Peikestokken. Feirer jul påheltne Datarock. Bak kulissene på Roadtrip-finalen. Studentavisa ved Høgskulen i Volda // Nr 5, Foto: Vegard Skorpen

Transkript

1 Peikestokken Studentavisa ved Høgskulen i Volda // Nr 5, 2011 Feirer jul påheltne Datarock Bak kulissene på Roadtrip-finalen Foto: Vegard Skorpen

2 Leder Ansvarlig redaktør Josefine Spiro En gledelig jul... Nyhetsredaktør Thomas Lien Kulturredaktører Julie Wentzel Frøland Sara Vabø Sportsredaktør Vegard Skorpen Fotoredaktører Ståle Grut Maria Finnøy Fagervoll Gleder du deg til jul? I så fall hvorfor det egentlig? Kanskje det er fordi du skal spise deg stappmett på juleribbe og pinnekjøtt. Eller fordi du skal hjem til familien din. Hjem til kjæresten. Kanskje du ikke kjenner på adventstida i det hele tatt, men ser frem til å få eksamen overstått, til fri. Uansett bør du tenke på hvordan du kan gjøre jula betydningsfull. Hva som gjør deg glad. For meg er jula aller best når det ikke er for mye fokus på at den skal være strøken. Da blir den det aldri. Mest behagelig blir jula og adventstiden når de rundt meg er blide og fornøyde. Når stemningen er avslappet. Vi Vet alle hva som er den moralsk riktige grunnen til at en skal glede seg til jul nemlig familietid, eller samvær med andre vi er glade i. Pangaia-student Humphrey Joseph fra Kenya, får ikke reist hjem til familien sin i jula, selv om han mener høytiden bør feires med ens nærmeste. Likevel sørger han ikke, for han har allerede sett dem en gang i år. Gaver bryr han seg dessuten lite om, for det er uvanlig å gi julepresanger i Kenya. PERSONLIG skal jeg feire jul på en liten hytte midt i snø og skog, langt oppå fjellet. Uten varmtvann og kjæreste. Det er lillebroren min som trekker meg dit. En åtte år gammel rødtopp, som har gledet seg til jul siden oktober. Jeg klarer simpelthen ikke å motstå fristelsen til å se øynene hans i det han pakker opp gaven fra meg: et 1090 klossers Queen Anne s Revenge-legoskip, som tilhører selveste Black Beard i Pirates of the Caribbean. Dessuten gleder jeg meg til å se ham, og jeg vet at følelsen er gjensidig. Da får det ikke hjelpe om hele svigerfamilien vil ha meg på besøk. For mange barn er gaver et høydepunkt på julaften. Ifølge Pangaia-student Petr Stepanek fra Tsjekkia, er gavene i aller høyeste grad for barnas skyld. I hans hjemland havner gavene under treet mens barna er ute og leter etter Lille Jesus. I Norge kan det virke som at gavebiten er viktig for mange voksne også. Som Trygve Norum-Lunås skriver i sin kommentar på: Fra å være en hyllest til solens gjenoppstandelse, har juletiden blitt en forbrukerhøytid uten like. Likevel er det en allmenn regel at vi bør tilbringe jula med dem vi er glade i. Men kanskje vi burde strekke oss enda litt lenger og tenke på at vi bør bruke tid på dem som setter størst pris på å ha oss tilstede. Det er boren min sin takknemlighet som gjør at jeg forlater kjæresten og all maten familien hans har å tilby, for å lukke meg inne på liten hytte i mange minusgrader. Det er gleden av å se iveren hans når han leter etter mandelen i grøten, før han svelger sin andre bit. Sukkerkicket når han spiser en tredjedel av julestrømpa før frokost på julaften. Det er gleden over å se de store øynene hans når han pakker ut et 1090 klossers sjørøverskip. Josefine Spiro Ansvarlig redaktør Økonomiansvarlig Lena Jørgensen Nettansvarlig Chris-Håvard Berge Redaksjonen Trygve Norum-Lunås Nina Rundsveen Maria Knoph Vigsnæs Berit Buran Juul Petter Fløttum Nina Askim Jan Åge Sundnes Christian Grøtte Alexander Slotten Hjemmeside Peikestokken.no E-post peikestokken@gmail.com Trykk Aarflots prentverk Peikestokken følger Vær Varsomplakaten og PFUs retningslinjer for hva angår god presseskikk. 2 // Peikestokken // Desember 2011

3 Innhold 5 // Julekommentar: En Yulehistorie 6 // Bak kulissene på Roadtrip-finalen 6 8 // Mikrobrikker truer privatlivet 10 // Celebrates Christmas at Heltne 12 // Mann for sin bart 14 // Nytt krav til studentboliger 16 // Kulturkommentar: Min motstandskamp 17 // Datarock: intervju med Fredrik Saroea 20 // Portrettet: Synnøve Horvei 22 // Mote for menn // Petit: Slutt å tull, vi bruker ull! 26 // Juleøltest // Sport: Med Gud på laget 30 // Sportskommentar: Selvmedlidende vintersport 31 // Matspalte 32 // Retrospalte 33 // Anmeldelser 34 // Tegneserier 35 // Julenovelle 26 Desember 2011 // Peikestokken // 3

