Misjonen 1 Nairobi AV AGE HOLTER. 5 - Nor.k lidnkrl!1 for mlljon 65

Transkript

1 Misjonen 1 Nairobi AV AGE HOLTER Vi val' forberedt pa del verste, bokstavelig tall. Forberedelsesdokumentene til KV's 5. generalforsamling salte minustegn Foran det meste av all som hadde med tradisjonell misjon a gjore: Misjonen er skyldig i «folkemord», misjonen er assosiert med okonomisk utbylting og kullurell utplyndring, misjonen er idag bedre tjent med dialog enn forkynnelse. I dialogens kjolvann kunne vi oyne en fornektelse av kristendommens enestaende stilling blant religionene. Synkretisme, med interreligios bonn og gudstjeneste, seilte fram. (Se min kronikk i Tidsskrift for Teologi og Kirke 4/1975: «Misjonen Foran Nairobi».) Dessuten hadde vi hort at motet med afrikanske kirkeledere, pa hjemmebane, ville kunne bli en traumatisk opplevelse. Sa vi fryktet det verste da Burgess Carr stod fram og onsket generalforsamlingen velkommen til Kenya. Denne sorte kirkefyrste, i det ytre mer imponerende enn noen av erkebiskopene fra vest og ost, hadde aret for tordnet fra Lusaka mot misjons-imperialismen. Som president for All Africa Conference of Churches (AACC) var han talsmann nr. 1 for et moratorium: Stans misjonrerer og penger vestfra i fern ar! Men i Nairobi begynte canon Burgess Carr med a takke misjonrerene. Det val' de som hadde bragt evangeliet til Afrika. Uten dem ingen afrikanske kirker! Jeg kan ikke huske at moratorietanken i det hele tatt ble nevnl. Men bade da og siden fikk vi demonstrert hva som na er i ferd med a hende i Afrika. Etter den heroiske frigjoringstid vakner en opp til den nokterne virkelighet med de mange navn: militrerstyre, svart diktatur, innfodt overklasse, Angola-kommunisme. Ikke underlig at moratorie-kravet ble dempet ned i Nairobi. Sekretrerene fra de kristne rad i Kenya, Tanzania, Zambia, Mozambique, Malawi, Uganda hadde kategorisk forkastet ideen om moratorium. Og under selve generalforsamlin- 5 - Nor.k lidnkrl!1 for mlljon 65

2 gen val' delegatene invitert til grunnsteinseremonien for det nye AACC hovedkvarter i Nairobi, kostnadsberegnet til I million USdollars. Hvordan blir det finansiert? Med <<Ian» pa opptil S fra amerikanske misjonsselskaper. Men allerede et par dager etter kom sjokket. Vi fikk det i form av skuespillet Mnntu (<<menneske», entail av bantu). Her val' det «svart teologi» som fikk slippe til, og et svartere bilde av hvite misjon"'rer hal' jeg aldri sett. Det begynte med Afrika for kristendommen val' kjent. Da hersket det fred og lykke pa kontinentet (eller i Muntus familie). Menneskene satte hele sin fortrostning til en overnaturlig Makt, som sorget vel for dem aile. Men denne Iykketilstand ble brutalt odelagt da misjon"'rene og de andre IlVite kom. Misjon",ren skildres som en mann «med Bibelen i den ene banden og gev",ret i den andre». Etter a ha «omvendt» Muntu-familien begynte de hvite a drive slavehandel og a utplyndre Afrikas mineralressurser, under dekke av religion. Verre er det at misjon"'ren, som b",rer «det hellige gev",r» og er parat til a bruke det nar det passer, lukker oynene for alt det onde som utfoldes omkring ham. Hans holdning er at en «rna gi Keiseren hva Keiserens er». Selv vil han bare ta seg av «ndeligc» ting, enda han ser uskyldige mennesker bli brutalt behandlet og drept. Muntu-familien blir sittende igjen med noen ufruktbare jordlappei', mens de hvite tar all den beste jorden og aile mineralene, og det «i Hen'ens navtl». Resultatet er at mange av dem vender seg bort bade fra misjon"'rene og deres budskap. Selv om stykket ender med et stort sporsmalstegn, er det klart for Muntus barn at de ikke kan vente seg noe godt fra dem som hal' bragt familien sa mye sorgo De fleste av oss vii uten videre forsta den lidenskap som her flammer opp mot fortidens synder og forsommelser. Men samtidig kjenner vi selv hvordan det spraker i oss av protest mot en slik enoyd og urettferdig behandling av misjon"'rene, de som val' pionerene ag martyrene. Kan hende val' det likevel best at vi bet pratesten i ass? Da jeg spurte naen fra Geneve-staben hvardan slikt kunne appfores i KV's regi, ble det svart: Dette hal' vi ikke ansvar for, dette er vertslandels «show». Javel, vi lyt vel tale det, sa lite som det er mot hva de selv hal' tiilt. Og sa lenge vi er i KV, ser det 66

