norsk Standard NS 9410:2007. Miljøovervåking av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg. 23 s. Pers medd. Jøran Erdal, Cermaq Norway AS. Bye, B.E., Miljøundersøkelser type B, Sommarbukt januar APN-rapport B05. Bye, B.E., Miljøundersøkelser type B, Sommarbukt mai APN-rapport 5499.B01. Cermaq Norway AS Akvaplan-niva AS Rapport APN

32 6 Vedlegg: Skjema NS 9410 Prøveskjema B.1 Firma: Cermaq Norway Lokalitet: Sommarbukt Prøvetakingsansvarlig APN: beb Dato: Lokalitetsnr: Gr Prøvenummer P arameter Poeng Index I Dyr > 1mm Ja (0) Nei (1) ,0 Tilstand gruppe I A II ph verdi 7,7 7,7 7,7 7,6 7,7 7,7 7,8 7,8 Eh (mv) verdi ref. verdi ph/eh fra figur 1 1 ut 1 1 ut ,0 1 1 ut 1 1 ut ,0 Eh sjø 132 III Gassbobler Ja (4) Nei (0) Farge Lukt Konsistens Grabbvolum (v) Tykkelse på slamlag Tilstand, prøve Tilstand, gruppe II Lys/grå (0) Brun/sort (2) Ingen (0) Noe (2) 2 Sterk (4) Fast (o) Myk (2) Løs (4) v < 1/4 (0) /4 < v < 3/4 (1) v > 3/4 (2) t < 2 cm (0) < t < 8 cm (1) t > 8 cm (2) B uf f ert emp p H sjø Sjø t emp Sed iment t emp R ef eranseelekt ro d e Sum 5,0 1,0 0,0 4,0 5,0 0,0 5,0 3,0 2,0 5,0 Korrigert ('*0,22) 1,1 0,2 ut 0,9 1,1 ut 1,1 0,7 0,4 1,1 0,8 Tilstand (prøve) Tilstand gruppe III 2 1 ut 1 2 ut Middelverdi gruppe II og III Tilstand gruppe II og III 1,1 0,6 ut 0,9 1,1 ut 1,1 0,8 0,7 1,1 0,9 1 ph/eh Korr.sum Indeks Tilstand Gruppe Tilstand Lokalitetstilstand I Gruppe II og III Middelverdi A 1,2,3,4 1,2,3,4, < 1, ,2,3 1,2,3 1,1 - <2, ,1 - <3,1 3 3,1 4 LOKALITETSTILSTAND: 1 Cermaq Norway AS Akvaplan-niva AS Rapport APN

33 Skjema for prøvetakingspunkt, B.2 Firma: Cermaq Norway Dato: Lokalitet: Sommarbukt Lokalitetsnr: Prøvetakingsansvarlig APN: beb Prøvetakingssted (nummer) Dyp (m) Antall forsøk Bobling (i prøve) Primærsediment Fjellbunn Steinbunn Pigghuder, antall Krepsdyr, antall Skjell, antall Børstemark, antall Andre dyr, antall Albusnegl Grus Sand x x x x x x x Skjellsand x x x x x x x Silt Leire Mudder x x x x x x 1 5+ Ophryotrocha sp., antall Capitella capitata, antall Beggiatoa Fôr Fekalier Kommentar Grabb Areal 0,05 m 2 Grabb ID kyst 01 Cermaq Norway AS Akvaplan-niva AS Rapport APN

34 Vedlegg 3 VEDLEGG 3 Innhold Kart Innhold 1 Sjøkart 1: hvor anlegg på lokalitet Sommarbukt er tegnet inn 2 Sjøkart fra Kystverket sine hjemmesider i målestokk 1:60 000, hvor lokalitet Sommarbukt og annen oppdrettsvirksomhet i nærheten er markert 3 Grunnkart som viser anlegg i målestokk 1:5000, GPS for hjørnepunkt og liner er oppgitt 4 Anleggsskisse i målestokk 1: Utsnitt av kart fra arealplanen til Alta kommune 6 Olex-kart som viser selve rammen og utsnitt med undervannstopografi 7 Undervannstopografi

35 Kart 1 Sjøkart i målestokk 1: Vedlegg 3

36 Vedlegg 3 Kart 2 Sjøkart i målestokk 1: fra Kystverket sine hjemmesider. Omsøkt lokalitet Sommarbukt, samt annen akvakulturrelatert virksomhet i nærhet er merket av. Anlegg som ligger innenfor radius på 5 km (orange sirkel) er merket med navn. Tuvan Rivarbukt Eidsnes Sommarbukt

37 Kart 3 Grunnkart som viser anlegg i målestokk 1:5000 Vedlegg 3 Hjørne-posisjoner: A: N / Ø B: N / Ø C: N / Ø D: N / Ø Fortøyninger: Min Min , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,951

38 Kart 4 Anleggsskisse i målestokk 1:1000 Vedlegg 3

39 Vedlegg 3 Kart 5 Utsnitt av areal plan til Alta kommune. Rammen til anlegget er illustrert som rosa rektangel utenfor Ulvsvåg i Langfjor den. Det omsøkte området er i Alta kommune sin areal plan avsatt til akvakultur.

40 Kart 6 Undervannstopografi. Olex-kart som viser anlegg, samt utsnitt med bunntopografien på lokalitet Sommarbukt. Pilen i venstre hjørne i kartet peker mot nord. Pilen i venstre hjørne i utsnitt viser kameravinkel. Vedlegg 3

41 kdaøfkøldfa Kart 7 Undervannstopografi. Olex-kart som viser bunntopografien under anlegget på lokalitet Sommarbukt. Pilen i venstre hjørne viser kameravinkel. Vedlegg 3

42 Mainstream Norway AS Strømmålinger Sommarbukt 5m, 15m, spredning, bunn Akvaplan - niva AS Rapport :

43 This page is intentionally left blank

44 Akvaplan - niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr: NO MVA Fram senteret 9296 Tromsø Tlf: , Fax: Rapporttittel / Report title Mainstream Norway AS, Strømmålinger Sommarbukt. 5m, 15m, spredning, bunn Forfatter(e) / Author(s) Bjørn Erik Bye Akvaplan - niva rapport nr / report no Dato / Date Antall sider / No. of pages 6 + Vedlegg Distribusjon / Distribution Gjennom oppdragsgiver Oppdragsgiver / Client Mainstream Norway AS Nordfold, 8286 Nordfold Oppdragsg. referanse / Client s reference Jonny Opdahl Sammendrag / Summary Akv aplan - niva og Mainstream Norway har gjennomført strømmåling er på lokaliteten Sommarbukt. Senter for anlegget er posisjonn , Ø Prosjektleder / Project manager Kvalitetssikring Bjørn Erik Bye Thor Arne Hangstad 2013 Akvaplan - niva AS. Rapporten kan kun kopiere s i sin helhet. Kopiering av deler av rapporten (tekstutsnitt, figurer, tabeller, konklusjoner, osv.) eller gjengivelse på annen måte, er kun tillatt etter skriftlig samtykke fra Akvaplan - niva AS.

45

46 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING METODE Utsett og opptak av målere Plassering og dyp Beskrivelse av rigg Kvalitetssikring og framstilling av grafikk RESULTATER Strømmålinger Datakvalitet INSTRUMENTBESKRIVELSE LITTERATURLISTE VEDLEGG Strømmålinger m dyp m dyp Spredning Bunnstrøm Riggskjema Mainstream Norway AS, Akvaplan-niva AS Rapport

47 1 Innledning Akvaplan-niva har på oppdrag fra Mainstream Norway AS foretatt strømmålinger på lokalitet Sommarbukt, Alta kommune i Finnmark. Målingene er foretatt i forbindelse med en utredning om lukkede merder på lokaliteten. Strømmålingene er utført for å tilfredsstille de krav som stilles i Fiskeridirektoratets søknadsskjema Akvakultur i Flytende anlegg ( ), samt de krav som stilles i NS 9415:2009 Krav til lokalitetsundersøkelse, risikoanalyse, utforming, dimensjonering, utførelse, montering og drift. Det sto ingen installasjoner i sjøen i de aktuelle områdene som kunne ha påvirket målingenes hastighet eller retning. Metodikk er i henhold til NS 9425 Del 1 Strømmåling i faste punkter og NS 9425 Oseanografi Del 2. Strømmålinger vha. ADCP. 5, 15 og 35 meters dyp ble målt i senter av anlegget, mens bunnstrøm ble målt på posisjon for et mulig utslippspunkt fra anlegget dersom dette skal benyttes (Figur 1). Posisjonen for det mulige utslippspunktet ligger 320 meter fra senter av anlegget i øst-nordøstlig retning. Bunntopografi og dyp på dette punktet er tilsvarende som under anlegget, og bunnstrømmen i dette punktet kan anses å være representativ for bunnstrømmen under selve anlegget. Figur 1. Plassering av strømmålerrigger, Sommarbukt i Langfjorden. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 2

48 2 Metode 2.1 Utsett og opptak av målere Målerne er satt ut og tatt opp av personell fra Akvaplan-niva. 2.2 Plassering og dyp. Posisjon, måledyp, totalt dyp og intervall for målingene er angitt i Tabell 1. Tabell 1. Måledyp, posisjon, totalt dyp, målerperiode og intervall for strømmålingene. Måledyp 5 m 15 m 35 m 52 m Posisjon N , N , N , N , Ø Ø Ø Ø Dyp posisjon Dato måleserie Reell målerperiode 28 døgn 28 døgn 28 døgn 28 døgn Dato start - stopp Registreringsavbrudd Ingen Ingen Ingen Ingen Målerintervall 10 minutter 10 minutter 10 minutter 10 minutter Navigasjonssystem gps gps gps gps Bestemmelse av dyp Olex Olex Olex Olex 2.3 Beskrivelse av rigg Målerne ble satt ut på to rigger, en for 5 meters dyp, 15 meters dyp og spredningsstrøm (35m dyp) og en rigg for bunnstrøm (vedlegg 6.2). 2.4 Kvalitetssikring og framstilling av grafikk Resultatene fra strømmålingene er importert over til Microsoft Excel og manuelt kontrollert for feil. Målinger fra før og under utsett, samt under og etter opptak er fjernet. Måleseriene kontrolleres manuelt. Målingene forkastes dersom det oppdages mulige feil på serien. Resultatene som presenteres er i sin helhet direkte overført fra rådata. Det utføres ingen reduksjon av støy, filtrering eller datakompresjon. Kalibrering av målere er gjennomført iht. leverandørs anbefaling. Historikk over kalibrering lagres internt hos Akvaplan-niva. Mainstream Norway AS Akvaplan-niva AS Rapport

49 3 Resultater 3.1 Strømmålinger Resultatene fra strømmåling på 5 meters dyp viser at hovedstrømsretning og massetransport av vann er definert mot øst-nordøst 075 grader, samt noe mot vest-sørvest 255 grader. Gjennomsnittlig strømhastighet er 5,5 cm/s. 16 % av målingene er større enn 10 cm/s og 45 % av målingene er mellom 10 og 3 cm/s. 33 % av målingene er mellom 3 og 1 cm/s og 6 % av målingene er < 1cm/s. Resultatene fra strømmåling på 15 meters dyp viser at hovedstrømsretning og massetransport av vann også her er definert mot øst-nordøst 075 grader, samt noe mot vest-sørvest 255 grader. Gjennomsnittlig strømhastighet er 3,4 cm/s. 2 % av målingene er større enn 10 cm/s og 42 % av målingene er mellom 10 og 3 cm/s. 45 % av målingene er mellom 3 og 1 cm/s og 11 % av målingene er < 1cm/s. Resultatene fra strømmåling på 35 meters dyp (spredningsstrøm) viser at hovedstrømsretning og massetransport av vann i likhet med 5 og 15 meters dyp er definert mot øst-nordøst 075 grader, samt noe mot vest-sørvest grader. Gjennomsnittlig strømhastighet er 3,2 cm/s. 1 % av målingene er større enn 10 cm/s og 44 % av målingene er mellom 10 og 3 cm/s. 45 % av målingene er mellom 3 og 1 cm/s og 10 % av målingene er < 1cm/s. Resultatene fra strømmåling på 52 meters dyp viser at hovedstrømsretning og massetransport av vann her er definert mot øst-nordøst grader. Gjennomsnittlig strømhastighet er 3,2 cm/s. 1 % av målingene er større enn 10 cm/s og 47 % av målingene er mellom 10 og 3 cm/s. 43 % av målingene er mellom 3 og 1 cm/s og 9 % av målingene er < 1cm/s. Strømmålingene er vurdert sammen med lokalkjente, og det konkluderes med at de er representative med hensyn til årstidsvariasjon (Opdahl, pers medd). 3.2 Datakvalitet Det var ingen usikkerhetsmomenter i målerperioden Det er ikke gjort korreksjoner av dataene. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 4

50 4 Instrumentbeskrivelse Strømmålingene er utført ved hjelp av akustiske punktmålere fra Aanderaa. Instrumentbeskrivelse finnes i Tabell 2. Tabell 2. Instrumentbeskrivelse. Måledyp 5m 15 m 35 m 52 m Type måler Aandaraa Aandaraa Aandaraa Aandaraa Modell Seaguard 4420 Seaguard 4420 Seaguard 4420 Seaguard 4420 Målerprinsipp Doppler Doppler Doppler Doppler Serienr Nøyaktighet ± 1 % ± 1 % ± 1 % ± 1 % Oppløsning 0,1 mm/s 0,1 mm/s 0,1 mm/s 0,1 mm/s Responsområde 0 3 m/s 0 3 m/s 0 3 m/s 0 3 m/s Varighet midlingsperiode Antall rådatamålinger pr. aggregert dataverdi 2,5 min 2,5 min 2,5 min 2,5 min Modifikasjon Ingen Ingen Ingen Ingen Kalibrering APN-logg APN-logg APN-logg APN-logg Instrumentlogg APN-logg APN-logg APN-logg APN-logg Mainstream Norway AS Akvaplan-niva AS Rapport

