"La primavera in Italia" Reisebrev fra Ann-Helene Iversen

Transkript

1 "La primavera in Italia" Reisebrev fra Ann-Helene Iversen Jeg oppholder meg i "Italias grønne hjerte", nærmere bestemt i Øvre Tiberdalen - grenseområdet mellom Umbria og Toscana. Jeg starta mitt opphold her med å gå opp renessanseløypa til Piero della Francesca, en av mine favorittkunstnere. Han er født i byen Sansepolcro som ligger øst i Toscana. Han var en ekte allsidig renessansebegavelse og studerte geometri og matematikk med like stor interesse som han lærte seg malerhåndtverket. Han hadde en poetisk behandling av linjer og farger, noe som for meg er det vakre i hans arbeider. I bymuseet kan vi se flere av hans bilder, og det mest berømte er "Oppstandelsen", som kan sees hele døgnet gjennom en stor glassdør. Sansepolcro er byen hvor jeg skal hospitere hos Farsetti Factory kunstnerne som jobber i glassteknikker i ulike uttrykk. Verkstedet deres ligger i et industriområde utenfor bymurene like ved fabrikken til pastagiganten Buitoni. Her møter jeg det hyggelige ekteparet Antonella Farsetti og Valter Lazzerini - som skal være mitt vertskap under oppholdet. De møter meg i døra med «Benvenuto carissima Lena», slik er de vennlige og hyggelige. Jeg blir med en gang orientert om de ulike arbeidsoppgavene de har i den tiden jeg skal være hos dem. Det som opptar dem mest for tiden er krisen i Italia. For dem har virkeligheten innhenta deres bedrift. For 4 år siden måtte de selge ut en del av foretaket for å klare utgifter til husleie og materialinnkjøp. De produserte glassdører med dekor, både ide og rettigheter ble kjøpt opp av en byggherre i Milano. De er nå på utkikk etter mindre lokaler, men selv om det er krise firer ikke utleierne på prisene. Krisen i Italia er stor for kunstnere, men også for arbeidsfolk og uteksaminerte studenter. De forteller at arbeidsoppdragene fra private og fra offentlig sektor er få - hvem kjøper kunst når de mangler penger til det mest nødvendige. Gallerier stenger og kunstnerne som før solgte kunst til galleriene kan nå få stille ut kunsten og få salgssummen dersom de selger. Prosjekter som de har arbeidet med i forhold til skolene i kommunen og glassmuseet er de redd de bare må glemme og det samme utvekslinger innad i landet. Kurskveldene de arrangerer i sitt verksted er mindre besøkt, pensjonister og småbarnsforeldre ser seg ikke råd til fritidsaktiviteter.

2 Dette ble min intro til studieoppholdet, men de gir ikke opp. De er veldig engasjerte og arbeider hele tiden med nye prosjekt, søknader og kunstverk. Antonella bruker mitt «Reis og Ryk prosjekt» som en døråpner for å få møte kultursjefen i kommunen, Andrea Borghesi, og samtidig få vise meg "Museo delle Vetrate". Det er museet hvor verdifull kunst i ulike glassteknikker er innelåst. Museet er i det tidligere klosterkapellet S. Giovanni hvor Piero della Francesca hadde malt altertavla «Jesu dåp». Den kan vi nå se i Nasjonalgalleriet i London. Museet er nå midlertidig stengt, men jeg fikk se fantastiske arbeider fra middelalderen og inn i vår tid. Antonella fikk lagt fram sine ideer og prosjekter og diskutert mulighetene for å få satt i gang arbeidet med å tilrettelegge lokalene for kursvirksomhet. Hun arbeider for å kunne bringe videre all den kunnskap hun har opparbeidet i

