Å være studieveileder for sykepleierstudenter.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Å være studieveileder for sykepleierstudenter."

Transkript

1 4 Klinisk Sygepleje 26. årgang nr ESSAY Å være studieveileder for sykepleierstudenter. Hva kan kreves? Being an academic adviser for nursing students. What may be required? Keywords: Academic advising, nursing students, student counseling Turid-Irén Jacobsen Peer reviewed artikel Nye studenter har behov for å bli vist oppmerksomhet. Ulvik (1) konkluderer med at det ser ut til å være behov for studieveiledning til tross for tilgjengelig informasjon om studieprogram og diverse andre veiledningstjenester. Dette lar seg overføre til sykepleierstudenter også. Jeg ønsker å rette søkelys mot hvilken kompetanse en studieveileder for dagens sykepleierstudenter bør inneha. Hva studentene har behov for av studieveiledning legger føringer for denne kompetansen. Jeg er også opptatt av hva som bør vektlegges i møtet mellom studieveileder og sykepleierstudent, for at studenten skal oppleve å få hjelp til mestring og trygghet i studentrollen. Sykepleierstudentenes studieveileder I følge Ulvik (1) var det tidligere ikke krav om at studieveiledere skulle ha veilederkompetanse. Krav til en studieveileder er nok heller ikke nedfelt i dag. Ved norske universiteter og ved en og annen høgskole har studenter tilbud om studieveiledning av en administrativt ansatt, med rådgivningskompetanse. I forbindelse med min kartlegging av tilbud om studieveiledning ved norske sykepleierutdanninger, påpekte mange ledere behov for å sette av ressurser til dette blant fagpersonalet (2). De opplevde det imidlertid utfordrende å finne disse ressursene. Ved bachelorutdanning i sykepleie utdannes studentene til en profesjon. Jeg anser det som nødvendig at deres studieveileder kjenner profesjonen studentene utdannes til, gjennom at de selv er utdannet sykepleiere. Studieveilederen representerer utdanningsinstitusjonen overfor den enkelte student. Gjennom møtet med studenten representerer studieveilederen indirekte institusjonens verdisyn og legger et grunnlag for studentens inntrykk av fagansatte i avdelingen sin kompetanse og væremåte. Det bør derfor ikke være tilfeldig hvem som velges til å være studieveileder. Ingen bør ha studieveiledning som sin eneste oppgave, men heller kombinert med annet studentrelatert arbeid, hvor en deltar i sykepleierstudentenes utdanningshverdag. Hvilken kompetanse er det da nødvendig at studieveilederen har, i møtet med sykepleierstudenten? Kunnskap rangeres som den viktigste faktoren hos akademiske rådgivere i en undersøkelse blant sykepleierstudenter i Minnesota (3). Studentene rangerer rådgiverens tilgjengelighet som den nest viktigste faktoren. En akademisk rådgiver betegnes i denne studien som en fagperson som skal være tilgjengelig for studentene. Vedkommende må ha spesifikk kunnskap om studiets emner og dets pensum, så vel som kunnskap om studenters utvikling og læringsmetoder. Får studenten inntrykk av at studieveilederen er genuint interessert i hans/hennes studiehverdag? I følge Skagen (4) er kunnskap avgjørende for veilederens mulighet til å støtte

