Funksjonalisme. :Funksjonalisme

Transkript

1 :Funksjonalisme Funksjonalisme Funkisleiligheter trekker folk til visning, og funksjonalistiske former regnes fortsatt som moderne, nesten hundre år etter at de dukket opp for første gang. Det er snakk om den største omveltningen i arkitekturens historie, og mange av funksjonalismens grunnprinsipper følges fortsatt av arkitekter verden over ikke uten grunn. Form følger funksjon Funksjonalismen skulle egentlig aldri bli en stil. Tidligere hadde arkitektene i stor grad tegnet hus etter den epoken de befant seg i, og stilarten fungerte så å si som en oppskrift for hvordan bygningene skulle bli seende ut. Funksjonalistene ville derimot ikke bindes opp til konvensjonelle måter å gjøre det på, men mente at en bygning skulle få form ut fra funksjonelle behov. Fasaden fikk sitt utseende etter hvordan grunnplanen var derav slagordet "Form Følger Funksjon". All unødvendig pynt måtte vekk, for det vakre var kun det formålstjenlige og funksjonelle, det enkle og logiske. Dette stod i stor kontrast til for eksempel historismen, hvor fasadene gjerne var tungt dekorerte, og pyntegjenstander og tekstiler fylte opp rommene. Modernismen og maskinalderen Til tross for at funksjonalismen skilte seg kraftig fra tidligere stilarter, var den ikke så uforutsigbar som man skulle tro. Den Lys, Luft, Grønt - Funkishus i grønne omgivelser. Fra Heia-området i Oslo.

2 dukket opp samtidig med modernismen, som snudde opp ned på alt innen billedkunst, litteratur, musikk med mer, og det er klare likhetstegn mellom de geometriske formene i funksjonalismen, og kubismen i malerkunsten, representert blant annet ved Picasso og Braque. Det var dessuten en periode med stor usikkerhet og kaos, midt mellom to verdenskriger, og mange snakket om "en ny verden". Funksjonalistenes rene linjer, orden og ryddighet passet perfekt for å gi en slags følelse av ro. Den samme dragning mot balanse og harmoni fant man i den antikke klassisismen som ble funksjonalismens viktigste referanse. Hjørnevinduer et typisk trekk ved funksjonalismen, for mest mulig lys. I tillegg, og kanskje viktigst, bestod denne nye verden av mange flere tekniske muligheter enn man hadde hatt tidligere. Nye materialer og maskinproduserte varer dukket opp, og ga arkitektene et helt nytt spekter av muligheter. Slik ble det konstruktive en viktig del av funksjonalistisk arkitektur, med stål og betong som de viktigste materialene (senere også glass og aluminium). Med et bærende stålskjellett kunne ytterveggene åpnes med store vinduer, og innvendig kunne rommene bli store og åpne, uavhengig av bærevegger. Slik oppstod et av de viktigste kjennetegnene ved funksjonalistiske bygg: Horisontale vindusbånd over store deler av fasaden, ofte til og med rundt hjørnet for å slippe inn mest mulig lys. Materialene skulle dessuten ikke gjemmes bort bak en dekorert fasade slik som tidligere, men fremstå som en viktig del av formen. Slik ble husene rene og enkle, med hvite pussede vegger og flate tak. Bomaskinen Maskinalderen var en grunnleggende del av funksjonalismen på flere måter. Corbusier, som var den første og viktigste funksjonalist, var svært fascinert av de nye maskinenes effektivitet og rasjonalitet. Han mente at arkitektur burde være på samme måte, maskiner til å bo i eller jobbe i, mest mulig effektivt. På denne måten skulle arkitektene tegne hus som var mest mulig rasjonelle og tilpasset folks gjøremål. Alt som ikke hadde noen funksjon måtte vekk, det funksjonelle var det vakre, og dermed dekor nok i seg selv. Corbusier (og andre funksjonalister) så dessuten hygiene som uhyre viktig, og jo enklere huset var, 21