3 ut til at vi ogsa ma tale en pluralistisk holdning som gir seg slike utslag. ::. Generalforsamlingen i Nairobi er den farste i KV's historie som ikke har hatt misjon til hovedtema for noen av de seks seksjonene. I dens plass kom dialogen med representanter for ikke-kristne religioner og idealogiel'. Men helt fra forst av ble det sagt i rapporten fra seksjan Ill: «Dialag skal hjelpe mennesker i deres soken etter fellesskap. Dialagen skal ikke betraktes sam et alternativ til misjan og vii ikke i seg selv kampramittere var tra.» Det var likevel ikke tvil om hva som hadde priaritet. Fordi hovedinteressen var praktisk samarbeid og fredelig sameksistens, var det om a gjare a dempe ned alt sam kunne skille eller virke arrogant utfordrende. For eksempel kravet om dap og amvendelse, eller farkynnelsen om Jesus Kristus sam eneste vei til Gud ag frelse - nettapp det som er misjonens anstat malt med dialogens popularitet. Denne tendens refiekterte en sterk dominans av indere i ledelsen av seksjan III, som behandlet fellesskapsbegrepet i forhold til «mennesker av anncn tro, av annen ideologi, av annen kultur)). Hovedseksjonens formann var Paulos Gregorios, metrapolitt i den syrisk-ortodokse kirke i India. Dessuten ledet han den sub-seksjon som spesielt tak seg av religiansdialogen. Han var sekundert av dl'. Stanley J. Samartha, medlem av Church of South India og direktar far KV's dialog-program. Under et av matene opptradte ogsa Sentralkamiteens formann, inderen M. M. Thamas, sam i sin apningstale hadde lansert slagordet «Kristus-sentrert synkretisme». Deres bakgrunn i indisk filosofi (hinduismens monisme) og i kirkens situasjon i India (2 Ofo kristne, i en sterk synkretistisk tradisjon, na ogsa under et nasjonalistisk trykk) kan til en viss grad forklare hvorfor seksjansrapporten ble laget over en re1igios «harmonimadell». Til dette velregisserte opplegg harte det med at fern representanter for ikke-kristne religianer var invitert til Nairobi far a delta i seksjan III: en buddhist, en hindu, en sikh, en muslim ag en jade. At de fikk kammentere seksjansarbeidet underveis, var sa sin sak. Men deres ralle ble overspilt ved at de ogsa stad fram pa podiet, sammen med redaksjanskamiteen, da rapporten ble presentert for generalforsamlingen. Dette kunne bare skjerpe inntrykket av en synkretistisk holdning. 67

