Hovedutvalg for oppvekst. formannskapets møterom, Selbu rådhus

Transkript

1 Selbu kommune Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Dato: Tidspunkt: 17:00 Hovedutvalg for oppvekst formannskapets møterom, Selbu rådhus Faste medlemmer: Tanja Fuglem Trond Morset Kjell Mebust Tove Eidem Stokke Hans Christian Aasen Jon Olav Trondseth Gro Anette Kirkhus Hågensen Forfall meldes til tlf Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling. Hvis noen av medlemmene er inhabile i noen saker, må det gis beskjed så snart som mulig slik at varamedlem kan innkalles. Selbu Tanja Fuglem leder Gerd Fuglem sekretær Side1

2 Saksliste Innhold Unntatt offentlighet Utvalgssaksnr Arkivsaksnr PS 20/13 Godkjenning av protokoll fra forrige møte PS 21/13 Referatsaker RS 29/13 Oppfølging av tilsyn - oppfyllelse av pålegg 2012/1307 RS 30/13 Statlig tilsyn med ordningene i introduksjonsloven 2012/842 RS 31/13 Rundskriv F endringer i opplæringsloven og privatskoleloven 2008/1434 RS 32/13 Stortingsmelding om grunnopplæringen 2008/1434 RS 33/13 Høring - Kulturskoletilbud, Forslag til endring i opplæringslov og privatskolelov 2008/1685 RS 34/13 Opptak elever kulturskolen skoleåret 2013/ opptaksrunde 2013/897 RS 35/13 RS 36/13 Spesialundervisning: Opplæring i eller utenfor den ordinære klassen. Statistikknotat Kompetanse for framtidens barnehage - strategi for kompetanse og rekruttering / /1434 RS 37/13 Forebyggende innsats for barn og unge 2008/1459 RS 38/13 Samarbeidsavtaler med kommunene /1647 PS 22/13 Den kulturelle skolesekken - årsplan /1647 PS 23/13 Tertialrapport sektor oppvekst 2013/1208 Side2

3 PS20/13Godkjenningavprotokollfraforrigemøte Side3

4 PS21/13Referatsaker Side4

5 A VAR DATO VAR REFERANSE /23301 DERES DATO DERES REFERANSE 1 av 2 VAR SAKSBEHANDLER Anne Marie Lund Eikrem, tlf SELBU KOMMUNE SENTRALADMINISTRASJON 7580 SELBU Oppfølging av tilsyn - oppfyllelse av pålegg Vi viser til tilsynet hos SELBU KOMMUNE SENTRALADMINISTRASJON den Oppfylte pålegg Vi viser til e-poster mottatt fra Annar Bjørnbeth og Pålegg 2 Bygg - plan for vedlikehold I e-post av oversendte Selbu kommune brukernavn og passord for å logge inn på nettsiden ikbygg.no. Dette er et verktøy for registrering av vedlikeholdsbehov, og det ble opplyst at det kontinuerlig legges inn forhold som bør utbedres. På bakgrunn av dette utarbeides det årlig en plan for tiltak som skal prioriteres. Dette gjøres når det er avklart hvilke beløp det er avsatt i budsjett. Tiltak som ikke prioriteres vil være synliggjort gjennom ikbygg.no. I-epost av oversendte Selbu kommune oversikt over prioriterte tiltak for Arbeidstilsynet stiller spørsmålstegn ved om denne metoden for registrering av vedlikeholdsbehov tydeliggjør behovene for vedlikehold i kommunen godt nok. Vi er også usikre på om prioritering gjøres på bakgrunn av en risikovurdering. Det er viktig at det først settes inn tiltak der hvor det er avdekt forhold som er negative for de ansattes helse og sikkerhet. Kommunen har selv påpekt at avsatte midler til vedlikehold er langt lavere enn hva det er behov for, og etterslepet på vedlikehold i kommunale bygg øker. Kommunen bør vurdere om alternative metoder for kartlegging, registrering av behov og utarbeidelse av vedlikeholdsplan vil kunne bedre situasjonen. Vi registrerer at det er utført mye godt arbeid, og at kommunen er i en vanskelig økonomisk situasjon som stiller strenge krav til prioritering. Arbeidstilsynet anser pålegget som oppfylt på bakgrunn av innsendt dokumentasjon. Vi vil vurdere å gjennomføre et nytt tilsyn på et senere tidspunkt for å sikre at kommunen jobber videre med disse problemstillingene. Saken avsluttes. Gi en kopi av dette brevet til verneombudet Verneombudet skal gjøres kjent med vedtak fra Arbeidstilsynet, jf. arbeidsmiljøloven 6-2 sjette ledd og 18-6 åttende ledd. Vi har derfor lagt ved en kopi av dette brevet som arbeidsgiver skal gi videre til verneombudet. Hvis virksomheten har under ti arbeidstakere og partene har POSTADRESSE E-POST TELEFON ORGANISASJONSNR Postboks 4720 Sluppen post@arbeidstilsynet.no Trondheim INTERNETT TELEFAKS Norge Side5

6 / A VAR REFERANSE 2012/ av 2 skriftlig avtale om ikke å ha verneombud, skal arbeidsgiveren gi dette brevet til representanten for de ansatte. Har dere behov for mer informasjon? Dere finner mer informasjon om Arbeidstilsynet og om regelverket på eller dere kan kontakte oss på telefon Dersom dere har spørsmål til saken deres, ber vi dere kontakte saksbehandleren. Oppgi referansenummeret 2012/23301 hvis dere tar kontakt. Med hilsen Arbeidstilsynet Tore Jeppe Sørhaug tilsynsleder Anne Marie Lund Eikrem (sign.) overingeniør (sign.) Dette brevet er godkjent elektronisk i Arbeidstilsynet og har derfor ingen signatur. Kopi til: SELBU KOMMUNE v/berit Kristine Stø, hovedverneombud, Gjelbakken 15, 7580 SELBU Side6

7 Fylkesmannen i Seir-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Karsten Schroeder Oppvekst- og utdanningsavdeling Vår dato Vår ref. (bes oppgitt ved svar) / Dres Bti - r/s'aksnr Kommunene i Sør-Trøndelag Statlig tilsyn med ordningene i introduksjolvsloven Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) har tatt stilling til fire problemstillinger knyttet til gjennomføring av tilsyn med introduksjonsloven. Ar).( Avrk' Vi oversender svarene til dere som orientering. Fylkesmannen har for 2013 fått i oppdrag av BLD om å gjennomføre tilsyn med introduksjonsloven 4 andre ledd, som lyder: «[Introduksjons-]Programmet skal være helårlig og på full tid». Denne bestemmelsen er utdypet i punkt 4.2 i rundskriv Q-20/2012 om introduksjonsordningen. Berørte kommuner vil motta skriftlig varsel om tilsyn Med hilsen Lasse Arntsen (e.f.) Karsten Schroeder utdanningsdirektør rådgiver Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur. Vedlegg 1 BLD - Svar på spørsmål om regelverk knyttet til statlig tilsyn med ordningene i introduksjonsloven Kopi: IMDi Midt-Norge Postboks TRONDHEIM Embetsledelse og Kommunal- og Justis- og Landbruk og Miljøvern- Oppvekst- og Sosial- og administrasjonsstab samordningsstab beredskapsavdeling bygdeutvikling avdeling utdanningsavdeling helseavdeling Telefaks E-post: postmottak@fmst.no Internett: Organisasjonsnummer: Side7

8 DET KONGELIGE BARNE-, LIKESTILLINGS- OG INKLUDERINGSDEPARTEMENT Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Pb Sluppen 7468TRONDHEIM Deres ref 2013/641 Vårref 13/1010 Dato Svar på spørsmål om regelverk knyttet til statlig filsyn med ordningene i introduksjonsloven Vi viser til deres henvendelse av 15. februar 2013 med flere spørsmål om avklaring av regelverket knyttet til tilsyn med kommunenes oppfyllelse av plikter etter introduksjonsloven, jf. introduksjonsloven 23. Spørsmålene er kommet opp i forbindelse med at Fylkesmannen i Sør-Trøndelag har gjennomført tilsyn med fire kommuner som en del av IMDis pflotforsøk med tilsyn i Kan Fylkesmannen, med hjemmel i 23 i introduksjonsloven,føre tilsyn med internkontrollvirksomheten på de områdene i lovens kapittel 2 til 4 og 25 tredje ogfierde ledd? Etter introduksjonsloven 23 første ledd skal Fylkesmannen føre tilsyn med kommunenes oppfyllelse av plikter etter kapitlene 2 til 4 og 25 tredje og fierde ledd i introduksjonsloven. Kommunen skal føre internkontroll for å sikre at virksomhet og tjenester etter kapitlene 2 til 4 og 25 tredje og fierde ledd er i samsvar med krav fastsatt i loven. Kommunen må kunne gjøre rede for hvordan den oppfyller denne plikten. Fylkesmannen skal ikke føre tilsyn med kommunenes oppfyllelse av plikt til internkontroll i betydningen at kommunen faktisk har et etablert system for internkontroll. I henhold til embetsoppdraget til Fylkesmennene fastsettes tilsynstemaene av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDD.Temaet for 2013 er "Helårlig introduksjonsprogram på fulltid". I de kommuner hvor Fylkesmennene gjennomfører tilsyn, kan kommunens internkontrollsystem være en del av dokumentasjonen kommunen legger fram for å dokumentere oppfyllelse av lovkravet i Postadresse Kontoradresse Telefon Integrerings-og Saksbehandler Postboks8036Dep Akersgata mangfoldsavdelingen HegeHovEggen 0030Oslo Orgno postmottak@bld.dep.nohttp:// Side8

9 introduksjonsloven 4 annet ledd. Har Fylkesmannensom tilsynsmyndighetanledningtil å trekkeinn bestemmelsene i Forskriftom internkontrollfor kommuneni arbeids-ogvelferdsforvaltningennår Fylkesmannenskal vurdereom kommunenopptller sineplikter,selvom det ikke er fastsatt noenforskriftmedhjemmeli internkontrollbestemmelsen i introduksjonsloven 24? Tema for statlig tilsyn etter introduksjonsloven fastsettes av IMDi. Som en del av IMDis pilotforsøk med tilsyn i 2012, er det under utarbeidelse en metodehåndbok, en tilsynsinstruks og mal for tilsynsrapport. Lovgrunnlaget for tilsynet skal slik departementet forstår det fremgå av tilsynsinstruksen. Eventuelle spørsmål til lovgrunnlaget stilles til IMDi. Fylkesmannen må som tilsynsmyndighet konkretisere lovens bestemmelser for å slå fast om kommunenes praksis er i samsvar med pliktene etter loven, og Fylkesmannen må selv vurdere i hvilken grad det er hensiktsmessig å trekke inn faglig skjønn og regelverk på beslektede områder. Forskrift 19. november 2010 nr. 1463om internkontroll for kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen er fastsatt med hjemmel i lov 18. desember 2009 nr. 131 om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen. Formålet med forskriften er, jf. 1, å bidra til faglig forsvarlige sosiale tjenester og til at sosiallovgivningen oppfylles gjennom krav til systematisk styring og kontinuerlig forbedringsarbeid i tjenestene. En kommune som yter tjenester etter introduksjonsloven vil ikke være bundet av denne forskriften, kommunen vil kun være bundet av denne forskriften for tjenester som ytes med hjemmel i lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen. Er bestemmelsenei rundskrivq-20/2012forpliktendefor kommunenes praktiseringav introduksjonsloven, slik at de kan leggestilgrunn somplikter etter kommuneloven 60b? Det følger av innledningen i rundskriv Q-20/2012 "Slikbrukerdu rundskrivet"at rundskrivet gir retningslinjer til lov-og forskriftsbestemmelser. Av merknadene framgår hvordan den enkelte bestemmelsen skal forstås og praktiseres. Kommunes plikter følger av introduksjonsloven og tilhørende forskrifter. Kommunen er i forvaltningen av introduksjonsloven også forpliktet av forvaltningsloven og av forvaltningsrettslige prinsipper. Kan Fylkesmannenbekommunersom detførestilsynmed,ogderdeter konstatert avvikfra lovplikter,om å sendeinn enplanfor rettingav lovstridigeforhold?er detteå ansesom etpåleggoget vedtaketterforvaltningsloven,medklagerett? Som tidligere nevnt er det under utarbeidelse en metodehåndbok for Fylkesmennenes tilsyn etter introduksjonsloven. I metodehåndboken gis det veiledning om avslutting av tilsynet, også der det avdekkes lovbrudd. Side2 Side9

10 Det sies uttrykkelig i introduksjonsloven 23 annet ledd at kommuneloven kapittel 10A gjelder for tilsyn etter introduksjonsloven. Dersom Fylkesmannen vurderer at det som avslutning av et tilsyn er riktig å gi pålegg om å rette forholdet etter kommuneloven 60d, vil også de andre bestemmelsene i kommuneloven 60d komme til anvendelse. Dette innebærer at kommunen skal gis en rimelig frist til å uttale seg før pålegg gis, og pålegget vil være å anse som et enkeltvedtak etter forvaltningsloven som det vil være klagerett på. BLD vurderer at svaret på deres henvendelse er av prinsipiell karakter, og at det derfor bør gjøres tilgjengelig for de andre fylkesmannsembetene, for eksempel gjennom deres nettside "FM-nett". BLD vil legge svaret ut blant avgitte tolkningsuttalelser på regjeringen.no. Med hilsen Erik Skedsmo (e.f.) avdelingsdirektør Hege Hov Eggen seniorrådgiver Dokumentet ergodkjent elektronisk, og har de7fi)rikke håndskrevet signatur. Kopi til: Integrerings- og Pb Dep 0031 OSLO mangfoldsdirektoratet Side3 Side10

11 Rundskriv Kommunene Fylkeskommunene Fylkesmennene Private skoler med godkjenning etter opplæringsloven Privatskoleorganisasjonene Utdanningsdirektoratet KS Nr. Vår ref Dato F / juli 2013 Informasjon om endringer i opplæringsloven og privatskoleloven (spesialundervisning m.m.) Stortinget vedtok 17. juni 2013 endringer i opplæringsloven og privatskoleloven. Ved kongelig resolusjon 21. juni 2013 ble Stortingets vedtak sanksjonert. Det vises til Prop. 129 L ( ) Endringer i opplæringslova og privatskolelova (spesialundervisning m.m.), Innst. 369 L ( ) og Lovvedtak 131 ( ) som kan leses på og lov om endringer i opplæringslova og privatskolelova (spesialundervisning m.m.) 21. juni 2013 nr 98 som kan leses på Lovendringene trer i kraft 1. august Departementet gir i dette rundskrivet en kort redegjørelse for hovedinnholdet i endringene: 1. Plikt til å vurdere utbyttet av opplæringen før vedtak om spesialundervisning Skolens plikt til å vurdere og eventuelt prøve ut tiltak med sikte på å gi eleven tilfredsstillende utbytte av opplæringen før vedtak om spesialundervisning, lovfestes i opplæringsloven 5-4. Lovendringen, som er en presisering av gjeldende rett, skal sikre at skolene foretar en vurdering av om eleven kan få utbytte av opplæringen før PP-tjenesten kontaktes. Målet er at dette vil bidra til å styrke vektleggingen av et godt tilpasset opplæringstilbud, og i den forbindelse at behovet for spesialundervisning reduseres. Lovendringen skal ikke innebære forlenget saksbehandlingstid for de elevene som har behov for spesialundervisning. Plikten til å prøve ut tiltak før melding til PP-tjenesten, gjelder ikke dersom det Postboks 8119 Dep, 0032 Oslo Telefon: * Telefaks: Side11

12 etter skolens vurdering er åpenbart at tiltak innenfor det ordinære opplæringstilbudet ikke vil føre til at eleven vil få et tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Lovendringen medfører ikke noen endring i foreldrenes rett til å kreve vedtak om spesialundervisning etter opplæringsloven 5-3. Endringen vil gjelde tilsvarende for private skoler, jfr privatskoleloven Halvårsrapport om spesialundervisning erstattes med én årlig rapport Etter opplæringsloven 5-5 andre ledd har elever som mottar spesialundervisning rett til å få en skriftlig oversikt over opplæringen hun/han har fått og en vurdering av sin egen utvikling. Etter gjeldende rett skal en slik oversikt og vurdering utarbeides hvert halvår. Bestemmelsen endres slik at den skriftlige oversikten og vurderingen skal utarbeides skriftlig én gang i året i stedet for to. Et sentralt hensyn bak lovendringen er å minske rapporteringsbyrden i skolen. Det vil også bli presisert i lovbestemmelsen at elevens utvikling skal vurderes ut i fra målene som er satt i elevens individuelle opplæringsplan (IOP). Dette er en tydeliggjøring av dagens regelverk og innebærer ingen materielle endringer. Lovendringen innebærer at elever som mottar spesialundervisning skal én særskilt rapport om spesialundervisningen pr år samtidig som de fortsatt skal få individuell vurdering i tråd med reglene i forskrift til opplæringsloven kapittel 3. Endringen vil gjelde tilsvarende for private skoler, jfr privatskoleloven Plikt for skolene til å samarbeide om utarbeiding og oppfølging av tiltak og mål i individuell plan Det er innført en egen bestemmelse i opplæringsloven 15-5 og privatskoleloven 13-6a om samarbeid mellom skolen og aktørene i helse- og sosialtjenesten. Plikten til å utarbeide individuell plan følger av helse- og sosiallovgivningen. Skolens plikt, som nå lovfestes, gjelder deltakelse i arbeidet. Plikten er avgrenset til tilfeller der skolens samarbeid anses nødvendig for å ivareta elevens behov for et helhetlig, koordinert og individuelt tilpasset hjelpetilbud. Skolen vurderer selv hvorvidt slik deltakelse er nødvendig, og plikten til å samarbeide vil således ikke gjelde alle individuelle planer. Den nye bestemmelsen regulerer ikke koordinatorrollen, og pålegger ikke skolen en plikt til å være koordinator for individuell plan. Bestemmelsen er imidlertid heller ikke til hinder for at ansatte i skolen har rollen som koordinator for individuell plan. Bestemmelsen pålegger ikke PP-tjenesten en lovhjemlet plikt til å delta i arbeidet med individuell plan. En individuell plan er ikke det samme som en individuell opplæringsplan (IOP). En IOP kan være en del av en elevs individuelle plan, men en individuell plan kan ikke erstatte en IOP og motsatt. Side 2 Side12

