Møteinnkalling. Eventuelle forfall meldes til politisk sekretariat i god tid før møtet. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

Transkript

1 ØVRE EIKER KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Dato: Tidspunkt: 13:00 Rådet for funksjonshemmede Kerteminde, Rådhuset, Hokksund. Til behandling foreligger de saker som er nevnt nedenfor. Eventuelle forfall meldes til politisk sekretariat i god tid før møtet. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Ordføreren oversender sakene f.o.m. nr. 27/13 t.o.m. nr. 34/13 til behandling. RÅDMANNEN I ØVRE EIKER, 15. AUGUST 2013 Øyvind Hvidsten. Marit Bergland 1

2 Saksnr Innhold Lukket PS 27/13 Referatsaker PS 28/13 PS 29/13 PS 30/13 PS 31/13 PS 32/13 PS 33/13 Psykisk helse og rus - tiltak for økonomisk balanse. Saksordfører: Hans Kristian Sveaas Eiker Vekst - ansvarlig lån. Saksordfører: Kjell Erland Grønbeck Høring: Kulturskoletilbud - Forslag til endring i opplæringslov og privatskolelov. Saksordfører: Inger Solberg Utbygging av Eikertun - skisseprosjekt. Saksordfører: Anne Hov Hilleren Utredningsoppdrag - Sykkelplan og Trafikkerserhetsplan for Øvre Eiker kommune. Saksordførere: Kjell Erland Grønbeck Intensjons- og opsjonsavtale - utvikling av Fiskumlia. Saksordfører: Adrian Tollefsen PS 34/13 Eventuelt

3 PS27/13Referatsaker

4 ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Lisbeth Annie Nymo Saksmappe: 2013/ /2013 Arkiv: G00 Psykisk helse og rus - tiltak for økonomisk balanse. Saksordfører: Hans Kristian Sveaas Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 60/13 Formannskapet /13 Rådet for funksjonshemmede Kommunestyret Saksopplysninger/vurderinger På bakgrunn av budsjettoverskridelser i 2012 og innsparingskravene på kr 4.4 mill i 2013 ble det satt ned et prosjekt Psykiatri I balanse. I prosjektgruppa satt det 6 ansatte fra tjenesten som representerte alle team og tillitsvalgte, tillegg til leder og rådgiver som ledet prosjektet. Prosjektet startet opp i april 2013 og skal avsluttes i desember Prosjektet skal bidra til å oppnå kontroll på økonomien og holde tildelte økonomiske rammer i tjenesten. Gruppen har kartlagt og vurdert de tjenester med størst økonomisk utfordringer, sett på krysningspunkter med andre tjenester og samarbeidsparter og kommet med forslag til tiltak for å komme i balanse. Foreslåtte tiltak: 1. Vurdere og iverksette mer gruppetiltak enn kun en-til-en-kontakt. Skal gjennomføres fra august. 2. Vurdere samarbeid med andre kommuner om enkelttiltak. Arbeidet er startet opp. 3. Øvre Eiker har kjøpt private plasser til brukere som venter på behandling for rusavhengighet. Redusere denne kostnaden, det er ikke budsjettert med denne tjenesten. 4. Tjenesten har en privat vaktordning som koster mye. Denne er reforhandlet med innsparing på kr ,- pr år. Ny avtale fra september innsparing ut året på kr ,-. 5. Organisere fritidskontakter sammen i Helse og omsorg og drifte tjenesten felles. Organisere mer gruppetilbud. 6. Vurdere organiseringen og drift av hele tjenesten. Gjennomføres høsten Drifte Kunstkilden på en annen måte. Dette er et forebyggende tiltak, men benyttes ikke mye av brukere i tjenesten. Tilbudet benyttes mer av andre grupper. Geografisk ligger tjenesten uhensiktsmessig og kan være vanskelig for brukergruppen å komme seg dit på egenhånd. Besparelse kr ,- pr år. To stillinger holdes vakante fra høsten Besparelser kr ,-. I tillegg kjøpes forebyggende tjenester fra Lund gård som gir 6 brukere dagtilbud to ganger i uka. Denne tjenesten koster kr ,- pr år. Konklusjon Tjenesteområdet har store økonomiske utfordringer, skal gjennomføre en innsparing på 23,4 % av sitt årsbudsjett. For å komme i balanse, må det reduseres på tjenester. Det anbefales derfor at alle tiltakene som er foreslått av prosjektgruppa gjennomføres. I tillegg bør ledige stillinger stå vakante og avtalen med Lund gård sies opp. 1

5 Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Rådmannens anbefaling 1. Tjenesteområde psykisk helse og rus gjennomfører innsparingstiltak som gjelder organisering og drift. 2. Kunstkilden legges ned og annen driftsform vurderes. 3. Kjøp av tjenester på Lund gård avsluttes. Begrunnelse Tjenesteområdet har store økonomiske utfordringer og må redusere tjenester for å komme i økonomisk balanse. 2

6 ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Øyvind Hvidsten Saksmappe: 2013/ /2013 Arkiv: Eiker Vekst - ansvarlig lån. Saksordfører: Kjell Erland Grønbeck Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 64/13 Formannskapet /13 Rådet for funksjonshemmede Kommunestyret Saksopplysninger/vurderinger I PS 60/13 om mulig virksomhetsoverdragelse av vaskeritjenester til Eiker Vekst as, gir kommunestyrets første vedtakspunkt rådmannen i oppdrag å klarlegge mulighetene for støtte til Eiker Vekst as, slik at de kan realisere sine planer om å bygge et nytt tidsmessig vaskeri. I samme sak ble det gjort en vurdering av om dette kunne oppfylles ved at eierkommunene foretok et egenkapitalinnskudd på 3 mill.kr hver til selskapet. Den juridiske vurderingen av dette oppsummeres fra kommuneadvokaten slik: Et økonomisk bidrag til Eiker Vekst vil kunne støte an mot forbudet mot offentlig støtte. Følgende forutsetninger (som ble bekreftet i møte med selskapet) legges til grunn: (1) at selskapet eies av Nedre og Øvre Eiker med 50 % hver, (2) at eierne ikke tar ut utbytte, (3) at selskapet hovedsakelig har funksjonshemmede ansatte (i støtteregelverkets forstand), (4) at selskapet tilbyr vaskeritjenester i markedet og (4) at selskapet ønsker 6 mill.kr for å investere i anleggsmidler. En kapitaltilførsel fra eierne på 3 mill.kr fra hver, vil på denne bakgrunn ikke bestå den såkalte markedsinvestortesten. Kapitaltilførselen må derfor i tilfelle anses som offentlig støtte. Ingen av gruppeunntakene jf. EF 800/2008 er anvendbare, slik at det kun er unntaket for bagatellmessig støtte som er aktuelt. Jeg legger til grunn at eiernes bidrag må vurderes samlet opp i mot beløpsgrensen. Det innebærer at eierne samlet kan investere inntil innenfor tre regnskapsår, altså grovt sett en fjerdedel av etterspurt investering. Rådmannen tok initiativ til et møte med ledelsen i Eiker Vekst as samt rådmannen i Nedre Eiker kommune. På møtet 13. juni i år ble alternative muligheter diskutert. En løsning hvor eierne gir selskapet et ansvarlig lån på visse vilkår, vurderes å kunne være innenfor beløpsgrensen for bagatellmessig støtte samtidig som det gir selskapet mulighet for å oppfylle planene om bygging av nytt tidsmessig vaskeri. Daglig leder og nestleder i styret ga muntlig tilbakemelding på at en slik løsning kunne være veien å gå, og at dette ville bli lagt frem for styrebehandling før eierkommunene får saken til behandling. Vedlagt ligger kopi av protokoll fra styremøte 20. juni som bekrefter den positive muntlige tilbakemeldingen. Ansvarlig lån: Det foreslås en løsning der hver av eierkommunene yter selskapet et ansvarlig lån på 3 mill.kr, i alt 6 mill.kr. Med ansvarlig lån forstås et lån med prioritet bak selskapets alminnelige gjeld. Lånet skal være avdragsfritt i fem år. Rente skal beregnes med femårig swap-rente, pluss et påslag for å dekke 1

7 administrasjon, maks 1 %. Renten beregnes ved formell avtaleinngåelse og er bundet for hele femårs-perioden. Rentene faktureres i desember hvert år. Etter fem år tas avtalen og betingelsene opp til ny vurdering. Med denne løsningen vil den økonomiske fordel selskapet ev. oppnår, i form av gunstigere lånebetingelser, være offentlig støtte. Differansen mellom markedsvilkår for et slikt lån og de avtalte vilkårene må derfor fastlegges. (Det forutsettes at det i realiteten dreier seg om et lån, som skal tilbakebetales. I motsatt fall, risikerer selskapet at pengene må tilbakebetales som ulovlig offentlig støtte. Dette må i tilfelle vurderes i forbindelse med en fremtidig forlengelse av lånet.) Dersom differansen er innenfor beløpsgrensen for bagatellmessig støtte, innenfor tre regnskapsår, kan lånene ytes uten hinder av forbudet mot offentlig støtte. Det gjelder i tilfelle noen prosedyrekrav ved tildeling av bagatellmessig støtte. Støttegiver (kommunene) må informere støttemottaker skriftlig om at det er bagatellmessig støtte som ytes, og hvor stort beløpet er. Denne skriftlige informasjonen skal også inneholde konkrete referanser til regelverket om bagatellmessig støtte (dvs. Forskrift om unntak fra notifikasjonsplikt for offentlig støtte 14. november jf. Kommisjonsforordning EU 360/2012). Støttegiver må også sikre seg skriftlig bekreftelse fra støttemottaker om eventuell annen bagatellmessig støtte foretaket har mottatt i de to forutgående regnskapsår, samt inneværende budsjettår. Støttegiver skal oppbevare opplysninger over tildelt bagatellmessig støtte i ti år. Vedlegg 1 Eiker Vekst Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Rådmannens anbefaling Øvre Eiker kommune gir Eiker Vekst as et ansvarlig lån på 3 mill.kr. Rådmannen gis i oppdrag å fastlegge de endelige lånebetingelsene (renter, bindingstid, avdragstid), i samråd med Nedre Eiker kommune og selskapet. Vilkårene skal utformes slik at de er innenfor rammene og oppfyller prosedyrekravene for tildeling av bagatellmessig støtte. Det forutsettes at Nedre Eiker kommune gjør likelydende vedtak. Begrunnelse Eiker Vekst as representerer et viktig sysselsettingstiltak, gjennom å tilby tilrettelagte arbeidsplasser. Selskapet trenger finansiell støtte til å bygge et nytt tidsmessig vaskeri. 2

8

9

10 ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Knut Otto Bermingrud Saksmappe: 2013/ /2013 Arkiv: Høring: Kulturskoletilbud - Forslag til endring i opplæringslov og privatskolelov. Saksordfører: Inger Solberg Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 67/13 Formannskapet /13 Fagkomite 2: Oppvekst /13 Rådet for funksjonshemmede Kommunestyret Saksopplysninger/vurderinger I vedlagte høringsnotat fremlegges forslag om en lovfesting av plikt for kommuner og private skoler til å tilby et kulturskoletilbud i tilknytning til skole/sfo. Tilbudet skal være gratis og frivillig for elevene å delta på. Kommunene skal tilby dette i samarbeid med musikk- og kulturskolen. Dette gjøres med bakgrunn i Kulturskoleutvalgets rapport, Kulturskole for alle. Denne rapporten fastslår at det er gode forutsetninger for, og sterkt å anbefale et sterkere og bredere samarbeid mellom kulturskolen og grunnskolen/sfo. Den foreslåtte ordningen vil avløse ordningen med stimuleringstilskudd, en ordning som har vart siden Det finnes i dag ikke noen bestemmelser om et gratis kulturskoletilbud for elever i grunnskolen. Departementet mener at et gratis og kvalitativt godt kulturskoletilbud for elever på årstrinn vil kunne bidra til sosial utjevning og økt interesse for å oppleve kunst og kultur. Det nye forslaget vil innebære at kulturskoletilbudet blir gjort tilgjengelig for alle barn, uavhengig av sosioøkonomiske og kulturelle betingelser. Departementet foreslår at det nye kulturskoletilbudet skal gis i tilknytning til skole eller SFO og i samarbeid med musikk- og kulturskolen. Departementet foreslår derfor lovfesting av en gjensidig plikt for grunnskolen og musikk- & kulturskolen til å samarbeide. Det nye tilbudet skal gis i tilknytning til skoledagen/sfo-tiden, men tilbudet skal ikke være en del av den obligatoriske grunnopplæringen. Innholdet i tilbudet forslås ikke regulert, idet det tas sikte på at kommunen selv kan bestemme hva det nye tilbudet skal inneholde. Tilbudet vil være fullfinansiert både hva gjelder lærerlønn og kostnader til administrasjon. Det er ikke foreslått å innføre rett til skyss i forbindelse med tilbudet. Departementet legger til grunn at kommunene innenfor det handlingsrommet som er gitt med hensyn til organisering, kan organisere tilbudet slik at det vil være et reelt tilbud til alle uten at tilbudet vil medføre vesentlige endringer i skyssordningene og skysskostnadene. Rådmannen har bedt om kommentarer/innspill fra Musikk- & kulturskolen, barneskolene og kulturseksjonen. Det foreligger to innspill, ett fra Musikk- & kulturskolen(vedlagt) og fra rektor ved Vestfossen barneskole(ikke vedlagt). Begge disse kommentarer er positive til forslaget. Rektor ved Vestfossen barneskole kommenterer at å legge til rette for tilbudet i en midttime, synes å være en bedre ordning enn å legge det til SFO. Rektor ved Musikk- & kulturskolen sier blant annet følgende: Kulturskoletimen blir et breddetilbud som kan gi alle barn anledning til å delta i kulturlivet på lik linje og bidra til inkludering på tvers av sosioøkonomisk bakgrunn. Elever som etter deltagelse i Kulturskoletimen blir spesielt interessert og motivert, får mulighet til å søke seg til Musikk- og kulturskolens mer spesialiserte tilbud. Rektor kommenterer også at det nye tilbudet vil kunne føre til en positiv utvikling av Musikk- og kulturskolens tilbud til elevene på flere områder: 1

11 Vi vil kunne gi et enda bredere og mer mangfoldig tilbud til kommunens innbyggere. Flere barn vil, uavhengig av sin sosioøkonomiske bakgrunn få møte kunst og kultur i sin skolehverdag. Tilbudet vil være basert på egenaktivitet og dermed skille seg fra Den kulturelle skolesekken og Rikskonsertenes eksisterende tilbud. Rådmannen mener at et gratis og kvalitativt godt kulturskoletilbud for elever på årstrinn vil kunne bidra til sosial utjevning og økt interesse for å oppleve kunst og kultur. Det nye forslaget vil innebære at kulturskoletilbudet blir gjort tilgjengelig for alle barn, uavhengig av sosioøkonomiske og kulturelle betingelser. Forslaget vil også kunne bidra til en positiv utvikling av Musikk- & kulturskoletilbudet i kommunen. Tilbudet om gratis, frivillig kulturskoletilbud vil bli gjennomført for elevene i Øvre Eiker fra og med skoleåret 13/14, jf. notatet fra Musikk- & kulturskolen. Tilbudet vil bli gitt av lærere i Musikk- & kulturskolen. Vedlegg 1 Høringsbrev - Kulturskoletilbud, Forslag til endring i opplæringslov og privatskolelov 2 Høringsnotat 3 Kommentarer fra musikk- og kulturskolen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Rådmannens anbefaling Øvre Eiker kommune støtter forslaget om å lovfeste en plikt for kommuner til å tilby et gratis kulturskoletilbud i tilknytning til skole/sfo slik det er skissert i høringsnotatet fra departementet. Begrunnelse Rådmannen mener at et gratis og kvalitativt godt kulturskoletilbud for elever på årstrinn vil kunne bidra til sosial utjevning og økt interesse for å oppleve kunst og kultur. Det nye forslaget vil innebære at kulturskoletilbudet blir gjort tilgjengelig for alle barn, uavhengig av sosioøkonomiske og kulturelle betingelser. 2

12 Høringsinstanser, se liste Deres ref Vår ref Dato 13/ Høring - Kulturskoletilbud - Forslag til endring i opplæringslov og privatskolelov Kunnskapsdepartementet sender med dette forslag til endringer i lov 17. juli 1998 nr 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) og forslag til endringer i lov 4. juli 2003 nr 84 om private skolar med rett til statstilskot (privatskolelova) på høring. I vedlagte høringsnotat fremlegges forslag til en lovfesting av plikt for kommuner og private skoler til å tilby et kulturskoletilbud i tilknytning til skole/sfo. Tilbudet skal være gratis og frivillig for eleven å delta på. Kommunene skal tilby dette i samarbeid med musikk- og kulturskolen. Høringsnotat og lovforslag er lagt ut på departementets internettside på følgende adresse: Liste over høringsinstansene er vedlagt. Departementet ber høringsinstansene vurdere om saken bør forelegges underordnede organer som ikke er nevnt på listen. Det bes om at høringsuttalelser sendes elektronisk til postmottak@kd.dep.no innen 1. oktober Med hilsen Erik Saglie (e.f.) avdelingsdirektør Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer. Susanne Rynning Moshuus seniorrådgiver Postadresse Kontoradresse Telefon Opplæringsavdelingen Saksbehandler Postboks 8119 Dep Kirkeg * Susanne Rynning 0032 Oslo Org no. Moshuus postmottak@kd.dep.no