51 5 Litteraturliste Fiskeridirektoratet. Veileder søknadsutfylling Veileder for utfylling av søknadsskjema for tillatelse til akvakultur i flytende eller landbasert anlegg. NS Krav til lokalitetsundersøkelse, risikoanalyse, utforming, dimensjonering, utførelse, montering og drift. NS Oseanografi Del 1. Strømmålinger i faste punkter. NS Oseanografi Del 2. Strømmåling vha ADCP. Pers medd. Jonny Opdahl, Mainstream Norway. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 6

52 Hastighet (cm/sek) 6 Vedlegg 6.1 Strømmålinger m dyp Sommarbukt (5m dyp) Hastighet (cm/s.) Temp Max 34,0 5,7 Min 0,0 2,7 Gj.snitt 5,5 4,1 % av målinger > 10 cm/s 16 % % av målinger < 10 > 3 cm/s 45 % % av målinger < 3 > 1 cm/s 33 % % av målinger < 1 cm/s 6 % 95-prosentil (95 % av målinger ligger mellom 0 og ant cm/s. => 16,1 Residual strøm 1,4 Residual retning 85 Varians (cm/sek)2 23,8 0,3 Standardavvik 4,9 Stabilitet (Neumanns parameter) 0, Sommarbukt (5m dyp) vanntransport (m^3(m^2)*døgn) Sommarbukt (5m dyp) Tid Mainstream Norway AS Akvaplan-niva AS Rapport

53 Ant. obs. Retning Sommarbukt (5m dyp) Maks hastighet (cm/s) Sommarbukt (5m dyp) Gjennomsnitts hastighet (cm/s) Sommarbukt (5m dyp) Tid 600 Sommarbukt (5m dyp) Retning Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 8

54 Hastighet (cm/s) Temperatur Ant. obs. 800 Sommarbukt (5m dyp) Hastighet cm/sek 12 Sommarbukt (5m dyp) Tid Sommarbukt (5m dyp) Retning Mainstream Norway AS Akvaplan-niva AS Rapport

55 Vanntransport Totalt Per døgn retn. (m^3/m^2) (m^3/m^2*døgn) Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 10

56 Hastighet (cm/sek) m dyp Sommarbukt (15m dyp) Hastighet (cm/s.) Temp Max 21,1 4,5 Min 0,0 2,5 Gj.snitt 3,4 3,6 % av målinger > 10 cm/s 2 % % av målinger < 10 > 3 cm/s 42 % % av målinger < 3 > 1 cm/s 45 % % av målinger < 1 cm/s 11 % 95-prosentil (95 % av målinger ligger mellom 0 og ant cm/s. => 8,2 Residual strøm 0,9 Residual retning 92 Varians (cm/sek)2 6,7 0,2 Standardavvik 2,6 Stabilitet (Neumanns parameter) 0, Sommarbukt (15m dyp) vanntransport (m^3(m^2)*døgn) Sommarbukt (15m dyp) Tid Mainstream Norway AS Akvaplan-niva AS Rapport

57 Ant. obs. Retning Sommarbukt (15m dyp) Maks hastighet (cm/s) Sommarbukt (15m dyp) Gjennomsnitts hastighet (cm/s) Sommarbukt (15m dyp) Tid Sommarbukt (15m dyp) Retning Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 12

58 Hastighet (cm/s) Temperatur Ant. obs Sommarbukt (15m dyp) Hastighet cm/sek 12 Sommarbukt (15m dyp) Tid Sommarbukt (15m dyp) Retning Mainstream Norway AS Akvaplan-niva AS Rapport

59 Vanntransport Totalt Per døgn retn. (m^3/m^2) (m^3/m^2*døgn) Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 14

60 Hastighet (cm/sek) Spredning Sommarbukt (spredningsdyp - 35m) Hastighet (cm/s.) Temp Max 13,2 4,0 Min 0,1 2,3 Gj.snitt 3,2 3,3 % av målinger > 10 cm/s 1 % % av målinger < 10 > 3 cm/s 44 % % av målinger < 3 > 1 cm/s 45 % % av målinger < 1 cm/s 10 % 95-prosentil (95 % av målinger ligger mellom 0 og ant cm/s. => 7,4 Residual strøm 1,3 Residual retning 84 Varians (cm/sek)2 4,4 0,1 Standardavvik 2,1 Stabilitet (Neumanns parameter) 0, Sommarbukt (spredningsdyp - 35m) vanntransport (m^3(m^2)*døgn) Sommarbukt (spredningsdyp - 35m) Tid Mainstream Norway AS Akvaplan-niva AS Rapport

61 Ant. obs. Retning Sommarbukt (spredningsdyp - 35m) Maks hastighet (cm/s) Sommarbukt (spredningsdyp - 35m) Gjennomsnitts hastighet (cm/s) Sommarbukt (spredningsdyp - 35m) Tid 600 Sommarbukt (spredningsdyp - 35m) Retning Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 16

62 Hastighet (cm/s) Temperatur Ant. obs Sommarbukt (spredningsdyp - 35m) Hastighet cm/sek 12 Sommarbukt (spredningsdyp - 35m) Tid Sommarbukt (spredningsdyp - 35m) Retning Mainstream Norway AS Akvaplan-niva AS Rapport

63 Vanntransport Totalt Per døgn retn. (m^3/m^2) (m^3/m^2*døgn) Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 18

64 Hastighet (cm/sek) Bunnstrøm Sommarbukt (bunndyp - 52m) Hastighet (cm/s.) Temp Max 13,6 3,8 Min 0,0 2,4 Gj.snitt 3,2 3,1 % av målinger > 10 cm/s 1 % % av målinger < 10 > 3 cm/s 47 % % av målinger < 3 > 1 cm/s 43 % % av målinger < 1 cm/s 9 % 95-prosentil (95 % av målinger ligger mellom 0 og ant cm/s. => 7,0 Residual strøm 1,2 Residual retning 72 Varians (cm/sek)2 4,0 0,1 Standardavvik 2,0 Stabilitet (Neumanns parameter) 0, Sommarbukt (bunndyp - 52m) vanntransport (m^3(m^2)*døgn) Sommarbukt (bunndyp - 52m) Tid Mainstream Norway AS Akvaplan-niva AS Rapport

65 Ant. obs. Retning Sommarbukt (bunndyp - 52m) Maks hastighet (cm/s) Sommarbukt (bunndyp - 52m) Gjennomsnitts hastighet (cm/s) Sommarbukt (bunndyp - 52m) Tid Sommarbukt (bunndyp - 52m) Retning Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 20

66 Hastighet (cm/s) Temperatur Ant. obs Sommarbukt (bunndyp - 52m) Hastighet cm/sek 12 Sommarbukt (bunndyp - 52m) Tid Sommarbukt (bunndyp - 52m) Retning Mainstream Norway AS Akvaplan-niva AS Rapport

67 Vanntransport Totalt Per døgn retn. (m^3/m^2) (m^3/m^2*døgn) Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 22

68 6.2 Riggskjema Strømmålerskjema 5, 15 og spredning Prosjekt: 6451 Lokalitet: Sommarbukt Posisjon: N , Ø Tidspunkt utsett : Blåse Måler nr: 895 Dyp: 5m Måler nr: 701 Dyp: 15m Måler nr:70 8 Dyp: 35m Lodd Dregg m/kjetting Dyp: 58 m Mainstream Norway AS Akvaplan - niva AS Rapport

69 Strømmålerskjema Bunn Prosjekt: 6451 Lokalitet: Sommarbukt Posisjon: N , Ø Tidspunkt utsett : Blåse Fløyt Måler nr: 889 Dyp: 52 m Dregg m/kjetting Dyp: 55 m Akvaplan - niva AS, 9296 Tromsø 24

70

71 Forsøksplan Arctic Salmon Research Center (ASRC) - forskning på lakseoppdrett under arktiske forhold 1

72 Innhold 1 Sammendrag Om partnerne for søknaden Innledning Utfordringer for lakseoppdrett i arktiske strøk Nye forsknings- og dokumentasjonsbehov Forskningsplan Lokalisering og utsettsplan Mobilt laboratorium (EI) Organisering Formidlingsplan Kostnadsplan og finansiering Samarbeidsavtaler Referanser Vedlegg

73 1 Sammendrag Cermaq og Ewos Innovation vil etablere Arctic Salmon Research Centre (ASRC) i Finnmark i samarbeid med forskningsinstitusjonene Nofima, Universitet i Nordland og NMBU- Veterinærhøgskolen. ASRC forsøksvirksomhet er planlagt gjennomført i fire nye forskningstillatelser for lakseoppdrett som søkes innvilget av Fiskeridirektoratet. Finnmark har hatt en tredobling av produksjonen i lakseoppdrett de siste 10 år, og det er stort potensiale for videre vekst med hensyn på tilgang på areal. Miljømessig har lakseoppdrett i Finnmark fordeler fordi forekomsten (og veksten) av lakselus er langt lavere enn lengre sør i Norge. Næringsutvikling i nord-områdene er også politisk prioritert. Imidlertid har lakseoppdrettet i Finnmark en svakere økonomisk bærekraft enn lenger sør, noe som er delvis er knyttet til lengre produksjonstid, men også særegne fiskehelseutfordringer (vintersår og parvicapsulose) og større variasjon i produktkvalitet (muskelfarge og -tekstur). Å ha et tilpasset fôr til oppdrettsbetingelsene i Finnmark er spesielt viktig, da fôret er viktigste innsatsfaktor i lakseoppdrett (utgjør % av produksjonskostnadene). Hovedmålet ASRC å øke den generelle kunnskapen om ernæring og fôrsammensetning hos laks under arktisk miljøforhold i Finnmark (med varierende daglengde og lave sjøtemperaturer) for å optimalisere vekst, fôrutnyttelse, fiskehelse og produktkvalitet. Forsøksplanen for ASRC ( ) har følgende spesifikke mål: Optimalisere vekst og fôrutnyttelse hos laks ved å tilpasse protein og energi i fôret til miljøforholdene og vekstmønsteret i Finnmark Studere fôr med funksjonelle ingredienser sin virkning på forebygging av sår hos laks, og eventuelt å bidra til helning av disse Optimalisere fettsyresammensetning for å maksimere utnyttelsen av de essensielle fettsyrene EPA+DHA, og samtidig sikre god helse og kvalitet hos laks i Finnmark. Optimalisere pigmentinnhold og anti-oksidanter i fôret for å redusere problemer med tidvis dårlig pigmentering og filetkvalitet Forsøkene vil bli gjennomført i praktisk oppdrettskala med grupper av vårsmolt (S1) og høstsmolt (S0) som blir holdt i forsøk fra smolt til slakting. Forskningsarbeidet blir gjennomført i arbeidspakker der prosjektteam er satt sammen av forskere og teknisk personell med relevant kompetanse. Ewos Innovation vil utstyre et mobilt laboratorium for preparering av prøver og analyser på lokalitet, samtidig vil det bli brukt solide og til dels avanserte analyser av fôr, fisk, patogener og miljøparametre i hver av arbeidspakkene. Kunnskapen fra forskningen vil også bli raskt implementert gjennom utvikling av nye fôr tilpasset Finnmark, og formidling av kunnskap som kan gi bedre ytelse, fiskehelse og produktkvalitet for et mer solid grunnlag for bærekraftig oppdrett i arktiske strøk. Relevansen av resultatene vil være spesielt høy da forsøkene er gjennomført i praktisk oppdrettskala og under naturlige oppdrettsforhold i Finnmark. ASRC vil drive aktiv formidling av resultater fra forskningen gjennom besøk, foredrag og publisering skriftlig i vitenskapelig og populærvitenskapelig form. Totalt sett vil resultatene fra forsøksvirksomheten styrke grunnlaget for økt verdiskaping fra lakseoppdrett i Finnmark. 3

74 2 Om partnerne for søknaden Cermaq Norway er søker om forsøkstillatelsene, og vil stå for stå for drift og finansiering av utstyr av fisk, fôr og fisk og vil være primærbruker av resultatene fra forsøkskonsesjonene. Ewos Innovation er vitenskapelig ansvarlig for kvalitet og gjennomføring av forsøkene. Cermaq Cermaqs visjon er å være et internasjonalt ledende selskap innen havbruk med bærekraftig oppdrett av laks og ørret. Konsernet har virksomhet i Chile, Canada og Norge, og produserer laks, regnbueørret og stillehavslaks (Coho). Cermaq har en total produksjonskapasitet for laksefisk på tonn, og har totalt ca ansatte. Totale driftsinntekter i 2013 var på 5,2 milliarder kroner. Cermaq ASA ( ble etablert i 1995 med hovedkontor i Oslo, og er notert på Oslo Børs fra Cermaq har opprettet en sentral forskningsavdeling, Cermaq Innovation and Competence Center (CICC), som arbeider med problemstillinger knyttet til alle Cermaq s virksomheter. CICC leier kontor og laboratorium ved UiB, og er samlokalisert med fiskesykdommen gruppen ved UiB. Cermaq Norway AS ( er et oppdrettsselskap 100 % eid av Cermaq ASA bestående av 49 heleide og 2 deleide matfiskkonsesjon for laks i Nordland og Finnmark, samt 4 heleide og 2 deleide settefiskkonsesjoner i Nordland. Cermaq Norway AS hadde i 2013 en omsetning på 1,9 milliarder kroner. Selskapet har ca. 490 ansatte og har hovedkontor i Nordfold i Steigen. Selskapet har også 3 lakseslakteri i hhv Rypefjord/Hammerfest (Finnmark), Skutvik og Alsvåg (Nordland). EWOS Innovation EWOS Innovation (EI) er forskningsselskap for EWOS-gruppen der EWOS Norway er det operative selskapet til EWOS Group i Norge. EI har sin hovedbase på forskningsstasjonen i Gjesdal kommune (Dirdal) og i tillegg egen forskningsaktivitet i Chile (Colaco i Region 10). Forskningsstasjon i Dirdal har i underkant av 430 kar til fisk, laboratorium og et teknologisenter som kontinuerlig blir brukt til fôrutvikling. I tillegg har EI to forskningskonsesjoner på 780 t hver i henholdsvis Rogaland (RG-0010) og Hordaland (HO- 0005). I Chile har EI et sjøanlegg og et laboratorium, og det er prosjektert en utviding av virksomheten ved denne basen til også å omfatte en forskningsstasjon for smitteforsøk. I overkant av 25 forskere arbeider med utvikling av fôr innenfor ernæring, fiskehelse og prosessteknologi hos EWOS Innovation. Vitenskapelige samarbeidsinstitusjoner Nofima (Tromsø) divisjon Akvakultur har bred prosjektportefølje på tverrfaglig forskning i hele verdikjeden av akvakultur med tilhørende metodeplattformer for analyser av fiskehelse, produktkvalitet, ernæring og genetikk. Seniorforskerne Dr. Sven Martin Jørgensen og Dr. Aleksei Krasnov vil være aktive partnere i prosjektet, og bidra med kompetanse og analyser innen sykdom, helse og klinisk ernæring, med særlig fokus på utvikling av biomarkører for evaluering av laksens patofysiologiske responser mot infeksiøse sykdommer, stress/helse, miljøforhold og ernæring. Seniorforsker Dr. Turid Mørkøre vil bidra med kompetanse/analyser innen evaluering av teknisk, næringsmessig og sensorisk filletkvalitet opp mot miljø og ernæring. 4