4

5 Julekommentar En Yulehistorie Fra å være en hyllest til solens gjenoppstandelse har juletiden blitt en forbrukerhøytid uten like. STONEHENGE: Historiske monumenter som Stonehenge er vendt mot solens posisjon ved vintersolverv, hendelsen vi i dag feirer som Jesus fødselsdag. Foto: Peter G. Trimming Trygve Norum-Lunås Tekst den 22. desember vil solen nå sitt laveste punkt på himmelen, og dagene vil begynne å bli lysere. Vintersolverv har vært en merkedag helt siden menneskene begynte å følge solen og stjernenes bane. Monumenter som Newgrange og Stonehenge, bygd 3000 år før Kristus, er vendt mot solens opp- og nedgang ved vintersolverv. Hendelsen ble sett på som vendepunktet for solens gradvise tilbakegang, og er opphavet til et mangfold av myter om fødselen og gjenfødelsen til ulike solguder. i det Gamle Romerriket ble det i slutten av desember avholdt en ukeslang feiring til ære for guden Saturn. Festen, kalt Saturnalia, er opphavet til mange av dagens juletradisjoner og satte standarden for alle fremtidige julebord. I sin beskrivelse av høytiden nevner den greske historikeren Lucian skikker som menneskelig ofring, voldtekter, orgier og vidstrakt beruselse, i tillegg til inntak av menneskeformet kjeks (i dag kjent som pepperkaker). Den mulige forgjengeren til dagens julebukk fant også sted her, men istedenfor å kle seg ut, kastet romerne alle klærne og løp nakne fra hus til hus mens de sang. 46 år før Jesu fødsel fastsatte Julius Cæsar datoen for vintersolverv til den 25. desember. Nesten 400 år senere satt Konstantin den store ved roret og ble den første romerske keiseren som konverterte til kristendommen. Under ham ble den kristne julefeiring for første gang feiret den 25. desember, og et par år senere kunngjorde paven at Jesu fødsel skulle feires på denne dagen. Dette appellerte utvilsomt til de som ville konvertere til kristendommen ettersom de kunne beholde sin høytid. lenger nord hadde germanerne og de hedenske skandinavene sin egen vintersolvervfeiring kalt yule. Da kristendommen fant frem, smeltet også denne tradisjonen sammen med den kristne julefeiringen. Herfra får vi blant annet ordet jul, og tradisjonen med å dra et grantre inn i stua som på sin tid skal ha skapt mange rivaliseringer over hvem som hadde den største busken. Julen er historisk en tid for utskeielser, og i tillegg til våre mange nedarvede tradisjoner, opprettholder vi i dag også denne tradisjonen ved å handle for nærmere femti milliarder kroner i desember, femti prosent mer enn i resten av årets måneder. For enten det er overtro, religion, orgier eller pengeforbruk, har utskeielsene alltid vært et resultatet av samfunnene de reflekterer. Så, kom, la oss feire! For solens gjenoppstandelse, Saturnalia, Yule, Jesus bursdag og Forbrukersamfunnet. Desember 2011 // Peikest okken // 5

6 Roadtrip -Det er så harry og Temaet er Japansk gameshow og alt er duket for at Arne Christian Ingvaldsen og Martin Trondsen skal konkurrere om heder, ære og en Ipad 2 i årets Roadtrip-finale. Kameramann og grafisk ansvarlig, Kristoffer Eidsnes gjør seg klar for innspilling. Sara Vabø Tekst Berit Buran Juul Foto En flerkameraproduksjon krever mye forarbeid. Spenningen strekker seg ut til siste konkurranse. Ok, vi trenger shitloads med kabel! Studenter med gaffateip kryper rundt på gulvet som smidige ninjaer, kabler skal kveiles og festes til gulvet. Mikrofonene skal fungere, «Hallo, hallo, ja denne virker», alt må klaffe. Det er snart gametime og flerkameraproduksjon på samfunnshuset. 19:30: - Fantastisk harry Teknisk ansvarlig, Chris-Håvard Berge, fester raskt kabler til veggen. Grafisk ansvarlig og kameramann, Kristoffer Eidsnes, kommer slentrende mot ham og stryker seg over skjegget. - Vi har et problem, sier han lavt og lener seg mot Chris-Håvard. - Hva? Sier Chris-Håvard og legger straks bort gaffateipen. - Eh, prosjektoren er død. Chris-Håvard står helt stille, mumler lavt, og ser ned i gulvet før han etter et par sekunder løfter blikket og legger merke til at Kristoffer ikke klarer å holde seg alvorlig. - Du tuller du, utbryter han og rynkene i pannen forsvinner. Det er hektisk, men alltid rom for humor når Student-TV har produksjon. - Jeg går rundt og pranker folk som er stressa, så filmer vi det, sier Kristoffer lurt. Han kaster et blikk mot den store plakaten på scenen med japanske tegn, juletrelys og blomster. - Det er så harry og japansk, helt fantastisk, sier han. 20:30: Forsinket start Produksjonsmedarbeiderne har samlet seg på bakrommet. De første tilskuerne kommer endelig inn i salen, en av dem er Marthe Toft. Klassekameraten Andreas 6 // Peikestokken // Desember 2011