13 Liste over høringsinstanser: Departementene Kommunene Fylkeskommunene Fylkesmennene Akademikerne Aktive foreldre Antirasistisk senter Arbeidsgiverforening Spekter Barneombudet CULCOM v/uio (Kulturell kompleksitet i det nye Norge) Datatilsynet Det juridiske fakultet Universitetet i Bergen Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Universitetet i Tromsø Det Utdanningsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo DKS-sekretariatet Dysleksiforbundet Elevorganisasjonen FAFO Faglige råd v/utdanningsdirektoratet Fellesorganisasjon for barnevernpedagoger, sosionomer og vernepleier Fellesrådet for kunstfag i skolen Forbrukerombudet Forbrukerrådet Foreldreutvalget for grunnskolen (FUG) Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon (HSH) Hovedorganisasjonen for universitets- og høyskoleutdannede (Unio) Innvandrernes Landsorganisasjon (INLO) Institutt for samfunnsforskning (ISF) Integrerings- og mangfoldsdirektoratet ISAAC Norge (International Society For Augmentative And Alternative Communication) Kontaktutvalget mellom innvandrerbefolkningen og myndighetene (KIM) Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon (KS) Landslaget Fysisk Fostring i Skolen Landslaget for udelt og fådelt skole (LUFS) Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner Side 2

14 Landsorganisasjonen i Norge (LO) Likestillings- og diskrimineringsombudet Longyearbyen lokalstyre Lykkelige barn- nettverk for foreldre med høyt begavede barn Lærernes Yrkesforbund Minoritetsspråklig ressursnettverk (MIR) Musikernes fellesorganisasjon (MFO - forbundet for utøvende kunstnere og pedagoger) Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) Nasjonal Senter for flerkulturell opplæring (NAFO) Nettverket av samfunnsvitenskapelige forskningsinstitutter NIFU STEP Norges Forskningsråd Norges Handicapforbund Norsk Forbund for Utviklingshemmede (NFU) Norsk foreldrelag for funksjonshemmede Norsk Forbund for fjernundervisning Norsk innvandrerforum Norsk kulturråd Norsk Kulturskoleråd Norsk Lektorlag Norsk senter for flerkulturell verdiskapning Norsk Skolelederforbund Norsk Studentorganisasjon NOVA Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) Opplysningstjenesten for hjemmeundervisning Private Barnehagers Landsforbund (PBL) Private grunnskoler Private videregående skoler Privatskoleorganisasjonene Riksarkivet Riksrevisjonen Rådet for psykisk helse Samarbeidsforum for estetiske fag c/o Musikk i Skolen Samarbeidsforum for funksjonshemmedes fellesorganisasjon (SAFO) Sametinget Samnemda for NF og NKF Samordna opptak Seanse SEFIA, Høgskolen i Oslo Senter for interkulturell kommunikasjon Senter mot etnisk diskriminering Sivilombudsmannen Side 3

15 Skolenes landsforbund Språkrådet SRY v/utdanningsdirektoratet Statens lånekasse for utdanning Statens råd for funksjonshemmede Statistisk sentralbyrå (SSB) Statlige grunn- og videregående skoler Sysselmannen på Svalbard Utdanningsdirektoratet Utdanningsforbundet Utdanningsgruppenes hovedorganisasjon Utlendingsdirektoratet (UDI) Universiteter/Høgskoler Universitets- og høgskolerådet VOX voksenopplæringsinstituttet Voksenopplæringsforbundet (VOFO) Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS) Side 4

16 Høringsnotat om forslag til endringer i opplæringsloven og privatskoleloven 1. Innledning Kunnskapsdepartementet legger med dette frem høringsnotat med forslag til endringer i lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den videregåande opplæringa (opplæringsloven) og forslag til endringer i lov 4. juli 2003 nr. 84 om private skolar med rett til statstilskot (privatskolelova). Høringsnotatet gjelder innføring av et gratis kulturskoletilbud for elever på årstrinn. 2. Gratis kulturskoletilbud for elever på årstrinn 2.1 Bakgrunn Som et ledd i regjeringens Kulturløftet II, der det fremgår at alle barn som ønsker det skal få et kulturskoletilbud av god kvalitet til en rimelig pris, oppnevnte Kunnskapsdepartementet i 2009 Kulturskoleutvalget ledet av Theo Koritzinsky fra Høgskolen i Oslo frem til og deretter Hans Ole Rian fra Musikernes fellesorganisasjon. Kulturskoleutvalgets mandat fastslo blant annet at utvalget skulle se nærmere på utfordringen og mulighetene som ligger i et styrket samarbeid mellom grunnskolen, skolefritidsordningen (SFO) og kulturskolen, og gi forslag til hvordan ulike kulturskoleaktiviteter bedre kan legges inn i tilknytning til skoledagen. Utvalgets rapport, Kulturskole for alle 1, fastslår at det er gode forutsetninger for, og sterkt å anbefale, et sterkere og bredere samarbeid mellom kulturskolen og grunnskolen/sfo. Skolen er en velegnet arena for introduksjon til kultur. Grunnskolen er i så måte en ideell arena for å kunne gi alle barn anledning til å delta i kulturlivet på lik linje. I tråd med Kulturskoleutvalgets tilrådninger, varslet Kulturdepartementet i meldingen Kultur, inkludering og deltaking 2 at regjeringen vil igangsette en prøveordning i et utvalg kommuner for å se om det å bruke skolen som arena for et gratis kulturskoletilbud kan bidra til et mer inkluderende tilbud enn dagens kulturskole. Siden 2010 er det årlig gitt et stimuleringstilskudd på 40 mill. kroner til kulturskoler og kulturskoletilbud. Nesten 200 kommuner har benyttet disse Meld. St. 10 ( ) 1

17 midlene til å utvide samarbeidet mellom grunnskole og musikk- og kulturskole. Evalueringen av stimuleringstilskuddet viser at ordningen har bidratt til utvikling av nye prosjekter, og erfaringer fra disse prosjektene kan brukes i utviklingen av kulturskoletilbudet. Stortinget har i budsjettet for 2013 utvidet bevilgningen til kulturskoletilbud, slik at ordningen med et gratis kulturskoletilbud vil gjelde for alle kommuner og alle skoler. Det fremgår av Kunnskapsdepartementets budsjett for at departementet vil lovfeste en plikt for skoleeierne til å gi elevene et slikt tilbud. Stortinget bevilget 73,8 mill. kroner og bevilgningen gjelder en uketime med kulturskoletilbud i skole og/eller SFO-tiden på årstrinn fra og med høsten Helårseffekten av tiltaket blir ca. 177 mill. kroner, noe som tilsvarer ca. 245 årsverk i kulturskolen. Skoleeier blir kompensert for tiltaket tilsvarende en ny uketime med lærerlønn inkludert for- og etterarbeid. Det nye kulturskoletilbudet skal være et gratis, frivillig tilbud for elevene. Alle barn som ønsker det skal ved dette få et gratis kulturskoletilbud. 2.2 Begrepsbruk Det nye tilbudet om gratis kulturskole i tilknytning til skole og/eller SFO som har vært en prøveordning og som er omtalt i budsjettproposisjonen, har vært omtalt som kulturskoletilbud. Departementet vil her fortsette å bruke dette begrepet om det nye tilbudet som i dette høringsnotatet foreslås regulert i opplæringsloven som et tilbud kommunene er pliktige til å gi. Opplæringsloven regulerer i 13-6 det som i lovens ordlyd kalles musikk- og kulturskole. I kommunene og i sentrale dokumenter som Skapende læring - Strategiplan for kunst og kultur i opplæringen 4, St.meld. nr. 39 ( ) Ei blot til Lyst og i Kulturutredningen , er begrepet musikk- og kulturskole blitt erstattet med kulturskole for å bedre reflektere at det dekker alle kunstuttrykk. I det følgende vil imidlertid opplæringslovens begrep musikk- og kulturskole benyttes om det tilbudet som i dag er regulert i opplæringsloven Gjeldende rett Det finnes ingen bestemmelser i opplæringsloven om et gratis kulturskoletilbud for elever. Opplæringsloven 13-6 pålegger kommunen en plikt til, alene eller i samarbeid med andre kommuner, å ha et musikk- og kulturskoletilbud til barn og unge. Dette tilbudet er ikke en del av grunnskoleopplæringen etter opplæringsloven. 3 Prop. 1 S ( ) s NOU 2013:4. 2

18 Opplæringsloven 13-6 fastsetter at kommunen skal ha en musikk- og kulturskole uten at det stilles krav om et bestemt antall plasser. Det er ikke lovhjemmel for å gi forskrift om for eksempel innhold og omfang av kulturskoletilbudet. Dette er heller ikke behandlet i forarbeidene til bestemmelsen. Det må legges til grunn at innhold og omfang av tilbudet i den enkelte musikk- og kulturskole ligger innenfor kommunens handlefrihet, og at det er stort rom for mangfold og lokale tilpasninger. I tillegg til ovennevnte bestemmelse om musikk- og kulturskoletilbud, har opplæringsloven kapittel 13 to bestemmelser som regulerer aktiviteter som ikke er en del av grunnskoleopplæringen eller videregående opplæring. Det er 13-7 om skolefritidsordning og 13-7a om leksehjelp. Privatskoleloven har heller ikke bestemmelser om et gratis kulturskoletilbud som her foreslås. Der finnes det heller ingen bestemmelser om musikk- og kulturskoler ved siden av grunnopplæringen, slik det gjør i opplæringsloven. 2.4 Departementets vurderinger Departementet mener et gratis og kvalitativt godt kulturskoletilbud for elever på årstrinn vil kunne bidra til sosial utjevning og økt interesse for å oppleve kunst og kultur. Ved å innføre en plikt for kommunen og private skoler til å tilby et gratis kulturskoletilbud på trinn, blir kulturskoletilbudet tilgjengelig for alle barn, uavhengig av sosioøkonomiske og kulturelle betingelser. Kulturskoletilbudet som her foreslås er et gratis tilbud i skole og/eller SFO-tiden. Forslaget bygger på Kulturskoleutvalgets anbefaling. Sentralt står et samarbeid mellom skole/sfo og kulturskolene slik at kulturskolens kompetanse og ressurser brukes i skolen/sfo. Kulturskoletilbudet som her foreslås er således noe annet enn det musikk- og kulturskoletilbudet som allerede er hjemlet i opplæringsloven Det nye kulturskoletilbudet tar ikke sikte på å gjøre endringer ved det eksisterende tilbudet i musikk- og kulturskolene. Dagens musikkog kulturskoler skal opprettholdes som i dag. Rammer og organisering Departementet foreslår at kommunen pålegges å tilby et kulturskoletilbud og at kommunen vil være ansvarlig for tilbudet. Kulturskoletilbudet skal gis i tilknytning til skole eller skolefritidsordning og i samarbeid med musikk- og kulturskolen. Musikk- og kulturskolen er et ressurssenter hva gjelder musikk- og kulturundervisning for barn og unge. Når det nå foreslås at alle barn skal få et gratis kulturskoletilbud i tilknytning til skole og/eller SFO, er det naturlig at musikk- og kulturskolen er en del av dette. Departementet foreslår derfor at det i loven inntas en plikt for skolen til å samarbeide med musikk- og kulturskolen, og en tilsvarende plikt for musikk- og kulturskolen til å samarbeide med skolen. Konkret hvordan 3

19 samarbeidet mellom skole og musikk- og kulturskole skal gjennomføres, er opp til den enkelte kommune. Det er kommunen som skoleeier som har det overordnede ansvaret for at slikt samarbeid gjennomføres og som skal oppfylle plikten til å ha et kulturskoletilbud som foreslått. Det foreslåtte kulturskoletilbudet skal være gratis for elevene, og det skal være frivillig for elevene å delta. Alle elever som ønsker det, skal ha mulighet til å delta på kulturskoletilbudet. Bevilgningen til det nye kulturskoletilbudet tilsvarer 38 årstimer (60- minutterstimer), dvs. like stort omfang som en uketime med undervisning i skolen. Dette betyr at kulturskoletilbud skal ha et omfang på minst 38 timer i løpet av et skoleår. Det tidsmessige omfanget av kulturskoletilbudet vil reguleres i forskrift. Forslaget innebærer at tilbudet skal gis til elever på årstrinn, men stiller ikke krav om at alle fire årstrinn skal få tilbud om å delta innenfor det samme skoleåret. Kommunen bestemmer selv hvilket trinn tilbudet legges på og hvordan timene eventuelt fordeles på de ulike trinnene. Eksempelvis kan det gis en uketime på 2. trinn, eller en time annenhver uke på 2. og 3. trinn. Departementet foreslår at det nye kulturskoletilbudet skal gis i eller i tilknytning til skoledagen/sfo-tiden, men tilbudet skal ikke være en del av den obligatoriske grunnopplæringen. Det nye kulturskoletilbudet blir således ikke lagt inn i fag- og timefordelingen eller i læreplanene. Tilbudet skal komme i tillegg til den obligatoriske grunnopplæringen. Det nye kulturskoletilbudet kan for eksempel legges til før eller etter skoledagen, som en del av SFO-tiden, eller det kan legges inn i skoledagen som en midttime. Departementet vil presisere at kommunen må sikre at kulturskoletilbudet blir et reelt tilbud for alle elevene på det aktuelle årstrinnet. Dette betyr blant annet at tilbudet ikke kan organiseres på en måte som gjør at elevene må velge mellom dette tilbudet og andre tilbud med hjemmel i opplæringsloven, for eksempel tilbud om leksehjelp. Dersom kulturskoletilbudet legges inn i skoledagen som for eksempel en midttime, må kommunen sørge for at de elevene som ikke velger å benytte seg av tilbudet bli ivaretatt på en forsvarlig måte. Tilsvarende må gjelde dersom kulturskoletilbudet legges til før/etter leksehjelptilbudet. Departementet vil bemerke at dersom kulturskoletilbudet legges inn i SFO-tiden, må det sikres at tilbudet er så vel gratis som frivillig. Det må således sikres at alle elever på det aktuelle trinnet får tilbud om å delta, uavhengig av om de benytter seg 4

20 av SFO eller ikke. Videre må det sikres at kulturskoletilbudet er gratis og frivillig, også for de av elevene som betaler for SFO. Hva gjelder lokaler, vil departementet påpeke at forslaget tar sikte på at det nye kulturskoletilbudet skal gis i skolens eller SFOs lokaler. Dette er imidlertid ikke til hinder for at tilbudet kan gis i andre lokaler dersom dette er hensiktsmessig, eksempelvis hvor kulturskolens lokaler ligger i umiddelbar nærhet til skolen. Likeså er det heller ikke noe forbud mot at deler av tilbudet gis andre steder, eksempelvis ved teaterbesøk eller lignende. Departementet vil bemerke at dersom kulturskoletilbudet gis andre steder enn i skolens/sfos lokaler eller i andre lokaler i umiddelbar nærhet til skole/sfo, må det sørges for gratis transport slik at kulturskoletilbudet blir et reelt tilbud for elevene. Innhold Det foreslås ikke konkret regulering av innholdet i det nye kulturskoletilbudet. På bakgrunn av det samarbeidet som skal være med musikk- og kulturskolene, vil det være naturlig at innholdet i stor grad formes av musikk- og kulturskolene. Det er naturlig at musikk- og kulturskolene i et slikt samarbeid får ansvaret for å fylle det innholdsmessige ved bruk av sin kompetanse og sine materialer og ressurser. Det er imidlertid ikke noe i veien for at andre ressurser trekkes inn som en del av tilbudet, eksempelvis ved hjelp av Den kulturelle skolesekken, som er en nasjonal satsing som skal bidra til at alle skoleelever i Norge får møte et profesjonelt tilbud innen alle kunstuttrykk. Kulturskoleutvalget (2010) viste til innholdet i dagens musikk- og kulturskoler, som inneholder alt fra ulike musikktilbud, dans, teater, nysirkus, skriveverksted og litteratur, til visuelle uttrykksformer som blant annet trearbeid, billedkunst, keramikk, animasjonsfilm og foto. Dette demonstrerer den store valgfriheten som ligger hos kommunene. Departementet ønsker at musikk- og kulturskolen skal fortsette å være et sted med et stort mangfold av uttrykksformer for kunst og kultur. Departementet vil derfor ikke legge en definisjon av kunst- eller kulturbegrepet som ramme for kulturskolens innhold. På samme måte som kommunen selv bestemmer innholdet i dagens musikk- og kulturskole, tas det sikte på at kommunen selv bestemmer hva det nye kulturskoletilbudet i skolen/sfo-tiden skal inneholde. Dette betyr at det nye kulturskoletilbudet, akkurat som dagens musikk- og kulturskole, innholdsmessig vil kunne variere fra kommune til kommune. Departementet vil i denne sammenheng vise til Norsk kulturskoleråds veiledning med rammeplaner for kulturskolen, som beskriver god praksis og gir informasjon og inspirasjon om organisering og utvikling av kulturskolene. Siste reviderte versjon ble utgitt i 2010, og det arbeides i dag med en ny utgave. Kompetanse Et kvalitativt godt kulturskoletilbud er avhengig av god kompetanse hos den som skal gi tilbudet. Departementet vil i denne sammenheng vise til at kombinasjonen av pedagogisk kompetanse og kunst- og kulturfaglig kompetanse er viktig. 5