75 Universitetet i Nordland (Bodø) har ca. 450 studenter på BSc og MSc nivå ved Fakultet for biovitenskap og akvakultur (FBA). Det er fakultetets målsetting at flest mulig av disse skriver oppgaver med relevans for eksterne partnere. Videre tilbyr fakultetet Ph.D. i akvatisk biovitenskap, hvor det også er sterkt ønskelig å la kandidater arbeide med industrielle problemstillinger. FBA har følgende strategiske forskningsgrupper; akvakultur, marin økologi og marin genomikk. Kontaktpersoner for samarbeidet med Fakultet for biovitenskap og akvakultur (FBA) er dekan Reid Hole og førsteamanuensis Martin H. Iversen. Aktive prosjektpartnere fra FBA vil være avhengig av definisjon av prosjekter. NMBU Veterinærhøgskolen (Oslo): Ernæringsgruppen ved Veterinærhøgskolens Institutt for basalfag og akvamedisin vil bidra i prosjektet basert på sin lange erfaring og solide kompetanse innen forskning og undervisning på området generell og klinisk ernæring hos fisk og andre husdyr. Forskningsverktøyene som brukes i gruppen omfatter hele spekteret av aktuelle metoder fra klassiske ernæringsstudier til «state-of-the-art» molekylære metoder. Ernæringsgruppen har tilgang til de fleste instrumenter og metoder som kan være relevante for studier av sammenhengen mellom ernæring og helse hos fisk og arbeider for å utvikle kompetansen i takt med at nye metoder blir tilgjengelige. Tre av gruppens forskere vil delta i prosjektet: Professor Åshild Krogdahl (PhD/ernæringsfysiologi), professor Anne Marie Bakke (PhD/veterinærmedisin) og forsker Trond M. Kortner (PhD/ molekylærbiologi) 3 Innledning Finnmark har stort vekstpotensial for lakseoppdrett Norsk lakseoppdrett har hatt en formidabel vekst de siste år, og produksjonen i 2013 var 1,2 millioner tonn laks. Det var lenge antatt at lakseoppdrett ikke var mulig å gjøre lønnsomt nord for Lofoten/Vesterålen pga av lav vanntemperatur med lav veksthastighet som følge. Imidlertid viser utviklingen at det er fullt mulig å drive lakseoppdrett lønnsomt under arktiske strøk som i Finnmark. Vi har hatt en tredobling i lakseproduksjonen i Finnmark de siste 10 år fra tonn i 2003 til tonn i 2013 (Fiskeridirektoratet, 2014). De nordligste deler av Norge har også arealmessig størst mulighet for ekspansjon av lakseoppdrett; det er langt større områder tilgjengelig med mindre konfliktpotensial med andre aktiviteter. Miljømessig har lakseoppdrett i Finnmark fordeler fordi forekomsten (og veksten) av lakselus er langt lavere enn lengre sør i Norge. Samtidig er det også gitt politisk prioritet til næringsutvikling i nord og dette innbefatter også lakseoppdrett. De to siste utlysinger av konsesjoner stadfester dette med prioritet for laksekonsesjoner i vårt nordligste fylke. For å realisere visjonene fra sjømatmeldinga om «Verdens fremste sjømatnasjon» (Meld. St. 22, ), og videre møte den forventa produksjonsøkningen i lakseoppdrett fram mot 2050 i rapporten «Verdiskaping basert på produktive hav i 2050» (Olafsen m. fl., 2012), er utvikling av et bærekraftig oppdrett i den nordligste delen av Norge en viktig forutsetning. Svakere økonomisk bærekraft Å drive lakseoppdrett i Finnmark har hittil vært mindre lønnsomt enn å drive oppdrett lengre sør. Et eksempel er Cermaq Norway sine økonomiske resultater der de siste 3 år har vært en systematisk lavere resultatmargin (EBIT) i Finnmark er sammenlignet med Nordland, se Figur 1. Tilsvarende resultater er også gjeldene for andre aktører i Finnmark, f.eks. hos Grieg 5

76 Seafood. Dette betyr at oppdrett i Finnmark mer økonomisk risikabelt, og blir lettere et offer for lave laksepriser, og dermed mindre bærekraftig økonomisk. Imidlertid viser de siste års erfaringer at en del lokaliteter i Finnmark har klart å produsere laks med samme produksjonskostnad som i Nordland, og lengre sør i Norge. Per dato er variabiliteten i produksjonsresultater større i Finnmark enn ved tilsvarende anlegg i Nordland (Figur 2). Årsakene til tidvis svakere økonomisk resultat sammenlignet for lakseoppdrett i Finnmark sammenlignet i Nordland er sammensatte. Figur 1. Sammenligning av resultatmargin (EBIT /kg ) i Finnmark og Nordland som viser den økonomiske utfordringen med oppdrett i Finnmark vs Nordland. Figur 2. Sammenligning av produksjonskostnader over tid per lokalitet (se grafer til venstre) for hhv Finnmark og Nordland. Tabellen e til høyre angir mengde produsert laks (x 1000 tonn per år ) 6

77 4 Utfordringer for lakseoppdrett i arktiske strøk Miljø temperatur og daglengde De mest tydelige skillene mellom oppdrett i nordområdene til forskjell fra Nord - Trøndelag og sørover, er forskjellen i daglengde og temperaturprofilen i sjøen, med generelt kortere daglengde i Nord samt en lengre vinterperiode med lave temperaturer. Det som er karakteristisk for sjøtemperaturen er l av temperatur gjennom hele våren og forsommeren. Maksimumstemperaturen gjennom året ligger 6-7 C lavere i Finnmark i forhold til område mellom Bergen og Stavanger (Figur 3). Den viktigste og sterkeste tidssignalet («zeitgeber») i naturen er lyset, og her skiller de nordligste fylkene seg kraftig ut i forhold til lenger sør (Fig. 4). Med tanke på fiskeoppdrett er det nok den korte daglengden om høsten der temperaturen er relativt høye som er en utfordring. Dette har både biologisk og praktisk konsekvens fo r lakseoppdrett i Finnmark. Disse to store naturgitte driverne, temperatur og daglengde, vil ha effekt på mange biologiske prosesser i tillegg til at de vil ha implikasjoner på den praktiske driftsformen som en har på et oppdrettsanlegg. Figur 3. Sjøvannstemperatur (5 m dyp) ved utvalgte lokaliteter langs norskekysten fra Rogaland til Finnmark. Figur 4. Variasjon i daglengde gjennom året i Finnmark (Hammerfest) og på Vestlandet (Bergen) 7

78 Vekst og fôrutnyttelse: Laksen har lengre produksjonstid fôrutnyttelse i Finnmark og variabel Gjennom langvarig innsamling av produksjonsdata i EWOS sin Horizon - database, ser en tydelig er det er forskjell mellom de nordligste fylkene og region vest og det er enda ytterligere forskjeller mellom Fi nnmark i sammenligning med Nordland (Fig. 5 og 6) ) 4000 (g t k e3000 itv n S Figur 5. Forskjeller i vekstmønster mellom region Nord og region Vest mellom ulike smoltutsett vårsmolt (S1) og høstsmolt (S0). Basert på gjennomsnittsdata fra Ewos Horizon database Uker etter utsett Nord S1 Vest S1 Nord S0 Vest S Figur 6. Vekst per måned (g/fisk) hos laks i i Finnmark (North), Nordland (Mid) og Vestlandet (West). Basert på gjennomsnittsdata fra Ewos Horizon database. Et karakteristisk trekk for lakseproduksjon i Nord - Norge er den raske veksten for vårsmolt i den andre høst en i sjøen, mens høstsmolt har en særlig lav vekst i den første vinteren i sjø. I 8

79 Fig. 6 er dette illustrert med data fra Cermaq sine anlegg sammenlignet med vekstprofilen for gjennomsnittsveksten på Vestlandet. De tydelige forskjellene i miljø og laksevekstmønster tydeliggjør behov for tilpasset ernæring for å optimalisere lakseproduksjonsforholdende i Finnmark. Særlig god vektøkning ser en hos vårfisk i senere del av den andre sommeren i sjø. Fiskehelse særegne problemer langt nord Cermaq-Norway sin plassering i Finnmark medfører særegne fiskehelseutfordringer man ser sjeldnere sørpå, men innehar også fordeler sammenlignet med sør Norge med betydelig mindre problemer med lus og virussykdommer. Hovedutfordringene i Finnmark er sårproblemer (forårsaket av bakterier) og infeksjoner med parasitten Parvicapsula pseudobranchicola. Kaldtvannsvibriose er et gammelt problem som lenge har vært fraværende, men som i de siste årene igjen har skapt litt problemer i de to nordligste fylkene. Sykdommen forekommer ved temperaturer under 8-9 grader. Sårproblemer Sårproblemene forårsakes hovedsakelig av to bakterier, nemlig Moritella viscosa og Tencibaculum sp. (Lunder et al., 2000, Gelderen et al., 2011 og Olsen et al., 2011). Vaksine eksisterer kun for M. viscosa. Ved lave sjøtemperaturene er sårhelingsevnen og immunapparatet til fisken redusert på cellulært nivå (Ream et al., 2003 og Le Morovan et al., 1997), og i følge fiskehelserapporten 2012 ( er sårproblemene mer utbredt fra Midt-Norge og nordover. Sykdomsbildet forløper med kronisk forhøyet dødelighet og redusert fiskevelferd igjennom de kaldeste månedene. Hvis dette ses opp i mot sjøtemperatur i Finnmark, hvor det er <5 grader i 5 måneder året, da stemmer dette med observasjoner fra felt hos Cermaq Norway. I Nordland er den 1-2 grader varmere, og perioden med <5 grader sjøtemperatur er i underkant av 4 måneder. Sår i sjø ses spesielt i forbindelse med håndtering av fisk, etter dårlig vær og etter episoder med mye strøm, og snutesår, assosiert med Tenacibaculum sp., starter gjerne ved utsett i sjø. I har Cermaq hatt årlige tap i Finnmark på 7-12 mill. kroner per år på grunn av sår. Disse sårproblemene har i perioden også medført enkelte antibiotika-behandlinger, noe som ikke er vanlig norsk lakseoppdrett og som vi ønsker å unngå. Temperatur utfordringen kan løses ved fôrforskning rettet mot et fôr tilpasset lave temperaturer og funksjonelt fòr for økt sårheling samt forebyggende fôrstrategier. Dette arbeidet er fordelaktig å samkjøre med utvikling av mer effektive sårvaksiner, både med hensyn på bakteriekomponenter og strategisk bruk av vaksinen sammen med fôr for optimal vaksineeffekt også ved lav temperatur. Parvicapsulose Parasitten P. pseudobranchicola infiserer vill laksefisk i hele Norge, men er mest kjent for å gi dødelighet og utfordringer på oppdrettsfisk fra Vesterålen og nordover (Jørgensen m. fl., 2011). Sykdommen er relativt ny for oppdrettsnæringen, og parasitten ble først beskrevet fra et utbrudd i Troms i 2002 (Karlsbakk m. fl.., 2002). Problemene er størst i Troms og Finnmark hvor en kan anta at nærmere 100 % av oppdrettslaksen blir smittet (egne data). Sykdommen beskrives klinisk med høy dødelighet og svimeraktivitet som gjerne oppstår 3-5 måneder etter utsett, ved lave temperaturer i januar-mars. Det stilles mellom

