U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Programutval for lærarutdanning Det humanistiske fakultet

Transkript

1 U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Programutval for lærarutdanning Det humanistiske fakultet INNKALLING Møte i PROGRAMUTVALET FOR LÆRARUTDANNING onsdag 19. juni 2013, kl , seminarrom 326, HF-bygget. Anne-Brit Fenner Heming Gujord Sven-Erik Grieg-Smith Tor Jan Ropeid Karine Onarheim Karoline Sandal Hilde Hjertager Lund Sekretær: Silje Fjærestad Tollefsen I Godkjenning av innkalling og saksliste II Godkjenning av protokoll fra møtet 22. mai 2013 III Orienteringssaker 1. Møte i Programstyret 2. Møte i Studiestyret 29. mai Oppsummering av besøket av programsensor ved lektorutdanningen, Andreas Lund 4. Møte i Praksisutvalget 5. NOFA4: Nordisk fagdidaktikk-konferanse i Trondheim mai, IV Saker side 1 av 16

2 S13/13 Ny rammeplan for lektorutdanning for trinn 8-13 (diskusjonssak) (vedlegg) V EVENTUELT Anne-Brit Fenner Silje Fjærestad Tollefsen Side 2 av 16

3 Forskrift om rammeplan for lektorutdanning for trinn Forskrift om rammeplan for lektorutdanning for trinn 8-13 Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 18. mars 2013 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr annet ledd. 1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskriftens virkeområde er utdanning som kvalifiserer for tilsetting som lektor, jf. krav fastsatt med hjemmel i lov om grunnskolen og den videregående opplæringen (opplæringsloven) av 17. juli Forskriftens formål er å legge til rette for at utdanningsinstitusjonene tilbyr en lektorutdanning for trinn 8 13 som er integrert, profesjonsrettet og forsknings- og erfaringsbasert. Utdanningen skal være av høy faglig kvalitet og med helhet og sammenheng mellom profesjonsfag, fagstudier og praksis. Utdanningen skal imøtekomme samfunnets og skolens behov og skal forholde seg til opplæringsloven og gjeldende læreplanverk for grunnopplæringen. Lektorutdanningen skal kvalifisere kandidatene til å videreutvikle skolen som en institusjon for læring og dannelse i et demokratisk og flerkulturelt samfunn. Utdanningen skal være rettet mot undervisning på trinn Lektorutdanning for trinn 8-13 skal kvalifisere kandidatene til å ivareta opplæring om samiske forhold, herunder kjennskap til den statusen urfolk har internasjonalt, og samiske barn og ungdoms rett til opplæring i tråd med opplæringsloven og gjeldende læreplanverk. 2 LÆRINGSUTBYTTE Læringsutbyttebeskrivelsene imøtekommer Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring, nivå 7 (syklus 2). Kandidaten skal etter fullført lektorutdanning 8-13 ha følgende samlede læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Kunnskap Kandidaten - har avansert kunnskap innenfor valgte fag og spesialisert innsikt i et profesjonsrelevant fagområde - har inngående kunnskap om vitenskapelige problemstillinger, forskningsteorier og -metoder i faglige, pedagogiske og fagdidaktiske spørsmål - har kunnskap om utviklingen av skolen som organisasjon og fagene som skole-, kultur-, og forskningsfag og bred forståelse for skolens mandat, opplæringens verdigrunnlag og opplæringsløpet - har inngående kunnskap om relevant forskningslitteratur og gjeldende lov- og planverk, og kan anvende denne på nye områder som er relevant for profesjonsutøvelsen - har kunnskap om ungdomskultur og ungdoms utvikling og læring i ulike sosiale og flerkulturelle kontekster - har kunnskap om ungdom i vanskelige situasjoner og om deres rettigheter i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv Forskrift om rammeplan for lektorutdanning for trinn Side 3 av 16