7 Roadtrip japansk - fantastisk Haugen røk ut i semifinalen, som blir trukket frem som et høydepunkt denne sesongen. Deltakerne skulle konkurrere om å være den beste Casanovaen. - Jeg ble flau på deres vegne, sier Marthe og fniser. Det spraker i mikrofonen. - Vi er litt forsinket på grunn av tekniske problemer, men dere må følge med Simon under showet. Det er viktig med god stemning, og det er lov å heie, sier programleder Benjamin Brekke optimistisk til publikum. 21: 00: hvor er Finalisten? I salen ser publikum datingscenene som blir omtalt som «Voldas pinligste øyeblikk», mens de venter på at den siste deltakeren skal dukke opp. Latteren sitter løst. På bakrommet sitter finalist Martin. - Jeg har vært her siden kvart på åtte. Jeg begynner å bli litt sulten, sier Martin. Martin vant datingkonkurransen, men selv er han ikke helt fornøyd med innsatsen. - Jeg synes datingen gikk dårlig og kan ikke forstå at jeg vant. Det var skikkelig kleint. Utifra hvordan de andre gutta oppførte seg, skjønner jeg ikke at de er i forhold, sier han og ler. 21:30: let the Games begin! Datingscenenene har gjort susen, og programlederen har bygget opp stemningen. Publikum er varmet opp. - Ta godt imot Martin med årets stå-på mentalitet og sterkeste vinnerinnstinkt og Arne Christian med mye sjarm og en uforståelig dialekt, utbryter programleder Benjamin til jubel fra salen. Lekene kan begynne. Konkurransen byr på en time med marshmallowsspising, buktaling og vasking av halvnakne menn. Heiarop som «AC, AC, AC» og «KOM IGJEN A MARTIN!» runger i salen. Etter utfordrende konkurranser på såpeglatt gulv og utbrudd som «bruk tungen, kom igjen!» og «Nei, nei, nei, dere må vente med å begynne til jeg sier ifra!» er det til slutt Martin som stikker av med seieren. Og en Ipad 2. Jeg ble flau på deres vegne 22:30: to Gode Venner Martin og Arne Christian fant tidlig tonen, og har blitt gode venner i løpet av tiden sammen på rødt lag. Arne Christian forteller at han har forberedt seg grundig til gameshowet. - Jeg har sett mange youtube-videoer og studert japanske gameshows for å se for meg hva produsentene planla, forteller han. Martin slenger seg på samtalen og forteller om Arne Christians mange ideer. - Han skal alltid spekulere, og tror at vi skal gjøre de utroligste ting. I sist episode var han skråsikker på at vi skulle date en slange, sier han. Alle rundt knekker sammen i latter. -Vi forventet mye rart, sier Martin. 23:30: -mye søl Publikum har gått. Den første ølen er sprettet og crewet har filmet jubelscener hvor seierherren har hoppet gjennom den gigantiske plakaten med japanske tegn og flerret den i to som en seirende samurai, men natten er fortsatt ung. - Det er alltid mye å rydde opp i etter en flerkameraproduksjon, og i kveld er det ekstra mye søl som må ryddes opp. Jeg håper at vi kommer oss på treet for å feire litt, avslutter en sliten Kristoffer. Du kan se Roadtrip-finalen på Stvolda.no. Håper ikke strikken ryker, roper Martin Trondsen og prøver å fange konkurransens siste marshmallow. Mel og sirup skal vaskes bort når det skal avgjøres hvem som er best i julerengjøring. Arne Christian Ingvaldsen er klar for oppgaven. Desember 2011 // Peikest okken // 7

8 Overvåkningsteknologi Mikrobrikker truer privatlivet En omstridt teknologi kan erstatte både student- og bankkortet, men vil også legge fra seg elektroniske spor overalt. Allerede i dag brukes den til overvåkning. Til våren vil mikrobrikkene være å finne i mobiltelefoner. Trygve Norum-Lunås Tekst Teknologien kalles radiofrekvensidentifikasjon (RFID) og fikk først oppmerksomhet i 2004, da en nattklubb i Barcelona tok den i bruk som betalingsmetode. Gjestene kunne få implantert en RFID-brikke under huden, som ved at en sveipet hånden foran en skanner, ble brukt til inngang og betaling i baren. Sporingsekspert og forretningsutvikler i TraceTracker, Espen Braathe har jobbet med RFID-teknologi i åtte år, og ser et stort potensial på flere bruksområder. - I dag brukes RFID hovedsaklig for å spore varer i blant annet transport- og byggenæringen, klesbransjen og i matvarekjeder. Teknologiens potensial er enormt, og det er kun fantasien som setter grenser, sier han. studentovervåkning Studenter ved enkelte skoler i USA, Storbritannia og Japan har fått førstehånds erfaring med RFIDs overvåkningsmuligheter. De har fått RFID-brikker festet til studentuniformen eller studentkortene, slik at både lærere og foreldre får muligheten til å vite hvor de befinner seg til enhver tid. Et slikt system kan også brukes til registrering av fravær og adgangskontroll til skolebygget. Dersom man beveger seg utenfor skolens område kan en alarm settes igang. Også på Universitetet i Oslo og BI har magnetstripen i studentkortene blitt byttet ut med RFID-brikker. Selv om de her kun brukes til adgangskontroll, ser ikke sporingsekspert Braathe bort ifra at RFID kan finne veien inn i flere norske skoler, med ulike bruksmuligheter. - RFID-brikker kan erstatte studentkortet, og teknologien legger til rette for elsporing og GPS-veiledning, noe man allerede har tatt i bruk ved NTNU i Trondheim. Det kan studentene bruke mobiltelefonen til å navigere seg gjennom skolens campus, sier Braathe. sporer mennesker RFID-teknologien har også sine mer kontroversielle bruksområder. USA, Storbritannia og enkelte andre europeiske land har tatt i bruk RFID i blant annet helsesektoren for å spore demente. Den er også blitt brukt i fengsler for å kontrollere fanger, og i skoler for å overvåke studenter. Politiker, journalist og tidligere redaktør av Klassekampen, Finn Sjue er blant dem som advarer mot de mulige farene RFID fører med seg. - Det som sjeldent nevnes i forhold til RFID er personvern. Teknologien er i ferd med å utvikle seg enormt, og RFID brukes allerede til adgangskontroll, autopass og i passene våre. Det er en godt egnet metode for å spore mennesker, og der det er muligheter for overvåkning, vil det bli overvåket enten av kommersielle instanser, kriminelle, eller av politiet, sier Sjue. overvåket og overvåker Som følge av sitt politiske engasjement ble Sjue lenge satt i søkelyset av politiets overvåkningstjeneste (POT), som drev omfattende overvåkning av venstresiden i norsk politikk. En av de involverte i denne overvåkningen var tidligere statsråd og partisekretær i Arbeiderpartiet, Ronald Bye. Både Sjue og Bye har rettet fokus mot overvåkningens mørke sider gjennom sine forfatterskap, og i 2008 ga de sammen ut boken Overvåket. I den advarer de om et nytt overvåkningskompleks som utnytter de elektroniske sporene vi legger igjen, noe de mener RFID-teknologien vil bidra til. 8 // Peikestokken // Desember 2011