80 parvicapsulose diagnoser i året (Fiskehelserapporten 2012), men sykdommen er ikke meldepliktig og man kan derfor anta at antall diagnoser er underrapportert. Arter innen familien Parvicapsula har komplekse livssykluser som involverer en hovedvert, ofte en polycheat/oligocheat, og en fisk som mellomvert (Køie m. fl.., 2007). Hovedverten for P. pseudobranchicola og mekanismene bak sykdommen er ikke kjent. Det er derfor ikke mulig å gjennomføre forsøk med parasitten på våt-laboratorium. Feltforsøk med naturlig smitte er eneste mulighet til å studere parasitten og dens interaksjon med laksen. Cermaq leder et 3- årig forskningsprosjekt (finansiert av FHF) med kunnskapsoppbygging og tiltak mot parasitten som delmål, overordnet mål er å redusere tap knyttet til sykdomsutbrudd av P. pseudobranchicola. Prosjektet søker bl.a å identifisere parasittens hovedvert, avdekke risikofaktorer for utbrudd av parvicapsulose og utvikle tiltak for redusere infeksjoner av P. pseudobranchicola. FHF prosjektet har sine klare begrensinger og omhandler f.eks. ikke hvordan ulike fôringsregimer kan påvirke forekomst og effekt av parvicapsulose, noe som bør studeres. Moderate beregninger på økonomisk tap grunnet parvicapsulose er estimert til 10 millioner hos Cermaq Norway avdeling Finnmark. Hvorvidt ulik fôrsammensetning og eventuelt bruk av funksjonelle fôr kan påvirke forekomst og forløp av infeksjoner med parvicapsula er ikke kjent, men å framskaffe dokumentasjon på dette vil være viktig for å vurdere samlede tiltak mot parvicapsulose. Optimal bruk av EPA/DHA i fôr til laks under arktiske forhold Fettsyrene EPA og DHA er essensielle i fôret til laks for å sikre normal utvikling og vekst hos laks. Minimumsnivået for EPA+DHA i fôr til laks for optimal vekst er anslått til ca 1% av fôret. Hos Nofima og Nifes foregår nå studier for å bestemme mer nøyaktig hvor mye EPA+DHA som trengs for optimal helse hos laks. Da fiskeolje som er en knapp ressurs er viktigste kilde til EPA/DHA er det viktig at utnyttelsen av EPA+DHA er god. Det er kjent at fettdeponeringsmønsteret i sjøfasen hos laks langt nord i Norge, er forskjellig fra lenger sør, og det er behov for å se om hvordan dette påvirker utnyttelsen av EPA+DHA. Særdeles viktig er det også at EPA+DHA innholdet laksefileten er forutsigbar slik at laksen fra Finnmark kan møte til dels strenge kundekrav til EPA+DHA fra kunder i Japan og Europa. Å kunne utnytte optimalt EPA+DHA i laksefôret vil også bety at en kan redusere bruk av fiskeolje i fôret totalt, og dermed også redusere fôrkostnadene for å produsere laks i Finnmark. Produktkvalitet Cermaq observerer tidvis problemer med produktkvalitet. Noen av problemene har årsak i sår og andre skader knyttet til fiskehelse (som beskrevet i avsnittet om fiskehelse). Det er videre tidvis utfordringer med svak pigmentering og bløt tekstur i fiskekjøttet. Det er sannsynlig at slike utfordringer kan være miljøstyrt, og særlig hvordan- og når laksen tar ut tilvekstpotensialet. I en storskala feltstudier av kroppssammensetning av laks, utført ved EWOS Innovation, har en dannet seg et godt bilde hvordan avleiring og retensjon av protein og fett varier gjennom sesong og særlig ved ulike smolttype. Vårsmolt fra Nord (Finnmark) viser et annet fettavleiringsmønster sammenlignet med fisk fra Midt Norge, med en senere topp og stabilisering av fettnivå (se arbeidspakke 1 for detaljer), noe som kan ha betydning for produktkvaliteten. Resultater fra et Nofima prosjekt viser at lav fettstatus ved inngangen av høsten kan gi en økt risiko for teksturproblemer som muskelspalting (Mørkøre m. fl., 2012). Å bygge kunnskap om hvordan filetkvalitet (pigmentering, fett og tekstur) er påvirket 10

81 av vekstmønster og bruk av ulike fôrregimer, vil være sentralt for å sikre at laks produsert i Finnmark en stabilt god kvalitet. 5 Nye forsknings- og dokumentasjonsbehov Behovet for FoU i nord Mye av forskningen og uttestingen av fiskefôr har hovedsakelig vært utført sør for Trondheim, og vitenskapelige resultater fra ernæringsforsøk i Finnmark er nærmest fraværende. Det er store miljømessige forskjeller mellom Finnmark i nord og for eksempel Bergen i sør. Temperaturens virkning på fôropptak, vekst og fôrutnyttelse hos oppdrettslaks er godt beskrevet innenfor normale temperaturforhold, mens det er relativ lite informasjon om temperaturens påvirkning på fôropptak, vekst og fôrutnyttelsen gjennom hele tilvekst perioden ved lave sjøtemperaturer i sammen med store endringer i dagslys mengde. Det er per i dag lite eller ingen publisert kunnskap om hvordan fôr skal optimalisere for laks under miljøforhold som i Finnmark; dette gjelder bl.a for optimalisering av hovednæringsstoffer (protein/energi), fettsyreprofil (EPA/DHA), pigmentering og bruk av anti-oksidanter. Sykdomsutfordringene er også forskjellige mellom Finnmark og lengre sør i Norge, og det trengs gode feltforsøk for å tilpasse vekstmønster og fôrtyper til disse utfordringene. Det er ustrakt bruk av funksjonelle fiskefôr for å forebygge og lindre sjukdom hos laks, ca 10-15% av fôret brukt i norsk lakseoppdrett er denne type fôr. Det er av stor interesse å øke dokumentasjon av virkemåte og optimal bruk fra praktisk oppdrett i Finnmark, med et annet sykdomsbilde og under andre miljøforhold enn lenger sør. Behovet for forsøk i praktisk skala Vitenskapelige fôringsforsøk med fisk bør i størst mulig grad bør i stor grad gjennomføres i småskala der en kan bruke et lite antall fisk per enhet (kar/merd), gjerne mange forsøksenheter for å få stor sikkerhet i forsøkene. Dette gjøres typisk ved forskningsinstituttet og universiteter, men også i tilsvarende anlegg hos fôrprodusentene. Per i dag er det ikke tilgjengelig slike småskala forsøksenheter som kan gjenskape de miljøforholdene en har i Finnmark, og det er ikke enkelt å framskaffe tilsvarende fôringsadferd i småskala, med like godt fôropptak og tilvekst, som en har i store merder. Mye av kunnskapen som er ervervet gjennom småskala fôringsforsøk lengre sør i Norge og utenlands, må tilpasse og uttestes under realistiske og praktiske forhold i Finnmark. For å teste de modeller og hypoteser som er utviklet basert på teoretisk kunnskap og småskalaforsøk, er det et stort behov for å vise at disse modellene/hypotesene faktisk stemmer for praktisk oppdrett i Finnmark. For å kunne gjøre slike forsøk i full skala må det være dedikert anlegg med personell som er trent til å gjennomføre fiskeforsøk, og disse forsøkene må planlegges og ledes av forskere med høy kompetanse på området. Vi har valgt å bruke merder med 90 m omkrets som i dag er den minste størrelsen standard-merder for lakseoppdrett; dette for å optimalisere mellom behovet for testing i praktisk og behovet for flere gjentak (merder) per behandling (fôrregimer) 11

82 Uten en uttesting av fôrregimer i fullskala risikerer vi å bruke fôrregimer som ikke er tilpasset dette arktiske miljøet og det kan bety en svakere økonomisk og miljømessig bærekraft for lakseoppdrett i denne regionen. Dokumentasjon på laks som er holdt under tilnærmet normale oppdrettsbetingelse for Finnmark mhp på temperatur, daglengde og sykdomsbilde kan bare framskaffes gjennom forsøk i realistisk skala på oppdrettet. For å bedre de økonomiske resultatene og for utvikling av bærekraftig oppdrett i Finnmark er det av stor betydning å få tilgang på fôrregimer som er tilpasset de spesielle utfordringene i Finnmark. 6 Forskningsplan Mål Hovedmålet for de planlagte forsøkene er å øke den generelle kunnskapen om ernæring og fôrsammensetning hos laks under arktisk miljøforhold i Finnmark (med varierende daglengde og lave sjøtemperaturer) for å optimalisere vekst, fôrutnyttelse, fiskehelse og produktkvalitet. Spesifikke mål: 1. Optimalisere vekst og fôrutnyttelse hos laks ved å tilpasse protein og energi i fôret til miljøforholdene og vekstmønsteret i Finnmark 2. Studere fôr med funksjonelle ingrediensers virkning på forebygging av sår, og eventuelt å bidra til helning av disse, hos laks 3. Optimalisere fettsyresammensetning for å maksimere utnyttelsen av de essensielle fettsyrene EPA+DHA, og samtidig sikre god helse og kvalitet hos laks i Finnmark. 4. Optimalisere pigmentinnhold og anti-oksidanter i fôret for å redusere problemer med tidvis dårlig pigmentering og filetkvalitet Prosjektgjennomføring: Arbeidspakker (APer) Forskningsarbeidet er oppdelt i tematiske arbeids pakker med hovedforsøk knyttet til disse. AP 1: NutriOptimal: Optimalisering av protein og energi i fôret EWOS Innovation har utviklet nye modeller for optimalisering av hovednæringsstoffene i fôret (NutriOptimal), og disse modellen viser at laks ulikt behov for mengde fordøyelig protein (DP) og andel fett av energi (DE) avhengig av livssyklus, sesong og størrelse. Dette er sentral ny kunnskap som blant annet støtter at ulike smolttyper har ulike næringsstoffsbehov, og gir grunnlag for tilpasset ernæring. Ved å teste ut fôr med ulike DP/DE forhold kan EWOS Innovation sin modell ytterligere tilpasses arktiske forhold for å lage fôr med nøyaktig balansert på hovednæringsstoffene. Dette vil være avgjørende ny kunnskap for en mest mulig optimal lakseproduksjon, med hensyn på høy tilvekst, god fôrutnyttelse og bærekraft. Se vedlegg 1 for detaljert beskrivelse av bakgrunn, spesifikke mål og gjennomføringsplan. 12

83 AP 2: Fiskehelse- med fokus på vintersår og dyrevelferd Tidligere utførte pilotstudier i kar viser at fisk som fikk fôr tilsatt funksjonelle komponenter (nukleotider, immunstimmulant samt øket innehold av vitamin C og E) i forkant av vintersårsmitte, er bedre rustet til å møte en slik utfordring. Både temperatur og fotoperiode påvirker fiskens immunsystem, og virkningen er slik at immunsystem har lavere aktivitet om vinteren, og er følgelig mer mottakelig for sykdommer som for eksempel vintersår. Det er gjerne i forbindelse med høstutsett (mørke, kulde og bølger/strøm) at mekanisk skade skjer og grunnlaget for bakterieetablering på huden blir lagt. Det legges derfor opp til forsøksdesign som starter i ferskvannsfasen, der det testes funksjonelt fôr til noen grupper og standardfôr som kontroll. Forsøket videreføres etter sjøutsett, hele tiden med fôr tilpasset fiskens fysiologi. Se vedlegg 2 for detaljert beskrivelse av bakgrunn, spesifikke mål og gjennomføringsplan. AP 3: Marint Omega 3 til laks under arktiske forhold På grunn av økningen i verdens akvakultur, og den begrensede tilgangen på fiskeolje vil det trolig bli behov for å redusere flerumetta fettsyrer, EPA og DHA, i fôret i nær framtid. I dagens standardfôr er andelen flerumetta fettsyrer mellom % av totale fettsyrer i fôret, men dette vil sannsynligvis bli redusert til < 5 %. Det er lite dokumentasjon på hvilke effekter dette har på metabolisme, helse samt generell sammensetning av cellemembraner hos laks under særlige tøffe Arktiske forhold. Må laks i Finnmark ha særlige tilpassede fettsyredietter for å klare å mestre lange kalde vintre? Og kan vi utnytte sesongmessige variasjoner til å øke utnyttelsen av EPA og DHA, og om dette eventuelt er forskjellig hos laks utsatt som vårsmolt (S1) eller høstsmolt (S0)? Målet for arbeidspakken er å optimalisere deponering, og dermed utnyttelse, av EPA + DHA fra fôr til filet ved å utnytte sesongvariasjoner i fett og EPA + DHA avleiring hos laks i Finnmark, og samtidig dokumentere effekter på ytelse (vekst og fôrfaktor), fiskehelse og velferd samt filetkvalitet. Se vedlegg 3 for detaljert beskrivelse av bakgrunn, spesifikke mål og gjennomføringsplan. AP4: Strategier for anti-oksidanter (Vit E og C) i fôr og pigmentering i arktisk lakseoppdrett Laksens antioksidantbehov er lite studert under lave sjøtemperaturer og det finnes ingen dokumentasjon på betydning av endret næringssammensetning (protein/energi-ratio) eller redusert mengde flerumetta fettsyrer. Viktige antioksidanter i denne sammenheng vil være vitamin E og C, og videre astaxantin, som i tillegg til å være en viktig kvalitetsparameter kan være en effektiv antioksidant. Cermaq har i mange år utviklet egne dietter med ekstra mye vitamin E og vitamin C, som har gitt god kvalitet på sluttproduktet, uten at dette er vitenskapelig studert. Videre er det viktig å finne en god pigmenterings strategi for oppdrettsforholdene i Finnmark. Målet for denne arbeidspakken er å gi anbefalinger for pigmenteringsstrategi (astaxanthin) og bruk av anti-oksidanter fôr til laks oppdretta ved lav vanntemperatur for å gi optimal filetkvalitet ved slakting. Slaktekvalitet vil bli målt gjennom vekstsesongen hos både S1 og S0 grupper av laks (pigment- og fettnivå), og til slutt ved slakting blir ei grundig vurdering av slaktekvalitet (tekstur, filetspalting, fett, pigment og farge). All informasjon fra slakteriet vil bli 13

84 samla ved siste slakting fråd ei ulike fôringsgruppene. Se vedlegg 4 for detaljert beskrivelse av bakgrunn, spesifikke mål og gjennomføringsplan. 7 Lokalisering og utsettsplan Vi ønsker å utnytte best mulig den infrastruktur som Cermaq har i Hammerfest - området. De utvalgte lokalitetene vil ha lett tilgang fra Hammerfest, som igjen har god flyforbindelse for forskere og tekniske personell som tidvis vil være på anlegg ene for prøveuttak og forsøksplanlegging. Forsøkene vil bli gjennomført med é n generasjon fisk per lokalitet på tre lokaliteter : Kirk e neset, Kuvika og Segelnes (se Tabell 1). Hver av lokalitetene vil bli utstyrt 12 oppdrettsenheter/merder (90 m omkrets) i tillegg til fôringsenhet som vist i Figur 7, med utsett av smolt per merd. Det muliggjør en uttesting av to til tre fôringsregimer per smolttype (S1 og S0). Figur 7. Skisse over oppsett av merder for hver lokalitet (og generasjon av laks), der det vil bli testet 2 fôrregimer per smoltype per generasjon. Forsøkene blir kjørt i triplikat dvs tre merder fisk per forregime innen hver generasjon. Tabell 1. Tidsplan for hovedforsøkene fordelt over på smolttyper og lokaliteter. 14