21 Det antas at det i mange kommuner vil være musikk- og kulturskolens personale som står for undervisningen. En slik løsning ble fremhevet av Kulturskoleutvalget, som blant annet anbefalte en bedre tilrettelegging for at lærere kan arbeide både i musikk- og kulturskolen og grunnskolen. I og med at kommunene i dag er pålagt å ha et musikk- og kulturskoletilbud, må det antas at det i de aller fleste kommuner vil være personer som har kompetanse til å undervise i det nye kulturskoletilbudet. Det gjelder i dag ikke et formelt kompetansekrav for musikk- og kulturskolens personale. Det fremgår av Kulturskoleveiledningen at [s]elv om det er ønskelig med faglig og pedagogisk formalkompetanse for kulturskolens fagpersonale, må mange kulturskoler ofte engasjere utøvende musikere og kunstnere uten formell pedagogisk utdanning for å dekke sitt lærerbehov. En forutsetning er da at den som tilsettes, har nødvendig realkompetanse. 6 Departementet vil ikke foreslå at det skal stilles bestemte krav til den som skal gi undervisning i det nye kulturskoletilbudet. Dette betyr at det ikke fastsettes noen formelle og absolutte kompetansekrav. Det må likevel forventes at vedkommende som ansettes er egnet til å undervise i det aktuelle tilbudet. Det må i tillegg til det rent faglige også tas hensyn til den aldersgruppen og gruppesammensetningen som er aktuell. Kapittel 10 i opplæringsloven om kompetansekrav for undervisningspersonale m.m. gjelder heller ikke for den som tilsettes til å undervise i det nye kulturskoletilbudet, all den tid kulturskoletilbudet ikke foreslås å være en del av den pliktige opplæringen. Departementet foreslår at det inntas en forskriftshjemmel som gir adgang til å gi forskrifter om det nye kulturskoletilbudet, herunder nærmere bestemmelser om det tidsmessige omfanget, hvem som har rett til å delta i tilbudet og gjennomføring av gratisprinsippet. Som nevnt over, skal det ikke fastsettes bestemmelser om om kulturskoletilbudets innhold eller om krav til kompetanse. Dette skal således heller ikke reguleres i forskrift. Politiattest All den tid den som skal undervise i kulturskoletilbudet er tilsatt, eller tilsettes, i musikk- og kulturskolen og/eller skolen, vil opplæringslovens regler om politiattest komme til anvendelse. Det følger av opplæringsloven 10-9 første ledd at den som skal tilsettes i fast eller midlertidig stilling i blant annet grunnskolen, skolefritidsordningen eller musikk- og kulturskolen må fremlegge politiattest med tilsvarende innhold som er nevnt i 6 Kulturskolen Utvikling av de kommunale kulturskolene som gode lokale ressurssentre, Revidert utgave 2010, utgitt i samarbeid mellom Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen og Norsk kulturskoleråd, side 24. 6

22 politiregisterloven 7 39 første ledd. Opplæringsloven 10-9 annet ledd fastslår at skoleeier kan kreve tilsvarende av andre personer som regelmessig oppholder seg i grunnskolen eller i andre tilbud som nevnt i bestemmelsens første ledd. For private skoler med rett til statstilskudd følger kravet om politiattest av privatskolelovens 4-3. Denne bestemmelsen er likelydende med opplæringsloven Etter departementets vurdering vil forslaget ikke innebære en nevneverdig utvidelse i forhold til i dag med hensyn til hvem som vil henvende seg til politiet og be om politiattest. Dette fordi krav om fremleggelse av politiattest allerede gjelder for ansatte i skolen og i musikk- og kulturskolen. Det må antas at det i hovedsak er de samme personene som vil undervise i det nye kulturskoletilbudet. Skyss Elever har på visse betingelser rett til skyss mellom hjemmet og til og fra skolen, jf. opplæringsloven kapittel 7. Departementet ser det ikke som naturlig å innføre en rett til skyss etter et kulturskoletilbud der deltakelse er frivillig. Departementet vil derfor ikke foreslå rett til skyss knyttet til kulturskoletilbudet. Det er heller ikke bevilget midler til en eventuell utvidet skyssrett. Departementet ser at det vil kunne være visse utfordringer knyttet til at noen elever vil være avhengige av skyss for å kunne delta i tilbudet. I denne sammenheng vises det til at kommunene gis stor handlefrihet med tanke på hvordan kulturskoletilbudet skal organiseres. Departementet mener derfor at kommunene bør finne praktiske løsninger når det gjelder organiseringen av kulturskoletilbudet og skyssordningen slik at det sikres at dette blir et reelt tilbud for alle elever. Tilsyn Fylkesmannen fører tilsyn med at kommunene oppfyller de pliktene de er pålagt i eller i medhold av opplæringsloven. Dette inkluderer også kulturskolevirksomheten. Departementet 8 fører tilsyn med private skoler, jf. privatskoleloven 7-2. Etter departementets vurdering må det legges til grunn at det også er behov for å føre tilsyn med det nye kulturskoletilbudet. Det er generelt stor risiko for brudd på bestemmelsene i opplæringsloven med forskrifter, ogdepartementet kan på denne bakgrunn ikke se grunn til å unnta det nye kulturskoletilbudet fra tilsynshjemmelen. Særlig om kulturskoletilbudet i private skoler med rett til statstilskudd For å oppnå målsetningen om å kunne gi et kulturtilbud til alle elever, foreslår departementet at også private grunnskoler med rett til statstilskudd 9 plikter å tilby 7 Lov om behandling av opplysninger i politiet og påtalemyndigheten (politiregisterloven) 8 Myndigheten er delegert til Utdanningsdirektoratet i brev av (ref /CB). 9 Private grunnskoler godkjent etter opplæringsloven 2-12 omfattes ikke av forslaget. 7

23 et gratis kulturskoletilbud på trinn. Det foreslås imidlertid ikke å innføre en plikt for private skoler til å samarbeide med musikk- og kulturskolen. Det er den private skolens styre som er skolens øverste ansvarlige organ og som har ansvaret for at skolen blir drevet i samsvar med gjeldende lover og forskrifter, jf. privatskoleloven 5-1 og 5-2. Skolens styre vil derfor ha ansvaret for at skolen har et gratis kulturskoletilbud som foreslått. Styret står fritt til selv å velge hvordan kulturskoletilbudet skal gjennomføres innenfor de rammer som er skissert ovenfor. Det er ønskelig at også private skoler skal gi tilbudet i tilknytning til skoledagen og/eller SFO-tiden. Det foreligger imidlertid ikke noen plikt for private skoler til å ha et SFO-tilbud, men mange private skoler tilbyr det likevel. På bakgrunn av at privatskoleloven ikke regulerer skolefritidsordning foreslås det at det i lovteksten sies at kulturskoletilbudet skal gis i tilknytning til skoledagen. I merknad til lovbestemmelsen og eventuelt i forskrift, vil det fremgå at tilbudet også kan legges inn i SFO-tiden. Departementet ber om høringsinstansenes syn på dette. Det nye kulturskoletilbudet skal ikke legges inn i skolens fag- og timefordeling eller i læreplanene, men må anses som en virksomhet som er nært knyttet til skolevirksomheten. 10 Departementet understreker at SFO ikke er skolevirksomhet 11 og at bevilgningen til det foreslåtte kulturskoletilbudet vil tildeles som en del av statstilskuddet. Statstilskudd til skolevirksomheten, herunder bevilgning til kulturskoletilbudet, kan ikke benyttes til drift av SFO. Dersom styret velger å legge kulturskoletilbudet inn i SFO-tiden, må det sikres at alle elevene på det aktuelle trinnet får tilbud om å delta på kulturskoletilbudet, uavhengig av om de benytter seg av SFO eller ikke. Videre må det sikres at kulturskoletilbudet er gratis og frivillig, også for de av elevene som betaler for SFO. Departementet vil presisere at også private skoler må sikre at kulturskoletilbudet blir et reelt tilbud for alle elevene på det aktuelle årstrinnet. Dette betyr blant annet at tilbudet ikke kan organiseres på en måte som gjør at elevene må velge mellom dette tilbudet og andre tilbud med hjemmel i opplæringsloven, for eksempel tilbud om leksehjelp. I og med at departementet ikke foreslår å pålegge private skoler en plikt til å samarbeide med musikk- og kulturskolen, vil kravene til det nye kulturskoletilbudets innhold nødvendigvis skille seg fra beskrivelsen som nevnt over. Formålet med innføringen av kulturskoletilbudet er det samme for private skoler som for offentlige skoler. Dette betyr at det gratis kulturskoletilbudet i 10 Jf. privatskoleloven 2-2 første ledd tredje punktum. Dette innebærer at transaksjoner knyttet til kulturskoletilbudet i skolens regnskap er å anse som transaksjoner som vedkjem skoledrifta, jf. økonomiforskriften 3 annet ledd. 11 Jf. privatskoleloven 2-2 første ledd. 8

24 private skoler må være egnet til å gi elevene et reelt kulturskoletilbud. For øvrig vil de private skolene stå like fritt som kommunene hva gjelder innholdet i tilbudet. Departementet vil presisere at det ikke er noe forbud mot at også private skoler samarbeider med musikk- og kulturskolen om det nye kulturskoletilbudet, finansiert fra den tildelingen som gis den enkelte privatskolen. Snarere tvert i mot må det legges til grunn at musikk- og kulturskolen er en lokal ressurs innen fagområdet, og det oppfordres derfor til at de private skolene og musikk- og kulturskolene finner gode samarbeidsløsninger. Tilsvarende understrekes det at det heller ikke er noe forbud mot at private skoler samarbeider med offentlige skoler om et felles kulturskoletilbud eller om det faglige innholdet i kulturskoletilbudet. Departementet foreslår som nevnt over at det ikke skal stilles formelle eller absolutte kompetansekrav til personale som skal gi undervisning i kulturskoletilbudet, men at det forutsettes at vedkommende er egnet til å undervise i det aktuelle tilbudet/den aktuelle aktiviteten. Dette gjelder så vel faglig som pedagogisk med tanke på den aldersgruppen og gruppesammensetningen som vil være omfattet av tilbudet. Privatskoleloven 4-2 om kompetansekrav til undervisningspersonalet kommer ikke til anvendelse all den tid kulturskoletilbudet ikke foreslås å være en del av den pliktige opplæringen. 2.4 Departementets forslag Departementet foreslår inntatt en ny bestemmelse i opplæringsloven 13-6a om at kommunen skal ha et gratis kulturskoletilbud for elever på årstrinn. Elevene skal ha rett til å delta på kulturskoletilbudet, men deltakelse skal være frivillig. En tilsvarende bestemmelse foreslås inntatt i privatskolelovens 7-1f. Forslaget berører ikke private skoler som er godkjent etter opplæringsloven 2-12 og som ikke har rett til statstilskudd. Departementet foreslår inntatt et nytt tredje ledd i opplæringsloven 13-6 om at musikk- og kulturskolen skal samarbeide med skolen om et gratis kulturskoletilbud som nevnt i 13-6a. All den tid den som skal undervise i kulturskoletilbudet er tilsatt eller tilsettes i skolen og/eller kulturskolen, vil reglene om politiattest i opplæringsloven 10-9 komme til anvendelse. For private skoler gjelder privatskoleloven 4-3 for den som ansettes til å undervise i tilbudet. Det foreslås at reglene i opplæringsloven kapittel 9a også vil gjelde for det nye kulturskoletilbudet. Opplæringsloven kapittel 9a gjelder tilsvarende for private skoler, jf. privatskoleloven 2-4. En forskriftshjemmel åpner for at departementet kan gi utfyllende forskrifter. 9

25 2.5 Økonomiske og administrative konsekvenser Det er for budsjettåret 2013 vedtatt å bevilge 73,8 mill. kroner til innføring av tiltaket fra høsten Midlene blir lagt inn i rammetilskuddet til kommunene, i tilskuddet til private grunnskoler og til Longyearbyen skole (over Svalbardbudsjettet). Helårseffekten av tiltaket vil legges inn i budsjettet for Totalt vil det bevilges om lag 177 mill. kroner. For å sikre kvalitet i tilbudet er det i kostnadsberegningene lagt til grunn lærerlønn inkludert for- og etterarbeid. Dette tilsvarer kompensasjonen som er gitt per uketime (38 årstimer) ved tidligere timetallsutvidelser i grunnskolen. Videre er det lagt til grunn 15 prosent påslag til administrasjonskostnader m.m., for eksempel kostnader knyttet til samarbeid mellom skole/sfo og kulturskole samt andre typer utgifter som vikarer, undervisningsmateriell og administrative kostnader til opprettelse av tilbudet. Det er ikke foreslått å innføre rett til skyss i forbindelse med kulturskoletilbudet. Departementet legger til grunn at kommunene innenfor det handlingsrommet som er gitt med hensyn til organisering, kan organisere tilbudet slik at det er et reelt tilbud for alle uten at tilbudet medfører vesentlige endringer i skyssordningene og skysskostnadene. Når det gjelder politiattest, vil en endring i antall politiattester være minimal og således ikke medføre vesentlige økonomiske konsekvenser. 2.6 Forslag til lovtekst Opplæringsloven 13-6 tredje ledd skal lyde: Musikk- og kulturskolen skal samarbeide med grunnskolene om kulturskoletilbudet som er regulert i 13-6a. Ny 13-6a i opplæringsloven skal lyde: 13-6a. Plikt for kommunen til å ha eit gratis kulturskoletilbod i tilknytning til skole eller skolefritidsordning Kommunen skal i tilknytning til skole eller skolefritidsordninga ha eit kulturskoletilbod for elevar på årstrinn. Tilbodet skal gis i samarbeid med musikk- og kulturskolen, som er regulert i Tilbodet skal vere gratis for elevane. Elevane skal ha rett til å delta på kulturskoletilbodet, men det skal vere frivillig om dei ønskjer å delta. For krav om politiattest gjeld reglane i

26 her. Føresegnene i kapittel 9a gjeld også for kulturskoletilbodet opprette etter lova Departementet kan gi nærmare forskrifter om kulturskoletilbodet. Ny 7-1f i privatskoleloven skal lyde: 7-1f. Plikt for skolen til å ha eit gratis kulturskoletilbod i tilknytning til skoledagen Skolen skal i tilknytning til skoledagen ha eit kulturskoletilbod for elevar på årstrinn. Tilbodet skal vere gratis for elevane. Elevane skal ha rett til å delta på kulturskoletilbodet, men det skal vere frivillig om dei ønskjer å delta. For krav om politiattest gjeld reglane i 4-3. Føresegnene i opplæringslova kapittel 9a gjeld også for kulturskoletilbodet opprette etter lova her, jf Departementet kan gi nærmare forskrifter om kulturskoletilbodet. 2.7 Merknader til lovforslaget Opplæringsloven 13-6 tredje ledd Bestemmelsen må ses i sammenheng med 13-6a. Bestemmelsen pålegger musikkog kulturskolen en plikt til å samarbeide med kommunen som skoleeier slik at de kan oppfylle sin lovpålagte plikt om å tilby et gratis kulturskoletilbud i tilknytning til skoledagen/sfo-tiden. Bestemmelsen pålegger ikke musikk- og kulturskolen en plikt til og samarbeid med private grunnskoler. Bestemmelsen er imidlertid ikke til hinder for et slikt samarbeid. Opplæringsloven 13-6a Første ledd i bestemmelsen slår fast at kommunen plikter å ha et kulturskoletilbud for elever på årstrinn. Det er et vilkår at kulturskoletilbudet gis i tilknytning til skoletiden eller SFO-tiden. Dette betyr at tilbudet skal gis før, etter eller i løpet av skoledagen, men at kulturskoletilbudet ikke skal være en del av den obligatoriske grunnopplæringen. Første ledd annet punktum oppstiller en plikt for skolen til og samarbeid med musikk- og kulturskolen om kulturskoletilbudet. Det er opp til kommunen å avgjøre hvordan samarbeidet gjennomføres. 11

27 Annet ledd første punktum fastslår at kulturskoletilbudet skal være gratis for elevene. Annet ledd andre punktum fastslår at alle elevene om ønsker og delta har en rett til å delta, og at deltakelse er frivillig. Tredje ledd fastslår at det stilles krav om politiattest for den som tilsettes til å undervise i kulturskoletilbudet. Fjerde ledd fastslår at lovens bestemmelser som skoleanlegg og skolemiljø også gjelder for kulturskoletilbudet. Femte ledd inneholder en forskriftshjemmel som gir adgang til å gi forskrifter om det nye kulturskoletilbudet, herunder nærmere bestemmelser om det tidsmessige omfanget, hvem som har rett til å delta i tilbudet og gjennomføring av gratisprinsippet. Kulturskoletilbudets innhold eller krav til kompetanse skal ikke reguleres i forskrift. Privatskoleloven 7-1f Første ledd i bestemmelsen slår fast at skolen plikter å ha et kulturskoletilbud for elever på årstrinn. Det er et vilkår at kulturskoletilbudet gis i tilknytning til skoletiden eller SFO-tiden. Dette betyr at tilbudet skal gis før, etter eller i løpet av skoledagen, men at kulturskoletilbudet ikke skal være en del av den obligatoriske grunnopplæringen. Kulturskoletilbudet anses som virksomhet som er nært knyttet til skolevirksomheten, jf. privatskoleloven 2-2 første ledd tredje punktum. For annet, tredje, fjerde og femte ledd gjelder merknadene til opplæringsloven 13-6a tilsvarende for private skoler. 12