9 Overvåkningsteknologi Tidligere Statsråd Ronald Bye advarer mot overvåkningsteknologi Denne mikrobrikken kan implanteres under huden. I framtiden kan den erstatte alt fra kredittkort til nøkkelknippe. Foto: tussenmarkenamer.nl - RFID brukes blant annet til å registrere mennesker, følge bevegelser og kartlegge handlingsmønstre. Generelle prinsipp om overvåkning, privatlivets fred og integritet går stikk i strid med bruken av slik teknologi, sier Bye. Informasjonsdirektør i Datatilsynet, Ove Skåra har lenge fulgt med på utviklingen av RFID. Han påpeker at teknologien fører med seg mange utfordringer; - Overvåkning og sammenstilling av informasjon blir mye lettere med den nye teknologien, og de elektriske sporene RFID legger igjen er en stor utfordring for personvernet. Dette kan utnyttes til blant annet profilering og overvåkning, sier Skåra. Braathe mener frykten og kritikken rettet mor RFID er overdrevet. - Ettersom det er radiobrikker, kan de brukes til overvåkning, men den korte leseavstanden til RFID-brikkene gjør dem dårlig egnet til overvåking, mener han. kan erstatte bankkortet RFID kan også brukes til betaling, en fremtid som kan være rett rundt hjørnet. - RFID-bransjen samarbeider med både norske og internasjonale banker for å realisere betalingsløsninger, og til våren vil det komme mobiltelefoner integrert med RFID-brikker slik at man kan bruke mobilen som en "el-lommebok", opplyser Braathe. Sjue og Bye er skeptiske til denne utviklingen, som de mener er et steg mot et mer overvåket samfunn. - Om RFID-teknologien blir utbredt vil det føre til registrering av alt vi foretar oss, fra hva du handler til hvor du befinner deg til enhver tid. Folk må våkne og tenke tanken om at dette går over streken, sier Sjue. I Datatilsynet har man allerede innstilt seg på at RFID vil bli en betalingsmetode, men Skåra påpeker at bruken må være et frivillig alternativ til kontanter, og ikke bli en erstatning. - Det er greit nok så lenge det er frivillig, men dersom RFID blir obligatorisk vil det være et stort problem som strider imot personvernet. Anonym betaling må være mulig i et demokratisk samfunn, og problemet med et kontantløst samfunn er at alle transaksjoner og alt man handler vil bli registrert, enten man vil det eller ikke, sier Skåra. - det politiske norge sover Når det gjelder det norske lovverkets bestemmelser, mener Ronald Bye at det ikke tar høyde for RFID-teknologien, og at politikerne sover i timen. - Teknologien kommer inn bakveien uten at vi merker det. Det politiske Norge sover og politikerne ser ikke ut til å forstå alvoret og konsekvensene dette vil få, sier Bye. Ove Skåra i Datatilsynet tror lovverket er godt nok, og sier at hovedproblemet ligger i sporene denne teknologien legger fra seg. Han oppfordrer imidlertid alle til å være mer kritiske når det gjelder personvernet. - Vi er veldig naive og godtroende her til lands. Nordmenn er generelt mindre skeptiske til stat og næringsliv når det kommer til hvordan de behandler private opplysninger. Derfor er det viktig for hver enkelt av oss å stille kritiske spørsmål, sier han. Desember 2011 // Peikest okken // 9

10 Celebrates Christmas a Christmas at Heltne Humphrey Joseph has come all the way from Kenya to study in Volda. Now he has to celebrate Christmas at Heltne. Humphrey Joseph has already spent all of his travel budget, which means that he, unlike most Volda-students, cannot go home for Christmas. However, it does not seem to bother him. - The important thing about Christmas is to spend time with your family. Yet I saw mine last summer, so what is there to worry about? Four years ago, Joseph s music teacher at the university in Nairobi, came to him with an offer from Volda University College. He has spent the last three years between the mountains in the North. Soon he will have a Bechelor degree in music. Joseph regards himself as lucky, but his singing and piano playing show talent. Worship brothers Along with fellow Africans, the Kenyan plays for the gospel band Worship Brothers. Despite that Christmas is knocking on the door, the band is not playing Christmas songs. Still, his favourite 10 // Peikestokken // Desember 2011