13 4. Bruk av personale i skolen som ikke er ansatt i undervisningsstilling og som skal hjelpe til i opplæringen Det innføres en ny bestemmelse i opplæringsloven om bruk av personale som ikke er ansatt i undervisningsstilling og som skal bistå undervisningspersonalet i opplæringen. Det presiseres i den nye bestemmelsen at personale som ikke er tilsatt i undervisningsstilling ikke skal ha ansvaret for opplæringen. Gruppen som skal være omfattet av bestemmelsen betegnes som personale som ikke er ansatt i undervisningsstilling og som skal hjelpe til i opplæringen. Begrepet assistent brukes ofte i sektoren, men det brukes på ulik måte og er ikke dekkende for alle som er omfattet av forslaget. Formålet med lovendringen er å klargjøre reglene som gjelder for bruk av personale som ikke er tilsatt i undervisningsstilling, for å unngå at disse brukes feil i opplæringen og for å sikre at de får adekvat veiledning. Personer som ikke er ansatt i undervisningsstilling kan bistå undervisningspersonalet i gjennomføringen av opplæringen, både ordinær opplæring og spesialundervisning. Forutsetningene er at en lærer må ha hovedansvaret for opplæringen, at den som skal hjelpe til i opplæringen må få nødvendig veiledning og at bistanden skjer på en slik måte og i et slikt omfang at eleven får forsvarlig utbytte av opplæringen. Med lovendringen, som er en presisering av gjeldende rett, vil dette fremgå tydelig i loven. Tilsvarende bestemmelse innføres i ny 4-5 i privatskoleloven. 5. Erstatningshjemmel og delt bevisbyrde i saker om psykososialt skolemiljø Det blir fra 1. august 2013 lovfestet en uttrykkelig erstatningshjemmel i opplæringslovens kap. 9a om skolemiljø. Erstatningshjemmelsen gjelder saker om psykososialt skolemiljø, og ikke saker om fysisk skolemiljø. Lovteknisk er endringen gjort ved at det i 9a-8 vises til de generelle bestemmelsene om arbeidsgiveransvar i skadeerstatningsloven av 13. juni 1969 nr. 26. Fordi skadeerstatningsloven allerede i dag gjelder for skoler innebærer denne lovendringen ingen realitetsendringer. Forskjellen er bare at det nå uttrykkelig fremgår av opplæringslovens kap. 9a at erstatningsreglene i skadeerstatningsloven gis anvendelse også for saker om psykososialt skolemiljø etter opplæringslovens kap. 9a. Det blir samtidig innført en ordning med delt bevisbyrde i erstatningssaker i opplæringsloven 9a-8. Det innebærer at erstatningsvilkåret om ansvarsgrunnlag bare delvis må påvises av en elev som har vært utsatt for psykososiale krenkelser og mobbing. Det er tilstrekkelig at eleven legger frem opplysninger som gir grunn til å tro at skoleeieren er å bebreide. Dersom dette gjøres av eleven, går bevisbyrden over på skoleeieren som må bevise at den har etterlevd regelverket på området og ikke er å bebreide. Bevisbyrden går altså underveis over på skadevolderen, dvs. skoleeieren. For de øvrige erstatningsvilkårene at eleven har lidt et økonomisk tap og at det mellom ansvargrunnlag og tap foreligger påregnelig årsakssammenheng gjøres det ingen endringer i bevisbyrden. Her ligger bevisbyrden fortsatt på eleven (skadelidte). Endringen medfører at terskelen for en elev til å gå til erstatningssak i et tilfelle av brudd på regelverket om psykososialt skolemiljø blir noe lavere. Siktemålet er videre at skoleeierne på Side 3 Side13

14 grunn av dette vil skjerpe seg ytterligere for å overholde regelverket og iverksette nødvendige tiltak for å hindre mobbing. Dette vil på sikt kunne virke forebyggende. I saker etter opplæringslovens kap. 9a, herunder erstatningssaker, er det forholdet mellom skoleeieren og eleven som reguleres. Den eller de elever som har stått for mobbingen, er ikke part i dette forholdet. Endringen vil gjelde også for private skoler, jfr privatskoleloven Forlenget foreldelsesfrist i straffesaker om psykososialt skolemiljø I opplæringsloven 9a-7 blir det fra 1. august 2013 en fem års foreldelsesfrist i straffesaker om psykososialt skolemiljø etter opplæringslovens kap. 9a. Fristen har hittil vært to år. Fristen gjelder for saker etter kap. 9a om psykososialt skolemiljø, og ikke for saker etter samme kapittel om fysisk skolemiljø. For sistnevnte gjelder fremdeles to års foreldelse. Strafferammen i bestemmelsen er uendret. Siktemålet med endringen er at en skadelidt elev skal få mer tid til å vurdere om han vil inngi anmeldelse i denne type saker. Forlengelse av fristen hensyntar også i større grad saker med såkalte senskader. I mange saker om psykososialt skolemiljø viser nettopp skadene seg lenge i ettertid. Lang foreldelsesfrist vil kunne også bidra til å understreke overtredelsens alvorlige karakter. Endringen vil gjelde også for private skoler, jfr privatskoleloven Felles skolekretser Etter nærskoleprinsippet har en elev rett og plikt til å gå på nærskolen. Nærskolen ligger i utgangspunktet i elevens bostedskommune som også har ansvar for å gi eleven grunnskoleopplæring. Det er innført en egen bestemmelse i opplæringsloven 8-1 som gir kommuner rett til å vedta forskrifter om felles skolekretser. Dersom to nabokommuner har vedtatt slike forskrifter, betyr det at en elevs nærskole også kan være lokalisert i et område i nabokommunen som er geografisk nært eget bosted. Under forutsetning av at nærskoleprinsippet ellers gjelder, kan med andre ord en kommune i disse tilfellene bestemme at en elev kommunen har ansvar for skal gå på skole i nærkommunen. Vedtakelse av forskrifter om felles skolekretser vil kunne bidra til at flere mindre skoler opprettholdes fordi nabokommuner kan se elevtallet i de to kommunene under ett. Nabokommunene vil dermed ha et sikrere elevtall å forholde seg til enn om et tilsvarende samarbeid skulle vært avhengig av foreldre/foresattes samtykke. 8. Hjemmel til å fastsette forskrift om lærertetthet Ny bestemmelse i opplæringsloven 8-3gir departementet hjemmel til å fastsette forskrifter om lærertetthet. Formålet med økt lærertetthet er å sikre ressurser til å opprettholde og styrke lærertettheten i skolen slik at det generelt er nok lærere på skolen. Det kan øke lærernes mulighet til å støtte elevene i deres læringsarbeid og gjøre det enklere å legge til rette for kontinuerlig etter- og videreutdanning, uten at det går for mye ut over opplæringen. Gode arbeidsvilkår er en viktig faktor både for å tiltrekke og beholde dyktige lærere i skolen. En forskriftsfestet minsteressurs kan bidra til å sikre lærerne bedre arbeidsvilkår. Det er behov for et bedre kunnskapsgrunnlag hva gjelder både effekter av lærertetthet og hva slags modell som kan fungere best. På denne bakgrunn vedtok Stortinget et en tilskuddsordning som et forsøk med lærertetthet på ungdomstrinnet f.o.m. kommende skoleår. Side 4 Side14

15 Målet med tilskuddsordningen er å styrke lærertettheten ved skoler som har lav lærertetthet i ordinær undervisning, og med resultater under snittet for landet. Tilskuddet går derfor til kommuner med skoler som hadde en gjennomsnittlig gruppestørrelse på over 20 elever per lærer på ungdomstrinnet, og som hadde grunnskolepoeng under snittet for landet. Den fireårige forsøksordningen vil skaffe oss erfaring og kunnskap om effekten av økte lærerressurser, og dette vil være et grunnlag for at departementet eventuelt senere forskriftsfester forholdstall mellom antall lærere og antall elever. Det er ikke innført tilsvarende hjemmel i privatskoleloven. 9. Annet i Prop. 129 L ( ) I tillegg til ovennevnte lovendringer inneholder lovproposisjonen til Stortinget en teknisk endring i Den innebærer ingen realitetsendring og blir derfor ikke omtalt nærmere her. Lovproposisjonen inneholder også et forslag om å presisere begrepet anerkjent pedagogisk retning i privatskolelovens bestemmelse om godkjenning av skoler. Dette forslaget ble ikke behandlet av Stortinget, og er således ikke vedtatt. Med hilsen Erik Saglie (e.f.) avdelingsdirektør Susanne Rynning Moshuus seniorrådgiver Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer. Side 5 Side15

16 Side16 file:///c:/ephorte/pdfconvprodir/ephortesel/130554_fix.html Side 1 av Fra: Fosby Geir[Geir.Fosby@dss.dep.no] Dato: :32:06 Til: Myhren May Britt; Moshuus Susanne Rynning Kopi: Fosby Geir Tittel: Rundskriv F endringer i opplæringsloven og privatskoleloven Kunnskapsdepartementet oversender Rundskriv F om informasjon om endringer i opplæringsloven og privatskoleloven (spesialundervisning mm). Mvh May Britt Myhren Seniorkonsulent Opplæringsavdelingen, KD Postboks 8119 Dep, 0032 Oslo Mbm@kd.dep.no

17 Adresseliste Kommunene Fylkesmennene Høyskolene Universitetene Akademikerne Antirasistisk senter Barneombudet Datatilsynet Den norske Advokatforening Den norske Dommerforening Det juridiske fakultet, Universitetet i Bergen Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet, Universitetet i Tromsø Det psykologiske fakultet, Universitetet i Bergen Domstolsadministrasjonen Dysleksi Norge Elevorganisasjonen Fafo Faglige råd v/utdanningsdirektoratet Fellesorganisasjonen Forbrukerombudet Forbrukerrådet Foreldreutvalget for grunnskolen (FUG) Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FF0) Innvandrernes Landsorganisasjon (INLO) Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, Universitetet i Oslo Institutt for pedagogikk, Universitetet i Bergen Institutt for samfunnsforskning (ISF) Integrerings- og mangfoldsdirektoratet ISAACNorge Kontaktutvalget mellom innvandrerbefolkningen og myndighetene (KIM) KS Landslaget Fysisk Fostring i Skolen Landslaget for udelt og fådelt skole (LUFS) Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) Landsorganisasjonen i Norge (LO) Likestillings-og diskrimineringsombudet Longyearbyen lokalstyre Lærernes Yrkesforbund Minoritetsspråklig ressursnettverk (MIR) Musikernes fellesorganisasjon (MFO) Side17

18 Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring Nasjonalt senter for fremmedspråk i opplæringen Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen Nasjonalt senter for leseopplæring og Ieseforsking Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen Nasjonalt senter for naturfag i opplæringen Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa Nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforsking Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning NIFU Norges forskningsråd Norges Handicapforbund Norsk Forbund for Utviklingshemmede (NFU) Norsk Kulturskoleråd Norsk Lektorlag Norsk studentorganisasjon NOVA Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) Pedagogisk forskningsinstitutt, Universitetet i Oslo Pedagogisk institutt, NTNU Private Barnehagers Landsforbund (PBL) Privatskoleorganisasjonene Regjeringsadvokaten Riksadvokaten Riksarkivet Riksrevisjonen Rådet for psykisk helse Samarbeidsforum for funksjonshemmedes fellesorganisasjon (SAFO) Sametinget Samordna opptak Senter for IKT i utdanningen Skolelederforbundet Skolenes landsforbund Språkrådet Spekter Statens lånekasse for utdanning Statens råd for funksjonshemmede Statistisk sentralbyrå (SSB) Sysselmannen på Svalbard Utdanningsdirektoratet Utdanningsforbundet Unio Universitets- og høgskolerådet VOX Side18

19 #1z) 6.c.- -()..,,fr )(),.e) ',:s r,e'zq' c3z,.-.:r 'ce' (g'''' Ne,"$zj 04+ 4`b9 b' -e', ' '`k-'g Side19

20 á Side20

21 DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Mottakere ihht. liste SE Ar/saksnr. BU KOMMUNE Onk.nr O' Ark.kodeP,Ark.kode Avdelinc, K46%1.gons Qnng Deres ref Vårref 13/1788- Dato Ny stortingsmelding om grunnopplæringen Regjeringen la 15. mars 2013 fram Meld. St. 20 ( ) På rett vei - kvalitet og mangfold i fellesskolen. Departementet sender med dette ut trykte versjoner av stortingsmeldingen til kommuner og relevante organisasjoner. Stortinget behandler meldingen 14. juni. Nettstedet regieringen.no vil oppdateres med informasjon om framdrift for ennomføring av stortingsmeldingen. hilsen J han Raaum (e.f.) kspedisjonssjef hild Lindhjeml.Gociat avdelingsdirektør Vedlegg: Meld. St. 20 ( ) På rett vei - kvalitet og mangfoldifellesskolen Postadresse Kontoradresse Telefon Opplæringsavdelingen Saksbehandler Postboks 8119Dep Ktrkeg * HalvardHølleland 0032Oslo Org no postmottak@kd.dep.no Side21

22 Høringsinstanser, se liste Deres ref Vår ref Dato 13/ Høring - Kulturskoletilbud - Forslag til endring i opplæringslov og privatskolelov Kunnskapsdepartementet sender med dette forslag til endringer i lov 17. juli 1998 nr 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) og forslag til endringer i lov 4. juli 2003 nr 84 om private skolar med rett til statstilskot (privatskolelova) på høring. I vedlagte høringsnotat fremlegges forslag til en lovfesting av plikt for kommuner og private skoler til å tilby et kulturskoletilbud i tilknytning til skole/sfo. Tilbudet skal være gratis og frivillig for eleven å delta på. Kommunene skal tilby dette i samarbeid med musikk- og kulturskolen. Høringsnotat og lovforslag er lagt ut på departementets internettside på følgende adresse: Liste over høringsinstansene er vedlagt. Departementet ber høringsinstansene vurdere om saken bør forelegges underordnede organer som ikke er nevnt på listen. Det bes om at høringsuttalelser sendes elektronisk til postmottak@kd.dep.no innen 1. oktober Med hilsen Erik Saglie (e.f.) avdelingsdirektør Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer. Susanne Rynning Moshuus seniorrådgiver Postadresse Kontoradresse Telefon Opplæringsavdelingen Saksbehandler Postboks 8119 Dep Kirkeg * Susanne Rynning 0032 Oslo Org no. Moshuus postmottak@kd.dep.no Side22

23 Liste over høringsinstanser: Departementene Kommunene Fylkeskommunene Fylkesmennene Akademikerne Aktive foreldre Antirasistisk senter Arbeidsgiverforening Spekter Barneombudet CULCOM v/uio (Kulturell kompleksitet i det nye Norge) Datatilsynet Det juridiske fakultet Universitetet i Bergen Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Universitetet i Tromsø Det Utdanningsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo DKS-sekretariatet Dysleksiforbundet Elevorganisasjonen FAFO Faglige råd v/utdanningsdirektoratet Fellesorganisasjon for barnevernpedagoger, sosionomer og vernepleier Fellesrådet for kunstfag i skolen Forbrukerombudet Forbrukerrådet Foreldreutvalget for grunnskolen (FUG) Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon (HSH) Hovedorganisasjonen for universitets- og høyskoleutdannede (Unio) Innvandrernes Landsorganisasjon (INLO) Institutt for samfunnsforskning (ISF) Integrerings- og mangfoldsdirektoratet ISAAC Norge (International Society For Augmentative And Alternative Communication) Kontaktutvalget mellom innvandrerbefolkningen og myndighetene (KIM) Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon (KS) Landslaget Fysisk Fostring i Skolen Landslaget for udelt og fådelt skole (LUFS) Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner Side 2 Side23

24 Landsorganisasjonen i Norge (LO) Likestillings- og diskrimineringsombudet Longyearbyen lokalstyre Lykkelige barn- nettverk for foreldre med høyt begavede barn Lærernes Yrkesforbund Minoritetsspråklig ressursnettverk (MIR) Musikernes fellesorganisasjon (MFO - forbundet for utøvende kunstnere og pedagoger) Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) Nasjonal Senter for flerkulturell opplæring (NAFO) Nettverket av samfunnsvitenskapelige forskningsinstitutter NIFU STEP Norges Forskningsråd Norges Handicapforbund Norsk Forbund for Utviklingshemmede (NFU) Norsk foreldrelag for funksjonshemmede Norsk Forbund for fjernundervisning Norsk innvandrerforum Norsk kulturråd Norsk Kulturskoleråd Norsk Lektorlag Norsk senter for flerkulturell verdiskapning Norsk Skolelederforbund Norsk Studentorganisasjon NOVA Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) Opplysningstjenesten for hjemmeundervisning Private Barnehagers Landsforbund (PBL) Private grunnskoler Private videregående skoler Privatskoleorganisasjonene Riksarkivet Riksrevisjonen Rådet for psykisk helse Samarbeidsforum for estetiske fag c/o Musikk i Skolen Samarbeidsforum for funksjonshemmedes fellesorganisasjon (SAFO) Sametinget Samnemda for NF og NKF Samordna opptak Seanse SEFIA, Høgskolen i Oslo Senter for interkulturell kommunikasjon Senter mot etnisk diskriminering Sivilombudsmannen Side 3 Side24

25 Skolenes landsforbund Språkrådet SRY v/utdanningsdirektoratet Statens lånekasse for utdanning Statens råd for funksjonshemmede Statistisk sentralbyrå (SSB) Statlige grunn- og videregående skoler Sysselmannen på Svalbard Utdanningsdirektoratet Utdanningsforbundet Utdanningsgruppenes hovedorganisasjon Utlendingsdirektoratet (UDI) Universiteter/Høgskoler Universitets- og høgskolerådet VOX voksenopplæringsinstituttet Voksenopplæringsforbundet (VOFO) Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS) Side 4 Side25

26 Side26 file:///c:/ephorte/pdfconvprodir/ephortesel/129682_fix.html Side 1 av Fra: Fosby Geir[Geir.Fosby@dss.dep.no] Dato: :19:56 Til: Hermansen Kate; Moshuus Susanne Rynning Kopi: Fosby Geir Tittel: Høring - Kulturskoletilbud, Forslag til endring i opplæringslov og privatskolelov Hei Vennligst ikke bruk svarknappen på mailen ved høringssvar, men rett svaret til denne e-post adressen: postmottak@kd.dep.no Med vennlig hilsen Kate Hermansen Kunnskapsdepartementet Opplæringsavdelingen