28 Høring - Kulturskoletilbud - Forslag til endring i opplæringslov og privatskolelov Kommentarer til høringsforslagene fra Øvre Eiker Musikk- og kulturskole v/ Mari S. Innervik Innledning Høringsnotatet gjelder innføring av et gratis kulturskoletilbud for elever på trinn. Tilbudet er organisert i tilknytning til skoledagen og eller SFO-tiden og er et frivillig tilbud som skal komme i tillegg til, ikke erstatte, ordinær undervisning i skolen. Utvalget mener at ved å innføre en plikt for kommunen og private skoler til å tilby et gratis kulturskoletilbud på trinn, blir tilbudet tilgjengelig for alle barn, uavhengig av sosioøkonomiske og kulturelle betingelser. Opprettelse av et slikt tilbud vil føre til en positiv utvikling av Musikk- og kulturskolens tilbud til elevene på flere områder. Vi vil kunne gi et enda bredere og mer mangfoldig tilbud til kommunens innbyggere. Flere barn vil, uavhengig av sin sosioøkonomiske bakgrunn få møte kunst og kultur i sin skolehverdag. Tilbudet vil være basert på egenaktivitet og dermed skille seg fra Den kulturelle skolesekken og Rikskonsertenes eksisterende tilbud. Det vil gi mulighet for opplevelse og læring av hva kunst og kultur kan gjøre med oss og for oss som mennesker. Det kan også bidra til å skape en interesse og en mulighet for eleven til å uttrykke seg selv gjennom kunst og kultur. Ved å opprette et slikt tilbud i samarbeid med grunnskolen kan vi, som utvalget påpeker, nå en større gruppe av elevene i skolen. Kulturskoletimen blir et breddetilbud som kan gi alle barn anledning til å delta i kulturlivet på lik linje og bidra til inkludering på tvers av sosioøkonomisk bakgrunn. Elever som etter deltagelse i Kulturskoletimen blir spesielt interessert og motivert, får mulighet til å søke seg til Musikk- og kulturskolens mer spesialiserte tilbud. Det er da viktig at Musikk- og kulturskolen kan tilby elevplasser til disse elevene. Ved innføring av Kulturskoletimen får man et godt breddetilbud for barna. I Musikk- og kulturskolen kan de videreføre sine interesser og for de spesielt talentfulle kan de få muligheten til å satse videre innenfor sitt interesseområde. Man kan se for seg en tredeling av organiseringen i Musikk- og kulturskolen, ganske likt det Kulturutredningen nevner i sin rapport NOU 2013: 4 Kulturutredningen 2014 der de omtaler tre nivåer som bredde, normal kulturskole og talent. Ved innføring av Kulturskoletimen vil Musikk- og kulturskolen kunne tilby mer varierte arbeidsoppgaver til de ansatte, både de som ønsker å utvide sine stillinger og for nyansatte. Musikk- og kulturskolen vil være en attraktiv arbeidsplass for mange og muligheten for varierte arbeidsoppgaver og kompetanseheving vil være stor.

29 Motivasjonen er også stor blant kollegiet til å dele og utvikle sin kompetanse videre, både internt men også i samarbeid med skolene og ikke minst brukerne. Personalet i Musikk- kulturskolen er høyt utdannet innenfor sine områder og alle har pedagogisk utdannelse som igjen styrker kvaliteten på tilbudene vi gir til skolene. Dette vil kunne resultere i god kvalitet i opplæringen som bidrar til økt læringsutbytte for elevene. Det er også viktig å påpeke at en innføring av Kulturskoletimen krever god organisering for å kunne gi et best mulig tilbud til alle. Dette er ressurskrevende og forslaget som ligger til grunn i høringsnotatet om 15% administrasjonskostnader er helt nødvendig. Vi mener at det er nødvendig at Musikk- og kulturskolen administrerer tilbudet for å sikre at pedagogisk og kunstnerisk kvalitet blir godt ivaretatt. Til orientering Oversikt Kulturskoletimen Øvre Eiker Hokksund skole Hokksund skole Røren skole Røren skole Vestfossen barneskole Darbu skole Darbu skole Skotselv skole Skotselv skole Ormåsen skole Ormåsen skole Ormåsen skole Sang/kor opplæring 1 time pr uke i ett skoleår Minikornett opplæring, 1 semester Sang/kor opplæring 1 time pr uke i ett skoleår Minikornett opplæring, 1 semester Sang/kor opplæring 1 time pr uke i ett skoleår Dans, ca 1 semester Kunstfag, kurs Kunstfag, kurs Instrumental opplæring (messing), 1 semester Kunstfag, kurs Instrumental opplæring (messing), ca 1 semester Dans, ca 1 semester

30 ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Lisbeth Annie Nymo Saksmappe: 2013/ /2013 Arkiv: 614 Utbygging av Eikertun - skisseprosjekt. Saksordfører: Anne Hov Hilleren Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 59/13 Formannskapet /13 Fagkomite 4: Omsorg /13 Eldreråd /13 Rådet for funksjonshemmede Kommunestyret Saksopplysninger/vurderinger Det ble i 2011 utarbeidet et mulighetsstudie for Eikertun sykehjem som la grunnlaget for oppstart av et utredningsarbeid for videreutvikling av Eikertun basert på befolkningsutviklingen av antall eldre og Samhandlingsreformen hvor oppgaver og ansvar fra spesialisthelsetjenesten overføres til kommunene. I PS 154/12 Fremtidens omsorgstjeneste hovedfremdriftsplan for utbygging Eikertun ble det følgende vedtak : Hovedfremdriftsplanen for utbygging av Eikertun godkjennes. Forprosjektet skal vedtas i kommunestyret før oppstart av detaljprosjektet. Utredningsarbeidet har vært organisert med en styringsgruppe, prosjekt- og prosjekteringsgruppe og flere brukergrupper som har ivaretatt brukernes behov i prosjektet. Det ble i en periode utarbeidet to alternative forslag til utforming og plassering av nybygget, men ingen av disse alternativer var av den kvalitet prosjektgruppen ønsket. De ble etter hvert enige om at man skulle jobbe videre med en løsning med basis i bearbeidet romprogram. Det nye alternativet benytter de beste kvaliteter fra begge de forutgående alternativer. Byggetrinn 1 inneholder Legevakt, øyeblikkelighjelp plasser, 4 sykehjemsavdelinger, parkeringskjeller, servicekulvert til eksisterende bygning, nytt avfallsrom, midlertidig parkeringsplass og sansehage. Det er utarbeidet et skisseprosjekt for et nybygg plassert på Eikertun, på til sammen ca m2, inklusiv en stor parkeringskjeller. Bygget er foreslått plassert i 3 etasjer på Eikertuns nordøstlige del, hvor det i dag hovedsakelig er parkeringsplass. Bygget er planlagt som et eget frittliggende bygg, men med kommunikasjonsmuligheter til eksisterende Eikertun i en underjordisk kulvert, som del av parkeringsetasjen. Det har i tillegg vært utført et arealstudie på hvor en eventuell neste fase (byggetrinn 2) kan realiseres i god kombinasjon med byggetrinn 1. Prosjektkostnaden for nybygget, inklusiv parkeringskjeller og sansehage er per nå stipulert til mill.kr inkl. mva. Husbanken gir statlig støtte for utbygging av sykehjemsplasser som vil 1

31 tilsvare 44.8 mill.kr inkl. mva for 40 plasser. Netto investeringskostnad blir da mill.kr inkl. mva. Fra og med 2014 inntektsføres mva-kompensasjon fra investeringer i sin helhet i investeringsregnskapet. Lånebehovet vil da kunne reduseres med mva-kompensasjonen. I tillegg er det fremhevet flere nødvendige kostnader hva gjelder prosjektet som ikke er rene byggekostnader for sykehjemmet. Dette er kostnader som tar for seg en oppgradering av eksisterende kommunalt vann- og avløpsnett, samt behov for opparbeidelse av midlertidig parkeringsplass for Eikertuns brukere. Prosjekt Kostnad eks. mva Kostnad inkl mva Nybygg Sykehjem ,- Parkeringskjeller under nybygg ,- Sansehage ,- Nybygg sykehjem inkl. park.kjeller og sansehage ,- Statlig støtte Husbanken ,- Netto kostnad sykehjem ,- Opparbeidelse av midlertidig parkering ,- Tomtekostnad midlertidig parkering ,- Teknisk infrastruktur, VA og varme ,- Nybygg sykehjem inkl. delprosjekter ,- I tillegg har eksisterende Eikertun behov for enkelte oppgraderinger, hvor noe er en følge av tilpassing til ny brukergruppe, samt at sansehagen og planlagt anslag i eksisterende bygg må tilpasses prosjektet. Kostnadene på dette stadiet er meget grovt vurdert. Vestre Viken HF har kommet med ønske om å vurdere samlokalisering av ambulansesentralen med legevakt og øyeblikkelighjelp plassene. De har forespurt om kommunen kan vurdere utvidelse av prosjektet for å tilpasse arealer for en ambulansesentral. Ønsker arealbehov er mottatt fra Vestre Viken HF. Disse tallene er heller ikke grundig vurdert og skal detaljeres ytterligere. Når dette er avklart fra Vestre Viken HF vil rådmann legge fram en ny sak for kommunestyret. Prosjekt / delprosjekt Kostnad eks. mva Kostnad inkl mva Oppgradering av eksisterende Eikertun ,- Ambulansesentral som del av prosjektet ,- I fremdriftsplanen er det planlagt gjennomføring av forprosjektet fra høsten 2013 som skal danne grunnlag for tilbudskonkurranse for entreprenør. Byggestart er planlagt våren/sommeren Ferdigstillelse av sykehjemmet er planlagt sommeren Vedlegg 1 Rapport, skisseprosjekt 2 Fremdriftplan Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) B-sak. Fremtidens omsorgstjeneste vurdering av arealbehov Eikertun. Sak 2011/2267 PS 154/152 Framtidens omsorgstjeneste hovedframdriftsplan for utbygging Eikertun B-sak Utbygging av Eikertun. Sak 2012/9830 Romprogram Tegninger Arkitekt Tegninger Landskapsarkitekt 2

32 Branntegninger Lydrapport Rapport Bygningsfysikk Miljøsaneringsrapport Miljøteknisk grunnundersøkelse Miljøprogram og miljøoppfølgingsplan Budsjett Forhold i Kommuneplanen Befolkningsframskrivning og konsekvenser for omsorgstjenesten Rådmannens anbefaling 1. Skisseprosjektet vedtas igangsatt i et forprosjekt som skal danne grunnlag for en entreprisekonkurranse og videre realisering/bygging av sykehjemmet. 2. Forprosjektet legges fram til endelig behandling i kommunestyret tidlig i Begrunnelse Øvre Eiker kommune har behov for å øke antall sykehjemsplasser for å ivareta omsorgsbehovet til den økende andelen eldre i kommunen og oppfylle kravene til ny kommunerolle (Samhandlingsreformen). 3

33 RAPPORT - SKISSEPROSJEKT SAMMENDRAG Øvre Eiker kommune fikk i mars 2011 utarbeidet et mulighetsstudie for Eikertun Sykehjem med bakgrunn i den påbegynnende økningen av antall eldre i befolkningen. Dette mulighet-/arealstudiet la grunnlag oppstart at et utredningsarbeid for videreutviklingen av Eikertun blant annet basert på Samhandlingsreformen som tillegger kommuner ytterligere ansvar om å tilrettelegge for korttidsplasser for pleietrengende. Etter dette ble en styringsgruppe, samt prosjekt- og prosjekteringsgruppe satt sammen. I tillegg ble flere brukergrupper fra kommunen satt sammen for å ivareta brukerens behov i prosjektet. Prosjektarbeidet hadde en oppstart høsten Det ble så gjennomarbeidet et romprogram sammen med brukerne, som resulterte i 40 sykehjemsplasser, legevakt, parkering, sansehage, m.m. Prosjektgruppene har nå gjennomført et skisseprosjekt for et nybygg plassert på Eikertun, på til sammen ca 6300 m 2, inklusiv en stor parkeringskjeller. Bygget er foreslått plassert i 3 etasjer på Eikertuns nordøstlige del, hvor det i dag hovedsakelig er parkeringsplass. Bygget er planlagt som et eget frittliggende bygg, men med kommunikasjonsmuligheter til eksisterende Eikertun i en underjordisk kulvert, som del av parkeringsetasjen. Det er i tillegg gjort et arealstudie på hvor en eventuell neste fase kan realiseres i god kombinasjon med det som her foreslås i første fase/byggetrinn 1. Prosjektkostnaden for nybygget, inklusiv parkering og sansehage er per nå stipulert til 145,5 MNOK eks mva. Husbanken gir statlig støtte for utbygging av sykehjemsplasser. Dette tilsvarer her en redusering av netto investeringskostnad på 35,8 MNOK eks mva (40 plasser). Netto investeringskost for sykehjem med kjeller, etter tilskudd, er derfor 109,6 MNOK eks mva. I tillegg er det fremhevet flere nødvendige kostnader hva gjelder prosjektet som ikke er rene byggekostnader for sykehjemmet. Dette er likevel vurdert som nødvendigheter for at prosjektet og brukerne skal nå de målsetninger som er satt for prosjektet. Blant annet er dette kostnader som tar for seg en oppgradering av eksisterende kommunalt vann- og avløspsnett, midlertidig parkeringsplass for Eikertuns brukere, samt oppgradering av deler av eksisterende Eikertun. Styringsgruppen anbefaler at prosjektet vedtas igangsatt i et forprosjekt som vil danne grunnlag for en entreprisekonkurranse og videre realisering/bygging av sykehjemmet. OEC Consulting AS / Lysaker Torg 25, 1366 Lysaker

34 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Generelt Prosjektinformasjon og status Arbeidsform og møter Fremdrift Prosjektets forutsetning - byggesak Mål og plan for prosjektet «Eikertun» mål Fremtidig omsorgsbehov Videreutvikling av Eikertun Byggetrinn, gjennomføringsplan Miljømål HMS-mål Arkitektur Nybygget Arkitektonisk konsept Landskap, trafikk/logistikk og sansehage Tekniske kvaliteter Bygg og geoteknikk Brannsikkerhet Lyd og akustikk VaRME, ventilasjon og sanitærteknikk Elektro Bygningsfysikk og miljø Parkering Nybygg BT Nybygg BT Midlertidig parkering Parkering mellom fløy B/D Eksisterende Eikertun Dagens situasjon GULBYGGET eksisternede eikerun vedlikeholdsbehov Legevakt og ambulansesentral Legevakt Ambulansesentral Entreprisestrategi (PL) Økonomi og budsjett

35 9.1 Investeringsbudsjett Driftsbudsjett Styringsgruppens anbefaling Vedlegg FIGURLISTE Figur 1 Antall personer med demens i årene fremover... 7 Figur 2 Forenklet situasjonsplan BT Figur 3 Forenklet situasjonsplan BT Figur 5 Forenklet situasjonsplan trafikkmønster Figur 6 Sol/Skyggediagram Figur 7 Banobad Figur 8 Arealdisposisjon BT Figur 9 Arealdisposisjon BT Figur 10 Satellittbilde med tegning BT Figur 11 Satellittbilde med tegning BT Figur 12 Satellittbilde med omriss av BT1 og parkering Figur 13 Plantegning av parkeringskjeller under BT1 og BT Figur 14 Situasjonskart av midlertidig parkering

36 1. GENERELT 1.1. PROSJEKTINFORMASJON OG STATUS Bakgrunn Øvre Eiker kommune fikk i mars 2011 utarbeidet et mulighetsstudie for Eikertun Sykehjem. Dette mulighet- /arealstudiet la grunnlag oppstart at et utredningsarbeid for videreutviklingen av Eikertun. Høsten og vinteren 2012/2013 avholdt Øvre Eiker kommune en offentlig anbudskonkurranse for engasjement av Prosjektledelse, Arkitekt, Landskapsarkitekt og tekniske rådgivere ifm prosjektering og videreutvikling av Eikertun. Målet med videreutviklingen er å ivareta kommunens ansvar og rolle ifm Samhandlingsreformen, samt ivareta omsorgsbehovet for den økende andelen av eldre og pleietrengende i kommunen. I den forbindelse ble sammensatt ulike grupper for å ivareta kommunen rolle i prosjektet, blant annet for å avdekke og kartlegge de mål og ønsker kommunen har for prosjektet. Følgende grupper og arbeidsgrupper er etablert: Styringsgruppen: Leder Lisbeth A. Nymo Øvre Eiker Kommune Toril Sakshaug Øvre Eiker Kommune Frode Bolstad Øvre Eiker Kommune Morten Lauvbu Øvre Eiker Kommune Torgeir Finnerud Eiker Eiendomsutvikling Prosjektleder Roy Themte OEC Consulting Prosjektleder-assistent Magnus Taugbøl OEC Consulting Brukergruppene: Akuttplasser, legetjenester. Leder Ann Helen Flåten Øvre Eiker Kommune Einar Braaten Øvre Eiker Kommune Ingfrid Græsli Øvre Eiker Kommune Pål Ager-Wick Øvre Eiker Kommune Pål Enersen Øvre Eiker Kommune Korttid - rehab. Leder Bente V. Andersen Øvre Eiker Kommune May Britt Ruud Øvre Eiker Kommune Merete Simensen Øvre Eiker Kommune Anne Grete Raaen Øvre Eiker Kommune Lindrende. Leder Wenche Lindseth Øvre Eiker Kommune Elise Steen Øvre Eiker Kommune Mari Fiske Øvre Eiker Kommune Randi Rønning Øvre Eiker Kommune Eikertun. Leder Bjørn Ar Gundersen Øvre Eiker Kommune Terje Bjerkehagen Øvre Eiker Kommune Anne Grete Raaen Øvre Eiker Kommune Ingebjørg Gustavsen Øvre Eiker Kommune 4