3 Hjørnebalkonger for best mulig lys- og solforhold, fra Observatorie terrasse i Oslo. Observatorie terrasse I Oslo 22

4 med linoleumsgulv og rene flater, jo lettere å holde rent. Det ville vært nærliggende å tro at balkonger, takterrasser og store vinduer var overflødig luksus i en slik teori, men tvert i mot ble det sett som livsviktig at folk fikk nok tilgang på lys og luft. Faktisk hevdet Corbusier at grunnen til folks mismot og uro var deres dårlige boforhold, og så det dermed som en sosial rettighet å bo skikkelig. "Lys, luft, grønt" ble et viktig begrep, mennesker måtte ha lys og luft, og de måtte ha tilgang til det grønne. Dette skulle de få ved hjelp av åpne rom, store vinduer, balkonger og terrasser natur og arkitektur ble en helhet. Sosialdemokratiet og norsk funksjonalisme I Norge fikk funksjonalismen vind i seilene med den sosialdemokratiske tankegang. Små praktiske boliger ble blant annet fremmet gjennom avisenes arkitektkonkurranser rundt 1930, hvor avisene var med på å oppmuntre arkitektene til å tegne enkle småhus for vanlige folk. I Oslo var det en enorm byggeaktivitet på 30-tallet, og det ble bygget nye boliger på ti år, så å si alle funksjonalistiske. Et godt eksempel er Observatorie Terasse i Oslo, bygget som enkle arbeiderboliger på 30-tallet, men i dag attraktive og sentrale byboliger. Og det var ikke bare små bolighus som tok form av den nye bølgen. Luksusvillaer og offentlige bygg ble også oppført i funksjonalisme. I tillegg ble arkitekturen sterkt preget av at folk endret livsstil med modernismen. Folk fikk mer fritid, og det dukket opp kinoer, sjøbad, restauranter og kulturhus. Bare i Oslo ble det ført opp 11 kinoer i denne perioden, og også Kunstnernes hus, Ingierstrand bad og Ekebergsrestauranten er eksempler er på funksjonalistiske bygg fra denne tiden. "Folke-funkis" Selv om de fleste i dag forbinder funksjonalismen med noe positivt, og alt som minner om funksjonalisme gjerne kalles funkisbygg, er det gjerne i en modifisert utgave. Viktige kjennetegn ved funksjonalismen Geometriske former (kuber satt sammen) Ingen eller svært lite dekor Maskinelt fremstilte, rimelige materialer som stål og betong Lyst og luftig Rene flater, lett å vaske Vinduer uten sprosser, hjørnevinduer, horisontale vindusbånd Store boligblokker (men også andre typer bygg) Enkelt, rene linjer, ryddig Hvitt, eller rene klare farger Lite eller ingen tekstiler Noen norske funksjonalistiske arkitekter Lars Backer Arne Korsmo Ove Bang Leif Grung Nicolai Beer Fridtjof Reppen 23

5 Odd Fellow-gården med Saga kino, et eksempel på et flerfunksjonelt bygg, med horisontale vindusbånd. Kunstnernes hus. Et resultat av den nye livsstil med mer fritid og kultur. 24

6 Hotel Continental Eksempler på funksjonalisme i Norge Kunstnernes hus i Oslo (1929) Odd Fellow-gården i Oslo med Saga kino (1934) Ekebergrestauranten ( ) Observatorie terrasse i Oslo ( ) Heia-området i Bygdøy allé ( ) Arbeidersamfunnets hus (1936) Ingierstrand Bad (1932) Villa Stenersen ( ) Professor Dahls gate 31-33, Oslo ( ) Samfunnshuset i Oslo ( ) Continental Hotel Kilder Odd Brochmann, Bygget i Norge Axel Coldevin, Epoker i Europas Stilhistorie Wenche Findal, Norsk Modernistisk Arkitektur Gunnar Hjelde, Stillære, rom og møbelkunst fra 1850 til i dag Patrick Nuttgens, The Story of architecture Ordet "funkis" var faktisk et opprinnelig negativt ladet ord som oppstod på 30-tallet, av folk som fant den for hard og kald. Den rene funksjonalismen ble nemlig for sterk kost for de aller fleste, og få andre enn arkitektene selv ønsket å innrede sine hjem rent funksjonalistisk. Folk ønsket seg ikke bomaskiner, de ønsket seg et hjem, og pynt, gardiner og bilder på veggene var nødvendig for å trives. Norske arkitekter begynte også etter hvert å myke opp stilen litt, med noen lister på veggene og ramme rundt vinduene. De flate takene som etter hvert ble å se på alle funkis-bygg, passet dårlig med det norske klima. Snøen ble liggende og ødelegge taket, og de fleste norske hus fikk derfor svakt hellende tak. Selv om funksjonalismen nede i Europa gjerne var i hvit mur, så beholdt mange norske arkitekter tre som sitt bygningsmateriale, og skapte på den måten den typisk norske "folke-funkisen" enkle små trehus som det finnes eksempler på over hele landet. Funksjonalismen var opprinnelig ikke tenkt som en ny stilarten det var likevel ikke til å unngå at den ble det. Og for mange arkitekter fungerte nok funksjonalismen omtrent som andre stilarter hadde gjort tidligere, nemlig som en slags oppskrift på hvordan husene skulle se ut. Noen arkitekter så til og med den strenge funksjonalismen som et hinder for kreativiteten, siden alt skulle være så rasjonelt og skåret helt ned til benet. Dermed begynte mange etter hvert å fire litt på funksjonalismens stramme tøyler, og gi rom for litt mykere former, og kanskje en mer menneskelig og spennende arkitektur. 25