2 Klinisk Sygepleje 26. årgang nr studenten i profesjonell utvikling. Samtidig påpeker han at kunnskap ikke gir fullstendig veilederkompetanse. Veilederen er også avhengig av å utvikle en personlig relasjon i veiledningen som kan danne grunnlag for tillit mellom partene. Studieveilederen skal være lett tilgjengelig. Det må være enkelt for studentene å ta kontakt. Tjenesten må oppleves som ufarlig, trygg og som et tilbud til alle. Tidligere forskning blant studenter på mastergradsnivå viser at deres opplevelse av å være til bry kan være en viktig faktor som gjør det vanskelig å skape god veiledning i møtet med deres veileder (5). Jeg velger å trekke paralleller fra disse forskningsresultatene til studenter på bachelornivå. Denne forskningen viser at veileders holdning til studentene kan være avgjørende. Forskerne konkluderer med at en god veileder må være tilgjengelig mentalt og fysisk, ha regelmessige møter med studenten samt vise studenten respekt. I tillegg ser de nødvendigheten av at veileder er interessert i studenten, gir konkret tilbakemelding, utvikler en god relasjon til studenten og at veileder har stor fagkunnskap. Studieveilederens veilederrolle Den enkelte studieveileder står gjerne fritt til å utforme egen veilederrolle. Dette presiserer også Lauvås og Handal (6), da de peker på stor variasjon i måten veiledere utformer denne rollen på. De viser til en utbredt oppfattelse blant veiledere av at relasjonen til studentene skal være profesjonell, med en viss distanse. Forholdet dem imellom må være personlig, men ikke privat. De skisserer ulike relasjoner som kan inngå i veilederens ansvar. Blant disse blir det aktuelt for studieveilederen å være både samtalepartner, inspirator, pådriver og rådgiver. Jeg anser studieveiledning som et servicetilbud til studentene. God service må da tilstrebes på linje med et kundeforhold. Studenten er da kunden som skal få et godt inntrykk av utdanningsinstitusjonen som et ledd i markedsføringen av utdanningstilbudet. Studieveilederen bør ta kontakt med studenten kort tid etter studiestart. Denne blir da en av de første blant utdanningsinstitusjonens ansatte som studenten får et forhold til. Studieveilederen må ha som mål at studenten får en positiv opplevelse etter det første møtet dem imellom. Wold (7) skriver at i starten på et veiledningsforhold er det svært viktig at veilederen er klar, tydelig og vennlig i all kontakt med studenter på alle nivåer. Hun mener at en positiv holdning og imøtekommenhet sannsynligvis er mye av årsaken til at noen av studentene senere tar kontakt med tanke på videre veiledning. Ulvik (1) påpeker at studieveiledning foregår i grenselandet mellom faglig veiledning og andre veiledningstjenester studenter får tilbud om gjennom studentsamskipnadene. Hun er videre opptatt av at når en student oppsøker en profesjonell veileder, forventer en at den andre vet mer enn en selv og at en kan stille krav til tjenesten en blir tilbudt. Her kan det trekkes paralleller til sykepleierstudentene. Jeg mener at sykepleierstudentene må ha en profesjonell studieveileder. Denne veilederen skal da vite mer enn studenten om så vel sykepleierstudiet og sykepleieryrket som studieteknikk. Vi må kunne forvente av en profesjonell veileder at denne holder orden på organisering og innhold i de ulike veiledningsmøtene med studentene. Dette innebærer blant annet at veilederen noterer litt fra hvert møte, for å ta frem igjen i forkant av neste møte. Dette kan gi studentene opplevelse av at studieveilederen husker hva de diskuterte i forrige møte, noe som ofte gir en følelse av at en er betydningsfull. Hvorfor er studieveiledning nødvendig? Studieveiledning kan gjøre det lettere for studenter å finne seg til rette, noe som også kan bidra til trivsel i studiesituasjonen og forhindre