37 Utomhus Leder Frode Bolstad Øvre Eiker Kommune Anders Stenshorne Øvre Eiker Kommune Gry Strøm Andersen Øvre Eiker Kommune Anne Grete Raaen Øvre Eiker Kommune Prosjektgruppen: Torgeir Finnerud Frode Bolstad Bjørn A Gundersen Ann Flåten Solvor Tandberg Anne Grete Raaen Eiker Eindomsutvikling Øvre Eiker Kommune Øvre Eiker Kommune Øvre Eiker Kommune Øvre Eiker Kommune Øvre Eiker Kommune Prosjekteringsgruppen: Prosjekteringsleder Magnus Taugbøl OEC Consulting Arkitekt ARK Johan Nyquist Planforum Arkiteker AS Arkitekt ARK Brita Henden Clark Planforum Arkiteker AS Arkitekt ARK Maja Fjøsne Planforum Arkiteker AS Landskapsarkitekt LARK Marianne Thomassen Landskaperiet AS Rådg.ing. byggtekn. RIB Anne Bjerke Reinertsen Rådg.ing. byggfysikk. RIByFy Tor Kristensen Reinertsen Rådg.ing. miljø. RIM Kari Ekker Reinertsen Rådg.ing.akustikk. RIAku Kristian Meisingset Reinertsen Rådg.ing, VVS. RIV Kjartan Helgason VSO Rådg.ing. Elektro. RIE Tom Næss Sweco Rådg.ing brann. RIBr Gunnar Kristjanson VSI Rådg.ing. geoteknikk. RIG Oddur Sigurdsson VSO/OSIG 1.2. ARBEIDSFORM OG MØTER En egen styringsgruppe er opprettet for å ivareta og styre de overordnede mål kommunen har. Prosjektledelsen skal rapportere til styringsgruppen på kost, fremdrift, produksjon, m.m. Møter i styringsgruppa blir avholdt ca. 1 gang hver andre måned. Brukermøter etter behov hittil avholdt 8 stk. Brukergruppene er delt opp med ulike ansvarsområder for å fokusere på enkelt-elementer ved prosjektet. Dette bidrar til høyere kvalitet på krav og ønsker gitt fra brukergruppene. Brukergruppene gir sine innspill til prosjektgruppen og prosjektledelsen. I en tidlig fase kom brukergruppene frem til følgende suksesskriterier for det nye sykehjemmet: - God logistikk mtp person- og vareflyt - En møteplass for interne og eksterne brukere - Et levende miljø i lokalsamfunnet - Funksjonelt og oversiktlig - Hjemlige omgivelser 5

38 Brukergruppene har så arbeidet frem, i samarbeid med arkitekt og prosjektledelsen, et romprogram for nybygget. Programmet har så dannet basis for skisser fremlagt fra arkitekt med forslag til utforming med basis i ønsker, krav og suksesskriterier laget av kommen (Styringsgruppe, prosjektgruppe og brukergrupper). Det ble i en periode utarbeidet to alternative forslag til utforming og plassering av nybygget. Alternativene hadde ulike utforminger og kvaliteter mtp arkitektur, arealdisponering, planløsning, uteområder, m.m. Etter hvert kom prosjektmøtet avholdt den 29/5-13 ble man så enige om at man skulle jobbe videre med én vedlagt løsning med basis i bearbeidet romprogram. Det nye alternativet har søkt å benytte de beste kvalitetene fra begge de forutgående alternativene. Man har i tillegg gjennomført møter og befaring med Eikertuns venner samt med Foreningen for funksjonshemmede. Her har blant annet de store grepene som trafikale mønstre, atkomst, uteareal er blitt diskutert FREMDRIFT Det er våren og sommeren 2013 blitt utarbeidet et skisseprosjekt for det nye sykehjemmet på Eikertun. Høsten 2013 skal det gjennomføres forprosjekt som danner grunnlag for tilbudskonkurranse for entreprenør. Byggestart er planlagt til våren/sommeren Ferdigstillelse av sykehjemmet er planlagt til sommeren Se vedlagt fremdriftsplan for ytterligere informasjon PROSJEKTETS FORUTSET NING - BYGGESAK Det foreligger ikke reguleringsplan for området. Kommuneplanen av 2011 med dets bestemmelser er derfor retningsgivende for prosjektet. Et sammendrag av kommunens retningslinjer som er relevant for prosjektet er redegjort for i vedlegg «Forhold i Kommuneplanen». 6

39 2. MÅL OG PLAN FOR PROSJEKTET «EIKERTUN» 2.1. MÅL Øvre Eiker kommune har som mål å legge til rette for nye sykehjemsplasser fordelt på korttids- og langtidsplasser i løpet av 15 år (se kapittel 2.2.). I tillegg er det nødvendig å etablere ny legevakt med akuttplasser. Blant annet vil etablering av legevakt bidra til å nå kommunens mål om å samle flere deler av kommunens helsetilbud på Eikertun. Dette vil i tillegg ha driftsmessige og driftsøkonomiske fordeler. Se kapittel 7 og 9 for mer informasjon. Øvre Eiker kommune har som plan å utvikle Eikertun i to faser/byggetrinn. Dette vil være i tråd med den økende andelen av eldre i kommunen, og vil ivareta omsorgsbehovet for disse. I tillegg er det planlagt at enkelte fellesfunksjoner legges til Eikertun, som gjør området til et samlingspunkt i lokalsamfunnet. Prosjektledelsen har derfor, sammen med prosjekteringsgruppen, planlagt for to faser/byggetrinn, slik at dette er planlagt for allerede nå. For fase 2/byggetrinn 2 er det hovedsakelig gjort en mulighetsstudie for å se på plassering, arealdisponering, trafikale mønstre, intern logistikk etter begge faser, m.m. Første fase (byggetrinn 1) er vedtatt igangsatt av kommunen og skal ivareta ca 40 sykehjemsplasser. Disse har på nå en planlagt ferdigstillelse i FREMTIDIG OMSORGSBEHOV Statistisk framskrivning viser en økning på personer i aldersgruppen 70 år og eldre i perioden Den største økning er aldersgruppen år som vil øke med 925 personer fram til år Denne aldersgruppen øker fra Personer med demens Personer med demens Figur 1 Antall personer med demens i årene fremover For aldersgruppen år vil antall personer reduseres med 101 personer fram mot 2017, økningen fra dagens nivå skjer i 2024 med økning på 325 personer mot år Aldersgruppen 90 år og over øker fra år 2011 med 15 personer og med en topp i 2017 med økning på 42 personer, hvor antallet holdes stabilt mot år Totalt for alle over 80 år øker antallet med 365 personer mot år Demens Med bakgrunn i fremskrevne befolkningstall kan en beregne forekomst av demens og behov for boliger med døgnkontinuerlig tilsyn for denne gruppen. Forekomst av demens er statistisk beregnet til 0,9 % i 7

40 aldersgruppen år, stigende til 17,6 % i aldersgruppen år, og fra 90 år og oppover har 40,7 % utviklet demenssykdom. Dagens og fremtidens behov I følge Kostra har Øvre Eiker 13,6 % plasser i institusjon av innbyggere over 80 år (2009), hvor gruppe 7 ligger på 17,6 % og landet 18,6 %. En økning på 24 plasser vil gi en dekning på 15,84 % i Dagens behov: 24 plasser til personer med demens med heldøgns bemanning Øke kapasiteten - dag/kveldstilbud til personer med demens fra 2 til 5 dager. Øke kapasiteten - dag/kveldstilbud til eldre med hjelpebehov fra 3 til 5 dager. Fremtidens behov: Under forutsetning at det økes med 24 plasser med heldøgns bemanning vil dekningsgraden av institusjon i 2025 være 14,38 % og 10,96 % i For å komme på samme dekningsgrad som landsgjennomsnittet (18,6 %) vil det være behov for ytterligere 89 plasser i Nedenfor viser behovet for heldøgns plasser fra (tallene viser det totalet behovet under forutsetning at det ikke bygges i perioden): 2024 behov for 28 nye plasser 2025 behov for 38 nye plasser 2027 behov for 86 nye plasser 2030 behov for 89 nye plasser Samtidig vil ny kommunerolle (Samhandlingsreformen) kreve endring av innhold og størrelse av korttidsplasser. Øke antall korttidsplasser til rehabilitering, korttid, avlastning, lindrende og akuttplasser Øke plasser til personer med demens Øke plasser til eldre med stort hjelpebehov Øke omsorgsboliger til personer med behov for hjemmetjeneste 2.1. VIDEREUTVIKLING AV E IKERTUN Hensikten med å bygge ut Eikertun, som i dag er et etablert område for eldre og pleietrengende, er å utvide kapasiteten på sykehjemmet, for å gi et godt tilbud til den økende tilveksten av eldre og krav om nye tjenester i kommunen (Samhandlingsreformen). Kommunen ønsker gjennom arealoptimaliseringen å sikre en bedre intern logistikk, redusere trafikkarealene, sikre én hovedadkomst og tydeliggjøre én hovedinngang og etablere gode og samlende utearealer; herunder sansehage og plass/torg. Samtidig har det vært et mål å forsterke kvalitetene som både friområdet/skogen og kulturlandskapet omkring utgjør for Eikertun. I tillegg ønsker kommunen å samlokalisere legevakt og øyeblikkelighjelp plasser. Dette er med i planene for dette utbyggingsprosjektet. 8

41 Per dags dato er det marginal overkapasitet på Eikertuns tilbud for eldre, og Eikertun skal utvides for å ivareta de økende antall eldre i lokalsamfunnet og i tillegg oppfylle kravene fra Samhandlingsreformen. Ved et politisk vedtak skal det avgjøres igangsetting av det definerte byggeprogrammet for prosjektets første fase. Prosjektledelsen og prosjekteringsgruppen har derfor hatt fokus på et optimal utnyttelse av Eikertun, med de føringer gitt fra kommunens Styringsgruppe, samt de fysiske føringene i form av eksisterende bebyggelse, terreng, m.m.. Dette har resultert i at prosjekteringsgruppen både har vurdert hvordan BT1 kan utføres og i tillegg vist et forslag til hvordan neste byggetrinn, BT2, kan realiseres for å nå kommunens mål for videreutviklingen av Eikertun BYGGETRINN, GJENNOMFØRINGSPLAN Enkelte deler av prosjektet av det som foreslås i skisseprosjektet for byggetrinn 1 (BT1), er ikke p.t. vedtatt gjennomført av kommunen. Dette er likevel lagt inn i programmet på nåværende tidspunkt, da dette er vurdert som avgjørende for å ivareta kommunene mål for hele prosjektet (BT 1 og 2). Byggetrinn 1 og 2 kan grovt deles på følgende måte: Byggetrinn 1 BT1: Legevakt og 4 avdelinger (sykehjemsplasser) med garasje, parkering og uteområder. De 4 avdelingene har til sammen totalt 36 sykehjemsplasser. I tilknytning til legevakt er det i tillegg planlagt til sammen 5 rom som inneholder 2 observasjonsplasser, 4 ø-hjelpsplasser og 4 plasser for utskrivningsklare pasienter. Servicekulvert til eksisterende bygning. Nytt avfallsrom. Midlertidig parkeringsplass på nordsiden av Christian IV s vei. Etablering av bedret trafikk-mønster varetransport, søppel etc. Sansehage for langtidsavdelinger i eksisterende sykehjem. Omorganiseringer, ombygging og opprusting i deler av eksisterende bygningsmasse. Det er valgt å foreslå å tillegge ytterligere elementer i BT1, hovedsakelig gjelder dette økt størrelse på underetasje og et komplett kjøremønster, enn det som tidligere er planlagt fra kommunen. Dette er et forslag som kommer som følge av et totalt sett bedre prosjekt sett med kommunens og brukernes ståsted. BT1 ønsker å ivareta en opprydding og tydeliggjøring av kjøremønstre. Det etableres to ulike adkomstveier til Eikertun, en for pasienter og besøkende og en ment for ansatte, varelevering og avfallshåndtering. En utvidet underetasje er med på å etablere og definere disse adkomstmulighetene. Ved å begrense blitrafikk/gjennomkjøring på området frigjøres arealer. Dette gir rom for fotgjengere og muliggjør etablering av gode og trygge møteplasser, felleshager/grøntområder. Ved å etablere en full garasje og underetasje i BT1 gir dette god flyt og internkommunikasjon. Fysisk tilknytning til eksisterende Eikertun hvor det kan dras nytte av de funksjoner som finnes på Eikertun og nybygg vil kunne gi nye funksjoner tilbake. 9

42 Ny avfallshåndtering i BT1. Avfallshåndtering på eksisterende Eikertun ligger ikke sentralt i bygget og er heller ikke heldig med tanke på hygiene. Den planlagte utbyggingen er også med på å minske støyproblemer. Dersom man, iht vårt forslag, gjennomfører «alle» grunnarbeidene i BT1, vil dette redusere støymengden i BT2 betraktelig for brukerne. En ferdig etablert underetasje i BT1 gjør at man kan opprettholde trygg person- og vareflyt mellom eksisterende Eikertun og sykehjem /legevakt/ø-hjelp også under byggeperioden for BT2. Øvrige kvaliteter/intensjoner for prosjektet er å legge til rette for/ gi rom for byggetrinn 2, demens- /langtidsavdelinger og fellesfunksjoner. Utbyggingen starter også etablereringen av et felles plassrom som knytter Eikertun sammen, samt gir gode og varierte utearealer med tilgang til turstiene i skogsområdet. Figur 2 Forenklet situasjonsplan BT1 Byggetrinn 2 BT2: Riving av «gul-bygget». 5 langtidsavdelinger med uteområder.(totalt 40 sykehjemsplasser.) Ny hovedinngang for eksisterende og nye avdelinger, dagsenter og besøkende, med diverse fellesrom i tilknytning til denne inngangen. Ny hoved kjøre-atkomst for besøkende ifm ny hovedinngang. 10

43 Figur 3 Forenklet situasjonsplan BT MILJØMÅL Miljømål for prosjektet er satt opp med utgangspunkt i Energi- og klimaplan for Øvre Eiker kommune vedtatt i kommunestyret 17. juni For dette prosjektet er miljømål, -krav og -oppfølging beskrevet i dokumentet «Miljøprogram og miljøoppfølgingsplan for Eikertun sykehjem» som er vedlagt her. Prosjektet skal legge vekt på arealeffektivitet, og legge til rette for sambruk av lokaler og fellesfunskjoner Nybygget skal oppføres som Lavenergibygg iht NS 3701 Det skal ikke benyttes fossile brensler eller elkraft til å dekke varmebehov i bygget Det skal ikke forekomme bruk av tømmer fra regnskog Klimagasshensyn skal ivaretas ved valg av energikilder og materialvalg Klimagassregnskap og LCC (lifecycle cost) skal gjennomføres for prosjektet Tilrettelegge for helhetlig massehåndtering og redusert transportbehov i prosjektet Avfallshåndtering 85 % gjenvinning på byggeplass Det er også vurdert å ta i bruk BREEAM-Nor systemet, og få en sertifisering for det nye bygget. Det er utarbeidet et notat med orientering om BREEAM. Styringsgruppa har vurdert dette og anbefaler at det ikke legges opp til bruk BREEAM. 11

44 Miljøtekniske grunnundersøkelse er gjennomført og oppsummert i rapporten «Orienterende miljøteknisk grunnundersøkelse Eikertun sykehjem». Det er ikke påvist forurensning som overskrider Klifs normverdier for rene masser. Det er gjennomført en miljøkartlegging og utarbeidet miljøsaneringsbeskrivelse for «gulbygget». Dette må være på plass dersom bygningen skal rives HMS-MÅL Prosjektet skal gjennomføres med et fullt forsvarlig arbeidsmiljø for alle som deltar i og blir berørt av prosjektet. HMS-arbeidet vil ha spesielt fokus på følgende delmål: Prosjektet skal gjennomføres uten fraværsskader. Gjennomføringen skal skje uten at det forekommer skade på person eller miljø som følge av prosjektet på Eikertun. Utbyggingen skal koordineres mot eksisterende beboere og bebyggelse, naboer og områdets infrastruktur, for å redusere ulempene for disse til et minimum. Forurensing i byggeperioden skal ikke belaste inneklima i det nye bygget eller eksisterende bebyggelse ( rent bygg tilnærming) ARKITEKTUR Ved plasseringen av BT1 og BT2 med sine bygningsmasser har man prøvd å oppnå atskillelse der det er ønskelig, og nærhet der det er viktig. Legevakten må ligge nær og lett tilgjengelig fra Christian IV s vei. Legevakten og rehab, korttid og lindrende avdeling skal dele ressurser. En god forbindelse til kjøkken, vaskeri, hjelpemiddelsentral, rengjøring og driftsavdeling plassert i det eksisterende sykehjemmet er vesentlig, og er her gjort med en kulvert i u. etasjen. Denne forbindelsen vil gi bruken av arealene større fleksibilitet. BT2 er knyttet til denne forbindelseskulverten. Avdelingene og fellesrommene er lagt som grener ut i fra denne hovedåren. I BT2 vil man ha forbindelse i 1. og 2.etasje også. Mellom avdelingene kan det etableres skjermede uteområder hvor det er ønsket, og uteområder med tilknytning til skogen i øst hvor dette er aktuelt. Se vedlagte arkitekttegninger for mer informasjon. Den interne hoved-forbindelsen vil danne et trafikkskille. Servicetrafikk og personaltrafikk til garasje vil være på østsiden av kulverten; trafikk til boligene, besøkende og trafikk til dagsenter, kafeteria og hovedinngang vil være på vestsiden. Legevakten vil ha sin atkomst på nordsiden. Aktiviteter som kan være forstyrrende for resten av Eikertun vil holdes borte fra avdelingene. 12