4 Ferdigheter Kandidaten - kan orientere seg i faglitteratur, analysere og forholde seg kritisk til informasjonskilder og eksisterende teorier innenfor fagområdene - kan anvende faglitteratur og andre relevante informasjonskilder til å strukturere og formulere faglige resonnementer på ulike områder - kan gjennomføre et selvstendig, avgrenset og profesjonsrelevant forskningsprosjekt under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer - kan anvende forsknings- og erfaringsbasert kunnskap til å identifisere og arbeide systematisk med grunnleggende ferdigheter og planlegge og lede undervisning på ulike læringsarenaer som fører til gode faglige og sosiale læringsprosesser - kan på et selvstendig og faglig grunnlag bruke varierte arbeidsmetoder, relevante metoder fra forskning og faglig utviklingsarbeid til å differensiere og tilpasse opplæring i samsvar med gjeldende læreplanverk, og skape motiverende og inkluderende læringsmiljø - kan benytte digitale verktøy i undervisning, planlegging og kommunikasjon samt veilede unge i deres digitale hverdag. - kan beskrive kjennetegn på kompetanse, vurdere og dokumentere elevers læring, gi læringsfremmende tilbakemeldinger og bidra til at elevene kan reflektere over egen læring og egen faglige utvikling Generell kompetanse Kandidaten - kan bidra til innovasjonsprosesser og nytenkning og gjennomføre profesjonsrettet faglig utviklingsarbeid og legge til rette for at lokalt arbeids-, samfunns- og kulturliv kan involveres i opplæringen - kan formidle og kommunisere faglige problemstillinger knyttet til profesjonsutøvelsen på et faglig avansert nivå - kan opptre profesjonelt og kritisk reflektere over og analysere faglige, profesjonsetiske, forskningsetiske og utdanningspolitiske spørsmål og problemstillinger - kan med stor grad av selvstendighet videreutvikle egen kompetanse og bidra til både kollegers og skolens faglige og organisatoriske utvikling - kan bygge relasjoner til elever og foresatte, og samarbeide med aktører som er relevante for skoleverket 3 STRUKTUR OG INNHOLD Fullført lektorutdanning skal kvalifisere for undervisning på trinn Utdanningen skal utgjøre 300 studiepoeng og gir mastergrad. Lektorutdanningen omfatter tre fag, og det stilles følgende minstekrav til omfang av studiepoeng i hvert fag: - Fag I: minst 160 studiepoeng i et fag som gir undervisningskompetanse på trinn Fag II: minst 60 studiepoeng i et fag som gir undervisningskompetanse på trinn Profesjonsfag: minst 60 studiepoeng, fordelt med minst 30 studiepoeng pedagogikk og minst 30 studiepoeng fagdidaktikk. Fagdidaktikk skal være tilpasset og relevant for studentenes fag I og fag II. Den enkelte institusjon fordeler selv inntil 20 studiepoeng på ett eller flere av de tre fagene. Utdanningen skal organiseres på en måte som sikrer progresjon og sammenheng mellom de faglige elementene som inngår. Side 4 av 16

5 Alle fagene som inngår i utdanningen skal være forskningsbaserte og forankret i et forskningsaktivt fagmiljø. Utdanningen skal være nivådifferensiert: 60 % av utdanningen skal defineres som studier på lavere grads nivå, mens 40 % av utdanningen skal kunne defineres som studier på høyere grads nivå. Forskrift om rammeplan for lektorutdanning for trinn Side 5 av 16

