Vedlegg 9 Markante arkitekter med tilknytting til Porsgrunn

Transkript

1 Vedlegg 9 Markante arkitekter med tilknytting til Porsgrunn

2 MARKANTE ARKITEKTER MED TILKNYTTING TIL PORSGRUNN I alle år fra industrien vokste fram i Porsgrunn på slutten av 1800-tallet har byen hatt, i egne rekker, faglig dyktige arkitekter som har vært med på å gi sitt preg på byen. Først og fremst gjennom sine byggverk, men også som aktive medspillere i Porsgrunns kulturelle liv og samfunnsdebatt. I en kulturminneplansammenheng, hvor byggverk skal vurderes og klassifiserer ut fra verneverdi, er personene bak det enkelte byggverk, som byggherre og, i særlig grad, arkitekt viktig informasjon. I tillegg til bygninger fra Porsgrunnsarkitektenes hånd, har vi innen kommunen en rekke eksempler på god arkitektur utført av utenbys arkitekter, da ofte av arkitekter og arkitektkontorer med tilknytting til Oslo som Carl Berner, Blakstad og Munthe- Kaas, Torbjørn Rodahl med fler. I vår sammenheng vil vi trekke fram 10 av Porsgrunnsarkitektene. Her er det naturlig å begynne med Haldor Børve. Haldor Larsen Børve var født i Ullensvang og døde i Porsgrunn Sin arkitektutdannelse hadde Børve fra Hannovers Polytechnikum i Tyskland med eksamen i På oppfordring fra Gunnar Knudsen kom Børve samme år til Porsgrunn, hvor han startet opp egen praksis, som etterhvert ble svært omfattende. Ved siden av sin arkitektpraksis var Børve først hovedlærer ved Porsgrunns tekniske aftenskole, og seinere bestyrer. Noen av bygningene som Børve har tegnet i Porsgrunn: Reformgården (Tollboden), Storgata 162, (1891) Skienfjordens mekaniske fagskole, Skiensgate 18, (1894) Holens gård, Jernbanegata, (1898) Vår Frue Kirke (den katolske kirke), Olavsgate 19, (1899) Kreditbanken (Sparebanken) Storgata 148, (1899) Conrupgården i Storgata 161, (1899) Porsgrunn Meieribolag, Storgata 115, (1901) Dyrings gård, Storgata 154, (1904) Porsgrunn rådhus, (1905) Øvre Frednes for Jørgen C. Knudsen (1906) Metodistkirken, Jernbanegata 1, (1907) Utenfor Porsgrunn kommune tegnet Haldor Børve blant annet: Dalen Hotell (1894) Croftholmen ved Stathelle ( ) Strandlykkja kapell, Stange, Hedmark (1915)

3 Heinrich Karsten d.y. ( i Oslo på Nystrand i Eidanger) Arkitektutdannelse fra den tekniske høyskole i Dresden i 1890-åra. Fra 1905 drev Karsten egen arkitektvirksomhet i Skien hvor han holdt til fram til 1940, da sønnen Kjell overtok praksisen. Karsten regnes først og fremst som Skiensarkitekt hvor han har tegnet en rekke bygårder og boliger. I 1917 flyttet Karstenfamilien til ny bolig nær Nystrand stasjon, hvor han bodde fram til sin død. Innen Porsgrunn kommune tegnet Karsten bl.a.: Egen bolig i Amund Tvetens veg 81 Bolig i Grensegata 5 (1917) Bolig og kontor for skipsreder Gundersen i Jernbanegata 12 Bolig for Abraham Aas, Porsgrunn terminal 1 Bolig for direktør Ola Jacobsen, Brevik, (1920) Bolig for doktor Kai Wildhagen, Brevik (1925) I tillegg tegnet Heinrich Karsten en rekke fritidsboliger innerst i Eidangerfjorden. Deriblant Jannyåsen for grosserer Ejnar Stensrud på Nystrand i Alf Bugge var født i Horten og døde i Folldal i Sin arkitektutdannet hadde Bugge fra NTH i Fra 1919 til 1950 var Bugge byarkitekt i Drammen hvor han hadde ansvar for en rekke markante bygninger. I 1950 kom Bugge til Porsgrunn ansatt som distriktarkitekt for Husbanken fra Parallelt med virke som distriktsarkitekt hadde Bugge egen arkitektpraksis i Åsvegen 1 på 50 og 60-tallet.