45 Figur 4 Forenklet situasjonsplan trafikkmønster I prosjektet inngår en stor ny parkeringsplass på nordsiden av Christian IV s vei. Den vil erstatte plassene som forsvinner ved den prosjekterte utbyggingen. Nær legevakten skal det etableres noen parkeringsplasser og avstigningsplasser. I tillegg kommer plassene i underetasjen. I BT2 blir det avsatt plass til HC-parkering nær hovedinngangen. Bebyggelsen på Eikertun har varierende høyder. Omsorgsboligene mot nord og vest er i en etasje. Sykehjemmet har to etasjer med underetasje som mot syd og øst er over terreng. Kommuneplanen begrenser høyden på ny bebyggelse til 13m over gjennomsnittlig terreng. Dagens energikrav og krav til ventilasjon vil gi økede etasjehøyder i forhold til høyder i eksisterende bygg. I og med at BT1 er plassert i nordenden av tomten kan det her bygges inntil 3 etasjer + u.etasje uten at dette gir store konsekvenser for uteområder. BT2 bør ikke overskride 2etasjer på toppen av en u.etasje. De prosjekterte hagene er gunstig plassert i forhold til sol/skygge. Som sansehager kan de gi varierende opplevelser i skjermede omgivelser. Uteområdet ved ny hovedinngang vil ha forbindelse til kafeteria og utsikt mot innkjøring. 13

46 Figur 5 Sol/Skyggediagram 20.mai kl mai kl mai kl mai kl

47 3. NYBYGGET 3.1. ARKITEKTONISK KONSEPT Romprogram og areal I møtene med prosjektgruppen og brukergruppene har man kommet frem til et romprogram for BT1 med fellesfunksjon og nærhetsprinsipper. Etter bruker- og prosjektgruppenes innspill har man bearbeidet romprogrammet for å tilpasses til de kvaliteter som er ønsket samt bygningsmessige rammebetingelsene som gjelder for prosjektet. Dette har blant annet gjort at arealet til bygget har økt noe ift det romprogrammet som brukerne og prosjektgruppen la frem i en tidlig fase av prosjektet. Årsaken til økt areal er at legevakt og ø-hjelpsfunksjonene som må plasseres i 1. etasje, har et omfattende og arealkrevende romprogram. Denne trenger større arealer enn døgnavdelingene som er plassert i etasjene over. Dette resulterer i at overliggende avdelinger som konsekvens har blitt større enn programmert. Vi har derfor blant annet lagt til 2 ekstra pasientrom for å utnytte plassen. Kommunen har hatt ønske om et to-korridor system for å tilfredsstille husbankens krav og tilpasse avdelingene for demenspasienter, som et mulig scenario for fremtidig bruk. To-korridor system er også ideelt for daglig trening og opptrening av pasientene. To-korridorsystem er plasskrevende, noe som betyr at mer areal går med til kommunikasjonsarealer (hovedsakelig økt bruttoareal). Vi har da utnyttet disse arealene der vi kan og tatt disse inn i nytterom. Sørøstlig halvdel av 3 etasje gir mye areal vi ikke har bruk for i henhold til programmerte behov. Derfor utnyttes store deler av denne siden som takterrasse. Denne gir uterom med gode kvaliteter spesielt for lindrende avdeling, men den er og tenkt som et gode for hele bygget. Noe av restarealet på denne siden er utbygd. Dette er funksjoner vi trenger, selv om noen av disse rommene har blitt større enn i opprinnelig romprogram. Dette har kommet av aksebredder/konstruksjon/rømningsmuligheter og et ønske om å lukke «bakveggen» mot skogen for å gi ly til uterom. Se vedlagt romprogram og arkitekttegninger for utfyllende informasjon. Organisering I hovedtrekk er bygningsmassen organisert på følgende måte: Legevakt i 1.etasje med innganger nær veien og ny parkeringsplass. 3 innganger Ambulanseinngang, en hovedinngang for publikum og en inngang for krevende publikum. Inngangen på midten av bygget er hovedinngangen for sykehjemsavdelingene Denne kan brukes av legevaktspersonalet, da det her er heis og trappeatkomst til personalgarderobene i underetasjen. Som en del av legevakten, men med eget vaktrom, har man prosjektert i alt 8 akuttplasser/ø-hjelpsplasser fordelt på 4 rom. Denne avdelingen er plassert inntil rehabiliteringsavdelingen for at disse avdelingene skal kunne dele resurser. Ved siden av legevakten på bakkeplan legges rehabiliteringsavdelingen. Avdelingen har 8 plasser med treningsfasiliteter. Man har prosjektert dobbelt korridorsystem med servicerom mellom korridorene. Bredden på korridorene tillater rullestol/rullatortrening. Korridorløsningen er gjennomført i alle etasjer. Selv om denne løsningen kan gi et større bruttoareal enn enkelkorridor er det svært gunstig for bruk av servicerom og ikke minst under trening. Stuene og treningsrommet vil ha trinnfri utgang til hage og stisystem. Hele avdelingen vil prosjekteres med trening for øyet, - fysisk, kjøkkentrening, baderom, datatekniske hjelpemidler. 15

48 To korttidsavdelinger med totalt 19 plasser for enkelttiltak (somatisk), rullerende- og trygghetsplasser er lagt i 2.etasje. Man ser for seg en stor grad av fleksibilitet i bruk og deling av ressurser- inkludert driften av avdelingene. Avdelingene vil dele en stor balkong utenfor stuene. Beboerne har i tillegg enkel tilgang til hage og takterrasse. I fremtiden kan disse avdelingene knyttes til trafikkåren og fellesareal som dagsenter og kafeteria i BT2 ved en temperert bro. I øverste etasje legges lindrende-avdeling med 9 plasser, stillerom og sanserom. Sanserommet er lagt med adgang fra avdelingen og inngangshallen for felles bruk. På sydsiden av hallen med trapp og heis, legges fellesrom og en stor takterrasse. Fellesrommene består av diverse møterom hvorav ett større, og 2 legekontorer med undersøkelsesrom. Takterrassen er på 350m2. I underetasjen er de tekniske rommene fordelt nær heis og trapp i bygningens midtsone. Ventilasjonsrommene er lagt på hver sin side av den sentrale brannveggen. I luftinntak er plassert på nordøstveggen ved trapperommet. En stor del av luftutkast er via garasjen. I midtsonen er også personalgarderobene samt felles lager plassert. Det er prosjektert en kulvert som knytter det nye anlegget til det eksisterende bygg som bl. annet inneholder sentralkjøkken og vaskeri, diverse større lagre og verksteder. Eksisterende avfallsrom har i dag en ugunstig plassering, og foreslås flyttet til den nye u. etasjen. Garasjearealet inkluderer deler av BT2 s u. etasje. Det vil her avsettes plasser for kommunale biler - hjemmehjelpstjenesten m.m. og for legevaktpersonalet. Det er også mulighet for at ambulansesentralens biloppstilling og arealer skal inngå i prosjektet. Dette innebærer i så fall en endring i prosjektet, og gjør blant annet at parkeringskjelleren må utvides deretter. Dette vil det være kapasitet til. Dette er ikke avklart på nåværende tidspunkt og vil bli redegjort for på senere stadium. Selv om avdelingene i dag er beregnet for korttid, kan man ikke se bort i fra at bruken endres til langtid/dementavdelinger over tid. Rommenes areal er derfor i henhold til Husbanken s anbefaling for sykehjem 28m2 (inkl. bad). Rommene skal fungere med sengene plassert langs veggen og i pleiestilling. Alle rommene skal utstyres med opplegg for sengeheis. Det vurderes å innrede badene ut i fra samme prinsipp som Bano AS benytter. Badene vil da ha justerbare toaletter og servanter, og en rekke tilpassede håndtak. 16

49 Figur 6 Banobad Stue og spisekjøkken er lagt sammen, men det gis mulighet for å skille rommene med f.eks. glassvegg. Det er angitt at kjøkkenet skal være et anretningskjøkken uten vesentlig matlaging utover brødsmøring, pizzasteking ol. Det er lagt til rette for mindre stuekroker fordelt i avdelingen en ved rømningstrappen. Stuene i 1. og 2.etasje har utgang til hage eller balkong. Servicerom som lager, skyllerom etc. er lagt mellom korridorene med mulighet for atkomst fra to sider. Vaktrom og avdelingslederens kontor er lagt i inngangssonen. Vaktrommet er plassert nær stuene med god oversikt over disse og korridorsystemet. Avdelingene vil bli utstyrt for velferdsteknologi, trening i bruken bør inngå f.eks. rehabiliteringen. Det vises til Husbankens krav og informasjon om Velferdsteknologi. Det doble korridorsystemet vil gi en forholdsvis bred bygningskropp. Bygningen blir kompakt og derav gunstig med hensyn til energibruk. Etasjehøyden er foreløpig anslått til 3,8m. Gesimshøyden vil være ca.12,0m over 1.etasje gulv i den delen av bygget som har tre etasjer. Bygningen er lavere mot syd og vest hvor takterrassen er. Materialbruken og det arkitektoniske uttrykket den eksisterende bygningsmassen har er svært varierende. Der er det brukt ubehandlet låvepanel, malt panel, flere typer rød tegl, slemmet tegl, malt puss, stålplater og falsede plater. På grunn av etasjehøydene og bygningens bredde ønsker vi en tilnærmet flat takkonstruksjon. For øvrig vil man i den videre prosjektering og ved valg av konstruksjoner og materialer ha fokus på Kommuneplanens ønske om å ligge i forkant av TEK s energikrav. 17

50 3.2. LANDSKAP, TRAFIKK/LOGISTIKK OG SANSEHAGE Dagens situasjon Planområdet er på cirka m2 m2. Terrenget er svakt skrånende mot sydøst. Utearealene består i dag av gressflater, buskfelt og trerekker. Enkle forstøtningsmurer tar opp høydeforskjeller i forbindelse med inngangen i underetasjen. Parkeringsplassene er asfaltert. Bygningsmessige forutsetninger I byggetrinn 1 beholdes det gule bygget. Nytt bygningsareal legges i hovedsak på eksisterende parkeringsplass med legevakten ytterst mot veien. Parkeringskjeller legges delvis under byggetrinn 1 og delvis bygget som forberedende underetasje for byggetrinn 2. P-kjeller knyttes sammen med eksisterende Eikertun i en kulvert. Kulverten bidrar til å skille inngang i underetasjen fra hovedinngang i 1 etasje. En sansehage skal etableres i hesteskoen av eksisterende bygg. Underetasje ved kjøkkenavdelingen skal beholdes med vindu og fasade som i dag. De to ytterste vinduene inn mot sansehage underetasjen i søndre fløy beholdes. Øvrige vinduer i underetasjen blendes av og arealene inne må mulig omdisponeres. Det fylles opp til tilnærmet gulvnivå for resterende hageareal slik at det blir universell tilgjengelighet fra avdelingene i 1. etasje. I byggetrinn 2 rives det gule bygget og ny bygningsmasse legges delvis over p-kjeller fra byggetrinn 1 og kobles sammen med eksisterende Eikertun. Landskapsplan Mål: Skape et gode og hyggelige steder å være for beboere, pårørende og dagsbesøkende. Med gode menes trygge, vakre, sansestimulerende og aktiviserende steder. Skape gode omgivelser for et godt arbeidssted og trivsel. Hovedgrep Nybygget ligger i nordvest-sørøst retning og plasseringen gir gode solforhold på langsiden av bygget mot sør vest. Bygget er plassert så nær veien som mulig for å gi plass til senere byggetrinn mot eksisterende Eikertun. Legevakten er lokalisert nærmest veien og har egen inngang. Tomten er smal og det er begrenset med areal for uteopphold. I sonene mellom ny adkomstvei og bygget etableres forplasser/forhager. Det er vektlagt å skape små steder med gode kvaliteter for opphold og samvær i mindre grupper. Byggets innganger skal være tydelige og det skal skjermes for innsyn mellom adkomstareal og beboerrom. 18

51 I nærheten av inngang for korttid/rehabilitering legges et lite lekeområde med enkle aktiviteter for barn. Dette er et hyggelige innslag for beboere og besøkende og kan skape liv i området. Det vil også gi mulighet for aktivitet for pårørende og ventende til legevakt. Utearealet skal knyttes sammen med et nytt enkelt stisystem i skogholtet slik at det er anledning til å gå lengre turer. I byggetrinn 1 etableres en permanent beboerhage mot syd. Et midlertidig uteareal blir i tillegg etablert på dekket over p-kjeller. Terrenget rundt parkeringskjelleren fylles tilbake og tilpasses eksisterende terreng og bebyggelse slik at så mye som mulig av dagens uteareal rundt det gule bygget beholdes som i dag. Figur 7 Arealdisposisjon BT1 I byggetrinn 2 etableres nye uteareal med beboerhager i overgangen mellom bygg og etablert infrastruktur. Det legges vekt på direkte forbindelse mellom innvendige stuer og uteplasser på terreng. En relativt lav bygningsmasse deler uterommet i mindre enheter som gir god oversikt, orientering og gjenkjenning og gode solforhold. Det legges til rette for utvikling av uterom med ulik karakter og ulik grad av privatisering. Byggetrinn 1 Adkomst Enkel adkomst til legevakt med enveiskjøring forbi inngang for av-og påsetting med stopp i kjørefelt. Noen få parkeringsplasser etableres i umiddelbar nærhet til inngangen. Parkering for lege, politi og ambulanse langs fasade mot nordøst. Øvrige parkering er nært lokalisert på motsatt side av Christian V s vei. Adkomst til korttid/rehabilitering/lindrende har egen inngang på langsiden av bygget med takoverbygg. Adkomstpartiet skal stå tydelig frem og skille seg fra inngangene til felles stuer. Samtidig skal det være en naturlig forbindelse mot stisystem og beboerhage mot syd slik at området henger sammen og innbyr til små gåturer. Forplasser og hager Det skal etableres uteplasser for beboerne langs fasadene mot syd og det er direkte utgang fra stue til uteplass. Uteplassene trekkes litt ut fra fasaden for å gi noe avstand og skjerming til beboerrom. De fleste plassene ligger sydvendt med gode solforhold. Enkelte steder skal det plantes trær som vil gi lokal skygge. Vegetasjonen skal være frodig og robust og oppleves nær sitteplasser og stier. 19

52 Utenfor kortfasaden etableres en beboerhage. Hagen skal være til opplevelse og aktiv bruk. For de som ikke kan bevege seg utendørs skal hagen være en positiv opplevelse innenfra (visuell glede). Oppholdsplassene i hagen skal være delvis skjermet og ha direkte forbindelse innenfra og ut. Hagen skal også være en naturlig forbindelse til skogholtet i nordøst Sansehagen I hesteskoen av eksisterende Eikertun skal det etableres en sansehage. Et viktig element for en vellykket sansehage er enkel og umiddelbar nærhet og tilgjengelighet direkte fra der beboerne oppholder seg. Kort vei mellom å se ut få lyst til å gå ut, -og faktisk gjøre det. Arealet skal være trygt og sikkert med inngjerding og skjerming fra forstyrrende ytre påvirkning. Samtidig er det viktig at brukerne av hagen ikke føler seg innesperret. Sansehagen skal være oversiktlig og ha sluttede stisystem uten mange kryss og forvirrende valgmuligheter. Oppholdsplassene må være varierte når det gjelder størrelse, sol, skygge, skjerming og le. Hagen skal inneholde elementer for gjenkjenning og som grunnlag for samtaler. Dette kan være i form av materialbruk, vegetasjon eller bruk av fysiske objekter. Elementer for enkel aktivitet vil også være positivt. Det er fint å snakke sammen mens man vanner blomster eller stabler ved. Takterrasse I tredje etasje etableres en takterrasse. Terrassen skal være enkelt tilgjengelig slik at senger kan trilles rett ut fra avdeling for lindrende, og fra andre avdelinger via heis. Terrassen er vendt mot syd og har flotte solforhold. Det skal lages opphøyde plantekasser for vegetasjon og settes opp pergola med og uten tak for å skape skygge og le for regn. Midlertidige uteareal På taket av parkeringskjelleren vil det i byggetrinn 1 være et tilgjengelig areal som kan benyttes som uteareal. Dekket over parkeringskjeller opparbeides til og med påstøp over membran og isolasjon. Arealet gis en enkel opparbeidelse med gress og plassbygde store plantekasser til planting av trær og busker. Dette deler opp arealet i mindre rom og gir frodighet og liv til plassen. Vegetasjonen her kan også brukes på nytt i neste byggetrinn. Figur 8 Arealdisposisjon BT2 Byggetrinn 2 Adkomst/torg I byggetrinn 2 etableres torget, en sentral møteplass og oppholdssted for beboere, dagsbesøkende pårørende og ansatte. Torget er plassert i kjernen av bygningsmassen i forhold til adkomst, kantine, 20

