Samenes Venn. Sommertid er også tid for samlinger om Guds ord. Organ for Norges Samemisjon nr Årgang 89

Transkript

1 Samenes Venn Organ for Norges Samemisjon nr Årgang 89 Sommertid er også tid for samlinger om Guds ord Guds ord det er vårt arvegods, det våre barns skal være. Gud, gi oss i vår grav den ros, vi holdt det høyt i ære! Det er vår hjelp i nød, vår trøst i liv og død; o Gud, hvordan det går, la dog mens verden står, det i vår ætt nedarves! Sangboken nr 592

2 2 Samenes Venn 5 14 Pinseleir 2014 på Fagertun Tekst: Åshild Einestrand Rene - Foto: Richard Skollevoll Tradisjonen tru vart det halde pinseleir på Fagertun. Nedre aldersgrense på denne leiren er 18 år, og i år kan me nok seia at alle deltakarane var trygt innanfor denne grensa! Det gjorde ingen ting, det er utruleg godt og naudsynt med ei slik helg for oss som ofte er leiarar på andre leirar, i barne- og/eller ungdomsarbeid. Vanlegvis skal me stå ansvarlege for program og aktivitetar, moro og alvor, leggetider og ordensreglar. I pinsehelga fekk me samla krefter, ta i mot god og grundig bibelundervisning, dela Guds-opplevingar, bibelvers og bøn med kvarandre, slappa av på platningen, gå tur til Bergovatnet, bowla i Bryggeslottet på Mo, eta godt og prata godt saman. Me var så heldige at me i år hadde besøk av Richard Skollevoll frå hovudkontoret. Han held grundig og god undervisning til oss med utgangspunkt i Judas brev. Me er skikkeleg glade og takknemlege for at han sette av tid til oss på Fagertun i sin travle kvardag. Kveldssamlingane vart kvar kveld lange og gode, med song, bibelversdeling, andakt og bøn saman. Alle arbeidsoppgåver delte me på. Alle hjelpte til, med matlaging, oppvask, golvvask og rydding av ulikt slag. Om dagen skein sola varmt og godt ned på oss. Ja, nokon vart til og med litt raude på leggar og i isse. Både dag og natt kunne me nyta fossedur og frisk fjelluft, godt sosialt fellesskap og gode andelege samkomer. Så enno ein gong kan me slå fast at pinseleir på Fagertun er ein god ting, og at sjølv om ein ikkje er så mange samla, og sjølv om nokon av oss dreg litt på åra etter kvart, er ei roleg og oppbyggande helg der oppe i fjellheimen viktig og god å få med seg. Så takk til dykk som var på pinseleir! Og velkommen tilbake neste år, både de og mange andre! Flott utsikt! På tur langs vannet. Leir for klasse på Fagertun Helga september vert det leir for klassingar på Fagertun. Det er Barne- og ungdomsrådet som arrangerer leiren. Mange er nedstemte når dei er på leir siste halvår av sitt 7.klasseår. Me vil gjerne imøtekoma ynskjet om leir for dei også når dei er starta på ungdomsskulen. Og september er ei flott tid på Fagertun i Eksingedalen, hausten er vakker og fjellnaturen likeeins. Me satsar på friskt og variert program. Bibeltimar, uteaktivitetar og leirkveld må me ha med, men kanskje i ei noko anna utgåve enn på barneleir. Er du interessert, eller du kjenner nokon som kanskje er interessert, kan du ta kontakt med leiar i Barne- og ungdomsrådet i Bergen krets Åshild Einestrand Rene, tlf eller epost til aasrene@hotmail.com Velkommen på leir i september! IKKE NOE JULEHEFTE I 2014 Samemisjonen kommer ikke til å gi ut noe julehefte i Landsstyret vedtok dette i vår. Sviktende salg er den viktigste årsaken. Noen vil kanskje si at det var på tide at også Samemisjonen sluttet med julehefte, mens andre har gledet seg over denne «juletradisjonen». Men det blir ikke noe julehefte i år. Vi lager kanskje et litt større julenummer av bladet. Syntes det var greit å gi dere denne informasjonen allerede nå. Mvh. Redaktøren

3 Samenes Venn nr I dette nr kan du LESE OM: Leir på Fagertun (Bergen krets) 2 Sommerstevner i Finnmark 6-7 Kretsmøte og Fagertundag (Bergen krets) 8-9 Bli som et lite barn! 9 Skalldyrtreffet på Flekkerøya 20 år Barnas Stasjon i Revda 11 Kretsmøte i Møre og Romsdal krets En kjær sang 13 Nytt fra Sapmi 14 Formannens hjørne 15 Et villig hjerte 15 Stort fellesstevne i Finnmark (annonse) 16 Forsidebilde: er tatt av Thor Henrik With og er fra et sommerstevnemøte i Stilla for noen år siden På lederplass En kamp for livet Det er uvanlig her i landet at en dokumentarfilm blir sett på kino av tilskuere. Filmen «En prest og en plage», som på forsommeren gikk på kinoer landet over, belyser hva det koster å benytte ytringsfriheten i vårt norske samfunn. Det blir tydelig, når det som én enkelt gir klart og sterkt uttrykk for, står i skarp kontrast til makten som «den kompakte majoritet» bruker for å nå sine mål. Kinoversjonen av filmen «En prest og en plage» viser filmskaperen Fridtjof Kjærengs overbevisende kvaliteter som dokumentarfilmskaper. Det samme gjelder også tilleggsmaterialet som nå finnes på DVD-versjonen av filmen. Kjæreng vil vise oss hva det har kostet Børre Knudsen å kjempe for de ufødte barnas rett til å leve. Kostet har det, både for ham selv og for hans familie. Kan gleden over de barna som fikk leve på grunn av hans utrettelige kamp, nå gi krefter til dem som ennå bærer byrder etter kampen? En families offer har gitt mennesker som i dag går blant oss det aller mest dyrebare, selve livet. Også for oss andre er det nå grunn til å takke familien Knudsen for byrdene de bar. Hadde vi skjønt, og hadde vi holdt fast i, hva det gjaldt og fremdeles gjelder, uten denne kampen? Kampen mot fosterdrapet vil gi liv i stedet for død, til et lite menneske, til en liten som vi ikke kan se i det avgjørende øyeblikket. Noen år senere går den som fikk leve, sammen med oss som en kollega eller klassekamerat, nabo eller slektning. Skulle de virkelig bare tatt livet av henne eller ham, den gang de var bitte små? Når kampen redder liv, skal det gi kraft til nye generasjoners innsats. «Ikke drep den som skal bli kameraten min!» En grunnleggende innsikt i menneskelivets verd har Gud skrevet inn i alle menneskers hjerter. Det vitner den hedenske Hippokrates sin førkristne lege-ed om, der legen avlegger ed på at han blant annet ikke vil utføre såkalte barmhjertighetsdrap og ikke vil gi fosterfordrivende behandling. Men som kraft i samfunnet har respekten for hvert eneste menneskes liv vært et særmerke for den kristne sivilisasjonen. Respekten for menneskelivet er nært knyttet til troen på Gud Fader, Sønn og Hellig Ånd. Vi kjenner godt til hvilke endringer troen på den treenige Gud førte til i vår egen historie. For de aller minste; det ble slutt på å sette nyfødte ut i skogen. På bred front svekkes nå kristen tro og kristen tenkning, både her i landet, og i hele det gamle, kristne vesten. Skal kampen for våre aller minste medmenneskers livsrett og menneskeverd holde fram, finne gjenklang og få følger i lovgivning og forvaltning, må bibelfundert og fullødig kristen tro være rotfestet og gjøre seg gjeldende her i vårt land. I mange generasjoner var de kristne menighetene i det gamle Romerriket små, svake og underlegne. Kristendommens stilling i samfunnet så helt håpløs ut. Men til slutt preget den hele den europeiske sivilisasjonen. Slik kan om Gud vil også vår tids skrekkinngytende forfall, med det frie fosterdrapet som sitt mest barbariske uttrykk, snus mot nye, livsbejaende tider. Skal det skje, må en trofast rest holde fast i Ordet, Han som ble menneske, som døde og oppsto for vår skyld. Om de er mange eller få, må de holde fast i hans Ord, Den hellige skrift. Med ankerfestet der, vil vi kjempe mot dødens krefter, vi som har fått liv gjennom Ham, vår Skaper og Frelser. Thor Henrik With ass. generalsekretær

