MØTEBOK. Styre, råd, utvalg Møtested Møtedato: Formannskapet Kommunestyresalen SAKER TIL BEHANDLING:

Transkript

1 LUNNER KOMMUNE MØTEBOK Styre, råd, utvalg Møtested Møtedato: Formannskapet Kommunestyresalen SAKER TIL BEHANDLING: Sak 1/13 Sak 2/13 Sak 3/13 Sak 4/13 Sak 5/13 Sak 6/13 Sak 7/13 Sak 8/13 Sak 9/13 Referater 2013 Formannskapet Samhandlingsreformen for Lunner og Gran Interkommunalt samarbeid (IS) eller i egen regi Lokalisering av omsorgssenter med tilhørende omsorgsboliger Områdereguleringsplan for Harestua sentrum- stadfesting av delområdet jordet på eiendommen 79/1 Plan-ID Alternativanalyse for ny sentralnettsløsning i Oslo og Akershus - innspill fra Lunner kommune 28/30 Klage på vedtak DS FSKAP 259/12 datert Pålegg om å fjerne flytebrygge og ileggelse av tvangsmulkt 99/89 Klage på vedtak 38/12 av i Formannskapet 23/68 Søknad om tilbygg til fritidsbolig - bytte av arealer Dispensasjon fra kommuneplanens arealdel Revidering av retningslinjer for arbeidet med kontroll av separate avløpsanlegg Adresse Telefon Telefax E-post Bankkonto Bankkonto Skatt Sandsvegen post@lunner.kommune.no ROA Nettadresse:

2 LUNNER KOMMUNE Sak 10/13 Sak 11/13 Sak 12/13 Sak 13/13 Sak 14/13 116/6 - Oppslagstavle ved Mylla dam UTVIDET KOMMUNAL DELTAGELSE I KRISESENTERARBEIDET. Revisjon av delegasjonsreglementet i Lunner kommune fra Etablering av felles 110-sentral for Hedmark og Opppland Eierstrategi HRA

3 LUNNER KOMMUNE Arkivsaksnr.: 13/137-2 MØTEBOK Ark.: MPROT Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 1/13 Formannskapet Saksbehandler: Jenny Eide Hemstad, Fagleder REFERATER 2013 FORMANNSKAPET FORMANNSKAPETS VEDTAK: Referatene ble tatt til orientering uten protokollerte merknader. Adresse Telefon Telefax E-post Bankkonto Bankkonto Skatt Sandsvegen post@lunner.kommune.no ROA Nettadresse:

4 Referatnummer: Referat: 1/13 Delegerte vedtak /13 Høringsuttalelse fra Lunner kommune stier og løyper i marka 3/13 Uttalelse til offentlig ettersyn av forslag til retningslinjer for saksbehandling av stier og løyper i marka 4/13 Planprogram for ny trase for rv 4 gjennom Lunner kommune 5/13 Retningslinjer for byggegrenser og avkjørsler langs fylkesveier - vedtak 6/13 Svar på henvendelse om kommunedelplan for rv 4 Lunner kommune kopi av brev 7/13 Tidspunkt for realisering av reguleringsplan for Liåker 8/13 Vedtak i klagesak gang- og sykkelveg Oulie Solvang 9/13 Vedtak i klagesak reguleringsplan for Harestua 10/13 Møteprotokoll Formannskapet (ligger i mappen for møteprotokoller) 11/13 Delegerte vedtak Landbrukskontoret (ettersendes fredag ) DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Referatene 1-9/13 Øvrige dokument: Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 4

5 LUNNER KOMMUNE MØTEBOK Arkivsaksnr.: 10/ Ark.: 100 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 2/13 Formannskapet / Kommunestyret 3/13 Formannskapet /12 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne /12 Eldrerådet /12 Kommunestyret /12 Helse og omsorgskomiteen /12 Formannskapet /12 Kommunestyret /12 Formannskapet /12 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne /12 Helse og omsorgskomiteen /11 Formannskapet /11 Kommunestyret /11 Kommunestyret /10 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne /10 Eldrerådet /10 Kommunestyret Saksbehandler: Frode Holst, Kommunalsjef SAMHANDLINGSREFORMEN FOR LUNNER OG GRAN INTERKOMMUNALT SAMARBEID (IS) ELLER I EGEN REGI FORMANNSKAPETS INNSTILLING: 1. Kommunene vedtar å etablere IS-samarbeid om et «helsehus» under felles ledelse med følgende forutsetninger: 1.1. Senger (4-5) til øyeblikkelig hjelp døgntilbud med tilhørende bemanning Korttidsplasser (minimum 14-16) til forsterket sykehjem (pasientgruppe før, i stedet for og etter sykehusopphold) med tilhørende bemanning Helsehuset legges i nærheten av "nødetatsbygget" Helsehuset samlokaliseres med Grans nye sykehjem dersom sykehjemmet vedtas lagt til Gran sentrum Gran kommune skal realisere lokalene, og er ansvarlig for søknad om statstilskudd fra Husbanken til stønadsberettigede senger/arealer 2. Konsekvensene av ovenstående vedtak konkretiseres og de økonomiske og administrative realitetene, herunder etableringstidspunkt, beregnes og beskrives. Forslag til IS-avtale med nødvendige vedlegg utarbeides innen utgangen av Sak om fastsetting av endelige investerings- og driftsrammer fremmes for kommunestyrene til behandling i juni Adresse Telefon Telefax E-post Bankkonto Bankkonto Skatt Sandsvegen post@lunner.kommune.no ROA Nettadresse:

6 3. Kommunene setter i gang hovedprosjekt for å vurdere ytterligere samarbeid innenfor folkehelse og helse- og omsorg (jf. anbefalingene i prosjektrapporten fra forprosjektet Samhandlings-reformen i Lunner og Gran): 3.1. Følgende hovedprosjekt (jf prosjektrapportens tiltaksliste) vurderes: habilitering/rehabilitering palliativt team seniorsenter demensteam psykisk helse-team (eventuelt andre?) 3.2. Oppdatert forslag til hovedprosjektmandat og prosjektrammer legges fram for kommunestyrene sammen med utredningen beskrevet i vedtaksledd Arbeidet ledes av innstillingsgruppen (ordførerne, rådmennene og de prosjektansvarlige kommunalsjefene). 4. Sykehuset Innlandet HF inviteres til å delta i helsehuset. 5. Samarbeidet organiseres som øvrig interkommunalt samarbeid mellom Lunner og Gran. 6. Rådmennene bes søke praktisk felles løsning for samarbeid øyeblikkelig hjelp døgntilbud fram til tilbudet etableres. Behandling og avstemming: Ordfører Harald Tyrdal, AP fremmet følgende endringsforslag: Punkt 1.5 første setning før komma endres til: «Gran kommune skal realisere lokalene» Repr. Ulf Rogneby, V fremmet følgende endringsforslag Punkt 5 endres til: «Samarbeidet organiseres som øvrig interkommunalt samarbeid mellom Lunner og Gran.» Harald Tyrdals endringsforslag ble vedtatt med 6 stemmer mot en stemme. Ulf Rognebys endringsforslag ble vedtatt med 6 stemmer mot en stemme. Rådmannens innstilling med vedtatte endringer ble enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling: 1. Kommunene vedtar å etablere IS-samarbeid om et «helsehus» under felles ledelse med følgende forutsetninger: 1.1. Senger (4-5) til øyeblikkelig hjelp døgntilbud med tilhørende bemanning Korttidsplasser (minimum 14-16) til forsterket sykehjem (pasientgruppe før, i stedet for og etter sykehusopphold) med tilhørende bemanning Helsehuset legges i nærheten av "nødetatsbygget" Helsehuset samlokaliseres med Grans nye sykehjem dersom sykehjemmet vedtas lagt til Gran sentrum Gran kommune skal bygge og eie lokalene, og er ansvarlig for søknad om statstilskudd fra Husbanken til stønadsberettigede senger/arealer 2. Konsekvensene av ovenstående vedtak konkretiseres og de økonomiske og administrative realitetene, herunder etableringstidspunkt, beregnes og beskrives. Forslag til IS-avtale med nødvendige vedlegg utarbeides innen utgangen av Sak om fastsetting av endelige investerings- og driftsrammer fremmes for kommunestyrene til behandling i juni Side 6

7 3. Kommunene setter i gang hovedprosjekt for å vurdere ytterligere samarbeid innenfor folkehelse og helse- og omsorg (jf. anbefalingene i prosjektrapporten fra forprosjektet Samhandlingsreformen i Lunner og Gran): 3.1. Følgende hovedprosjekt (jf prosjektrapportens tiltaksliste) vurderes: habilitering/rehabilitering palliativt team seniorsenter demensteam psykisk helse-team (eventuelt andre?) 3.2. Oppdatert forslag til hovedprosjektmandat og prosjektrammer legges fram for kommunestyrene sammen med utredningen beskrevet i vedtaksledd Arbeidet ledes av innstillingsgruppen (ordførerne, rådmennene og de prosjektansvarlige kommunalsjefene). 4. Sykehuset Innlandet HF inviteres til å delta i helsehuset. 5. Kommunene setter i gang utredning av om omfanget av interkommunale samarbeidsløsninger nå er så omfattende at administrativt vertskommunesamarbeid ikke lenger er tilstrekkelig eller tjenlig, men må vurderes erstattet med vertskommunesamarbeid med nemnd (eventuelt felles for alle Lunner-Gran-samarbeider) eller samkommune. Forslag til prosjektmandat og prosjektrammer legges fram for kommunestyrene sammen med utredningen beskrevet i vedtaksledd 2. Arbeidet skal avsluttes med politisk behandling innen utgangen av Regionrådsmedlemmene utgjør «styringsgruppa». Formannskapene skal involveres i prosessen. Jevnaker inviteres med i arbeidet. 6. Rådmennene bes søke praktisk felles løsning for samarbeid øyeblikkelig hjelp døgntilbud fram til tilbudet etableres. Side 7

8 Fakta Kommunestyrene i Lunner og Gran behandlet i november sak om mulig interkommunalt samarbeid om tjenester innenfor helse- og omsorgstjenestene og samhandlingsreformens føringer. Vedtakene som ble fattet, var så vidt ulike at det ikke uten videre var gitt at kommunene kan enes om en felles plattform for samarbeid om «øyeblikkelig hjelp døgnfunksjon», korttidsplasser og eventuelle andre helsetjenster i et helsehus. Lunner kommunestyre vedtak sak 108/12: Samhandlingsreformen Lunner og Gran. Interkommunalt samarbeid eller i egen regi: 1. Lunner kommune er positive til å løse deler av samhandlingsreformen gjennom et interkommunalt samarbeid. 2. Kommunestyret vedtar å fortrinnsvis gå inn for å bygge en intermediær avdeling i samarbeid med Gran kommune direkte tilknyttet felles legevakt. 3. Med bakgrunn i de to kommunenes vedtak igangsettes umiddelbart en politisk/administrativ dialog med Gran kommune, der formålet er å avklare og samordne de to kommunenes vedtak. I forbindelse med dette foreslås det å invitere Gran til et felles formannskapsmøte. 4. Konkretisering av byggeprosjektet med budsjett og fremdriftsplan samt forslag til innfasing av de ulike tjenester legges frem politisk beslutning i mars/mai Det skal utredes alternative samarbeidsmodeller, herunder vertskommunesamarbeid, tjenestekjøp eller i felles organisasjonsform. 6. Utredningsmidler inkludert prosjektledelse innarbeides i budsjett for Tjenester som ikke inngår i Intermediær avdeling løses i egen regi i gjenværende del av "Reform i Lunner". Gran kommunestyres vedtak sak 112/12 Samhandlingsreformen i Lunner og Gran - sluttbehandling av prosjektrapport om interkommunalt samarbeid 1,2,) Kommunestyret vedtar primært å gå videre på samhandlingsprosjektets anbefaling om interkommunalt samarbeid med Lunner kommune om Hadeland Helsehus i samsvar med saksframstillingens alternativ 2. Dersom Lunner kommune ikke velger å gå videre i samarbeidet, vedtar kommunestyret i Gran å drive utviklingsarbeidet videre i egen regi. Handlingsplanen i Opptur revideres etter de rammeforutsetninger som gjelder. Løsning for Skjervum HO senter, herunder en delt løsning der «sykehjems og helsehusfunksjonen», utredes for prinsippvedtak seinest i kommunestyrets mai møte Utredningsmidler inkludert prosjektledelse innarbeides med 3 MNOK for hele investeringsprosjektet i budsjett 2013, som skissert i trepartsammarbeidets rapport. Utbyggingsmidler innarbeides i økonomiplan for , slik at kommunen kan nyte godt av tilskuddsordninger. Løsningen har økonomisk ramme som skissert i trepartsamarbeidets sluttrapport med tillegg av midler til lokalmedisinsk senter (LMS) 25 MNOK. Utredningsmidler inkludert prosjektledelse innarbeides i budsjett ) Vedtaket refererer «saksframleggets alternativ 2» som har følgende ordlyd: Kommunestyret vedtar å gå inn for å bygge et felles helsehus/lokalmedisinsk senter inkludert en 20 sengs intermediær avdeling i IS-samarbeid med Lunner kommune, plassert i Gran sentrum. Konkretisering av IMA og hvilke tjenester som samlokaliseres med IMA i LMSet, samt innfasing, legges fram for politisk behandling sammen med konsept for bygg Side 8

9 (romprogram) og drift for beslutning om prosjektstart i mai Investeringsramma settes foreløpig til 90 MNOK inkludert midler til prosjektering, herav er Gran andel av investeringen beregnet til 55 MNOK kroner (2012) inkludert prosjektering. Samarbeidet inngås som administrativt vertskommunesamarbeid. Hvilken kommune som er vertskommune og utkast til samarbeidsavtale utarbeides med samme frist som over. Tjenester som ikke inngår i interkommunalt lokalmedisinsk senter, løses i egen regi. Handlingsplanen i Opptur revideres etter de rammeforutsetninger som da gjelder og som er beskrevet i saken. 2) Vedtakets fire siste kulepunkter bygger rådmannens forutsetning/forslag til tilleggsledd i et samarbeidsvedtak helt til sist i saksframlegget (markeringene satt nå): Dersom kommunestyret gjør vedtak etter alternativ 2 eller 3, mens Lunner gjør vedtak etter alternativ 1, gjelder følgende (som kan tas inn som et siste vedtaksledd både for alt. 2 og alt. 3): Dersom Lunner kommune ikke vedtar samarbeid om LMS/IMA, skal det videre utviklingsarbeidet under samhandlingsreformen skje som videreutvikling av Opptur. Løsning for Skjervum HO-senter, herunder en delt løsning der «sykehjems- og helsehusfunksjonen» er lagt til Gran sentrum, utredes for prinsippvedtak seinest i kommunestyrets mai-møte Løsningen har økonomisk ramme som skissert i trepartsamarbeidets sluttrapport med tillegg av midler til lokalmedisinsk senter (LMS) 25 MNOK. Utredningsmidler inkludert prosjektledelse innarbeides i budsjett Ordførerne har på bakgrunn av Lunners vedtak, punkt 3, søkt å avklare om det er mulig å finne et omforent alternativ som kan fremmes for politisk behandling i begge kommunestyrene. Kommunenes rådmenn og prosjektansvarlige har deltatt i dette avklaringsarbeidet. Parallelt med sonderingene har RO-senteret med utgangspunkt i kommunenes situasjon og de utviklingsplaner som kommunen har for helse- og omsorgsområdet, utarbeidet et «argumentasjonsnotat» (SWOT-analyse, se rapporten som ligger ved saken). Hovedspørsmålet til RO var: Hva taler for samarbeid om et helsehus (IMA/LMS) framfor å løse utfordringene alene og omvendt? RO ble også bedt om å gi en anbefaling ut fra deres kunnskap og innsikt i kommunenorge og egen fagballast. (RO leverte modellerings- og beregningsarbeidet som fulgte saken om samarbeid om Samhandlingsreformen i Lunner og Gran til politisk behandling i november i fjor.) Samarbeidssonderingene ble avsluttet fredag 25. januar med enighet om innstilling og felles saksframlegg. Sakens innstilling og saklige innhold er planlagt lagt fram og belyst i et felles formannskapsmøte 31. januar (se Lunners vedtak, ledd 3). Fellesmøtet avholdes rett i forkant av ordinært formannskapsmøte samme dag; saken står på formannskapenes saksliste. I fellesmøtet er det også tanken å presentere noen kommuner som har gjort sitt valg. Representanter for kommunenes tjenester vil også delta. Det legges opp til rom for spørsmål og refleksjon i fellesskap. Vurdering: Innstillingsgruppen mener at de aktuelle problemstillingene i all hovedsak er belyst i de dokumenter som kommunestyrene har hatt til behandling i forbindelse med prosjektet Samhandlingsreformen i Lunner og Gran. «Belyst» er ikke det samme som «besvart» dette Side 9

