hh BASEL II regelverket Pilar 3

Transkript

1 hh BASEL II regelverket Pilar

2 Innholdsfortegnelse: 1. Basel II - regelverket... 3 a. Pilar 1: Minstekrav til ansvarlig kapital... 3 b. Pilar 2: Aktivt tilsyn med bankenes risiko og kapitalbehov... 3 c. Pilar 3: Markedsdisiplin Pilar Pilar 2 - kapitalbehov Risikoprofil i KBN Risikostyring i KBN Risikokategorier... 8 a. Kredittrisiko... 8 i. Restrisiko ii. Motpartsrisiko for derivater b. Markedsrisiko i. Renterisiko ii. Valutarisiko c. Operasjonell risiko d. Likviditetsrisiko

3 1. Basel II - regelverket Fra 1. januar 2007 er banker, finansieringsforetak og verdipapirforetak underlagt en ny forskrift om minstekrav til kapitaldekning. Forskriften er basert på minstekravsforskriften slik den lød tidligere, men med enkelte tilpasninger i forhold til de nye kapitaldekningsreglene for banker, finansieringsforetak og verdipapirforetak. Det nye kapitaldekningsregelverket er basert på hovedprinsippene i Baselkomiteens endelige rapport fra juni 2004 International Convergence of Capital Measurement and Capital Standards (revidert juni 2006). Formålet med de nye kapitaldekningsreglene (Basel II) er å skape større samsvar mellom risiko og kapitalkrav i institusjonene. Det nye kapitaldekningsregelverket inneholder krav som favner videre enn det tidligere minstekravet til kapitaldekning, ut fra et beregningsgrunnlag for kredittrisiko, markedsrisiko og operasjonell risiko. Nye retningslinjer for beregning av kapitaldekningskravet bygger på tre pilarer: Pilar 1: Minstekrav til ansvarlig kapital Pilar 2: Aktivt tilsyn med bankenes risiko og kapitalbehov Pilar 3: Markedsdisiplin krav til offentliggjøring av informasjon a. Pilar 1: Minstekrav til ansvarlig kapital Pilar 1 omhandler minstekrav til kapitaldekning og er en videreutvikling av det tidligere kapitaldekningsregelverket (Basel I). Institusjonen skal til enhver tid ha en ansvarlig kapital som minst utgjør åtte prosent av beregningsgrunnlaget for kredittrisiko, markedsrisiko og operasjonell risiko, og der kjernekapitalen utgjør minst fire prosent av beregningsgrunnlaget. b. Pilar 2: Aktivt tilsyn med bankenes risiko og kapitalbehov I henhold til det nye kapitaldekningsregelverket skal institusjonene selv vurdere hvilken risiko som er knyttet til virksomheten og eget kapitalbehov (Pilar 2). I pilar 2 omhandles bankenes ansvar og tilsynsmyndighetenes rolle i tilknytning til de nye kravene. Sentralt i kapitalkravsforskriften er det at bankene selv har et ansvar for å vurdere hvilket nivå på den ansvarlige kapitalen som er forsvarlig. Nivået på kapitalen skal vurderes i forhold til bankens risikoprofil, men også i forhold til risikohåndteringen og den interne kontrollen. c. Pilar 3: Markedsdisiplin I pilar 3 stilles det krav om offentliggjøring av finansiell informasjon på internett. Formålet med pilar 3 er å komplettere minimumskravene i Pilar 1 og tilsynsmessig oppfølging i Pilar 2. Pilar 3 skal bidra til økt markedsdisiplin gjennom krav til offentliggjøring av informasjon som gjør det mulig for markedet å vurdere institusjonens risikoprofil og kapitalisering, samt styring og kontroll. 3

