Lærerveiledning for Den kulturelle skolesekken på Villa Stenersen skoleåret 2010/2011

Transkript

1 Lærerveiledning for Den kulturelle skolesekken på Villa Stenersen skoleåret 2010/2011

2 Villa Stenersen - et høydepunkt i norsk arkitektur. Villa Stenersen i Tuengen allé 10c på Vinderen er tegnet av arkitekt Arne Korsmo, og sto ferdig i 1938 som bolig for finans-mannen, kunstsamleren og forfatteren Rolf Stenersen og hans familie. Siden 2000 har Norsk Form administrert bruken av huset. I dag benyttes Villa Stenersen til forskjellige kulturarrangementer og leies ut til faglige møter, seminare og konferanser, fortrinnsvis innenfor arkitektur, design og estetikk. Praktisk Villa Stenersen Tuengen allé 10c 0374 OSLO telefon: fax: Kontaktperson for tilbudet: Christine Piro Volan Prosjektleder Villa Stenersen telefon: / christine@norskform.no Pedagog som gjennomfører DKS (på gjennomføringsdagen): Bibbi Omtveit telefon: Adkomst: Det er ikke parkeringsmuligheter på Villa Stenersen. Det er mulig å parkere på bydelssenteret på Vinderen. Lærere og elever oppfordres til å benytte offentlig transport: T-bane 1 (Frognerseteren) til Vinderen T-bane 2 (Østerås) til Borgen T-bane 6 (Husebybakken) til Borgen Gå til for rutetider. Kart finnes også på

3 Ordliste Det er veldig fint hvis dere på forhånd har tid til å snakke med elevene om begreper som: Når vi snakker om arkitektur, snakker vi som oftest om en bygning. Arkitektur Funksjonalisme Arkitektur er kunsten å bygge. En arkitekt skaper kunst som skal brukes på et bestemt sted. Ordet arkitekt er egentlig gresk og kommer av ordene arkhi= sjef og tekton= håndverk. En arkitekt var altså opprinnelig sjefshåndverkeren eller overbyggmesteren. I dag bruker vi arkitekt om den eller de som tegner og planlegger bygninger og våre fysiske omgivelser. Villa Stenersen er et funksjonalistisk hus. Funksjonalismen brukes om en tidsperiode da arkitektene ønsket å skape en ny arkitektur ved hjelp av samtidens nye materialer. De ønsket en ærlig arkitektur, der man fremhevet hvordan huset var bygget opp, heller enn å skjule dekorerte fasader. Gjennom bruk av enkle former ble funksjonalismen nyskapende. Funksjonalismen preges av store flater, rette linjer og geometriske former. I et funksjonalistisk hus er funksjonelle løsninger viktig. En funksjonell løsning er den som er mest praktisk for den som skal bruke et rom eller en gjenstand. For eksempel Funksjonelt Oppvaskmaskinen har en funksjon på kjøkkenet, den vasker kopper og kar. Siden vi lager mat og oftest spiser på kjøkkenet, er det funksjonelt at oppvaskmaskinen holder til på kjøkkenet. Praktiske løsninger vil dere se mange av på Villa Stenersen. Rom Et rom kan være noe konkret, som et soverom, eller en stue, men rom er også alt det som omgir oss; vi snakker for eksempel om uterom, innerom, byrom. Rom kan også være å ha rom for seg selv å få være alene om man ønsker det. Når vi snakker om rom i arkitektur, er det både det konkrete rommet og følelsen av det vi har rundt oss vi snakker om. Materiale Mange hus i Norge er bygget av tre. Da er tre materialet. Materialene i Villa Stenersen er ikke tre, men betong og glass. Hva slags materiale er ting rundt deg laget av? Form Alle ting har form. En ball har en rund form, et triangel har en spiss form. Noen ting kan ha flere former. Et vindu kan være firkantet, men det kan også være rundt eller trekantet. I Villa Stenersen, vil du se at arkitekten har brukt former som ikke er så vanlige.