10 understrekes av at alle tiltak som fellesprosjektet anbefaler ikke forventes iverksatt, men forutsetter ytterligere arbeid (hovedprosjekt) før beslutning om samarbeid eller ikke tas. Argumentasjonsnotatet fra RO angir og drøfter flere forhold som ble aktualisert under den politiske prosessen i november. Arbeidsgruppen legger til grunn at analysen gir en grei oversikt over de overveielser som kommunestyrene må gjøre og går ikke inn i en debatt med rapporten. Analysen viser med all tydelighet at her finnes ikke noen klar fasit og at et argument for også kan inneholde et argument for. Notatet viser også tydelig at kommunene ikke nødvendigvis har samme interesse. Sonderingsarbeidet ender i en konklusjon om å anbefale at kommunene starter med et begrenset samarbeid samtidig som en ønsker å signalisere at det er behov for å se på samarbeidsløsninger på flere områder. Det signaliserer et politisk veivalg som bygger på vurderinger som den samhandlingsprosjektet skriver i prosjektrapporten (kapittel 5.8): Om samarbeid om øhjelp/kortid spesielt Som beskrevet i kap. 2.2, vil det imidlertid fram mot 2030 uansett være sterke krefter både demografisk og teknologisk som trekker i retning betydelig vekst i etterspørsel etter diagnostikk, behandling, pleie og omsorg. SINTEF Helse har vist at en tilsvarende kraftig vekst i tilbudet fra sykehusene ikke er bærekraftig. Om Lunner og Gran velger en «passiv linje», altså kun «kjøper seg ut av problemet» ved å betale for plasser i spesialisthelsetjenesten uten selv å bygge ut et tilbud, så vil kostnadene til medfinansiering, utskrivningsklare pasienter og døgnbaserte ø.hj.plasser senest i langt overstige de inntekter som staten overfører til kommunene for disse formål. Det er jo nettopp en av hovedhensiktene med reformen at både kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten tar inn over seg at rimeligere og faglig bedre eller like gode tilbud må opprettes i kommunene. Det er videre klart uttrykt i St.prp. 47 Samhandlingsreformen at det kun er planlagt, altså budsjettert, aktivitetsvekst i spesialisthelsetjenesten som skal følges av vekst i frie inntekter, slik at kommunene kan håndtere sin medfinansieringsandel. En uendret, sterk vekst i etterspørselen etter sykehustjenester fra kommunenes side vil være en utilsiktet vekst, noe som i sin tur vil måtte medføre en betydelig egenfinansiering, langt utover det staten overfører til formålet. Dette vil i betydelig grad gå utover andre viktige kommunale oppgaver. PG vil på denne bakgrunn anbefale Lunner og Gran å satse på oppbygging av en sengeavdeling/intermediæravdeling. Å unnlate å bygge ut et sengetilbud i grensesjiktet mellom kommunehelsetjeneste og spesialisthelsetjeneste, vil kunne koste kommunene dyrt. Prosjektrapportens ordliste: Intermediæravdeling - kommunalt driftet, mindre sengepost opp til 20 senger. Intermediæravdeling vil bli et nytt nivå i skjæringspunktet mellom kommunehelsetjenesten og helseforetakene, og vil inngå aktivt i pasientbehandlingen før, i stedet for eller etter sykehusinnleggelse. Kompetansen og bemanningsnormen er betydelig hevet i forhold til sykehjem, på grunn av at pasientgruppen er under aktiv behandling og dermed i behov av tettere oppfølging av helsepersonell. Dette ved daglig legetilsyn, mer fysioterapi- og ergoterapitjenester samt veiledning fra spesialisthelsetjenesten. Prosjektrapportens ordliste: Øyeblikkelig hjelp det å yte hjelp snarest mulig når dette er påtrengende nødvendig. Plikten er pålagt leger og annet autorisert helsepersonell, jf. helsepersonelloven 7, og den påligger også de regionale helseforetakene, jf. Spesialisthelsetjeneste-loven 3-1. Av pasientrettighetsloven 2-1 følger det at pasientene har en korresponderende rett til å få slik hjelp. Helsepersonellets plikt strekker seg ikke lenger enn til å gi den hjelpen de «evner» å gi. Slik sett er kravet til dem relativt. Helseforetakene plikt er ikke på samme måte relativ, det stilles et mer objektivt krav til nivået på (standarden) på den øyeblikkelige hjelpen. Kommunene har en plikt til å yte øyeblikkelig hjelp iht. Helse- og Omsorgslovens 3-5, 1.ledd. Kommunens ansvar for øyeblikkelig hjelp etter første punktum Side 10

11 gjelder undersøkelse, behandling eller annen hjelp som det er forsvarlig at kommunen yter. Det viktigste element her er legevakt. Fra 2016 innføres ytterligere en ø.hj. plikt for kommunene, jfr. Helse- og Omsorgslovens 3-5, 3.ledd. Kommunen skal etter tredje punktum sørge for tilbud om døgnopphold for helse- og omsorgstjenester til pasienter og brukere med behov for øyeblikkelig hjelp. Plikten gjelder kun for de pasienter og brukere som kommunen har mulighet til å utrede, behandle eller yte omsorg til. Fellesinnstillingen er en forsiktig start med en, klar ulempe: Det skal bygges lokaler med utgangspunkt i det som vedtas nå. Både Lunner og Gran vil rigge sine byggeplaner med de samarbeidsforutsetninger som februarvedtaket fastsetter. Vi kan ikke vente på ytterligere utredninger ut over juni, for kommunene har tidspress på byggeprosjektene. Ikke bare fordi behovet er der, men mest av alt pga tilskuddsordningen til sykehjemsplasser (og senger i forsterket sykehjemsavdelinger). Her må begge kommunene søke, nå. (Tilskuddsordningen er også bakgrunnen for at det i innstillingens ledd 1.5 står at Gran kommune skal eie lokalene.) Ytterligere begrunnelser gis ikke. Innstillingsgruppen henviser til prosjektrapporten fra samhandlingsprosjektet og etterfølgende saksframstillinger (juni og november) med vedlegg. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: RO rapport Samhandlingsreformen på Hadeland. Interkommunalt samarbeid eller egenregi. Argumentasjonsnotat januar 2013 Øvrige dokument: Samhandlingsreformen - Forprosjekt interkommunalt samarbeid Angående tallmateriale som grunnlag for samhandlingsreformen Oversender samarbeidsavtale mellom Sykehus Innlandet HF og Lunner kommune Svar - Underskrevet samarbeidsavtale mellom Sykehus Innlandet HF og Lunner kommune UTGÅR FRH Tilskudd til samhandlingsprosjektet på Hadeland - over statsbudsjettet kapittel for 2011 Bekreftelse på tilskudd til samhandlingsprosjektet på Hadeland - over statsbudsjettet kapittel for 2011 Interkommunalt samarbeid (IS) Invitasjon til dialogmøte om regionale helseplaner Iverksetting av samhandlingsreformen - informasjon om lovpålagte samarbeidsavtaler, ikrafttredelsestidspunkt og arbeidet med en Invitasjon til regionvise møter vedr samhandlingsreformen/samarbeidsavtaler Oversender tjenesteavtaler,lovhenvisninger og forslag til saksframlegg Tilskudd til "samhandlingsprosjektet på Hadeland - hovedprosjektfase inkl. lokalmedisinsk senter med sengeavdeling" over statsbudsjettet kapittel for 2012 Avtale om rådgiverbistand - Underskrevet Tilbud om bistand - samhandlingsreformen i Lunner og Gran Vedr. Forhold ima og nødetatsbygg/interkommunal legevakt Vedr. Forhold ima og nødetatsbygg/interkommunal legevakt Rett utskrift av møtebok. Roa, Side 11

12 Utvalgssekretær Side 12

13 LUNNER KOMMUNE MØTEBOK Arkivsaksnr.: 10/ Ark.: 100 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 2/13 Formannskapet / Kommunestyret 3/13 Formannskapet /12 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne /12 Eldrerådet /12 Kommunestyret /12 Helse og omsorgskomiteen /12 Formannskapet /12 Kommunestyret /12 Formannskapet /12 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne /12 Helse og omsorgskomiteen /11 Formannskapet /11 Kommunestyret /11 Kommunestyret /10 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne /10 Eldrerådet /10 Kommunestyret Saksbehandler: Frode Holst, Kommunalsjef LOKALISERING AV OMSORGSSENTER MED TILHØRENDE OMSORGSBOLIGER FORMANNSKAPETS VEDTAK: Saken utsettes slik at man får gjennomført en grundig involveringsprosess og høringsrunde for så å bli behandlet som politisk sak i april. Behandling og avstemming: Ordfører Harald Tyrdal fremmet følgende utsettelsesforslag: «Saken utsettes slik at man får gjennomført en grundig involveringsprosess og høringsrunde for så å bli behandlet som politisk sak i april.» Utsettelsesforslaget ble enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling: 1. Nytt omsorgssenter med tilhørende omsorgsboliger lokaliseres til Harestua. 2. En utredning om etterbruk av institusjonsbygg på Kalvsjø til eksempelvis omsorgsboliger legges frem medio desember En utredning om sentrumsnære omsorgsboliger lokalisert nord (Lunner/Roa) legges frem tilsvarende. Adresse Telefon Telefax E-post Bankkonto Bankkonto Skatt Sandsvegen post@lunner.kommune.no ROA Nettadresse:

14 Sammendrag: I saken er følgende elementer drøftet: Infrastruktur, økonomi, rekruttering, synergieffekter, utearealer og klima/miljø. Summen av disse drøftingene og med spesiell vekt på infrastruktur danner grunnlaget for rådmannens innstilling. I tillegg belyser saken en mulig fremtidig bruk av eksisterende institusjon på Kalvsjø i form av å tilby ulike former for omsorgsboliger, og tilfører derfor vår tjenesteyting et trinn i omsorgstrappen. Saksutredning: FAKTA: Innledning Saken gjelder lokalisering av omsorgssenter med tilhørende omsorgsboliger, og omhandler to alternativer til lokalisering, Harestua eller Kalvsjø. Omsorgssenter med tilhørende omsorgsboliger er i Reform i Lunner foreslått lagt til Kalvsjø. Uavhengig av lokalisering av nytt omsorgssenter i Lunner vil omfang og nivå være avhengig av vedtak om samarbeidsområder med Gran i et Helsehus. Fordeler og ulemper Følgende avsnitt vil drøfte fordeler og ulemper i forhold til lokalisering av omsorgssenter på henholdsvis Harestua og Kalvsjø Infrastruktur og tilgjengelighet/brukervennlighet for ulike grupper Harestua har en fordel fremfor Kalvsjø sett i forhold til offentlig kommunikasjon og nærhet til jernbane. I tillegg så vil et omsorgssenter plassert på Harestua være nær butikker og andre tilbud, slik som kulturelle aktiviteter. På en annen side kan Kalvsjø med sin beliggenhet gi større muligheter for differensierte adkomst muligheter til anlegget. Dette vil si at man bedre kan tilpasse og legge til rette for ulike brukergrupper med forskjellige behov. Økonomi Ved å velge Kalvsjø vil investeringen bli noe lavere grunnet at en del av prosjektet er ombygging. I tillegg vil kostnader knyttet til anskaffelse av nødvendig tomteareal bli lavere på Kalvsjø grunnet at det aktuelle arealet er landbruksjord. Et overslag over merutgiften ved lokalisasjon på Harestua, der alt bygges nytt, er årlig beregnet til i området 1,5-2,0 mill. Dette kan imidlertid påvirkes av effektiv arealutnyttelse og antall omsorgsboliger med leieinntekt. Når det gjelder driftsbudsjettet så vil lokalisering på Harestua gi en raskere ferdigstillelse av omsorgsboliger og dermed gi leieinntekter tidligere. En ombygging på Kalvsjø av eksisterende institusjon kan først igangsettes etter at nytt institusjonsbygg er ferdigstilt. Side 14

15 Dersom man velger en lokalisasjon til Harestua kan man se for seg en mulig utgift dersom bygget på Kalvsjø ikke lar seg omsette eller nyttes til omsorgsboliger. På en annen side kan bygget på Kalvsjø kaldsettes noen år og bygges om til omsorgsboliger. Leieinntekter, mva refusjon og mulige fremtidige tilskudd vil kunne finansiere ombyggingen. Dette redegjøres det nærmere for under overskriften Fremtidig utvidet tjenestenivå. Rekruttering Lokalisering på Harestua vil gi en større nærhet sørover, og dermed en større mulighet både i forhold til rekruttering av nødvendig fagkompetanse fra Osloregionen og i forhold til å beholde arbeidstakere i kommunen. På en annen side kan det bli vanskeligere å rekruttere fra Ringeriksregionen, da dette har vært en region vi har rekruttert noe fra tidligere. Synergieffekter Dersom bygget på Kalvsjø selges må man finne egnede lokaler til hjemmetjenesten nord i Lunner. En lokalisering til Harestua vil derimot kunne bedre tilgjengeligheten til legesenter for beboere i omsorgsboliger tilknyttet institusjonsbygg. En ulempe er at det vil bli en større avstand til Nødetat bygget på Gran. En fordel ved lokalisering til Harestua er at det vil være lettere å planlegge adkomst for ambulanse fra offentlig vei. Utearealer Området ved Kalvsjø fremstår som et frittliggende og naturskjønt. Området til mulig disposisjon er romslig og vil gi mulighet for mange ulike og differensierte uterom tilpasset ulike brukergrupper. På Harestua vil tomtearealet sannsynlig bli noe mindre, og dermed en nødvendig bygging i høyden. Dette kan gi begrensninger i forhold til tilgjengelighet, og i forhold til spesifikke utearealer slik som sansehager og turveier. På en annen side kan lokalisering til Harestua bidra til økt tilgjengelighet til øvrig infrastruktur i det sentrumsnære området. Klima/miljø En lokalisering til Harestua vil være med å danne et drivverdig grunnlag for tidlig etablering av sentralt miljøvennlig fyringsanlegg. I tillegg ser man for seg et mindre omfattende bruk av privatbiler på grunn av nærhet til offentlig kommunikasjon. I tillegg vil en lokalisasjon på Harestua øke tilgjengeligheten for arbeidstakere og andre uten bil. På en annen side vil lokalisasjon på Harestua gi større trafikk inn på senterområdet. Lokalisering på Harestua vil trolig ha mindre konflikt knyttet til erverv av arealer. Fremtidig utvidet tjenestenivå Sakens hovedanliggende gjelder lokalisering av omsorgssenter med tilhørende omsorgsboliger. Rådmannen velger likevel i saken å komme med følgende tilleggs anbefaling. Begge løsningsalternativer åpner for muligheter til å se den totale tjenesteyting og behov i et lengre perspektiv. Ved å lokalisere nytt omsorgssenter med tilhørende omsorgsboliger til Harestua åpner dette for muligheten til ombygging av eksisterende institusjonsbygg på Kalvsjø til omsorgsboliger. Sannsynligvis vil ikke dette være et behov pr dags dato, men dette bør være gjenstand for en nærmere vurdering. Det vil imidlertid være behov for å finne egnede lokaler til Side 15

16 hjemmetjenesten i nord, dette forslaget vil løse denne situasjonen. Omsorgsboliger lagt til eksisterende institusjonsbygg vil imidlertid måtte være et tilbud på et lavere omsorgsnivå enn omsorgsboliger lokalisert til et omsorgssenter. Dette på grunn av nærheten til fagmiljø og fagpersoner i institusjon. Ved en lokalisering av omsorgssenteret med tilhørende omsorgsboliger til Kalvsjø vil man kunne oppnå det samme ved at man bygger omsorgsboliger samlokalisert med hjemmetjenesten syd på Harestua. Dette utvidede perspektivet vil gi flere nivåer i omsorgstrappa, og vil dekke fremtidige demografiendringer og befolkningsvekst. I forslag til vedtak er det tilleggs punkter som anbefaler å utrede behovet for omsorgsboliger som beskrevet ovenfor. En foreløpig betraktning og utredning bør foreligge medio desember Imidlertid bør ikke en utredning komme med hovedanbefalinger før en ser konturene av demografi og befolkningsutvikling. Et mulig scenario kan være at et slikt behov som beskrevet, oppstår rundt år VURDERING/DRØFTING: 1. Alternative forslag til vedtak Alternativ 1 1. Nytt omsorgssenter med tilhørende omsorgsboliger lokaliseres til Harestua. 2. En utredning om etterbruk av institusjonsbygg på Kalvsjø til eksempelvis omsorgsboliger legges frem medio desember En utredning om sentrumsnære omsorgsboliger lokalisert nord (Lunner/Roa) legges frem tilsvarende. Alternativ 2 1. Nytt omsorgssenter med tilhørende omsorgsboliger lokaliseres til Kalvsjø. 2. En utredning om behovet for bygging av omsorgsboliger på Harestua med tilhørende lokaliteter til hjemmetjenesten syd legges frem medio desember Konklusjon med begrunnelse Oppsummert fremstår lokalisering til Harestua som det beste alternativet, dette spesielt sett i forhold til infrastruktur. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Øvrige dokument: Samhandlingsreformen - Forprosjekt interkommunalt samarbeid Angående tallmateriale som grunnlag for samhandlingsreformen Oversender samarbeidsavtale mellom Sykehus Innlandet HF og Lunner kommune Svar - Underskrevet samarbeidsavtale mellom Sykehus Innlandet HF og Lunner kommune Tilskudd til samhandlingsprosjektet på Hadeland - over statsbudsjettet kapittel for 2011 Side 16

17 Bekreftelse på tilskudd til samhandlingsprosjektet på Hadeland - over statsbudsjettet kapittel for 2011 Interkommunalt samarbeid (IS) Invitasjon til dialogmøte om regionale helseplaner Iverksetting av samhandlingsreformen - informasjon om lovpålagte samarbeidsavtaler, ikrafttredelsestidspunkt og arbeidet med en Invitasjon til regionvise møter vedr samhandlingsreformen/samarbeidsavtaler Oversender tjenesteavtaler,lovhenvisninger og forslag til saksframlegg Tilskudd til "samhandlingsprosjektet på Hadeland - hovedprosjektfase inkl. lokalmedisinsk senter med sengeavdeling" over statsbudsjettet kapittel for 2012 Avtale om rådgiverbistand - Underskrevet Tilbud om bistand - samhandlingsreformen i Lunner og Gran Vedr. Forhold ima og nødetatsbygg/interkommunal legevakt Vedr. Forhold ima og nødetatsbygg/interkommunal legevakt Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 17

18 LUNNER KOMMUNE MØTEBOK Arkivsaksnr.: 08/ Ark.: PLAN Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: / Kommunestyret 4/13 Formannskapet /12 Kommunestyret /12 Formannskapet /12 Kommunestyret /12 Formannskapet /11 Kommunestyret /11 Kommunestyret /10 Utviklingsutvalget - Utgått /11 Kommunestyret /10 Kommunestyret /09 Utviklingsutvalget - Utgått Saksbehandler: Ingun Bjørgli Juul-Hansen, Planlegger OMRÅDEREGULERINGSPLAN FOR HARESTUA SENTRUM- STADFESTING AV DELOMRÅDET JORDET PÅ EIENDOMMEN 79/1 PLAN-ID Lovhjemmel: Plan- og bygningsloven FORMANNSKAPETS INNSTILLING: I medhold av plan- og bygningsloven vedtar Lunner kommune den del av områdereguleringsplanen for Harestua sentrum som gjelder jordet på eiendommen 79/1 med arealformål bebyggelse og anlegg, underformål bolig/forretning/kontor (BFK4). Det legges inn rekkefølgebestemmelse med følgende ordlyd: Det kan ikke gis byggetillatelse på BFK4 før 2/3 av BFK1-BFK3 er ferdig utbygd. Vedtaket av den del av planen som gjelder jordet på eiendommen 79/1, kan påklages av part eller annen med rettslig klageinteresse, jfr. plan- og bygningsloven 1-9, jfr. forvaltningslovens kap. VI. Behandling og avstemming: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt som Formannskapets innstilling til Kommunestyret. Rådmannens innstilling: I medhold av plan- og bygningsloven vedtar Lunner kommune den del av områdereguleringsplanen for Harestua sentrum som gjelder jordet på eiendommen 79/1 med arealformål bebyggelse og anlegg, underformål bolig/forretning/kontor (BFK4). Adresse Telefon Telefax E-post Bankkonto Bankkonto Skatt Sandsvegen post@lunner.kommune.no ROA Nettadresse:

19 Det legges inn rekkefølgebestemmelse med følgende ordlyd: Det kan ikke gis byggetillatelse på BFK4 før 2/3 av BFK1-BFK3 er ferdig utbygd. Vedtaket av den del av planen som gjelder jordet på eiendommen 79/1, kan påklages av part eller annen med rettslig klageinteresse, jfr. plan- og bygningsloven 1-9, jfr. forvaltningslovens kap. VI. Side 19

20 Sammendrag: Områdereguleringsplanen for Harestua sentrum lå ute til 2. gangs offentlig ettersyn i perioden 1. februar-20. mars 2012 der jordet på eiendommen 79/1 var vist med tre ulike underformål henholdsvis bolig/forretning/kontor, offentlig tjenesteyting og delt løsning hvor vestre del lå som jordbruksområde og østre del som bolig/forretning/kontor. Fylkesmannen fremmet i brev datert innsigelse til alle tre alternativer (arealformål) for bruken av jordet på 79/1, grunnet jordvern. Områdereguleringsplanen for Harestua sentrum ble vedtatt uten rettsvirkning for jordet på 79/1. Det ble gjennomført mekling med Fylkesmannen vedr. arealformål for jordet på eiendommen 79/1. Innsigelsen ble i meklingsmøtet trukket mot at jordbruksareal av tilsvarende størrelse og kvalitet avsatt til framtidig boligformål i kommuneplanens arealdel blir tilbakeført til LNF-formål samt innføring av en rekkefølgebestemmelse i områdereguleringsplanen som sikrer at jordet på 79/1 ikke blir omdisponert (gis byggetillatelse) før 2/3 av BFK1-BFK3 er ferdig utbygd. Jordet (79/1) skal nå innlemmes i områderereguleringsplanen for Harestua sentrum gjennom stadfesting av denne del av planområdet.. Saksutredning: 1. FAKTA: Det vises til merknadsbehandlingen av denne saken tidligere jf. sak 08/ som ligger vedlagt. Områdereguleringsplanen for Harestua sentrum ble stadfestet av kommunestyret (sak 41/12) uten rettsvirkning for jordet på eiendommen 79/1. Den del av områdereguleringsplanen for Harestua sentrum som ikke er rettskraftig, dvs. jordet på eiendommen 79/1, skal nå stadfestes slik at hele planen blir rettskraftig. 1.1 Bakgrunn for saken Områdereguleringsplanen var på 2. gangs offentlig ettersyn med tre ulike løsninger for bruk av jordet. Nedenfor vises disse 3 alternativene som alle ble gjenstand for innsigelse fra Fylkesmannen i Oppland. Side 20

21 Bolig/forretning/kontor Offentlig tjenesteyting Delt løsning med LNF-formål og bolig/forretning/kontor 2. INNKOMNE MERKNADER MED VURDERING For helhetlig merknadsbehandling, henvises det til sakens dokument nr Nedenfor gjengis kun de merknader som gjelder jordet (79/1) samt noen nye momenter som er framkommet etter merknadsbehandlingen. 2.1 Fylkesmannens innsigelse Fylkesmannen viste i sin innsigelse til skjerpede jordvernkrav og savnet en begrunnelse/vurdering av behovet for å omdisponere jordet. Administrasjonens kommentar: Et tett sentrumsområde tilknyttet et kommunikasjonsknutepunkt krever en helhetlig og stram oppbygging hvor fasader og innfallsporter til sentrum inviterer Side 21

22 inn. Vi har gjennom planprosessen i økende grad sett hvor feil det blir med en innfallsport til sentrum dominert av jordbruk ut mot Hadelandsvegen som tidvis støyer og støver ned sentrum (tromling i vårvind og tresking/halmkutting i høstvind) og nyttes på tvers av all annen bruk av områdene her. Kommunens omfattende satsing på Harestua som framtidig boområde og sentrumsområde med svært høg utnytting, gjøres for å spare landbruksområdene nord i bygda og slik ivareta jordvernet på best mulig måte. Alternativet for kommunen er å legge nye bolig- og næringsområder mer perifert i forhold til sentrum. Dette støtter ikke opp under nasjonale forventninger om samordnet arealog transportplanlegging. Hadelandsvegen er et naturlig skille mellom det framtidige sentrumsområdet og jordbruksområdene for øvrig på Harestua. Landbrukskontoret har uttalt aksept for denne omdisponeringen forutsatt at jordvernet forvaltes strengt på vestsiden av fylkesvegen. Kommunen har fastsatt målsetting om å planlegge for en befolkningsvekst på 5000 innbyggere i kommende 12-års-periode, min. 1,5 % vekst pr. år. Kommunen og Hadelandsregionen har forpliktet seg til å ta sin andel av befolkningsveksten i Osloregionen gjennom StorOslo-avtalen av januar 2008 (samordnet areal- og transportstrategi for Osloregionen). Avtalen innebærer at noe av befolkningsveksten i Oslo-området skal legges til Hadeland, og kommunestyret har pekt spesielt på Harestua med konsentrert utbygging rundt kollektivknutepunkt og nytt sentrumsområde, som lokalitet for å oppfylle disse forpliktelsene. Både Jernbaneverket og Oppland Fylkeskommune påpeker viktigheten av høg utnytting i tilknytning til kommunikasjonsknutepunkt og sentrumsfasiliteter jf. RPR for samordnet areal- og transportplanlegging, og understreker viktigheten av at hele jordet på 79/1 inngår i sentrumsutviklingen. Planforslaget gir høg samfunnsnytte ved at det oppfyller nasjonale forventninger om klima- og energigevinst og helsegevinst i tillegg til kollektivtransport og sykkelstrategi/infrastruktur, og letter presset på de mer sammenhengende landbruksområdene nord i bygda. 2.2 Nye momenter siden merknadsbehandlingen Grunneier ønsker BFK4. Det vises til brev fra Statsråden til Fylkesmennene datert hvor Fylkesmannen pålegges å besørge følgende: Kommunene skal lage arealregnskap som avklarer arealreserver og arealbehov i tråd med nasjonale mål og interesser og regionale planer. Det skal settes klare grenser mellom bebygde områder og landbruksområder. Økt konsentrasjon av utbyggingen i byggesonene Innenfor gangavstand fra stasjoner/knutepunkter for kollektivnettet kan utbyggingshensyn tillegges større vekt enn vern 2.3 Referat fra meklingsmøtet Referatet følger vedlagt saken. Nedenfor er konklusjonen fra møtet gjengitt. Side 22

23 3. KOMMUNENS OPPFØLGING AV MEKLINGSRESULTATET (PROSESS) Administrasjonen har i samarbeid med Fylkesmannens landbruksavdeling formulert seg fram til en rekkefølgebestemmelse som begge parter kan anbefale. 4. KONKLUSJON I medhold av plan- og bygningsloven vedtar Lunner kommune den del av områdereguleringsplanen for Harestua sentrum som gjelder jordet på eiendommen 79/1 med arealformål bebyggelse og anlegg, underformål bolig/forretning/kontor (BFK4). Det legges inn rekkefølgebestemmelse med følgende ordlyd: Det kan ikke gis byggetillatelse på BFK4 før 2/3 av BFK1-BFK3 er ferdig utbygd. Vedtaket av den del av planen som gjelder jordet på eiendommen 79/1, kan påklages av part eller annen med rettslig klageinteresse, jfr. plan- og bygningsloven 1-9, jfr. forvaltningslovens kap. VI. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Dok. nr Merknadsbehandling og stadfesting av områdereguleringplanen for Harestua sentrum. Dok. nr Referat fra meklingsmøtet. Dok. nr Planbestemmelser. Øvrige dokument: Forhåndskonferanse - Sagtomta - Lunner almenning Utarbeidelse av reguleringsplan for Harestua sentrum Møtereferat fra møte med Jernbaneverket og Lunner almenning Reguleringsplan for Sagtomta og Harestua stasjon Adresseliste for reguleringsplan for Harestua sentrum - Sagtomta Lunner kommune - Reguleringsplan for Harestua sentrum - 2. gangs høring Forslag til planprogram Side 23

24 Rapport - kartlegging av forurenset grunn Planprogram Harestua Planprogram for reguleringsplan for Harestua sentrum - Lunner kommune, Oppland. Høring - NVEs merknader - Kopi av brev til Lunner almenning Polutsalg på Harestua 116/2 Vedr. Planprogram - Harestua sentrum Kopi av brev til Lunner Almenning Uttalelse til kunngjøring om igangsetting av reguleringsarbeid - Harestua sentrum, Lunner kommune - Kopi av brev til Cowi AS Planprogram for reguleringsplan for Harestua sentrum - Lunner kommune, Oppland. Jernbaneverkets merknader - Kopi av brev til Lunner almenning Planprogram for Harestua sentrum - Høringsuttalelse med kommentar Uttalelse til planpgrogram og reguleringsplan for Harestua sentrum i Lunner kommune Uttalelse til igangsetting av reguleringsarbeid og forslag til planprogram, reguleringsplan for Harestua sentrum, Lunner kommune, forhold til kulturminner - Kopi av brev til Cowi AS Oversendelse av rapport fra befaring og foreløpig uttalelse reguleringsplan for Harestua sentrum - Kopi av brev til Cowi AS Planprogran Harestua sentrum, rettet i hht. kommunestyrets vedtak Oversender materiale i forhold til Harestua Sentrum Oversender revidert møtereferat Møtereferat fra regionalt planforum 11. januar Områderegulering for Harestua sentrum og reguleringsplan for Harestua stasjon Ingen merknader til varsel om utvidelse av planområdet for Harestua sentrum Utkast reguleringsplan Forslag boligbebyggelse av og tabelloversikt antall boenheter med mer Omlegging av Elvefaret - kommentarer Fjerning av uthus/garasje Kopi av brev til Ottar Bergsli Områderegulering for Harestua sentrum Ønsker og meninger om planer for ny barnehage Planbeskrivelse av konsekvensutredning Områdereguleringsplan for Harestua sentrum (Sagparken) innspill Oversendelse av dokumentasjon Konsekvenser av K-vedtak Plan-ID 08/1379 Høringsinnspill - Sagparken Via sosiale medier - Facebook Kommentar kommunedelplan - Harestua Uttalelse til 2. gangs offentlig høring av reguleringsplan Harestua sentrum Reguleringsplan for Harestua sentrum - kommentar ved nytt offentlig ettersyn Annmodning om meklingsmøte med Fylkesmannen i Oppland Plan-ID 08/1379 Følgebrev - 2. gangs offentlig ettersyn Plan-ID 08/ gangs offentlig ettersyn Områdereguleringsplan Harestua. Feil dato for høringsfrist og feil hovedplankart Plan-ID 08/1379 Områdereguleringsplan for Harestua sentrum - Veiutforming av elvefaret Viser til merknader ved 1.gangs høring - Reguleringsplan for Harestua sentrum - 2. gangs høring Områdereguleringsplan for Harestua sentrum - offentlig ettersyn Områdereguleringsplan for Harestua sentrum - høringsuttalelse og klage på veiutforming Lunner kommune - Reguleringsplan for Harestua sentrum - Høring Innspill til reguleringsplanen for Harestua sentrum. Merknader ved offentlig ettersyn - Områdereguleringsplan for Harestua sentrum - Lunner kommune, Oppland Side 24

25 Uttalelse til offentlig ettersyn av områderegulering i Harestua sentrum, Lunner kommune Reguleringsplan for Harestua sentrum (Sagparken) Offentlig ettersyn Forespørsel om møte vedr. diverse problemstillinger - Harestua Innspill til forslag om ny barnehage på Harestua Uttalelse vedrørende Harestua sentrum Vedrørende områdereguleringsplan Harestua sentrum - Ønsker endring i planen som foreligger Uttalelse til offentlig ettersyn av områderegulering i Harestua sentrum, Lunner kommune _4_0 Merknad til områderegulering Harestua Høringsuttalelse og klage på veiutforming for områdereguleringsplan for Harestua sentrum Reguleringsplan for Harestua sentrum - merknader ved offentlig ettersyn Områdereguleringsplan for Harestua sentrum - Offentlig ettersyn Plan-ID 08/1379 Innspill vedrørende områdereguleringsplan for Harestua sentrum. Områdereguleringsplan for Harestua sentrum - kommentarer Viser til brev av og vedlegger på nytt liste over underskrifter og ønsker svar på brev av /1 - Konsekvensutredning Svar - Om høringsuttalelse og klage på veiutforming Plan-ID 08/1379 Områdereguleringsplan for Sagtomta Svar - Områdereguleringsplan for Sagtomta Plan-ID 08/1379 Anmodning om omdisponering av område LN1 79/1 Innspill/uttalelse til 2-gangs offentlig ettersyn - Harestua sentrum - Forslag om alternativ utnyttelse Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Fylkesmannen i Oppland, Serviceboks, 2626 LILLEHAMMER Oppland fylkeskommune, Serviceboks, 2626 LILLEHAMMER Statens vegvesen region øst, Postboks 1010 Skurva, 2605 LILLEHAMMER Jernbaneverket, Postboks 4350, 2308 HAMAR Lunner Arne Øystein, Elvefaret 2 A, 2743 HARESTUA Lunner Almenning, Hadelandsvegen 853, 2743 HARESTUA Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 25

26 LUNNER KOMMUNE MØTEBOK Arkivsaksnr.: 12/ Ark.: Q80 &31 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 5/13 Formannskapet Saksbehandler: Ingun Bjørgli Juul-Hansen, Planlegger ALTERNATIVANALYSE FOR NY SENTRALNETTSLØSNING I OSLO OG AKERSHUS - INNSPILL FRA LUNNER KOMMUNE FORMANNSKAPETS VEDTAK: Det vises til dokument fra Statnett datert november 2012 hvor berørte parter anmodes om å komme med innspill innen til Alternativanalyse for ny sentralnettsløsning i Oslo og Akershus. Lunner kommune tar dokumentet til orientering, og forventer å få saken til formell høringsbehandling under konsesjonsbehandlingen. Lunner kommune vil gi følgende foreløpige tilbakemelding: Med utgangspunkt i alternativanalysen er det for Lunner kommune sin del naturlig å vurdere å beholde den traseen som ligger lengst vekk fra bebyggelsen dvs. Røykås-Fåberg linja og velge bort det alternativet som berører flest innbyggere dvs. Vinstralinja. Konsekvensen av ovennevnte valg mellom Vinstralinja og Røykås-Fåberg linja, utløser behov for ny tverrforbindelse og nettstasjon mellom Hadeland nettstasjon på Roa/Kalvsjø og Røykås- Fåberg linja. Da konsekvens av ny tverrforbindelse ikke er utredet/vurdert i alternativanalysen, er konsekvensen av ovennevnte valg ukjent og uoversiktlig på dette stadiet i prosessen. Dersom en ny tverrforbindelse kan legges i bakken gjennom bebygde områder, vil dette underbygge kommunens foreløpige tilråding (fjerne Vinstralinja og beholde Røykås-Fåberg linja). Lunner kommune vil forbeholde seg rett til å endre sin tilråding når konsekvenser av ny tverrforbindelse foreligger. Behandling og avstemming: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling: Det vises til dokument fra Statnett datert november 2012 hvor berørte parter anmodes om å komme med innspill innen til Alternativanalyse for ny sentralnettsløsning i Oslo og Akershus. Lunner kommune tar dokumentet til orientering, og forventer å få saken til formell høringsbehandling under konsesjonsbehandlingen. Adresse Telefon Telefax E-post Bankkonto Bankkonto Skatt Sandsvegen post@lunner.kommune.no ROA Nettadresse:

27 Lunner kommune vil gi følgende foreløpige tilbakemelding: Med utgangspunkt i alternativanalysen er det for Lunner kommune sin del naturlig å vurdere å beholde den traseen som ligger lengst vekk fra bebyggelsen dvs. Røykås-Fåberg linja og velge bort det alternativet som berører flest innbyggere dvs. Vinstralinja. Konsekvensen av ovennevnte valg mellom Vinstralinja og Røykås-Fåberg linja, utløser behov for ny tverrforbindelse og nettstasjon mellom Hadeland nettstasjon på Roa/Kalvsjø og Røykås- Fåberg linja. Da konsekvens av ny tverrforbindelse ikke er utredet/vurdert i alternativanalysen, er konsekvensen av ovennevnte valg ukjent og uoversiktlig på dette stadiet i prosessen. Dersom en ny tverrforbindelse kan legges i bakken gjennom bebygde områder, vil dette underbygge kommunens foreløpige tilråding (fjerne Vinstralinja og beholde Røykås-Fåberg linja). Lunner kommune vil forbeholde seg rett til å endre sin tilråding når konsekvenser av ny tverrforbindelse foreligger. Side 27