27 Høringsnotat om forslag til endringer i opplæringsloven og privatskoleloven 1. Innledning Kunnskapsdepartementet legger med dette frem høringsnotat med forslag til endringer i lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den videregåande opplæringa (opplæringsloven) og forslag til endringer i lov 4. juli 2003 nr. 84 om private skolar med rett til statstilskot (privatskolelova). Høringsnotatet gjelder innføring av et gratis kulturskoletilbud for elever på årstrinn. 2. Gratis kulturskoletilbud for elever på årstrinn 2.1 Bakgrunn Som et ledd i regjeringens Kulturløftet II, der det fremgår at alle barn som ønsker det skal få et kulturskoletilbud av god kvalitet til en rimelig pris, oppnevnte Kunnskapsdepartementet i 2009 Kulturskoleutvalget ledet av Theo Koritzinsky fra Høgskolen i Oslo frem til og deretter Hans Ole Rian fra Musikernes fellesorganisasjon. Kulturskoleutvalgets mandat fastslo blant annet at utvalget skulle se nærmere på utfordringen og mulighetene som ligger i et styrket samarbeid mellom grunnskolen, skolefritidsordningen (SFO) og kulturskolen, og gi forslag til hvordan ulike kulturskoleaktiviteter bedre kan legges inn i tilknytning til skoledagen. Utvalgets rapport, Kulturskole for alle 1, fastslår at det er gode forutsetninger for, og sterkt å anbefale, et sterkere og bredere samarbeid mellom kulturskolen og grunnskolen/sfo. Skolen er en velegnet arena for introduksjon til kultur. Grunnskolen er i så måte en ideell arena for å kunne gi alle barn anledning til å delta i kulturlivet på lik linje. I tråd med Kulturskoleutvalgets tilrådninger, varslet Kulturdepartementet i meldingen Kultur, inkludering og deltaking 2 at regjeringen vil igangsette en prøveordning i et utvalg kommuner for å se om det å bruke skolen som arena for et gratis kulturskoletilbud kan bidra til et mer inkluderende tilbud enn dagens kulturskole. Siden 2010 er det årlig gitt et stimuleringstilskudd på 40 mill. kroner til kulturskoler og kulturskoletilbud. Nesten 200 kommuner har benyttet disse Meld. St. 10 ( ) 1 Side27

28 midlene til å utvide samarbeidet mellom grunnskole og musikk- og kulturskole. Evalueringen av stimuleringstilskuddet viser at ordningen har bidratt til utvikling av nye prosjekter, og erfaringer fra disse prosjektene kan brukes i utviklingen av kulturskoletilbudet. Stortinget har i budsjettet for 2013 utvidet bevilgningen til kulturskoletilbud, slik at ordningen med et gratis kulturskoletilbud vil gjelde for alle kommuner og alle skoler. Det fremgår av Kunnskapsdepartementets budsjett for at departementet vil lovfeste en plikt for skoleeierne til å gi elevene et slikt tilbud. Stortinget bevilget 73,8 mill. kroner og bevilgningen gjelder en uketime med kulturskoletilbud i skole og/eller SFO-tiden på årstrinn fra og med høsten Helårseffekten av tiltaket blir ca. 177 mill. kroner, noe som tilsvarer ca. 245 årsverk i kulturskolen. Skoleeier blir kompensert for tiltaket tilsvarende en ny uketime med lærerlønn inkludert for- og etterarbeid. Det nye kulturskoletilbudet skal være et gratis, frivillig tilbud for elevene. Alle barn som ønsker det skal ved dette få et gratis kulturskoletilbud. 2.2 Begrepsbruk Det nye tilbudet om gratis kulturskole i tilknytning til skole og/eller SFO som har vært en prøveordning og som er omtalt i budsjettproposisjonen, har vært omtalt som kulturskoletilbud. Departementet vil her fortsette å bruke dette begrepet om det nye tilbudet som i dette høringsnotatet foreslås regulert i opplæringsloven som et tilbud kommunene er pliktige til å gi. Opplæringsloven regulerer i 13-6 det som i lovens ordlyd kalles musikk- og kulturskole. I kommunene og i sentrale dokumenter som Skapende læring - Strategiplan for kunst og kultur i opplæringen 4, St.meld. nr. 39 ( ) Ei blot til Lyst og i Kulturutredningen , er begrepet musikk- og kulturskole blitt erstattet med kulturskole for å bedre reflektere at det dekker alle kunstuttrykk. I det følgende vil imidlertid opplæringslovens begrep musikk- og kulturskole benyttes om det tilbudet som i dag er regulert i opplæringsloven Gjeldende rett Det finnes ingen bestemmelser i opplæringsloven om et gratis kulturskoletilbud for elever. Opplæringsloven 13-6 pålegger kommunen en plikt til, alene eller i samarbeid med andre kommuner, å ha et musikk- og kulturskoletilbud til barn og unge. Dette tilbudet er ikke en del av grunnskoleopplæringen etter opplæringsloven. 3 Prop. 1 S ( ) s NOU 2013:4. 2 Side28

29 Opplæringsloven 13-6 fastsetter at kommunen skal ha en musikk- og kulturskole uten at det stilles krav om et bestemt antall plasser. Det er ikke lovhjemmel for å gi forskrift om for eksempel innhold og omfang av kulturskoletilbudet. Dette er heller ikke behandlet i forarbeidene til bestemmelsen. Det må legges til grunn at innhold og omfang av tilbudet i den enkelte musikk- og kulturskole ligger innenfor kommunens handlefrihet, og at det er stort rom for mangfold og lokale tilpasninger. I tillegg til ovennevnte bestemmelse om musikk- og kulturskoletilbud, har opplæringsloven kapittel 13 to bestemmelser som regulerer aktiviteter som ikke er en del av grunnskoleopplæringen eller videregående opplæring. Det er 13-7 om skolefritidsordning og 13-7a om leksehjelp. Privatskoleloven har heller ikke bestemmelser om et gratis kulturskoletilbud som her foreslås. Der finnes det heller ingen bestemmelser om musikk- og kulturskoler ved siden av grunnopplæringen, slik det gjør i opplæringsloven. 2.4 Departementets vurderinger Departementet mener et gratis og kvalitativt godt kulturskoletilbud for elever på årstrinn vil kunne bidra til sosial utjevning og økt interesse for å oppleve kunst og kultur. Ved å innføre en plikt for kommunen og private skoler til å tilby et gratis kulturskoletilbud på trinn, blir kulturskoletilbudet tilgjengelig for alle barn, uavhengig av sosioøkonomiske og kulturelle betingelser. Kulturskoletilbudet som her foreslås er et gratis tilbud i skole og/eller SFO-tiden. Forslaget bygger på Kulturskoleutvalgets anbefaling. Sentralt står et samarbeid mellom skole/sfo og kulturskolene slik at kulturskolens kompetanse og ressurser brukes i skolen/sfo. Kulturskoletilbudet som her foreslås er således noe annet enn det musikk- og kulturskoletilbudet som allerede er hjemlet i opplæringsloven Det nye kulturskoletilbudet tar ikke sikte på å gjøre endringer ved det eksisterende tilbudet i musikk- og kulturskolene. Dagens musikkog kulturskoler skal opprettholdes som i dag. Rammer og organisering Departementet foreslår at kommunen pålegges å tilby et kulturskoletilbud og at kommunen vil være ansvarlig for tilbudet. Kulturskoletilbudet skal gis i tilknytning til skole eller skolefritidsordning og i samarbeid med musikk- og kulturskolen. Musikk- og kulturskolen er et ressurssenter hva gjelder musikk- og kulturundervisning for barn og unge. Når det nå foreslås at alle barn skal få et gratis kulturskoletilbud i tilknytning til skole og/eller SFO, er det naturlig at musikk- og kulturskolen er en del av dette. Departementet foreslår derfor at det i loven inntas en plikt for skolen til å samarbeide med musikk- og kulturskolen, og en tilsvarende plikt for musikk- og kulturskolen til å samarbeide med skolen. Konkret hvordan 3 Side29

30 samarbeidet mellom skole og musikk- og kulturskole skal gjennomføres, er opp til den enkelte kommune. Det er kommunen som skoleeier som har det overordnede ansvaret for at slikt samarbeid gjennomføres og som skal oppfylle plikten til å ha et kulturskoletilbud som foreslått. Det foreslåtte kulturskoletilbudet skal være gratis for elevene, og det skal være frivillig for elevene å delta. Alle elever som ønsker det, skal ha mulighet til å delta på kulturskoletilbudet. Bevilgningen til det nye kulturskoletilbudet tilsvarer 38 årstimer (60- minutterstimer), dvs. like stort omfang som en uketime med undervisning i skolen. Dette betyr at kulturskoletilbud skal ha et omfang på minst 38 timer i løpet av et skoleår. Det tidsmessige omfanget av kulturskoletilbudet vil reguleres i forskrift. Forslaget innebærer at tilbudet skal gis til elever på årstrinn, men stiller ikke krav om at alle fire årstrinn skal få tilbud om å delta innenfor det samme skoleåret. Kommunen bestemmer selv hvilket trinn tilbudet legges på og hvordan timene eventuelt fordeles på de ulike trinnene. Eksempelvis kan det gis en uketime på 2. trinn, eller en time annenhver uke på 2. og 3. trinn. Departementet foreslår at det nye kulturskoletilbudet skal gis i eller i tilknytning til skoledagen/sfo-tiden, men tilbudet skal ikke være en del av den obligatoriske grunnopplæringen. Det nye kulturskoletilbudet blir således ikke lagt inn i fag- og timefordelingen eller i læreplanene. Tilbudet skal komme i tillegg til den obligatoriske grunnopplæringen. Det nye kulturskoletilbudet kan for eksempel legges til før eller etter skoledagen, som en del av SFO-tiden, eller det kan legges inn i skoledagen som en midttime. Departementet vil presisere at kommunen må sikre at kulturskoletilbudet blir et reelt tilbud for alle elevene på det aktuelle årstrinnet. Dette betyr blant annet at tilbudet ikke kan organiseres på en måte som gjør at elevene må velge mellom dette tilbudet og andre tilbud med hjemmel i opplæringsloven, for eksempel tilbud om leksehjelp. Dersom kulturskoletilbudet legges inn i skoledagen som for eksempel en midttime, må kommunen sørge for at de elevene som ikke velger å benytte seg av tilbudet bli ivaretatt på en forsvarlig måte. Tilsvarende må gjelde dersom kulturskoletilbudet legges til før/etter leksehjelptilbudet. Departementet vil bemerke at dersom kulturskoletilbudet legges inn i SFO-tiden, må det sikres at tilbudet er så vel gratis som frivillig. Det må således sikres at alle elever på det aktuelle trinnet får tilbud om å delta, uavhengig av om de benytter seg 4 Side30

31 av SFO eller ikke. Videre må det sikres at kulturskoletilbudet er gratis og frivillig, også for de av elevene som betaler for SFO. Hva gjelder lokaler, vil departementet påpeke at forslaget tar sikte på at det nye kulturskoletilbudet skal gis i skolens eller SFOs lokaler. Dette er imidlertid ikke til hinder for at tilbudet kan gis i andre lokaler dersom dette er hensiktsmessig, eksempelvis hvor kulturskolens lokaler ligger i umiddelbar nærhet til skolen. Likeså er det heller ikke noe forbud mot at deler av tilbudet gis andre steder, eksempelvis ved teaterbesøk eller lignende. Departementet vil bemerke at dersom kulturskoletilbudet gis andre steder enn i skolens/sfos lokaler eller i andre lokaler i umiddelbar nærhet til skole/sfo, må det sørges for gratis transport slik at kulturskoletilbudet blir et reelt tilbud for elevene. Innhold Det foreslås ikke konkret regulering av innholdet i det nye kulturskoletilbudet. På bakgrunn av det samarbeidet som skal være med musikk- og kulturskolene, vil det være naturlig at innholdet i stor grad formes av musikk- og kulturskolene. Det er naturlig at musikk- og kulturskolene i et slikt samarbeid får ansvaret for å fylle det innholdsmessige ved bruk av sin kompetanse og sine materialer og ressurser. Det er imidlertid ikke noe i veien for at andre ressurser trekkes inn som en del av tilbudet, eksempelvis ved hjelp av Den kulturelle skolesekken, som er en nasjonal satsing som skal bidra til at alle skoleelever i Norge får møte et profesjonelt tilbud innen alle kunstuttrykk. Kulturskoleutvalget (2010) viste til innholdet i dagens musikk- og kulturskoler, som inneholder alt fra ulike musikktilbud, dans, teater, nysirkus, skriveverksted og litteratur, til visuelle uttrykksformer som blant annet trearbeid, billedkunst, keramikk, animasjonsfilm og foto. Dette demonstrerer den store valgfriheten som ligger hos kommunene. Departementet ønsker at musikk- og kulturskolen skal fortsette å være et sted med et stort mangfold av uttrykksformer for kunst og kultur. Departementet vil derfor ikke legge en definisjon av kunst- eller kulturbegrepet som ramme for kulturskolens innhold. På samme måte som kommunen selv bestemmer innholdet i dagens musikk- og kulturskole, tas det sikte på at kommunen selv bestemmer hva det nye kulturskoletilbudet i skolen/sfo-tiden skal inneholde. Dette betyr at det nye kulturskoletilbudet, akkurat som dagens musikk- og kulturskole, innholdsmessig vil kunne variere fra kommune til kommune. Departementet vil i denne sammenheng vise til Norsk kulturskoleråds veiledning med rammeplaner for kulturskolen, som beskriver god praksis og gir informasjon og inspirasjon om organisering og utvikling av kulturskolene. Siste reviderte versjon ble utgitt i 2010, og det arbeides i dag med en ny utgave. Kompetanse Et kvalitativt godt kulturskoletilbud er avhengig av god kompetanse hos den som skal gi tilbudet. Departementet vil i denne sammenheng vise til at kombinasjonen av pedagogisk kompetanse og kunst- og kulturfaglig kompetanse er viktig. 5 Side31

32 Det antas at det i mange kommuner vil være musikk- og kulturskolens personale som står for undervisningen. En slik løsning ble fremhevet av Kulturskoleutvalget, som blant annet anbefalte en bedre tilrettelegging for at lærere kan arbeide både i musikk- og kulturskolen og grunnskolen. I og med at kommunene i dag er pålagt å ha et musikk- og kulturskoletilbud, må det antas at det i de aller fleste kommuner vil være personer som har kompetanse til å undervise i det nye kulturskoletilbudet. Det gjelder i dag ikke et formelt kompetansekrav for musikk- og kulturskolens personale. Det fremgår av Kulturskoleveiledningen at [s]elv om det er ønskelig med faglig og pedagogisk formalkompetanse for kulturskolens fagpersonale, må mange kulturskoler ofte engasjere utøvende musikere og kunstnere uten formell pedagogisk utdanning for å dekke sitt lærerbehov. En forutsetning er da at den som tilsettes, har nødvendig realkompetanse. 6 Departementet vil ikke foreslå at det skal stilles bestemte krav til den som skal gi undervisning i det nye kulturskoletilbudet. Dette betyr at det ikke fastsettes noen formelle og absolutte kompetansekrav. Det må likevel forventes at vedkommende som ansettes er egnet til å undervise i det aktuelle tilbudet. Det må i tillegg til det rent faglige også tas hensyn til den aldersgruppen og gruppesammensetningen som er aktuell. Kapittel 10 i opplæringsloven om kompetansekrav for undervisningspersonale m.m. gjelder heller ikke for den som tilsettes til å undervise i det nye kulturskoletilbudet, all den tid kulturskoletilbudet ikke foreslås å være en del av den pliktige opplæringen. Departementet foreslår at det inntas en forskriftshjemmel som gir adgang til å gi forskrifter om det nye kulturskoletilbudet, herunder nærmere bestemmelser om det tidsmessige omfanget, hvem som har rett til å delta i tilbudet og gjennomføring av gratisprinsippet. Som nevnt over, skal det ikke fastsettes bestemmelser om om kulturskoletilbudets innhold eller om krav til kompetanse. Dette skal således heller ikke reguleres i forskrift. Politiattest All den tid den som skal undervise i kulturskoletilbudet er tilsatt, eller tilsettes, i musikk- og kulturskolen og/eller skolen, vil opplæringslovens regler om politiattest komme til anvendelse. Det følger av opplæringsloven 10-9 første ledd at den som skal tilsettes i fast eller midlertidig stilling i blant annet grunnskolen, skolefritidsordningen eller musikk- og kulturskolen må fremlegge politiattest med tilsvarende innhold som er nevnt i 6 Kulturskolen Utvikling av de kommunale kulturskolene som gode lokale ressurssentre, Revidert utgave 2010, utgitt i samarbeid mellom Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen og Norsk kulturskoleråd, side Side32

33 politiregisterloven 7 39 første ledd. Opplæringsloven 10-9 annet ledd fastslår at skoleeier kan kreve tilsvarende av andre personer som regelmessig oppholder seg i grunnskolen eller i andre tilbud som nevnt i bestemmelsens første ledd. For private skoler med rett til statstilskudd følger kravet om politiattest av privatskolelovens 4-3. Denne bestemmelsen er likelydende med opplæringsloven Etter departementets vurdering vil forslaget ikke innebære en nevneverdig utvidelse i forhold til i dag med hensyn til hvem som vil henvende seg til politiet og be om politiattest. Dette fordi krav om fremleggelse av politiattest allerede gjelder for ansatte i skolen og i musikk- og kulturskolen. Det må antas at det i hovedsak er de samme personene som vil undervise i det nye kulturskoletilbudet. Skyss Elever har på visse betingelser rett til skyss mellom hjemmet og til og fra skolen, jf. opplæringsloven kapittel 7. Departementet ser det ikke som naturlig å innføre en rett til skyss etter et kulturskoletilbud der deltakelse er frivillig. Departementet vil derfor ikke foreslå rett til skyss knyttet til kulturskoletilbudet. Det er heller ikke bevilget midler til en eventuell utvidet skyssrett. Departementet ser at det vil kunne være visse utfordringer knyttet til at noen elever vil være avhengige av skyss for å kunne delta i tilbudet. I denne sammenheng vises det til at kommunene gis stor handlefrihet med tanke på hvordan kulturskoletilbudet skal organiseres. Departementet mener derfor at kommunene bør finne praktiske løsninger når det gjelder organiseringen av kulturskoletilbudet og skyssordningen slik at det sikres at dette blir et reelt tilbud for alle elever. Tilsyn Fylkesmannen fører tilsyn med at kommunene oppfyller de pliktene de er pålagt i eller i medhold av opplæringsloven. Dette inkluderer også kulturskolevirksomheten. Departementet 8 fører tilsyn med private skoler, jf. privatskoleloven 7-2. Etter departementets vurdering må det legges til grunn at det også er behov for å føre tilsyn med det nye kulturskoletilbudet. Det er generelt stor risiko for brudd på bestemmelsene i opplæringsloven med forskrifter, ogdepartementet kan på denne bakgrunn ikke se grunn til å unnta det nye kulturskoletilbudet fra tilsynshjemmelen. Særlig om kulturskoletilbudet i private skoler med rett til statstilskudd For å oppnå målsetningen om å kunne gi et kulturtilbud til alle elever, foreslår departementet at også private grunnskoler med rett til statstilskudd 9 plikter å tilby 7 Lov om behandling av opplysninger i politiet og påtalemyndigheten (politiregisterloven) 8 Myndigheten er delegert til Utdanningsdirektoratet i brev av (ref /CB). 9 Private grunnskoler godkjent etter opplæringsloven 2-12 omfattes ikke av forslaget. 7 Side33