4 Rolf Stenersen ( ) Rolf Christian Eckersberg Stenersen ble født i Oslo i 1899 og var sønn av forlegger J.M. Stenersen. Han utdannet seg i Oxford og arbeidet som aksjemegler størsteparten av sitt liv. I 1924 giftet han seg med Annie (Inger Johanne) Martinsen. De fikk sønnene Johan Martin (f. 1925) og Sten (f. 1928). Villa Stenersen ble bygget som hjem for denne familien. Rolf Stenersen døde i oktober 1978 på Hotel Norge i Bergen, midt i planleggingen av sin 80-års dag. Stenersen hadde mange jern i ilden. Han er kjent både som idrettsmann, finansmann og forfatter, men det er som kunstsamler Stenersen huskes best. Allerede som 18-åring kjøpte han sin første Munch-akvarell. På samme tid begynte han å jobbe som visergutt for Edvard Munch, etter at han selv oppsøkte kunstneren som han var så fascinert av. Gjennom bekjentskapet ble Munch en rådgiver for Stenersen i spørsmål om kunstkjøp. Stenersens kunstsamling regnes i dag som betydelig. Hovedgrunnen er at han var tidlig ute med å kjøpe verker av kunstnere, som det etablerte samlermiljøet ikke nødvendigvis anså for å være gode investeringsobjekter. Stenersen uttalte at han ønsket å ta kunsten ut av finanskarusellen. Hans motivasjon var å forstå den bedre. Han var fascinert av det han ikke umiddelbart forstod eller kjente igjen og var gjerne motivert av dette når han kjøpte kunst. Rolf Stenersen hadde en rekke kulturpersonligheter i sin omgangskrets. Mange er omtalt i hans bok Aksjer, kunst og kunstnere. I noen tilfeller var han en slags mesén for enkelte kunstnere, blant dem Rolf Nesch. Stenersen kan også sees som en mesén i et større perspektiv. En stor andel av hans inntekter fra finansverdenen gikk med til å kjøpe kunst, noe som resulterte i en enorm samling. Denne var også en av hovedårsakene til at han fikk bygget Villa Stenersen. Allerede i 1936 donerte han en stor andel av sin samling til Aker (nå Oslo) kommune. I 1971 ble resten av samlingen testamentert til Bergen kommune. Samlingene kan i dag sees i Stenersenmuseet i Oslo og i Bergen kunstmuseum. I 1971 ga Rolf Stenersen Villa Stenersen i gave til staten. Fra 1974 til 2000 var villaen statlig representasjonsbolig. 4

5 Arne Korsmo ( ) Arne Korsmo var en av de mest innflytelsesrike arkitektene i Norge på 1900-tallet. Han var født i Oslo, og var ferdig utdannet arkitekt ved NTH i Trondheim i Etter studiene startet han praksis i Oslo sammen med Sverre Aasland, et samarbeid som resulterte blant annet i 10 eneboliger i Lille Frøens vei ( ), og i bebyggelsen langs Havna Allé ( ). Korsmos produksjon er stor, og består hovedsakelig av villaarkitektur, og noen av disse representerer noe det fremste innen moderne norsk arkitektur. I løpet av 1930-årene tegnet Korsmo mange eneboliger i den nye funksjonalistiske stilen. Etter andre verdenskrig ble sosial boligbygging det viktigste nasjonale arkitekturprosjektet, noe som førte til at etterspørselen etter villaarkitekter avtok betraktelig. Korsmo begynte da sin lærergjerning på NTH, hvor han ble til han døde i 1968, på reise til Mexico. Korsmo var sentral for utviklingen av norsk arkitektur på 1900-tallet. Han har hatt stor innflytelse på flere generasjoner arkitekter, både som utøvende arkitekt, som lærer ved bl.a. Statens Kunst- og håndversksskole og NTH og som leder for arkitektgruppen PAGON (Progressive Arkitekter Oslo, Norge). Huset i Planetveien hadde også en viktig funksjon som møtested for arkitekter og for undervisning. Arne Korsmo var både belest og bereist, og hadde en vennskapskrets av arkitekter og kunstnere verden over, med navn som Charles Eames, Alvar Aalto, Louis Kahn og Jørn Utzon. At han hentet inspirasjon utenfra i sitt virke som arkitekt kan vi se tydelig i flere av hans villaer, ikke minst Villa Stenersen. Etter 2. verdenskrig var Korsmo vår viktigste kontakt med hva som hendte på arkitekturfeltet ute i verden, og som lærer videreformidlet han disse tankene og ideene til nye generasjoner av arkitekter. Funksjonalisme i Norge Funksjonalismen er et ekte barn av 1900-tallet. Retningen oppstod mellom 1910 og 1930, som en motreaksjon mot den klassiske, repeterende tradisjonsarkitekturen. En urokkelig tro på det nye, og særlig på de godene industrisamfunnet hadde å tilby folk flest kjennetegner mye av ideologien bak arkitekturen. Sunnhet stod i sentrum, og slagordene Lys, luft, grønt gikk igjen både i selve utformingen av husene og i ideene arkitektene presenterte. Nye materialer som armert betong, stål og glass kom inn, og ble brukt flittig. God arkitektur skulle ikke lenger være et privilegium for overklassen, god arkitektur var for alle. De store forbildene innen internasjonal funksjonalisme var navn som Le Corbusier, den tyske Bauhausskolen og den nederlandske De Stijl-gruppen. I Norden ble retningen særlig kjent gjennom danske Arne Jacobsen og finske Alvar Aalto. I løpet av få år spredte retningen seg over hele Europa og USA. Til tross for en relativt universell suksess hadde også denne nye arkitekturen sine skeptikere: Den mer folkelige betegnelsen funkis, som vi gjerne bruker om funksjonalistiske bygninger i dag, var opprinnelig en nedsettende merkekapp svenske kritikere satte på den nye arkitekturen som etter hvert kom til å prege store deler av Skandinavia. I Norge slo funksjonalismen gjennom relativt tidlig. Da Lars Backers Restaurant Skansen stod ferdig i 1927var den Oslos første rendyrkede funksjonalistiske bygning. Foruten Backer er det særlig Ove Bang og Villa Stenersens arkitekt Arne Korsmo som er blitt stående som de ledende norske funksjonalistene. Disse hentet mye av sin inspirasjon fra de store internasjonale funksjonalistene, samtidig som de tilpasset arkitekturen nordisk klima og kultur. 5