3 glassteknikk gjennom 20 år. Hun ønsker et levende museum hvor barn og unge kan komme og arbeide i et verksted i tilknytting til utstillingene. Det ble for meg fantastiske opplevelser på flere plan. Kultursjefen lovet å fortsette arbeidet med restaureringen og håpet å gjenåpne museet i Sansepolcro fikk i 1950 årene i gave glassmaleriet «l'ultima cena», Nattverden, av Leonardo da Vinci. Dette arbeidet ble gjort av to søstre fra Perugia og er nå i Klosterkirken. Glassmaleriet er like stort som originalen og fantastisk med lyssetting. Med flere bøker om kunstverkene fra museet i gave vandret jeg ut i vårregnet full av nye inntrykk. Dagen gikk med til å oversette, slik at jeg kunne forstå den fantastiske historien til glassmaleriet «L'ultima Cena di Leonardo». Det ble også en fargesprakende opplevelse å se bildene av Silvio Vigliaturo sine glassskulpturer fra utstillingen i 2005 og hans glassarbeide i museet. Jeg bor i en liten landsby i Umbria like ved Colle Plinio, i kommunen San Giustino, ved den romerske byen Città di Castello. Her bygget Plinius den yngre (61-113) en villa som ble utgravd i et EU samarbeide mellom universitetene i Perugia og Alicante i Spania på 90 tallet. Plinius beskriver området slik: Landskapet er vakkert, han ser for seg en stor amfi som bare naturen kan skape og med de små collene og bak Appenninene som en kulisse. Han forteller at her lå hans favorittvilla.

4 For å komme til Sansepolcro må jeg ta buss 30 min. Den stopper rett ved Farsetti Factory. Bussene følger de italienske arbeidstidene, og jeg er alltid på studio etter pranzo, det vil si ettermiddag og kveld. Dagene i studio er fylt opp av ulike arbeidsoppgaver og i ulike glassteknikker. Fra å restaurere blyglass til å lage store dører, bruksgjenstander, skulpturer og til å tilrettelegge for kurskveldene. Jeg får delta, studerer og hjelper til der det er mulig. Valter er en god smed og han lager alle montasjene i metall til Antonella's skulpturer. Skulpturene er fantastiske og hun deler med meg sitt personlige forhold til hver enkelt skulptur. Hun arbeider i en aktiv kreativ prosess hvor hun bruker de greske mytene som en referanseramme til å forstå og utdype de indre kreative prosessene. Det er fantastisk å være i nærheten av en så engasjert og positiv person. Antonella og Valter var initiativtakere til den første «Biennale d'arte del vetro contemporaneo» i Sansepolcro i De samla kjente kunstnere til et arbeidsfelleskap i sitt studio. Det resulterte i fantastisk glasskunst og utstillinger i hele byen en mnd i juli. De er nå igang med å samle sponsorer til Biennalen i Antonella hadde sin første utstilling i 1989 og hun har hatt utstillinger og utsmykkingsoppdrag både i Europa og i Asia. Valter arbeider nå med et utsmykkingsoppdrag til en kirke i fødebyen til Michelangelo, Caprese Michelangelo. Han er også fotograf og musiker og sist søndag var jeg så heldig å få høre han spille på en bar i Città di Castello - La Musica di Paolo Conte.

5 Kurskvelden er forberedt og jeg har fått kuttet opp glassplater og fingertupper. Å skjære i glass er en teknikk for øye, øre og hånd. Til kurskvelden kommer flere kunstnere som til daglig arbeider i andre materialer. Her får de prøve ut nye uttrykk. Antonella tar også imot elever som trenger tilrettelagt undervisning. Det er god stemning og alle jobber intenst den tiden vi er der. Jeg har fått prøvd ut mine ideer, erfart og lært hvor viktig teknikkene er for å få et ønsket uttrykk. Vi som arbeider i verkstedet er invitert til å være med på en utstilling til høsten, og det blir fantastisk. Kurskveldene avsluttes alltid hyggelig med smakebiter fra det italienske kjøkken og en god vin. Det blir nå hektiske dager før heimreisen, en kurskveld og nye utprøvinger. Dette oppholdet har vært fantastisk så langt...gleder meg virkelig til de neste dagene. Tusenfryd og Forglemmegei fra Lene i Italia.