34 et gratis kulturskoletilbud på trinn. Det foreslås imidlertid ikke å innføre en plikt for private skoler til å samarbeide med musikk- og kulturskolen. Det er den private skolens styre som er skolens øverste ansvarlige organ og som har ansvaret for at skolen blir drevet i samsvar med gjeldende lover og forskrifter, jf. privatskoleloven 5-1 og 5-2. Skolens styre vil derfor ha ansvaret for at skolen har et gratis kulturskoletilbud som foreslått. Styret står fritt til selv å velge hvordan kulturskoletilbudet skal gjennomføres innenfor de rammer som er skissert ovenfor. Det er ønskelig at også private skoler skal gi tilbudet i tilknytning til skoledagen og/eller SFO-tiden. Det foreligger imidlertid ikke noen plikt for private skoler til å ha et SFO-tilbud, men mange private skoler tilbyr det likevel. På bakgrunn av at privatskoleloven ikke regulerer skolefritidsordning foreslås det at det i lovteksten sies at kulturskoletilbudet skal gis i tilknytning til skoledagen. I merknad til lovbestemmelsen og eventuelt i forskrift, vil det fremgå at tilbudet også kan legges inn i SFO-tiden. Departementet ber om høringsinstansenes syn på dette. Det nye kulturskoletilbudet skal ikke legges inn i skolens fag- og timefordeling eller i læreplanene, men må anses som en virksomhet som er nært knyttet til skolevirksomheten. 10 Departementet understreker at SFO ikke er skolevirksomhet 11 og at bevilgningen til det foreslåtte kulturskoletilbudet vil tildeles som en del av statstilskuddet. Statstilskudd til skolevirksomheten, herunder bevilgning til kulturskoletilbudet, kan ikke benyttes til drift av SFO. Dersom styret velger å legge kulturskoletilbudet inn i SFO-tiden, må det sikres at alle elevene på det aktuelle trinnet får tilbud om å delta på kulturskoletilbudet, uavhengig av om de benytter seg av SFO eller ikke. Videre må det sikres at kulturskoletilbudet er gratis og frivillig, også for de av elevene som betaler for SFO. Departementet vil presisere at også private skoler må sikre at kulturskoletilbudet blir et reelt tilbud for alle elevene på det aktuelle årstrinnet. Dette betyr blant annet at tilbudet ikke kan organiseres på en måte som gjør at elevene må velge mellom dette tilbudet og andre tilbud med hjemmel i opplæringsloven, for eksempel tilbud om leksehjelp. I og med at departementet ikke foreslår å pålegge private skoler en plikt til å samarbeide med musikk- og kulturskolen, vil kravene til det nye kulturskoletilbudets innhold nødvendigvis skille seg fra beskrivelsen som nevnt over. Formålet med innføringen av kulturskoletilbudet er det samme for private skoler som for offentlige skoler. Dette betyr at det gratis kulturskoletilbudet i 10 Jf. privatskoleloven 2-2 første ledd tredje punktum. Dette innebærer at transaksjoner knyttet til kulturskoletilbudet i skolens regnskap er å anse som transaksjoner som vedkjem skoledrifta, jf. økonomiforskriften 3 annet ledd. 11 Jf. privatskoleloven 2-2 første ledd. 8 Side34

35 private skoler må være egnet til å gi elevene et reelt kulturskoletilbud. For øvrig vil de private skolene stå like fritt som kommunene hva gjelder innholdet i tilbudet. Departementet vil presisere at det ikke er noe forbud mot at også private skoler samarbeider med musikk- og kulturskolen om det nye kulturskoletilbudet, finansiert fra den tildelingen som gis den enkelte privatskolen. Snarere tvert i mot må det legges til grunn at musikk- og kulturskolen er en lokal ressurs innen fagområdet, og det oppfordres derfor til at de private skolene og musikk- og kulturskolene finner gode samarbeidsløsninger. Tilsvarende understrekes det at det heller ikke er noe forbud mot at private skoler samarbeider med offentlige skoler om et felles kulturskoletilbud eller om det faglige innholdet i kulturskoletilbudet. Departementet foreslår som nevnt over at det ikke skal stilles formelle eller absolutte kompetansekrav til personale som skal gi undervisning i kulturskoletilbudet, men at det forutsettes at vedkommende er egnet til å undervise i det aktuelle tilbudet/den aktuelle aktiviteten. Dette gjelder så vel faglig som pedagogisk med tanke på den aldersgruppen og gruppesammensetningen som vil være omfattet av tilbudet. Privatskoleloven 4-2 om kompetansekrav til undervisningspersonalet kommer ikke til anvendelse all den tid kulturskoletilbudet ikke foreslås å være en del av den pliktige opplæringen. 2.4 Departementets forslag Departementet foreslår inntatt en ny bestemmelse i opplæringsloven 13-6a om at kommunen skal ha et gratis kulturskoletilbud for elever på årstrinn. Elevene skal ha rett til å delta på kulturskoletilbudet, men deltakelse skal være frivillig. En tilsvarende bestemmelse foreslås inntatt i privatskolelovens 7-1f. Forslaget berører ikke private skoler som er godkjent etter opplæringsloven 2-12 og som ikke har rett til statstilskudd. Departementet foreslår inntatt et nytt tredje ledd i opplæringsloven 13-6 om at musikk- og kulturskolen skal samarbeide med skolen om et gratis kulturskoletilbud som nevnt i 13-6a. All den tid den som skal undervise i kulturskoletilbudet er tilsatt eller tilsettes i skolen og/eller kulturskolen, vil reglene om politiattest i opplæringsloven 10-9 komme til anvendelse. For private skoler gjelder privatskoleloven 4-3 for den som ansettes til å undervise i tilbudet. Det foreslås at reglene i opplæringsloven kapittel 9a også vil gjelde for det nye kulturskoletilbudet. Opplæringsloven kapittel 9a gjelder tilsvarende for private skoler, jf. privatskoleloven 2-4. En forskriftshjemmel åpner for at departementet kan gi utfyllende forskrifter. 9 Side35

36 2.5 Økonomiske og administrative konsekvenser Det er for budsjettåret 2013 vedtatt å bevilge 73,8 mill. kroner til innføring av tiltaket fra høsten Midlene blir lagt inn i rammetilskuddet til kommunene, i tilskuddet til private grunnskoler og til Longyearbyen skole (over Svalbardbudsjettet). Helårseffekten av tiltaket vil legges inn i budsjettet for Totalt vil det bevilges om lag 177 mill. kroner. For å sikre kvalitet i tilbudet er det i kostnadsberegningene lagt til grunn lærerlønn inkludert for- og etterarbeid. Dette tilsvarer kompensasjonen som er gitt per uketime (38 årstimer) ved tidligere timetallsutvidelser i grunnskolen. Videre er det lagt til grunn 15 prosent påslag til administrasjonskostnader m.m., for eksempel kostnader knyttet til samarbeid mellom skole/sfo og kulturskole samt andre typer utgifter som vikarer, undervisningsmateriell og administrative kostnader til opprettelse av tilbudet. Det er ikke foreslått å innføre rett til skyss i forbindelse med kulturskoletilbudet. Departementet legger til grunn at kommunene innenfor det handlingsrommet som er gitt med hensyn til organisering, kan organisere tilbudet slik at det er et reelt tilbud for alle uten at tilbudet medfører vesentlige endringer i skyssordningene og skysskostnadene. Når det gjelder politiattest, vil en endring i antall politiattester være minimal og således ikke medføre vesentlige økonomiske konsekvenser. 2.6 Forslag til lovtekst Opplæringsloven 13-6 tredje ledd skal lyde: Musikk- og kulturskolen skal samarbeide med grunnskolene om kulturskoletilbudet som er regulert i 13-6a. Ny 13-6a i opplæringsloven skal lyde: 13-6a. Plikt for kommunen til å ha eit gratis kulturskoletilbod i tilknytning til skole eller skolefritidsordning Kommunen skal i tilknytning til skole eller skolefritidsordninga ha eit kulturskoletilbod for elevar på årstrinn. Tilbodet skal gis i samarbeid med musikk- og kulturskolen, som er regulert i Tilbodet skal vere gratis for elevane. Elevane skal ha rett til å delta på kulturskoletilbodet, men det skal vere frivillig om dei ønskjer å delta. For krav om politiattest gjeld reglane i Side36

37 her. Føresegnene i kapittel 9a gjeld også for kulturskoletilbodet opprette etter lova Departementet kan gi nærmare forskrifter om kulturskoletilbodet. Ny 7-1f i privatskoleloven skal lyde: 7-1f. Plikt for skolen til å ha eit gratis kulturskoletilbod i tilknytning til skoledagen Skolen skal i tilknytning til skoledagen ha eit kulturskoletilbod for elevar på årstrinn. Tilbodet skal vere gratis for elevane. Elevane skal ha rett til å delta på kulturskoletilbodet, men det skal vere frivillig om dei ønskjer å delta. For krav om politiattest gjeld reglane i 4-3. Føresegnene i opplæringslova kapittel 9a gjeld også for kulturskoletilbodet opprette etter lova her, jf Departementet kan gi nærmare forskrifter om kulturskoletilbodet. 2.7 Merknader til lovforslaget Opplæringsloven 13-6 tredje ledd Bestemmelsen må ses i sammenheng med 13-6a. Bestemmelsen pålegger musikkog kulturskolen en plikt til å samarbeide med kommunen som skoleeier slik at de kan oppfylle sin lovpålagte plikt om å tilby et gratis kulturskoletilbud i tilknytning til skoledagen/sfo-tiden. Bestemmelsen pålegger ikke musikk- og kulturskolen en plikt til og samarbeid med private grunnskoler. Bestemmelsen er imidlertid ikke til hinder for et slikt samarbeid. Opplæringsloven 13-6a Første ledd i bestemmelsen slår fast at kommunen plikter å ha et kulturskoletilbud for elever på årstrinn. Det er et vilkår at kulturskoletilbudet gis i tilknytning til skoletiden eller SFO-tiden. Dette betyr at tilbudet skal gis før, etter eller i løpet av skoledagen, men at kulturskoletilbudet ikke skal være en del av den obligatoriske grunnopplæringen. Første ledd annet punktum oppstiller en plikt for skolen til og samarbeid med musikk- og kulturskolen om kulturskoletilbudet. Det er opp til kommunen å avgjøre hvordan samarbeidet gjennomføres. 11 Side37

38 Annet ledd første punktum fastslår at kulturskoletilbudet skal være gratis for elevene. Annet ledd andre punktum fastslår at alle elevene om ønsker og delta har en rett til å delta, og at deltakelse er frivillig. Tredje ledd fastslår at det stilles krav om politiattest for den som tilsettes til å undervise i kulturskoletilbudet. Fjerde ledd fastslår at lovens bestemmelser som skoleanlegg og skolemiljø også gjelder for kulturskoletilbudet. Femte ledd inneholder en forskriftshjemmel som gir adgang til å gi forskrifter om det nye kulturskoletilbudet, herunder nærmere bestemmelser om det tidsmessige omfanget, hvem som har rett til å delta i tilbudet og gjennomføring av gratisprinsippet. Kulturskoletilbudets innhold eller krav til kompetanse skal ikke reguleres i forskrift. Privatskoleloven 7-1f Første ledd i bestemmelsen slår fast at skolen plikter å ha et kulturskoletilbud for elever på årstrinn. Det er et vilkår at kulturskoletilbudet gis i tilknytning til skoletiden eller SFO-tiden. Dette betyr at tilbudet skal gis før, etter eller i løpet av skoledagen, men at kulturskoletilbudet ikke skal være en del av den obligatoriske grunnopplæringen. Kulturskoletilbudet anses som virksomhet som er nært knyttet til skolevirksomheten, jf. privatskoleloven 2-2 første ledd tredje punktum. For annet, tredje, fjerde og femte ledd gjelder merknadene til opplæringsloven 13-6a tilsvarende for private skoler. 12 Side38

39 Selbu kommune Arkivkode: 000 Arkivsaksnr: 2013/897-1 Saksbehandler: Ann Kristin Geving Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for oppvekst 34/ Opptak elever kulturskolen skoleåret 2013/ opptaksrunde Vedlegg: Innstilling til opptak 1. opptaksrunde juni 2013 Delegert vedtak 1. Opptak av elever i Selbu kulturskole fra gjøres i henhold til navnelister med innstilling fra rektor elever settes på venteliste 3. Selbu kulturskole gir melding om opptak 4. Etter forvaltningslovens 28, kan vedtak påklages. Dette framgår av svarbrevet. Klagefristen er 3 tre uker fra melding om opptak/avslag er mottatt. Eventuelle klager sendes til Selbu kulturskole. Klagen må være skriftlig begrunnet. Side39

40 Saksopplysninger Rektor ved Selbu kulturskole har levert sin innstilling i forbindelse med opptak av elever i kulturskolen for skoleåret 2013/2014. Det er i alt 88 registrerte søkere for skoleåret 2013/2014. Det vil si 25 færre søkere enn ved 1. opptaksrunde i fjor. Det er 176 nåværende elever som ønsker å fortsette. Det medfører et behov for i alt 264 elevplasser fra høsten Vurdering Søkertallet til kulturskolen er jevnt. Det er ikke mulig å ta opp alle søkerne innenfor den budsjettrammen som er satt. Ventelisten etter 1. opptaksrunde vil være på 27 søkere. Dette er en reduksjon på 7, sammenlignet med i fjor. Ventelisten kan reduseres ytterligere ved et supplerende opptak i august/september Side40

41 Selbu kommune Selbu kulturskole sektorsjef oppvekst Deres ref: Vår ref: (må oppgis ved svar) Dato: 2013/ //FROFRE Dok:8662/ Innstilling til opptak 1. opptaksrunde juni 2013 OM ÅRETS SØKERE Det er i alt 88 registrerte søkere for skoleåret 2013/14, som er en nedgang fra forrige år. Det er 176 nåværende elever som ønsker å fortsette. Det er noen flere enn forrige år, og medfører behov for i alt 264 elevplasser fra høsten Til sammenlikning ble det opprettet i alt 254 elevplasser forrige år. Tendensen fra tidligere år fortsetter, med størst søkning til musikktilbudene. Søkningen til tradisjonell musikkopplæring er god. Det er veldig stor søkning til visuelle kunstfag, og god søkning til dans. Det er ingen søkere fra Dragsten. VURDERINGER Det er ikke mulig å ta opp alle søkerne innenfor budsjettrammen, men ventelista vil krympe noe. Opptaksprosessen er stort sett gjort som tidligere søkere som sto på venteliste forrige skoleår er foreslått tatt inn, i tillegg er alle søkere til korpsinstrumenter foreslått tatt inn, under henvisning til pågående samarbeid med skolekorpsene om å styrke rekrutteringen til skolekorpsene. Ut over dette er søkere til tradisjonsinstrumenter foreslått tatt inn. Det er 50 søkere til musikktilbud, hvorav 31 foreslås tatt opp. Det er 8 søkere til dans, som alle foreslås tatt opp, med tillegg av 3 med dans som sekundærsøknad. Det er 18 søkere til visuell kunst, hvorav 8 foreslås tatt opp. Det er 13 søkere til småbarnstilbud, som alle tas opp. KONSEKVENSER AV FORESLÅTT ELEVOPPTAK. Det er forsøkt å få plass til så mange søkere som mulig. 87 har søkt, ca 60 har sluttet/ ikke startet, og det er foreslått opptak av 63 søkere. 27 havner på venteliste, mot 34 forrige år, en reduksjon på 7. NB Noen søkere som har fått tilbud om sitt sekundærønske blir stående på venteliste. Antall som tas opp innen musikk, visuell kunst og dans er omtrent uendret fra forrige år. Tilbudet til funksjonshemmede elever (7) består uendret. Det er noen færre elever enn ved oppstarten forrige skoleår. KONKLUSJON 63 søkere av i alt 88 foreslås tatt opp. Det bør gjennomføres ny opptaksrunde i august, der noen flere søkere erfaringsvis kan tas opp. Det vil med dette være i alt 239 elever i kulturskolen kommende skoleår, som foreløpig er 15 færre enn som ble tatt opp forrige skoleår. Vedlegg: Exel-dokument med to oversikter (ark 1 og ark 2): 1. Ark 2 Søkerliste (breddeformat) med 87 navn, hvorav navneliste med 63 søkere med uthevet skrift som innstilles til opptak. 2. Ark 1 - Regnearkoversikt med tallmaterialet som er grunnlag for de ulike vurderinger. Frode Fredriksen Postadresse Besøksadresse Telefon Bank Bellveien 22, 7580 Selbu Bellveien E-post Telefaks Org.nr postmottak@selbu.kommune.no Side41

42 Side42 file:///c:/ephorte/pdfconvprodir/ephortesel/128015_fix.html Side 1 av Fra: Utdanningsdirektoratet[mailer@utdanningsdirektoratet.no] Dato: :54:42 Til: Postmottak Selbu kommune Tittel: Spesialundervisning: Oppl ring i eller utenfor den ordin re klassen. Statistikknotat Selbu kommune - Utdanningssektoren Spesialundervisning: Oppl ring i eller utenfor den ordin re klassen. Statistikknotat Vi har laget en ny serie statistikknotater for presentere aktuell statistikk. I dette notatet ser vi n rmere p organiseringen av spesialundervisning i grunnskolen og hvordan denne henger sammen med kommunest rrelse og skolest rrelse: Tidligere statistikknotater finner dere her: Neste statistikknotat kommer i september og handler om voksentetthet i barnehagene. Vennlig hilsen Utdanningsdirektoratet Utdanningsdirektoratet ber dere som mottar denne e-posten informere andre aktuelle instanser. Denne meldingen er sendt til: Grunnskoler Kommuner Fylkesmannen via FM-nett For generelle meldinger til Utdanningsdirektoratet kan du bruke adressen post@utdanningsdirektoratet.no