6 OFFENTLIGE BYGNINGER I OSLO Kunstnernes hus, 1930 Wergelandsveien 17 Arkitekter: Blakstad & Munthe-Kaas Samfunnshuset, 1940 Arbeidersamfunnets plass 1 Arkitekt: Ove Bang Klingenberg kino, 1938 Olav V's gt. 4 Arkitekter: Blakstad & Munthe-Kaas Odd Fellow gården, 1934 Stortingsgt. 28 Arkitekter: Blakstad & Munthe-Kaas Doblouggården, 1933 Dronningens gt. 40 Arkitekter: Erich Mendelsohn og R. E. Jacobsen Forretningsbygg, Storgaten 10a-12 Arkitekt: Ole Sverre Dronningen, 1932 Huk Aveny 1 Arkitekter: Bjercke & Eliassen Oslo Lysverker, 1931 Sommerrogata 1 Arkitekter: Bjercke & Eliassen Redernes Hus, 1934 Rådhusgt. 25 Arkitekter: Andreas H. Bjercke og Georg Eliassen Oslo Nye Teater, 1930 Rosenkrantz` gate 10 Arkitekter: Gudolf Blakstad & Jens Dunker De-No-Fa-gården, 1932 Prinsensgt. 2 Arkitekt: O.E. Slaatto Folketeaterbygningen, 1935 Youngstorget 2/Storgt Arkitekter: Morgenstierne & Eide Horngården, 1930 Øvre Slottsgate 21 Arkitekt: Lars Backer Ekebergrestauranten, 1929 Kongsveien 15, Ekebergåsen Arkitekt: Lars Backer Forretningsbygg, 1932 Grensen 3 Arkitekter: Morgenstierne & Eide Ingierstrand bad, 1934 Ingierstrandveien 30, Oppegård Arkitekter: Eivind Moestue & Ole Lind Schistad Universitetsbygningen på Blindern, 1936 Fysikkbygningen, Nedre Blindern Arkitekter: Finn Bryn & Johan Ellefsen Bibelskolen, 1935 Staffeldts gate 4 Arkitekt: Ove Bang (Utvidelse 1972: Holter & Bauck) 6