4 Det skal gis opplysninger som er av vesentlig betydning for å kunne analysere om kapitalen er tilstrekkelig og som gir mulighet til å vurdere bankens evne til å bære fremtidige tap. Blant de vesentligste opplysninger er opplysninger om ansvarlig kapital, kredittrisiko, operasjonell risiko, beskrivelse av retningslinjer og rutiner for styring og kontroll av ulike risikotyper og institusjonens prosess for å vurdere samlet kapitalbehov. 2. Pilar 1 Pilar 1 omfatter kapitalkrav for følgende typer risiko: kredittrisiko markedsrisiko operasjonell risiko KBN bruker standardmetode for beregning av kredittrisiko og basismetode for beregning av operasjonell risiko. Minstekravet til kapitaldekning er gitt ved: Kjernekapital + Tilleggskapital Kredittrisiko + Markedsrisiko + Operasjonell risiko >= 8 % Tabell 1 viser en sammenligning av beregningsgrunnlaget og kapitaldekningen for 2008 og 2007 etter Basel II regelverket: Tabell 1 Beløp i millioner kroner Basel II Basel II Beregningsgrunnlag 30,202 24,255 Kapitaldekning 11.60% 10.64% Kjernekapitaldekning 7.45% 6.04% 4

5 I tabell 2 er det presentert gjennomsnittlig bokført verdi for kredittrisiko for årene 2007 og 2008: Tabell 2 beløp i tusen kroner Kredittrisiko standardmetode Bokført verdi 2008 Bokført verdi 2007 Gjennomsnittlig bokført verdi Herav: engasjementer med stater og sentralbanker 4,645,907 11,581,828 8,113,867 engasjementer med lokale og regionale myndigheter 136,798,613 92,206, ,502,634 herav engasjementer med norske kommuner 116,700,102 92,206, ,453,378 engasjementer med offentlig eide foretak 2,671,090-1,335,545 engasjementer med multilaterale utviklingsbanker 9,742,918 2,771,342 6,257,130 engasjementer med institusjoner 14,192,285 13,025,340 13,608,813 herav motpartsrisiko for derivater 7,585,357 7,691,920 7,638,639 engasjementer foretak 749, , ,366 engasjementer med pantesikkerhet i boligeiendom 1,720, ,425 1,172,852 engasjementer med obligasjoner med fortrinnsrett 34,381-17,191 øvrige engasjementer 11,135 13,067 12,101 Sum minimumskrav kredittrisiko 170,565, ,697, ,631,498 Informasjon om ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån, minimumskravet til ansvarlig kapital og fordelingen av kjerne- og tilleggskapitalen post for post finnes i årsrapporten 2008 i note 21 og note Pilar 2 - kapitalbehov Ifølge Basel II - reglene er KBN underlagt et regelverk for minstekrav til kapitaldekning. I tillegg må KBN ha en strategi og prosess for vurdering av kapitalbehov i forhold til bankens risikoprofil. Denne prosessen går under navnet ICAAP (Internal Capital Adequacy Assessment Process) i kapitaldekningsregelverket, og tar for seg risikokategorier som ikke inngår i Pilar 1. Banken skal minst en gang i året vurdere om kapitalbehovet er tilstrekkelig ut fra faktisk og fremtidig risikoeksponering. ICAAP skal være en integrert del av vurderings- og beslutningsgrunnlaget for bankens kapitalbehov i forhold til endringer i strategi, budsjett, internkontroll, rammer og nye produkter/forretningsområder. Styret og ledelsen vurderer minst årlig det overordnede risikobildet. Beregning av kapitalbehovet gjennomføres ved å estimere hvor mye kapital banken bør ha for å sikre seg mot den totale risikoeksponeringen. Dette gjøres ved å estimere kapitalbehovet per risikoområde. I KBN er følgende risikokategorier gjenstand for særskilt oppfølging og styring: kredittrisiko, markedrisiko, likviditetsrisiko og operasjonell risiko. I tillegg blir følgende risikokategorier analysert: konsentrasjonsrisiko, nøkkelpersonrisiko, forretningsrisiko, strategisk risiko, omdømmerisiko, risiko for endring i rammevilkår og compliance risiko. Prosessen blir gjennomført i samhandling med alle avdelingene i banken og resultatene dokumenteres skriftlig, revideres av internrevisor og oversendes Kredittilsynet for årlig vurdering. 5