43 Strategi Kompetanse for framtidens barnehage Strategi for kompetanse og rekruttering Side43

44 Side44

45 Strategi Kompetanse for framtidens barnehage Strategi for kompetanse og rekruttering Side45

46 4 Side46

47 Forord Barnehagen skal bidra til at barn får en god start i livet. Alle barn skal få mulighet til å utfolde sin skaperglede og utforskertrang i trygge omgivelser, sammen med andre barn og voksne. Jeg er stolt av den barnehagetradisjonen vi har i Norge. Det barnet opplever hver dag, har en betydning i seg selv. Leken er det viktigste utgangspunktet for læring, og barnehagen skal legge til rette for et variert leke- og læringsmiljø. En god barnehage krever kompetente ledere og faglig reflekterte voksne. De ansattes kompetanse er den viktigste enkeltfaktoren for at barn skal trives og utvikle seg i barnehagen. Et kompetent personale vil kunne se, anerkjenne og følge opp barna i deres utvikling. Å investere i de ansattes kompetanse er derfor å investere i barna. Styrer og pedagogisk leder har en nøkkelrolle for utvikling av kvaliteten i barnehagen. Det er gledelig at vi har opprettholdt andelen barnehagelærere i barnehagen på tross av den store veksten i antall barnehager de siste årene. Vi har mangedoblet de statlige midlene til kompetanse og rekruttering; fra 10 mill. kr. i 2005 til 120 mill. kr. i Sammen med innsatsen fra alle aktørene i sektoren har dette resultert i flere ansatte med kompetanse til å arbeide i barnehagen. Likevel mangler vi over 4000 barnehagelærere for å oppfylle dagens pedagognorm, og nesten halvparten av alle barnehageansatte har ikke kompetanse for arbeid i barnehage. Dette er utfordringer vi sammen må arbeide for å møte. Strategien skal underbygge barnehageeiers ansvar for rekruttering og kompetanseutvikling av personalet og kommunens ansvar for at barna i barnehagen får et godt pedagogisk og trygt barnehagetilbud. Ved siden av tiltakene i strategien er det etablert en ny barnehagelærerutdanning som starter opp høsten I den nye utdanningen inngår et tett samarbeid med praksisfeltet. Utdanningen skal gjøre studentene best mulig rustet til å møte de oppgavene dagens barnehager står overfor. For å lykkes med å utvikle kvaliteten i barnehagen og heve personalets kompetanse må alle aktører i sektoren ta sitt ansvar og bidra i arbeidet. Jeg vil takke for alle gode innspill i prosessen med å utvikle strategien. Vi har et godt grunnlag å bygge på i et fortsatt samarbeid for barnas beste! Oslo, Kristin Halvorsen Kunnskapsminister Side47 5

48 Innhold Mål og innhold Tiltak i strategien System for kompetanseutvikling Tematiske satsingsområder Pedagogisk ledelse barnehagen som lærende organisasjon Danning og kulturelt mangfold Et godt språkmiljø for alle barn Barn med særskilte behov Kompetanseutviklingstiltakene Barnehagefaglig grunnkompetanse Barnehagebaserte kompetanseutviklingstiltak Kompetansehevingsstudier for assistenter og fagarbeidere Barnehagebasert fagbrev Fagskoleutdanning i oppvekstfag Arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning Tilleggsutdanning i barnehagepedagogikk Veiledning av nytilsatte nyutdannede barnehagelærere Veilederutdanning Pedagogisk utviklingsarbeid for barnehagelærere i barnehagen Lederutdanning for styrere Mastergrader og PHD Aktørenes roller og ansvar Barnehagen Barnehageeier Kommunen som barnehagemyndighet Fylkesmannen Fylkeskommunen Fagskoler Universitets- og høgskolesektoren Nasjonale sentre Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet Sametinget Organisasjonene Side48

49 Side49 7

50 Mål og innhold Et godt barnehagetilbud for alle barn avhenger av personalets kompetanse. Bare kompetente ansatte kan sikre at barnehagen oppfyller sitt samfunnsmandat i tråd med barnehagens formål og rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, jf. 1, 2 og 3 i Barnehageloven. Regjeringens mål er å oppfylle dagens pedagognorm og å øke andelen ansatte med relevant utdanning. Dette omtales nærmere i stortingsmeldingen om framtidens barnehage 1. Kompetansestrategien skal gjelde for perioden 2014 til I løpet av strategiperioden skal alle ansatte ha fått muligheten til å øke sin kompetanse. Strategiens mål er å: rekruttere og beholde flere barnehagelærere og ansatte med relevant kompetanse for arbeid i barnehagen heve kompetansen for alle ansatte som jobber i barnehagen øke statusen for arbeid i barnehage En forutsetning for å nå disse målene er at alle aktørene i sektoren tar sitt ansvar, samarbeider og deltar aktivt i kompetansearbeidet for å bidra til økt og god kvalitet i barnehagene. Kommunen som barnehagemyndighet skal sikre at barna i barnehagen får et godt pedagogisk og trygt barnehagetilbud. Barnehageeier har ansvaret for at de ansatte får den nødvendige opplæringen og får delta i kompetanseutviklingen på sin egen arbeidsplass. Styrer og barnehagelæreres kompetanse er nødvendig for at barnehagen skal kunne gjennomføre kompetanseutvikling for alle ansatte. Kompetansestrategien redegjør for den nasjonale innsatsen gjennom mål, prioriteringer, innhold og ansvar, og den klargjør hvilke tiltak staten bidrar med midler til. Målgruppen for tiltakene i strategien er de ansatte i barnehagen. Målgruppen for strategien er alle aktører i barnehagesektoren. De må være kjent med innholdet i strategien og bidra til gjennomføringen av den. Hovedtiltaket i strategien er det nye systemet for kompetanseutvikling for ansatte i barnehagen. Strategien omfatter også rekrutteringskampanjen Verdens fineste stilling ledig ( som har som mål å øke søkningen til barnehagelærerutdanningen og å heve statusen for arbeid i barnehagen. Kampanjen videreføres ut Det er opprettet Regionale GLØD-nettverk, som skal støtte opp om rekrutterings arbeidet lokalt. Nettverkene koordineres av Fylkesmannen og består av sentrale aktører i sektoren. 1 Meld. St. 24 ( )Framtidens barnehage 8 Side50

51 GLØD GLØD er et prosjekt i Kunnskapsdepartementet med mål om å øke rekrutteringen av personer med høy kompetanse til barnehagen og styrke kompetansen til dem som allerede er der. Et tilleggsmål er å øke statusen for arbeid i barnehagen. Delmålene i GLØD-arbeidet er: økt kvalitet i barnehagelærerutdanningen økt rekruttering av barnehagelærere til barnehagen økt rekruttering av personer med relevant høyere utdanning til barnehagen økt rekruttering av barne- og ungdomsarbeidere til barnehagen beholde og videreutvikle kompetansen i barnehagen En nasjonal referansegruppe bidrar med forslag og råd i GLØDs arbeid. Referansegruppen har representanter fra KS, PBL, Utdanningsforbundet, Fagforbundet, Virke, Delta, Nasjonalt råd for lærerutdanning (NRLU), Foreldreutvalget for barnehagen (FUB), Pedagogstudentene, Norsk studentorganisasjon og Sametinget. Det er også opprettet regionale nettverk i alle fylker som jobber med rekrutteringsarbeidet lokalt. Parallelle prosesser Ny barnehagelærer utdanning høsten En følgegruppe skal støtte utdanningsinstitusjonene i arbeidet med kvalitetsutvikling og innføring av den nye barnehagelærerutdanningen. Følgegruppens funksjonstid er fram til sommeren 2017, ett år etter at det første kullet barnehagelærere er uteksaminert. Revidering av rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (jfr. Meld. St. 24 ( ) Framtidens barnehage) Gjennomgang av barnehageloven med tilhørende forskrifter Kompetanseløft på det flerkulturelle området ( ) i barnehage, skole, voksenopplæring og for universitets- og høgskolesektoren Likestilling 2014 Regjeringens handlingsplan for likestilling mellom kjønnene Manifest mot mobbing ( ) Handlingsplan for samiske språk (FAD 2010) og Sametingsmeldingen om samisk barnehagetilbud (2012), som omtaler rekruttering og kompetanseutvikling rettet mot ansatte i den samiske barnehagesektoren. Side51 9

52 System for kompetanseutvikling Systemet for kompetanseutvikling synliggjør karriereveier og utviklingsmuligheter for alle grupper ansatte. I systemet ligger det både individuelle og kollektive kompetanseutviklingstiltak. Målgruppen for tiltakene er alle grupper ansatte som arbeider direkte med barnegruppen; assistenter, barne- og ungdomsarbeidere, andre pedagoger, barnehagelærere og styrere. Systemet skal i første omgang vare fra 2014 til 2020 og vil gi aktørene mulighet for langsiktig planlegging. Dette vil kunne gi bedre forutsigbarhet og øke deltakelsen i tiltakene. Tiltakene er en videreføring av eksisterende kompetanse- og rekrutteringstiltak som det er gode erfaringer med og stor etterspørsel etter. I tillegg etableres nye tiltak som skal: sikre at flere ufaglærte får en innføring i hva barnehage er stimulere flere ufaglærte i barnehagene til å ta fagbrev i barne- og ungdomsarbeiderfaget stimulere flere ansatte til å ta barnehagelærerutdanning Omfanget av statens innsats vil være avhengig av bevilgninger over de årlige statsbudsjettene. Utdanningsdirektoratet vil utarbeide årlige planer for omfanget av tiltakene og redegjøre nærmere for vilkår for tilskudd. Kompetansehevingstiltakene, som omfatter både etter- og videreutdanningstilbud (EVU) og lokalt utviklingsarbeid, retter seg både mot den enkelte ansatte og mot hele personalgruppen. Sistnevnte kan omfatte samarbeid både innenfor én bestemt ansattgruppe og på tvers av ansattgruppene. Sammenhengen mellom de ulike tiltakene i systemet er synliggjort i figur 1. Figuren viser hvilke grupper ansatte som arbeider i barnehagen og hvilke karriereveier gruppene har mulighet til å følge. Boksene over assistentene og fagarbeiderne beskriver tilgjengelige tilbud man kan velge mellom på ulike nivåer og er derfor ikke ett sammenhengende utdanningsløp. Det er mulig for både assistenter og fagarbeidere å begynne på ABLU med realkompetanse. Boksene på nivået over barnehagelærerutdanning viser også tilgjengelige tilbud som ikke bygger på hverandre. De enkelte videreutdanningstilbudene bør kunne innpasses i ulike mastergrader. Tematiske satsingsområder Som pedagogisk samfunnsinstitusjon må barnehagen være i endring og utvikling. Kvalitetsutvikling i barnehagen innebærer en stadig utvikling av personalets kompetanse. Arbeidsplassen er den viktigste arenaen for kompetanseutvikling for alle ansatte. Kompetansestrategien omfatter fire tematiske satsingsområder som er forankret i formålet og rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver. Disse er: pedagogisk ledelse barnehagen som lærende organisasjon danning og kulturelt mangfold et godt språkmiljø for alle barn barn med særskilte behov Satsingsområdene skal gi en overordnet føring og en retning for barnehagenes arbeid med kompetanseutvikling i årene framover. Samtidig skal det være rom for lokale behov og tilpasninger. 10 Side52

53 PHD System for kompetanseutvikling i barnehagen Mastergrader Andre videreutdanninger Lederutdanning for styrere Veilederutdanning Pedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen Veiledning av nytilsatte nyutdannede pedagoger ABLU (Barnehagelærerutdanning) ABLU (Barnehagelærerutdanning) Barnehagepedagogikk Fagskole, oppvekstfag Fagskole, oppvekstfag Fagbrev for voksne Kompetansehevingsstudier for assistenter og fagarbeidere Kompetansehevingsstudier for assistenter og fagarbeidere Barnehagebasert kompetanseutvikling Barnehagebasert kompetanseutvikling Barnehagebasert kompetanseutvikling Barnehagebasert kompetanseutvikling Barnehagebasert kompetanseutvikling Barnehagefaglig grunnkompetanse Barnehagefaglig grunnkompetanse Assistenter uten formell kompetanse Barne og ungdomsarbeidere Andre pedagoger Pedagogiske ledere / barnehagelærere Styrere Videregående opplæring / fagbrev Annen pedagogisk utdanning på høgskolenivå Barnehagelærerutdanning Figur 1: System for kompetanseutvikling i barnehagen Antall barn under tre år i barnehagene har økt de siste årene. Flere barnehageansatte må tilegne seg mer kunnskap om de yngste barna og deres fysiske og emosjonelle behov. Kunnskap om de yngste barnas utvikling må derfor stå sentralt i arbeidet innenfor alle satsingsområdene. Kunnskap og ferdigheter i kreativ og kritisk bruk av digitale verktøy vil inngå i alle satsingsområdene. Pedagogisk ledelse barnehagen som lærende organisasjon Barnehagen må ha en pedagogisk ledelse som setter i gang og leder refleksjons- og læringsprosesser i organisasjonen. Ledelse av utviklings- og endringsprosesser er en sentral oppgave for styreren i samarbeid med de pedagogiske lederne. Sammen skal de bidra til at barnehagen er en lærende organisasjon. Styrer og pedagogisk leder har ansvar for å lede medarbeidere i det daglige arbeidet med barna. Styrerne og de pedagogiske lederne er rollemodeller med et særlig ansvar for at barnehagens verdigrunnlag og rammeplanens intensjoner etterleves i praksis. Barnehagen må systematisk vurdere om egen praksis og barnehagens kultur bidrar til å fremme disse verdiene. Et kjennetegn ved en lærende organisasjon er at alle ansatte er engasjert i å skape og dele kunnskap om hvordan de best kan nå organisasjonens mål. I slike organisasjoner stimuleres de ansatte til å se ting på nye måter og kontinuerlig utforske hvordan man kan lære sammen. Arbeid innenfor satsningsområdet bør handle om ledelse av utviklings- og endringsprosesser. Eksempler på tema som barnehagens ansatte kan arbeide med er: de yngste barna i barnehagen barns lek Side53 11

54 språk og språkmiljø barns medvirkning bruk av digitale verktøy planlegging, veiledning og læreplanforståelse Danning og kulturelt mangfold Danning er en livslang prosess som blant annet handler om å utvikle evne til å reflektere over egne handlinger og væremåter, både i samspill med omgivelsene og med andre mennesker. Barn dannes inn i et samfunn preget av etnisk og kulturell variasjon. De skal utvikle evne til å forholde seg til og bidra til dette mangfoldet på en konstruktiv og inkluderende måte. Barnehagen er en svært viktig kulturarena hvor barn og voksne i fellesskap og ut fra sine ulike forutsetninger kan utforske begreper som danner grunnlag for hvordan vi forstår verden. Å forstå sin egen identitet og kultur i møtet med det flerkulturelle samfunnet er en forutsetning for inkludering og toleranse. Eksempler på tema som barnehagens ansatte kan arbeide med er: de yngste barnas vilkår for danning i barnehagen barnet som medskaper i egen danningsprosess barns meningsskaping og skaperglede sosial kompetanse som forutsetning for vennskap og deltakelse leken som danningsarena kunstfagenes betydning for utvikling av kulturell identitet mangfold som ressurs i danningsprosesser barnehagens praksiser og vilkår for danning etiske, verdimessige og filosofiske perspektiver ved voksenrollen Et godt språkmiljø for alle barn Et godt språkmiljø betyr at det finnes og gis rom for mange former for kommunikasjon gjennom fysiske, estetiske og verbale uttrykk. Arbeid med et godt språkmiljø inngår i alle deler av rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver og inkluderer alle barn uavhengig av språklig bakgrunn. Uttrykksformene kommer til syne i formelle og uformelle læringssituasjoner i barnehagehverdagen. Ulike former for kommunikasjon er viktig for barns samhandling, og de er en forutsetning for utvikling av vennskap og deltakelse i barnehagens fellesskap. De ulike kommunikasjonsformene har også betydning for den språklige samhandlingen mellom barn og voksne og barn imellom. Et godt språkmiljø bør gi rom for at barn og voksne kan gi uttrykk for tanker, følelser og erfaringer, sette ord på dem og diskutere og reflektere sammen med andre. Eksempler på tema som barnehagens ansatte kan arbeide med er: de yngste barnas kommunikative forutsetninger og språktilegnelse betydningen av ikke-verbal kommunikasjon i møte med de yngste barna språkets betydning for vennskap, sosiale relasjoner, lek og læring den filosofiske og undrende samtalen og barns språklige utforskning skapende aktivitet som en inngang til språklig samhandling og lek betydningen av barnehagens rom og estetiske utforming for kommunikasjon og språklig aktivitet den voksnes ansvar for å tilrettelegge for barns språktilegnelse og språkutvikling observasjon, dokumentasjon, vurdering og kartlegging av språkmiljøet og av barnas språklige kompetanse Barn med særskilte behov Barn med særskilte behov omfatter både funksjonsnedsettelser og utviklingsmessige, språklige, emosjonelle, kognitive og sosiale vanskeligheter. Barn med særskilte behov vil kunne trenge mer av noe eller mer tilpasset oppfølging enn andre barn, slik som voksenstøtte, tilrettelegging, rutiner og fysiske hjelpemidler. Tidlig innsats er viktig, både av hensyn til barnets trivsel og utvikling i barnehagen. Konsekvensene av at barn ikke raskt får den hjelpen og støtten de har behov for, kan være alvorlig for utvikling og trivsel. Barnehagen inngår i kommunens tverrfaglige og tverretatlige arbeid med barn og unge og skal samhandle med flere andre virksomheter. Arbeid med barn med særskilte behov handler både om hvordan barnas behov kan imøtekommes i det allmennpedagogiske arbeidet i barnehagen og hvordan de kan møtes med spesialpedagogiske tiltak. Et godt fysisk og psykososialt miljø for barn og voksne i barnehagen er et nødvendig grunnlag for arbeidet. 12 Side54