4 4 Samenes Venn 5 14 Rohkos Jesusa duođalaš sánit Čálli: Ole Kristen Wastvedt Ill.: Frode Kalleland Sámás: Rávdná Turi Henriksen Matt. 23, Jerusalem, Jerusalem, don guhte gottát profehtaid ja geađgádat sin geat leat vuolggahuvvon du lusa! Man dávjá mun livččen dáhtton čohkket du mánáid, dego vuonccis čohkke čivggaidis soajáidis vuollái. Muhto ehpet dii dáhtton. Gehččet, din tempel guđđojuvvo ávdimin! Dasgo mun cealkkán didjiide: Dás maŋás ehpet eisege oainne mu ovdal go dadjabehtet: Buressivdniduvvon lehkos son guhte boahtá Hearrá nammii! Jerusalem, Jerusalem, don guhte gottát profehtaid ja geađgádat sin geat leat vuolggahuvvon du lusa! Man dávjá mun livččen dáhtton čohkket du mánáid, dego vuonccis čohkke čivggaidis soajáidis vuollái. Muhto ehpet dii dáhtton. Gehččet, din tempel guđđojuvvo ávdimin! Dasgo mun cealkkán didjiide: Dás maŋás ehpet eisege oainne mu ovdal go dadjabehtet: Buressivdniduvvon lehkos son guhte boahtá Hearrá nammii! Dán kapihttalis Jesus gieldá olbmuid searvamis farisealaččaid ja čálaoahppavaččaid daguide. Son čuorvu vuoi-čuorvasiid gávcci gearddi sin badjel, ja sárdnu garrasit ja duođalaččat nu ahte juohkehaš ipmirda maid son oaivvilda. Almmatge čuoččuhit teologat ja olu earrásat ahte Jesus sárdnidii aivve ráhkisvuođa go elii eatnama alde, muhto eai goassege leat garrasit sánit celkojuvvon go dát sánit mat dán kapihttalis daddjojit. Don berret lohkat olles kapihttala, vai don áddet dáid vearssaid (37-39). Manne boahtá dát duopmu Jerusalemii? Dat lea daningo sii eai eallán Ipmila sáni ja Su lága mielde. Eale Čállaga mielde ja ale čuovo dan maid vuoiŋŋalaš jođiheaddjit muitalit, cealká Jesus álbmogii. Dilli lea duođalaš go jođiheaddjit eai čuovo Ipmila sáni, dahje go sii sárdnidit vearri sága, muhto mii almmatge eat leat luvvejuvvon eret ovddasvástádusas. Mis lea Ipmila sátni man mielde mii galgat eallit, ja maid mii galgat čuovvut. Danin lea áibbas dárbbašlaš ahte don leat oahpis Ipmila sátnái, ja ahte Ipmila sátni oažžu du láidet juohke beaivvi, dassážii go don olahit mihttomearrái. Jesus váidala heađis Jerusalema badjel. Dát álbmot ii leat dakkár mas lea Ipmil ballu, muhto sii baicca leat geađgádan daid duođašteddjiid geaid Ipmil sáddii sin lusa. Sis lei nu duođalaš sáhka sidjiide ahte dan sii eai gierdan gullat. Nu lea maiddái ollu čoakkalmasain dálá áiggis máŋgga sajes Norggas. Man dávjá mun livččen dáhtton čohkket du mánáid, dego vuonccis čohkke čivggaidis soajáidis vuollái. Muhto dii ehpet dáhtton. Dat ii lean Jesus guhte ii dáhtton, muhto álbmot. Muhto duopmobeaivvi de besset muhtimat muosáhit su bestojumi, ane fuola das ahte du ášši Jesusiin lea čilgejuvvon, nu ahte dat sánit mat daddjojit Mal. 4, 2-3 ollašuvvet midjiide. Didjiide geat ballabehtet mu namas galgá vanhurskkisvuođa beaivváš badjánit dálkasiin su soajáidis vuolde. Dii galgabehtet mannat ja njuikkodit dego gálbbit mat besset návehis olggos. De dii galgabehtet duolbmat ipmilmeahttumiid. Sii šaddet gutnan din juolgevuođuid vuolde dan beaivvi maid mun sivdnidan, cealká Hearrá, Almmiveagaid Ipmil. Vanhurskkisvuođa beaivváš lea Jesus, dás son dáhtui čohkket mánáidis iežas soajáid vuollái. Dan dihte son bođii dán eatnamii: Mun áigon din váldit iežan lusa, ja mun áigon addit didjiide buot maid mun oamastan, dasgo mu soajáid vuolde lea dálkkas buot din suttuide. Min mihttomearri galgá leat ahte mun ieš bestojuvvon, ja sii buohkat geat leat mu birrasis galggašedje bestojuvvot ja sii buohkat geaiguin mii deaivvadit min geainnus, nu ahte sii ožžot oaidnit maid Jesus lea dahkan min ovddas. Danne leat Paulusa sánit várrehussan dutnje ja munnje, nu ahte ieža ean ráhkat vanhurskkisvuođa alcceseame, dat maid Jerusalema čálaoahppavaččat dahke. Vieljat, mun sávan oppa váimmustan ja rohkadalan Ipmilii ahte sii bestojuvvoše. Dasgo mun duođaštan sin áŋgiris oskku Ipmilii, muhto sis váilu rivttes áddejupmi. Go sii eai dovdan Ipmila vanhurskkisvuođa, de sii vigge ráhkadit iežaset vanhurskkisvuođa, ja dan dihte sii eai vuollán Ipmila vanhurskkisvuođa vuollái. Dasgo Kristus lea lága loahppa, ja buktá vanhurskkisvuođa juohkehažžii guhte osku. (Rom 10:1-4). Dat gii ballá Ipmilis, ii dárbbaš ballat duomus. Ráfi Ipmil lehkos dinguin buohkaiguin!amen.