11 Christmas at Heltne t Heltne - In Africa, Christmas decoration is not important. Those who are decorating are influenced by the West, and probably want to show their resources, Joseph says. In Kenya they usually don t have presents either. Joseph has not made any plans for Christmas in Volda. - If somebody decides to make a party tomorrow, everybody brings food. Along with music, we will have a great time, he explains. potato shock During his first year in Volda, Joseph spent Christmas Eve at a nursery home for elderly people, where he learned something shocking about Norwegian food habits Norwegians eat boiled potatoes at Christmas Eve. - Potatoes are eaten every day. During Christmas, the food must be special. One must make the best out of everything, he says. For Joseph special food would be dishes such as Chapati, which resembles taco, or Pilau, a mixture of meat, rice, spices and onions. He mentions a kind of thick meat soup, which is one of his favourites. - I like lobscouse (a sailor s stew of meat, vegetables, and hardtack). That is what Norwegians ought to eat at Christmas Eve, he says. Other Traditions The Pangaia Students represent countries from all over the world, each with their own way of celebrating Christmas. Some traditions are quite different from the Norwegian ones. Jan Åge Sundnes The Pangaia student, Petr Stepanek (24) from the Czech Republic informs that, in his country, presents are not usually brought to the children by Santa. - Little Jesus brings the gifts to the tree, while the kids are out searching for him, he says. devil at the door Stepanek says that his country is the most atheistic in Europe, and that Christmas is celebrated mostly for the kids sake. Saint Nicholas brings the Advent calendar to children at December 5th. He comes to the door along with an angel and the Devil. - If the kids have not behaved, they get a piece of coal or wood as punishment from the Devil. Of course they always get candy afterwards, Stepanek says. long living Christmas tree Louise Druelle (19) from France tells us that the French Santa is bringing gifts down the chimney. The French stand out in other ways as well. - Next to drinking wine most of the day, we decorate the Christmas tree many weeks ahead. Two weeks before Christmas is too late. Humphrey Joseph (24) hopes for a white carpet to cover Volda during the Hollidays. is O Holy Night, which he sometimes sings by himself. - We do not write our own songs, but in my spare time, I close my doors and windows, and make my own music. Joseph finds Christmas lights dashing. However, he does not care about lightning up his room. There is not even a red table cloth among his belongings at Heltne. The holidays are, according to Joseph, not about symbols. Jan Åge Sundnes Text Vegard Skorpen Photo Pangaia student, Petr Stepanek (24), from the Czech Republic. Photo: Jan Åge Sundnes Desember 2011 // Peikest okken // 11

12 Movember Mann for sin bart Josefine Spiro Tekst og foto Olav Eggesvik (23) lot barten gro for menns helse i 30 dager, under Norges første offisielle Movember-kampanje. Den tette og mørke hårveksten over studentens lepper rører en anelse på seg i det munnvikene hans trekker seg oppover og former et bartebevisst smil. Olav Eggesvik (23) har vært forsiktig med friseringen. Folk har nemlig donert penger til barten, så det er svært viktig at den holder ut november måned. - Hittil har jeg samlet inn litt over tusen kroner. Nesten alt kommer fra Volda-studenter, sier Eggesvik. Den er digg å ta på når jeg tenker. I skrivende stund er det 23 dager siden en glattbarbert Eggesvik registrerte seg på nettstedet Movember.com, for deretter å vie seg til å anlegge bart resten av måneden. - Jeg fikk ideen da jeg var på New Zealand i fjor. Der var Movember en stor greie. Da jeg hørte at kampanjen var gjort offisiell i Norge ville jeg være med, for det er gøy å ha bart. Dessuten støtter jeg en god sak, så det er en vinnvinn-situasjon smiler han. Bartepengene Eggesvik samler inn går til Kreftforeningen i Norge, som er med på Movember-aksjonen. Fokuset er rettet mot menns helse, spesielt prostatakreft, testikkelkreft og psykisk helse. - Vinn-Vinn-situasJon over hele Verden Hvert år blir menn over hele verden oppfordret til å gro bart, med mål om å sette fokus på menns helse. Movemberkampanjen ble holdt for første gang i Australia i 2003, og har siden den gang spredt seg til land over hele verden. Ifølge Movember.com, var det i år offisielle kampanjer i Australia, New Zealand, Storbritannia, Irland, USA, Canada, Sør-Afrika, Finland, Nederland, Belgia, Danmark, Norge og Tsjekkia. hver mann sin bart Eggesvik er fornøyd med barten sin. Det glimter til i øynene hans, når han forteller om hva slags tilbakemeldinger han har fått på den. - Folk sier at jeg er kjekk med barten. Jeg har til og med fått høre det fra tilfeldige jenter på gata, sier han. Eggesvik er inspirert av skuespilleren og filmprodusenten Tom Selleck, som han mener har en imponerende mustasje. Likevel har ikke studenten som mål å anlegge lik bart som skuespilleren. - Hver mann sin bart, som jeg pleier å si. Nesten ingen barter er like. Min er litt meksikanskinspirert. Egentlig burde jeg spare den i to måneder, eller kanskje et halvt år. Da ville den blitt enda finere, sier han. bartebevisst Eggesvik innrømmer at ansiktspryden kan klø litt innimellom, men det bryr han seg lite om. Fordelene er viktigere. - Den er digg å ta på når jeg tenker. Dessuten er jeg veldig bartebevisst. Jeg føler meg barsk med den og naken uten. Når den forsvinner er det som om en del av meg blir borte. 12 // Peikestokken // Desember 2011