53 langtidsavdelinger og andre felles funksjoner. Torget skal ha plass for noe korttidsparkering og skal ha en funksjonell løsning for av-og påsetting med taxi eller privatbil. Torget har gode solforhold og vil ha sittemuligheter med og uten tak slik at det på gode dager vil være et attraktivt sted og sitte og følge med på hva som skjer på Eikertun. Torget skal være et sted å møtes og et sted å slå av en prat med de som kommer og går. Beboerhage Det halvprivate utearealet mellom to avdelingsenheter kalles en beboerhage. Hagen skal være skjermet men ikke fysisk avstengt fra forbipasserende. Det er viktig med direkte utgang og god tilgjengelighet fra stuer i 1. etasje. Hagen utformes for variert opphold og aktivisering. Avkjørsel trafikk parkering Det har vært et mål å tydeliggjøre hva som er hovedinngang på Eikertun. Ny adkomstvei etableres i byggetrinn 1 og leder direkte mot hovedinngangen ved kantinen. Inngangen ved kantinen forsterkes ved etableringen av torget i 2. byggetrinn. Vare og servicetransport skilles fra persontransport ved etableringen av parkeringskjelleren med kulverten. Skillet forsterkes ved at dette ligger på to ulike nivå. Nytt areal for søppelhåndtering er flyttet fra kjøkkenavdelingen og til inngangen til den nye p-kjelleren. BT 1 med legevakt legges lengst fra resten av Eikertun slik at trafikk til og fra legevakt skaper minst mulig støy og forstyrrelser for langtidsboende. Store deler av eksisterende parkeringsareal blir fjernet. Det etableres ny parkeringsplass på motsatt side av Christian V s vei med 126 plasser. Det settes av plass til 5 sykler i nærheten hver inngang. Byggetrinn 1: For å få til en god adkomst til det nye bygget flyttes den søndre innkjøringen til Eikertun lenger syd og nærmere Christian V s vei 33. Innkjøringen som tidligere gikk til parkeringen opprettholdes og forskyves til grensen mot skogholtet i øst. Denne innkjøringen vil være for kjøring til legevakt, inn og utkjøring ny parkeringskjeller og vare/service trafikk. Byggetrinn 2: Torget forsterkes som hovedadkomst i anlegget ved at alle innganger som fører til fellesfunksjoner legges i tilknytning til dette. Mulighet for korttidsparkering for besøkende sentralt på torget. Trelunden sentralt på torget vil strukturere trafikken i forhold til av-og påsetting. Universell utforming Det er universell tilgjengelighet til alle hovedinnganger, og mellom adkomstsoner og felles uteoppholdsareal. Alle hovedgangarealer har stigning på 1:20 eller slakere. Kantlinjer i dekket eller overgangen mellom gress/vegetasjon og hardt dekke vil fungere som ledelinjer for svaksynte. Innganger skal markeres i belegget. Faste dekker gir god fremkommelighet i adkomstsonene. Høye murkanter ved ramper, snuareal og kanten av dekket over parkeringskjeller skal sikres med gjerde. Med unntak av gress, og eksisterende trær, skal det ikke brukes allergifremkallende vegetasjon som bjørk, hassel og or i anlegget. Eksisterende og ny vegetasjon I byggetrinn 1 bevares mest mulig av eksisterende vegetasjon. Store deler av eksisterende vegetasjon må likevel fjernes siden det ligger innenfor nybyggets veggliv eller byggegrop. Det er viktig at det etableres en del nye trær allerede i byggetrinn 1 slik at området raskest mulig får tilbake en stor og frodig vegetasjon som gir nye kvaliteter til uterommet og gjør det attraktivt for opphold. Det skal etableres ny vegetasjon som skjerming av uteoppholdsarealer for beboere i Christian V s vei 33 og også i øvrige randsoner mellom 21

54 nyetablert vei og oppholdsareal langs nybygg. Beboerhagen beplantes i forhold til aktiv bruk og visuell opplevelse. Det etableres enkelte opphøyde plantefelt for bedre tilgjengelighet. I det midlertidige utearealet etableres enkel men effektfull vegetasjon med gress og større busker og trær i plantekasser. Figur 9 Satellittbilde med tegning BT1 Sansehagen krever en særlig omtanke i planleggingen av vegetasjonen. Det skal være planter som gir duft, syn og smaksopplevelser. Plantene skal også gjerne tiltrekke seg fugleliv. En rekke av plantefeltene må være opphøyde for å oppnå ønsket tilgjengelighet. Tradisjonsrike planter fra lokalmiljøet vil også kunne gi beboerne assossiasjoner og opplevelse av gjenkjenning. Det er svært ønskelig å bevare ett av de store trærne i området for sansehagen. Dette vil berike opplevelsen av hagen, særlig i etableringsfasen. Det tar lang tid før nyplantede trær gir det samme preget til et uterom som et fullvoksent tre. I forbindelse med støyskjerming av sansehagen bør det etableres en skjerm av vegetasjon som demper inntrykket av inngjerding. 22

55 I byggetrinn 2 beplantes beboerhagen i forhold til aktiv bruk og visuell opplevelse. Det etableres enkelte opphøyde plantefelt for god tilgjengelighet. Ny treplanting i randsonen mot veien. Skjerming av beboerrom. Trær og busker fra plantekasser i midlertidig anlegg kan gjenbrukes. Figur 10 Satellittbilde med tegning BT2 Belysning Det er planlagt bruk av pullertbelysning inne på området og i sansehagen. Dette reduserer følelsen av blending inn på rommene. I tillegg til en tilstrekkelig allmennbelysning i adkomstsoner og ved uteplasser kan det være aktuelt med bruk av noe effektbelysning i forbindelse med beplantning og spesielle elementer. 23

56 Dette vil gi en fin opplevelse av uterommene innenfra på kveldstid og i den mørke årstiden. Parkeringen på motsatt side av Christian V s vei vil bli belyst av master med en og tosidig armatur. Overvannshåndtering Overflatevannet ledes med tilstrekkelig fall fra bygg, plasser og interne veier til sluk eller til terreng med permeable flater som gress og buskfelt for lokal infiltrering. Overvann fra tak og takterrasser føres til fordrøyningsbasseng under bakken og videre derfra til offentlig overvannsledning med redusert påslipp. 24

57 4. TEKNISKE KVALITETER 4.1. BYGG OG GEOTEKNIKK Bærende konstruksjoner Kjelleretasjen utføres med plasstøpt betongvegger, der yttervegger beregnes for jordtrykk. Gulv på grunn utføres i plasstøpt betong. Yttervegg og gulv på grunn isoleres på utside/underside. Søyler og bjelker utføres i stål. Søyler i garasje utføres i betong. Dekker utføres med hulldekker. For takterrasse utføres underliggende dekke med hulldekker. For øvrige tak kan disse utføres med lett-tak, eller korrigerte stålplater som bæresystem, eller annet egnet bæring. Geoteknikk Geotekniker anbefaler punkfundamenter og sålefundamenter. Anbefalt graveskåning skal ikke være brattere enn helning 1/2. (26,5 grader fra horisontalplanet). Om det ikke er mulig å få etablert anbefalt helning for omkringliggende masser mot byggegrop anbefaler geotekniker bl.a. midlertidig spunting BRANNSIKKERHET Med tanke på brannsikkerhet vil følgende regelverk ligge til grunn for prosjekteringen. - Plan- og bygningsloven. - Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff. - Lov brannvesenets redningsoppgaver av 14. juni Byggeteknisk forskrift (TEK-10) og veiledning. Det nye sykehjemmet er planlagt bygget i 3 etasjer over bakken med en grunnflate på ca 1500 m2. En parkeringskjeller på ca 2500 m2 vil bygges under sykehjemmet. Total er bygget på ca 6400 m2. De bærende konstruksjonene er planlagt i stål og betong. I sykehjemmet stilles det krav til brannseksjonering. Bygget skal hensiktsmessig deles inn i brannceller (f.eks. hvert pasientrom). Branncellebegrensende konstruksjoner skal tilfredsstille EI 60. Risikoklasse definerer den type virksomhet som er plassert i bygget, og legger blant annet føringer for krav til rømningsveier. Sykehjemmet er plassert i risikoklasse 6, mens parkeringsarealer plasseres i risikoklasse 2. Brannklasse definerer den konsekvensen en brann kan få i bygget. Sykehjemmet vil plasseres i brannklasse 2. Brannklassen stiller blant annet krav til de bærende konstruksjonene, overflatene, m.m. Brannbelastning er vurdert mj/m2 (gulvareal). Det stilles krav til brannalarm kategori 2 (fulldekkende). Det skal installeres sprinkleranlegg i hele bygget inklusiv parkeringsetasjen. Det skal installeres nød- og ledesystem i hele bygget. Rømningsvei skal tilrettelegges via korridorer til trapperom med direkte utgang til det fri. Trapperommene skal utføres som Tr2 trapperom. Maksimale avstand fra enhver branncelle til nærmeste utgang er 25 meter i et sykehjem. 25

58 Minimum dørbredde til rømningsvei skal være 0,9 m. Korridorbredden må tilpasses særskilt og være minimum 1,2 meter. Se vedlagte branntekniske skisser for ytterligere informasjon LYD OG AKUSTIKK Mht akustikk er det blant annet ekstremt viktig at sykehjemslokaler dempes tilstrekkelig. Mange eldre har dårlig hørsel og det er derfor viktig å unngå klangfulle lokaler. Dette er spesielt et stort problem i mange nyrehabiliterte sykehjem der ofte arkitekt velger perforert gips i himlingen i oppholdsrom. Dette holder ikke dagens krav. Det er viktig at beboere og ansatte får et godt bo- og arbeidsmiljø med hensyn til akustiske forhold. Dette betyr at alle bygningstekniske løsninger og tekniske installasjoner og utførelse skal sikre at alle gjeldende myndighetskrav beskrevet nærmere i NS 8175 blir tilfredsstilt utgaven av NS8175 har tatt høyde for universell utforming og det er nettopp folk med nedsatt hørsel som her er tilgodesett ved at kravene til etterklangstider er skjerpet. Prosjektet vil derfor lage en egen akustisk utredning som skal bidra til å sikre at disse kravene oppfylles. Utredningen vil omfatte krav til luftlydisolasjon, trinnlydsisolasjon, romakustikk, vibrasjonsisolering og ulike støykrav. Når det gjelder støy fra tekniske installasjoner spesielt, må dette gis den nødvendige oppmerksomheten som er påkrevet. Dette stiller krav til rådgiverne når løsninger skal prosjekteres. Viktige detaljer må spesielt følges opp under byggingen. Det må derfor stilles entydige klare krav til entreprenør. For å oppfylle krav til etterklangstid for ulike romtyper kan det velges type absorpsjonsmateriale med etterfølgende mengdeberegning. Flere områder vil kreve spesielle akustiske løsninger. For eksempel kan det være aktuelt med flyttbare sceneelementer i forbindelse med underholdning for beboere. For å unngå støy fra aggregatene til uteområder/utenfor byggets egne vinduer eller nabobyggs vinduer, må luftinntak og -avkast utstyres med lyddempere som demper aggregatstøyen. Kjølemaskiner eller andre støyende enheter som evt. plasseres frittstående på tak, må enten skjermes inn eller det må spesifisere lave nok støykrav til utstyret i anbudsbeskrivelsen. Utredningen som blir laget er et viktig redskap for å oppnå gode akustiske forhold for beboere og ansatte VARME, VENTILASJON OG SAN ITÆRTEKNIKK Generelt De VVS-tekniske anleggene skal utformes og dimensjoneres på en slik måte at de tilfredsstiller de krav som både offentlige myndigheter, byggherre og brukerne stiller til innemiljø, påvirkning på ytre miljø, funksjonalitet, driftsforhold og kostnader. For prosjektering av VVS-anleggene er bl.a. følgende lagt til grunn: Plan og Bygningslov, PBL Teknisk Forskrift TEK 10. Arbeidstilsynets Best.nr. 444 "Klima og luftkvalitet på arbeidsplassen" NS 3031: Beregning av bygningers energiytelse. Metode og data. 26

59 Normalreglement for sanitæranlegg. Byggforsk. Håndbok 42, Rør og Våtrom Prosjektet har et energimål tilsvarende lavenergistandard. Det legges vekt på innemiljø, energieffektivitet og driftsmessige enkle og gunstige løsninger. Materiell, utstyr og komponenter velges i samsvar med målsetting om rasjonell drift og vedlikehold. Sanitær Det forutsettes vannskadesikre installasjons-systemer fritt montert fra konstruksjoner. Vann- og spillvannsledninger tilknyttes utvendig kommunalt ledningsnett. Bygget skal tilknyttes fjernvarme. Varmt tappevann er tilknyttet fjernvarmesentralen. Sanitærutstyret vil være av god standard og være tilpasset det bruk som kan forventes. Varme Det antas tilknytning til fjernvarme til romoppvarming, ventilasjonsvarme og oppvarming av tappvann. Dette forutsetter etablering av planlagt fjernvarmesentral i området. Varmeanlegget bygges opp som lavtemperatur, mengderegulert anlegg. Alle varmesystemer er behovsstyrte, mengderegulerte og utekompenseres. Kundesentral for fjernvarme plasseres i varmesentral, teknisk rom i kjeller. Det etableres vannbårent anlegg for oppvarming av ventilasjonsluft, radiator/konvektoranlegg og gulvvarme. Videre benyttes vannbårent anlegg for utvendig snøsmelteanlegg. Brannslokking Bygget forsynes med brannslanger tilkoblet kaldtvannsnettet i bygget. Plassering og antall bestemmes i samråd med RIBr og ARK slik at alle rom dekkes. Håndslukkeapparater tekniske rom, kjøkken etc. Bygget skal fullsprinkles med automatisk sprinkleranlegg. Anlegg dimensjoneres og utføres iht. NS-EN 12845:2004+A2:2009 og NS-INSTA 900-1:2009. Sprinklersentral monteres i teknisk rom i parkeringskjeller med adkomst utefra. Gass og lufttrykk Det er ikke aktuelt med gass- / trykkluftanlegg i bygget. Prosesskjøling Det medtas lokal kjøleanlegg for søppelrom og skittentøy. Luftbehandling Ventilasjonsanleggene er dimensjonert etter ventilasjonsbehov og utnytter disse maksimalt for kjøling. Det er planlagt to tekniske rom for ventilasjonsaggregater, en for hver av to bygningsdeler. Tekniske rom er plassert i kjeller. Tilførsel av friskluft via kanaler i jord og luftinntak utvendig på fasade. Avkastluft føres ut i bakkenivå hhv. til parkeringskjeller. Ventilasjonssystemene er inndelt slik at et gitt aggregat betjener en bestemt bygningsdel og arealer med samme funksjon. Det er planlagt 3 aggregater: 27

60 Anlegg bygningsdel akse 1-9, legevakt, kapasitet ca. Anlegg bygningsdel akse 1-9, kj, 1., 2. etg., kapasitet ca. Anlegg bygningsdel akse 10-17, legevakt, kapasitet ca l/s l/s l/s Krav til energieffektivitet Sfp<2,0 kw/m 3 /s, temperaturvirkningsgrad i varmegjenvinnere > 80%. For dimensjonering av luftbehandlingsanlegg forutsettes bruk av normal til lavemitterende bygningsmaterialer med basisventilasjon 0,7-1,0 l/s/m 2 og 7 l/s/pers. Aggregater og hovedkanaler dimensjoneres for 25% reservekapasitet. Det etableres separate avtrekksystemer for rom med særlig forurensing. Komfortkjøling Det legges opp til DX-kjølemoduler i ventilasjonsaggregater for å overholde komfortkrav. Utvendig VA anlegg Det antas tilknytning til eksisterende VA-ledninger. Eksisterende VA-ledningene er bygget som tilførsel kun til Eikertun. Eksisterende vannledninger må utbedres for å dekke behov til brannslokking. Spillvanns og overvannsledninger antas å dekke behovet ved utbygging. Det foreslås hoved trase for VA-ledninger i kjørebane nordøst for nybygget med fremføring og tilknytting til eksisterende SP-og OV ledninger i østlig hjørne av tomta. Eksisterende vannforsyning dekker ikke krav til kapasitet for brannslokking på 50 l/s. Det er foreslått etablering av ringledning for utbedring av kapasiteten. Spillvann fra nybygget tilknyttes eksisterende DN160 SPV-ledning, Kapasitet antas tilstrekkelig for utbygning i BT1. Overvann føres til eksisterende DN 400 OV-ledning med avrenning direkte til Vestfossenelva. Overvann fra ny parkeringsplass har ikke mulighet for tilknutting til offentlig ledning og skal fordrøyes lokalt ELEKTRO Installasjonene utføres i h.h.t. offentlige og kommunale forskrifter, regler, standarder og retningslinjer. Alle nødvendige anmeldelser til offentlige myndigheter besørges. Tilbyderen skal foreta en selvstendig vurdering av effektbehov på grunnlag av faktiske forhold. Elektro entreprenør skal også innhente opplysninger fra de enkelte entreprenørene for øvrige tekniske anlegg samt dimensjonere fordelinger og stigeledninger. Følgende forskrifter, henvisninger, standarder og retningslinjer er relevante: - FEL, FSE og NEK 400: NS3701, lavenergi. - Byggeforskriftenes siste gjeldende utgave. - NS 3931: NS EN (ISO 11801) - Håndbok i kabling av bygg av EFI. - Håndbok i rent bygg fra RIF og NVEF. - Det stedlige tilsyns særbestemmelser. - RIF norm for FDV. - Lyskulturs publikasjoner. 28