6 4. Risikoprofil i KBN KBN har høyest oppnåelig rating for langsiktige låneopptak, Aaa/AAA, fra de internasjonale kredittratingbyråene Moody s og Standard & Poor s. En AAA-rating tilsvarer en konkurssannsynlighet på omtrent 0,01 prosent per år som betyr at det er 99,99 prosent sannsynlighet for at bedriften ikke går konkurs. Bankens risikoappetitt styres av overordnede mål om stabile og forutsigbare resultater og en avkastning som tilfredsstiller eierne. Dette innebærer at derivater kun benyttes til sikring og at valuta- og renterisiko minimeres. Bankens aktivaside er av høy kvalitet. Den består av utlån til kommunal sektor og en likviditetsportefølje med obligasjoner utstedt av stater og finansinstitusjoner med god kredittrating. Ratingen på investeringene er snitt AA ratet. Gjennomsnittlig løpetid per rating klasse ved årsskiftet var: Ratingklasse Beløp Gj. Løpetid AAA 24,345,752, AA+ 8,022,916, AA 9,387,426, AA- 17,454,704, A+ 13,100,821, A 2,703,706, BBB 57,963, BBB- 148,098, Uratet 1,697,435, Sum Vektet løpetid 76,918,825, *Uratet gjelder kun norske sparebanker. **Plasseringene i ratingklasse BBB og BBB- forfallt hhv 24. feb 2009 og 9. jan 2009 og alle bankens ratede plasseringer er pr 31. mars 2009 var minimum singel A ratet. 6

7 5. Risikostyring og internkontroll i KBN KBN s styre fastsetter de overordnende risikopolicier og rammer som omfatter bankens risikotyper. Styret har ansvaret for generelle prinsipper for styring og overvåking av bankens risiko. Administrerende direktør har ansvaret for å organisere virksomheten slik at styrets mål for risikostyringen oppnås gjennom effektive styringssystemer og internkontroll. Middle Office har utøvende ansvar for risikostyring og for å vurdere og rapportere bankens samlede risikobilde. Bankens internrevisjon har sin instruks fra styret som godkjenner internrevisjonens årlige planer og budsjetter. Internrevisjonen skal bidra til hensiktsmessig internkontroll og pålitelighet i den finansielle rapporteringen gjennom en uavhengig og effektiv revisjon. KBN skiller mellom følgende hovedrisikokategorier: 1. Kredittrisiko Motpartsrisiko Restrisiko 2. Markedsrisiko Rente- og valutarisiko 3. Operasjonell risiko 4. Likviditetsrisiko I bankens årlige risikovurdering analyseres alle risikoområdene opp mot bankens mål fremsatt i strategi og planer for neste fem års periode. I den daglige driften er det iverksatt tiltak som søker å minimere de ulike risikoområdenes påvirkning på bankens evne til å nå sine mål. Bankens ledelse kan ved behov, eksempelvis på bakgrunn av endrede markedsvilkår foreta innskrenkninger i bankens finanspolicy og rammeverk og slik ytterligere begrense institusjonens overordnede risikoeksponering. Banken benytter finanssystemet Panorama fra SunGard i sin styring og overvåking av markedsrisiko og kredittrisiko. Ved beregning av operasjonell risiko benyttes bankens egen database for uønskede hendelser. Banken har videre utarbeidet stresstester i excel for styring og overvåking av restrisiko og likviditetsrisiko. 7