4 Idette milja og med denne stemning var det ikke undedig at misjonen ble sa vidt nevnt, halvhjertet og blekt. Hjertene brant ikke for den oppgave a na fram til de 2 milliard,,' som enna ikke har hart budskapet om Jesus Kristus som deres Herre og FreiseI'. Det var dette generalforsamlingen reagerte pa ved a ga imot seksjonsrapporten og sende den tilbake til seksjonen (etter forslag av Per Lanning), Etter ny behandling og nye tautrekkinger fremstod sluttrapporten med et sterkere ja til misjonen og et klarere nei til synkretismen: «Vi er aile enige om at evangelicts sham/alo" (anstot) alltid vil folge ass. Selv om vi saker fdlesskap med mennesker av annen tro, kultur og ideologi, tror vi ikkc at det noen gang i historicn blir slik at spenningen mellom troen pi Jesus Kristu! og vantroen loses app... Vi er aile enige om at Jesu Kristi misjonsbefaling... ikke rn! oppgis eller forr!des og ikke motes med ulydighet eller kompromiss, men hellef ikke misbrukes. Dialog er bade et sparsmai om c\ lytte til og forst! andres tro, og ogs!! vitne om Jesu Kristi evangelium. Vi er aile imot enhver form for synkrctisme, coten i sin kimc eller spirende eller fullt utviklet, hvis vi med synkretisme forstar menneskcrs bevisste dler ubevisste forsck p!! skape en ny religion sammensatt av clementei' fra forskjellige religioner. Vi ser fremtiden for kirkens misjon som full av h~p, fordi det ikke er pa menneskeligc anstrengelscr vart hap cr basert, men pa Guds kraft og lofte.» Teksten ovenfor er fra det forord som ble hektet pa den farste kritiserte rapport. Selve det gamle innhold er ikke blitt nytt, men det har fatt nytt Iys over seg, Vi kan lese det meste med tilslutning, f. eks, det som bemrer problemet stedegengjorelse: «Fins det en spesiell kristen kultur? Sporsmalet er pa sin plass, og det er ladet med den kulturelle imperialisme som er assosiert mcd misjonshistorien. Som kristne (ra forskjellige kulturelle miljoer erkjente vi med glede at Jesus Kristus bade bekrcfter ag dommer kultur..., samtidig sam val' kristne erfaring sa oss at ]esu Krislus vii inkarncre seg i enhver kuhur. Jesus Kristus gjenoppretter hva sam er sant menncskdig i enhvcr kultur ag bcfrir ass til apcnhet averfor andrc kulturcr.» Ellers er det enna en del uavklarede punkter i KV's dialogteologi, f. eks, om «den kosmiske Krist,lS" er frelsende til stede i de andre religioner, og om kristne kan be sammen med ikke-kristne. Dette siste punkt hadde fatt en klar formulering til a begynne med: «A dele med hverandre av vart andelige liv (stjiritllality) betyr ikke at vi gar inn i felles gudstjeneste, ".. Etter asiatisk patrykk kom det til a hete: «",behover ikke bety, ".. Selv med 68

5 denne apne ventii for felles-religias bonn og meditasjon gikk asiatene til storm pa dialog-rapportens nye foroi'd. Som kristne i Asia er vi nadt til a godta en viss grad av synkretisme og kulturell assimilasjon, hevdet de. Eller som en uttrykte det srerlig krasst: «Oppgaven na er ikke a gjare Asia kristent, men a gjare kristendommen asiatisk.» Mot en slik bakgrunn blir det forstaelig at misjon og evangelisering matte kjempes inn i Nairobi-dokumentene. * Misjonen fikk fra farste stund en klar plassering i seksjon I, hvor emnet val': «A bekjenne Kristus idag». At nesten 2/3 av delegatene hadde meldt seg til denne seksjonen, val' det farste val'sel om hva som hadde skjedd siden Uppsala 1968: En orientering tilbake til Kristus-bekjennelsen, fra vandringen i verdens politiske og sosiale arken. Rapporten fra seksjon I ville ha vrert utenkelig i net val' som a oppleve et nytt brad-under i arkenen. tcdet er millioner som aldri har hart del glade budskap. Vi bekjenner at vi ofte skammer ass over evangeliet. Vi [inner det mer komfortabelt A bli i v~rc egne kristne sirkler enn ~ vitne for folk ute i verden. 10 mer vi ser pa vflr oppstandne Herre, jo mer blir var treghet ovcrvunnet, sa vi kan si: 'Ve meg, am jcg ikkc Corkyoner evangelict!' (l. Kaf. 9, 16)... VAr lydighet mot Cud og var solidaritct med menncskeheten krever at vi folger Kristi befaling om A proklamerc og demonstrcre Guds kjrerlighet til cohver person, ffa enhver klasse og rase, pa ethvert kontinenl, i enhver kultur... Evangelisme kan ikke delegeres til enkelte begavete individer eller spesialiserte organisasjoner. Derfor begynner Verdens evangelisering p~ menighetsplanet, '" Men altfor orte star vi som kirker og menigheter i veien for evangeliet - pa grunn av var mangel pa misjonerende iver og misjonerende strukturer...vi trenger! gjenvinne folelsen av at det haster... med A forkynne Cuds frelsende ord - idag. Cuds fastsatte tid krever at vi handler j all hast.". Fra andre dokumenter skal vi na bare plukke ut to punkter. net ene gjelder moraloriet. «KV ma fortsatt ta moratoriebegrepet alvorlig. net er behov for et seriast og detaljert studium av hva det innebrerer... Vi ma na fram til en ekte deling av ressurser mellom likeverdige partnere. (Rapport Ira Haring 3 om «Rettferd og Tjeneste».) net andre gjelder retningslinjene for KV's «Kommisjon for verdensmisjon og evangelisering»: 1. Et program for «oppdragelse til misjon. skal hjelpe til a vekke kirkenes ansvar for evangeliets forkynnelse over hele jorden, 69