6 Fag I og profesjonsfaget skal bestå av både lavere og høyere grads studier. Studentene skal møte tverrfaglige profesjonsrelevante problemstillinger, ha jevnlig erfaringsutveksling gjennom hele studieløpet og så mulighet til å delta i skolerelevante FoU-prosjekter. Innenfor disse rammene avgjør institusjonene oppbygging av programmet. Profesjonsfaget skal særlig ivareta sammenhengen mellom praktiske og estetiske fagområder, pedagogikk, fagdidaktikk og praksisopplæring. I profesjonsfaget inngår også vitenskapsteori og metode. Faget skal danne den lærerfaglige plattformen i utdanningen, være praktisk rettet, være et verdi- og dannelsesfag og gi studentene en felles identitet som lærer i skolen. Profesjonsfaget skal bidra til kunnskap om mangfoldet i elevenes bakgrunn og faglige forutsetninger, og bidra til at studentene utvikler kompetanse om ungdoms utvikling, læring og om ungdomskultur. I det tredje studieåret inngår en obligatorisk bacheloroppgave i fag I eller fag II. En profesjonsrelevant masteroppgave av minimum 30 studiepoengs omfang skal inngå i fag I. Praksisopplæringen skal være veiledet, vurdert og variert. Omfanget av praksis skal være minst 100 arbeidsdager og knyttes til profesjonsfaget, fag I og fag II. Praksisopplæringen skal fordeles over minst fire av fem studieår. Det skal være progresjon i praksisopplæringen. Studentene skal i løpet av de to siste årene i utdanningen ha en sammenhengende praksisperiode med særlig fokus på selvstendig opplæringsansvar. Denne skal utgjøre grunnlaget for en sluttvurdering av studenten. Studentene må ha bestått studieårets praksis for å kunne gå videre i praksisopplæringen. All praksis må være avsluttet og bestått før avsluttende eksamen. Studentene skal ha praksis både på ungdomsskole og i videregående opplæring. Det skal sikres at studenter med fagbakgrunn fellesfagene i videregående opplæring møter elever på ulike studieprogrammer i løpet av praksisopplæringen. Studenter som er tilsatt i skolen bør ha minimum 50 % av praksis på annen skole enn egen arbeidsplass. Lærerutdanningsinstitusjonene skal legge til rette for at studentene får et internasjonalt perspektiv på studiet og lærerarbeidet. Institusjonene skal også legge til rette for at studentene kan ta deler av utdanningen i utlandet, og skal fastsette vilkår for at studentene kan få godkjent oppholdet som del av fagstudiet og av praksisopplæringen. 4 NASJONALE RETNINGSLINJER, KJENNETEGN OG PROGRAMPLAN Det er utarbeidet nasjonale retningslinjer for fagene i utdanningen og indikatorer for hva som kjennetegner lektorutdanning av høy kvalitet. Med utgangspunkt i forskriften og nasjonale retningslinjer skal den enkelte institusjon utarbeide programplaner for lektorutdanningen med bestemmelser om faglig innhold, herunder inkludere samiske emner, praksisopplæring, organisering, arbeidsformer og vurderingsordninger. Programplanen skal vedtas av institusjonens styre. 5 FRITAKSBESTEMMELSER Eksamen eller prøve som ikke er avlagt som en del av lektorutdanning for trinn 8-13, kan gi grunnlag for fritak, jf. 3 5 i lov om universiteter og høyskoler. Utdanning som kan gi grunnlag for fritak må bestå av relevante fag som tilsvarer de fag som tilbys i lektorutdanningen og bør omfatte fagdidaktikk og praksisopplæring. Forskrift om rammeplan for lektorutdanning for trinn Side 6 av 16

7 6 IKRAFTTREDELSE OG OVERGANGSREGLER Forskriften trer i kraft straks. Institusjonene kan selv velge om de vil følge denne forskriften fra høsten Fra høsten 2014 må alle institusjoner som tilbyr lektorutdanning for trinn 8-13 følge denne forskriften. Studenter som følger tidligere studieplaner har rett til å avlegge eksamen etter disse inntil 1. august Side 7 av 16