28 Sammendrag: Plan for kraftforsyningen til hovedstadsregionen fram mot 2050 skal legges. Behovsanalyse ble laget i Alternativanalysen er lagt fram for å få innspill fra berørte parter før konsesjonsbehandling. Alle alternativer innebærer økt forsyningssikkerhet, økt kapasitet og redusert arealbruk. Forslag til plan fremmes for konsesjonsbehandling første halvår 2013 med konsesjonsvedtak i løpet av året.. Saksutredning: BAKGRUNN OG FORMÅL: Statnett skal ruste opp og forsterke sentralnettet til hovedstadsregionen. Dagens sentralnett for strømforsyning til hovedstadsregionen er gammelt og må skiftes ut i løpet av de neste 20 årene. Statnett forventer en framtid med økende avhengighet av strøm. Kapasiteten på det sentrale strømnettet til hovedstadsregionen er anstrengt i dag. Etter år 1990 har strømforbruket økt med 30 prosent uten vesentlige investeringer i økt kapasitet i sentralnettet. I topplastperioder er flere av ledningene til regionen belastet helt opp mot sin kapasitetsgrense. En betydelig befolkningsvekst i Oslo-regionen vil øke forbruket, mens energieffektivisering og andre tiltak vil dempe veksten noe. Det prosjektutløsende behovet er todelt: 1. Alder: Sentralnettet i Oslo og Akershus er gammelt. Det må fornyes og forsterkes for å møte framtidens krav til forsyningssikkerhet. 2. Kapasitet: Sentralnettet i Oslo og Akershus må dimensjoneres til å møte framtidens forventede etterspørsel etter strøm. ALTERNATIVANALYSEN- Generelt Spenningsoppgradering slik utredningen omhandler vil kunne gi redusert arealbruk og redusert nærføring. Spenningsoppgradering innebærer at eksisterende 300 kv ledninger enten bygges om for å kunne drives med 420 kv spenning, eller byttes ut med en helt ny 420 kv ledning. For transformatorstasjoner kreves normalt en total ombygging for å øke spenningsnivået til 420 kv. En slik spenningsoppgradering gir en betydelig økning i kapasiteten i eksisterende traseer. Da det i enkelte områder er flere forbindelser, vil en spenningsoppgradering medføre at en på sikt kan sanere noen av disse. Derfor inneholder alle alternativer en sanering av deler av dagens nett. I stor grad er det dette som skiller alternativene dvs. hvilke forbindelser som skal oppgraderes til 420 kv og hvilke som kan saneres. Hensikten er å lage en trinnvis plan for utviklingen av sentralnettet fram mot Analysen viser at det er tilstrekkelig å oppgradere eksisterende kraftledninger i sentralnettet. De vil si at det ikke er nødvendig å ta i bruk nye kraftledningstraseer på de høyeste spenningsnivåene. Det vil være nødvendig å etablere 2-3 nye transformatorstasjoner i østlige deler av området. Analysen viser også at det på sikt vil være mulig å sanere/rive betydelig deler av dagens sentralnett i hovedstadsområdet. Slik riving vil måtte vente til tilstrekkelige deler av eksisterende kraftnett er oppgradert. Side 28

29 Våren 2013 planlegger Statnett å ferdigstille en konseptvalgutredning og velge løsninger. Disse vil danne grunnlag for konkrete utbyggingsprosjekter som vil gjennomføres de nærmeste 10 årene. Hvert av disse prosjektene vil bli gjenstand for formell konsesjonsbehandling på vanlig måte. Fram mot våren 2013 vil Statnett arbeide med en konkretisering av gjennomføringsrekkefølgen av de ulike utbyggingsprosjektene. Statnett ønsker nå tilbakemeldinger fra alle som måtte ha synspunkter på beskrivelsene i alternativanalysen innen 15. februar 2013 (innspill til alternativene) for å få et best mulig beslutningsgrunnlag før valg av alternativ gjøres våren I tillegg til å velge mellom ulike traseer og forbindelser vil det være en mulighet å benytte kabel på flere strekninger i bynære strøk. Gjennomgående oppgradering til 420 kv er felles for alle alternativene. Fordi det gir en stor kapasitetsheving å oppgradere til 420 kv, trenger en ikke å oppgradere alle forbindelsene. De forbindelser som ikke oppgraderes vil på sikt bli fjernet eller bli drevet på 132 kv. ALTERNATIVANALYSEN Hadeland/Lunner Alternativet som berører Lunner kommune er ledningsnettet mellom Oslo og Lillehammer som utgjør to 300 kv-ledninger som går på vestsiden av Mjøsa og videre gjennom Gran og Lunner øst for rv4. Statnett foreslår å erstatte disse to forbindelsene med en ny 420 kv-ledning. Spørsmålet fra Statnett til Lunner kommune er hvilken av disse to traseene som bør oppgraderes til 420 kv og hvilken som bør fjernes. Ulven-Roa-Vardal-Fåberg (Vinstralinja) linja går øst for rv 4 over Lygna-Badstua-Hvaleby- Brokerud Stubne-Ersjøen- Østby-Munkerud-Nysetra-Korsvatnet-Råsjøkrysset-Dampipern- Paradiskollen. Denne går gjennom bebyggelsen i Nordre og Søndre Oppdalen. Røykås-Fåberg linja kommer også fra Lygna og går i Lunner øst for Vinstralinja inne på Øståsen, over Våja- Skyten-Grautbrudalen-Leirsjøen-Snellingen. Denne går ikke gjennom boligbebyggelse. KONSEKVENSER Den eldste av de to eksisterende ledningene, Vinstralinja, har dårlig tilstand. Den er fra 1953 og er bygget med betongmaster. Dersom ny ledning bygges i denne traseen vil det høyst sannsynlig bli en ledning med fagverksmaster. Disse virker mer dominerende i landskapet enn de gamle betongmastene. Langs Vinstralinja ligger det to transformerings-/koplingspunkter, et på Roa (Kalvsjø- «Hadeland»)) og et lenger nord (Vardal) som uansett må opprettholde kopling med valgt trase. Dersom Vinstralinja opprettholdes, er det ikke behov for ny tverrforbindelse. Konsekvensen av å fjerne Vinstralinja og beholde Røykås-Fåberg linja er at det blir behov for å bygge nye ledninger (tverrforbindelse) som forbinder stasjonen på Roa med opprustet nett i Røykås-Fåberg traseen samt ny nettstasjon langs Røykås-Fåberg traseen. Side 29

30 Evt ny tverrforbindelse mellom Roa og ny transformering på Røykås-Fåberg ledningen blir en 132 kv ledning som bygges smalere og lavere enn en 420 kv-ledning. Nedenfor vises ortofoto over østre del av Lunner kommune. Den vestre traseen er Vinstralinja og lengst øst går Røykås-Fåberg linja. Under vises kartutsnitt fra eksisterende transformatorstasjon «Hadeland» på Kalvsjø der Statnett er hjemmelshaver. Side 30

31 Ovenfor vises utsnitt fra økonomisk kartverk hvor den gamle Statnett-traseen for Follum- Minne linja vises med svart strek på strekket fra Stubne til Skjerva. VURDERING/DRØFTING Valget som skal gjøres gjelder hvilken av de to sentralnettlinjene gjennom Lunner kommunen ønsker å beholde for framtiden og tilsvarende hvilken som ønskes fjernet. Begge hovedlinjene kommer fra Lygna og går på østsiden av rv.4 gjennom kommunen. Røykås-Fåberg linja går lengst øst og berører ikke bebyggelse bortsett fra noe hyttebebyggelse ved Skyten. Vinstralinja (Ulven-Fåberg) går gjennom bebyggelsen nord i kommunen dvs. gjennom Nordre og Søndre Oppdalen. I luftlinje er det 6,5 km fra Kruggerud der Vinstralinja kommer inn over bebyggelsen i Lunner i nord og til Grualia der linja vinkler vekk fra bebyggelsen. Ingen av traseene berører tettbebyggelsen på Grua og Harestua. Alternativ 1: Nedlegging av Vinstralinja og dermed valg av Røykås-Fåberg linja som framtidig sentralnettlinje, vil i utgangspunktet være positivt for beboerne i Nordre- og Søndre Oppdalen. Dette valget vil imidlertid utløse behov for ny tverrforbindelse mellom trafostasjonen «Hadeland» på Kalvsjø og ny trafostasjon langs Røykås-Fåberg linja øst for Skjerva. Da konsekvens av ny tverrforbindelse ikke er utredet overhodet i denne alternativanalysen, er det vanskelig å vurdere konsekvens av dette alternativet. Nedenfor følger de opplysninger som saksbehandler kjenner vedr. dagens tverrforbindelse fra trafostasjonen på Kalvsjø og til Grøa. Den linja som i dag går fra Stubnetjernet og opp gjennom Lia og over Koperud til Skjerva og vannbassenget på Grøa eies av HadelandEnergi Nett AS og er en 22kV linje. Denne linja går stort sett parallelt med og sør for traseen hvor den gamle Statnettlinja Follum-Minne på 132 kv gikk. I luftlinje er det 1,8 km fra Stubnetjernet og opp Lia til siste bebyggelse øst på Koperud. Traseen mellom stasjonene på Stubne og Kalvsjø (Hadeland) er identisk med traseen til den gamle 132 kv linja Follum-Minne. Side 31

32 Statnett skriver i en e-post til Lunner kommune følgende: «Etter at den gamle ledningen ble revet har Statnett beholdt de klausulerte rettighetene i traseen, fordi disse rettighetene i utgangspunktet er evigvarende, og dette vil nok kunne være en fordel hvis vi det blir aktuelt med en ny ledning i samme trase. Men for å få bygget en ny ledning i traseen må Statnett likevel søke om konsesjon, og det er ikke sikkert at vi får konsesjon i akkurat den samme traseen, dersom noe skulle tale i mot det. Det er NVE som er konsesjonsmyndighet og som vil til slutt vil avgjøre hvor en ny 132 kv-ledning eventuelt skal gå. Jo lenger tid det tar fra den gamle ledningen ble revet til det eventuelt skal bygges en ny, jo mindre verdi vil det nok ha at vi har disse rettighetene.» Det er i følge Hadeland Energi ikke mulig å benytte dagens linjetrase til Hadeland Energi fra Stubne og til Grøa da spenningsforskjellen er for stor mellom 22kV og 132 kv. Arealbehov og trafostasjonsbehov er vidt forskjellig. Statnett skriver i alternativanalysen at nedgraving av kabel er et alternativ der traseen går gjennom bebyggelse. Dersom valg av tverrforbindelse medfører trase gjennom bebygde områder bør kommunen kreve at linja legges i bakken da konsekvensene ved å anlegge nye luftstrekk gjennom bebyggelse pr. i dag er ukjente, men uansett omfattende. Nedenfor vises Statnetts forslag der Vinstralinja er fjernet og Røykås-Fåberg er beholdt samt ny tverrforbindelse fra eksisterende trafostasjon på Kalvsjø i dagens trase over Rud-Haug- Sand-Engeli-Heier og til Stubne(transformatorstasjon). Videre vises traseen til den nedlagte 132 kv linja Follum-Minne videre østover om Oppsal-Lia-Skjerva-Grøa og til ny nettstasjon langs Oppdalslinna i Grautbrudalen. Alternativ 2: Side 32

33 Nedlegging av Røykås-Fåberg linja og dermed valg av Vinstralinja som framtidig sentralnettlinje, vil ikke utløse behov for noen ny tverrforbindelse. Dagens betongmaster på denne linja blir erstattet med fagverksmaster som er en del mer dominerende i landskapet enn de gamle betongmastene. Landskapsmessig sett er dette alternativet positivt for naturopplevelse og friluftsliv samt for fuglelivet. For bebyggelsen i Nordre- og Søndre Oppdalen er dette alternativet negativt da nyanlegget i Vinstralinja blir mer synlig enn dagens linjenett. Nedenfor vises bilde av betongmast (300 kv) til venstre og fagverksmast (420 kv) til høyre. Det er imidlertid vanskelig å vurdere om alternativ 1 med ny tverrforbindelse er bedre enn alternativ 2 uten slik ny tverrforbindelse. KONKLUSJON Det vises til dokument fra Statnett datert november 2012 hvor berørte parter anmodes om å komme med innspill innen til Alternativanalyse for ny sentralnettsløsning i Oslo og Akershus. Lunner kommune tar dokumentet til orientering, og forventer å få saken til formell høringsbehandling under konsesjonsbehandlingen. Lunner kommune vil gi følgende foreløpige tilbakemelding: Med utgangspunkt i alternativanalysen er det for Lunner kommune sin del naturlig å vurdere å beholde den traseen som ligger lengst vekk fra bebyggelsen dvs. Røykås-Fåberg linja og velge bort det alternativet som berører flest innbyggere dvs. Vinstralinja. Konsekvensen av ovennevnte valg mellom Vinstralinja og Røykås-Fåberg linja, utløser behov for ny tverrforbindelse og nettstasjon mellom Hadeland nettstasjon på Roa/Kalvsjø og Røykås- Fåberg linja. Da konsekvens av ny tverrforbindelse ikke er utredet/vurdert i alternativanalysen, er konsekvensen av ovennevnte valg ukjent og uoversiktlig på dette stadiet i prosessen. Dersom en ny tverrforbindelse kan legges i bakken gjennom bebygde områder, vil dette underbygge kommunens foreløpige tilråding (fjerne Vinstralinja og beholde Røykås-Fåberg linja). Side 33

34 Lunner kommune vil forbeholde seg rett til å endre sin tilråding når konsekvenser av ny tverrforbindelse foreligger. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Alternativanalyse for ny sentralnettsløsning i Oslo og Akershus. Øvrige dokument: Innspill til alternativanalyse for Nettplan Stor-Oslo Nettplan Stor-Oslo.Alternativanalyse og tverrforbindelse Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Statnett SF, Husebybakken 28B, 0379 OSLO Gran kommune, Rådhusvegen 39, 2750 GRAN Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 34

35 LUNNER KOMMUNE MØTEBOK Arkivsaksnr.: 07/ Ark.: GNR 28/30 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 6/13 Formannskapet /10 Utviklingsutvalget /10 Utviklingsutvalget Saksbehandler: Trine Myrmo, Byggesaksbehandler 28/30 KLAGE PÅ VEDTAK DS FSKAP 259/12 DATERT PÅLEGG OM Å FJERNE FLYTEBRYGGE OG ILEGGELSE AV TVANGSMULKT Lovhjemmel: Plan- og bygningsloven 1-9, jfr. forvaltningslovanes kap. VI Klageadgang: Dersom formannskapet omgjør vedtaket. Dersom formannskapet opprettholder vedtaket, går saken til Fylkesmannen i Oppland for endelig avgjørelse. FORMANNSKAPETS VEDTAK: Formannskapet opprettholder vedtaket om pålegg om fjerning av flytebrygge og ileggelse av tvangsmulkt, saksnr DS FSKAP 259/12 datert med bakgrunn i at klagen fra Advokatfirmaet Schjødt DA ikke inneholder nye momenter som er av en slik art at vedtaket bør omgjøres. Det er ikke gitt tillatelser som gjør at bryggevedtaket av likebehandlingsprinsipper bør omgjøres. Det vurderes heller ikke at vedtaket om pålegg og tvangsmulkt er uforholdsmessig eller urimelig, da det er enkelt å fjerne det ulovlige bryggeanlegget. Lunner kommune innvilger ønsket fra klager om oppsettende virkning av klagen, jfr. forvaltningsloven 42. Det er ikke rimelig at brygga blir fjernet før klagesaken er endelig avgjort av Fylkesmannen i Oppland. Fristen for fjerning av brygga settes til 2 måneder etter at Fylkesmannen har avgjort saken, dvs 2 måneder etter datoen på Fylkesmannens avgjørelsesbrev. Tvangsmulkt begynner å løpe påfølgende dag hvis ikke pålegget er gjennomført. Saken oversendes Fylkesmannen i Oppland til sluttbehandling jf. Plan- og bygningslovens 1-9. Behandling og avstemming: Repr. Anders. Larmerud, H fremmet følgende vedtaksforslag: «Klagen tas til følge og dispensasjonssaken tas opp til ny politisk behandling.» Rådmannens innstilling satt opp mot Anders Larmeruds vedtaksforslag ble vedtatt med 5 stemmer mot 1 stemme avgitt for Anders Larmeruds vedtaksforslag. Adresse Telefon Telefax E-post Bankkonto Bankkonto Skatt Sandsvegen post@lunner.kommune.no ROA Nettadresse:

36 Rådmannens innstilling: Formannskapet opprettholder vedtaket om pålegg om fjerning av flytebrygge og ileggelse av tvangsmulkt, saksnr DS FSKAP 259/12 datert med bakgrunn i at klagen fra Advokatfirmaet Schjødt DA ikke inneholder nye momenter som er av en slik art at vedtaket bør omgjøres. Det er ikke gitt tillatelser som gjør at bryggevedtaket av likebehandlingsprinsipper bør omgjøres. Det vurderes heller ikke at vedtaket om pålegg og tvangsmulkt er uforholdsmessig eller urimelig, da det er enkelt å fjerne det ulovlige bryggeanlegget. Lunner kommune innvilger ønsket fra klager om oppsettende virkning av klagen, jfr. forvaltningsloven 42. Det er ikke rimelig at brygga blir fjernet før klagesaken er endelig avgjort av Fylkesmannen i Oppland. Fristen for fjerning av brygga settes til 2 måneder etter at Fylkesmannen har avgjort saken, dvs 2 måneder etter datoen på Fylkesmannens avgjørelsesbrev. Tvangsmulkt begynner å løpe påfølgende dag hvis ikke pålegget er gjennomført. Saken oversendes Fylkesmannen i Oppland til sluttbehandling jf. Plan- og bygningslovens 1-9. Side 36

37 Sammendrag: Vedtak om pålegg om fjerning av ulovlig oppført flytebrygge i Beltern og tvangsmulkt er påklaget av Advokatfirmaet Schjødt DA på vegne tiltakshaver Pål Caspersen. Pålegget er gitt etter at søknad om dispensasjon for å oppføre brygga er avslått, og tiltakshavers klage på vedtaket hverken har fått medhold hos fylkesmannen eller hos sivilombudsmannen. Rådmannen kan ikke se at klagen inneholder nye opplysninger som er av en slik art at tidligere vedtak bør omgjøres, men ønsker å oppfylle ønsket om at klagen gis oppsettende virkning. Saksutredning: 1. FAKTA 1.1 Bakgrunn Bakgrunnen for saken er at Advokatfirmaet Schjødt DA, på vegne tiltakshaver Pål Caspersen, har påklaget delegert vedtak DS FSKAP 259/12 datert Pålegg om å fjerne flytebrygge og ileggelse av tvangsmulkt. Pila på kartet til høyre viser bryggas plassering på eiendommen gnr 28 / bnr 30 i Lunner kommune. På kartet under er brygga markert med pil på eiendommen beliggende på nordsiden av Beltern. 1.2 Sakshistorikk I forbindelse med byggearbeider på eiendommen 28/30, ble det observert terrengendringer, som man ønsket redegjørelse for. Ved befaring på eiendommen, så man at det i strandkanten lå ei relativt ny brygge. I brev av ble det første gang bedt om en redegjørelse for etablering av brygge på eiendommen, og argumentert for at etablering av brygga ville kreve dispensasjon fra kommuneplanens arealdel. Side 37