5 Andakt Alvorlige ord av Jesus Ved Ole Kristen Wastvedt Ill.: Frode Kalleland Samenes Venn nr Matt. 23, Jerusalem, Jerusalem! Du som slår i hjel profetene og steiner dem som er sendt til deg! Hvor ofte jeg ville samle dine barn, som en høne samler kyllingene sine under vingene. Men dere ville ikke. Se, huset deres skal bli liggende øde! For jeg sier dere: Fra nå av skal dere ikke se meg før dere sier: Velsignet være han som kommer i Herrens navn! I dette kapitelet har Jesus advart folket mot fariseerne og de skriftlærde. Han utroper sitt ve-rop åtte ganger over dem, og han taler så sterkt og så alvorlig at det er ikke tvil om hva han mener. Allikevel er det teologer og mange andre som hevder at Jesus bare forkynte kjærligheten da han gikk her på jord, men aldri har vi møtt sterkere kritiske ord enn her i dette kapitelet. Og for å få det rette lys over disse versene (37 39), bør du lese hele dette kapitelet. Hvorfor kommer denne dommen over Jerusalem? Jo, fordi de ikke levde etter Guds ord og Hans lov. Lev etter det Skriften sier og ikke etter det de religiøse lederne gjør, sier Jesus til folket. Det er alvorlig å ha ledere som ikke følger Guds ord, eller som forkynner et falskt budskap, men det fritar ikke oss av den grunn. Vi har Guds ord å rette oss etter, og det skal vi følge. Derfor er det så viktig at du er kjent i Guds ord, og at Guds ord får lede deg hver dag, til du har nådd målet. Jesus klager sin nød over Jerusalem. Det er ikke Gudsfrykt som har preget dette folket, men i stedet har de steinet de vitner Gud hadde sendt til dem. Budskapet de kom med var for sterk kost, og det kunne de ikke tåle. Slik er det også i mange forsamlinger rundt om i Norge i dag. Hvor ofte ville jeg ikke samle dere som en høne samler sine kyllinger under sine vinger, og så kommer det alvorlige i teksten, men dere ville ikke. Det var ikke Jesus som ikke ville, men folket. Men på dommens dag så er det noen som skal oppleve hans frelse, sørg du for at du har din sak med Jesus i orden, så ordene i Mal. 4, 2-3 går i oppfyllelse for oss alle. Men for dere som frykter mitt navn, skal rettferdighetens sol gå opp med legedom under sine vinger. Og dere skal gå ut og springe som kalver når de slipper ut fra fjøset. Da skal dere tråkke ned de ugudelige. De skal være som aske under fotsålene deres på den dagen jeg skaper, sier Herren, hærskarenes Gud. Rettferdighetens sol det er Jesus, det er her han ville samle sine barn under sine vinger. Derfor kom han til denne jord: Jeg ville ta dere til meg, og jeg ville gi dere alt det jeg eier, for under mine vinger er det legedom for alle deres synder. Det som skal være vårt mål er at jeg selv må bli frelst, og alle dem som jeg har rundt meg må bli frelst og alle dem som vi møter på vår veg, også må få se hva Jesus har gjort for oss. Derfor er Paulus sine ord en advarsel til deg og meg, at vi ikke må lage vår egen rettferdighet, det var det de skriftlærde i Jerusalem gjorde. Brødre, mitt hjertes ønske og min bønn til Gud for dem er at de må bli frelst. For det vitnesbyrdet gir jeg dem at de har nidkjærhet for Gud, men uten den rette forstand. Da de ikke kjente Guds rettferdighet, men søkte å grunnlegge sin egen rettferdighet, ga de seg ikke inn under Guds rettferdighet. For Kristus er lovens endemål, til rettferdighet for hver den som tror. (Rom 10:1-4). Den som frykter Gud, trenger ikke frykte for dommen. Fredens Gud være med dere alle! Amen.

6 6 Samenes Venn 5 14 Mange sommerstevnemøter også denne sommeren Ved Jon Amundal Sommerstevnemøte i Stilla (fra NSMs arkiv) Når du holder dette nr av Samenes Venn i hendene er årets sommerstevner historie. Men fra starten første helga i juli og til avslutningen nå 16. og 17. august er det arrangert møter og gudstjenester. Og i tillegg har flere hytter og hus fått besøk av predikanter. Oppmøtet er ikke alltid stort, men mange setter stor pris på å få samles om Guds ord i disse sommermånedene hvor det ellers er lite med kristen virksomhet. Og for flyttsamene som holder til på sine sommerboplasser er det enda vanskeligere få komme seg til møter og gudstjenester. Og mange av Samemisjonens kapeller er reist nettopp på sommerboplassene. Vi har dessverre for få predikanter i Finnmark til å få gjennomført sommerstevneprogrammet, men med villige lenger sørfra er møter og gudstjenester gjennomført. Men den største byrden har nok våre tolker i Finnmark, Anders M. Sokki og Klemet J. O. Hætta båret. De har vært med på de fleste av sommerens stevner. Vi vil si takk til alle som har bidratt også denne sommeren! På skolebenken i nord Ved Ove-Kjell Sakseid Ove-Kjell Sakseid (fra Samemisjonens jubileumsmarkering i Hardanger 2013, foto NSM arkiv) Allerede tidlig i juli ble de første samlingene i forbindelse med årets sommerstevne avviklet, og de siste ble gjennomført i siste halvdel av august. Aktivitetene var lagt til helgene, lørdag og søndag. Det var husmøter og gudstjenester, og møte der noen av kapella våre ble benyttet. Jeg fikk være med en av helgene på husmøte og gudstjeneste, og hadde en flott opplevelse. Jeg takker både for at jeg fikk være med, og måten jeg ble tatt imot på. Allerede fredag 19. juli reiste jeg hjemmefra. Dette for å nå opp til Hasvik til lørdag og husmøte. Hasvik er ferjestedet på Sørøya lengst nord i Finnmark. Det er ikke så ofte ferja er innom der hver dag. Vi fikk erfare at det nok kunne være hardt vær i området, for da vil ville ned i bilen, var det ikke mulig å åpne dørene. Dører og heis var stengt til ferja var inne i havnebassenget. Men vi fikk også erfare at været kunne snu godsida til. Første kvelden skein sola natta gjennom. Senere kom havskodda og den løftet bare så vidt på sløret midt på dagen. Men vær og landskap var en opplevelse i seg selv. Med oss mener jeg Bjørg og Inge Augestad som sammen med venninne Elna Måge hadde kjørt nordover. Ja, og så naturligvis tolk Anders(Anders M. Sokki). Vi skulle få møte samene som var med reinen på Sørøya på sommerbeite. Lørdag hadde vi husmøte i Hasvik. Spennende for en førstereisgutt. Det var ikke første gang jeg var på husmøte, men det var første gang jeg fikk oppleve det i Finnmark. Og med tolk. Det var Inge som hadde hovudansvaret lørdag og han minnet om nåden som er tilgjengelig for oss alle. Jeg hadde bare en kort hilsen. Etter møtet var det kaffi og vafler, tørket reinkjøtt og andre godbiter. Og så gikk samtalen til langt på kveld. Takk for alt det vi fikk oppleve, og det vi fikk nyte, i det flotte hjemmet. Søndag var det gudstjeneste i Hasvik kirke. Det var vikarprest sørfra og vi som også kom sørfra. Og så var det to barn til dåpen. Det var inspirerende og flott å få tale i en kirke som var godt over halvfull. Dessverre måtte vi skynde oss for å nå ferja. Vi fikk ikke snakke med Ellen Marie Sara og tolken Anders Sokki, fra stevnet på Sørøya i 2013, foto NSMs arkiv folket og ta del i kirkekaffen. Vi måtte komme oss videre til våre neste bestemmelsessteder. Damene, Anders og Inge skulle rydde skog. Jeg måtte sørover igjen. Hvilke erfaringar jeg sitter igjen med? Jo, først og fremst at vi kan treffe mange i målgruppen vår gjennom sommerstevnene (og sikkert også gjennom vinterstevnene). Men vi kan gjøre mer ut av aktiviteten disse ukene. Vi har alt begynt å snakke om å bygge ut med aktiviteter mellom gudstjenestene og møtene. Og dette gjerne aktiviteter som får oss søringar mer med i disse opplevelsene. Vi har mye å lære og mye å inspireres av. Takk for at jeg fikk denne opplevelsen, og takk til dere som tok imot en søring uten erfaring fra stevnene.