8 Endre Brunstad, 6. juni DAGAR PRAKSIS I LEKTORUTDANNINGA På møtet i praksisutvalet 29. april 2013 diskuterte ein implementering av nytt praksisregime i samband med ny rammeplan for lektorutdanninga. Særleg fokus var det på innhaldet i praksis, plassering av praksis og utrekning av omfanget av praksis. På bakgrunn av diskusjonen i praksisutvalet vart programstyreleiaren utfordra til å utarbeide eit dokument som inneheldt meir konkrete framlegg til praksisregime. Bakgrunn Ny rammeplan for lektorutdanning 8 13 vart offentleggjord 18. mars 2013, og som forventa gjekk ein der inn for 100 dagar praksis. Forskjellen frå høyringsutkastet var arbeidsdagar og ikkje dagar, og det indikerer ei tydeleggjering av at praksis inneheld meir enn klasseromsundervisning. Praksis skal vere veiledet, vurdert og variert, gå over fire av fem år, og ha progresjon. Det skal vere ein samanhengande og meir sjølvstendig praksisperiode i løpet av dei to siste åra. Praksis skal ikkje berre vere knytt til profesjonsfaget (dvs. fagdidaktikk og pedagogikk) slik som i dag, men òg til fag I og fag II. Utdanningsinstitusjonane skal leggje til rette for at delar av utdanninga kan takast i utlandet, og ein skal fastsetje vilkår for å få godkjent opphaldet som det av fagstudiet og som del av praksisopplæringa. Den integrerte lektorutdanninga får som kjent ein meir omfattande praksisdel enn eittårig PPU (som etter planen får 60 dagar praksis). Dagens praksisregime følgjer nasjonal rammeplan for praktisk-pedagogisk utdanning frå 2003 der praksisopplæringa skal omfatte arbeidsinnsats tilsvarende uker og der tid til individuell undervisning skal omfatte minst 8 undervisningstimer pr. uke. Til liks med PPU har ein i lektorutdanninga ved UiB i dag ei lokal ordning med dokumentasjon av 120 undervisningstimar i 8. og 9. semester, men i tillegg har ein obligatorisk skuleerfaring i 1., 3. og 5. semester. Der er òg laga ei loggliste over obligatoriske aktivitetar som ein føreset at studentane har gjennomført. Det viser seg samtidig at bruken av denne praksisloggen har vore høgst variabel. Det einaste reelle styringsinstrumentet for å regulere studentars praksis, har vore kravet til 120 timar undervisning. I så måte er kravet i den nye rammeplanen om 100 dagar praksis, interessant og utfordrande, for den fordrar at ein i langt større grad må synleggjere kva praksis i skulen skal omfatte, og at det då ikkje er tilstrekkeleg å vise til klasseromsundervisning. Rammeplan for lektorutdanninga er ei forskrift som alle undervisningsinstitusjonar må følgje, dersom ein vil gi lektorutdanning. Kunnskapsdepartementet har presisert at ein vil kome med eit Side 8 av 16