38 I brev fra ingeniør S Hagen ble det redegjort for at tidligere steinbrygge var erstattet med ei flytebrygge, som man så på som en midlertidig konstruksjon, i og med at den kunne dras opp på land om vinteren. Tiltakshaver mente at brygga ikke ville kreve dispensasjon. I etterkant av ny befaring ble det i brev datert gitt ny tilbakemelding i saken hvor det ble fastslått at etablering av brygga krevde dispensasjon fra kommuneplanbestemmelsene mottok kommunen nok en redegjørelse fra ingeniør S Hagen. Redegjørelsen skulle anses som søknad om dispensasjon dersom dispensasjon ble vurdert som nødvendig i saken ble dispensasjonssøknaden nabovarslet ble dispensasjonssøknaden avslått i Utviklingsutvalgets sak 3/ mottok Lunner kommune klage på Utviklingsutvalgets vedtak. Klagen var fra tiltakshaver ved Advokatfirmaet Schjødt DA behandlet Utviklingsutvalget klagesaken, i sak 24/10. Utvalget opprettholdt sitt vedtak ble saken oversendt Fylkesmannen til klagebehandling stadfestet Fylkesmannen Lunner kommunes vedtak sendte Lunner kommune forhåndsvarsel om pålegg om fjerning av ulovlig oppført flytebrygge og tvangsmulkt mottok Lunner kommune merknader til varselet om pålegg. Det ble opplyst at Fylkesmannens vedtak var påklaget til Sivilombudsmannen, og det bedt om at saken ble satt på vent inntil ombudsmannsavgjørelse forelå da ingen hensyn tilsa at man ikke kunne vente på en avgjørelse derfra gir kommunen utsettelse av frist for merknader til varsel om pålegg slik tiltakshavers advokat ba om. Lunner kommunes saksbehandler ringte opp sivilombudsmannen et par ganger i løpet av våren 2011 for å høre om saken var behandlet. Sommeren 2012 registrerte vi at brygga fortsatt lå i vannet. Saksbehandler kontaktet da Sivilombudsmannen igjen, og fikk vite at saken var ferdigbehandlet, og at Sivilombudsmannen hadde avslått saken fikk Lunner kommune oversendt 2 brev, fra Sivilombudsmannen til klager, som det ikke var sendt i kopi til Lunner kommune: Brev av 31. mai 2011, og Brev av 28. november 2011 Brevet av 31. mai 2011 var stilet til tiltakshavers advokat med kopi til Fylkesmannen i Oppland, mens brevet av 28. november 2011 var stilet til tiltakshavers advokat. Vi registrer at hverken avsender eller mottaker sørget for å underrette kommunen om avgjørelsene. Side 38

39 sendte Lunner kommune pålegg om fjerning av flytebrygge og ileggelse av tvangsmulkt mottok Lunner kommune klage på at det ikke var sendt nytt forhåndsvarsel før pålegg om fjerning av brygge sendte Lunner kommune nytt varsel om pålegg om fjerning av ulovlig oppført flytebrygge og tvangsmulkt mottok Lunner kommune merknader til varselet om pålegg sendte Lunner kommune pålegg om fjerning av flytebrygge og ileggelse av tvangsmulkt. Frist for fjerning av flytebrygge er satt til Tvangsmulkten er satt som en løpende dagsmulkt på kr 1000,- fra og med mottok Lunner kommune klage på vedtak om pålegg og tvangsmulkt. 1.2 Rettslig grunnlag Plan- og bygningslovens 32-1 gir kommunen plikt til å forfølge ulovligheter som ikke anses å være av mindre betydning. Ved forhold i strid med bestemmelser gitt i eller i medhold av plan- og bygningsloven, kan plan- og bygningsmyndighetene, med hjemmel i pbl 32-3, gi den ansvarlige pålegg om retting av det ulovlige forholdet. Plan- og bygningslovens 32-5 gir plan- og bygningsmyndighetene mulighet til å fastsette tvangsmulkt for å få gjennomført gitte pålegg innen en særlig fastsatt frist. 2. KLAGEBEHANDLINGEN 2.1 Om grunnlaget for klage foreligger Det foreligger klage, datert 10. januar 2013, fra Advokatfirmaet Schjødt DA, på vegne av tiltakshaver, Pål Caspersen. Som tiltakshaver er Pål Caspersen part i saken etter forvaltningslovens kap. VI. Pålegget er datert Klagen er registrert inn i Lunner kommune Med noe tid til postgang og noe forsinkelse i kommunens postmottak anses klagen for å ha kommet inn i rett tid i forhold til klagefristen. 2.2 Innholdet i klagen fra Advokatfirmaet Schjødt DA. Klagebrevet vedlegges saken. Innholdet i klagebrevet er noe forenklet slik: Klager mener at det er behov for fornyet og konkret vurdering av bryggesøknaden. Klager mener at saken gjelder et beskjedent tiltak som administrasjonen selv har ment er uproblematisk og sågar delvis positivt for allmennheten og de som ferdes langs vassdraget. Det påpekes at avslaget kun var basert på en prinsipiell avgjørelse om at brygger ikke er ønskelig. Side 39

40 De har registrert at Lunner kommune, i november 2012, har gitt tillatelse til et bryggeanlegg ved sørbredden av Mylla. De mener at dette viser at kommunen har endret praksis, etter deres saks klagebehandling hos Fylkesmannen og Sivilombudsmannen, og at deres klage derfor må vurderes som en ny søknad som skal baseres på ny praksis. De påpeker at saken må baseres på likebehandlingsprinsippet. Klager mener at det er uforholdsmessig og urimelig å gjennomføre pålegg og tvangsmulkt. Det pekes på at plan- og bygningsloven gir mulighet til å avstå fra å forfølge ulovligheter av mindre betydning., og at et pålegg uansett må stå i forhold til ulovligheten. Det vises til høyesterettsdommer som klager mener viser at kommunen må gjøre en konkret helhetsvurdering av om pålegg om riving av brygga er en forholdsmessig og rimelig sanksjon. Klager mener at det ikke er tilstrekkelig, slik som kommunens administrasjon foreløpig har gjort, kun å gå ut i fra at et tidligere avslag på en søknad kan effektueres med pålegg om riving. Klager har følgende vurderinger: Klager mener at brygga ikke har negative virkninger for omgivelsene, at den fremstår som et mer beskjedent og dempet tiltak i forhold til tidligere steinbrygge. Det påpekes at tiltakshaver ikke har trosset seg frem den gang brygga ble bygd. Han trodde at det var en kurant sak å erstatte tidligere brygge. Klager understreker at svært lang saksbehandlingstid har ført til at saken har blitt behandlet under strengere regime enn hva som var gjeldende på oppføringstidspunktet. Og det pekes på at kommunen nå i ettertid har endret praksis, slik det ikke kan legges til grunn at en søknad i dag ville endt med avslag. Vurderingene avsluttes med å påpeke at saken har vært under behandling i 5 år, og at tiltakshaver ved gjentatte anledninger har trodd at saken var lagt død. Etter så lang tid oppfattes det som urimelig at administrasjonen, uten konkrete vurderinger har utferdiget et rivingspålegg. Klager mener at tiden som har gått gjør at man kan utelukke at sammenliknbare saker dukker opp. Det pekes på at det ikke vil dukke opp flere saker som gjelder brygger som uten søknad er gjenoppført som erstatning for tidligere brygge og hvor gjenoppføringen har funnet sted før det ble innført byggeforbud. Klagers konklusjon er som følger: «På ovennevnte bakgrunn gjøres gjeldende at rivingspålegget må oppheves som ugyldig da det kommer i konflikt med pbl 32-10, og med alminnelige forvaltningsrettslige regler om krav til forholdsmessighet. Dessuten gjøres gjeldende at vedtaket må oppheves som ugyldig da det mangler begrunnende drøftelser om krav til rimelighet og forholdsmessighet, jf fvl 28. Det bes om at vedtaket oppheves og at saken avsluttes. I medhold av fvl 42 bes det om at klagen gis oppsettende virkning slik at pålegg og tvangsmulkt ikke gjennomføres før klagesaken er endelig avgjort.» 2.2 Kommunens vurdering av klagen Er det gjort vedtak som gjør at denne saken bør ses på på nytt i lys av likebehandlingsprinsippet? Side 40

41 Klager mener at Lunner kommune høsten 2012 gjorde et vedtak som gjør at denne bryggesaken må vurderes på nytt. Kommunestyrets sak 113/12, behandlet Kommunestyret har gitt tillatelse til omdisponering av areal slik at Lunner Almenning kan etablere brygge for allmennheten. Brygga skal tilfredsstille krav til universell utforming, og vil være viktig for at nye grupper av befolkningen skal få lett tilgang til aktiviteter ved vannet Mylla. Det er i sak DS FSKAP 203/12, , også gitt delegert vedtak om tillatelse til at Lunner Almenning kan oppføre ei tilsvarende fiskebrygge i Sølvtjern. Også denne brygga skal være tilgjengelig for allmennheten og tilfredsstille kravene til universell utforming. Begge bryggene skal anlegges på områder som er i flittig bruk av allmenheten beliggende på almenningsgrunn. I diss tilfellene er tiltakshaver ingen privatperson, og formålet er helt og holdent tilrettelegging for allmennhetens friluftsliv, slik at også personer med nedsatt funksjonsevne kan delta og utøve friluftsliv. For brygga ved Sølvtjern er dispensasjon fra plan er gitt i henhold til vedtatte retningslinjer for saksbehandling og dispensasjonspraksis kap. 2.7, hvor det står at «Under forutsetning av at bryggen er et felles tiltak for flere eiendommer og under forutsetning av at bryggen fritt kan benyttes av allmennheten, og at det kan vurderes dit hen at det ikke vil ha stor inngrepen i det biologiske mangfoldet, kan kommunen gi dispensasjon fra byggeforbudssonen utenom Marka for anleggelse av brygge». For brygga ved Mylla, behandles saken etter Markaloven, hvor tiltak for friluftslivet er i henhold til loven. Lunner kommune kan ikke se at avgjørelsen i disse 2 sakene påvirker vedtaket om pålegg om fjerning av Caspersens brygge. Hans brygge ligger innenfor privat inngjerdet eiendom, i et område som ikke er naturlig ferdselsåre for allmennheten: Brygga er tiltenkt som båtplass for eiendommen 28/ Bør kommunen avstå fra å forfølge ulovligheten? Klager peker på at det har gått lang tid siden saken ble igangsatt, og at saken er av mindre betydning, slik at Lunner kommune kunne velge å unnlate ulovlighetsoppfølging etter pbl Dette er ikke nye argumenter fra klager, og anses å være ferdigvurdert i tidligere klagebehandlinger. Det at Lunner kommune har valgt å ta opp saken og avslå dispensasjonssøknaden, viser at Lunner kommune ikke ser på saken som av mindre betydning. Lunner kommune mente at det var viktig å ikke være slepphendt med dispensasjoner for oppsetting av brygger. Lunner kommune valgte å legge vekt på at man ikke skal tillate at innsjøer gradvis blir privatisert av brygger. Tiden som var gått fra brygga ble oppsatt til kommunen ga mulighet til å søke om dispensasjon og gav avslag på dispensasjonssaken, har vært omtalt i hele klageprosessen som tiltakshaver har ført etter avslaget. Saken har vært påklaget så langt det er mulig uten at tiltakshaver har fått medhold i klagen. At det gikk nesten 2 år fra fylkesmannens stadfesting, av avslaget på dispensasjon, til nytt varsel om pålegg, skyldes at tiltakshaver ville prøve saken for Sivilombudsmannen, og at Lunner kommune ikke ble informert om Sivilombudsmannens avgjørelse. Her kunne tiltakshaver selv ha bidratt til kortere behandlingstid ved å sørge for at avgjørelse hadde blitt oversendt til kommunen. Det er opplagt at kommunen ikke hadde Side 41

42 mottatt disse når de verken er oppført som mottakere eller kopimottakere på brevene fra Sivilombudsmannen Krav til rimelighet og forholdsmessighet. Plan- og bygningslovens sier at sanksjoner skal stå i rimelig forhold til ulovligheten, og at dersom det utferdiges flere ulike typer sanksjoner for samme overtredelse, må disse samordnes slik at overtrederen ikke rammes på en urimelig måte. Brygga er et relativt lite tiltak, uten de store kostnadene. Hele brygga er oppført uten tillatelse. Plan- og bygningslovens 32-2 gir anledning til å gi pålegg om retting av ulovligheter. Tiltakshaver har forsøkt å rette ulovligheten med å søke dispensasjon for oppsetting av brygga. Han har påklaget avslaget så langt det er mulig, og har ikke fått medhold. Når det ikke er gitt dispensasjon, og brygga dermed ikke kan bli lovlig, er eneste rettemulighet å pålegge å fjerne brygga. Det kan ikke være urimelig å kreve at et så beskjedent tiltak skal fjernes, når ingen instanser mener at det var feil å ikke gi dispensasjon. Størrelsen på sanksjonen, som er tvangsmulkten, ble vurdert i vedtaket om pålegg om fjerning av flytebrygge og ileggelse av tvangsmulkt, : «Tvangsmulkten er fastsatt som dagmulkt for at overskridelse av tidsfristen ikke skal være kritisk, samtidig som beløpet etter hvert vil øke slik at behovet for å følge pålegget vil bli stort. Tvangsmulktens størrelse er fastsatt ut fra at tiltakshaver skal ønske å fjerne ulovligheten ganske raskt. Tiltakshaver har ikke kommentert varslet tvangsmulkt innen fristen som var gitt. Tvangsmulkten anses etter dette å stå i rimelig forhold til ulovligheten, jf » Tiltakshaver har fått god tid på seg til å fjerne brygga. Fristen er Isen bør da være gått, og arbeidet med fjerning antas å ikke være tidkrevende. Klagen inneholder ingen merknader til fristen som er gitt. Dersom brygga fjernes innen fristen, vil ikke tvangsmulkten inntreffe Ønske om utsatt iverksetting av tiltak. Klager ber om at klagen gis oppsettende virkning slik at pålegg og tvangsmulkt ikke gjennomføres før klagesaken er endelig avgjort. Til det er å si at klageinstansen i hht. 7-1, 1. ledd bokstav e) i byggesaksforskriften har en frist på 12 uker på å avgjøre klage i byggesaker. I klagesak hvor det gis oppsettende virkning, har klageinstansen en frist på 6 uker på å behandle saken, jfr. samme bokstav f). Vi synes det er fornuftig i denne saken å gi klagen oppsettende virkning, slik at brygga ikke fjernes før to måneder etter at klageinstansen (Fylkesmannen i Oppland) har fattet sin avgjørelse i saken. Det betyr at klagesaken med seksukers behandlingstid hos klageinstansen, vil være avgjort i slutten av mars 2013 og at tiltakshaver dermed må fjerne brygga omtrent på det tidspunktet som er satt i pålegget om fjerning. 3. FORSLAG TIL VEDTAK: Formannskapet opprettholder vedtaket om pålegg om fjerning av flytebrygge og ileggelse av tvangsmulkt, saksnr DS FSKAP 259/12 datert med bakgrunn i at klagen fra Advokatfirmaet Schjødt DA ikke inneholder nye momenter som er av en slik art at vedtaket Side 42

43 bør omgjøres. Det er ikke gitt tillatelser som gjør at bryggevedtaket av likebehandlingsprinsipper bør omgjøres. Det vurderes heller ikke at vedtaket om pålegg og tvangsmulkt er uforholdsmessig eller urimelig, da det er enkelt å fjerne det ulovlige bryggeanlegget. Lunner kommune innvilger ønsket fra klager om oppsettende virkning av klagen, jfr. forvaltningsloven 42. Det er ikke rimelig at brygga blir fjernet før klagesaken er endelig avgjort av Fylkesmannen i Oppland. Fristen for fjerning av brygga settes til 2 måneder etter at Fylkesmannen har avgjort saken, dvs 2 måneder etter datoen på Fylkesmannens avgjørelsesbrev. Tvangsmulkt begynner å løpe påfølgende dag hvis ikke pålegget er gjennomført. Saken oversendes Fylkesmannen i Oppland til sluttbehandling jf. Plan- og bygningslovens 1-9. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Journalpost 07/ Klage på vedtak om pålegg og tvangsmulkt Journalpost 07/ Pålegg om fjerning av flytebrygge og ileggelse av tvangsmulkt. Øvrige dokument: 28/30 Forespørsel vedrørende vei/fylling 28/30 Søknad om tillatelse til tiltak - Opprusting av adkomstvei 28/30 Foreløpig svar vedrørende oppgradering av vei 28/30 Tilbekemelding - foreløpig svar vedrørende oppgradering av vei 28/30 Tilbakemelding - vedrørende oppgradering av vei mm på hyttetomt. 28/30 Oversendelse av utskrift fra kommuneplanbestemmelser 28/30 Redegjørelse brygge og gjerde 28/30 Vedrørende dispensasjonssøknad 28/30 Nabovarsel vedr. disp. søknad flytebrygge 28/30 Klage på Lunner kommunes vedtak om avslag på søknad om dispensasjon om bygging av flytebrygge 28/30 Foreløpig svar på klage på avslag på dispensasjonssøknad vedr flytebrygge 28/30 Merknader til sak 24/10 i Utviklingsutvalget 28/30 Oversendelse av sak til klagebehandling - flytebrygge 28/30 Foreløpig melding i forvaltningssak jr. Forvaltningslovens 11a 28/30 Klage over Lunner kommunes vedtak av Oppsetting av flytebrygge 28/30 Varsel om pålegg om fjerning av ulovlig oppført flytebrygge 28/30 Merknader til varsel om pålegg 28/30 Utsettelse av frist for merknader til varsel om pålegg 28/30 - Nytt varsel om pålegg om fjerning av ulovlig oppført flytebrygge og tvangsmulkt 28/30 - Oversendelse av dokumenter fra ombudsmannen 28/30 - Merknader til varsel om pålegg 28/30 - Pålegg om fjerning av flytebrygge og ileggelse av tvangsmulkt 28/30 - Pålegg om fjerning av flytebrygge 28/30 - Klage på vedtak om pålegg og tvangsmulkt 28/30 - Klage på Lunner kommunes vedtak om fjerning av flytebrygge Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Side 43

44 Pål W. Caspersen, Ramstadåsveien 27, 1363 HØVIK Sverre Hagen, Råstadsvingen 4, 2770 JAREN Advokatfirmaet Schjødt DA, P.O.Box 2444 Solli, 0201 OSLO Fylkesmannen i Oppland, postboks 987, 2626 LILLEHAMMER Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 44