61 Installasjonsrør og bokser for rør. For måltaking angående plassering av bokser for brytere, stikkontaktuttak, lampepunkter, apparater og utstyr anvendes arkitektens plan-, himlings- og skjemategninger. Uttakene plasseres med høyde over ferdig gulv som angitt i NS 3931:2001. Installasjonene tilpasses VVS utstyr og kanaler i henhold til VVS tegninger, eventuelt i samråd med byggeledelsen. Før vegger behandles og himlinger monteres skal det kontrolleres at alle rør er åpne. Om nødvendig foretas prøve- og tørrtrekking. Alle uttak beskrives med IP grad minimum 3.0 (Barnesikring). Elektroentreprenør skal ta hensyn til att all punktplassering og gjennomføringer i brannklassifiserte vegger blir utført forskriftsmessig og ikke svekker konstruksjonens krav. Dimensjonering Fordelingene dimensjoneres med henblikk på kortslutnings sikkerhet i henhold til IEC 439. Før fordelingene settes i produksjon skal el. entreprenøren beregne kortslutningsstrømmene, kopi av beregningene sendes til oppdragsgiverens representant for kontroll. Minimum 25 % utvidelses mulighet. Utførelse Installasjonene utføres generelt som skjult anlegg med røranlegg i vegg. Over himling monteres kabler på kabel broer. Der det pga. bygningsmessige årsaker ikke lar seg gjøre tilpasses installasjonen med kanalføringer og åpent anlegg. Stikk i korridorer med en maks avstand på ca. 4m. For lysinstallasjoner monteres antall lyspunkter i h. h. t. krav om belysningsstyrke, gitt av selskapet for Lyskultur med en symmetrisk plassering av armaturene. Det leveres innfelte armaturer så sant dette er mulig. Utvendig monteres utelysarmaturer på vegg i forbindelse med alle innganger, i frittstående miljøstasjon samt i frittliggende boder. Det beskrives brytere, stikkontakter og utstyr av anerkjent fabrikat. Brytere og stikkontakter monteres innfelt ved dørkarm. I rømningsveier definert på branntegning monteres ledelys og LED markeringslys med batteri backup for 1t. Installasjonen skal være funksjonell med god tilpasning i vedkommende rom. Høyspent forsyning Netteier er Øvre Eiker Nett AS. Eksisterende bygg og trafoer til dette har kun 230V forsyning. Det etableres en ny frittstående trafo for 400V spenning nytt bygg. Anleggsbidrag betales direkte av byggherre og er ikke medregnet. Lavspent forsyning I kjeller leveres og monteres ny hovedfordeling. Hovedfordeling forsynes fra ny frittliggende trafo. Spenningsnivå i bygget blir 400V-TNC-S. Det monteres effektbrytere/avganger for alle stigere til underfordelinger og for alt kursopplegg for teknisk. Det medregnes jordfeilvarsling for stigere. Fordelingen beskrives med felles KNX måler for hele anlegget og KNX slavemålere med avlesning for alle stigere til SD anlegg. Det prosjekteres med minimum 25 % utvidelsesmulighet. 29

62 Generelt settes det krav til at alle fordelinger skal "bygges" hos autorisert tavlebyggerfirma. El. entreprenøren er ansvarlig for at gjeldende forskrifter oppfylles. Bryteevne for vern velges etter: EN 60898, EN Det leveres underfordeling i alle avdelinger/bygningsdeler, legevakt og for garasjeanlegg. Fordelinger beskrives som stativ tavler i bygningsmessige tavlekott og bygges for usakkyndig betjening. Generelt settes det krav til at alle fordelinger skal "bygges" hos autorisert tavlebyggerfirma. Lysutstyr monteres innfelt i alle rom hvor dette er mulig og utenpåliggende i rom uten himling. Det er el. entreprenørens ansvar å innhente/planlegge øvrig utstyr og tilkoble dette med nødvendig antall stikkontakter. Det legges inn reserve brannsikre gjennomføringer i brannskiller av typen «knipere». Lys Lysanlegg utføres og planlegges etter retningslinjer i NS-EN , relevante publikasjoner for Lyskultur, NS :2009 og NS3701. Krav i NS 3420 til arrangement for lys demping, kontroll og styring gjøres gjeldene der det er armaturer for lys demping. Alle armaturer leveres generelt med Wago, Dali og Linect tilkoblingssystem, el. tilsvarende. Det regnes med bruksverdier som er ca. 20 % lavere enn ny verdier. Det legges vekt på energisparende lyskilder og bruk av elektronisk forkoblingsutstyr for energisparing og forlenget levetid på lyskildene. Investerings- og driftskostnadene vurderes ved valg av utstyr. Det legges vekt på at antall og type lyskilder holdes på et minimum. LED armaturer benyttes der dette er hensiktsmessig og kostnadsmessig forsvarlig. Det beskrives lyskilder med god fargegjengivelse 90 > R a > 80, fargetemperatur K (fargegjengivelsesgruppe 1B). Krav til økt belysning i h.h.t. NS i varetas, utvendig adkomst, WC, trapper, fellesareal, heis, garderober etc. Krav til regulerbar belysning ivaretas. Belysning i resepsjon legges på nivå som er tilstrekkelig for munnavlesning. Det påses at belysning har tilstrekkelig horisontal del. Reservekraft Det medregnes reservekraft aggregat for drift av medisinsk utstyr på legevakt, nettverkselektronikk for data linjer, lys i gangarealer og andre kritiske installasjoner i bygget. Omfang av hva aggregatet skal dekke av installasjoner må avklares med byggherre/brukere i detalj fasen. - Lysanlegg i rømningsveier. - Utvalgte stikkontakter og uttak etter nærmere avtale. - Sengeheis, hvis oppladbare heiser skal benyttes er dette ikke nødvendig. - Legevakt/Akuttmottak Det medregnes en 1-fas 230 V UPS for inntil 5 min. drift montert i IKT-rom i kjeller. Det medtas UPS ferdig montert, testet og i driftsatt. Omfang av hva UPS skal forsyne og kapasitet må avklares med byggherre og brukere. UPS kraft skal forsyne utvalgte uttak i legevakt. Tele og automatikk 30

63 Systemer og teletekniske anlegg i eksisterende bygg tilknyttes nytt bygg. Det legges vekt på at systemer i eksisterende og nytt bygg skal kommunisere. For alle anlegg hvor dette er mulig/ hensiktsmessig bygges det videre på dette med likt utstyr i nytt bygg. For de systemer dette ikke er mulig legges det vekt på at systemene skal kommunisere slik at byggherre og brukere får en felles plattform og forholde seg til. Byggherre leverer nettverksutstyr, telefonapparater og basestasjoner for trådløst nettverk. Det medregnes komplett spredenett og punkter for dette. IKT Installasjonene utføres i henhold til Ekom forskriften og Forskrifter for elektriske lavspent installasjoner. Det settes krav til at test rapport skal overleveres IKT avdeling ved overtagelse og legges ved FDV dokumentasjon. Kabelnettet skal ha struktur og kvalitet i henhold til NS-EN50173:1995/A1:2000 (sist gjeldende versjon av NS-EN 50173) og skal kunne benyttes av de applikasjoner som er angitt i Tillegg F i standarden. Alarm og signalsystem Det bygges videre på eksisterende Eltek Delta DA brannalarmsentral. Det leveres et komplett heldekkende adresserbart brannalarmanlegg med sentral og betjeningstablå. Alt utstyr skal være FG godkjent. Installasjonen utføres i henhold til FG`s regelverk samt HO2-98. Anlegget dimensjoneres for tilstrekkelig reservekapasitet for å dekke en evt. utvidelse på minimum 25 %. O-plan, overføring av alarm til alarmsentral medregnes. Det medregnes et komplett sykesignal anlegg. Byggherre ønsker ikke å bygge videre på den samme løsningen med sykesignalanlegg via KNX som er på eksisterende bygg nå. Det legges likevel vekt på at Det legges opp til mulighet for felles varsling av alarm fra eksisterende til nytt anlegg og motsatt vei. Dette slik at felles alarm kan varsles mellom nytt og gammelt bygg ved behov. Det beskrives et anlegg av type Best Senior eller tilsvarende. Lyd og bilde Alle større møte- og oppholdsrom utrustes med hjelpemiddel for hørselshemmede som gjengir programlyd og eventuell mikrofonlyd, primært såkalte faseteleslynger. I tilfelle der teleslynge ikke kan benyttes på grunn av overhøring mellom naborom, benyttes anlegg basert på infrarødt lys (IR) eller radio (FM). Generelle ytelser i h.h.t. krav fra post og teletilsynet. Forskrift om kabel-tv nett av nr Forskrift om gebyr til Post- og Teletilsynet fastsatt i samferdselsdepartementet 20. mars nr Anlegget bygges som et D2- og D3-nett. Alle forsterkere skal ha nødvendig returforsterker/ returfilter. Antall D2 og D3-forsterkere kan variere ut fra valgt type og fabrikat. Heis Det medregnes 2stk heiser. Det beskrives en sengeheis med stol dybde 2400mm og en båre heis med stol dybde 2100mm. Heisene beskrives med stopp i alle etasjer. Heisene skal tilfredsstille Byggeforskrifter, NS 81-1, NS81-28, NS81-70, NS81-73, heis- og maskindirektiv, samt krav i h.h.t. NS :2009, kap.10 vedrørende universell utforming. 31

64 Heisene skal leveres i meget robust utførelse. Heiser beskrives tilpasset UU krav Utendørs elkraft Generelt så er det lysberegnet og tatt utgangspunkt i armaturtyper fra en leverandør. Med tanke på kostnadsnivå på armaturer så er det tatt utgangspunkt i en «nøktern» armatur med god kvalitet. Det må medregnes gjennomgang av armaturtyper og løsning i neste fase av prosjektet. Parkeringsplass Utvendig leveres og monteres belysning med parklysarmaturer på parkering. Det er medregnet 8stk LED lysmaster (4stk i overkant og 4stk i nedre kant av parkering), videre er det medregnet 4stk doble armaturer i grøntareal i senter av parkeringen. På parkering er det også medregnet to ladestasjoner med uttak for å lade 4stk. el. Biler. Lys og ladestasjoner forsynes fra ny hovedfordeling. Lys styres over felles fotocelle og både lys og ladestasjon kan overstyres manuelt og på tid fra SD anlegget. Armaturer er medregnet komplett med fundament og alt nødvendig utstyr. Nedsetting av fundament og kabelgrøfter er med i beskrivelse fra LARK. Sansehage I Sanse hage er det medregnet pullerter i h.h.t. tegning fra LARK. Det er også medregnet noe nedgravd effektbelysning. Lys forsynes fra ny hovedfordeling og styres over felles fotocelle, lys kan overstyres manuelt og på tid fra SD anlegget. Nedsetting av fundament og kabelgrøfter er med i beskrivelse fra LARK. Uteområde og gangstier. I gangarealer er det medregnet pullerter i h.h.t. tegning fra LARK. På bygget er det medregnet lys på vegg ved alle innganger. Det er medregnet noe nedgravd effektbelysning. Armaturer er medregnet komplett med fundament og alt nødvendig utstyr. Lys forsynes fra ny hovedfordeling og styres over felles fotocelle, lys kan overstyres manuelt og på tid fra SD anlegget. Nedsetting av fundament og kabelgrøfter er med i beskrivelse fra LARK BYGNINGSFYSIKK OG MI LJØ Klimaskjermen Slik klimaskjermen er skissert kan den mht. bygningsfysikk i all hovedsak baseres på preaksepterte løsninger slik de fremgår blant annet i Byggforskserien. Viktige bygningsfysiske forutsetninger mht. klimaskjermen: Forbindelser mellom ulike bygningsdeler må ha kontinuerlig tettesjikt både på inn- og utside Ferdige komponenter i fasadene som vinduer og dører må tilfredsstille strenge tetthetskrav underlagt produksjonskontroll Eventuell fuger mellom plasstøpt betong og vinduer, dører mv. må være doble med mellomliggende isolasjon 32

65 Større bevegelsesfuger må forsynes med elastiske folier på ut- og innside, som er lufttett festet til konstruksjonene på begge sider Gjennomføringer for tekniske installasjoner i klimaskjermen må være helt lufttett og ha tettemansjetter/gummifolier mot innvendig og utvendig tettesjikt Alle detaljtegninger må kontrolleres for: isolasjonstykkelser, kuldebroer, lufting, uttørkingsevne Kuldebrobrytere skal være minst 100 mm; dette er grunnleggende og man må tidlig avdekke om veggtykkelser eller lignende må økes for å oppnå dette Fuktsikker byggeprosess Byggeprosessen i sin helhet må sikres mht. fukt. Sjekklister mv. er godt beskrevet blant annet i Byggforskserien. Imidlertid bør det velges et helhetlig system som den svenske metoden Fuktsäker byggproces / ByggaF for oppfølging av fuktsikkerheten i byggeprosessen. Som minstekrav må det utarbeides en kontrollplan for fuktsikring, som blant annet inneholder: Prosjektering Henvisning til sjekkliste for fuktsikker prosjektering Yttervegger: plassering av sperresjikt Tak og terrasser: plassering av membran og avslutning av membran mot tilstøtende bygningsdeler Byggfukt: øvre og nedre fuktnivå for aktuelle materialer - ev. akseptabelt fuktintervall - samt ansvarsmatrise for tørr byggeprosess Lagring av materialer: plan for tørr eller kondisjonert lagring Beskyttelse mot nedbør: plan for værbeskyttet bygging Kontroll av fuktighet før lukking Utførelse System for at rutiner følges mht. mottakskontroll, lagring, beskyttelse mot regn, kontroll av fuktighet før lukking av konstruksjoner samt måling og logging av resultater for trefuktighet Teste flate tak med vanntrykk Man bør også bruke Weather Protection System (WPS) som tiltak i byggefasen for å hindre at fukt trenger inn i fuktsårbare konstruksjoner under bygging. Bruk av WPS har også flere fordeler bl.a. arbeidseffektiviteten til arbeiderne øker. En nærmere vurdering av bruk av WPS bør gjøres senere i prosjektfasen. 33

66 5. PARKERING 6.1. NYBYGG BT1 Det er et ønske fra kommunen å etablere parkeringskjeller under nybygget. Det er i tillegg anbefalt av prosjekt- og styringsgruppen at hele parkeringskjelleren, både planlagt for BT1 og BT2, etableres i første byggetrinn. Argumenter for dette er redegjort for tidligere i denne rapporten. Utsnitt av parkeringskjellerens plassering på eksisterende tomt er vist under. Figur 11 Satellittbilde med omriss av BT1 og parkering Figur 12 Plantegning av parkeringskjeller under BT1 og BT2 34

67 6.2. NYBYGG BT2 Det er planlagt at hele parkeringskjelleren etableres i første byggetrinn. Dette er redegjort for tidligere i rapporten MIDLERTIDIG PARKERING I forbindelse med utbygging og utvidelse av Eikertun vil det være behov for flere parkeringsplasser både midlertidig i byggeperioden og permanent. Det foreslås at det etableres en parkeringsplass utenfor selve området på motsatt side av Christian V's vei. Plassen vil totalt ha 126 plasser og er organisert med to avkjøringer for å lette kjøremønsteret. Plassen ligger med på to ulike nivå for å unngå for store fyllinger i eksisterende terreng. Nivåene adskilles med en skråning med vegetasjon. Nybygg/legevakt Christian IVs vei Figur 13 Situasjonskart av midlertidig parkering Mot veien anlegges en gangvei langs parkeringen med en grøft/vegetasjonssone. Det er foreslått treplanting i de grønne sonene langs veien og mellom parkeringsnivåene. Området har en presset situasjon i forhold til overvann, særlig i grensen mot nord. Det må gjøres tiltak for å fordrøye vannet på egen tomt siden avstanden til lukket overvanns-system blir for stor. Plassen skal være belyst og ha 4 plasser med uttak for lading av el-bil PARKERING MELLOM FLØY B/D Mellom fløy B og D i eksisterende Eikertun er det planlagt en oppbygging av terreng ifm etablering av sansehage. Eikertuns venner har i den sammenheng foreslått å etablere en parkeringskjeller i dette området, noe prosjektgruppen har vurdert. Etter en vurdering på kost og nytte, har man kommet frem til at kostnaden per parkeringsplass vil være uforholdsmessig høy til å gå videre med alternativet i denne omgang. 35