7 Samenes Venn nr Kjære lesere av Samenes Venn Leif Halsos. foto NSMs arkiv Ved Leif Halsos Tusen takk for muligheten til å være med på Sommerstevnet på Aissaroaive første helga i juli. Det var en stor glede. Jeg var så heldig å få gjøre tjeneste sammen med Anders Sokki lørdag og Anders Sokki og Klemet J.O. Hætta søndag formiddag. Etter å ha besøkt en del gjeterhytter og invitert til stevnet, kom vi fram til kapellet på Aissaroaivve lørdag ettermiddag. Det ligger på Sennalandet nordøst for Alta. Der er det hverken er elektrisitet eller innlagt vann, men været var nydelig med varm vind fra sør og etterhvert strålende midnattssol fra nord. Nå kom det ikke noen på møtet lørdag ettermiddag, men vi fikk noen gode timer sammen mens vi gikk fra hytte til hytte og snakket med folk om både de hverdagslige og himmelske ting. Det ble mange gode samtaler helt til sola fortalte at det nye døgnet hadde tatt til. På søndag feiret vi gudstjeneste med skriftemål og nattverd etter gammel liturgi. Det ble ei himmelsk stund Bjørkeskogen vokser godt ved Børselvfjellet kapell. med ordet om syndenes forlatelse og livet i kraften fra Jesu oppstandelse. Prekenteksten var fra Lukas 15 med lignelsene om pengestykket og sauen som ble funnet igjen, slik Gud leter oss opp og gleder seg over å dele sitt himmelske rike med oss. I skriftetalen før skriftemål og nattverd, talte Anders Sokki over Mat. 11,28-30 der Jesus inviterer alle som strever til å komme til ham, gå sammen med ham og lære av ham og finne hvile. Klemet tolket skriftetalen til norsk ettersom vi feiret gudstjenesten også sammen med norsktalende søsken i troen fra forsamlingen på Elvebakken i Alta. Dessuten kom folk fra gjeterhyttene på Aissaroaivve, fra Masi, Karasjok og Alta m.m. Å få forkynne om Jesus som synderes venn, tilsi syndenes forlatelse og feire nattverden og resten av gudstjenesten langt nord på vidda denne flotte sommersøndagen, var en stor opplevelse. Skogrydding på Børselvfjellet og deltakelse på sommerstevner Ved Jon Amundal - Foto: Richard Skollevol I Ove-Kjell Sakseids betraktninger fra stevnedager på Sørøya nevner han at han hadde med seg Inge Augestad m.fl. Ove-Kjell og Inge er nesten «naboer» i Hardanger. Men Inge har flere års erfaring fra Samemisjonens virke i Finnmark. Fra sommeren 2003 og i mange år framover var han driftsleder på DSF-anlegget i Karasjok (sammen med kona Bjørg). Og i disse mange årene i Finnmark var han også med som predikant ved flere anledninger. Sammen med den trofaste tolken vår, Anders M Sokki, var Inge med på stevnet på Sørøya. Og etterpå tok de ferden østover i Finnmark, til Børselvfjellet. Vi har tatt en prat med Inge for å høre litt mer om oppdraget han hadde på Børselvfjellet sammen med Anders. «Jo, situasjonen har lenge vært slik at Samemisjonens kapell på Børselvfjellet nesten ikke har vært synlig p.g.a frodig bjørkeskog i området. Dette skulle vi få rettet på. Og godt var det at Anders ble med. Ellers hadde jeg nok brukt 2 3 dager på dette oppdraget. Nå greide vi det på en dag d.v.s en lang dag, for i Finnmark blir det jo ikke mørkt. Men området rundt kapellet er stort og vi fikk ikke ryddet opp skikkelig, så er det noen som vil ha ved til vinteren, er det muligheter for å få tak i det her. Men vi fikk felt ned en masse trær slik at folk som kjører forbi kan se at her ligger det et kapell. Det hadde nok også hjulpet enda mer om det ble felt en del trær på nabotomta, og det er mulig at flyttsamen som holder til her om sommeren sørger for det. Men en trenger ikke lenger leite opp Børselvfjellet kapell,» avslutter Inge

8 8 Samenes Venn 5 14 Årsmøte og Fagertun-dag Tekst og foto: Magne Ekanger Eksingedalen i Vaksdal kommune der Fagertun ligg, var bada i sol dei dagane me var samla til kretsårsmøte for Bergen krets av NSM juni. Fagertun leirstad i Eksingedalen Eit fantastisk område omkransar denne leirstaden med fjell med snø på toppane og ei elv som renn vilt nedetter dalen. Når me kjem til Fagertun og ser kor fint det ligg til og kor godt det blir halde i stand, vert me litt forundra over at ikkje fleire vil koma her og leiga staden til samlingar. Gjennom helga høyrde me diverre at det var heller lite utleigd. BUR (Barne- og ungdomsrådet) i kretsen arrangerer leirar, men det burde blitt nytta av langt fleire. Det er blitt ein tradisjon at kretsstyret, BUR og styret for Fagertun, samlast til fellesmøte den helga det er Fagertun-dag. Slik også denne gongen. Fellesmøtet vart halde fredag kveld og me var samla 3 frå kvart styre. Det er godt å få samtala om det som har vore gjort siste året, og sjå framover på kva som er ynskjeleg for å gjera staden enno meir tenleg. Det eldste huset på leirstaden var skule i gamle dagar. Denne bygningen kan i dag ikkje nyttast til overnatting. Men er lager og innestad om veret er ulagleg. Sjå kor flott det ligg i naturen! Det har vore stor dugnadsinnsats også dette siste året for å halda huset og plassen rundt i god stand. Me takkar styret og dei som stiller til dugnad år etter år for ein kjempeinnsats. Laurdag 14. juni var dagen for årsmøte for Bergen krets. Me var ein liten, fin flokk samemisjonsvenner samla for å halda årsmøte for kretsen. Dagen starta med bønesamling og frukost før den nyvalde landsstyreformannen Ove-Kjell Sakseid, hadde bibeltime (møte) for oss. Han brukte teksten frå Joh om Jesus som den gode hyrdingen. Og understreka dette med Joh 21:15-17 og Salme 23. Magne Ekanger, som har vore formann etter Ove- Kjell Sakseid sa frå seg sine verv og seinare vart vald til landsstyreformann, opna årsmøtet med å lesa Salme 32. Årsmøtet vart gjennomført etter dei faste punkt med årsmeldingar frå kretsen, frå BUR og frå styret for Fagertun. Med nokre tilføyingar og merknader, vart årsmeldingane godkjende. Rekneskapane vart lest opp og godkjende. Det har vore ein del mindre inntekter i 2013 i høve 2012, og dette vart sagt hadde samanheng med sjukdom, og at Kretshelsing ikkje er blitt sendt ut så ofte som vanleg. Når det gjeld medarbeidarar i kretsen, har det i dei siste åra vore svært vanskeleg å få nok personar til å vera med i styret. I 2013 vart styret valt med ein person for lite. Slik vart det denne gongen og. Til kretsstyret vart desse valde: For eitt år Jostein Kringlebotten (Voss) For to år Magnhild Utne Reinersen (Sveio), Anders Alme (Hafslo) og Magne Ekanger (Bømlo). 1. varamann vart Eivind Rolfsnes (Bergen) BUR sitt styre blir som før: Åshild E. Rene, Jan Tore Hesjedal, Jane Christine Helle, Johan Gravdal og John Alvheim. Til valnemda for 2015 vart vald Inge Augestad som får hjelp av ein som skal veljast frå kretsstyret og ein frå BUR. Det var ein fin og sakleg samtale om arbeidet som blir Litt av flokken som var samla