8 6. Risikokategorier a. Kredittrisiko Kredittrisiko kan defineres som risiko for tap knyttet til at kunder eller andre motparter ikke kan gjøre opp for seg til avtalt tid og i henhold til skrevne avtaler, og at mottatte sikkerheter ikke dekker utestående krav. Restrisiko defineres som risiko for at sikkerheter det tas hensyn til ved fastsettelse av kapitalkravet for kredittrisiko, er mindre effektive enn forventet. Motpartsrisiko er definert som risikoen forbundet med at motparten i en kontrakt ikke klarer å møte sine forpliktelser. Kredittrisiko for KBN relaterer seg i hovedsak til utlån til norske kommuner og eksponering mot finansinstitusjoner, stater og strukturert finans innen OECD. Kredittrisiko avhenger av bl.a. motpart og rating, finansielt instrument og løpetid. For kommuner reguleres kredittrammen av store engasjementsforskriften. KBN har valgt å benytte standardmetoden for rapportering av kapitaldekning for kredittrisiko. KBN benytter den skalaen som angis av de internasjonale ratingbyråene Moody s og Standard & Poor s for rating av samtlige engasjementer. KBN benytter alltid den laveste ratingen av de to, og eventuelt bytte av ratingbyrå vil da komme av en ratingendring fra et av ratingbyråene. Ratingendringer følges opp kontinuerlig. Et unntak fra dette er rating av norske sparebanker som ikke er ratet av Moody s og S&P. Her benyttes DnB NORs rating og intern kredittanalyse. Engasjementskategori Rating- eller eksportkredittbyrå 1. Stater og sentralbanker Moody s og S&P 2. Lokale og regionale myndigheter Moody s og S&P (aktuelle stat) 3. Offentlig eide foretak Moody s og S&P 4. Multilaterale utviklingsbanker Moody s og S&P 5. Internasjonale organisasjoner Moody s og S&P 6. Institusjoner Moody s og S&P 7. Foretak Moody s og S&P 8. Massemarkedsengasjementer Ikke aktuelt 9. Engasjementer med pantesikkerhet i Ikke ratet boligeiendom 10. Engasjementer med pantesikkerhet i Ikke aktuelt næringseiendom 11. Forfalte engasjementer Moody s og S&P 12. Høyrisiko-engasjementer Ikke aktuelt 13. Obligasjoner med fortrinnsrett Moody s og S&P 14. Andeler i verdipapirfond Ikke aktuelt 15. Øvrige engasjementer Moody s og S&P 8

9 Tabell 3 viser engasjementsbeløp hvor bruk av ratingbyråer har dannet grunnlaget for vektingen per Tabell 3 beløp i tusen kroner Engasjementskategori Rating- eller eksportkredittbyrå Engasjementsbeløp Stater og sentralbanker Moody s og S&P 16,057,130 Lokale og regionale myndigheter Moody s og S&P (aktuelle stat) 22,368,441 Multilaterale utviklingsbanker Moody s og S&P 9,849,139 Institusjoner Moody s og S&P 24,770,401 Foretak Moody s og S&P 749,059 Obligasjoner med fortrinnsrett Moody s og S&P 344,005 Note 17 i årsrapporten for 2008 gir oversikt over kredittrisiko per for både ratede og ikke ratede engasjementer fordelt på ulike risikoklasser. Bankens risikoeksponering er underlagt en rekke risikoreduserende tiltak. På et overordnet varig nivå er det fastsatt rutiner for å redusere kredittrisikoen. - Dersom man akter å inngå mer enn en swapavtale med en motpart skal det opprettes ISDA avtale. Dette er med på å sikre netting av eksponering mot vedkommende motpart i tilfelle konkurs. - Collateral avtaler (CSA) skal opprettes for alle motparter. En opprettelse av CSA gir banken sikkerhet utover en gitt eksponering. Avtalen med motpart definerer når pant skal overføres mellom partene. Restanser følges løpende opp av og utlåns-, finans- og regnskapsavdelingen basert på fastsatte rutiner. Et engasjement skal anses som tapsutsatt (misligholdt) når avdrag og renter ikke er betalt innen 90 dager etter forfall. Når engasjementet er identifisert som tapsutsatt, skal det foretas en særskilt vurdering av kundens økonomiske stilling og foreliggende sikkerheter. Dersom det fremgår av vurderingen at engasjementet ikke er tilstrekkelig sikret, skal det foretas en tapsavsetning, samtidig som man stopper inntektsføring av renter og tilbakefører inntektsførte renter som ikke er betalt. Per har Kommunalbanken ingen tapsutsatte eller misligholdte engasjementer. Fra og med vurderes utlån ihht. forskrift om regnskapsmessig behandling av utlån og garantier i finansinstitusjoner. Alle engasjementer i utlånsporteføljen er enten lån direkte til kommunen eller sikret med kommunal garanti. Nedenfor er det presentert samlet engasjementsbeløp for kredittrisiko oppdelt i engasjementtyper per Med engasjementstyper menes her: 9