6 gjennom missiologiske studier, forsoksprosjekter, utveksling mellom menighetene. 2. KV skal hjelpe kirkene til 11. oppdage, analysere og tjene med hele evangeliet IlVor misjonens nye grenser gar idag. 3. Verdensmisjonen er et ansvar og et privilegium for den hele kirke. Nokkelord: enhet i misjon og modent samarbeid. Det er innenfor denne streben etter en bedre misjonerende tjeneste og en dypere enhet at moratorie-debatten m1l. fores. 4. Kommunikasjon: deling av erfaringer og teologiske refleksjoner er vesentlig for misjonsoppgaven. 11l/erna/iollal Review of Mission og Mon/My leller on Evangelism skal fortsette 11. komme lit p1l. 6 kontinenter. (Rap/Jor/ fra Horing 2 om «Tro og Vitnesbyrd».) * Av generalforsamlingens hovedtalere val' det biskop Mortimer Arias som talte sterkest om misjon og evangelisering. (Han val' ikke delegat, siden hans egen kirke, Den evangelisk-metodistiske kirke i Bolivia, er for liten til 11. kllnne vrere medlem av KV. Men han hal' vrert og er fremdeles medlem av KV-kommisjonen for verdensmisjon og evangelisering.) Vi hal' ikke alltid prioritert det som skulle hatt prioritet, bekjente han p1l. KV's vegne. Vi hal' ikke alltid vrert verdige yare forgjengere fra Edinburgh 1910 til Mexico Og vi hal' ikke alltid oppfylt de hap som gay stotet til KV og integrasjonen av Det Internasjonale Misjonsr1l.d. Han sa det s1l. sterkt at «evangelisering hal' vrert KV's askepotb>. KV m1l. n1l. vise sin angel' i gjerning, ved bl. a. 11. gi misjon og evangelisering en mel' synlig og funksjonell innflytelse innenfor KV og 11. stimulere til en ny «kontekstuell» missiologisk tenkning og handling, srerlig i den 3. verden. Mye val' teologisk uskarpt hos Arias, som f. eks. i denne bekjennelse at han og andre som hadde forkynt «det nye menneske», hadde «mott det blant disse folk som dagen lang grov som muldvarper under Bolivias fjell, og som ikke selv betraktet seg som medlemmer av kirken. Alt som manglet val' 11. nevne Navnet... A evangelisere er 11. hjelpe mennesker til 11. oppdage den skjulte Kristus idem...» Det er slike ting som f1lr en til a se at KV kan aldri bli noe annet enn et forllm for teologisk pluralisme. Midt i et amen til evangelisk tale om misjon, skurrcr det i arene. John R. Stott> kjent som Lausanne-paktens forfatter, varden som svarte p1l. Arias' tale. Det som KV trengte 11. gjenoppdage, var 70