9 Samenes Venn nr gjort i landsstyret og elles i Samemisjonen. Kollekt ved kveldssamlinga vart kr Søndag 15. juni kl vart det halde gudsteneste på Fagertun. I samarbeid med kyrkja, var det Arne Opsahl- Engen som var gudstenesteleiar og talar. Han kom som vikar for presten som denne dagen var med på ei ordinasjonsgudsteneste i Åsane. Han tala over teksten frå Luk 10: Det eine som er Arne Opsahl-Engen naudsynt er å bli frelst. Her i livet gjeld det for oss alle at me får trua på Jesus i hjarta. Utdanning og familie er viktig, men det avgjerande er å vera frelst. Etter gudstenesta var det matøkt. Dei som var samla hadde med mat som dei enten åt sjølv eller sette fram til deling med alle som var til stades. Det vart rikeleg til alle. Så var det den tradisjonelle basaren til inntekt for Fagertun. Det blir arbeidd gjennom vinteren og kjøpt inn gevinstar som blir lodda ut ved åresal og på loddbøker. Loddsal og åresal gjekk strykande og det vart eit fint tilskot på kr til Fagertun denne dagen. Me er svært takknemlege til dei som står bak basaren og for den interessa dei på denne måten viser for Fagertun og Samemisjonen. Takk for ei fin helg på Fagertun i Eksingedalen. Her ser me litt av det som vart lodda ut. Bli som et lite barn Under Koreakrigen i begynnelsen av 1950-årene ble en amerikansk prest vekket opp av sin gode søvn midt på natten ved at telefonen ringte. Det var fra en ung kvinne i stor nød. Hennes mann var soldat i et område i Korea hvor det foregikk harde kamper. Hun var redd for at hun aldri ville få se ham igjen. Redselen hadde strømmet inn over henne i løpet av natten, inntil den fullstendig overveldet henne. «Jeg ringer deg,» hikstet hun, «fordi jeg av og til går i kirken. Jeg vet ikke hvor jeg skal henvende meg. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.» Den nyvåknede presten ba en rask, stille bønn om ledelse. Mens han ba syntes han å høre stemmen til et lite barn i telefonen, og han dreide samtalen inn på dette. «Er det barnet ditt jeg hører?» «Ja.» «Er det en jente eller en gutt?» «Det er en jente.» «Er hun redd?» «Nei, det er jeg som er redd.» «Hvorfor er ikke barnet ditt redd?» «Jeg vet ikke.» «Det er fordi du er sammen med henne, ikke sant? Du elsker henne. Det vet barnet. Du er der sammen med henne.» «Men barnet vet ikke hva som foregår.» «Kanskje ikke, men hun kan kjenne dine armer rundt seg, og det får henne til å kjenne seg trygg. Og det er nettopp det du må gjøre: Bli som et lite barn. Du har en kjærlig far, forstår du. Han er hos deg nå. Forestill deg hans sterke, beskyttende armer rundt deg. Vær slik som barnet ditt. Slapp av og stol på ham. Tror du at du kan klare det?» «Jeg kan prøve,» sa hun, mye roligere nå. «Og én ting til,» fortsatte presten. «Tanker kan påvirke hendelser på en måte som ingen forstår fullt ut. Så i stedet for å sende ut disse fryktsomme tankene bør du be om at mannen din kom trygt hjem, uskadd. Takk Gud på forhånd for at han beskytter ham, og bringer ham trygt hjem til deg. Se ham for deg idet han kommer gjennom døren, smilende, glad og hjemme igjen. Forestill deg dette, dag og natt. La oss be sammen nå. Så skal du legge deg igjen, og se for deg at du er omsluttet av fred og trygghet i Guds armer.» En søndag flere måneder senere kom det unge paret til kirken og presenterte seg for presten. Den hjemvendte soldaten takket for hjelpen hans kone hadde fått. Hun kunne fortelle at hun aldri virkelig hadde opplevd eller kjent Guds nærvær før akkurat den natten da hun i fortvilelse fant å måtte vekke opp en prest mens han sov. Hentet fra boka «Til inspirasjon og glede» av Gunnar Bonsaksen utgitt på Lunde forlag i Gjengitt med tillatelse.

10 10 Samenes Venn årsjubileum for Skalldyrtreffet på Flekkerøya laurdag 2.august Ved Åslaug Vevle - Foto: Åslaug Vevle og Jørgen Lien På kaien på Geiderøya er det eit yrande liv når klokka nærmar seg to. Ein del har kome ei god stund før for å sikra seg gode plassar. For her vert det etter kvart trangt om plassen! Det vert snart behov for langt meir enn dei 600 stolane som er sett ut. Peder Asbjørn Pedersen ber folk rekkja opp ei hand om der er ledige stolar. «Så kan du også få nye bekjentskap», seier han. Ja, smil og imøtekomande folk blir ein møtt med overalt! Det er lett å koma i kontakt! Som vanleg er det kome nokre titals menneske frå Stavanger i buss. Her er folk frå Vennesla, Evje, Hardanger og Bergen. Også frå Kiev, Sør-Jylland og Murmansk. Til sist er det ikkje plass til fleire bord og stolar i området menneske er samla, ei ganske unik og stor oppleving år etter år Etter bordverset byrjar folk å henta seg mat. Køen glir ganske lett, det tyder på godt forarbeid og dyktig organisering. «Her er laks, ræger og krabber i overflod!» har Peder Asbjørn sagt, og det stemmer. Vi er samla for ei større sak: Suppekjøkkenet i Revda skal få midlar til drifta, og kyrkjelyden i Murmansk skal få 30% av den sluttsummen ein får inn. Frå Murmansk er Natasha Vetsko komen. Ho er leiar av organisasjonen Flekkerøyguttene bidro med sang «Ny Begynnelse», som forvaltar arbeidet som NSM driv på Kolahalvøya no - et arbeid som i hovudsak er humanitært. 100 born i Revda får varm mat 3 gonger i veka, takka vere bl.a. det årlege Skalldyrtreffet. Gjennom Natasha og hennar medarbeidarar vert dette drive, samstundes som dei vanskelegstilte borna har eit ettermiddagstilbod i Barnas Stasjon. På gudstenesta i Flekkerøy kyrkje søndag fekk vi høyra meir om dette: Barnas Stasjon er eit nyoppussa husvære der born får utvikla evner og interesser og ha det kjekt saman med trygge vaksne. Bl.a. lærer fleire av borna samisk! Natasha seier for sin del at det å koma hit kvart år gjev ny energi til å halda fram i arbeidet! Ho uttrykkjer takksemd på vegne av alle borna og seg sjølv. Ove-Kjell Sakseid frå Norheimsund er formann i Landsstyret. Han har ein liten andakt, der han poengterte at vårt mål er å bringa evangeliet ut. For kjærleik er å sjå og bli sett. Slik Gud har sett oss og vist sin kjærleik gjennom sin son, er vi og kalla til å visa andre Guds kjærleik. Geir Nybro Olsen blir gitt ein ekstra takk for alt arbeidet han har lagt ned, især med å få tak i gevinstar. År etter år like trufast. Desse arbeidstimane Landsstyreformann Ove-Kjell Sakseid på årets Skalldyrtreff står det stor respekt av. Flekkerøygutane går på dekk på reketrålaren og syng, sterkt og mektig om den gode bodskapen som framleis gjev nytt liv til så mange. Her er loddsal og trekking, alt medan reker skal renskast og krabber knekkjast, det gjeld å følgja godt med når vinner-nummera vert oppropte stemninga er god, temperaturen behageleg, praten går, og mange går og fyller litt ekstra på av den gode maten. Gevinstane er 1 kg reker, pluss litt anna. Firma har i alle år gitt raust. Her er pakka ca. 70 kg reker, som i den lokale dialekta heiter «ræg». «Frå 1994 har vi hatt dette store gjestebodet!» sa Harald Nilsen og takka Peder Asbjørn for å ha stilt lokala og kaien til disposisjon alle desse åra, og for å ha leia Skalldyrtreffa på ein så god måte. Dette var ein spontan takk og maktpåliggjande for han å få sagt. Voiebyen og Vågsbygd kyrkjelydar var innbedne til gudstenesta i Flekkerøy kyrkje søndag. Alf Kristian Tellefsen tala til ei fullsett kyrkje, om ikkje å samla skattar her på jorda, men for himmelen. Kl. 19 var det møte i Flekkerøy bedehus, der Peder Asbjørn hadde andakt og Flekkerøygutane song og vitna. Der var eit fint, spontant vitnemål, og Natasha Vetsko sa også litt her, m.a med ei helsing frå Efesarbrevet 2,14-19, heile tida tolka frå engelsk av Sølvi Endresen.