13 Movember Olav Eggesvik bærer sin meksikanskinspirerte bart med stolthet. Desember 2011 // Peikest okken // 13

14 Nytt krav til studentboliger Nytt krav til studentboliger Thomas Lien Tekst og foto Nye byggtekniske krav kan føre til at et allerede stramt studentboligmarked blir verre enn før. De nye kravene fører til at alle studentboliger skal være universelt utformet og ha livsløpsstandard. I en pressemelding fra Norsk Studentorganisasjon (NSO) sier leder Kim Kantardjiev at de frykter full byggestans. - Ved semesterstart i år stod studenter i kø for å få studentbolig. Nå frykter vi at de 1000 boligene regjeringen skal bygge neste år ikke blir noe av, og at det vil bli enda vanskeligere for studentene å finne bolig, sier Kantardjiev. STiV-leder Tiril Asbøll synes boligtilbudet er på et lavt nivå over hele landet. - ikke optimalt Ny leder for Studenttinget i Volda (STiV), Tiril Asbøll stiller seg bak NSOs vedtak: Nye studentboliger skal ha besøksstandard istedenfor livsløpsstandard og at de statlige tilskuddene må gjenspeile de ekstra byggekosnadene dette medfører for samskipnadene. - Det er allerede for lite boliger overalt i landet. Tilbudet er ikke optimalt, sier Asbøll. Hun poengterer at STiV vil gjøre det de kan for studenter som står uten bolig. - Alle skal tas godt imot i Volda, det er klart at vi må jobbe for å få til en ordning for studenter uten en plass å bo. Jeg søkte Resttorget, og hadde flaks som fant meg bolig, men jeg så at ikke alle var like heldige. politikerne bestemmer Direktør Jan Henning Egset i Studentsamskipnaden for Sunnmøre erkjenner at kostnadssummer og nye regler for bygging gjør det krevende å bygge studentboliger. - Det spesielle med studentboliger er at de ikke skal brukes hele livet, men i bestemte perioder. Dermed burde det være spesielle regler for dem, slik at det ikke er nødvendig med fullstendig tilrettelegging av alle studentboligene, sier han. Studentsamskipnaden for Sunnmøre har planer om å bygge flere boliger, men ifølge Egset er det politikerne som til syvende og sist gjør vedtak om rammer og tilskudd. - Vi søker om midler og kommer med innspill. I høst var det stor mangel på boliger til studentene i Volda. Det oppsto en ubalanse mellom antall hybler til leie og de som ønsket å leie. Slik vi vurderer situasjonen, er det behov for minst 50 nye studentboliger her i Volda, sier Egseth. Vurderer unntak Kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsethe sier hun er kjent med NSOs bekymring for studentboligproduksjonen. - Jeg har satt i gang et arbeid der vi vurderer hvordan et unntak fra tilgjengelighetskravene for studentboliger kan utformes. Studenter ønsker i økende grad sentralt beliggende hybler med eget kjøkken og bad for én person. Det påvirker i høy grad hvor mange studentboliger som kan bygges innenfor de kostnadsrammene som er lagt for studentboligproduksjonen. 14 // Peikestokken // Desember 2011

15 Petit Stoltenbergs kakemenn - og andre småkaker Vegard Skorpen Tekst din bestemor lager tidenes beste julekaker, sier du? Vel, der tar du feil, kompis. Jeg skulle ønske jeg kunne skryte min egen bestemor og hennes julekaker opp på pepperkakeseierspallen, men nei. Skal du ha det beste av det beste hva smult, smør og sukker angår, må du oppsøke bestemora til Jens. Ja, du hørte meg: bestemora til Jens Statsminister Stoltenberg.. Der vil du få en leksjon i hvordan julebaksten skal gjøres. en presis oppskrift vil du derimot ikke få. Har du prøvd å spørre en eldre kvinne om hvor mye mel, eller hvor mange egg som skal til, vet du sikkert hva jeg vil fram til. Har du mot formodning aldri bakt julemenn, pepperkakemenn eller fattigmenn skal jeg forklare. En bestemor med respekt for seg og sitt kjøkken har alt slikt i hodet. For å lage de mest velsmakende kakene trenger du «omtrent så mye mel», «tre-fire egg» og «en god slump salt». du lurer kanskje på hvor Stoltenberg kommer inn i denne røra. Faktum er at baking og politikk i kakebunn og grunn er mye det samme. Alle er de enige om at produktet skal være innbydende, helst uten dårlig ettersmak og gjerne til glede for mange. Sånn er det også med bakverkene. Det er i det minste tverrpolitisk enighet om at tingenes tilstand skal bli bedre, men ikke hvilken oppskrift de skal følge. Om det er honning og melk som skal til, eller om man må inn med stivpisket egg, klarer de ikke å finne et felles svar på. Fortsatt undrer du kanskje litt over hva bestemora til Stoltenberg har med dette å gjøre. Kvinner av den generasjonen kunne sin bakekunst. Der regjerte de, Mor Åse, Ingrid Espelid Hovig og Fru Stoltenberg, i hvert sitt kjøkken med sleiva hevet som et kongens septer. Trolig snek lille Jensemann seg rundt og prøvesmakte litt på alt uten å klare å bestemme seg. Det er nok ikke fritt for at han plukket opp ett og annet tips. Hvor ellers har han lært seg den lett flyktige og lite håndfaste bakersjargongen, unnskyld politikersjargongen. Neste gang du hører en politiker presentere budsjettplaner, tenk på hjortetakk og vaniljesukker. Sjansen for å se for deg Stoltenberg som en glasert pepperkakemann er overraskende stor. Desember 2011 // Peikest okken // 15