85 Kort b eskrivelse av lokalitetene Forsøksvirksomheten til ASRC er planlagt til Hammerfestområdet. Cermaq har kontorer i Hammerfest sentrum og disponerer båtplass der. I Rypefjord (10 min med bil fra Hammerfest) har Cermaq sitt lakseslakteri i Finnmark med en daglig produksjon på t onn laks. Ved avslutting av forsøkene i ASRC vil slakteriet bli benyttet for vurdering av produktkvalitet og utbytte samt uttak av prøver for videre analyse. Følgende lokaliteter vil bli disponert for aktiviteten i ASRC: Kirkeneset 31917, mtb 2700, F - H V 0009: Lokaliteten Kirkeneset ligger 6 km med bil fra Hammerfest flyplass i den ytre delen av Kvalfjorden, Hammerfest kommune, og har vært i drift senest i Lokaliteten skal drives fra en l andbase lenger inn i fjorden (ca 1 km) med kaianlegg og fra f ôringslekter i anlegget. På landbasen er det et lite laboratorium og teknisk verksted. Nærmest e nabolokalitet er Kuvika (se nedenfor) som ligger ca 25 km unna. Kuvika 10837, mtb 2700, F - KD 0008: Lokaliteten ligger 18 km vest for Hammerfest i Langstrandfjor den ved Sørøysundet på Sørøya i Hammerfest kommune. Det var sist drift på lokaliteten i Tilgang hit er enklest med båt fra Hammerfest sentrum. Nærmest liggende nabolokalitet er Slettnes ca 6 km unna, også denne lokaliteten er disponert av Cermaq. Lok aliteten blir drevet fra fôringslekter med boenhet i anlegget. Segelnes 33317, mtb 2700, F - KD 0017: Lokaliteten ligger i Kvalsund kommune rett utfor Neverfjord, som ligger ved innløpet til Vargsund vis a vis Komagnes/Jernelva. Letteste tilgang hit er med med bil i fra Hammerfest sentrum (ca 50 min) og deretter en kort båttur (5 min) fra Neverfjord og ut i anlegget. I Neverfjord disponerer vi kaiplass for båt. Sist det var drift i dette anlegget var i 2003 (drevet av Follalaks), men da lokaliteten ikke var brukt over en lengre periode ble den inndradd. Cermaq søkte om å få denne lokaliteten i 2012 og fikk den tildelt i Lokaliteten vil drives fra en fôrlekter i anlegget. Nærmest liggende lokalitet er Jernelva som driftes av Cermaq og den er ca. 5 km unn a. Figur 8. Kart som viser lokalisering av forsøkstillatelsene i Hammerfestområdet i Finnmark 15

86 8 Mobilt laboratorium (EI) En kritisk del i gode forsøk i felt er kompetanse og utstyr til selve prøveuttaket. For å sikre effektivitet og kvalitet ved uttak av prøver av fisk, fôr, blod og vev vil EWOS Innovation vil bygge opp et mobilt laboratorium som har måleutstyr som vekter, micronir-utstyr, spaltelampe, blodparametrerer i tillegg til utstyr som kreves til prøveopparbeidelse (helfiskkverner, sentrifuger, forbruksmateriell etc). Ved å utstyre en enhet (f.eks en container) vil en sikre at kontinuerlig har utstyret på plass og personell til å operere utstyret. Både vasking av utstyr og behandling av fiskeavfall vil være ivaretatt ved en slik lab-container. Det mobile laboratoriet vil være stasjonert i Hammerfest, og enkelt fraktes til den aktuelle lokalitet ved prøveuttak. 9 Organisering Styret Styret i ASRC skal godkjenne planer og budsjetter for ASRC, og er det styrende organ for ASRC. Styret i Arctic Salmon Research Center (ASRC) består av: Geir Molvik (styreformann, Adm. dir. Direktør Cermaq Norway), Adel el Mowafi (Direktør Ewos Innovation), Olai Einen (Forskningssjef Cermaq ASA). Daglig leder av ASRC Gunnar Gudmundsson (Regiondirektør Cermaq Finnmark) er midlertidig daglig leder, ny daglig leder for ASRC vil bli rekruttert ved innvilgelse av forskningstillatelsene for ASRC. Faglig råd Det faglige rådet vil gjennomgå planer og framdrift samt rapportering for forskningsaktiviteten ved ASRC. Videre vil det faglige rådet oppnevne representanter for de ulike prosjektgruppene i hver arbeidspakke. Det faglige rådet består av: Jan Vidar Jakobsen, Ewos Innovation (leder) Dr. Ernst Hevrøy, Produktsjef, Ewos Norge Gunnar Gudmundsson, Regiondirektør Cermaq Finnmark Dr. Olai Einen, Forsknings- og utviklingssjef, Cermaq AS Dr. Sven Martin Jørgensen, Seniorforsker, Nofima Dr. Martin H. Iversen, Førsteamanuensis, Universitet i Nordland Dr. Åshild Krogdahl, Professor, NMBU- Veterinærhøgskolen Prosjektgrupper Prosjektgruppene har som oppgave å planlegge (i detalj), koordinere og sørge for gjennomføring av forskningsplanen for ASRC. Det vil bli oppnevnt en prosjektgruppe med leder for hver arbeidspakke. 16

87 10 Formidlingsplan Problemstillinger og resultater fra ASRC vil bli presentert på møter og konferanser i populærvitenskapelig form, men også i vitenskapelige fora. Videre vil resultater bli publisert i vitenskapelige journaler m/refereeordning ASRC vil også drive aktiv formidling av resultater i fagpresse (inkl. web-baserte medier) og gjennom selskapenes og instituttenes egne web-sider og kommunikasjonskanaler.. Partnerne i ASRC vil knytte mastergradsstudenter/oppgaver til ASRC. Det vil bli lagt til rette for besøk på forsøkslokalitetene med omvisning og orientering om pågående forskning. 11 Kostnadsplan og finansiering Ordinær drift Kostnader relatert til normal drift (smolt, fôr, røkting, slakting) og nødvendige investeringer i infrastruktur for oppdrett (merder, fôrflåter, båt, m.m.) vil bli inngå som en del av Cermaq s ordinære drift, og vil bli finansiert i sin helhet av Cermaq Norway. Forsøksvirksomhet Cermaq s og Ewos Innovation budsjetterte kostnader til forsøksvirksomheten er vist i Tab. 2. Kostnadene til forsøksvirksomheten vil bli finansiert i sin helhet av hvert av selskapene. Det vil årlig bli laget nytt, revidert budsjett som må godkjennes av styret i ASRC. Tabell 2. Tentativt budsjett for forsøksvirksomheten ved Arctic Salmon Research Centre (ASRC). Budsjettet vil være gjenstand for årlig revisjon og fastsettes av styret. Budsjettet anses som et minimumsbudsjett. Sum Cermaq Personell (leder, forskere, teknisk personell) Merkostnader FoU (fisk, ekstra registrering, båt) Innkjøp av eksterne FoU-tjenester Andre kostnader (reiser, diverse materiell, m.m) Sum Cermaq Ewos Innovation Personell (forskere, teknisk personell) Analyser Ewos Innovation lab og materiell Innkjøp av eksterne FoU-tjenester Andre kostnader (reiser, diverse materiell, m.m) Sum Ewos Innovation Forskningspartnere (UIN, Nofima og NMBU) Sum FoU-kostnader ) Hver av forskningspartnerne er garanter et minstebeløp på kr for første hele år for utførte tjenester. Utover dette fordeles midler i hht til planer og budsjett godkjent av styret 17

88 Kostnadene hos forskningspartnerne (Nofima, UIN og NMBU) vil bli dekket av Cermaq og Ewos Innovation (50% hver, dersom annet ikke blir avtalt underveis). Hver av forskningspartnerne er garantert et minstebeløp på kr for første hele år for utførte tjenester; utover dette fordeles midler i hht til planer og budsjett godkjent av styret. For eventuelle nye prosjekter utenom de beskrevne arbeidspakker (1-4) skal finansiering av ekstern bistand avtales særskilt mellom Cermaq og Ewos Innovation. Kostnader til forsøksfôr vil være i henhold til kommersiell fôravtale mellom Cermaq og EWOS AS. For fôrsøksfôr som ikke er definert i fôravtale vil Cermaq dekke/godtgjøres materialkostdifferansen i forhold til fôrprodukter som er definert i fôravtale. Forskningspartnerne vil aktivt søke andre midler (forskningsrådet, MABIT, EU, m.m. ) for å øke sin forskningsinnsats med nye studier, basert på materiale fra ASRC, men utover det som er beskrevet i prosjektplanen. Dette vil ytterligere øke forskningsinnsatsen ved ARSC. For årets søknader til forskningsrådet er det flere prosjekter som kan dra nytte av de omsøkte forskningstillatelsene. Cermaq og Ewos Innovation vi også søke skattereduksjon for FoU-utgifter gjennom Skattefunn. 12 Samarbeidsavtaler Det er inngått forpliktende samarbeidsavtale mellom Cermaq Norway AS og Ewos Innovation AS, og videre tre samarbeidsavtaler med forskningspartnerne Nofima, NMBU og UIN. Disse avtalene er vedlagt søknaden om forsøkstillatelser. 13 Referanser JØRGENSEN, A., NYLUND, A., NIKOLAISEN, V., ALEXANDERSEN, S. and KARLSBAKK, E. (2011), Real-time PCR detection of Parvicapsula pseudobranchicola (Myxozoa: Myxosporea) in wild salmonids in Norway. Journal of Fish Diseases, 34: doi: /j x KARLSBAKK, E., SÆTER, PA., HØSTLUND, C., FJELLSØY, KR., NYLUND, A., (2002). Parvicapsula pseudobranchicola n.sp. (Myxozoa), a myxosporidean infecting the pseudobranch of cultured Atlantic salmon (Salmo salar) in Norway. Bull Eur Ass Fish Pathol., 22: KØIE, M., KARLSBAKK, E., and NYLUND, A., (2007) A new genus gadimyxa with three new species (myxozoa, parvicapsulidae) parasitic in marine fish (gadidae) and the two-host life cycle of Gadimyxa atlantica n. sp. Journal of Parasitology, 93 (6): LE MORVAN, C., TROUTAUD, D., DESCHAUX, P., Differential effects of temperature on specific and non-specific immune defenses in fish. J Exp Biol 201: LUNDER, T., SØRUM, H., HOLSTAD, G., STEIGERWALT, A. G., MOWINCKEL, P. & BRENNER, D. J Phenotypic and genotypic characterization of Vibrio viscosus sp. nov. and Vibrio wodanis sp. nov. isolated from Atlantic salmon (Salmo salar) with 'winter ulcer'. International Journal of Systematic and Evolutionary Microbiology, 50: Meld. St. 22, NVI 2012b. NORM/ NORM-VET Norwegian Veterinary Institute. 18

89 OLAFSEN, T., Winther, U., Olsen, Y. & Skjermo, J Verdiskaping basert på produktive hav i Rapport fra en arbeidsgruppe oppnevnt av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (DKNVS) og Norges Tekniske Vitenskapsakademi (NTVA) OLSEN, A. B., NILSEN, H., SANDLUND, N., MIKKELSEN, H., RUM, H. & COLQUHOUN, D. J Tenacibaculum sp. associated with winter ulcers in sea-reared Atlantic salmon Salmo salar. Diseases of Aquatic Organisms, 94: VAN GELDEREN, R., CARSON, J. & NOWAK, B Experimentally induced marine flexibacteriosis in Atlantic salmon smolts Salmo salar. II. Pathology. Diseases of Aquatic Organisms, 91: Vedlegg Arbeidspakke 1: Arbeidspakke 2: Arbeidspakke 3: Arbeidspakke 4: NutriOptimal Fiskehelse med vekt på vintersår Marint Omega 3 til laks under arktiske forhold Strategier for anti-oksidanter (Vit E og C) i fôr og pigmentering i arktisk lakseoppdrett 19

90 WP 1: NutriOptimal Introduction Optimal balance between protein and energy in the diet is essential for feed formulation. A large work on this has been performed by the feed companies and research institutes. However, none of these studies has been performed in arctic condition like Finnmark. Since temperature and light conditions for salmon in Finnmark vs mid/south Norway in a different growth and fat deposition pattern for salmon, this will also indicate that optimal balance between protein and energy will be different. Ewos Innovation has developed a model for optimising feed in relation to environmental conditions, fish size and smolt type. For southern and mid-norway there are also full-scale experiments for documentation. For this work package we will use the NutriOptimal model (see below) to predict optimal diets for Atlantic salmon in Finnmark, and test these diets against the current used diets. Theoretical background: NutriOptimal The vast majority of studies defining nutritional requirements for animals have involved onevariable-at-time (OVAT) experiments, in which the level of a single dietary component is varied while others are kept nominally constant. Among several serious limitations (Ruohonen and Kettunen, 2004) OVAT experiments fail to take account of interactions between nutrients (e.g. Hardy, 2002): An approach that omits the possibility of interactions among nutrients is fatally flawed unless it is known a priori that the nutrient effects of interest are additive (Raubenheimer and Simpson, 2006). The deficiencies of OVAT can be avoided by applying the principles of mixture design, in which diet formulations are represented as points within a mixture simplex and response variables are plotted as surfaces on top of this (Moon and Spencer, 1974; Parks, 1982; Cornell, 1990). Work on European whitefish has shown the potential for such an approach (Ruohonen et al., 2003; Vielma et al., 2003). However, by being based on the relationship between dietary ingredients, mixture designs do not take into account food (and hence nutrient) intake and thus omit an important aspect of the behaviour of the animals themselves. A complementary approach is to use nutrient intake and growth rather than diet composition as the bases for constructing nutrient spaces thus the animal becomes the focus of attention (Raubenheimer and Simpson, 1997; Simpson et al., 2004). It is important to note that animal modulates its nutrient intake by regulating the feed intake. In this state-space approach (termed the Geometric Framework, GF) the animal's nutrient requirements over a given period are represented within a multi-dimensional nutrient space as points termed targets. Diets are represented with the nutrient space as vectors ( rails ) defined by the mixture of nutrients each food contains. Application of the GF to fish nutrition has been described by Simpson and Raubenheimer (2001) and Ruohonen et al. (2007). Dietary macronutrients have strong interactions as shown by the GF analysis of the European whitefish (Ruohonen et al., 2007, Figure 1). Diet protein, fat and carbohydrate will affect the feed intake as the fish will attempt to regulate its intake to fit the current macronutrient requirements. Figure 1 summarises the results from the European whitefish analysis.