55 Side55 13

56 Eksempler på tema som barnehagens ansatte kan arbeide med er: kompetanse i dokumentasjon, vurdering og kartlegging kunnskap om barns utvikling, utviklingsmessige utfordringer og ulike funksjonsnedsettelser barnehagen som helsefremmende og forebyggende arena tilrettelegging for deltakelse i fellesskapet, lek og læring samarbeid med hjemmet samarbeid med andre tjenester og instanser med ansvar for barns oppvekst Kompetanseutviklingstiltakene Under følger en oversikt over kompetanseutviklingstiltakene som inngår i systemet som staten eller fylkeskommunen bidrar med midler til, eller finansierer. Vilkår for tilskudd for de ulike tiltakene vil omtales nærmere i de årlige planene fra Utdanningsdirektoratet. Barnehagefaglig grunnkompetanse Det er barnehageeiers ansvar å sørge for at alle ansatte uten kompetanse og erfaring fra barnehage får en innføring i barnehagens samfunnsmandat, ansvar og innhold. Dette kompetansetiltaket skal utvikles og gjennomføres lokalt i samarbeid med relevante kompetanseutviklingsmiljøer og må følges opp i barnehagen i etterkant. Barnehagebaserte kompetanseutviklingstiltak Barnehagebaserte kompetanseutviklingstiltak er utviklingsarbeid som involverer hele personalet og som foregår i den enkelte barnehage. Tiltakene utvikles lokalt, gjerne i samarbeid med relevante kompetansemiljøer, kommunen eller andre barnehager og er forankret hos pedagogisk leder, styrer og barnehageeier. Tiltakene skal bidra til en utviklingsprosess på egen arbeidsplass for hele personalet i barnehagen, på tvers av kompetansenivå. Kompetansehevingsstudier for assistenter og fagarbeidere Kompetansehevingsstudier for assistenter og fagarbeidere i barnehagen er et studietilbud på 15 studiepoeng i regi av universitets- og høgskolesektoren. Målet er å gi assistenter en innsikt i barnehagetradisjon, yrkesetikk og erfaring med pedagogisk refleksjon. Dette tilbudet kan rettes både mot assistenter generelt og mot spesifikke målgrupper, for eksempel assistenter med minoritetsbakgrunn. Tilbudet utvikles i samarbeid med Fylkesmannen. Barnehagebasert fagbrev Ansatte med fagbrev i barne- og ungdomsarbeiderfaget har en verdifull kompetanse for arbeid i barnehage. Det er derfor ønskelig at flere barne- og ungdomsarbeidere tar jobb i barnehage og at assistenter som mangler kompetanse om arbeid med barn tar fagbrevet. Praksiskandidatordningen gir assistenter med lang erfaring mulighet til å gå opp til fagprøven. I systemet kalles denne ordningen «Barnehagebasert fagbrev» for å synliggjøre muligheten for å ta fagbrevet på arbeidsplassen med praksis fra barnehage. Fem fylker er i gang med statlig finansierte forsøk med fagbrev på arbeidsplassen. Erfaringene fra forsøkene vil være nyttige for andre som vil gå i gang. Nærmere informasjon finnes på nettsiden Fagskoleutdanning i oppvekstfag Fagskoleutdanning i oppvekstfag er en videreutdanning for fagarbeidere og andre med tilsvarende realkompetanse. Utdanningen er yrkesrettet og gir mulighet for fordypning og spesialisering. Nasjonalt utvalg for fagskoleutdanning i helse- og oppvekstfag (NUFHO) har utarbeidet en nasjonal plan for fagskoleutdanning i oppvekstfag med fordypning i barn med særskilte behov. De fleste fagskoleutdanninger innenfor helse- og oppvekstfag er ettårige deltidsutdanninger som tas på to år i kombinasjon med jobb. Det er NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) som godkjenner og fører tilsyn med fagskoleutdanninger. Arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning Arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning (ABLU) er et tilbud til assistenter og barne- og ungdomsarbeidere som ønsker å utdanne seg til barnehagelærere. ABLU er organisert som en deltidsutdanning over fire år, og det er en forutsetning at studentene er i arbeid under studiet. Barnehagen trekkes inn som læringsarena og det er et tett samarbeid mellom utdanningsinstitusjon og praksisfelt. ABLU har bidratt til kompetanseutvikling for hele personalgruppen og styrket barnehagen som lærende organisasjon gjennom økt oppmerksomhet på faglige problemstillinger. Muligheten for å kombinere jobb og studier har bidratt til å rekruttere studenter som ikke ville valgt 14 Side56

57 en heltidsutdanning. Mange ABLU-studenter har lang erfaring fra barnehagen og blir værende i barnehagen etter endt studium. Tilleggsutdanning i barnehagepedagogikk Tilleggsutdanning i barnehagepedagogikk (60 studiepoeng) er primært et tilbud for personer med annen pedagogisk utdanning som ønsker å kvalifisere seg til stilling som pedagogisk leder i barnehagen. Studiet består av 30 studiepoeng barnehagepedagogikk, som er en sammenfatning av innholdet i kunnskapsområdene i barnehagelærerutdanningen og 30 studiepoeng småbarnspedagogikk, som er en innføring i pedagogisk arbeid med de yngste barna i barnehagen. Småbarnspedagogikk kan også tas av barnehagelærere som videreutdanning. Veiledning av nytilsatte nyutdannede barnehagelærere Kunnskapsdepartementet og KS har inngått en intensjonsavtale om at alle nytilsatte nyutdannede barnehagelærere skal få tilbud om veiledning. Veiledningen skal bidra til å utvikle yrkesidentiteten, øke tryggheten i barnehagelærerrollen og til å beholde barnehagelærerne i barnehagen. Det er barnehageeiers ansvar å tilby veiledning til nytilsatte nyutdannede barnehagelærerne. Utdanningsdirektoratet lyser ut midler til veiledningstiltak som drives i regi av lærerutdanningene i dialog med partene i sektoren. Tiltakene skal bidra til å skape møteplasser mellom veiledere og nyutdannede og drive informasjons- og motivasjonsarbeid rettet mot ledere og eiere. Veilederutdanning Veilederutdanning er et videreutdanningstilbud rettet mot barnehagelærere som ønsker å øke sin kompetanse på veiledning av barnehagelærere og barnehagelærerstudenter. Studiet har et omfang på 30 studiepoeng og er organisert som et deltidsstudium. Pedagogisk utviklingsarbeid for barnehagelærere i barnehagen Pedagogisk utviklingsarbeid for barnehagelærere i barnehagen (PUB) er et videreutdanningstilbud rettet mot barnehagelærere. Studiet skal styrke barnehagelærernes kompetanse i planlegging og gjennomføring av et utviklingsarbeid og omfatter konkrete prosjekter som gjennomføres i egen barnehage. Innretningene i studiet skal ivareta nasjonale føringer og lokale behov. Erfaringer viser at det blir best utbytte når flere ansatte fra samme barnehage deltar. Lederutdanning for styrere Lederutdanning for styrere er et videreutdanningstilbud for barnehagestyrere. Studiet skal bidra til kvalitetsutvikling i barnehagen gjennom en styrking av den pedagogiske og administrative lederkompetansen. Som del av et karriereløp skal studiet også bidra til at styrerne blir værende i barnehagen. Studiet har et omfang på 30 studiepoeng og gjennomføres på deltid over tre semestre. Mastergrader og PHD Med barnehagelærerutdanning eller annen pedagogisk utdanning kan man ta ulike mastergrader på heltid eller deltid. Et masterstudium har et omfang på 120 studiepoeng. Videreutdanningene i systemet bør innrettes som moduler i ulike mastergrader. Flere universiteter og høgskoler tilbyr masterutdanning innenfor ledelse, småbarnspedagogikk, barnehagepedagogikk og spesialpedagogikk. Etter hvert vil det også bli utviklet nye mastere som bygger på kunnskapsområdene i den nye barnehagelærerutdanningen. Med master kan man gå videre til PHD-studier. Det finnes flere ulike doktorgradsprogrammer på barnehageområdet både ved norske og utenlandske universiteter og høgskoler. Side57 15

58 Aktørenes roller og ansvar For å oppfylle dagens pedagognorm, øke antallet ansatte med relevant kompetanse og bidra til å heve kvaliteten i barnehagen må alle aktører bidra. En viktig forutsetning for å lykkes er at ansvars- og rollefordeling hos de ulike aktørene er avklart og at alle sørger for gode samarbeidsforhold. Figur 2 viser de ulike aktørene. Barnehageeier Som arbeidsgiver har barnehageeier ansvar for å gi de ansatte nødvendig opplæring for å kunne utøve yrket. Barnehageeier skal drive virksomheten i samsvar med gjeldende lover og regelverk ( 7 i barnehageloven). Barnehageeier må sørge for å ha den andelen pedagoger som loven 17 og 18 og forskrift om pedagogisk bemanning krever. I de tilfeller hvor barnehageeier ikke har det, bør det foreligge planer for hvordan en slik kompetanse skal rekrutteres, enten utenfra eller ved å kvalifisere ansatte til barnehagelærere. Barnehageeier har det primære ansvaret for kompetanseutvikling for sine ansatte. Det forutsettes at barnehageeier tilrettelegger for at personalet kan delta i kompetanseutviklingstiltakene. Barnehageeier skal kartlegge kompetansebehovet, sette av egne midler til kompetanseheving og ha en langsiktig plan for hvilke kompetansetiltak som skal gjennomføres. Barnehagen Styreren skal motivere og inspirere til kompetanseutvikling hos personalet og forvalte ressursene på forsvarlig måte. Styrer har ansvar for å lede det pedagogiske utviklingsarbeidet på et overordnet nivå. Pedagogisk leder skal sikre kvaliteten på det pedagogiske arbeidet og har sammen med styrer ansvaret for at samfunnsmandatet oppfylles og at målene i rammeplanen realiseres. Pedagogisk leder har også ansvaret for å veilede det øvrige personalet. Barnehagens ansatte bør jevnlig delta i kompetanseutviklingstiltak og utviklingsarbeid for å heve sin kompetanse og øke sin forståelse for barnehagens innhold og oppgaver. Kommunen som barnehagemyndighet Barnehagemyndigheten har et overordnet ansvar for å sikre at barna får et godt pedagogisk og trygt barnehagetilbud. Kommunen skal gjennom aktiv veiledning, godkjenning og tilsyn påse at barnehagene i kommunen drives i tråd med de krav som stilles i barnehageloven med tilhørende forskrifter. Som en forutsetning for å få statlige midler skal kommunen utvikle kompetanseplaner som omfatter både kommunale og ikke-kommunale barnehager, og som ivaretar både nasjonale føringer og lokale behov. Det vil for de mindre kommunene være naturlig å inngå interkommunalt samarbeid om utvikling og gjennomføring av kompetanseutviklings- og rekrutteringstiltak. En forutsetning for å få utbetalt midler er at kommunen/regionen i søknaden orienterer om hvordan lokal deltakelse og forankring i kommunale og ikke-kommunale barnehager er ivaretatt. Fylkesmannen Fylkesmannen skal iverksette og følge opp de statlige kompetanseutviklingstiltakene og se til at utviklingsarbeid og implementering av tiltak skjer i nær kontakt med kommunen som barnehagemyndighet, universiteter/høgskoler og andre relevante fagmiljøer. Fylkesmannen må gjennom tildelingen av de statlige midlene påse at kommunene som myndighet ivaretar kompetansebehovene til både de kommunale og ikkekommunale barnehagene. Fylkesmannen kan også sette i gang regionale kompetanseutviklingstiltak, fortrinnsvis 16 Side58

59 Kunnskapsdepartementet Utdanningsdirektoratet Fylkesmannen Kommunen som barnehagemyndighet Barnehageeier Universiteter og høgskoler Sametinget Fagskoler Barnehagen Regionale GLØDnettverk Fylkeskommunen Organisasjonene Nasjonale sentre og andre statlige aktører Figur 2: Aktørene i barnehagesektoren i dialog med kommunen som barnehagemyndighet og skal bidra til rekruttering av barnehagelærere gjennom samarbeid med universiteter/høgskoler, barnehageeier og kommunen. Fylkeskommunen Fylkeskommunen er ansvarlig for videregående opplæring, herunder barne- og ungdomsarbeiderutdanningen. Fylkeskommunen gir tilskudd til opplæring til de personene som ikke har brukt opp retten til videregående opplæring. Kommunen kan sammen med fylkeskommunen og i samarbeid med yrkesopplæringsnemndene utvikle egnete opplegg for assistenter som ønsker å ta fagbrevet gjennom praksiskandidatordningen. Fylkeskommunen skal sørge for at det tilbys godkjent fagskoleutdanning som tar hensyn til lokalt, regionalt og nasjonalt kompetansebehov innenfor prioriterte samfunnsområder. Fylkeskommunen er den instansen som i all hovedsak forvalter tilskuddsordningen til fagskoler. Fagskoler Fagskoleutdanning er yrkesrettede utdanninger som bygger på fullført videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse. Fagskolene skal dekke behovet for utdanninger hvor den praktiske yrkesutøvelsen tillegges stor vekt i forhold til mer teoretiske tilnærminger. NOKUT-godkjente fagskoler kan søke fylkeskommunen om tilskudd. Universitets- og høgskolesektoren Universitets- og høgskolesektoren (UH) skal, i tillegg til barnehagelærerutdanning, tilby gode etter- og videreutdanningstilbud for alle ansatte i barnehagesektoren. Disse tilbudene må gjenspeile både nasjonale føringer og lokale behov. Plassene opprettes i samarbeid med Utdanningsdirektoratet, Fylkesmannen, kommunene og barnehageeierne. UH-sektoren må også utvikle nye tilbud i samarbeid med regionale aktører og møte barnehagens behov for kompetanseutvikling innenfor de prioriterte områdene gjennom forskning Side59 17

60 og utviklingsarbeid. Det er viktig at videreutdanningstilbudene kan innrettes slik at de kan inngå i ulike mastergrader. Staten finansierer studieplassene. Nasjonale sentre De nasjonale sentrene skal bidra til gjennomføringen av nasjonal utdanningspolitikk og være en ressurs i arbeidet med nasjonale satsinger. Lærere og ledere i barnehager og skoler og barnehage- og skoleeiere er sentrale målgrupper for virksomheten. Sentrene skal bistå UH-sektoren i arbeidet med satsinger på kompetanseutvikling og bistå med støtte til den faglige utviklingen av barnehagelærerutdanningen. Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet Nasjonale utdanningsmyndigheter har det overordnete ansvaret for kompetansestrategien, finansierer kompetansetiltakene og skal sørge for at den gjøres kjent for alle aktører. Nasjonale utdanningsmyndigheter innhenter årlige rapporter om hvordan de statlige midlene er benyttet og vurderer fortløpende hvordan tiltakene fungerer i sektoren. Studietilbudenes innretning og omfang utvikles i samarbeid med utdanningstilbyderne og lokale aktører i sektoren, og disse kan endres og justeres underveis i strategiperioden. Utdanningsdirektoratet vil utarbeide årlige planer for tiltakene og redegjøre nærmere for vilkår for tilskudd. Sametinget Sametinget er en viktig samarbeidspartner for Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet i arbeidet med rekruttering og kompetanseutvikling rettet mot den samiske barnehagesektoren. Organisasjonene Arbeidsgiverorganisasjonene skal gjøre strategien kjent i egen organisasjon og tilrettelegge for at barnehagens ansatte kan delta i kompetanseutviklingstiltak. Arbeidstakerorganisasjonene skal være konstruktive samarbeidspartnere i gjennomføringen av strategien og bidra til utvikling av relevante kompetansetiltak. 18 Side60

61 Nasjonale sentres oppgaver på barnehageområdet Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO) skal bidra til at flerkulturelle perspektiver blir ivaretatt (www. hioa.no/nafo). Senteret arbeider med kompetanseheving, nettverksbygging og utviklingsprosjekter for å fremme inkludering og likeverdig opplæring i barnehager. Fremmedspråksenteret ( no) skal bidra til at den nasjonale utdanningspolitikken innenfor språkfag blir iverksatt og gjennomført. Senteret kan motivere og engasjere barnehagene til å arbeide med fremmedspråk ved å bidra med gode pedagogiske eksempler og ressurser. Læringsmiljøsenteret ( arbeider med tidlig innsats og utvikling av det psykososiale miljøet i barnehagen, hvor styrking av en autoritativ voksenrolle er en nøkkelfaktor. Det skal også bidra til økt kvalitet i læringsmiljø for barnehagebarn. Nynorsksenteret ( arbeider for at barn i barnehagen skal få gode møter med nynorsk i hverdagen gjennom fortelling, høytlesning, samtale, sang og regler. Senteret jobber også for å bedre tilgangen på ressurser for barnehageansatte. Matematikksenteret ( vil bidra til en god tilrettelegging og synliggjøring av matematikken i barnehagen. Målet er å skape motivasjon, gode holdninger, interesse, nysgjerrighet og vekke matematikkglede. Skrivesenteret ( vil bidra til at barn får bruke språket på mangfoldige måter og i meningsfulle situasjoner gjennom lek og læring i barnehagen. Naturfagssenterets ( satsing mot barnehagen heter Forskerfrø. Naturfagsenteret har utviklet nettsiden som er et nettsted for barnehager som skal inspirere til aktiviteter med naturfaglig innhold gjennom konkrete tips og ideer. Lesesenteret ( jobber med barns språk og språkutvikling, herunder flerspråklighet og barnehagen som språkmiljø. Andre fagfelt er språkvansker, hvor tidlig innsats, forebygging og observasjon står sentralt. Senteret utvikler materiell til bruk i barnehagen. Kunst- og kultursenteret ( no) skal bidra til å styrke kunst- og kulturfagene i barnehagen. Senteret har en ressursbase med eksempler på prosjekter innenfor fagområdet Kunst, kultur og kreativitet og deler årlig ut en nasjonal pris for kunst og kultur til barnehager som utmerker seg i prosjektbasert arbeid med fagområdet. Senter for mat, helse og fysisk aktivitet (under opprettelse)skal synliggjøre og formidle sammenhengen mellom helse og barn og unges læring, læringsmiljø og læringsutbytte, med vekt på sunne måltider, gode matopplevelser og fysisk aktivitet. Andre statlige aktørers oppgaver på barnehageområdet Senter for IKT i utdanningen ( har en sentral rolle som initiativtaker, koordinator og informasjonsformidler relatert til integrering og bruk av IKT i lek, danning og læring i barnehagen og i utdanningen. Senter for samisk i opplæringa (Sámi lohkanguovddáš, i Kautokeino er et ressurssenter spesielt rettet mot opplæringssystemet fra barnehagestadiet til høyere utdanning. Senter for samisk i opplæringa arbeider vidt for å fremme muntlig og skriftlig bruk av samisk i befolkningen. Statped ( skal bidra til en tilpasset og inkluderende opplæring for barn, unge og voksne med særskilte opplæringsbehov og sikre at disse gis muligheten til å være aktive deltakere i utdanning, arbeid og samfunnsliv. Senter for internasjonalisering av utdanning ( støtter internasjonaliseringstiltak i utdanningen, blant annet gjennom programmet Comenius lærerassistent. Som Comenius lærerassistent får studenter, nyutdannete lærere og barnehagelærere stipend for å delta i opplæringen i en barnehage eller en skole i Europa i inntil ett skoleår. Side61 19