3 6 Klinisk Sygepleje 26. årgang nr problemer i studiehverdagen hos enkelte. Studieveiledning kan innebære veiledning i studieteknikk, anvendt mot spesifikt fagområde, samt hjelp til studieplanlegging, med utgangspunkt i den enkelte students studieprogresjon. Enkelte studenter trenger hjelp til oppklarende informasjon samt til å finne frem aktuell informasjon som er tilgjengelig. I møtet mellom studieveileder og student kan det avklares forventninger til studiestedet, studiets innhold og det fremtidige yrket. Med en studieveileder menes en fagansatt som er tilgjengelig for studenten, uavhengig av studiekrav og studentens prestasjoner. Studenter kan ha behov for veiledning til det å inneha studentrollen. Fokus på studentens trivsel og sosiale relasjoner kan være viktig for mange. I følge Tinto (8) må studentene få møte mennesker som bryr seg og få hjelp til å utvikle studieferdigheter, samt at studiestedet må bygge opp gode læringsfellesskap. Studieveiledning kan defineres som rådgivning, slik Lauvås og Handal (9) gjorde i De presiserte at studieveileders oppgave først og fremst er å informere. Videre er det viktig at studieveiledning tilbys alle studenter, slik at det ikke bare blir innkallelse til studenter som ikke mestrer normert studieprogresjon. Hvilket behov har sykepleierstudenter for studieveiledning? Data fra egen evalueringsstudie viser at mange sykepleierstudenter opplever stor nytteverdi av studieveiledning (2). Studien undersøkte sykepleierstudenters erfaring med tilbud om studieveiledning ved en norsk utdanningsinstitusjon. Disse studentene hadde fått tilbud om studieveiledning i første semester, og de viste stor interesse for å fortsette med slik veiledning en gang pr. semester videre i studiet. Flertallet opplevde veiledningen som hjelp både med hensyn til studieplanlegging, anvendelse av gode læringsmetoder og til å få forståelse for hensikt med studiets faginnhold. Studentene verdsetter muligheten til tilgjengelig lærerstab og det å kunne oppsøke en kjent fagperson for å få svar på spørsmål angående studiet. Vi må forvente at studenter stiller krav til den utdanningsinstitusjonen de er opptatt ved. Omigbodun m.fl. (10) tok utgangspunkt i tidligere forskning som viste at sykepleierstudenter oftere har høyere stressnivå enn studenter i andre helseprofesjoner, spesielt i første studieår. Angst for ikke å mestre krav i kliniske studier ses som en mulig årsak til dette. De gjennomførte en undersøkelse blant sykepleierstudenter i Nigeria og konkluderte etter denne studien med at stress hos studentene kan forebygges ved god studieveiledning. Data fra studien viste at studentene var opptatt av at veilederen først og fremst måtte være tilgjengelig og kunne skape en vennlig atmosfære i veiledningsmøtet. Lignende studie er foretatt blant sykepleierstudenter i Iran (11). Studien viser at de fleste sykepleierstudentene opplevde angst, da oftest tidlig i studiet. De konkluderte med at en kombinasjon av psykologisk og utdanningsmessig veiledning førte til reduksjon i studentenes angstnivå. Til tross for at kultur og utdanningssystem nok er svært ulikt for sykepleierstudentene i Nigeria versus Iran, viser data fra disse studiene enkelte sammenfallende opplevelser hos studentene. Jeg ser også likhetstrekk til data fra egen undersøkelse blant norske sykepleierstudenter (2). Behovet for tilgjengelig studieveileder i oppstarten av sykepleierstudiet er felles for studentene. Å motivere studenten til innsats og effektivitet Jonsmoen (12) skriver at en god studiestart kan være tidsbesparende og frustrasjonshemmende. Hun presiserer i denne sammenheng at det er i starten av studiet at studentene er mest motivert for å lære. Hun mener derfor at utdanningsinstitusjonene bør sette av tid i begynnelsen av studiet til blant annet klargjøring av forventninger