9 rundskriv med merknader til rammeplanen. I tillegg vil det verte formulert nasjonale retningsliner for faga i utdanninga. Samtidig er det rom for tolkingar av innhaldet i rammeplanen, og kvar institusjon skal bruke forskrifta og nasjonale retningsliner som utgangspunkt når ein lagar programplanar som spesifiserer t.d. praksisopplæringa. (Jf. 4.) Diskusjonsgrunnlag Spørsmålet om ny rammeplan har vore diskutert i ulike samanhengar i lærarutdanninga ved UiB i : på lærarutdanningsseminar, på lærarutdanningslunsj, på møte i programstyre, praksisutval, programutval og lærarutdanningsutval. For praksisopplæringa har det bl.a. kome innspel frå MN-fakultetet (frå arbeidsgruppa PRAKSIS, notat 20. mars 2013). Prinsipp for praksis Dagens praksisordning ved UiB har visse overordna trekk som bør vidareførast, og visse trekk som bør styrkjast: 1. Gradvis innføring i praksis: frå bli kjent-tur og observasjon, vis mindre undervisningsbitar til individuell praksis. 2. Individuell praksis skal vere ein vesentleg del av praksis. 3. All praksis er rettleidd. 4. Studentane skal ha praksis i både ungdomsskulen og vidaregåande skule. 5. Praksisperiodane skal vere mest mogleg fleksible. 6. Praksisopplæringa skal vere mest mogleg integrert med studiet som heilskap. I tillegg til desse overordna prinsippa kjem det ulike retningsliner, ønskemål og arbeidsformer som kan vere meir konjunkturavhengige av universitetspolitikk og ulike samarbeidskonstellasjonar, men som uansett er gode hjelpemiddel for å nå overordna målsetnader. Dette gjeld blant anna: - samarbeidsordningar om praksisskular (t.d. dagens ordning med partnerskular, kanskje ei framtidig ordning med universitetsskular) - kopling av forsking og utviklingsarbeid til praksis - generell organisering av praksis (gjennom praksisadministrasjonen) - skulering av praksispersonalet (t.d. gjennom rettleiarutdanning) Plassering av praksis i studieløpet Rammeplanen for lektorutdanninga tilseier at praksisopplæringa skal fordelast over minst fire av fem studieår. Dagens struktur for praksisopplæringa ved UiB si lektorutdanninga tilfredsstillar alt i dag eit slikt krav. Vi tek dermed utgangspunkt i dagens lektorutdanning ved UiB der ein har skuleerfaring i 1., 3. og 5. semester og ein samanhengande sjølvstendig og meir individuell praksisperiode i 7. og 8. Side 9 av 16

10 semester. I det nye praksisregimet må skuleerfaring kallast praksis, og ein utvidar desse praksisperiodane til 12 dagar kvar dei tre semestera, dvs. til saman 36 dagar praksis på BA-nivå. Skuleerfaringsperioden i 1. semester er knytt til pedagogikk, skuleerfaringa i 3. semester er knytt til fagdidaktikk i fag 1 og skuleerfaringa i 5. semester er knytt til fagdidaktikk i fag II i samarbeid med pedagogikk. Denne løysinga verkar fagleg og logistisk fornuftig, fordi den tilfredsstiller ønsket om å kople praksis til profesjonsfaget. Av den grunn bør ordninga oppretthaldast. Det er viktig at praksis vert knytte til undervisning på kampus, særleg i profesjonsfaget. Fordelinga av praksis og emne i 1., 3. og 5. semester har såleis faglege premissar. Første semesteret er eit introduksjonssemester for studiet generelt, og praksis har ein introduksjonspreg, samtidig som ein følgjer kurs i pedagogikk. Det 3. og det 5. semesteret representeret andresemesteret på dei respektive fagstudia, og studentane har då eit betre grunnlag for å kople fag og praksis enn tilfellet er dei aller første månadene av eit studium. Begge desse to semestera har studentane kurs i profesjonsfaget. Eit problem med denne fordelinga er konsentrasjonen om haustsemestra, det problemet gjeld særleg for profesjonsfaga og særleg pedagogikk som har dei fleste kurs sine i lektorutdanninga om haustsemesteret. Her har pedagogikkmiljøet ønske om endring. Der er òg eit problem som gjeld praksisfeltet ved at all skuleerfaring er om hausten. Koplinga mellom praksis og profesjonsfaglege emne har ved UiB fått den konsekvensen at ein har mange småe kurs, bl.a. femstudiepoengs-kurs, med dei faglege og logistiske utfordringane det har. Kvar student har fire pedagogikkurs ( stp) og fem fagdidaktikkurs ( stp). Pedagogikkmiljøet ønskjer tre kurs på 10 stp., og ein vil helst unngå for stor konsentrasjon om haustsemesteret. Dette ønskemålet er legitimt og skal takast omsyn til i vurderingane, men kan ikkje vere avgjerande for den endelege utsjånaden til modellen. Rammeplanen tilseier at det skal vere progresjon i praksisopplæringa, og ordninga med at ein startar med observasjon og bli-kjent-med-skulen-aktivitetar før ein gradvis går over til ulike typar undervisningserfaringar, er i samsvar med ein slik progresjonstankegang. Progresjonsmålet gjeld òg dei første semestera. Det er underforstått at praksisopplegget for 1., 3. og 5. semester ikkje skal vere identisk. Sjølve utforminga av praksisinnhaldet må vere dynamisk, og det er ikkje meininga at det skal detaljregulerast, men for å unngå meir av det same i t.d. 1., 3. og 5. semester, trengst det nokre retningsliner. Modellen skal først og fremst seie noko om den overordna tenkjemåten og vere retningsgivande for den overordna profeilen som praksisopplæringa ved UiB skal ha. Justeringar må fagmiljøet ha fridom til å gjere undervegs. Plasseringa av dei ulike praksisdagane bør vere mest mogleg fleksibel. På BA-nivået kan ein tenkje seg at dei involverte fakulteta og faga bør stå mest mogleg fritt til å utarbeide praksisdagar med t.d. visse kjerne-/fellesdagar med før- og etterarbeid, og meir individuelt organiserte dagar etter ei mentorordning (jf. MN si ordning bør presiserast). For dei sjølvstendige praksisperiodne kan vi ta utgangspunkt i dagens ordning med fleksibel praksis på 8 veker i to semester. Fem arbeidsdagar i åtte veker tilseier 40 dagar, men med ein Side 10 av 16