11 Samenes Venn nr Natasha Vetsko og May-Britt Rørvik Det er kome inn ca kr. brutto, som er ny rekord. Eit ord frå 2. Kor.9,6 kjem for meg: «Men det seier eg (Paulus): Den som sparsamt sår skal sparsamt hausta, og den som sår med rik hand, skal få ein rik haust». Hilsen og dikt ved 20-årsjubileet I 20 år har vi innbudt til fest på kaia ved Bøderiet har det vært skalldyrtreff, mer enn 100 personer har jobbet og slitt for suppekjøkken og Thor Henrik With. Vi vil takke alle som har stått på, både unge og eldre, store og små. Dette har vært en glede så stor, og mange har hjulpet med arbeid og ord. Herren og været har stått oss bi, for at vi skulle få alle ting til å gli. Nå vil vi få takke alle dere, som har medvirket til at det har blitt flere og flere bryggen er nå blitt helt fylt opp, og snart skal det bli både stunt og hopp, Vi ønsker alle velkommen til dette jubile og i Herrens Navn vi ønsker alle Guds Fred. mvh Peder Asbjørn Pedersen Hilsen fra Revda Fra Revda har vi fått en liten rapport og masse bilder både fra Suppekjøkkenet og Barnas Stasjon. Også siste vinter var det bortimot 100 barn som fikk et varmt og næringsrikt måltid tre dager i uka på Suppekjøkkenet, og Barnas Stasjon prøver å gi mange barn et bedre liv. Bildene er fra en tur de arrangerte tidlig i vår. Maten smaker Ved til bålet Glade jenter på suppekjøkken

12 12 Samenes Venn 5 14 KRETSMØTE I MØRE OG ROMSDAL KRETS 14.JUNI Ved Ruth Brennhaug Staurseth Foto: Inger Starheimsæter Inger Starheimsæter kunne ønske ca 40 personer velkommen til første samlinga under årets kretsårsmøte i Møre og Romsdal krets. Møtested var i år Valle bedehus i Skodje kommune. Valle er Inger sin heimbygd og sammen med gode medhjelpere hadde dei lagt alt vel til rette i det fine bedehuset sitt for oss som kom til kretsårsmøtet. Til ei åpning leste Inger fra Salme 57,10-11: Eg vil takka deg mellom folka, Herre, eg vil lovsyngja deg mellom folkeslag. For di miskunn når til himmelen, din truskap til skyene. Himmelen er åpen over meg, uansett hva som møter. Det har vært skyer over Samemisjonen, men Guds trofasthet står fast. Misjonens framtid er ikke avhengig av vedtak i landsmøter eller andre styrer. Misjonens framtid er avhengig av misjonsfolket- da er det godt å huske at Guds miskunn og trofasthet når til himmelen! Olaug Simonsen Fiske ledet bibeltimen videre og kunne ønske lokale medvirkende velkommen. Skodje musikklag sang gode og kjente musikklagssanger (som fikk flere i forsamlingene til å synge med). Bibeltimen ble holdt av Knut Strand. Han er fra Engesetdalen i Skodje, Knut er nå pensjonist, men har i hele sitt yrkesliv vært ansatt i Misjonssambandet i regionen. Tema for bibeltimen var «Kvardagskristen vil eg vera». Er det andre måter å være kristen på enn å være Det «gamle» kretsstyret. kvardagskristen? spurte Knut. Søndagskristen høres ikke så godt ut. Når Gud kaller til å leve som kristen, så gjelder det i alle ting, i alt! Rom 12, 1-2; Vi har fått miskunn, vi har fått en plass i Guds rike, derfor skal hele vårt liv, alt vi har, være en åndelig og praktisk gudstjeneste. Derfor skal vårt liv være mot den verdslige strømmen. Knut minnet oss også om hustavlene vi finner i Ef. 5 og 6. Les ordene til dere selv, ikke bruk de mot andre. Gud taler disse ordene for å hjelpe oss. Lev som kristen slik at andre møter Jesus, både i ord og gjerning! Etter flere sanger av musikklaget var det tid for middag og god prat rundt bordene. Forhandlingsmøtet ble ledet av kretsformann Ruth Brennhaug Staurseth. Hun kunne ønske 24 delegater velkommen til årsmøtet. Særlig kjekt var det at Ekkilsøy samemisjonsforening hadde 100 % frammøte, alle tre medlemmene var tilstede! Vanlige årsmøtesaker ble greit gjennomført. Årsmeldinga viser at det har vært færre offentlige møter i kretsen siste året, dette er nok et resultat av at vi ikke har fast ansatt i kretsen etter at Odd- Jarle Osborg sluttet som kretssekretær. Vårmøtet på Averøy og høstmøtet i Søvika ble fine samvær, og kretsstyret vil fortsette med disse samlingene, som vi håper kan samle folk fra store deler av kretsen. Det er gledelig at Arnstein Ytterland og gruppa «Adonai» har stilt opp på flere møter for Samemisjonen i året som gikk. To av kretsstyrets medlemmer gikk ut av styret etter 6 år, Inger Starheimsæter og Inga Gjelsvik Barstad ble takket for samarbeidet og ønsket velkommen tilbake ved senere anledning! Det nye kretsstyret består av Olaug Simonsen Fiske, Gurine Stranden Roksvåg, Gunvor Dyrhol, Ruth Brennhaug Staurseth, Mari Aksnes og Audun Risahagen. Varamedlemmer er Hans Futsæter, Endre Kalvø og Kåre Brudeli. Under samtalen om arbeidet ble det orientert både om arbeidet i kretsen og i kretsstyret samt referert fra landsmøtet på Gardermoen. Møtedeltakerne ga uttrykk for at de er spent på veien videre for Samemisjonen, og selv om det ser vanskelig ut, var det optimisme i flokken. Kollekten denne dagen ble til sammen kr ,-. Etter årsmøtet ble det tid til å strekke på beina både ute og inne. Det var fint vær og mange benyttet pausen til en rusletur ute. Etter hvert ble møtesalen fylt igjen, mange fra bygdene rundt hadde også funnet veien til festsamværet som ble ledet av Inger Starheimsæter. Store Gud vi lover deg, priser høyt din makt og ære! Sangen tonet ut i sommerkvelden, og en kjente det var godt å være sammen. Ordene fra Hebr. 11, 1-3 forteller oss at Jesus åpenbarer seg i Ordet. Tomas fikk se Jesus og naglemerkene, men den rike mannen fikk høre at de har Moses og profetene Vi ser mye fint og flott, men Gud åpenbarer seg for oss i ordet og i vårt hjerte! Så kunne vi samles i forventning om et møte med Jesus også denne kvelden. Country-gospel teamet Adonai overtok scenen og sang flere sanger for oss, før Ruth Brennhaug Staurseth hadde orientering om