91 Figure 1. Summarised consequences of feeeding European whitefish dif ferent diets varying in protein and non - protein energy ratio in relation to their likely intake target (from Ruohonen et al. 2007). The nutritional target for macronutrients is a moving target that depends on the environmental conditions and the current bo dy composition and life stage of the fish. Atlantic salmon is an anadromous fish that has a peculiar life history with set "targets": freshwater stage aims at growing to a suitable size for smoltification and migration to the sea, after smoltification the target is to feed and build energy storage to allow spawning migration back to freshwater. Lipid is the main form of energy storage in salmon resulting in high lipid deposition during the feeding migration. Strong seasonality reduces the chances for feedin g during the winter period, which results in another energy storage pattern in that salmon increases its body lipid storage from late summer to late autumn. The latter pattern is common to several fish species living in temperate and arctic zones. Thus, th e life history of salmon sets strong targets to its body composition, which will be reflected to its macronutrient and energy requirements as interactions that can be understood by applying the Geometric Framework and its concepts of moving intake and grow th targets. Previous work in EWOS Innovation shows that the body composition development of salmon is different depending on the smolt type (S0 or S1) and between mid and north Norway ( Figure 2 ). This opens possibilities to hypothesise that growth and feed intake in fish farms of north Norway could be improved by better understanding the interactions between the body development of salmon and its macronutrient and ene rgy requirements. The extreme environmental variation in photoperiod and temperature may cause the fish in north to be protein - limited at some times of the year resulting in, e.g., reduced growth, increased feed intake, increased FCR and increased lipid de position. Increased lipid deposition may consequently lead later to reduced feed intake by signalling the energy storage is good in respect to salmon's life stage, i.e. for the spawning target. On the other hand, at times of natural high lipid deposition, such as autumn, the fish may be lipid - limited resulting in higher proportion of ingested protein to be channelled for catabolism and lipogenesis with an extra energetic cost instead of growing new muscle tissue. The valuable dietary protein will then be wa sted that will affect the farming economy negatively.

92 Figure 2. Whole body protein and fat concentrations of S0 and S1 salmon (different panels) from mid and north Norway. Dots denote individual sampled fish and curves are gener alised additive model smooths. Objectives The current study aims at defining optimal feeding regimes for north Norway salmon farming in relation to the seasonal changes in photoperiod and temperature as well as in relation to the life stage and body composition of salmon. The key parameters in thi s study are feed intake, growth, FCR, survival rate, product yield and quality. The theoretical foundation of the study is in the Geometric Framework that has successfully been applied across a wide range of animal taxa from single cell animals to human b eings. A good deal of knowledge of salmon has been acquired in a large recent project in EWOS Innovation that used mainly controlled tank studies with 5-9 feeds each to examine the macronutrient interactions over a wide range of dietary macronutrient level s. The mathematical model based on this previous work gives a good foundation to set hypotheses for the studies planned for the R&D - centre in Finnmark (

93 Norway), where the number of feeds and feed regimes will be severely limited because of the scale of operation. However, even if with limitations, it is important to conduct these studies in ambient conditions because the environmental impact is so important - controlled tank environments cannot provide this information in such a readily-applicable form. Detailed plan Divide year to three (sampling/feed) periods and keep them throughout the production cycle (main emphasis is to separate interesting seasons ). Tentative sampling periods (which will be discuss in detail before the start-up of trials): o Summer (S): weeks o Autumn (A): weeks o Winter (W): weeks Two feed regimes with both S1 and S0: o Current standard regime (mainly Opal 120) o Optimised, based on the current Compass, as S:HP, A:HE, W:HP, where HP=higher protein with lower DE, HE=lower protein with higher DE; the hypothesis is to support higher fat deposition and save protein in autumn by giving more non-protein energy, and to support higher protein deposition during summer and maintain muscle during winter by giving proportionally more protein. o Run these feeds through the growth cycle from stocking to harvest Methods: o Feeding and feed intake evaluation (Cermaq) o Invest on VAKI frame system (Cermaq) to have continuous weight measurements because Based on recent evidence in Gråttnes >300 individuals are needed to have a good sample weight estimate (i.e. it will be labourious and costly). This is mostly because of the difficulties of getting a truly random sample of the fish. The empirical coefficient of variation of weight in sample weighings based on fish at one EWOS Innovation research site (Gråttnes) was recently found to be 20-25% through the production cycle that suggests about weighed fish are needed to have an mean weight with 5% precision. VAKI will provide continuous weight data that can be modelled to give a good weight estimate at any point in time. With reliable feed intake data continuous weight data can be used to derive valuable continuous FCR estimates for better understanding of growth/feed dynamics also within the actual sampling periods. o Sampling points for body composition will be at the end of the three periods, i.e. start, end of S (week 32), end of A (week 45) and end of W (week 17) and so on.the best option: use NIR and individual fish for body composition, take about 30 individuals but not completely randomly but stratified so that the full weight range of the fish is roughly covered, analyse individually. Second option: take three weight-based pools with increasing pool mean weight, each pool consisting of at least 10 fish. This makes it

94 o possible to use wet chemistry for body composition instead of NIR since the sample numbers are within an affordable range. Large number of fish is needed for each pool to ensure the sample is representative. Quality assessment at harvest Slaughter and fillet yield Fillet: pigmentation (incl. visual colour), gaping and texture Project group The project team of this workpackage consists of Dr Kari Ruohonen (WP leader, EI), Mr Tor Andre Giskegjerde (Director of Operation & Infrastructure, EI), Dr Ernst Hevroy (EWOS Norway), Dr Olai Einen (Cermaq). A special team is set up by EI to conduct and be responsible for all samplings. NOFIMA by Dr. Turid Mørkøre will collaborate in the completion of the task "Quality assessment at harvest". References Cornell, J.A., Experiments with Mixtures. Designs, Models and the Analysis of Mixture Data, 2nd ed. Wiley, New York. 632 pp. Hardy, R.W., Rainbow trout, Oncorhynchus mykiss. In: Webster, C.D., Lim, C.E. (Eds.), Nutrient Requirements and Feeding of Finfish for Aquaculture. UK p CABI Publishing, Oxon, pp Moon, P., Spencer, D.E., A geometry of nutrition. J. Nutr. 104, Parks, J.R., Theory of Feeding and Growth of Animals. Springer-Verlag, Berlin. 322 pp. Raubenheimer, D., Simpson, S.J., Integrative models of nutrient balancing: application to insects and vertebrates. Nutr. Res. Rev. 10, Raubenheimer, D., Simpson, S.J., The save challenge of supplementary feeding: can geometric analysis save the kakapoo? Notornis 53, Ruohonen, K., Kettunen, J., Effective experimental designs for optimising fish feeds. Aquaculture Nutrition 10, Ruohonen, K., Koskela, J., Vielma, J., Kettunen, J., Optimal diet composition for European whitefish (Coregonus lavaretus): analysis of growth and nutrient utilisation in mixture model trials. Aquaculture 225, Ruohonen, K., Simpson, S.J., Raubenheimer, D., A new approach to diet optimisation: a reanalysis using European whitefish (Coregonus lavarertus). Aquaculture 267, Simpson, S.J., Raubenheimer, D., A framework for the study of macronutrient intake in fish. Aquac. Res. 32, Simpson, S.J., Sibly, R.M., Lee, K.P., Behmer, S.T., Raubenheimer, D., Optimal foraging when regulating intake of multiple nutrients. Anim. Behav. 68,

95 Vielma, J., Koskela, J., Ruohonen, K., Jokinen, I., Kettunen, J., Optimal diet composition for European whitefish (Coregonus lavaretus): carbohydrate stress and immune parameter responses. Aquaculture 225, 3 16.

96 WP 2: Fiskehelse- med fokus pa vintersa r og dyrevelferd Bakgrunn Forekomst av vintersår på laksefisk er rapportert i en rekke regioner, inkludert Norge, Island og Skottland (Benediksdóttir et al, 2000;. Karlsen et al, 2012), og i rapporten «Tap av laksefisk i Sjø» fra Mattilsynet (Bleie&Skrudland 2014) oppgis vintersår å forårsake mest registrert svinn i Nord-Norge. Problemene er forbundet med sjøvannstemperatur lavere enn 8 C, og lesjonene heles først når vanntemperaturen overstiger dette (Lunder et al, 1995) Både temperatur og fotoperiode påvirker fiskens immunsystem, og Moritella viscosa, og andre bakterier assosiert med vinterlesjoner, representerer først og fremst sykdom i sjø. Men problemer oppstår også hos fisk på land når sjøvann blir brukt for smolt akklimatisering (Lunder et al, 1995). I mange tilfeller er sjøvannsinntaket ned mot 90m, og det kan introduseres bakterier som er tilpasset lav temperatur. I overnevnte rapport fra Mattilsynet vises det til at det er i perioden 0-3 mnd i sjø at tapet i forbindelse med sår er størst, og dette aktualiserer det foreslåtte designet av forsøket. Figur fra «Tap av laksefisk i Sjø»;

97 Lesjoner utvikler seg fra overfladiske skader til gjennomtrengende sår i alle lag av huden og ofte omfattes muskel. Dødelighet og nedklassing påvirker driftskostnadene, og det representerer et betydelig dyrevelferdsmessig problem. Medikamentell behandling av etablerte sår er i liten grad vellykket. God vaksineeffekt er vist under laboratorieforhold (Heidarsdottir et al, 2008), men beskyttelsen er noe ujevn under kommersielle forhold, selv om det rapporteres at vaksinasjon mot Moritella hadde signifikant positiv effekt mot vintersår med dødelig utfall (Bleie & Skrudland, 2014). I Finnmark antas Tenacibaulum sp. å være den bakterietypen som forårsaker mest tap, og de siste årene har det vært nødvendig å behandle med antibiotika mot Tenacibaculum infeksjoner (sår) på enkelt fiskegrupper hos Cermaq i Finnmark. Det eksisterer per i dag ingen vaksine mot Tenacibaculum, og kunnskapen om denne bakterien er begrenset. Cermaq har igangsatt arbeid i samarbeid med Universitet i Bergen for å karakterisere bakterien bedre, kartlegge smitteveier, og evt. legge grunnlag for vaksineutvikling. Cermaq har fått innvilget et Nærings-PhD prosjekt på denne problemstillingen med oppstart høsten Dette prosjektet vil støtte opp om testing av funksjonelle komponenter i fôr mot sårproblemer hos laks i Finnmark. Dietter som inneholder funksjonelle komponenter gir en rekke fysiologiske effekter, blant annet å forbedre effektiviteten av en immunisering for en rekke patogener (Burrells et al, 2001; Martinez Rubio et al, 2014). Videre har nukleotider vist å påvirke både det spesifikke (humoral) og ikkespesifikk (medfødte) immunsystemet i en rekke akvatiske dyr. Dette omfatter forsterket komplementkaskade-, lysozym-, fagocytose aktivitet samt økt superoksid anion aktivitet. Den økte immuniteten er vist å gi bedret motstand mot en rekke bakterielle patogener (Burrells et al, 2001; Low et al, 2003). Peptidoglykaner er også vist å gi bedre immunforsvar og overlevelse mot patogener (Guan&Mariuzza, 2007; Chang&Nie, 2008). Studier som er gjennomført har vist en positiv effekt av funksjonelle fôr med nukleotider og peptidoglykan mot Moritella viscosa (> 40%, pers med). Fôreffekt mot Tenacibaculum-infeksjoner er hittil ikke testet, og dersom tilsvarende resultat som for Moritella viscosa er tilstede, vil dette bety en betydelig forbedring mhp sårproblemer hos laks i Finnmark. Mål Den følgende studien vil vurdere den samlede effekten kontrolltiltak som vaksinasjon og bruk av funksjonelle fôr i ferskvannsfasen, ved overføring til sjø, som forebygging før vinter samt som støtte for heling av etablerte sår og forbedret dyrevelferd. Detaljert plan Forsøksdesign med start i ferskvannsfasen (ca 50 grams fisk), der det testes funksjonelt fôr til en gruppe og standardfôr som kontroll. Forsøket videreføres etter sjøutsett. Forsøket fokuserer på effekter av funksjonelle fôrkomponenter på utvikling av vintersår og helning av sår over tid. Det er særlig interessant å studere både en S0 og en S1 generasjon for å avdekke mulige forskjeller i fiskens immunkompetanse og skinnhelse relatert til prevalens av hudlesjoner, og effekt av temperatur ved utsett, og følge fôreffektene utover i produksjonssyklus. Det erfares at S0 er mest utsatt for «snute/hodesår», disse etableres gjerne ved manuell skade i forbindelse med utsett og blir sekundært infisert med bakterier. Cermaqs fiskehelse team har arbeidet med å utvikle selektivt vekstmedium for dyrking og isolering av Tenacibaculum, og også qpcr baserte analyseverktøy for M.

98 viscosa og Tenacibaculum sp., og dette grunnlaget skal brukes i det laboratorietekniske analysearbeidet. Prøvetakingsplan for ferskvannsfasen og første halvår i sjø: Det legges opp til intensiv prøvetaking for overvåking av helseparametre og stressnivåer (Iversen & Eliassen, 2012) i forbindelse med utsett og det påfølgende halvår (histologisk undersøkelse, qpcr (agensanalyser), stressparametre og prøveuttak egnet til å undersøke genuttrykk). Dette i tillegg til vanlig bakteriell diagnostikk av lesjoner og sår, samt registrering av overlevelse og tilvekst. For resten av produksjonssyklus, både S0 og S1, planlegges mindre intensiv prøvetaking. I denne perioden blir det fokus på makroskopisk observasjon av hudlesjoner og utviklingen av disse, det vil si både helning av etablerte sår og frekvens av nye, samt sammenligning av tilvekst og overlevelse mellom gruppene. Det vil bli satt opp fôringsplan for testfôrgruppen med kontinuerlig fôring med nukleotider, forhøyet nivå av vitamin C og E og prebiotika. På grunnlag av fiskens kondisjon og grad av sårutvikling, vil det bli vurdert innlagt pulsfôring (ca 3 uker) med fôr som også inneholder immunstimulant 2-3 ganger gjennom vinterhalvåret.