11 arbeidsdag med undervisning på kampurs i åtte veker får vi 32 arbeidsdagar i løpet av åtte dagar. Samla sett får vi då denne praksisfordelinga: Semester Praksistype Praksisdagar 1. Erfaringspraksis knytt til pedagogikk 12 dagar Erfaringspraksis knytt til fag I 12 dagar Erfaringspraksis knytt til fag II og pedagogikk 12 dagar Sjølvstendig praksis, normalt på ungdomsskulen 8. Sjølvstendig praksis, normalt på vgs. 32 dagar 32 dagar Til saman 100 dagar Dette er ei normalfordeling, og ein kan i prinsippet tenkje seg at det på MA-nivået er mogleg med 10 eller 12 veker fleksibel praksis, dersom fagmiljøet finn det tenleg og forsvarleg. Det er òg prinsipielt mogleg å flytte noko praksis til 10. semesteret òg, dersom det let seg gjere. Ved MN-fakultetet er det siste ei aktuell ordning, medan ei tilsvarande ordning verkar mindre aktuell ved HF-fakultetet, pga. omfanget av masteroppgåva. Ein skal i slike tilfelle vere merksam på at rammeplanen tilseier at all praksis må vere godkjend før avsluttande eksamen. Side 11 av 16

12 Integrasjonsmomentet ved praksis kan forståast på mange måtar, men eitt trekk ved dagens ordning ved UiB som er i samsvar med den nye rammeplanen, er at studentane skal ha praksis tidleg i studiet, og møter profesjonsfaga tidleg i studiet. Det gjer bl.a. at fagdidaktikken vert knytt tettare til fagstudiet, og at studentane får profesjonstilhørsle tidlegare. 1 Å definere praksis Ut frå rammeplanen for lektorutdanning er det klårgjort at 100 arbeidsdagar omfattar meir enn klasseromsundervisning. Ei vesentleg endring i høve dagens praksis vil då vere at ein skal kunne dokumentere og kvantifisere òg dei praksisformene som går føre seg utanfor klasserommet. I den samanhengen er det, som nemnt ovanfor, verdt å peike på at det òg i dagens praksisregime er forventa andre aktivitetar i praksis enn dei 120 timane med klasseromsundervisning. I praksisloggen er det lista opp desse aktivitetane: - møte med skulens rektor/administrasjon - møte med rådgivarar/spesiallærarar - info om skulens fou (som ein del forvekslar med FAU!) - møte med tillitselevar - møte med tillitsvald - møte i fellestid/teamtid for lærarar - samtale med elevar og foreldre. Den siste aktivitetslista er meint å dokumentere at studentane møter mange sider ved skulekvardagen. Med andre ord er det alt i dag forventingar om ei brei praksiserfaring, jamvel om det er uklårt korleis desse forventningane vert regulerte. I tillegg må det nemnast at dei aller fleste studentar i dag får prøve seg på vurdering i faga sine, bl.a. gjennom rettleiing/vurdering av elevtekstar. Omfanget av dette er det grunn til å tru varierer frå fag til fag. Som nemnt ovanfor, er realiteten at bruken av logglista varierer sterkt. Det er mange eksempel på at studentar gjer seg ferdig med praksis fleire veker før perioden med fleksibel praksis er over (for å konsentrere seg om eksamensarbeid). Arbeidsruppa PRAKSIS ved MN-fakultetet, UiB, definerer i eit notat praksisopplæring på denne måten: Som praksisopplæring regnes bare veiledet praksis basert på studentens egen undervisningspraksis. Dvs. at praksis er førstehåndserfaringer med etablerte praksiser i skolen (eller andre aktuelle 1 Ulempa med ei slik ordning er mange småe kurs i pedagogikk og fagdidaktikk og mange småe eksamenar, med dei faglege og logistiske problema det inneber. Denne problematikken er samtidig ikkje ny. Høgst sannsynleg vil der vere problem, uansett kva løysing ein vel. Her må ganske enkelt ulike omsyn vegast mot kvarandre. Side 12 av 16