16 Kommentar Min motstandskamp Petter Fløttum Tekst Karl Ove Knausgård har avgått med døden. Litterært altså, ikke literally. Skyldfølelsen for ikke å kunne uttale meg om Min kamp avgikk med Knausgårds forfatterskap. «i am no longer an author», sa Knausgård til en belgisk journalist etter at han hadde avsluttet bind seks i Min kamp-serien. JeG må innrømme at jeg er lettet. Når Knausgård ikke lenger er forfatter, kan jeg endelig puste ut. For all del, jeg har hørt at han fører en meget stødig penn. Jeg har lest meg til at når man først begynner på side én, så stopper man ikke før man er ferdig med siste side. Det er jo alltid et godt tegn. Men jeg har aldri lest Knausgård, og jeg kommer heller aldri til å gjøre det. Seks bind blir rett og slett for mye. Alle saker har flere sider, men er vel litt i overkant? Tenk hvor mye annet man kan få plass til på det samme papiret! Både Hemingway, Nygårdshaug, Kafka, Petterson, Twain og Undset kunne fått utfoldet seg med hvert sitt verk. Nei, Knausgård er sikkert god lesning, men jeg har prioritert ham vekk. Det gjorde jeg allerede da jeg leste omtalen hans om første del av Min kamp-serien. Det er bare å se frem til og glede seg til fortsettelsen. Og siden det blir mye å lese, anbefales det å komme i gang med første bok snarest mulig skrev Hans H. Skei i Aftenposten. Snarest mulig. Men hva med alt det andre jeg har på må-leses -listen, og som jeg sikkert aldri kommer til å lese? Skal Knausgård komme før Hamsun? Nei, jeg gjorde et valg. karl Ove Knausgård har de siste årene levd opp til de gamle bohemers første og største bud: Du skal skrive ditt eget liv. Ved å gjøre det, har han også til dels overholdt deres andre bud: Du skal overskjære dine familierøtter. Når han nå har ferdigstilt sitt sjette og siste selvbiografiske bind, har han også etterlevd deres siste bud, om enn bare i litterær forstand: Du skal ta livet av deg. Om han også har Man kann seine eltern nie schlecht genug behandeln, kan jeg ikke uttale meg om, da jeg ikke er så stødig i tysk. bohemer setter jeg pris på. Jeg har jo tross alt både hatt og skjegg. Men for å si det så kynisk som jeg kan: En død bohem er en god bohem. Knausgård er ingen bohem i livsførsel, kun i tekst, og jeg nøyer meg derfor med hans litterære bortgang. Nå kan jeg endelig ignorere ham uten frykt for at han skriver nye kapitler av sitt liv, mens jeg ser med skyld bort på listen over alt jeg aldri kommer til å lese. Det er tross alt bedre å unnskylde seg fordi man ikke har lest Kafka, enn for ikke å ha lest Knausgård. I alle fall i min verden. 16 // Peikestokken // Desember 2011

17 Datarock >>

18 Datarock Tilbake i Volda Thomas Lien Tekst Ståle Grut Foto Datarock har turnert verden rundt, men synes likevel de det er digg å spille på Rokken. Dessuten skal de snart lage musikal... Publikum fulgte ikke denne oppfordringen fra Thomas Larssen i Datarock. Publikum var om mulig mer engasjerte enn artistene. Kjetil Mønster mønstrer på saksofonen Rokken er fylt opp med folk som taktfast roper etter Datarock. Når de til slutt entrer scenen, starter de kvelden med låtene Give it up, The Pretender og publikumsfavoritten Fa fa fa!. Etter stripper de av seg på overkroppen, og saksofonist Kjetil Møster kaster seg ut over publikum. Han stagediver et par ganger, mens trommis Tarjei Strøm får publikum på første rad til å synge med på versene. Med rundt 200 oppmøtte kan ikke antallet måle seg med konserter foran titusener i utlandet, men energinivået er det ingen ting å si på. Både band og publikum danser og gauler i takt med musikken. Slik er det hver gang Datarock kommer til Volda. - Det er utrolig digg å spille på Rokken. Lokalet er så profesjonelt og bra teknisk. Det blir alltid jævlig god stemning her, sier frontmann og vokalist, Fredrik Saroea. kona Fra Volda Volda har vært turnéstopp flere ganger, takket være Saroeas familierøtter i området. - Kona mi, Kristin, er fra Volda, så det er gøy å ta med henne og ungene hit, sier han. Det har gått seks år siden Datarock slapp debutalbumet Datarock, Datarock. Siden den gang har bandet etablert en fanskare over hele verden. I 2009 slapp de andrealbumet Red, og i år kom EP-en Datarock California EP ut. Datarock trives best med å gjøre live-opptredener. Derfor passer EP-formatet bandet perfekt, istedenfor kostnadene som følger med vanlige album-utgivelser. På den måten kan de raskt og enkelt føye til nye låter til liverepertoaret sitt. Saroea innrømmer at bandet har rukket å savne det vanlige utgivelsesformatet. - Da vi ga ut førstealbumet var platemarkedet generelt dårlig, men med RED-platen hadde vi det gøy med å lage en skikkelig utgivelse. I utgangspunktet prøvde vi ikke å bygge en konseptplate, med den ble det likevel. Da låtene var ferdige og vi begynte på selve emballasjen, gikk vi jævlig hardt ut. 180 grams gjennomsiktig rød vinyl, gatefold, og fire fargers trykk med spotink. Rett og slett sykt dyrt. nikker mot andre band Datarock er kjent for å komme med mengder av referanser til andre band i musikken sin. Teksten i The Blog fra det forrige albumet er en hyllest til Prince sin Let s go crazy. Saroea mener utfordringen med låtskrivingen alltid ligger i å lage en hyllest uten at den er i veien for den det refereres til. - Det tok lang tid før folk skjønte det som var åpenbare nikk mot andre band. Problemet med å lage musikk på den måten er at døgnflue-hipsterpressen og P3 er litt redde for å gi redaksjonell omtale til ting som er litt rart. Jo enklere vi gjør det, jo mer presseomtale får vi. Vi er ganske overrasket over at vi får så mange låter på radio. Framtidsplaner Etter seks år i rampelyset, tar gutta i Datarock enda et skritt lenger. - Vi skal sette opp en musikal, lage en film og en ny plate. Alle tre skal slippes samtidig. Musikalen skal hete Datarock, the Musikal og handle om oss som band og musikken vår, sier han. Datarock har vært pionerer i sosiale medier og ble kjent takket være MySpace. I dag tjener de mer på streaming-tjenester som Spotify og Wimp enn de gjør på digitale platesalg via itunes. - Og det sier noe om hvor lite vi tjener på itunes, ler Saroea. 18 // Peikestokken // Desember 2011