45 LUNNER KOMMUNE MØTEBOK Arkivsaksnr.: 11/76-26 Ark.: GNR 99/89 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 7/13 Formannskapet /12 Formannskapet /11 Utviklingsutvalget Saksbehandler: Anne Elisabeth Låveg, Byggesaksbehandler 99/89 KLAGE PÅ VEDTAK 38/12 AV I FORMANNSKAPET Lovhjemmel: Plan og bygningsloven 1-9 Jfr. forvaltningsloven kap. VI FORMANNSKAPETS VEDTAK: Lunner kommune opprettholder med dette sitt vedtak i formannskapssak 38/12 av om å ilegge overtredelsesgebyr pålydende kr ,- rettet mot Hytteplan AS. Klagen inneholder ikke nye momenter som ikke var kjent på vedtakstidspunktet. Saken oversendes Fylkesmannen i Oppland til sluttbehandling jf. Plan- og bygningslovens 1-9. Behandling og avstemming: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling: Lunner kommune opprettholder med dette sitt vedtak i formannskapssak 38/12 av om å ilegge overtredelsesgebyr pålydende kr ,- rettet mot Hytteplan AS. Klagen inneholder ikke nye momenter som ikke var kjent på vedtakstidspunktet. Saken oversendes Fylkesmannen i Oppland til sluttbehandling jf. Plan- og bygningslovens 1-9. Adresse Telefon Telefax E-post Bankkonto Bankkonto Skatt Sandsvegen post@lunner.kommune.no ROA Nettadresse:

46 Sammendrag: Den ble det gitt tillatelse til bygging av hytte på eiendommen gnr.99 bnr.89 på Nordstrandskollen med bruksareal (T-BRA) 120m 2 ihht NS 3940 / TEK 3-5. I forbindelse med salg av eiendommen ble det oppdaget at bruksarealet var 19 m 2 større enn antatt, dvs. T- BRA på 139 m 2. Formannskapet har fattet vedtak om å ilegge overtredelsesgebyr, og dette vedtaket er påklaget. Klagen inneholder ikke nye opplysninger som er av en slik art at vedtaket bør omgjøres. Saksutredning: 1. FAKTA 1.1 Bakgrunn Lunner kommune mottok søknad om nybygg fritidsbolig fra Hytteplan AS på eiendommen 99/89 den Fritidsboligen er beliggende på Nordstandkollen hvor det er regulert inn i alt 15 tomter. Hytteplan AS har utbyggingsavtale med grunneier på alle tomtene i dette feltet. Kartet til høyre viser plasseringen i Lunner kommune og nedenfor vises eiendommen innenfor reguleringsplan for Nordstrandskollen. 1.2 Planstatus i området og rettslig grunnlag Eiendommen 99/89 er i reguleringsplanen for Nordstrandkollen avsatt til byggeområde for fritidsbebyggelse. Utbyggingen på eiendommen skal følge reguleringsplanens bestemmelser hvor det bla. heter: Det kan etableres én fritidsbolig med tilhørende anlegg på hver tomt som er inntegnet på plankartet, alt innenfor rammen av tillatt bruksareal. Totalt tillatt bruksareal BRA skal ikke overstige 120m2 inkludert anneks med BRA maks 25m2. Garasjer tillates ikke oppført. Definisjonen av T-BRA er gitt i "Tekniske forskrifter" 3-5. Den tillatte utnyttingen kan ikke overstiges. 1.3 Sakshistorikk Tillatelse til nybygg hytte ble gitt den Innsendte tegninger datert viser en hytte i èn etasje med oppstue. Tegningene viser at himlingen i oppstua var delvis nedforet slik at beregnet bruksareal ble redusert. Hyttas 1. etasje var i søknaden beregnet til å være 88 m 2 i tillegg til oppstua/loftet med 32m 2, til sammen et bruksareal på 120m 2 som da var i samsvar Side 46

47 med reguleringsplanbestemmelsene. Nedenfor vises snitt-tegningen av himlingen som lå til grunn for byggetillatelse gitt den , med beregninger gjort ihht. NS Arealer med deler av skråtak. I forbindelse med salg av eiendommen ble det oppdaget at bruksarealet var 19 m 2 større enn antatt, dvs. T-BRA på 139 m 2. Det var kjøper som den gjorde kommunen oppmerksom på avviket i bruksarealet i forhold til hva som er tillatt i reguleringsplanen og hva som stod i verdi- og lånetaksten. Lunner kommune tilskrev ansvarlig foretak, Hytteplan AS, den og ba om en redegjørelse for tilfellet. Den mottok kommunen tegning hvor arealet i loftet var redusert i tråd med reguleringsplanens bestemmelser, og den mottok vi søknad fra Hytteplan AS om endring av gitt tillatelse fra 2009 som et ledd i rettingen av tiltaket. Lunner kommune sendte varsel om overtredelsesgebyr til Hytteplan AS den Kommunen mottok den ny tegning med redusert takhøyde i loft slik at T-BRAberegning unngås på store deler av arealet. Samme dag ga kommunen endringstillatelse. Den mottok kommunen brev fra Hytteplan hvor de beklaget det inntrufne. Den mottok vi nytt brev fra Hytteplan AS med beskrivelse av hvordan forholdet var rettet. Forslaget til retting ble ikke akseptert av kommunen da rettingen ikke var gjort av permanent karakter, men i form av oppspenning av en seilduk. Lunner kommune befarte hytta den i forbindelse med anmodning om ferdigattest og permanent retting var da foretatt. Lunner kommune utstedte ferdigattest for hytta den Lunner kommune har ikke mottatt motforestillinger på varsel om overtredelsesgebyr fra ansvarlig foretak. Formannskapet fattet deretter vedtak om overtredelsesgebyr i sak 38/12 den : Lunner kommune ser svært alvorlig på at Hytteplan AS som ansvarlig foretak på bygging av hytte på eiendommen 99/89 ikke har bygd i henhold til innsendt søknad og i henhold til igangsettingstillatelse datert Med hjemmel i plan- og bygningsloven 32-8, 1.ledd bokstav b) ilegges Hytteplan as overtredelsesgebyr for å ha utført tiltak uten at det foreligger nødvendig tillatelse etter plan- og bygningsloven og i strid med gitt tillatelse og etter 32-8, 1.ledd bokstav c) for ikke å ha utført tilstrekkelig kontroll av utførelsen tiltaket. Med hjemmel i forskrift om byggesak 16-1, 1.ledd bokstav a) nr. 2, fastsettes overtredelsesgebyr ovenfor Hytteplan as pålydende kr ,- for å ha utført tiltak uten Side 47

48 at det forelå nødvendig tillatelse. Utført tiltak er ikke i det vesentlige i samsvar med krav gitt i medhold av plan- og bygningsloven, herunder igangsettingstillatelse og reguleringsplan. Hytteplan as hadde innflytelse på reguleringsplanarbeidet og de innehar en eksklusiv rett til å bygge ut hele området. De skulle derfor ha hatt en svært god oversikt over de krav som gjelder for utbyggingen i området. Foretakets kontroll ved anmodning om ferdigattest fanget ikke opp avviket i bruksareal. Foretakets første forsøk på å rette var ikke i tråd med lovens bestemmelser. Det er Lunner kommune selv som har måttet ta tak i ulovligheten. Vedtaket kan påklages i henhold til plan- og bygningsloven 1-9, jfr. forvaltningslovens kap. VI. En evt. klage må fremsettes skriftlig for Lunner kommune innen 3 tre uker fra mottak av dette vedtaket. Dette vedtaket er påklaget, og klagen skal behandles. 2. KLAGEBEHANDLING 2.1 Om grunnlaget for klage foreligger Det foreligger klage på Lunner kommunes vedtak i sak 38/12 av Det klages på overtredelsesgebyrets størrelse. Klagen er fremsatt av Advokat Arne Staksrud på vegne av ansvarlig foretak Hytteplan AS som er part i saken ihht. forvaltningslovens kap VI. Klagen ansees å ha kommet inn i rett tid i forhold til klagefristen. Dette fordi formannskapets vedtak ikke ble sendt Hytteplan AS før , mens klage er registrert mottatt Innholdet i klagen fra Advokat Arne Staksrud på vegne av Hytteplan AS Klagebrevet gjengis i sin helhet: Side 48

49 2.3 Kommunens vurdering av klagen Den fremsatte klagen retter seg mot nivået på overtredelsesgebyret, jfr. Plan- og bygningslovens Reguleringsplan for Nordstrandkollen har bestemmelse om utnyttingsgrad, T-BRA er maks 120m 2. Hensikten bak denne bestemmelsen er å sikre at hyttene ikke blir for store. Samtidig skal en vedtatt reguleringsplan gi myndighet, utbygger og tiltakshaver en felles forståelse for hva som tillates bygd på området. Dersom byggeriet avviker fra bestemmelser, kreves dispensasjonsbehandling. En dispensasjon kan ikke innvilges dersom bestemmelsen det søkes dispensasjon fra vesentlig blir tilsidesatt. Jf. Pbl av Å bygge 19m 2 mer bruksareal enn det som er tillatt er et betydelig avvik fra reguleringsplanen, et avvik som ville krevd en begrunnet søknad om dispensasjon. Det er dermed ikke riktig som klager skriver at avviket ikke har noe med verken igangsettingstillatelse eller reguleringsplan å gjøre. Lunner kommune forventer at ansvarlige foretak forholder seg til de tillatelser som blir gitt og at avvik fra reguleringsplaner blir omsøkt og kun realisert i den grad kommunen gir tillatelse til det. Kommunen har verken mottatt dispensasjonssøknad eller gitt dispensasjonstillatelse for 19m 2 ekstra T-BRA i denne saken. Side 49

50 I kommunens behandling av overtredelsen i formannskapssak 38/12, fremkommer det at kommunen legger spesielt vekt på at en aktør som innehar en så sentral rolle som dette foretaket har og har hatt i utbyggingen av Nordstrandkollen, må forventes å ha god kunnskap og oversikt over gjeldende reguleringsplan sine bestemmelser. Dersom et tiltak, for at tiltaket skal være lovlig, er avhengig av dispensasjon, kan ikke tiltaket sies å være i det vesentlige i samsvar med krav gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven. Hytteplan AS ønsket å rette T-BRA ved å montere en seilduk i himling slik at arealet på loft ikke ville få målverdi. Lunner kommune avviste denne løsningen på bakgrunn av bestemmelsene i NS 3940 som sier følgende: Deler med skåtak regnes som målverdi inntil 0,6 m utenfor høyden 1.90m. Fri høyde er høyden fra overkant ferdig gulv til underkant av bærende konstruksjoner(for eksempel hanebjelke eller steg). Lunner kommune setter spørsmålstegn ved at en profesjonell hytteutbygger, som i tillegg er en del av den sentrale godkjenningsordningen, i det hele tatt fremla montering av seilduk i himling som en seriøs måte å rette tiltaket på. Det stilles også spørsmål ved om foretaket er kjent med beregning av arealer ihht. NS Lunner kommune la til grunn en rimelighetsvurdering i sitt vedtak i sak DSUTV 28/11, datert den , ved å tillate at arealene på loft ble redusert ved å fore ned taket på bærende konstruksjon med høyde under 1.9meter. Dette ble gjort for å avhjelpe tiltakshaver som på dette tidspunktet hadde besluttet å selge sin fritidsbolig og fordi kostnadene ved å rette selve konstruksjonen ville bli svært høye. Kostnadene ved å rette fullt ut vil altså ikke stå i forhold til ulovligheten. Nivå på overtredelsesgebyr I denne saken er det følgende avvik registrert: Tiltaket er utført i strid med byggetillatelsen ihht. SAK 16-1 første ledd a Tiltaket er utført i strid med materielle krav ihht. SAK 16-1 første ledd c Tiltaket var avhengig av dispensasjon for å kunne bli værende, jfr. SAK 16-1 a andre ledd. Overtredelsesgebyret retter seg mot ansvarlig foretak og ikke privatperson. Lunner kommune har med dette hatt anledning til å fatte beslutning om høyere overtredelsesgebyr, da overtredelsen berører flere forhold og foretaket som overtredelsen er rettet imot er profesjonell og ikke privatperson. Jf. Kap. 16 i veiledning til forskrift om byggesak. Andre planer Det er riktig som det fremkommer i klagen, at nyere reguleringsplaner benytter begrepet BYA og at dagens kommuneplan i sine bestemmelser benytter BYA= 120 m² for fritidseiendommer utenfor byggeforbudssonen. Da er det viktig å merke seg at det i tillegg gis klare bestemmelser om takvinkler og tillatte høyder. Fritidsboligen det her er snakk om på Nordstrandskollen, oppfyller ikke kravene satt i kommuneplanens bestemmelser for , pkt Og det er et svært viktig moment at når man bygger, så må man faktisk forholde seg til den planen som gjelder for området. Annet Side 50

51 Det er foretatt tilsyn i foretaket Hytteplan AS i forbindelse med utbyggingsprosjektet Nordstrandkollen. De avvikene Lunner kommune registrerte i foretakets styringssystemer førte til at Direktoratet for Byggkvalitet ( DIBK), i etterkant gjennomførte eget dokumenttilsyn på foretaket, hvor konklusjonen ble en beslutning om å rette en advarsel mot foretaket for manglende rutiner. Blant annet i forbindelse med prosjektering og for manglende ivaretakelse av komplett avvikshåndtering. 3. KONKLUSJON Lunner kommune opprettholder med dette sitt vedtak i formannskapssak 38/12 av om å ilegge overtredelsesgebyr pålydende kr ,- rettet mot Hytteplan AS. Klagen inneholder ikke nye momenter som ikke var kjent på vedtakstidspunktet. Saken oversendes Fylkesmannen i Oppland til sluttbehandling jf. Plan- og bygningslovens 1-9. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Øvrige dokument: 99/89 For stort areal i forhold til reguleringsbestemmelser for Nordstrandskollen punkt /89 - Søknad om endring av gitt tillatelse eller godkjenning 99/89 - Utbedring i annen etasje, for lovlig bruksareal skal bli i henhold til reguleringsplanen 99/89 Vedrørende framdrift i sak vedrørende bruksareal 99/89 Forespørsel om bruksareal 99/89 - Naboliste 99/89 Forslag til redusert bruksareal 99/89 - Endret tillatelse for himling i loft, hytte på Nordstandkollen 99/89 - Varsel om overtredelses gebyr 99/89 Tegninger - Loft Kjørven 99/89 - Varsel om overtredelsegebyr 99/98 - Himling og måleverdi av areal i 2.etg 99/89 - Oversendelse av tegning 99/89 - Anmodning om ferdigattest på retting av for stort areal 99/89 - Ferdigattest på retting av for stort areal i henhold til reg.bestemmelser Oversendelse av tegning Oversendelse av tegning 99/89 - Vedtak om ileggelse av overtredelsesgebyr 99/89 - Påklager vedtak om ileggelse av overtredelsesgebyr 99/89 - Klage over ilagt overtredelsegebyr etter bygningsloven 32-8 Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Advokatfirmaet Arne Staksrud og Skjalg Grindstad, arne@staksrud-grindstad.no Hytteplan AS, Musmyrvegen 8, 3520 JEVNAKER Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 51

52 LUNNER KOMMUNE MØTEBOK Arkivsaksnr.: 12/ Ark.: GNR 23/68 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 8/13 Formannskapet Saksbehandler: Anne Elisabeth Låveg, Byggesaksbehandler 23/68 SØKNAD OM TILBYGG TIL FRITIDSBOLIG - BYTTE AV AREALER DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANENS AREALDEL Lovhjemmel: Plan og bygningsloven kap. 19. Klageadgang: Plan- og byningsloven 1-9, jfr. forvaltningslovens kap. VI FORMANNSKAPETS VEDTAK: Med hjemmel i plan- og bygningslovens kap. 19, avslår Lunner kommune søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for Lunner kommune , om bebygd areal på eiendommen 23/68. Avslaget begrunnes med at fordelene ved å gi dispensasjon ikke er klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Hensikten bak bestemmelsene i byggeforbudssonen blir vesentlig tilsidesatt da eiendommens bebygde arealer er langt ut over det maksimale arealet som er fastsatt. Kommunen har tidligere bare akseptert et bytte av areal på 5,3m 2 i en sammenlignbar sak. Det vises også til at kommunestyret i forbindelse med kommuneplanrevisjon har foreslått å øke tillatt grad av utnytting utenfor byggeforbudssonen fra 120m 2 til 150m 2, men valgt å videreføre grensen på 80m 2 innenfor sonen. Det er også et argument mot dispensasjon og arealbytte at ny uteplass til erstatning for omsøkte rivningstiltak fritt kan etableres under forutsetning av at tiltaket ligger mindre enn 50 cm over ferdig planert terreng. Fylkesmannen har uttalt at dette ikke oppfattes som et reelt bytte av bebygde arealer. Vedtaket kan påklages av part eller annen med rettslig klageinteresse innen tre 3 uker fra underretning om vedtak, jfr. plan- og bygningslovens 1-9 jfr. forvaltningslovens kap. VI. Behandling og avstemming: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling: Med hjemmel i plan- og bygningslovens kap. 19, avslår Lunner kommune søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for Lunner kommune , om bebygd areal på eiendommen 23/68. Avslaget begrunnes med at fordelene ved å gi dispensasjon ikke er klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Hensikten bak bestemmelsene i byggeforbudssonen blir vesentlig tilsidesatt da eiendommens bebygde arealer er langt ut over det maksimale arealet som er fastsatt. Kommunen har tidligere bare akseptert Adresse Telefon Telefax E-post Bankkonto Bankkonto Skatt Sandsvegen post@lunner.kommune.no ROA Nettadresse:

53 et bytte av areal på 5,3m 2 i en sammenlignbar sak. Det vises også til at kommunestyret i forbindelse med kommuneplanrevisjon har foreslått å øke tillatt grad av utnytting utenfor byggeforbudssonen fra 120m 2 til 150m 2, men valgt å videreføre grensen på 80m 2 innenfor sonen. Det er også et argument mot dispensasjon og arealbytte at ny uteplass til erstatning for omsøkte rivningstiltak fritt kan etableres under forutsetning av at tiltaket ligger mindre enn 50 cm over ferdig planert terreng. Fylkesmannen har uttalt at dette ikke oppfattes som et reelt bytte av bebygde arealer. Vedtaket kan påklages av part eller annen med rettslig klageinteresse innen tre 3 uker fra underretning om vedtak, jfr. plan- og bygningslovens 1-9 jfr. forvaltningslovens kap. VI. Side 53