10 gjeldsinstrumenter (balanseposter) og derivater (poster utenom balansen) Tabell 4 beløp i tusen kroner Engasjementer med gjeldsinstrumenter Fordelt på signifikante geografiske områder: Bokført verdi Europa 50,174,439 Oceania 2,377,811 Asia 2,352,777 Norden 136,571,642 Amerika 6,377,218 Sum 197,853,887 Fordelt på bransje: Bokført verdi Norges Bank 10,442 Forretningsbanker 771,230 Sparebanker 3,883,702 Kredittforetak 50,235 Datterselskap 453 Fylkeskommuner 12,039,972 Kommuner* 97,078,769 Interkommunale selskaper 2,335,998 AS og stiftelser med kommunal garanti 9,440,236 Lån til ansatte 36,519 Livsforsikringsselskaper 233 Utenlandske finansinstitusjoner, multilaterale utviklingsbanker og statsgaranterte banker 68,143,483 Statsforvaltning i utlandet 3,299,606 Utenlandske ikke finansielle foretak 752,659 Annet 10,349 Sum 197,853,887 * Norske kommuner vektes 20 prosent Fordelt på løpetid: Bokført verdi Gjenværende løpetid < 1år 39,096,122 Gjenværende løpetid >1 < 5 år 54,105,181 Gjenværende løpetid > 5 år 104,652,584 Sum 197,853,887 10

11 Tabell 5 beløp i tusen kroner Engasjementer med OTC-derivater som inngår i bankportefølje Fordelt på signifikante geografiske områder: Nominelt beløp Europa 109,681,565 Oceania 10,412,575 Amerika 141,517,226 Asia 9,912,792 Norden 138,707,984 Sum 410,232,141 Fordelt på bransjer eller type motparter: Nominelt beløp Sparebanker 20,433,176 Utenlandskebanker 389,798,965 Sum 410,232,141 Fordelt på løpetid: Nominelt beløp Gjenværende løpetid < 1år 206,058,229 Gjenværende løpetid >1 < 5 år 106,501,661 Gjenværende løpetid > 5 år 97,672,251 Sum 410,232,140 Tabell 6 beløp i tusen kroner Engasjementer med OTC-derivater som inngår i handelsportefølje Fordelt på signifikante geografiske områder: Nominelt beløp Amerika 1,838,561 Europa 1,965,385 Norden 545,000 Sum 4,348,946 Fordelt på bransjer eller type motparter: Nominelt beløp Sparebanker 195,000 Utenlandske banker 4,153,946 Sum 4,348,946 Fordelt på løpetid: Nominelt beløp Gjenværende løpetid < 1 år 4,146,822 Gjenværende løpetid >1< 5 år 202,123 Sum 4,348,946 11