4 Klinisk Sygepleje 26. årgang nr og krav, og til å bli kjent med lærestedets praksis. Jonsmoen presiserer også at studentenes holdninger til det å lære er avgjørende. Jeg ser derfor at studieveilederen kan ha stor påvirkningskraft overfor sykepleierstudentene, her med tanke på deres holdninger til egen innsats i studiene. Som kjent er utdanningen et svært viktig element i mange studenters liv (13). Gjentatte negative erfaringer i studiet kan få konsekvenser for studentenes selvbilde og deres generelle selvvurdering. Mange opplever en trussel mot selvbildet som svært alvorlig og kanskje noe av det verste de kan forestille seg. En studieveileder kan fange opp studenter med slike opplevelser. I studiesamtaler kan studenten veiledes i anvendelse av god studieteknikk, realistisk disponering av tid til studier, samt hjelp til å motivere seg selv til tro på at egen innsats nytter. Det kan være tilstrekkelig for enkelte studenter kun å få bekreftet at de er på rett vei i studiet. Mye informasjon ved studiestart kan være forvirrende. Informasjonen er lett tilgjengelig, men det kan gjerne medføre trygghet å få kontrollert med en studieveileder at en har fanget opp all nødvendig informasjon. Avslutning Studieveilederen bør være tålmodig, romslig og kreativ. Det er imidlertid verdt å merke seg at studieveiledere ikke er tusenkunstnere som skal være eksperter på alle områder. Veilederen må derfor være profesjonell også angående det å kunne se sin begrensning. Det å henvise studentene videre til andre som kan mer om aktuelle områder, er til tider nødvendig. Det være seg sosialrådgiver, studentenes tillitsvalgte, studiets studieleder eller avdelingens administrasjon. Å veilede er ikke å ordne opp for, men å hjelpe studenten til å hjelpe seg selv. Det å henvise til riktig instans kan ofte være den beste hjelpen for studenten. Det er viktig at studieveileder og student avklarer forventninger til hverandre tidlig, slik at studenten raskt kan være sikker på hva studieveilederen kan hjelpe til med. Den enkelte veileder må finne sin egen vei å gå. Målet for sykepleierstudentenes studieveileder må være å se den enkelte student, for så å gjøre seg unnværlig, i samarbeid med studenten. Instituttleder Turid-Irén Jacobsen Høgskolen i Buskerud Fakultet for helsevitenskap Institutt for sykepleievitenskap Postboks Drammen, Norge LITTERATUR 1. Ulvik M. Studieveiledning i kvalitetsreformens tid. Uniped 2008;1: Jacobsen TI, Borg M. Å studere sykepleie det er jo ikke så enkelt som jeg trodde. Evaluering av sykepleierstudenters erfaring med tilbud om studieveiledning ved studiestart. Klinisk Sygepleje 2011;4: Harrison E. Faculty Perceptions of Academic Advising. I Don t Get No respect. Nursing Education Research 2009;30(4): Skagen K, red. Kunnskap og handling i pedagogisk veiledning. Bergen: Fagbokforlaget; Dysthe O, Beistein S, Kjeldsen JE, Lied LI. Studentperspektiv på rettleiing. I: Dysthe O, Samara A, red. Forskningsveiledning på master- og doktorgradsnivå. Oslo: Abstrakt Forlag AS; Lauvås P, Handal G. Forskningsveilederen. Oslo; Wold B. Veiledning trinn for trinn. I: Dysthe O, Samara A, red. Forskningsveiledning på master- og doktorgradsnivå. Oslo: Abstrakt Forlag AS; Tinto V. Student success and the building of involving educational communities. Higher Education Monograph Series. Maricopa Center for Learning and Instruction. New York: Syracuse University. Syracuse; 2005.

5 8 Klinisk Sygepleje 26. årgang nr Lauvås P, Handal G. Veiledning og praktisk yrkesteori. Oslo; Omigbodun OO, Onibokun AC, Yusuf BO, Odukogbe AA, Omigbodun AO. Stressors and Counseling Needs of Undergraduate Nursing Students in Ibadan, Nigeria. Journal of Nursing Education 2004;43(9): Sharif F, Armitage P. The effect of psychological and educational counselling in reducing anxiety in nursing students. Journal of Psychiatric and Mental Health Nursing 2004;11: Jonsmoen KM. Hjelp til selvhjelp for studentene. Utdanning 2004;8: Raaheim A. Læring og undervisning. Bergen: Fagbokforlaget; 2011.