13 Samenes Venn nr Ekkilsøy samemisjonsforening, fra venstre Ingrid Waagen, Berit Stormo Vikene, Ragna Aakvik. Samemisjonens arbeid og litt om dagens situasjon og utfordring. Deretter forflyttet hele møtelyden seg til matsalen og deilig kveldsmat, atter gikk praten godt og det var nesten vanskelig å avrunde måltidet, men det ventet oss mer godt. Etter en fellessang talte Arnstein Ytterland. Han startet med å si at i denne verden er det noen som blir berømt, og spurte om det var noen som hadde hørt om Josef Scriver? En hånd ble rukket i været! Han fortalte så historien om Josef Scriver som var født i Irland i Den unge mannen hadde fått seg en utdannelse og funnet sitt livs kjærlighet, men så omkom hans forlovede dagen før de skulle gifte seg. Da sa han at botn gikk ut av livet hans. Men Josef Scriver var en frelst ungdom, han søkte Gud og fikk kraft til å gå videre. Han flyttet til Canada og ble en barmhjertig samaritan på det stedet han slo seg ned. Han forelsket seg etter hvert igjen og hadde planlagt bryllup. Fjorten dager før de skulle gifte seg, dør forloveden. Det blir ny krise i livet, men Gud er nær og Josef fortsetter hele sitt liv med å hjelpe mennesker som trengte det. Denne mannen skrev sangen som er kjent over hele verden; Hvilken venn vi har i Jesus Arnstein Ytterland forltalte så om kvinna vi leser om i Mark 14 og Luk 7. Ho hadde ei oljekrukke, kom ubedt inn i selskapet og salvet Jesu føtter. I Markus 18.8 står det; Hun gjorde det hun kunne! Fordi hun gjorde dette er hun blitt husket! Er det noe vi kan, la oss bli bruke det. By fram for Herren det du kan, dine evner, din utrustning! Josef Scriver og kvinnen med oljekrukka tilegnet det de hadde til Herren. Misjon er ikke organisasjon, men mennesker som handler. Etter talen fikk vi synge sammen med Adonai Hvilken venn vi har i Jesus, alt han vet og alt formår!. Inger Starheimsæter takket for samværet og ønsket alle vel hjem. Som avslutning ledet Adonai an i Rundt omkring Jerusalem - Frykt dog ei, stol på meg, Jeg vil deg bevare, Til du står på himlens strand, Blant den frelste skare. (Sangboka 371). Kunne vi fått en bedre avskjedshilsen etter en god årsmøtedag? Sangen min Av Bergit Husvegg Då eg var 17 år gjekk eg på Tryggheim (folkehøgskole). Sidan den gong har denne songen vore min. "Takk min Gud for alt som hende. Takk for alt slik du det gjer." (vers 1) Ikkje alltid har det vore like lett å takka for alt, men i sjukdom og smertefulle operasjonar, har denne kome til meg på nytt og på nytt. Takk min Gud for alt som hende Takk min Gud for alt som hende, Takk for alt slik du det gjer, Takk for dag som er til ende, Takk for dag som enno er. Takk for fager vår som strøymde, Takk for hausten grå og arm, Takk for tårer som er gløymde, Takk for hjartefred i barm! Takk for det du har forklara, Takk for det som uklart er, Takk for du på bøna svara, Takk for det eg ikkje fær, Takk for livsens gåter løynde, Takk for hjelp i sorga sår, Takk for nåden som eg røynde, Takk for frie barnekår! "Takk for harde prøvingstider. Takk for hjelpa du meg gav." (vers 3) Dette er ein takkesong. Bruk den meir! Sangen har ein fin tone og er lett å syngja. Takk for gledene eg kjende, Takk for sol og himmel blå, Takk for motgang du meg sende, Takk for sorg som du la på, Takk for harde prøvingstider, Takk for hjelpa du meg gav, Takk for kvar ein dag som lider, Takk for trøyst mot gru og grav! Takk for rosene på vegen, Takk for tornar mellom deim, Takk for reiste himmelstigen, Takk for trygg og evig heim, Takk for kors og takk for plåge, Takk for himmelheimen blid, Takk for stridens lutringsloge, Takk for alt til evig tid!

14 14 Samenes Venn 5 14 Nytt fra Sapmi Nye samiske veivisere På urfolksfestivalene Riddu Riđđu i Kåfjord ble de nye veiviserne presentert. De som skal arbeide som veivisere dette nye året er: Sara Marja Utsi, Tana, Jon- Christer Mudenia, Tana, Yvonne-Mari Miniggo, Kvænangen og Anne Berit Pulk, Kautokeino. Veiviserordningen er etablert for at samisk ungdom selv skal formidle kunnskap om sin hverdag til andre ungdommer. Ordningen har vært i 10 år. Samisk Høgskole organiserer opplegget for de samiske veiviserne. Høgskolen velger ut de som skal være med og gir veiviserne faglig og personlig trygghet i arbeidet som veiviser. En av årets veivisere, Jon-Christer Mudenia sier dette om det å være veiviser: «En samisk veivisers viktigste jobb er å øke respekten mellom samisk og norsk ungdom og vår jobb er å spre kunnskap og bygge ned fordommer mot samer og det samiske». Veivisernes arbeid vil i hovedsak være å besøke videregående skoler. Regjeringen.no / Finnmarken Ellinor Marita Jåma ny leder for Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL) På landsmøtet i Norske Reindriftsamers Landsforbund i Vadsø 13. og 14. juni ble Ellinor Marita Jåma, Røyrvik valgt som første kvinnelige overhode for reindriftssamene. Den nye lederen i NRL er 35 år og har bl.a en mastergrad i sosial- og samfunnspsykologi fra NTNU. Hovedoppgaven her handlet om «Videregående elevers kunnskap og forståelse av samisk kultur». Ellinor Marita Jåma ble innvalg i Sametinget i 2009 og gjenvalgt i Hun har vært engasjert i NRL og sier selv i forbindelse med valget: «Mitt hjerte ligger i reindrifta». Hun sier videre at hun ser behov for nytenkning og omorganisering i NRL, og at det er mange vanskelig saker å ta fatt i. Hun nevner noen stikkord: Arealinngrep, reintalltilpasning, rovdyrspørsmål, togpåkjørsler av rein, helserelaterte spørsmål og arbeidet med norsksvensk reinbeitekonvensjon. Dette er komplekse saker. Organisasjonen må jobbe sammen med andre samiske organisasjoner, næringsorganisasjoner og politiske institusjoner for å kommer fram til levedyktige løsninger, sier Jåma. Finnmark dagblad /Nrk Sapmi Samisk senter for samtidskunst inn på «DSF-anlegget» Direktøren i Samisk senter for samtidskunst tror på en samisk kulturoppsving etter at de nå flytter inn i nye lokaler («DSF-anlegget»). - At vi nå ligger midt i bygda vil også gjøre det enklere for oss å nå publikum, sier en begeistret direktør Hjørdis Kuraas i Samisk senter for samtidskunst. Det betyr også mye at vi nå ligger vegg i vegg med Kunstskolen i Karasjok, og at barneog ungdomsskolen og den videregående skolen ligger bare et steinkast unna, sier hun. De gamle lokalene var på drøyt 100 kvadratmeter. De nye lokalene er på i overkant av 1000 kvadratmeter, det vil si det tidobbelte. Maaike Hallbertsma har i flere år vært utstillingsansvarlig ved Senter for samisk samtidskunst. Jeg tror dette blir bra, jeg tror at dette vil føre til at vi skal kunne fordoble besøkstallet, tror Halbertsma. Samisk senter for samtidskunst har i årevis hatt lokaler et par kilometer utenfor sentrum, godt bortgjemt fra det meste av trafikk og publikumstilstrømning. Dette har også publikumstallet gjenspeilet. I gjennomsnitt pleier det å være tilsammen rundt 2000 besøkende på de utstillingene i året. NRK Sapmi Sametinget bygger ut Det skal bygges et nytt kontorbygg til Sametinget i Karasjok. Statsbygg vil stå for byggingen, og vil bli eier av bygget. Så vil det i sin tur bli leid ut til Sametinget. Det frittstående tilbygget vil romme kontorer og møterom for politisk virksomhet og administrasjon, samt arealer til virksomhetens drift- og vedlikehold. Brutto bygningsareal på nybygget er på ca kvadratmeter, og det skal etter planen stå ferdig 3. kvartal Prislappen for det nye bygget er 75 millioner kroner. Finnmarken Gruvemakt til samene Sametinget i Sverige har nå etter loven rett til å uttale seg om framtidige gruveplaner i Sápmi, men Sametinget vet ikke om de har kapasitet til det. Det er selvsagt at denne lovendringen er positiv, og det er et skritt i riktig retning, sier Håkan Jonsson, styreleder i Sametinget og representant for partiet Jakt- och Fiskesamerna. 1. august 2014 trådte de nye endringene i den svenske mineralloven i kraft, som blant annet gir Sametinget en rett etter loven til å uttale seg om gruvesaker i reindriftsområder. Lovendringen gjelder kun for nye søknader om gruveprosjekter og ikke tillatelser som allerede er gitt. Gruvedrift er en brennhet debatt i Sápmi og i Sverige, med gruvemotstanden i Kallok friskt i minne. Det er allerede etablert flere titalls gruve- og vindkraftprosjekter på svensk side av Sápmi, men konsesjonssøknadene har skutt i været de siste årene. Men administrasjonen i det svenske Sametinget har allerede mer enn nok å gjøre. Lovendringen vil skape merarbeid og Jonsson er bekymret for om man i det hele tatt vil makte å ta på seg oppgaven. NRK Sapmi Barnebøker på sørsamisk Sørsamiske barn har lite lesestoff, og nå skal flere barnebøker oversettes til det sørsamiske språket. Teksten til seks bøker er allerede oversatt og flere er under arbeid. Vi har et ansvar for å formidle sørsamisk språk og kultur. Målet er flere sørsamiske barnebøker på bibliotekene, sier fylkesråd for utdanning og kultur i Nord-Trøndelag, May Britt Lagesen. Målet med arbeidet er blant annet å gi sørsamiske barn flere muligheter til å oppleve morsmålet sitt, siden bare noen få foreldre får til å oversette tekst i barnebøker til sørsamisk. Sametingsrepresentant for det sørsamiske området, Ellinor Jåma, jubler over arbeidet. Jeg syns det er helt fantastisk og jeg ble kjempeglad når jeg hørte det. At de også har gjort det på eget initiativ betyr mye, sier hun. NRK Trøndelag