12 KBN tar hensyn til sikkerheter ved fastsettelse av kapitalkrav for kredittrisiko. Utlån: Lån med pant i eiendom og lån til kommunale foretak utgjør en liten andel av KBN s utlånsportefølje. Samlet engasjementsbeløp for lån med pant i eiendom og lån til kommunale foretak er sikret i sin helhet og utgjør henholdsvis 1,7 og 11,1 milliarder kroner per Engasjementer sikret med pant i eiendom vurderes til markedsverdi minst hvert tredje år. Når endringer i markedet tilsier det, foretas det en ny vurdering uavhengig av tidspunktet for forrige vurdering. Engasjementer med pant i eiendom over 3 millioner euro eller som utgjør mer enn 5 prosent av KBN s ansvarlige kapital, skal det foretas en verdivurdering av en kvalifisert og uavhengig part minst hvert tredje år. Likviditet: Renteinstrumenter med garantier utgjør halvparten av bankens likviditetsportefølje. Hovedkategorier av garantister er regionale myndigheter og utenlandske stater gjennom investeringer i statsgarantert gjeld. Samlet engasjementsbeløp som er sikret med garantier utgjør 36,4 milliarder kroner per Engasjementer som er garantert av utenlandske kommuner og stater utgjør henholdsvis 21,8 og 14,6 milliarder kroner. Tabell 7 nedenfor viser totalt engasjementsbeløp før og etter sikkerhetsstillelse per fordelt på engasjementstype for engasjementer som omfattes av sikkerhetsstillelse. Tabell 7 beløp i tusen kroner Engasjemenstype Engasjementbeløp før Engasjementbeløp etter sikkerhetsstillelse sikkerhetsstillelse Differanse Lokale og regionale myndigheter 108,496, ,493,997 29,997,902 Stater og sentralbanker 386,229 14,971,764 14,585,536 Institusjoner 67,687,027 34,231,416 (33,455,611) Pantsikkerhet eiendom 36,519 1,720,279 1,683,760 Foretak 13,560, ,091 (12,811,587) Sum 190,166, ,166,548 (0) i. Restrisiko Banken har ingen tallfestet ramme for restrisiko, da restrisikoen er definert til å være en buffer mot bortfall av sikkerheter antatt i kredittrisikoberegningen. Ved beregning av bankens kapitalbehov knyttet til restrisiko simulerer vi for utlånsporteføljen et prisfall i eiendomsmarkedet på 20 %. I tillegg beregner vi restrisiko for differansen mellom brutto og netto replacement cost for derivater. ii. Motpartsrisiko for derivater KBN fører en meget restriktiv politikk ved inngåelse av avtaler der banken påtar seg motpartsrisiko. Banken har satt grense for maksimal eksponering for hver motpart. Disse motpartene er kun solide norske finansinstitusjoner eller internasjonale finansinstitusjoner med minimum Aa3/AA- rating fra Moody s eller Standard & Poor s. For 12

13 finansinstitusjoner med rating ned til A2/A skal ISDA avtale opprettes og i tillegg kreves det et credit support annex (CSA) med 0-treshold, dvs. motpart stiller sikkerhet fra første krone. Eksponeringen overvåkes kontinuerlig og rapporteres til bankens analysekomitè hver uke og til styret hvert styremøte. Enkelte avtaler er strukturert med sikte på å redusere KBN s motpartsrisiko. Dette er oppnådd gjennom å inngå nettingavtaler og å kreve sikkerhetsstillelse. Tabell 8 viser engasjementsbeløp for derivater før det er tatt hensyn til sikkerheter og brutto og netto virkelig verdi etter motregning og sikkerheter per Tabell 8 Engasjementsbeløp* Netto Virkelig verdi Brutto Virkelig verdi Renterelaterte derivater 8,216,756 4,587,409 5,330,765 Valutarelaterte derivater 25,549,232 10,947,636 13,014,400 Egenkapitalrelaterte derivater 5,478,885 1,947,925 2,571,116 Varerelaterte derivater 113, Sum derivater 39,357,914 17,483,800 20,917,111 *Markedsverdien er beregnet ut fra markedsverdimetoden (jfr. Kapitaldekningsforskriften). Verdien som forekommer er ikke vektet, men alle eksponeringer har 20 prosent risikovekt. Finansielle derivater er beskrevet i note 12 i årsrapporten KBN benytter motregning av derivater ved rapportering av kapitaldekning. Ved konvertering av rente- og valuta derivater til kredittrisiko, skal bilaterale motregningsavtaler godkjennes som risikoreduserende. Motregningsavtaler skal konverteres til kredittrisiko ved å benytte netto reinvesteringskostnad. Effekten av motregning kommer til fradrag i poster utenom balansen og reduserer dermed beregningsgrunnlaget for kapitaldekning. KBN s krav til motregning av derivater fremgår av kapitalkravsforskriften: (1) Institusjonen må ha inngått en bilateral motregningsavtale som gir rett til motregning av alle forpliktelsene som omfattes av avtalen ved mislighold. (2) Motregningsavtalen skal være gyldig etablert. (3) Institusjonen skal ta hensyn til motregning ved måling og styring av motpartsrisiko for hver motpart ved fastsettelse av risikorammer. Effekten av motregning består av to deler: 1. Nettoeffekt av motregningsavtaler Det er differansen mellom brutto reinvesteringskostnad og de tilsvarende nettobeløp som fremkommer etter at motregningsavtaler er hensyntatt. 2. Potensiell fremtidig kreditteksponering PFE = (0,4 x PFE bto ) + (0,6 x NBF x PFE bto ), der 13