7 en <didenskap for misjon», den sam moderne ekumenikk var sprunget ut fra og som en lovet a holde levende da Det Internasjonale Misjonsrad ble tatt opp i KV i New Delhi. Han nevnte fern ting som kunne fore KV tilbake po. den rette vei: I. En erkjennelse av at mennesket er fortapt uten Kristus. 2. Tillit til evangeliets sannhet. 3. Overbevisning om at Jesus Krislus er «den enestaende». 4. Bevisstheten om at «evangeliet hal' hast». 5. En personlig opplevelse av Jesus Krislus.,. Til slutt dette sporsmal: Hva betyr det at den gamle 5 i KV's konstitusjon ble behaldt uforandret? Denne formalsparagraf sa at KV skulle «stotte kirkene i deres verdensomspennende misjons- og evangeliseringsoppgave». I den foreslatte nye formulering val' «misjon» beholdt, men «evangelisering» val' blitt borte. Det «verdensomspennende» val' ogsa fjernet, spesielt beklagelig fordi misjonsbegrepet no. blir brukt so. omfattende og utflytende at all og ingenting kan bli misjon. Derfor val' det agsa viktig at «evangelisering» ble staende. NO. kan det sies at innholdet i 5 gikk igjen i andre KV-sammenhenger. Men for delegatene i Nairobi ble dette en merkesak: Her ville de markere for Geneve-staben og all verden at de onsket en korrigering av kursen. Generalsekretaeren Philip Potter sa kraftig ifra at det ikke val' nodvendig a beholde 5, og formann Thomas og KV-president Payne reiste tvil om det konstitusjonelle grunnlag for forslaget om a beholde paragrafen. I hele denne kontekst far det sin store betydning at generalforsamlingen vedtok med overveldende flertall a beholde den gamle formalsparagraf. Den er et fyrlys som KV ma styre etter, om ikke den okumeniske skuta skal go. po. grunn. Mens konferanse-maskineriet gikk for fullt og dynget ass ned i papirer og taler, val' hvitkledde medlemmer av Ninive-kirken stadig po. ferde med sang og dans, bade innenfor og utenfor konferansesenteret. Sammen med Aladura-kirken (Church of the Lord) fra Nigeria og andre vest-afrikanske stater ble African Israel Church, Nineveh, fra Kenya opptatt sam medlem i KV. Jeg ser dette sam et symbol po. dagens tvetydige situasjon for KV og misjonen. Begge kirker er barnebarns barn av misjonen i Afrika. Men de er begge «uavhengige kirker», blitt til i protest mot de hvite moder- 71

8 kirker. Ninives «barn» hadde aile de ytre tegn pa sin afrikanske selvstendighet: Hvite kl.,r med de hellige bokstaver, trommer, flagg, staver, hellig dans. De har liten eller ingen interesse for teologi og bekjennelse - her er god grobunn for synkretisme og personkult. Men de lever ut sin tro pa ekte afrikansk vis, Iykkelige over menneskelig fellesskap, helbredelsens nadegave og andre karismatiske livstegn. KV var tidlig ute og tok imot slike uavhengige kirker, som lengtet etter 0kumenisk samfunn og anerkjennelse. I denne kontekst forstar en jo at synkretisme ikke er det farligste KV vet og at tradisjonell misjon ikke er det beste den vet. KV skal ha honn0r for a komme kirker i m0te om hvilke en kan si at de «ikke har grepe! det eller allerede er fullkomne». Men nettopp i denne situasjon ma KV bidra til en misjonsteologi som virkelig kan hjelpe de unge kirker pa de gamle misjonsmarker «a jage etter det, om de og kan gripe deb> - hvis bare KV selv var «grepet av Kristus Jesus». I Nairobi manglet det mye pa en slik konstruktiv misjonsteologi. Ja, egentlig satt vi igjen bare med noen fa setninger, noen appeller, en paragraf - og en god del uklarhet. Den store visjonen fra Uppsala er bleknet, heldigvis. Men den radikale og ubibelske misjonstenkning som har dominert KV fra arene f0r Uppsala og til Bangkok, er ikke erstattet med en klar evangelisk misjonsstrategi for var tid. Det gay ikke Nairobi noe 10fte om, men hapet og muligheten har vi, mer enn pa lenge. (En detaljert rapport om religions-dialogen i Nairobi vii komme i den bok om KV's 5. generalforsamling som Mellomkirkelig Rad for Den norske kirke utgir i h0st pa Aschehougs forlag.) 72