4 Av bygninger som Alf Bugge tegnet i sin Porsgrunnsperiode kan nevnes: Bolig i Heigata 57 (1957) Enebolig i Gjerpensgate 37 (1958) Egen bolig og kontor i Storvegen 1 Flere typehus for Hydro, som tomannsboligen i Kirkeåsvegen15/17 på Herøya Wilhelm Swensen var født i Lofoten og vokste opp i Trondheim. Swensen døde i Trondheim Swensen var utdannet arkitekt ved Trondhjems tekniske læreanstalt i 1914, og kom til Porsgrunn i 1920, ansatt som kommunens byarkitekt. På grunn av kommunens dårlige økonomi på begynnelsen av 20- årene startet Swensen egen praksis i Porsgrunn fra 1923 til I 1946 ble Swensen ansatt som medarbeider ved restaureringen av Nidarosdomen i Trondheim. Fra 1948 som administrativ leder for restaureringsarbeidet. Swensen hadde gjennom årene ansvar for mange restaureringsprosjekter, særlig kjent er hans arbeid med Austrått. Noen arbeider i Porsgrunn av Wilhelm Swensen: Egen bolig i Lilleåsvegen 5 (1932) Johan Jeremiassens bolig i Lilleåsvegen 8 Keims bolig i Lilleåsvegen 9 Bolig og kontor for advokat Winther Hjelm i Skolegata 2B Bolig i Aallsgate 21 Arbeider utenfor Porsgrunn: Knausen Bolig for Rolf Knudsen i Breidablikkvegen 20, Skien (1929) Dilsdalen Feriekoloni, Skien (1933)

5 Hans Ødegård er født i Lunde i Telemark i1898 og døde i Porsgrunn Arkitektutdannelse fra Den tekniske mellomskole i Oslo i1920. Ansatt som assistent hos Haldor Børve fra Han hadde en betydelig egen praksis samtidig som han arbeidet for Børve fram til En rekke svært veltegna jugendhus i Bjørntvedtområdet er eksempler på Ødegårds formsikkerhet. Etter Haldor Børves død gikk Ødegård i kompaniskap med Alfhild Børve med kontornavnet Børve & Ødegård. Året etter ble Hans Ødegård akutt syk og døde tidlig på våren. Evangeliehuset, Magarinfabrikken og Karen Knudsens gård viser at Porsgrunn ville ha sett annerledes ut om Ødegård hadde fått virket lenger. Eksempler på bygninger som Ødegård har tegnet i egen regi: Bolig for Marchel Andersen, Louis Vauverts gate 5 (1929) Bolig for Kaptein Nordberg, Bjørntvedtgata 34 (1929) Porsgrunn Magarinfabrikk «Smørfabrikken» Sverresgate Bolig for S Arvesen, Bjørnhullvegen 20 (1930) Bolig for L A Terjesen, Louis Vauverts gate 3 (1929) Klaus Egges komponiststue, Lilleåsvegen 4 Karen Knudsens gård, Storgata 102 (1931) Evangeliehuset, nå «Grenland Friteater», Huken 3D (1933) Tomannsbolig på Rønningen tegnet av arkitekt Hans Ødegård i 1928

6 Alfhild Børve var født i Porsgrunn og døde i samme by i Alfhild hadde ingen formell arkitektutdannelse, men viste tidlig sitt talent da hun gikk i lære hos sin far Haldor Børve. I en periode hospiterte hun på arkitektavdelingen ved NTH i Trondheim, og ble medlem av Norske arkitekters landsforbund etter spesiell søknad. Da Haldor Børve døde i 1933 gikk Alfhild i kompaniskap med Børves mangeårige medarbeider Hans Ødegård og startet arkitektkontoret Børve og Ødegård. Allerede året etter døde Ødegård. Alfhild Børve tok da kontakt med Johs Borchsenius, som hun kjente fra en praksisperiode i Oslo. Sammen startet de opp Børve og Borchsenius arkitekter i Etter krigen ble Borchsenius byplansjef i Porsgrunn, og Alfhild Børve ledet kontoret fram til sin død i Bygg fra Alfhild Børves hånd: Frisaks bolig i Cappelensveg 19B (1934) Telegrafbygget i Skolegata 2 (sammen med Knut Øverland) (1948) Frisaks bolig, Cappelensveg (1934)