13 undervisningsarenaer) som er forberedt og/eller fulgt opp med situasjoner som skal fremme studentenes refleksjon og læring fra praksiserfaringer. Førstehåndserfaringer vil inkludere planlegging, gjennomføring, deltagelse og etterarbeid knyttet undervisning av elever, undervisingsrelaterte møter på skolen og observasjon av undervisning og møter. Denne definisjonen er open for ulike praksisformer, samtidig som den presiserer at praksis må vere rettleidd, førebudd, og må fylgjast opp pedagogisk og fagdidaktisk. Sjølv om praksis er skuleorientert, er det då ikkje slik at det å vere i skulen, i seg sjølv kan karakteriserast som praksis. Omvendt er det eit poeng å slå fast at fleire praksisformer utanfor skulen, skal telje som praksis, såframt desse er skuleorienterte, og er fylgde opp med rettleiing og refleksjonsarbeid. Her er det opning for spennande nytenking. Det er med andre ord ikkje tale om at studentar t.d. i første semester skal vere fysisk i skulen i 12 dagar, men at med forarbeid, etterarbeid og ulike møte, samtalar og aktivitetar skal vere eit aktivitetsinnhald som samla sett kan karakteriserast som praksis og som samla sett har eit omfang som går over 12 arbeidsdagar. Samtidig er der problematiske sider. Kollokvieundervisning på universitetet kan t.d. ikkje utan vidare definerast som praksis. Ein skal dessutan vere på vakt mot auka krav om notat- og rapportskriving som del av praksis; dette vert lett ei ekstrabør som òg kan ha ein demotiverande effekt. Her kan det visast til den pågåande diskusjonen rundt skjemavelde og rapportskriving hos lærarane i skulen. Rammeplanutvalet for lektorutdanning og PPU laga eit utkast til nasjonale retningsliner, og der definerte ein praksis på denne måten: Praksisopplæringen består at de aktiviteter som inngår i en lærers arbeidsplansfestede dag. I St. meld. 19, Tid til læring, definerer ein arbeidsdagen til ein lærar på denne måten: Lærerne har et avtalefestet netto arbeidsår på 1687,5 timer. Av dette årsverket er 38 uker sammenfallende med elevenes skoleår. I tillegg avsettes 1 uke (37,5 timer) til kompetanseutvikling og planlegging. Lærerne får avsatt tid til undervisning, annet arbeid med elever, kollegialt samarbeid, for- og etterarbeid, samarbeid med foresatte og instanser utenfor skolen, faglig-administrative oppgaver og andre planlagte oppgaver. I operasjonalisering av praksis kan det vere føremålstenleg å skilje mellom nokre overordan kategoriar. Her skal vi skilje mellom desse kategoriane: skuleundervisning, skulemøte, skulebasert erfaringsutveksling og refleksjon, mestudentrettleiing. Kategoritermane er relativt lause og ikkje det vesentlege her; det vesentlege er kva som skal definerast som praksisinnhaldet, og korleis dette så skal vektleggjast. Ein må her òg føresetje ein viss fleksibilitet og valfridom mellom dei ulike fakulteta, t.d. i spørsmålet om ein vil vektleggje notatskriving. Side 13 av 16