Hvordan motvirke læringshemmende atferd i klasserommet av Jens Aasheim 163 Veileder: Cecilie Dalland, Pedagogikk

Hvordan motvirke læringshemmende atferd i klasserommet av Jens Aasheim 163 Veileder: Cecilie Dalland, Pedagogikk Hvordan motvirke læringshemmende atferd i klasserommet av Jens Aasheim 163 Veileder: Cecilie Dalland, Pedagogikk Bacheloroppgave i GLU 1-7 G1PEL3900 Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning Fakultet

Detaljer

Hva er god veiledning? en praktisk innføring i veiledning av leger i spesialisering i sykehus

Hva er god veiledning? en praktisk innføring i veiledning av leger i spesialisering i sykehus Hva er god veiledning? en praktisk innføring i veiledning av leger i spesialisering i sykehus 36 1 Hva er god veiledning? en praktisk innføring i veiledning av leger i spesialisering i sykehus Heftet er

Detaljer

Hvordan kan en digital julekalender bidra til trygghet og motivasjon til å skrive og samarbeide på nett?

Hvordan kan en digital julekalender bidra til trygghet og motivasjon til å skrive og samarbeide på nett? Uniped årgang 35, 3/2012, side 6986 Artikkelen er vitenskapelig vurdert av forskere utenfor redaksjonen Av Hanne Maria Bingen og Reidun Lid Hvordan kan en digital julekalender bidra til trygghet og motivasjon

Detaljer

Ikke en dag uten en linje Skriving og minoritetsspråklige studenter i høyere utdanning

Ikke en dag uten en linje Skriving og minoritetsspråklige studenter i høyere utdanning Ikke en dag uten en linje Skriving og minoritetsspråklige studenter i høyere utdanning Kari Mari Jonsmoen Abstract: Nulla dies sina linea Writing in higher education, the experiences of students with Norwegian

Detaljer

Den nye studiehverdagen

Den nye studiehverdagen Evaluering av Kvalitetsreformen DELRAPPORT 6 Den nye studiehverdagen Per Olaf Aamodt, Elisabeth Hovdhaugen og Vibeke Opheim Evaluering av Kvalitetsreformen Delrapport 6 Den nye studiehverdagen Per Olaf

Detaljer

Bare det å lære seg å lytte

Bare det å lære seg å lytte Bare det å lære seg å lytte Hvordan erfarer sykepleier at videreutdanning i veiledning har hatt betydning for hennes møte med sykepleierstudenten som skal veiledes? En kvalitativ studie. Anne-Kristine

Detaljer

Mellom to skoler. En empirisk studie av overgangen fra barnetrinn til ungdomstrinn. Hanne O. Fauske

Mellom to skoler. En empirisk studie av overgangen fra barnetrinn til ungdomstrinn. Hanne O. Fauske Mellom to skoler En empirisk studie av overgangen fra barnetrinn til ungdomstrinn Hanne O. Fauske Master i skoleledelse NTNU 2014 «Den nære sammenhengen forskningen har vist mellom ferdigheter fra barnetrinnet,

Detaljer

Omstilling? Har du husket det viktigste?

Omstilling? Har du husket det viktigste? Arbeidstilsynets publikasjoner best.nr. 590 Omstilling? Har du husket det viktigste? Hva du kan gjøre for å sikre sunne omstillingsprosesser Utgitt september 2008 Direktoratet for arbeidstilsynet Statens

Detaljer

Fokusgruppeundersøkelse om nettbasert utdanningsinformasjon

Fokusgruppeundersøkelse om nettbasert utdanningsinformasjon RAPPORT OKTOBER 2010 Senter for IKT i utdanningen Fokusgruppeundersøkelse om nettbasert utdanningsinformasjon Senter for ikt i utdanningen Fokusgruppeundersøkelse om nettbasert utdanningsinformasjon Rambøll

Detaljer

HELSEFREMMENDE ARBEID SOM DET LILLE EKSTRA

HELSEFREMMENDE ARBEID SOM DET LILLE EKSTRA HELSEFREMMENDE ARBEID SOM DET LILLE EKSTRA En kvalitativ studie av hva helsefremmende arbeid betyr for helsesøstre. Hovedfagsoppgave i helsefag hovedfag Spesialfag: Helsepsykologi/Helsefremmende arbeid

Detaljer

Å tilrettelegge for at studentene skal lykkes

Å tilrettelegge for at studentene skal lykkes Harald Åge Sæthre Å tilrettelegge for at studentene skal lykkes @haas1 forlag En verktøykasse for Utdanningsledere Studieadministrasjon Studenttillitsvalgte 1 Harald Åge Sæthre er prosjektleder ved Det