19 Datarock FAMILIEFAR: Frontfigur og vokalist i Datarock, Fredrik Saroea, sammen med døtrene. Med en kone fra Volda, blir familien gjerne med når Datarock besøker bygda. Foto: Thomas Lien Desember 2011 // Peikest okken // 19

20 Portrettet Bak spakene i Dokfilm Synnøve Horvei ville bli journalist, men det var før hun oppdaget sin store lidenskap. Nå handler det meste om dokumentarfilm, og til våren blir det enda mer. Julie Wentzel Frøland Tekst Vegard Skorpen Foto En lærer sa en gang til meg at jeg er en beskjeden, men bestemt dame. Jeg er kanskje ikke den som roper høyest. Men når jeg bestemmer meg for noe, så får jeg det til, sier Synnøve (23). Med sitt uskyldige smil og en bachelor i Fjernsynsregi fra Høgskulen i Lillehammer i baklommen, er dette en beskrivelse som syntes å passe henne godt. Til tross for en travel hverdag og planer i stadig endring, har Peikestokken til slutt kapret den nye Dokfilm-lederen for en prat. Umiddelbart fremstår hun ikke som den typiske, autoritære lederen, men det viser seg at det verken skorter på erfaring eller faglig kunnskap. et observant blikk? Vossajenta fikk sitt første møte med Den Norske Dokumentarfilmfestivalen i 2010, da som regissør og student i Lillehammer. Filmen som ble vist, var en skoleoppgave som gikk ut på å beskrive et miljø. Synnøve hadde valgt den utfordrende oppgaven å skildre rusmisbrukeres hverdag. Gjennom Frelsesarmeen kom hun i kontakt med fire alkoholikere og narkomane som hun fulgte over en periode på 14 dager. Det gjør inntrykk å se mennesker som dette, skjebner du kanskje ikke tenker mye over til daglig. Siste dagen av filmingen kom en av de kvinnelige alkoholikerne gråtende til meg. Hun var redd for at det hun gjorde og sa i filmen ikke var godt nok, at hun hadde ødelagt filmen for meg. Men det stemte jo ikke overhodet! Man kommer så tett på hverandre på denne måten, jeg brydde meg om henne og hun brydde seg om meg. Jeg tror ikke en får det samme forholdet som journalist. Nå sitter hun selv i sjefsstolen som ansvarlig for festivalen. Forhåpentligvis vil dette føre henne et steg nærmere drømmen om en karriere som dokumentarfilmregissør. Det hjelper meg å forstå hvordan bransjen fungerer, og komme i kontakt med andre regissører og bransjefolk. Som i de fleste mediegrener, er jo nettverksbygging viktig. I tillegg er det nyttig å se hvor standarden ligger. Da jeg var programansvarlig i fjor, fikk jeg se hvor langt det var opp til de beste. Vil berike andres liv Synnøve har ikke alltid drømt om det store lerretet. I utgangspunktet var det journalistikkfaget som på fikk henne til å gå Medier og kommunikasjonslinjen på videregående. Da hun i 2. klasse fikk i oppgave å lage en dokumentarfilm, ble en lidenskap født. En god venninne av meg hadde fått kreft på det tidspunktet, så vi bestemte oss for å skildre hennes hverdag og kamp mot sykdommen. Når vi viste filmen i etterkant, var det tydelig at folk ble rørt. Det var grunnen til at jeg ville jobbe videre med dokumentarfilm. Det er vanskelig å beskrive den følelsen du får. Det er som om 20 // Peikestokken // Desember 2011