14 Kategori A Skuleundervisning (73 dg.) Semester: 1:A5 3:A5 5:A1 A2,A5 7:A1-A5 8: A1-A5 A1. Klasseromsundervisning A2 Førebuing til undervisning (ulikskapar mellom fag?) A3. Rettleiing av elevtekstar A4. Vurdering av prøver, framføring, elevtekstar etc. A5. Observasjon av anna undervisning Kategori B Skulemøte (10 dg) B1. møte med skulens rektor/administrasjon B2. møte med rådgivarar/spesiallærarar B3. Info om skulens fou B4. møte med tillitselevar B5. møte med tillitsvald B6. møte i fellestid/teamtid for lærarar B7. samtale med elevar og foreldre. B8. Samtale med skuleleiing B9. Samtale med elevar B10. Seksjonsmøte B11. Klassemøte B12. Fellesmøte B13. Foreldremøte B14. Møte med eksterne samarbeidspartnerar: PPT, Statped, helsesøster etc. Kategori C Skulebasert erfaringsutveksling og refleksjon (15 dg) Semester: 1:C2 3:C2 5:C2 7:C1,C4 8:C1,C4 C1. Undervisningsverkstad C2. Temaseminar C3. Mappe (utviklingsmappe og fou-mappe) C. 4. Rettleiing med rettleiar frå UiB og med medstudentar Kategori D Medstudentrettleiing (2 dg) Semester: 5:D2 7:D1 - D1. Skriverettleiing - D2. Kollokviearbeid - D3. Laboratoriearbeid Side 14 av 16

15 Den siste kategorien er minst bearbeidd, men det vil kunne vere relevant for t.d. studentar på språkfag som driv med skriverettleiing, å kunne gjere det t.d. i samarbeid med eit planlagt senter for studentskriving ved HF-fakultetet. Her er det samtidig fleire spørsmål som gjeld lærarutdanningsaspektet; meininga er ikkje at ordinær kollokvieleiing skal definerast som praksis. Ein må vidare kvantifisere omfanget/mogleg omfang av dei ulike delkategoriane, og tenkje ut eit opplegg for dokumentasjon. I utgangspunktet bør ein presisere eit minimumtal for klasseromsundervisning. Det er rimeleg å tenkje seg ei vekting mellom ulike fag når det gjeld førebuingstid, og at studentane får meir tid til førebuing enn det som gjeld for tilsette lærarar. Det må igjen få konsekvensar for utrekningane. Vegen vidare Praksisutvalet må i samarbeid med relevante aktørar gi innspel for å operasjonalisere praksis i lektorutdanninga. Her er det rom for nytenking. Det må samtidig lagast eit kvantifiserbart/rapporterbart system, i og med at studentane skal dokumentere praksis overfor praksisadministrasjonen ved UiB. 1. Praksisutvalet må definere forståingsmåtar av praksis. Programstyret sender praksisutvalet sitt framlegg ut på høyring. 2. Dei relevante fakulteta og evt. samarbeidspartnerar gir innspel på høyringsrunden. 3. Programstyret gjer vedtak om operative forståingsmåtar av praksis. Side 15 av 16

16 Side 16 av 16