54 Sammendrag: Lunner kommune mottok søknad om nytt inngangsparti på eiendommen I søknaden ble det foreslått å rive et båthus i bytte mot nytt inngangsparti. Lunner kommune uttrykte skepsis med dette og søknaden omhandler nå et arealbytte der terrasse rives i bytte mot å bygge nytt inngangsparti. Grad av utnytting på eiendommen overstiger det som er fastsatt i kommuneplanen med 118,3m 2 og saken utløser dispensasjonsbehandling. Administrasjonen anbefaler at søknaden avslås, da det ikke foreligger en klar overvekt av hensyn som taler for at den skal innvilges. Saksutredning: 1. Fakta 1.1 Bakgrunn Lunner kommune mottok søknad om tiltak på eiendommen 23/68 ved Viggern nord for Mylla den Tiltakshaver ønsker å bygge nytt inngangsparti på fritidsboligen. Fordi det bebygde arealet på eiendommen allerede oversteg det som er tillatt grad av utnytting i kommuneplanbestemmelsene, ble det søkt om dispensasjon der bebygd areal byttes om slik at bebygd areal på eiendommen ikke endres. Området hvor eiendommen ligger er vist med pil på kartet til høyre. Nedenfor et mer detaljert kart som viser eiendommen 23/68 (Granodden) med bebyggelse. Det er samme eier på eiendommen 23/106 i nord. Nedenfor et bilde av dagens situasjon som viser hytta med terrasse og vannet Viggern i bakgrunnen. Inngangsparti på tverrenden av hytta. Side 54

55 1.2 Søknaden Det er fremmet søknad om tilbygg til fritidsbolig, det er medsendt begrunnet dispensasjonssøknad og nabovarsel. Tiltaket ligger i byggeforbudssonen til Viggern. Tiltaket, nytt inngangsparti, har et bebygd areal (BYA) på 15m 2. På grunn av terrassens høyde, inngår denne i eksisterende bebygd areal. Det søkes om å rive terrasse på 15 m 2 og legge arealet til fritidsboligen i form av nytt inngangsparti. Fasade Øst mot adkomst Fasade syd mot vannet Side 55

56 1.3 Planstatus og opplysninger om bebyggelse Eiendommen 23/68 ligger i uregulert område og er i kommuneplanens arealdel for Lunner avsatt til eksisterende byggeområde for fritidsbebyggelse og ligger samtidig innenfor byggeforbudssonen til Viggern. Tillatt grad av utnytting i byggeforbudssonen er total BYA på maks 80 m 2 for eiendommen. Eiendommen har i dag et bebygd areal på 198,3m 2. Dette innbefatter hytte med tilhørende terrasse og tre mindre bygninger: Hytte: 121,9 m 2 Terrasse: 15,0 m 2 Vedbod: 17,0 m 2 Gjestehytte: 23,4 m 2 Båthus: 21,0 m 2 Sum: 198,3 m 2 Det søkes om et tilbygg i form av inngangsparti på BYA= 15m 2. Det opplyses i søknaden at 15m 2 av terrassen skal rives, slik at den totale summen av BYA på eiendommen blir den samme før og etter gjennomføring av byggetiltakene. Tiltaket medfører at BYA er over fastsatt grad av utnytting i kommuneplanbestemmelsene og søknaden må behandles som dispensasjon etter plan- og bygningsloven kap Dispensasjoner Det er en forutsetning for å kunne innvilge dispensasjon etter plan- og bygningsloven 19-2 at hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra ikke blir vesentlig tilsidesatt. De ulike bestemmelser i planer har som oftest blitt til gjennom en omfattende beslutningsprosess. Det skal derfor ikke være en kurant sak å fravike disse, også for at planens hovedformål som overordnet informasjons- og beslutningsgrunnlag ikke skal undergraves. Fordelene ved å gi dispensasjon må være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering, jf 19-2 annet ledd. Det vil normalt ikke være anledning til å gi dispensasjon når hensynene bak bestemmelsen det søkes dispensasjon fra fortsatt gjør seg gjeldende med styrke. Før dispensasjon evt. kan innvilges, må regionale myndigheter ha fått anledning til å uttale seg. Dette er gjennomført i denne saken Tiltakshavers begrunnelse for dispensasjonen Det søkes dispensasjon fra bestemmelsene i:arealplaner Begrunnelse for dispensasjon:1.4.1 Bestemmelser om byggeforbud punkt 2, byggetiltak på fritidseiendom når bebygd areal overstiger 80 m2. Bebyggelsen på eiendommen i dag overstiger allerede 80 m2. Tilsammen er det bebyggelse på 183,3m2. Slik har det vært fra lang tid tilbake. Nåværende eier kjøpte eiendommen i Eksisterende arealer på eiendommen omdisponeres ved riving av båthus og riving av deler av vedskjul. Slik er det mulig å benytte disse arealene annerledes til et nytt inngangsparti. Det blir derfor ingen endring av bebygd areal på eiendommen. Begrunnelsen ble senere endret med følgende: Prosjektet endres i hht tilbakemeldinger i brevet og signaler gitt fra kommunen. Tilbygget reduseres til 15 m2 slik at det er like stort som terrasse som blir revet. Det søkes derfor om å bytte bebygde arealer mot hverandre, da formålet ved arealene er like. 1.5 Naboforhold og andres kommentarer Side 56

57 Det er foretatt nabovarsling med begrunnet dispensasjonssøknad i samsvar med bestemmelsene i plan- og bygningsloven Ingen merknader er registrert i saken. 2. DISPENSASJONSHØRING Saken har vært på regional dispensasjonshøring i samsvar med kravene i plan- og bygningslovens kap. 19. Vi har fått to tilbakemeldinger. 2.1 Uttalelse fra Oppland fylkeskommune, datert Vi viser til oversendelse av søknad om dispensasjon for eiendom 23/68 i Lunner kommune. Det søkes om oppføring av et tilbygg på eksisterende fritidsbolig ved Mylla-vannet. Eksisterende bebyggelse overstiger allerede tillatt bebygd areal i eksisterende friluftsområde i gjeldende kommuneplan som er 80m2. Tilbygget er et 15m2 nytt inngangsparti og tilsvarer størrelsen på terrasse som nå er revet. Vi viser vi til kommunens vurdering av saken og kan ikke se at regionale interesser blir vesentlig berørt. Vi vil ikke motsette oss om kommunen fatter vedtak om dispensasjon i denne saken. Kulturarvenheten uttaler seg ikke til denne saken. 2.2 Uttalelse fra Fylkesmannen i Oppland datert Side 57

58 3. VURDERING 3.1 Visuell utforming Tiltaket innehar etter plan- og bygningsmyndighetens skjønn gode visuelle kvaliteter både i seg selv og i forhold til dets funksjon og dets bygde og naturlige omgivelser og plassering, jf plan- og bygningsloven Naturmangfold I henhold til Naturmangfoldloven 8-12 skal det vurderes om kunnskapsgrunnlaget om naturmangfoldet på det aktuelle området er tilstrekkelig og at en vet nok om påvirkningene før en fatter en beslutning om tiltaket. Det er tidligere foretatt kartlegging av naturtyper i dette området (gjelder nordre del av kommunen). I Naturbase framkommer det ikke opplysninger om at det er verdifulle naturtyper som berører arealene i dette tilfellet. I Artskart framkommer det ikke at det er spesielle arter i det aktuelle området. Arealet som beslaglegges i dette tilfellet er begrenset. Kommunen legger til grunn at tiltaket berører biologiske verdier i liten grad og kunnskapsgrunnlaget vurderes å være godt nok. Det vil utfra det ovenstående ikke være nødvendig å foreta vurderinger etter de andre miljøprinsippene i Naturmangfoldloven Friluftsliv I dette tilfellet vil ny bebyggelse ligge lenger unna vannet Viggern enn det eksisterende terrasse gjør. Det er tidligere foretatt en kartlegging av hindre i strandsona i Myllaområdet som for Viggern sin del konkluderte med følgende: Langs Viggern går det fin sti langs vannet både langs nordside og østside hvor vi ikke avdekket ferdselshindre. Langs vestsiden av vannet ligger det noen hytter og kommunal grusveg går parallelt med vannkanten på overside av hyttene. Det er lite aktuelt å vandre langs vannkanten her. Der det ikke ligger hytter er det flytemyr og vanskelig tilgjengelig. Hvis en ferdes langs grusvegen her, så er det relativt enkelt å ta seg ned til vannet mellom hyttene hvis en ønsker det. Når det gjelder eiendommen 23/68, så er det lite trolig at det er mye trafikk av folk langs strandsona da det erfaringsvis er mye flytemyr i vannkanten her. Så langt kommunen kjenner til, er det ikke noen stier i dette området. En er ikke avhengig av å gå langs vannkanten her for å ta seg videre til stisystem øst for Viggern, da det er veger i området som kan følges. Hvis det Side 58

59 allikevel skulle være noen som er interessert i å ferdes langs vannkanten omkring eiendommen 23/68, så vil ikke dette være noen problem slik kommunen vurderer det i forhold til bygningene på eiendommen. Det er god plass rundt bygningene slik at de som ferdes i området vil neppe føle at de må gå tett innpå bygningene eller plenen for å komme forbi. Et nytt inngangsparti sørøst på hytta vil ikke endre på tilgjengeligheten til allmennheten i området. 3.4 Andre sammenliknbare saker i byggeforbudssonen til vassdrag Nedenfor gis en oversikt over andre, sammenliknbare saker behandlet etter samme kommuneplan og som ligger i byggeforbudssonen til vassdrag Eiendommen 109/43 I byggeforbudssonen til vannet Viggeren ble det gitt avslag på søknad om å rive deler av bygningsmassen på eiendommen for å oppføre tilbygg på fritidsboligen slik at bebygd areal ble 120m 2. I søknaden er følgende arealdisponering oppgitt etter at svalgang på ca. 20 m² er fjernet: Tømmerhytta 70 m² Nytt tilbygg 31 m² Dagens anneks 19 m² Sum T-BRA 120m² Endelig avslag ble vedtatt i sak UTV 89/06, , med begrunnelse i at eiendommen allerede hadde et større areal enn det Kommuneplanen for Lunner tillater og at grad av utnytting vil øke ytterligere som følge av tiltaket. Avslaget ble ikke påklaget Eiendommen 109/20 Eiendommen 109/20 ligger i byggeforbudssonen til Mylla. Her ble det innebygd et areal (24m 2 ) uten at det forelå tillatelse. Begrunnelsen var å bygge inn hyttas U- form for å hindre at inngangsdør ble fylt av snø vinterstid. Eksisterende bebyggelse 264 m² Ny bebyggelse 24 m² Sum BYA 288m² For å kompensere for det nye arealet foreslo tiltakshaver bytte av arealer enten i form av å rive båthus, vedskjul, del av stue eller en treplatting som «svever» ca. 50 cm over ferdig planert terreng. I vurderingen av om areal av plattingen kunne byttes inn, gjorde Lunner kommune følgende vurdering: Det kommer ikke fram av søknaden om dispensasjon om platting ligger mer enn 0,5 meter over planert terrengs gjennomsnittsnivå og således kan medregnes i bebygd areal for eiendommen. Det vurderes uansett slik at det ikke er rimelig at plattingen rives for å «frigjøre» bebygd areal slik at tilbygget til hytta kan tillates. Utviklingsutvalget behandlet saken i sak 5/09 den og fattet følgende vedtak: Med hjemmel i kommuneplanens arealdel for Lunner avslår Lunner kommune søknad om dispensasjon etter plan- og bygningsloven 7 for tilbygg fritidsbebyggelse på 109/20 da det ikke foreligger særlige grunner for å gi dispensasjon etter plan- og bygningsloven 7. Side 59

60 Vedtaket begrunnes med at det vil skape en uheldig presedens å tillate en omrokkering av bygningsmassen ved å rive annen type bygningsmasse, som foreslått, for å kunne tillate tilbygget til fritidsboligen når bebygd areal på eiendommen allerede overstiger grensene som er satt i kommuneplanen. Saken endte til slutt opp med at det var eksisterende, bygde arealer på hytta som måtte rives (ikke terrasser, båthus m.m.) for at tilbygget skulle få anledning til å bli stående Eiendommen 22/48 Eiendommen 22/48 ligger i byggeforbudssonen til Beltern. I 2009 mottok kommunen søknad om rammetillatelse for tilbygg fritidsbolig inkludert søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel vedr. utnyttingsgrad. Eksisterende bebygd areal på eiendommen var total BYA på 128,4m 2. Av dette utgjorde hytta 90,9m 2, og tre mindre bygninger (redskapshus, sovehus og vedskjul) 37,5m 2. Søker foreslo å rive sovehuset som hadde bebygd areal på 18,2m 2, mens hyttetilbygget hadde et bebygd areal på 26m 2. Dette betød at grad av utnytting ville øke på eiendommen dersom søknaden ble innvilget. Utviklingsutvalget avslo søknaden i sak 93/09 den med følgende begrunnelse: Vedtaket begrunnes med at det vil skape en uheldig presedens å tillate en omrokkering av bygningsmassen ved å rive annen bygningsmasse, for å kunne tillate tilbygg til fritidsboligen når bebygd areal allerede overstiger grensene som er satt i kommuneplanen. Denne konkrete saken ville medført en økning i det totale bebygde arealet på eiendommen med 7,8m 2. Lunner kommune har tidligere avslått liknende saker. Vedtaket ble ikke påklaget Eiendommen 109/101 Eiendommen 109/101 ligger i byggeforbudssonen til Mylla. Lunner kommunen mottok søknad om dispensasjon datert den for å kunne beholde et allerede bygd inngangsparti mot at et tilsvarende areal på veranda ble revet. Hytte 80,7 m 2 Veranda 39,0 m² Nytt tilbygg 5,3 m² Sum BYA 125,0 m 2 Rådmannens innstilling i saken var: Med hjemmel i plan- og bygningsloven kap. 19. avslår Lunner kommune søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for Lunner kommune , om bebygd areal på eiendommen gnr 109/101. Avslaget begrunnes med at fordelene ved å gi dispensasjon ikke er klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Lunner kommune har en streng praksis i forhold til å holde de grensene kommuneplanen setter om bebygd areal. En ønsker ikke at saken skal gi uønsket presedens for liknende saker. Avslaget gjelder utvidet areal for overdekket inngangsparti som vil medføre at totalt bebygd areal på eiendommen blir 125m 2 45m 2 over fastsatt grad av utnytting. Verandatilbygget vurderes å være utbygd i henhold til den praksis Lunner kommune hadde for tolkning av kommuneplanbestemmelser i Side 60

61 Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt av Utviklingsutvalget i sak 12/11 den med følgende endring/tillegg: Setningen: «En ønsker ikke at saken skal gi uønsket presedens for liknende saker», fjernes. Tillegg: «Som veiledning til en videre søknadsprosess, anbefales søker å se på muligheten for å få beholde overdekket inngangsparti mot å rive tilsvarende areal av veranda slik at bebygd areal ikke økes for eiendommen». Saken ble deretter sendt på høring hos overordnet myndighet før endelig vedtak ble fattet. Fylkesmannen uttalte seg slik: Med den veiledningen Utviklingsutvalget hadde gitt, ble delegert vedtak om å innvilge dispensasjon gitt i delegert vedtak DS FSKAP 30/11 den : 3.5 Oppsummering Det arealet som skal rives (terrassen) ligger mer enn 0,5 meter over planert terreng, dvs. at dette arealet inngår i eiendommens bebygde arealer (BYA). Det er ikke automatikk i at kommunen skal innvilge dispensasjonssøknad selv om det kan finnes saker med noenlunde samme problemstilling. Det prinsipielle i denne saken er om Lunner kommune synes det er greit å omdisponere terrassearealer til innebygde arealer. Mange av fritidseiendommene i kommunen, og dermed også langs vassdragene, er etablert for mange år siden og før kommunen la inn en begrensing på maks BYA = 80 m² for det bebygde arealet på en eiendom. I noen saker er det komplisert å finne ut om alt byggeri som inngår i BYA, er lovlig etablert, dette gjelder spesielt terrasser og lignende. Dersom prinsippet skal være at alle bebygde arealer kan byttes fritt, vil dette kunne føre til en omfordeling som vil gi mulighet for vesentlig større hytter i byggeforbudssonen enn dagens Side 61

62 plan legger opp til. I denne konkrete saken kunne da en enkeltstående hytte bygges ut til 198m 2 bebygd areal hvis alt annet BYA-areal ble fjernet. Dette er langt ut over det arealet kommunestyret tillater på eiendommer utenfor byggeforbudssonen (120m 2 totalt). Og det overstiger i vesentlig grad den arealgrensen som kommunestyret har foreslått å legge inn i ny kommuneplan for hytteeiendommene utenfor byggeforbudssonen (150m 2 ). Kommunestyret har ikke foreslått å øke grad av utnytting på hytteeiendommene som ligger innenfor sonen, og valgt å beholde denne på 80m 2. Hvis man går tilbake til den siste saken med arealbytte (109/101), var det en betydelig mindre hytte enn den nå omsøkte. Her var hytta 80,7m 2, tilbygget 5,3m 2 og verandaen 39m 2, dvs at hytta ble på 86m 2 etter arealbyttet. Den praksis som Utviklingsutvalget satte, var at inntil 5,3m 2 av terrasse kunne byttes i tilsvarende tilbyggsareal for hytta. De har ikke tidligere gitt anledning til å bytte så stort areal som det er snakk om i den nå omsøkte saken. Når det gjelder fjerning av arealer for terrasse er det slik, at terrasse som ikke ligger mer enn 50cm over terrengnivå ikke inngår i BYA. Det betyr at man i dette tilfellet kan rive terrassen som ligger høyere og etablere en lavere variant. 4. ALTERNATIVE LØSNINSFORSLAG 4.1 Søknad avslås Med hjemmel i plan- og bygningslovens kap. 19, avslår Lunner kommune søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for Lunner kommune , om bebygd areal på eiendommen 23/68. Avslaget begrunnes med at fordelene ved å gi dispensasjon ikke er klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Hensikten bak bestemmelsene i byggeforbudssonen blir vesentlig tilsidesatt da eiendommens bebygde arealer er langt ut over det maksimale arealet som er fastsatt. Kommunen har tidligere bare akseptert et bytte av areal på 5,3m 2 i en sammenlignbar sak. Det vises også til at kommunestyret i forbindelse med kommuneplanrevisjon har foreslått å øke tillatt grad av utnytting utenfor byggeforbudssonen fra 120m 2 til 150m 2, men valgt å videreføre grensen på 80m 2 innenfor sonen. Det er også et argument mot dispensasjon og arealbytte at ny uteplass til erstatning for omsøkte rivningstiltak fritt kan etableres under forutsetning av at tiltaket ligger mindre enn 50 cm over ferdig planert terreng. Fylkesmannen har uttalt at dette ikke oppfattes som et reelt bytte av bebygde arealer. 4.2 Søknad innvilges (fastsette praksis for senere saker, arealbytte terrasse-tilbygg, likt formål) Med hjemmel i plan- og bygningslovens kap. 19 innvilger Lunner kommune søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for Lunner kommune , om bebygd areal på eiendommen 23/68. Dispensasjonen innvilges på bakgrunn av at fordelene ved å gi dispensasjon er klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Tiltaket er plassert lenger fra vannet og underordner seg hytta både i størrelse og form. Tiltaket er ikke til hindrer for allmenn tilgjengelighet til vannet Viggern og det berører ikke verdifulle naturtyper. Tiltaket medfører ikke at total grad av utnytting øker utover de eksisterende 198m 2. Lunner kommune har tidligere innvilget et bytte av areal på en annen eiendom beliggende i byggeforbudssonen til Mylla, der 5,3m 2 av veranda ble tillatt byttet i tilbygg. Kommunen vil Side 62