7 FUNKSJONALISTISKE BOLIGHUS I OSLO Villa Ditlev Simonsen, 1937 Hoffsjef Løvenskioldsvei 32 Arkitekt: Ove Bang Hybelgård, 1933 Industrigata 40 Arkitekter: Otto V. Juell & Otto L. Scheen Boligblokker, Westye Egebergsgt. 1-4 Arkitekt: Victor Schaulund Havna Allé 14, 1936 Havna Alle 14 Arkitekter: Arne Korsmo og Knut Knutsen Villaer i Slemdalsveien, 1936 Slemdalsvn. 33 Arkitekt: Arne Korsmo Slemdalsvn. 33c, 1937 Slemdalsveien 33c Arkitekter: Arne Korsmo og Knut Knutsen Boligrekke, 1931 Professor Dahlsgt. 31 & 33 Arkitekt: Frithjof Reppen Heia Rekkehus, 1933 Bygdøy allé Arkitekt: Nicolai S. Beer Villaer i Havna Allé, Havna Allé 1-6, 9-13 Arkitekter: Arne Korsmo og Sverre Aasland Villa Damman, 1932 Havna Allé 15 Arkitekter: Arne Korsmo og Sverre Aasland Slemdalsvn. 33 b, 1937 Slemdalsveien 33b Arkitekt: Arne Korsmo Enebolig, 1931 Anne Maries vei 18 Arkitekt: Ove Bang FUNKSJONALISME UTENFOR OSLO Kalmarhuset, 1936 Bergen Arkitekt: Leif Grung Villa Eide, 1935 Bergen Arkitekt: Leif Grung Parkrestauranten, 1936 Porsgrunn Ark: Johs. Borchsenius Telegrafbygningen, 1940 Trondheim Arkitekt: Peter Daniel Hofflund Blaauwgården, 1936 Bergen Arkitekt: Leif Grung A/S Sundt & Co, 1938 Bergen Arkitekt: Per Grieg Rekkehus i Oddernesveien, Kristiansand Arkitekt: Thilo Schoder 7

8 Kunsten i Villa Stenersen Villa Stenersen ble bygget på oppdrag fra en kunstsamler, noe huset bærer preg av. Rolf Stenersen ønsket å ha sine bilder rundt seg, og dette var også den direkte foranledningen for byggingen av huset. Arkitekten har hatt dette i bakhodet i utformingen av huset. Dette ser vi i hans kreative løsninger for lysinnslipp, og i de store, brede veggflatene, skapt for maleriene som skulle henge her. I årene Rolf Stenersen bodde i huset var veggene og trapperommet fylt av kunst, kunst han siden testamenterte til byene Oslo og Bergen, og som vi i dag kan oppleve i Stenersenmuseet og Bergen Kunstmuseum. Sten Stenersen jr. er Rolf Stenersens barnebarn. I likhet med sin bestefar er han kunstsamler, med en forkjærlighet for samtidskunst. Han har sjenerøst stilt noen av verkene fra sin samling til disposisjon for Norsk Form til bruk i Villa Stenersen: Hedevig Anker (f. 1969) Manhattan, 2002, C-print, trapperommet. Jac. Aalls gt 7, 2002, C-print, trapperommet Terje Uhrn (f. 1951) Galeon, 1999, blandingsteknikk på plate, ved trappeavsatsen Kiku, 2003, blandingsteknikk på plate, til venstre for døren inn til stuen Else Marie Hagen (f. 1963) Samtidig, samme sted, nr. 0, 1, 2, 2001/2002, C-print, (3 stk), i spisestuen Mikkel McAlinden (f. 1963) The Party/Fest, 1994, C-print, over sofaen i stuen Mette Tronvoll (f. 1965) Vivien Katz and Vincent Bittencourt, 1996, fra serien Couples, til venstre for peisen. Steinar Jakobsen (f. 1967) Factory I, 2004, blandingsteknikk, til høyre for peisen Jean Marc Spaans (f. 1967) Untitled, 1998, C-print, over bokhyllen i biblioteket Mette Tronvoll (f. 1965) Sunset girl, 1999, fra serien Isortoq Unartoq, C-print, over peisen i biblioteket Jean Marc Spaans (f. 1967) Untitled, 1999, over sofaen i biblioteket Svein Mamen (f. 1955) Funn/Åpning, 1996, olje på lerret, i trapperommet til 3. etasje Steinar Jakobsen (f. 1967) Metro I-II-II, 1998, olje på aluminiumsplate, i gangen i 3. etasje Jon Gundersen (f. 1942) Hugin og Munin, 1989, jern og stål, i hagen Skulpturene i hagen ble solgt til Staten i forbindelse med overdragelsen av huset. Gerhard Henning ( ): Torso, 1930-tallet, i rosebedet Sittende pike, 1936, foran terrassen 8