62 Utgitt av: Kunnskapsdepartementet Offentlige institusjoner kan bestille flere eksemplarer fra: Departementenes servicesenter Internett: E-post: Telefon: Publikasjonskode: F-4289 B Design: Melkeveien Designkontor AS Foto: Sveinung Bråthen Trykk: xxxxxxxxx 08/2013 opplag 60 Side62

63 Det kongelige barne-, likestillings- og inkluderingsdepartement Det kongelige kommunal- og regionaldepartement Det kongelige arbeidsdepartement Det kongelige helse- og omsorgsdepartement Det kongelige justis- og beredskapsdepartement Det kongelige kunnskapsdepartement RundskrivQ-16/2013 Forebyggende innsats for barn og unge Side63

64 Starte tidlig, samordne og ha kompetanse Godt forebyggende arbeid krever at vi starter tidlig og tenker og handler langsiktig. Gode fellesskapsløsninger er et godt utgangspunkt for et inkluderende oppvekstmiljø. Undersøkelser og rapporteringer viser at det skjer mye godt forebyggende arbeid, men det er fremdeles mange utfordringer for å få til dette til på en god måte. En av de viktigste utfordringene er å tenke helhetlig og å samordne innsatsen på tvers av fagområder. Godt forebyggende arbeid fokuserer ikke først og fremst på symptomer, men er generelt orientert med sikte på å fremme sunne barn og unge som håndterer framtidige utfordringer og risikoer. Det krever helhetlige planer som iverksettes i praksis. Både politiske og administrative ledere har et ansvar for å tilrettelegge for gode samarbeidsformer, å sette av tilstrekkelige ressurser og å få til effektive samarbeidslinjer. Rundskrivets målgruppe er den politiske og administrative ledelsen i kommunene og de som arbeider i offentlig og frivillig sektor. Det handler om forebyggende arbeid i fritid, oppvekst, helse, skole og politi. Målsettingen med rundskrivet er å: - øke forståelsen for at samarbeid og et blikk for helheten lønner seg både for den enkelte og for samfunnet (samfunnsøkonomisk lønnsomt) tydeliggjøre formelt ansvar (lov og regelverk, stilling) bidra til å tilrettelegge og iverksette systemer og rutiner for samarbeid øke forståelsen for at tidlig innsats er viktig tydeliggjøre at god kompetanse er en forutsetning for å arbeide forebyggende For den som arbeider i praksisfeltet innebærer dette at: - forebyggende arbeid handler om mer enn det den enkelte har (fag) ansvar for - det er viktig å samarbeide med familie og foresatte og andre instanser - det legges til rette for at barn og unge blir hørt og får medvirke Hva er forebygging? Forebygging rettet mot barn og unge handler først og fremst om å legge til rette for et godt oppvekstmiljø for alle. Dette handler både om informasjons- og holdningsarbeid, samt konkret arbeid for å skape gode, trygge lokalsamfunn. Tre nivåer for å arbeide forebyggende Nyere forskning og metoder skiller mellom universell, selektiv og indisert forebygging. De ulike nivåene henspeiler på ulike formål og ulike målgrupper. Universell forebygging omfatter innsats rettet mot hele befolkningsgrupper (for eksempel alle barn og unge) uten at en har identffisert individer eller grupper med forhøyet risiko. Læringsmiljø- og antimobbeprogram i skolen er eksempler på universell forebygging. Felles for slike programmer er blant annet å fremme vennskap og gode relasjoner og bekjempe mobbing. Andre eksempler er skolehelsetjeneste, tilbud om frukt og grønt samt god tilrettelegging for fysisk aktivitet. Selektiv forebygging er tiltak rettet mot grupper med kjent og/eller forhøyet risiko for å utvikle problemer. Tiltakene her skal motvirke negativ utvikling hos barn og unge og/eller deres foreldre. Forsøk med gratis kjernetid i barnehager er et eksempel på selektiv forebygging. Formålet er blant annet å bidra til økt sosialisering og bedre norskkunnskapene for minoritetsspråklige barn. Et annet 1 Side64

65 eksempel er ulike program for barn og unge i risiko for å utvikle atferdsvansker, for eksempel Parent Management Training (PMTO) og De utrolige årene. Indisert forebygging er tiltak rettet mot individer med høy risiko eller klare tegn på problemer. Tiltak rettet mot ungdom med begynnende rusproblemer eller tiltak rettet mot barn og unge med symptomer på psykiske vansker er eksempler på indisert forebygging. Tidlig forebyggende innsats kan settes inn på alle nivå. Kunnskap om risiko og beskyttelse er i stor grad en forutsetning for å kunne sette inn tiltak tidlig, før problemene utvikler seg. 3. Plikt til å forebygge - lov og regelverk Forebyggende innsats er forankret i lov og regelverk Et godt oppvekstmiljø skapes gjennom et tett samspill mellom offentlige aktører, familie, nærmiljø og positive krefter i lokalsamfunnet. Å legge til rette for at barn og unge får en god oppvekst er et samfunnsansvar som deles av mange. Gode forhold for å samarbeide er avgjørende for å lykkes. FNs konvensjon om barnets rettigheter fremhever at barnets beste skal være et gtunnleggende hensyn ved alle handlinger som angår barn. Barnekonvensjonen gjelder som norsk lov. Forebyggende innsats er forankret i en rekke lovverk og fordelt på mange offentlige tjenester og aktører. Ansvaret er ulikt fordelt. Virksomheter som er rettet mot alle barn og unge er omfattet av et generelt lovverk, men i tillegg er det også særlover som regulerer virksomheten, for eksempel barnevernloven eller helse- og omsorgstjenesteloven. Kommunene har et ansvar for at barn og unge får gode oppvekstvilkår og for å forebygge psykiske og sosiale problemer. Kommunale beslutninger og prioriteringer far ofte direkte betydning for barn og unge. Etter folkehelseloven har kommunen, fylkeskommunen og staten ansvar for å fremme befolkningens helse, herunder utjevne sosiale helseforskjeller. Barn og unges helse og trivsel er en viktig del av dette ansvaret. Eksempler på ulike tjenesters ansvar for forebyggende innsats Barnehagene skal ha en helsefremmende og forebyggende funksjon og bidra til å utjevne sosiale forskjeller ifølge barnehageloven. Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnets behov for omsorg og lek og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Skolene skal sørge for at elever og lærlinger utvikler kunnskap, kompetanse og holdninger for å kunne mestre livet og delta i arbeid og fellesskap i samfunnet ifølge opplæringsloven. Elevene skal ha et godt fysisk og psykososial miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Opplæringen skal tilpasses den enkeltes evner og forutsetninger. Den pedagogisk-psykologiske tjenesten (PPT) skal hjelpe skolen med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling slik at opplæringen kan legges bedre til rette for elever med særskilte behov. PPT skal utarbeide sakkyndige vurderinger der loven krever det. Den ftlkeskommunale oppfølgingstjenesten har et ansvar for å følge opp og gi tilbud til ungdom som har rett til opplæring, men som ikke er i opplæring eller arbeid. Dette er ifølge opplæringsloven. Arbeids- og velferdsforvaltningen skal bidra til at utsatte barn og unge og deres familier får et helhetlig og samordnet tjenestetilbud. Lov om sosiale tjenester gir NAV-kontoret i kommunen et ansvar for å gjøre seg kjent med innbyggernes levekår, ha oppmerksomhet ved trekk ved utviklin en som kan ska e eller o rettholde sosiale roblemer, o sette inn tiltak som 2 Side65

66 forebygger sosiale problemer i befolkningen. Tidlig innsats er vesentlig ved forebygging av sosiale problemer. Dette gjelder særlig overfor barn og unge som vokser opp i sosialt og økonomisk vanskeligstilte familier. Kommunens helse- og omsorgstjenester skal fremme helse og søke å forebygge sykdom, skade og sosiale problemer. Dette skal blant annet skje ved opplysning, råd og veiledning. Helse- og omsorgstjenestene skal bidra i kommunens folkehelsearbeid, og de skal arbeide for at det blir satt i verk velferds- og aktivitetstiltak for barn og unge. Etter helse- og omsorgstjenesteloven skal kommunen blant annet tilby følgende: 1. helsefremmende og forebyggende tjenester, herunder: helsetjeneste i skoler og helsestasjonstjeneste 2. svangerskaps- og barselomsorgstjenester Den kommunale barneverntjenesten har et ansvar for å avdekke omsorgssvikt, adferdsproblemer, sosiale og emosjonelle problemer så tidlig som mulig. Tiltak skal settes inn for å unngå varige problemer. Barnevernloven gir altså kommunen et ansvar. Alle offentlige ansatte skal av eget tiltak, uten hinder av taushetsplikt, gi opplysninger til kommunens barneverntjeneste når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt. Opplysningsplikten inntrer også når et barn har vist alvorlige atferdsvansker. Opplysingsplikten er pålagt den enkelte som utfører arbeid eller tjeneste for det offentlige. Opplysningsplikten gjelder for alle instanser og tjenester samt organisasjoner og private som utfører oppgaver for stat kommune eller fylkeskommune. Særlig aktuelle instanser og tjenester er helsestasjoner, legekontor, sykehus, barnehager, skoler, politiet og sosialkontor. Statlig barnevern (Bufetat) består av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) og fem regionale barnevernmyndigheter. Bufetat skal bistå barneverntjenesten i kommunene med plassering av barn utenfor hjemmet, og bistå kommunene med å rekruttere og formidle fosterhjem. Bufetat har ansvar for å: lære opp og veilede fosterhjemmene etablere, drifte og godkjenne barneverninstitusjoner Det statlige familievernet har et ansvar for tilbud om behandling og rådgivning der det foreligger vansker, konflikter eller kriser i familien ifølge lov om familievernkontor. Denftlkeskommunale tannhelsetjenesten skal fremme tannhelsen i befolkningen og ved sin tannhelsetjeneste sørge for nødvendig forebygging og behandling. Den skal gi regelmessig og oppfølgende tilbud til blant annet barn og ungdom. Etter spesialisthelsetjenesteloven skal det regionale helseforetaket sørge for at helseinstitusjoner som de eier, eller som mottar tilskudd fra de regionale helseforetakene til sin virksomhet, bidrar til å fremme folkehelsen og forebygge sykdom og skade. Pohtiet skal drive forebyggende, håndhevende og hjelpende virksomhet som et ledd i samfunnets samlede innsats for å fremme og befeste borgernes rettsikkerhet, trygghet og alminnelig velferd for øvrig. Dette er ifølge politiloven. Politiets hovedoppgave er å forebygge og motvirke straffbare handlinger. Politiet skal også organisere og drive forebyggende virksomhet for å påvirke og hvis mulig endre forhold som utløser ulovlige handlinger eller tilstander. Politiet er forpliktet til å ta initiativ til opprettelse av politiråd med den enkelte kommune for å bidra til kriminalitetsforebygging og trygghet i lokalsamfunnet. Det flnnes også en rekke andre lovverk som berører barn og unges oppvekstmiljø. Kulturloven, planog bygningsloven, folkehelseloven, smittevernloven, tobakkskadeloven og alkoholloven er andre eksem ler å lovverk som har be dnin for barn o un e. 3 Side66

67 Andre arenaer for forebygging Flere andre kommunale virksomheter spiller en viktig rolle i det forebyggende arbeid uten at dette er regulert i lov og regelverk. Oppsøkende tjenester, fritidsklubber og familiesentre er blant annet eksempler på dette. Denne type lavterskeltilbud kan spille en viktig rolle for barn, ungdom og familier, blant annet gjennom å tilby møteplasser og sosialt fellesskap eller ved å sørge for særlige tilbud for utsatte grupper. 4. Forutsetninger for godt forebyggende arbeid Barn og ungdoms medvirkning Å tilrettelegge for et godt oppvekstmiljø forutsetter kunnskap om hva barn og unge selv ønsker og har behov for. Denne kunnskapen får vi best gjennom brukeinnflytelse, for eksempel ved at de det gjelder blir spurt og lyttet til. I følge FNs konvensjon om barnets rettigheter artikkel 12 har barn rett til å si sin mening og bli hørt. Barnets synspunkter skal tillegges behørig vekt i samsvar med dets alder og modenhet. Denne retten reflekteres i flere lover som omhandler barn, som for eksempel barneloven, barnehageloven, opplæringsloven og barnevernloven. Mange kommuner har etablert ungdomsråd eller barnas kommunestyre for å sikre deltakelse og innflytelse. Forebygging krever helhetlige planer og tydelig ledelse Å arbeide systematisk med forebyggende innsats krever en tydelig ledelse og en tydelig forankring. Forebygging får også konsekvenser for hvordan kommunene organiserer og koordinerer tjenestetilbudet. Et planarbeid må være helhetlig og forpliktende. Først når det er forankret i ledelsen og blant alle som har et ansvar, og det er sikret nødvendige prioriteringer, er det et godt verktøy. Det bør legges til rette for at barn og ungdom kan delta og ha innflytelse i planlegging og gjennomføring av arbeidet. Et eksempel er at kommunestyret etter plan- og bygningsloven skal sørge for å etablere en særskilt ordning for å ivareta barn og unges interesser i planleggingen. Samarbeid på tvers Kommunen har ansvar for at de ulike tjenestene for barnefamiliene er godt koordinert. Godt forebyggende arbeid vil ofte forutsette samarbeid på tvers av ulike fagområder og forvaltningsnivå. Det er viktig at det blir laget rutiner og systemer som gjør det enkelt å samarbeide. Felles forståelse av problemet, mål og virkemiddelbruk (samsyn) samt gode styrings- og rapporteringssystemer, vil øke sannsynligheten for å oppnå gode resultater. For å få til et godt samarbeid må alle ha kunnskap om og respekt for hverandres ansvar og roller. Noen kommuner har opprettet egne stillinger som oppvekstkoordinatorer blant annet for å sikre en bedre samordning av tjenestetilbudet. Andre har organisert tjenester rettet mot barn og unge i egne enheter eller etater. Lokal mobilisering og frivillig innsats En forutsetning for et godt oppvekstmiljø er et tett samspill mellom kommunen og de positive kreftene i lokalsamfunnet, som frivillige organisasjoner, barn og ungdom selv, foreldre, interessegrupper og ildsjeler. Engasjement og trygge møteplasser der barn og unge kan delta skaper og opprettholder aktive lokalsamfunn. Kommunene bør legge til rette for inkluderende møteplasser uten barrierer for deltakelse. For kommunen blir det viktig å samarbeide med og utløse de ressursene som ligger i frivillig sektor og i familien. Folkehelseloven pålegger kommunene å legge til rette for samarbeid med frivillige organisasjoner. Kompetanse Kunnskap om risiko og hvordan beskytte barn og unge er avgjørende for å kunne oppdage dem som er i en vanskelig livssituasjon eller utsettes for overgrep. Gode arenaer for forebygging er ofte avhengig av voksne med kompetanse til å observere, forstå det de ser og handle. Dette innebærer evne til å analysere behovene, ha kunnskap om hva som virker og hvordan man kan nå ut til ulike grupper, samt evne til å iverksette tiltak. Noe av det viktigste er å lytte til hva barn og unge mener er en god oppvekst. 4 Side67

68 Godt forebyggende arbeid krever også systemkompetanse og kunnskap om ressurser i lokalsamfunnet. Slik kunnskap gjør at man vet hvor man kan henvende seg for å få tilgang på nødvendige virkemidler og bistand. 5. Arenaer for å forebygge Forebyggende arbeid omfatter innsats på flere områder i barn og unges liv. Det kan blant annet handle om barns: familie- og omsorgssituasjon nærmiljø og sosiale nettverk kosthold og levevaner fysisk og psykisk helse læringsmiljø og læringsutbytte En rekke forhold virker inn på oppvekstmiljø og levekår. Forebyggende innsats må i stor grad skje på de arenaene der barn og unge er. Her kan vi også se samspillet mellom individet og omgivelsene i sammenheng. På denne måten kan ulike tiltak virke i samme retning. Familien Foreldre og andre omsorgspersoner spiller den viktigste rollen i barns oppvekst. Foreldrenes evne til å yte omsorg og samspillet mellom barn og foreldre har stor betydning for barns utvikling og hvordan de mestrer utfordringer i livet. Barn og ungdom som opplever manglende omsorg eller belastninger i hjemmet er utsatt for å utvikle problemer på andre områder. Arbeid med barn og unges oppvekstmiljø bør derfor i stor grad involvere foreldre. Forebyggende innsatser rettet mot familien kan omfatte tiltak for å styrke foreldreskap, foreldrestøtte og tiltak for å redusere belastninger eller konflikter i familier. Lokalsamfunn Holdninger og normer i lokalsamfunnet har betydning for barn og unges oppvekstmiljø. Den kulturelle sammenhengen virker inn på de forventninger som stilles og grenser for hva som er akseptert. Å skape inkluderende lokalsamfunn hvor alle gis mulighet til å delta og å mestre er derfor forebyggende innsats. Forebygging kan også handle om å fange opp og ta tak i negative tendenser i nærmiljøet som har uheldige konsekvenser for barn og unges oppvekst. Barnehager og skoler Gode barnehager fremmer språkutvikling, læring og sosial kompetanse. Barnehagen kan også kompensere for belastninger som barn opplever på andre områder gjennom god omsorg og trygg voksenkontakt. Skolen skal gi barn og unge utdanning og kompetanse slik at de har et godt utgangspunkt for livslang læring, arbeid og deltakelse i samfunnet. Skolen er også en arena for utfoldelse, vennskap, sosialisering og følelse av tilhørighet. En skole preget av trygt og godt læringsmiljø og et godt sosialt miljø øker barn og unges opplevelse av mestring og gir et godt grunnlag for læring og utvikling. Barnehager og skoler er også viktige arenaer for å kunne oppdage og hjelpe utsatte barn og unge. Dette krever at ansatte har kunnskap til å se barn som er i en vanskelig situasjon og kompetanse til å bistå med rett hjelp, for eksempel ved å sende bekymringsmelding til barnevernet. Å kunne handle innebærer også evnen til å samhandle med foreldre eller med andre tjenester som kan bidra med nødvendig kompetanse og tiltak. 5 Side68