63 med dette fastsette en praksis for senere saker der lovlig etablert terrasse eller veranda kan byttes med tilsvarende tilbyggsareal på hytte etter forutgående søknadsbehandling. 4.3 Søknad innvilges (fastsette praksis for senere saker, fri tilgang til arealbytte. ulikt formål) Med hjemmel i plan- og bygningslovens kap. 19 innvilger Lunner kommune søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for Lunner kommune , om bebygd areal på eiendommen 23/68. Dispensasjonen innvilges på bakgrunn av at fordelene ved å gi dispensasjon er klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Tiltaket er plassert lenger fra vannet og underordner seg hytta både i størrelse og form. Tiltaket er ikke til hindrer for allmenn tilgjengelighet til vannet Viggern og det berører ikke verdifulle naturtyper. Tiltaket medfører ikke at total grad av utnytting øker utover de eksisterende 198m 2. Lunner kommune har tidligere innvilget et bytte av areal på en annen eiendom beliggende i byggeforbudssonen til Mylla, der 5,3m 2 av veranda ble tillatt byttet i tilbygg. Kommunen vil med dette fastsette en praksis for senere saker der lovlig etablert bebygd areal uansett formål kan omrokkeres etter forutgående søknadsbehandling 5. KONKLUSJON Med hjemmel i plan- og bygningslovens kap. 19, avslår Lunner kommune søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for Lunner kommune , om bebygd areal på eiendommen 23/68. Avslaget begrunnes med at fordelene ved å gi dispensasjon ikke er klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Hensikten bak bestemmelsene i byggeforbudssonen blir vesentlig tilsidesatt da eiendommens bebygde arealer er langt ut over det maksimale arealet som er fastsatt. Kommunen har tidligere bare akseptert et bytte av areal på 5,3m 2 i en sammenlignbar sak. Det vises også til at kommunestyret i forbindelse med kommuneplanrevisjon har foreslått å øke tillatt grad av utnytting utenfor byggeforbudssonen fra 120m 2 til 150m 2, men valgt å videreføre grensen på 80m 2 innenfor sonen. Det er også et argument mot dispensasjon og arealbytte at ny uteplass til erstatning for omsøkte rivningstiltak fritt kan etableres under forutsetning av at tiltaket ligger mindre enn 50 cm over ferdig planert terreng. Fylkesmannen har uttalt at dette ikke oppfattes som et reelt bytte av bebygde arealer. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Øvrige dokument: 23/68 Vedr. prosjektet ved Myllavegen /68 Prosjektet Myllavegen /68 Vedr. spørsmål pr. E-post , Myllavegen /68 - Oversender endrede dokumenter til søknad 23/68 Søknad om tiltak uten ansvarsrett - Tilbygg til fritidsbolig 23/68 Justert prosjekt - Myllavegen /68 Vedrørende spørsmål på epost /68 - Høring - Dispensasjon - Nytt inngangsparti - Uttalelse 23/68 Søknad om - Tilbygg til fritidsbolig 23/68 - Høring - Dispensasjon - Nytt inngangsparti - Uttalelse Side 63

64 23/68 Dispensasjonsbehandling som skal på høring 23/68 - Uttalelse til søknad om dispensasjon for eiendom Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Espen Nordhus, Gråkamveien 22, 0779 OSLO Kjørven Tone, Kjørkevegen 39, 2730 LUNNER Roald Jan Egil, Sophus Lies Gate 6, 0779 OSLO Lunder Halvard, Bjørgevegen 11, 2730 LUNNER Lunder Pål, Nedre Frøiselievegen 8, 2740 ROA Fylkesmannen i Oppland, v. Mellison, Oppland Fylkeskommune, v.hegna, Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 64

65 LUNNER KOMMUNE Arkivsaksnr.: 13/56-2 MØTEBOK Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: / Kommunestyret 9/13 Formannskapet Ark.: Saksbehandler: Finn Løvhøiden, Prosjektleder REVIDERING AV RETNINGSLINJER FOR ARBEIDET MED KONTROLL AV SEPARATE AVLØPSANLEGG Lovhjemmel: Forurensingsloven FORMANNSKAPETS INNSTILLING: Forslag til endringer i «Retningslinjer for arbeidet med kartlegging og kontroll av mindre avløpsanlegg i Lunner kommune» vedtas. Behandling og avstemming: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt som Formannskapets innstilling til Kommunestyret. Rådmannens innstilling: Forslag til endringer i «Retningslinjer for arbeidet med kartlegging og kontroll av mindre avløpsanlegg i Lunner kommune» vedtas. Adresse Telefon Telefax E-post Bankkonto Bankkonto Skatt Sandsvegen post@lunner.kommune.no ROA Nettadresse:

66 Sammendrag: Det er tidligere vedtatt retningslinjer for arbeidet med kartlegging og kontroll av mindre avløpsanlegg i Lunner kommune, vedtatt av kommunestyret med endring Gjennom 6 års erfaring med arbeidet ønsker man nå en revidering av disse retningslinjene. Dette går først og fremst ut på at man ønsker presisere kriteriene angående søknad om utsettelse av oppgradering av avløpsanlegg. Saksutredning: 1. FAKTA Det ble i forbindelse med oppstart av arbeidet med kartlegging og kontroll av mindre avløpsanlegg i Lunner kommune laget retningslinjer med formål å oppnå rettferdighet og systematikk når avløpsanlegg skal vurderes om det må oppgraderes eller om det kan tillates brukt videre. Retningslinjene ble vedtatt av Lunner kommunestyre i sak 73/07 og ble senere revidert av kommunestyret , sak 87/08. I løpet av de 6 årene med dette arbeidet, har man gjort seg noen erfaringer som har ført til at man ønsker en revidering av de eksisterende retningslinjene. I hovedsak gjelder dette en revidering av kriteriene for behandling av søknad om utsettelse. Kriteriene for behandling av slike søknader har vært noe uklare når det gjelder vektingen av vurderingskriteriene og som erfaringene med behandlingene av slike saker har vist, ikke dekker de eventualiteter som kan dukke opp. Forslag til revidert tekst: Etter setningen «Tidsfrist for utbedring av avløpsanlegget innen kategori 1-4 settes til 2.år» legges det til «Ved akutt forurensning kan det settes kortere frist» Avsnittet ʺ Utsettelseʺ foreslås endret slik: Utsettelse: Det kan søkes om utsettelse av fristen for utbedring av separat avløpsanlegg hvis den økonomiske situasjonen er vanskelig. Følgende kriterier ligger til grunn for vurderingen av den økonomiske situasjonen: Samlede brutto inntekt for husstanden skal dokumenteres med utskrift av ligningen fra året før. Dersom samlet brutto inntekt er under 4G på aktuelt tidspunkt, innvilges utsettelse. Dersom likvid formue for husstanden overstiger blir søknaden ikke innvilget. Utsettelse kan gis for inntil 5 år av gangen. Hvor lang utsettelse som innvilges vurderes etter følgende faktorer: Utslippsanleggets beliggenhet i forhold til sårbare resipienter og drikkevannskilder. Utslippsanleggets forfatning Vannforbruk i husstanden Side 66

67 Utsettelse gis ikke på avløpsanlegg knyttet til fritidsbolig. Dersom bygningen ligger i rimelig nærhet til offentlig avløpsledning kan det fra kommunen kreves tilkobling til denne (jf. PBL 27-2). Unntaksbestemmelse: I helt spesielle tilfeller kan det gis utsettelse for utbedring av avløpsanlegget i inntil 5 år av gangen selv om ikke ovenstående kriterier i forhold til økonomi er oppfylt. Søker må da påvise et særskilt behov for å få utsettelse. Her kan eksempelvis faktorer som alder, familiesituasjon og helse vurderes. Hvis det kan dokumenteres at huset er ubebodd, kan det gis utsettelse. Hvis det innvilges utsettelse av frist for utbedring av anlegget, skal pålegget om utbedring med den nye fristen, tinglyses som heftelse på eiendommen. Søknadsfristen for utsettelse er 3 uker etter mottatt pålegg det samme som fristen for innsendelse av klage. Klageinstans er klagenemnda i Lunner kommune. 2. VURDERING/DRØFTING: Det foreslås i forbindelse med teksten om tidsfrist for utbedring å ta inn en setning om at det ved akutt forurensning kan settes en frist som er kortere enn to år. Årsaken til denne tilleggsteksten er for å tydeliggjøre at det kan være behov for å sette en kortere frist i de tilfelle som forurensningsituasjonen er akutt, f. eks at kloakk renner direkte til bekk/innsjø. Når det gjelder endringene i avsnittet om utsettelse, så er det den økonomiske situasjonen i en husstand som er helt avgjørende for om søknaden i det hele tatt vurderes. Er inntekten større enn 4G eller den likvide formue større enn kr , skal det ikke gis utsettelse såfremt ikke helt spesielle forhold gjelder og eventuelt kommer inn under unntaksbestemmelsen. Hvis søknaden tilfredsstiller kriteriet i forhold til svak økonomi, skal en videre vurdere hvor lang utsettelse som kan gis. Det er viktig at man i hver enkelt situasjon også ser på forurensningsgraden. Det totale vannforbruket har sammenheng med grad av forurensning. En enslig har et betydelig lavere vannforbruk enn en familie på fem, og har dermed betydelig lavere forurensningsgrad. Grad av forurensning vurderes også ut ifra tilstanden på anlegget (et gammelt anlegg er ofte dimensjonert for lite i forhold til dagens normale vannforbruk per person i en husstand), om det er direkte utslipp til sårbar resipient, eller diffust utslipp i nærhet til samme. Nærhet til drikkevannskilde er også et viktig moment. Er grad av forurensning akutt eller svært høy kan avslag på søknad om utsettelse gis selv om de andre kriteriene innfris. Det må påpekes at dette ikke opptrer så ofte. Ved etablering av et nytt avløpsanlegg må det påregnes private investeringer for mellom kr ,- og kr ,-. I tillegg må det påregnes årlige utgifter til tømming og vedlikehold/service. Investeringer i denne størrelsesorden vil være et tungt økonomisk løft for mange innbyggere i Lunner kommune. For de relativt få tilfellene med lav betalingsevne og en akutt forurensningssituasjon, vil det være et alvorlig problem for de det gjelder. Det må være et overordnet mål at ingen må tvinges til å selge bolig eller flytte pga. et pålegg om utbedring. Her kan man eventuell vurdere midlertidige tiltak. Side 67

68 I retningslinjene gis det en åpning for utsettelse i 5 år av gangen. Dette for at enkelte kan få lenger tid på seg til å finne en løsning på å få tak i midler til en oppgradering av anlegget. I noen tilfeller vil ikke den økonomiske situasjonen for husstanden endre seg i løpet av de 5 årene utsettelsen er gitt for. Man ønsker derfor fortsatt at det er en mulighet for å søke om 5 nye år. Det foreslås å ta inn en setning i retningslinjene om at kommunen kan kreve påkobling til offentlig nett i de tilfeller hvor bygningen ligger i rimelig nærhet til dette. Det vises i den anledning til Plan- og bygningsloven 27-2 hvor denne hjemmelen ligger. Ved å ta inn punktet om offentlig tilkobling i retningslinjene, viser en også at påkobling til offentlig nett kan være et alternativ til å oppgradere et privat avløpsanlegg. Det foreslås å ta inn en unntaksbestemmelse i retningslinjene som gjelder i helt spesielle tilfeller og det er et krav at søker må kunne påvise et særskilt behov for å få utsettelse og faktorer som f.eks alder, helse, familiesituasjon kan vurderes. En har erfart at det unntaksvis kan oppstå tilfeller som er helt spesielle og en ønsker derfor at retningslinjene tar høyde for å kunne behandle disse situasjonene. I tillegg er det tatt inn i teksten at det kan gis utsettelse for pålegg om utbedring hvis det kan dokumenteres at huset er ubebodd. 3. KONKLUSJON MED BEGRUNNELSE Forslag til endringer i «Retningslinjer for arbeidet med kartlegging og kontroll av mindre avløpsanlegg i Lunner kommune» vedtas. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Forslag til reviderte retningslinjer Gjeldende retningslinjer Øvrige dokument: Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 68

69 LUNNER KOMMUNE MØTEBOK Arkivsaksnr.: 12/ Ark.: GNR 116/6 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: / Kommunestyret 10/13 Formannskapet Saksbehandler: Gunn Elin Rudi, Tjenesteleder arealforvaltning 116/6 - OPPSLAGSTAVLE VED MYLLA DAM Lovhjemmel: Markaloven 14 Klageadgang: Ja, etter markaloven 16 FORMANNSKAPETS INNSTILLING: I medhold av markaloven 14 gis tillatelse til etablering av informasjonstavle på omsøkt plassering som vist i søknad fra Lunner Almenning datert Fordelene ved tiltaket ansees større enn de skader og ulemper tiltaket vil medføre for friluftslivet, naturmiljøet eller de allmenne interesser for øvrig. Kommunen mener tiltaket kan fremme utøvelse av friluftsliv i marka, jf. markaloven 1 og at det er positivt at informasjon samles til et sted. Vilkår for tillatelsen er: Tiltak kan ikke iverksettes før det foreligger byggetillatelse etter plan- og bygningsloven kap Vedtaket kan påklages av part eller annen med rettslig klageinteresse innen tre 3 uker fra underretning om vedtak jf. markaloven 16. Behandling og avstemming: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt som Formannskapets innstilling til Kommunestyret. Rådmannens innstilling: I medhold av markaloven 14 gis tillatelse til etablering av informasjonstavle på omsøkt plassering som vist i søknad fra Lunner Almenning datert Fordelene ved tiltaket ansees større enn de skader og ulemper tiltaket vil medføre for friluftslivet, naturmiljøet eller de allmenne interesser for øvrig. Kommunen mener tiltaket kan fremme utøvelse av friluftsliv i marka, jf. markaloven 1 og at det er positivt at informasjon samles til et sted. Vilkår for tillatelsen er: Tiltak kan ikke iverksettes før det foreligger byggetillatelse etter plan- og bygningsloven kap Vedtaket kan påklages av part eller annen med rettslig klageinteresse innen tre 3 uker fra underretning om vedtak jf. markaloven 16. Adresse Telefon Telefax E-post Bankkonto Bankkonto Skatt Sandsvegen post@lunner.kommune.no ROA Nettadresse:

70 Sammendrag: Lunner Almenning har søkt om etablering av informasjonstavle på sørsiden av brua ved Myllsdammen (vestsiden av denne vegen). Tiltaket er søknadspliktig etter markaloven 14 og rådmannen anbefaler at søknaden etter markaloven innvilges. Saksutredning: 1. FAKTA 1.1 Bakgrunn Lunner Almenning søker i brev datert 3. januar 2013 om etablering av informasjonstavle sør for Mylla dam. Dette er i samme området som kommunestyret tidligere (sak 113/12, ) har behandlet søknad om etablering av brygge med tilhørende stiadkomst. Tiltaket er lokalisert som vist med pil på kommunekartet til høyre og på kommunaplankartet nedenfor. Nærmere beskrevet sør for Mylla dam. Mylla dam Lokalisering av informasjonstavle Side 70

71 Nedenfor vises situasjonskart og illustrasjoner som følger søknaden: Lokalisering Lokalisering Infotavle, utforming 1.2 Planstatus i området og rettslig grunnlag Som det framkommer av kommuneplankartet over, ligger informasjonstavla i landbruks-, natur- og friluftsområde (LNF-område, lysegrønt område) og omfattes av markalovens Side 71

72 virkeområde (loddrett skravur). Tidligere har det vært tre infotavler i området ved Mylla dam, og disse ønskes erstattet med en større tavle slik at informasjon kan samles. Kommunen anser tiltaket for friluftsrettet og til å være i samsvar med LNF-formålet i kommuneplanen. Østre alternativ for p-plass ligger i byggeforbudssonen til vassdrag, men utenfor marka. Deler av tiltaket kan ligge i byggeforbudssonen til vassdrag, men sonen inneholder ikke forbud mot anleggelse av skiltinnretninger. 1.3 Bilder fra stedet Lokalisering av informasjonstavle (sett fra sør mot nord retning Mylla dam på bilde venstre bilde) Etablert tavle ved Mylla dam 2. VURDERING/DRØFTING HERUNDER FORHOLDET TIL MARKALOVEN Myllaområdet er svært mye brukt til utfart for skiturer vinterstid og sykkelturer og badeaktiviteter sommerstid både av lokalbefolkningen, hyttefolk og utenbygdsboende. Formålet med omsøkte tiltak er å samle informasjon på et sted, dette være seg informasjon til friluftsfolket om Lunner almenning, Skiforeningen, DNT og Mylla løypeforening. Det er viktig at tavla plasseres slik at informasjonen blir lett tilgjengelig for de som ferdes i området enten dette er pr. bil, med sykkel, til fots m.m. I hht markaloven 5 er det forbud mot med bygge- og anleggstiltak i marka. Med bygge- og anleggstiltak menes tiltak som nevnt i plan- og bygningsloven 1-6. Etablering av skiltinnretning vil være slik type tiltak og vil være søknapspliktige i hht markaloven 14.. Etter markaloven 14 kan tiltak omfattet av loven bare gis dersom fordelene ved tiltaket må Side 72