99 Prosjektgruppe Prosjektgruppen for arbeidspakke 2 vil bestå av dr. Ragna Heggebø og dr. Simon Wadsworth fra EWOS Innovation og forsker Øyvind Brevik fra Cermaq. Dessutan vil samarbeidspartnene fra NMBU (professor Åshild Krogdahl, professor Anne Marie Bakke og forsker Trond M. Kortner), Nofima (dr. Sven Martin Jørgensen og dr. Aleksei Krasnov) og Universitetet i Nordland (førsteamanuensis Martin H. Iversen) utgjøre prosjektgruppen med ansvar for understående deler av arbeidspakken. Materialinnsamling vil bli foretatt samlet og materialet fordelt mellom deltakerne. Nofima innehar betydelig kompetanse innen analyser av immunresponser og skinnhelse og gjør bruk av etablert biomarkør- og microarray-metodikk. EWOS Innovation har samarbeidet med Nofima i lignende prosjekter og erfaringsmessig er metodikkportefølgen som tilbys nyttig og komplementær til analyser som EI kan utføre. NMBU Veterinærhøgskolen vil bidra med veterinærmedisinske forskningsmetoder og kompetanse for optimalisering av fôrets sammensetning med ha fokus på funksjonelle (fysiologiske og biokjemiske), strukturelle (histologiske) og immunologiske responser på helseutfôrdringer knyttet til arktiske lys- og temperatur forhold. Universitetet i Nordland har etablert i tidligere forsøk har vist at stress over tid kan medføre redusert immunforsvar og negativt produksjonsresultat. Målinger av plasmakortisol synes å ha en rytme som varierer i konsentrasjon gjennom døgnet (Ebbesson, et al 2008) og den hormonelle døgnrytmen synes å påvirkes av fotoperiode og fôrregime. Gruppen vil dokumentere stressnivå ved plasma kortisol (hvilenivå) og kartlegge stressbelastningen (primære og sekundære stressresponser) ved stressfulle hendelser som vaksinering, transport og utsett til sjø samkjøre disse med sårdata. Referanser Lunder, T., Sørum, H., Holstad, G., Steigerwalt, A. G., Mowinckel, P. & Brenner, D. J. (2000): Phenotypic and genotypic characterization of Vibrio viscosus sp. nov. and Vibrio wodanis sp. nov. isolated from Atlantic salmon (Salmo salar) with 'winter ulcer'. International Journal of Systematic and Evolutionary Microbiology, 50: Heidarsdóttir KJ, Gravningen K, Benediktsdóttir E.(2008): Antigen profiles of the fish pathogen Moritella viscosa and protection in fish. J Appl Microbiol., 104(4): Benediktsdóttir E, Verdonck L, Spröer C, Helgason S, Swings J(2000);: Characterization of Vibrio viscosus and Vibrio wodanis isolated at different geographical locations: a proposal for reclassification of Vibrio viscosus as Moritella viscosa comb. Int J Syst Evol Microbiol., 50 Pt 2: Karlsen C, Sørum H, Willassen NP, Asbakk K (2012): Moritella viscosa bypasses Atlantic salmon epidermal keratocyte clearing activity and might use skin surfaces as a port of infection.vet Microbiol., 154(3-4): Bleie&Skrudland (2014); Hovedårsaker til tap av laks og ørret,

100 Burrells, C. Williams, P., Southgate P., Wadsworth S. (2001) Dietary nucleotides: a novel supplement in fish feeds. 2. Effects on stress tolerance, physiology and growth of Atlantic salmon (Salmo salar L). Aquaculture Martinez-Rubio L. (2012). Use of functional feeding strategies to protect Atlantic salmon from virallyinduced inflammatory diseases- mechanistic insights revealed by transcriptomic analysis. PhD thesis, University of Stirling Low C., Wadsworth S., Burrells C., Secombes C.J. (2003) Expression of immune genes in turbot Scophthalmus maximus fed a nucleotide-supplemented diet. Aquaculture Yu ZL, Li JH, Xue NN, Nie P, Chang MX (2014) Expression and functional characterization of PGRP6 splice variants in grass carp Ctenopharyngodon idella. Dev Comp Immunol. 19. S X(14) Guan R, Mariuzza RA (2007) Peptidoglycan recognition proteins of the innate immune system. Trends Microbiol. ;15(3): Ebbesson, L.O.E., Björnsson, B.T., Ekström, P. & Stefansson, S.O., Daily endocrine profiles in parr and smolt Atlantic salmon. Comparative Biochemistry and Physiology a-molecular & Integrative Physiology. 151, Iversen M, Eliassen R (2012) Stressovervåkning av settefiskproduksjonen i Mainstream Norway AS Stresskartlegging av laksesmolt (Salmo salar L.), og effekten av stressreduserende tiltak på stressnivå, dyrevelferd og produksjonsresultatet. UiN-rapport nr 05/ pp. (English summary)

101 WP 3: Marine omega-3 Introduction The demand for fish oil to supply marine omega-3 (EPA+DHA) in salmon diets and resulting fillet for human health value is expected to continue to increase. A higher retention of marine omega-3 from the diet to salmon fillet was observed in the Aug.-Oct. versus Dec.-March period during seawater growout in a cage trial at the NOFIMA research station in Averøy, Norway (Mørkøre et al., 2013). Differences in fat deposition patterns between the north versus the mid/ south Norway through seawater growout are indicated from EWOS Innovation data. This trial will evaluate seasonal effects on EPA+DHA retention in the fillet for S0 and S1 smolts fed a constant EPA+DHA level under Arctic conditions in Finnmark through seawater growout to develop future seasonal adjusted EPA+DHA feeding strategies for improving EPA+DHA fillet retention. A seasonal-adjusted regime designed to optimise EPA+DHA utilisation with higher EPA+DHA feeding in the higher EPA+DHA fillet retention period of late summer/fall observed by Mørkøre et al. (2013) at Averøy will also be investigated for the Arctic conditions in Finnmark. Fish oil is the major source of EPA+DHA in salmon diets. Increased demand for fish oil from growing salmonid feed and direct human consumption markets puts increased pressure on this limited resource. A low level of EPA+DHA in the feed is indicated for optimal growth of seawater salmon (< ca. 1% of diet) but there are many factors which can affect this. More research is also needed on the effects of dietary EPA/DHA and oil mix (e.g. increased omega-6 from vegetable oils as potential proinflammatory factor) on fish health. Salmon feed contains a surplus of EPA+DHA over the optimal growth requirement to meet customer demands for human health value (EPA+DHA) of the salmon fillet (EWOS Spotlight 7, 2013). Research on the optimal use of dietary EPA/DHA from fish oil as a limited resource in salmon feed is an area of interest at EWOS Innovation. Efficient utilisation of dietary EPA/DHA can be measured as fillet retention which is the gain of EPA/DHA in the fillet divided by the feed intake of EPA/DHA over a given period and expressed as a percentage. A previous tank trial at EWOS Innovation demonstrated that salmon with the same adjusted 2.2kg final weight fed a low EPA/DHA level diet below the expected ca. 1% EPA+DHA of diet deficiency level had increased but non-significant EPA+DHA retention, whereas fish fed EPA+DHA levels above EPA+DHA deficiency level had a similar reduced EPA+DHA retention in the fillet (Fig. 1; EI Rpt ). DHA retention was higher than EPA in the fillet for this EI trial as observed for whole body in other trials (Sanden et al., 2011; Stubhaug et al., 2007), with a non-significant higher increase in fillet retention of DHA over EPA for salmon fed the lowest (<1% EPA+DHA of diet) compared to the higher expected EPA+DHA sufficient diets (data not shown).

102 Fig. 1. EPA+DHA (n-3 HUFA) fillet retention for 2.2 kg (comparison adjusted for same weight) Atlantic salmon fed 0, 25, 50 and 100% fish oil (FO) of added oil (mean with upper and lower 95% CI) with 185 g start weight (Nanton et al., 2013). Macronutrient balance and lipid storage patterns with life stage (season) are discussed in the Nutrioptimal WP. The effect of season or growth period was evaluated on fat and marine omega-3 (EPA+DHA+DPA) retention in the fillet and viscera of Atlantic salmon from a seacage trial at the NOFIMA research station in Averøy, Norway (Mørkøre et al., 2013). A higher fillet fat retention was observed in the Aug.-Oct. period compared to Dec.-March as the combined average of two feeding regimes. Marine omega-3 retention followed a similar trend to fat retention and was also higher in Aug.-Oct. compared to Dec.-March. Viscera fat retention followed the fillet pattern with higher fat retention in the Aug.-Oct. period compared to Dec.-March but marine omega-3 retention in the viscera was similar between periods. Mørkøre et al. (2013) suggest a seasonal-adjusted feeding regime with higher dietary EPA+DHA levels in the fall and lower levels in the spring to potentially improve the overall retention of EPA+DHA through seawater growout. The percent fat of tissue development with fish weight for NQC fillet, viscera and carcass remainder for S0/S1 smolts from sea cage samplings in mid, south and north of Norway as part of the Nutrioptimal project at EI are presented in Fig. 2. Differences in fat deposition patterns between locations are indicated so it is of interest to determine if the seasonal trends for fillet fat and marine

103 omega-3 retention reported at Averøy in Mørkøre et al. (2013) are observed in the north of Norway. S0 S1 Mid South North Rmdr Rmdr Rmdr 10 5 Mid South North 25 Fat, % Vscr Vscr Vscr Mid South North NQC NQC NQC Fish weight, g Fig. 2. Percent fat of tissue development with fish weight for NQC fillet, viscera and carcass remainder for S0/S1 smolts from sea cage samplings in mid, south and north of Norway (Nutrioptimal project at EI). Objectives The overall objective is to optimise the deposition of EPA+DHA from feed to fillet by utilising seasonal variations in fat and EPA+DHA retention for Atlantic salmon in Finnmark. Specific objectives: 1) Determine seasonal patterns of fat and EPA+DHA retention for salmon farmed in north of Norway (Finnmark) fed a constant level of dietary EPA+DHA in a commercial diet through the life cycle. 2) Compare EPA+DHA fillet retention for a constant dietary EPA+DHA level versus a feeding regime with higher dietary EPA+DHA in the fall when there is potentially higher fillet fat retention and lower in winter/spring period as a strategy to improve fish oil (EPA+DHA) utilisation through seawater growout. Fish on both feeding regimes will be fed a similar overall level of EPA+DHA. 3) Document effects on productive data (growth, FCR and survival) and fillet quality at harvest.

104 Detailed plan The interest of this trial is seasonal/fish size effects on marine omega-3 retention and will follow a similar seasonal sampling plan to that developed for Nutrioptimal. Divide year to three (sampling/feed) periods and keep them throughout the production cycle (main emphasis is to separate interesting seasons, we can discuss the best weeks to define these for north): o Summer (S): weeks o Autumn (A): weeks o Winter (W): weeks Two feed regimes with both S1 and S0: o Constant EPA+DHA% of diet level throughout seawater growout (e.g., ca. 6% EPA+DHA of fat corresponding to ca. 2.0% EPA+DHA of diet). o Higher dietary EPA+DHA for Autumn period as potentially higher fillet fat retention periods followed by lower dietary EPA+DHA during Winter period for similar EPA+DHA intake through growout. o Run these feeds through the growth cycle from stocking to harvest Methods: o Growth and FCR estimates as described in Nutrioptimal section. o Sampling points for body composition (fat and fatty acids) will be at the end of the three periods, i.e. start, end of S (week 32), end of A (week 45) and end of W (week 17) and so on. Take three weight-based pools with increasing pool mean weight, each pool consisting of at least 10 fish for tissue composition (NQC fillet and viscera). Large number of fish is needed for each pool to ensure the sample is representative. Viscerosomatic and hepatosomatic indices for all sampled fish as well as maturity scoring. Tissues samples to evaluate changes in expression of genes involved in lipid metabolism with season. Fillet Quality assessment at harvest: Fatty acid profile, pigmentation (incl. visual colour), gaping and texture Project team Dr. Dominic Nanton will be the leader of this WP. Key researchers at EWOS Innovation are Dr. Richard Taylor for gene expression analyses, Karl Østerhus for NIR model development and analyses, and Dr. Kari Ruohonen for design and statistics. NOFIMA by Dr. Turid Mørkøre will collaborate in the completion of the task "Quality assessment at harvest". References EWOS Spotlight 7, App%28Web%29.pdf?MOD=AJPERES&CONVERT_TO=url&CACHEID=22facc18-e74d-40db-b def7498

105 Mørkøre T., Åsli M., Dessen J.-E., Sanden K.W., Bjerke M.T., Kjellrun G.H. and Rørvik K.-A., Tekstur of fett I laksefilet. NOFIMA Report 38/2012. Nanton D., Vecino J., Robb D. and Ruohonen K., Optimal use of fish oil for Atlantic salmon through seawater growout. pp EI Report Sanden M., Stubhaug I., Berntssen M., Lie Ø. and Torstensen B.E., Atlantic salmon (Salmo salar L.) as a net producer of long chain marine omega-3 fatty acids. J. Agric. Food Chem. 59: Stubhaug I., Lie O. and Torstensen B. E., Fatty acid productive value and beta-oxidation capacity in Atlantic salmon (Salmo salar L.) fed on different lipid sources along the whole growth period. Aquacult. Nutr. 13:

106 WP4: Strategies for dietary antioxidants (Vitamin E and C) and pigmentation in artic salmon farming Introduction Salmon antioxidant needs are little studied during low sea temperatures. Cermaq has for many years developed feeds with extra amounts of vitamin E and vitamin C. However, there is to date no published data from the scientific literature that wholly and c onsistently documents the effect and this is the importance of this work package on a commercial scale. In this work package the antioxidants vitamin E and C and their effect on flesh quality will be measured in addition changes to the dietary level o f astaxanthin used throughout the growth of the fish will be considered. It is known that large fish can deposit more pigment and therefore it is more efficient to give larger fish higher dietary pigment levels. However, this has to be balanced with a final astaxanthin level suitable for harvest and therefore there is a need to ensure sufficient dietary astaxanthin levels are fed in the event that harvest may be earlier than planned. In addition, there is good documentary evidence that there is a se asonal effect on the pigmentation efficiency and according to background information this is more prevalent in Northern Norway. However, there is no scientific evidence to suggesthat temperature per se affects the deposition efficiency. Vitamin C i s involved in the development of collagen and so there is good basis that increasing vitamin C in the diet it will enable the fish to deposit more collagen in the muscle. Whali et a l. (2003) showed that vitamin C helped fish tissues to repair faster: Much of the literature clearly illustrates an increase in flesh vitamin E levels with an increase in dietary vitamin E (Bjerkeng et al. 1999, Jensen et al. 1998). For example, Chaiyapechara et al. (2003) show an increase from 8.3 mg/kg to 49.1 mg/kg with dietary vitamin E levels of 300 & 1500 mg/kg respectively. In addition, the lower level of vitamin E in the flesh was associated with gaping and poorer texture in a NOFIMA study (see Figure below.)