15 Formannens hjørne! Samenes Venn nr I tjeneste for Gud Jeg bor i Norheimsund i Hardanger. En plass med et par tusen innbyggere. Stedet er så lite at vi har oversikt over det meste. Det er god kirkesøkning her. Vi har gode prester, og ganske ny, fin kirke, bygget og betalt av bygdens folk. Bedehuset er også velstelt og godt besøkt når det er noe fore der, og det er det ofte. Vi kan slå fast at kristenlivet i bygda vår er aktivt og godt. I tillegg er mange av de som ikke har sin naturlige gang i kirke og bedehus positive til svært mye av den kristne kulturarven. Den dugnadsinnsatsen som ble vist i forbindelse med oppføring av kirken vår, er bevis på den positive holdningen. Og det viser igjen i skole og offentlig liv ellers. Kort sagt: Norheimsund er en god bygd å bo i. Men likevel klager vi. Likevel har vi vanskeligheter med å finne folk som er villige til å være med i styre og stell. Likevel registrerer vi nedgang i foreningsaktiviteten, og i aktiviteter som krever en person som tar ansvar. Eller om ikke ting blir gjort slik enkelte mener de skal gjøres, enten de mener ting må gjøres etter tradisjonelt mønster, eller etter en ny vri, ja, så trekker de seg fra arbeidet som en protest. Enkelte ganger funderer jeg på hva som er drivkraften i arbeidet vårt. Er det egenrealisering, eller er det realisering av misjonsbudet? I Samemisjonen blir det gjort godt arbeid på mange plan, men selv den korte tiden jeg har sittet som formann, har jeg hørt mer enn en gang at får vi ikke viljen vår, ja, så legger vi ned! Så slutter vi med aktiviteter! Så Et hjerte var villig til å sende Den russiske predikanten Bekker arbeidet blant russiske flyktninger i Berlin. På et sykehus møtte han en familiefar som hadde pådratt seg lungebetennelse. Bekker kjente familien fra før, og visste at de hadde det ytterst smått. Men en dag fikk han fra en kvinne i Stockholm tilsendt en pengesum som skulle være til hjelp for en fattig familie. Forsendelsen kom som bestilt, og Bekker oppsøkte konen til den syke. Hun var russisk og stod akkurat på farten til å besøke sin mann. Da hun fikk pengene overlevert, gråt hun og sa: «Sist jeg var hos min mann, lå han og så på all den gode maten og forfriskningene som de andre pasientene fikk. Han spurte da om jeg kunne finne noe godt og ta med til ham. - «Å, min kjære mann,» svarte jeg, «du vet jo at kassen er tom, og at jeg pleide deg hjemme så lenge jeg hadde penger. Nå har jeg ingen, og vet heller ikke hvor jeg skal kunne skaffe noen fra.» Og så gråt vi begge. gidder jeg ikke mer! Jakobs brev er i grunn et merkelig Ove-Kjell Sakseid brev. Det er sjelden tekster for taler blir hentet fra den boka. Der blir det fokusert mye på gjerninger. Jeg synes, som så mange, at det der blir overfokusering på gjerninger. Det er nåden som er viktig og det bærende for meg som synder. Det er Jesu nåde som bærer meg. Det er den som gjør at jeg kan leve med og i et levende håp. Men så må gjerningene komme som en takketjeneste. Vi må være villige redskap i mesterens hånd. Ikke for å få ære selv, men for å gi Han all ære. Lykke til med arbeidet i høst. Det er en gudstjeneste vi får lov å stå i! I natt har jeg bedt mye til Gud om hjelp. Jeg hadde ikke mot til å gå til min mann med tomme hender enda en gang. Og så blir jeg bønnhørt på denne måten. Herren har gjort et hjerte i Sverige villig til å sende meg noe før jeg har bedt ham om det!» Hentet fra boka «Til inspirasjon og glede» av Gunnar Bonsaksen utgitt på Lunde forlag i Gjengitt med tillatelse. Samenes Venn Norges Samemisjon Ansvarlig redaktør: Thor Henrik With Redaktør: Jon Amundal ADRESSE: Samenes Venn Norges Samemisjon Vestre Kanalkai 23 A 7010 Trondheim Tlf Fax: E-post: hovedkontoret@samemisjonen.no Internett: ABONNEMENT: 8 nr. pr. år Ordinær årspris: kr. 280,- Til utlandet: kr. 350,- For kontingent: Konto nr.: For offer og gaver til misjonsarbeidet (også skattefrie): Konto nr.: er en uavhengig organisasjon med samme bekjennelsesgrunn som Den norske kirke. Samemisjonens mål er: På bibelsk og evangelisk-luthersk grunn å utføre indremisjonsarbeid blant den samiske befolkning. Siden 1993 har Samemisjonen også startet opp arbeid blant samer på Kolahalvøya. Samemisjonen ser det som en oppgave å støtte samisk språk og kulturarv. Støttevirksomheten omfatter 7 kretser. Landsstyrets formann: Ove-Kjell Sakseid, Norheimsund tlf Trykk: Wennbergs Trykkeri AS

16 Retur: Norges samemisjon, Vestre Kanalkai 23, 7010 Trondheim Velkommen til Finnmarkstevne! september, Lakselv, Porsanger PROGRAM Fredag Fredagsåpent, ungdomsklubben på Lakselv Misjonshus er åpen til møtet begynner. 20:00 Møte v/jan Tore Olsen, sang Edgar Paulsen Lørdag :00 Bønn i Kultursalen 10:00 Bibeltime v/richard Skollevoll 11:30 Lunsj, baguetter og pølse 12:30 Møte v/jan Tore Olsen 15:00 Seminar "Den som har Sønnen har livet - hvordan vite at jeg er en kristen?" v/vegard Svensen 16:00 Middag, Finnebiff 120,- 19:00 Møte v/martha Paulsen 21:30 «Jim Reeves»konsert ved Edgar Paulsen Søndag :00 Bibeltime v/richard Skollevoll 12:00 Avslutningsmøte v/martha Paulsen OVERNATTING Vi henviser til følgende overnattingssteder i og ved Lakselv: Lakselv hotell ( /booking@lakselvhotell.no) stevnepris: 1100,- på dobbeltrom, 765,- enkeltrom per natt. Misjonshuset (kontakt Karalaks): madrass på gulv 50,- per natt eks. utvask. Karalaks leir- og utfartssenter ( /lakselv@hihostels.no) dobbeltrom: 1000,-/ enkeltrom: 650,- hele helgen inkl. frokost med mulighet for å ordne annen mat selv. BESPISNING Det blir enkel bevertning og kaffe i forbindelse med de fleste møter. Lunsj lørdag: påsmurte baguetter 35,-/55,- Middag lørdag: finnebiff 120,- i Porsangerstua Det er Karalaks leir- og utfartssenter som står for dette matsalget. Ut over dette oppfordrer vi den enkelte til å ordne bespisning selv. BARN OG UNGDOM Vi ønsker at Finnmarkstevne kan bli en god opplevelse for alle aldre! Derfor blir det eget opplegg for barna og de unge samtidig med en del møtesamlinger. Fjordutsikten ( /booking@fjordutsikten.no) Enkeltrom: 470,-/ 350,- per pers (2-3 per rom) per natt. Mulighet for camping.