14 PFE = potensiell fremtidig kreditteksponering for alle kontrakter som omfattes av motregningsavtalen PFE bto = potensiell fremtidig kreditteksponering for alle kontrakter som omfattes av motregningsavtalen (hovedstol x multiplikator) NBF = netto-brutto forholdet netto reinvesteringskostnad dividert med brutto reinvesteringskostnad for tilsvarende kontrakter. 14

15 b. Markedsrisiko Markedsrisiko består av rente- og valutarisiko og påvirkes av spesifikke markedsbevegelser: i. Renterisiko Renterisikorammen er 12 millioner kroner for en parallell forskyvning av rentekurven med ett prosentpoeng. Ved dimensjonering av bankens egenkapital benyttes et parallellskift på ett prosentpoeng. KBN har innlån og investeringer i mange typer valuta men all renterisiko sikres perfekt for alle valutaer unntatt EUR, NOK og USD. Disse tre valutaene sikres også ved at alle fastrenter swappes til 3 måneders flytende rente, men noe renterisiko oppstår likevel fordi eiendelssiden kan ha forskjellig vektet gjennomsnittlig tid til neste rentefiksing i forhold til hva gjeldsiden har. Denne durasjonsforskjellen overvåkes kontinuerlig av Treasury og kontrolleres regelmessig av Middle Office, minimum månedlig. Renterisiko for hele balansen per : Renterisiko NIBOR Renterisiko i NOK avhenger til en stor grad av muligheten til å regulere pt rentene. Datoen for å sette opp pt rentene bestemmer KBN selv og ved en uventet renteoppgang vil banken tjene på å sette opp rentene raskt fordi rentene på gjeldsiden kun kan endres på forhåndsbestemte datoer. Ved en prosent uventet oppgang i norske renter per hadde banken tapt/tjent følgende dersom man antar hhv 40, 45 og 50 dager til PT rentene er regulert. Beløp i millioner kroner Antall dager til regulering av PT renter Gevinst (+) / Tap (-) (5.40) Tapet/Gevinsten ville da vist seg i regnskapet i de to etterfølgende kvartalene. Renterisiko USLIBOR Beløp i millioner kroner Antall dager til regulering av PT renter Gevinst (+) / Tap (-) (3.90) (3.90) (3.90) Renterisiko EURIBOR 15