69 Helsestasjons- og skolehelsetjenesten Gjennom tverrfaglig samarbeid kan helsestasjons- og skolehelsetjenesten bidra til å skape et godt oppvekst- og læringsmiljø for barn og ungdom. Helsestasjonstilbudet når frem til nesten alle barn de første leveårene, uavhengig av foreldrenes sosioøkonomiske bakgrunn. Tjenesten skal fange opp tidlige signaler på mistrivsel, utviklingsavvik og adferdsproblemer og bidra til at tiltak iverksettes tidlig. Barnehage, skole, pedagogisk-psykologisk tjeneste, barnevern og politi er viktige samarbeidspartnere. Skolehelsetjenesten er lavterskeltilbud i barn og unges eget miljø. Tilknytningen til skolen gjør også at skolehelsetjenesten har en helt spesiell mulighet til å være tilstede og drive forebyggende arbeid på barn og unges egen arena. Fritid og fritidstilbud I fritiden deltar barn og unge i ulike aktiviteter, som fritidsklubber, idrettslag, andre frivillige organisasjoner og en rekke andre kulturaktiviteter. Varierte fritidstilbud gir rom for at barn og ungdom med ulike interesser og ressurser kan utfolde seg og delta på egne premisser. Kommunene har et ansvar for å legge til rette for gode og varierte fritidsarenaer og møteplasser. Samtidig er dette en oppgave som krever samarbeid med frivillige organisasjoner og private aktører. Det er viktig å være oppmerksom på at mange barn og unge ikke deltar i det organiserte fritidslivet. Det må derfor også legges til rette for uorganisert aktivitet, for eksempel uteområder og åpne møteplasser der barn og unge selv kan ta initiativ til lek og aktivitet. Internett Svært mange barn og unge bruker sosiale medier som møteplass. Tilgjengelighet til Internett har åpnet for nye problemstillinger og utfordringer knyttet til barn og unges digitale mediebruk. Blant annet gjelder dette risikoen for å bli utsatt for mobbing, sjikanering samt å bli utsatt for krenkende innhold på nett. Markedsføringsloven har et eget kapittel om barn og inneholder blant annet regler om reklame rettet mot barn og unge. Dette er viktige perspektiver i arbeidet med forebygging. Samtidig er det viktig å understreke at norske barn ligger over det europeiske gjennomsnittet i ferdigheter på nett, og nyttiggjør seg av de mange positive mulighetene Internett gir. 6. Kommunenes, fylkeskommunenes og statens rolle Kommunen har en viktig rolle i forebyggingsarbeidet og bør ha en helhetlig tilnærming til planlegging og organisering av den forebyggende innsatsen for barn og unge. Kommunen skal følge nøye med i de forhold barn lever under, og har ansvar for å finne tiltak som kan forebygge omsorgssvikt og atferdsproblemer. Etter folkehelseloven skal kommuner fremme befolkningens helse, trivsel og gode sosiale og miljømessige forhold. Som grunnlag for å ivareta dette ansvaret skal kommunen ha oversikt over positive og negative faktorer som kan virke inn på befolkningens helse. Dette omfatter blant annet oppvekst- og levekårsforhold. Videre skal kommunen fastsette mål og for å møte sine utfordringer og muligheter og bruke alle virkemidler som de har, herunder lokal utvikling, planlegging, forvaltning og tjenesteyting for å nå målene. Kommunen skal også legge til rette for samarbeid med frivillig sektor og andre aktører. Folkehelseloven angir en arbeidsform som også gir retning for å samordne ulike tjenester og tiltak for å nå felles mål. Dette omfatter også barns oppvekst og levekår og forebyggende innsats for barn og unge. Fylkeskommunen har ansvar for forebyggende innsats innen sine tjenesteområder som samferdsel (for eksempel trygg skolevei), videregående opplæring, tannhelsetjeneste, idrettsanlegg, regional utvikling, arealforvaltning og folkehelse. Statlige myndigheter har et ansvar for å sikre gode rammevilkår, slik at kommunene kan utvikle gode og lokalt tilpassede tilbud til barn og unge. Staten skal være en støttespiller for kommunene gjennom å 6 Side69

70 legge til rette for bedre samarbeid, forskning samt formidling og implementering av kunnskapsbasert forebygging. Staten tar i bruk ulike virkemidler for å bidra til forebygging i kommunal sektor. Dette kan være: styring gjennom lov og regelverk økonomiske virkemidler som etablering av tilskuddordninger og ulike satsinger pedagogiske virkemidler som veiledning og kompetansehevende innsatser Hensynet til befolkningens levekår og helse skal ivaretas gjennom den generelle samfunns- og arealplanleggingen. Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging skal legges til grunn både i arbeidet med planstrategier og i de oppfølgende planprosessene. Fylkesmannen har et viktig ansvar når det gjelder å utøve tilsyn med kommunene samt gi råd og veiledning til kommunene på området barn og unge. Mer informasjon Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet gir hvert år ut publikasjonen Satsing på barn og ungdom regjeringens mål og innsatsområder i statsbudsjettet. Publikasjonen gir oversikt over tilskuddsordninger, satsingsområder og metoder som kan være nyttige når kommunen skal ta beslutninger og gjøre prioriteringer på barne- og ungdomsområdet. Den utarbeides i samarbeid med en rekke departement. Departement De enkelte departements hjemmesider: ww.re erin,en.no Direktorat Arbeids- og velferdsdirektoratet: Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet: Helsedirektoratet: ww.helsedirekt oratet.no Integrerings- og mangfoldsdirektoratet: Politidirektoratet: Utdanningsdirektoratet: v, \.udir.no Lovverk V. wy, lovdata.no 7 Side70

71 Utgitt av: Departementene Offentlige institusjoner kan bestille flere eksemplarer fra: Departementenes servicesenter Post og distribusjon E-post: Tlf.: Oppgi rundskrivkode: Q-16/2013 Trykk: Departementenes servicesenter - 09/ opplag 500 Side71

72 DET KONGELIGEBARNE-,LIKESTILLINGS- OG INKLUDERINGSDEPARTEMENT, Kommuner Fylkeskommuner Fylkesmenn Direktoratene Deres ref Vår ref Dato 12/ Bedre samarbeid for et godt oppvekstmiljø nytt rundskriv om forebyggende innsats for barn og unge Seks departement står bak et nytt rundskriv om forebyggende innsats for barn og unge. Rundskrivet tydeliggjør forutsetningen av en samordnet, systematisk innsats for å sikre barn og unge et godt oppvekstmiljøog sammenheng i tjenesteapparatet. Målgruppen for rundskrivet er den politiske og administrative ledelsen i kommunene og de som arbeider i offentligog privat sektor. Rundskrivet er utarbeidet av Barne-,likestilings- og inkluderingsdepartementet, Arbeidsdepartementet, Kommunal-og regionaldepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet og Kunnskapsdepartementet. Det er tilgjengelig på htt : re 'erin en.no bld Lykke til i det forebyggende barne- og ungdomsarbeidet! Med hilsen Åsa Steinsvik (e.f.) avdelingsdirektør Marit Johanne Pettersen seniorrådgiver Dokumentet ergodkjent elektronisk,oghar delfor ikke håndskrevetsignatur. Postadresse Kontoradresse Telefon* Bame-og Saksbehandler Postboks8036Dep Akersgt ungdomsavdelingen MaritJohanne NO-0030Oslo Orgno. Pettersen postmottak@bld.dep.no Side72

73 Kommunene i Sør Trøndelag Vår referanse Deres referanse Dato Den kulturelle skolesekken - Samarbeidsavtaler med kommunene I de årlige tildelingsbrevene oppfordres den enkelte fylkeskommune til å inngå konkrete samarbeidsavtaler. Dette for å gjøre planleggingen og rolleavklaringen mellom kommune og fylkeskommune enklere, og dermed bidra til at målene i Den kulturelle skolesekken nås. Vedlagte avtale er gjennomgått og behandlet i møte med kommunene, 12. mars 2013 og kommunene har kommet med innspill. Avtalen sendes i to eksemplarer. Vi ber om at avtalen underskrives og at det ene eksemplaret returneres så snart som mulig. Vi oppfordrer dere til å informere om avtalen i politiske miljø som har ansvar for skole og kultur og ber om at innholdet gjøres kjent for de som har det operative ansvaret for skole og kultur i kommunen. Med hilsen /( Astnd Fuglås Fagsjef kultur 4(1..re>tVit)N.Litt Kirsten Mellemsæther Rådgiver Saksbehandler: Kirsten Mellemsæther, kirsten.mellemsather Postadresse: Postboks 2350 sluppen 7004 TRONDHEIM stfk.no, Besøksadresse: Telefon: E-postadresse: Fylkeshuset Bankkonto: Postmottak@stfk.no Erling Skakkesgt.14 Org.nr.: Internett: 7004 TRONDHEIM Side73

74 Sør Trøndelag fylkeskommune Enhet for regional utvikling DEN KULTURELLE SKOLESEKKEN 5012-TRØNDELAG SAMARBEIDSAVTALE OM DEN KULTURELLE SKOLESEKKEN I SØR-TRØNDELAG Samarbeidsavtale mellom Sør-Trøndelag fylkeskommune og Selbu kommune om Den kulturelle skolesekken i grunnskolen i Sør-Trøndelag. Denne avtalen regulerer arbeidet med Den kulturelle skolesekken (DKS) i Sør-Trøndelag for grunnskolene i kommunene og tydeliggjør fylkeskommunens og kommunenes ansvar og er en videreføring av gjeldende avtale inngått for perioden Den kulturelle skolesekken er en nasjonal satsing som skal bidra til at alle skoleelever i Norge får møte profesjonell kunst og kultur av alle slag. Den kulturelle skolesekken er et samarbeidsprosjekt mellom Kulturdepartementet og Kunnskapsdepartementet. Elevene og skolene skal gjennom ordningen få mulighet til å oppleve, gjøre seg kjent med og utvikle forståelse for profesjonell kunst- og kulturuttrykk av alle slag. Måla for Den kulturelle skulesekken St.mld nr Kulturell skolesekk or framtida.: å medverke til at elevar i skulen får eit profesjonelt kunst- og kulturtilbod å leggje til rette for at elevar i skulen lettare skal få tilgang til, gjere seg kjende med og utvikle forståing for kunst- og kulturuttrykk av alle slag å medverke til å utvikle ei heilskapleg innlemming av kunstnarlege og kulturelle uttrykk i realiseringa av skulen sine læringsmål ØKONOMI Den kulturelle skolesekken finansieres gjennom en årlig tildeling av spillemidler fra Kulturdepartementet til Sør-Trøndelag fylkeskommune. Fylkeskommunen viderefordeler 1/3 av tilskuddet til kommunene. For utbetaling av spillemidlene er det en forutsetning at kommunene har levert tiltaksplan for kommende skoleår og rapportert i det nasjonale rapporteringssystemet for foregående skoleår. Tilskuddet til kommunene utbetales innen utgangen av oktober hvert år. Avtalen forplikter kommunen til å betale kr 40,- pr elev pr år for tilbudet i Den kulturelle skolesekken. For skolekonsertene betaler kommunen direkte til Rikskonsertene., jfr avtale mellom Rikskonsertene og den enkelte kommune. Sør-Trøndelag fylkeskommune har turn6eggeransvaret for hele skolekonsertprogrammet og produsentansvaret for 75 % av skolekonsertene jfr. samarbeidsavtale mellom Rikskonsertene og Sør-Trøndelag fylkeskommune. Besøksadresse: Postadresse: Telefon: Bank: Erling Skakkes gate 25 Postuttak Telefaks: Org.nr: KREVTIVETRONDELAG 7004 Trondheim Side74

75 FYLKESKOMMUNENES OG KOMMUNENS OPPGAVER Sør-Trøndelag fylkeskommunes oppgaver 1. Turneordningen Sør-Trøndelag fylkeskommune skal levere profesjonelle kunst/kulturproduksjoner av høy kvalitet til kommunene. Alle elever skal ha 3-4 møter med kunstnere gjennom Den kulturelle skolesekken pr skoleår (inkludert 2 tilbud fra RK). Sørge for kvalitetssikring av produksjoner i Den kulturelle skolesekken. Arrangere programslipp i mars/april hvert år hvor kommende skoleårs program presenteres. Ansvar for turnlegging, produksjon og gjennomføring av turneene, samt produksjon av informasjonsmateriell. Informasjon om tilbudet; produksjonens innhold, lærerveiledning og tekniske krav publiseres på Sør-Trøndelag fylkeskommune betaler skyssutgifter for transport av elever til arrangement i regi av DKS når turneen er lagt slik at elevtransport er nødvendig. Ved endringer skal de det gjelder ha informasjon. Det faste programmet besøker skolene hvert skoleår i perioden september juni. Møter, samlinger, konferanser Sør-Trøndelag fylkeskommune skal arrangere møteplasser og arenaer for aktører i Den kulturelle skolesekken og som har betydning for utviklingen av DKS, samt tilby fagseminarer som et kompetansehevende tiltak. Organisering Sør- Trøndelag fylkeskommune skal organisere arbeidet med Den kulturelle skolesekken i samsvar med føringer i St.mld nr 8 ( ) og de til enhver tid gjeldende ordninger og føringer som legges nasjonalt. Dette innebærer: Organisere arbeidet på en slik måte at drift og utvikling ivaretas på en god måte. Nettsidene skal til enhver tid være oppdatert både når det gjelder generell informasjon og DKS tilbud til skolene. Følge opp kommunene i deres plan- og rapporteringsarbeid og godkjenne disse. Opprettholde og vedlikeholde deltakelse i nasjonale nettverk som har betydning for arbeidet med Den kulturelle skolesekken 2 Side75

76 Kommunens oppgaver 1. Turneordningen Kommunen har ansvar for 1/3 av innholdet og dermed også for å bidra til en helhetlig skolesekk for elevene i egen kommune. Være oppdatert om når tilbudet kommer og være forberedt på dette. Sørge for og tilrettelegge arena for forestilling i henhold til produksjonsinformasjon på Representant(er) fra kommunerilskolene bør delta på det årlige programslippet. 2. Møter, samlinger, konferanser Kommunen bør delta på nettverkssamlinger, fagseminarer og kompetansehevingskurs som går i regi av Sør-Trøndelag fylkeskommune. Delta i plan, program og utviklings- og prosjektarbeid når det er aktuelt. Være vertskap for dialogmøter når disse legges til kommunen. 3. Organisering Kommunen skal ha en kommunekontakt/koordinator med oppfølgingsansvar for drift, økonomi, planer og rapportering for Den kulturelle skolesekken. Kommunen anbefales å etablere en arbeidsgruppe for DKS med representanter fra skole- og kultursektor. Bibliotek, kulturskole og Ungdommens kulturmønstring bør være representert i arbeidsgruppa. Det anbefales å legge til rette for at elevrepresentanter kan delta i gruppa. Det oppnevnes en kulturkontakt ved hver skole. Kulturkontaktens oppgaver er beskrevet på egen veileder og finnes på Søke samarbeid med kommuner i egen region når det er naturlig. Arbeidet med Den kulturelle skolesekken skal forankres i kommunens overordnede planverk. Tiltaksplan for kommende skoleår skal levers innen 30. juni hvert år. Kommunen skal årlig rapportere for bruk av de tildelte midlene i det nasjonale, elektroniske rapporteringssystemet innen frister som oppgis hvert år. Fylkeskommunen skal holdes oppdatert når det gjelder kulturkontakter og koordinatorer. Nye kulturkontakter og koordinatorer skal meldes inn til STFK innen 1. september Kommunen skal sørge for at hver skole har tilgang til egnede spillesteder med mulighet for blending og tilstrekkelig strømtilgang. Skolen har ansvar for gjennomføring av tilbudene fra Sør-Trøndelag fylkeskommune og for å knytte de til skolens læringsmål og aktivitet. Tilbud fra DKS skal alltid være med i skolens årsplan. Skolen skal holde seg oppdatert om når tilbudet kommer og være forberedt på dette. Gi tilbakemeldinger og evalueringer via nettet etter hvert besøk. Delta på forberedelser når det er nødvendig for tilbudet som kommer. Skolen skal legge til rette arena for mottak av forestilling i henhold til produksjonsinformasjon på 3 Side76

77 Kommunen skal følge fylkeskommunens oppsatte plan for det faste programmet på Dersom kommunen/skolen avlyser et tilbud uten å informere Sør-Trøndelag fylkeskommune vil kostnadene ved denne produksjonen bli belastet kommunen. Eventuell avlysning må skje senest fire uker før hendelsen for å unngå å bli belastet kostnadene. Varighet Avtalen gjelder fra 1. august 2013 til 30. juni 2016 Avtalen gjennomgås årlig i dialogmøte med kommunene. T ondheim, 22_august 2013 Astri ug1as Fagsjef kultur Sør-Trøndelag fylkeskommune Sted, dato Selbu kommune 4 Side77

78 Selbu kommune Arkivkode: B50 Arkivsaksnr: 2008/ Saksbehandler: Asbjørn Gaasø Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for oppvekst 22/ Den kulturelle skolesekken - årsplan Vedlegg: Plan for den kulturelle skolesekken Vedlegg: Årsplan Den kulturelle skolesekken - skoleåret 2013/2014 Rådmannens innstilling Den kommunale rammeplanen/årsplanen for den kulturelle skolesekken i Selbu for 2013/2014 godkjennes. Side78

79 Saksopplysninger Alle kommuner skal, dersom de ønsker å motta statlige midler til formålet, lage en kommunal plan for den kulturelle skolesekken. Den kulturelle skolesekken skal gi elevene som går i grunnskolen i Selbu et variert og profesjonelt kulturtilbud. I Selbu har en gruppe bestående av kulturkonsulent, rektor ved kulturskolen, SLT - konsulent og pedagogisk konsulent ved sektor oppvekst utarbeidet en årsplan for tilbudet. Vurdering Den vedlagte planen er bygd opp på samme måte som tidligere, og de nye endringer i 12/13 med et dansetilbud for 7. og 9. trinn er videreført inn i 13/14. Skolene ved rektorene er med på å evaluere tilbudet, og har også i år kommet med innspill som arbeidsgruppa har drøftet og dels tatt til etterretning. Planen viser hvilke tilbud som skal gis på de forskjellige årstrinn i grunnskolen, og kostnadsrammene som er satt, er innenfor de midlene som er avsatt til formålet med tillegg til de sentrale midlene som kommunen får hvert år. Side79

80 Kommunal rammeplan Våre kunstnere og vår kulturarv Side80