Detaljer

Skolens rolle i forhold til elever med emosjonelle vansker, med vekt på angst og depresjon

Skolens rolle i forhold til elever med emosjonelle vansker, med vekt på angst og depresjon Skolens rolle i forhold til elever med emosjonelle vansker, med vekt på angst og depresjon Av Kristian Holte Mastergrad i spesialpedagogikk Universitetet i Stavanger, våren 2008 Forord Det hadde nok vært

Detaljer

UT I ARBEIDSLIVET PÅ EGNE PREMISSER

UT I ARBEIDSLIVET PÅ EGNE PREMISSER FORSKNINGSRAPPORT NR. 8/2013 UT I ARBEIDSLIVET PÅ EGNE PREMISSER ERFARINGSBASERT KUNNSKAP OM ARBEID OG PSYKISK HELSE Reidun H. Jonassen og Marit Borg FAKULTET FOR HELSEVITENSKAP SENTER FOR PSYKISK HELSE

Detaljer

Når «praksissjokket» er over

Når «praksissjokket» er over Når «praksissjokket» er over Nyutdannede læreres opplevelse av utfordringer i læreryrket n hilde larsen damsgaard Lærerne forteller at de i stor grad ble overlatt til seg selv som nyutdannede, uten systematisk

Detaljer

Lesing som grunnleggende ferdighet - Hva er nå det?

Lesing som grunnleggende ferdighet - Hva er nå det? Lesing som grunnleggende ferdighet - Hva er nå det? Masterstudie i spesialpedagogikk Våren 2012 Trine Merete Brandsdal DET HUMANISTISKE FAKULTET MASTEROPPGAVE Studieprogram: Master i spesialpedagogikk

Detaljer

Den dialogiske barnesamtalen

Den dialogiske barnesamtalen Den dialogiske barnesamtalen Hvordan snakke med barn om sensitive temaer Åse Langballe 2011 Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress a/s www.nkvts.no Den dialogiske barnesamtalen Hvordan

Detaljer

Jeg gidder ikke bry meg mer!

Jeg gidder ikke bry meg mer! Jeg gidder ikke bry meg mer! En studie av hva åtte ungdomsskolelever mener påvirker deres læring i matematikk. Mona Røsseland Veileder Marit Johnsen-Høines Toril Eskeland Rangnes Masteroppgaven er gjennomført

Detaljer

HENRIKS UTFORDRINGER SOM NY LEDER

HENRIKS UTFORDRINGER SOM NY LEDER HENRIKS UTFORDRINGER SOM NY LEDER Anne Marie Sidsel Petrine Terje Trude Vi kan ikke gi deg oppskriften på suksess som leder. Vi kan gi deg oppskriften på å feile: prøv å gjøre alle fornøyde Sims og Lorenzi

Detaljer

Er samlæring (interteaching) i store klasser mer effektivt enn tradisjonelle forelesninger? En effektstudie *

Er samlæring (interteaching) i store klasser mer effektivt enn tradisjonelle forelesninger? En effektstudie * Norsk Tidsskrift for Atferdsanalyse, årgang 35 (2008), nr 3, 131 139 Er samlæring (interteaching) i store klasser mer effektivt enn tradisjonelle forelesninger? En effektstudie * Jon A. Løkke¹, Gunn E.

Detaljer

SAMARBEID MELLOM HJEM OG SKOLE

SAMARBEID MELLOM HJEM OG SKOLE SAMARBEID MELLOM HJEM OG SKOLE Av Elsa Westergård & Hildegunn Fandrem Om Respekt Dette heftet er produsert som en del av arbeidet under Respekt programmet, som består av kurs, veiledning og eget arbeid

Detaljer

To stjerner og et ønske

To stjerner og et ønske To stjerner og et ønske Hvordan bruke vurdering for læring i skolen i praksis Hilde Dalen Bacheloroppgave APA-dokument ved avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap Grunnskolelærerutdanning 1.-7. trinn