16 Beløp i millioner kroner Antall dager til regulering av PT renter Gevinst (+) / Tap (-) Total renterisiko (ved en prosent uventet økning i alle renter) Beløp i millioner kroner Antall dager til regulering av PT renter Renterisiko (NIBOR) (5.40) Renterisiko (USLIBOR) (3.90) (3.90) (3.90) Renterisiko (EURIBOR) Totalt (4.40) Ved en uventet en prosent nedgang i rentene får man tilsvarende tall som i tabell over, men med et motsatt fortegn. Renterisiko utenom handelsporteføljen per : Renterisikoen presentert ovenfor består av hele bankens renterisiko fordelt på EUR, USD og NOK og er summen av renterisiko i handelsportefølje, anleggsportefølje og hold til forfall portefølje. Bankens renterisiko styres imidlertid på balansenivå noe som medfører at renterisiko fordelt på de enkelte porteføljene kan være større enn den totale renterisikoen men at dette jevnes ut ved en motsatt effekt i de andre porteføljene. Bankens totale renterisiko er derfor minimal. Kommunalbankens renterisiko utenom handelsporteføljen per er vist i tabellen under: Beløp i millioner kroner Antall dager til regulering av PT rentene Renterisk (NIBOR) (2.20) Renterisk (USLIBOR) (4.20) (4.20) (4.20) Renterisk (EURIBOR) Totalt (3.20) ii. Valutarisiko Valutarisiko rammen er 6 millioner kroner for et parallelt skift på 10 prosentpoeng. Ingen korrelasjon mellom valutaer legges til grunn. Selv om banken har policy på ikke å ta valutarisiko har man innført en ramme for å ta høyde for nettoinntekter fra likviditetsplasseringene som dekkes inn hver måned. Valutarisiko fremgår fra note 15 i årsrapporten

17 c. Operasjonell risiko KBN har valgt basismetoden for å beregne kapitalkravet for operasjonell risiko. Beregningsgrunnlaget i basismetoden er 15 prosent av gjennomsnittlig inntekt de tre siste år multiplisert med 12,5, beregnet ved regnskapsårets slutt. KBN har også en intern metode å beregne operasjonell risiko på. Data fra overvåking av den operasjonelle risikoen inngår i bankens internkontroll og bidrar til bedret styring og økt forståelse av risikoutsatte prosesser i banken. Dette gjør det mulig å sette inn tiltak tidlig i prosessen. d. Likviditetsrisiko Likviditetsrisikoen overvåkes og styres gjennom bankens internkontroll og finanspolicy. KBN s finansielle retningslinjer legger opp til en overskuddslikviditet tilsvarende minimum 12 måneders netto kapitalbehov. Dette innebærer at banken i en gitt situasjon kan dekke alle forpliktelser, herunder normal utlånsvirksomhet, de kommende 12 måneder uten ny opplåning. Overskuddslikviditeten forvaltes ut fra en forsiktig investeringspolitikk, slik at både kredittrisikoen og markedsrisikoen er lav. Likviditeten plasseres i obligasjoner utstedt av stater, delstater, multilaterale utviklingsbanker og finansinstitusjoner med høy kredittrating. Hoveddelen av porteføljen har forfall innen ett år. Det tas ikke rente- eller valutarisiko og forfallsprofilen tilpasses underliggende innlånsforpliktelser. 12 måneders kravet og størrelsen på likviditetsporteføljen bidrar i seg selv til å redusere likviditetsrisikoen. For ytterligere å redusere risikoen praktiseres følgende tiltak: - Forsiktige investeringsretningslinjer (gir likvid portefølje hvor plasseringene rettes mot større forfall av innlån) - USCP program - Trekkrettigheter hos DnBNOR Bankens likviditetsportefølje er begrenset oppad til 30 prosent på lang sikt og til 35 prosent på kort sikt av total forvaltningskapital. Likviditetsporteføljen per utgjorde 35 prosent av bankens balanse noe som skyldtes svært god likviditetssituasjon og stor volatilitet i valutakurser på det tidspunktet. Tabell 9 viser kortsiktige plasseringer i verdipapirer i ulike geografiske områder per

18 Tabell 9 Likviditetsportefølje 76,9 mrd. NOK Norden 20% Oceania 3% Amerika 8% Asia 3% Europa 66% 18