107 Vitamin E and astaxanthin both have anti - oxidant functi ons in Atlantic salmon (Bell et al. 2000). Jensenet al state d that astaxanthin protects short - term and vitamin E is more important in advanced stages of oxidation. The high PUFA content of salmon makes it very susceptible to oxidation: lipid oxidation will not only affect the flavour of the fish (increasing rancidity), but the theor y is that this oxidation can also affect the carotenoid content of the fillet. When the pigments react as antioxidants, they lose their colour, so the fish becomes paler, but this is not the only possible mechanism. The use of anti - oxidants in the feed to promote pigment uptake and deposition has been discussed many times. There has also been discussion about the use of the anti - oxidants in the flesh, to protect the pigment and thus colour during storage post - slaughter. The literature is very confusing, w ith positive results being found sometimes and not at others. In summary, results clearly demonstrate an increase in muscle - tocopher y l levels with an increase in dietary - tocopheryl, and a reduction in lipid oxidation with an increase in dietary - toco pheryl. It is also important to focus on dose, presence of other vitamins or antioxidants and dietary lipid levels. However, a clear trend in relation to the effect of dietary - tocopheryl levels on colour at harvest and storage stability does not exist from the literature. This could be in part due to poor experimental design, as recent data from E wos Innovation show small but significant differences and preferences from technical customers from the indust ry in Chile show that this hypothesis can not be entirely misplaced. o An increase in dietary vit E results in an increase in flesh vit amin E o Lipid oxidation (TBARS) decreases with an increase in dietary vit amin E levels (Onibi et al. 1996, Ruff et al. 2003, Chaiyapecharaet al. 2003) o Colour increased with dietary vit E levels at harvest (EI, Bjerkeng et al. 1999), following chilled storage (EI, Scaife et al. 2000,) but not following frozen storage (Jensenet al. 1998, Scaife et al. 2000) (Jensenet al do not observe colour increase at harvest, although n poor)

108 o Competitive interactions between vit E and carotenoids (astaxanthin, β carotene) are suggested by several authors. Variation between individuals for pigment, as for fat is huge (coefficient of variations usually in the range of 25%), and therefore special attention is needed in the design of all pigment trials to ensure that the power of the test is sufficient to overcome this natural variation and detect any differences that may exist between treatments. Prior to the start of this work package (scheduled from 2018) a thorough literature review and review of internal EWOS Innovation and Cermaq data will be made. Objectives The objective of this work package is to give a recommendation for a dietary pigment strategy (astaxanthin) and anti-oxidation strategy (Vitamin C and vitamin E) for Atlantic salmon grown in cold sea water temperatures to give optimum flesh quality at harvest. The flesh quality of the fish will be monitored throughout the seasons on both S1 and S0 (pigment level, colour (Salmofan), fat level), and finally at harvest a more thorough assessment of flesh quality will take place (texture, gaping, colour, fat level, pigment level). All information from the processing plant will be collected at final harvest from the different dietary groups. Detailed plan The first part of this work package is a literature review a summary of all external knowledge and also EWOS Innovation and Cermaq knowledge. This will make the best possible use of the resources used in the large cage trial. Furthermore, muscle samplings with information on pigmentation, vitamin C and E levels as well as fat position pattern in the Nutrioptimal work package (WP 1) will be used to optimise the design and protocol for the feed trial in this work package. The year will be divided into three (sampling/feed) periods and keep them throughout the production cycle (main emphasis is to separate interesting seasons, tentatively the following schedulle: o Summer (S): weeks o Autumn (A): weeks o Winter (W): weeks The suggestion for the feed regimes is an example of what is possible. However, this needs further and thorough discussion nearer the time of the study as a full literature review will help to get the best design of both commercially relevant information and also lead to enhanced scientific understanding in this complex area.

109 Two feed regimes are tentativelu planned with both S1 and S0: o Current standard regime (mainly Opal 120) Standard feed Opal 110/120 Size Vit C Vit E Astaxanthin o Feeds with different astaxanthin level but extra Vit C and Vit E to be fed throughout the growing cycle from stocking to harvest RAPID Size Vit C Vit E Astaxanthin HP HF o o Run these feeds through the growth cycle from stocking to harvest 3 cages on each feed. For analysis of flesh quality parameters a minimum of 60 fish will be sampled from each cage, some measurements will be individual and for wet chemistry analysis the fish will be pooled into 4 pools (probably based on the fish weight). Factors affecting flesh quality are various and inter-related therefore every effort should be made to create standard conditions during harvest/ sampling/ assessment of the trial fish. In addition, background information on health status of the fish, disease outbreaks, medicated treatments, feeding days will be recorded. At each sampling point the following parameter would be measured: 1. Fish weight recorded for individual fish 2. Colour: Salmofan scores for individual fish 3. Texture measurement to be taken for individual fish (control for fish weight/ area of the fillet). 4. Pigment flesh level in NQC of fish asataxanthin analysis (wet chemistry or NIR) to be done. 5. Fat level in NQC of the fish (wet chemistry or NIR) 6. Vitamin E and vitamin C levels in the NQC. At the sampling points every effort will be made to treat the sampled fish equally (ie stress at sampling/ colour measurement post mortem). At harvest in addition to the parameters analysed above, routine assessment on quality will be recorded and also extra tests on the harvest size fillets will be made.

110 1. Harvest of pens will be done so that at each harvest time one pen of each dietary treatment will be taken (as far as possible). 2. Record individual weight (fillets) 3. Salmofan scores. Note on evenness of fillet colour/ patchiness. 4. Texture analysis in the processing plant (industry tests) 5. Texture analysis (instrument measurement) 6. Gaping test (normal score at processing plant) 7. Gaping stress test (run fillet over a right angle surface and repeat score). 8. Notation of Blood spots/ bruises. 9. Repeat all the above 24 h post harvest (record state of rigor). It also an option to make a smoking trial on selected fillets from cage/ diet treatments. 10. Fillets may need tracking & individual labels. 11. Record storage conditions, temperature, anecdotal information at harvest (oxygen during well boat/ fish coloration/ crowding at harvest time/ temperature and ice availability/ air temperature/ weather conditions/ time from harvest to processing plant/ wait time at processing plant. Feed analysis will be done on a sample of the feed batches received throughout the trial period. Project group Dr Louise Buttle will be responsible for this work package with Dr Viv Crampton and Dr Kari Ruohonen as project members. An excellent collaboration partner in this work package is Nofima by Dr. Turid Mørkøre. References EWOS Innovation reports Dave Robb reports & input from Cermaq. Bell, J. G. McEvoy, J.Tocher, D. R. Sargent, J. R.Bell (2000) Depletion of alpha-tocopherol and astaxanthin in Atlantic salmon (Salmo salar) affects autoxidative defense and fatty acid metabolism. Journal of Nutrition 130 (7), Bjerkeng B, Hatlen B & Wathne E (1999) Deposition of astaxanthin in fillets of Atlantic salmon (Salmo salar) fed diets with herring, capeline, sandeel or Peruvian high PUFA oils. Aquaculture 180, Chaiyapechara S, Casten MT, Hardy RW & F M Dong (2003) Fish performance, fillet characteristics, and health assessment index of rainbow trout (Oncorhynchus mykiss) fed diets containing adequate and high concentration of lipid and vitamin E. Aquaculture Jensen C, Birk E, Jokumsen A, Skibsted LH, Bertelsen G (1998) Effect of dietary levels of fat, alpha-tocopherol and astaxanthin on colour and lipid oxidation during storage of frozen rainbow trout (Oncorhynchus mykiss) and during chill storage of smoked trout. Food research and technology 207 (3), Jensen C, Birk E, Jokumsen A, Skibsted LH, Bertelsen G (1998) Effect of dietary levels of fat, alpha-tocopherol and astaxanthin on colour and lipid oxidation during storage of frozen rainbow trout (Oncorhynchus mykiss) and during chill storage of smoked trout. Food research and technology 207 (3),

111 Onibi GE, Scaife JR, Fletcher TC & Houlihan DR (1996) in Scaife et al Influence of a- tocopherol acetate in high lipid diets on the quality of refrigerated Atlantic salmon (Salmo salar) fillets. In : Proceedings of the conference of 11R Comission C2; Refrigeration and Aquaculture, Bordeaux, France pp International institute of Refrigeration, Paris France. Ruff N, Fitzgerald RD, Cross TF, Hamre K, Kerry JP (2003) The effect of dietary vitamin E and C level on market-size turbot (Scophthalmus maximus) fillet quality Aquaculture Nutrition 9 (2), Scaife JR, Onibi GE, Murray I, Fletcher TC, Houlihan DF (2000) Influence of alphatocopherol acetate on the short- and long-term storage properties of fillets from Atlantic salmon Salmo salar fed a high lipid diet Aquaculture Nutrition 6 (1), Whali T, Verlhac V, Girling P, Gabaudan J, Aebischer C (2003) Influence of dietary vitamin C on the wound healing process in rainbow trout (Oncirhynchus mykiss) Aquaculture, 225 (1-4), pp

112 PRODUKSJONSPLAN FOR ARCTIC SALMON RESEARCH CENTRE (ASRC) Produksjonsplan er vist i vedlagte tabeller, først samlet for hele ASRC og deretter per lokalitet Produksjonsplanen bygger på følgende forutsetninger: 1. Førsøksplanen for ASRC med arbeidspakker (eget dokument) 2. Tilvekst er basert på sjøtempetur for lokalitet, Ewos Growth Index og erfaringstall på tilvekst for dette området av Finnmark. 3. Månedlig tap av fisk er estimert til 1,5% og 2% for hhv første og andre måned etter utsett, deretter 0,2%. 4. Utsettsplan for smolt (nederfor) UTSETTSPLAN FOR SMOLT 2015 Generasjon - Kirkeneset: 1-åring: stk fordelt på 6 merder a fisk Snittvekt 90g Utsatt åring stk fordelt på 6 merder a fisk Snittvekt 70g Utsatt Generasjon - Kuvika: 1-åring: stk fordelt på 6 merder a fisk Snittvekt 90g Utsatt åring stk fordelt på 6 merder a fisk Snittvekt 70g Utsatt Generasjon - Segelnes: 1-åring: stk fordelt på 6 merder a fisk Snittvekt 90g Utsatt åring stk fordelt på 6 merder a fisk Snittvekt 70g Utsatt Generasjon - Segelnes: 1-åring: stk fordelt på 6 merder a fisk Snittvekt 90g Utsatt åring stk fordelt på 6 merder a fisk Snittvekt 70g Utsatt

113 SAM LET PRODU KSJON F OR ARCTIC SALM ON RES EARCH CEN TRE (ASRC) I P ERIODEN År 2015 Plan IB Ant IB Bi om IB Snitt Utsatt ant Utsa tt snitt Slakt ant Slaktet sløyd Måned snittvekt Slaktet sløy biomasse Total Total

114 SAM LET PRODU KSJON F OR ARCTIC SALM ON RES EARCH CEN TRE (ASRC) I P ERIODEN År Plan IB Ant IB Bi om IB Snitt Utsatt ant Utsa tt snitt Slakt ant Slaktet sløyd Slaktet sløy Måned snittvekt biomasse Total Total Total

115 SAM LET PRODU KSJON F OR ARCTIC SALM ON RES EARCH CEN TRE (ASRC) I P ERIODEN År 2020 Plan IB Ant IB Bi om IB Snitt Utsatt ant Utsa tt snitt Slakt ant Slaktet sløyd Måned snittvekt Slaktet sløy biomasse Total

116 PRODUKSJONPLAN 15 G - Lokalitet Kirkeneset Plan År Måned IB Ant IB Bi om IB Snitt Utsatt ant Utsa tt snitt Slakt ant Slaktet sløyd snittvekt Slaktet sløy biomasse Total Total Total Grand Total

117 PRODUKSJONPLAN 16 G - Lokalitet Kuvika Plan IB Ant IB Bi om IB Snitt Utsatt ant Utsa tt snitt Slakt ant Slaktet sløyd snittvekt Slaktet sløy biomasse Total Total Total Grand Total

118 PRODUKSJONPLAN 17 G - Lokalitet Segelnes Plan IB Ant IB Bi om IB Snitt Utsatt ant Utsa tt snitt Slakt ant Slaktet sløyd snittvekt Slaktet sløy biomasse Total Total Total Grand Total

119 PRODUKSJONPLAN 18 G - Lokalitet Kirkeneset Plan IB Ant IB Bi om IB Snitt Utsatt ant Utsa tt snitt Slakt ant Slaktet sløyd snittvekt Slaktet sløy biomasse Total Total Total Grand Total

120

121

122

123

124

125

126

127

128

129

130

131

132

133

134

135

136

137

138

139

140