7 Johs Borchsenius var født i Skien Skien og døde i Porsgrunn Borchsenius hadde sin arkitekteksamen fra NTH i 1928, og var de første åra som arkitekt ansatt ved to oslokontorer. Borchsenius flyttet i 1934 til Porsgrunn og etablerte arkitektkontoret Børve & Borchsenius sammen med Alfhild Børve. Under krigen måtte Borchsenius flykte til Sverige. Etter krigen arbeidet Borchsenius med gjenreisningen av Finnmark og var reguleringsarkitekt i Øst-Finnmark med ansvar for gjenreisningen av Vadsø og Kirkenes. I 1949 kom Borchsenius tilbake til Porsgrunn hvor han først tok jobben som byplansjef. I 1955 var Borchsenius tilbake som daglig leder av Børve og Borchsenius hvor han hadde en ledende rolle fram til Noen bygninger i Porsgrunn tegnet av Johs Borchsenius: Egen bolig i Ulrich Schnellsveg 7 (1953) Parkrestauranten, Jernbanegata 2 (1939) Trygdegården, Sverresgate 20 Porsgrunn jernbanestasjon, Jernbanegata 14 Frednes sykehjem, Øvre Frednesveg 2 Neptungården, Skomværgata 2

8 Johs Borchsenius` egen bolig i Ulrich Schnellsveg 7 (1953) Dirik Willums var født i Porsgrunn og døde i Porsgrunn Etter arkitekteksamen fra den tekniske høgskolen i Graz i Østerrike tidlig på 1950-tallet kom Willums tilbake til Porsgrunn hvor han startet egen arkitektpraksis. Noen bygninger som Willums har tegnet i Porsgrunn: Egen bolig og kontor i Stangsgate 6 (1965) Sentrumsgården, Storgata 146 Schankegården, Storgata 136 (1968) Ungdommens hus i Tordenskioldsgate 4B Bolig i Sverdrupsgate 18 Bolig i St. Hansvegen 2 Bolig i Gjerpensgate 14, Havebyen Brevik Kino (1963) Bolig i Aallsgate 24 Bolig i Aallsgate 26, samt flere boliger i Jønholt Terrasse, som nr 9 og nr. 20

9 (Mangler foreløpig bilde av Knut Øverland) Knut Øverland var født i Molde og døde i Porsgrunn Øverland kom til Porsgrunn i 1949 hvor han ble ansatt som medarbeider av Alfhild Børve som drev Børve og Borchsenius på den tiden. Etter at Alfhild Børve døde i 1950 drev unge Knut Øverland fram til 1956 da Johs Borchsenius kom tilbake for fullt etter sin periode som byplansjef i Porsgrunn kommune. Øverland hadde ingen formell arkitektutdannelse, men på bakgrunn av vel utførte oppdrag som dokumenterte hans ubestridelige evner ble han på 60 tallet opptatt som medlem av Norske arkitekters landsforbund. I 1961 startet Øverland eget kontor, og i 1969 gikk han i kompaniskap med tre arkitektkolleger og startet arkitektkontoret Arkidé. Øverland var den selvsagte leder av Arkidé fram til kontoret ble lagt ned i Noen bygninger fra Knut Øverlands hånd i Porsgrunn: Egen bolig, Brekka 26 (1957) Porsgrunn postkontor (hos Børve og Borchsenius) Telegrafbygget, Skolegata 2 (hos Børve og Borchsenius) Folkets Hus, Sverresgate 19 (hos Børve og Borchsenius) (1958) Grønli barneskole, Rønningvegen 65 Søstrene Børves bolig i Aallsgate 15B (1965) Nordenbygget, Storgata 136, (Arkidé as) Boliggruppe øverst i Lilleåsvegen (Arkidé as) Flerkinoen i Porsgrunn (Arkidé as) Hans Jørgen Vik var født i Porsgrunn og døde i samme by høsten Vik startet opp som murerlæring rett etter krigen, men avbrøt murerutdannelsen og reiste i 1952 for å studere arkitektur ved den Tekniske Høyskolen i Graz i Østerrike. En periode etter eksamen i 1956 var Vik medarbeider hos arkitekt Willums inntil han startet opp egen praksis på begynnelsen av 60- tallet. Sitt kontor hadde Vik i alle år i Winthergata 1. I tillegg til større byggeprosjekter hadde Vik en forkjærlighet for restaurering av eldre trehusbebyggelse og hadde ansvar for flere restaureringsarbeider på Vestsiden, Øya i Brevik og på Osebakken. Av Hans Jørgen Viks nevner vi her: Apotekbygget i Rådhusgata, Storgata 153 Plentybygget, Storgata 137 (1966) Egen bolig, Furustadvegen 10B, Vestsiden Bolig, Storgata 267B, Borgeskogen Jacobsens trykkeri på Øya i Brevik Ferjekontor og offentlige toalett i fjellet under Grubbehaugen i Brevik