Detaljer

Klasseledelse i møtet med det stille atferdsproblemet

Klasseledelse i møtet med det stille atferdsproblemet Klasseledelse i møtet med det stille atferdsproblemet n av ingrid lund Barn som viser innagerende atferd, kan gi læreren en følelse av usikkerhet og maktesløshet. Likevel er det lærerens plikt å gripe

Detaljer

utredningsserie Statens helsetilsyn 2-2000 KOORDINERING AV PSYKOSOSIALT ARBEID FOR PERSONER MED LANGVARIGE OG ALVORLIGE PSYKISKE LIDELSER IK 2692

utredningsserie Statens helsetilsyn 2-2000 KOORDINERING AV PSYKOSOSIALT ARBEID FOR PERSONER MED LANGVARIGE OG ALVORLIGE PSYKISKE LIDELSER IK 2692 utredningsserie 2-2000 Statens helsetilsyn KOORDINERING AV PSYKOSOSIALT ARBEID FOR PERSONER MED LANGVARIGE OG ALVORLIGE PSYKISKE LIDELSER IK 2692 KOORDINERING AV PSYKOSOSIALT ARBEID FOR PERSONER MED LANGVARIGE

Detaljer

KARTLEGGING AV SKOLENES FORHOLD TIL «BRING YOUR OWN DEVICE»

KARTLEGGING AV SKOLENES FORHOLD TIL «BRING YOUR OWN DEVICE» KARTLEGGING AV SKOLENES FORHOLD TIL «BRING YOUR OWN DEVICE» Beregnet til Senter for IKT i utdanningen Dokumenttype Rapport, versjon 1.1 Dato 1. mars 2013 SENTER FOR IKT I UTDANNINGEN KARTLEGGING AV SKOLENES

Detaljer

Ledelse av skoleutviklingsprosjekt som kan medvirke til økt læringsutbytte.

Ledelse av skoleutviklingsprosjekt som kan medvirke til økt læringsutbytte. Ledelse av skoleutviklingsprosjekt som kan medvirke til økt læringsutbytte. Master i skoleledelse NTNU 2014 Hilde Iren Meringdal i Forord Denne masteroppgaven skriver jeg som avsluttende oppgave i et fireårig

Detaljer

Hvorfor kommer de ikke? Minoritetsspråklige foreldres erfaringer med hjem skole-samarbeid Tone Evensen

Hvorfor kommer de ikke? Minoritetsspråklige foreldres erfaringer med hjem skole-samarbeid Tone Evensen Hvorfor kommer de ikke? Minoritetsspråklige foreldres erfaringer med hjem skole-samarbeid Tone Evensen Innledning Både internasjonal og nyere norsk forskning mener å kunne vise at foreldrenes involvering

Detaljer

Arbeid og psykisk helse. Fem gode eksempler

Arbeid og psykisk helse. Fem gode eksempler Arbeid og psykisk helse Fem gode eksempler Rapport nr 2/2013 Utgitt: 2013 Utgiver: Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid (NAPHA) Redaksjon: Siri Bjaarstad, Kjetil Orrem og Roald Lund Fleiner

Detaljer

Kunnskap gir mot til å se og trygghet til å handle

Kunnskap gir mot til å se og trygghet til å handle Carolina Øverlien og Hanne Sogn Kunnskap gir mot til å se og trygghet til å handle Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress a/s Publikasjonsserie fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og

Detaljer

Sett fra et brukerog fagperspektiv. Ressurshefte. Alternativer til tvang I. Nasjonalt senter for erfarings kompetanse innen psykisk helse

Sett fra et brukerog fagperspektiv. Ressurshefte. Alternativer til tvang I. Nasjonalt senter for erfarings kompetanse innen psykisk helse Nasjonalt senter for erfarings kompetanse innen psykisk helse Alternativer til tvang I Sett fra et brukerog fagperspektiv Ressurshefte Dagfinn Bjørgen, Aina Storvold, Reidun Norvoll og Tonje Lossius Husum

Detaljer